25.01.2018 Views

Bv0318

  • No tags were found...

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Årgang 121 • Nr. 3 • 26. januar 2018<br />

120 år<br />

2 018<br />

1898<br />

Sveitsisk inspirasjon<br />

i Loen


Gi kalven<br />

en god start<br />

Rett fôringsstrategi gir økt lønnsomhet<br />

Vårt sortiment til kalv er tilpasset de fleste fôringsstrategier.<br />

Utvalget inneholder både kraftfôrblandinger, melkeerstatninger<br />

og tilskuddsfôr som er spesielt tilpasset kalvens behov.<br />

Tilskuddsfôr og bruksområder:<br />

Pluss<br />

Kalvepasta<br />

Råmjølk<br />

Råmelksupplement<br />

Helmelksupplement<br />

Pluss<br />

Helmaks<br />

Figuren beskriver<br />

hvordan sortimentet<br />

er ment å brukes,<br />

slik at det blir lett å<br />

velge rett.<br />

Pluss<br />

Friskus<br />

Pluss Unikur<br />

Pluss Diakur<br />

Tarmflora<br />

(diaré)<br />

Væskebalanse<br />

(diaré)<br />

Pluss Saltbalanse<br />

storfe<br />

Grovfôr<br />

Har du spørsmål om<br />

kalvestell og fôring?<br />

Ta gjerne kontakt med<br />

en av våre konsulenter<br />

på storfe.<br />

Melkeerstatninger<br />

Pluss Alma<br />

Pluss Rosa<br />

Pluss Stjerna<br />

Kraftfôr<br />

FORMEL Mysli Start (0-8 uker)<br />

FORMEL Kalv<br />

Natura Drøv Start (Økologisk)<br />

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Uker<br />

fkra.no - ordretelefon 994 30 640


Regjering utan ambisjonar<br />

LEIAR LANDBRUK, POLITIKK OG SAMFUNN<br />

Bothild Å. Nordsletten<br />

bothild@bondevennen.no<br />

Så fann Venstre likevel saman med<br />

Framstegspartiet og Høgre, og landet<br />

fekk ei ny regjering.<br />

Blekket var knapt tørt på Jeløyaerklæringa,<br />

før opposisjonen og eit samla<br />

Landbruks-Noreg reagerte - på det<br />

meste: Frå målsettinga om å avvikle<br />

pelsdyrnæringa, nedlegging av opplysingskontora<br />

for kjøt og egg, og svekking<br />

av tollvernet for auka frihandel, via<br />

ønskje om ytterlegare liberalisering av<br />

konsesjonslova og avvikling av odelslova,<br />

til innføring av flat CO 2<br />

-avgift.<br />

For ikkje å gløyme målet om meir konkurranse<br />

i den allereie hardt konkurranseutsette<br />

næringsmiddelindustrien<br />

og mjølkesektoren. Eller ønskje om å<br />

stogge nydyrking av myr. Samt ei for<br />

slapp formulering om å «følgje opp»<br />

jordvernstrategien, samstundes som<br />

kommunane (les bukken) skal få meir<br />

handlingsrom i arealpolitikken (les havresekken).<br />

For å nemna det grøvste.<br />

«…det som likevel slår meg aller mest<br />

når jeg leser plattformen er det klare<br />

fraværet av ambisjoner for det norske<br />

landbruket. Det plager meg virkelig!»,<br />

skreiv Elin Bergerud, politisk nestleiar<br />

i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, i ei<br />

pressemelding dagen etter at den nye<br />

erklæringa vart offentleggjort.<br />

Ho har rett. I førre veke kom Norsk<br />

landbrukssamvirke sin Ringvirkningsanalyse.<br />

Den viser at landbrukssamvirka<br />

direkte og indirekte står for over 55.000<br />

årsverk og over 40 milliardar kroner i<br />

verdiskaping, landet rundt. Erkjenninga<br />

av dette, av at landbruksnæringa berre<br />

blir viktigare, også i tryggingspolitisk<br />

forstand, er vanskeleg å få auge på i regjeringserklæringa.<br />

Ambisjonsnivået er<br />

lågt, noko fleire enn Bergerud også har<br />

reagert på. Andre igjen, etterlyser langsiktigheit<br />

og stabile ramevilkår. Spør<br />

pelsdyrbøndene.<br />

Det kan vera at dei såkalla blå-grøne<br />

verkeleg trur at dei vil styrka norsk landbruk<br />

med tiltakslista si, men dei bør ta<br />

det som eit tydeleg hint om kampane<br />

som vil koma, når dei alt i startgropa har<br />

prestert å hissa på seg den viktigaste<br />

faktoren for å lukkast, nemleg bøndene.<br />

Det er ikkje like opplagt for alle korleis<br />

mindre marknadsføring, svekka tollvern,<br />

meir import og avgift på fotosyntesebaserte<br />

prosessar «vil ta vare på det unike<br />

ved norsk matproduksjon, som lav medisinbruk,<br />

høy dyrevelferd og en lang verdikjede.»,<br />

slik regjeringa hevdar at den<br />

vil.<br />

Regjeringa si satsing på økologisk landbruk,<br />

lokal mat og drikke, samt oppfølging<br />

av jordvernet er naudsynt, bra og<br />

velkome. Ønskje om å legge til rette for<br />

urbant landbruk er hyggjeleg, om enn ei<br />

litt pussig prioritering, gitt utfordringane<br />

det tradisjonelle landbruket står andsynes.<br />

Ein skal sjølvsagt ikkje sjå bort frå<br />

at fleire pallekarmar i parken vil få fleire<br />

byfolk til å innsjå kor krevjande og viktig<br />

det er å vera mest mogleg sjølvforsynt.<br />

Samla sett frå landbruket si side er likevel<br />

kanskje det beste med Jeløyaerklæringa<br />

at den kjem frå ei mindretalsregjering.<br />

Dei blå-grøne bør bu seg på mykje<br />

motstand.<br />

BONDEVENNEN Nr. 3 - 26. januar 2018 3


REDAKTØR<br />

Bothild Åslaugsdotter Nordsletten<br />

bothild@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 60 / 990 01 012<br />

REDAKSJONEN<br />

Jofrid Åsland (red. leiar)<br />

jofrid@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 75 / 938 82 341<br />

Sjur Håland<br />

sjur@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 73 44 / 982 09 381<br />

Liv Kristin Sola<br />

livkristin@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 64 / 941 78 096<br />

Jane Brit Sande<br />

janebrit@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 63 / 976 01 972<br />

GRAFISK<br />

Thea Hjertuslot<br />

thea@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 65<br />

ANNONSAR<br />

Grete Botnan<br />

grete@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 61<br />

ABONNEMENT<br />

Ann Solfrid Woldmo<br />

ann@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 61<br />

ABONNEMENTSPRIS 2018<br />

kr 1100,-<br />

Ilan Sharoni: Teikningar<br />

Ålgård Offset AS: Trykk<br />

Velfortent kvilepause<br />

Hanna Elene (7) og Hege (10) har turpause med hestane som sitteunderlag.<br />

Ei travel helg som fjøsassistentar vart avrunda med ein vakker søndag i heia<br />

for ungane på Seldal.<br />

BLI FAST ABONNENT<br />

AV BONDEVENNEN!<br />

UTGJEVAR<br />

Bondevennen SA<br />

Sandvikveien 21, Hillevåg<br />

Postboks 208 sentrum,<br />

4001 Stavanger<br />

Telefon:<br />

51 88 70 00 (sentralbord)<br />

51 88 72 61 (9.00-15.30)<br />

E-post:<br />

post@bondevennen.no<br />

Internettadresse:<br />

www.bondevennen.no<br />

Bankgiro:<br />

3201.05.11916<br />

EIGARAR:<br />

Felleskjøpet Rogaland Agder<br />

Nortura SA<br />

Tine SA<br />

FRÅ ARKIVET<br />

For 50 år sidan<br />

Kryssing i svineavlen<br />

Om lag 1/3 av slaktegrisene i Sverige er<br />

nå kryssingsdyr, og det er tegn som tyder<br />

på at denne andelen er stigende. Samtidig<br />

er det også en tendens til at kryssingspurkene<br />

foretrekkes som avlsdyr.<br />

Slike kryssingsdyr er friskere og mer<br />

vitale, og det er sjelden plager med omløping.<br />

Enkelte klager over at kryssingsdyrene<br />

er vanskelige å handtere, men på<br />

den andre siden oppveies dette av større<br />

livskraft.<br />

Frå BV 4 - 1968<br />

For 100 år sidan<br />

Saakornet<br />

Som kjendt blev kornet over store deler<br />

av Vestland og Sørland daarlig indberget<br />

– til dels helt ødelagt. Enkelte steder var<br />

ødeleggelsen saa paatagelig, at man vet<br />

kornet ikke duer til utsæd. Andre steder<br />

har man efter treskningen kanske fundet<br />

at kornet er tungt og velmodent og ikke<br />

ser saa verst ut – det har kanske et meget<br />

pent utseende, og saa slaarmang sig<br />

til ro med dette.<br />

Frå BV 4 - 1918<br />

4 Nr. 3 - 26. januar 2018 BONDEVENNEN


MI MEINING<br />

Årgang 121 • Nr. 3 • 26. januar 2018<br />

120 år<br />

2 018<br />

1898<br />

«Vi trenger<br />

flere og bedre<br />

verktøy for<br />

å regulere<br />

markedet.»<br />

Sveitsisk inspirasjon<br />

i Loen<br />

Må spare i hele verdikjeden<br />

– Jeg tror alvoret i situasjonen har kommet frem til<br />

bøndene, men ingen liker dårlige priser, sier Trine<br />

Hasvang Vaag, styreleder i Nortura.<br />

Jane Brit Sande<br />

Framside: Christoph Dürr driv mjølkeproduksjon<br />

i Sveits og var invitert til<br />

AgriNordVest si samling i Loen førre helg.<br />

Mykje er likt og ein del er ganske annleis,<br />

var inntrykket bøndene satt att med.<br />

Foto: Privat<br />

DENNE VEKA I BONDEVENNEN<br />

REPORTASJAR<br />

Klar for frittgåande høns.......................................................12<br />

Nortura varslet i forrige uke kostnadskutt<br />

på 500 millioner kroner, over en periode<br />

på tre år. Ny distribusjonsløsning,<br />

lavere salg enn ventet mot slutten av<br />

året, samt utfordringer med overproduksjon<br />

av flere dyreslag, var begrunnelsene<br />

som ble listet opp i børsmeldingen. Hele<br />

verdikjeden blir berørt av kostnadskuttene.<br />

Blant annet skal tallet på ansatte i<br />

samvirket kuttes med ca. 300.<br />

Rammer også bøndene<br />

– Dessverre er vi nødt til å sette ned prisene<br />

noe, svarer Trine Hasvang Vaag,<br />

styreleder i Nortura, på spørsmål om<br />

hvordan kostnadskuttene vil påvirke produsentene.<br />

– Jeg tror alvoret i situasjonen har<br />

kommet frem til bøndene, men ingen<br />

liker dårlige priser. Vi, som bønder, har<br />

behov for bedre priser. Likevel tror jeg<br />

medlemmene våre forstår at dette er<br />

nødvendig, og at det lønner seg på sikt.<br />

– Er denne innsparingen bare et forvarsel<br />

om hva bøndene har i vente? Vil det<br />

komme flere kostnadskutt?<br />

– Vi har lagt en plan hvor målet er å<br />

«spare» 500 millioner de neste tre årene.<br />

Det er viktig at tiltakene virker, svarer<br />

Vaag.<br />

Overproduksjon og markedsregulering<br />

Det er få år siden markedssituasjonen<br />

var helt annerledes for sauebøndene.<br />

Mange bønder, både etablerte og nyetablerte,<br />

viste evne til omstilling. Store<br />

investeringer ble tatt, for å dekke underskuddet<br />

av norsk sauekjøtt i markedet.<br />

Ved starten av 2018 var det 2900 tonn<br />

kjøtt av sau og lam på reguleringslager,<br />

ifølge Totalmarked kjøtt og egg. Pris er<br />

i hovedsak virkemiddelet for å regulere<br />

markedet.<br />

– Vi trenger flere og bedre verktøy for<br />

å regulere markedet fremover, sier Vaag.<br />

Nortura har i mange år jobbet for at<br />

norske bønder skal forsyne forbrukerne<br />

med nok norsk storfekjøtt. Nå uttrykker<br />

flere aktører i næringen bekymring for<br />

om også storfebøndene må ta prisen for<br />

viljen og evnen til å omstille seg.<br />

– Det er bestandig en fare for overproduksjon,<br />

og hvor vidt vi kommer i en på<br />

storfe, vet vi ikke. Prognosene er tydelige<br />

på at det i 2018 også vil være underskudd,<br />

men at det stadig blir mindre- og vi nærmer<br />

oss at vi kan forsyne det norske markedet<br />

med norsk storfekjøtt, sier Vaag.<br />

– Utfordringen blir hvis etableringsviljen<br />

fortsetter å være så stor videre, slik<br />

at markedet blir overfylt også av storfekjøtt,<br />

sier hun.<br />

AKTUELT<br />

Planlegg kjøringa.............................................................................. 6<br />

Blikket retta mot Sveits........................................................... 8<br />

Fulle gjødselkummar bekymrar................................ 11<br />

FAGLEG<br />

Hokuspokus?...........................................................................................14<br />

Kua snakkar alltid sant............................................................18<br />

DESSUTAN<br />

PU-ordninga under press....................................................15<br />

Grønne baller i det blå?...........................................................20<br />

Frå seter til slott.................................................................................22<br />

Etterjulskake............................................................................................25<br />

Kven skal eige jorda?..................................................................26<br />

Faglag og møte.....................................................................................26<br />

VEKAS SITAT<br />

«Får kua det<br />

betre, har<br />

bonden det<br />

betre.»<br />

JOEP DRIESSEN,<br />

SIDE 8.<br />

BONDEVENNEN Nr. 3 - 26. januar 2018 5


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Planlegg kjøringa<br />

Med eit digitalt luftfoto, auka kjøre-bevisstgjering og redusert lufttrykk er du<br />

eit godt stykke på veg mot å handtere ei blautare framtid, meiner NLR-rådgjevar.<br />

Sjur Håland<br />

Robotiseringa av landbruket er i kjømda.<br />

Men det er eit stykke fram før sjølvstyrande<br />

små robot-firehjulingar kan gjera<br />

arbeidet i staden for traktorar, effektive<br />

rundballepresser og finsnittarar. Det tyder<br />

ikkje at det er uråd å driva landbruk<br />

med god agronomi med dagens utstyr.<br />

Finna balansen<br />

– Du må finna den rette balansen, seier<br />

Jogeir Magnar Agjeld. På Særheimdagen<br />

førre veke var det hans oppgåve å<br />

inspirere bønder og rettleiarar til korleis<br />

bøndene bør tenkja kring mekanisering i<br />

ei tid med tøffare vêrtilhøve.<br />

Agjeld har høgskuleutdanning i landbruksteknikk<br />

og tjue år som journalist<br />

i Betre Gardsdrift i ryggsekken. Dessutan<br />

driv han eitt bratt sauebruk i Olden i<br />

Stryn. No arbeider han med maskinteknisk<br />

rådgjeving for NLR, med heile landet<br />

som virkefelt.<br />

– Eg var nett på Agritechnica-utstillinga<br />

i Tyskland. På slike stadar er det lett<br />

Råd: – Bli medviten på kva reiskap du har og korleis du brukar det,<br />

er blant råda til Jogeir Magnar Agjeld frå Norsk Landbruksrådgiving.<br />

å få inntrykk av at dei fleste dyrkar mat<br />

på bæresterk jord og at det er greitt med<br />

stor reiskap med smale hjul.<br />

Nytte eller skade<br />

Siste vekstsesong har understreka at<br />

slik er det ikkje her til lands. Mykje regn,<br />

vassmetta eng og åkrar, til tider under<br />

vatn, med tilhøyrande køyreskader og<br />

jordpakking.<br />

– Det er naudsynt å finna balansen<br />

mellom kva nytte du gjer på jordet og likeeins<br />

kva skade du gjer. Kvar gong du er<br />

i ferd med å svinga ut på grønt gras bør<br />

du spørja deg sjølv om du gjer meir nytte<br />

enn skade.<br />

Agjeld held fram dilemma mellom<br />

ønsket om å slå og hausta gras med lett<br />

traktor og reiskap, med behovet for å få<br />

jobben gjort effektivt til rett tid.<br />

– Skal du breispreia graset eller skårlegga,<br />

er ein evig diskusjon. Ved breispreiing<br />

får meir gras lys og full nytte<br />

av fotosyntesen rett etter slåtten. Med<br />

andre ord raskare tørking. Om du ikkje<br />

breispreier får du raskare tørking mellom<br />

skårane og redusert fare for kjøreskader<br />

under dårlege forhold.<br />

Ikkje bastante svar<br />

Dei bastante fasitsvara finnes oftast ikkje,<br />

i følgje Agjeld. Men nytte/skade-tenkinga<br />

er grei å ha i bakhovudet.<br />

– For eksempel med raka. Rotorriva<br />

gjer ein god jobb. Ulempa er at feil bruk<br />

vil føra til at du riv opp jord og tuver, øydelegg<br />

grassvoren og ureinar fôret. Rivetindane<br />

skal så vidt nå ned i stubben.<br />

Sjølv er eg ikkje redd for at det ligg att<br />

nokre strå i enga når arbeidet er ferdig.<br />

Syt for nok hjul på riva slik at ho flyt godt.<br />

Om du i tillegg gjer eit godt arbeid med<br />

såbedet slik at enga er slett, er mykje<br />

gjort, meiner han.<br />

Kamrive eller pickup<br />

Kamriva kan vera eit fungerande alternativ<br />

under krevjande forhold. Ho løfter<br />

graset inn mot strengen og reduserer<br />

faren for å få med jord og husdyrgjødselrestar<br />

i fôret. Pickup-riva er også eit<br />

alternativ, men denne er dyr.<br />

– Kva med rundballepressa. Skal ein<br />

velja singel eller kombi?<br />

– Heller ikkje her er det klare svar. På<br />

Sør- og Vestlandet må me førehalda oss<br />

til korte vindauge med opphaldsvêr. Stor<br />

traktor med stor kombipresse betyr effektivt<br />

arbeid og fin flyt. Men har du ein<br />

50-hestars traktor og ei singelpresse<br />

utan kutting bergar du også fôret, illustrerer<br />

han.<br />

Idiotsikker fôrberging<br />

Fôrhaustaren er ikkje avskilta, i følgje<br />

Agjeld.<br />

– Det blir framleis seld kring 100 maskinar<br />

i året. Haustemetoden representerer<br />

ei suveren og idiotsikker fôrberging,<br />

særleg om du er i nauda. Hugs at du<br />

også kan sikra god fôrkvalitet med slaghaustaren.<br />

Det hjelper lite med tvillinghjul på traktoren<br />

om du har ein tung hengar på slep<br />

med dårleg hjulurusting, påpeikar den<br />

6 Nr. 3 - 26. januar 2018 BONDEVENNEN


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

maskinkyndige rådgjevaren. Han held<br />

også fram landbruket si store utfordring<br />

med unødvendig kjøring og transling.<br />

I transportnæringa blir det snakka<br />

mykje om tonnkilometer. Omgrepet er<br />

i høgaste grad også relevant i høve til<br />

landbruket.<br />

– Ja, du må retta merksemda mot<br />

å både redusera vekta og kjørelengda.<br />

Dekktrykket må også ned. Du minimerer<br />

jordpakkinga med større dekkareal og<br />

mindre lufttrykk. Når du er ute på teigen<br />

kan du redusera trykket i dekka betydeleg.<br />

Fornuft: – Sjåføren bør vera medviten på neste operasjon. Legg frå deg rundballane<br />

på ein fornuftig plass før du kjører vidare. Kvar meter tel, seier Jogeir Magnar Agjeld.<br />

