Knips Nr.1 Fredrikstad Fotoklubb 11.10.2017 Foto orginal

2017 Side nr. 1
_____________________________________________________________________________________
Fredrikstad fotoklubb medlemsavis Nr.1 År 2017
Side 18
Side 4
Bli med
Lederen har ordet
Side 3
Kari Mikalsen
på sitt fotoliv
Side 28
Bli med
Inger Haraldsen
Ørnemannen Ole Martin Dahle
Copyright 2017 - Redaksjonen : Royh Strøm og Svin Hansen -
produsert av Stabil Data

2017 Side nr. 2
_____________________________________________________________________________________
«KNIPS»
- En Foto avis for medlemmer i Fredrikstad Fotoklubb!
Som en av landets eldste fotoklubber, stiftet i 1923 tar vi mål av oss å
gi ut en Foto avis 3 ganger i året, hvor innholdet primært skal omhandle
medlemmenes aktiviteter, og fotoklubbens aktiviteter.
Ideen med «KNIPS» er at det er mange av medlemmene som i egen
regi drar på foto tur både i nærområdet, og til steder ute i verden som
det kunne vært interessant for de andre medlemmene å høre litt mere
om! I tillegg arrangerer klubben, eller tilrettelegger foto turer hvor
opplevelsene fra de som er med, kunne være interessant å dele med
resten av medlemmene.
Det er også meningen at «KNIPS» skal komme med nyheter fra klubben,
og fra egne medlemmer om aktuelle ting som kan ha interesse.
I tillegg prøver styret så godt de kan å innhente gjester av en hvis kvalitet
som gjester klubben, og «KNIPS» vil selvsagt bringe omtale om
forestående gjester. Vi har allerede gjennomført et relativt stort arrangement
på Litteraturhuset i Fredrikstad hvor Morten Krogvold var
gjeste foreleser. Les mere om arrangementet inne i «KNIPS».
Det kan også være at «KNIPS» skal ta opp andre aktuelle saker, men
dette skal ikke være en diskusjons avis. Målet er at det blir en positiv
og informativ avis hvor medlemmene også bidrar!
Royh og Svein
NB! Neste nr. kommer i februar 2018
Copyright 2017 - Redaksjonen : Royh Strøm og Svin Hansen -
produsert av Stabil Data

2017 Side nr. 3
_____________________________________________________________________________________
Lederen har ordet
Etter mange års pause, er det endelig tid for en ny utgivelse av «Knipset» som nå
kommer i elektronisk utgave og har fått forkortet
tittelen til «Knips»
Etter mer enn 20 år i klubben er det godt å
se at aktivitetene blomstrer og medlemstallet
øker jevnt og trutt. Det er ikke så veldig
mange år siden styret diskuterte om Fredrikstad
fotoklubb skulle legges på is, pga
lavt medlemstall og liten aktivitet. Jeg er i
dag veldig glad for at vi valgte å fortsette i
tro på at foto interessen i Fredrikstad ville
snu. I dag er vi over 60 medlemmer og har
tre møtepunkter i måneden; medlemsmøter,
fotokafè og fototur, hvor medlemsmøtene
er det som samler flest. Vi jobber hardt
for å få varierte og interessante foredragsholdere
som kan inspirere og aktivere medlemmene.
Siden vi har mange medlemmer,
er det også mange retninger innen fotointeressen blant medlemmene og det er en
utfordring å gi alle inspirasjon og utvikling. Vi har derfor forsøkt å lage små undergrupper
innen noen temaer, disse er «portrett/modell», «macro», «gatefoto»,
«landskap/dyr» og «konkurranser». Det er frivillig om man vil være med i en eller flere
grupper og gruppene står selv for gruppas aktiviteter. Foreløpig er aktivitetsnivået
på gruppene lavt, men dette satser vi på endrer seg når flere blir kjent med gruppene.
Fredrikstad fotoklubb ble stiftet i 1923 og vi er dermed 94 år, og nærmer oss et 100
års jubileum. Vi håper da å kunne feire med stort arrangement og passere 100 medlemmer.
Da må vi jobbe videre for å beholde de medlemmene vi har og rekruttere
enda flere – og til det trenger vi medlemmenes hjelp….
Har dere forslag til temaer, aktiviteter eller foredragsholdere, snakk med en i styret
eller send oss en mail på fredrikstad.fotoklubb@gmail.com. Det er dere medlemmene
vi arbeider for, og sammen skal vi vokse oss enda større
Eileen Dalåmomo
Leder Fredrikstad fotoklubb
Copyright 2017 - Redaksjonen : Royh Strøm og Svin Hansen -
produsert av Stabil Data

2017 Side nr. 4
_____________________________________________________________________________________
Ørne tur til Flatanger 19. – 21. mai 2017
En dag sensommeren 2016 var jeg innom Svein Hansen i Stabil Data for å få hjelp til
oppdatering av programvare i PC`n
min.
Som vanlig kom vi innpå fotografering
og jeg spurte Svein hvordan det ville
vært å fotografere Ørn i naturen. Årsaken
til at jeg spurte var at jeg akkurat
hadde blitt venn med Roald Heirsaunet
på Facbook som var en erfaren
fotograf. Han hadde tatt mange
bilder av Ørn i forskjellige posisjoner,
og jeg ble mektig imponert over bildene
hans. Naturlig nok spurte jeg
han om objektiv, blender, hastighet
og mange relevante spørsmål. Det var
ikke vanskelig å få svar fra Roald, og
de kom som regel raskt, og var informative
og lett å forstå.
For å gjøre en lang historie kort endte det med at jeg spurte han om hvordan vi i Fredrikstad
Fotoklubb kunne få muligheten til å fotografere Ørn.
Han ga meg et navn og et telefon nummer, samt en hjemmeside adresse jeg kunne se nærmere
på.
Med dette som bakgrunn var det at jeg spurte Svein om hans interesse for Ørne fotografering,
og om han kunne tenke seg å bli med dersom det bød seg en mulighet. Jeg husker at
han ble stille, og etter noen sekunder spurte han om hvor det var mulig? Vi ble enige om at
jeg skulle undersøke nærmer om hvordan dette kunne gjennomføres i praksis.
Etter litt frem og tilbake med kommunikasjon med Ole Martin Dahle på Lauvsnes i Flatanger,
ble vi enig om å informere medlemmene i kubben om prosjektet, og valgte en dato som
var i mai måned neste år, altså i 2017.
Han måtte ha minst 5 personer påmeldt for å gjennomføre prosjektet.
I løpet av en ukes tid hadde vi 4 personer påmeldte, og kort tid etter var det totalt 6 personer
som hadde meldt seg.
Copyright 2017 - Redaksjonen : Royh Strøm og Svin Hansen -
produsert av Stabil Data

2017 Side nr. 5
_____________________________________________________________________________________
Tiden gikk fort, og tid for avreise nærmet
seg. Etter en diskusjon med meg
selv, valgte jeg tog som fremkomst
middel. Prisen for meg som pensjonist
med Komfort plass ble kr 460,- til
Steinkjer. Jeg valgte å stoppe i Trondhjem
på hotell, og
Roald Heirsaunet,
Svein, Bjørn Åge og
Raymond kom
innom kl. 07.00 og
spiste frokost sammen
med meg. Det
ble et informativt
møte, og vi viste nå
etter møte i detalj
hva det hele gikk ut
på.
Copyright 2017 - Redaksjonen : Royh Strøm og Svin Hansen -
produsert av Stabil Data

2017 Side nr. 6
_____________________________________________________________________________________
Bjørn Åge hadde jo kommet med natt toget til
Trondhjem, så han begynte så smått og bli vant til
å reise med tog.
Svein og Raymond fortsatte med bil nordover, mens
Bjørn Åge og jeg satte oss toget til Steinkjer hvor
jeg hadde leid bil som vi kjørte ut til Lauvsnes
ytterst ut mot havet i Flatanger.
Copyright 2017 - Redaksjonen : Royh Strøm og Svin Hansen -
produsert av Stabil Data

