Byavisa Sandefjord nr 152
Byavisa Sandefjord nr 152 for uke 2 - 2018
Byavisa Sandefjord nr 152 for uke 2 - 2018
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
20 UNDERHOLDNING | BYAVISA SANDEFJORD 10. JANUAR 2018<br />
Hvem var Chr. Christensen?<br />
Hvalfangstmuseum er 100<br />
år, men ikke alle vet hvem<br />
Christen Christensen var. Ved<br />
<strong>Sandefjord</strong>s 150 års i 1995<br />
jubileum engasjerte bystyret<br />
professor Finn Olstad til å skrive<br />
historien om byen. I bind 1<br />
stiller historikeren spørsmål<br />
om hvordan det gikk til at<br />
<strong>Sandefjord</strong> ble selve hvalfangerbyen.<br />
Ω I jakten på svar møter<br />
vi igjen mannen og myten<br />
Christen Christensen, skriver<br />
Olstad. Så hvem var<br />
denne mannen? Christen<br />
Christensen (1845 – 1923)<br />
var først eneeier, så største<br />
aksjonær i Framnæs mekaniske<br />
Værksted, som det<br />
het fra starten av og til i<br />
1892. Dernest var han hvalfangstpioner<br />
i Sørishavet.<br />
Christensen var mannen<br />
som sendte det første flytende<br />
kokeriet til Antarktis,<br />
nemlig «Admiralen» i 1905,<br />
noe som innledet den første<br />
norske oljealderen og<br />
bidro til at en flodbølge av<br />
velstand skyllet inn over<br />
<strong>Sandefjord</strong> og Vestfolds kyster.<br />
<strong>Sandefjord</strong> var da også<br />
landets rikeste by i 1912, målt<br />
i inntekt per innbygger.<br />
Forhistorien<br />
Men la oss begynne med<br />
forhistorien. Mannen<br />
hadde foreldre som også<br />
bygget skuter og slo seg<br />
opp på sjøen. Faren, Søren<br />
Lorents, skapte sin formue<br />
ved først å bygge, så seile.<br />
Enken etter han, Otilie, var<br />
på et tidspunkt <strong>Sandefjord</strong>s<br />
største skatteyter. Dermed<br />
hadde Christen en ballast<br />
med seg når han i perioden<br />
1868 til 1898 fikk bygd<br />
28 skuter på det stedet som<br />
senere skulle bli Framnæs<br />
mek. Værksted. Han ble<br />
etter hvert Norges største<br />
sel- og bottlenosereder, og<br />
drev hvalfangst langs kysten<br />
av Nord-Norge. Det<br />
var etter at Svend Foyn<br />
hadde funnet opp granatharpunen<br />
og drev fangst på<br />
OLDEBARN: Stig He<strong>nr</strong>ik Christensen er oldebarn av Christen<br />
Christensen. Her ved maleriet av sine oldebarn.<br />
Hvalfangstmuseet er 100 år, men hvem var Christen Christensen?<br />
blåhval i Varangerfjorden.<br />
<strong>Sandefjord</strong> tok etter hvert<br />
over for Tønsberg som den<br />
store hvalfangerbyen og<br />
Christensen var rederen<br />
som stadig prøvde ut nye<br />
fartøyer, utstyr og områder.<br />
Fra 1904 ble det forbudt å<br />
fange hval fra de tre nordligste<br />
fylker, noe som skyldes at<br />
fiskerne gjorde opprør da de<br />
mente en svekking av hvalbestanden<br />
førte til dårligere<br />
fiske. Men også den gangen<br />
var spørsmålet om overbeskatning<br />
aktuelt. Allerede<br />
på 1880-tallet var det bare<br />
et tidsspørsmål før hvalen<br />
nærmest ble utryddet i en<br />
del nordlige områder.<br />
To ekspedisjoner<br />
Så tidlig som i 1892 sendte<br />
Christensen den første<br />
av sine to berømte ekspedisjoner<br />
til Antarktis. Den<br />
4. september la selfangeren<br />
«Jason» av gårde mot<br />
Sørishavet under ledelse av<br />
kaptein Carl Anton Larsen.<br />
Det ble ingen retthval eller<br />
barder, men en god del<br />
sel og selskinn. Samtidig<br />