Ugrei kjøring<br />

Djupjordspakking av jorda er alvorleg og<br />

styrast i hovudsak høg akslingsvekt. Sluring<br />

skadar særleg dei tynnaste røtene i<br />

graset og gjer stor skade. Å kutte all kjøring<br />

på jordet er ikkje mogleg<br />

– Men det går an å tenkja at kvar meter<br />

er ugrei. Du skal ha litt dårleg samvit<br />

når du cruisar over enga. Frå din plass<br />

på traktorsetet skal du vera medviten på<br />

Spor: Skjermfotografiet frå Norge i Bilder avslørar kjøremønsteret i enga og kan<br />

vera eit nyttig hjelpemiddel for å planlegga og bli medviten på ei meir effektiv kjøring.<br />

neste operasjon. Legg frå deg rundballane<br />

på ein fornuftig plass før du kjører<br />

vidare. Kvar meter tel.<br />

Dei færraste teigane er ideelle i høve<br />

til effektiv traktorkøyring. Dei fleste har<br />

nok av svingar og krokar.<br />

– Med eksisterande utstyr kan du enkelt<br />

auka kapasiteten med ti prosent. Det<br />

gjer du ved å kjøra beint. Då utnyttar du<br />

meir av arbeidsbreidda, på til dømes slåmaskinen.<br />

Du sparer arbeid, kjøring og<br />

diesel. I tillegg reduserer du jordpakking,<br />

«berre» ved å sikta beint eller nytta GPS.<br />

Luftfoto<br />

Eit foto frå ei drone eller ein kikk på eigen<br />

gard gjennom Norge i Bilder på nettet,<br />

kan avsløra eige køyremønster og<br />

inspirera til meir effektiv kjøring, med<br />

redusert jordpakking og betre avlingar<br />

som resultat. Faste kjørespor er ikkje<br />

vanleg i Norge.<br />

– Men du kan bruka bevisste kjørespor,<br />

seier Agjeld. Studer eige kjøremønster,<br />

tenk gjennom korleis du kjører<br />

mest effektivt og hald deg til det mønsteret,<br />

tilrår han.<br />

Reiskapshjula og framhjula på traktoren<br />

høyrer med når dekkutrustinga skal<br />

vurderast. Bruker du brei rive når graset<br />

skal finsnittast, er det eit lurt grep. Walkie-talkie<br />

er ikkje utgått på dato. Særleg<br />

ikkje for ein entreprenør med fleire traktorar<br />

i arbeid på garden samstundes.<br />

– Å kunna melda frå til dei andre sjåførane<br />

om sleipe bakkar, blaute hol, fuktige<br />

område og planlegge kjørestrategi<br />

på direkten er gull verdt.<br />

Særheimdagen<br />

Årleg fagseminar i regi av Rogaland<br />

Landbrukspark. I år var temaet:<br />

Landbruket i Rogaland under endra<br />

klima – utfordringar og moglegheiter.<br />

BONDEVENNEN Nr. 3 - 26. januar 2018 7


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Blikket retta mot Sveits<br />

Mykje er annleis i Sveits, men gode resultat kjem av kunnskap<br />

og hardt arbeid, også der.<br />

Liv Kristin Sola<br />

Arrangørane av AgroNordVest hadde invitert<br />

sveitsiske Christoph Dürr til i Loen<br />

i Sogn og Fjordane laurdag i førre veke,<br />

for å fortelje om landbruket i Sveits. Dei<br />

rundt 220 bøndene i salen fekk oppleve<br />

ungt pågangsmot blanda med kunnskap<br />

og optimisme frå den 26 år gamle mjølkeprodusenten.<br />

Dürr er fjerde generasjon på garden<br />

og driv i lag med far sin i Gams, i den<br />

tysktalande delen nordaust i Sveits. Garden<br />

ligg på 450 meter, som er for låglandet<br />

å rekne i sveitsisk samanheng.<br />

I 1996 la faren om til organisk drift (det<br />

me kallar økologisk). Sjølv utan tilskot<br />

den gongen, var han sikker på at organisk<br />

var framtida. I dag har dei ein veldriven<br />

produksjon med god økonomi.<br />

Utdanning og erfaring<br />

I 2010 fullførte den unge bonden ei treårig<br />

lærlingutdanning med fagbrev i<br />

agronomi. Han har jobba eitt år på gard<br />

i den franske delen av Sveits og eit år i<br />

New Zealand og Australia, samt halvanna<br />

år på ein gard med kontraktbasert<br />

grønsaksproduksjon. Tre somrar<br />

i Alpane med 150 kyr og eige ysteri, ga<br />

innsyn i den tradisjonelle delen av sveitsisk<br />

landbruk.<br />

– Tilhøva i Alpane varierer, noko som<br />

har effekt på graskvalitet, som igjen<br />

merkast på smaken av osten, seier Dürr<br />

til Bondevennen.<br />

Til våren er han ferdig med ei treåring<br />

utdanning i driftsleiing og får diplom i<br />

gardsadministrasjon og driftsleiing.<br />

Variert drift<br />

Familien Dürr driv 500 dekar dyrka jord<br />

fordelt på 360 dekar med gras, der 80<br />

dekar er økologisk ekstensivt drift (sjå<br />

faktaboks). 140 dekar åkerdrift fordelt<br />

på 40 dekar mais, 20 dekar kveite, 20<br />

dekar graskar, 20 dekar blomkål, 20 dekar<br />

brokkoli og 35 dekar nytt areal med<br />

gras til produksjon av høy. Alt arealet er<br />

organisk, og dei nyttar ikkje kunstgjødsel<br />

eller sprøytemiddel. I tillegg har dei 180<br />

epletre som gir rundt 25 tonn eple for<br />

produksjon av sider.<br />

– Graskaravlingane kan nå 30 tonn<br />

per hektar (10 dekar) i gode år, medan<br />

andre år kan det gå rett gale, seier Dürr.<br />

Var det opp til han skulle dei berre<br />

dyrke graskar, men dei har kontrakt om<br />

levering og pliktar difor å dyrke fram<br />

også dei meir krevjande vekstane.<br />

Best i verda på gras<br />

Førsteslåtten vert hausta i starten av<br />

mai. Dei slår kvar tredje til fjerde veke<br />

med totalt fem til seks slåttar. Avlinga er<br />

på 450 rundballar og 2000 m 3 første og<br />

andre slått høy blir tørka på låven.<br />

– Sveitsiske bønder er blant dei beste<br />

grasdyrkarane i verda, seier Dürr,<br />

og viser kurver over grastilvekst ved<br />

fleire ulike driftsmåtar, alle utan kunstgjødsel.<br />

Utvikla garden:<br />

Far til Christoph<br />

har lagt ned mange<br />

timar i å bygge opp<br />

garden. I dag er<br />

den arbeidsplass<br />

for to generasjonar<br />

og to fast tilsette.<br />

Foto: Privat<br />

I midten av mai, er grastilveksten<br />

rundt hundre kilo tørrstoff per hektar per<br />

dag (ti kilo per dekar). Tilveksten stabiliserer<br />

seg rundt åtti kg ts per ha per dag<br />

frå juli til midt i september.<br />

– Eit hektar gras kan dekke det totale<br />

fôrbehovet til 1,8 kyr. Tilsvarande vil eit<br />

hektar gras + mais dekke behovet til 2,5<br />

kyr, seier Dürr.<br />

Samanlikna med andre europeiske<br />

land, har sveitsarane høgast fôreffektivitet<br />

målt i mengde mjølk i forhold til kilo<br />

kraftfôr, med berre 570 kilo kraftfôr per<br />

ku per år og rundt 7000 liter mjølk.<br />

Satsar på haldbare kyr<br />

Buskapen består av 60 kyr som alle har<br />

namn. 45 er Brown Swiss og 15 er Holstein.<br />

– Sveits har eksportert mykje holsteinsæd<br />

til utlandet, og importert nye<br />

genar frå USA og Canada. Det har gitt<br />

kyr som er høgare enn tidlegare, gjerne<br />

1,65 cm. Det er ingen fordel. Store dyr<br />

et meir, men eg får det ikkje att i meir<br />

mjølk, seier Dürr.<br />

Dei fleste holsteinkyrne vert kryssa<br />

med kjøtfe for å legge om til rein BS-besetning.<br />

Totalt vert halvparten av kyrne<br />

inseminert med kjøtfe.<br />

– Me treng berre ti kviger til rekruttering<br />

kvart år, og marknaden spør etter<br />

kjøtfe, forklarer Dürr.<br />

Høg sjølvforsyning av fôr<br />

Kyrne vert mjølka i mjølkegrav. Ytinga er<br />

i snitt 7250 kilo mjølk med 4,48 prosent<br />

feitt og 3,62 prosent protein 3,62. Kyrne<br />

oppnår i snitt 4,2 laktasjonar.<br />

– Målet er 7500 kilo, noko eg trur er<br />

mot grensa for kva me kan klare i økologisk<br />

drift med stor grad av sjølvforsyning,<br />

seier bonden.<br />

Han legg vekt på høg sjølvforsyning,<br />

både på eigen gard, men også i sveitsisk<br />

landbruk.<br />

– Kunden vil ha mjølk frå sveitsiske<br />

ressursar, seier Dürr.<br />

Dei nyttar 480 kilo kraftfôr per ku per år,<br />

om lag fem til seks prosent av rasjonen.<br />

8 Nr. 3 - 26. januar 2018 BONDEVENNEN


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Gode arbeidstilhøve: – Kyrne er mine arbeidarar. Da må eg gje dei dei aller beste tilhøve. Happy cows, happy farmer, happy life,<br />

summerer Christoph Dürr. Foto: Privat<br />

Grovfôrrasjon vinter:<br />

24 kg surfôr<br />

3 kg høy av 1. slått<br />

10 kg maisensilasje<br />

2 kg alfalfa (belgvekst import frå England)<br />

0,5 kg høy av 2. slått<br />

1 kg linfrø<br />

1 kg kveitekli<br />

Kyrne er på beite fire til fem timar per<br />

dag om sommaren og fôrrasjonen vert<br />

endra etter vær og temperatur. Kviger og<br />

sinkyr beitar i Alpane.<br />

Høg tilvekst på kalvane<br />

Etter den viktige råmjølka får kalvane<br />

inntil 11 liter mjølk fordelt på tre gonger<br />

per dag til dei er 3,5 til fire månadar<br />

gamle, eller veg 160 kilo. Det utgjer<br />

25.000 kilo mjølk i året.<br />

Kalvane er oppstalla i enkeltboksar i<br />

15 dagar før dei vert flytta i små grupper<br />

og får tilgang til høy, alfalfa og kraftfôr.<br />

– God tilvekst på kalvane dei første<br />

månadane får me att når kyrne kalvar,<br />

slår bonden fast.<br />

Målet er ein gjennomsnittleg tilvekst<br />

på 900 gram per dag dei første seks månadane,<br />

og minst 160 kilo på fire månadar.<br />

Seks månadar gamle vert kalvane<br />

flytta til ein oppdrettar som fôrar dei<br />

fram til kalving rundt 26 månadar. Oppdrettar<br />

inseminerer etter plan frå Dürr.<br />

Ta vare på arbeidarane<br />

Liggebåsane er 1,35 meter X 1,80 cm<br />

med ein ekstra meter inn mot vegg. For<br />

å få til djupstrø har han montert ein 28<br />

cm høg bakkant som gjer det mogleg å<br />

fylle båsane. Båsane har kompost i botn<br />

og halm på toppen. For å få det til å fun-<br />

Dyrevelferd: Sveits har verdas høgste standar for dyrevelferd, vedteke av styresmaktene. For Dürr betyr det lite. Han har høgare krav<br />

enn styresmaktene. Liggebåsane, kvar sin eteplass, ventilasjon og klauvskjering er dei viktigaste faktorane. Foto: Privat<br />

BONDEVENNEN Nr. 3 - 26. januar 2018 9


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Vil være blant dei beste:<br />

