Unikum Oktober 2017

unikumnett

Studentavisen for Agder GRATIS | Oktober 2017

“Vi gikk inn på handicapdoen”

“Hun var allerede våt”

- mann, 24

- Kvinne, 24

| Sex på campus

Satser på studentpodkaster i Sminketips til halloween i seksuell trakassering i ny vrimlehall i niaqab-forbud


Leder

Innhold

Gud som jeg elsker Youtube

Et hav av videoer samlet på et sted. En

evig kilde til underholdning, meninger

og læring. Dette er mitt kjærlighetsdikt

til YouTube og min pekefinger til UiA.

De fleste mennesker jeg har møtt er flinke.

Flinke folk. Akkurat hva de er blitt flinkis

på, varier stort. Men de har sine greier,

som de bare gjør sinnsvakt mye bedre

enn de fleste andre. Jo bedre du blir kjent

med noen, jo mer sannsynlig er det at du

ville finne dette åpenbare, eventuelt godt

skjulte, talentet.

En interessant likhet mellom mine

flinkisvenner er hvor utallige mange timer

de har brukt på YouTube og lignende

plattformer for videodeling.

Hvor mange kjenner ikke du som har

lært seg gitargrep, fuglelyder, debatteknikk,

sjekktriks, Photoshop, religionshistorie,

sjakkåpninger eller fotballfinter

gjennom en av de utallige tutorials som

nettet flommer over av. Jeg hadde en

tidligere romkamerat som sa han lærte

ti ganger mer om koding ved å sitte You-

Tube, enn å dra på forelesning. Selv er

sjansen minimale for at jeg kunne ikledd

meg en stødig dobbel windsor-knute eller

ta i bruk startkabler på mammas bil, om

det ikke hadde vært for vår felles kompis

YouTube.

Så hvorfor kan ikke vi på UiA ha vår

egen versjon av YouTube? Det er tross alt

læring og kunnskap som er universitetets

flinkisgreie.

Debatten virker nærmest eldgammel til

tross for dens digitale preg. Noen forelesninger

streames i dag gjennom universitetets

nettside, men disse er forholdsvis

få. Særlig om man tar i betraktning hvor

tilrettelagt mange av universitetets auditorium

er for streaming. Legg til at UiA har

ekstrem teknisk kompetanse, lynhurtig

nett og flere imponerende webløsninger.

Alt ligger egentlig til rette for at forelesning

både skal kunne streames og lagres i

etterkant.

Men fagmiljøer protesterer. Forelesere

protesterer. Faktisk protesterer studentene

selv også.

Trusselen med mer streaming og lagrede

forelesninger er at studenter dropper

å komme på forelesning til fordel dyne

og laptop. Forelesere frykter at de møter

til en sal hvor den eneste fremmøtte er et

videokamera. Den faglige samtalen mellom

studenter og foreleser forsvinner.

Spørsmålene forsvinner, mens læringen

forvitrer.

Forelesere flest kan med åndsverkloven

i ryggen nekte å la seg streame, fordi de

selv eier sin egen forelesning.

Flere ganger har Studentparlament og

andre studentorgan diskutert streaming

uten å samle seg om et felles digitalt mantra.

I studentorganisasjonens politisk måldokument

står det ikke mye konkret om

digitalisering. Det eneste er dette: “Digitalisering

skal ikke være en erstatning for

undervisning på campus, men skal fungere

som et supplement for studentene.”

Jeg vil derimot slå et slag for de studentene

som ikke er ressurssterke nok til å

komme seg på alle forelesninger. De som

går glipp av viktig læring fordi de i tre

uker er innlagt med psykisk sykdom, har

vært på mestringskurs for rullestolbrukere

eller har reist hjem fordi et kjært familiemedlem

ligger på dødsleie. De som med

all kraft og anstrengelse endelig møter

opp på campus, bare for å oppdage at de

har falt fullstendig fra faglig og ikke har

noe å tilføye i kollokvigruppa.

Jeg mener at stadig flere på UiA må

erkjenne at studenter er forskjellige og at

vi lærer på forskjellig vis. I stedet for å tviholde

på gamle undervisningsformer, må

vi tørre å ta i bruk de verktøyene vi har

slik at flest mulig lærer mest mulig. Jeg

lover i hvert fall å komme på forelesning

selv om UiA skulle finne på å streame den.

Til og med den litt kjipe som starter 0815.

4

6

8

10

12

15

16

22

24

26

28

Bygger ny vrimlehall

Seksuell trakassering

Nei til niqab-forbud

Nektes å spille studentfotball

Studentnytt

Tips til kollektivlivet

Sex på campus

Fantastiske forelesere: Vivian Kjelland

Kulturkalender + Unikum digger

Unikum med podkast-satsing

Guide for vintage i Kristiansand

30 Kundevett

31 Nynorsk er fint

32 Sminketips til Halloween

34 Novelle (erotisk)

Matias Smørvik

redaktor@unikumnett.no

911 45 962

Redaksjon:

GJESTESKRIBENTER:

Aina Aarsheim, Hilde Hagen

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S

BESØKSADRESSE: Gimlemoen 24, 4630 Kristiansand S

ORG.NR.: 984 544 677

TELEFON: 911 45 962

EPOST: red@unikumnett.no

NETTSIDE: unikumnett.no

TWITTER: twitter.com/unikumnett

Facebook: facebook.com/studentavisenunikum

Publisert oktober 2017

Utgave nummer 8

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen.

Ansvarlig redaktør :

Matias Smørvik

Redaktører:

Ine Rossebø Knudsen, Mia Wright, Odd Magne

Vatne, Emilie Rætta (konst.)

Grafisk ansvarlig:

Vera Baklanova

Forside:

Matias Smørvik

Journalister/Skribenter:

Nora Nussle Torvanger, Kristian Tyse Nygård,

Roar Frivold Skotte, Franz Rose Bengtson, Ine

Rossebø Knudsen, Katrine Tveito, Miriam Ormøy

Ibsen, Mats Sauro Høimyr, Christian Aarstad, Sofie

Søndergaard Klit, Thea Gvalia, Vigdis Dikkanen,

Johannes Ward Heimdal, Åsmund Mjåland, Phally

Long Prum, Daniel Hubner, Anette Skarstad, Arne

Bastian Wiik, Aida Mahmody, Mia Wright, Didrik

Rud, Petteri Suontausta, Rikke E. Tjemsland,

Rosalie Zawalinski, Inger Kristine Norrøne

Fotografer:

Tobias Hole Aasgaarden, Kevin Mulder Solberg,

Didrik Rud, Hanne Klingenberg, Elisabeth Rafshol,

Gunnar Langeland

Illustratører:

Camilla Rennesund, Thea Gvalia, Asbjørn Oddane

Gundersen

DESKEN:

Vera Baklanova, Matias Smørvik, Sofie Søndergaard

Klit, Thea Gvalia, Phally Long Prum, Ingrid

Ramberg, Ida Elise Andersen, Mahamed Salad

KORREKTUR:

Odd Magne Vatne

DAGLIG LEDER:

Saif Khan

Trykking:

Bjorvand & Co

Opplag:

1200

oktober 2017 unikum nr 8 3


Tekst: Christian Aarstad | Illustrasjoner: HR Prosjekt AS

Ferdig i januar:

Varsler tre måneder med byggeulemper

I januar 2018 skal «nye» Vrimlehallen være

ferdig, men før hammeren kan legges på hylla,

skal det skje mye byggearbeid. Unikum har

snakket med prosjektleder Gunnar Nordlie for

å høre hvordan ting ser ut.

Det blir mye aktivitet i Vrimlehallen frem til 15. desember. Dette vil

studentene merke utover høsten, ettersom ulempene med byggeprosjektet i

større grad kommer til syne.

Byggingen medfører at det vil bli begrensninger på hvor man kan gå, og

man vil merke at det blir litt trangere. Byggingen skal imidlertid foregå

etappevis slik at det i minst mulig grad vil være et hinder for alle som skal

vrimle gjennom hallen.

– Til nå har ulempene for studentene vært begrensede fordi arbeidet i selve

hallen ikke har begynt. Fra midten av oktober vil imidlertid arbeidet ute i

hallen begynne. Da vil entreprenørene måtte avgrense enkelte områder for

å kunne utføre arbeidene på en forsvarlig måte, forteller Nordlie.

– UiA har sett at området i nordenden av hallen med midlertidig utplasserte

kaffemaskiner, bord og stoler er blitt mye brukt. Entreprenørene har

derfor vært villige til å legge en framdriftsplan som gjør det mulig å

beholde aktiviteten i området og driften på kaffemaskinene helt fram

til begynnelsen av november. Da må dessverre alt fjernes for at entreprenørene

skal komme til med bygging av den permanente innredningen,

fortsetter prosjektlederen.

Samme uttrykk som før

Sist Unikum omtalte Nye Vrimle kom det frem at prosjekteringsgruppa

sammen med interiørarkitektene skulle legge siste «hånd på verket». Det

har imidlertid kun resultert i mindre justeringer.

4 Nye vrimle


– Det har blitt noen justeringer, men ingen av de store elementene

er blitt flyttet på eller blitt endret på størrelsen av. Alle elementene

i de enkelte områdene er beholdt, men sammensettingen når det

kommer til komponering og vinkler har blitt justert. Det har blitt

justert litt på sitteamfiene, sitteøya midt i hallen og stokket litt

om på småting. Selve uttrykket er det samme nå som det var i

utgangspunktet, forklarer Nordlie.

Der toalettene var tidligere, kommer et nytt, betjent kantineutsalg.

Her vil det bli servert enklere mat og traktekaffe. Samtidig

kommer det nye sitteplasser i nordenden av hallen og kaffemaskinene

får ny plassering.

– Det blir et serveringspunkt med disk. Der får du kjøpt mat og

drikke og du vil møte en betjening. Helt oppe i den andre enden

av Vrimlehallen, hvor det nå sitter folk og leser, blir det sitteplasser

på et opphevet podiet på femten centimeter. Kaffemaskinene

som er der i dag kommer til å bli flyttet litt og integrert i en helt

ny innredning. Dermed blir det mulighet for å få litt kaffe/te/

vann på en rask måte også utenom kantineutsalgets åpningstider,

sier Nordlie.

– Hvordan skal det kombineres med tilbudet nede i kantinen?

– Det blir ikke en kopi av det som er nede. Nede er det middagsservering

og kiosk med typiske kioskvarer som sjokolade

og alt mulig slikt. Oppe blir det litt enklere mat, som bagetter og

annet som er egnet til å bare ta med i handen for å spise. Det er

SIA som skal drive den kantinen, forklarer Nordlie.

Bra samarbeid med STA

I forbindelse med byggingen har STA kommet med innspill. De

har vært en viktig samarbeidspartner, og har samtidig vært

ydmyke til ikke å komme med altfor bastante konklusjoner før

man virkelig har sett hvordan det blir.

– Samarbeidet med STA har vært veldig fint. De har vært veldig

konstruktive i gruppa, og de har vært aktive både til å finne

løsninger og vist forståelse når det kommer til det at vi kanskje

må avvente noen avgjørelser til vi ser hvordan nye vrimlehallen

vil ta seg ut. STA har, i likhet med oss andre i arbeidsgruppa, vært

enige i at det er noen ting som er vanskelig å ta stilling til uten å

ha sett hvordan det virkelig blir, forteller Nordlie.

Det blir også satt av plass til de internasjonale studentene. Der

hvor fadderordningene og litt annet har holdt til, blir det nå

bygget om og det blir en skyvedør i glass mot vrimlehallen.

– Internasjonal hub er en plass hvor internasjonale studenter

kan møtes. Det blir samtidig et kontor for studentaktivitetene til

internasjonale studenter, og en administrativ ansatt på internasjonalt

kontor får et kontor og en møteplass. Der kan de ta imot og

snakke med de internasjonale studentene, uttaler Nordlie.

Utenfor arealene som er spesielt tiltenkt internasjonale studenter

og internasjonalt kontor, ser Nordlie for seg at det blir et område

hvor man for eksempel kan vente og orientere seg litt når man

ankommer campus og ikke er godt kjent, og ikke vet hvor man

skal.

På kveldene har de internasjonale studentene mulighet til å

bruke det samme området i forbindelse med ulike samlinger

som krever litt mer plass. Det er ikke endelig bestemt hva stedet

skal hete. Til nå har det blitt kalt Global Hub, men det er delte

meninger om dette virkelig er det beste navnet. I løpet av kort tid

vil det på Innaskjærs og på Facebook bli lagt ut tre alternativer

det kan stemmes på. Hvilket av de tre som velges blir offentliggjort

20. oktober.

oktober 2017 unikum nr 8 5


Dette gør du hvis din forelæser vil købe dine trusser

– eller hvis ventilationen er dårlig i dit undervisningslokale

Tekst: Sofie Søndergaard Klit OG Matias smørvik | Foto: Ida Elise Andersen

En ny indmeldingskanal skal gøre det enklere

for de studerende at sige fra om kritikværdige

forhold på UiA.

Samtidig skærper universitetet rutinerne for hvordan varslinger bliver

håndteret og hvilken information den varslende bliver tildelt.

Otte procent af de studerende svarer i en ny undersøgelse foretaget af

professor Ingrid Lund fra UiA, at de har oplevet uønsket seksuel opmærksomhed

fra deres medstuderende. Én procent siger at de er blevet

udsat for seksuel chikane fra ansatte på universitet/høgskole, noget som

tilsvarer næsten 3000 studerende på landsplan.

Så mange som 69 procent af de adspurgte vidste ikke hvor de skal

henvende sig hvis de bliver udsat for mobning eller chikane. Dette viser

en ny rapport fra UiA som Khrono omtaler.

