Sikkerhet_2017-4_nett

Sikkerhet

Fagblad om industrivern, trygghet og sikring

Nr. 4 • 2017

Illustrasjon: Niels Poulsen

Bruk erfaringene – bli bedre

Nettstedet Regelhjelp.no drives av Arbeidstilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Klima- og forurensningsdirektoratet

(Klif), Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO), Helsedirektoratet, Nærings- og handelsdepartementet (NHD) og

Statens strålevern.

Finn ut hva som kreves av din virksomhet

Bedrift AS

Fyll inn navn eller organisasjonsnummer for din

virksomhet, så viser vi deg hvilke krav som gjelder for

bransjen

FINN KRAV

Vet du hvilken bransje

du tilhører?

Gå direkte til

bransjeoversikten

Kravene til din bransje

Enkelt og oversiktlig

Det kan være en utfordring å holde seg orientert om alle krav og

regler innenfor helse, sikkerhet og miljø. På regelhjelp.no er disse

reglene presentert enkelt og oversiktlig for 58 bransjer.

Skriv inn bedriftsnavn eller organisasjonsnummer, klikk – og du

får opp kravene som gjelder for din bransje. Du kan også bla i

bransjelisten og velge den bransjen du er interessert i.

Også nyhetstjenesten på regelhjelp.no er bransjespesifikk. Ved å

abonnere på nyheter, holder du deg oppdatert om nytt regelverk

og endringer for din bransje.

Nyhetsoppdateringene blir sendt gratis via e-post til abonnentene.

Regelhjelp.no viser vei til regelverk for helse, sikkerhet, miljø og

internkontroll innen: arbeidsmiljø, brann- og eksplosjonsvern,

el-sikkerhet, industrivern, forurensning, servering,

produkter og forbrukertjenester og miljørettet helsevern.

Hvilke krav stiller regelverket til

arbeidslokalene våre?

Hvordan ivaretar vi brannsikkerheten?

Kravene mye Hvor farlig til avfall din kan vårt

bransje

oppbevare før vi må varsle myndighetene?

Hvordan Hvilke krav unngår stiller vi at regelverket kundene våre til arbeids får -

helseskadelig mat?

lokalene våre?

Hvordan gjennomfører ivaretar vi brannsikkerheten?

vi en risikoanalyse?

Hva Hvor innebærer mye farlig informasjonsplikten avfall kan firmae vårt for oppbevare

før vi må varsle myndighetene?

forbrukerproduktet?

Trenger vi serveringsbevilling for å tilby

gratis Hvordan mat på gjennomfører et utendørs vi arrangement?

en risikoanalyse?

Hva innebærer informasjonsplikten for

Må bedriften vår ha industrivern?

forbrukerproduktet?

Hvor omfattende skal HMS-arbeidet være?

Trenger vi serveringsbevilling for å tilby

gratis mat på et utendørs arrangement?

Må bedriften vår ha industrivern?

Hvor omfattende skal HMS-arbeidet være?

I oversikten over temaene er det gjort en prioritering mellom viktige

og andre krav.

Nettstedet henvender seg spesielt til daglig leder, HMS-ansvarlig,

industrivernleder og verneombud i små og mellomstore virksomheter.

nettstedet regelhjelp.no

eportasjebildet

FANT KOLLEGA DØD: Innsatsleder og avdelingsleder ved Norsk Gjenvinning AS i Oslo, Tony Breirem-Randin, opplevde

kanskje det verst tenkelige: Å finne en kollega som ble skadet og omkom på jobb. Han forteller åpenthjertig at det var helt

grusomt å være tilbake på ulykkestedet første gang etter dødsfallet.

Foto: Kai-Otto Melau

En kamp for livet - mot klokken

Little Anne QCPR gjør det mulig for en instruktør å følge opp til seks elever samtidig

gjennom en styringsenhet. Little Anne QCPR Instructor app gir et enkelt visningssammendrag som uthever

hvilke studenter som kanskje trenger mer veiledning.

Ved å kunne observere utførelsene gjennom appen, vil instruktøren kunne oppmuntre de som trenger

veiledning, slik at deltagerene presterer bedre

Morsomt og engasjerende

Med objektiv tilbakemelding og skåring motiveres elevene ikke bare til å konkurrere med hverandre, men

også til å prøve å slå sitt eget beste resultat. Konkurranseelementet gjør opplæringen mer

engasjerende og interaktiv, og viser seg å øke motivasjonen.3

Instructor-app

Med denne appen får instruktøren en oversikt over ferdighetene ved opp til seks dukker samtidig.

Ved bruk av egne observasjoner og objektiv tilbakemelding fra appen, kan instruktøren raskt og

effektivt veilede elevene slik at de presterer bedre.

Lille Anne QCPR 4 pakning Lille Anne QCPR

Lille Anne Upgrade Kit

kr. 10 078,75

kr. 2 792,50

kr. 947,50

www.hjertevakten.com - hlr.post@hjertevakten.no - + 47 53 48 20 50

Teori og praksis

«Det er hvordan

dere evaluerer

hendelsene i etterkant

(...) som gjør

dere enda bedre.»

Vi har forskjellige måter å lære på. Noen lærer best

ved å lese seg til kunnskap, andre lærer ved å se andre

gjøre noe, mens noen igjen lærer best av å gjøre ting

selv. I tillegg kan man også lære mye av å reflektere

over sine egne avgjørelser og handlinger i etterkant

av en hendelse.

Den amerikanske pedagogen og filosofen John

Dewey (1859-1952) mener det er den siste metoden

som er mest effektiv: «We do not learn from experience

– we learn from reflecting on experience.» Det

er gjennom øvelser og reelle hendelser dere tilegner

dere kunnskap og erfaringer, som gjør dere bedre

rustet til å håndtere neste hendelse. Men det er hvordan

dere evaluerer hendelsene i etterkant, og hvilke

tiltak dere gjør på bakgrunn av denne evalueringen,

som gjør dere enda bedre. Erfaringene til industrivernet

er så avgjørende for at de skal gjøre en riktig

håndtering av en hendelse at vi har viet hele denne

utgaven av Sikkerhet til nettopp temaet «erfaringer».

Når det kommer til praktiske oppgaver, som for

eksempel industrivern,

vil mange

foretrekke å tilegne

seg erfaringer ved å

gjøre ting selv fremfor

å se andre utføre

oppgaver eller lese

seg til noe. Det å

lese hvordan man

skal stoppe blødninger

kontra det å faktisk prøve det selv er to vidt

forskjellige ting. Det er uansett ikke snakk om enten

eller, og industri vernet bør forstå teorien bak det de

gjør i praksis.

Det å høre andres erfaringer og refleksjoner kan

også være en god måte å tilegne seg ny kunnskap. Vi

berømmer de virksomhetene som tør å fortelle om

hva de har lært av hendelser, og har i denne utgaven

tatt for oss flere hendelser hvor industri vernet

var i aksjon. Du kan også lese den sterke historien til

innsats lederen ved Norsk Gjenvinning som fant kollegaen

sin død etter en fatal arbeidsulykke.

Man kan aldri forutse hvordan man vil reagere i

en situasjon hvor for eksempel kollegaen din er skadet.

Men dersom du tilegner deg kunnskap og erfaringer

på forhånd gjennom øvelser, har du gode forutsetninger

for å kunne håndtere hendelsen på best

mulig måte. Og hvis dere i etterkant har en grundig

evaluering og tar med dere læringspunktene

som dukker opp, vil dere

komme langt på vei.

Jo flere erfaringer du har, jo bedre

forberedt er du dersom det skjer

noe på din arbeidsplass.

Foto: Kai-Otto Melau

Rydder vei for gode holdninger

Norsk Gjenvinning AS i Oslo måker vei for godt HMSarbeid

i bedriften. Med enkle tiltak har de gjort sikkerhetsrutinene

mer tilgjengelig for de ansatte.

10

Sikkerhet

Nr 4 • 2017 • Årgang 63

ISSN 0805-6080

Godkjent Opplag: 4.144,

4 årlige utgaver.

Utgiver: Næringslivets

sikkerhets organisasjon (NSO)

Erfaringsutveksl

ing i tre ledd

Industrivernlederne ved

Coast Center Base AS

på Ågotnes har klart å

bevare kunnskapen i

virksomheten.

Abonnement: Kr. 350 pr. år

for andre enn virksomheter

tilknyttet NSO og NSR.

Redaktør:

Karoline K. Åbyholm

karoline.abyholm@nso.no

20

4

Sikkerhet nr. 4 • 2017

tema: erfaringer

17 Førstehjelpen:

Erfaring gir trygghet

18 Kommentaren:

Vi har et ansvar for å lære

25 Våre beste tips

26 Fagartikkel:

Læring bør være et

kollektivt prosjekt

29 Dette lærte vi etter

hendelser

34 Erfaringsutveksling på

tvers i konsernet

36 Fagartikkel:

Evaluering gir læring

38 NVE deler erfaringer med

alle i organisasjonen

44 Erfaringsutveksling i flere

nettverk

52 Lær mer

53 Huskeliste

06 Hendelser

54 Fant over 100 år

gammelt utstyr

Ble inspirert av NSO-kurs

NISIK ble så begeistret for NSOs

førstehjelpskurs at de har laget sin

egen versjon.

41

Øvelser gir viktig erfaring

Risavika havn, Coast Center Base

og Nexans har alle hatt lærerike

storøvelser i høst.

46

56 Smånytt

57 Få informasjonssikkerhet

inn i

ledelsen

Kontakt:

Postboks 349, 1326 Lysaker

tlf: 901 00 333

epost: sikkerhet@nso.no

www.nso.no

Bladbunad og annonser:

Ingeborg Altern altern.no

annonse@nso.no

Trykk: Merkur Grafisk AS

«Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold

i signerte artikler og ikke for kvaliteten

på omtalte produkter.

Det er ikke tillatt å kopiere eller tilgjengeliggjøre

deler av eller hele bladet Sikkerhet

uten særskilt avtale med NSO. Unntak

gjelder dersom det er hjemmel i lov, i avtale

med Kopinor eller interesseorganisasjonen

for rettshaver til åndsverk.

Sikkerhet er som medlem av Fagpressen

forpliktet på Redaktør-plakaten og Vær

Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Pressens Faglige utvalg (PFU) er et

klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund

som behandler klager mot mediene i

presseetiske spørsmål.

Sikkerhet nr. 4 • 2017 5

hendelser

BISTOD HELE VEIEN: Industrivernet bistod brannvesenet og deltok aktivt i skadebegrensningen etter en brann hos Lantmännen i Oslo.

Foto: Kim Øien/Lantmännen

Eksplosjon og brann i mølle

Brann hos Lantmännen

i Oslo.

Selveste fredag den 13. oktober brant

det hos Lantmännen Cerealia AS avd.

Oslo. Klokken 12:38 oppstod det en

eksplosjon og brann i et aspirasjonsfilter

(et filter som skiller luft fra støv,

red.anm.) i møllebygningen.

Sprinkleranlegget startet

De som var i kontrollrommet hørte

en eksplosjon og følte rystelser fra

toppen av møllebygningen og fem

etasjer ned. Bygningsmassen til Lantmännen

består av flere bygninger som

henger sammen, og brannen oppstod

i mølle bygningen som er seks etasjer

høy, hvorav to er under bakkenivå.

Produksjonen foregår i de lokalene

hvor brannen oppstod.

Det var også kraftig røykutvikling

og åpne flammer som utløste sprinkleranlegget.

– Sprinkleranlegget dempet de

åpne flammene, men hadde liten effekt

på brannen i aspirasjonsfilteret,

skriver Brannkompaniet i sin rapport

etter hendelsen.

Brannkompaniet planlegger og

gjennomfører øvelser, driver opplæring

og sørger for innkjøp og vedlikehold

av materiell og utstyr til industrivernet

i Lantmännen i Oslo.

Lantmännen er et internasjonalt

bakerikonsern med ekspertise på

frosne og ferske bakervarer for storhusholdning

og detaljhandel. På anlegget

i Oslo produserer de blant annet

AXA og Hatting.

Stilte med kjentmann

– Lantmännens industri vern mobiliserte

umiddelbart og etablerte

i henhold til stående ordre KO der

innsats leder industri vern var under

innsats. Industrivernet gikk rett til

brann stasjonen og la ut slukkevann

til brannvesenets pumpebil. Mannskapene

var klar med røykdykkerapparater

og kjentmann, står det i

rapporten.

Kort tid etter at alarmen gikk ble

brannalarmanlegget aktivert, og det

gikk alarm direkte til Oslo brann og

redningsetat (OBRE). Etter 5 minutter

var OBRE på plass med første bil.

Politiet stilte med to politibiler hvorav

en bil med innsats leder. Ambulansetjenesten

stilte med to ambulanser.

Da OBRE ankom var de to øverste

etasjene i møllebygningen helt fylt

med røyk, og situasjonen var uoversiktlig.

OBRE gjorde klar til røykdykkerinnsats

og industri vernet bistod

med kjentmann.

Etter cirka 10 minutter ble brannen

meldt slukket og utlufting ble igangsatt.

Skryt fra brannvesenet

Skadepotensialet i denne bygningen

beskrives som stort, og dette var en

situasjon som kunne utviklet seg til

en betydelig større skade.

– Industrivernets innsats var av avgjørende

betydning. Alle kjente sine

6

Sikkerhet nr. 4 • 2017

arbeidsoppgaver og forstod på et tidlig

tidspunkt hva som måtte gjøres,

står det i rapporten.

OBREs innsats leder fikk ved ankomst

en situasjonsrapport, og

innsats leder i industri vernet tok

umiddelbart avgjørelse om hvordan

en innsats raskest mulig kunne iverksettes

og skade begrenses.

– Innsatsleder fra OBRE brannstasjon

ga industri vernet svært

god tilbakemelding. Han mente at

industri vernets innsats og bered skap

var av avgjørende betydning for utfallet

av slukkeinnsats og skadebegrensning,


Reddet utstyret

Industrivernet deltok aktivt i skadebegrensningen

etter brannen, og jobbet

med oppsamling av vann, utluftning

av røyk og innsats med avfukter.

Presenninger og avdekkinger ble også

plassert for å lede vann vekk fra utsatt

utstyr.

Brannvesenets restverdiredningsbil

ankom med tre mann og to vannsugere.

I tillegg kom Polygon skadebegrensning

med fem vannsugere,

gulvnaler, skjøteledninger og slanger.

– Det neste døgnet var avgjørende

for å få i gang møllesystemene som

ikke var påvirket av brannen, men

som hadde fått vannskader. Ren gjøring,

testing og utskifting av skadet

materiell fortsatte helt til kl. 22 dagen

etter da hvetemøllen var i produserende

tilstand igjen.

Industrivernet bistod med mannskap

gjennom hele helgen, og det tok

ytterligere to døgn før kombimøllen

også var produktiv.

– Under opprydningen jobbet ansatte

fra alle avdelinger sammen for

å redde mølla vår. Hovedjobben var

i første omgang å fjerne det som var

av vann. Deretter ble det umiddelbart

satt i gang arbeid med å få startet

opp produksjonen igjen. Alt dette

ble gjort gjennom godt samarbeid og

enorm innsats. Og selv om det var

vann på alle tenkelige og utenkelige

plasser, så kom møllene raskt i gang.

Alle kundene fikk de varene de hadde

bestilt uten noen store problemer, står

det i rapporten.

• NSO

Brakk begge anklene i kollisjon

Mandag 28. august var det en

arbeids ulykke ved Furnes Jernstøperi

AS i Stange i Hedmark.

– Føreren av en batteritruck av

typen man står på, rygget i stor fart

bakover mens føreren så i en annen

retning. Han rygget da rett inn i gaflene

på en gaffeltruck som hadde

kommet inn gjennom en port for å

hente varer. Da batteritruck-føreren

kjørte inn i siden på gaflene, ble føttene

hans klemt mot egen truck.

Dette medførte brudd i begge anklene,

sier industri vern leder Frode

Amundsen.

Omsorg

Industrivernet var raskt på plass, og

var delaktig i håndteringen av den

skadde som ble hjulpet ned i liggende

stilling på gulvet med teppe

og jakke som pute i påvente av ambulansen.

– Industrivern personell fikk

fjernet nysgjerrige kollegaer som

bare skulle se på. Det ble ikke foretatt

noe annen behandling utover

å snakke med og være til stede for

den skadde, sier Amundsen.

Industrivern lederen varslet ambulanse,

politi og Arbeids til synet.

I tillegg hadde Amundsen og

Arbeidsulykke på BENTELER

På kvelden torsdag 21. september

hadde bildelfabrikken BENTELER

Automobile Farsund AS en arbeidsulykke.

En mann skled i et trinn i

en leider. Det medførte at det ene

beinet hans satte seg fast og han

falt bakover med rygg og hode mot

ryggsøylen på leider.

Industrivern leder Harry Danielsen

forteller at industri vernet ikke

ble tilkalt, men at lederen til den

skadde er røykdykker i industrivernet.

innsats leder en samtale med gaffeltruck-føreren

og tilbød samtale

med bedriftshelsetjenesten. Vedkommende

fikk også snakket en del

om skadeforløpet både til politi og

Arbeidstilsynet.

Har gjort tiltak

I ettertid har industri vernet, verneombud

og tillitsvalgt gjennomført

risikovurdering av skadestedet, og

kommet med noen tiltak som skal

være med å forhindre lignende

hend elser i fremtiden.

– Problemet er at innvendig i

hallen har vi en pålastingsrampe for

paller helt inne ved veggen for innlevering

av pallene til lager. Denne

har kun noen meter bort til port for

inn-/utkjøring. Vi har allerede innført

et par tiltak. Porten er nå koblet

ut for bruk av fjernstyring, slik at

sjåføren må ut av trucken for å åpne

porten. Det er montert vidvinkelspeil

i portåpning begge veier slik at

trucksjåfør kan se inn i hallen langs

veggen. I løpet av neste år ønsker

vi også å bygge om pålastingsrampen

for paller slik at denne kommer

leng re inn i rommet, og da lenger

vekk fra portområdet, sier Amundsen.

• NSO

– Leder fikk hjulpet ham ned

leideren, så da ble det på en måte

industri vernet som hjalp til ved

hendelsen likevel. Førstehjelp ble

utført med undersøkelse av pasienten

og psykisk førstehjelp. Ambulansen

ble tilkalt fordi pasienten

var litt omtåket og kald. Den skadde

fikk konstatert hjernerystelse og det

medførte skade med fravær, sier

industri vern leder Danielsen.

• NSO

Sikkerhet nr. 4 • 2017 7

hendelser

Malvik

STOPP VED SKADE: Slaktelinja hos Nortura i Malvik ble stoppet med nødstopp da en slakter

stakk seg selv i overkroppen.

Foto: Nortura Malvik

Slakter skadd av egen kniv

Onsdag 18. oktober var

det en arbeidsulykke ved

Nortura SA avd. Malvik.

En slakter ble skadd av

egen kniv.

