You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
2. Planlegge, spa og så<br />
I likhet med prosjektet vårt som hadde en begrenset<br />
tidshorisont, var vekstene vi benyttet<br />
hovedsakelig ettårige. Vi plantet grønnsaker og<br />
vi plantet blomster med mye pollen og nektar til<br />
bier, sommerfugler og andre pollinerende insekter.<br />
Vi brukte for det meste økologiske frø og valgte<br />
en kompostbasert, torvfri jord. De plantene vi<br />
ikke sådde ble kjøpt inn fra vårmarkedet i Botanisk<br />
hage i Oslo, lokale hagelag eller lokale forhandlere.<br />
Små skritt mot store mål<br />
Skolehager var et satsingområde. I flere av kommunene<br />
er det ønske om å utvide skolehage-tilbudet.<br />
- Men hvordan?<br />
Vi kontaktet Tore Faller og Nina Berge som begge<br />
har flere tiårs erfaring fra Geitmyra skolehage i Oslo.<br />
De opplever at det er en mangel på helt elementær<br />
kunnskap om det å dyrke. Særlig mangler den<br />
praktiske erfaringen. Folk trenger hjelp til å komme<br />
igang, å erfare med egne sanser hvordan det er<br />
å putte frøene i jorden og følge plantene gjennom<br />
vekstsesongen, frem til høsting.<br />
I Geitmyra skolehage er enkle, lite skjøtselskrevende<br />
dyrkingsmodeller for skoler og barnehager<br />
blitt testet ut. Her er forholdene praktisk tilrettelagt<br />
for å dyrke, med jorder som pløyes opp, drivhus og<br />
god tilgang på redskaper og vann. Hva skal til for å<br />
komme igang andre steder?<br />
Basert på erfaringene fra Geitmyra ønsket Nina<br />
å lage et instruksjonshefte for lærere som vil starte<br />
med skolehage - en “Skolehage startpakke”. Søknad<br />
for å utvikle heftet ble sendt til Den Naturlige<br />
Skolesekken tidlig på våren og årets dyrkingsprosjekter<br />
skulle fungere som erfaringsgrunnlag.<br />
Stedsutvikling og sosiale møteplasser var et annet<br />
Økologiske frø fra Solhatt - bestilt og levert pr post<br />
fokusområde. Når det dyrkes på sentrale møteplasser<br />
når man ut til mange mennesker og tiltakene får<br />
en stor formidlingsverdi. Mange blir oppmerksom<br />
på at det går an å dyrke nyttevekster i byen og at<br />
nyttevekster er vakre.<br />
“Gartnerne” som planter og steller dem kan godt<br />
bestå av byboerne selv. Når innbyggerne er med å<br />
dyrke frem og forme møteplassene skapes en relasjon<br />
mellom sted og folk som øker innbyggernes<br />
tilknytning og tilhørighet til byen. Sukkerertene man<br />
høster på torget, utenfor kjøpesenteret, biblioteket,<br />
skolen eller rådhuset smaker annerledes enn de man<br />
Ingen hage uten planter - ekstraladninger ble sådd på<br />
kammerset, for å ha i bakhånd.<br />
6