22.01.2018 Views

RVTS Sørs VerdiMelding 2017

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

<strong>VerdiMelding</strong><br />

<strong>RVTS</strong> Sør - Kraftsenter for faglig vekst


livskraft<br />

Vi tror livskraften i alle mennesker kan styrkes, uansett.


mot


Mennesket søker vekst, utvikling, relasjon og fellesskap.<br />

Mennesket vil utforske, utfolde, dele og bidra.<br />

Vi erkjenner menneskets sårbarheter og anerkjenner menneskets storhet.<br />

Selv når livskraften hindres av krenkelser, traumer, vold og menneskers uforstand, finnes det en iboende<br />

mulighet i alle. Det er denne muligheten vi vil belyse, bevege og berøre både hos fagpersoner og krenkede<br />

barn, unge og voksne. <strong>RVTS</strong> Sør vil åpne dørene inn til denne livskraften.


ydmykhet


anerkjennelse


elyse<br />

Fordi<br />

et menneske bærer i seg både sår og styrker.<br />

Fordi nytt lys over gamle hendelser og mørke rom, gir nye muligheter.<br />

Vi belyser krenkelsens psykologi og verdighetens kraft.


erøre<br />

Fordi følelser er døren til forståelse.<br />

Uten følelser, ingen endring.<br />

Fordi vi tar i bruk nye sider av oss selv når vi berøres.


evege<br />

Fordi et menneske trenger et annet menneske ved siden<br />

av seg for å gå de centimeterne det kan være fra håpløshet til håp.<br />

Gjennom bevegelsen, skjer bevegelsen.


Et fagkraftsenter som vil belyse<br />

Har mot til å utfordre strukturer og forståelser.<br />

Har vilje til å uredd formidle oppdatert kunnskap og menneskers fortellinger.<br />

Har ydmykhet til å erkjenne at det må flere lykter til for å lyse opp hele bildet.


Et fagkraftsenter som vil berøre<br />

Har mot til å formidle fortellinger som treffer sanser, følelser og intellekt.<br />

Har vilje til å finne inn til følelser og gi mennesker styrke til å romme dem.<br />

Har ydmykhet til å la kjærlighet og menneskelig varme være en del av profesjonaliteten.


Et fagkraftsenter som vil bevege<br />

Har mot til å ha et synlig samfunnsengasjement.<br />

Har vilje til å overvinne stillstand og stille krav til fagfolk og hjelpetjenester.<br />

Har ydmykhet til å gå ved siden av og styrke til å gå foran når det trengs.


våre tre vandringer


1. Mot kunnskapen<br />

Kunnskap utvikles i likeverdige forhold mellom mennesker.<br />

Kompetanse utvikles når vi styrker det gode og øver på det vi ikke kan.<br />

Vi bidrar til økt kunnskap og kompetanse ved å utfordre til refleksjon og personlig utvikling.


2. Mot livsvekst<br />

Livssmerte kan bli til livsvekst. Vekst er å få det levde livet erkjent og anerkjent.<br />

Gjennom relevant og god formidling istandsetter vi fagpersoner til å bli troverdige medvandrere.


3. Mot fellesskapet<br />

Vi bidrar til et inkluderende samfunn ved å utfordre hjelpetjenester til sammen å forstå enkeltmennesket<br />

og dets muligheter.


Mot og forbehold<br />

Noen ganger er motet stort i oss. Vi hopper ut i det vi ikke kjenner. Vi tror det venter noe godt. Vi går rett til<br />

dem som har gjort oss urett. Vi går mange mil for andres rett. Andre ganger er frykten og forbeholdet så stort<br />

at det skjuler hvem vi er. Vi ser oss til alle kanter før vi tar et skritt framover. Vi tror alle gir oss terningkast 1<br />