– Slakteren jobbet på en posisjon på

slaktelinja der det ble overledning i

utstyr som slakteren hadde i den ene

hånden. Det ble et støt tilsvarende

cirka 70 volt (230 volt er standard i

hus og hjem, jour.anm.). Støtet førte til

at slakteren fikk en ukontrollert bevegelse

i den andre hånden som holdt

kniven, og han stakk seg selv i overkroppen,

forteller industri vern leder

Steinar Moe.

Nødstopp

En innsatsperson fra industri vernet

jobbet som slakter og stod nærmest

den skadde. Denne innsatspersonen

ringte ambulansen, mens den skadde

ble tatt hånd om av flere andre som

hjalp til med bandasjering av knivskaden.

– Slaktelinja ble stoppet med

nødstopp. Teknisk avdeling ble varslet,

og de undersøkte hendelsen og

fikk reparert det elektriske problemet,

sier Moe.

– Viktig med industri vern

Den skadde fikk ikke strømskader, og

knivskaden var ikke alvorlig.

– Personen var tilbake på jobb etter

behandlingen fra sykehuset samme

dag. Han ble sykemeldt noen dager

som er standard praksis etter skade.

I utgangspunktet kunne dette endt

langt verre, men heldigvis hadde vi

flaksen på vår side denne gang, sier

Moe, og legger til at han er glad for

at virksomheten har et industri vern.

– Uansett viser dette at en større

bedrift må ha tilstedeværelse av innsatspersonell

med førstehjelpsopplæring

og trening i å håndtere uønskede

hendelser. I tillegg er alle ledere og de

fleste ansatte våkne og hjelpsomme i

de tilfellene hvor uønskede hendelser

oppstår i bedriften.

• NSO

Farsund

og Lista

Slukket brann

Oslo

Porsgrunn

Furnes

Det oppstod en brann ved et knuseanlegg

ved en av ovnene på Eramet

Norway AS avd. Porsgrunn. Det

melder NRK.no. Brannen ble meldt

fredag 18. august kl. 14:40, og felles

industri vern ved Herøya industripark

og nødetatene ble varslet.

– Dette var en liten brann og den

ble raskt slukket, sier industri vernleder

Geir Ufs til Sikkerhet.

NRK.no meldte kl. 15:35 at brannen

var slukket og ingen personer

var savnet eller skadet. • NSO

8

Sikkerhet nr. 4 • 2017

KURS 2018

NISIK

- din totalleverandør av:

• Opplæring og øvelser

Arbeidsulykke på båt

Onsdag 18. september var det en arbeidsulykke på

en råvarebåt som lå til kai hos Alcoa Norway ANS avd.

Lista.

– Ambulanselaget vårt rykket ut til hendelsen for

å tilby assistanse til den offentlige ambulansen, men

industri vernet ble ikke benyttet i redningsarbeidet,

sier industri vern leder Daniel Risbakken.

Ifølge operasjonsleder Per Kristian Klausen skjedde

ulykken i forbindelse med kranarbeid. En person ble

sittende fast etter å ha fått en wire i hodet. Det melder

Lister24.no.

– Det juridiske ansvaret ligger for øvrig hos kap teinen

og rederiet. Av den grunn har vi ikke ytterligere

informasjon om følgene av hendelsen annet enn hva

som beskrives i media, sier Risbakken til Sikkerhet.

• NSO

• Materiell

• Rådgivning

• ROS

Vi har gode erfaringer med å gjennomføre

kurs og andre aktiviteter ute hos kunden

NOEN AV KURSENE VI TILBYR:

Grunnkurs røykdykk

23.-25 januar, Egersund

19.-21 mars, Stord

Grunnkurs industriern industrivern 243 timer dager

5.-7 mars, Jæren

17.-19 september, Jæren

Utvidet sanitet

24.-25 april, Jæren

26.-27 november Jæren

Innsatslederkurs 2 dager

7.-8 mai, Jæren

29.-30 oktober, Jæren

Traumedag

12. juni, Jæren

Orden/Sikring

5. november, Rogaland

Har du og din bedrift behov for bedriftsinterne opplegg,

ta gjerne kontakt. -Hele landet.

Besøk oss gjerne på www.nisik.no

for info og terminliste

TLF. TORE 915 10 223 - KJELL 480 39 023

Sikkerhet nr. 4 • 2017 9

erfaringer

MER BEVISSTE: Med tavlemøter, bedre rutiner og en mer

tilpasset sikkerhets-opplæring er HMS-arbeidet hos Norsk

Gjenvinning på Alnabru i Oslo blitt en enda større del av

hverdagen til de ansatte.

10

Sikkerhet nr. 4 • 2017

Rydder vei for

gode holdninger

Dyrekjøpte erfaringer har ført til viktige

endringer hos Norsk Gjenvinning AS i Oslo.

tekst: Karoline K. Åbyholm foto: Kai-Otto Melau

Sikkerhet nr. • 4 2017 11

erfaringer

«Vi har laget noen enkle instrukser

med symboler som skal gjøre det

lettere å forstå sikkerhetsrutinene

vi har, uavhengig av hvor god

man er i norsk.»

Hans Eid,

produksjonssjef

Aktiviteten er høy på Norsk Gjenvinning

AS sitt anlegg på Alnabru

i Oslo denne solfylte onsdagen i november.

Lastebiler kjører stadig inn og ut av

anlegget for å både kvitte seg med last

og å hente bearbeidet materiell.

– Nå er det faktisk rolig her. Høysesongen

vår er på vårparten, forteller

industri vern leder Tomas Korneliussen.

For de som ikke kjenner bransjen kan

det likevel fortone seg som ganske hektisk.

Her er det mye logistikk og utfordringer

knyttet til sikring av personer,

kjøretøy og last. Støynivået er relativt

høyt inne i produksjonshallen når lastebilene

lemper ut alt fra glass og metall til

store lass med papir og papp.

– Vi tar imot det aller meste her, med

unntak av eksplosiver, matavfall og farlige

stoffer, sier Korneliussen.

Mange nasjonaliteter

Med ansatte fra alle verdens hjørner

fra over 20 ulike nasjonaliteter, kan det

være en utfordring å få etablert en felles

forståelse av hvor viktig sikkerhetsarbeidet

på virksomheten er.

– Når de starter får alle ansatte en

oversikt over sikkerhetsrutinene i Norsk

Gjenvinning som de må kvittere ut at de

har lest og forstått. Men i noen kulturer

er man kanskje redd for å si imot sjefen,

og de tror kanskje at de får sparken hvis

de sier fra. Da er det fort gjort at folk

signerer for at de forstår noe før de faktisk

gjør det, sier produksjonssjef Hans

Eid.

De presiserer at Norsk Gjenvinning

har jobbet systematisk med HMS i

mange år, men at de nå gjør en innsats

for å gjøre de ansatte enda mer bevisste

på sikkerhet.

– Tidligere hadde vi en sikkerhetshåndbok

som var minst én cm tykk,

så jeg forstår veldig godt at mange bare

skumleste den. Så vi har nå gjort noen

grep for å gjøre sikkerhetsrutinene mer

tilgjengelige, sier Korneliussen.

– Vi har laget noen enkle instrukser

med symboler som skal gjøre det lettere

å forstå sikkerhetsrutinene vi har, uavhengig

av hvor god man er i norsk, sier

Eid.

Må tørre å si fra

Virksomheten ønsker også å få større

forståelse blant de ansatte for at man må

melde fra hvis man ser avvik på rutinene.

– Vi jobber for å utvikle en arbeidskultur

som gjør at folk tør å stoppe opp

dersom de ser at ting ikke er helt bra, og

at folk tør å si fra selv om det er til en

overordnet, sier Eid.

Tilbyr norskkurs til ansatte

For noen år siden kartla virksomheten

norskkunnskapene til de ansatte, og resultatene

de fikk var ikke oppløftende.

– Hos noen var nivået ikke spesielt bra.

Norsk Gjenvinning AS

avd. Oslo H-31-35

Holder til på Alnabru i Oslo.

Driver med sortering og

bearbeiding av avfall for

materialgjenvinning og tar

imot det meste, med unntak

av eksplosiver, matavfall og

farlige stoffer.

Grunnleggende industri vern.

100 sysselsatte, 15 av disse er

i industri vernet.

Ble industri vernpliktig i 2007.

Norsk Gjenvinning er Norges

største leverandør av gjenvinnings-

og miljøtjenester.

Konsernet ble startet i 1926,

da grunnleggeren Adolf Jahr

startet en liten skraphandel i

Oslo.

12

Sikkerhet nr. 4 • 2017

ØVERST: Anlegget til Norsk Gjenvinning i Oslo er på hele 28.000 km 2 .

OVER: Alle som skal inn i produksjonshallen må signere en sikkerhetserklæring

hvor det står hvilke rutiner og regler man skal forholde seg til.

lettlest: Industrivernleder Tomas Korneliussen forteller at de har

gjort grep for å gjøre sikkerhetsrutinene mer tilgjengelige.

PÅ gulvet: Innsats- og avdelingsleder Tony Breirem-Randin og HMSKleder

Thomas Mahler Askheim diskuterer produktene som produseres.

Sikkerhet nr. 4 • 2017 13

erfaringer

MERKET PÅ HJELMEN: Alle innsatspersoner

har klistremerke med

Industrivernet-logoen.

Thomas Øverhagen synes det er fint

å kunne hjelpe kollegene sine.

SPERRER OG RUTINER: Etter døds ulykken

er det satt opp tydeligere sperrer mellom

de ulike stasjonene slik at det skal bli

tryggere å ferdes for fotgjengere. Det er

Så vi bestemte oss for å gi de som sleit

med norsk tilbud om kurs, forteller

Eid.

Mange takket ja til dette, og Eid forteller

om bedring i språkkunnskapene

i etterkant av kurset.

– Vi har absolutt sett effekt av dette,

og tror det var et viktig tiltak for å bli

bedre på sikkerhet.

– Vi må kunne forstå hverandre i

hverdagen. Hvis vi utfører en arbeidsoppgave

må vi kunne snu ryggen til

kollegaen vår og vite at vi begge er

trygge, tilføyer innsats leder og avdelings

leder Tony Breirem-Randin.

Har innført tavlemøter

Et annet grep virksomheten har gjort

for å skape mer sikkerhetsforståelse

blant de ansatte, er å holde tavlemøter

mellom hvert skift. Der går skift leder

gjennom skiftet, om det har vært

nede tid på maskiner eller om det har

vært stans i produksjonen på noen

måte.

– Da snakker vi om hva som har

gått bra og hva som har gått mindre

bra. Her tar vi også opp ting dersom

vi har opplevd noen HMS-hendelser,

sier Breirem-Randin.

– Nå har vi startet med tilleggsspørsmålet

«Hvorfor det?» hvis vi finner

ut at skiftet har gått bra og vært

skadefritt. Det er viktig for å understreke

for de ansatte hvordan og hvorfor

vi er skadefrie på jobb, sier HMSKleder

Thomas Mahler Askheim.

– Etter at vi innførte dette spørsmålet

på tavlemøtene har vi fått mer forståelse

av hva som fungerer på hvert

skift, og dette ønsker vi å fremheve for

alle de ansatte, sier Breirem-Randin.

Han legger til at han tror tavlemøtene

oppfattes som en trygg arena

for de ansatte, og at det virker som om

terskelen for å si fra om HMS-hendelser

på disse møtene har blitt lavere.

– Kvalitet fremfor kvantitet

Virksomheten har produksjon hele

døgnet i ukedagene med noe aktivitet

i helgene. De har tre skift med høy aktivitet.

De har dimensjonert industrivernet

etter risikoen i produksjonen,

og tidligere var industri vernstyrken

større enn den er nå.

– Vi går for kvalitet i stedet for

kvantitet i industri vernet, og vi er i

dag 15 innsatspersoner, forteller Korneliussen.

– Vi har gått noen runder for å

finne dem som virkelig brenner for

dette, og ikke bare de som er med av

gammel vane. Vi ønsker engasjerte

folk som virkelig vil gjøre en god jobb

i industri vernet, sier Breirem-Randin.

Rustet mot brann

Korneliussen forteller at industrivernet

og sikkerheten er spesielt rustet

mot brann.

– Det er brann som er det mest

sannsynlige som kan skje hos oss. Det

er mye brennbart her, og hvis det først

begynner å brenne vil det spre seg

14

Sikkerhet nr. 4 • 2017

også innført en blikk-rutine, som går ut på

at fotgjenger og bilfører alltid skal ha blikkontakt

før fotgjengeren be veg er seg inn

der hvor lastebilen eller trucken er.

SIKKERHET FØRST: Avdelingsleder

Tony Breirem-Randin gir beskjed til

de ansatte over radioen at han og

Sikkerhets utsendte er på vei inn i et

nytt område.

raskt, sier han og peker utover svære

tårn med papirballer.

– Vi har sprinkleranlegg over hele

virksomheten, og vi har store vannmasser

under bygget som vi kan bruke

i tilfelle brann.

– Vi har nok vann til å utføre slukking

i 90 minutter, skyter Breirem-

Randin inn.

De forteller at de ofte har branntilløp,

men da svært små branner som

raskt lar seg slukke.

– Men hvis det skulle bryte ut en

stor brann er vi helt avhengige av

brannvesenet. Heldigvis bruker ikke

brannvesenet lang tid på komme til

oss, sier Korneliussen.

Sommervikar døde

Et par dager ut i fellesferien sommeren

2015 inntraff det fatale og verst

tenkelige hos virksomheten. En ung

sommervikar på 19 år døde som følge

av en alvorlig klemskade. Ulykken

skjedde da vikaren håndterte pappballer

inne i mottaket på anlegget.

En hjullastersjåfør på stedet fikk ikke

med seg at det var noen inne i avlukket

for å sprette opp pappballene.

Da sjåføren kjørte inn i bingen for å

klemme sammen pappen, ble vikaren

klemt i hjel.

– Dødsulykken preger oss ennå, og

det vil den gjøre i lang tid fremover,

sier Korneliussen.

Innsatsleder Breirem-Randin var

en av de som var først på stedet, og

den som skulle gjennomføre hjertelunge-redning

på den skadde.

– Det er noe av det verste jeg har

vært med på. Da vi fant ham stod han

oppreist imellom pappen, og han så

helt fin ut. Men da vi fjernet pappen

som var rundt falt han sammen, og da

vi skulle utføre hjerte-lunge-redning

oppdaget vi raskt at han var død, forteller

Breirem-Randin.

Fikk bot

I etterkant av hendelsen tok virksomheten

seg av pårørende og ansatte.

De ansatte fikk blant annet tilbud om

hjelp fra psykolog. Politiet etterforsket

ulykken, og VG siterer politiadvokat

Kristin Ingeborg Rusdal i Oslo

politidistrikt:

– Overtredelsen gjelder manglende

opplæring av avdøde, og manglende

kartlegging av farer ved arbeidet han

utførte, samt manglende tiltak for å

redusere risikoen ved arbeidet. Videre

har de ikke overholdt plikten til

å sørge for at arbeidets organisering,

tilrettelegging og ledelse er slik at sikkerhetshensyn

ble ivaretatt.

Politiet fant ikke grunnlag for å tiltale

enkeltpersoner.

Norsk Gjenvinning ble ilagt en bot

for brudd på arbeidsmiljøloven etter

ulykken, som de godtok.

Sitter i fortsatt

– Det tok tid før jeg klarte å være her

nede, innrømmer Breirem-Randin

åpenhjertlig når vi står og ser utover

Sikkerhet nr. 4 • 2017 15

erfaringer

GOD TONE: Det er en god tone mellom de som jobber tett med HMS og industrivern hos Norsk Gjenvinning i Oslo. Fra venstre: Industrivernleder

Tomas Korneliussen, produksjonssjef Hans Eid (bak), HMSK-leder Thomas Mahler Askheim og innsats- og avdelingsleder Tony

Breirem-Randin.

papirbingen der dødsulykken skjedde.

– Hvordan var det å være tilbake

der første gang etter ulykken?

– Det var helt grusomt. De første

gangene ble jeg uvel og måtte komme

meg bort derfra. Hvis jeg jobbet der

og jeg så en glippe mellom papir ballene,

måtte jeg alltid ut og sjekke om

det stod noen der, sier Breirem-Randin.

Virksomheten har innført flere tiltak

for å sikre at lignende ting ikke vil

skje igjen.

– Hvis man sammenligner hallen

her før og etter ulykken, vil man kunne

se store forandringer. Vi har blant

annet satt opp disse veggene for at det

skal være tryggere for folk, sier Korneliussen,

og peker på noen murvegger

som skiller de ulike avfallsstasjonene.

Han sier at ulykken har påvirket

industri vernet og virksomheten til å

bli enda sikrere.

– Vi bruker de erfaringene vi gjorde

i etterkant av denne hendelsen slik

at vi slipper å oppleve noe slikt igjen.

•

Nøye gjennomgang: Norsk Gjenvinning har tavlemøter mellom hvert skift. Her snakkes

det om produksjonen som har vært, hva som har fungert og om det har skjedd noen

HMS-hendelser. Breirem-Randin (t.v.) opplever at disse møtene har gjort det enklere for de

ansatte å si i fra dersom de ser avvik i rutinene. På dette møtet var også konsernsjef i Norsk

Gjenvinning Erik Osmundsen (t.h.) til stede.

Foto: Hans Fredrik Wittusen/Norsk Gjenvinning

16

Sikkerhet nr. 4 • 2017

førstehjelpen

SE STYGGE SKADER: Hvis man skal håndtere synlige skader som industriverner, er det en fordel om man har erfaring med å se stygge skader.

Denne erfaringen kan man få fra kurs, som for eksempel fra NSOs førstehjelpskurs for industrivern.

Foto: Hampus Lundgren/arkiv

Erfaring gir trygghet

Er du forberedt på å se en

kollega som er stygt skadet?

Enhver industri verner i virksom heter

med potensiale for personskader

må være forberedt på å møte stygge

synsinntrykk som følge av en klemskade,

fallskade, eksplosjon eller kanskje

syre skade. I tillegg kommer en

vesent lig tilleggsutfordring ved at den

skadde er en kollega og kanskje nær

venn.

For å kunne møte slike hendelser

uten å miste hodet, så vil det være en

stor fordel om man har litt erfaring fra

før. Denne erfaringen må man skaffe

seg på øvelser, og det gjelder å gjøre

øvelsene så realistiske som mulig og

å bruke øvelsene for å skaffe seg mest

mulig praktisk og mental erfaring.

Indre skader

Vi i NSO erfarer at det er mange som

er erfarne i bruk av hjertestarter og/

eller HLR, men at det er mindre erfaring

med å håndtere praktiske ferdigheter

som stans av blødning og håndtering

av indre og ytre fysiske skader.

Selv om det kun er kirurger som kan

reparere en indre skade, er det viktig

at man skaffer seg erfaring med å

kjenne igjen symptomene

Synsinntrykk

Når det gjelder synlige skader er det

en fordel om man har erfaring med

å se stygge skader. Den eneste måten

å skaffe seg erfaring med synsinntrykk

er å sørge for å øve på realistisk

smink ede skader.

