29.01.2018 Views

Bv0418

  • No tags were found...

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Årgang 121 • Nr. 4 • 2. februar 2018<br />

120 år<br />

2 018<br />

1898<br />

Framtidas slåttekar?


2 018<br />

Årgang 121 • Nr. 3 • 26. januar 2018<br />

120 år<br />

1898<br />

Årgang 121 • Nr. 2 • 19. januar 2018<br />

1898<br />

120 år<br />

2 018<br />

Årgang 121 • Nr. 4 • 2. februar 2018<br />

Sveitsisk inspirasjon<br />

i Loen<br />

Framtidas slåttekar?<br />

120 år<br />

2 018<br />

1898<br />

Frittalande svinebonde<br />

i kornbingen<br />

Verv<br />

ein venn!<br />

Kjenner du nokon som burde lesa Bondevennen?<br />

Gi oss namna på minst tre potensielle bondevennar,<br />

og bli med i trekninga av gåvekort på kr 500,- frå FK-butikken.<br />

Vi sender dei to gratis nummer av Bondevennen og eit<br />

skriftleg tilbod om abonnement.<br />

Fyll ut skjema for venneverving på www.bondevennen.no, send ein e-post<br />

med namn og adresser til post@bondevennen.no eller ring 51 88 72 61.<br />

Hugs å føra opp eige namn og adresse på meldinga.<br />

1898<br />

120 år<br />

Fagbladet for sør- og vestlandsjordbruket<br />

2 018


For mykje av det gode<br />

LEIAR LANDBRUK, POLITIKK OG SAMFUNN<br />

Bothild Å. Nordsletten<br />

bothild@bondevennen.no<br />

Norsk landbruk produserer for tida for<br />

mykje mjølk, svin, egg, kylling, sau og<br />

lam. Rykta om komande overproduksjon<br />

også av storfe har svirra ei stund, og kan<br />

ikkje forteiast. Stoda er urovekkjande.<br />

Nye jordbruksforhandlingar står for<br />

døra. Det undergrev legitimiteten til<br />

landbruket, og krava frå næringa, dersom<br />

bøndene over tid ikkje klarar å ta<br />

sin del av ansvaret for å oppretthalda ein<br />

grei balanse mellom tilbod og etterspurnad.<br />

Sagt med andre ord – det ser ikkje<br />

bra ut dersom landbruket peisar på og<br />

produserer noko marknaden ikkje treng,<br />

eller ikkje vil ha.<br />

For all del, dårlegare avsetting for til<br />

dømes sau og lam dei siste åra er ikkje<br />

berre bøndene sin feil. Ansvaret kviler òg<br />

på produktutviklinga i Nortura og ikkje<br />

minst på skuldrene til daglegvarekjedane.<br />

At butikkane i aukande grad blir fylt<br />

av utanlandske landbruksvarer - produkt<br />

som kunne og burde bli laga i Noreg -<br />

gjer ikkje stoda betre.<br />

Trass i dette, er det mykje som tyder på<br />

at tida er komen også for landbruket – og<br />

den einskilde bonde – til nøye å vurdera<br />

eiga rolle i utviklinga som har gitt oss<br />

slik overflod.<br />

Det er gildt og viktig når bønder satsar<br />

og investerer i nye bygg og produksjonar.<br />

Og det er positivt at underskotet på<br />

ammekyr no minkar. Samstundes må<br />

me unngå å koma dit at eit overskot av<br />

mjølk frå høgtytande kombikyr blir erstatta<br />

av eit overskot på storfekjøt. Ifølgje<br />

Bondelaget kom det berre i fjor 300<br />

nye ammekuføretak, kvar med eit snitt<br />

på 24 kyr. Veksten ser ut til å ha tatt av,<br />

godt hjelpt av millionane frå Innovasjon<br />

Norge. Faren er at satsinga kan enda i ei<br />

hard landing, dersom trendane i retning<br />

større omsyn til klima og helse, fører til<br />

redusert etterspurnad etter kjøt. Blir risikoen<br />

for at så kan skje, vurdert grundig<br />

nok?<br />

Ein imponerande produktivitetsvekst,<br />

kombinert med liten vekst i marknaden,<br />

har alt svekka økonomien i svinenæringa.<br />

Er tida igjen komen for svinebøndene<br />

til å vurdera ei form for frivillige reguleringstiltak?<br />

Spørsmålet er høgaktuelt<br />

også for sauebøndene. Tilskota til særleg<br />

dei store sauebruka, har stimulert<br />

til auka produksjon dei siste åra. Historiene<br />

om avrekningsprisar ned mot absurde<br />

null kroner, er vel kjende. Norsk<br />

Sau og geit og Bondelaget oppmoda i<br />

fjor bøndene om å redusera påsettet.<br />

Det blir interessant å sjå kor mange som<br />

har bidrege til dugnaden, når lemminga<br />

startar. Andre moglege strategiar for å få<br />

bukt med overskotet kan vera innføring<br />

av produksjonskvotar per gard, eller,<br />

endå strengare, å redusera tilskota. Er<br />

me komne dit no?<br />

Overproduksjon er dyrt. Bøndene tek<br />

sjølv reguleringskostnaden gjennom<br />

omsettingsavgifta som dekker pristap<br />

når det blir for mykje av det gode. Overproduksjon<br />

gjer det også vanskelegare å<br />

auka målprisane. Det gjer bondens økonomi<br />

mindre føreseieleg. Og det er dårleg<br />

for klima.<br />

Volumtenkinga i landbruket nører opp<br />

under den situasjonen me no er i. Den<br />

har ei usolidarisk side ved seg: dersom<br />

alle skal produsera maks med stadig<br />

større effektivitet og kapasitet, blir det<br />

ikkje mange bøndene att til slutt. Er det<br />

dit me vil? Me er på veg. Dette må me<br />

snakka om.<br />

BONDEVENNEN Nr. 4 - 2. februar 2018 3


REDAKTØR<br />

Bothild Åslaugsdotter Nordsletten<br />

bothild@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 60 / 990 01 012<br />

REDAKSJONEN<br />

Jofrid Åsland (red. leiar)<br />

jofrid@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 75 / 938 82 341<br />

Sjur Håland<br />

sjur@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 73 44 / 982 09 381<br />

Liv Kristin Sola<br />

livkristin@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 64 / 941 78 096<br />

Jane Brit Sande<br />

janebrit@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 63 / 976 01 972<br />

GRAFISK<br />

Thea Hjertuslot<br />

thea@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 65<br />

ANNONSAR<br />

Grete Botnan<br />

grete@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 61<br />

ABONNEMENT<br />

Ann Solfrid Woldmo<br />

ann@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 61<br />

ABONNEMENTSPRIS 2018<br />

kr 1100,-<br />

Ilan Sharoni: Teikningar<br />

Ålgård Offset AS: Trykk<br />

Terping for dei erfarne<br />

Anders Wæraas Aune var i førre veke på kurs i klipp av heilårsull. Saman med ti<br />

andre erfarne saueklipparar via han tre dagar til terping av teknikk, ned på detaljnivå.<br />

– Eg samanliknar saueklipping med toppidrett. Sama kor god atlet, det er alltid rom<br />