om vi åpner munnen. Vi tror vi straffes om vi tar på vingene og flyr.<br />

Våger avvisningen<br />

Motet i meg vil gi, dele, stille meg sårbar og våge<br />

avvisningen. Det redde forbeholdet i meg vil forsvare<br />

seg gjennom å angripe. Bli stor ved å gjøre andre små.<br />

Motet tåler å stå alene uten å bli likt av alle. Noen<br />

ganger er du på rett vei selv om andre påstår du har<br />

gått deg vill. Motet i meg vil gå deg i møte og hviske<br />

deg i øret at du er en av dem som gjør en forskjell i livet<br />

mitt. Frykten går forbi deg med en lukket mine. Men<br />

snur seg å se om du fremdeles er der.<br />

Motet i meg vil invitere deg med i leken, ta deg med ut<br />

av de trange rommene for å samle skjønnhet og varme<br />

før vi jobber videre med det vi må i hverdagene. Frykten<br />

i meg er forbeholden og holder alltid litt tilbake i frykt for<br />

å bli avvist. Motet i meg er raust, lattermildt og kaster<br />

lys over storheten din.<br />

Frykten i meg lukker døren - like før du trer inn.<br />

Forbeholdet er travelt. Motet har tid. Motet tror alt det<br />

håper. Elsker før noe er sikkert.<br />

Finner kjernen når alt raser<br />

Det virkelige motet, er kanskje læremotet. Motet som<br />

vet at det er mulighet til å oppleve vekst når du har stilt<br />

deg sårbar og blitt tråkket på. Når alle reisverk faller,<br />

må du søke tilflukt litt lenger inn. Det er en mulighet til<br />

å finne det i deg som består når alt raser. Slikt kan det<br />

bli kjernekarer og kjernekvinner av.<br />

Når vi vet at mot og forbehold lever side om side, gir det<br />

mening å snakke om å sette mot i hverandre. Ikke minst<br />

gjelder dette for dem som arbeider med mennesker<br />

som har opplevd at frykten til tider er alt i dem. Noen<br />

ganger er frykten stor i barn, i unge. I oss. Da hjelper<br />

det å møte mennesker som styrker livsmotet.<br />

Vi trenger medmennesker som står så lenge med åpne<br />

armer at vi til slutt tør å titte ut av den mørke skogen vi<br />

gjemmer oss i.<br />

Med blikk for livsstyrke<br />

Modige fagpersoner vender blikket opp fra rapportene og<br />

søker med åpent blikk for å finne den andres livsstyrke


midt i smerten. De fester blikket bak kategoriseringene<br />

og diagnosene for å se årsakene til smerten. Modige<br />

fagpersoner viser forståelse som senker murene inn til<br />

den iboende muligheten ethvert menneske bærer i seg.<br />

Kanskje må terapeutene og hjelperne ha mot til å gå ut<br />

av de stengte trange rommene og ut der motet kan puste<br />

fritt? Kanskje bør timen noen ganger vare lenger enn den<br />

skulle? Kanskje skal du som terapeut eller medvandrer<br />

kan dele dine styrker og svakheter?<br />

Kanskje kan fagpersonen ha mot til å spandere en brus<br />

og sette seg i en park med femtenåringen full av angst?<br />

Forbeholdne fagpersoner pansret i kunnskap er ikke alltid<br />

best egnet til å stille livstørsten hos dem som for tiden er<br />

tynnhudet.<br />

Når vi gir, er vi sårbare<br />

Jovisst er det modig å si tydelig ifra, være skeptisk, si<br />

sin mening og kritisere. Vi er flinke til å hylle dette motet.<br />

Motet til å være tøff motstander og gi kritiske blikk. Men<br />

sannelig krever det mot å dele, gi av seg selv og være<br />

vennlig også.<br />

Når vi gir, blir vi sårbare.<br />

Og når vi er sårbare blir vi mer synlige for hverandre.<br />

Derfor er det vanskelig å være et godt medmenneske uten<br />

å dele og stille seg sårbar.<br />

Hvordan kan et menneske få noe det trenger - om ingen<br />

har mot til å gi dem det?<br />

Hvordan kan et menneske som famler i mørke, finne veien<br />

- om ingen vil lyse for det?<br />

For å overleve, trenger verden modige givere. Mennesker<br />

som gir gleder, varme, trygghet og beskyttelse. Levende<br />

mennesker som viser genuin interesse for den andres<br />

smerte og fryd. Som baner seg vei inn til det ene lille<br />

gjenlevende punkt av livsmot som bor i den andre.<br />

Innerst inne i alle finnes det. MotPunktet. Bygd av rytme,<br />

musikk, gode relasjoner, naturopplevelser, vennlighet<br />

og kjærlighet. Hos dem som har fått lite motnæring, er<br />

punktet lite. Men forskning viser at livssmerte kan bli til<br />

livsvekst. Om vi gir de vi møter det de ikke har fått av god<br />

næring for kropp og sjel.<br />

Innerst inne finnes det et punkt som frykten ikke har nådd<br />

inn til. Et motpunkt, ingen til nå har klart å ødelegge. Vi<br />

møtes der!<br />

Eva Dønnestad


Regionalt ressurssenter om vold,<br />

traumatisk stress og selvmordsforebygging<br />

www.rvtssor.no<br />

Krenkede mennesker går fra<br />

livssmerte til livsvekst.<br />

Vi støtter denne vandringen.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!