2017 Side nr. 7
_____________________________________________________________________________________
I Steinkjer hadde vi leid bil som vi kjørte utover
til Lauvsnes med, og ikke uventet traff vi
på elg på veien utover som Bjørn Åge rakk og
ta noen bilder av.
Når vi ankom Lauvsnes hadde
Øivind og kameraten hans
allerede ankommet
Gjestehuset med god utsikt over
sjøen der vi skulle bo. Det minte
meg litt om «Hver gang vi møtes»,
mens her var det lite musikalske
innslag å spore.
De andre ankom etter hvert, og
Gjestehuset hadde stue, to bad med dusj, kjøkken og
soverom opp. Det kunne ikke blitt bedre!
Copyright 2017 - Redaksjonen : Royh Strøm og Svin Hansen -
produsert av Stabil Data

2017 Side nr. 8
_____________________________________________________________________________________
Vi hadde planlagt en ny tur på sjøen klokken 20.00 om kvelden, og håpet på å få fotografert
ørn i solnedgang.
Det ble e ny fantastisk tur på sjøen, og denne gangen var vi bedre forberedt til hva som
skulle skje. Jeg ble i hvert fall godt fornøyd med resultatet, og jeg tar nok ikke feil når
jeg hevder at alle var utrolig godt fornøyd med bildene sine.
Copyright 2017 - Redaksjonen : Royh Strøm og Svin Hansen -
produsert av Stabil Data

2017 Side nr. 9
_____________________________________________________________________________________
Ved 17 tiden ankom Ole Martin Dahle som fortalte om stedet, informerte om hva som skulle
skje dagen etter når vi skulle ut å fotografere Ørn på sjøen
Vi satt stille som korgutter i en menighet og lyttet med store ører og øyne når han fortalte
om hvordan Ørna plutselig kom fra intet, og forberedte seg på å hente fisken i vannet
ikke langt unna båten vi skulle sitte i å fotografere.
Copyright 2017 - Redaksjonen : Royh Strøm og Svin Hansen -
produsert av Stabil Data

2017 Side nr. 10
_____________________________________________________________________________________
Han fortalte litt om hva han mente var riktig brennvidde på objektivet vi burde benytte,
samt Iso og blender hastighet som egnet seg best. Han fokuserte også på enkelte viktige
situasjoner vi skulle være oppmerksomme på, og at Ørna kommer fra oven hvor det er lyst,
og ned til vannet hvor det er mørkere og hvor vi trenger mere lys. Han hadde jo erfaring,
og Roald som vi hadde truffet tidligere på dagen til frokost på hotellet hadde forberedt oss
på hva vi hadde i vente. Ole Martin var en person det var interessant å høre på, og han viste
helt klart hva han snakket om. Til slutt fikk vi beskjed om at båten gikk fra brygga på
Lauvsnes neste dag presis klokka 06.00. Så vi forstod at den som ikke var der når båten
skulle gå, måtte finne på noe annet den dagen.
Etter at Ole Martin hadde gått, satt vi der og vi hadde ikke problemer med å finne samtale
emne den kvelden. Tre av oss dro til et fotoskjul han hadde i skogen der de kunne fotografere
småfugl og andre små dyr, men vi andre forberedte neste dag. Nå var vi jo ikke på fest
for å si det slik, så her var det forberedelse og klargjøring av utstyr som sto i fokus.
Det ble relativt tidlig kveld, og Svein som hadde ansvar for maten beordret makker til klargjøring
av frokost neste dag. Jeg hørte Svein ved 4 tiden, og når jeg kom ned var det klargjort
en kjempefrokost med blant annet egg og bacon.
Copyright 2017 - Redaksjonen : Royh Strøm og Svin Hansen -
produsert av Stabil Data

2017 Side nr. 11
_____________________________________________________________________________________
Det som tok litt tid for meg var å få på seg flytedrakta, men med gode venner får man
hjelp, og Bjørn Åge i full størrelse trakk dressen på meg uten problemer. Hvordan de
andre fikk den på la jeg ikke merke til, men vi vagget alle sammen bortover brygga i
god tid før vi dro ut med båten klokka 06.00 godt plassert i foto posisjon til å fotografere
Ørn.
Det gikk ikke lang tid før Ole Martin ropte ørn kommer, og vi hadde blitt instruerte i at han
la alltid båten på babord side mot hvor ørna ville lande.
Copyright 2017 - Redaksjonen : Royh Strøm og Svin Hansen -
produsert av Stabil Data

2017 Side nr. 12
_____________________________________________________________________________________
Alle var like spente hva som skulle skje, og jeg tror de fleste gjorde samme feil, i hvert fall
gjorde jeg det. Vi hadde fått beskjed om ikke å begynne å fotografer for tidlig, men vente
til ørna var kommet godt ned mot vannet. Men i hvert fall hørte jeg ikke bare mine egne
knips, men flere knips rundt meg ganske tidlig mens ørna enda sirkler rundt langt der oppe
Klikk her for å se en film
snutt fra Øyvind fra starten av
første tur ,som ligger på hans
Facebook side.
Et av tipsene vi fikk var å trene på måkene både med panorering og innstillinger.
Det viste seg å ikke være så dumt, og jeg ble faktisk overasket
over resultatet. Så var det å lade Conon igjen, og der kom ørna, Ole Marin
ropte ørn kommer, og alle gikk inn i «skyte» posisjon. Det var stille lenge,
bare motoren fra båten kunne høres. Ole Martin kastet åta i vannet og
ropte «fisk i vannet». Jeg så ørna, og fikk den i fokus. Alle hadde bestemt
seg for at ingen skulle knipse før ørna var
godt nær vannet før vi begynte å knipse.
Også jeg var innstilt på det inntil en eller
annen satte i gang motoren sin på kameraet,
og de andre fulgte opp, og helt intuitivt
var også jeg i gang med knips, selv om
det fortsatt var i tidligste laget.
LIGHTROOM
5 klassiske fotofeil
du fikser lett i etterkant
Er feriebildene dine fulle av skjeve horisonter,
sensorstøv og fargefeil? Heldigvis det enkelt å
fikse de fleste feilene i bildebehandlingen.
Copyright 2017 - Redaksjonen : Royh Strøm og Svin Hansen -
produsert av Stabil Data

2017 Side nr. 13
_____________________________________________________________________________________
Ole Martin veiledet oss hele tiden, og jeg så jo på mine egne og de andres bilder at det
var progresjon i kvaliteten på bildene. Dette var gøy, og du merket ikke at det var litt
kaldt og sola ikke helt hadde begynt å
varme.
Copyright 2017 - Redaksjonen : Royh Strøm og Svin Hansen -
produsert av Stabil Data

2017 Side nr. 14
_____________________________________________________________________________________
Når vi ankom Gjestehuset igjen etter en opplevelsesrik tur, var det frem med Mac og PC,
for da var det tid for skryt og redigering! Jeg for min del var glad for at Svein, vår foto og
data mann var med. Lurte man på noe, og det gjorde i hvert fall jeg var det aldri nei, eller
vent litt som preget svaret fra Svein.
Til lunsj var det noen av oss som dro ned til stedets hotell. Det hadde det
mest eksotiske navnet jeg hadde hørt på et hotell, og så langt vekk fra hva
stedet hvor navnet skulle tilsi at hotellet lå, og het Zanzibar? Maten var grei,
men så var det opp til PC og Mac for redigering og skryt igjen.
Copyright 2017 - Redaksjonen : Royh Strøm og Svin Hansen -
produsert av Stabil Data