for forbetring, sa Jens Olav Leira, instruktør frå Norsk Sau & Geit.<br />

BLI FAST ABONNENT<br />

AV BONDEVENNEN!<br />

UTGJEVAR<br />

Bondevennen SA<br />

Sandvikveien 21, Hillevåg<br />

Postboks 208 sentrum,<br />

4001 Stavanger<br />

Telefon:<br />

51 88 70 00 (sentralbord)<br />

51 88 72 61 (9.00-15.30)<br />

E-post:<br />

post@bondevennen.no<br />

Internettadresse:<br />

www.bondevennen.no<br />

Bankgiro:<br />

3201.05.11916<br />

EIGARAR:<br />

Felleskjøpet Rogaland Agder<br />

Nortura SA<br />

Tine SA<br />

FRÅ ARKIVET<br />

For 50 år sidan<br />

Motorvegen gjennom<br />

Klepp<br />

Møtet i Klepp om «korleis vil du bygda<br />

skal sjå ut» ble et av de beste møtene vi<br />

har overværet på lenge. Mange framifrå<br />

gode innlegg og et stort flertall som<br />

sterkt poengterte ønsket om at Klepp<br />

må bevares som jordbruksbygd. Og så<br />

var det motorvegen. Landbrukssjefen sa<br />

det mange hadde lyst til å si. Men naturligvis<br />

ble han imøtegått. Plansjef Sømme<br />

hadde sine tall å støtte seg til, prognoser<br />

som – naturligvis hadde vi nesten sagt<br />

– viser at trafikktettheten skal dobles i<br />

løpet av få år.<br />

Frå BV 5 - 1968<br />

For 100 år sidan<br />

Vore kreaturbesætninger<br />

og fremtiden<br />

Det ser slemt ut nu. Alle frygter for<br />

kreaturfôret og sælger væk av besætningerne.<br />

De vil realisere en del før den<br />

frygtede vaarknipe indfinder sig, for da<br />

frygter man for at priserne skal bli ruinerende<br />

smaa. Imens glæder byfolkene<br />

sig over at tilgangen paa slagtekreaturer<br />

er ganske bra og kjøtpriserne nu rimelige.<br />

Denne store nedslagtning nu bringer<br />

ganske betydelige tap.<br />

Frå BV 5 - 1918<br />

4 Nr. 4 - 2. februar 2018 BONDEVENNEN


MI MEINING<br />

Årgang 121 • Nr. 4 • 2. februar 2018<br />

120 år<br />

2 018<br />

1898<br />

Framtidas slåttekar?<br />

«Me må definere<br />

effektivitet.»<br />

Vil bremsa effektiviseringa<br />

Hanne Guåker ynskjer eit opprør mot forventinga<br />

om stadig meir effektive bønder.<br />

Framside: Sogn og Fjordane skal utvikle<br />

og utstyre roboten Thorvald, og teste<br />

den i slåtten på våte vestlandsbøar.<br />

Foto: Benjamin Ward /Saga Robotics<br />

DENNE VEKA I BONDEVENNEN<br />

Bothild Å. Nordsletten<br />

Kvart år blir norske bønder meir effektive.<br />

Prosenten dei effektiviserer, er ein av<br />

faktorane som ligg til grunn for utrekninga<br />

av ramen i jordbruksoppgjeret. Hanne<br />

Guåker, kalkunbonde på Nes i Mjøsa, vil<br />

ha slutt på effektiviseringspresset, som<br />

kvart år skvisar bondekollegaer ut or<br />

næringa. Det må vera økonomi til å driva<br />

passe store einingar i nord og vest utan<br />

at overskotet går bort i dekk og diesel,<br />

skreiv ho nyleg på facebook-sida Nettverk<br />

for kvinnelige bønder – og skapte<br />

debatt.<br />

– Kva er gale med meir effektive bønder?<br />

– Problemet er at me mistar for mange<br />

gardbrukarar når me oppnår fleire<br />

prosent effektivisering kvart år. I visse<br />

område er det kanskje potensial for å<br />

gjera ting meir effektivt på store einingar,<br />

men sjølv ikkje her på flatbygdene<br />

klarar me dette meir. Korndyrkinga og<br />

auken i avlingsmengda har stagnert. Det<br />

handlar om at det er vanskeleg å vera<br />

på rett stad til rett tid. Alle vindauge me<br />

har til å jobba på, er så små. Då treng me<br />

fleire folk til å gjera jobben. Ikkje færre<br />

folk og større maskinar.<br />

– Ønsker du mindre effektivisering?<br />

– Eg trur me må jobba smartare, heile<br />

tida. Men me må definere effektivitet. Er<br />

det å køyra traktoren over flest moglege<br />

mål i løpet av ein dag, eller er det å få eit<br />

større produsert volum ut av dei måla du<br />

disponerer?<br />

– Du er medlem i Bondelaget. Tek organisasjonen<br />

tilstrekkeleg tak i problemstillinga?<br />

– Nei. Bondelaget og politikarane har<br />

ikkje same forståinga av kva som er viktig<br />

når me produserer mat. Bondelaget<br />

har ikkje klart å nå fram med bodskapen<br />

og eg meiner at dei ikkje i stor nok grad<br />

tar avgangen i talet på bønder på alvor.<br />

Dei berre godtek at me effektiviserer<br />

oss sjølve bort. Det kan me ikkje lenger<br />

akseptere. Effektiviseringsprosenten<br />

representerer for meg bondekannibalisme.<br />

Me orkar ikkje ta tak i problematikken<br />

om at me har overskot i alle produksjonar.<br />

Me berre fortset å bygga ut i<br />

vissa om at «berre eg klarar meg, så må<br />

ein annan gi seg». Det er eit systemproblem.<br />

– Kven har ansvaret for effektivitetspresset?<br />

– Det er eit politisk ansvar å syte for<br />

at bønder kan utføra samfunnsoppdraget<br />

om å produsera mest mogleg<br />

mat på norske ressursar. Me bønder er<br />

sjølvstendige næringsdrivande og skal<br />

utnytta ressursane våre best mogleg.<br />

Politikarane har ansvar for å fø folket og<br />

for å sikre beredskap. Effektivitetskravet<br />

fører til at norsk matproduksjon mister<br />

sitt einaste konkurransefortrinn, nemleg<br />

rein og trygg mat. Føresetnaden for dette<br />

er spreidd landbruk over heile landet.<br />

I tillegg meiner Guåker at den einskilde<br />

bonde må ansvarleggjerast.<br />

– Når Nortura vil ha meir av eit eller<br />

anna slag, så må også kvar bonde sjå at<br />

me er i ferd med å gå i retning massivt<br />

overskot på storfekjøt og sau.<br />

REPORTASJAR<br />

På rett spor mot sporane......................................................12<br />

AKTUELT<br />

Har femdobla salet av Kofasil.......................................6<br />

Griseløft i Nortura............................................................................8<br />

Meir frå fruktfatet Sogn og Fjordane..................10<br />

Teknologien når grasrota.....................................................15<br />

FAGLEG<br />

Økonomien i nydyrking.............................................................16<br />

DESSUTAN<br />

En ny æra for jord?.........................................................................18<br />

Er du bonde eller eiendomsforvalter?.............20<br />

Ein krigar i front..................................................................................22<br />

Ansvar for annen manns skrot?.................................24<br />

Min venn bonden................................................................................25<br />

Lesarbrev.......................................................................................................26<br />

Faglag og møte.....................................................................................28<br />

VEKAS SITAT<br />

«De to høyrepartiene<br />

gjør seg<br />

nå ansvarlige for<br />

å implementere<br />

den nye følelsesbaserte<br />

orden.»<br />

SIGVE BØ<br />

LESARBREV SIDE 27<br />

BONDEVENNEN Nr. 4 - 2. februar 2018 5


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Har femdobla salet av Kofasil<br />

Ensileringsmiddelet Kofasil har truleg bidrege til at mykje av graset bøndene<br />

i Rogaland fekk berga til vinterfôr, enda opp som brukbart mjølkefôr.<br />

Sjur Håland<br />

Anaerobe sporedannande bakteriar lagar<br />

trøbbel i osteproduksjonen. Sjølv om<br />

90 prosent av sporane blir fjerna gjennom<br />

teknisk utstyr på meieriet, utgjer<br />

kostnadane for meieri og eigarar med<br />

dei resterande ti prosentane, meir enn<br />

nok til å forsvara både kvalitetstrekka<br />

på mjølkeoppgjera og arbeidsinnsatsen<br />

mot sporar, i følgje Tine.<br />

Betre enn frykta<br />

Innsatsen til grovfôrdyrkarane og rådgjevingsapparatet<br />

mot sporane i grasfylket<br />

er i ferd med å lukkast. Det kan i alle<br />

høve sjå ut til å vera konklusjonen etter<br />

ein del testar og prøvar av både grovfôr<br />

og mjølk utetter hausten og vinteren.<br />

– Dette har gått langt betre enn frykta,<br />

stadfestar rådgjevar Ingve Dubland<br />

frå Tine Rådgiving.<br />

Bondevennen formidla siloslått-,<br />

spore- og konserveringsråd frå Tine,<br />

Norsk landbruksrådgiving (NLR) og Felleskjøpet<br />

Rogaland Agder (FKRA) i mai i<br />

fjor. Enkle hjelpemiddel for berekning av<br />

grasvekt og kalibrering av syreutstyret<br />

var blant det som vart presentert.<br />

– Me har prøvd å vera så praktiske<br />

som mogleg i rettleiinga, det trur eg me<br />

har lukkast med, summerer Dubland.<br />

Ingen ante ingen at sommaren og<br />

hausten skulle by på verst tenkelege<br />

haustetilhøve.<br />

– Med alt regnet og bløyta har me<br />

verkeleg fått røynt utfordringane som<br />

bøndene kan møta i fôrproduksjonen,<br />

ikkje minst når det gjeld kvalitet og sporeinnhald,<br />

seier Dubland.<br />

Svært mange bønder i Rogaland fekk<br />

problem med å berga heile grasavlingane<br />

i fjor. Situasjonen, ein månad inn i det<br />

nye året, er at mange bønder har snautt<br />

med fôr. Dei har liten moglegheit til å<br />

sjonglera mellom kvalitetane og prioritera<br />

det reinaste og mest næringsrike<br />

fôret til kyrne. Dei som har nytta Kofasil<br />

og har fått nok mengde inn i fôret (3,5<br />

liter per tonn gras), har ei stor føremon.<br />

Riva er verst<br />

Den største sporesyndaren er, i følgje<br />

Ingve Dubland, riva.<br />

– Ja, samleriva eller venderiva i kombinasjon<br />

med blautt gras og like blaut jord<br />

har nok i mange høve fungert som ein<br />

sporesamlar. Raka soper det tunge graset<br />

over stubben og tar med seg jord- og gjødselrestar,<br />

og dermed sporar, inn i fôret.<br />

Ingve Dubland<br />

Ole Tjemsland<br />

Ein entreprenør uttalte i sommar at<br />

han heller enn breispreiing ville tørka<br />

graset i streng og eventuelt spreia eit<br />

daudare og tørrare gras ut på grasbotn<br />

som har tørka opp nokre timar.<br />

– Ein god strategi, seier Dubland.<br />

Både NLR Rogaland og Tine Rådgiving<br />

følgde bøndene under slåtten. Dei<br />

tok grasprøvar, som seinare vart følgde<br />

opp med både kvalitets- og hygieneprøvar<br />

etter konservering.<br />

Feltprøvar med Kofasil<br />

– Dette er reint feltarbeid frå ti bruk og<br />

langt frå ein forskingsrapport, men me<br />

har analysert sporeinnhaldet i prøvar<br />

tekne av enga før slått, etter slåmaskinen<br />

og etter raking. Seinare har same<br />

graset blitt analysert i ein hygieneprøve.<br />

I eitt av døma var innhaldet av sporar i<br />

graset under 10 KDE/g (kolonidannande<br />

einingar per gram tørrstoff, karakterisert<br />

som svært godt), prøven av graset<br />

straks etter slått synte same resultatet.<br />

Men etter raking hadde talet stige til 530<br />

KDE/g (svært dårleg). Det same graset<br />

vart konservert med Kofasil og fôrprøven<br />

synte nå eit monaleg redusert sporeinnhald<br />

på under 10 KDE/g.<br />

Gjennomsnitt KDE (kolonidannande einingar) smørsyresporar i grasensilasje.<br />

Resultat frå Tine Rådgjeving frå vel 100 prøvar frå ulike stadar i Rogaland i 2017.<br />

Grenseverdiar: 17 og mindre er lik «svært godt». Over 317 er lik «svært dårleg».<br />

Lite kjent<br />

Kofasil er ikkje noko nytt vedundermiddel,<br />

men eit middel som mange gjerne<br />

kjenner som Kofasalt, og som har vore<br />

på marknaden gjennom fleire tiår, men<br />

som likevel har vore lite kjent og brukt,<br />

seier Kategorisjef ensileringsmiddel i<br />

FKRA, Ole Tjemsland.<br />

Han fortel at Kofasil LP og Kofasil Ultra<br />

inneheld selektive bakteriedrepande<br />

6 Nr. 4 - 2. februar 2018 BONDEVENNEN


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Sporefare: Skårlegging eller breispreiing? Inntrykka frå sommaren 2017 tyder på at bruk av rive i blaut gras på blaut jord<br />