Bedre Arbeidsflow

For de studerende på UiA blev Si ifra-systemet lanceret 1. juni, mens de

ansatte har kunnet sende indmeldinger siden marts. Siden studiestart

er systemet blevet markedsført aktivt.

– Vi har haft mange kanaler for at kunne sige fra om kritikværdige

forhold tidligere. Man har kunnet gå til de tillidsvalgte på det enkelte

studieprogram, til studieadministrative på sit fakultet, institutleder,

faglærer og studiekoordinator. Så det har jo været mulig at sige fra i

lang tid. Nu har vi bare valgt at gøre vejen ind enklere for studenter

og ansatte, siger assisterende studiedirektør på UiA, Marianne Øhrn

Johannessen.

Johannessen modtager varslerne fra studenterne som vælger at varsle

om kritikværdige forhold og et af hendes ansvarsområder er at sikre en

god opfølgning på indmeldingerne.

Si ifra er en indmeldingskanal for sager der handler om alt med kritikværdige

forhold, som mobning eller seksuel chikane. Det kan også

være andre forhold relateret til helse, miljø og sikkerhed. Der er meget

som drejer sig om det bygningstekniske som ventilation, luft, lys og laboratorier

hvor udstyr ikke fungerer. Ulykker går også ind under HMSvarslingerne.

En anden del af Si ifra handler om uddannelseskvalitet,

som fortsat bliver varetaget af det ordinære kvalitetssystem.

Derfor er der forskellige modtagere til de forskellige sager. Det som

handler om kritikværdige forhold for de studerende går til Studieavdelingen,

mens meget af det som handler om bygningerne og

driften går til driftsafdelingen.

– Her er et arbejdsflow som sikrer at varslingerne bedst mulig når ud

til de som har ansvaret i organisationen. Vi er optaget af at vi skal være

hurtigt på. Når du først orker og tør at sige fra, så skal du have en hurtig

respons.

Med en gang varsleren har sendt en email, får vedkommende en

6 Seksuell trakassering


automatisk mail tilbage som bekræfter at varslet er blevet modtaget.

Der står at man kan tage kontakt med ressourcecenteret, hvis det

ønskes. Samt at man i løbet af kort tid vil høre mere fra universitetet. I

tillæg får man information om hvem som er sagsbehandler og kontaktperson

på sagen.

– Derefter må vi jo begynde at undersøge sagen. Sagens kompleksitet

vil definere tidsaspektet her, men vi er jo vældig optaget af at prøve at

få landet en konklusion så hurtigt som muligt.

Universitetet arbejder nu på en mere personificeret email som også

skal komme ud ganske hurtigt og som bedre skal knytte en kontakt

mellem sagsbehandler og den som har sagt fra.

– Vi ser at studenterne ofte oplever ikke at have fået god nok information

når de har valgt at sige fra, selv i sager hvor vi oplever at vi har været

vældig gode på at give information. Så informationsbehovet for den

som faktisk tør at sige fra er ganske stort og det må vi være vældigt

bevidste på. Universitetet ønsker at blive bedre og få tilbagemeldinger,

når der er noget vi kan gøre bedre. I nogle af disse sager kan det være

krævende at sige fra, men vi ønsker at have et godt læringsmiljø og det

kan vi få til ved at få besked når noget ikke er som det skal være.

Personsikkerhed

Mange studerende tager kontakt til SiA Helse og Ressurssenter for tilrettelegging,

helse og mestring for at søge råd og vejledning. Johannesen

har fået tilbagemeldinger på at der modtages mange sager som ligger

i gråzonen af Si ifra-systemet, hvor en del af sagerne ender med at

studenten ikke ønsker at varsle. Her støtter SiA Helse den studerende

i processen med at komme frem til et svar, som er rigtigt for den

studerende.

– Vi ønsker ikke at sige der og da, der skal du sige fra og der skal du ikke

sige fra. Det er så individuelt hvordan man oplever det og hvordan man

ønsker at benytte sig af de muligheder som findes. Så alle de sager som

kommer ind vurderer vi hvor de hører hjemme, men den som er blevet

udsat for noget må selv vurdere hvad som er rigtigt i ens egen situation.

Si ifra-systemet er ikke ment som et system som skal opfange alle sager

eller være en statistikdatabase, den er blot ment som en kanal i tillæg

til flere andre kanaler. Alligevel ønsker universitetet ikke bare at blive

gode til at håndtere enkeltsagerne, men de ønsker også at blive gode til

at se nogle mønstre på tværs af varslingerne.

– Det er noget vi har lyst til at få struktur på og der er mange forskellige

måder at gøre det på, men man må gøre det på en sådan måde at man

varetager personsikkerheden. Og der er vi ikke helt kommet i havn.

Men vi ønsker at få mønstrene frem i tillæg til at vi skal være gode på

enkeltsagerne.

Mobning

Da professor Ingrid Lunds forskningsresultater om mobning af

studenter blev fremlagt i foråret 2017, gjorde universitetet et

styrevedtag. Dette indebar to ting, det ene var at sende et brev til Kundskabsdepartementet,

hvor UiA opfordrede KD til at tage denne tematik

alvorligt og arbejde aktivt i forhold til alle institutioner i Norge. Det

andet var at arbejde med den interne opfølgning i UiA. I tillæg til det

har de arbejdet med at sektorens interesseorganisation, Universitetsog

Høgskolerådet, skulle sætte dette på agendaen og arbejde med det

for alle institutionerne. Rektor Frank Reichert skal i november holde et

indlæg til repræsentansskabsmødet, for at fremlægge problematikken i

håb om at UHR vil jobbe for sagen.

Desuden blev alle ledere på UiA inviteret til en heldagssamling i

september med fokus på forebygning af mobning og chikane. I løbet af

dagen arbejdede ledergruppen både med egne holdninger og kulturer,

men også med hvilke konkrete tiltag de som universitet vil gennemføre

for at mindske omfanget af studerende som oplever kritikværdige

forhold.

– Så jeg oplever at UiA tager en tydelig rolle her og er motor for at

sektoren skal tage et fælles løft, afslutter Johannessen.

Og angående trussespørgsmålet:

– Hvis en forelæser spørger dig om han kan købe dine trusser er der

ingen tvivl om at dette er uønsket seksuel opmærksom og du kan

dermed registrere det på universitetets ”Si-ifra”-system. Det er et

system hvor du kan varsle om kritikværdige forhold som for eksempel

ved brud på love, regler, mobning, (seksuel) chikane eller uforsvarligt

arbejdsmiljø og ved mistanke om videnskabelig uredelighed.

Her kan du melde kritikværdige forhold både som anonym og personlig,

det sidste anbefales hvis du ønsker at følge situationen videre

og have kontakt med din sagsbehandler. Du kan være trygt stole på

at UiA har din ryg. Rektor Frank Reichert er stærkt imod at sådan opførsel

skal finde sted på universitetet. Mobning og seksuel chikane er

på agendaen og er vores vigtigste arbejde akkurat nu, siger velfærdsansvarlig

Birgitte Kalvatn, STA.

Birgitte Kalvatn, STA

Hun foreslår også at tage kontakt med tillidsvalgt, eller Studentorganisasjonen

hvis man ønsker støtte til at sige fra.

– Men hvis du ikke ønsker at for ”mange” skal vide om det, er Si ifrasystemet

et godt alternativ.

Kalvatn får støtte af nyansat studentombud Eirik Andreassen Mo når

hun anbefaler Si-ifra-systemet.

– Som student har du selvsagt også mulighed til at tage denne type

sager op med studentombudet. Det kan være fint at tage sagen op

med en juridisk bistandsperson, som er uafhængig fra institutionen.

Ikke mindst for at få information om hvilke muligheder man har videre,

siger han og tilføjer:

Studentombud Eirik Andreassen Mo

– SiA Helse tilbyder psykosocial helsetjeneste. Hvis du som studerende

har behov for nogen at snakke med om det som har sket kan du

tage kontakt med dem.

oktober 2017 unikum nr 8 7


UiA sier nei til

niqab-forbud

8 niqab-forbud


Tekst: Matias Smørvik | Foto: Asbjørn Oddane Gundersen

Talen fra rektor Frank Reichert til kunnskapsministeren er ikke til å misforstå, selv om fagmiljøene på

UiA er delte i synet på niqab. Reichert ønsker ikke et nasjonalt forbud mot heldekkende ansiktsplagg.

Debatten har rast lenge og i disse tider sender en rekke utdanningsinstitusjoner

sine høringssvar til regjeringen, som har foreslått et nasjonalt forbud

mot niqab og andre heldekkende ansiktsplagg i barnehage, skole og høyere

utdanning.

Forslaget har bred støtte blant de politiske partiene, men ikke like store støtte

blant studenter og vitenskapelige ansatte rundt om i landet.

Vil ta ansvar selv

Etter en intern høringsrunde med splittede meninger har rektor Reichert og

direktør Seunn Smith Tønnesen gjort det klart overfor kunnskapsdepartementet

Norges sørligste universitet ikke ønsker et forbud.

– Vi mener at utdanning er et av de viktigste tiltakene for å oppnå integrasjon

og tillit i det norske samfunnet. Så lenge det ikke foreligger kunnskap om

konsekvensene av et slikt forbud, er universitetet kritisk til forslaget. Et

forbud mot heldekkende ansiktsplagg må være faglig begrunnet, og det er

fagmiljøene som må vurdere om ansiktsdekkende plagg er til hinder for at

studenten kan gjennomføre den enkelte utdanning, skriver universitetet i sitt

svar.

Overfor Unikum sier rektor Reichert at det er viktig å ivareta den akademiske

friheten, og at dette ble helt avgjørende for hvor de falt i saken.

– Vi tror helt enkelt at vi ikke trenger et forbud. Det handler om å ta ansvar

selv. Oppstår det en situasjon så er vi i stand til å håndtere den, sier han.

Et av de viktigste argumentene for å innføre forbud har vært å sikre god

kommunikasjon, noe som begrenses av et tildekket ansikt. Særlig innenfor

læreryrket og helsefag er dette spørsmålet stilt.

– Det fins visse studier hvor du må ha kontakt og vise ansikt. I det øyeblikket

en slik situasjon kommer opp vil vi diskutere det ut fra den enkelte konteksten

sammen med fagmiljøet. Det er fullt mulig at vi sier nei til studenten, den

muligheten har vi allerede med dagens regelverk, sier han.

På grunn av tidsfrister ble saken ikke tatt opp i universitetsstyret. Saken ble i

stedet avgjort etter en diskusjon mellom universitetsdirektøren og rektoren,

hvor de hadde lest alle de interne høringssvarene. Saken er også tatt opp i

Universitets- og høgskolerådet hvor landets rektorer samlet ga et nei til

niqab-forbud.

Ingen niqab-tilfeller på ti år

Gjennom UiAs 10 år lange historie har det ennå ikke møtt en niqab-kledd

student til noen emner. UiA ønsker uansett utfall av lovforslaget ikke å

lage et generelt lokalt regelverk, eller retningslinjer på UiA - men heller ta

situasjonen når den oppstår.

– Dette står ikke på dagsorden for oss nå, sier han.

På UiA har totalt ni ulike instanser uttalt seg om saken. Etter å ha gjenomgått

samtlige interne høringssvar kan vi se at tre ønsket et nasjonalt forbud, mens

avdeling for lærerutdanning ønsket forbud kun for profesjonsutdanningene.

– Innen våre fag og vårt utdanningsmiljø ønsker vi ikke å tillate bruk av plagg

som dekker ansiktet. Det er både av praktiske, pedagogiske og prinsipielle

hensyn. Innen estetiske fag vil alltid formidling være sentralt, og vi kan ikke

se for oss at dette kan foregå på en god måte med ansiktet tildekket. Vi mener

vel også at alle utdanninger som omhandler kommunikasjon med barn, hvor

ansiktsuttrykk og kroppsspråk er avgjørende for kommunikasjon og trygghet,

eksempelvis lærerutdanninger, må ha forbud, skriver seniorrådgiver Tone E.

Furre på vegne av Fakultet for kunstfag.

De mener at et nasjonalt forbud er mest praktisk, slik at de slipper å bruke

ressurser på å avgjøre hvert enkelt tilfelle.

Avgjørende for integrering

Heller ikke personalavdelingen fikk gjennomslag.

– Personal og Organisasjonsavdelingen støtter forslaget om et generelt

forbud ved universiteter og høgskoler. Bakgrunnen for dette er av hensyn til

samhandling og kommunikasjon mellom mennesker, samt viktigheten rundt

sikkerhet og identifikasjon, skriver de.

De ønsker også at et eventuelt forbud skulle gjelde nasjonalt, for å sikre likestilling

mellom de ulike universitetene og høyskolene. Også Handelshøyskolen

støtter forbud.

For ledelsen i Avdeling for lærerutdanning var det internt stor uenighet.

Alle er imidlertid enig i at forbudet bør gjelde studenter i profesjonsstudier.

Avdelingen mener også at det bør være et forbud for tildekning av ansiktet

for ansatte i undervisningssituasjoner. Uenigheten gjelder studenter i disiplinstudiene,

som ikke vil møte et praksisfelt i løpet av utdanningen.

Blant fakultetene som er mest kritisk til et forbud finner vi Fakultet for samfunnsvitenskap.

Også Fakultet for helse- og idrettsvitenskap og Faktultet for

humaniora og pedagogikk er kritiske.

– Det er i våre fagmiljø klar negativ innstilling til et generelt forbud. Retten

til utdanning for alle må være grunnleggende i vårt samfunn. Tilgang til

kunnskap og utdanning er også avgjørende for integrering, fordommer og

den enkeltes utvikling uavhengig av religion, livssyn eller andre forhold.