Har man ressurser til det så finnes

det profesjonelle aktører man kan leie

inn, men det finnes også rimeligere

løsninger. Dere kan for eksempel ta

kontakt med nærmeste utdanningsinstitusjon

for ambulansepersonell

og invitere dem til å lage øvelser hos

dere. Ambulanseutdanningene har

ofte kompetanse på skadesminking,

og NSO har erfaring med at ambulansepersonell

under utdanning har

nytte av å øve i industriomgivelser.

Gjør deg selv en tjeneste og skaff

deg så mye erfaring som mulig slik at

du føler deg forberedt den dagen du

må hjelpe kollegaen din.

Spesielt interesserte kan gå inn på

traumafx.co.uk/simwounds/

og se hvor realistisk det kan lages.

NSO har ingen tilknytning eller

kunnskap om dette selskapet, og det er

kun et eksempel på hva som er mulig å

få til med sminke og kunnskap.

Erik Schjenken

Seniorrådgiver i NSO,

har tidligere arbeidet

i Sykehuspartner

og ambulansetjenesten

i Oslo.

epost: erik@nso.no

telefon: 952 08 859

Sikkerhet nr. 4 • 2017 17

erfaringer

«Det er gjennom erfaringer under

og i etterkant av øvelser og eventuelt

hendelser man har mulighet

til å bygge opp kompetansen som

industri verner.»

Vi har et ansvar for å lære

Evne og vilje til å granske hendelser for å lære

er nødvendig for å bli bedre.

På vår industri vernkonferanse får vi hvert år flere

sterke historier fra innsats ledere og andre som

har stått midt oppe i stygge hendelser – noen av

hendelsene med fatalt resultat. Jeg er imponert over

viljen til å dele disse vanskelige erfaringene. Dette

er viktige bidrag for å bygge forståelse for hvorfor

bered skap og industri vern er viktig.

Moralsk ansvar

Jeg mener vi har et moralsk ansvar for å lære mest

mulig av de ulykkene som skjer. Heldigvis er det relativt

få store ulykker, men fortsatt er hver ulykke en

ulykke for mye. De som opplever slike ulykker får

naturligvis en vekker, og tar forhåpentligvis med seg

den dyrekjøpte erfaringen på en måte som gjør at de

bidrar til økt sikkerhet rundt seg.

NSO ønsker å bidra til at flere enn de nærmest

hendelsen kan ta del i disse erfaringene på våre konferanser.

Vi tror det kan være med å bevisstgjøre

industri vern personell på at de selv må være forberedt

på slike situasjoner.

Selv ulykker/hendelser vi kanskje vil karakterisere

som mindre alvorlige, kan oppleves som dramatiske

for dem som står midt i det. Dette gjelder selvfølgelig

også for de som har som oppgave å hjelpe til

ved ulykker – for eksempel industri vern personell.

Synsinntrykk, lukter og lyder kan sette seg og skape

reaksjoner det kan ta tid å bli kvitt.

Derfor mener vi altså det er viktig å være forberedt

på også denne siden av å jobbe med bered skap.

Og så må vi ikke glemme at hjelperen også må få

hjelp i etterkant av hendelser.

Må være kvalifisert

NSO er veldig tydelige på kravene om at alle innsatspersoner

skal øve. En innsatsperson som ikke

18

Sikkerhet nr. 4 • 2017

kommentaren

LÆRE AV HENDELSER: NSOs direktør mener vi har et ansvar for å lære av alvorlige hendelser. En virksomhet som tar dette på

alvor er Norsk Gjenvinning i Oslo. I denne utgaven av Sikkerhet har de fortalt om hva de har lært og hvilke tiltak de har gjort

etter at de hadde en dødsulykke i 2015. Fra venstre: HMSK-leder Thomas Mahler Askheim, innsatsleder Tony Breirem-Randin og

industrivernleder Tomas Korneliussen.

Foto: Kai-Otto Melau/NSO-arkiv

har øvd vil være enda mer uforberedt på hvordan

en faktisk hendelse kan oppleves. Da blir det uforsvarlig

å la vedkommende være en del av beredskapsorganisasjonen.

Dette handler om å gjøre innsatspersonene

i stand til å utføre de oppgavene de

er satt til.

Det er åpenbart et lederansvar å sørge for at den

enkelte innsatsperson er kvalifisert og får oppdatert

seg gjennom jevnlige øvelser. Det er gjennom erfaringer

under og i etterkant av øvelser og eventuelt

hendelser man har mulighet til å bygge opp kompetansen

som industri verner.

Erfaringsdeling lokalt

Åpenhet, evne og vilje til å granske og analysere

hendelser for å lære er nødvendig for å bli bedre.

Industrivernkonferansen og andre møteplasser for

industri vernere er gode arenaer for å dele slik læring.

Vi i NSO vil gjerne fremme erfaringsdeling. Vi håper

stadig flere benytter muligheten til å møte kolleger

innen industri vern og få faglig påfyll innen

sine interesse- og fagområder både på våre kurs og

Industrivernkonferansen.

Erfaringsdeling og samarbeid er selvsagt enda

viktigere lokalt. Derfor hjelper vi også til med å

etablere lokale nettverk av industri vernpliktig industri

som ser de kan og bør jobbe

sammen. Både for å lære av hverandre

og for å øve sammen.

Knut Oscar Gilje

Direktør

Sikkerhet nr. 4 • 2017 19

erfaringer

Grundig erfaringsutveksl

TRIPP, TRAPP, TRESKO: De er fortsatt gode venner, tidligere og nåværende industrivernledere ved Coast

Center Base AS på Ågotnes. Fra venstre: Leiv Prestegård (industrivernleder 1986-2015), Pål Stian Samuelsson

(industrivernleder 2015-2017) og Daniel Ayala Høydal (nåværende industrivernleder). De tre fikk

et hyggelig gjensyn da Prestegård ble invitert til å være observatør under CCBs storøvelse 26. oktober

(les mer om øvelsen på side 48).

Foto: Harald J. Bergmann

20

Sikkerhet nr. 4 • 2017

ing i

tre

ledd

Ved Coast Center

Base AS har

industri vern lederne

sørget for at kunnskap

går i arv.

tekst: Karoline K. Åbyholm

Det er ikke bare-bare å ta over som

industri vern leder på et så stort

og komplekst anlegg som Coast Center

Base AS på Ågotnes. Og spesielt

ikke når industri vern lederen som går

av har vært i rollen de siste 30 årene.

Dette presset kjente tidligere

industri vern leder Pål Stian Samuelsson

på da han tok over etter veteranen

Leiv Prestegård. Men gode rutiner,

grundig dokumentasjon og en

åpen dør-holdning gjorde overgangen

lettere både for Samuelsson og

nå værende industri vern leder, Daniel

Ayala Høydal.

Sikkerhet nr. 4 • 2017 21

erfaringer

Leiv Prestegård – Industrivern leder 1986–2015

– Da det var bestemt at jeg skulle gå

av med pensjon, signaliserte jeg for

administrerende direktør at jeg ville

sørge for en god overlapping med

min etterfølger, forteller Prestegård.

Han understreker at han hadde et

bedre utgangspunkt enn mange andre

industri vern ledere:

– Siden jeg var i heltidsstilling

som sikringsleder og industri vernleder,

var jeg heldig som kunne styre

tiden min og gjøre forberedelser til

jeg skulle slutte. Det var nok lettere

for meg enn for dem som har andre

arbeidsoppgaver i tillegg til industrivern

leder-rollen. Det er nok vanskeligere

for virksomheter som er så små

at industri vern lederen også står ved

for eksempel dreiebenken. Jeg har

stor respekt for de som har disse utfordringene.

Dokumentasjon viktig

– Hvor flinke er vi til å ta lærdom av

hverandres erfaringer?

– Jeg vil påstå at vi generelt er fryktelig

dårlige til å lytte til hverandres

erfaringer. Arbeidsmåte og metode

man bruker i det daglige er veldig

avgjørende for en god erfaringsoverføring.

Det å overføre kunnskap den

dagen man skal forlate skuta, blir for

seint, mener Prestegård.

Selv la han grunnlaget ved å ha orden

i papirene:

– Etter min mening avhenger en

god erfaringsoverføring av at du

doku menterer det du gjør. Når man

lager en god dokumentstruktur som

man deler, har man noe som ligger

igjen etter seg.

«Forretningsovertakelse»

Prestegård mener det er viktig å

involvere andre, og ikke gjøre alt på

egenhånd.

– I dag har jeg inntrykk av at

mange skal gjøre alt selv. Jeg tror det

er viktig å involvere andre og bygge

lag. Hvis ikke man har involvert folk

underveis, er det for seint å involvere

dem den dagen man slutter.

Da han selv skulle slutte, satte han

av en hel dag til det han kaller «forretningsovertakelse».

SVÆRT ENGASJERT: Leiv Prestegård har vært engasjert i HMS og industrivern i flere tiår,

og får mye av æren for at industrivernet ved virksomheten er så robust som det er. Her er

Prestegård i 2003 med administrerende direktør i CCB, Kurt R. Andreassen.

Foto: Harald J. Bergmann/NSO-arkiv

– Da brukte jeg hele dagen på å gå

gjennom dokumentstruktur og rutiner

med Pål og hans to nærmeste

medarbeidere. Dette var kjente ting

for industri vernet, da aktuelle dokumenter

ligger inne på en felles server,

men jeg brukte likevel tid på å forklare

hvordan strukturen var bygget

opp.

Han gjorde ingen endringer før

overtakelsen:

– Min erfaring er at man har et

veldig dårlig utgangspunkt dersom

man må gjøre spesielle grep for å forberede

avgangen. Man må arbeide på

en slik måte at rollen kan tas over til

enhver tid. Dokumentasjon, deling og

lagbygging bør være arbeids måten.

Dess uten er det smart å involvere

personell som har ansvar for virksomhetens

HMSK (helse-miljø-sikkerhet-kvalitet,

red. anm.) i industrivernarbeidet,

for da faller gjerne en

del ting lettere på plass.

Prestegård har hatt kontakt med

både Samuelsson og Høydal etter at

han sluttet, men det har vært få spørsmål

– mer generell prat om bered skap

og sikring.

– Til å begynne med var det et par

henvendelser om hvor dokumenter lå

hen, men det var bemerkelsesverdig

få. Kanskje det betyr at vi har lyktes

med «forretningsovertakelsen»?

22

Sikkerhet nr. 4 • 2017

Pål Stian Samuelsson – 2015-2017

– Det var Leiv som ansatte meg i

2007 som HMS-koordinator, og jeg

har vært med i industri vernet helt siden

da. Jeg har vært innsats leder og

fungert som nestkommanderende

industri vern leder i enkelte settinger.

Uttrykket «å hoppe etter Wirkola»

ble hyppig brukt før Prestegård skulle

gå av.

– Vi hadde kalt Leiv «Leiv Wirkola»

i et par år før han gikk av. Vi

skulle egentlig ha inn en erstatter for

Leiv, og vi hadde også intervjur under

med kandidater til stillingen som

sikrings- og bered skapsleder. Men så

kom olje nedturen, og vi måtte utnytte

ressursene på en annen måte. Da ble

jeg spurt om jeg kunne ta over hele

butikken.

HOPPET I DET: Da Pål S. Samuelsson tok

over som industrivernleder, mente han

det var «som å hoppe etter Wirkola»,

men han kom raskt inn i rollen. I dag er

Samuelsson HMSK-leder ved CCB Ågotnes

og CCB Mongstad. Bildet er fra 2015

hvor han snakket med observatørene

før en storøvelse.

Foto: Knut Oscar Gilje/NSO-arkiv

– Kom til dekket bord

Samuelsson sier at veldig mye av

bered skaps- og HMS-kulturen på

Ågotnes er det Leiv som har bygget

opp, etablert og holdt liv i, og at de

ansatte merket godt Prestegård ble

pensjonist:

– Det manglet en vegg og litt av

taket da Leiv sluttet. Han har en vanvittig

kapasitet, og har vært en styrke

for bedriften. Han er utdannet pedagog

og lærer i tillegg til at han har

forsvarsbakgrunn. Jeg kunne ikke

fått en bedre læremester og mentor

enn ham, og jeg kom til dekket bord.

Han er flink til å dele og involvere andre,

og holdt aldri informasjon skjult,

skryter Samuelsson.

Læremesteren og arvtakeren ble

godt kjent:

– Jeg tror det har vært viktig at tonen

oss imellom har vært uformell. Vi

pratet ikke bare jobb, og det må være

rom for å snakke om familie og fritid.

Vi hadde kontor ved siden av hverandre,

så jeg vet hvilken musikk som

fikk han til å skru opp lyden på radioen

og trampe takta.

Lav terskel

Samuelsson begynte i ny stilling som

HMSK-leder på både Coast Center

Base på Ågotnes og på CCB Mongstad

1. mai i år, og er nå faglig ansvarlig

for industri vernet på begge stedene.

Da måtte han gi fra seg industri vernledervesten

til Daniel Ayala Høydal.

– Jeg var veldig glad for at Daniel

tok over som industri vern leder på

Ågotnes. Daniel har vært med på

fagledersiden lenge, og han fikk tidlig

internt innsats lederkurs. Han har

fått oppgaver med å planlegge og lede

øvelser, og vi begynte tidlig å bygge

opp kompetansen hans. Daniel er en

person som er flink til å se hele bildet.

Det så jeg og Leiv tidlig, og vi ville involvere

han i størst mulig grad. Så jeg

prøvde å være tilgjengelig, og videreføre

politikken om at det skal være lav

terskel for å spørre og ha en god dialog,

sier Samuelsson.

Coast Center Base AS

Ågotnes

Coast Center Base AS er morselskap

i konsernet CCB. Tilbyr

tjenester til petroleumsrelatert og

maritim virksomhet med hovedvekt

på vedlikeholds-/ havne-/ og

logistikktjenester.

Eiere: Bernh. Larsen Holding AS

og NorSea Group AS.

Ligger i Fjell kommune, vel 20

minutters kjøretur fra Bergen

sentrum.

Basen omfatter totalt 650 mål, og

totalt 1.000 lengdemeter kaier.

135 sysselsatte, 51 av disse er i

industri vernet.

Ble industri vernpliktige i 1975.

Virksomheten har alle forsterkninger;

førstehjelp, brann vern,

kjemikalievern, kjemikaliedykking

og røykdykking. De har også

ordens- og sikringstjeneste og

redningsstab.

Har samordnet industri vern med

Aker Solutions og FMC

Technologies. Alle

virksomhetene har

sin egen industrivern

leder, men

Coast Center

Base er den koordinerende

part.

«Jeg kunne ikke fått

en bedre læremester

og mentor enn han.»

Pål Stian Samuelsson

om forgjenger

Leiv Prestegård

Sikkerhet nr. 4 • 2017 23

erfaringer

vært heldige og ikke mistet så veldig

mange av innsatspersonene i den

kraftige nedbemanningen, sier Høydal.

Hans forgjenger er nå hans sjef:

– Pål har gitt oss frie tøyler til å

forme industri vernet slik som vi vil

ha det. Vi er i en ny nedbemanning

nå, og det setter sitt preg på alt. Jeg må

rose de som er i industri vernet for engasjementet,

forståelsen og viljen deres.

Det er aldri noe problem med å få

folk til å delta aktivt i industri vernet

og på øvelser, sier han.

AKTIV LEDER: Daniel Ayala Høydal var en aktiv innsatsperson i flere år før han tok over som

industrivernleder. Han håper å overføre de gode rutinene som er etablert til sin etterfølger.

Foto: Knut Oscar Gilje/NSO-arkiv

Daniel Ayala Høydal – fra 2017

– Jeg tok over som industri vern leder

i juni 2017, og det har gått veldig

bra. Jeg er ekstremt heldig med innsatspersonene

i gruppa, for mange

av dem har svært lang fartstid. De er

veldig erfarne innen blant annet orden

og sikring og brann. Det gjør min

jobb mye lettere, sier Høydal.

Før han ble ansatt i Coast Center

Base jobbet han sammen med daværende

industri vern leder Prestegård.

– Jeg har vært veldig heldig og

fått jobbet med Leiv i mange år. Vi

ble først kjent da jeg jobbet som

prosjekt leder i Securitas og vi leverte

sikkerhets løsninger til Coast Center

Base. Da det etter hvert ble lyst ut en

stilling ved basen, søkte jeg og hadde

Leiv som sjef i to år. Jeg var nesten

som halen hans i den perioden.

Høydal mener mye av æren for at

overgangene mellom industri vernlederne

har gått så bra, ligger i at

Prestegård tok seg tid til å sette både

Samuelsson og han selv ordentlig inn

i systemene og dokumentasjonen til

industri vernet.

Kraftig nedbemanning

De siste årene har oljebransjen vært

gjennom en stor nedtur, og Coast

Center Base har opplevd kraftig nedbemanning.

Høydal roser industrivernets

engasjement som har vært i

denne perioden.

– Vi var 212 fast ansatte da Leiv

sluttet, og nå er vi 110. Men vi har

– Gode relasjoner viktig

Høydal visste veldig mye om industrivern

leder-rollen før han fikk den, og

den viktigste faktoren til det mener

han var oppfølgingen fra forgjengerne

hans.

– Pål er en viktig støttespiller i dag.

Han har mye erfaring, blant annet har

han vært i politiet i ti år, så jeg nyter

godt av hans kunnskap. Overgangene

har etter min mening vært problemfrie.

Leiv har sluttet, men Pål har ikke

forsvunnet ut dørene.

Også samarbeidet med eksterne

krefter er viktig, mener Høydal.

– Jeg prøver å ta vare på og opprettholde

de gode relasjonene som er

opparbeidet med blant annet nødetatene.

Jeg har også fått et godt forhold

til NSO og fylkesansvarlig for Hordaland,

Harald Bergmann. Det er viktig

for meg å opprettholde den dialogen,

de kontaktene og de relasjonene de

andre har etablert. Da er det lettere å

plukke opp telefonen når det er noe

man lurer på, sier han.

Og han har strategien klar for hva

han skal gjøre når han selv skal gi seg

som industri vern leder.

– Når jeg slutter som industri vernleder

vil jeg gjøre mye av det samme

som forgjengerne mine har vært

flinke til. Jeg vil sette arvtakeren min

inn i forskriften og regelverket, det er

noe jeg fikk mye input på gjennom

«Leiv-en». Struktur og organisering

er også viktig å videreføre. Ikke minst

prøve å få god kontakt med de som er

i industri vernet på virksomheten vår.

Det er jo de man skal jobbe sammen

med, dersom ulykken skulle inntreffe.

•

24

Sikkerhet nr. 4 • 2017

våre beste tips

SNAKK SAMMEN: Alle sitter på

mye kunnskap vi kan være tjent

med å dele med andre. Første

skritt er ofte å prate sammen. Da

kan vi dra nytte av hverandres

erfaringer på best mulig måte.

