Unikum januar 2018
Studentavisen Unikum, gis ut i Agder, Norge.
Studentavisen Unikum, gis ut i Agder, Norge.
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Coffee & Repsils:<br />
Forkjølelsens gleder<br />
Tekst: Kristian Nygård | Illustrasjon: Camilla Rennesund<br />
– Det blir jo en livsstil, og vi håper alltid på flere med–<br />
Nesen til Kalle logrer som en kanin, underleppen dras inn under<br />
fortennene, hodet bøyes bakover. Jeg har sett det flere ganger i løpet<br />
av intervjuet, forspillet til det uunngåelige. Kalle nyser så skjeen klirrer<br />
ved kaffekoppen. Jeg blir forbauset over hvordan Kalle greier å gi<br />
alt han har ved hvert eneste nys. Han dekker ikke for munnen med<br />
hånden eller albuen, i spredningens interesse.<br />
– Beklager det der, sier Kalle og snufser. – Hvor var vi?<br />
Etter en lang, frustrerende og stressende yrkeskarriere som bankfunksjonær,<br />
sa Kalle Rennebekk (55) stopp og gikk inn i det han kaller<br />
«en frivillig førtidspensjon». Like etter at han sa opp jobben, opprettet<br />
han Norges forkjølelsesforbund (NForF), hvor han i dag er daglig<br />
leder.<br />
– Alltid mye å gjøre når det gjelder penger, sier Kalle om jobben i<br />
banken. – Jeg jobbet ofte seks dager i uken, for jeg klarte ikke å si nei.<br />
Dessuten tok jeg gjerne med kontorarbeid hjem som jeg brukte søndagen<br />
på. Hodet mitt gikk i konti, kreditt, renter, investering, diskontering,<br />
avkastning, sparing, kroner og øre. Hodet mitt føltes som en<br />
kalkulator, eller et Excel-ark.<br />
Han tar tekoppen sin til leppene, blåser slik at brillene dogger, og tar<br />
en høylytt og uhøytidelig slurk. Det er tydelig at han er i sitt ess, selv<br />
om han ser litt svett ut med skjerfet og luen på seg.<br />
– Eneste avbrekket jeg fikk, sier Kalle mens han setter ned koppen, var<br />
når jeg ble syk. Jeg var en lydig arbeider, men eneste belønning jeg<br />
fikk var mer arbeid. Jeg greide jo ikke si nei. Men er man forkjølet, så<br />
er man forkjølet. Når jeg ble syk fikk jeg endelig kvalitetstid. Det var<br />
herlig å lese noe annet enn investeringsrapporter og skriv som hadde<br />
mer tall enn bokstaver. Jeg leste så mye! Jeg orket det aldri ellers, jeg<br />
var så overarbeidet.<br />
Rennebekk ser ut vinduet på den jevne strømmen med travle mennesker<br />
som går forbi med hurtige skritt, og som ser på mobilen, på<br />
klokken eller bare rett fram. Han snyter seg i en serviett.<br />
– Jeg var skikkelig livsnyter da jeg var forkjølet. Leste bøker, eller så<br />
filmer, drakk te, gikk turer i parken eller på kafé når jeg ikke var altfor<br />
snufsete. Så snart jeg ble frisk gledet jeg meg til å bli forkjølet igjen,<br />
og jeg begynte etter hvert å fremprovosere det. Jeg gikk lenge i butikker<br />
og kjøpesentre med kjølig air-condition. Jeg stod ved siden av folk<br />
som hostet og snøt seg; jo sykere, jo bedre. Jeg tok manisk på håndtak<br />
og rekkverk som jeg tenkte måtte være fulle av bakterier. Nesten en<br />
omvendt OCD – jeg måtte ha bakterier!<br />
– Merket sjefene dine noe til det? Gikk sykefraværet ditt opp?<br />
*<br />
– Åja, så klart! Jeg fikk en rekke advarsler fra alle fem sjefene mine.<br />
Men det hjalp ikke, lengselen etter å være forkjølet var for stor. Til<br />
slutt sa jeg opp jobben for å være fulltidsforkjølet. Like etter opprettet<br />
jeg NForF. Og jeg har vært lykkelig sid–<br />
Nesen logrer igjen, og jeg stålsetter meg for det karakteristiske Rennebekknyset.<br />
Det gjaller gjennom hele kafeen, klirrer i kopper og<br />
skjeer. Folk ser bort, og noen på nabobordet flytter seg vekk.<br />
– Du sier selv at du sparte opp såpass mye og gjorde såpass gode investeringer<br />
at du ikke trenger å jobbe mer. Hvorfor er du fortsatt forkjølet?<br />
– Det blir jo en livsstil, ikke sant?<br />
– Men er det ikke irriterende med rennenese, nysing, vondt i halsen,<br />
smaken av forkjølelse som smitter på alt?<br />
– Angående det siste, og dette er kanskje bare personlige assossiasjoner,<br />
men jeg liker smaken av forkjølelse. Det setter seg spesielt godt i<br />
vann, en sur, beisk og litt klebrig smak som sitter i munnen og halsen<br />
etterpå. Når det kommer til nysing, så er det jo bare deilig. Etter en<br />
hel dag med nærmest uavbrutt nysing, og det føles som jeg har løpt<br />
en maraton, da føles det godt å legge seg, skal jeg si deg – da sover jeg<br />
godt! Og rennenese og vondt i halsen er bagateller. Generelt har jeg<br />
mye, mye lettere for å slappe av når jeg er forkjølet. Derfor har jeg<br />
vært kontinuerlig forkjølet siden 2005.<br />
– Hva består aktivitetene i NForF av?<br />
– Hovedvekten legger vi på det sosiale. Vi drar ofte på hjemmebesøk<br />
til medlemmer, prater sammen, ser film, drikker te og slikt. Også de<br />
månedlige kafébesøkene. Ikke sant, folkens?<br />
Resten av følget til Kalle stemmer og snufser i. Bordet flyter over av<br />
brukte servietter og tekopper. Selv drikker jeg kaffe. Når jeg hører på<br />
intervjuopptaket etterpå, gir medlemmene i NForF fra seg en konstant<br />
bakgrunnsstøy av hosting og snufsing.<br />
– Kafébesøk er hjørnesteinen i aktivitetene våre. Det er veldig viktig å<br />
holde smitten i gang, å spre gleden, kan du si. Sånn som Gunnar gjør<br />
borte ved bestikkdisken.<br />
Kalle peker mot en fyr tettpakket i boblejakke, skjerf og lue. Gunnar<br />
tørker nesen med håndbaken for snørr, før han så tar opp en gaffel,<br />
slikker den, og legger den tilbake. Han ser seg rundt før han plukker<br />
opp en gaffel til.<br />
–Vi rullerer på kafeene for maksimal spredning, sier Kalle. – Én ny<br />
hver måned.<br />
*<br />
*<br />
34 forkjølelsens gleder