Et universitet må ha som sin grunnleggende holdning å være åpen for alle,

uavhengig av slike forhold, skriver Fakultetet for samfunnsvitenskap.

De legger likevel til at et forbud burde gjelde blant ansatte, men ikke studenter.

– Kan ikke forby alt vi misliker

Studentene, som er representert av Studentorganisasjonen i Agder, er derimot

svært tilfreds over at UiA gir et tydelig nei til niqab-forbud.

– For oss så finnes det en del grunnleggende prinsipper på et universitet, et

av disse er ytringsfrihet og retten til å være den du er. Et universitet er et sted

hvor man finner seg selv, driver selvutvikling og selvrealisering. Et forbud

som regulerer hva man kan ha på seg av klær går litt imot tanken om hva et

universitet skal være, sier nestleder Kristian Bakken til Unikum.

Saken har ikke vært oppe til diskusjon i universitets fremste studentdemokratiske

organ, Studentparlamentet. Likevel mener Bakken at han har

studentene i ryggen når de går imot et forbud.

– Vi ba Studentparlamentet komme med innspill i saken, men hadde

dessverre ikke mulighet til å ha den oppe til debatt på grunn av tidsfristen.

Vi har derimot politikk på at UiA skal være for alle, både gjennom politisk

måldokument og våre vedtekter. Vi har også vedtatt at UiA skal være et

universitet som støtter opp om mangfold og som driver med inkludering og

ikke diskriminering. Derfor er det lett å si nei til et forbud som ekskluderer,

sier Bakken.

– Niqab er et klesplakk forbundet med kvinneundertrykkelse. Er ikke

studentene med på å støtte en slik ukultur ved å tillatte niqab på campus?

– Det er en argumetasjon jeg har hørt fra flere. Slike kulturproblemer løser vi

best i dialog og forbud er ikke veien mot dialog. Ved å i praksis forby noen å

ta høyere utdanning, lukker man døra for mye av det som tradisjonelt sett har

vært veien mot kvinnefrigjøring. Samtidig syns jeg det er litt å rart å forby

et klesplagg vi ikke liker fordi det ligger noe kulturelt betent bak. Da må vi

istedet løse de problemene. Jeg tror ikke det blir mindre utenforskap med et

slikt forbud, sier Bakken.

oktober 2017 unikum nr 8 9


KSI leder Petter Andersen

Nektes å spille

studentfotball

Tekst og foto: Mats S. Høimyr

KSI lacrosse og fotball ønsker seg nye

banetider og mer treningsareal, slik at

de slipper å sende vekk studenter som

vil drive studentidrett.

Samtidig mener de at nåværende treningstider er upraktiske for spillerne,

og at de har for små baner å trene på.

Kristiansand Studentidrett er et av de største fritidstilbudene for studenter

i Vest-Agder, med muligheter for et stort antall idretter, fra fotball til

rumpeldunk. Flere KSI-idretter har mangler mulighet til å ta inn alle som

ønsker å være med på de forskjellige lagene. Flere lag har nå nådd sprengkapasitet,

og har sett seg nødt til å avvise flere medlemssøknader. Det er i

tillegg manko på både tid og plass til alle sammen. Lagene må klemme seg

sammen på altfor små baner på de tidene de kan for å få trent.

KSI, som er medlem av Norges idrettsforbund, får gratis baneleie fra

kommunen dersom de søker om det. I oktober er det en ny søkeperiode

om treningstider.

– KSI har forsøkt å holde en oversikt over hvor mange som går ut eller

slutter da vi skulle ta inn nye medlemmer og vi ser nå at vi har vokst, sier

leder for KSI, Petter Andersen.

– Tilbud som lacrosse og fotball er jo noen av de mest spennende aktivitetene

slik nye studenter oppfatter det. Fotball fordi de har drevet med det

før og lacrosse fordi det er et nokså unikt tilbud som man ellers ikke hadde

fått prøvd seg på.

Ugunstige tider

Da vi spurte de ulike lagene var det stor enighet blant både spillere, aktivitetsledere

og trenere at det største problemet for KSI er treningstidene de

har blitt tildelt.

Trener for lacrosse damer, Kristina Muri Reed, og aktivitetsleder Liv

Andrea Meltveit sier at de har en trening fra 15 til 17 på formiddagen på

mandager, men at de ikke får utnyttet denne treningstiden i nærheten av

så mye som de ønsker ettersom folk vanligvis har jobb eller skole i dette

tidsrommet. De har også treninger sammen med herrelaget på sene kvelder

senere i uken.

– Vi er heldige i at treningstidene er ganske ok, men det er ofte veldig

få på mandagstrening, spesielt nå som eksamen er rett rundt hjørnet, sier

Reed.

Fotballen har det motsatte problemet i at de har blitt tildelt tid sent på

kveld til ut i natten.

Den tidligste fotballtreningen starter 21.30, og treninger kan vare til over

midnatt. Lagene er tildelt banen sent tirsdag, onsdag, og lørdag kveld, men

noen av lagene har begynt å jevnlig droppe noen treningsdager fordi det

krasjer med privatlivet til altfor mange på laget.

– Når det er sesong pleier vi å spille kamper på onsdager, så det å trene

så sent og ikke være hjemme i seng før klokka nesten er 02 er et problem

om du skal opp og spille neste dag, sier trener for herrefotballen, Øyvind

Heiberg.

Ifølge damefotballens varatrener, Silje Haberstad, var det også flere

tilfeller i løpet av forrige vinter hvor banen ikke var måket og kunne

dermed ikke brukes. Haberstad sier at om det er mulig ville det også vært

fint om de kunne få alternativet om å trene på en innendørsbane dersom

det blir en kald vinter.

– Vi skulle gjerne hatt mulighet til å trene litt tidligere, helst i dagslys om

mulig, spesielt nå som det går mot kaldere tider, sier MHG Studentfotballtrener

Daniel Bergenson.

Små baner

– Vi spiller vanligvis på små treningsbaner. Det er ikke ideelt, for vi får ikke

trent ordentlig om vi må gjøre det så trangt, sier Bergenson. Alle de andre

trenerne og spillere som vi var i kontakt med uttrykte det samme.

Per i dag har KSI flere lag enn de har baneplass til, derfor må flere

av lagene dele opp banene og tidene som de har fått seg imellom. Det

nåværende systemet KSIs fotballag har blitt enige om er at de alle trener

samtidig i de tidene KSI fotball har blitt tildelt. Slik får alle trent mest mulig,

men de er da nødt til å dele den ene treningsbanen KSI har tilgang til.

Det vil si at damer, herrer, og MHG-laget er nødt til å ta til takke med

en tredjedel av en treningsbane på sine treninger. Alle trenerne har

gått sammen til KSI-ledelsen i håp om å finne en løsning som forbedrer

situasjonen, men venter fortsatt på svar fra kommunen. Haberstad forteller

at det hender at et lags ball eller spillere kommer over i et annet lags bane,

og dermed forstyrret treningen for begge lagene.

Lagene trener vanligvis på gamle stadion på Lund, hvor det er en vanlig

og en mindre treningsbane tilgjengelig, men KSI-lagene er egentlig bare

ment å være på den mindre av de to banene. Når vi spurte Abrahamsen

om det ville være mulig for KSI å få full tilgang til den andre banen, svarte

han at KSI i så fall måtte søke om det, men at sjansen for å få den er liten,

ettersom de vil ha den tilgjengelig for andre ungdomsidretter.

KSI-ledelsen sier at de har sett på private baner og alternativer til de

kommunale banene i nærområdet, men mener at dette ville da vært en

kortsiktig plan og at de sliter med å finne et banetilbud som lever opp til

KSI sine kriterier.

– Det er viktig at man kan komme seg dit til fots eller i det minste at det er

gode kollektivforbindelser til og fra. Så er det også en helt annen økonomiforestilling

på private anlegg som vi da måtte endret mye av måten vi gjør

ting på for å kunne tilpasse oss, forteller Andersen.

10 studentidrett


Ikke plass til alle

– Vi har fire verdier i KSI som vi streber etter: Det skal være sosialt, sportslig,

inkluderende og engasjerende, og det å måtte si “nei” til en person som vil

være med er ikke særlig inkluderende. Vi ville veldig gjerne hatt med alle

som vil med, men da ville vi også ikke hatt nok ressurser til å drive aktivitetene,

forteller KSI-leder Andersen.

Av de 40 nye søkerne som ønsket å bli med på KSI herrefotball var de kun

i stand til å ta inn 15, mens lacrosselaget var nødt til å avvise halvparten

av sine nye søkere. Damenes lacrosselag har nådd et medlemstall på 50

medlemmer, men nå som de har lagt seg i hardtrening før NM har de sett

seg nødt til å kun trene med den håndfullen av medlemmene som skal

være med i norgesmesterskapet. Fotballagene skal i midten av oktober inn

i sesong, og vil derfor trenge å trene til kampene de skal inn i, men har

måtte se seg nødt til å dele opp spillerne i mindre grupper per trening for

at det skal gå rundt.

– Det vi skulle gjort er å dele herrefotballen og fått en trener til så vi

kunne tatt med 30 stykker på trening av gangen istedenfor bare sånn 15-18,

tenker jeg. Vi er i alt 53 medlemmer nå, og vi skal ha to lag på 20 nå til

sesongen, så vi skulle hatt muligheten til å trene oftere, sier Heiberg.

Herrefotballen er delt opp i to lag i form av KSI fotball og MHG fotball

(også kalt Crocodiles), som kun består av studenter fra NLA Gimlekollen.

Andersen sier at dette var fordi de overhodet ikke kunne klart å få plass

til alle søkerne på et lag, men med antallet søkere ønsker lagene nå å deles

igjen slik at flere får være med.

Ny søkeperiode

Da vi snakket med idrettsetaten var de veldig tydelige på at selv om de er

fornøyde med samarbeidet med KSI, så prioriterer de trening for barn i aldersgruppene

6 til 19 fremfor studentidretten. De prioriterer også kamper

og arrangementer som trenger banene fremfor treninger.

– Jeg føler ikke vi har rett til å kreve en bane. Tilbudet om gratis baner

er i hovedsak for at barneidrettslag skal kunne få spille, så vi er egentlig

heldige som får baner i det hele tatt. Vi har generelt sett ikke lyst til å drive

vekk et lilleputtlag fordi at gutter på 22 pluss skal spille fotball. I Norge har

vi et veldig godt idrettstilbud for barn, men så fort du er over 19 blir det litt

mer vanskelig, og KSI skal ikke drives på bekostning av barna.

Litt av problemet er at det ligger en gammel avtale med kommunen i

veien som KSI kan stå i fare for å miste dersom de blir for kravstore. Denne

avtalen er ifølge Andersen en stor del av grunnen til at KSI er i stand til å ha

så mange treningstimer som de har, og kan derfor by på store problemer

for flere aktiviteter om den fjernes.

Når vi snakket med Abrahamsen og Gjendem i kommunens idrettsetat

sa begge at de vil se hva de kan gjøre for KSI, men at treningstidene mest

sannsynlig vil være veldig like om ikke de samme i det kommende halvåret

som de har vært så langt dette halvåret.

– Det er gulltiden mellom 5 og 8 vi vil ha, men det vil også alle andre

aktiviteter og lag i området, så vi konkurrerer med de om tider og må

tilpasse oss de tidene som kommunen velger å tildele oss og se på hvilke

muligheter vi får, sier Andersen. Dersom KSI skulle få de tidene de ønsker

seg vil de fokusere på å få inn nok tid, penger og frivillig arbeidskraft til å

best utnytte de tidsrammene de har fått.

Kommunen legger frem svar på hvilke aktiviteter som mottar hvilke

banetider den 30. oktober.

oktober 2017 unikum nr 8 11


Studentnytt

Heftig krangel om rektorportrett

Det gikk ikke stille for seg da Vebjørn Sand ble utpekt til å portrettere

den avgåtte UiO-rektoren Ole Petter Ottersen.

Det har vært en lengelevende tradisjon at alle avgåtte rektorer skal

foreviges med et portrett, men om kunsthistoriker Øystein Sjaastad

hadde fått viljen sin, ville oppdraget tvilsomt gått til Vebjørn Sand.

– Man kunne jo tenke seg at når rektoren på Norges ledende

universitet skulle foreviges i olje, så hadde man valgt en ledende

norsk kunstner. Sand er en maler med liten eller ingen kunstnerisk

anerkjennelse, sier Sjaastad til studentavisen Universitas og følger

opp med:

– At UiO ikke tar portrettkunst på alvor er synd.

På spørsmålet om hvem som burde fått oppdraget har ikke Sjaastad

noe tydelig svar.

– Jeg synes oljeportrettets tid er litt over. Det hadde nok vært mer

tidsriktig med et fotografi. Men jeg har ingen formening om hvilken

kunstner som burde bli spurt.

En åpenbart provosert Vebjørn Sand har skrevet en kommentar

som motsvar til Sjaastad, hvor han kaller kritikken ”et gufs fra marxist-leninistenes

kontrollkultur”.

Dessuten mener han at kritikere «fremstår som et ryggløst symbol

på en flau, gjennomskuelig og forutsigbar politisk korrekthet» etter

at valget av ham som portrettør ble slaktet.

Vedtok strengere helsekasseregler

I forrige utgave skrev Unikum at både SiA Helse og Velferdstinget gikk inn

for at det skal bli dyrere og vanskeligere å få refundert penger dersom man

har høye helseutgifter som student.