Foto: Dmytro Zinkevych/Shutterstock

Den tause kunnskapen

Erfaringskompetanse beskrives ofte

som «taus kunnskap». Denne kunnskapen

er en viktig faktor i handlingene

våre, men den er ikke lett tilgjenge

lig for omverdenen fordi den

er vanskelig å videreføre gjennom

doku mentasjon – den er jo inni hodene

våre.

Funn fra øvelsene vil danne grunnlag

for nye øvingsmål samt nye eller

oppdaterte bered skapsplaner. Selv

om det skrives mange og gode evalueringer

etter øvelser, mangler ofte

viktige elementer i den erfaringsbaserte

kunnskapen, fordi det kan være

vanskelig å forklare med ord og formulere

i en evalueringsrapport – enkelte

ting er det lettere å bare vise.

Ingen blir danseløve av å studere

sitt eget fotarbeid, så en god måte å

videreføre taus kunnskap kan gjøres

gjennom å demonstrere for en som

observerer og som kan stille kvalifiserte

spørsmål til det

som skjer.

Steinar Farstad

Rådgiver

Snakk sammen

Vi sitter alle med et hav av kunnskap

og ulike erfaringer. Men hvordan

kan vi dra nytte av hverandres

erfaringer? Svaret er i mange tilfeller

ganske enkelt: Snakk sammen! Enten

det handler om andre i industrivernet,

nødetatene, andre fagperson

er eller nabobedriften – fortell

og del erfaringer og lytt til hverandre.

Hvis dere samarbeider jevnt med

nødetatene eller nabobedriften, så

strekk ut en hånd og inviter på en

kaffe. I mange tilfeller skal det ikke

mer til før dialogen og erfaringsutvekslingen

er i gang.

Ingen erfaringer er mer riktige

enn andre. Ha et åpent sinn og se

om du kan lære noe av det de andre

forteller. Og hvem vet – det er mest

sannsynlig noen som kan lære noe

av at du forteller om dine erfaringer

også.

Karoline K.

Åbyholm

Rådgiver

Se behov for endring

Utgangspunktet for forsvarlig og effektiv

innsats er blant annet de evner

og ressurser som er til rådighet når en

hendelse oppstår.

Det kan være få, og noen ganger

ingen personer tilstede som direkte

kan håndtere hendelsen. Forberedt og

planlagt samvirke med nabovirksomheter,

driftssentraler, vaktselskap, og

lokale nødetater blir da avgjørende.

Innføringen av moderne IKTsystemer

gir nye muligheter for effektiv

og målrettet varsling og informasjonsdeling.

Når disse systemene

kobles faglig med bered skapen, kan

overføring av bilder, tekst og tale bidra

til en effektiv og tilpasset beredskapsplan.

For å lykkes må avsender

og mottaker ha kjennskap til hverandre.

Løsningen er god kontakt og å øve

på bruken av systemene før hendelsen

inntreffer.

Vær trygg på erfaringene

og bruk

dem ved innføring

av nye systemer,

men ikke nøl med

å tenke nytt.

Bjørn Egil

Jacobsen

Spesialrådgiver

Sikkerhet nr. 4 • 2017 25

erfaringer

«Fellestrekket ved alle tilnærmingene er

at det krever en god del investering, systematikk

og selvransakelse i forbindelse med

slike prosesser, og at læring basert på erfaring

ikke er noe som kommer av seg selv»

Læring bør være et kollektivt prosjekt

Det er ikke om å gjøre

å bli ferdig med en sak

raskest mulig, men å

lære av erfar ingene.

«Dette skal vi lære av» er et uttrykk

som ofte går igjen i medieoppslag etter

at noe har gått galt. Hva inne bærer

det at en organisasjon skal lære av

sine erfaringer i forbindelse med at

noe gikk galt?

I dette innlegget skal jeg trekke

fram noen utvalgte pers pektiver fra

organisasjonsforskningen omkring

forholdet mellom erfaring og læring.

Vil finne en «syndebukk»

Feil, fiaskoer og ulykker kan være så

mangt både i opprinnelse og omfang.

Hvis vi ikke regner med katastrofer

som er utenfor organisasjonens kontroll,

kan det dreie seg om alt fra for

eksempel topplederen som foretar en

mislykket beslutning som medvirker

til budsjettoverskridelser, til ingeniørgrupper

som innser at de har foretatt

en regnefeil med dramatiske konsekvenser.

Er det mulig å sikre seg mot

at slike feil ikke blir gjentatt?

En snever forståelse av erfaring (og

av læring basert på slik erfaring) unngår

egentlig hele problemkomplekset,

i og med at det i et slikt perspektiv

blir om å gjøre å finne en syndebukk.

Org anisasjonen har erfart feilen, og

mener å ha løst problemet ved at en

eller flere personer blir stilt ansvarlig.

Dette er et viktig aspekt i forbindelse

med oppryddingen, men fører

ikke nødvendigvis til erfaringslæring

slik de fleste organisasjonsforskerne

definerer det. Snarere kan det være

snakk om å lukke saken og mene seg

ferdig med den, uten at organisasjonen

har fått nedfelt nye rutiner som

kan tas i bruk ved senere anledninger.

Fiasko som gir læring

Det er derfor viktig å ha beredskapsbygging

i bakhodet, og ikke

bare tenke på skyldspørsmålet. Tilfeller

hvor man faktisk lærer av fiasko er

også en form for suksess.

Basert på en gjennomgang av forskjellige

ulykker har Ragnar Rosness

og hans kolleger ved SINTEF i så

måte skissert gode retnings linjer for

blant annet medvirkning og gjensidig

tillit.

Tekniske og sosiale barrierer

Innen den akademiske litteraturen

har blant andre Mark Cannon og Amy

Edmondson foreslått en lignende og

mer generell modell som kan være

nyttig for organisasjoner som har hatt

problemer med å ta lærdom av mislykkede

episoder («failed to learn»).

Deres modell tar hensyn til at man

først må være oppmerksomme på at

det kan være tekniske eller sosiale

barrierer som må overkommes for å

kunne få i stand læringsprosesser etter

feiltakelser.

Hvis man får til det, kan slike læringsprosesser

foregå med referanse til

de tekniske eller sosiale for hold ene

innen organisasjonen og artikuleres i

form av konkrete tiltak innen de tre

26

Sikkerhet nr. 4 • 2017

HENDELsE

EKspriMENTErE

rEFLEKTErE

TEOriTisErE

Learning by doing: John Dewey mente at læring best skjer gjennom å erfare, reflektere over erfaringene, endre teorien, implementere

endringene i praksis for deretter å teste og erfare på nytt.

Illustrasjon: Ingeborg Altern

stadiene:

• Identifisere hva som var mislykket

(siden dette ikke alltid er gitt)

• Analysere det mislykkede, og

• Bevisst implementere forskjellige

former for eksperimentering

(«learning to fail»).

Lineær erfaring

Disse organisasjonsforskerne har

derved gitt viktige bidrag til hvordan

man bør gå fram for å gjøre erfaringer

fra feil til noe konstruktivt for hele

organisasjonen.

Men mens disse opererer med noe

man kan kalle et lineært erfaringsbegrep,

hvor det går en utvikling fra

hendelse til refleksjon og (forhåpentligvis)

over til tiltak, finnes det en

alternativ «pragmatisk» tilnærming

som på en måte inne bærer et enda

mer radikalt syn enn dette.

Dewey om refleksjon og læring

En av de mest kjente av disse pragmatikerne

er filosofen og pedagogen

John Dewey (1859-1952). Et av de

sentrale elementene i hans rammeverk

kalles for «reflekterende erfaring»

innen prosesser som kan karakteriseres

som «learning by doing».

«Learning by doing» som begrep

kan gi inntrykk av at det dreier seg

om en tilsynelatende tilfeldig prosess,

som så eventuelt kan ende i lærdom.

Imidlertid ønsket han tvert imot å få

fram at læring kan foregå på en dynamisk

måte basert på erfaring som akkumuleres

og utvikles gjennom flere

stadier.

Den første av disse stadiene er at

dersom mulighetene for handling

blokkeres føler man seg rådvill. Man

kan så lokalisere og definere problemet

gjennom en intellektualiseringsprosess.

Videre samles det inn relevante

opplysninger ved hjelp av teknikker

og ny erfaring. Disse opplysningene

sammenfattes så til et løsningsforslag.

Forslagene testes så ut ved hjelp

av direkte observasjon eller eksperiment.

For Dewey blir derved erfaring

ikke noe som er avsluttet og dødt,

men snarere et aktivt element i en

transformasjonsprosess. Et slikt perspektiv

kan være relevant også for

organisasjoner og deres bestrebelser

ved å lære av sine erfaringer.

Follet om kreativ erfaring

Aktivisten og lederskapsteoretikeren

Mary Parker Follett (1868-1933) var

en av Deweys samtidige, og hadde om

mulig et enda mer radikalt og dynamisk

erfaringsbegrep. Hennes «kreativ

erfaring» innebærer et syn som vi

muligens med fordel kan orientere

oss mot også i våre dager, siden hun la

stor vekt på kompleksiteten som alltid

vil være til stede når mange mennesker

og interessenter er involverte.

Kjernen i Folletts argument er at

alle personer og grupper ikke bare blir

påvirket av den situasjonen de står

oppe i, men er snarere en del av denne

i form av relasjoner som utvikles hele

tiden. Follett var fullt ut klar over at

mange oppfattet og brukte erfaringsbegrepet

i en lineær betydning, hvor

Sikkerhet nr. 4 • 2017 27

erfaringer

Se kulturen: Både pioneren Mary P. Follett og moderne organisasjonsforskere mener

at det er nødvendig å være bevisst kulturen og relasjonene mellom menneskene på en

arbeidsplass når man skal avdekke og lære av sine feil. Follett mente at det er nødvendig

å være selvransakende og utfordrende når man analyserer en feil, for at løsningen skal bli

god og varig.

Illustrasjon: Rawpixel.com/Shutterstock

Referanser

Dewey, John (1910). How We

Think. New York: D.C.Heath & Co.

Cannon, Mark D., og Amy C. Edmondson

(2005). “Failing to

Learn and Learning to Fail (intelligently):

How Great Organizations

Put Failure to Work to

Innovate and Improve”. Long

Range Planning, 38(3).

Elkjær, Bente (2004). “Organizational

Learning: The ‘Third Way’”.

Management Learning, 35(4)

Follett, Mary P. (1924). Creative Experience.

New York: Longmans,

Green & Co.

Follett, Mary P. (1941). “Constructive

Conflict”, i H. Metcalf & L.

Urwick (red.), Dynamic Administration:

The Collected Papers

of Mary Parker Follett. London:

Routledge.

Rosness, Ragnar, m.fl. (2010). Organisational

Accidents and Resilient

Organisations: Six Perspectives,

Revision 2. Trondheim:

SINTEF Industrial Management.

refleksjon følger etter hendelsen og

hvor tiltak følger refleksjonsstadiet.

Follett mente derimot at man burde

se på «erfaring som et samspill mellom

krefter, som relasjonsaktiviteten

som leder via nye relasjoner frem til

ny aktivitet». Slik «kreativ erfaring»

er dermed en del av en sirkulær, og

ikke lineær, prosess, siden relasjonene

mellom de involverte parter er med

som en del av prosessen.

Med et slikt perspektiv blir det mulig

å komme bort fra sub-optimale

løsningsforslag hvor en av de involverte

partene i realiteten er den dominante,

eller hvor forslaget er et kompromiss

som i realiteten favoriserer

en av partene. I stedet er det ifølge

Follett mulig å komme fram til integrerte

løsninger som er til gode for

alle de involverte.

Denne prosessen er imidlertid ikke

smertefri, noe hun tydeliggjør med

det supplerende begrepet «konstruktiv

konflikt». Anvendt på en situasjon

hvor en organisasjon skal forsøke å

lære av sine feil, vil det ifølge hennes

perspektiv være store muligheter

for at løsningsforslag som overser

eller skjuler eventuelle betenkelige

elementer i forbindelse med at feilen

oppsto sjelden er gode og varige løsninger.

Dette er fordi slike løsninger

ikke har med seg de selvransakende

og utfordrende sidene som er nødvendige

for å få til konstruktive konflikter

og kreativ erfaring.

Systematikk og selvransakelse

Selv dette lille utvalget fra litteraturen

viser at det er variasjon mellom perspektivene,

som det at noen opererer

innen et mer avgrenset og lineært

perspektiv på erfaring og andre med

relasjonelle og dynamiske tilnærminger.

Samtidig er det kanskje viktigst

å fremheve at fellestrekket ved

alle tilnærmingene er at det krever en

god del investering, systematikk og

selvransakelse i forbindelse med slike

prosesser, og at læring basert på erfaring

ikke er noe som kommer av seg

selv. Og med investering i mer konkrete

og systematiske tiltak går refleksjonen

over feilen over fra å gjelde det

enkelte organisasjonsmedlem eller en

enkeltgruppe, til å gjelde kollektivet

som sådan.

Nå er det opptil enhver organisasjon

og andre involverte parter å velge

hvilke perspektiv og metoder som

skal anvendes i forbindelse med at

feil, ulykker og andre komplikasjoner

skal utredes, men hvis formålet med

slike utredninger skal være fremtidsrettet

og ikke bare oppsummerende

og lukkende, kan det være mye inspirasjon

å hente blant disse forskernes

innsikter.

Forskernes perspektiver styrer

oppmerksomheten mot periodene

som oppstår etter at feilen er et faktum.

De anbefalte metodene krever

som nevnt både innsats og en viss systematikk,

så «Dette skal vi lære av!» er

et uttrykk som kanskje av og til sitter

litt for løst både i offentlig og privat

sektor i Norge. Det bør brukes kun

når man virkelig mener

det.

Terje Grønning

Professor, Institutt for

pedagogikk, Universitetet

i Oslo

28

Sikkerhet nr. 4 • 2017

hendelser & erfaringer

Sikkerhet spurte industri vern som har

vært i innsats:

• Hvilke erfaringer sitter dere igjen med

en stund etter hendelsen?

• Hvilke tiltak har dere gjort for å forhindre

at lignende hendelser skal skje

igjen eller begrense konsekvensene?

BEDRE SAMSPILL: Etter oljelekkasjen ved Averøy i 2015 har alle Skrettings anlegg fått et mye tettere samarbeid med brannvesenet. Her fra

en oljevernøvelse med brannvesenet og Skretting i Stokmarknes.

Foto: Skretting

Samarbeider tett med brannvesenet

Et utslipp av olje har ført

til mer samarbeid med det

kommunale brannvesenet.

Ved en losseoperasjon av rapsolje

29. november 2015 hadde Skretting

Averøy en overfylling av en oljetank

som ga et utslipp av rapsolje.

Lenser og båt

– Skretting Averøy leier tank båten

«Crude Passion» på 8.000 tonn som

flytende oljelager. Da vi kjøpte inn

denne var en av konsesjons betingelsene

fra Fylkesmannen at vi måtte ha

tilstrekkelig oljevern bered skap. Dette

førte til at vi i 2013 bestilte 300 meter

med oljelenser, egen olje container

med alt av utstyr og ny arbeidsbåt

for å kunne oppfylle konsesjonsbetingelsene,

fortalte industri vernleder

Roar Hellem til Sikkerhet den

gangen.

Hellem, som er industri vern -

leder for tre Skretting-anlegg, sa også

at Skrettings industri vern jevnlig har

gjennomført øvelser med lenser og

båt.

Alt fungerte

– Hvilke erfaringer sitter dere igjen

med etter hendelsen?

– Vi fikk bekreftet at vi hadde dimensjonert

bered skapen riktig. En

oljelekkasje som vi opplevde er og

var definert som en dimensjonerende

uønsket hendelse hos oss. Vi opplevde

at vi var godt forberedt på å håndtere

en slik hendelse. Industrivernet fungerte

som forutsatt der innsatspersonellet

kunne jobben sin, og lensene,

båten og oppsamlingsutstyret fungerte

som det skulle. Vi fikk testet vår

varslingsplan internt i tillegg til at vi

fikk testet mediestrategien vår. I våre

planverk er vi tydelige på hvem som

skal uttale seg eksternt og dette fungerte

godt. Vi brukte nesten fire døgn

på opprydning etter lekkasjen, og

dette er noe vi ikke ønsker å komme

opp i igjen.

– Hvilke tiltak har blitt gjort for å

unngå lignende hendelser igjen?

– Vi hadde en tett og god dialog

med rederiet som eier båten «Crude

Passion», og vi fikk avdekket forbedringstiltak

også hos dem. Tiltak vi

i Skretting har gjennomført er å fortsette

i samme sporet her på Averøy,

i tillegg til at vi har forsterket beredskapen

i våre anlegg i Stavanger og

Stokmarknes. Eksempelvis gjennomførte

vi en storøvelse sammen med

Stavanger brann og redning i mai i år,

hvor scenarioet var utslipp av rapsolje.

Denne øvelsen gikk meget bra og

samarbeidet med brannvesenet fungerte

godt. I Stokmarknes har vi gått

inn i et forpliktende samarbeid med

Hadsel brannvesen. Her har Skretting

bidratt med utstyr, samt betalt for

opplæring av alle i brannvesenet for

å føre redningsbåten til Hadsel kommune.

Det vi får igjen er et brannvesen

som kan hjelpe oss kjapt ved en

eventuell hendelse. Denne avtalen er

vi meget fornøyd med og den gagner

oss i Skretting, samtidig som den har

bidratt til økt oljebered skap i Hadsel

kommune, sier Hellem. • NSO

Sikkerhet nr. 4 • 2017 29

Lær av he

Andres erfaringer etter hen

av Sikkerhet liker best. Indu

refleksjoner over egen og an

stiller opp. Dette gir m

erfaringer

Slik kan dere finne forbedring

bedre merking: Gangveiene på Huntonit har blitt mye synligere for

fotgjerngere og sjåfører. De ansatte må også ha på seg synlighetstøy

Foto: Steinar Fredriksen/Huntonit

Mer synlige gangveier

Industrivernet bistod med førstehjelp da en mann ble påkjørt

av en truck 22. oktober 2015 hos Huntonit AS i Vennesla.

En ansatt var ikke oppmerksom på en truck som kom

ryggende mot ham. Da den ansatte ble varslet av en annen

lager medarbeider om å se opp for trucken, hadde han vendt

blikket bort fra trucken og mot kollegaen.

– Truckføreren trodde at fotgjengeren så trucken, men

mannen ble påkjørt og fikk venstre bein under høyre bakhjul

på trucken. I fallet ble også høyre håndledd skadet, sa

industri vern leder Steinar Fredriksen til Sikkerhet den gangen.

Industrivernet tok vare på den skadde frem til lege og ambulanse

kom. Alle de involverte ved Huntonit fikk tilbud om

å snakke med bedriftshelsetjenesten etter hendelsen.

Nesten to år etter hendelsen har virksomheten tatt flere

grep for å unngå lignende hendelser igjen.

– Vi har endret rutiner for unødvendig ferdsel på ferdigvarelageret,

og vi har fått merket egne passasjer for dem som

skal bevege seg mellom avdelingene. I tillegg har vi fått oppmerkede

gangveier, og alle våre ansatte må ha synlighetstøy.

