Nar tausheten taler III_Luften_Leseprøve
Marie er død, og Torkel har reist til Sør-Afrika på ubestemt tid, De seks halvvoksne barna venter å høre fra far, som har lovet å sende penger hjem så snart han får jobb i Sør-Afrika. Arbeidsledigheten i Stavanger er høy, og det er svært vanskelig å få endene til å møtes. Årene går. Ikke et ord fra far. Hvor er han? Hvorfor lar han ikke høre fra seg? De seks sliter i hverdagen. De lover hverandre at aldri skal forsorgen, Vergerådet eller noen andre få vite hvor vanskelig de har det. Klarer de å holde dette løftet, som binder dem livet ut?
Marie er død, og Torkel har reist til Sør-Afrika på ubestemt tid, De seks halvvoksne barna venter å høre fra far, som har lovet å sende penger hjem så snart han får jobb i Sør-Afrika. Arbeidsledigheten i Stavanger er høy, og det er svært vanskelig å få endene til å møtes. Årene går. Ikke et ord fra far. Hvor er han? Hvorfor lar han ikke høre fra seg? De seks sliter i hverdagen. De lover hverandre at aldri skal forsorgen, Vergerådet eller noen andre få vite hvor vanskelig de har det. Klarer de å holde dette løftet, som binder dem livet ut?
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
else skranefjell<br />
J<br />
1929 – Cape Town<br />
og Stavanger<br />
ohanna var en god kokk og laget tradisjonell norsk mat, slik<br />
den ble laget i Norge før hun reiste hjemmefra rett før århundreskiftet.<br />
Siden hennes fire losjerende mannfolk var norske alle<br />
sammen, satte de stor pris på dette. Johannas barn, derimot,<br />
syntes at moren var håpløs gammeldags som tviholdt på matretter<br />
som ingen av deres bekjente hadde hørt om. Ikke desto<br />
mindre spiste de med god appetitt når de var på besøk.<br />
Denne søndagen hadde de spist lammefrikassé med karamellpudding<br />
til dessert. Kaffen og fyrstekaken nøt de etterpå ute på<br />
verandaen. Sigarer ble tent for de røkende. Fred og harmoni<br />
senket seg over dem alle.<br />
Disa og Olaf Tafelberg var de eneste av barna som var på besøk.<br />
Torkel var etter hvert blitt godt kjent med dem begge. Pensjonærene<br />
var foruten Torkel selv, herrene Urrang, Albrigtsen og<br />
Nielsen. De to siste var relativt nyinnflyttet, så Torkel kjente dem<br />
ikke noe særlig. Halvor Urrang hadde bodd her i flere år. Han var<br />
en god venn av Jacob, var murmester og på alle måter en «likandes»<br />
kar. Torkel måtte le da Halvor første gang fortalte ham historier fra<br />
livet sitt. For å brødfø familien hadde han reist til San Francisco og<br />
hjulpet til å bygge opp byen etter det store jordskjelvet. Nå var han<br />
i Cape Town og bygget hus, men hadde snart spart opp penger nok<br />
til å klare seg noen år i Norge. «Vet du», sa Torkel, «jeg hørte om<br />
deg i Stavanger i 1925, og din historie var et viktig bidrag til at jeg<br />
tok beslutningen om å reise ut. Verden er sannelig liten.»<br />
- 16 -
Change language