Selve avgjørelsen var det kun SiA-styret som kunne ta. Da saken var oppe

på deres styremøte stemte de for skjerpelser i regelverket.

• Studenter kan ikke søke refusjon fra privat psykolog som ikke mottar

driftstilskudd.

• Tannlegerefusjon skal fortsatt begrenses til det som er akutt og oppstår

i studietiden. Tannrens, undersøkelse og kosmetisk behandling

anses for eksempel ikke som akutt.

• Egenandelen økes fra dagens nivå på 500 kroner.

Siden helsekassen opplever stor pågang i slutten av vårsemesteret, var

det også et ønske om å begrense det vinduet hvor studentene kan søke refusjon.

Her satte derimot styret foten ned.

– Velferdstinget ønsket å forkorte noe av perioden for når studenter kan

søke om refusjon. Vi vedtok at studenter kan søke om refusjon i semesteret

etter at de har vært ute med penger til behandling, med forutsetning om

at de har vært studenter semesteret før og etter behandlingen, forklarer

styreleder Silje W. Hammerstad.

Det vil altså si at man kan søke om refusjon i høstsemesteret så lenge man

var student i vårsemesteret og fortsatt er det i det kommende høstsemesteret,

dersom man har utgifter i sommer- eller juleferie.

12 Studentnytt


Innfører PIN-kodetvang

Studenter tvinges til å legge inn PIN-koder på sine

mobiltelefoner, nettbrett og bærbare PCer dersom de vil

logge inn på sin UiA e-post.

– De mobile enhetene inneholder massevis av

informasjon, både privat og i forbindelse med arbeidet.

Noe er viktig og sensitivt, og må sikres av den grunn.

Andre ting kan bare være pinlig å miste, forklarer UiAs

IT-sikkerhetsrådgiver, Anette Thorkildsen Osaland til

uia.no.

– Du får også mulighet til selv å fjernslette innholdet

på mobile enheter dersom de blir mistet eller stjålet,

supplerer fagsjefen for UiAs datasenter, Helge Høynes.

Valget er i gang

64 studenter stiller i disse tider til valg, enten i faktultetstyrene,

eller i Studentparlamentet.

Alle studenter som har betalt semesteravgift kan

være med og bestemme hvem som skal representere

studentene fra og med neste år. På grunn av UiAs

valgsystem er det kun mulig å stemme på kandidater fra

sitt eget fakultet/avdeling.

Det var lenge usikkert om man kom til å få et forsvarlig

antall kandidater, men like før stillefristen kom det et

lass med nye søkere.

– Også når det gjelder Studentparlamentet og de faste

plassene her, er bildet i hovedsak positivt. Det er kun

Fakultet for kunstfag som ikke blir fullt ut representert.

Kunstfag har to faste plasser og to varaplasser, men

stiller i år med kun én kandidat i alt, sier organisasjonskonsulent

i STA, Irene Bredal, til uia.no.

Stemmegivningen foregår digitalt frem til 27. oktober. I

fjor var valgdeltakelsen på 19,5 prosent.

Disse stiller til valg

Helse og idrett

Kathrine Torgersen

Elena Therese Nyborg

Andrea Brandsdal

Marte Semb Fevang

Per Thomas Byrkjedal

Nin Ingelin Festvåg

Ann-Charlott Borge Vik

Guri Ulvik Martinsen

Jon Hodnemyr

Olav Vang

Humaniora og pedagogikk

Emil Henningsmoen

Rolf Bjarne Larsen

Ingrid Larsen Dihle

Victoria Østerberg

Thomas Johnsen

Severine Jarnes

Kristine Bach Rygnestad

Thorstein Johannessen

Kunst

Maria Elise Thorkildsen

Anne Jasmine Hegna Deliler

Philip van Eck

Adrian Eidhamar McAllister

Jacob Leirivik

Teknologi og realfag

Raja Baidar Bakhat

Anders Refsdal Olsen

Julie Eide

Rebekka Ødergaard Blom

Joakim Rødland

Kamilla Maria Ommundsen

Randi Burmeister Jensen

Kim Richard Henden Klem

Samfunnsvitenskap

Benjamin Andreas Vraspillai

Andreas Gravdahl

Victor A. Larsson

Emil Sørbrøden

Simen Berge Børnes

Miriam Glad

Ida Kjølsø

Linda - Marie Leirpoll

Mathilde Tomine Eriksdatter Giske

Avoid Masiraha

Syver Petersen

Marius Njerve Olsen

Terese Birkeland

Arlene Henneli

Handelshøyskolen

Kristina Ågedal

Roar Frivold Skotte

Carl Fredrik Engedal

Vilde Halden

Henny Kristine Gaarder

Runar Messel Thelle

Christian Ottesen

Cecilie Larsen

Evine Amalie Skoglund

Solveig Vik Hofseth

Erik August Skaugen

Lærerutdanning

Thea Litschi

Jens Aldo Carrizo Nilsen

Egil Tveit

Kjetil Tingsveit Hansen

Magnus Mathisen

Pernille K. Rist-Christensen

Silje Hansen Overvåg

Ragnar Glendrange

Chrstoffer H. Paulshus

oktober 2017 unikum nr 7 13


14 studenter med barn


Tekst: Aina Aarsheim, Tillitsvalgtansvarlig i Studentorganisasjonen i Agder

Kollektivets 10 bud

Når man for første gang flytter for seg selv, har man en bratt læringskurve. Jeg har selv måttet tatt flere hundre butikkturer de første dagene

fordi den mest innlysende ingrediensen på kjøkkenet ikke nødvendigvis er oregano. Så kommer du hjem fra butikken og innser at du ikke har

ostehøvel. Sånn som dette går som regel de første dagene i nytt kollektiv, i hvert fall for meg.

Den første opplevelsen din som selvstendig leietaker kan være kollektivlivet. Å bo i kollektiv er for mange en naturlig start på studentlivet. De første

dagene går til å kartlegge hvilke ting man faktisk trenger i en bolig. Jeg har selv bodd i forskjellige kollektiv i fire år, hvor det har vært minst fire andre

rundt meg. Det er faktisk så lærerikt at man burde få studiepoeng for det. Noen flytter inn med venner, andre flytter inn med ukjente. Selv har jeg for

det meste bodd med ukjente, og jeg vil si det har fungert bra for meg. Så risikerer man ikke å miste vennskap man allerede har. Å bo i kollektiv med

folk du aldri har møtt er en fin måte å skape seg et sosialt nettverk som ny student, man kan ha tacokvelder eller andre finurlige kvelder. Å tilpasse seg

andre er god læring. Da må man godta og akseptere at man må vaske stekepannen etter noen andre for fjerde gang før man selv kan lage mat, og dette

kan bevege hjerteroten. Basert på noen av mine opplevelser har jeg skrevet opp noen punkter som jeg tror vil være nyttige å ha. Dette er mine ti bud

for å bo i kollektiv:

I

II

I. Det er utrolig sosialt og koselig. Det å sitte på

kjøkkenet i fellessamtaler kan føre til gode samtaler.

Og det er veldig koselig å ha noen å snakke

med når man lager pasta for N’te gang.

II. Noen dager er det utrolig irriterende å forholde

seg til andre mennesker. Jeg tror ikke jeg

trenger å utdype meg noe mer på dette punktet.

III. Det begynner alltid bra, og man er alltid

enig om vaskesystemet og innkjøp av fellesartikler

som oppvaskmiddel og toalettpapir. Tips:

Ha et ark på kjøleskapet med rullerende vaskesystem.

IV. Se nummer 3. Det ender aldri slik. Ha alltid

en toalettrull på rommet ditt.

V. Du kommer til å bli veldig oppmerksom på

hvor mye matolje du hadde sist gang du brukte

den.

VI. Det er ikke gitt at alle har lært seg å lukke

skap, så pass på hodet når du tar ut av oppvaskmaskinen.

Egen erfaring tilsier at smerten som

kommer av å slå hodet i stor fart på vei opp fra

oppvaskmaskinen er noe man bør unngå for enhver

pris. Man trenger at alle hjernecellene er tilgjengelig

til eksamen.

VII. Det kommer et punkt der du i protest spiser

skiver fordi alle stekepanner og gryter er skitne. Men

dette kan også være godt for studentøkonomien så

prøv å se det positive i det.

VIII. Se punkt nr. 7. Har du nådd dette punktet

er det viktig å puste inn og ut ti ganger for deretter å

komme seg over det og ta tak i vaskemoppen. For å si

det fint, av og til må man bare ”get over it”.

IX. Hvis du på liv og død må ut av huset 08.00, ikke

anta at badet er ledig 07.30. Planlegging er nøkkelen

her. Men just in case: ha alltid tørrsjampo tilgjengelig.

X. Husk å ta vare på de andre du bor med og sett

gjerne av en hyggelig samtale med dem for å bevare

husfreden. Hensyn er viktig her. Skal du ha vorspiel,

spør om det er greit. Skal du ha venner over for

tacokveld, spør om det er greit. Dette åpner og for at

de du bor med spør deg når de skal ha vorspiel (praktisk

med tanke på øving til eksamen).

Nå har jeg listet en del punkter som kan virke litt skremmende, og det kan det bli til tider. Men! Du kommer til å ha noen av de beste latterkulene der.

Ta vare på dine roomies og ha ”husrådsmøter” hvis man har kommet til punkt 2, 4 eller 7. Det er viktig å trives der du bor, så en samtale istedenfor å

holde inne visse irritasjonsmomenter kan være overaskende nyttig. I det større bildet er ikke åpne skap og mangel på rene stekepanner den største

utfordringen man møter på i hverdagen.

Alt i alt vil jeg konkludere med at det å bo i kollektiv er utrolig lærerikt, og du får venner du ellers ikke hadde kommet over i din hverdag. Du bygger rett

og slett et nytt nettverk. Det er utrolig gøy å ha noen å drikke morgenkaffen med, noen å ta en prat med over middagslagingen og få en ”god morgen” fra

på blåmandagen.

oktober 2017 unikum nr 8 15


SEX

på campus

“Sex på campus er som sex

på campus alltid har vært.

Det er unge mennesker av

alle kjønn som treffes i en

tid hvor kjønnshormonene

strømmer på.”

– Professor i sexologi

Elsa Mari Almås.

Text: Roar Frivold Skotte, Mia Wright, Nora Nussle Torvanger,

Mats S. Høimyr

Foto: Didrik Rud og Matias Smørvik

16 Sex på campus


Råklining i gangen

Jeg hadde nettopp begynt å date en fyr og var veldig betatt. Vi satt i kantina en

dag og flørtet som bare det. Vi holdt begge på med skolearbeid på biblioteket.

Etter å ha sittet altfor lenge i kantina skulle han følge meg opp til biblioteket.

Når vi kom til gangen og han skulle gå begynte vi å kline helt vilt.

Det kom folk og vi skvatt til, men fortsatte å kline heftig rett etter. Det var

utrolig pirrende. Jeg hvisket i øret hans at han måtte bli med meg. Vi gikk inn

på handicapdoen og låste. Sjekket at det var låst mange ganger. Deretter hadde

vi heftig sex på doen.

– Kvinne 24 år

oktober 2017 unikum nr 8 17


Å ha sex er kanskje ikke det man øyeblikkelig forbinder med campus på

UiA. Den store mursteinsfasaden ispedd glass og metall pirrer vel kun de

spesielt interesserte. Det tilhører vel heller sjeldenhetene at noen skal bli

nevneverdig oppspilt av det bonede laminatgulvet og institusjons-hvite

vegger. Til tross for dette finnes det ikke få tilfeller hvor studenter har

hatt sex på campus.

Praktisk lesepause

I eksamenstiden kan det være greit å få litt utslipp for frustrasjon sier

“Solveig” som begikk seg ut på campussex. Hun takket ja da hun ble

tilbudt en litt alternativ pause fra lesingen på biblioteket i eksamensperioden.

– I tillegg til spenningen var det jo veldig praktisk… å booste energinivået

litt i leseøkta, forteller hun.

Det vanskeligste ved det hele var å finne et egnet sted.

– Vi var først i H-bygget, men det var folk på alle grupperommene. De

kriblet med spenning idet de snek seg rundt i kjellerne på campus på

leting etter det perfekte stedet.

Til slutt endte de i kjellergarderoben i H-bygget,

– Det er jo litt ekstra spennende med variasjon, forteller hun, særlig når

de ble avbrutt av at vaskedamene banket på døren og lurte på hva som

foregikk.

Spenningssøkere

Professor i sexologi ved UiA, Esben Esther Pirelli Benestad, har et ganske

enkelt svar på hvorfor studenter tyr til universitetsbygget for litt erotisk

lek.

– De fleste har heldigvis sex fordi de har lyst – det være med seg selv –

oftest på toalettet, eller med hverandre på et mer eller mindre egnet sted,

sier sexologen.

Det er forskjellige motivasjoner for å ha sex, noen gjør det for spenningens

skyld, og da passer det godt med et ukonvensjonelt sted som campus.

– Det oppleves nok for de fleste at sex på campus er forbundet med litt

ekstra spenning. De passer dem som er ”high sensation seekers”. Noen

med litt ekshibisjonistisk talent kan tenne på det å risikoen for å bli sett

av andre, og noen blir vel så kåte på hverandre at de ikke klarer å la det

være, fortsetter Pirelli Benestad.

Elsa Mari Almås, professor i sexologi og faglig ansvarlig for sexologi-faget

ved UiA sier det slik:

– Sex på campus er som sex på campus alltid har vært. Det er unge

mennesker av alle kjønn som treffes i en tid hvor kjønnshormonene

strømmer på, de er i sin mest seksuelt aktive alder så det at de finner

steder å ha sex er ikke noe jeg synes er så veldig rart men campus er en

arbeidsplass, ikke en formeringsplass.