kan fungera som ein sporesamlar.<br />

stoff som nitritt og heksametylentetramin,<br />

som med rett dosering tar knekken<br />

på listeria-, smørsyre- og colibakteriar,<br />

medan dei gode mjølkesyrebakteriane<br />

får utvikla seg. Tjemsland understrekar<br />

at Kofasil ikkje må brukast i tårnsilo<br />

grunna gassfaren.<br />

Gassfare<br />

– Men til plansilo og i rundballar er middelet<br />

perfekt. Pass berre på at du aldri<br />

blandar Kofasil med andre ensileringsmiddel.<br />

Det vil føra til ei kraftig gassutvikling.<br />

Det er ein «sperrefrist» på å bruke<br />

fôr konservert med Kofasil sidan ensileringsveska<br />

går over i gassform. Prosessen<br />

treng fire veker. Skal du ensilera<br />

fôr som du straks skal fôra med, må du<br />

bruka eit syrebasert ensileringsmiddel.<br />

Salet av Kofasil var svært høgt i fjor.<br />

– I FKRA vart salet av Kofasil i 2017<br />

femdobla i høve til tidlegare år, og utgjorde<br />

kring ti prosent av det samla<br />

salet av ensileringsmiddel. Me selde<br />

faktisk så mykje som 320 tonn. Tilbakemeldingane<br />

frå kundane er gode. Blant<br />

anna held mange fram at silofôret luktar<br />

surt og friskt, og at dyra et godt.<br />

Tjemsland er i desse dagane i ferd med<br />

å sluttføra kontraktar med leverandøren<br />

og reknar med å kunna levera det kundane<br />

treng av Kofasil til komande sesong.<br />

Prisane på ensileringsmiddel for 2018-sesongen<br />

er ikkje endeleg fastlagde.<br />

– Det rimelegaste alternativet er uansett<br />

å kjøpa 1000-liters konteinarar og<br />

tappe over på eigne kanner eller fat.<br />

Plantesaft etsar mest<br />

Mange kvir seg for å bruka ensileringsmiddel<br />

på grunn av etsing på maskinane.<br />

Ingve Dubland er ikkje i tvil om kva råd<br />

som gjeld.<br />

– Me har registriert ei viss frykt for<br />

at Kofasil eller maursyrebaserte middel<br />

fører til etsing og kortare levetid på<br />

hausteutstyret. Det mest etsande er<br />

faktisk rein plantesaft. Det handlar om<br />

å uansett praktisera vask og godt vedlikehald<br />

på utstyret. Brukar du entreprenør<br />

til haustearbeidet, skal du stilla krav<br />

om kva du vil ha tilsett i graset og ikkje<br />

høyra på argument mot ensileringsmiddel.<br />

Grovfôret utgjer meir enn 70 prosent<br />

av dei totale fôrkostnadane i mjølkeproduksjonen.<br />

Det betyr at grovfôret må<br />

vera av topp kvalitet for å få eit godt resultat<br />

på botnlina.<br />

Nye feltforsøk<br />

Både Tine og Norsk Landbruksrådgiving<br />

Rogaland var tidleg i kontakt med bøndene<br />

i vår. Uroa kring alt regnet førte til<br />

ekstra behov for rettleiing og råd.<br />

– Mitt inntrykk er at mange har kome<br />

godt ut av kvalitetsutfordringane der me<br />

kom inn med tidleg rådgiving. No ser me<br />

på oversikten frå Tine at mange av bøndene<br />

som tidlegare har slitt med hygienekvaliteten<br />

er vekke frå listene våre.<br />

Det er fantastisk gildt.<br />

Forsøksarbeidet i rådgjerder mot<br />

sporar held fram. FKRA, Tine Rådgjeving<br />

og NLR har, saman med leverandøren<br />

av ensileringsmiddel, Addcon, søkt<br />

offentlege midlar til fleire feltforsøk.<br />

– Nå ønskjer me å dokumentera<br />

tendensane frå prøvane og erfaringane<br />

me har gjort. Bøndene i Rogaland vil ha<br />

meir kunnskap, påpeikar Ingve Dubland.<br />

BONDEVENNEN Nr. 4 - 2. februar 2018 7


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Griseløft i Nortura<br />

Hvordan er det mulig å styrke merkevaren gris hos forbruker?<br />

Liv Kristin Sola<br />

– Grisen sliter. Undersøkelser viser at<br />

forbrukerne velger gris først og fremst<br />

fordi det er billig. Forbrukerne oppfatter<br />

heller ikke at svin har noe særlig<br />

kvalitetsforskjeller. Gris er gris. Hvordan<br />

kom vi dit, spurte Karin Røhne, regionsjef<br />

Øst og fagansvarlig gris i Nortura, da<br />

hun møtte svineprodusentene i Sogn og<br />

Fjordane under samlinga AgroNordVest<br />

i Loen i januar.<br />

– Nå må vi styrke omdømmet til grisen<br />

og avlive mytene som er knyttet til<br />

svinehold og svinekjøtt, sa hun.<br />

Avlive myter<br />

Røhne tok tak i den ene myten om svinekjøtt<br />

etter den andre.<br />

Frykt for antibiotikaresistens: Mange tror<br />

at det brukes mye antibiotika i norsk svineproduksjon.<br />

– Hvor kommer det fra da? spurte<br />

Røhne.<br />

Trolig blir internasjonale oppslag om<br />

høyt antibiotikaforbruk i svinenæringa<br />

satt inn i en norsk sammenheng. Og næringa<br />

har passivt latt det skje.<br />

– Hvorfor har vi ikke klart å informere<br />

om forholdene i norsk svineproduksjon?<br />

Klima: – Myten om at svin er klimaskadelig<br />

burde vi klare å avlive ganske kjapt. Ingen<br />

er så kortreist i matveien som grisen, som<br />

stort sett spiser norsk korn, sa Røhne.<br />

Magert kjøtt: Kylling har tatt posisjonen<br />

som det magre kjøttet, spesielt med tanke<br />

på de asiatiske matrettene.<br />

– Hvorfor er det ikke svinekjøtt, som er<br />

minst like magert og som gir et minst like<br />

godt resultat, sa regionsjefen, som for<br />

øvrig er kyllingprodusent på Østlandet.<br />

«Dersom næringa<br />

ikke selv definerer<br />

hva som er god<br />

dyrevelferd, vil<br />

garantert noen andre<br />

gjøre det for oss.»<br />

Dyrevelferd: Stadig flere er opptatt av<br />

dyrevelferd og har det i tankene når de<br />

handler kjøtt, spesielt svinekjøtt.<br />

– Denne utfordringa er svinenæringa<br />

bare nødt til å håndtere, sa Røhne.<br />

Regelverket er absolutt minstekrav<br />

For åtte år siden var det, ifølge Røhne,<br />

35 prosent av forbrukerne som mente at<br />

god dyrevelferd var viktig for om de valgte<br />

svinekjøtt. I dag er tallet 48 prosent.<br />

– Vi har et regelverk med minimumskrav<br />

til dyrevelferd med tanke på naturlig<br />

atferd, arealkrav, at purkene skal gå løse<br />

i bingen, krav til alder ved avvenning, bedøvelse<br />

ved kastrering og bruk av strø<br />

og rotemateriale, som er strengere enn<br />

mange andre land, sa Røhne.<br />

Hun viste til innstramming i regelverket<br />

som blei gjort i 2012. Men det siste<br />

året har det dukket opp flere tilfeller i<br />

media, som viser at ikke alle følger regelverket<br />

slik det var ment.<br />

– Å ikke følge regelverket er ikke et<br />

alternativ, sa Røhne.<br />

Tillit bygges opp over tid, men brytes<br />

ned ved hvert medieoppslag. Det rammer<br />

hele næringa.<br />

Maktesløs uten dokumentasjon<br />

– Jeg vet - at de aller fleste har ting på<br />

stell og følger regelverket hver eneste<br />

dag. Men det er en utfordring for næringa,<br />

at for mange ikke gjør det. Når oppslagene<br />

kommer holder det ikke å hevde<br />

at de aller fleste har god dyrevelferd, vi<br />

må kunne dokumentere at det stemmer,<br />

understreka Røhne.<br />

Hun minnet om at Mattilsynet sine tilsynskampanjer<br />

og rapporter faktisk er<br />

med på å dokumentere god dyrevelferd<br />

i Norge. Men det er avvikene som dominerer<br />

i media.<br />

Uten dokumentasjon står næringa<br />

maktesløs overfor krefter som har en<br />

agenda som ikke gagner næringa.<br />

– Skal forbruker velge norsk, må de<br />

ha tillit til at norsk er bedre enn alternativet.<br />

Dersom næringa ikke selv definerer<br />

hva som er god dyrevelferd, vil garantert<br />

noen andre gjøre det for oss, sa Røhne.<br />

Forbruker vektlegger dyrevelferd:<br />

Plass<br />

Fôr og vann<br />

Uteareal<br />

Stell, omsorg og god håndtering<br />

Løsdrift og mosjon<br />

Trivsel, lite stress og et godt liv.<br />

8 Nr. 4 - 2. februar 2018 BONDEVENNEN


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

På hugget: Nortura vurderer å innføre en differensiering av svinekjøtt, basert på ulike kriterier for krav til velferd gjennom hele verdikjeden.<br />

Tettere på produsentene<br />

De negative oppslagene i media har stort<br />

sett berørt slaktegrisprodusenter, men<br />

rammer hele næringa. Røhne tror at<br />

enkeltprodusenter må følges opp bedre,<br />

om næringa skal lykkes i å bedre omdømmet<br />

til grisen.<br />

– Slaktegrisbesetningene har blitt<br />

veldig aleine. Det er slik for oss alle, at<br />

dersom ingen er opptatt av hva vi driver<br />

med, eller utfordrer det vi gjør, vil vi over<br />

tid ha lett for å danne oss et annet virkelighetsbilde<br />

av hva som er god dyrevelferd<br />

og hva som er forventa fra samfunnet,<br />

tror Røhne.<br />

Næringa satser nå på kurs og opplæring.<br />

Regionsjefen anbefaler Norsvinskolen<br />

og studieringer. Nortura vil også<br />

prioritere besøk hos alle sine slaktegrisprodusenter.<br />

– Vi ønsker å diskutere dyrevelferd,<br />

helseregistreringer og produksjonsresultat,<br />

og være en diskusjonspartner<br />

for bonden med tanke på alle sider ved<br />

drifta, sa Røhne.<br />

Se til Danmark<br />

Hun advarte norsk svinenæring mot å<br />

komme i en situasjon der forbrukeren<br />

oppfatter andre land som bedre enn oss<br />

på dyrevelferd.<br />

– Vi har ikke kjempegod tid. Minimumskrava<br />

i regelverket vårt er ikke<br />

spesielt mye strengere enn i land vi kan<br />

sammenlikne oss med, sa Røhne.<br />

Hun vil bygge et «moralsk tollvern»<br />

hos forbrukerne, basert på en standard<br />

for god dyrevelferd og minimal bruk av<br />

antibiotika.<br />

Regionsjefen viste til en dansk modell,<br />

der kjøttet i disken er stempla etter<br />

ulike nivå for krav til dyrevelferd.<br />

– Er du litt bedre, bedre eller mye bedre<br />

enn et standard regelverk, markeres<br />

det med et stempel.<br />

Hun tror en slik differensiering vil<br />

tvinge seg fram, også i Norge.<br />

– Alternativet er verre, sa hun, og viste<br />

til at importvernet er skjørt.<br />

Griseløftet i Nortura<br />

Nortura vurderer i disse dager hvordan<br />

de kan innføre en liknende kvalitetsdifferensiering<br />

som i Danmark.<br />

Griseløftet er et prosjekt som tar mål<br />

av seg å etablere en merkeordning som<br />

kan dokumentere differensierte krav til<br />

dyrevelferd gjennom hele verdikjeden,<br />

helt tilbake til spedgrisen.<br />

Alle produsenter inviteres til å bli en<br />

del av ordningen, som omfatter minimum<br />

én årlig gjennomgang i besetningen<br />

sammen med rådgiver (tall på besøk<br />

avhenger av antall gris slakta i året). All<br />

bruk av medisin fra fødsel skal dokumenteres.<br />

– Det er likevel viktig å presisere at<br />

sjuke dyr skal behandles, sa Røhne.<br />

Det blir krav til mer plass i bingene,<br />

hele haler, og krav til strø og rotemateriale.<br />

– For mange innebærer dette en enkel<br />

tilpassing, for andre innebærer det<br />

en større omorganisering, sa Røhne.<br />

Alt skal dokumenteres og kontrolleres,<br />

fra produsent og videre gjennom<br />

hele verdikjeden fram til forbruker. Målet<br />

er å ta ut en merpris i markedet.<br />

– Da kan vi differensiere på pris – litt<br />

mer til de som øker krav til dyrevelferd<br />

og litt mindre til de som legger seg på<br />

minimumskrava i det norske regelverket,<br />

sa Røhne.<br />

Målet er at næringa skal kunne stå<br />

med rak rygg og fortelle forbrukerne at<br />

svineprodusentene har ting på stell.<br />

– Gris skal ikke lenger oppfattes som<br />

billig. Svinekjøtt er spennende og godt,<br />

noe de kan spise med god samvittighet.<br />

Dette håper vi er noe som dere ønsker å<br />

være med på, sa Røhne, og utfordra med<br />

det de rundt tjue svineprodusentene i salen<br />

til å ta et løft i egne besetninger.<br />

Karin Røhne, Nortura.<br />

BONDEVENNEN Nr. 4 - 2. februar 2018 9


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Meir frå fruktfatet Sogn og Fjordane<br />

Norske frukt- og bærprodusentar klarer ikkje å dekke etterspurnaden etter<br />

frukt og bær, sjølv ikkje i sesong. Det vil Sogn og Fjordane gjere noko med.<br />