2017 Side nr. 15
_____________________________________________________________________________________
Vi hadde planlagt en ny tur på sjøen klokken
20.00 om kvelden, og håpet på å få fotografert
ørn i solnedgang.
Det ble e ny fantastisk tur på sjøen, og denne
gangen var vi bedre forberedt til hva som
skulle skje. Jeg ble i hvert fall godt fornøyd
med resultatet, og jeg tar nok ikke feil når
jeg hevder at alle var utrolig godt fornøyd
med bildene sine.
Det var helt vind stille, sola senket seg lavere
og lavere, og den ene ørna etter den andre
ankom for å hente mat til reiret de hadde ikke
så langt unna. Vi ble bedre og bedre til å
planlegge og vente til det riktige øyeblikket,
og jeg tror vi hver for oss utviklet en egen
teknikk vi kunne beherske, som igjen ga det
beste resultatet for den enkelte.
Foto trollet
Copyright 2017 - Redaksjonen : Royh Strøm og Svin Hansen -
produsert av Stabil Data

2017 Side nr. 16
_____________________________________________________________________________________
Neste morgen var de ny tur klokka 06.00,
men den var jeg ikke med på. Jeg tok kjøkkentjenesten
og sørget for at det var i orden
til gjengen kom tilbake fra nok en opplevelse.
Vi måtte tidlig ut av Gjestehuset da TV 2
ankom og skulle lage en reportasje som
sendes til høsten.
Så bar det hjemover hver til sitt, og noen
kjørte mens Bjørn Åge og jeg tok toget fra
Steinkjer til Fredrikstad. Med godt humør
og alltid noe å le av gikk turen greit over
Dovere, og kvart over tolv entret vi Fredrikstad
stasjon hvor vi ble plukket opp av våre
respektive.
Det var en hyggelig og lærerikt tur som kan
anbefales, og for alle sammen var dette
første gang vi hadde fotografert ørn, Og jeg
påstår at vi greide det meget godt!
Takk for en hyggelig tur!
Copyright 2017 - Redaksjonen : Royh Strøm og Svin Hansen -
produsert av Stabil Data

2017 Side nr. 17
_____________________________________________________________________________________
Copyright 2017 - Redaksjonen : Royh Strøm og Svin Hansen -
produsert av Stabil Data

2017 Side nr. 18
_____________________________________________________________________________________
Ørnemannen Ole Martin Dahle har vært venn med
havørnen Miguel i over 20 år
FLATANGER Her, på Namdalskysten mellom tusen holmer og skjær, lever Nord-Europas største rovfugl - med et
vingespenn på nær to og en halv meter.
I Flatanger kan du møte dem på nært hold.
Ørnemannen Ole Martin Dahle i Flatanger er bestevenn med havørnen. Med ham som mellommann kan du få
nærkontakt med råtassen Miguel og vennene hans.
Etter hvert som båten tøffer ut over fjorden vokser halehenget av skrikende måker etter oss.
De kjenner Ole Martin Dahle, han kjenner dem, og han kjenner den spesielle skjærgården her ute som effektivt sperrer
for bølger og styggevær fra storhavet.
Skjermet fra Folla Rett utenfor ligger nemlig Folla, et av Norges farligste havstykker, beryktet for sine mange skipsforlis.
De siste seks åra har Ole Martin Dahle levd av å koble turister og naturfotografer fra hele verden med den
Sammen med kona Wenche driver han firmaet Norway Nature. Det startet med menn og kvinner med store telelinser,
seinere spiste det på seg til å bli et tilbud for alle slags folk, som Dahle sier.
Det største trekkplasteret er havørnen, de enorme rovfuglene som svever overlegent og ubesværet gjennom lufta
med røntgenblikket tunet inn mot neste måltid.
Miguel I toppen av et grantre inne på land, sitter Miguel, helt rolig. Dahle forklarer at de har vært venner i mer enn 20
år.
Ørnen vet at akkurat denne mannen i akkurat denne båten betyr mat. Det er bare å vente, akkurat slik, til noe skjer.
Så, når Dahle hiver uti en fisk, letter han. Den hvithalede fuglen med det enorme vingespennet skjærer elegant
ned gjennom måkeflokken, suser mot vannflata i voldsom fart og griper måltidet med digre, gule klør.
Alt i én, lynrask bevegelse.
Dette er både ørnesafari og guidet tur i et unikt kystlandskap, der du kan kjenne naturen på kroppen.
Ole Martin Dahle er også bestevenn med måkene. Har du lyst, kan du prøve deg som kelner for måka Charlie og
andre fugler i farta. De spiser mat av hånda di, eller setter seg på hodet ditt.
Kystkultur Ole Martin Dahle jobber utendørs 365 dager i året, og mener han har verdens beste jobb…..
Copyright 2017 - Redaksjonen : Royh Strøm og Svin Hansen -
produsert av Stabil Data

2017 Side nr. 19
_____________________________________________________________________________________
Morten Krogvold
besøkte Fredrikstad Fotoklubb!
Denne gangen gikk et ønske i oppfyllelse, men det tok litt tid å komme i mål.
Etter lang tids leting på nettet, fikk jeg fatt i et Hasselblad kamera fra Japan som var relativt
lite brukt, og hadde nesten ikke bruksmerker. Jeg hadde
jo sett bildene til Morten Krogvold, og ble så inspirert
av det uttrykksmessige i hans bilder, at hvorfor
ikke prøve å ta noen bilder selv. Ikke for å etterligne
en stor kunstner, men man var jo inspirert, og hvorfor
ikke prøve. Jeg hadde jo fotografert med Hasselblad
på 60 tallet med brukbart resultat, syntes jeg?
Omtrent slik begynner de fleste historiene om hvordan
en karriere starter, eller får en brå slutt.
Denne dagen regnet det, og jeg hadde sett et program på TV hvor Morten Krogvold intervjuet
Liv Ullman. Han skulle ta et portrettbilde av Liv Ullman, og jeg ble så imponert
over at han stilte spørsmål til den han skulle ta bilde av, mens han fotograferte. Noen
spørsmål var kanskje litt overaskende for Liv Ullman, noe hennes ansikts utrykk klart ga
uttrykk for, hvorpå han fyrte løs med kameraet, nettopp for å fange reaksjonen hennes
på film i sin Hasselblad.
Jeg var på vei til Svein for å få hjelp med dataen, og det var Windows 10 som skulle installeres.
Jeg hadde lært at man skal holde seg borte fra ting man ikke kan, og også denne
gangen. På hjernen min hadde jeg sort hvitt, og Liv Ullman, og tenkte at det hadde vært
noe å fått Morten Krogvold til å besøke Fredrikstad Fotoklubb. De få jeg nevnte det for
syntes kanskje litt synd på meg som kunne komme på en sånn tanke, men Svein og jeg
hadde jo diskutert så mange gode og dårlige ideer, at hvorfor ikke nevne det for Svein.
Vel han spratt ikke i taket han heller akkurat, men sa, hvorfor ikke.
Copyright 2017 - Redaksjonen : Royh Strøm og Svin Hansen -
produsert av Stabil Data

2017 Side nr. 20
_____________________________________________________________________________________
Jeg var på vei til Svein for å få hjelp med dataen, og det var Windows 10 som skulle installeres.
Jeg hadde lært at man skal holde seg borte fra ting man ikke kan, og også denne gangen.
På hjernen min hadde jeg sort hvitt, og Liv Ullman, og tenkte at det hadde vært noe å
fått Morten Krogvold til å besøke Fredrikstad Fotoklubb.
De få jeg nevnte det for syntes kanskje litt synd på
meg som kunne komme på en sånn tanke, men
Svein og jeg hadde jo diskutert så mange gode og
dårlige ideer, at hvorfor ikke nevne det for Svein.
Vel han spratt ikke i taket han heller akkurat, men
sa, hvorfor ikke.
5. september i år. Det skal sies at vår leder Eileen
var positiv fra første stund til ideen, og støttet forslaget
fullt ut hele tiden.
Det har vært et team work fra hele styret i prosessen,
og alle har stilt opp med ideer og forslag til løsninger
på kravene Morten Krogvold hadde til teknisk
utstyr. Det var vel etter at han hadde kommet
med disse kravene at styret fikk noe å tenke på!
Heldigvis kom Svein med det forløsende forslag
om å flytte møtet til Litteraturhuset, hvor alt av
teknisk utstyr han hadde ønsket seg var på plass.
Foto: Royh Strøm
Annonser hadde vi ikke råd til, så vi fordelte oppgavene
mellom oss for å gjør møtet kjent, og forandret
det til et åpent møte med inngangspenger
for ikke medlemmer.
Dagen kom og Morten Krogvold hadde lagt opp til
et program som het:
«En endeløs øvelse i uvisshet»,
Refleksjoner over livet og kunsten.
Foto: Royh Strøm
Copyright 2017 - Redaksjonen : Royh Strøm og Svin Hansen -
produsert av Stabil Data