18 sex på campus


Bedre karakterer?

Hun støtter Benestad i at risiko for å bli tatt, samt tabuet forbundet

med offentlig sex kan være triggere som gjør sexen enda mer pirrende.

Samtidig understreker hun at offentlig sex ofte skjer på mannens vilkår.

Hun advarer også mot tilfeldig sex og alkohol.

– Det er viktig å ha noen kjøreregler, blant annet at man passer på hvor

mye alkohol man inntar så man ikke forgriper seg på noen eller gjør

noe man ikke ville gjort. Fordi seksualitet er så tabubelagt har vi ikke et

ordentlig språk for sex, sier hun og legger til:

– Et problem med sex i det offentlige er at det veldig ofte er på menns

premisser, der kvinner gjøres til seksuelle objekter. Utviklingen har

imidlertid gått i retning av at kvinner også er seksuelle subjekter, men vi

er stadig ganske primitive og språkløse i forhold til å utvikle en seksuell

kultur.

– Dersom det var to studenter som bestemmer seg for å ha seg på campus,

hvilke råd ville du gitt de studentene?

– På campus? Gå hjem. Det finnes selvfølgelig muligheter for å snike

seg bort etter eller annet sted på campus men det er mye, mye bedre

å gå hjem og få vært et sted som er mer privat. Campus er i hovedsak

en arbeidsplass og der kan man jobbe, mens sex er noe man kan gjøre

hjemme. Det hadde kanskje også ødelagt noe av kicket med campussex

og om vi skulle gitt råd til hvor, tenker jeg.

Til sist ville Unikum vite om det fantes noen sammenheng mellom gode

studentprestasjoner og campussex.

– Det å ikke kunne styre impulsiviteten sin er ofte en utfordring for den

jevne studenten, det er ofte andre ting som frister enn å lese til eksamen.

I denne sammenhengen er ikke det å ta en pause fra lesingen for å ha sex

det dummeste påfunnet. Det er ingen forskning som knytter hyppig sex

og gode eksamenskarakterer, men vi vet at god sex gir godt liv og godt

liv vil nok påvirke resultatene på eksamen i en god retning, sier kollega

Pirelli Benestad.

Avbrutt av eget bråk

Fikk meg kjæreste i klassen og etter det ble offentlig hendte det ofte

vi satt sammen i forelesninger. Og som nyforelsket er det lett å kåte

opp hverandre. En dag hadde vi presentasjoner om fordypningene

vi kunne velge. Hver presentasjon tok tjue minutter.

Jeg hadde pushet litt for å ha sex på skolen, men hun turte ikke.

Denne gangen ble hun for kåt. Vi fikk en 20 minutters luke med en

fordypning ingen av oss var interessert i og unnskyldte oss til de vi

satt med, med at vi måtte en tur på do. Vi fant oss raskt et grupperom

i F-bygget med lås på døra og gardiner. Nå begynte hun å få kalde

føtter. Hun turte ikke. Jeg måtte overtale henne. Så jeg løftet henne

opp på bordet og dro ned buksen hennes og slikket henne. Hun ble

overrasket og enda mer kåt enn tidligere.

Hun var allerede våt og det tok ikke lang tid før jeg var på mitt

hardeste. Begynte rolig, mistet litt fatningen etter hvert før vi kom

på hvor vi var. Stønnelyder og bord som blir skubbet bortover langs

gulvet passer seg dårlig i et så lytt bygg som f-bygget. Tiden var

uansett gått og buksene måtte på igjen uten noen klimaks.

Det ble 3-4 minutters ventetid bak låst dør for å fjerne bulen i

buksa før vi kunne gå. Første som møtte oss da vi kom tilbake var

en venn i klassen som sa; “har dere hatt sex nå?” Hun klarte ikke

å opprettholde et pokeransikt. Han sa det for å tulle, så riktig kan

man faktisk ta.

– Mann 24 år

Steder å ha sex

på campus:

Toalettene innerst i gangen ved Østsia

Toalettene i kjelleren på biblioteke og i 2. etg på biblioteket

Datalaben i D4 - Sykehussengene til sykepleierstudentene (I-bygget)

Laboratoriet i J-bygget

Øverom til musikkstudenter i K-bygget (ekstra godt isolert - perfekt om du ønsker å slå deg løs) - Grupperom i bygg 46

Toaletter i 2. etg i F-bygget

Stol- og bordlageret på scenelokalet på Østsia

Boblebadet i svømmehallen på Spicheren

Overalt på Stiften

oktober 2017 unikum nr 8 19


20 Den umoralske børskvelden


SEKS kamerater

å ha med inn i lesesalen

1. Klitorisvibrator.

Ofte en veldig liten sak du lett kan ha i pennalet, lommeboken eller i en sidelomme på sekken. Det finnes

mange på markedet, men få så usynlige og effektive som Xpointer Minivibrator. Den kommer i mange

forskjellige farger og kan lett se ut som en lipgloss eller leppestift. Den har flere hastigheter som du lett

bytter mellom ved å trykke på knappen øverst, og kan gjøre en rask kosestund om til noe ekstra godt for

begge. Pris: 199,-.

2. Penisring.

Den lille prikken over i-en for mange menn. Her er det også utallige varianter på markedet. De kommer

i flere størrelser og kan lett gjemmes i myntlommen i lommeboka uten at noen aner noe. En av disse er

Doo Single ereksjonsring. Den kommer i flere farger, og til og med i en helt gjennomsiktig variant om du

vil ha en som nesten er usynlig. Pris: 39,-.

3. Buttplug.

Dette er kanskje ikke for alle, men kan gjøre ting veldig spennende for de som tør. Disse kommer i

alle størrelser, men en uskyldig liten en er Buttplug Gold Mini. Den har blitt beskrevet som perfekt for

nybegynnere og er ikke store saken. Går kjempefint i vesken eller i sekken, og er ikke lengre en litt over

8 cm, så den blir ikke lagt merke til om du åpner sekken for å ta ut dataen eller en bok. Pris: 299.

4. Kondomer.

Alltid lurt å ha med seg, uansett. Om du ikke er en av dem som plutselig trenger en, kan det alltid være

godt å være berett på andres vegne. Du kan få kondomer gratis på Helsedirektoratet sine nettsider.

5. Rens.

Husk også å kjøp med en leketøyrens. Renslighet er viktig, og på Kondomeriet får du en liten en på kun

20ml. Den kan du lett gjemme unna og koster kun 39,-.

6. Glidemiddel.

Dette kan være veldig kjekt om dere skal ta en rask en, uansett sted. Kondomeriet har en hel serie med

30ml flakser for kun 39,-. De får du i flere forskjellige smaker.

Blowjob utenfor kantina

Det var en sommerkveld, tirsdag faktisk og fiskebrygga er dermed en flott plass å kose seg på i sola med

øl og gode venner. En bekjent jeg ikke hadde sett på en god stund kom bort til bordet jeg og kompisene

mine satt på. Hun var i godt humør (kanskje et par pils for mange) og snakket varmt om gamle dager

og minner.

Spol frem et par timer med øl og mimring så var vi på vei hjem til studentbyen der jeg leier studenthybel.

På vei mot UiA merker jeg at flørtingen og den seksuelle spenningen topper seg, og jeg klarer rett og slett

ikke vente lenger. Jeg foreslår en deal om at hvis jeg først kan få en blowjob så får jeg utløp for den verste

frustrasjonen og kan dermed prestere optimalt når vi kom hjem til meg. Som den gode forhandleren

jeg er, blir avtalen tatt godt i mot og hun går rett ned på kne. Dette er da altså rett utenfor kantineinngangen

nede ved plenen, litt mot Lilletunsstova. Spenningen er til å ta og føle på og jeg var helt ærlig

stresset for både Securitas og forbipasserende. Alt gikk fint, hun gjorde jobben som en gud, og jeg var

kjempefornøyd og kry.

– Mann 23 år

oktober 2017 unikum nr 8 21


Underviser i

Molekylærbiologi

Institutt for

Naturvitenskapelige

fag

Vivian Kjelland

Førsteamanuensis

Fantastiske

forelesere

22 Velferdstingets prioriteringer


Sprer sin lidenskap for

flått til studenter

tekst OG FOTO: Vigdis Dikkanen

ILLUSTRASJON: ODD MAGNE VATNE

Med stort smil og engasjement forteller foreleser Vivian Kjelland om flinke studenter

med stor interesse for et småkryp: Flåtten!

Kjelland underviser til daglig i Anatomi og Fysiologi på campus Kristiansand

med over hundre studenter i salen. Selv om undervisningen ikke nødvendigvis

handler om flått omfatter biologien mange fagfelt. Fagene og forskningen byr på

mange spennende utfordringer og nysgjerrige studenter.

– Egentlig er fleste fag både spennende og interessante når man kan litt om dem.

Selv har jeg alltid vært veldig glad i naturfag, og underviser nå hovedsakelig i

anatomi og fysiologi, samt i det som er mitt forskningsfelt: Molekylærbiologi.

Kjelland mener at de fleste synes dette er emner som det er gøy å lære om, og for

å motivere studentene forsøker hun så langt som mulig å knytte teorien opp mot

studentenes egne opplevelser.

Molekylærbiologi

Hovedforskningen til Kjelland i molekylærbiologien vektlegger flått og flåttsykdom,

der mye av arbeidet dreier seg om å formidle riktig kunnskap om sykdommen.

Det viser seg at det er mye feilspredning og skremselspropaganda som gir

flåtten et noe ufortjent farlig rykte. I en undersøkelse av Heidi Holmen viser det

at 23 prosent av de 780 studentene som ble spurt at de unngikk å gå ut i naturen

fordi de var redde for flått.

– Når noen tror de blir regelrett angrepet av flått når de går i skogen er det mye

feilaktig info som er ute. Avisene har nok litt av skylden, der de ofte skremmer

mer enn de opplyser

I tillegg til arbeidet som foreleser er Kjelland i tett samarbeid med Sørlandets

Sykehus. Her er det også forskning på flått som er i hovedfokus, og studentene

får være med på mye av prosessen rundt flåttbårne sykdommer.

– Det er høy interesse rundt prosjektet, der vi prøver å få studentene med inn i

forskningen. De er med å samle inn flått for å så observere dem over lengre tid

for å se om det er et gjentagende mønster.

ScandTick Innovation

Som veileder på bachelor, master og doktorgradsnivå er det nok av studenter

som er interesserte og engasjerte. Målet er at studentene skal kunne kobles

direkte inn i forskningsgrupper, noe de realiserte da forskningsprosjektet ScandTick

Innovation ble lansert i 2015. Her har to tidligere biologistudenter ved

UiA, Philip Neset og Leif Kristian Sortedal, blitt ansatt på årsbasis for å forske

på flått.

De gjør en kjempegod jobb, og gjør en hel masse mindre forsøk som vi ellers ikke

hadde hatt tid eller mulighet til å gjennomføre i en hektisk hverdag.

9 kjappe

Hvilke historiske personer ville du hatt rundt middagsbordet og hvorfor?

Nå burde jeg sikkert foreslå tidlige filosofer eller pionerer innen eget fagfelt,

men kan jeg heller si tre nålevende personer? I så fall ville jeg ønske meg en

kveld med Robin Sharma (næringslivscoach og forfatter), Richard Branson

(grunnlegger av the Virgin Group) og Cecilie Skog (fjellklatrer og ekspedisjonsfarer).

I tillegg til å være svært dyktige på sine respektive felt fremstår alle tre

som varme, sympatiske, flotte mennesker. Jeg er sikker på at det ville blitt en

fantastisk hyggelig kveld!

Beskriv studentene dine med tre ord

Jeg opplever dem som motiverte, nysgjerrige og hyggelige! Dette hørtes jo veldig

generelt ut, men det er vanskelig å gi en mer konkret beskrivelse – de er en stor

og sammensatt gruppe, og like forskjellige som alle andre.

Hvilken opplevelse fra UiA husker du best?

Årene på UiA har bydd på mange opplevelser, både store og små. Som forsker og

foreleser treffer man mange mennesker, alle med sin unike bakgrunn. Noen av

disse møtene – både med studenter og med kollegaer innen forskning – har gjort

dypt inntrykk, og i det daglige er det dette som for meg gir de mest minnerike opplevelsene.

Jeg har vært på studiebesøk/forskningsopphold på forskningslaboratorier

blant annet i Russland, Slovenia og Sverige, og det har vært utrolig interessant

å oppleve hvor store forskjeller det finnes både innen forskningspraksis, byråkrati

og i arbeidskultur. En stor faglig oppnåelse var da vi fikk innvilget forskningsprosjektet

ScandTick Innovation.

Verste flause under forelesning?

I perioder hvor det er veldig hektisk får jeg jernteppe rett som det er, inkludert

midt i forelesninger – det er jo litt ubehagelig, men det går som regel fint å snakke

seg ut av det.

Hva ville du gjort hvis du ikke var foreleser?

Jeg jobber allerede som forsker og prosjektleder i tillegg til å forelese, så om jeg

ikke skulle undervise lenger ville jeg nok vært forsker og/eller prosjektleder på

fulltid. Dersom jeg skulle valgt noe helt annet ville jeg blitt veterinær eller lege.

Hva syntes du må til for å gjøre et fag spennende og interessant? Hvordan

appellerer du til studentene?

I forelesningene prøver jeg å bruke så varierte undervisningsformer som mulig,

noe som kan være utfordrende i en forelesningssal med hundre studenter, og i så

stor grad som mulig å knytte pensumet opp mot praksis. Det er selvfølgelig også

viktig for meg å være godt forberedt, og å være faglig oppdatert.