Liv Kristin Sola<br />

Under samlinga AgroNordVest i Loen i<br />

januar, lanserte Landbruksselskapet i<br />

Sogn og Fjordane eit mobiliseringsprosjekt<br />

for frukt og bær. Målet er å auke<br />

verdiskapinga i desse produksjonane<br />

med ti prosent i året, dei neste tre åra.<br />

– Eit ambisiøst mål, seier Anders Felde,<br />

leiar av Landbruksselskapet.<br />

Forbruket er aukande<br />

Felde har likevel tru på at det er fullt<br />

mogleg.<br />

– Forbrukar vil ha meir frukt og bær.<br />

Styresmaktene vil at me skal ete meir<br />

frukt og bær. Andre delar av landet satsar,<br />

og Sogn og Fjordane må hive seg på og ta<br />

sin del av verdiskapinga, seier Felde.<br />

Landbruksselskapet kontakta i fjor<br />

vår Njøs Næringspark, for å få hjelp til<br />

å utreie moglegheitene for auka produksjon<br />

av frukt og bær i fylket. Samstundes<br />

skjedde det gledelege at Vestlandet spesielt,<br />

vart løfta fram gjennom auka tilskot<br />

til frukt og bær i jordbruksavtalen 2017.<br />

– Ei gåvepakke, seier Felde.<br />

Vestlandet midt i blinken<br />

Medan arealet er redusert, har Sogn og<br />

Fjordane meir enn femdobla produksjonsverdien<br />

av frukt og bær, frå under<br />

20 millionar i 2002 til rundt 100 millionar<br />

i 2017. Årsaka er, ifølgje Felde, tung satsing<br />

på morell i Lærdal, auka konsum og<br />

positiv prisauke i bringebærproduksjonen,<br />

samt ny plantemetode for eple, med<br />

fleire tre per arealeining og auka avling<br />

per dekar.<br />

Sigurd Moldvik, frå Njøs Næringsutvikling,<br />

er prosjektleiar for mobiliseringsprosjektet.<br />

Han håper mange bønder<br />

vil vere interessert i å ta i bruk desse<br />

moderne dyrkingsmetodane og få opp<br />

volumet av frukt og bær i fylket.<br />

– Mange produksjonar opplever å<br />

stange i taket. Med frukt og bær er det<br />

store moglegheiter til å auka produksjonen<br />

og verdiskapinga i fylket. Kvalitetsprodukt<br />

frå Sogn og Fjordane er ettertrakta,<br />

seier han.<br />

Gode fagmiljø - krevjande rekruttering<br />

Anders Felde understrekar at dei først<br />

og fremst vil satse i dei ti kommunane<br />

som i dag har sterke miljø for produksjon<br />

av frukt og bær. I Sogn er det kommunane<br />

Vik, Aurland, Lærdal, Luster, Sogndal,<br />

Leikanger og Balestrand. I Nordfjord<br />

gjeld det Stryn, Gloppen og Eid.<br />

Særleg tre produksjonar treng eit ekstra<br />

løft.<br />

– Bringebær har det vore satsa på ein<br />

periode, men det er mangel på jordbær.<br />

I tillegg er det trong for meir eple og truleg<br />

også ein del pære, summerer Felde.<br />

Han håpar at prosjektet kan bidra til at<br />

fleire yngre vil prøva seg i næringa.<br />

– Me har gode miljø innafor frukt og<br />

bær, men gjennomsnittsalderen er ganske<br />

høg, seier Felde, og viser til at hagebrukarane<br />

i fylket har passert ein snittalder på 54<br />

år. Tilsvarande er snittalderen for bønder<br />

generelt i fylket 43 år, seier Felde.<br />

Legge til eller legge om<br />

Skal dei nå målet, er dei avhengige av å<br />

Meir frukt og bær: Mobiliseringsprosjektet frukt og bær blir finansiert av Sogn og Fjordane<br />

fylkeskommune og Sparebanken Sogn og Fjordane. F.v. Jenny Følling, fylkesordførar, Anders<br />

Felde, leiar Bondelaget, Ragnhild Helgheim, Sparebanken Sogn og Fjordane, og prosjektleiar<br />

Sigurd Moldvik, Njøs Næringsutvikling.<br />

Mobiliseringsprosjekt<br />

frukt og bær<br />

Treårig prosjekt for å mobilisere til<br />

auka verdiskaping innafor frukt og<br />

bær med ti prosent per år.<br />

Prosjektleiar er Sigurd Moldvik<br />

frå Njøs Næringsutvikling.<br />

Prosjekteigar er Sogn og Fjordane<br />

Landbruksselskap.<br />

Styringsgruppe er Programstyret<br />

for frukt og bær i Sogn og Fjordane.<br />

Kostnadsramma er på 1,95 millionar<br />

og prosjektet er støtta med<br />

900.000, både av Sogn og Fjordane<br />

fylkeskommune og av Sparebanken<br />

Sogn og Fjordane.<br />

Gjennom Programstyret for<br />

frukt og bær er det allereie i gang<br />

ei satsing i fylket. Mobiliseringsprosjektet<br />

skal styrke målet om at ti<br />

prosent auke er realistisk å oppnå.<br />

10 Nr. 4 - 2. februar 2018 BONDEVENNEN


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Sogn og Fjordane produserer: 45 prosent av morellane i landet, 18 prosent av plommene, 34 prosent av pærene, 10 prosent av epla<br />

og 66 prosent av bringebæra. Kjelde: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane - tal frå 2016.<br />