2017 Side nr. 21
_____________________________________________________________________________________
Det var ikke alle i styret
som var like optimistisk
når det gjaldt hvor mange
som kom, men det ble til
slutt helt fullt i Litteraturhusets
største sal.
Vår leder Eileen ønsket
velkommen, og åpnet
med å fortelle om Fredrikstad
Fotoklubb og hva
som er formålet med
klubben.
Hun fortsatte med og
oppsummerte Morten Krogvolds meritter gjennom et langt liv,
Foto: Royh Strøm
noe han nikket bekreftende til.
Det ble en flott aften med typiske Morten Krogvold bilder
og musikk på høyt plan. Han inspirerte nok de fleste
av oss med sine bilder og fortellinger fra møter med
Nelson Mandela til intervjuet Lise Fjellstad.
Han skremte nok noen og enhver i salen når han påsto
at alle bildene vi hadde i «skyen» forsvinner en dag,
mens papiret kommer til å eksistere i mange hundre
år.
Vi var så heldige at han hadde tatt med en av sine bøker
som han signerte personlig til vinneren. For loddsalget
var viktig for oss, noe som alltid er en hyggelig
ekstra inntekt for klubben. JapanPhoto hadde også bidratt med premier.
Foto: Royh Strøm
Det ble en minnerik kveld for både medlemmer og andre fotointeresserte, og Morten Krogvold
kvitterte med å skryte av klubben som hadde lagt opp et
profesjonelt opplegg han satte pris på!
Redaksjonen i «KNIPS»
Copyright 2017 - Redaksjonen : Royh Strøm og Svin Hansen -
produsert av Stabil Data

2017 Side nr. 22
_____________________________________________________________________________________
Medlemskap i NSFF skjer via film- og fotoklubb
Som film- eller fotointeressert kan du bli med i Norsk Selskap for Fotografi via medlemskap
i en film- og/eller fotoklubb som er tilknyttet organisasjonen. Du finner en liste
over medlemsklubbene på denne siden.
Fordeler for det enkelte klubbmedlem
Gjennom et aktivt medlemskap i fotoklubb og NSFF vil man øke sin kompetanse
og finne inspirasjon. For det enkelte medlem vil det være en rekke spesifikke
fordeler:
Man kan delta på regionale film- og fototreff – med workshops, foredrag og utstillinger,
og ikke minst sosial omgang med andre entusiaster. Treffene arrangeres av lokale klubber
i forskjellige landsdeler hvert år.
Rabatt på bladet «Fotografi»; Norges største og ledende fotografiske tidsskrift.
25 % rabatt på bøker hos Bookworld.no. Ta kontakt med sekretariat@nsff.no for rabattkode
som benyttes ved utsjekk.
• Man kan delta på Nordic Light Workshops med rabattert deltageravgift.
Man har anledning til å søke NSFFs stipend.
Som medlem i NSFF kan man søke om å ha utstilling i Fotografiens Hus i Oslo. Klikk for å
laste ned søknadsskjema og lokalets plantegning (PDF).
• Man kan bli publisert i NSFF Årbok, og får et gratis eksemplar av denne tilsendt årlig.
Copyright 2017 - Redaksjonen : Royh Strøm og Svin Hansen -
produsert av Stabil Data

2017 Side nr. 23
_____________________________________________________________________________________
«KINPS» Intervjue med Kari Mikalsen
29. august 2017.
«Kari fikk sin fotoineresse etter pappa og farfar.
Kari har satt seg ned på konditoriet Butterfly for å fortelle om hobbyen sin. Når Kari fortalte om
fotograferingen, hennes store hobby, gikk tiden fort.
Både pappaen og farfaren drev aktivt med fotografering, og Kari ble allerede fra barnsben oppfostret
med fotografering i hjemmet. Og når pappaen forandret kjøkkenet hjemme til mørkerom
var det spennende å få være med. Hun fattet mer og mer interesse for denne hobbyen. Farfaren
fotograferte og dokumentere og samlet på bilder av gamle hus og arbeidsplasser i og rundt
Sarpsborg. samt tok vare på albumbilder som andre ville kaste. Sapsborgs kommunes fotoarkiv
startet med hennes farfars arkiv. Han likte å fortelle oss barnebarna det han holdt på med, og
hadde et stort sosialt engasjement.
Gatefoto Bergen Foto: Kari Mikalsen
Copyright 2017 - Redaksjonen : Royh Strøm og Svin Hansen -
produsert av Stabil Data

2017 Side nr. 24
_____________________________________________________________________________________
Allerede i 7 klasse hadde Kari fått sitt eget kamera av faren, og ble etterhvert en overaktiv
“albumfotograf”. Først i 1985, når hun begynte i Bergen Kameraklubb ble det andre motiver enn tradisjonelle
albumbilder. Hun har aldri hatt interesse for studio eller naturfotografering, for som hun sier, de
vanvittige flotte natur
og landskapsbildene
som vi bl.a. ser på prospektkort
og i fotoblader
er det mange som
er mye bedre enn meg
til å fotografere. Naturopplevelsen
av å besøke
vakre områder som
f.eks Lofoten og Sunnfjord
vil jeg gjerne ha
med meg. Men motivene
jeg ser etter er det
som som skiller seg ut,
det forlatte huset, det
rare treet, eller når tåka
smyger seg mellom
trærne. Det å ta bilder
av ting som kanskje er borte om 15 til 20 år Kunstneren Ulf M i sitt Galleri/butikk i Stamsund Foto: Kari Mikalsen
fasinerer meg. men også opplevelsen av
stemningen som er rundt et forlatt hus, fabrikk eller
institusjoner. Men det å klare å få med seg stemningen
jeg opplever inn i bildene jeg fotograferer er ikke
lett. Jeg er fornøyd når jeg får f.eks et hus eller rom i
forfall til å bli et estetisk bilde som det er godt å betrakte.
Når vi spør om hun ser mere på seg selv som en reportasjefotograf,
svarer hun bekreftende på det. Derfor
er hun også opptatt av gatefotografering og en “hobby
i hobbyen” har blitt å dokumentere gatekunst (ikke
tagging og grafitti) på de stedene hun besøker
Karis bilder bærer nok preg av det miljøet hun vokste
opp i, og sin nære relasjon til farfaren og hans arbeide.
Derfor tar hun ofte bilder av kunst og bymiljøer og
prøver å få frem hva bildet forteller, og at bildet tilkjennegir
Karis egen stemning. Det er ikke lett sier
hun, men noen ganger føler hun at hun lykkes, og det
er det som inspirerer til den type bilder hun tar. Kari
vokste opp i Sarpsborg, men har bodd i Bergen siden
1978, hvor hun bl.a. gikk på Lærerhøyskolen. Etter en
tid ble hun i 1985 medlem i Bergen Kameraklubb.
uthuset Foto Kari Mikalsen
Copyright 2017 - Redaksjonen : Royh Strøm og Svin Hansen -
produsert av Stabil Data