Hvilken bok leser du nå?

Akkurat nå leser jeg Inferno av Dan Brown og Extra virgin – amongst the olive

groves of Liguria av Annie Hawes. Den sistnevnte har jeg for øvrig lest mange

ganger, den handler om to engelske søstre som bosetter seg på den italienske

landsbygda, og er kjempegod!

Hvilke prosjekt/hobby holder du nå på med utenom UiA?

Det meste av fritiden tilbringer jeg sammen med guttene mine (begge har bildilla,

så det blir mye kjøring og mange timer i garasjen). De er så store at jeg regner med

at det er et tidsspørsmål før de ikke gidder å ha meg med lenger, så jeg nyter tiden

med dem så lenge jeg kan. Ellers reiser jeg så ofte muligheten byr seg, og er spesielt

glad i Italia.

Drømmedestiansjonen?

Oi, det er mange! Hver høst er vi en venninnegjeng som går fjelltur, og vi velger

nye ruter hver gang. Noen av disse turene har vært helt fantastiske, og fortjener å

nevnes under tittelen drømmedestinasjoner. Dersom jeg tar mot til meg og lærer

eskimorulle har jeg lyst til å dra på kajakktur i Lofoten. Inspirert av BBC-serien

«Top gear» har jeg også lyst til å kjøre Vietnam på langs på motorsykkel. Men nå

som det går mot mørkere tider er alle steder med høy temperatur og hvite strender

veldig fristende.

Kommentar fra student:

- Hun gjør faget veldig lett forståelig, det er enkelt å henge med i forelesning.

Mye av det vi holder på med er ganske vanskelig, og da er det mye lettere å

henge med når faget blir brutt ned og forklart på en enkel og spennende måte.

I tillegg er hun veldig livlig og hyggelig!

oktober 2017 unikum nr 8 23


Jeg vil vaske verden ren

Unikum digger

Vis du er av typen som sjelden går på teater er dette den ene forestillingen du burde få med deg i år. Historien om Halldis

Negård Østbye er ikke den mest kjente andre verdenskrig-fortellingen, men allikevel en veldig aktuell en.

Stykket som har sin siste oppsetning på Kilden 21. oktober er utrolig sterkt. Det er lett å trekke paralleller til dagens flykningeproblematikk

og fremmedfrykt. Teatersjefen Amalie Nilssen skriver i programmet at grunnen til at de setter opp stykket er at

”når vi ser tegn til dehumanisering av våre medmennesker, må vi være våkne [...] I et ønske om at dette kapitelet i historien vår

skal forbli nettopp det: Historie.”

Historien starter i 1933, En allerede veldig engasjert kvinne blir med mannen på et av Nasjonal Samlings møter, hvor lederen

for partiet Vidkun Quisling snakker. Hun blir bergtatt og melder seg straks inn i det ferske partiet hvor hun blir Quisling sin

sekretær. Derfra jobber hun seg oppover og vi får se henne utvikle en sterk antisemittisme.

Forestillingen er egentlig en del to av totalt tre andre verdenskrig-forestillinger som manusforfatter Marius Leknes Snekkevåg

har skrevet. Men det er ikke slik at du må ha sett alle for å henge med. ”Gjerningene til Halldis var grusomme, men hun var

ikke ond, hun var ikke et monster[...]”. Skriver Snekkevåg i programmet. Dette kommer godt frem i stykket. For selv om tingene

Halldis sier underveis er hårreisende kan man ikke annet enn å føle omsorg for denne damen. Hun er en sterk kvinne fremfor

sin tid og med en tung oppvekst bak seg får vi nesten litt lyst til å heie på henne.

Linn Løvvik som spiller Halldis er på scenen hele tiden og gjør en fantastisk skikkelse av Halldis. Steffen Mulder spiller Quisling,

ektemannen til Halldis, Peter Østbye spilles av Lars Emil Nielsen og Quislings kone, Maria spilles av Anna Dworak. Selv om

disse rollene er en del på scenen med Halldis ser vi ikke noe mindre av Ina Maria Brekke, Ulrik Waarli Grimstad og Ann Ingrid

Fugletveit-Mortensen som alle har litt forskjellige roller og er med på å lage et fantastisk sceneshow du sent vil glemme.

24 unikum digger


oktober

K

ultur

kalender

Kristiansand:

19/10 Italia // Kilden

21. og 22/10 Game of Hansen // Kilden

21/10 Jeg vil vaske verden ren // Kilden

23/10 Maestro improvisjonsteater // Håndverkeren

26/10 Astri S // Kick scene (utsolgt)

26/10 Filmen Rocky // Cinemateket

27/10 Adam Schølberg – mellom barken og feen // Østsia

27/10 Guardians of time // Kick Scene

28/10 Odd Nordstoga // Kick Scene

28/10 Askeladden på nye eventyr // Kilden

4. og 11/11 Anne Franks søsken // Kilden

10/11 Erlend Osnes // Østsia

Fra 10/11 Sult1 // Kilden

10. og 11/11 Dagfinn Lyngbø // Kilden

17/11 Janove // Østsia

Grimstad:

17/10 Kultklassikeren: What ever happened to Baby Jane? // Grimstad Kulturhus

21/10 Knut Anders Sørum // Grimstad Kulturhus

25/10 Kristian Kristensen // Bluebox

3/11 Nico & Vinx + Special Guests // Bluebox

11/11 Creedence StoryNight // Grimstad Kulturhus

18/11 Janove // Bluebox

oktober 2017 unikum nr 8 25


«Verden burde høre min

stemme og mine meninger»

Studentavisen Unikum tar denne høsten steget inn i radioverden.

Med frisk satsing på podkaster håper de å fange nye lyttere.

Tekst: Inger Kristine Norrøne

En gjenggjeng som i skrivende stund teller 22 medlemmer byr denne høsten på mange nye podkaster.

Seriøse samtaler om viktige temaer, uheldige situasjoner, eller en god latter til hverdagen. I bygg 24

er dugnadene godt i gang for å få ferdig innspillingsstudioet. Veggene males, nytt utstyr kjøpes inn og

produksjonen av podkastene er i gang for fult. Så hva kan du høre på i høst?

Studentdiktaturet:

Matias Smørvik

Roar Frivold Skotte

Preben Bjørnestad

Studentdiktaturen: «Vi er bare

en gjeng selvsentrerte drittsekker»

– Hva handler podkasten om?

– Tanken, til å begynne med, var at vi skulle lage en podkast som tok

opp noen av sakene som vi skrev om i Unikum, slik at vi kunne få litt

oppmerksomhet rundt egne produkter. Vi oppdaget at raskt bli veldig

kjedelig, så da spurte vi Preben om han ville være med, sier Matias.

– Vi er en grovere versjon av Nytt på Nytt, bare med studentnyheter, sier

Preben.

– Hva var inspirasjonen bak denne ideen?

– Jeg og Roar hadde begynt å høre en del på podkaster. Samtidig var radioen

her lite aktiv. Vi syntes at det var litt synd. Vi hadde utvekslet litt

preferanser og vi ble inspirert av hverandre, forklarer Matias.

– Jeg har aldri hørt en eneste podkast utenom vår eget i hele mitt liv. Det

var vel bare det at jeg er en egoistisk mann som mener at verden burde

høre min stemme og mine meninger. Når jeg ikke kan gjøre det gjennom

quizen på Østsia lenger, så kan jeg gjøre det gjennom en podkast, sier

Preben.

– Hva ønsker dere å oppnå ved å oppnå ved podkasten deres?

– Jeg hadde et mål. Det var å intervjue Trine Skrei Grande, som vi ble

lovet. Jeg tenkte at jeg kunne bli forfremmet til en jobb i radioen og

egentlig ikke gjøre en dritt resten av livet mitt. Trine Skrei Grande kom

aldri, og muligheten min til å bli kjendis av å sette henne ut på radio

forsvant, sier Preben.

– Ambisjonen vår er å være den beste Unikum podkasten. Det har vi

vært i ett halvt år nå, i og med at vi har vært den eneste. Vi er ikke så

seriøse. Vi gjør det kun for gøy. Vi har ingen tanker om at noen skal få

noe spesielt ut av det. Det er opp til lytterne om de skal la seg utsette for

vår podkast, sier Matias.

– Den eneste ambisjonen jeg har er å ha det gøy selv. Den som hører på

skal ha det gøy også, men det viktigste er at jeg har det gøy med Matias,

Roar og gjestene i studio, sier Preben.

– Er det en spesiell gruppe dere ønsker å nå ut til?

– Studenter på Agder er vår målgruppe, i den grad vi har målgruppe. Og

Preben sine venner, siden han oppnår høyere status av å være podkaststjerne,

sier Matias.

– Mitt eneste mål med denne podkasten er at min mor skal høre gjennom

podkasten, sier Preben.

– Har dere noen oppfordringer til de som hører på podkasten?

– Min største frykt er at noen tar oss seriøst, eller at noen tar seg nær av

noe Preben sier. Vi vil at podkasten skal være noe folk kan sette seg ned

og høre på uten å forvente en dyp studentpolitisk analyse. Det handler

om å ikke ta det for seriøst, sier Matias.

– Nei, okke ta oss seriøst. Vi er akkurat som en gjeng fjortenåringer som

prøver å få likes med filterbilde. Vi vil bare ha «latterlikes». Vi er bare en

gjeng med egoistiske drittsekker, avslutter Preben.

26 Unikum med podkastsatsing


Unikum Radio høsten 2017

Studentdiktaturet

AKB Podkast

Studentklubben

Ukens Påkjenning

Tinder og Te

Filosofa

AKB Podkast: «Hundre forskjellige kjønn

og hundre forskjellige kjønnsroller»

AKB PODKAST:

Karen Eikrem

Benjamin Åteigen

Aileen Mercede Farhangmehr

Hva handler podkasten om?

– Det handler om å være homofile i Kristiansand, men mest generelt,

sier Karen.

– Hvordan vi opplever å være skjeve, både positivt og negativt. Hver

gang tar vi opp et nytt tema, fortsetter Benjamin.

– Temaene vi tar opp er for eksempel «skjeve uttrykk», fordi det

er mange forskjellige uttrykk for ting i den skjeve verden. Man

kan være hundre forskjellige kjønn og ha hundre forskjellige

kjønnsroller. Det finnes kallenavn for alle. Vi tar opp forskjellige

kategorier, og det er viktig å ta opp fordi det er ikke like mange som

vet hva alt er, sier Aileen.

Hva var inspirasjonen bak denne ideen?

– Det hele begynte med at Karen tok kontakt, og ønsket å starte opp

podkasten. Grunnen til dette var at hun hadde vært på Østsia når

det var skjev aften i slutten av august. Der var det to forskjellige

podkaster, den ene var «Institusjonen», som har snakket om å være

skjev i over et år. Hun ene fra podkasten var fra Sørlandet, som

førte til ideen om å rette den mot Kristiansand. Ettersom podkasten

deres holder til i Oslo ville vi vinkle det mot Sørlandet ettersom det

er litt annerledes her.

Hva ønsker dere å oppnå ved podkasten deres?

– Jeg ønsker at folk skal få en større forståelse av det å være skjev.

Vi vil vise til publikummet vårt at det finnes mye positivt og negativt

med å være skjev, sier Benjamin.

– Vi er alle typiske for vår «gruppe». Karen og jeg er veldig typisk

lesbe, og Benjamin er veldig typisk homo. Vi vil vise hva vi tenker og

hva vi har opplevd. Vi er ikke nødvendigvis så typiske som folk tror

likevel - vi vil vise at det finnes så mye mer. Det er viktig at vi kan

sette oss ned og diskutere sammen og lære om hverandres tanker.

Det er en del av de tingene vi snakker om som jeg er sikker på at

mange lurer på, sier Aileen.

– Vi tar opp ting vi får høre, kommentarer rettet direkte mot oss,

hva vi har opplevd, hva andre har fått høre. Vi vil gjøre folk bevisst

på at vi i 2017 ikke har kommet så langt som vi tror. Vi er ikke super

seriøse når vi snakker om det, vi vil være hverdagslige og snakke

generelt om det, og på et punkt snike inn at disse temaene er like

relevante som for fem år siden, sier Karen.

Er det en spesiell gruppe dere ønsker å nå ut til?

– Det er ikke lett å være skjev. Vi ønsker å sette mer fokus på disse

temaene og snakke om det for å gjøre det mer naturlig. Vi lever i

et heteronormativt samfunn. Magasiner, bursdagskort, farger, alt

er gutt, jente, blå, rosa. Man finner aldri et kort med to av samme

kjønn. Man finner det ikke i hverdagen, sier Karen.

– Vi ønsker mer åpenhet. På Sørlandet er det veldig stille om homofili,

men heller ikke mye engasjement. Temaet blir dyttet litt bort

fordi Sørlendinger er så konfliktsky, sier Benjamin.

– Vi tar opp temaer som gjør at vi ikke høres ut som vanlige folk.

Samfunnet gjør i dag at vår legning faller utenfor normalen. Vi må

snakke om det for å få det inn igjen, tilføyer Aileen.

– Har dere noen oppfordringer til de som hører på?

– Vi oppfordrer alle til å være seg selv. Det å skille seg ut i mengden

er ikke noe negativt i seg selv. Det er ikke populært å skille seg ut i

Kristiansand. Derfor er det viktig at vi gjør det, ikke fremprovosert.