– Eg ser alltid etter ting som gjer meg betre.<br />

På søndag skal eg besøke norske bønder,<br />

og vil heilt sikkert oppdage noko eg kan<br />

prøve ut heime, seier den unge bonden, som<br />

var i Norge i lag med kjærasten, Daniela.<br />

gere må bonden blande halm og gjødsel<br />

minst to til tre gonger per dag og ventilasjonen<br />

må fungerer slik at overflata<br />

alltid er tørr.<br />

– Djupstrø har utan tvil hatt effekt på<br />

liggetid og yting i besetninga, og viser att<br />

i flatare laktasjonskurvar og høgare produksjon.<br />

Men eg prøver alltid å bli betre,<br />

derfor er det vanskeleg å seie kva faktor<br />

som gjer den store skilnaden. Er det liggebåsen,<br />

er det fôringa, eller er det beina?<br />

Eg trur alt heng saman, seier Dürr.<br />

Fruktbarheit, jur og bein er viktigast.<br />

Bonden har klauvboks og skjærer klauvene<br />

tre gonger i året. Kyrne har tilgang<br />

til uteareal og fjøset har både innvendig<br />

og utvendig fôrbrett.<br />

– Det fungerer bra, sjølv om det snør.<br />

Kyrne liker det - det gjer eg og, seier<br />

bonden.<br />

Høg mjølkepris gir god økonomi<br />

Utgiftene fordeler seg på 56 prosent faste<br />

kostnadar, 18 prosent variable kostnadar<br />

og 26 prosent er løn og reinvesteringar.<br />

Familien Dürr driv i eit gunstig område,<br />

og inntekta er i stor grad basert<br />

på marknadsprisen på mjølk. 75 prosent<br />

kjem frå mjølk og 25 prosent av inntekta<br />

kjem frå subsidiar. Samanlikna med andre<br />

har dei ei høg mjølkeinntekt, og kan<br />

ta ut ein timepris for eige arbeid på rundt<br />

230 kroner. Nøktern drift og høg mjølkeinntekt<br />

ligg til grunn for god økonomi.<br />

Leverer mjølk via forhandlar<br />

Då mjølkekvotane i Sveits vart oppheva i<br />

2010 vart det uro i starten, men situasjonen<br />

har stabilisert seg.<br />

– Mjølkeprisen varierer med årstidene<br />

og kva avtale du har for levering. Om sommaren<br />

er det mange som yster på eiga<br />

seter, då stig mjølkeprisen til nærare sju<br />

kroner for økologisk mjølk, seier Dürr.<br />

Tradisjonelt hadde kvar landsby sitt<br />

eige ysteri kor bøndene leverte mjølka.<br />

Slik er det ikkje lenger.<br />

– Dei små ysteria har ikkje klart å omstille<br />

seg, og mjølkeprisen til bøndene<br />

vart svakare, seier den sveitsiske bonden.<br />

No leverer dei til ein forhandlar som<br />

sel mjølka vidare til eit av dei nasjonale<br />

meieriselskapa. Fleire bønder har<br />

planar om å gå i lag for å levere mjølk<br />

gjennom ein felles avtale for å sikre forhandlaren<br />

eit større volum, og auka pris<br />

til bøndene.<br />

– Eit lite samvirke, seier Dürr, som leverte<br />

410.000 kilo mjølk til forhandlar i fjor.<br />

Statlege overføringar<br />

Det sveitsiske tilskotssystemet er todelt:<br />

Alpane har eigne satsar og tilskot, medan<br />

dei som driv i lågare områder har<br />

ein produksjon som i større grad er avhengig<br />

av marknaden. Tjue prosent av<br />

gardsbruka i Sveits blir drive organisk,<br />

men etterspurnaden er høgare. Fleire<br />

bønder tek no kostnaden med å legge<br />

om drifta, støtta av styresmaktene.<br />

Overføringane til sveitsiske bønder<br />

er på 2,8 milliardar sveitsisk franc årleg<br />

(om lag 23 mrd. kroner). Den største potten<br />

går til å sikre matforsyninga i landet.<br />

Ein stor del går også til kulturlandskap.<br />

– Store delar av subsidiane er knytt til<br />

beiting, både i alpine og lågareliggande<br />

områder. Bøndene får tilskot for god<br />

dyrevelferd og for å ta vare på biologisk<br />

mangfald. Organisk drift vert gitt midlar,<br />

det same gjeld tradisjonell drift med<br />

seterbruk. Tilskota er høgare i områder<br />

med driftsvanskar, seier Dürr.<br />

Store strukturendringar<br />

Dürr fortel om store strukturendringar<br />

sidan år 2000.<br />

– Arbeidsplassar knytt til landbruk<br />

er redusert med 25 prosent. 235.000 dekar<br />

jord er bygd ned eller grodd att med<br />

skog. Gardsbruka aukar i areal. I dag er<br />

femti prosent av gardane på 300-400 dekar<br />

eller meir med ein gjennomsnittleg<br />

buskapsstorleik på 25 kyr.<br />

Utfordringar framover er redusert<br />

tollvern, press på jorda og fordeling av<br />

tilskot. Dürr er skeptisk til måten tilskot<br />

til ekstensiv drift vert organisert på.<br />

– Biologisk mangfald er svært viktig,<br />

men utfordringa er at bønder som driv i<br />

produktive områder kan dreier vekk frå<br />

produksjon og drive meir ekstensivt for<br />

å få ut meir tilskot for mindre arbeid. Det<br />

er ikkje greitt. Ut over minimumskravet,<br />

skulle tilskota vore prioritert til bønder<br />

som ønsker å produsere mat, ikkje dei<br />

som tilpassar drifta for å få optimalt ut<br />

av overføringane, seier Christoph Dürr.<br />

Christoph Dürr skil mellom organisk<br />

og økologisk/ekstensiv drift:<br />

Organisk drift er det me i Noreg<br />

kallar økologisk, med eit regelverk<br />

som liknar på Debioregelverket.<br />

Økologisk viser til eit krav frå styresmaktene<br />

som pålegg alle sveitsiske<br />

bønder å drive ekstensiv produksjon<br />

på minimum sju prosent av<br />

arealet. Målet er å ta vare på biologisk<br />

mangfald. For ein grasprodusent<br />

betyr det at graset tidlegast kan<br />

haustast 15. juni, og maks tre slåttar.<br />

Graset kan ikkje sprøytast eller<br />

gjødslast, men arealet kan nyttast<br />

til beiting etter 15. september. Tiltaket<br />

utløyser statleg tilskot. Bøndene<br />

kan utvide areal til ekstensiv drift ut<br />

over sju prosent, noko som utløyser<br />

tilsvarande auka tilskot.<br />

10 Nr. 3 - 26. januar 2018 BONDEVENNEN


Fulle gjødselkummar bekymrar<br />

Ein blaut og regnfull vår og haust får konsekvensar for fleire bønder på Jæren.<br />

Nokre opplever at gjødselkummane er så fulle at dei renn over.<br />

Jane Brit Sande<br />

AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Olav R. Husveg, i prosjektet Frivillige tiltak<br />

i landbruket, er uroa over mengda<br />

gjødsel som ligg i stadig fullare gjødselkummar<br />

på Jæren.<br />

– Det er på veg til å bli fullt på grunn<br />

av mykje regn i haust, og særdeles dårlege<br />

gjødslingsforhold i 2017, seier han.<br />

Søknadsfristen for tilskot til bygging<br />

av gjødsellager var 15. desember. Husveg<br />

fortel at det kom inn 70 søknadar.<br />

– Dette tyder på at det er eit stort<br />

behov for auka lagerkapasitet, slår han<br />

fast.<br />

Dugnad<br />

Siste frist for å køyre gjødsla oppå bakken<br />

var 1. september. Fram til 1. november<br />

kunne bøndene molde ned gjødsla.<br />

– Men jorda var så blaut at dei aller<br />

fleste kunne ikkje køyre utpå då heller.<br />

Og det var godt dei ikkje gjorde det. Det<br />

ville blitt mykje avrenning til vassdraga,<br />

seier Husveg.<br />

Bøndene kan begynne å køyre ut<br />

gjødsla 15. februar, så fremt enga ikkje<br />

er frosen eller det er snødekt mark.<br />

– No håper me alle på ein tidleg vår,<br />

seier Husveg.<br />

Bønder som opplever at gjødselkummane<br />

begynner å bli fulle, må flytte<br />

gjødsla til eit ledig lager. Husveg vonar<br />

Bekymra for mengda gjødsel: Olav R. Husveg, i prosjektet Frivillige tiltak i landbruket, er<br />

bekymra for gjødselkummar på Jæren som står i fare for å renna over. Han vonar bønder i<br />

gjødselknipe kan få hjelp av sine yrkesfeller.<br />

bønder i gjødselknipe kan få hjelp av sine<br />

yrkesfeller.<br />

– Det er ein del tomme løer rundt på<br />

Jæren, som er bygd på 1970-talet eller<br />

seinare. I desse løene er det gode gjødselkjellarar.<br />

Eg vil oppmode dei som har<br />

tomme gjødselkjellarar eller ledig kapasitet<br />

i sine gjødsellager, om å stille desse<br />

til disposisjon for bønder som treng dei,<br />

seier Husveg.<br />

– Det er mange som ikkje vil ha den<br />

trafikken dette fører med seg i tunet,<br />

men dette er ein unntakssituasjon, slår<br />

han fast.<br />

Teori om «lokk»<br />

Då Bondevennen var på besøk hjå Husveg,<br />

hadde han akkurat vore på synfaring<br />

hjå ein bonde med full gjødselkum. Det<br />

var ikkje første gong Husveg høyrte om<br />

teorien bonden presenterte.<br />

– Det er nokre bønder og entreprenørar<br />

som har ein teori om at størkna<br />

storfegjødsel på topp av kummen fungerer<br />

som eit lokk. Dette er heilt feil, seier<br />

Husveg.<br />

Den biologiske massen er ikkje tett.<br />

Vêr og vind vil påverke.<br />

– Dersom det er vind, vil skorpa bevege<br />

seg og det vil bli sprekkar i den, seier<br />

Husveg, som eit eksempel.<br />

– Og hugs; det er bonden som disponerer<br />

kummen som sit med ansvar for at<br />

gjødsla ikkje renn over og når vassdraga.<br />

Smart tak: Nokre bønder har investert i tak<br />

til gjødselkummen. Dermed unngår dei<br />

redusert lagerkapasitet grunna store<br />

mengder regnvatn. (Illustrasjonsfoto)<br />

BONDEVENNEN Nr. 3 - 26. januar 2018 11


Førde<br />

Sogndal<br />

GARDSREPORTASJE<br />

Bergen<br />

Rune Opsal (61) og Karen Marie Runestad<br />

Opsal (54) driv gard på Fogn i Rogaland.<br />

Dei har tre barn.<br />

Drifta på garden består av 60 vinterfôra sau<br />

og 7.500 verpehøns.<br />

Det er 200 daa beite på garden.<br />

Rune driv også som tømmermann.<br />

Stavanger<br />

Finnøy<br />

Valle<br />

Skien<br />

Tønsberg<br />

Arendal<br />

Kristiansand<br />

Klar for frittgåande høns<br />

Rune Opsal var veldig skeptisk til å bygge om frå miljøinnreiing til frittgåande<br />

høns i 2016. No er han klar for første innsett med nytt driftsopplegg.<br />

Jofrid Åsland<br />

Etterspurnaden etter egg frå frittgåande<br />

høns aukar frå både matvarekjedane og<br />

næringsmiddelindustrien.<br />

– Eg var veldig skeptisk til eggproduksjon<br />

med frittgåande høns. Eg hadde<br />

høyrt at det er ein del meir arbeid med<br />

den driftsforma for at resultatet skal bli<br />

godt, fortel Opsal.<br />

Han er ein av 82 Nortura-produsentar<br />

som har eller skal legge om frå miljøinnreiing<br />

til frittgåande opplegg.<br />

Bondevennen fekk vere med då Trond<br />

Pedersen, produsentrådgjevar/veterinær<br />

i Nortura, var innom Opsal.<br />

– Eg hugsar godt då me i 2016 sendte<br />

ut brev til alle eggprodusentar, og spurde<br />

korleis dei stilte seg til å legge om til<br />

frittgåande eggproduksjon. Det var ikkje<br />

mange som var positive til ei rask omlegging,<br />

seier Pedersen.<br />

Han fortel at Nortura no på landsbasis<br />

har 82 eggprodusentar, som vil legge om<br />

frå miljøbur til frittgåande høns.<br />

– Det er fantastisk at me allereie har<br />

fått med så mange bønder på omstilling,<br />

seier veterinæren.<br />

Matvarekjedane bestemmer<br />

I 2012 var bøndene gjennom ei omlegging<br />

frå gamaldagse trehøners bur, til miljøinnreiing<br />

med sju eller ni høner i bura. I<br />

miljøinnreiing kan hønene ta strøbad og<br />

vagle seg. Mange bønder gjorde store investeringar<br />

den gongen.<br />

– Miljøinnredning er framleis lovleg,<br />

men marknaden etterspør stadig meir<br />

egg frå frittgåande høns, seier Pedersen.<br />

Det er seks år sidan Rema 1000 slo<br />

fast at dei berre skulle ha egg frå frittgåande<br />

høns. Tidleg i 2017 kom Norges-<br />

Gruppen etter, og skal berre selje egg frå<br />

frittgåande høns i sine butikkar frå 2020.<br />

NorgesGruppen er Nortura sin største<br />

kunde på skallegg. Dermed treng Nortura<br />

totalt at 84 eggprodusentar legg om<br />

12 Nr. 3 - 26. januar 2018 BONDEVENNEN


«Eg var på eit møte i fjor vinter.<br />

Då forstod eg kvar utviklinga var på veg,<br />

og tenkte at det berre var å hoppe på.»<br />

RUNE OPSAL<br />

Ombygd: (F.v.) Rune Opsal, eggprodusent,<br />

diskuterer korleis han skal handtere<br />

ny driftsform med Trond Pedersen,<br />

produsentrådgjevar/veterinær i Nortura.<br />

til frittgåande verpehøns, for å dekke behovet<br />

til dagligvaregiganten.<br />

– Det store spørsmålet er kor fort<br />

utviklinga vil gå framover. Industrien,<br />

som produserer eggbasserte produkt,<br />

etterspør stadig meir egg frå frittgåande<br />

høner, me vil ha behov for endå meir egg<br />

frå frittgåande høns i framtida, seier Pedersen.<br />

Tidlegare denne månaden sendte<br />

Nortura ut brev til alle eggprodusentar,<br />

og bad om at 40 nye produsentar legg<br />

om til frittgåande. Nortura viser til etterspurnad<br />

frå industrien.<br />

Vendepunktet<br />

– Eg var på eit møte i fjor vinter. Då forstod<br />

eg kvar utviklinga var på veg, og<br />

tenkte at det berre var å hoppe på, minnest<br />

Opsal.<br />

Hønsehuset til Opsal hadde miljøbur<br />

frå 2002. Tilstanden på bura tilsa at dei<br />

kunne brukast i mange år til.<br />

– No er eg klar for å prøve meg på<br />

frittgåande driftsopplegg, og håper det<br />

vil fungere bra, seier bonden.<br />

Økonomisk bidrag frå NorgesGruppen<br />

Rask vending: Det tok Rune Opsal to månader å bygge om hønsehuset til frittgåande opplegg.<br />

Prislappen var på 1,5 millionar kroner.<br />

ved rask omlegging var ein avgjerande<br />

faktor for Opsal. Nortura i samarbeid med<br />

NorgesGruppen bidreg med ei krone ekstra<br />

per kilo egg dei to fyrste innsetta etter<br />

omlegging til frittgåande produksjon.<br />

– Eg ville hive meg rundt og få den<br />

krona ekstra som er mogleg å få no i<br />

starten. Samstundes får eg inn 1.200<br />

fleire høner i det ombygde huset. Dette<br />

vil utgjere ca. 300.000 kroner ekstra på<br />

to innsett, seier Opsal.<br />

Det tok han to månadar å bygge om<br />

hønsehuset til frittgåande opplegg. Opsal<br />

har hatt sju folk i sving under monteringa.<br />

Kostnaden for ombygginga kom på 1,5<br />

millionar kroner. Det var ikkje mogleg<br />

for Opsal å få støtte frå Innovasjon Norge<br />

til denne investeringa.<br />

Sal av egg<br />

Rema 1000 sel berre egg frå frittgåande høns. Det har dei gjort sidan 2012.<br />

NorgesGruppen skal gjere det same frå 2020.<br />

Coop har signalisert at dei skal selje egg frå høns i miljøinnreiing ei stund til,<br />

men dei har ikkje konkretisert kor lenge eller om dei har ein plan for omlegging.<br />

Coop har også uttalt at dei vil satse meir på sal av økologiske egg.<br />

Om lag 370 bønder produserer egg for Nortura i Noreg.<br />

På landsbasis har 60 prosent frittgåande opplegg (inkludert økologisk) og 40<br />

prosent miljøinnreiing.<br />

Blant produsentane som leverer egg til Nortura Hå har 60 prosent miljøinnreiing<br />

og 40 prosent frittgåande høns.<br />

Sal til grossist frå Nortura: 41 prosent frå miljøinnreiing og 59 prosent frå<br />

frittgåande per i dag.<br />

Kjelde: Trond Pedersen<br />

Utfordringar med nytt opplegg<br />

Opsal gjer seg klar for auka arbeidsmengd<br />

når første innsett av høns kjem i<br />

byrjinga av februar.<br />

– Det er viktig å få vekk alle golvegga<br />

i starten, slik at du slepp ekstra arbeidsmengde<br />

med plukking, seier veterinæren.<br />

Mange golvegg, gjev også fleire skitne<br />

egg, med påfølgjande behov for vask av<br />

desse.<br />

Målet er at flest mogleg av egga skal<br />

bli lagt i verpekassane i aviaret og så bli<br />

transportert på band inn til sortering.<br />

Dersom ei høne byrjar å verpe på golvet<br />

kan andre høner kopiere åtferda. Difor er<br />

BONDEVENNEN Nr. 3 - 26. januar 2018 13


GARDSREPORTASJE<br />

Verpekasse: Målet er at hønene skal legge<br />

egga her, slik at egga lett kan transporterast.<br />

I frittgåande opplegg kan bonden få<br />

utfordringar med høner som legg<br />

egg på golvet.<br />

det viktig at bonden i starten av innsettet<br />

står opp når hønene vaknar og plukkar<br />

egg frå golvet. Det vil seie at Opsal må<br />

vere i hønsehuset i firetida på morgonen.<br />

– I tillegg til utfordringar med golvegg<br />

er dødelegheita i frittgåande opplegg<br />

høgare enn i drift med miljøinnreing, og<br />

fôrforbruket er høgare, fortel Pedersen.<br />

Veterinæren meiner det er svært viktig<br />

at bonden følgjer godt med på drifta i<br />

eit frittgåande opplegg.<br />

– Dei fleste som legg om vil nok klara<br />

seg godt, berre dei tek dei rette grepa i<br />

starten av innsettet, seier Pedersen.<br />

Han viser til at mange av dei som har<br />

drive med frittgåande høner i fleire år,<br />

har svært gode produksjonsresultat.<br />

– Dersom ein til dømes har problem<br />

med hakking eller sårskadar er det viktig<br />

å gjere noko med dette med ein gong, slik<br />

at det ikkje utviklar seg, seier Pedersen.<br />

Byggeprosessen<br />

Bonden og veterinæren tek seg ein tur<br />

inn i hønsehuset.<br />

– Det er viktig at det ikkje vert skuggar<br />

under aviaret eller andre stader, som<br />

gjer at hønene vil verpe der, i staden for i<br />

verpekassane, seier Pedersen.<br />

Ventilasjon og temperatur er også<br />

noko som er meir utsett i eit frittgåande<br />

opplegg. Dersom det vert trekk eller<br />

kalde områder vil hønene kunne klumpe<br />

seg saman i delar av bygget, noko som<br />

kan skape konfliktar og auke faren for<br />

kannibalisme.<br />

– Det er også viktig at strøet ikkje<br />

klumpar seg. Difor kan det vere lurt å<br />

jamne det ut og sjå til at ein har eit velfungerande<br />

ventilasjonsanlegg, rådar<br />

dyrlegen.<br />

Strøet må heller ikkje verta for djupt,<br />

slik at ein ikkje finn att golvegg.<br />

Vegen vidare<br />

– Ingen veit sikkert kva veg utviklinga vil<br />

gå når det gjeld produksjon av egg, men<br />

det er heilt sikkert at det blir stadig aukande<br />

etterspurnad etter egg frå frittgåande<br />

høner, seier Pedersen.<br />

– Kva med økologisk produksjon?<br />

– Eg trur ikkje det er realistisk at det<br />

blir full omlegging til økologisk eggproduksjon.<br />

Dersom me ser korleis hønsehusa<br />

ligg til i Noreg er det ikkje så enkelt<br />

å få til 30 dekar med uteområde for<br />

hønsa, slik kravet er for økologisk drift,<br />

seier Pedersen.<br />

Veterinæren ser også klare utfordringar<br />

for økologisk opplegg i Rogaland, på<br />

grunn av risiko for smitte frå trekkfuglar<br />

og sjukdom.<br />

Fogn: Frå tunet på garden, som ligg på øya Fogn i Rogaland, kan Rune Opsal speide utover fjorden.<br />