mobilisere nye frukt og bærprodusentar,<br />

og i tillegg auke arealet på eksisterande<br />

bruk.<br />

Små areal og mange bønder karakteriserer<br />

Vestlandet. For somme kan det vere<br />

interessant å legge om produksjonen.<br />

– Du kan faktisk bli heiltidsbonde med<br />

eit mykje mindre areal enn det du treng<br />

for å drive eit deltidsbruk innafor grovfôrproduksjonane,<br />

seier Felde.<br />

For andre kan det vere ei løysing å<br />

produsere frukt og bær i tillegg til andre<br />

produksjonar, og i større grad bli heiltidsbønder.<br />

– Det viktigaste er ikkje at folk legg<br />

om, men me vil motivere og hjelpe i gang<br />

dei som er interesserte, spesielt med<br />

tanke på at me kan kome i ein situasjon<br />

med overproduksjon av alle husdyrslag,<br />

seier Felde.<br />

I Sogn er det lite ledig areal. Auka<br />

produksjon krev at areal vert lagt om.<br />

I Nordfjord står det ledig areal, gamle<br />

frukthagar eller uproduktivt areal, som<br />

er godt eigna for moderne fruktproduksjon.<br />

Hjelp til å kome i gang<br />

– Interesse først, så kunnskap. Det er<br />

viktig, ikkje minst i frukt- og bærproduksjon,<br />

understrekar Felde.<br />

Gjennom prosjektet vil bønder som<br />

ønsker det, få grunnleggande innføring<br />

og rådgiving som gjer dei i stand til å<br />

vurdere om dette er noko dei vil satse på.<br />

Bønder som vel å satse vert oppmoda til<br />

å søke meir kunnskap ved dei etablerte<br />

rådgivartilboda .<br />

– Internt i fagmiljøa er bøndene flinke<br />

til å dele kunnskap og hjelpe kvarandre.<br />

Eg ser heller ikkje vekk frå at ei fadderordning<br />

kan bli aktuelt, seier Felde.<br />

Ragnhild Helgheim, frå Sparebanken<br />

Sogn og Fjordane, viser til god erfaring<br />

med gjennomføringsevna til aktørane<br />

i landbruket. Ho understrekar at landbruksnæringa<br />

gir store ringverknadar<br />

på andre næringar i fylket.<br />

– Det gjer at me vil støtte landbruket<br />

også vidare, seier ho.<br />

Helgheim trur prosjektet vil ha god<br />

innverknad på arealutvikling og kulturlandskapet<br />

og sysselsetting.<br />

Satsar på tre sortar: Det er spesielt<br />

trong for meir jordbær, pære og eple<br />

i den norske marknaden.<br />

BONDEVENNEN Nr. 4 - 2. februar 2018 11


Førde<br />

Sogndal<br />

GARDSREPORTASJE<br />

Bergen<br />

Ståle Østrem (53) driv med mjølk og<br />

storfekjøtproduksjon på Tu i Klepp<br />

kommune på Jæren. Han er gift med Edel<br />

Horpestad Østrem, som har arbeidet sitt<br />

utanom garden. Paret har to vaksne barn.<br />

Mjølkekvoten er 450.000 liter, mjølka<br />

med mjølkerobot i lausdriftsfjøs frå 2008.<br />

Kalvingane er spreidde gjennom året.<br />

Fullt påsett og framfôring av oksane til<br />

slakt. Samla arealgrunnlag er 450 dekar<br />

dyrka mark.<br />

Stavanger<br />

Klepp<br />

Valle<br />

Skien<br />

Tønsberg<br />

Arendal<br />

Kristiansand<br />

På rett spor mot sporane<br />

Dei siste åra har sporetalet i mjølka truga med å bryta den gode E-mjølk<br />

statistikken til Ståle Østrem. No er han i ferd med å finna ein<br />

fungerande strategi for å halda sporetalet i sjakk.<br />

Sjur Håland<br />

Konklusjonane til bonden etter å ha notert<br />

undervegs og analysert fôrprøvar frå<br />

2017-sesongen handlar mellom anna om<br />

å prøva å utnytta periodane med opphaldsvêr<br />

maksimalt.<br />

– Om eg slår eine dagen, vil eg prøva<br />

å breispreia graset på føremiddagen<br />

dagen etter. Så prøver eg om mogleg<br />

å få fem til seks timar med turking før<br />

ranking og pressing til kvelden. Målet er<br />

ein tørrstoffprosent på 30 eller meir.<br />

Østrem har hausta gode erfaringar<br />

med ensileringmiddelet Kofasil siste året.<br />

– Eg brukar Grasaat som konserveringsmiddel<br />

til rundballefôr som skal fôrast<br />

straks etter pakking. Elles er planen<br />

å bruka Kofasil på resten av vinterfôret<br />

for å redusera faren for høgt sporetal.<br />

Unngå jord og gjødsel<br />

Han rår til å følgja nøye med på doseringa<br />

for å få gjennom 3,5 liter Kofasil<br />

per tonn gras. Mykje av problematikken<br />

kring sporar handlar, i følgje Østrem sine<br />

erfaringar, om bruken av storfegjødsel<br />

som lett kan infisera graset.<br />

– Å spreia gjødsla tidleg om våren og<br />

straks etter slått er viktig. Ein må bruke<br />

moglegheitene til å kome utpå når vêret<br />

er lagleg. Om ein ventar, kan graset bli<br />

for langt, med auka fare for sporar som<br />

resultat. Rett bruk av riva er vidare heilt<br />

avgjerande. Eg er også nøye med å ikkje<br />

ha for låg stubb, og at pickupen på pressa<br />

er stilt så høgt som råd for å unngå å<br />

få med jord og eventuelle gjødselrestar<br />

i fôret.<br />

Fôrdyrkinga og slåtten er krevjande.<br />

Med mange faktorar som spelar inn på<br />

resultatet.<br />

– Det er heile tida ei avveging. Om ein<br />

taktikk fungerte bra eitt år, er det langt<br />

frå sikkert at det blir likt året etter, understrekar<br />

han.<br />

12 Nr. 4 - 2. februar 2018 BONDEVENNEN


«Eg har alltid vore skeptisk til å rota for mykje<br />

i graset, men breispreidd, tørt gras erfarte<br />

eg var lettare å rake saman i motsetnad til å<br />

samla gras frå litt fuktige strenger. »<br />

STÅLE ØSTREM<br />

Nøyaktig: Bruk av samleriva krev ein vaken<br />

og røynd sjåfør. Rett innstilling, hastigheit<br />

og turtal er avgjerande for å unngå ureining<br />

i fôret, erfarer Ståle Østrem.<br />

Garden<br />

Garden til Ståle Østrem, som har ein omfattande<br />

og velhalden bygningsmasse,<br />

ligg på Tu i Klepp. Nokre få steinkast frå<br />

kommunegrensa til Time og berre to tre<br />

hundre meter frå Vardheia, der mellom<br />

anna fabrikken til Serigstad ligg.<br />

– Veldig praktisk i fôrhaustartida då<br />

svigerfar dreiv garden. Då kunne dei<br />

berre springa beinleida over til fabrikken<br />

og henta delar, minnest han.<br />

I dag er maskinparken noko meir<br />

komplisert. Tida for slaghaustar og hengar<br />

med graskarmar er forbi. Ståle Østrem,<br />

i utgangspunktet teleingeniør med<br />

tolv års fartstid i Telenor, har vore med på<br />

det meste av vegen. Frå tårnsilo og fjøs<br />

med mjølkegrav til plansilo og robotfjøs.<br />

I dag er resepten surfôr frå rundballar<br />

som blir blanda i ein stasjonær fullfôrblandar.<br />

Eit gummibelte transporterer<br />

fôret opp i ei distribusjonsvogn som frakter<br />

fôr i tilmålte mengder ut på fôrbrettet<br />

i nyfjøset, der kyrne og kvigene over seks<br />

månadar held til.<br />

8000 liter<br />

Drifta er formelt ei samdrift med tre<br />

deltakarar. I praksis er det Ståle Østrem<br />

som er aktiv brukar av jord og kvote.<br />

Mjølkekvoten er 450.000 liter. Med opp<br />

mot fullt påsett, er det mange magar å<br />

metta.<br />

– Mjølkeytinga ligg kring 8.000 liter.<br />

Eitt greitt nivå ut frå arealet og plassen<br />

me har til rekrutteringsdyr og fôringsoksar.<br />

Disponibelt areal er 450 dekar. 420<br />

dekar blir hausta, resten nyttast til beite.<br />

Jorda definerer han som ein miks av alle<br />

typar. Myrane er ekstra krevjande. Han<br />

peikar nedover mot eine myra.<br />

– Der står andre slåtten att på rot frå<br />

i fjor. Det vart rett og slett ikkje mogleg<br />

å ta den avlinga på grunn av alt regnet.<br />

Vatn: 2017 har sett dreneringssystemet på prøve. Ståle Østrem har vore heldig med lite skadar.<br />

Men eitt og anna vasshol eit par stadar syner at det er behov for litt vedlikehaldsarbeid før våronna.<br />

– Kjøreskader?<br />

– Nei, me greidde oss gjennom sesongen<br />

stort sett utan å øydeleggja. Men<br />

me måtte, som dei fleste andre, køyra<br />

utanom nokre blaute felt.<br />

Sju års omlaup<br />

Dermed slepp Ståle Østrem unna med ei<br />

tilnærma normal våronn om eit par, tre<br />

månadar.<br />

– Ja, det blir ikkje meir fornying enn<br />

vanleg. Eg reknar ei omlaupstid på enga<br />

på sju år. Når enga blir tre til fire år gammal<br />

brukar eg å så i grasfrø tidleg på<br />

våren for å dekka opne felt og få ho til å<br />

halde litt lenger.<br />

Før det nye fjøset stod ferdig i 2008,<br />

vart kyrne mjølka i mjølkegrav.<br />

– Då var aldri sporetalet noko problem.<br />

Med mjølkeroboten blir det lettare<br />

for sporane å finna vegen inn i mjølka,<br />

om dei fins i fôret.<br />

Dei første åra med det nye fjøset<br />

brukte han plansilo som fôrlager.<br />

– Graset vart lagt direkte på bakken.<br />

Det fungerte bra ei tid, men så kom sporane<br />

eitt år. Etter kvart slutta eg med<br />

plansilo. I dag blir alt graset konservert i<br />

rundballar. I enkelte slåttar, eller frå enkelte<br />

kjelver, kan det framleis vera sporar<br />

i fôret, men med gode system med<br />

fôrprøvar får eg oversikt og kontroll slik<br />

at det blir mogleg å fôra oksane eller<br />

eventuelt miksa kufôret med sporefritt<br />

fôr for å minimera risikoen for sporetrekk<br />

på mjølkeoppgjeret.<br />

I 2016 testa han ut slangespreiar om<br />

våren.<br />

– Det var rakleg og effektivt, men eg<br />

fekk høgare sporetal utover vinteren.<br />

Gjødsla var nok litt for tjuktflytande. Då<br />

eg slo og raka graset såg eg små spor<br />

i svoren etter stripene. I 2017 brukte eg<br />

slangespreiar på same arealet som i<br />

2016, men då med den tynnaste delen av<br />

gjødsla. I tillegg var det som kjent mykje<br />

regn som vaska gjødsla ned i jorda og<br />

minimerte utfordringane.<br />

BONDEVENNEN Nr. 4 - 2. februar 2018 13


GARDSREPORTASJE<br />

Gjødsel: Breispreiing av husdyrgjødsla går<br />

greitt dersom ein gjødslar tidleg om våren og<br />

straks etter slåtten. Bonden brukar gjerne<br />

slangespreiar, men har blitt nøye på at<br />

gjødsla då må vera tyntflytande.<br />

Første slåtten 2017<br />

I 2017 sesongen brukte Ståle Østrem Kofasil<br />

LP som ensileringsmiddel. Einaste<br />

unnataket var tre skifte i første slåtten<br />

kor han brukte Grasaat Plus.<br />

Dei tre Grasaat Pluss-skifta var stelt<br />

ulikt. Eine fekk berre kunstgjødsel. Det<br />

andre var eit beite som vart gjødsla med<br />

storfegjødsel svært tidleg i sesongen,<br />

med lite grøne spirer. Tredje skiftet var ei<br />

raigraseng, gjødsla med breispreiing av<br />

storfegjødsel.<br />

– Her hadde nok graset kome vel<br />

langt då eg gjødsla, seier han.<br />

Skifta vart slegne, raka og pressa<br />

på likt. Østrem trur at mengda Grasaat<br />

Pluss som vart tilsett, var i minste laget.<br />

Han stabla rundballane etter kva skifte<br />

dei høyrde til.<br />

– Sidan sporetala alt var for høge,<br />

byrja eg å fôra med 2017-avlinga med<br />

Godlukt: Sporeproblematikken har inspirert<br />

til ekstra innsats og enda meir medviten<br />

haustepraksis hjå Ståle Østrem. Han konsta ­<br />

terer at silofôret luktar friskt og godt, medan<br />

fôrprøvane synar lågt innhald av sporar.<br />

ein gong. Som venta gjekk nivået ned til<br />

«lågt». Seinare blanda eg av praktiske<br />

grunnar fôr frå alle tre skifta i blandaren.<br />

Det resulterte i at neste prøve frå meieriet<br />

synte «høg». Då prøvane kom, synte<br />

det seg at det høge sporetalet skreiv seg<br />

frå det tredje skiftet (langt kome raigras<br />

gjødsla med storfegjødsel).<br />

Førsteslått-graset ensilert med Kofasil<br />

gav litt ulike resultat. På det tidlegaste<br />

som vart hausta av førsteslåtten var han<br />

litt uheldig med vêret.<br />

– Tørrstoffprosenten låg på mellom<br />

20 og 25. Her fekk eg ikkje brukt meir<br />

enn 1,5 – 2 liter med Kofasil per tonn.<br />

Analyseresultatet synte at sporetalet låg<br />

på 260 KDE/g (kolonidannande einingar<br />

per gram). Dette talet er noko høgt.<br />

Den neste delen av førsteslåtten var<br />

av langt betre kvalitet. Det var ei tid vanskeleg<br />

å få tak i Kofasil. Ståle Østrem<br />

skryt av Ole Tjemsland frå Felleskjøpet<br />

Rogaland Agder som greidde å spora<br />

opp mengda som skulle til, og leverte<br />

det på garden.<br />

– I dette fôret enda tørrstoffprosenten<br />

på kring 60, og me fekk auka doseringa<br />

på Kofasil til over tre liter per tonn. Prøvane<br />

viste sporeresultat på 60, 40 og 10<br />

KDE/g. Prøven på 10 KDE/g (svært lågt<br />

innhald av sporar) var frå ei eng som ikkje<br />

hadde fått husdyrgjødsel i det heile.<br />

Andre slåtten 2017<br />

Med erfaringane frå første slåtten, der<br />

det tørraste graset gav lågast sporetal,<br />

valde Ståle å leige entreprenør med<br />

spreierive for å sikre rask oppturking av<br />

graset i dei korte periodane med opphaldsvêr.<br />

All enga her var gjødsla med<br />

breispreidd husdyrgjødsel. Rundballane<br />

frå andre slåtten vart pakka i store 1,40<br />

centimeters ballar på kring 850 kilo med<br />

tre liter Kofasil per tonn.<br />

– Eg har alltid vore skeptisk til å rota<br />

for mykje i graset, men breispreidd, tørt<br />

gras erfarte eg var lettare å rake saman i<br />

motsetnad til å samla gras frå litt fuktige<br />

strenger, som mest blir som å sveipe ei<br />

fuktig vaskefille over grassvoren. Då trur<br />

eg også at det lettare følgjer med ureining<br />

i graset.<br />

Sporeprøvane frå andre slåtten synte<br />

at dei tre kjelvene som var breispreidd<br />

hadde 10 eller mindre enn 10 KDE/g, medan<br />

prøven frå enga der graset vart samla<br />

frå skårlagde ranker hadde sporetal<br />

på 50 KDE/g.<br />

Prioriterer fjøset<br />

Ståle Østrem trivst med bondelivet. Han<br />

prioriterer arbeidet i fjøset, der det gjerne<br />

går med seks til sju timar på ein vanleg<br />

dag.<br />

– Det er eit krevjande yrke. Eg er medviten<br />

på at eg ikkje treng å vera verdsmeister<br />

i alt. Det betyr at eg har med<br />

meg Tore Joa frå Tine til å utarbeida<br />

avlsplanen i fjøset. Gjødselplanen blir til<br />

i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving.<br />

– Eg har også stor hjelp av Line Bergersen<br />

i Tine, som ut frå grovfôranalyser<br />

anbefaler kraftfôr og mengde i forhold til<br />

planlagt yting. Via tilgang til melkeroboten<br />

justerer ho jamleg kraftfôrmengd i<br />

forhold til aktuell yting og hald på kyrne.<br />

– Er du klar for ein ny sesong etter fjorårets<br />

regnsommar?<br />

– Ja, men eg ønskjer meg ein tørr vår<br />

og sommar. Aller først nå skal eg fiksa<br />

nokre blaute område i eine myra saman<br />

med ein annan plass, der vatnet ikkje sig<br />

unna.<br />

14 Nr. 4 - 2. februar 2018 BONDEVENNEN


Teknologien når grasrota<br />

AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Forskingsrådet løyver ti millionar til eit prosjekt som skal utvikle og tilpasse roboten<br />

Thorvald til grasproduksjon på blaute vestlandsbøar. Våtare klima krev nytenking.<br />