utforsket de området og på<br />
Seymourøya gjorde Larsen<br />
de første funn av fossiler i<br />
Antarktis. I en kåring i regi<br />
av Norsk polarinstitutt i<br />
2011 ble ekspedisjonen<br />
utpekt som den fjerde viktigste<br />
norske polarekspedisjon<br />
gjennom tidende,<br />
bare slått av Nansen og<br />
Amundsen. «Jason» var for<br />
øvrig det skipet som fraktet<br />
Fridtjof Nansen til Øst-<br />
Grønland i 1888. Den andre<br />
«Jason»-ekspedisjonen<br />
ble gjennomført i 1893/94.<br />
Samtidig foregikk hvalfangsten<br />
i nordområdene for<br />
fullt, men etter at Stortinget<br />
vedtok å stanse all fangst<br />
fra Nordland, Troms og<br />
Finnmark måtte hvalfangerne<br />
se seg om etter nye<br />
jaktmarker. Man flyttet til<br />
områdene rundt Island,<br />
Færøyene, Newfoundland,<br />
Svalbard og Hebridene. I<br />
juli 1905 fikk Christensen<br />
et telegram fra bestyreren<br />
på «Admiralen», Alex.<br />
Lange, som da drev fangst<br />
ved Spitsbergen. Lange syntes<br />
det gikk tregt og skytter<br />
Søren Sørensen fulgte opp:<br />
«Her er alt for mange hvalbåtær<br />
og lazaronbåtær».<br />
Dermed tok Christensen sin<br />
historiske beslutning om å<br />
sende kokeriet «Admiralen»<br />
til Sørishavet sammen med<br />
hvalbåtene «Ørnen» og<br />
«Hauken». Finn Olstad<br />
skriver: «Ingen andre enn<br />
Christensen synes for alvor<br />
å ha tenkt tanken om å dra<br />
sørover. Kanskje var han<br />
den eneste i <strong>Sandefjord</strong><br />
som hadde økonomisk ryggrad<br />
til å ta denne risikoen,<br />
med sine stabile inntekter,<br />
blant annet fra Framnæs.<br />
Kanskje var det også forventet<br />
at verkseieren skulle lede<br />
an. Hans posisjon i lokalsamfunnet<br />
berettiget og forpliktet<br />
til å være den første<br />
i striden. Da han bestemte<br />
seg, var det ingen som mukket.<br />
Aksjonærene samtykket<br />
uten innvending».<br />
Store gjennombrudd<br />
Det store gjennombruddet<br />
kom noen år etter. Sesongen<br />
1909/10 var god, 1910/11<br />
bedre og 1911/12 helt glimrende.<br />
Christensens selskap<br />
AS Ørnen var helt i front<br />
og de syv norske selskapene<br />
ga stort utbytte. Resultatet<br />
slo alle rekorder og kampen<br />
om lisensene skjerpet<br />
seg kraftig. Det var den<br />
britiske kolonimakten som<br />
gjorde krav på suverenitet<br />
i området og ingen kunne<br />
gjøre dem rangen stridig.<br />
De krevde ikke bare suverenitet,<br />
men også en avgift<br />
for å slippe til selskapene<br />
i Sørishavet. Dette ble det<br />
strid om, og Christensen<br />
skrev selv til Fridtjof<br />
Nansen, som i en periode<br />
etter 1905 var norsk minister<br />
og sendemann i London.<br />
Svaret var at man ikke<br />
kunne sette seg opp mot<br />
den britiske suvereniteten.<br />
Men norske myndigheter<br />
prøvde å få forbedret fangstvilkårene<br />
for norske interesser,<br />
noe de lyktes med. Chr.<br />
Christensen hadde også<br />
flere sønner som drev hvalfangst.<br />
Lars Christensen er<br />
mest kjent og etablerte en<br />
rekke selskaper som drev<br />
fangst i Antarktis, utenfor<br />
Brasil og Chilekysten.<br />
August F. Christensen var<br />
bestyrer på et kokeri i ung<br />
alder, og drev blant annet<br />
utenfor Chilekysten. Søren<br />
Lorentz ble etter hvert sentral<br />
i AS Ørnen, og He<strong>nr</strong>ik<br />
Arnold hadde flere gode<br />
sesonger i Sørishavet, samtidig<br />