Det handler om å være seg selv og å ikke bry seg om hva andre tenker

og mener hele tiden.

oktober 2017 unikum nr 8 27


Den ultimate guiden til vintage- og

second hand-butikker i Kristiansand

Tekst & Foto: Phally Long Prum

Å dra på skattejakt i vintage- og second hand-butikker kan by på mange uventede overraskelser, fordi

man vet aldri hva man kommer til å finne. Det kribler litt i kroppen når man innser at man holder noe

unikt i hånda, noe som kanskje ingen andre har. Dette er et skattekart for deg som leter etter fantastiske

funn i Kristiansandsområdet.

BRUKT PÅ NYTT

Adresse: Østerveien 30 B

Denne lille bruktbutikken på Lund Torv går du mest

sannsynlig forbi hver eneste dag på vei til universitet.

Brukt på Nytt drives i regi av Norges blindeforbund

Vest-Agder, og overskuddet går til arbeid blant blinde

og svaksynte. Her kan du forvente å finne gamle ting,

små møbler, klær og serviser. Samtidig vil du finne

redesignede og nye ting som blir laget av medlemmene.

NATVIG’S BRUKTHANDEL

Adresse: Dronningensgate 69

På et hjørne i kvadraturen ligger Natvig’s

Brukthandel. Her har de litt av hvert, alt

fra store og små møbler, hvitevarer, lydanlegg

til sølv og gull.

MULIG GJENBRUK

Adresse: Skippergata 21

Gjenbruksbutikken Mulig drives som en del

av arbeidet til Filadelfia Omsorgssenter, og

overskuddet brukes i Filadelfia Omsorgssenter

sitt arbeid for rusrehabilitering. I denne

lille sentrumsnære butikken vil du få øye på

små møbler, klær, LP-plater, og pynteting.

KVADRATUREN BRUKTBUTIKK

Adresse: Kristian IVs gate 19

Kvadraturen bruktbutikk eller BRUKT

& RETRO butikk i sentrum, som den

heter på Facebook, har et godt og

blandet utvalg. Det er eierne av Mølla

Bruktmarked på Grim som driver

denne bruktbutikken i sentrum. Her

er det småmøbler, porselen, serviser,

klær, ting og tang, osv.

28 Vintage og second hand

KOLLEKTIVET

Adresse: Kirkegata 17

Den retropreget butikken Kollektivet huser

17 lokale gründere innen design, redesign,

vintage, interiør og foto som selger sine

varer under samme tak. I kollektivet gjemmer

det seg masse fint! Gamle møbler fra

50-70-tallet, smykker, såper, masse vintage

klær, babyklær av økologisk bomull,

kopper med artige sørlandsutrykk på, interiørgjenstander

og mye mer. I denne lille

perlen vil man finne mye forskjellig fra

ulike tidsepoker.

2ND HAND BY SHALAM

Adresse: Dronningensgate 16

Shalam har flere avdelinger i Kristiansand, men

hovedbutikken holder til midt i sentrum. Shalam

driver et felleskristent hjelpearbeid for mennesker

med rusproblemer, og butikkens overskudd

går til driften av Stiftelsen Shalam. I 2nd

Hand by Shalam vil det hovedsakelig være store

og små møbler, klær, kjøkkenutstyr, elektronikk,

sportsutstyr, pyntegjenstander og duppeditter i

rommet.

HELLO RETRO BY SHALAM

Adresse: Dronningensgate 70

Bak den knæsjgule fasaden gjemmer butikken Hello Retro

by Shalam seg. Butikken har en blanding av redesigns,

retro, vintage- og secondhand klær fra ulike tidsperioder.

I dette lille fargerike lokalet er det mange skatter for både

han og henne! Du vil snuble over en koffert fylt av mange

fine skinnvesker, cowboy boots på rekke og rad, oversized

gensere, kjoler i forskjellig farger og fasonger, mønstrete

skjorter og diverse accessories.


FRETEX LUND

Adresse: Ægirsvei 8A

På Lund finner du også en Fretex

butikk, den ligger godt gjemt, men

Google Maps vet hvor det er. I denne

lille butikken vil utvalget bestå av

store og små møbler, klær, glass og

serviser.

NMS GJENBRUK

Adresse: Barstølveien 50

Innerst inne i Sørlandstunet står butikken NMS Gjenbruk.

Gjenbruksbutikkens overskudd går hovedsakelig

til misjonsarbeid rundt i verden. Her vil man

komme over kjøkkenutstyr, serviser, pyntegjenstander,

diverse tekstiler og et stort møbel-lager med både

store og små møbler.

FRETEX SØRLANDSPARKEN

Adresse: Stemmane 1

På vei mot Sørlandsparken finner man den store

Fretex-butikken i Kristiansand. Fretex sitt overskudd

går til finansiering av Frelsesarmeens arbeid. Fretex

har mye forskjellig, det er møbler, hvitevarer og elektronikk,

bøker, sportsutstyr, barneleker og krims.

Fretex har en stor avdeling med klær for både menn,

kvinner og barn.

I tillegg har Shalam en systue over kafeen i

2. etasje, hvor det tilbys både sykurs og dropin.

I systua kan man gi nytt liv til gamle klær,

eller lage helt nye plagg med hjelp fra en syerske.

2ND HAND BY SHALAM – HØIE, AVDELING PÅ

MOSBY

Addresse: Setesdalsveien 620

Etter en 20 minutters kjøretur nord fra Kristiansand

sentrum, finner du Shalam sin

andre avdeling ved Høie Fabrikkutsalg på

Mosby. I denne avdelingen er det møbler,

interiør-ting, klær og småvarer som gjelder.

Hvis du tenker å ta turen innom, må du ta

buss nr. 32 og gå av på busstoppet Høie.

NLM GJENBRUK

Adresse: Lumberveien 33

NLM Gjenbruk er lokalisert på Lumber

i Vågsbygd. NLM Gjenbruks overskudd

går til Norsk Luthers Misjonssambands

bistands- og diakoniarbeid over hele

verden. I den store gjenbruksbutikken

på 1300 kvadratmeter finner man stort

sett litt klær, store og små møbler, barneleker,

pyntegjenstander, mye glass

og krystaller og serviser fra Porsgrund,

Figgjo osv.

TIPS:

BEDRE BRUKT

Adresse: Svanedamsveien 2

Bedre Brukt har i disse dager flyttesalg frem til

1. november før butikken flytter over til nabokommunen

Søgne. Bedre Brukt har slått seg

sammen med Lunde Brukt og Nytt, og åpner i

det tidligere Rema 1000-lokalet på Tangvall.

Den nye 600 kvadratmeters butikken, Søgne

Brukt og Antikk har mange fine møbler i ulike

materialer, 70-talls lamper, retro tinnbokser,

pyntegjenstander, klær, hvitevarer, og knuselig

gjenstander.

MØLLA BRUKTHANDEL

Adresse: Setesdalsveien 43

I det tidligere industrikomplekset fra 1800-tallet befinner byens

største innendørs bruktmarked, Mølla Brukthandel. Et 3-etasjers

skattekammer med antikk, retro, design, kunst og samleobjekter.

Her kan du finne overraskende mye spennende. Mølla Brukthandel

har et stort utvalg av mange unike store og små teak

møbler, kule retro lenestoler, hvitevarer, bøker, musikk, nips – og

alt mulig i det gamle mursteinbygget.

SJEKK DISSE OGSÅ:

OM IGJEN

Adresse: Torsvikkleiva 7

ANTIKK OG BRUKT

Adresse: Skippergata 54

GJENBRUK

Adresse: Dvergsnesveien 130

1. God tid

Det tar tid å dra på bruktbutikker fordi det er så mye å se på! Sørg for at du

har god tid til å lete og grave gjennom alt av ting og tang. Det er ofte de beste

skattene gjemmer seg under andre ting.

2. Find - found - taken

Finner du noe kult, men nøler litt og trenger betenkningstid? Spør om å holde

av en vare i noen dager. Det vil som oftest være ett eksemplar i en bruktbutikk.

Det er stor sjans for at du ikke finner den samme varen om du skulle returnere

tilbake om noen dager, med mindre du har superflaks. Her går ting fort unna!

3. Kvalitetssjekk

På vintage- og second hand klær pleier kvaliteten å være bedre enn nye klær,

men sjekk kvaliteten, se etter småhull og slitt stoffet. Og vær litt obs hvis du

skulle kjøpe møbler. Viktig å sjekk alle sprekker og folder, kjipt å komme hjem

med veggedyr.

4. Trenger jeg virkelig dette?

Det er fort gjort å kjøpe mer enn man hadde planlagt, spesielt når man får kloa

i noe eksklusivt og som i tillegg er billig. Det ender som regel opp med at du må

kaste klær for å lage plass i garderoben. Alle har muligheten til å bidra til en

grønnere klode, og dette kan gjøres ved å redusere avfall. Kjøp det du trenger!

5. Tenk utenfor boksen!

Fram med sandpapiret, malerkosten, symaskinen. Vær kreativ, hiv deg på DIYprosjekt

eller sy-om-prosjekt!

6. Varierte åpningstider

Mange av disse butikkene har spesielle åpningstider, søk opp butikkens Facebook

eller Instagram for åpningstider. Vær forberedt på at noen tar kun kontant,

men de aller fleste har fleksible betalingsmuligheter.

oktober Februar 2017 2017 unikum nr 8 nr 2 29


Kundevettreglene

Tekst: Ine Rossebø Knudsen | Illustrasjon: Thea Gvalia

Jeg har etter fem år lagt dagligvarelivet og serviceyrket på hylla. Det har vært en til tider givende

deltidsstilling som jeg tar med meg masse og lærdom fra. Mest av alt har jeg lært at kunder er snodige

skapninger som trenger å læres opp i hvordan man gjør handlingen enklest mulig for seg selv og butikkmedarbeideren.

Derfor har jeg skrevet åtte kundevettregler som ikke burde være så altfor vanskelige å følge.


1. Kurven du har lånt av butikken

settes enten på en bestemt plass,

ofte under kassen, eller der du fant

den når du er ferdig med den. Ulike

kurver skal ikke blandes i samme

samling, og å tilfeldigvis glemme den

store handlevognen like ved kassen er

uaktuelt. Sett tingene på plass!

2. NEI, jeg skal ikke ha myntene dine.

Legger du de på varebåndet skal du

få lov til å se på at de forsvinner ned i

sprekken aka det svarte hullet. Putt de

på automaten. Og for guds skyld én og

én om gangen.

3. Det er faktisk lov til å bruke plansjene

som står over hver hylle for å navigere

rundt i butikken. Jeg hjelper deg gjerne

med å finne det du skal ha, men prøv

selv først ’a.

4. Skjønner godt at du tar den andre

avisen i bunken. Noen andre har jo tross

alt SETT på den første.

5. Ombestemte du deg og ville ikke ha

varen likevel? Legg den på plass eller gi

den til en ansatt. Melken tar seg liksom

ikke så bra ut i pastahylla.

6. Vi stenger på et bestemt tidspunkt.

Da skal du være ferdighandlet og ute av

butikken, og ikke brase inn som om du

er Beyonce. Respekter åpningstidene.

7. Finn frem alt du skal handle før

du kommer til kassen. På den måten

slipper vi at du må løpe til andre enden

av butikken for å finne fredagstacoens

mais mens køen er herfra til verdens

ende.

8. Den telefonsamtalen kan vente i 20

sekunder mens du betaler. Vis hvert fall

at du ser personen bak kassa og svar på

om du trenger pose og/eller kvittering.

Takk til alle eksemplariske kunder som vet hvordan man skal te seg i en butikk. Dere har vært små lysglimt

i en butikkmedarbeiders hverdag!

30 Kundevett


Nynorsk ER fint

i dikt

Tekst: Hilde Hagen,

Studentmållaget i Agder

Mange ser nok på oss nynorskbrukarar som ein sær og

kranglete rase. Vi tek ikkje til takke med at bokmålsfolket

nølande kan sei seg einige i at ”nynorsk kan jo være fint i

dikt”. Alltid har vi eitt eller anna å klage på. Alltid skal vi gå til

angrep på bokmålsbrukarar. Alltid vil vi ha fleire rettar. Alltid

skal vi tvinge målforma vår på uskyldige sjeler. Vi blir aldri

nøgde. Vi klarer ikkje gje slepp på den forelda målforma som

ingen likar og ingen eigentleg brukar.

Held det ikkje at folk seier seg einige i at nynorsk er fint

i dikt? Kan vi ikkje gje etter og byte om til skikkeleg norsk?

Då kunne vi unngått alt maset som to målformer fører med

seg, og vi hadde heller hatt moglegheit til å bruke tida på

noko fornuftig. Reint språkleg ville det nok ikkje vore noko

problem, ei undersøking utført ved NTNU i 2012 viste at dei

som skriv nynorsk ofte, er flinkare i bokmål enn dei som skriv

lite nynorsk. Så kva er eigentleg problemet med at alle byter

om til bokmål? Vi er jo allereie flinke i det.

Grunnen er ganske enkel. Det handlar om identitet. Det er

ikkje sånn at vi nødvendigvis har mykje imot bokmål, vi føler

oss berre meir heime i nynorsken. Nettopp difor vil vi forsvare

målforma vår for det den er verdt. Sjølvsagt er vi samde i at

nynorsk er fint i dikt, for det er det verkeleg, men nynorsk

er fint mange andre stader òg. Ei eksamensoppgåve perfekt

formulert på nynorsk, for eksempel. Synd det i dei fleste

tilfelle berre er ein våt draum. Litt som det å ha ein sakleg

diskusjon om skriftspråk, dialekt og Ivar Aasen.