14 Nr. 3 - 26. januar 2018 BONDEVENNEN


KRONIKK<br />

Bjørn Lende,<br />

bonde og lærar,<br />

Jæren.<br />

«Me som mjølkeprodusentar har<br />

ikkje investert i Tine for å få<br />

avkasting på kapitalen.»<br />

PU-ordninga<br />

under press<br />

Landet har fått ei ny regjering, som legg<br />

fram sine mål og visjonar i ei politisk<br />

plattform frå Jeløya. Her heiter det blant<br />

anna at regjeringa vil:<br />

• Styrke konkurransen i næringsmiddelindustrien<br />

generelt, og i melkesektoren<br />

spesielt.<br />

• Ha en næringspolitikk som legger til<br />

rette for en effektiv og lønnsom næringsmiddelindustri.<br />

<br />

Dette skjer etter at det i fjor vart bestemt<br />

at det som vert kalla konkurransefremjande<br />

tiltak i prisutjamningsordninga<br />

(PU), vert styrka gjennom eit nytt prinsipp<br />

for utbetaling av kapitalgodtgjersle<br />

til meieriselskap utanom Tine, som har<br />

eigne leverandørar. I dag gjeld det Q-<br />

meieriene. Dette tilskotet skal tilsvara<br />

Tine si etterbetaling i gjennomsnitt for<br />

dei siste tre åra, pluss fem øre.<br />

Det er tjue år sidan Stortinget vedtok at<br />

det skulle leggjast til rette for konkurranse<br />

i meierisektoren, og det har heile<br />

denne perioden vore strid om ordningane.<br />

Dei ulike aktørane har kjempa for<br />

å betra sine rammevilkår ved å visa til at<br />

det er nødvendig for å få rettferdig konkurranse.<br />

Ut frå denne tanken om rettferd blir det<br />

gitt:<br />

• småmeieritilskot, fordi ein er liten i<br />

høve til store mektige Tine,<br />

• distribusjonstilskot fordi ein har dyrare<br />

distribusjon,<br />

• og kapitaltilskot fordi ein skal ha avkasting<br />

på eigenkapitalen.<br />

Grunngjevinga for kapitalgodtgjersla er<br />

at dei mjølkeprodusentane som forlét<br />

Tine for å levere til eit anna meieriselskap,<br />

ikkje får med seg opparbeid kapital<br />

i selskapet. For at Q-meieriene skal kunne<br />

betale tilsvarande pris - eller høgare,<br />

må dei derfor få kompensert for avkastninga<br />

frå Tine sin eigenkapital.<br />

Når ein i denne samanhengen omtalar<br />

Tine si etterbetaling som eigarane si kapitalavkasting,<br />

er det eit utrykk for total<br />

mangel på innsikt i kva eit samvirke er.<br />

Me som mjølkeprodusentar har ikkje investert<br />

i Tine for å få avkasting på kapitalen.<br />

Det har me gjort for å sikre avsetnad<br />

for mjølka vår til best mogeleg pris. Me<br />

trur heller ikkje at det er kapitalen som<br />

skaper resultatet, sjølv om kapitalen er<br />

nødvendig for å få det til. Det er mjølka<br />

som skaper kapital. Derfor er det mjølka<br />

me er opptekne av, og det er den som er<br />

utgangspunktet for resultatfordelinga.<br />

Eit godt resultat i Tine kjem av at samvirket<br />

har vore dyktige til å skape meirverdi<br />

av mjølk med moderate kostnader.<br />

At andre aktørar som ikkje oppnår same<br />

resultat, skal få differansen dekka av<br />

tilskot, kan neppe kallast rettferdig konkurranse.<br />

Det er grunn til å trekke i tvil<br />

om det gjev meining å omtala konkurranse<br />

i den gjennomregulerte mjølkesektoren,<br />

for rettferdig. Det er politikarane<br />

som har vedteke at det skal vera<br />

konkurranse, og det er dei som vedtek<br />

rammeverket. Problemet er at politikarar<br />

ofte i lita grad har oversikt over konsekvensane<br />

av sine vedtak, og at dei kan<br />

koma i strid med andre vedtekne mål.<br />

Konkurransen hardnar: Dersom skjerpa<br />

konkurranse fører til at det skal betalast<br />

konkurransefremjande tilskot for eit mykje<br />

høgare volum med mjølk, vil heile balansen i<br />

PU-ordninga bryta saman, skriv Bjørn Lende.<br />

Foto: Dreamstime<br />

Teorien bak trua på konkurranse er at<br />

ressursar beveger seg dit dei gjev høgast<br />

avkasting og best ressursutnytting. Konkurranse<br />

vil også fremja innovasjon og<br />

nyskaping. Det skal difor vera til det beste<br />

for alle ledd i verdikjeda, og for samfunnet<br />

totalt sett. Det er ingen tvil om at<br />

konkurranse i meierisektoren har ført til<br />

innovasjon. I den grad dette fører til betre<br />

vareutval og større volum, er det til nytte<br />

både for forbrukarar og mjølkebønder.<br />

Samstundes er det slik at når PU-ordninga<br />

vert belasta med kostnader for å<br />

fremja konkurranse, så undergrev dette<br />

mjølkeprisen til bonden, eller svekkjer<br />

norsk mjølk si konkurransekraft.<br />

Føremålet med PU-ordninga er å<br />

sikra at norske mjølkeprodusentar kan<br />

oppnå målpris på mjølk. Dersom skjerpa<br />

konkurranse fører til at det skal betalast<br />

konkurransefremjande tilskot for eit<br />

mykje høgare volum, vil heile balansen<br />

i ordninga bryta saman. Enkelt forklart<br />

er det slik at dersom forbrukar i butikk<br />

byter éin liter mjølk frå Tine med ein tilsvarande<br />

frå Q, må dette anten føra til<br />

høgare forbrukarpriser, eller lågare pris<br />

til bonden.<br />

BONDEVENNEN Nr. 3 - 26. januar 2018 15


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING<br />

Nils Steinsland,<br />

leder av den norske<br />

avdelingen av World Poultry<br />

Science Association, daglig<br />

leder i Steinsland & Co.<br />

«Avlsframgangen gjør at vi i dag bruker<br />

0,45 kg mindre fôr til å produsere 1 kg egg<br />

i forhold til hva vi brukte for 20 år siden.»<br />

Hokuspokus?<br />

Med nye teknikker og avlsegenskaper kan vi forvente større framgang<br />

i høneavlen de neste 20 årene, enn det vi har hatt de siste 20 årene.<br />

Enkelte har noen ganger en overdreven<br />

oppfatning av hva vi kan forvente oss fra<br />

avlen. Det er ikke slik at vi plutselig får<br />

helt andre høner fra en generasjon til en<br />

annen. Nye teknikker og inkluderingen av<br />

nye avlsegenskaper, kan derimot medføre<br />

at framgangen i sum blir betydelig.<br />

Genomisk avl gir nye muligheter<br />

Sjefsgenetikeren i Lohmann Tierzucht,<br />

Dr. Matthias Schmutz, viste på et forhandlermøte<br />

i Madrid nylig, en oversikt<br />

over de egenskaper som selskapet<br />

Nye egenskaper siste 20 år<br />

Antal egg<br />

Oppverpingsalder<br />

Topp-produksjon<br />

Utholdenhet<br />

Eggvekt<br />

Starten<br />

Slutten<br />

Eggvektsutviklingen<br />

Eggkvalitet<br />

Bruddstyrke<br />

Klinkdetektor<br />

Skallfarge<br />

Blodflekker<br />

Flekker i skallet (LB)<br />

Ujevnheter (LSL)<br />

Knupper (LSL)<br />

Haugh-tall<br />

Plomme-%<br />

Eggform<br />

Lohmanns seleksjonsindeks anno 2017<br />

Fôrutnyttelse<br />

Fôropptak<br />

Eggmasse<br />

Kroppsvekt<br />

INDEKS<br />

Ytelse foreldredyr<br />

Fertilitet<br />

Klekke%<br />

nå benytter i sin seleksjonsindeks, (se<br />

nedenfor). Det som er markert med<br />

blått, er nye egenskaper som er blitt lagt<br />

til avlen i løpet av de siste 20 årene.<br />

I prinsippet er det slik at dess flere<br />

egenskaper en velger å ta med i indeksen,<br />

dess mindre blir framgangen på<br />

hver enkelt egenskap. Her kan vi imidlertid<br />

få hjelp av DNA-teknologien og<br />

såkalt genomisk seleksjon, ved at noen<br />

egenskaper er knyttet opp mot visse<br />

DNA. Noe av det viktigste ellers med<br />

genomisk avl, er at en får bedre kontroll<br />

Livskraft<br />

Generell livskraft<br />

E-coli<br />

PN<br />

Lynne<br />

Fjørdrakt<br />

Kannibalisme<br />

Nebbform<br />

Frittgående<br />

Redesøking<br />

Spredning av flokken<br />

utendørs<br />

Andre<br />

Fjørfarge (LB)<br />

Kamstørrelse<br />

Gjødselkonsistens<br />

(LSL)<br />

med innavlen i flokkene, som igjen bidrar<br />

til et mer bærekraftig avlsarbeid.<br />

Genomisk seleksjon er også viktig når<br />

det gjelder utviklingen av sykdomsresistens<br />

og livskraft. Tidligere har disse<br />

egenskapene vært vanskelige å prioritere<br />

i avlsarbeidet, delvis på grunn av lav<br />

arvbarhet, men kanskje mest fordi en risikerer<br />

å miste store deler av avlsflokken<br />

dersom en sykdomstester ved å utsette<br />

avlsdyrene for smitte, noe som da også<br />

blir en veldig kostbar måte å drive avl på.<br />

Lohmann forventer følgende økt<br />

framgang som følge av genomisk avl:<br />

• Utholdenhet i produksjonen + 25%<br />

• Bedret skallkvalitet på slutten av produksjonen<br />

+ 15%<br />

• Fôrutnyttelse + 20%<br />

• Livskraft + 15%<br />

I tillegg kan en forvente 25% i økt<br />

framgang for de fleste egenskapene<br />

som følge av flere registreringer og økte<br />

avlspopulasjoner.<br />

Økt fokus på dyrevelferd<br />

I tråd med samfunnsutviklingen ellers,<br />

øker oppmerksomheten rundt dyrevelferd<br />

også i avlsarbeidet. Lohmann har for<br />

eksempel startet det de kaller «Bedrebein-prosjektet»<br />

for å bedre utfordringene<br />

med brystbein-deformasjon. Her<br />

brukes ultralyd til å registrere beinstyrken<br />

(se bilde) i kombinasjon med manuell<br />

bedømming av deformasjonene. I tillegg<br />

er det utviklet genomiske markører<br />

til bruk i seleksjonen.<br />

Et annet eksempel som går mer på<br />

etikk, er at Lohmann har utviklet den såkalte<br />

«Dual purpose hybriden», som best<br />

kan beskrives som en «NRF-type høne».<br />

Her avler en både for eggproduksjon og<br />

16 Nr. 3 - 26. januar 2018 BONDEVENNEN


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING<br />

Ultralyd registrering av beinstyrken.<br />

Måling av lengden og formen på nebbet.<br />

for kjøttfylde. Det har vist seg at denne<br />

hybriden er så mye som 40% mindre effektiv,<br />

og således alt for kostbar i produksjon.<br />

Derfor er den i veldig liten grad<br />

ute i markedet.<br />

En annen ny egenskap som Lohmann<br />

forventer mye av, er seleksjon ut fra formen<br />

på nebbet. Det er påvist at høner med<br />

skarpere og lengre nebb har en større<br />

Arvbarhet brystbeindeformasjon<br />

hos LSL<br />

Bedømmelse av<br />

deformasjonene*<br />

Registrering<br />

med ultralyd<br />

Hanelinje<br />

Hønelinje<br />

.30 .15<br />

.20 .17<br />

* Manuell bedømming på en skala 1-3<br />

Nye egenskaper siste 20 år<br />

Egenskaper<br />

Linje<br />

A B C D<br />

Skallstyrke tidlig .27 .30 .24 .25<br />

Skallstyrke sent .34 .29 .22 .23<br />

”Elastisitet” i skallet .41 .38 .38 .31<br />

Kamstørrelse haner .46 .53 .41 .35<br />

Kamstørrelse høner .26 .32 .26 .27<br />

Nebbform .10 .23 .10 .12<br />

Fjørdrakt .10 .15 .12 .14<br />

Tabellene viser at det er relativt høy<br />

arvbarhet for flere av de nye egenskapene<br />

som er tatt inn.<br />

tendens til å starte med fjørplukking eller<br />

kannibalisme, enn høner med et rundere<br />

og kortere nebb. I Norge har som kjent<br />

nebbtrimming vært forbudt i mer enn 40<br />

år. De siste årene har også andre vestlige<br />

land innført tilsvarende forbud som oss.<br />

Dermed blir formen på nebbet tillagt enda<br />

større vekt i avlsarbeidet.<br />

Fortsatt kam-stussing<br />

Da Norge på midten av 1990-tallet avviklet<br />

det norske avlsarbeidet på fjørfe, ble<br />

et av resultatene at vi måtte begynne å<br />

stusse kammene på hanene i foreldreflokkene.<br />

Selv om dette ikke medfører<br />

smerte, og at hanene heller ikke blør når<br />

dette gjøres når de er daggamle, så var<br />

dette likevel problematisk i forhold til at<br />

loven forbød å fjerne kroppsdeler på dyr.<br />

En av mytene rundt dette med størrelsen<br />

på kammen, er at denne har direkte<br />

sammenheng med høy ytelse. Det er<br />

ikke tilfelle. Med Nor-Brid avlet vi alltid<br />

for at kammene ikke skulle bli for store,<br />

og holdt dermed dette i sjakk. I neste<br />

omgang har stussing av kammen blitt<br />

forbudt i flere andre land, og Lohmann<br />

har nå også tatt det inn i sin avlsindeks.<br />

Det vil nok likevel ta noen generasjoner<br />

til før vi kan avvikle denne praksisen med<br />

stussing av kammen.<br />

Nesten hokuspokus?<br />

Når er grensen nådd for videre avlsframgang?<br />

Dette er et spørsmål som har<br />

blitt stilt i flere år. Vel, ifølge ekspertene<br />

kan vi faktisk forvente større framgang<br />

de neste 20 årene enn det vi har hatt<br />

de siste 20 årene. Avlsframgangen gjør<br />

at vi i dag bruker 0,45 kg mindre fôr til<br />

å produsere 1 kg egg i forhold til hva vi<br />

brukte for 20 år siden. Det gjør at vi på<br />

verdensbasis nå årlig sparer åtte millioner<br />

hektar landareal i forhold til hva vi<br />

behøvde i 1997 for å forsyne verdens befolkning<br />

med egg. Dette er gode nyheter<br />

i en verden der vi trenger mer landareal<br />

for å brødfø en stadig økende befolkning.<br />

Et viktig perspektiv å ta med seg i denne<br />

sammenheng er at denne framgangen<br />

er oppnådd uten å redusere kroppsvekten<br />

på hønene, noe som ville gått på<br />

akkord med biologien. Er de store framskrittene<br />

for gode til å være sanne? Nei,<br />

dette er ikke hokuspokus. Det er så avgjort<br />

en utvikling vi i fjørfenæringen kan<br />

være stolte av å være en del av.<br />

FAKTA OM LOHMANN:<br />

• Avlsselskapet Lohmann Tierzucht<br />

er en del av EW-Group i<br />

Tyskland, som står for bortimot<br />

60 % av verdensmarkedet på<br />

verpehøns. EW-Group eier også<br />

Aviagen i Skottland, som har en<br />

tilsvarende posisjon på slaktekylling<br />

med hybriden Ross.<br />

• Lohmann bruker årlig 230 millioner<br />

NOK i FOU på verpehøns.<br />

• Steinsland & Co er den norske<br />

forhandleren av Lohmann.<br />

Tre av fire norske høner er av<br />

Lohmann-hybriden LSL.<br />

BONDEVENNEN Nr. 3 - 26. januar 2018 17


FAGLEG FRISKARE KYR GIR GLAD BONDE<br />

Kua snakkar alltid sant<br />

Me må berre lære oss å sjå kva ho seier oss -<br />

med kroppsspråket sitt. Sjå, tenke – og så handle.<br />

Liv Kristin Sola<br />

– Sei meg ti ting som denne kua viser<br />

oss, seier Joep Driessen til kursdeltakarane<br />

som er samla i auditoriet på Øksnevad<br />

vgs på Klepp, tysdag i førre veke. Det<br />

er tredje samling og nederlandske Joep<br />

Driessen, grunnleggaren av KuSignalutdanninga<br />

underviser. Dei planlagde besetningsbesøka<br />

måtte avlysast på grunn<br />

av situasjonen med vinterdysenteri.<br />

Ei svart og kvit ku ser på bøndene frå<br />

lerretet. Bøndene i salen diskuterer og<br />

kjem med forslag.<br />

– Ho er svolten, har ein kul på ryggen,<br />

haltar på venstre bakfot, tørr og<br />

matt pels, heng med hovudet og øyrene,<br />

halen ligg tett inntil kroppen, er<br />

blant forslaga.<br />

– Bra. Ho ber deg om hjelp, konkluderer<br />

Driessen.<br />

Det er dette KuSignal handlar om. Kva<br />

ser du? Kva er årsaka til det du ser? Kva<br />

kan du gjere med det? Målet er å oppnå<br />

betre dyrevelferd, meir haldbare kyr, og<br />

betre økonomi i drifta.<br />

Den viktige liggebåsen<br />

Dei største utfordringane i moderne fjøs<br />

er halte kyr, hasesår og dårleg vomfylling.<br />

Halte kyr er den største utfordinga i<br />

lausdriftsfjøs verda over. Bein- og klauvlidingar<br />

er smertefult. Ei ku som er dårleg<br />

til beins, går sjeldnare til fôrbrettet<br />

og ligg lenger når ho først har lagt seg.<br />

Ho fungerer dårleg i flokken og har redusert<br />

yting.<br />

Det kan vere mange årsakar til at ei<br />

ku haltar. Driessen meiner liggebåsen<br />

må ta noko av skulda.<br />

– Ikkje ta til takke med det nest beste.<br />

Prioriter pengar i ein mjuk og romsleg<br />

liggebås, og kua vil betale deg attende<br />

kvar einaste dag etterpå, seier han.<br />

Han føreslår å bygge opp bakkanten i<br />

liggebåsane og fylle dei med sand eller<br />

kutta halm.<br />

– Alt er mogleg om du berre vil, er den<br />

klare talen frå den erfarne veterinæren.<br />

Driessen tek føre seg dei grunnleggande<br />

prinsippa for god drift, luft, vatn,<br />

lys, kvile, fôr og plass. Han tilrår å prioritere<br />

liggebåsane, ein eteplass per ku og<br />

ro rundt og etter kalving.<br />

– Berre éin prosent av bøndene har<br />

dette på plass. Det viser seg at det er<br />

dei bøndene som har dei beste resultata,<br />

seier Driessen.<br />

Kua har ein travel kvardag. Ho skal<br />

ete, mjølke eller kvile og tygge drøv, og<br />

har ikkje tid til overs til å stå og henge.<br />

Ro rundt kalving<br />

Ro før, rundt og etter kalving er viktig for<br />

å gi kalv og ku ein god start. Prinsippet er<br />

Mjuk liggebås: Sand, halm eller tilsvarande mjukt materiale i ein romsleg liggebås gir auka liggetid og meir mjølk.<br />