2017 Side nr. 25
_____________________________________________________________________________________
Hun gikk senere over til Bekkalokket fotoklubb som hun fortsatt er medlem av. I ungdomstiden var hun
også aktiv i visemiljøet, først i viseklubben Hartvig i Fredrikstad mens hun bodde i Sarpsborg og senere
Askeladden viseklubb mens hun bodde i Bergen, fra disse miljøene har hun fortsatt venner som hun
stadig har kontakt med.
Kari drikker ikke alkohol. Hun ble medlem av ungdomsorganisasjonen NGU (nå Juvente) som 14 åring.
Der var hun medlem til hun var godt voksen.
For noen år siden var Kari på Skjervøy i Troms, og etter et par nervepirrende timers venting på Hurtigruta,
mens regnbuen sto klar på himmelen, fikk hun bilde av Hurtigruta under regnbuen. Et bilde hun vant
en fotokonkurranse, arrangert av NRK og Hurtigruten.
Vinnerbilde av Hurigruten, tatt på Skjervøy. Foto: Kari Mikalsen
Vi som har sett bildene hennes ser jo at hun er
flink til å få frem stemningen i bildet når hun fotograferer mennesker, enten det er innomhus, eller
at bildet er tatt ute. Hun tror at det kan skyldes at hun ikke arrangerer bildet. Jeg liker helst å ta bilder
av personer “der
de er, i det de gjør”.
Men noen ganger så
finner man jo steder
hvor man gjerne vil ha
personer inn i. så ja,
det er unntak.
Nikel Foto: Kari Mikalsen
Røst. Foto: kari Mikalsen
Copyright 2017 - Redaksjonen : Royh Strøm og Svin Hansen -
produsert av Stabil Data

2017 Side nr. 26
_____________________________________________________________________________________
Gatefoto Fredrikstad Foto: Kari Mikalsen
Gatefoto Oslo Foto Kari Mikalsen
Det tok sin tid før Kari gikk fra analogt til digitalt. Hun opplevde de klassiske høye barrierene som vi alle
kjenner så godt til, men når de var passert, gikk det fra greit til bra. Men jeg tror aldri jeg klarer å bli god
på Photoshop og Lightroom. Mangler interesse for den tekniske biten av fotograferingen, d.v.s arbeidet
på PC’n. Det er selve fotograferingen jeg liker. Så jeg er veldig fornøyd med at små og lette kameraer
har blitt så bra at du nå kan ta gode tekniske bilder i Raw med et speilløst lett kamera. Det er godt å slippe
å dra på den tunge fotobagen.
Vi trenger noen som har meninger og tør å stå opp og si meninga si. Ellers kan det fort bli slik at alle
dilter etter, og husk at: «Forandring er det eneste bestående». Det er forandring som fryder og drivere
Fredrikstad Fotoklubb fremover!
Hun synes det er spennende å delta i fotokonkurranser og ha fotoprosjekter samme med med en eller
flere. Det har blitt mange hyggelige fototreff og fototurer opp igjennom årene. NSFF sine fototreff med
tilrettelegging av turer og dyktige foredragsholdere anbefaler hun.
Kari skiller tydelig mellom det hun kaller for “Facebook-bilder”, som er over 90%, og resterende under
10% er gode bilder, slik hun ser det.
Hun nevner turen sin til Russland i Nikkel som var veldig spesielt, og disse bildene vakte liten interesse.
De ble nok litt for dystre. Men på Hvidsten gård sitt St.Hans arrangement, der solgte hun flere bilder på
sin utstilling i 2016. Ble overrasket over interessen for bilder av forfall, hus og biler var noe folk ønsket
å ha på veggen.
Copyright 2017 - Redaksjonen : Royh Strøm og Svin Hansen -
produsert av Stabil Data

2017 Side nr. 27
_____________________________________________________________________________________
Det kanskje ikke alle vet er at Kari tok lappen i 1987, men har ikke hatt bil før nå, og derfor lite vant til å
kjøre bil. Så hun utfordret seg selv med å kjøre så langt som til Lofoten. Men å ha sin egen bil gir Kari større
frihet, og mulighet til å kjøre rundt på egenhånd akkurat når hun selv vil. I store deler av Lofoten hvor
hun var, skulle det sosiale oppta mye av tiden. Det regnet før jeg kom til Lofoten, men sola skinte mens
jeg var der. I Stamsund kjører Kari forbi det som viser seg å være galleriet til kunstneren Ulf M, en meget
fargerik person. Da våknet inspirasjon skuffen hos Kari igjen, og det ble to besøk og mange bilder av
kunstneren. Hun sier hun trives med slike møter som virkelig inspirerer fotoknappen, og setter detaljer og
fantasi i sving.
Når Kari overnattet i Bodø på vei nordover, leste hun om gatekunstfestivalen som var der nord hvert år.
Dette året var den flyttet til Røst, og den hadde allerede vært i slutten av juni. Det fikk Kari til å velge fergen
fra Moskenes til Røst og fra Røst til Bodø når hun skulle sørerover etter uken i Lofoten, med en overnatting
på Røst. Der var det et landskap og motiver som Kari liker å fotografere. Det ble noen bilder det
ene døgnet på Røst.
Hun fortalte også at hun hadde vært flere ganger på Fårø, nord på Gotland, hvor Ingmar Bergman hadde
sitt hjem. Årsaken til at hun nevnte det nå var at hun syntes Fårø hadde en viss likhet med landskapet
Røst. Det var flatt landskap med mange steingjerder som bukter seg i landskapet. På Fårø var disse gjerdene
vedlikeholdt, og rammet inn vakre gårder, mens på Røst levde steingjerdene sitt eget liv, og vakre kan
man nok ikke kalle husene på Røst.
Når vi spør Kari hva som står på programmet fremover svarer hun at en reise til Nepal med bistandsorganisasjonen
FORUT i oktober, pluss et par nye steder, men det får jeg komme tilbake til ved en senere anledning
sier hun.
Ulf M, kunstneren i Stamsund Foto: Kati Mikalsen
Ingar Aasen/Art Ranger Foto: Kari Mikalsen
Copyright 2017 - Redaksjonen : Royh Strøm og Svin Hansen -
produsert av Stabil Data

2017 Side nr. 28
_____________________________________________________________________________________
Gatefoto fra Cannes. Jeg kaller det kokkens pause.
Gatefoto Bergen
Kuten Bensin på Fårø/Godtland
Røst.
Røst.
Foto : Kari Mikalsen
Copyright 2017 - Redaksjonen : Royh Strøm og Svin Hansen -
produsert av Stabil Data

2017 Side nr. 29
_____________________________________________________________________________________
Inger Elisabeth Haraldsen
på safari i Afrika
Vi sitter i Bakeriet på Kråkerøy, som er langt fra Kenya og Afrika når Inger Elisabeth Haraldsen
forteller om sine opplevelser
på Fotosafari tidligere
i år.
Hun forteller om guiden
som nektet dem å fotografere
lokalbefolkningen,
geparder som spiste
byttet sitt, nyfødte løveunger
og dumme turister
som gikk ut av bilen de
satt i for å fotografere løver
på nært hold.
Det er ikke mye som minner om Afrika på
Kråkerøy, ei heller i bakeriet vi satt og
drakk kaffe. Men Inger levde seg tilbake
til opplevelsene hun hadde i Kenya, og
fortalte om opplevelsene hun hadde hatt,
så vi ble på en måte også revet med i fortellingen.
Det var lett å forstå at det å ha
fotografert «The Big Five» (løve ,leopard,
elefant, bøffel og nesehorn),må ha vært
en stor opplevelse!
Inger begynte ganske tidlig å fotografere,
og allerede som 15 åring hadde hun eget
kamera, noe hun hadde ønsket seg hele
livet. Hun mente det var et Agfa kamera,
så da ble det mye fotografering på turer,
og ikke minst fotografering av hester. For Inger var det naturlig å fotografere hester, for det
har jo vært en del av livet hennes bestandig, og kommer nok også til å bli det i fremtiden.
Hun sier at ” så lenge jeg greier å krabbe opp på hesteryggen, kommer jeg til å holde på
med hest”.
Copyright 2017 - Redaksjonen : Royh Strøm og Svin Hansen -
produsert av Stabil Data