som han sammen<br />
med sin far og et par andre<br />
opprettet selskapet Vega for<br />
fangst utenfor Kamtsjatka<br />
i Sovjetunionen. Christen<br />
Christensen ville ikke sy<br />
puter under armene på sine<br />
sønner, men kastet dem ut<br />
på dypt hav.<br />
Herding av hvalolje<br />
I 1912/13 etablerte<br />
Christensen Vera fedtraffineri<br />
for herding av hvalolje.<br />
Det fikk karakteren av<br />
et familieselskap med en<br />
kapital på 2,5 millioner kroner,<br />
en høy sum den gangen.<br />
Vera ble ved siden av<br />
De-No-Fa i Fredrikstad den<br />
norske pionerbedriften for<br />
framstilling av hvalfett, og<br />
disse to fabrikkene kjøpte i<br />
flere år det meste av verdens<br />
hvaloljeproduksjon.<br />
Noen år tidligere, i 1910,<br />
var Christensen blitt kontaktet<br />
av forretningsmannen<br />
Jonas Lied. Han ville ha<br />
hvalrederen med på å etablere<br />
det som senere skulle<br />
bli til «Det sibirske kompani».<br />
Dette utviklet seg til<br />
et verdensomspennende<br />
handels- og industriselskap.<br />
Man ville utnytte de store<br />
naturrikdommene i Sibir<br />
og frakte varene på elvene<br />
nordover og deretter sjøveien<br />
mot Europa. Lied hadde<br />
lest om <strong>Sandefjord</strong>rederen,<br />
«a whale of a man», og<br />
betraktet han som en drivende<br />
kraft. Han regnet<br />
med at flere ville følge etter<br />
om Christensen først ble<br />
med. Ved en aksjeutvidelse<br />
i 1916 sto syv statsråder og<br />
80 næringslivsledere bak,<br />
blant dem Chr. Christensen<br />
og hans sønn Lars.<br />
Engelskmannen Alfred<br />
Derry var sentral og Jonas<br />
Lied beskriver møtet mellom<br />
Derry og Christensen i<br />
boka om Det sibirske kompani:<br />
«Hvalolje og High<br />
Street går tydeligvis ikke<br />
sammen, for Christensens<br />
gummiansikt var påfallende<br />
lite imøtekommende.<br />
Sannsynligvis hadde kommandøren<br />
over alle hvalfangere<br />
aldri sett en sånn fisk<br />
som denne belevne, veltalende<br />
engelskmannen som<br />
sikkert aldri hadde vært ute<br />
for en skikkelig storm. Den<br />
store nordmannen kneiste<br />
mot ham. Møtet var mislykket».<br />
Da selskapet skulle<br />
etableres, var sentrale<br />
næringslivsledere til stede.<br />
Formannen i direksjonen,<br />
Chr. B. Lorentzen, ville ha<br />
klar bekreftelse på at alle<br />
var med. Lied skriver:<br />
«Christensen nikket bekreftende».<br />
Og videre: «At<br />
Christensen var med var<br />
garanti god nok. Et nikk fra<br />
ham var like godt som hans<br />
ord, og hans ord var sikkert<br />
som det beste statspapir».<br />
Danner selskapet Vega<br />
Hvalfangstpionerens<br />
engasjement i Russland<br />
stopper ikke her. I 1923<br />
danner han selskapet<br />
Vega sammen med sin<br />
sønn, He<strong>nr</strong>ik Arnold,<br />
samt Ole Wegger og<br />
Peder Olsen. De forhandlet<br />
med det sovjetiske<br />
bolsjevikregimet og fikk<br />
tillatelse til å drive fangst<br />
utenfor Kamtsjatka.<br />
Chr. Christensen døde<br />
i 1923 og i september<br />
året etter forlot kokeriet<br />
«Kommandøren I» og<br />
fire hvalbåter <strong>Sandefjord</strong>.<br />
De drev fem sesonger<br />
på vekselsvis Mexico- og<br />
Kamtsjatkakysten, som<br />
eneste vestlige selskap.<br />
At Chr. Christensen<br />
var en ruvende skikkelse<br />
i <strong>Sandefjord</strong>s historie<br />
kan det neppe herske tvil<br />
om, «kanskje den største<br />