– Kyrne skal ligge i båsen, ikkje stå og henge meir enn eitt minutt før ho legg seg, seier Driessen. Illustrasjonsfoto.<br />

18 Nr. 3 - 26. januar 2018 BONDEVENNEN


«Prioriter pengar i ein mjuk og romsleg<br />

liggebås, og kua vil betale deg attende<br />

kvar einaste dag etterpå.»<br />

JOEP DRIESSEN<br />

at kua skal slikke kalven og få i seg mat og<br />

vatn, medan bonden kan få ro til å mjølke<br />

råmjølk til kalven.<br />

For kalven er det tre ting som gjeld:<br />

råmjølk, råmjølk og råmjølk.<br />

– Vær nøye med reinhald og desinfiser<br />

bøtter og flasker. Skittent utstyr øydelegg<br />

råmjølka, åtvarar Driessen.<br />

Velferd betaler seg<br />

I atten år har han reist verda rundt for å<br />

lære bønder om KuSignal. Bodskapen<br />

om endring har vore krevjande å selje,<br />

men lang erfaring har berre gjort veterinæren<br />

enda sikrare.<br />

– Å investere i god dyrevelferd vil betale<br />

seg i det lange løp.<br />

Han viser til Nederland kor gjennomsnittet<br />

er på 3,5 laktasjonar. Dei<br />

aller beste har besetningar som klarer<br />

fem laktasjonar i snitt. Svaret er mellom<br />

anna meir luft, betre liggebåsar,<br />

eteplass til alle, ro rundt kalving og<br />

tett oppfølging av ku og kalv etter kalving.<br />

– Det er ikkje så vanskeleg, folkens,<br />

seier Driessen.<br />

KuSignal<br />

Målet med KuSignal er å førebygge sjukdom<br />

og problem i fjøset, og auke levetida<br />

til kua.<br />

– Får kua det betre har bonden det<br />

betre. Det er bra for økonomien og for<br />

klima, summerer Driessen.<br />

Som praktiserande veterinær, opplevde<br />

han dagleg problem som kunne<br />

vore unngått, ofte med små tilpassingar.<br />

Veterinæren vart frustrert. Han og kollega<br />

Jan Hulsen, sette seg som mål å førebygge<br />

heller enn å reparere, og starta<br />

firmaet Vetvice.<br />

Driessen og Hulsen omsette forsking<br />

til praktiske råd. Samstundes merka dei<br />

seg kva som skilde dei aller beste frå resten.<br />

Det vart ein vekkjar. Veterinærane<br />

bestemde seg for å sette erfaring og<br />

kunnskap i system. Det vart starten på<br />

KuSignal.<br />

I dag omfattar KuSignal-serien tolv<br />

ulike tema og blir undervist i sytti land.<br />

Dei har 500 utdanna trenarar. Målet er å<br />

nå heile verda - gjerne gjennom nettbasert<br />

videoundervisning. Det omfattar 100<br />

millionar mjølkebruk og 260 millionar<br />

mjølkekyr, ifølgje Driessen.<br />

Norge tidleg i gang<br />

Joep Driessen introduserte KuSignal<br />

i Norge første gong i 2006. Me var det<br />

tredje landet i verda som tok i bruk metoden<br />

som eit verktøy for å vurdere fjøs<br />

og drift, gjennom kua sine auge. Felleskjøpets<br />

Aasne Aasland og Bengt Egil<br />

Elve var pådrivarane. Elve, no tilsett i<br />

Nortura, var den første kvalifiserte Ku-<br />

Signal-trenaren her til lands. I dag har<br />

også Tine ei rekke KuSignal-trenarar og<br />

byggrådgivarar som er kursa hjå VetVice.<br />

Kurset Friskare kyr<br />

gir glad bonde<br />

Fôr<br />

Vatn<br />

er eit pilotprosjekt i Tine-regi,<br />

der målsettinga er at deltakerane<br />

gjennom auka kunnskap<br />

skal betre driftsresultatet på sitt<br />

bruk. Gjennom tolv samlingar<br />

og gruppearbeid, skal bøndene<br />

innom fôring, produksjonsøkonomi,<br />

kusignal, kalving,<br />

driftsleiing, kalv, kvigeoppdrett,<br />

grovfôrproduksjon, reproduksjon,<br />

jurhelse og klauvhelse. Ny kunnskap<br />

skal vise att på botnlinja.<br />

Plass<br />

Kvile<br />

HELSE<br />

Luft<br />

Lys<br />

KuSignal-diamanten: Seks grunnleggande<br />

faktorar må vere til stades for at kua skal ha<br />

ein god kvardag. Nok lys, frisk luft og reint<br />

vatn er dei enklaste og rimelegaste<br />

faktorane. Fôr, plass og kvile krev meir<br />

tilpassing.<br />

Frir til norske bønder:<br />

Det er ikkje berre kyr som har kroppsspråk.<br />

Den nederlandske veterinæren Joep<br />

Driessen formidlar med heile seg.<br />

BONDEVENNEN Nr. 3 - 26. januar 2018 19


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK<br />

Kåre Gunnar Fløystad<br />

er odelssønn og fagsjef i<br />

miljøstiftelsen Zero.<br />

Grønne baller i det blå?<br />

Da nytt lausdriftfjøs stod klart på gården<br />

vår for 15 år siden begynte vi for alvor<br />

overgangen til rundballer. To tårnsiloer<br />

og en plansilo er erstattet med rundballer.<br />

Dette har gitt oss et mye mer effektivt<br />

og rasjonelt høstingsopplegg, muliggjort<br />

høsting i et mye større område, forenklet<br />

salg ved overskudd, bedret kvalitet<br />

og redusert svinn. Innpakking i plast har<br />

vært en suksess på mange områder, og<br />

jeg har stor forståelse for at bruken av<br />

plast i landbruket, - og ellers i samfunnet,<br />

øker. Samtidig har økningen også<br />

bidratt til mer forsøpling, med små plastrester<br />

på avveie, selv om landbruket er<br />

relativt gode på retur av plast.<br />

Etter at «fetteren til Keiko» for et år<br />

siden dukket opp på ei strand på Sotra<br />

med magen full av plast, har oppmerksomheten<br />

rundt plast i havet akselerert.<br />

Plast representerer en stor miljøutfordring.<br />

Det er nært folk og lett å kommunisere,<br />

og det er et tema som kommer til<br />

å bli stadig mer aktuelt for landbruket.<br />

Både den nye regjeringserklæringen og<br />

avfallsmeldingen «Sirkulær økonomi»<br />

som Stortinget behandler i disse dager,<br />

skal gi ny politikk for å stoppe plastproblemet.<br />

Her er det klart mulig å legge<br />

større ansvar både på produsent, bruker<br />

og innsamler.<br />

Før jul ble til og med plastkorken på<br />

melkekartongen tema i NRKs Dagsnytt18.<br />

Nå snakker nesten alle om plast.<br />

Som odelssønn på et mjølkebruk er jeg<br />

stolt av at Tine har gått over til 100 prosent<br />

fornybar plast i melkekartongene,<br />

og at de dermed bidrar til å redusere klimautslipp.<br />

Klimagassutslippene fra plast er nå like<br />

store som fra verdens flytrafikk, og plast<br />

er en stadig viktigere driver for utvinning<br />

av mer fossile energikilder. Men alt som<br />

kan lages fra olje kan også lages fra trær<br />

og planter. Om noen år så skal vi komme<br />

dit at all plast blir lagd fra planter og fornybare<br />

råstoff.<br />

Plast kan lages både for å være nedbrytbar<br />

og ikke-nedbrytbar. Begge typer<br />

kan være laget av fossilt råstoff og/<br />

eller fornybare råstoff. I flere politiske<br />

partiprogrammer finner vi ønsker om en<br />

overgang til nedbrytbare løsninger. Men<br />

hva som er nedbrytbart, er også en stor<br />

samlesekk. Noen typer plast er nedbrytbare<br />

til organisk materiale, mens andre<br />

bare blir brutt ned til mindre partikler.<br />

«…det burde være<br />

enkelt for en bonde<br />

å finne de mest<br />

klimavennlige<br />

produktene hos<br />

Felleskjøpet.»<br />

Det avhenger av miljøet plasten befinner<br />

seg i; om det er i jord, luft, vann eller saltvann.<br />

Selv om noe brytes ned i jord, brytes<br />

det ikke ned i samme grad i saltvann<br />

i havet. Dette kompliserer. Samtidig kan<br />

større mengder nedbrytbar plast lage<br />

krøll for resirkuleringssystemet. Kvaliteten<br />

på den resirkulerte plasten kan<br />

nemlig bli dårlig dersom det er for mye<br />

nedbrytbar plast i råstoffet. Man er helt<br />

avhengig av rett plast på rett sted.<br />

I Zero sin dialog med ledende kjemiselskaper<br />

i Europa, peker vi på landbruk<br />

som et av fire områder der nedbrytbare<br />

løsninger alt brukes, og kan finne nye<br />

bruksområder. Det gjelder for eksempel<br />

landbruksfilm til bruk i grønnsaksproduksjon.<br />

Her finnes det flere løsninger<br />

som helt eller delvis er laget av fornybart<br />

råstoff. Italienske Novamont lager<br />

slik plast, og en rekke andre produkter<br />

av tistler! Zero har også utfordret dem<br />

på om de kan gå videre på flere områder.<br />

Må rundballenett være laget av fossil<br />

plast? Mon om det kan lages av nedbrytbar,<br />

- eller enda bedre, spiselig plast?<br />

Rundballene utgjør likevel den største<br />

og mest synlige delen av plastbruken, -<br />

spesielt når stadig mer ekstremvær har<br />

gjort rundballefisking til en ny aktivitet.<br />

Bruken av rundballeplast i Norge utgjør<br />

rundt 6000 tonn fossil plast per år. Ut-<br />

20 Nr. 3 - 26. januar 2018 BONDEVENNEN


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK<br />

slippene fra produksjonen, og omsider<br />

forbrenningen av plasten, gir til sammen<br />

utslipp på ca. 30.000 tonn CO2-ekvivalenter.<br />

Det tilsvarer utslippene ved å fly ca.<br />

200.000 bønder fra Oslo til Trondheim.<br />

Denne plasten er det fullt mulig å lage<br />

fra fornybare råstoff. På gården vår har<br />

vi valgt å teste ut dette. Den nedbrytbare<br />

plasten har eksakt samme egenskap<br />

som sine fossile alternativer. Ballene<br />

har imidlertid også grønn farge, noe som<br />

gjør at det har blitt registrert noe høyere<br />

temperatur på innsiden enn i hvite rundballer.<br />

Om dette blir et problem, er det<br />

heldigvis mulig å endre farge. Den fornybare<br />

plasten kan like gjerne være hvit,<br />

som den fossile.<br />

Fra Felleskjøpet sin side har de grønne<br />

ballene vært en godt bevart hemmelighet.<br />

På gården har vi blitt kontaktet<br />

av flere som har lurt på hvor de kan få<br />

tak i dem. De hadde prøvd Felleskjøpet,<br />

uten å lykkes. Det er synd, for det<br />

burde være enkelt for en bonde å finne<br />

de mest klimavennlige produktene hos<br />

Felleskjøpet. Burde ikke landbrukets<br />

eget konsern ha et ansvar for å redusere<br />

klimagassutslippene hos bonden? Kan<br />

man gjøre grep for å få flere bønder til<br />

å velge de mest klimavennlige produktene?<br />

Det er bra Felleskjøpet har jobbet<br />

med å redusere plastbruk ved hjelp av<br />

tynnere film. Felleskjøpets engasjement<br />

med rosa og blå rundballer for å støtte<br />

kreftsaken er også flott. Men, uten å gå<br />

for langt i personlige preferanser, skulle<br />

jeg gjerne sett at det var mer grønt, og<br />

mindre rosa og blått, fra Felleskjøpet og<br />

i landet for øvrig.<br />

Den nye regjeringen, den økte oppmerksomheten<br />

om plastproblematikken<br />

og klimaendringene som blir stadig mer<br />

Foto: Dreamstime<br />

synlige, kommer til å påvirke landbruket.<br />

Det er bedre å ta tak i utfordringene og<br />

ta konkrete grep, enn å vente på krav, avgifter<br />

eller negative endringer i klima og<br />

jordsmonn.<br />

Tine har gjort en innsats med overgang<br />

til fornybar plast i sine produkter. Spørsmålet<br />

er om resten av landbruket følger<br />

etter.<br />

MOLDROK:<br />

drev av tørr mold<br />

grunna vind,<br />

jord arbeid – eller<br />

friskt ordskifte.<br />

BONDEVENNEN Nr. 3 - 26. januar 2018 21


PORTRETT EMBJØRG BRIMI<br />

Frå seter til slott<br />

Sjølv Kongen vart imponert over Embjørg Brimi sin seksti år<br />

lange innsats som budeie i Gudbrandsdalen.<br />

Liv Kristin Sola<br />

Embjørg Brimi finn fram servise og dekker<br />

bordet. Sjølv har ho sin faste kopp og<br />

skål. Tante - står det på koppen. Eg er på<br />

besøk hjå Embjørg i huset hennar i Garmo<br />

i Lom kommune, øvst i Gudbrandsdalen,<br />

i lag med nabo og slektning Hans<br />

Brimi. Han er ein av dei som driv setertradisjonane<br />

vidare.<br />

Me har sett oss rundt kjøkenbordet.<br />

Embjørg har alltid kaffi og litt biteti klar i<br />

tilfelle gjester.<br />

– Bruker du fløyte? Spør ho, og kjem<br />

med kaffikjelen.<br />

Den erfarne budeia ser på meg med<br />

eit fast, roleg blikk. Auga speglar ei lang<br />

livssoge og gjer meg audmjuk.<br />

– Eg høyrer ikkje så godt, seier<br />

Embjørg, og viser til høyreapparatet.<br />

– Eg er gammal, veit du.<br />

Embjørg har budd på Garmo heile sitt<br />

91 år lange liv. Frå 1944 til 2005 var ho<br />

budeie på setrane som høyrer til dei to<br />

Brimigardane i Garmo. Dei var ein del av<br />

Nordsætra ved Tessevatnet, like nord for<br />

Jotunheimen.<br />

Korleis hadde dei det – eigentleg,<br />

desse arbeidssame og sosiale, sterke og<br />

sjølvstendige budeiene?<br />

– Kva er det du vil vete? Spør ho, og<br />

ser på meg.<br />

– Alt, tenker eg.<br />

Oppvekst med seterliv<br />

Embjørg er yngst av fem søsken. Seterdrift<br />

var kvinnfolkarbeid og ungane var<br />

med. Ysting lærte ho av mor si og dei erfarne<br />

budeiene. Dei ysta både kvitost og<br />

raudost, som ho kallar det. Dei separerte<br />

mjølk og laga rømme. Av skummamjølka<br />

laga dei kjuke (pultost).<br />

– På setra var me verkeleg som ein<br />

stor familie, minnast ho.<br />

Seterstugu, som truleg er frå<br />

15–1600-talet, har husa både budeier, tenestefolk,<br />

hulder og tussefolk.<br />

Bestefar til Embjørg hadde slått seg<br />

opp som handelsmann i Amerika. Inspirert<br />

av byggeskikken i landet ”over there”,<br />

bygde han ei stor og utradisjonell seterløe<br />

med låve og gjødselkjeller. Fjøset<br />

fylte han med hundre geiter og førti kyr.<br />

– Det var både geit og ku i alle setrar<br />

på den tida, seier Embjørg.<br />

Ho likte godt geitene.<br />

– Dei var hjælma flinke. Gjekk ein<br />

runde på dagen og kom heim att til mjølking<br />

om kvelden. Bortsett frå då det var<br />

nordavind, seier ho.<br />

Ein gris eller to høyrde også med til<br />

livet på setra.<br />

– Grisen levde eit lukkeleg liv til fjells,<br />

gjekk der det passa, men kom alltid attende<br />

til kvelden, seier ho, og fortel nokre<br />

grisehistorier.<br />

– Dei er løylege dyr.<br />

Krigstida<br />

Embjørg var fjorten år då andre verdskrig<br />

kom til Norge. Tyskarane var tilstades,<br />

også ved Tesse. Dei vog mjølka, ville<br />

vete kva budeiene nytta på setra, og kva<br />

som kunne leverast til meieriet.<br />

– Det var ei stygg tid. Me fekk ikkje rå<br />

oss sjølve under krigen, veit du.<br />

Dei levde av mjølk, ost og rømme. Litt<br />

flesk og fisk. Osten smelta dei i omnen.<br />

Embjørg fortel at då fisken gjekk opp i<br />

elva, kunne dei fange den med hendene.<br />

Det var tjuvfiske, men kosten var ikkje så<br />

variert, og fisk var eit kjærkome tilskot til<br />

menyen.<br />

– Nå må de forsyne dykk. Her er<br />

tjukksnippe og rjomebrød, byr ho, og slår<br />

i meir kaffi.<br />

Mot slutten av krigsåra fekk Embjørg<br />

ansvaret for ei av Brimi-setrane. Det var<br />

ei budeie på kvar seter. Dei fleste hadde<br />

Dølafe og somme stader også trønderfe.<br />

Embjørg mjølka 15 kyr og 30 geiter for<br />

hand. Arbeidsdagen starta ofte halv fem.<br />

Budeiene skulle handmjølke både kyr og<br />

geiter og kjøle ned mjølka før mjølkebilen<br />

kom. I bekken hadde dei laga kjøleplass<br />

med rammer som var tilpassa mjølkespanna.<br />

Fire 40-litersspann vart lempa<br />

opp på mjølkerampa annan kvar dag, når<br />

mjølkebilen kom. Embjørg skulle gjerne<br />

sett at det vart laga til att, slik at folk i dag<br />

fekk sjå korleis det var.<br />

– Medan somme lokka kyrne til beite<br />

etter mjølking om morgonen, var det<br />

einkvan som kokte kaffi, seier ho.<br />

Dei raude sløyfene<br />

Kvaliteten på mjølka viste seg med ei kvit<br />

sløyfe for fyrste klasse, gul på andre og<br />

blå på tredje. Raudt var styggast.<br />

Reinhald var avgjerande. Spanna<br />

skulle vaskast og spylast og vart hengt<br />

på hafella (gjerdet) til tørk.<br />

– Uff, det var mykje arbeid. Me henta<br />

vatn i bekken og varma det på omnen.<br />

Me hjelpte alltid kvarandre.<br />

Embjørg minnast ein av sjåførane<br />

som fekk tak i raude band og knyte dei på<br />

lokka på mjølkespanna, både på geit og<br />

Arven lever vidare: I dag er det framleis<br />

mjølking i det gamle fjøset medan ysting og<br />

separering skjer i eige ysteri. Fjøset er bygd<br />

ut med gardsbutikk og låven er blitt kafe<br />

med plass til overnatting.<br />

22 Nr. 3 - 26. januar 2018 BONDEVENNEN


ku. Han sette frå seg spanna på rampa.<br />

Alt var raudt.<br />

– Du store skam, tenkte eg. Det var eit<br />

syn. Alle dei raude lappane. Ja, han var<br />

ein luring, seier Embjørg.<br />

– Ta litt meir snippo. Eg har meir på<br />

benken, seier ho.<br />

Store endringar<br />

I 1945 vart Tesse regulert og det kom veg<br />

til setra. Med vegen kom det mjølkebil,<br />

og det vart ysta berre i helgane.<br />

Ho får ofte spørsmål om kva tid dei<br />

fekk mjølkemaskin.<br />

– Trur du eg kjem i hug det?<br />

Livet på setra vart lettare då dei fekk<br />

straum – lampar og ljos. Og det vart lettare<br />

å varme vatn.<br />

– Oss tykte dette var så svært, seier ho.<br />

Etter kvart fekk dei også mjølketank.<br />

Budeiene mjølka på spann og sila mjølka<br />

over på tanken.<br />

Men kyrne mjølka godt og tanken vart<br />

for liten. Løysinga vart å separere og syrne<br />

fløyte og selje rjome. Etter kvart tok<br />

ho opp att tradisjonen med å lage kjuke.<br />

Kjuka var spesielt populær. Mange<br />

kom langvegsfrå for å kjøpe kjuke. Budeia<br />

serverte også kaffi og rjomebrød.<br />

Også den gong var det mange som gjekk<br />

i fjellet.<br />

Slåttetid og bufar<br />

Då slåttekarane kom til fjells vart det<br />

livat på stølane. Med kortspel om kveldane,<br />

og somme tider også spelemenn<br />

med trekkspel og fele.<br />

Bufar var festtid, med rjomegraut, besøk<br />

frå bygda, spelemenn og dans.<br />

– Skilnadsgraut vart det kalla, grauten<br />

me serverte då budeiene skulle skiljast<br />

etter ein sommar i lag.<br />

Det var heller ikkje fritt for at ein<br />

og annan friar kom på besøk til setra-<br />

Klarar seg sjølv: Embjørg er glad for<br />

besøk og serverer alltid kaffi og<br />

biteti når folk kjem innom.<br />

BONDEVENNEN Nr. 3 - 26. januar 2018 23


PORTRETT EMBJØRG BRIMI<br />

«Kan hende visste Kongen kor<br />

mykje eg kvidde meg, for det var<br />

ikkje verre enn å møte deg.»<br />

ne. Embjørg var spurt etter, men den<br />

eine etter den andre vart send på dør.<br />

Embjørg ville ikkje ha nokon av dei.<br />

– No sit eg her som ei attgløyme, seier<br />

ho, utan at blikket hennar avslørar kva<br />

ho tenker om nett det.<br />

Småfolket<br />

Huldre og småfolket var ein del av kvardagen<br />

for budeiene. Dei levde fredeleg i<br />

lag og respekterte kvarandre.<br />

– Huldra ja. Eg kan ikkje fornekte at<br />

eg trur på eitkvart slikt, seier budeia.<br />

Embjørg ser rett på meg. Fortel om<br />

dører som vart låst frå innsida, og opplevingar<br />

ho ikkje kan forklare. Ein av<br />

båsane i fjøset vart ikkje nytta til kyr.<br />

Erfaringane var at same korleis dei bant<br />

kyrne til denne båsen, fann dei kua laus<br />

om morgonen.<br />

– Eg veit ikkje eg. Det er eitkvart eg<br />

ikkje kan forklare, seier ho.<br />

Også i nyare tid merka budeiene seg<br />

at ingen kyr la seg til å kvile på denne båsen,<br />

slik kyrne i dei andre båsane gjorde.<br />

– Eg var aldri redd, langt ifrå. Men det<br />

var eitkvart ein vart forundra over, seier ho<br />

– Alt var rolegare før. Me opplevde ting<br />

litt annleis. No har folk det så travelt. I<br />

dag kan me ikkje fortelje om slikt. Då lyg<br />

ein, seier ho.<br />

Kongeleg lag<br />

– De et ikkje. De må forsyne dykk, byr<br />

budeia, og fyller på kaffikoppane.<br />

Embjørg har syskule, husstellskule<br />

og vevkurs. Ho har brukt mykje tid til å<br />

hjelpa andre med gardsdrift og slakting.<br />

I periodar jobba ho som kokke på Gjendesheim.<br />

Budeia har laga mat både til<br />

dronning Sonja og den danske dronning<br />

Margrethe, på fjelltur i Jotunheimen.<br />

– Trivelege og alminnelege folk, seier<br />

Embjørg.<br />

Medaljen<br />

Etter seksti somrar som budeie, var det<br />

slutt i 2005. Utan at ho visste noko, vart<br />

ho føreslått til å få Kongen sin fortenestemedalje<br />

i sølv.<br />

Med ordføraren i spissen vart medaljen<br />

overrekt på setra. Embjørg vart grundig<br />

lurt. Hadde sagt ja til å hjelpe Hans<br />

med å reinske jordbær.<br />

– Noko så skrøpeleg. Eg visste ingenting.<br />

Eg gjekk i vanleg genser og skjørt,<br />

Medalje og diplom: Diplomet har fått plass på veggen. Medalja ligg fint i eska.<br />