2017 Side nr. 30
_____________________________________________________________________________________
Det har alltid vært en drøm å fotografere ville dyr i Afrika, og hennes søster som også er
interessert i foto har snakket om at de burde dra sammen på Fotosafari til Kenya. Etter litt
frem og tilbake med vurdering av forskjellige alternative opplegg, endte de opp med en
gruppetur som skulle vise seg å være et riktig valg, både økonomisk og med hensyn til sikkerhet
og opplevelse.
Når man skal på tur, og spesielt en sånn tur ,dukker det samme spørsmålet opp, hva skal vi
ha med av foto utstyr? De fleste av oss har nok mye forskjellig utstyr, og egentlig burde alt
vært med. Når du kommer hjem etter en slik tur, viser det seg nesten alltid at du kun har
hatt bruk for kanskje bare ett objektiv, eller muligens to objektiver. Utfordringen er å velge
riktig! Mange forteller historier om at de manglet et objektiv før de reiste, og satte himmel
og jord i bevegelse for å skaffe akkurat dette objektivet, som til sist ikke ble brukt i det hele
tatt.
Inger hadde med seg en Canon
40D, og et Canon objektiv 100 –
400mm. II f:5,6, som stort sett ble
benyttet hele tiden. Et fantastisk
objektiv man virkelig blir glad i.
Inger var forberedt på at dyrene
holdt seg på lang avstand, og at de
ville være i bevegelse hele tiden,
slik at det kunne by på utfordringer.
Hun var faktisk overrasket over
hvor nært man egentlig kom innpå
dyrene, og at de holdt seg såpass i
ro at det ikke ble den helt store
utfordringen å ta gode bilder. Det
viste seg at dyrene var så vant til
disse safari bilene, at de overså
dem til en viss grad. Men løvene
og leopardene fulgte godt med på
hva vi foretok oss hele tiden. Det
var godt tilrettelagt slik at de kunne
heve taket på safari bilene, og
dermed fikk du godt utsyn i alle
retninger. Nå var Inger og hennes
søster heldige som var kun de to i
bilen, mens i de andre safari biler
så det litt trangt ut.
Copyright 2017 - Redaksjonen : Royh Strøm og Svin Hansen -
produsert av Stabil Data

2017 Side nr. 31
_____________________________________________________________________________________
Inger og søsteren opplevde 2 forskjellige
nasjonalparker; hhv. Samburu Nasjonalpark
og den mer grønne og frodige
Masai Mara Nasjonalpark.Sistnevnte er
en del av det enorme Serengeti økosystemet.
Når de var i nasjonalparkene fikk de
streng beskjed om å ikke gå ut av bilen,
da det kunne være meget farlig. Selv
om dyrene kan virke litt dorske, er de
utrolig raske når det gjelder. Inger fortalte at hun så andre safaribiler hvor folk gikk ut av
bilen for å fotografere, noe guiden deres hadde advart mot flere ganger, da det var direkte
livsfarlig, så nå gadd han ikke å si fra mere! De som gikk ut av safari bilene var ikke klar
over hvor livsfarlig det egentlig var. Dyrene var vant til safari bilene, men ikke mennesker
som forflyttet seg, det kunne skape uro, og livsfarlig situasjoner kunne oppstå.
Kun i Masai Mara N.P. fikk de gå ut av safaribilen for å spise en enkel lunsj; da kun på de
store,oversiktlige slettene og tett ved bilen.Da fant guiden gjerne en skyggefull plass under
et stort akasie-tre. En helt spesiell opplevelse å ha picnic mens de så elefanter og
andre ville dyr vandre i det fjerne.
Copyright 2017 - Redaksjonen : Royh Strøm og Svin Hansen -
produsert av Stabil Data

2017 Side nr. 32
_____________________________________________________________________________________
På spørsmål om hva hun hadde opplevd som det mest spennende, ble hun litt stille og
kanskje litt alvorlig når hun fortalte at det var to geparder som hadde funnet et bytte dyr
de spiste på. Dette opplevde hun som både grotesk og litt fælt, men samtidig en stor og
minnerik opplevelse. Inger sa at hun først hadde tenkt å slette bildet, men tenkte på at
det er sånn naturen er, noe vi mennesker bare må godta, så bildet ble ikke slettet. Hun
understreket at hadde hun hatt en slik opplevelse i sin ungdom, hadde hun reagert sterkt
på opplevelsen, men ” nå er jeg jo litt mere voksen, og skjønner jo at sånn er det, og sånn
må det være”!
Copyright 2017 - Redaksjonen : Royh Strøm og Svin Hansen -
produsert av Stabil Data

2017 Side nr. 33
_____________________________________________________________________________________
Hun må jo erkjenne at hele denne safari
turen var en fantastisk opplevelse som
selvsagt frister til gjentagelse, og hun
glemmer ikke at hun fikk oppleve «The
Big Five» . I tillegg fikk de oppleve tre dager
gamle løve unger, men moren skjulte
dem godt så det var vanskelig å få tatt
brukbare bilder av de. Det hele var en
drøm, og bare opplevelsen å komme så
nærme elefantene og giraffene at du så
dem rett i øynene, var magisk. Heldigvis
hadde Inger (litt ”lurt” til overpris i en
butikk på Tenerife) like før reisen kjøpt et
Panasonic Lumix kamera med kraftig
zoom,og dette var fantastisk å bruke på
de dyrene de kom tettest innpå.
Copyright 2017 - Redaksjonen : Royh Strøm og Svin Hansen -
produsert av Stabil Data

2017 Side nr. 34
_____________________________________________________________________________________
For å ”oppsummere litt” , var det veldig fascinerende å oppleve 2 ulike nasjonalparker på
samme safari-tur. I Samburu nasjonalpark var det svært tørt og ”fargeløst”, men samtidig
fantes det dyr her som ikke finnes noen
andre steder,bl.a. nettgiraff,sebraer som
er forskjellig fra andre steder,giraffantilope,enorme
gemsebukker m.m.
Masai Mara nasjonalpark derimot, besto
av grønne,frodige savanner,men også elver
og små klynger med trær og busker.Her
var giraffene, elefantene og sebraene
også annerledes enn i Samburu
N.P.
Lake Naivasha,en ferskvanns-sjø beliggende på det høyeste punktet (1890 m.o.h) i Great
Rift Valley, var også et høydepunkt på turen.Her var vi ute med en egen guide i en liten
”jolle”, og kom tett på flodhester og et fantastisk og fargerikt fugle-liv.
Det hel tok ca en ukes tid hvorpå de var ute om dagen, kvelden og også om morgenen?
Copyright 2017 - Redaksjonen : Royh Strøm og Svin Hansen -
produsert av Stabil Data

2017 Side nr. 35
_____________________________________________________________________________________
Så i slutten av uken kom de til tettstedet som var utgangspunktet for safarituren, og Inger
ville ta bilder av menneskene som bodde
der. De hadde jo fargerike drakter og
klær som var helt forskjellige fra det vi
var vant til. Men det nektet guiden dem
å gjøre, da han mente at det ville de ta
fornærmende opp. Så det var ikke aktuelt,
noe en foto glad dame fra Hvaler
klødde i fotofingeren i å ta bilder av. I så
fall skulle bildene tas i skjul, noe som ikke
var helt lett gjennom bilvinduer. Det
var en annen setting hvor Inger så en
dame med et fargerikt smykke hun ønsket
å ta bilde av. Guiden var borte og
snakket med akkurat denne damen,
men Inger turte ikke å ta bilder da hun
hadde fått klar beskjed om ikke å gjøre
det! Det utrolige var at når han var ferdig
å snakke med damen, kom guiden bort
og spurte om de fikk tatt bilder av dem,
noe Inger svarte nei på. Da ble guiden
ergerlig, for det var jo derfor han hadde
oppholdt henne med snakk.
Copyright 2017 - Redaksjonen : Royh Strøm og Svin Hansen -
produsert av Stabil Data