Det er også påbud om synlighetstøy eller -vest for alle lastebil

sjåfører, sier Fredriksen.

Virksomheten har arrangert kurset «Trygg med truck», og

jobber for å gjøre de ansatte enda mer oppmerksomme på

sikkerheten rundt truckkjøring.

– Vi har kjøpt inn fem nye elektriske trucker med kraftig

varsellys foran og bak, som i tillegg til at de mer synlige er

bra for inneklimaet hos oss, sier Fredriksen. • NSO

• Gjør en intern vurdering. Dette kommer i

tillegg til eventuelle undersøkelser fra Arbeidstilsynet

og/eller politiet.

■■Hvilke sammenfallende årsaker førte til hendelsen?

Let etter alle! For eksempel kan en

kollisjon skyldes dårlig merking, manglende

opplæring og glatt føre.

■■Hvordan fungerte varsling av intern og

ekstern bered skap?

■■Hvor raskt ble redningsarbeid/slukking/

første hjelp osv. igangsatt?

■■Hadde hjelperne kompetanse til å utføre de

nødvendige oppgavene?

■■Hvilke tiltak ble iverksatt for å begrense

konsekvensene?

■■Hvilke tiltak burde blitt iverksatt, men som

ikke ble det?

■■Hva fungerte godt og hvorfor?

• Evaluer igjen. Etter at

dere gjerne evaluere o

nytt. Er sannsynlighete

kene? Hvorfor/hvorfor

Har innført nye hansker etter kuttska

For et år siden fikk en slakter ved Nortura SA

Avd. Steinkjer kuttskade i en hånd.

– En person stod og skinnet svoret av en

pølse på en maskin. Denne maskinen har

en rull med tagger for å få svoren mot knivbladet

som står i maskinen. Han fikk den ene

hånden i maskinen slik at den satt fast i kniven,

sa industri vern leder John Anders Lillemark

i fjor om ulykken som skjedde 1. desember

2016.

Store deler av industri vernet var i aksjon,

og de fikk skryt av legen som var med ambulansen.

Lillemark forteller at de nå har prøvd å fin-

30

Sikkerhet nr. 4 • 2017


ndelser

delser er det stoffet leserne

strivernere som deler sine

dres innsats er modige som

ye læring for andre.

spunkter etter en hendelse:

• Kontroller planverket. Var hendelsen et

scenar io som dere allerede hadde identifisert

som en uønsket hendelse?

■■Hvis ja, hvorfor skjedde det likevel? Hvilke

tiltak mangler?

■■Og hvis nei, hvorfor har dere ikke identifisert

dette som en uønsket hendelse?

■■Finnes det lignende hendelser dere ikke har

identifisert?

• Idemyldring med interne og eksterne.

■■Alle involverte må komme til orde, hva

tror de kunne hindret hendelsen/minsket

konsekvensene?

■■Hvilke eksterne aktører kan dere samarbeide

med for å finne tiltak?

• Iverksett tiltakene. Ha en klar plan over hvem

som har ansvar for å gjennomføre tiltakene og

når de skal være utført.

det har gått litt tid kan

g vurdere scenarioet på

n mindre etter tiltaikke?

de

ne måter for hvordan de raskt kan demontere

maskinene.

– Etter ulykken har vi hatt jobbet mye

med hvordan vi kan demontere maskinene

raskest mulig, og dette har vi gått gjennom

med alle mannskaper i industri vernet. Dette

er for å få til frigjøring raskt.

– Hvilke andre tiltak har blitt gjort for å


– Vi har fått tak i spesielle vernehansker

som er påbudt ved disse skinnene. Det er

heller ikke alle som jobber på de maskinene,

men bare en liten gruppe som har fått ekstra

opp læring. • NSO

Kjører sammen: Scanflex har en rutine på at de alltid skal være to i

bilen pluss pasienten dersom de selv må kjøre til sykehuset.

Foto: Trygve Bakken/Scanflex

– Skal alltid være to i bilen

En utplassert skoleelev mistet nesten fingeren under en arbeidsulykke

ved Scanflex AS på Birkeland onsdag 29. mars i

år. Innsatsleder og industri vernet ble kontaktet umiddelbart,

og de bandasjerte fingeren til eleven og kjørte den skadde til

sykehuset.

Industrivern leder Trygve Bakken sa den gangen at man

aldri vet hva som kan skje under kjøreturen til sykehuset, og

at han tror det vil være fornuftig at de senere er to personer

i bilen.

Et halvt år etter hendelsen har virksomheten innført nye

rutiner ved slike hendelser.

– Hvilke erfaringer sitter dere igjen med etter hendelsen?

– Vi har hatt gjennomgang med innsatsgruppen og samtidig

informert alle ansatte om ny prosedyre ved slike uhell.

Prosedyren går ut på at vi alltid skal være to i bilen ved uhell

hvor ambulanse ikke kommer, og at vi skal informere alle

ansatte før de forlater arbeidsstedet slik at de har den siste

oppdaterte informasjonen om hendelsen. Under denne hendelsen

var vi ikke gode nok på informasjon til de ansatte.

– Hvilke tiltak har blitt gjort for å unngå lignende hend elser

igjen?

– Uhellet skjedde tross at vi hadde fulgt prosedyrer og gitt

opplæring. Men vi er enige om at vi må være ekstra påpasselige

med HMS-rutinene med elever som er ute i arbeidslivet

for første gang. Vi kan ikke få presisert dette nok. Vi er nødt

til å påpeke alvoret og hva som kan skje hvis de bryter instrukser

og prosedyrer, sier Bakken. • NSO

Sikkerhet nr. 4 • 2017 31

erfaringer

Har kjøpt inn dobbelt sett med røykdykke

Etter brannen i fjor har

Nortura Tønsberg byttet

ut en rekke dører.

Sommeren 2016 opplevde Nortura SA

avd. Tønsberg to branner på kort tid.

Den siste brannen skjedde 16. juni,

og her var flere enn 25 brannmannskaper

i innsats. Etterslukking, sikring

og restverdiredning tok mye

ressurser fra både industri vernet og

brannvesenet i dagene etterpå. E18

ble stengt, og naboene til virksomheten

ble evakuert.

– Industrivernet bistod brannvesen

et ved slangeutlegg, kjentmann

for røykdykkerne, avstengning av

gass og strøm, og holdt orden på de

evakuerte. Vi fikk mye ros for innsatsen,

sa industri vern leder Steinar Elgvin

til Sikkerhet den gangen.

De antar at brannårsaken var feil i

et åpent elektrisk skap, men dette er

ikke bekreftet fra offisielt hold.

Har et godt organisert industrivern

– Hvilke erfaringer sitter dere igjen

med etter den store brannen i 2016?

– Erfaringen var at intern beredskap

og evakuering fungerte relativt

bra. Svakheten her var at røykdykkerflaskene

var sendt til årlig kontroll da

brannen brøt ut, så vi kunne ikke gå

inn før vi fikk låne flasker av brannvesenet.

Den ettermiddagen hadde vi

også kun én røykdykker på jobb, så

han kunne uansett ikke ha gått inn

alene. Vi har totalt fem røykdykkere

i industri vernet, men det varierer når

de er på jobb, sier industri vern leder

Elgvin, og legger til at det i praksis er

bered skap kun på dagtid.

– I ettertid har vi kjøpt inn dobbelt

sett med røykdykkerflasker slik

at vi alltid har minimum ett sett klart

til enhver tid. Erfaringen ellers er

at vi har et godt organisert og trent

industri vern som bidro aktivt til å begrense

skadene og som fikk mye skryt

fra brannvesenet.

Lukke skapdører

– Hvilke tiltak har blitt gjort for å unngå

lignende hendelser igjen?

– Det som overrasket oss mest er

hvor utette branndører og -porter er

for røyk. Vi fikk sotskader veldig langt

unna brannstedet. Det ga oss store utfordringer

som vi i prinsippet kunne

ha unngått. Så alle nye brannporter,

branndører og branngardiner som vi

har byttet ut etter brannen og videre

fremover setter vi krav til at skal være

røyktette, sier Elgvin.

De har også innført en rutine om at

alle elektriske skap skal holdes lukket

hele tiden når det ikke jobbes i dem.

– Når en som jobber i et elektrisk

skap går til pause, så har han ikke lov

til å gjøre det uten å lukke skapet forsvarlig.

Rutinene rundt varme arbei-

32

Sikkerhet nr. 4 • 2017


Foto: Midtre Hålogaland politidistrikt

– Gode rutiner er viktig

LANG INNSATS: Industrivernet og brannvesenet

jobbet side om side for å slukke

brannen ved Nortura Tønsberg. I etterkant

ble det også mye restverdirednings-arbeid

hvor industrivernet var involvert.

Foto: Vestfold Interkommunale brannvesen

rflasker

der er også skjerpet betydelig inn, og

alle slike arbeider skal utføres etter reglene

til punkt og prikke. I tillegg skal

det registreres i vakta så vaktmannen

alltid vet hvor i bygget det foregår varme

arbeider. Vi har også utdannet en

rekke vanlige operatører med varme

arbeider-kurs så de kan være brannvakter

når teknisk utfører varme arbeider

i deres avdeling, sier Elgvin.

Sprer kunnskap til konsernet

Virksomheten har forbedret og utbygd

branndetekterings-anlegget i

flere rom på anlegget.

– Vi har mange gamle lysarmaturer

rundt i hele bygget, og under kontroll

av disse har vi sett at flere av dem har

vært i så dårlig forfatning at de var på

grensen til brannfarlige, så vi vil fortsette

arbeidet med å bytte ut disse. Erfaringene

våre fra denne brannen er

også formidlet til resten av Norturakonsernet.

• NSO

Mandag 20. juli 2015 var det en ammoniakklekkasje

på Norway Seafoods

anlegg i Melbu, Vesterålen. Lekkasjen

utløste også en eksplosjon. Det ble

evakuert i en radius på 600 meter til

virksomheten og nødetatene hadde

kontroll på situasjonen. Industrivernet

måtte stoppe ferjer og få evakuert

hele Melbu sentrum med hotell

og butikker.

Teknisk leder ved virksomheten,

Ronny Holen, sier at de etter denne

hendelsen sitter igjen med erfaringen

at det er viktig med gode og innøvde

Har utdannet flere røykdykkere

Da det begynte å brenne i hydraulikkolje

fra en lekkasje, jobbet industrivernet

ved Glencore Manganese

Norway AS tett med det kommunale

brannvesenet. Brannen 22. august

2015 krevde at industri vernet gjorde

en stor innsats.

– Vi var fem personer fra industrivernet

i innsats sammen med det

kommunale brannvesenet. Det ble

jobbet intenst med røykdykking og

slukking fra fire røykdykkerlag i to

timer, sa sikkerhetssjef i Mo Industripark,

Richard Erlandsen.

Industrivern leder ved Glencore,

Trond Rødsjø (bildet), forteller at virksomheten

har gjennomført flere tiltak

rutiner på rømning og evakuering.

– Vi sitter også igjen med bekreftelse

på at kommunalt brannvesen

med kort utrykningstid er meget viktig

i slike hendelser.

– Hvilke tiltak har blitt gjort for å


– Det er investert i oppgradert varslingsanlegg

for ammoniakk og nytt

nødventilasjonsanlegg. Vi har også

strammet inn på rutiner i forhold

til innleid arbeidskraft, sikker jobbanalyse

og å dokumentere arbeidsbeskriv

else. • NSO

i etterkant av

hendelsen.

– Vi skal ha

hyppigere testing

av sprinkleranlegg

for

alle områdene

på virksomheten, og vi har skiftet ut

røropplegg fra fleksibler til faste rør i

rustfritt stål. Vi har også oppdatert prosedyreverket

som omhandler brannvern

og sprinkleranlegg. I tillegg har

vi gått kjentmannsrunder med både

egne industri vernmannskaper og

industri vernet i Mo Industripark AS. Vi

har også utdannet flere røykdykkere

på skift. • NSO

Sikkerhet nr. 4 • 2017 33

erfaringer

Erfaringsutveksling på tvers i

Industrivern ledere

fra 19 TINE-anlegg

deltok på industriverndagen

i Oslo.

tekst og foto: Karoline K. Åbyholm

Det var duket for erfaringsdeling og

nyttige diskusjoner da TINE samvirkeforetak

(SA) samlet industri vernledere

fra 19 TINE-anlegg over hele

landet. HMS-sjef i TINE SA Jarle

Grimstad hadde invitert industrivern

lederne til den aller første av forhåpentligvis

mange fremtidige fagdager.

Erfaringsutveksling

– Ideen til denne dagen kom egentlig

etter at seniorrådgiver Per Martin

Ødegård i NSO utfordret oss i TINE

til å arrangere en slik dag for industrivern

lederne. Det har vært samlinger

lokalt tidligere, men ikke i samme

skala som vi nå skal gjennomføre. Så

vi er veldig glade for at vi får til denne

dagen, sier Grimstad.

Hans mål for dagen var at deltakerne

skal dele erfaringer og få påfyll av

ny kunnskap.

– Jeg vil også at vi skal bygge relasjoner

og at det skal bli lettere å ta en

telefon eller sende en epost slik at vi

kan bruke hverandre og kompetansen

vi har internt i TINE, sier han.

Dagen var lagt opp med innslag fra

ledelsen i TINE samt presentasjoner

fra flere av industri vern lederne som

fortalte om hvordan de har organisert

industri vernet hos seg. NSO bidro

også med innslag om øvelsesplanlegging

og om revidering av forskrift om

industri vern.

Positiv ledelse

Konserndirektør produksjon i TINE,

Per Ivar Berg, var full av lovord om

industri vernet i TINE-konsernet.

– Et robust industri vern er ofte forskjellen

på om en bedrift overlever

eller ikke. Dere har en unik mulighet

til å være på plass når brannen skjer.

Fra vår side skal det ikke være noen

begrensninger på utstyr. Alt dere

treng er av utstyr, skal dere få – det har

vi råd til. Utfordringen til dere er å

skape motivasjon blant folkene lokalt

så de har lyst til å være med i industrivernet,

oppfordret han forsamlingen.

– Vi sliter nemlig med å få med oss

folk i industri vernet. Det er ikke alle

som vil bruke tid på det når vi må øve

på kveldstid og de ikke får betalt, sier

en industri vern leder.

En annen industri vern leder har en

annen erfaring:

– Vi opplever ikke det problemet,

selv om de må øve utenfor arbeidstid.

Vi prøver å få fram merverdi-aspektet

de får ved å være med i industri vernet.

Da er de bedre rustet til å håndtere en

brann eller førstehjelpsskade hvis det

skjer hjemme hos dem selv.

– Ansvar lokalt

Beredskapssenteret i TINE ved Egil

Sørset kom også og fortalte om sin

organisering. Senteret skal bistå de

ulike anleggene med fagkunnskap og

veiledning dersom det oppstår en stor

hendelse.

– Vi ønsker å ha en dialog med

34

Sikkerhet nr. 4 • 2017

konsernet

TINE SA

TINE SA er et produsenteid samvirkeselskap.

Selskapet ble etablert

i 1928.

Kjernevirksomheten er produksjon

og salg av melk, ost og

andre meieriprodukter i Norge og

utlandet.

TINE SA er morselskap i konsernet

omtalt som «TINE Gruppa». Konsernet

har totalt 5.418 ansatte og

eies av 10.904 melkeprodusenter.

Konsernet omfatter morselskapet

TINE SA og flere hel- og deleide

datterselskaper innen annen næringsmiddelvirksomhet.

20 industri vernpliktige anlegg

i Norge: Bergen, Brumunddal,

Byrkjelo, Elnesvågen, Frya, Jæren,

Kristiansand, Harstad, Oslo, Tunga,

Sem, Sola, Storsteinnes, Sømna,

Verdal, Ørsta, Ålesund, Heimdal,

Klepp og Tretten.

FLERE FAGDAGER: Dommen var klar fra

de som deltok på TINEs industriverndag

13. sepetmber: «Dette vil vi ha mere av!»

De håper en fagdag for TINEs industrivernledere

vil bli en årlig tradisjon. HMS-sjef

i TINE SA Jarle Grimstad (foran i grønn

genser) er glad for de positive tilbakemeldingene.

dere. Dersom det skjer noe, kan dere

ringe inn til oss så ser vi hvordan vi

på bered skapssenteret kan hjelpe dere

med å minimere konsekvensene. Men

ansvaret for førstehåndsbered skapen

ligger lokalt hos dere, presiserer han.

– Kommer til å fortsette

Etter at programmet for dagen var

ferdig, holdt Grimstad en oppsummering

i plenum.

– Dagen har gått fort. Og ledelsen

sa jo at det skal ikke stå på penger, det

har vi notert oss, spøker en av deltakerne.

– Én dag er for lite. Det er fint å

utveksle erfaringer, og det kan være

godt å gjøre i et mer uformelt forum.

Kanskje vi kan ta det over to dager

neste gang? Og kanskje lage en gruppe

på nett hvor vi kan dele informasjon,

erfaringer og stille spørsmål til

hverandre.

– Vi burde nesten fått sett industrivernet

og utstyret som er her på anlegget

i Oslo når vi først er her, var

innspill fra en annen.

Grimstad delte ut evalueringsskjema

helt på tampen av dagen. På en

skala fra 1 til 5 der 5 er best, svarte 77

prosent av deltakerne at dagen stod til

5, mens de resterende ga en 4-er.

Noen av tilbakemeldingene var at

industri vern lederne syntes det var en

nyttig dag, men for liten tid til å gå i

dybden på de ulike temaene. Flere

ønsket seg et forum med årlige samlinger

med mer tid til å prate sammen

og med fordypning i enkelttemaer.

Andre ønsket også mer deling rundt

praktisk industri vernarbeid og nødvendig

utstyr.

– Jeg er storfornøyd med dagen

og tilbakemeldingene. Dette viser et

tydelig behov for slike samlinger, og

er nok noe vi kommer til å fortsette

med, sier Grimstad.

•

Sikkerhet nr. 4 • 2017 35

erfaringer

Evaluering gir læring

Det er gjennom gode evalueringer at

dere finner muligheter for forbedringer.

Når det kommer til industri vernsammenheng

er evalu ering

sannsynligvis mest brukt i forbindelse

med øvelser. Jeg tar derfor i dette innlegget

utgangspunkt i virksomhetens

lovpålagte øvelser.

Vi ser relativt ofte at den gjennomførte

evalueringen ikke dekker det

den skal. Gjennom evaluering skal det

avdekkes feil, mangler og eventuelt

oppdage mulighet for forbed ringer.

Litt forenklet kan vi si at læring skal

finne sted.

Evaluering og tiltak

Googler vi ordet «evaluering», blir

det flere treff på Finansdepartementet

sin definisjon:

«En systematisk datainnsamling,

analyse og vurdering av en planlagt,

pågående eller avsluttet aktivitet, en

virksomhet, et virkemiddel eller en

sektor. Evalueringer kan gjennomføres

før et tiltak iverksettes, underveis

i gjennomføringen, eller etter at

tiltaket er avsluttet. Evalueringen kan

utføres av interne eller eksterne fagmiljøer.»