Ein takk for innsatsen som budeie i seksti år.<br />

hadde ikkje pynte meg noggo, seier ho,<br />

og ser litt strengt på Hans.<br />

– Hadde eg visst det, hadde eg jo rømt,<br />

da mon, seier ho.<br />

Kvidde seg<br />

Kongen inviterte til slottet. Budeia fortel<br />

at ho ikkje reiste ved første invitasjon.<br />

Men Embjørg er tante til den kjende kokken<br />

Arne Brimi, som nok visste at dette<br />

ville Embjørg like.<br />

– Arne gjorde seg streng. Han fylgde<br />

meg til hovudstaden. Eg kvidde meg så<br />

eg var låk i magen, seier ho.<br />

– Kan hende visste Kongen kor mykje<br />

eg kvidde meg, for det var ikkje verre enn<br />

å møte deg, seier budeia.<br />

– Kongen prata ved oss alle. Han var<br />

hjælma interessert i setra, men han<br />

hadde så mange å tala ved, at det ikkje<br />

vart så mykje tid til kvar, seier ho.<br />

Det vart ein minnerik dag, med dekt<br />

bord, god mat og omsyning på slottet.<br />

– Me fekk sjå mange flotte rom og salar.<br />

Dansesalen – det vare in’ alvorleg sal.<br />

Det hadde vore løyle å danse der, seier<br />

ho, og drøymer seg attende til slottet.<br />

Ho likar å danse.<br />

– Oss dansa på setrane. Men det var<br />

ikkje store plassen me trengde for å<br />

svinge oss der, seier ho.<br />

Arven etter Embjørg<br />

Embjørg reiser seg. Ho held seg i stolen.<br />

Eit langt liv med tunge tak har tæra på ryggen.<br />

Men ho klarer seg sjølv heime i huset.<br />

Har berre hjelp til golvvask kvar 14. dag.<br />

Ho er stolt over kva Brimi Sæter har<br />

blitt i dag. Ei moderne bedrift i tradisjonell<br />

drakt, basert på arven frå Embjørg<br />

og dei gamle budeiene. I dag er det stor<br />

aktivitet på setra, med mjølking, foredling,<br />

servering og overnatting. Det er budeia<br />

glad for.<br />

Ho nyt rømmen, smøret, osten og ikkje<br />

minst kjuka som dagens drivarar lagar.<br />

Osten skal helst smelte i omnen slik<br />

som på setra. Og kjuka – den er mest like<br />

god som den ho laga sjølv.<br />

Embjørg tek oss i handa før me går.<br />

– De må gjerne kome att, seier ho.<br />

24 Nr. 3 - 26. januar 2018 BONDEVENNEN


KJØKKENSKRIVAREN KJELL ARILD POLLESTAD<br />

Kjell Arild Pollestad<br />

er frå Hå kommune på Jæren er pater, forfattar<br />

og omsetjar – og glad i mat. Ein gong i månaden<br />

serverer han ein nøye utvald rett, krydra med<br />

historie og kultur, i Bondevennen.<br />

Etterjulskake<br />

Det er få matvarer som framleis har «sesong»,<br />

slik til og med appelsin hadde før<br />

i tida. No kan me kjøpa og eta det meste<br />

året rundt, sjølv om det framleis er ekstra<br />

gildt når butikkane bognar av norske<br />

bær, norsk frukt og norske grønsaker.<br />

So snart det kortreiste vert gjævare<br />

enn det billege, får me færre ærend på<br />

apoteket, for det finst ikkje betre medisin<br />

enn sunn mat.<br />

Noko av det sunnaste me visstnok kan<br />

eta, er mandlar og neter. Likevel er dette<br />

noko mange framleis berre unner seg til<br />

jul. Det same gjeld fiken og dadlar. Dei<br />

vert stort sett berre selde i desember, og<br />

det er ikkje same festen over dei i januar.<br />

Men i staden for å kasta dei, kan dei vakna<br />

til nytt gastronomisk liv i etterjulstida<br />

og nyttast til gode rettar. Turka fiken kan<br />

til dømes syltast til ein marmelade som<br />

høver til skarp ost. Eller dei kan skjerast<br />

i bitar og setja ny smak på sviskegrauten.<br />

Dadlar er eigenleg eit bær frå øydemarka,<br />

ein oase av søtsmak med eim frå<br />

Tusen og ei natt. No får me kjøpt rause<br />

øskjer med iranske dadlar som er herlege<br />

å eta som dei er, men som gjer underverk<br />

i ei formkake mor har baka sidan<br />

eg var liten. Den gongen låg det to<br />

rader med litt klisne dadlar i ei lang og<br />

eksotisk øskje som høyrde jula til, medan<br />

me no til og med kan kjøpa saftige<br />

dadlar i laus vekt.<br />

Kombinasjonen av dadlar og neter<br />

er gamal og velrøynd. Det er ein festmat<br />

for beduinar som far Abraham kan<br />

ha ete i Mamre lund, då Sara lo i teltet.<br />

Denne «etterjulskaka» kan ta smaken av<br />

jul med seg heilt inn i fastetida, for kaka<br />

held seg godt i kjøleskåpet. Men då må<br />

ho gøymast, god som ho er, for den som<br />

tek seg eit stykke til ettermiddagskaffien,<br />

vil helst gjera det kvar dag. Dette er<br />

ei kake eg sjølv som einebuar ikkje treng<br />

å skjera i stykke og frysa.<br />

Til kaka må steinen takast ut av daddelen,<br />

for både dadlar og valneter skal<br />

grovhakkast. Det er lov å juksa med<br />

valnetene, og kjøpa boksar med ferdig<br />

knekte. Sukker og smør skal rørast kvitt,<br />

står det i oppskrifta. Det må sjølvsagt<br />

vera ekte smør; beduinane var sparde<br />

for margarinen. Smøret skal ikkje smeltast,<br />

men vera so mjukt at det kan rørast<br />

med sukkeret. So er det berre å ha i egg,<br />

mjøl og bakepulver, og røra i dadlar og<br />

valneter.<br />

Kaka skal steikjast som ei formkake,<br />

i fylgje oppskrifta i godt smurd form.<br />

Sjølv tykkjer eg det er enklare å klemma<br />

eit bakepapir ned i forma. Det fell til ro<br />

straks ein legg ei deigklyse i kva ende av<br />

forma, og då går det lett å ha i resten av<br />

deigen. Kaka skal steikjast på 180 grader<br />

i ca. 1 time. Det er fyrsteklasses kaffimat.<br />

DETTE TRENG DU:<br />

125 g smør<br />

125 g sukker<br />

125 g kveitemjøl<br />

1 egg<br />

½ ts bakepulver<br />

250 g dadlar<br />

125 g valneter<br />

Foto: Bjørn Georg Øie<br />

BONDEVENNEN Nr. 3 - 26. januar 2018 25


BOKMELDING<br />

Kven skal eige jorda?<br />

Jord har blitt mat for storkapitalen.<br />

Det betyr konfliktar og maktkamp om vårt daglege brød.<br />

Sjur Håland<br />

Vinteren er inne- og lesetid. Nytt høvet<br />

til eit lettlest djupdykk inn i dei eksistensielle<br />

spørsmåla kring landbruk,<br />

matproduksjon og eigarskap til jorda<br />

saman med penneføre profilar som Eva<br />

Aalberg Undheim, Hans Bårdsgård, Helene<br />

Bank, Nora McKeon og Bjarne Bekkeheien<br />

Aase<br />

Kven skal eiga jorda, er tittelen og<br />

det oppsummerande spørsmålet i den<br />

rykande ferske boka utgitt av forlaget<br />

Res Publica. Boka inneheld ei samling<br />

tekstar frå ein artikkelserie i Nationen,<br />

sydd saman av dei to redaktørane Hilde<br />

Lysengen Havro og Astrid Sverresdotter<br />

Dypvik.<br />

Forfattarane tar lesarane med på ei<br />

global rundreise. Rikt illustrerte artiklar<br />

gir innblikk i problemstillingar som vi<br />

her på det velfødde berget ikkje så ofte<br />

engasjerer oss i. For eksempel Afrika. I<br />

2007 steig matvareprisane i verda med<br />

50 prosent. Fire år seinare auka prisane<br />

med 39 prosent i løpet av eit år. Investeringsboomen<br />

som følgde har vore<br />

enorm. I Afrika er meir enn 490 millionar<br />

dekar landbruksjord seld eller leigd<br />

ut til utanlandske investorar. Også her til<br />

lands vert meir jord driven på leigd areal.<br />

Problematisk, meiner enkelte, medan<br />

andre ikkje ser jordleigeproblematikken<br />

som eit stort problem.<br />

Boka Kven skal eige jorda tek lesarane<br />

med på ei reise frå norsk småskala<br />

bondekvardag via raud statseigd jord i<br />

Etiopia til den djupe humusrike jorda i<br />

Ukraina. Møt gjeldstynga danske bønder<br />

som har blitt drenger for bankane og les<br />

om kvardagen til svenske bønder råka av<br />

EU si mjølkekrise.<br />

Om ikkje boka gir alle svara, blir aktuelle<br />

problemstillingar kring mat, makt,<br />

frihandel og politikk presentert på eit<br />

nivå som er til å bli klokare av for oss<br />

som ikkje syslar med desse spørsmåla<br />

til dagleg.<br />

FAGLAG OG MØTE<br />

ROGALAND<br />

Nærbø Sau og Geit<br />

Det vert årsmøte den 6. februar kl. 19.30<br />

på Gudmestad skule. Ådne Undheim frå<br />

Felleskjøpet er med oss.<br />

Styret<br />

Bondekafe<br />

Kva skal Bjerkreim Bondelag meine inn i<br />

jordbruksforhandlingene?<br />

Onsdag 7.februar kl 19.30 på Vikeså Veiservice.<br />

Sveinung Svebestad innleier: Mulighetene i<br />

eit vanskeleg landskap.<br />

Mat og anna info.<br />

Dei som har smart-telefonen må ta den med.<br />

Vel møtt!<br />

Styret, Bjerkreim bondelag<br />

Årsmøte i Finnøy Sau og Geit<br />

og Finnøy Veraring<br />

torsdag 1/2 kl.19.30.<br />

Rolf Varhaug frå Nortura og Per Johan<br />

Lyse frå NSG kjem, Middag.<br />

Styrene<br />

Basar Time Bygdekvinnelag<br />

onsdag 31. jan., kl. 19.00, på Sivdammen,<br />

Bryne.<br />

Åsulf og Ingrid Kvammen kjem.<br />

Heimen vår, ord for dagen.<br />

Åresal.<br />

Velkommen!<br />

Styret<br />

Time Bondelag<br />

Møte før jordbruksforhandlingene,<br />

tirsdag 6. februar kl. 19.30, Hognestad<br />

Idrettslag sitt klubbhus.<br />

Olav Sande, Rogaland Bondelag vert med.<br />

Pizza, brus og kaffi.<br />

Styret<br />

Husk møte mandag 5. febr., Hognestad<br />

Idrettslag sitt klubbhus, 12.00 – 14.00,<br />

sammen med Norsk Landbr.rådgiving.<br />

Arr. Time og Nærbø Bondelag<br />

Gjesdal Sau og Geit<br />

Årsmøte 6. februar kl 19:30 på Gjesdal<br />

Bygdehus.<br />

Med på møte kommer sauebonde og psykolog<br />

Andreas Vågå og Kjell Åge Thorsen<br />

frå RSG.<br />

Det blir servering av smørbrød og kake!<br />

Velkommen til Årsmøte<br />

Styret<br />

Årsmøte Suldal Sau og Geit<br />

Torsdag 1. feburar på Suldal Hotell kl<br />

19.30<br />

Vanlege årsmøtesaker.<br />

Leiar i gjetarhundrådet i NSG, Audun<br />

Seilen, vert med.<br />

Velkommen.<br />

Styret<br />

Vinnere av kryssordet<br />

i julenummeret<br />

Løsning: Hvit julestemning i<br />

skogen og ute på sauebeitet<br />

1. premie, gavekort i FK-butikken,<br />

verdi kr 500: Joar Oltedal, 4055 Sola<br />

2. premie, gavekort i FK-butikken,<br />

verdi kr 300: Kåre Hodne, 4352<br />

Kleppe<br />

3. premie, gavekort i FK-butikken,<br />

verdi kr 200: Reidar Vatne, 4200<br />

Sauda<br />

Gratulerer!<br />

Premiene er sendt de heldige<br />

vinnerne.<br />

26 Nr. 3 - 26. januar 2018 BONDEVENNEN


ROGALAND<br />

Årsmøte Sandnes Sau og Geit<br />

torsdag 1. feb. kl. 19.30 på Noredalen<br />

Bygdahus.<br />

Program: Vanlege årsmøtesaker.<br />

Karina Sinnes og Anne Marie Sandve kjem<br />

og snakkar om sine faglege turar til utlandet<br />

gjennom 4H.<br />

Me serverer pizza og kake. Loddsalg og<br />

salg av kleskolleksjonen vår.<br />

Velkommen til ein triveleg kveld!<br />

Styret<br />

Årsmøte Jæren Young<br />

Cowboys<br />

Me vil invitera til årsmøte torsdag 1. feb.<br />

kl. 19.30, hos Annelin og Helge Sveinsvoll.<br />

Her vil me kombinera årsmøtet med gardsbesøk<br />

i det nye fjoset til Annelin og Helge.<br />

I tillegg vil det og være utlodning med fine<br />

premier fra sponsorene og servering av<br />

lasagne.<br />

Me ser fram til ein kjekk kveld og håper<br />

me ser deg der!! Ta gjerne med ein venn:)<br />

(adr: Skasvegen 251, 4354 Voll)<br />

Styret<br />

Sandnes Bygdekvinnelag<br />

Vi arrangerer bondekafe på Bøndenes<br />

Hus, tirsdag 30. jan. kl. 11.00.<br />

Meny: Kjøttkaker med ertestuing, sviskegrøt,<br />

lefse og gome og kaffi.<br />

Pris kr 250,-/ stk.<br />

Det blir kåseri av Øyvind Nordsletten: «50<br />

år på post for Noreg i utlandet». Nordsletten<br />

fortel frå sitt liv som norsk diplomat.<br />

Velkommen!<br />

Styret<br />

Nærbø bygdekvinnelag<br />

har lagsmøte på Bygdahuset onsdag 31.<br />

januar kl 19.30.<br />

Journalist Asgeir Lode kåserer. Lagsblad.<br />

Loddsal. Servering. Alle er velkomne.<br />

Styret<br />

Årsmøte Helleland<br />

Sau og Geit<br />

inviterer til årsmøte på Landbrukssenteret,<br />

onsdag 31. jan. kl. 19.30.<br />

Vanlige årsmøtesaker.<br />

Middag. Gratis lotteri.<br />

Alle er velkomne!<br />

Styret<br />

Årsmøte i Bjerkreim Sau og<br />