Liv Kristin Sola<br />

Meir nedbør og eit stadig kortare haustevindauge<br />

har blitt ei stor utfordring for<br />

vestlandsbonden.<br />

– Når det er vêret som bestemmer<br />

haustetidspunktet, ikkje ønska avlingsnivå<br />

eller fôrkvalitet, då må me tenke<br />

heilt nytt, seier Liv Østrem, forskar ved<br />

Nibio Fureneset.<br />

Teknologi og biologi<br />

Prosjektet GrassRobotics er todelt, med<br />

ein teknisk og ein biologisk del. Forskingsmiljøet<br />

ved NMBU er hjernen bak<br />

det tekniske. Dei skal utvikle nødvendig<br />

utstyr slik at roboten Thorvald kan hauste<br />

og samle grovfôravlinga. Når Thorvald<br />

er ferdig utstyrt, skal den til Nibio på Fureneset,<br />

som tek seg av den biologiske<br />

delen.<br />

Nibio skal samanlikne ulike grasblandingar<br />

og hausteregime. Dei vil vurdere<br />

planteutvikling, avlingsnivå og kvalitet under<br />

eit meir intensivt hausteregime, samt<br />

effekten av lettare utstyr på jordpakking,<br />

jordstruktur og ulike jordparameter.<br />

Ein lett revolusjon<br />

Det er snakk om ei radikal endring. Ikkje<br />

berre lettare utstyr, men ei heilt ny tilnærming<br />

til grovfôret som omfattar heile<br />

driftsopplegget, inkludert fôringa.<br />

– Med inntil fem haustingar har bonden<br />

høve til å tenke meir strategisk<br />

rundt grovfôravlingane og fôringa. Mange<br />

haustingar på delar av arealet aukar<br />

sjølvforsyning med protein, medan utsett<br />

slått på delar av arealet vil berge nok fiber,<br />

seier Østrem.<br />

Ho gler seg til å ta fatt, spesielt fordi<br />

prosjektet slår saman teknisk og biologisk<br />

nyskaping i eit breitt samarbeid.<br />

– Målet er at bonden sin strategi for avling<br />

og fôrkvalitet skal bestemme haustetidspunktet,<br />

ikkje vêret, seier Østrem.<br />

Prosjektet GrassRobotics skal utvikle strategiar for grovfôrproduksjon i eit våtare klima, ved<br />

robotisering og tilpassa frøblandingar. Det fireårige prosjektet har ei kostnadsramme på 12<br />

millionar. Ti millionar kjem frå Forskingsrådet. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane løyver<br />

halvparten av det resterande beløpet, medan resten er eit spleiselag mellom Nibio, Tine,<br />

Felleskjøpet, Orkel og HMR Voss. Prosjektansvarleg er Fakultet for realfag og teknologi ved<br />

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU. Prosjektleiar er professor Pål Johan From.<br />

Foto: Benjamin Ward /Saga Robotics<br />

Frå draum til hardt arbeid<br />

Bjørn Harald Haugsvær hjå Fylkesmannen<br />

i Sogn og Fjordane, har vore ein pådrivar<br />

for prosjektet. I lag med Anders<br />

Felde, leiar i Sogn og Fjordane Bondelag,<br />

tok han kontakt med Nibio og forskingsmiljøet<br />

på Ås for å diskutere utviklinga<br />

for grasproduksjon på Vestlandet.<br />

– Me møtte stor velvilje og tru på prosjektet,<br />

seier Haugsvær, som fortel at<br />

jubelen stod i taket hjå Fylkesmannen då<br />

meldinga om løyvinga frå Forskingsrådet<br />

kom.<br />

– Forskingsrådet har forstått og akseptert<br />

problemstillingane og meiner at<br />

me har løyst dei på ein god måte gjennom<br />

denne prosjektbeskrivinga. Det var<br />

ei fantastisk støtte å få, seier Haugsvær.<br />

Jubelen har lagt seg - det er tid for å<br />

brette opp ermane. Utan utstyr er Thorvald<br />

ingen landbruksmaskin.<br />

– Alt er nybrottsarbeid. Samarbeid<br />

mellom det tekniske og biologiske forskingsmiljøet<br />

gjer at me skal få til samspelet<br />

mellom robot og verktøy – først då<br />

kan me gjere ein jobb, seier Haugsvær<br />

Andre aktørar rundt om i verda jobbar<br />

med liknande prosjekt, men så langt<br />

er denne type utstyr ikkje i kommersiell<br />

drift. Med ny kunnskap og nytt utstyr kan<br />

bonden i større grad også tenke klimatilpassing<br />

i fôringa og utnytte ein lengre<br />

vekstsesong.<br />

Eit steg om gongen<br />

Professor Pål Johan From, ved NMBU,<br />

var med å utvikle roboten Thorvald. Han<br />

ser fram til å ta nyskapinga eit steg vidare.<br />

Ambisjonen er å utvikle eit system<br />

som kan utføre alle operasjonane på jordet<br />

ved bruk av små og lette maskinar.<br />

– Me tar utan tvil sikte på å ha eit<br />

kommersielt produkt klart i løpet av prosjektperioden,<br />

seier From.<br />

Jordpakking er i seg sjølv eit stort problem,<br />

men From erfarer at bønder er vel<br />

så uroa av at dei ikkje kjem seg ut på jordet<br />

når det er behov for det.<br />

– Mindre og lettare maskinar vil utan<br />

tvil løyse mange problem. Me baserer<br />

oss i første omgang på Thorvald, som me<br />

trur er kraftig nok til fôrproduksjon. Teoretisk<br />

vil Thorvald både kunne slå, vende<br />

og samle avlinga kjapt og effektivt nok til<br />

at det vert tilstrekkeleg for dei fleste norske<br />

gardsbruk, seier From.<br />

Dei vil møte utfordringar, blant anna<br />

med logistikk og sikkerheit.<br />

– Systemet krev mykje energi, og me<br />

har lite erfaring med kva som er på jordet<br />

av andre hindringar. Det gir utfordringar<br />

i designprosessen, seier From.<br />

Dersom dei lukkast med å løyse dei<br />

tekniske og agronomiske utfordringane,<br />

og klarer å utvikle eit system som kan<br />

løyse heilt konkrete utfordringar i landbruket,<br />

har From tru på at teknologien vil<br />

bli etterspurt og kommersialisert.<br />

BONDEVENNEN Nr. 4 - 2. februar 2018 15


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING<br />

Andreas Lundegård<br />

Økonomirådgjevar landbruk,<br />

Tveit Regnskap AS<br />

«Nydyrking styrkjer<br />

sjølvråderetten.»<br />

Økonomien i nydyrking<br />

Kva er motivasjonen bak nydyrking<br />

- og kva kostar det eigentleg å bryta nytt land?<br />

Dei siste åra har me sett ei auka interesse<br />

for nydyrking og opparbeiding av<br />

nytt slåtteland. Det er sjølvsagt eit breitt<br />

spekter av grunnar som motiverer til å<br />

gjennomføre nydyrking av areal, men<br />

nokre fellestrekk gjer seg gjeldande:<br />

Bruksstorleiken har auka mykje dei<br />

siste tiåra, dette har i stor grad skjedd<br />

gjennom ein utstrakt bruk av leigejord.<br />

Mange opplever at det er både tidkrevjande<br />

og kostbart å drive jord som ligg<br />

langt unna driftssenteret. Det kostar<br />

både «dekk og diesel» å drive desse areala,<br />

samstundes som ein brukar mykje<br />

tid på transport av gjødsel eine vegen, og<br />

fôr andre vegen.<br />

Styrkjer sjølvråderetten<br />

Mykje leigejord kan gjer at bonden føler<br />

seg som «leiglending i eige hus», og at<br />

ein i stor grad er prisgitt korleis utleigar<br />

stiller seg til drifta av jorda. Mange<br />

investerer store summar i til dømes<br />

bygg og kvote. Mykje leigejord kan då<br />

fort skape usikkerheit knytt til driftsgrunnlaget.<br />

Nydyrking styrkjer sjølvråderetten.<br />

I andre tilfelle er ein avhengig av å<br />

kjøpa grovfôr, noko som ofte kan vera ei<br />

god løysing reint økonomisk. Men kvalitet<br />

og tilgang kan vera veldig varierande.<br />

Nydyrking kan vera ei motvekt her.<br />

Nydyrking kan òg rasjonalisere og effektivisere<br />

drifta, gjennom meir rasjonell<br />

teigdeling. Avlingsnivå kan òg hevast<br />

dersom ein til dømes gjer kulturbeite om<br />

til full- eller overflatedyrka areal.<br />

Utløyser tilskot<br />

Ved nydyrking av areal som tidlegare ikkje<br />

har vore dyrka, vil ein få areal- og kulturlandskapstilskot.<br />

Og med dagens tilskotssystem<br />

vil dette åleine forrenta ein<br />

kostnad på 7.500 kr. per dekar (i sone 5).<br />

Nydyrking kan òg vera veldig gunstig<br />

reint skattemessig. Kjøp av tilleggsjord<br />

må aktiverast og kan ikkje utgiftsførast.<br />

Medan nydyrking kan direkte utgiftsførast.<br />

Marginale skattesatsar spenner frå<br />

37,7 % til 49,8 % for dei fleste bønder. Ein<br />

kostnad på 20.000 kr per dekar kan då<br />

fort gå ned mot 10.000 kr med høgaste<br />

marginalskatt.<br />

Vidare vil nok jordverdien auke grunna<br />

nydyrking, og såleis styrke pantegrunnlaget.<br />

I tillegg til sjølvråderetten og momenta<br />

over, ligg det nok nedarva at ein skal<br />

bringa garden vidare i betre stand enn<br />

den han var i då ein overtok – og jordveg<br />

blir ofte brukt som eit mål på dette.<br />

Kostnaden ved nydyrking:<br />

Basert på erfaringstal frå rekneskapane<br />

som Tveit fører for kundane kan ein sei<br />

noko om kostnaden per dekar ved nydyrking.<br />

Dei mest brukte dyrkingsmetodane<br />

er overflatedyrking, fulldyrking av morene<br />

og blandingsjord, eller fulldyrking<br />

av myr – anten gjennom omgraving eller<br />

grøfting.<br />

Overflatedyrking:<br />

−−<br />

Fjerning av stein i overflata, småjustering<br />

av terreng, og vassvegar.<br />

−−<br />

Kostnad 5.000-10.000 kr per dekar.<br />

Fulldyrking av morene:<br />

−−<br />

Fjerning av stein ned til +/- 50 cm<br />

djupne.<br />

−−<br />

Kostnad 8.000-20.000 kr per dekar.<br />

−−<br />

Større kostnad må påreknast med<br />

omfattande grøfting.<br />

Omgraving av myr:<br />

−−<br />

Tek undergrunnsmorene/grus/leir og<br />

legg oppå myrjorda, og opparbeider<br />

drenerande lag.<br />

−−<br />

Kostnad 20-30.000 kr per dekar.<br />

−−<br />

Større kostand ved djup myr.<br />

Tradisjonell grøfting av myr:<br />

−−<br />

15-20.000 kr per dekar for grøfting.<br />

−−<br />

Kostnaden er aukande ved store<br />

steinmengder i tillegg.<br />

−−<br />

Må pårekne større vedlikehaldskostnader.<br />

Marginalutrekningar<br />

Leigejord og transportkostnad<br />

Som nemnt over, har delen leigejord<br />

vore aukande dei seinare åra, og kostnadane<br />

til dette blir dels betydelege. Norsk<br />

Landbruksrådgjeving Namdal har utarbeidd<br />

ein rapport som sannsynleggjer<br />

mykje av desse kostnadane. Me vil under<br />

bruke moment frå denne undersøkinga<br />

til å gi eit bilete av økonomi ved nydyrking<br />

av areal på eiga driftseining.<br />

Undersøkinga vart utført i 2016 blant<br />

medlemar i området Namdalen i Trøndelag.<br />

Ein såg på kostnad til transport<br />

av fôr/gras og gjødsel. Kort oppsummert<br />

viste rapporten at ein hadde følgjande<br />

kostnar ved å transportere husdyrgjødsel<br />

til areala, og fôr attende:<br />

−−<br />

20 til 100 kr pr km og dekar.<br />

−−<br />

Eller 0,05 til 0,25 kr pr km og FEm.<br />

−−<br />

Dette ved ei avling på 400 FEm/da<br />

Desse tala kan nyttast til å rekne økonomi<br />

ved å skifte ut leigejord, med oppdyrking<br />

av eige areal nærare gardsbruket.<br />

Reknestykket er sett opp ut frå desse<br />

føresetnadane:<br />

−−<br />

Byte leigejord som ligg 5 km frå driftssenter<br />

med jord 1 km frå driftssenter:<br />

16 Nr. 4 - 2. februar 2018 BONDEVENNEN


Rasjonelt: Nydyrking kan rasjonalisere og effektivisere drifta, gjennom meir rasjonell teigdeling. (Illustrasjonsfoto)<br />