Hvordan kan du som industri vernleder/øvingsansvarlig

bruke dette når

industri vernøvelsen ved din virksomhet

skal evalueres?

Systematisk datainnsamling

Definisjonen over viser at det skal

gjennomføres en systematisk innsamling

av opplysninger (data) fra en

øvelse (aktivitet). Opplysninger kan

innhentes fra deltakere, observatører,

evaluatorer eller eventuelt andre som

har relevant informasjon.

Innhentede opplysninger skal vurderes

(analyse). Hva betyr funnene

for vår bered skap? Må vi endre planverket?

Må vi endre kvalifikasjoner til

mannskapene og trenger de noe mer

opplæring? Trenger vi annet utstyr?

Vi må mene noe om det som kommer

frem gjennom innhentet materiale.

Interne eller eksterne?

Øvingsansvarlig må også ta stilling

til hvem det er mest hensiktsmessig

å bruke til å gjennomføre evalueringen.

Skal deltakerne evaluere seg

selv (da blir det fort en «bukken og

havresekken»-situasjon) eller skal det

benyttes eksterne? I noen tilfeller kan

det være vanskelig å evaluere egen ledelse

(redningsstaben).

Det anbefales å tenke gjennom

disse problemstillingene før øvelsen

36

Sikkerhet nr. 4 • 2017

Bukken og havresekken: Det er ikke alltid de involverte er best rustet til å evaluere en øvelse eller hendelse. Kanskje er det bedre å be

noen uten egeninteresse om å gjøre jobben?

Illustrasjon: Macrovector og Wectors/Shutterstock

starter.

En evaluering begynner imidlertid

allerede når øvelsen planlegges. I forskrift

om industri vern § 12 står det at

en øvelse skal planlegges med tema og

mål.

Mål for øvelsen

Det anbefales å starte planleggingen

med å finne et tema for øvelsen, for

eksempel brann. Utgangspunktet må

være aktuelle hendelser som fremkommer

gjennom virksomhetens

risiko vurderinger.

Når tema er valgt, settes målene

på øvelsen. Disse bør være så detaljerte

som mulig. Alle mål som kan

tidfest es er enkle å måle, som for

eksempel hvor raskt industri vernet

møter opp på skadestedet eller hvor

lang tid de bruker på å skifte til riktig

bekledning. Et mål for en øvelse kan

for eksempel være: «Industrivernet

skal være på plass på skadestedet

med minst tre innsatspersoner innen

3 minutter etter at alarmen har gått».

I evaluering skal det gå fram om målet

ble nådd, og eventuelt hvorfor det

ikke ble nådd.

Dersom temaet er førstehjelp kan

noe av det som evalueres være: Sjekket

deltakerne om vedkommende

hadde åndedrett/puls? Ble turnikeet

lagt korrekt på slik at en blødning ville

stanset? Ble pasienten lagt i korrekt

stabilt sideleie? Ble besvimt person

lagt slik at hodet ble tilført blod?

Med tydelige og gode mål på plass

velges det deretter et øvelses scenario

som trengs for å kontrollere om

mål ene blir oppnådd. Målene bør

altså settes før man velger øvelsesscenarioet.

Med tydeligere og mer

presise mål blir også evalueringen mer

målrettet og forbedringsområder blir

lettere identifisert. Dette forutsetter at

det finnes et faktagrunnlag, eventuell

annen tilstrekkelig konkret informasjon,

som definerer hva som skal måles

og hva som er godt eller dårlig.

Per Martin

Ødegård

Seniorrådgiver

Sikkerhet nr. 4 • 2017 37

erfaringer

store vannmengder: Flommen på Sørlandet oktober 2017 har vært den høyeste vannmålingen NVE har gjort noen gang. Tvedestrand i

Aust-Agder var et av stedene som ble hardt rammet, og flere biler stod under vann.

Foto: Martin Jespersen/NVE

Deler erfaringer med alle i orga

Beredskap har blitt

«allemannseie» i

Norges vassdragsog

energidirektorat.

Tekst: Karoline K. Åbyholm

Norges vassdragsog energidirektorat

(NVE) har ansvaret for å forvalte

landets vann- og energiressurser, og

skal sørge for en sikker strømforsyning

og å bedre samfunnets evne til

å håndtere flom- og skredfare. Oppdraget

til direktoratet er også å forebygge

og varsle så man unngår store

skader som følge av flom og skred.

– Hvis du ser på nasjonalt risikobilde

over hva som berører samfunnssikkerheten,

så består store deler av

bildet av enten «våre» hendelser eller

scenarioer som berører kraftforsyningen,

sier direktør i tilsyns- og beredskapsavdelingen,

Ingunn Åsgard

Bendiksen.

Obligatorisk evaluering

Bendiksen forteller at NVE legger

stor vekt på å øve og å dra lærdom av

både øvelser og reelle hendelser.

– Vi er ofte involvert i kommuners

og andre etaters øvelser, og i tillegg

øver vi selv. Samtidig er det hvert år

flere reelle bered skapshendelser, for

eksempel flommer og strømbrudd,

som vi håndterer. Vi ønsker å lære,

både av øvelser og reelle hendelser,

sier hun.

For å få en god læring har direktoratet

nå gjort det obligatorisk med

evaluering etter hendelser og øvelser.

– Enten det er en liten eller stor

hendelse så skal den evalueres. Innsatslederen

for den aktuelle hendelsen

har ansvar for at evalueringen

blir gjennomført. For oss er det viktig

at evalueringen er konkret på tiltak.

Det er bedre med noen få konkrete

tiltak enn en lang liste. Disse tiltakene

38

Sikkerhet nr. 4 • 2017

nisasjonen

kan være alt fra enkle bemerkninger

som at det trengs flere skjermer på

bered skapsrommet til større og mer

komplekse problemstillinger vi må se

på, sier Bendiksen.

Faglunsj for innsats lederne

I tillegg til obligatorisk evaluering har

direktoratet innført noe de har kalt

«bered skapsleder faglunsj». Her samles

innsats lederne som har vært i aksjon

det siste halvåret, i tillegg til alle

som har deltatt i håndteringen. Vassdrags-

og energidirektør Per Sanderud,

som er bered skapsleder uansett

type hendelse, oppsummerer hendelsene

som har vært, og deretter deler

Norges vassdragsog

energidirektorat

NVE har ansvaret for å forvalte

landets vann- og energiressurser.

De skal sørge for sikker strømforsyning

og å bedre samfunnets

evne til å håndtere flom- og

skredfare.

NVE er nasjonal faginstitusjon for

hydrologi. Forskning og internasjonalt

utviklingssamarbeid er

også et viktig arbeidsområde.

NVE er et direktorat underlagt

Olje- og energidepartement.

NVE har hovedkontor på Majorstua

i Oslo og fem regionskontorer

rundt i landet; Region Nord i

Narvik, Region Midt i Trondheim,

Region Vest i Førde, Region Øst på

Hamar og Region Sør i Tønsberg. I

tillegg har de fjellskredovervåkingen

i Stranda og Kåfjord.

Tilsammen er de 600 ansatte med

tverrfaglig kompetanse.

Legger ut varslinger på nettsiden

varsom.no

innsats lederne sine erfaringer.

– Alle evalueringsrapportene etter

hendelser ligger i krisestøttesystemet

vårt, så alle kan lese om hendelsene

vi har vært involvert i. På

fag lunsjene orienterer vi om tiltak

som er gjennomført siden sist og om

det er noen hovedpoeng vi vil trekke

frem. Region sjefene våre har det operative

ansvaret lokalt ved naturfarehendelser,

og de får også anledning til

å dele sine erfaringer. Vi synes disse

fag lunsjene er vellykket, og de viser

at vår toppsjef synes læring er viktig.

Det gir et signal til resten av organisasjonen

om at bered skap er viktig for

NVE, sier Bendiksen.

Flere ansatte

får beredskapserfaring

De siste årene har direktoratet

lagt om på

hvordan de håndterer

hendelser.

«Vanlige» ansatte er med i en vaktordning.

– Det er 12 stykker som rullerer

på å være bered skapsvakt, med énukes

vakter. Telefonen bemannes

24/7. Disse personene blir førstelinje

og tar imot henvendelser dersom

det er en bered skapshendelse på vårt

fagområde. Tidligere var det i større

grad bered skapsfolk som var med på

denne vakttjenesten, men nå har vi

trukket inn både flere og andre folk i

organisasjonen i tillegg. Nå begynner

ordningen å få satt seg, og de fleste

som har bered skapsvakt begynner

å ha erfaring med å ha vært i reelle

situa sjoner, forteller direktør Ingunn

Åsgard Bendiksen.

I tillegg har de en gruppe med interne

frivillige som er såkalt krisestøtte.

– Disse hjelper til med å skrive logg,

håndtere nødnett, praktisk tilrettelegging

og støtte til dem som håndterer

en hendelse. Også der har vi folk fra

flere forskjellige avdelinger, sier hun.

NVE har god erfaring med å åpne

opp bered skapsarbeidet og krisehåndtering

for de som er interessert

i fagfeltet.

– Resultatet blir at bered skap blir et

felles arbeid, og ikke at noen spesialister

håndterer dette. Folk synes dette

er spennende og morsomt å være

med på, og det gjør også at vi som direktorat

blir mer robust når flere kan

trå til ved hendelser, sier Bendiksen.

– På den måten kan vi utnytte ressursene

internt bedre i stedet for å ansette

flere folk. Det har vært stor interesse

for dette i etaten, sier direktør i

skredog vassdragsavdelingen, Anne

Britt Leifseth.

Sikkerhet nr. 4 • 2017 39

erfaringer

OVERVÅKER RISIKOOMRÅDER: En stor del av jobben til NVE er å kartlegge og overvåke ulike risikoområder i Norge. Direktør i skredog

vassdragsavdelingen Anne Britt Leifseth (t.v.) og direktør i tilsyns- og beredskapsgruppa Ingunn Åsgard Bendiksen viser hvilke risikoområder

de følger ekstra godt med på.

Foto: Karoline K. Åbyholm

Tre farenivåer

Akkurat som industri vernet har NVE

egne tiltakskort for ulike hendelser.

– Vi har et grunndokument for

hvordan vi generelt organiserer

bered skapsarbeidet og grunnprinsipper

for bered skap. I tillegg har vi

hendelsesbaserte innsatsplaner med

tiltakskort som vi skal følge, tilpasset

hendelsestypen. Her kan vi se hva vi

skal gjøre på farenivå gult, oransje og

rødt. Planverket skal være et hjelpemiddel,

ikke noe vi må agere blindt

etter, understreker direktør i skredog

vassdragsavdelingen, Anne Britt

Leifseth.

Forebygge og varsle

Innenfor naturfarefeltet er hovedoppgaven

til NVE å forebygge og varsle

samfunnet når det skjer ulike naturhendelser.

– Vårt oppdrag er å forebygge så

man unngår store skader som følge

av for eksempel flom og skred. Vi legger

også ut varslinger på varsom.no,

og informerer fylkesmannen dersom

det blir gult og oransje nivå. Det er

opp til kommunene og andre beredskapsmyndigheter

å gjøre de nødvendige

tiltakene, for eksempel evakuere

folk, sier Leifseth.

Hun understreker at fylkesmannen

har en koordineringsrolle under

større hendelser.

– Bør kontakte bedriftene

En stor del av jobben til NVE er å

kartlegge og overvåke ulike risikoområder.

– Mange bedrifter har store verdier,

og det er naturlig at disse tenker

bered skap og hvordan de kan sikre

egne verdier. Vi har sett at mange har

blitt rammet av store flommer, sist nå

i flommene på Sørlandet, sier Leifseth.

Han legger til at den kompetansen

som bedriftene har kan med fordel

nyttes gjennom et godt samspill mellom

bedriftene og kommunene dersom

bedriften ikke er rammet i en

hendelse selv.

– Kommunen plikter å ha et beredskapsplanverk

som ivaretar hele kommunen,

og her bør det selvsagt også

stå at bedrifter skal varsles. Kombinasjonen

med gode risiko- og sårbarhetsanalyser,

god varsling fra NVE og

et godt bered skapsplanverk i kommunene

er viktig, sier Leifseth.

– Sammen med god dugnadsånd

kan dette redde liv. Vi kan uansett aldri

sikre oss mot alt.

40

Sikkerhet nr. 4 • 2017

– Økende

interesse

Bendiksen mener det er tydelig at bevisstheten

om samfunnssikkerhet er

økende blant befolkningen.

– Vi merker at interessen for samfunnssikkerhet

øker. Andre myndigheter,

media og publikum er alle opptatt

av kraftforsyning, naturhendelser

og det å beskytte befolkningen. Jeg

tror det skjedde noe med bevisst heten

til folk etter 22. juli 2011, sier hun.

Samtidig har avhengigheten av en

stabil strømforsyning økt. Tidligere

betød et brudd i strømforsyningen at

man ikke hadde lys i pæra, mens nå

kan konsekvensene bli mye større.

– Veldig mye stopper opp hvis

strømmen forsvinner over lengre tid.

For eksempel vil mobilnettet falle ut

hvis strømmen blir borte så lenge at

nødstrømsbatteriene blir utladet. Da

vil mange samfunnsfunksjoner bli

rammet. Vi er derfor tydelige på at

nettselskapene skal forebygge strømbrudd

og sikre rask gjenoppretting

hvis strømmen skulle bli borte, sier

Bendiksen.

Leifseth forteller at NVE ser en økt

hyppighet i antall naturhendelser som

blir registrert.

– Vi blir stadig påminnet hva som

kan skje, senest gjennom flere flomsituasjoner

på Sørlandet. Og når alle

kan få gode bilder på mobilen eller

TV-en rett i sin egen stue, blir det informasjon

alle får tilgang til og mener

noe om.

– Slike naturhendelser er scenarioer

det er lett å sette seg inn i, og de er

heller ikke så utenkelige når de skjer

så ofte. På den måten blir det nærere

og lettere å sette seg inn i, sier Leifseth.

• NSO

BLODIG MARKØR: En markør med amputert bein og mye teater-blod gjorde kurset

til NISIK mer realistisk.

Lagde egen versjon

av NSO-kurs

Etter å ha vært observatør på NSOs Førstehjelpskurs,

ville NISIK lage sin egen variant.

tekst og foto: Karoline K. Åbyholm

Tore Hadland i firmaet NISIK var

observatør på NSOs realistiske

første hjelpskurs for industri vernere

høsten 2015. Han var forundret

over at ikke noen andre hadde

kommet på ideen før. Hadland ble

så begeistret over kursformen og

konseptet at han ville lage en egen

versjon av kurset.

– Vi syntes det var rart at ingen

tilbød et lignende kurs, og tente

raskt på ideen, sier han.

Nå har Hadland tatt utgangspunkt

i sine erfaringer etter NSOs

kurs, og håper at det er et marked

for deres kurs, som de har kalt

«Traumedag».

– Må være tilpasset

Seniorrådgiver i NSO, Erik Schjenken,

har tidligere jobbet i ambulanse

tjenesten i mange år, og

har mye erfaring med ulykker. Han

så at det manglet et kurstilbud til

Sikkerhet nr. 4 • 2017 41

erfaringer

STAPPET SÅR: Instruktør Vanja Skjæveland sørger for at blodet pumpes ut når del tak erne

øver seg på stapping av et dypt sår.

MÅ HOLDE HARDT: – Stikk hendene inn for å

stoppe blødningen, oppfordret instruktøren.

industri vernpliktige virksomheter

som gikk på mer komplekse industriskader.

– Det hjelper ikke å gå på et førstehjelpskurs

hvor man lærer bruk av

hjertestarter, førstehjelp på barn og

litt om diabetes. Dette er kunnskap

som er vel og bra, men hvis virksomheten

din har sannsynlighet for alvorlige

kutt- og klemskader må man heller

øve på slike hendelser, sier han.

Derfor tok Schjenken initiativ til å

arrangere et tilpasset førstehjelpskurs

for industri vern høsten 2015 – som

ble utgangspunktet for NISIKs kurs.

Blod og svineri

Det var 12 deltakere på Traumedagen

tirsdag 31. oktober, og deltakerne ble

delt i tre grupper som rullerte på fire

ulike poster. Her fikk de prøvd seg på

eksplosjonsskader, indre og ytre blødninger

og amputasjoner.

– Æh! Det var mye blod!

Deltakerne fikk seg en støkk ved

den ene posten hvor de skulle øve på

å stoppe en blødning. En slange med

tilhørende blodpose var plassert i et

stort svinestykke. Trond Jovi Severson

var markør- og sminkeansvarlig,

og styrte også «blodpumpa» for å simulere

pulserende blodsprut ved en

kuttskade.

– Det blir kanskje ikke så god ribbe

av denne grisen, men den funker godt

til å simulere menneskehud og en stor

blødning, sa «blodansvarlig» Severson.

Veiledning på alle oppgavene

Gjennom alle postene fikk deltakerne

kyndig veiledning fra instruktører

fra helse- og ambulansetjenesten. I

tillegg var det leid inn markører og

smink ører for å få det så realistisk

som mulig.

– Vi kjører alle scenarioene flere

ganger slik at alle i gruppa får prøvd

seg, og at de blir trygge på hva de skal

gjøre. Så andre gangen vi kjører scenarioet

kan du godt spille litt og lage

enda flere lyder, sa instruktør Hege

Kristin Kjærvoll til markøren på posten

sin.

42

Sikkerhet nr. 4 • 2017

PUSTEHJELP: På den ene posten skulle pasienten ha pusteproblemer. En av deltakerne

hadde god kjennskap til bruk av oksygentank, og de fikk satt en pustemaske på pasienten.

Deltakerne var overrasket over hvor hardt de

måtte trykke for å stoppe blodspruten.

UNDERSØKTE NØYE: Et av scenarioene var en eksplosjon med en skadd person. Deltakerne

måtte gjøre nøye undersøkelser for å oppdage at pasienten også hadde indre skader.

Etter utført innsats fikk alle deltakerne

mulighet til å vurdere seg selv

og komme med innspill til hva som

fungerte og hva de selv kunne gjort

bedre.

Selv om det var visuelle inntrykk,

foregikk alt i et rolig tempo. Noen av

deltakerne ble litt berørte av blodmengdene,

men ble tatt godt hånd om

av instruktører og de kursansvarlige.

Traumedagen ble avsluttet med en

fellesøvelse hvor det blir simulert en

klemskade. Her fikk den ene gruppa

prøvd seg mens de andre observerte.

– Dette er veldig aktuelt for oss

siden vi har stor sannsynlighet for

klemskader på vår virksomhet, sa en

av kursdeltakerne.

Hadland i NISIK er godt fornøyd

med gjennomføringen av første

traume dag.

– Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger,

så vi er glade for å ha

videre ført det som NSO har startet. Vi

satser på å kjøre minst ett kurs på Jæren

i året, og tar teamet med ut i distriktene

om det skulle være ønskelig.