Hadde eksamenssituasjonen vore motsett, ville eksamen

vore eit større mareritt enn det allereie er. Førestill deg ei

verd der alle eksamenar er på nynorsk, med dårlege eller

manglande omsetjing til bokmål. Der språket i enkelte tilfelle

er så dårleg at heile oppgåveteksten skiftar meining. Ein

kan verte søvnlaus av mindre! Likevel er dette noko mange

nynorskbrukarar møter på kvar gong eit semester går mot

slutten. Ein kan ikkje mentalt førebu seg på noko slikt, det

einaste som hjelper er å finne underhaldningsverdien i dei

triste forsøka forelesarane klarer å knote fram.

Anten det er manglande tilbod om nynorskversjon av

eksamen, eller rett og slett for dårleg språk, har du rett til å

klage. Universitetet i Agder er ikkje blant verstingane, men

dei har litt å gå på før tilbodet er godt nok. Då er det greitt

å vite at Studentmållaget i Agder er der for deg, dersom du

treng hjelp til å vite kva rettar du har. Vi kan òg hjelpe deg å

klage dersom du meiner du ikkje får rettane dine. Dessutan

er vi her om du berre vil møte og omgåast andre likesinna

som brukar mykje av tida si på å sitje inne i eit mørkt rom

og tilbe Ivar Aasen-alteret sitt. I tillegg kan vi tipse om veldig

mange fine nynorske dikt, fordi alle veit at nynorsk er fint i

dikt.

oktober MAI 2017 unikum nr 84 31


Morticia Addams

All you’ll need is a black eyeshadow, black

eyeliner and if you want it to be a bit more

extra put on some fake lashes. Then you’ll

need a Foundation a few shades lighter

than your skin in order to achieve this

ghostly look, a lighter concealer, a grayish

shade of contour to carve your cheekbones

and a red lipstick

Slik blir du

underverdens

dronning til

Halloween

Ovenfor viser makeup-artisten Emmanouela Malena sin Morticia Adams, en look som garantert

vil trollbinde og temme til og med nattens mørkeste farer.

Hvis du istedenfor vil ta del i nattens skumlerier så har spesial FX artisten Thea Akselsen satt

sammen noen enkle og spooky looks som til og med nybegynnere skal klare å skape, til og med

uten å sprenge studentbudsjettet. Ja, gutta kan også lett få dette til.

32 Franz


Clawed

Face/off

Smiley

Tekst og foto: Emmanouela Malena @emmanouelamalena (Instagram),

Thea Akselsen @theasfxmakeup (instagram)

1: Legg et enkelt lag med latex i tre striper.

Bygg deretter opp de tre stritene med et

ekstra lag latex. La det tørke og legg deretter

det siste laget med latex. Når det har tørket

kan du legge foundation over for å matche

hudfargen din, også puddre over for å sette

det og for å gjøre det matt. Riv derretter opp

latexen opp i strimler. Jeg foretrekker selv å

bruke en pinsett.

2: Mal inni såret en mørk rød base, legg på

mørkere farge rundt inni såret for å skape

mer dybde i såret. Legg litt øyenskygge rundt

såret for å få huden til å se irritert ut.

3: Til slutt tilsetter du blod inni såret.

1: Start med å legge to lag med latex over

munnen slik det er vist på bildet. Når det er

tørket, kan du rive opp halve latexen slik at

det blir noe lignede jeg har gjort.

2: Mal på en basefarge med en mørk rødfarge.

Lim på bomull med latex, du velger selv hvor

mye bomull du ønsker å bruke. Jeg personlig

synes at jo mer bomull du tar, jo bedre blir

resultatet.

3: Dynk all bomullen i teaterblod.

1: Start med å ta et tynt lag med latex der du

ønsker at kuttet skal være, og legg et tynt lag

med toalettpapir over. Deretter legger du et

ekstra lag med latex over toalettpapiret.

2: Sett foundatioen rundt latexen for å få det

til å se ut som huden din. Deretter kan du

puddre over for å sette alt og for å få en matt

og naturlig hud. Klipp så opp latexsen der

du ønsker kuttet ditt skal være, og legg inn

mørke rødfarger, eventuelt sort inni kuttet.

Jo mørkere farge, jo dypere ser kuttet ut.

3: Deretter kan du pudre rundt såret med en

rød øyenskygge for å få huden til å se irritert

ut.


Tekst: MIA WRIGHT | ILLUSTRATRASJON: CAMILLA RENNESUND

Bobla var

0

Han ga meg det blikket igjen. Jeg kikket ned i fanget mitt for å lokalisere

hvor det kriblet. Bare øynene hans kan få skrittet mitt til å skrike etter

kroppen hans. Vi har hatt oss flere ganger nå, men her? Jeg prøver å tenke

ut hvor vi kan gå. Jeg har ikke lyst til å gjøre det på et toalett igjen. Det ble

ikke like bra som de andre gangene. Helt siden første gangen dette skjedde -

for snart tre måneder siden - kan jeg telle på hånden hvor mange setninger

vi har sagt til hverandre, men det er vanskelig å telle hvor mange ganger vi

har gjort dette. Han lærte så fort å kjenne kroppen min, hvilke knapper han

skulle trykke på. Hendene hans er nesten alltid på riktig sted. Jeg kjenner

jeg bli yr.

Vi har hatt oss over hele byen, men aldri her. Aldri blant vennene våre.

Dette er vår boble, jeg vet ikke om jeg er klar for å sprekke den helt enda,

eller om jeg noen gang vil den skal sprekke. Trenger kanskje ikke bli

noe mer enn sex, gjør det? Hvis vi skal gjøre dette, må vi klare å ikke bli

sett. Ikke en gang sammen. Jeg vet ikke om jeg kan komme på noen gode

unnskyldninger for at jeg går gjennom gangene her sammen med han.

Jeg kjenner det knaker i hode nå, mens blikket mitt farer over ansiktet

hans idet han reiser seg og går mot meg. Jeg presser tennene mine ned mot

underleppen min. Han holder øyekontakten hele veien, stopper litt opp ved

bordet før han går sakte videre. I det jeg reiser meg øker han hastigheten.

Jeg kaster sekken over den ene skulderen og følger etter han. To meter bak,

ut av kantina, opp trappene, gjennom Vrimlehallen, og mot trappene igjen.

Han går til venstre og inn i heisen. Han holder dørene oppe med hånden

sin til jeg er nærme nok til at han kan ta tak i armen min og trekke meg inn.

Leppene hans er våte og varme idet de treffer halsen min. Jeg gir fra meg et

stønn akkurat i det heisdørene lukker seg.

Han trekker den ene hånden oppover låret mitt før han tar et godt tak i

rumpa mi. Den andre holder han fast over midjen mens han fortsetter å

kysse meg fra kragebenet og opp til øreflippen. Jeg kjenner det blir våtere

mellom bena mine, og jeg skiller dem fra hverandre uten å tenke meg om.

Vi begynner å bli ganske in sync nå. Heisdørene går opp, og vi er i 4. etasje.

Vi går inn mot datalaben. Det er helt tomt i gangene. Klokken er nesten fem,

så de aller fleste har nok gått hjem. Vi går inn på datalaben. Lysene er ikke

på, men det er fortsatt lyst ute, og de store vinduene lyser opp rommet. Han

går foran meg igjen. Jeg følger etter helt inn til det innerste lille rommet. Jeg

tar av meg sekken og lener meg mot døråpningen.

Jeg ser på han mens han flytter rundt på datamaskinene. Han snur seg mot

meg og blikket hans møter mitt igjen. Det kribler igjen i det nå klissvåte

skrittet mitt. Han kommer raskt bort til meg og løfter meg opp så jeg

sitter rundt han. Jeg kjenner han er hard og jeg klarer ikke annet enn å

nærmest angripe leppene hans med mine. Jeg kjenner tungen hans mot

min. Den våte tungen hans leker rolig med min. Han klemmer hardt på

rumpeballene mine mens han bærer meg bort til den nå tomme pulten.

Han setter meg ned og jeg legger meg nesten automatisk ned. Han tar tak

i knappen på buksen min og begynner å kneppe opp. Han drar de sakte

av meg før han kommer opp igjen etter å dratt dem over føttene mine

og kastet dem bort mot sekken min. Jeg må bare dra av han t-skjorten.

Det kommer enda et stønn ut av meg idet jeg ser den solbrune stramme

overkroppen hans. Brystet hans beveger seg raskt opp og ned idet jeg drar

av meg t-skjorten min. Han stuper ned i brystene mine. Gir fra seg et lite

bitt i den ene nippelen min mens han sprer bena mine med hendene sine.

Jeg kjenner han drar de faste hendene sine opp på begge sider av innsiden

av lårene mine. Skrittet mitt løfter seg automatisk mot han, og de faste

leppene hans beveger seg ned over magen min. Han gir fra seg et lite bitt

til rett ved siden av navlen min. Jeg biter tennene sammen over enda et

stønn. Høyere nå idet skrittet mitt igjen løfter seg mot han. Jeg har så lyst

på kroppen hans. Jeg vil ha det harde lemmet hans inni meg.

To fingre glir over skrittet mitt idet øyene våre møtes igjen. Han opp mot

mine og mine ned mot han. Jeg kan nesten se flammen i øyene hans i det

han sakte drar av meg den rosa g-strengen min. Hvem som helst kunne

kommet inn nå og vi hadde ikke rukket å kle på oss igjen før de hadde

kommet inn i rommet jeg nå ligger helt naken i.

Han reiser seg opp og knepper av seg buksen sakte mens de brennende

øyne hans går sakte over kroppen min. Jeg trekker høyre hånd ned til

34 Novelle (erotisk)


skrittet mitt og kjenner hvor varm og våt han gjør meg. Jeg leker med

meg selv mens han trekker buksen og bokseren sin ned til lårene sine og

tråkker ut av dem. Jeg setter meg opp, hopper ned fra pulten. Putter de

våte fingrene mine inn i munnen hans før jeg sakte går ned på kne. Mens

jeg bøyer meg ned og kysser over det vakre brystet og den stramme magen

hans. Han gir meg full salutt. Han gir meg kondomet jeg ikke har fått med

meg han hadde i hånden sin og pakker den opp. Jeg plasserer den på han

og jeg legger begge hendene over lemmet hans. Så plassere jeg penishode

på tungen min før jeg suger litt til. Jeg har leppene mine rundt den nå og

kjenner den pulserer sakte inn og ut i munnen min. Nå er det han som

kommer med et stønn. Så enda ett litt høyere når jeg dytter den så lagt inn

jeg klarer. Inn og ut. Hendene mine går over den stramme magen hans. Jeg

kjenner kroppen hans skjelve under dem. Plutselig spretter han til og løfter

meg opp på pulten igjen. Jeg legger meg ned og han drar meg nærmere seg

før han presser den harde pikken sin inn i meg. Vi begge kommer med et

stønn i det han treffer dypt inni meg. Han holder hendene sine på hoftene

mine og jeg klarer ikke annet enn å ta tak i håret mitt med begge hender.

Han fortsetter å støte i meg og jeg blir bare villere og våtere. Han flytter den

ene hånden sin opp til puppen min og klemmer tak før han støter hardere

enn før. Jeg løfter bena mine høyere opp og fanger hoftene hans i dem.

Jeg kjenner han blir hardere nå og det går raskere ut og inn. Kroppen min

vibrere helt inn til margen. Denne mannen er så sexy! Han stønner igjen og

igjen! Et siste nesten-skrik kommer fra han i det han faller over meg. Han

kysser meg på munn, så halsen. Trekker tungen sin over brystet mitt idet

han trekker seg ut av meg.

Han trekker av seg kondomet og kaster det i søpla. Han tar på seg bokseren,

men setter seg på kne foran meg og kysser sakte over skrittet mitt. Jeg

kjenner to fingre gli inn i meg og bøye seg sakte oppover. Han finner raskt

klitten min med tungen og begynner å jobbe mens han trekker fingrene inn

og ut. Jeg vet ikke lengre hvor jeg skal plassere hendene mine og kjenner

de fomler rundt over brystet og magen min, men jeg klarer ikke tenke.

Han slikker, småbiter og sutter på leppene og klitten min. Han jobber sakte

rundt mens fingrene hans bøyer seg litt mer oppover og presser. Så setter

han inn nådestøtet. Han flakker en stram tunge over klitten min. Hardere

og raskere enn før. Jeg kjenner hele kroppen min vrir seg. Jeg klarer ikke

annet enn å stønne. Jeg klarer så vidt å holde tilbake et skrik idet tærne

mine krøller seg og jeg kommer. Skrittet mitt knytter seg hardere rundt

fingrene hans og jeg klarer ikke mer. Han trekker seg ut, kroppen min

slipper, og jeg ligger helt utslitt og varm på en pult på skolen.

Han tar på seg buksa og setter seg ved siden av meg mens jeg reiser meg

opp. Han kysser meg på munnen. Jeg kan smake meg selv på leppene hans.

Han gir meg t-skjorten min og jeg trekker den over meg, hopper av pulten

og tar på meg undertøyet og buksen. Han sitter fortsatt på pulten og ser på

meg. Jeg setter meg ved siden av han med t-skjorten i hendene mine. Han

kysser meg igjen og presser meg inntil seg. Vi sitter der uten å si et ord

i noen minutter før jeg gir han t-skjorten og kikker bort på overkroppen

hans en siste gang før den er dekket til igjen. Jeg plukker opp sekken min

og kaster den over skulderen min. Han tar hånden min og vi går sakte mot

utgangen. Han leier meg helt bort til heisen. Vi går inn sammen. Han kysser

meg på munnen en siste gang og smiler. Når vi går ut av heisen går vi ikke

lenger sammen. Jeg elsker denne lille hemmelige bobla vår.

oktober 2017 unikum nr 8 35

More magazines by this user
Similar magazines