−−<br />

45 kyr, 300 tonn kvote, avling 400<br />

FEm pr. dekar<br />

−−<br />

Treng 360 dekar dyrka, herav 200<br />

dekar leigejord à 400 kr/da<br />

− Transport koster 20 øre pr. FEm og km<br />

−−<br />

Kostnad nydyrking 200 dekar<br />

• 15.000 kr pr. dekar<br />

• 3 mill. kr totalt<br />

• Årleg kostnad 218.000 kr i renter/avdrag<br />

(5 % rente/25 år)<br />

Alternativ 1:<br />

Leige 200 dekar jord som ligg 5 km frå<br />

driftssenter, dette gir desse kostnadane:<br />

−−<br />

200 dekar x 400 FEm/da x 0,2 kr/fem<br />

x 5 km<br />

−−<br />

Sum 80.000 kr<br />

Alternativ 2:<br />

Dyrke opp 200 dekar på eigen eigedom,<br />

arealet ligg i snitt 1 km frå driftssenter,<br />

og gir dette kostnadsbilete:<br />

−−<br />

Renter/avdrag 218.000 kr.<br />

−−<br />

Spart kostnad leigejord 200 da x 400<br />

kr/da = - 80.000 kr<br />

−−<br />

Spart transportkostnad (80.000 kr x<br />

4/5) = - 64.000 kr<br />

−−<br />

Netto 74.000 kr.<br />

Under gjevne føresetnader ser me at årleg<br />

kostnad er noko lågare (6.000 kr) ved<br />

å dyrke opp eige areal – kontra å nytte<br />

leigejord. I tillegg vil moment som høgare<br />

avling på areal nærare driftssenter<br />

kunne slå inn, likeeins auka pantegrunnlag<br />

på eigedomen og andre faktorar.<br />

Nydyrking og spreieareal:<br />

Eit anna døme kan vera forhold knytt til<br />

tilgjengeleg spreieareal. Ei mulig skjerping<br />

av krav til spreieareal kan liggje på<br />

trappene. I dømet under vil ein prøve å<br />

setje leigd spreieareal opp mot nydyrking<br />

av eige areal.<br />

Ein tek desse føresetnadane:<br />

−−<br />

Grisebonde konsesjon slaktegris<br />

−−<br />

Treng 467 dekar spreieareal<br />

−−<br />

Mister 100 dekar spreieareal som ligg<br />

1 km frå gard<br />

−−<br />

3 alternativ:<br />

• Dyrke 100 dekar på eigen gard<br />

• Leige transport gjødsel 20 km<br />

• Redusere tal slakt<br />

Alternativ 1<br />

Dyrke 100 dekar eigen gard:<br />

−−<br />

Føresetnadar dyrking lik som døme<br />

over på transportkostnad<br />

−−<br />

Årleg kostnad finans 109.000 kr<br />

−−<br />

Produsere grovfôr for sal<br />

• 400 rundballar, 100 kr i DB pr. seld<br />

ball = 40.000 kr i DB<br />

• Tilskot (sone 5) = 38.200 kr<br />

• Årleg vedlikehald jord mv. 20.000 kr<br />

−−<br />

Årleg netto blir kr 50.800<br />

Alternativ 2<br />

Transportere gjødsla 20 km med lastebil<br />

−−<br />

2.000 m3 gjødsel totalt på 2.100 slaktegris,<br />

4,2 m3 pr. da<br />

−−<br />

Behov for å transportere 420 m3 dersom<br />

ein mister 100 da spreieareal<br />

−−<br />

Føresetnadar transport:<br />

• Lastebiltransport 17 m3<br />

• 1.000 kr pr. time<br />

• 1,5 lass pr. time<br />

−−<br />

Årleg kostnad 17.000 kr<br />

Alternativ 3<br />

Redusere tal leverte slakt<br />

−−<br />

Bortfall av 100 dekar spreieareal tilsvarer<br />

450 slakt<br />

−−<br />

DB pr. gris 350 kr<br />

−−<br />

Årleg tap 157.500 kr.<br />

Dersom me samstiller dei tre reknestykka,<br />

kjem alternativet med transport<br />

av gjødsel desidert best ut, men me føreset<br />

då at det er tilgjengeleg spreieareal i<br />

nærområdet. Og dette er ein føresetnad<br />

som naturleg nok vil vera under press,<br />

dersom me får ei skjerping av krava til<br />

spreieareal - i mange tilfelle under dagens<br />

regelverk, òg. Dersom me eliminerer<br />

dette alternativet, kjem nydyrking av<br />

areal ut som eit veldig godt alternativ.<br />

BONDEVENNEN Nr. 4 - 2. februar 2018 17


SIRKULÆR BIOØKONOMI<br />

Arne Sæbø<br />

og Tomas Persson,<br />

forskere, NIBIO<br />

«Økt etterspørsel etter mat<br />

vil kreve at vi tar bedre vare på<br />

det vi allerede produserer.»<br />

En ny æra for jord?<br />

Hvordan kan vi øke produktiviteten i jorda, på jordas egne premisser?<br />

«Når jord ødelegges, går sivilisasjoner<br />

til grunne» sa Franklin D. Roosevelt (fritt<br />

oversatt) i 1937. Den gang ble enorme<br />

arealer i vestre USA utsatt for sterk og<br />

ødeleggende vinderosjon på grunn av<br />

tørke og dyrkingsmetoder som gjorde<br />

jorda sårbar. Også deler av Jæren ble i<br />

sin tid fraflyttet på grunn av sandflukt.<br />

Der Stavanger lufthavn Sola i dag ligger,<br />

har en funnet gamle bosetninger begravd<br />

under to meter med sand. År om<br />

annet blir store mengder finstoff fraktet<br />

med vinden i jærlandskapet.<br />

Norsk jord viktigere<br />

Vårt norske landbruk er ikke løsrevet fra<br />

det som skjer i resten av verden. Tørkeproblemene<br />

i Sør-Europa øker. Vi har<br />

de fleste stedene i Norge rikelig med<br />

nedbør og gode forhold for jordbruksproduksjon.<br />

Det kan bety at våre egne<br />

jordbruksarealer blir desto mer viktige<br />

i framtiden. I Norge har vi rundt 11 millioner<br />

daa dyrka jord, noe som utgjør<br />

tre-fire prosent av landarealet og gir om<br />

lag 1,8 daa per person. WHO regner med<br />

at det på verdensbasis går med rundt 2,3<br />

daa jord for å brødfø én person. I Norge<br />

krever dagens matvaner derimot at vi<br />

bruker 3,3 daa per person.<br />

Økosystemtjenester<br />

De ulike nytteverdiene som naturog<br />

kulturlandskapet gir oss i form<br />

av grunnleggende prosesser (som<br />

jorddanning), regulerende tjenester<br />

(som vannrensing), produksjon<br />

av mat og materialer, samt mer<br />

kulturelt betingede tjenester som<br />

friluftsarealer.<br />

Inn i en ny æra?<br />

Jordbruket vil få økt oppmerksomhet i<br />

årene som kommer. Den åpenbare årsaken<br />

er å finne i to forhold som omfatter<br />

oss alle: 1. Jordas befolkning er i ferd<br />

med å øke utover tålegrensen systemet<br />

setter og 2. Klimaendringen kan gi store<br />

og alvorlige endringer for planter, dyr og<br />

annet liv som er tilpasset de spesifikke<br />

forholdene på stedet. Arealer som karakteriseres<br />

som ørken øker flere steder<br />

i verden. I tillegg kan de store kravene til<br />

effektivisering i norsk jordbruk medføre<br />

negative utslag, blant annet ved bruk av<br />

store og tunge maskiner på jorda.<br />

Konkurranse om jord<br />

Jordbruket er i endring mange steder.<br />

Forskningsmiljøer og rådgiving arbeider<br />

med grunnlaget for integrert jordbruk,<br />

der målet er å ta bedre vare på ressursene.<br />

Av den enorme mengden biomasse<br />

som ble produsert i EU i 2011 (12<br />

milliarder tonn biomasse tørrvekt), var<br />

14 prosent til menneskemat, 58 prosent<br />

til dyrefôr, 16 prosent til bioenergi og 10<br />

prosent til bygningsmaterialer. Produksjonen<br />

av drivstoff fra jordbruksarealer<br />

har til dels vært basert på mais. Økende<br />

behov for mat innebærer en konkurranse<br />

mellom bruk av jordbruksjord til matog<br />

energiproduksjon. Det kan samtidig<br />

ligge betydelige muligheter for produksjon<br />

av energi og andre nye produkter i<br />

skog og på arealer som går ut av ordinær<br />

jordbruksproduksjon.<br />

Ingenting er «avfall»<br />

Visjonen for den nye sirkulære økonomien<br />

er at vi skal nytte bioressursene<br />

mer effektivt. Uttrykket «avfall» mister<br />

sin mening dersom alle restproduktene<br />

blir benyttet som ressurser for neste<br />

ledd i en kjede av produksjoner, der biomasse<br />

omstruktureres, oppgraderes og<br />

resirkuleres, uten noen deponeringen<br />

på fyllinger. Prinsippene for jordbruket,<br />

bør være først å produsere mat og fôr, og<br />

dernest bruke biomasse til nye produkter<br />

i form av bioplast, biokjemikalier av ulike<br />

slag, og annet. Neste stadium produkter<br />

vil være kompost, biokull og bioenergi.<br />

Etableringen av den sirkulære bioøkonomien<br />

kan slik skape store verdier, som<br />

tidligere ikke har blitt ivaretatt. Mengden<br />

restprodukter i Europa er beregnet til å<br />

kunne gi energi tilsvarende 269 millioner<br />

tonn oljeekvivalenter. Samtidig som det<br />

er stort potensial for økt produksjon av<br />

biomasse til en rekke nye og verdifulle<br />

produkter, vil utfordringen i å produsere<br />

nok mat til jordas befolkning på ni milliarder<br />

mennesker i 2050, sannsynligvis<br />

være formidabel.<br />

Smartere arealbruk<br />

Det er betenkelig at 30 prosent av den<br />

produserte maten aldri havner i noens<br />

mager, på grunn av krav til kvalitet<br />

(flekk på eplet=kassering), problemer i<br />

lagringsfasen eller mangel på gode fordelingskanaler<br />

for maten til dem som<br />

virkelig trenger den. Økt etterspørsel etter<br />

mat vil kreve at vi tar bedre vare på<br />

det vi allerede produserer. Vi må også<br />

bruke arealene på en smartere måte. Vi<br />

må også erkjenne at natur- og kulturlandskapet<br />

gir oss en rekke tjenester vi<br />

er mer avhengige av enn de vi har vært<br />

klar over tidligere.<br />

Mangfold for bedre avlinger<br />

Vi må for eksempel sørge for å legge til<br />

rette for et mangfold i økosystemtjenester.<br />

Pollinering er en av disse tjenestene.<br />

Pollinerende insekter klarer seg ikke så<br />

godt i store monokultuere av for eksempel<br />

gras, som vi har mye av på Vestlandet.<br />

18 Nr. 4 - 2. februar 2018 BONDEVENNEN


SIRKULÆR BIOØKONOMI<br />

Nær tålegrensen: Cape Town i Sør-Afrika går trolig tom for vann i april grunnet rask befolkningsvekst og tørke, som kan være klimarelatert.<br />