Geit<br />

mandag 5. feb. kl. 19.30 på Bjerkreim<br />

Samfunnshus.<br />

Mat: Fårikål.<br />

Stian Espedal blir med.<br />

Vel møt.<br />

Styret<br />

Charolais sør/vest<br />

Møte torsdag 8. februar kl 19.30 på<br />

Kleppetunet.<br />

Tema: Klauvsjukdomar, tiltak. Retningslinjer<br />

ved kjøp og sal av livdyr v/Siv Undem,<br />

Fatland.<br />

Enkel servering.<br />

Alle velkomne.<br />

Info: Livar, mob. 977 64 523<br />

Bodil, mob. 976 70 290<br />

Komiteen<br />

Sauabingo<br />

Vi gjentar suksessen og holder sauebingo<br />

lørdag 10. februar kl 19.30 i Noredalen<br />

Bygdehus.<br />

Vi serverer god varm mat.<br />

Påmelding gjøres med sms til Marianne<br />

Haga tlf 907 52 601 innen 1. februar.<br />

Inngangspenger inkl. mat og et bingobrett.<br />

Velkommen alle til ein trivelig kveld i god<br />

tid før lemminga tar til!<br />

Styret Sandnes Sau og Geit<br />

FAGLAG OG MØTE<br />

Årsmøte Time Sau og Geit<br />

31/1 kl.19.30 på Undheim Samfunnshus.<br />

Program:<br />

Årsmøtesaker.<br />

Per Magne Sinnes, tar ein tur med Drona<br />

Loddsal og servering.<br />

Velkommen til ein kjekke kveld og ta med<br />

ungdommen au.<br />

Styret.<br />

Gjesdal Bondelag<br />

inviterer 07.02. kl. 19.30, Gjesdal Bygdahus,<br />

til medlemsmøte angåande jordbruksforhandlingane.<br />

Kom og sei di meining!<br />

Styret<br />

Sør Jæren Sau og Geit<br />

Årsmøte tysdag 30. jan. kl. 19.00 på<br />

Varhaug Misjonshus.<br />

Jordbr.sjef i Hå, Halldor Gislason, vert med<br />

og forteller oss nytt. Middag.<br />

Alle velkomne.<br />

Styret<br />

Heskestad Bygdekvinnelag<br />

Komlemiddag på Heskestad samfunnshus,<br />

søndag 4. feb. kl. 12.10 – 14.00.<br />

Kaffi og kaker.<br />

NB! Også glutenfrie komler og kaker.<br />

Arr.: Heskestad Bygdekvinnelag<br />

Møte med Orre, Klepp og<br />

Bore Bondelag<br />

torsdag 1. feb. kl. 19.30 på Orre Samfunnshus.<br />

Tema:<br />

- Innspel til jordbruksforhandlingane.<br />

- Klarer jordbruket fleire år som 2017? v/<br />

Peder Skåre.<br />

Servering av pizza.<br />

Styrene<br />

INVITASJON<br />

Velkommen til<br />

til stormøte<br />

Tema: «Matproduksjon og nydyrking/nybygging<br />

i konflikt med naturmangfold og kulturminner».<br />

Vi får innlegg av blant andre:<br />

Jon Georg<br />

Dale<br />

Landbruksminister<br />

Lars Petter<br />

Bartnes<br />

Leder i Norges<br />

Bondelag<br />

Dato: Mandag 29. januar<br />

Tid: Kl. 19.00–22.00<br />

Sted: Varhaug Idrettshall<br />

Ordstyrer: Tom Hetland<br />

Bondelaga i Hå<br />

BONDEVENNEN Nr. 3 - 26. januar 2018 27


FÔR/HALM<br />

Strøhalm<br />

pakket i firkantbunter.<br />

Tlf. 957 44 584 / 991 08 360<br />

Amm.beh. halm<br />

og strukturfòr til salgs.<br />

Tlf.915 77 117<br />

Silofôr ønskes kjøpt<br />

Siloballar eller fôr<br />

frå tårnsilo/plansilo.<br />

Har vekt.<br />

Tlf. 99 33 62 71<br />

HUSDYR<br />

Border Collie, 5<br />

hannvalper til salgs<br />

Født 11/12-17. Far Raffe<br />

No.55516/10, mor Frøya<br />

No.31194/15. Begge foreldre er<br />

HD.frie. A.CEA/CH normal.<br />

Valpene leveres chippet og<br />

vaksinert m/helseattest og<br />

stamtavle. Lev.klare uke 6.<br />

Kurt Kristensen, tlf. 951 11 637,<br />

epost gjeterhund@gmail.com<br />

Border collie valper til salgs<br />

Begge foreldrene er gode<br />

gjeterhunder.<br />

Valpene kommer fra Aled Owen,<br />

mormor til Wales,<br />

tidligere verdensmester i gjeting.<br />

Kjell Netland, Karmøy<br />

tlf. 900 52 003<br />

LIVDYR<br />

Aberdeen Angus<br />

ungdyr 3 + 3 ca. 10 mnd. gamle<br />

4 drektige kyr, selges.<br />

Tlf. 51 66 29 49<br />

TRELAST<br />

eikelsag@online.no<br />

Tlf. 48 15 45 05/99 44 79 03<br />

99 15 52 33<br />

Neste Bonde vennen kjem 2. februar<br />

Bv 4 2. februar<br />

Bv 5 9. februar<br />

Bv 6<br />

FRÅ BONDE TIL BONDE<br />

16. februar<br />

MASKINAR/UTSTYR kjøp<br />

Ønsker å kjøpe traktorer<br />

for videresalg<br />

Hovedsakelig eksport<br />

Ta kontakt for rask og enkel handel<br />

Sivertsen landbruk<br />

Tlf. 982 67 745<br />

2 skjærs kvernelandsplog<br />

14” ønskes kjøpt<br />

Fh.stokke@ullandhaug-gard.no<br />

Tlf. 916 36 170<br />

ARBEID UTFØRES<br />

Sauaklipping utføres<br />

Kjetil Torland og team<br />

Tlf. 928 56 460<br />

Saueklipper ledig<br />

Tlf. 974 24 654<br />

Saueklipper ledig for<br />

oppdrag i Rogaland/Agder<br />

Nils Ørjan Hamre Mob. 911 03 612<br />

DIVERSE<br />

Spøneballar<br />

til salgs<br />

Otto Topdal, tlf. 99 16 21 11<br />

MELKEKVOTE<br />

Melkekvote<br />

ønskes leid i Agder.<br />

Tlf. 909 69 432<br />

Transportkasse<br />

Kalv, gris og sau<br />

Mål B 2m L 1,6m H 1,2m<br />

kr 17.500,- + mva<br />

GJØDSEL TRANSPORT<br />

Vi utfører transport og utkjøring av alle typer<br />

gjødsel med lastebil. 30 m 3 og 34 m 3 vogner.<br />

Mobil 415 47 480 - www.pgtransport.no<br />

Nesvik Landbruksbygg as<br />

Leverandør av komplette landbruksbygg<br />

• Betongarbeid<br />

• Påbygg<br />

• Nybygg<br />

• Betongelement<br />

• Rehab av fjøs<br />

• Betongsaging<br />

• Kjerneboring<br />

• Meisling<br />

• Stålsperr<br />

• PVC dører-vindu<br />

Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian@nesvik-lb.no<br />

Sigmund Nesvik, 904 08 978/ E-post: sigmund.nesvik@gmail.com<br />

JOHN DEERE<br />

KARAVANE 2018<br />

Kombivogn 2 x 4m<br />

45.000,- + mva<br />

Fristen for annonsar er torsdag veka før utgjeving.<br />

Kom og prøv nyhetene John Deere 6250R<br />

og John Deere 5R. Vi har også med oss<br />

John Deere 6R og 6M.<br />

Gunnar Høien AS<br />

Tlf. 900 79 400<br />

Meisling og utrensk av fjos for ombygging.<br />

Rilling av gulv og spaltegulv.<br />

Egil Håland 4360 Varhaug 51 43 04 94 / 41 69 96 17<br />

www.Toppaland.com<br />

FØLGENDE PLASSER:<br />

Klepp Handelslag avd. Orre<br />

Undheim Handelslag<br />

Felleskjøpet Vikeså<br />

Ualand, Omdal Transport<br />

Hauge i Daland, Bent J. Mydland<br />

FK butikken Egersund<br />

FK butikken Varhaug<br />

Finnøy, Judaberg v/Coop Bygg<br />

Helgøy Kai*<br />

Rennesøy Vikevåg<br />

Randaberg v/Monter<br />

Sola, Gabriel Joa, Sandnesv. 20<br />

FK Butikken Sandnes<br />

Gjesdal Coop Extra Ålgård<br />

Jørpeland TS Maskin<br />

FK Butikken Årdal<br />

FK Senteret Klepp<br />

Ragnvald: 91759777 Trond: 97190376<br />

Bjarne: 48165605 Lars: 90060062<br />

29.01<br />

29.01<br />

30.01<br />

31.01<br />

31.01<br />

01.02<br />

02.02<br />

06.02<br />

06.02<br />

07.02<br />

07.02<br />

08.02<br />

08.02<br />

12.02<br />

13.02<br />

13.02<br />

14.02<br />

kl. 10.00-12.00<br />

kl. 13.00-15.00<br />

kl. 10.00-14.00<br />

kl. 09.00-11.00<br />

kl. 12.00-15.00<br />

kl. 10.00-14.00<br />

kl. 09.00-15.00<br />

kl. 08.30-12.30<br />

kl. 14.00-16.30<br />

kl. 10.00-12.00<br />

kl. 13.00-15.00<br />

kl. 10.00-12.00<br />

kl. 13.00-16.00<br />

kl. 10.00-13.00<br />

kl. 10.00-12.00<br />

kl. 14.00-16.30<br />

kl. 09.00-15.00<br />

28 Nr. 3 - 26. januar 2018 BONDEVENNEN


For oppsett av gjerde<br />

ring og få tilbud:<br />

Veshovda Drift AS<br />

/v Rolf Gravdal tlf 97 19 60 45<br />

borge.meland@gmail.com<br />

Mob.: 911 74 250<br />

Hytter, innredning og utstyr for fôring<br />

og stell av kalver. Tel. 908 26 618<br />

www.godkalven.no<br />

I tillegg til alle typer<br />

betongsaging tilbys:<br />

• KJERNEBORING<br />

• MEISLING<br />

• ALT I RIVING<br />

Vi utfører rilling av<br />

spaltegulv/oppsamlings<br />

areal i fjøs, med<br />

gode erfaringer.<br />

VI KAN<br />

LANDBRUK!<br />

Våre sertifiserte<br />

elektrikere utfører<br />

elkontroll og termografering<br />

i landbruket.<br />

Vi er DSB og<br />

FG-godkjent.<br />

www.ave.no - Tlf. 09543<br />

Jærvegen 67, Nærbø<br />

Brannvarslingsanlegg<br />

Vi leverer, monterer og tar service på FG-godkjent<br />

brannvarslingsanlegg til landbruk. Vi tar årlig kontroll<br />

av pulverapparater og brannslanger.<br />

Ta kontakt for befaring.<br />

Stian Stokka – Serviceingeniør brann<br />

tlf 453 98 866 – post@stokka-brannteknikk.no<br />

Vi utfører alt innen<br />

bolig- og landbruksbygg<br />

Nybygg - påbygg - rehabilitering<br />

VI FORHANDLER ALT AV BYGGEVARER:<br />

- Stålsperr - Limtre, stål og tre-åser<br />

- Sandwichelementer - Eternittplater<br />

- Plastmoplater - PVC vindu og dører.<br />

Ta kontakt for pris.<br />

Ta kontakt på telefon 991 57 987<br />

oskar@vigrestadbygg.no<br />

Agronom utdanning<br />

på kveldstid på<br />

Jæren og i Dalane<br />

Øksnevad:<br />

• Plante- og husdyrfag<br />

• Gardsdrift<br />

• Utmark og kulturlandskap<br />

Helleland:<br />

• Økonomi og driftsleiing<br />

• Traktor og maskinar<br />

Søknadsfrist 1. mars<br />

Søknadsskjema og meir info<br />

på vår heimeside<br />

www.vlj.no<br />

BONDEVENNEN Nr. 3 - 26. januar 2018 29


DRØSET<br />

Gjør hverdagen litt<br />

enklere i 2018<br />

Det er gledelig å se at stadig flere av våre<br />

fakturakunder går over til faktura på<br />

e-post. Effektivt for deg og for oss.<br />

E-postfaktura er en rask og miljøvennlig<br />

betalingsform. Du får tilsendt dine<br />

fakturaer pr e-post som PDF-fil.<br />

Å bytte er enkelt, bare send en e-post med<br />

kundenummer og din e-postadresse til<br />

efaktura@fkra.no.<br />

Du kan også bestille E-faktura fra FKRA i<br />

din nettbank. Fakturaen går direkte inn i<br />

din nettbank.<br />

Full oversikt over faktura hos FKRA<br />

Ved å logge deg på Mine Sider i fkra.no<br />

kan du alltid ha full oversikt over dine<br />

faktura fra oss.<br />

Hva med EHF faktura?<br />

Alle bedrifter som ønsker å motta efaktura,<br />

behøver en «elektronisk adresse»<br />

som fakturaen kan sendes til. I Norge har<br />

vi et eget register for dette formålet.<br />

FKRA tilbyr Elektronisk faktura (EHF).<br />

Ta kontakt med din regnskapsfører og få<br />

registrert ditt foretak i ELMA-registeret,<br />

eller les mer på www.anskaffelser.no.<br />

Nye rekorder på kraftfôr<br />

I 2017 ble det satt ny salgsrekord på kraftfôr<br />

med nesten 380 000 tonn utlevert fra<br />

Kvalaberg. Dette er ca. 3500 tonn over<br />

fjoråret og godt 7000 tonn over budsjett.<br />

Torsdag 21. desember 2017 ble det levert<br />

ut 2 315 943 kg kraftfôr i bulk. Dette er<br />

85 999 kg mer enn forrige rekord fra 18.<br />

desember 2013 (med forbehold om evt.<br />

andre rekorder fra tidligere tider).<br />

I desember hadde en ordreinngang via<br />

våre nettsider på 49,7% (av antall ordrer).<br />

Til sammenligning endte vi 46,2% i<br />

samme måned i fjor. Trenden viser at flere<br />

og flere ønsker å bestille kraftfôr via våre<br />

bestillingssider på fkra.no.<br />

Kraftfôr fra FKRA gjør det godt<br />

i slaktekyllingkontrollen<br />

Tallene fra Den Stolte Hane (DSH) viser at<br />

slaktevektene gikk litt ned i november.<br />

Nortura-tallene viser stabil slaktevekt de<br />

siste 3 mnd. Det er gledelig å se at våre<br />

produsenter fortsatt ligger foran våre<br />

konkurrenter i slaktevekt, fôrforbruk samt<br />

har et lite hakk bedre tråputescore.<br />

Fôrforbruket har gått noe opp, men ved å<br />

se på de tre siste månedene er det ganske<br />

stabilt. Bruken av de ulike kraftfôrblandingene<br />

vil påvirke dette.<br />

Dødelighet ligger generelt på et bra nivå.<br />

Snittet hos DSH har gått noe opp, det kan<br />

forklares med at enkeltkull med dårlige tall<br />

har hatt en uheldig påvirkning av tallene.<br />

Tråputepoengene var, som i oktober,<br />

under 10. Gjennomsnittet til de 23 kullene<br />

slaktet hos Nortura hadde et snitt på 4 av<br />

200 mulige poeng.<br />

FKRA Konkurrent<br />

Slaktevekt 1481 gram 1436 gram<br />

Slaktealder 34,2 dager 34,3 dager<br />

Fôrforbruk 2,18 2,22<br />

Tråpute score 7 9<br />

Antall slakta kull 33 23<br />

Coronavirus i<br />

storfebesetninger<br />