Han forteller at det neste kurset blir

på Jæren i begynnelsen av juni 2018.

– Vi er hvert fall svært tydelige på

at et slik kurs som dette bør videreføres,

sier Hadland.

Ønsker «konkurransen» velkommen

Kurset til NSO har blitt arrangert fem

ganger, og de siste fire gangene ble

kurset holdt i ulike industrivirksomheter.

– Deltakerne har vært svært fornøyde,

men det er et kostbart kurs

som er ressurskrevende for NSO å arrangere,

sier Schjenken.

Han er derfor ikke bekymret for

«konkurransen» fra NISIK.

– Nei, tvert imot! Det var dette

jeg i utgangspunktet ønsket da vi arrangerte

førstehjelpskurset for første

gang, nettopp det at noen leverandører

ville tenne på ideen og ta over stafettpinnen.

Nå ønsker jeg bare NISIK

lykke til med sitt kursopplegg. Jeg håper

flere industri vernere ser verdien

av å øve på så realistiske førstehjelpshendelser,

sier Schjenken. •

Sikkerhet nr. 4 • 2017 43

erfaringer

Erfaringsutveksling i flere nettverk

Industrivern-nettverk er en ypperlig måte å dele

erfaringer på! NSO heier på både store og små

nettverk som ønsker å lære av hverandre.

SNAKKET OM ØVELSER: Nettverksgruppen på Osterøy diskuterte øvelser under møtet i

oktober. De tok utgangspunkt i fagstoffsiden på NSOs nettside, nso.no.

Foto: Ole Bjørn Kaasa

Vil ha bedre øvelser

Torsdag 12. oktober inviterte Mjøs

Metallvarefabrikk AS til nettverksmøte

for industri vern bedrifter på Osterøy,

utenfor Bergen. Tema var hvordan

gjennomføre gode øvelser.

I starten av møtet presenterte

vertsbedriften seg og produktene

sine, og inviterte til en omvisning i

produksjonsområdet.

Med utgangspunkt i NSOs fagstoffstide

på nso.no om øvelser ble det

tatt opp ulike typ er øvelsesformer.

– Hva er forskjellene på en funksjonsøvelse,

en diskusjonsøvelse, en

spilløvelse og en fullskalaøvelse? Er

øvelser noe vi kan samarbeide om?

Kan vi gå så langt at én virksomhet tar

ansvar for å kjøre øvelse i et tema for

en annen virksomhet?

Dette var noen av spørsmålene

som ble diskutert. Ikke alle detaljene

ble landet, men frøet er sådd og

mulig hetene mange.

Tema for neste møte synes klart:

Hva bør vi samarbeide om, og hvem

vil ta et medansvar? • NSO

Diskuterte brannen

Industrivernnettverket på Bømlo inviterte

brannsjef og rådmann til møte

om fergebrannen ombord i MF Strand

lørdag 29. oktober i fjor. Brannen

oppstod mens ferga lå i dokk på Rubbestadneset

og ble så omfattende at

bare dokken lot seg berge. Hele bygda

ble evakuert i mange timer da faren

44

Sikkerhet nr. 4 • 2017

Delte erfaringer på Askøy

Onsdag 1. november var det møte i nettverksgruppa på

Askøy. Vertskapet var virksomheten Karsten Moholt AS, et

elektromekanisk kompetansesenter innen pålitelighetsbasert

vedlikehold. Industrivernere fra seks ulike bedrifter

deltok. I tillegg deltok Askøy brann og redning ved Jørgen

Skogedal.

NSOs rådgiver Steinar Farstad holdt et innlegg om kartlegging

og vurdering av risiko samt anvendelsen av dette til

å dimensjonere bered skapen/industri vernet.

– Det var et veldig interessant innlegg som skapte gode

diskusjoner rundt bordet, sier Sidsel Vindenes i Karsten Moholt

AS i etterkant av møtet.

Neste nettverksmøte blir i mai 2018 hos Nobi Askøy AS

med risikovurdering i praksis som tema.

• NSO

Deltakere: Viknes Båt og Service AS ved Anita Grindeland og

Frode Stensrud, Trigger Jobb AS Avd. Florvåg ved Tommy Olafsen

og Endre Skiftesvik, Onesubsea Processing AS Avd. Horsøy ved

Karl Frode Karlsen, Schlumberger Norge AS Avd. Kokstad ved

John Willy Eide, Nobi Askøy AS ved Christian Berland og Iwona

Bochenska og Karsten Moholt AS ved Frank Hotle, Kjell Magne

Thomassen og Sidsel Vindenes.

Foto: Steinar Farstad

Bedriftene som deltok: Sjøtroll Havbruk AS avd Brandasund, Bremnes Seashore AS

avd Produksjon, Servogear AS, Olvondo Industries AS, Los Marine AS, Siemens AS avd

Energy Management, Wärtsilä Norway AS avd Rubbestadneset. Foto: Harald J. Bergmann

for dieselbrann var over hengende.

Bømlos brannsjef Ove Halleraker

og rådmann Geir Aga mente at innsatsen

i oktober i fjor ble effektivt

og trygt gjennomført, og roste samarbeid

et med industri vernet. Både

interne og eksterne rapporter har

gitt verdifull læring for bedriftene,

kommunen og nødetatene. Det kom

blant annet fram at kommunikasjon

mellom de ulike aktørene kunne bli

bedre.

– Ein verdifull ressurs

Brannsjef Ove

Halleraker i

Bømlo er ikkje i

tvil:

– Industrivernet

er ein verdifull

ressurs.

Halleraker har

deltatt på samtlege

møter i

Bøm lo-nett verk

et sidan start en.

Ove Halleraker

brannsjef, Bømlo

Derfor kjenner han også industrien

godt.

– Alle indu stri vern bedrift ene i

Bømlo er særskilte brann objekt, og

får regel messig tilsyn frå oss. Vi kjenner

industri vernet som svært kompetente,

og samarbeidet mellom oss

gjer at vi betre kan takle ei uønskt

hending.

Spesielt i ein liten kommune er

samarbeidet mellom brannvesen og

industri vern viktig.

– Eg som er bered skapsansvarleg

i ein kommune med få ressursar,

treng å ha oversikt over alt og alle

som kan bidra når ulukka er ute. Dersom

eg ikkje heldt meg oppdatert om

industri verna våre, hadde eg ikkje

gjort jobben min, seier brannsjefen.

• NSO

Sikkerhet nr. 4 • 2017 45

erfaringer

Øvde på hverandres uønskede hendelser

Virksomhetene i

Risavika ønsker seg

felles samband.

Torsdag 14. september øvde virksomhetene

Halliburton, Swire og NorSea i

Risavika havn utenfor Stavanger.

Innblikk ihos naboene

Målet med øvelsen var å teste varslingen

av alle de tre virksomhetene sitt

industri vern. Deretter ble det kjørt en

tredelt øvelse som tok utgangspunkt

i de uønskede hendelsene på de tre

ulike virksomhetene.

– Dette gjorde vi for å få et innblikk

i nabobedriftenes særegenheter. På

den måten vet vi mer om hverandres

risikoer, og da kan vi lettere hjelpe til i

en felles innsats ved større hendelser,

sier Pål Thorstensen, industri vernleder

i NorSea AS.

Tre øvingsmomenter

Øvelsen ble ledet av NISIK, og 19

personer fra industri vernet ved de tre

virksomhetene deltok.

Det var hele tre øvingsmomenter.

Det første var brann i et verkstedbygg

som tilhører Swire hvor én person var

savnet. Andre moment var en ulykke

ved flytting av tunge rør hos NorSea

med to skadde, hvorav en var fastklemt

under et rør. Tredje moment

var en røykutvikling i en bygning som

tilhører Halliburton og hvor flere personer

var savnet.

– Øvingsmomentene var tenkt

som en eskalering, med en rolig og

kontrollert første øvelse med en del

veiledning. Så ble øvelse 2 intensivert

og øvelse 3 krevde mye innsats fra

industri vernet, sier Thorstensen.

Felles samband

Øvelsen ble evaluert rett etterpå, og

her kom det frem noen forbedringspunkter.

– Det er ikke felles samband på

tvers av bedriftene, og dette er identifisert

som en utfordring. Her vil vi

se på løsninger hvor NorSeas Tetra-

46

Sikkerhet nr. 4 • 2017

TREDELT ØVELSE: Virksomhetene

Halliburton, Swire og

NorSea i Risavika hadde en

storøvelse med tre scenarioer.

Øvelsen tok utgangspunkt i

virksomhetenes dimensjonerende

uønskede hendelser.

Alle foto: Pål Thorstensen/Risavika

samband kan være disponibelt for

innsats ledere i andre bedrifter, og det

er videre igangsatt å få en samvirkekanal

mot nødnett.

Thorstensen legger til at det ga god

læring å organisere en større innsats

med mye tilgjengelige ressurser.

– Vi opplever det som veldig viktig

og nyttig å lære hverandres risiko

å kjenne, vi er jo tross alt på samme

base. Da får vi et godt inntrykk av

hvilke kapasiteter de ulike industrivernene

har. For eksempel har Halliburton

røykdykkere, NorSea har båt

og lenser mens Swire har god kompetanse

på kjemikalier, så vi utfyller

hver andre godt, sier Thorstensen.

• NSO

Sikkerhet nr. 4 • 2017 47

Varsling

Da «ulykken» ble varslet fra en av

markørene, ble CCBs nødtelefon besvart

av portvakta som fulgte varslingsrutinene.

Industrivern-alarm ble

utløst, og det ble sendt SMS-varsling

til alle industri vernmedlemmene og

støttegrupper. Nødetatene ble også

varslet.

– De første innsatspersonene kom

forholdsvis raskt til industri verndepoet

og startet mobilisering av utstyr

som pumper og tilhengere, står

det i øvelsesrapporten.

Tre biler kom til skadestedet i løpet

av minutter etter at alarmen ble

utløst. Observatører rapporterte om

fin ro, god kommunikasjon, god orderfaringer

Øvde på personskade og lekkasje

Varslingen fungerte bra,

men varsling av kommunen

skal forbedres.

Torsdag 26. oktober hadde Coast Center

Base på Ågotnes sin årlige fellesøvelse.

Det første øvelses scenario et

var en elbil-brann med personskade

inne på området. Det oppstod en

jordings feil da elbilen ble koblet til

ladestasjonen. Deretter ble det påfølgende

personskade og brann.

Like etter ble det meldt om at det

lekket store deler MGO (marin gassolje)

fra tank 3. Utslippet gikk mot

sjøen, og en oljevernaksjon måtte

iverksettes.

Det var listet opp flere øvingsmål i

forkant av øvelsen. Blant annet:

• Øve på varslingsrutiner

• Øve på utslipp (båt og lenser)

• Øve på håndtering av brann i el-bil

• Øve på ordenstjeneste (drift av

skadested)

• Øve på samtidighet/to hendelser

• Øve på samvirke mellom ulike

aktører/deltakere.

Mange deltakere

Totalt deltok 48 personer på øvelsen,

inkludert 21 personer fra industrivernet

og personell fra politi, brannvesenet,

Helse Bergen og fire markører.

I tillegg var det 10 observatører

fra industri vernet og 11 eksterne observatører.

Øvelsen var planlagt av CCB

sammen med lokalt politi, lokalt

brannvesen, Helse Bergen og Statoil

Fuel and Retail. Det ble sendt ut epost

med varsling om øvelsen til alarmsentralene

til nødetatene tre dager før

øvelsen.

48

Sikkerhet nr. 4 • 2017

FLERE HENDELSER: Under storøvelsen ved Coast Center Base AS i Ågotnes var et av øvingsmålene

at industrivernet skulle øve på flere hendelser samtidig. Scenarioene var personskade,

brann og lekkasje.

Alle foto: Leiv Prestegård

en og tilgang til utstyr. Røykdykkerne

var effektive i sin påkledning og

mannskapene kom seg raskt ut.

God dialog med politiet

Fremme på stedet ved kontorkomplekset

gjorde industri vernets

innsats leder sine vurderinger, sendte

situasjonsbeskrivelse og varslingsordre

tilbake til depoet. Eksterne ressurser

fra brann, politi og helse kom

til stedet kort tid etter.

Politiets innsats leder hadde god

dia log og godt samarbeid med industri

vernets innsats leder, som var tilgjengelig

og kunne svare på spørsmål.

Det ble søkt gjennom relevante

bygg og opprettet innendørs samleplass

for skadde i truck-verkstedet

like ved.

Da scenario nummer 2 ble utløst,

iverksatte industri vernet tiltak mot

oljelekkasjen.

– Lense ble lagt ut i løpet av kort

tid, men noen minutter kunne vært

spart på grunn av hekt av tauverk mot

skarpe kanter på boom bag-pakning,


Forbedringspunkter

Rett etter øvelsen ble det holdt en evaluering

med alle involverte. Her kom

det blant annet fram at varsling ble

gjennomført i henhold til ny revidert

plan, og at det var god samhandling

mellom innsats lederne. Markørene

rapporterte om god førstehjelp. Alle

ble tatt hånd om og fikk adekvat og

fornuftig oppfølging.

Observatøren fra politiet anbefalte

at innsats leder i industri vern har

en nestkommanderende (NK), særlig

i startfasen for å hjelpe seg med å

håndtere all informasjon og alle oppgaver

som skal iverksettes.

Det kom også fram en del forbedringspunkter.

Blant annet:

• Litt få ressurser innledningsvis fra

industri vernet

• Oppstilling av innsatsbiler ved

tank

• Metode for på-setting av magnetteppe

på tank

• Varslingsrutiner mot Fjell kommune

• Definere enkle mål for øvelsen (for

eksempel tidsmål)

– Samlet sett, en godt gjennomført

øvelse, som ga nye viktige læringspunkter,


Du kan lese mer om erfaringsoverføringer

mellom industri vern lederne

på CCB Ågotnes på side 20. • NSO

Sikkerhet nr. 4 • 2017 49

erfaringer

SABOTASJE OG TERROR: Storøvelsen ved Nexans i Halden varte lenge og var omfattende. Industrivernet og virksomheten fikk bryne seg på

sabotasjeforsøk, eksplosjon og brann samt et terrorangrep.

Foto: Tommy Arnesen Isnes/Nexans

Øvde over fem dager

Nexans i Halden ønsker

seg et digitalt loggsystem.

Tirsdag 12. september hadde Nexans

Norway AS Avd. Fabrikk Halden sin

årlige fullskalaøvelse.

I tillegg til storøvelsen har virksomheten

skiftøvelser gjennom hele året

for industri vernet, og fem sam øvelser

med industri vernet i høyspent avdelingen.

Nexans er også et ISPS-godkjent

havneanlegg, som betyr at de har et

ansvar for å detektere og hindre sikkerhetstrusler

mot skip og havner i

bruk til internasjonal handel.

Tre faser

– Denne gangen gikk storøvelsen

over flere dager og i tre faser. Den

første fasen startet på fredagen og

gjennom hele helgen. Da fikk vi epost

om sabotasjeforsøk på, og etter hvert

trusler rettet mot, våre anlegg rundt

om i verden inkludert hovedkontoret

i Paris, sier industri vern leder Tommy

Arnesen Isnes.

Andre fase var på selve øvelsesdagen,

hvor det var eksplosjon og brann

i et lagerbygg inne på fabrikken i Halden.

– Tredje fase var et scenario med

en terrorist som knivstakk tilfeldige

personer ved kaianlegg og skip, og

forskanset seg på skipet, sier Isnes.

Mange etater deltok

Lokal redningsstab, industri vern, sikringspersonell,

sentral kriseledelse

Nexans Norway Helsfyr, alle nødetater

inkludert en utrykningsenhet fra

politiet deltok på øvelsen.

– Industrivern og nødetater jobbet

godt sammen. Innsatsleder i Nexans

var etter uttalelse fra innsats leder

poli ti en meget viktig resurs og gjorde

en fantastisk jobb i KO, sier Isnes.

I etterkant av øvelsen har det kommet

opp noen forbedringspunkter.

Blant annet at industri vernet må bli

bedre til å merke cold og hot zone i

forbindelse med hvor det er trygt å

oppholde seg. I tillegg mener Isnes

de kunne dannet KO tidligere for å få

bedre oversikt.

– Redningsstaben jobbet godt, og

var flinke til å tenke «verst tenkelige

utfall» og handle ut ifra dette. De

jobbet med å få oversikt over skadeomfang,

skadde og resterende ansatte.

Det ble opprettet pårørendesenter og

pårørendetelefon. Forbedringspunkter

for staben er at vi bør ha et digitalt

loggsystem og ikke et analogt. Da blir

det enklere for staben å følge utviklingen.

I tillegg skal vi lage bedre tiltakskort

for staben så kortene blir mer

presise i forhold til hvilken hendelse

det er snakk om, sier Isnes. • NSO

50

Sikkerhet nr. 4 • 2017

Tenk Kommunikasjon | tenkkom.no

Vi kaller dette en spade

Du mottar mange hundre budskap hver dag. Det er viktigere enn noen gang å kunne stole

på at det du leser og ser i mediene er faktabasert og pålitelig. Redaktørens rolle er å være

uavhengig, og å sikre en balansert dekning av ditt fagfelt. Den jobben gjør vi på vegne av deg.

Leser du et av Fagpressens blader eller nettsteder – slik du gjør akkurat nå – kan du være

trygg på at innholdet som er viktig for deg er vurdert og ivaretatt av en grundig redaksjon.

Faktabasert - Pålitelig - Ansvarlig

Sikkerhet nr. 4 • 2017 51

erfaringer

lær mer

gransking Etter hendelser: Bjørn Tore Saltvik ga råd om

hvordan en gransking bør foregå. Sikkerhet nr. 3 2015, side 30

Dokumenter evalueringen: Oppdater planverket etter

hendelser. Sikkerhet nr. 1 2017, side 16

Realistisk øvelse: Bli inspirert og øv med markører, blod og

røyk. Sikkerhet nr. 3 2015, side 44 og nr. 4 2016, side 50

LÆR OG LEK: Erfaringsutveksling trenger ikke være kjedelig.

Lag en konkurranse som Spenncon og Norpapp for å lære

hverandres styrker og svakheter. Sikkerhet nr. 4 2015, side 10

ERFARINGER OM LEVERANDØRER: De fem industrivernvirksomhetene

i IK -team sjekker underleverandører for hverandre.

Kanskje kan noen andres erfaringer hjelpe dere når dere leter

etter nye leverandører? Sikkerhet nr. 1 2016, side 18

52

Sikkerhet nr. 4 • 2017

huskeliste

Evaluer, gransk og reflekter

Analyser alle øvelser og hendelser systematisk

Hjelp alle involverte å beskrive og reflektere – hva lærte dere?

