13.01.2018 Views

Unikum januar 2018

Studentavisen Unikum, gis ut i Agder, Norge.

Studentavisen Unikum, gis ut i Agder, Norge.

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Coffee & Repsils:<br />

Forkjølelsens gleder<br />

Tekst: Kristian Nygård | Illustrasjon: Camilla Rennesund<br />

– Det blir jo en livsstil, og vi håper alltid på flere med–<br />

Nesen til Kalle logrer som en kanin, underleppen dras inn under<br />

fortennene, hodet bøyes bakover. Jeg har sett det flere ganger i løpet<br />

av intervjuet, forspillet til det uunngåelige. Kalle nyser så skjeen klirrer<br />

ved kaffekoppen. Jeg blir forbauset over hvordan Kalle greier å gi<br />

alt han har ved hvert eneste nys. Han dekker ikke for munnen med<br />

hånden eller albuen, i spredningens interesse.<br />

– Beklager det der, sier Kalle og snufser. – Hvor var vi?<br />

Etter en lang, frustrerende og stressende yrkeskarriere som bankfunksjonær,<br />

sa Kalle Rennebekk (55) stopp og gikk inn i det han kaller<br />

«en frivillig førtidspensjon». Like etter at han sa opp jobben, opprettet<br />

han Norges forkjølelsesforbund (NForF), hvor han i dag er daglig<br />

leder.<br />

– Alltid mye å gjøre når det gjelder penger, sier Kalle om jobben i<br />

banken. – Jeg jobbet ofte seks dager i uken, for jeg klarte ikke å si nei.<br />

Dessuten tok jeg gjerne med kontorarbeid hjem som jeg brukte søndagen<br />

på. Hodet mitt gikk i konti, kreditt, renter, investering, diskontering,<br />

avkastning, sparing, kroner og øre. Hodet mitt føltes som en<br />

kalkulator, eller et Excel-ark.<br />

Han tar tekoppen sin til leppene, blåser slik at brillene dogger, og tar<br />

en høylytt og uhøytidelig slurk. Det er tydelig at han er i sitt ess, selv<br />

om han ser litt svett ut med skjerfet og luen på seg.<br />

– Eneste avbrekket jeg fikk, sier Kalle mens han setter ned koppen, var<br />

når jeg ble syk. Jeg var en lydig arbeider, men eneste belønning jeg<br />

fikk var mer arbeid. Jeg greide jo ikke si nei. Men er man forkjølet, så<br />

er man forkjølet. Når jeg ble syk fikk jeg endelig kvalitetstid. Det var<br />

herlig å lese noe annet enn investeringsrapporter og skriv som hadde<br />

mer tall enn bokstaver. Jeg leste så mye! Jeg orket det aldri ellers, jeg<br />

var så overarbeidet.<br />

Rennebekk ser ut vinduet på den jevne strømmen med travle mennesker<br />

som går forbi med hurtige skritt, og som ser på mobilen, på<br />

klokken eller bare rett fram. Han snyter seg i en serviett.<br />

– Jeg var skikkelig livsnyter da jeg var forkjølet. Leste bøker, eller så<br />

filmer, drakk te, gikk turer i parken eller på kafé når jeg ikke var altfor<br />

snufsete. Så snart jeg ble frisk gledet jeg meg til å bli forkjølet igjen,<br />

og jeg begynte etter hvert å fremprovosere det. Jeg gikk lenge i butikker<br />

og kjøpesentre med kjølig air-condition. Jeg stod ved siden av folk<br />

som hostet og snøt seg; jo sykere, jo bedre. Jeg tok manisk på håndtak<br />

og rekkverk som jeg tenkte måtte være fulle av bakterier. Nesten en<br />

omvendt OCD – jeg måtte ha bakterier!<br />

– Merket sjefene dine noe til det? Gikk sykefraværet ditt opp?<br />

*<br />

– Åja, så klart! Jeg fikk en rekke advarsler fra alle fem sjefene mine.<br />

Men det hjalp ikke, lengselen etter å være forkjølet var for stor. Til<br />

slutt sa jeg opp jobben for å være fulltidsforkjølet. Like etter opprettet<br />

jeg NForF. Og jeg har vært lykkelig sid–<br />

Nesen logrer igjen, og jeg stålsetter meg for det karakteristiske Rennebekknyset.<br />

Det gjaller gjennom hele kafeen, klirrer i kopper og<br />

skjeer. Folk ser bort, og noen på nabobordet flytter seg vekk.<br />

– Du sier selv at du sparte opp såpass mye og gjorde såpass gode investeringer<br />

at du ikke trenger å jobbe mer. Hvorfor er du fortsatt forkjølet?<br />

– Det blir jo en livsstil, ikke sant?<br />

– Men er det ikke irriterende med rennenese, nysing, vondt i halsen,<br />

smaken av forkjølelse som smitter på alt?<br />

– Angående det siste, og dette er kanskje bare personlige assossiasjoner,<br />

men jeg liker smaken av forkjølelse. Det setter seg spesielt godt i<br />

vann, en sur, beisk og litt klebrig smak som sitter i munnen og halsen<br />

etterpå. Når det kommer til nysing, så er det jo bare deilig. Etter en<br />

hel dag med nærmest uavbrutt nysing, og det føles som jeg har løpt<br />

en maraton, da føles det godt å legge seg, skal jeg si deg – da sover jeg<br />

godt! Og rennenese og vondt i halsen er bagateller. Generelt har jeg<br />

mye, mye lettere for å slappe av når jeg er forkjølet. Derfor har jeg<br />

vært kontinuerlig forkjølet siden 2005.<br />

– Hva består aktivitetene i NForF av?<br />

– Hovedvekten legger vi på det sosiale. Vi drar ofte på hjemmebesøk<br />

til medlemmer, prater sammen, ser film, drikker te og slikt. Også de<br />

månedlige kafébesøkene. Ikke sant, folkens?<br />

Resten av følget til Kalle stemmer og snufser i. Bordet flyter over av<br />

brukte servietter og tekopper. Selv drikker jeg kaffe. Når jeg hører på<br />

intervjuopptaket etterpå, gir medlemmene i NForF fra seg en konstant<br />

bakgrunnsstøy av hosting og snufsing.<br />

– Kafébesøk er hjørnesteinen i aktivitetene våre. Det er veldig viktig å<br />

holde smitten i gang, å spre gleden, kan du si. Sånn som Gunnar gjør<br />

borte ved bestikkdisken.<br />

Kalle peker mot en fyr tettpakket i boblejakke, skjerf og lue. Gunnar<br />

tørker nesen med håndbaken for snørr, før han så tar opp en gaffel,<br />

slikker den, og legger den tilbake. Han ser seg rundt før han plukker<br />

opp en gaffel til.<br />

–Vi rullerer på kafeene for maksimal spredning, sier Kalle. – Én ny<br />

hver måned.<br />

*<br />

*<br />

34 forkjølelsens gleder

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!