20180125_web02

Recommendations

Info

Urbant landbruk Urbant landbruk betegner en rekke ulike aktiviteter knyttet til dyrking og husdyrhold i by og bynære omgivelser. Det omfatter hele matkjeden fra produksjon og foredling til distribusjon, salg og forbruk. Aktivitetene kan være private, offentlige, komersielle, ideelle, temporære eller permanente. Urbant landbruk befinner seg i skjæringspunktet mellom stedsutvikling, folkehelse og matproduksjon. Aktivitetenes sosiale og økologiske kvaliteter og det å skape bærekraftige kretsløp basert på lokalt ressursgrunnlag er sentralt. Innhold 1. Introduksjon..........................................3 2. Planlegge, spa og så.............................5 - Små skritt mot store mål - Kurs i å dyrke byen - Jord og pallekarmer i omløp - Mye plen på Skårer gård - Rå muskelkraft på Rotnes - Jordet på Linderud 3. Utplanting, skjøtsel og bruk..............21 - Flerkulturell dyrking - La de små barna dyrke - Levende torg etableres - Åpningsfest - karneval! - Poteter og blomster på Skårer gård - Miniskolehagen på Prøysenplassen - Solsikkebedet på Rotnes - Kassene utenfor Flammen - Skolehagen på Li - Rådhushagen i Rælingen - Livet på torget - Sanke kunnskap og inspirasjon 4. Høsting.......................................................53 - Matgilde mot hungersnød - Flere avleggere - Gullgravere på Skårer gård - Under halmen på Li - Gnisten ved Flammen - Reddikker og rådmann i Rådhushagen 5. Videreføring..............................................67 - Rælingen - Nittedal - Lørenskog - Skedsmo 6. Miljøhovedstaden....................................77 - Holdeplasshager - En spirende dal 7. Bærekraft som avkastning......................82 Prosjekt urbant og bynært landbruk Erfaringer høstet i 2017 Tekst og foto: Agnes Lyche Melvær Grafisk design: Katarzyna Koprowska Grafiske elementer: Freepik Regionkontor Landbruk Oslo, Rælingen, Nittedal, Skedsmo, Lørenskog 2017
modell som kanskje er spesielt interessant i urbane strøk. Andelslandbruk i Norge har hatt en voldsom vekst - fra ett i 2006 til over 70 i dag. I flere kommuner har vi også samarbeidet med Museeene i Akershus som forvalter og driver kunnskapsformidling på flere urbane gårder som ikke lenger er i drift. Skolehager har vært et gjennomgangstema i alle prosjektene. Dette arbeidet er planlagt og gjennomført i samarbeid med Geitmyra skolehage og skolehagelærer Nina Berge. Kunst og urbant landbruk var utgangspunkt for årets Levende torg i Skedsmo. Levende torg er en temporær møteplass som kommunen har anlagt på Stortorget i Lillestrøm tre måneder hver sommer de siste fire årene. Dyrkingsprosjektene i Nittedal og Rælingen har også hatt sentral beliggenhet og temporær karakter, om enn i mye mindre skala. I Lørenskog har fokus vært på Lørenskog bygdemuseum/Skårer gård, der det er ønske om å bygge opp et kompetansesenter for dyrking og matlaging og å etablere skolehager og parseller. 1. Introduksjon Regionkontor Landbruk gjennomførte i 2017 et prosjekt med urbant og bynært landbruk som tema. Agnes Lyche Melvær ble ansatt som prosjektleder for satsingen. Det ble gjennomført konkrete prosjekter i fire kommuner; Skedsmo, Lørenskog, Nittedal og Rælingen. I Oslo ble det utviklet idéer og planer for prosjekter i samarbeid med lokale aktører. Denne rapporten er fortellingen om disse prosjektene. Viktige samarbeidspartnere har vært kommunene, i tillegg til de fagmiljøene vi samarbeidet med. Vi har samarbeidet med lokale andelslandbruk der bonde og forbruker produserer maten i fellesskap, - en I tillegg til arbeid med praktisk tilrettelegging og dyrking har vi fått erfare de sosiale og helsebringende konsekvensene av urbant landbruk. Vi har sett eksempler på integrering og grønn omsorg. Prosjektene har variert i omfang og karakter. Rapporten er tenkt som en felles “frøbank” der erfaringene samles og deles. Vi håper den inspirerer til et videre arbeid med urbant og bynært landbruk og at alle finner noe de kan høste - fra gjennomførte prosjekter og fra ideer til prosjekter fremkommet i Oslo. Landbrukskontoret retter en stor takk til prosjektdeltakere, samarbeidspartnere og alle som har bidratt med innspill til rapporten. 3
Page 1: En fortelling om urbant landbruk Sk
Page 5 and 6: Plan legge, spa og så 5
Page 7 and 8: “Forskjellen er ikke mellom den s
Page 9 and 10: Bikuber, Voksenenga nærmiljøhage
Page 11 and 12: Jord og pallekarmer i omløp Det va
Page 13 and 14: Samtidig som det begynte å spire i
Page 15 and 16: Politikerne i Lørenskog har beslut
Page 17 and 18: Sama rbeid er tingen Elev en e lagd
Page 19 and 20: Jordet på Linderud Linderud gård
Page 21 and 22: Utplanting, skjøtse l og bruk
Page 23 and 24: Skedsmo dialog er et nettverk av kv
Page 25 and 26: Frøene vil ha det mørkt og varmt
Page 27 and 28: 27
Page 29 and 30: Sérgio Pilar sjonglerte med frukt
Page 31 and 32: 31
Page 33 and 34: Ju n i På Solheim skole vokste pot
Page 35 and 36: Skolehagen på Li Ved Li ungdomskol
Page 37 and 38: 37
Page 39 and 40: Kassene utenfor Flammen I kassene u
Page 41 and 42: Skedsmo kommune om kunsten og kunst
Page 43 and 44: Uten mat og drikke duger helten ikk
Page 45 and 46: 45
Page 47 and 48: Det er ikke hver dag det regner tom
Page 49 and 50: 49
Page 51 and 52: Sanke kunnskap og inspirasjon For
Page 53 and 54:
Høs t in g 53
Page 55 and 56:
Om seminaret Grønn lørdag “Denn
Page 57 and 58:
FLERE AVLAGGERE Levende torg ble av
Page 59 and 60:
Grønnkål og frø samlet i en selv
Page 61 and 62:
“Positivt at elevene fikk være m
Page 63 and 64:
Solsikkebedet på Rotnes På Rotnes
Page 65 and 66:
Vi sanker frø: Ringblomster, solsi
Page 67 and 68:
Vi d erf øri n g 67
Page 69 and 70:
Oppskrift Stekt sommerkål 1 kålho
Page 71 and 72:
Kommunal andelshaver De senere åre
Page 73 and 74:
Skedsmo Plantekasser fra Levende to
Page 75 and 76:
På Sten-Tærud skole er det et eks
Page 77 and 78:
Miljøhovedstade n 77
Page 79 and 80:
Kollektivtrafikken kobler sammen ti
Page 81 and 82:
masjonsmateriell om plantevalg til
Page 83:
Urbant landbruk Miljø - Vern og br
show all

20180125_web02

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?