<strong>Sandefjord</strong> har fostret»,<br />
som Lauritz L. Bryn skrev<br />
i en artikkel fra 1931,<br />
gjengitt i <strong>Sandefjord</strong>s<br />
Blad 15. juni 2002. I bind<br />
I av «Den moderne hvalfangsts<br />
historie», skriver<br />
Arne Odd Isaksen om<br />
frihetskampen som førte<br />
til oppløsningen av unionen<br />
med Sverige i 1905.<br />
Så fortsetter han: «Det<br />
samme året lå Roald<br />
Amundsen med «Gjøa»<br />
i Nordvestpassasjen i<br />
nærheten av den magnetiske<br />
Nordpol, mens<br />
Christen Christensen<br />
sendte «Admiralen»<br />
på hvalfangst til Syd-<br />
Shetland, dvs. i nærheten<br />
av Sydpolen. Begge disse<br />
ekspedisjonene ga typiske<br />
vitnesbyrd om et lite<br />
folks ekspansjonskraft,<br />
og de ga store varsler for<br />
fremtiden». I jubileumsåret<br />
for Kommandør<br />
Chr. Christensens<br />
HOROSKOP – UKE 3 Alle henvendeleser rundt horoskop rettes til Tore Lomsdalen | epost: info@astrolom.com | www.astrolom.no<br />
VÆREN<br />
De planetariske energiene er på<br />
din side for<br />
tiden. Dette<br />
hjelper deg<br />
spesielt i alt<br />
som har med<br />
jobb og karriere<br />
å gjøre.<br />
Du er utadvendt, og andre<br />
mennesker respekterer deg for<br />
den rett på sak personen du er.<br />
Økonomien er vital og god. Noe<br />
av den deler du hjertelig med<br />
andre.<br />
Motto: Vær deg selv!<br />
TYREN<br />
Du har et stort vidsyn ut mot<br />
verdenen. En<br />
super tid for<br />
reiser og å<br />
sette seg inn<br />
i andre lands<br />
kulturer. Perfekt<br />
tid for å<br />
starte en utdannelse. Det skjer<br />
mye for tiden. Men uforutsette<br />
hendelser kan skape litt utålmodighet<br />
hos deg. Hvis så, behold<br />
roen og tenk langsiktig.<br />
Motto: Gode ting i vente!<br />
TVILLINGENE<br />
Ta det litt rolig noen av disse<br />
dagene. Det<br />
er meget<br />
mulig du vil<br />
oppleve litt<br />
frustrasjon.<br />
Kan hende<br />
sammen med<br />
kjærlighet eller noen verdier<br />
du deler med andre, og mest<br />
sannsynlig din kjære partner.<br />
Men det kan også være at det<br />
er du selv som går gjennom en<br />
indre forandringsprosess med<br />
deg selv.<br />
Motto: Let og du skal finne!<br />
KREPSEN<br />
Nymånen inntreffer i den delen<br />
av horoskopet<br />
ditt som har<br />
med kjærlighet<br />
og parforhold<br />
å gjøre.<br />
Dette inviterer<br />
deg til å<br />
ta nye og spennende initiativ<br />
innenfor dette området i livet<br />
ditt. Dette kan selvsagt bety<br />
mangt og meget, men du vet<br />
sikkert selv hva du mest higer<br />
etter for tiden.<br />
Motto: Gå for det!<br />
LØVEN<br />
Nå dreier livet<br />
ditt seg mye<br />
om andre<br />
mennesker.<br />
En periode<br />
der du bør<br />
sette andres<br />
behov fremfor<br />
dine egne.<br />
Om du ikke går så langt, bør du<br />
i hvert fall finne en rettferdig<br />
balanse. Men husk, nå trenger<br />
du andres støtte og innspill for<br />
å nå dine mål.<br />
Motto: Diplomati!<br />
JOMFRUEN<br />
Du er inne i<br />
en stor tid for<br />
å vise andre<br />
hvem du er og<br />
hva du kan.<br />
Din selvtillit<br />
er på topp,<br />
og på en helt<br />
naturlig måte. Det er nettopp<br />
dette som gjør at andre både<br />
ser opp til deg og respekterer<br />
deg. Den eneste utfordringen<br />
du har, er å ikke strekke strikken<br />
for langt. Da sprekker den.<br />
Motto: Vis din indre styrke!
Change language