Felleskjøpet Rogaland Agder innfører en<br />

del tiltak for å redusere smittespredning<br />

mellom gårdsbruk i forbindelse med kraftfôrleveringer.<br />

Som et ledd i dette ber vi<br />

våre produsenter om hjelp.<br />

Vi prøver i minst mulig grad å bevege oss<br />

inn i husdyrrom for å hindre unødvendig<br />

spredningsrisiko. For å få til dette er vi<br />

av hengig av at forholdene er lagt til rette<br />

for oss.<br />

Vår henstilling er at dere som produsenter<br />

er behjelpelige med å holde det reint og<br />

ryddig rundt påfyllingsstedet, samt å<br />

sørge for en postkasse til prøveposer og<br />

en egnet avfallsdunk til brukt verneutstyr.<br />

Vi takker på forhånd for hjelpen.<br />

Nå får du også bonus<br />

på butikkvarer<br />

Som medlem hos FKRA opptjener du<br />

bonus når du handler kraftfôr, plantekultur,<br />

og nå altså på dine kjøp i alle våre FK<br />

butikker.<br />

Medlemskjøp av butikkvarer i FK butikkene<br />

til Felleskjøpet Rogaland Agder ble<br />

fra 2016 tellende som grunnlag for<br />

årsbonus.<br />

Det er gledelig å se at stadig flere benytter<br />

seg av denne bonusordningen, og<br />

dermed øker sitt grunnlag for årsbonus.<br />

Alt du trenger å gjøre er å oppgi ditt<br />

6 – sifrede medlemsnummer i kassen hver<br />

gang du handler i FK butikken. Dette<br />

gjelder butikkvaresortimentet i FK<br />

butikken, også bestillingsvarer.<br />

Velkommen til en god handel i din FK butikk!<br />

* Gjelder ikke reservedeler til traktor,<br />

redskap og i-mek.<br />

30 Ansvarlig: Nr. Markedskonsulent 3 - 26. januar 2018 landbruk BONDEVENNEN<br />

Grethe Sevdal


For innmelding av slaktedyr og livdyr, spørsmål om inntransport,<br />

avregning, livdyrkjøp og andre henvendelser til Nortura,<br />

ring Nortura medlemssenter på tlf. 48 12 04 00.<br />

For levering påfølgende uke er innmeldingsfristen<br />

tirsdager kl. 16:00, for webinnmelding<br />

på Min side er fristen onsdag<br />

morgen kl. 06:00.<br />

En trygg livdyrhandel er viktig for deg!<br />

Den siste tida har det vært mye fokus på smitte og<br />

klauvhelse i storfemiljøet. Det er alltid en risiko<br />

ved livdyrhandel, både for kjøper og selger.<br />

Her er noen nyttige punkt ved kjøp og salg av dyr:<br />

For kjøpere:<br />

• Be om attest både på besetnings- og individnivå,<br />

avlsdyr bør ha veterinærattest.<br />

• Vær spesielt nøye om status på BRSV, BCoV,<br />

klauvhelse og Str. agalactiae (i melkebesetninger).<br />

• Ved innkjøp av avlsdyr melk/kjøttfe; sjekk at<br />

avstamning, avlsverdier er dokumentert og passer<br />

til avlsmålene i din besetning. Veterinær må<br />

dokumentere drektighets status.<br />

For selgere:<br />

• Sjekk at kjøper kan betale for seg, og avtal hvordan<br />

prising og oppgjør skal foregå.<br />

• Transport kan være en utfordring ved privatsalg. Vær<br />

obs på transportforskrifter og -kostnader, enten du<br />

kjører selv eller gir oppdraget til noen andre.<br />

Nortura har en livdyrformidling som tar hensyn til<br />

disse punktene om du vil handle gjennom oss. Vår<br />

formidling er tilgjengelig for alle våre medlemmer. Ved<br />

spørsmål om livdyrformidling er du velkommen til å ta<br />

kontakt med oss på medlemssenteret!<br />

Prognosen 2018 – Overskudd av sau/lam og gris<br />

Den nye prognosen for 2018 viser bare mindre endringer fra prognosen i november,<br />

med unntak av gris hvor overskuddet er redusert som følge av lavere vekter.<br />

Prognose 2018 – per januar 2018<br />

Produksjon<br />

Tilførsler<br />

tonn<br />

Indeks<br />

Prognosen viser at sau og lam fortsatt står overfor en<br />

svært krevende markedssituasjon.<br />

Det prognoseres fortsatt et overskudd av gris, men<br />

på et nivå som kan håndteres med tilgjengelig balanseringsvirkemiddel.<br />

Engrossalg<br />

tonn<br />

Indeks<br />

Importkvoter<br />

Markedsbalanse<br />

Storfe/kalv 85 300 101 7 570 101 400 99 - 8 600<br />

Sau/lam 25 800 96 1 006 25 600 93 1 200<br />

Gris 137 400 100 1 500 137 200 101 1 700<br />

Egg 64 300 102 290 64 000 100 600<br />

Prognosen viser også et overskudd av egg i 2018.<br />

Markedet for storfe preges fortsatt av underskudd av<br />

norsk vare, men underskuddet er minkende sammenlignet<br />

med de foregående årene.<br />

Se mer om prognosen på medlem.nortura.no.<br />

Kretsmøtene i 2018<br />

I begynnelsen av februar vil du som medlem bli<br />

invitert til kretsmøtet i din krets. Kretsmøtene<br />

arrangeres i uke 8 og 9, og du vil finne oversikt på<br />

baksiden av bladet og i kalenderen på medlem.<br />

nortura.no.<br />

Invitasjonen sendes til deg på e-post, og har vi ikke<br />

din riktige e-postadresse får du den i posten. Det er da<br />

viktig at vi har din riktige adresse for at du skal få din<br />

invitasjon! Sjekk på Min side under Min profil at dine<br />

opplysninger er riktige.<br />

Fagmøter gris i februar<br />

• 6. februar 2018 kl. 19.00<br />

Fagmøte gris på Nortura Forus<br />

• 7. februar 2018 kl. 10.30<br />

Fagmøte Årdal i Ryfylke – Høiland Gard<br />

• 7. februar 2018 kl. 19.00<br />

Fagmøte gris på Nortura Sandeid<br />

Program:<br />

• Fagsjef Odd Magne Karlsen:<br />

Status på dyrevelferd hos norsk gris.<br />

Hva skjer i landene rundt oss?<br />

Er du klar til å løfte fram grisen?<br />

Harde fakta om Griseløftet hos Nortura.<br />

• Arvid Søyland:<br />

Marked og økonomi.<br />

Påmeldingsfrist 5. februar til Medlemsenteret<br />

tlf. 48 12 04 00.<br />

Nytt nummer til Nortura<br />

Medlemssenter – 48 12 04 00<br />

For å øke servicegraden til våre produsenter har<br />

Nortura Medlemssenter tatt i bruk nytt telefonnummer<br />

48 12 04 00. Nummeret er gratis å ringe<br />

fra mobil.<br />

Du vil fortsatt komme til ditt lokale Medlemssenter, men<br />

dersom alle medarbeidere er opptatt der vil du bli satt<br />

videre til et annet Medlemssenter i Nortura.<br />

Kvantumstillegget utbetales<br />

Torsdag 25. januar avregnes årsoppgjør for kvantumstillegg<br />

for 2017 for småfe, gris, egg og fjørfekjøtt.<br />

Årsoppgjøret som utbetales er på vel 42 mill kr.<br />

Årsoppgjøret beregnes etter faktisk levert antall i 2017,<br />

fratrukket det som er beregnet A-konto for gris, og for<br />

KADAVERHENTING<br />

Kundeservice Norsk Protein 941 35 475<br />

Innmelding kadaver.norskprotein.no<br />

hele året for småfe. Ull teller med i beregning for satsen<br />

for småfe. Egg og fjørfekjøtt har også årsberegning justert<br />

for løpende A-konto utbetaling.<br />

Satser og trinn er beskrevet i våre leveringsvilkår, se<br />

medlem.nortura.no. Spørsmål kan rettes til medlemssenteret<br />

eller på e-post til medlem@nortura.no.<br />

MEDLEMSBUTIKKER<br />

Førde 57 83 47 49 / 948 38 141<br />

Forus 52 87 78 24<br />

Egersund 51 46 41 68<br />

Sandeid 52 76 42 18<br />

Voss 476 75 411<br />

Bergen 482 61 442<br />

Sogndal 468 84 540<br />

Prisendringer<br />

Eneste prisendringen denne uka er justering<br />

av vekttabell for gris i gruppe 13, 83,1 kg-<br />

85 kg, prisen økes med kr. 0,50 per kg.<br />

NØDSLAKT<br />

Telemark og Aust-Agder 416 18 622<br />

Sør Rogaland/Vest-Agder +<br />

Dalane utan Bjerkreim 478 73 179<br />

Sør-Rogaland (Eigersund/Forus) 480 11 600<br />

Nord-Rogaland (dagtid) 480 99 248<br />

Nord-Rogaland (kveld/helg) +<br />

Bergen og Hardanger 977 52 537<br />

Resten av Hordaland 482 88 105<br />

Sogn og Fjordane - Sogn 992 27 133<br />

Sogn og Fjordane - Nordfjord sør<br />

for Nordfjorden inkl. Stryn sentrum<br />

til Oppstryn + Sunnfjord 992 27 133<br />

Sogn og Fjordane – Nordfjord 977 75 210/<br />

nord for Nordfjorden og Sunnmøre (908 94 650)<br />

Romsdal og Nordmøre 975 75 137<br />

Redaktør for Nortura-sidene: Svein Bjarne Sommernes svein-bjarne.sommernes@nortura.no


Returadresse:<br />

Returadresse: Bondevennen<br />

Bondevennen PB 208, sentrum<br />

PB 208, sentrum 4001 Stavanger<br />

4001 Stavanger<br />

Vårens kretsmøter i Nortura<br />

Kretsmøter i Nortura SA i RU-Agro<br />

Møteområde Dato Tid Møtested<br />

89 Hjelmeland, Strand, Forsand 19/2 19.30 Vaulalid Leirsted<br />

94 Sandnes og Sola 19/2 19.30 Julebygda Grendehus<br />

90 Gjesdal 20/2 19.30 Gjesdal Bygdahus<br />

95 Stavanger, Randaberg, 20/2 19.30 Meieriet, Vikevåg<br />

Kvitsøy, Rennesøy<br />

96 Finnøy<br />

100 Sirdal 21/2 19.30 Kommunestyresalen,<br />

Tonstad<br />

98 Egersund, Lund, Sokndal 21/2 19.30 Helleland Grendehus<br />

97 Bjerkreim 22/2 19.30 Bjerkreim Samfunnshus<br />

91 Klepp 22/2 19.00 Undheim Samfunnshus<br />

92 Time<br />

93 Hå<br />

105 Kristiansand, Vennesla, 26/2 19.30 Finsland Bedehus<br />

Songdalen, Søgne<br />

107 Setesdalen 26/2 19.30 Revsnes Hotell<br />

102 Lyngdal Farsund 26/2 19.30 Vestheim, Lista Fly og NP<br />

106 Hægebostad, Åseral 27/2 19.30 Eikerapen Gjestegård,<br />

Fossdal, Åseral<br />

101 Flekkefjord, Kvinesdal 27/2 19.30 Hotell Maritim,<br />

Flekkefjord<br />

104 Audnedalen 28/2 19.30 Vigmostad Bedehus<br />

108 Grimstad, Lillesand, Birkenes 28/2 19.30 Eikeli Leirsted, Froland<br />

109 Aust i Agder<br />

103 Mandal, Marnardal 1/3 19.30 Høgtun, Marnardal<br />

Innkallinga vert sendt på e-post, berre dei som ikkje<br />

har det får den i brev. Du finn òg møteoversikt på alle<br />

kretsmøta i kalenderen på medlem.nortura.no. Håper at<br />

mange finn vegen til møta, ta også med ektefelle/sambuar<br />

og ha ein fin kveld saman med andre i næringa. Gåve til<br />

alle som møter!!<br />

Vel møtt!<br />

Kretsmøter i Nortura SA i RU-Vest<br />

Møteområde Dato Tid Møtested<br />

74 Bergen og omland<br />

19/2 19.30 Felleskjøpet Kokstad<br />

(Inkl. Austevoll)<br />

75 Osterøy<br />

64 Bremanger 19/2 20.00 Svelgen Hotell, Svelgen<br />

76 Radøy, Austrheim, Fedje 20/2 20.00 Smiths Møte og<br />

Selskapslokaler, Manger<br />

63 Gloppen 20/2 20.00 Gloppen Hotell, Sandane<br />

67 Askvoll 20/2 20.00 Askvoll Sjøbuer<br />

87 Ytre Haugalandet 20/2 19.30 Stemnestaden, Grinde<br />

86 Tysvær, Bokn<br />

61 Eid, Hornindal, Stryn 21/2 20.00 First Hotell Raftevold<br />

Grodås<br />

82 Samnanger, Fusa, Tysnes,<br />

Ølve, Hatlestrand, Varaldsøy<br />

21/2 20.00 Tønnekafeen Fjorden<br />

Senter, Eikelandsosen<br />

84 Etne og Vindafjord 21/2 19.30 Kantina Sandeid anlegget<br />

81 Kvam, Jondal 21/2 19.30 Tørvikbygd Ungdomshus<br />

85 Indre Ryfylke 22/2 19.30 Ryfylke Fjordhotell Sand<br />

65 Flora 22/2 20.00 Quality Maritim Hotel, Florø<br />

77 Meland, Lindås, Modalen,<br />

Eidslandet<br />

56 Stordal, Norddal, Stranda,<br />

Sykkylven<br />

22/2 20.00 Hagelia Matstove<br />

Knarvik<br />

26/2 20.00 Stranda Hotell<br />

72 Vik, Balestrand 26/2 19.30 Blix Hotell, Vik<br />

66 Førde, Naustdal, Jølster 26/2 20.00 Kantina Førde-anlegget<br />

78 Voss, Vaksdal 26/2 20.00 Park Hotell Vossevangen<br />

79 Granvin, Ulvik, Eidfjord<br />

71 Indre Sogn 27/2 20.00 Lyngmo Leirsted<br />

83 Kvinnherad 27/2 19.30 Herøysund Grendehus<br />

55 Rauma og Vestnes 27/2 11.00 Gjermundnes VGS<br />

70 Masfjorden, Gulen,<br />

Høyanger sør<br />

27/2 19.30 Brekkestranda Hotell<br />

59 Ytre Søre Sunnmøre (Herøy,<br />

Ulstein, Hareid, del av Sande)<br />

69 Solund, Hyllestad,<br />

Høyanger nord<br />

27/2 19.30 Folkehøgskulen<br />

Ulsteinvik<br />

28/2 20.00 Hotell Sognefjord, Leirvik<br />

73 Aurland, Lærdal, Årdal 28/2 20.00 Mariannes Bakeri og<br />

Kafe Aurland<br />

80 Odda, Ullensvang 28/2 19.00 Hardanger Hotell, Odda<br />

58 Synste Møre og Yste Nord - 28/2 19.30 Eidsåtun, Eidså<br />

fjord (Vanylven, Selje, Vågsøy,<br />

Velsvik, del av Sande)<br />

68 Gaular, Fjaler 1/3 20.00 Sande Hotell, Sande<br />

57 Nordre Sunnmøre 1/3 11.00 I. Davik-huset, Brattvåg<br />

60 Ørsta/Volda 1/3 20.00 Volda Turisthotell<br />

88 Ytre Sunnhordland 1/3 19.40 Grand Hotell Leirvik

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!