2017 Side nr. 36
_____________________________________________________________________________________
Da er det ikke lett å forstå kulturen, som kan være vanskelig å
forholde seg til noen ganger. Guiden var nok litt humørsyk,
men som gjest i et fremmed land er man litt forsiktig, noe som
kan være lurt i enkelte situasjoner.
Imidlertid fikk de anledning til å besøke de fargerike masaiene
i en av deres egne landsbyer, og her var det også ”fritt fram”
for å ta bilder. Til tross for at dette var et ”konstruert” besøk
de måtte betale for å få oppleve, ble det et flott og lærerikt
møte med masaifamilen og deres spesielle levemåte. Til tross for at de er nomader og
stadig flytter rundt, legger de et stort arbeide i å etablere nye leirplasser , inngjerdete
områder for å beskytte kveg og andre husdyr mot ville dyr, og ikke minst ”husene”.De bor
i leire-hytter uten lys og varme, men meget solid bygget og ”kledd” med kumøkk for å
gjøre dem ekstra solide. Inger ble meget imponert over disse stolte, flotte og hardtarbeidene
menneskene.De fikk en varm velkomst, hvor masaiene danset og sang og viste
rundt i hele leiren.Spesielt inntrykk gjorde sønnen til den øverste lederen,som hadde lært
seg engelsk på egenhånd, og fortalte om deres levesett på et nærmest perfekt engelsk!
Copyright 2017 - Redaksjonen : Royh Strøm og Svin Hansen -
produsert av Stabil Data

2017 Side nr. 37
_____________________________________________________________________________________
Hele turen ble avsluttet med et besøk til
Zanzibar hvor de fikk oppleve hva virkelig
badeferie er! Her bodde de på flotte hoteller
like ved det fantastiske,delvis grønne
og blå havet.Det var svært varmt på
land, så det ble mange og lange svømmeturer
i det varme, men også forfriskende
havet.Maten var et kapittel for
seg, med alt hva man kunne ønske seg av
fersk fisk,kjøtt, frukt og grønnsaker. Innimellom
var de på hval-og delfinsafari,
samt på besøk i den svært gamle ” Stonetown”.
Hele reisen varte i 16 dager , og
ny tur er i hvert fall i tankene, sier Inger…
Copyright 2017 - Redaksjonen : Royh Strøm og Svin Hansen -
produsert av Stabil Data

2017 Side nr. 38
_____________________________________________________________________________________
Skal man smake på forskjellig druesorter, behøver man ikke reise til Frankrike, det holder
om man reiser til Hvaler!
Det gjorde også Landskaps gruppa i Fredrikstad Fotoklubb
på søndag 1. oktober. Det var bare så synd
at vi ikke hadde bestemt å treffes på lørdag i stedet,
for da var det knallvær hele dagen. Men vi tåler vel
litt regn, var det noen som sa, og valgte å utsette
oppmøte på Hvaler til rundt klokka 15. I stedet dro
vi til Skjærhallen og spiste vafler og drakk kaffe hos
Inger i blomster butikken. For Inger har innredet en
lite kafe med salg av kaffe og kaker, så vi om møblerte
til et langbord, også var «Fotoskravla» i gang.
Copyright 2017 - Redaksjonen : Royh Strøm og Svin Hansen -
produsert av Stabil Data

2017 Side nr. 39
_____________________________________________________________________________________
Da klokka nærmet seg 15.00, kjørte vi til Spjærøy, og ankom Druefarmen på Hvaler med 9
entusiastiske fotografer. Vi ble godt
mottatt av Bjarne Myhre og hans
frue, og Bjarne viste oss rundt på
dem 12 mål store eiendommen.
Her var det drueplanter fra nesten
fra hele verden, både røde, grønne,
søte og sure og noen med og uten
stener. Og Bjarne som er Botaniker
fra Botanisk Hage på Tøyen i Oslo,
fortalte villig vekk om druene sine
mens vi smakte og tok bilder. Det
regnet mindre nå, men etter hvert
sluttet det og regne, og det ble tatt
mange fine bilder fra Druefarmen
til familien Myhre.
Laila som kona til Bjarne heter, lager også Drues kjele
som hun selger. Så mens noe plukke økologiske epler,
hentet Bjarne drueplanter som et par av fotografene
kjøpe med seg hjem for å plante i hagen sin.
Så selv om det regnet litt, virket det som om at ingen
brydde seg om det, og det ble nok en hyggelig og interessant
tur med Landskaps Gruppa.
Copyright 2017 - Redaksjonen : Royh Strøm og Svin Hansen -
produsert av Stabil Data

2017 Side nr. 40
_____________________________________________________________________________________
Slik måler du lys med kameraet ditt
Hva er måling av lys?
Måling av lys er noe kameraet ditt gjør for å finne riktig kombinasjon av lukkertid og blenderstørrelse for
å oppnå en korrekt eksponering. Inni søkeren på alle speilreflekskameraer kan man se lysmåleren når
man fotograferer. Den er som regel plassert helt i bunnen av søkeren, eller på siden. Om man fotograferer
i automodus, eller i blender- eller lukkerprioritet, stiller kameraet selv inn de respektive verdiene, så
da er det ikke så lett å legge merke til den. Men om man fotograferer i manuell, er lysmåleren helt essensiell for å kunne
oppnå korrekt eksponering.
Slik ser søkeren ut på et speilreflekskamera
Dette er et typisk bilde over hva du ser når du kikker inn i søkeren på kameraet ditt. Dette er hentet fra
Nikon D600, og selvom dette kan se anderledes ut fra produsent til produsent og fra kameramodell til
kameramodell, vil man fort kjenne det igjen når man først har sett èn variant. Her har jeg ringet rundt
lysmåleren, som sitter helt i bunnen av søkerbildet.
Copyright 2017 - Redaksjonen : Royh Strøm og Svin Hansen -
produsert av Stabil Data

2017 Side nr. 41
_____________________________________________________________________________________
Hvordan fungerer lysmåleren?
Lysmåleren som sitter i kameraet ditt måler reflekterende lys. Det betyr at den ser på motivet du sikter
på og måler lysmengden som motivet sender tilbake til kameraet ditt.
Om du setter kameraet ditt i manuell og peker mot noe som er veldig lyst, f.eks en lampe, vil du mest
sannsynlig se at lysmåleren peker mot høyre for å indikere at bildet blir for lyst. Du kan da enten endre til
en mindre blender, en raskere lukkertid, en lavere ISO, eller en kombinasjon av disse, for å få lysmåleren
til midten. Det blir da motsatt om du peker mot noe som er veldig mørkt. Da må du enten ha en større
blender, en tregere lukkertid eller høyere ISO for at bildet skal bli korrekt eksponert. Målet er stort sett å
“nullstille” lysmåleren ved å få den til midten, for å få et korrekt eksponert. Men ingen regel uten unntak
og slik er det også her. Litt lenger nede i artikkelen skriver jeg mer om forskjellige måter å måle lys på og
det blir litt enklere å forstå hvordan dette fungerer når du også har lest resten av artikkelen.
Får du for lyse eller for mørke bilder?
Siden lysmåleren din ikke vet hva du vil ta bilde av, prøver den å måle alt til 18% grått. Grunnen til det er
at dette er midt i mellom hvitt og sort og man har derfor kommet frem til at det er godt utgangspunkt. Så
hver gang du skal ta et bilde, prøver lysmåleren å gi deg 18% grått tilbake, også er det opp til deg å justere
utifra dette. Jeg husker jeg ble veldig forvirret av å lese om denne målingen med 18% grått da jeg begynte
med fotografering, men det er i grunn ikke så veldig vanskelig.
Om du f.eks tar et bilde av snø, vil kameraet ditt se masse hvitt og dermed gjøre bildet mørkere for at det
skal bli tilnærmet 18% grått. Du har kanskje lagt merke til at vinterbildene noen ganger har grå-aktig snø?
Det er fordi du må fortelle kameraet ditt at du vil ha bildet litt lysere, for at snøen skal bli helt hvit. Hvis
du ikke gjør dette, vil kameraet altså gjøre snøen grå. For å korrigere kameraet slik at snøen faktisk blir
hvit, kan du enten bruke eksponeringskomensasjon om du fotograferer i blender- eller lukkerprioritet,
eller ved å fotografere ca et trinn lysere enn hva lysmåleren forteller deg om du fotograferer i manuellmodus.
Dersom du fotograferer i manuell, vil lysmåleren din fortelle deg hvorvidt det du sikter på er for lyst eller
for mørkt basert på innstillingene du har gjort på blenderen, lukkeren og iso`en. Innstillingene vil da
ganske logisk ikke forandre seg, siden det er du som bestemmer i manuell modus, men du vil få en indikasjon
på hvordan du må stille inn for å få en korrekt eksponering. Men om du ikke fotograferer i manuell
modus, men bruker blender- eller lukkerprioritet, vil kameraet automatisk justere blenderen eller lukkeren
for å komme seg på midten av skalaen. Om du fotograferer i auto, vil kameraet muligens endre både
blender, lukker og iso for å få et korrekt eksponert bilde.
Copyright 2017 - Redaksjonen : Royh Strøm og Svin Hansen -
produsert av Stabil Data