Finn det dere kan lære av, ikke bruk tida på å finne syndebukker

Hjelp alle ansatte å lære av erfaringer

Skap en kultur der alle tør melde fra om små og store feil

Snakk åpent og del erfaringer på tvers av skift og avdelinger

Lag oppsummeringer og materiell med enkelt språk og gode illustrasjoner

Involver flere enn «de åpenbare» i beredskapsarbeidet

Lær av hverandre

Observer hverandres handlinger – sett ord på «den tause kunnskapen»

Samarbeid med nabovirksomheter, nødetater eller andre aktuelle etater

Realistiske øvelser skaper

erfarne industrivernere

Tren på å se blod og alvorlige skader

Opplev hendelser i trygge øvelsessituasjoner før du står i en reell situasjon

Dokumenter erfaringene

Sørg for at alle hendelser, øvelser og evalueringer er godt dokumentert

– til glede og nytte for dine kolleger og etterfølgere

Sikkerhet nr. 4 • 2017 53

GAMMELT: Da det ble ryddet i industrivernutstyret

i Rjukan ble det funnet mye

fra oppstarten til Norsk Hydro. Noe av

utstyret er datert helt tilbake til 1912.

Alle foto: Bjørn Egil Jacobsen

Fant over 100 år gammelt utstyr

Brukernes erfaringer og

tilbakemeldinger har ført

til mange forbedringer på

utstyr. Men det gamle var

slett ikke dårlig!

Tekst: Karoline K. Åbyholm

Da industri vern lederen i Rjukan

Næringspark skulle rydde i industrivernutstyret,

fikk han seg en stor

overraskelse.

– Jeg fant utstyr som var over hundre

år gammelt, noe var datert helt tilbake

til 1912! Utstyret var lagret inne

i en grotte. Dette var utstyr som var

fra Hydros begynnelse, i forkant av

første verdens krig, forteller industrivern

leder Terje Lie.

Industriområdet på Rjukan har en

lang og innholdsrik historie, og Norsk

Hydro etablerte seg allerede på stedet

i 1907. Neste store utbygging på

Rjukan var Vemork, som var verdens

største vannkraftverk da det åpnet i

1911.

– Hydro sparte ikke på noe når

det kom til utstyr, og tenkte på både

sikkerhet for arbeiderne og byens befolkning.

Dette blir også gjenspeilet

i industri vernutstyret vi har funnet.

Dette er – etter min mening – utstyr

av svært god kvalitet, som sikkert

ikke var billig å kjøpe i sin tid, sier Lie.

Hydro la ned driften i Rjukan i 1991,

og det ble etablert en næringspark,

den næringsparken som finnes i dag.

Inspirert av masken

Det kanskje morsomste som har

kommet ut av det gamle utstyret, er

parallellene som man kan trekke til

film-serien Star Wars.

– Jeg la ut noen bilder av den ene

røykdykkermaska på Facebook for å

høre om noen visste om opprinnelsen

til denne. Da kom jeg i snakk med

noen som mente at disse var produsert

av en ganske kjent fabrikant i

USA. Og jeg fant artikler som mente

at disse maskene var en tydelig inspirasjon

til hvordan Darth Vader i Star

54

Sikkerhet nr. 4 • 2017

FØRSTEHJELP FØR: Sanitetsskapet var fullt av

førstehjelpsutstyr. Lie har også funnet noe han

mener er en gammeldags blodtrykksmåler.

INSPIRERTE FILMSKURK: Noen industrivernleder

Terje Lie har vært i kontakt med

mener at røykdykkermaskene han har

funnet var inspirasjonen bak Darth Vaders

utseende i Star Wars-filmene.

GODT BEVART: Industrivernet har en lang

tradisjon i Rjukan Næringspark.

Wars-filmene ble seende ut, sier han.

– God kvalitet

Lie har også funnet et komplett

sanitets skap, mye røykdykkerutstyr

og noe som han mener må være en

blodtrykksmåler.

– Vi ønsker at dette utstyret blir tatt

vare på og vist frem, og vi har vært i

kontakt med industriarbeidermuseet.

Vi mener dette er en del av historien

til Rjukan og norsk industri generelt,

så vi håper museet er interessert i å

stille det ut, sier han, og legger til at

hvis utstyret bare blir liggende i et arkiv,

ønsker de å beholde utstyret i næringsparken

og lage en egen utstilling.

– Utstyret er veldig flott laget, og

jeg fikk nesten grøsninger da jeg fant

det fordi kvaliteten kjennes så god ut.

Det må ha kostet noe enormt da det

først ble kjøpt inn, og utstyret ser også

ut som det har vært lite i bruk.

– Men det er kanskje ikke utstyr du

hadde vært komfortabel med å bruke i

dagens industri vern?

– Hehe! Nei, jeg ville overhodet

ikke latt industri vernet bruke utstyret

i dag. Selv om det er godt ivaretatt

er utstyret utdatert. Det er også veldig

tungt, og brannvesenet og flere

av mine kolleger sier at de får en litt

klaustrofobisk følelse av røykdykkermasken,

sier Lie og bedyrer at

industri vernet holder seg til mer moderne

og behagelig utstyr i dag. •

GOD KVALITET: Industrivernleder i Rjukan

Næringspark, Terje Lie, er imponert over

kvaliteten på utstyret han har funnet.

Sikkerhet nr. 4 • 2017 55

erfaringer

småstoff

Vellykket øvelse: De tre industrivernbedriftene på Rubbestadneset i Bømlo sør for Bergen, øvde det felles industrivernet sitt 14.

september. Røykdykkerne måtte redde ut tre personer. Maskene var blindet, så det var ingen enkel jobb. De skadde fikk så førstehjelpsbehandling

av sanitet, mens orden og sikring sperret området for uønsket trafikk. Evalueringsmøtet kunne fastslå at alarmering og utrykning

gikk innenfor tidene som var satt som mål. De som øvde avdekket likevel noen forbedringer for industrivernet, så også på den måten var

øvelsen vellykket! Send oss gjerne bilder fra øvelser og industrivernhverdagen deres: sikkerhet@nso.no

Foto: Harald J. Bergmann

Overrasket med diplom

Sivilforsvarveteran Johan Audestad

fikk en overraskelse under Buskerud

industri vern ledersamling: Spesial rådgiver

Bjørn Egil Jacobsen overrakte

ham NSOs heders diplom.

Audestad er distriktssjef i Buskerud

sivil forsvarsdistrikt og initiativtaker

til industri vern ledersamlingene

i Buskerud. Han har vært tilknyttet

Sivilforsvaret i over 30 år, og har vært

distriktssjef i Buskerud siden en omorganisering

i Sivilforsvaret i 2004.

Han går av pensjon ved årsskiftet.

– Audestad har bidratt sterkt til

samvirke og engasjement for industrivern

i fylket, skrev NSOs direktør Knut

Oscar Gilje på diplomet fra NSO.

Industrivern leder i Kongsberg Teknologipark,

Willy Amundsen, takket

også Audestad for samarbeidet overrakte

blomster på vegne av industrivern

nettverket.

Hovedpersonen selv mener det

er en selvfølge for totalbered skapen

i distriktet at han har engasjert seg i

industri vern-spørsmål.

– Jeg synes ikke jeg har gjort mer

enn man må kunne forvente – og

jeg har en ganske lang liste på ting

jeg burde gjort, tatt fatt i eller initiert

både internt og på samvirkearenaen.

Om det skulle se ut som om jeg «rager

høyest», er det som regel fordi jeg står

på skuldrene til samarbeidspartnere

og de som har gått før meg, sier han.

• NSO

utstyr

resqme®

Beltekutter/ Nødhammer

Når det skjer en ulykke og det står

om sekunder for å redde liv, er det

viktig å ha utstyret i orden.

https://www.youtube.com/ResQMeNOV8

Dra enkelt sikringen av hammeren og bruk

beltekutteren ved behov. Hammeren

trykkes mot vinduet til det sprekker.

For mer info kontakt:

post@its5as.no | 99 39 89 70

56

Sikkerhet nr. 4 • 2017

Relevant opplæring: La oss gjøre toppledelsen og styret gode på informasjonssikkerhet ved å gi den opplæringen som er relevant for

dem, skriver Anette Tinglum i NSR.

Illustrasjon: Ilyafs/Shutterstock.com

Få informasjonssikkerhet inn i ledelsen

Å beskytte virksomhetens

informasjon er ikke en

jobb for amatører.

Noen krav til informasjonssikkerhet

er lovstyrt. Andre er det ikke. Landskapet

er komplekst og det er lett å

trå feil. Spesielt hvis du ikke vet hvor i

landskapet risikoen ligger.

Det er med andre ord med informasjonssikkerhet

som det er med

alt annet i virksomheten: Det krever

kompetanse å være god, og alt som

skjer er til syvende og sist ledelsens

ansvar. Det betyr at den øverste ledelsen

og styret må være litt gode i alt,

men på en annen måte enn den ansatte

fagkompetanse i det enkelte ledd.

Relevant opplæring

Veldig mange oppslag om informasjonssikkerhet

er vanskelig å forstå

og krever særskilt informasjonssikkerhets

kunnskap for å komme seg

gjennom. Eller så gir det et avmektig

ønske om å ha slik kunnskap. For da

kunne du som toppleder kjenne at du

hadde kontroll? Ikke nødvendigvis.

Antakeligvis er det noe annet du bør

ha kunnskap om når du har den rollen.

Jeg mener at for lite forebyggende

informasjonssikkerhetsarbeid er

rettet mot toppledere og styremedlemmer.

Hva er det de trenger for å

være gode på for virksomheten på

informasjons sikkerhet? Det trenger

ikke å være så vanskelig. Det dreier

seg mye om styring, risiko og samsvar,

altså kjente begreper.

La oss gjøre toppledelsen og styret

gode på informasjonssikkerhet ved å

gi den opplæringen som er relevant

for dem. Skreddersydd for det ansvaret

de har, med et begrepsapparat de er

vant til, og er komfortable med.

Dagsorden

Prøv gjerne å få svar på følgende

spørsmål: Hva er virksomhetens viktigste

verdier? Sikres de godt nok?

Hvor er de? Hva er konsekvensen av

de viktigste risikoene? Har vi satt av

nok ressurser? Hvilke elementer bør

underlegges kontinuerlig oppfølging

og kontroll? Er medarbeiderne en del

av risikoen og løsningen? Har vi god

(nok) sikkerhetskultur?

Det er med informasjonssikkerhet

som med alt annet. Det toppledelsen

setter på dagsorden, og følger opp,

det blir gjort. Og dersom toppledelsen

retter oppmerksomheten mot rett

risiko på rett måte, da er mye gjort.

Anette Tinglum

Seniorrådgiver

i Nærings livets

Sikkerhetsråd

Sikkerhet nr. 4 • 2017 57

erfaringer

nso-kurs

Kom på et NSO-kurs i 2018 – meld deg på: nso.no

Industrivernkonferansen

NSOs Industrivernkonferanse tilrettelegges for industrivern

ledere og led ende fagpersoner innen bered skap.

Seminaret består av foredrag, muligheter for mingling

med andre industri vernere og besøk i utstillingen. Utstillere

fra hele landet stiller med det siste og beste innenfor

bered skaps- og industri vernutstyr og tjenester.

Festmiddagen tirsdag kveld med underholdning er for

mange et høydepunkt. Sted: Lillestrøm

4.–5. desember

Industri vernforskriften: 2-dagers

Kursene passer for industri vern ledere som har behov

for innsikt i forskrift om industri vern, hvilke oppgaver en

industri vern leder må løse og

hvordan et industri vern skal organiseres

og dimensjoneres. An-

14.-15. mars

30.-31. mai

dre med bered skapsansvar og de

som har behov for å oppdatere 12.-13. sept.

seg vil også få utbytte av kurs et. 14.-15. nov.

Det kreves ingen for kunnskaper.

Sted: Oslo

SIMKAT: 2- og 3-dagerskurs

SIMKAT (simulering av katastrofer) gir trening i innsatsledelse

på skadested og organisering av redningsstab. På

kurset får deltakerne prøve seg i ulike roller. 2-dagerskurset

er tilpasset virksomheter med grunnleggende bered skap

eller de med 1-2 forsterk ninger. 3-dagerskurset er tilpasset

virksomheter med flere forsterkninger. Kurset passer

for alle med roller i virksomhetens bered skap, personer i

redningsstab og i virksomhetens ledelse. Sted: Asker

2 dager: 6.–7. mars

2 dager: 16.–17. okt.

3 dager: 10.–12. april

3 dager: 20.–22. nov.

Risiko- og beredskapsanalyse

Kurset skal gi grunnleggende ferdigheter i å kartlegge farer

og problemer, og å utføre en risikovurdering og beskrivelse

som skal benyttes som beslutningsgrunnlag for

å prioritere eventuelle tiltak.

Kurset gjennomgår hvordan du utarbeider en oversikt

over alle uønskede hendelser – som er utgangspunktet

for en beredskapsanalyse. Du vil også lære å velge ut dimensjonerende

uønskede hendelser og hvordan du gjennomfører

en beredskapsanalyse av disse. Med bakgrunn i

analysene får du grunnlag for detaljert dimensjonering av

industrivernet. Sted: NSOs lokaler på Lysaker

20. mars

FEBRUAR

MARS

APRIL

MAI

uke M T O T F

uke M T O T F

uke M T O T F

uke M T O T F

5 1 2

9 1 2

14 2 3 4 5 6

18 1 2 3 4

6 5 6 7 8 9

10 5 6 7 8 9

15 9 10 11 12 13

19 7 8 9 10 11

7 12 13 14 15 16

11 12 13 14 15 16

16 16 17 18 19 20

20 14 15 16 17 18

8 19 20 21 22 23

12 19 20 21 22 23

17 23 24 25 26 27

21 21 22 23 24 25

9 26 27 28

13 26 27 28 29 30

22 28 29 30 31

SEPTEMBER

OKTOBER

NOVEMBER

DESEMBER

uke M T O T F

uke M T O T F

uke M T O T F

uke M T O T F

36 3 4 5 6 7

40 1 2 3 4 5

44 1 2

48 1 2

37 10 11 12 13 14

41 8 9 10 11 12

45 5 6 7 8 9

49 3 4 5 6 7

38 17 18 19 20 21

42 15 16 17 18 19

46 12 13 14 15 16

50 10 11 12 13 14

39 24 25 26 27 28

43 22 23 24 25 26

47 19 20 21 22 23

51 17 18 19 20 21

44 29 30 31

48 26 27 28 29 30

52 24 25 26 27 28

58

Sikkerhet nr. 4 • 2017

neste nummer

Førstehjelpskurs

Et svært realistisk og praktisk rettet

kurs i førstehjelp tilpasset industrivern.

På kurset vil man få praktisk

trening i å håndtere alvorlige personskader

under veiledning av instruktører

med erfaring fra profesjonell

ambulanse tjeneste. Det vil være

profesjonelle markører, og deltakerne

får muligheten til å trene på å

behandle skadene i trygge og rolige

omgivelser. Sted: Sentrale østlandsområdet

Øvelses planlegging

NSO og Nasjonalt utdanningssenter

for samfunns sikkerhet og beredskap

(NUSB) tilbyr opplæring i å planlegge,

gjennomføre og evaluere

øvels er i sin virksomhet i henhold

til relevante og anerkjente øvingsveiledere.

Den primære målgruppen er industrivernledere

og andre med ansvar

for øvelser. Ledergruppen i en

virksomhet kan også ha nytte av

kurset. Sted: Heggedal, Asker

20.–22. mars

30. okt.–1. nov.

Vil du lære mer? Les Sikkerhet!

Brannvern nr. 2 – 2017

Digitalisering nr. 3 – 2017

Førstehjelp nr. 2 – 2016

Førsteinnsats nr. 4 – 2015

Innsatsledelse nr. 3 – 2016

Organisering nr. 1 – 2015

Planverk nr. 1 – 2017

Restverdiredning nr. 4 – 2016

Samarbeid nr. 1 – 2016

Utstyr nr. 2 – 2015

Øvelser nr. 3 – 2015

nso.no/bladet-sikkerhet

Tema:

Kjemikalier

Farlige stoffer og kjemikalier

er noe som finnes hos mange

industrivernpliktige virksomheter.

Skader forårsaket av kjemikal

ier kan være alvorlige og få

store konsekvenser – både på

mennesker, miljø og materiell.

Hvis dere har kjemikalier hos

dere, må industrivernet vite

hvordan de skal håndtere disse

stoffene.

• Hva bør industrivernet vite

om håndtering av kjemikalier?

• Hvordan kan vi øve best mulig

på kjemikaliehendelser?

• Hva må vi huske å tenke på

i restverdiredningsarbeidet

etter en slik hendelse?

Annonser/utgivelsesplan

Bestilling/levering av annonser:

Ingeborg Altern på epost

annonse@nso.no.

nummer og tema

frister:

bestille

/ levere

1 Kjemikalier 22.01 /

29.01

2 Øvelser 09.04 /

16.04

3 Opplæring 13.08 /

20.08

4 Industrivernkonferansen

29.10 /

05.11

hos

leserne

uke 9/10

uke

20/21

uke

39/40

uke

49/50

Se priser og annen informasjon:

nso.no/bladet-sikkerhet/for-annonsorer

Sikkerhet nr. 4 • 2017 59

Illustrasjon: Niels Poulsen

Ambulanse eller begravelsesbyrå?

Noen ganger erfarer man noe som setter en støkk i

deg, og som du aldri glemmer.

Jeg hadde et slikt øyeblikk helt i starten av mitt

«forrige liv». Før jeg startet i NSO jobbet jeg i politiet,

og jeg husker godt et av de første oppdragene

jeg var ute på.

Alle tegn tilsa dødsfall

Kollegaen min og jeg hadde fått en bekymringsmelding

om en eldre dame, og vi dro ut for å sjekke

saken. Det var ikke mistanke om noe kriminelt,

men det var ønsket at vi dro bort dit. Da vi kom

fram så vi at postkassa hennes var stappfull, ingen

svarte da vi ringte på og det så ikke ut som det var

noe liv inne i huset. Vi så at det ene vinduet stod

på gløtt, og vi fikk lirket det opp nok til at vi kom

oss inn.

Der så vi henne – liggende med ansiktet ned

midt på stuegulvet.

Hun hadde oppsperrede øyne, var likblek og

fremstod som død. Vi prøvde å høre etter pust,

men kunne ikke høre noe. Jeg kalte opp politiets

operasjonssentral, og rekvirerte en lege som kunne

erklære pasienten offisielt død samt begravelsesbyrå.

Skader ikke å dobbeltsjekke

Men jommen – så kom det plutselig et lite hikst fra

dama. Hun var ikke død likevel!

– Nei, nei! Ikke send begravelsesbyrå, vi trenger

en ambulanse og det litt brennkvikt! Fikk jeg raskt

meddelt over sambandet.

Det var litt av et sjokk for oss alle sammen.

Nå endte dette heldigvis bra, og så vidt jeg har

blitt fortalt levde pasienten i flere år etter denne

hendelsen. Men jeg lærte hvert fall at hvis man skal

erklære noen død, så skader det ikke å dobbeltsjekke

for å være 110 prosent sikker.

Fortalt av Per Martin Ødegård til Karoline K. Åbyholm

les 60 om Sikkerhet nr. 4 • 2017

erfaringer

Sikkerhet_2017-4_nett

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?