2017 Side nr. 42
_____________________________________________________________________________________
Forskjellige måter å måle lys på
Når du nå vet litt mer om hvordan lysmåleren fungerer, skal vi se nærmere på de forskjellige måtene kameraet
kan måle lyset på. Før i tiden kunne lysmålerene i kameraene kun måle ett punkt. Men med dagens
kameraer finnes det flere forskjellige måter å måle lys på. Her er de tre metodene som brukes:
Matrix (Nikon) / Evaluerende (Canon)
Med denne målemetoden vil kameraet måle lyset over hele motivet for å bestemme hvordan eksponeringen
skal bli. Dette fungerer derfor best om hele bildet er jevnt belyst. Kameraet vil ta hensyn til hvor du
har plassert fokuspunktet og vektlegge dette området litt mer enn de andre områdene i bildet, men det er
altså et gjennomsnitt av hele motivet som brukes.
Sentrumsdominert
Denne metoden bruker et spesifikt område i midten av motivet. På mange kameramodeller kan du selv
bestemme hvor mye utover senter som skal taes hensyn til. Dette blir altså ganske likt som spotmåling,
forskjellen er bare at området som måles her er litt større og at det kun måles utifra senter av motivet
Copyright 2017 - Redaksjonen : Royh Strøm og Svin Hansen -
produsert av Stabil Data

2017 Side nr. 43
_____________________________________________________________________________________
Spotmåling
Med spotmåling måles lyset kun i det området hvor du har plassert fokuspunktet ditt. Alt annet ignoreres,
så dette er derfor den mest nøyaktige målingen. Om du f.eks tar bilder av en person som står i sterkt sollys,
er det en fordel å bruke denne målemetoden og ha fokuspunktet på personen slik at vedkommende
blir korrekt eksponert og ikke himmelen rundt.
«Digitale negativer»
Raw-filer kalles tidvis for digitale «negativer» ettersom de har samme rolle som negativer i tidligere
fotografering med film: det vil si negativer i den mening at det ikke er direkte anvendelig som et bilde, men
har likevel all informasjon som er nødvendig for å opprette et bilde. Likeledes er prosessen med å konvertere
et raw-format, til et tilgjengelig synbart format, analogt med tidligere tiders mørkeromsarbeid hvor fotografisk
film ble omdannet til papirkopier. Prosessen med å konvertere et raw-format er å foreta en rekke valg angående
hvitbalanse, farger og kontrast for å ende opp med det ferdige bilde. Tilsvarende som med negativer er raw
-filene originaler hvor man kan gjenta prosessen med andre valg, om ønskelig.
Fordeler ved raw
Ikke noe kvalitetstap pga. kameraets behandling av bildet.
Større fleksibilitet ved etterbehandling av bildet.
Store muligheter for at framtidige konverteringsverktøy vil få frem enda bedre kvalitet av bildet, etter behandling.
«OpenRAW», er en arbeidsgruppe, sammensatt av fotografer og andre, som arbeider for å standardisere et
raw-format.
Copyright 2017 - Redaksjonen : Royh Strøm og Svin Hansen -
produsert av Stabil Data

2017 Side nr. 44
_____________________________________________________________________________________
Interessert i fotografering?
Da kan kanskje Fredrikstad Fotoklubb være noe for deg.
Vi møtes to ganger i måneden klokka 19.00 i Bombardersalen
som ligger i Tøyhuset i Gamlebyen dersom
ikke annet fremkommer av programmet. Her vil du
treffe andre amatørfotografer for å se bilder og dele
erfaringer i et uformelt miljø. Vi er en fotoklubb for alle
uansett bakgrunn, kompetanse, ferdigheter og utstyr.
Så uansett alder, og på hvilket nivå du befinner deg, så
er du hjertelig velkommen! Klubben arrangerer konkurranser,
utstillinger og fototurer i området. Du trenger
ikke melde deg inn for å være med på et møte eller to
for å se om dette er noe for deg. Vi ser frem til å treffe
deg, og håper at du skal trives hos oss!
Lyst til å bli medlem?
Meld deg inn på hjemmesiden vår:
http://www.fredrikstad.fotoklubb.com
eller kom på neste møte.
Copyright 2017 - Redaksjonen : Royh Strøm og Svin Hansen -
produsert av Stabil Data

2017 Side nr. 45
_____________________________________________________________________________________
Så mange piksler må en A4-
utskrift ha
Pikselkampen har ga tt pa høygir i mange
a r, og det er imponerende at du na kan
kjøpe et speilreflekskamera med en oppløsning
pa hele 51,0 megapiksler. Hvis du
skal skrive ut i det svært vanlige A4-
formatet, kan du imidlertid klare deg med
Hvis du skal skrive ut et bilde, er det viktig at oppløsningen er i grei, slik at bildet ikke blir pikselert.
En flott A4-utskrift på 21,0 x 29,7 cm bør minimum være 2480 x 3508 piksler, noe som tilsvarer en utskriftsoppløsning
rundt 300 dpi.
Ganger du de to tallene, gir det 8,7 megapiksler, noe stort sett alle kameraer kan levere i dag.
Flere faktorer spiller inn
Det er imidlertid andre faktorer som har en betydning for for kvaliteten.
For selv om oppløsningen er god, kan bildekvaliteten være avhengig av hvor godt kameraet kan
gjengi farger.
Hvis kameraet har høy oppløsning og en stor bildebrikke, er det dynamiske omfanget som regel svært
stort, noe som har betydning for hvor mange nyanser det er mulig å gjengi.
Her er f.eks. en mobiltelefon dårligere stilt enn et fullformatkamera
Evnen til kameraet for å redusere støy ved høye ISO-verdier er også viktig. Hvis kameraet har store
begrensninger her, vil du få utskrifter med et betydelig tap av detaljer.
Også kvaliteten på objektivet har stor betydning når det gjelder skarphet og detaljgjengivelse. Dyre
objektiver vil som regel gi deg best bildekvalitet.
Still inn skriveren riktig
Når du skriver ut, er det også viktig at du stiller driveren på skriveren til å skrive ut i beste fotokvalitet.
Velg gjerne originalt fotopapir av beste kvalitet samt originalt blekk.
Husk også at selv de beste bildene har godt av litt ekstra skarphet i bildebehandlingen. Det får detaljene
til å komme klarere fram.
Copyright 2017 - Redaksjonen : Royh Strøm og Svin Hansen -
produsert av Stabil Data

2017 Side nr. 46
_____________________________________________________________________________________
Adresse og kontaktinfo
Farmannsgate 1,
1607 Fredrikstad
Telefon:
69 31 94 47
fredrikstad@japanphoto.no
94 77 28 07
Copyright 2017 - Redaksjonen : Royh Strøm og Svin Hansen -
produsert av Stabil Data