Jordbruk vil få mer oppmerksomhet i årene som kommer, av de samme grunnene. Foto: Istock.<br />

På Jæren kan det være nyttig å tenke på<br />

bedre tilrettelegging enn det vi har for<br />

pollinerende insekter. (Kan vi utforme lébeltene<br />

med flere arter som gir pollen og<br />

nektar til insektene gjennom hele sesongen?).<br />

Endringer må gjøres på en måte<br />

som ivaretar høy effektivitet, stor avling og<br />

kvalitet på produktene som produseres.<br />

Slike hensyn trenger ikke å være i konflikt<br />

med hverandre. Men for å lykkes bedre<br />

enn i dag, så er det nødvendig at bønder,<br />

forskere, rådgivere, kommunene, politikere<br />

og forbrukere samarbeider bedre<br />

om hvordan vi kan nå ambisiøse mål. Vi<br />

som arbeider med forskning og rådgiving<br />

vil gjerne være ett av verktøyene som kan<br />

brukes til å komme videre i prosessen mot<br />

intensivert bruk av jord og arealer. Rogaland<br />

landbrukspark (på Særheim) har<br />

mye å bidra med i denne sammenhengen.<br />

Snu utviklingen<br />

Dersom vi ønsker å bruke den beste jorda<br />

til matproduksjon og marginale jorder til<br />

produksjon av biomasse til andre formål,<br />

er det viktig å forstå hvorfor noen arealer<br />

er mindre produktive enn andre. Mens<br />

avlingene over lang tid økte sterkt etter<br />

satsingen på intensiv gjødsling, mangfoldig<br />

forskning og rådgiving, så ser en<br />

at avlingene den siste tiden flere steder<br />

har stagnerer eller gått ned. Hvorfor<br />

skjer det? Hva kan vi gjøre for å snu trenden?<br />

Noe vet vi om dette, noe mangler vi<br />

kunnskap om, men trolig kan vi snu utviklingen<br />

ved å ta noen enkle grep allerede<br />

nå. Det kommer vi tilbake til i de neste<br />

tre artiklene.<br />

Bondevennen trykker fire artikler<br />

basert på prosjektet<br />

INTENSE: Intensivering av jordbruket<br />

gjennom bærekraftige metoder<br />

og innsatsfaktorer.<br />

Prosjektet undersøker hvordan vi<br />

kan øke produktiviteten i jordbruket<br />

gjennom å heve jordkvaliteten og å<br />

bruke jorda ut fra potensialet som<br />

finnes i den. INTENSE er et forskningssamarbeid<br />

under EU sitt Horizon<br />

2020 program. NIBIO deltar<br />

fra norsk side, finansiert fra Norges<br />

Forskningsråd. (1/4)<br />

BONDEVENNEN Nr. 4 - 2. februar 2018 19


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK<br />

Kristine Lien Skog,<br />

naturforvalter og doktorgrads stipendiat ved NMBU.<br />

Forsker på arealplanlegging og nedbygging av<br />

matjord i norske kommuner. Har arbeidet i<br />

Riksrevisjonen innen miljø, fornybar energi og<br />

landbruk. Lokalpolitiker i Ås kommune.<br />

Er du bonde eller<br />

eiendomsforvalter?<br />

De siste årene har jeg skrevet på doktorgradsavhandlingen<br />

min om jordvern<br />

i arealplanleggingen. Da har jeg hatt<br />

godt tid til å tenke. Nå er jeg nesten<br />

ferdig, og da passer det fint å oppsummere<br />

litt. Det er to ting jeg undrer meg<br />

litt ekstra over. Det ene er rollen til<br />

grunneiere - hvorfor vil noen faktisk<br />

bygge på landbrukseiendommen sin?<br />

Det andre er hvorfor ikke jordvernhensyn<br />

når helt fram i kommunale planprosesser.<br />

Jeg tror jeg begynner å få<br />

noen svar: Vi trenger et skifte, der de<br />

som er opptatt av jordvernet begynner<br />

å bruke utestemmen.<br />

Før tenkte jeg på de som ville bygge på<br />

landbrukseiendommen sin som «svikere».<br />

Det ville jo være å oppgi forvalteransvaret<br />

som ligger i det å forpakte<br />

matjorda på vegne av egne og framtidige<br />

generasjoner. Misforstå meg ikke.<br />

De aller fleste ser på dette som en viktig<br />

oppgave, men det er likevel mange<br />

grunneiere som ønsker å bygge på<br />

matjorda si. Dersom du ser bort fra de<br />

som allerede har fått lov til å bygge på<br />

matjorda, viser spørreundersøkelsen i<br />

forbindelse med avhandlingen min at<br />

nesten én av fem ønsker å legge til rette<br />

for nedbygging.<br />

Det er en størst andel som vil bygge<br />

ned matjorda i kommuner med høy befolkningsvekst<br />

på Østlandet, Jæren og<br />

i Trøndelag. Her er eiendomsmarkedet<br />

relativt godt, og alternativene til bygging<br />

på matjord er færre. De samme områdene<br />

har allerede bygget ned mest i og<br />

rundt tettstedene sine, og det er her man<br />

finner mye av den gjenværende matjorda<br />

vår. Markedet påvirker med andre ord<br />

mest der hvor jordvernet burde stå sterkest.<br />

Det er en høyere andel som vil bygge<br />

på matjorda si blant de som i hovedsak<br />

leier ut landbruksarealet sitt. Når man<br />

ikke driver jorda si selv, mister man<br />

kanskje litt av den kulturelle ansvarsfølelsen<br />

som forvalter av matfatet? De<br />

som ønsker å bygge ned matjorda si har<br />

langt oftere investeringer på gården de<br />

ikke klarer å gjennomføre. Det er kanskje<br />

også slik at om man har slutta som<br />

bonde, så er det fordi det er vanskelig å<br />

fortsette? Motivasjonen bak å ville bygge<br />

ned er med andre ord mer nyansert enn<br />

jeg trodde.<br />

«Før tenkte jeg på<br />

de som ville bygge<br />

på landbrukseiendommen<br />

sin<br />

som «svikere».<br />

Eie/leie-forholdet påvirker også jordvernet<br />

i en planprosess. En masterstudent<br />

jeg veiledet fant at alle innspillene<br />

om nedbygging i en kommune kom fra<br />

grunneiere som leide ut landbruksarealet<br />

sitt. Han fant også at de som leide<br />

dette arealet ikke turte å uttale seg, selv<br />

om de var bekymret for konsekvensene<br />

for egen drift. De var redde for å miste<br />

kortsiktige og ofte muntlige leieavtaler.<br />

De valgte derfor å sitte stille og håpe på<br />

at kommunepolitikerne tok jordvernhensynene,<br />

selv om de ikke sa noe selv. Det<br />

kan være en skjebnesvanger strategi.<br />

Konsekvenser for landbruksnæringa er<br />

nemlig ofte ikke belyst når kommunen<br />

behandler nedbyggingssaker. Lokalpolitikere,<br />

som vil være lojale mot innbyggerne<br />

sine, hører ikke den stemmen.<br />

Bonden har blitt eiendomsforvalter,<br />

mens andre landbruksstemmer kommer<br />

ikke fram. Noen andre masterstudenter<br />

fant at landbrukskontoret i kommunene<br />

ikke blir involvert, og at planavdelingene<br />

ikke nødvendigvis tenker på landbruksnæringa.<br />

Innbyggerne mobiliserer heller<br />

ikke så ofte for jordvern lokalt, annet enn<br />

der de selv blir berørt. Da er det ikke like<br />

lett for en lokalpolitiker å ta slike hensyn.<br />

Særlig ikke der grunneierrettighetene<br />

står sterkt.<br />

En annen ting er spesielt for gruppa<br />

som vil bygge på matjorda. De verdsetter<br />

i mindre grad matjordas verdi for<br />

kulturlandskapet og matforsyningen.<br />

Det er mulig det er sånn for å legitimere<br />

nedbygging. Det er uansett slik at disse<br />

verdiene dermed ikke blir spilt inn til<br />

20 Nr. 4 - 2. februar 2018 BONDEVENNEN


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK<br />

kommunepolitikerne via grunneier. Doktorgraden<br />

min har vist at disse verdiene<br />

kan være viktige.<br />

En kommune jeg studerte, som har bygget<br />

ned svært lite matjord, har mye mer<br />

oppmerksomhet på matjordas bidrag til<br />

rekreasjon, stedsidentitet og lokal matproduksjon.<br />

Her har matjorda en lokal<br />

betydning utover det å produsere mat for<br />

Norge. Bøndene jeg intervjuet var ikke<br />

like begeistra for disse lokale verdiene.<br />

Rekreasjonsverdier blir for eksempel en<br />

hemsko om det betyr at man skal ta vare<br />

på et steingjerde fremfor å fjerne det for<br />

å kunne kjøre plogen gjennom. En annen<br />

kommune, som hadde bygget ned mye,<br />

fokuserte mer ensidig på matproduksjonen.<br />

Da blir den lille flekken man godkjenner<br />

for nedbygging uvesentlig i den<br />

store sammenheng. Her har staten mye<br />

å lære, fordi matforsyning er hovedargumentet<br />

som blir brakt videre i arealplanleggingen.<br />

Det faller fort på betonggrunn<br />

i kommunene.<br />

Kanskje både landbruket og jordvernet<br />

gjør seg selv en bjørnetjeneste. Landbrukspolitikken<br />

og strukturrasjonaliseringa<br />

kan være en forklaring på hvorfor<br />

flere vil bygge ned. Grunneieren blir eiendomsforvalter<br />

framfor bonde. Jordvernet<br />

greier heller ikke å mobilisere<br />

lokalt med for ensidig fokus på matproduksjon.<br />

Landbruksinteresser og andre<br />

verdier blir borte. Da får markedskreftene<br />

stort spillerom. Det alvorlige her<br />

er at utslagene blir størst der hvor vi har<br />

mest matjord igjen- rundt tettstedene i<br />

de mest sentrale kommunene våre.<br />

Om man skal gjøre noe for jordvernet<br />

trengs det et taktskifte. Det første skrittet<br />

kan være å vise hvor viktig landbruket<br />

er i lokalsamfunnet- for eksempel ved å<br />

legge til rette for lokalmat, skolehager,<br />

turstier i randsonen og unngå pløying<br />

vinterstid der det er langrennsløyper i<br />

samarbeid med innbyggerne. Da blir det<br />

kanskje også mindre konflikter knytta<br />

til bynært landbruk. De fleste ønsker jo<br />

Foto: Dreamstime<br />

egentlig et sterkere jordvern. Deretter<br />

må landbruksnæringa og forvaltninga<br />

stå sammen om jordvernet lokalt og tale<br />

saken for de som ikke tør å si det høyt.<br />

Jeg tror også arealplanleggerne må tenke<br />

litt annerledes i framtidig byutvikling.<br />

Vi kan ikke hele tiden spre oss utover<br />

og tro at det stopper opp. I Barcelona er<br />

jordbruksparker en del av byutviklinga.<br />

Sammen med nye former for miljøvennlig<br />

transport er det på tide vi tenker litt<br />

annerledes om jordvern også i Norge.<br />

MOLDROK:<br />

drev av tørr mold<br />

grunna vind,<br />

jord arbeid – eller<br />

friskt ordskifte.<br />

BONDEVENNEN Nr. 4 - 2. februar 2018 21


PORTRETT BERTRAN TRANE SKADSEM<br />

Ein krigar i front<br />

– Me gir oss ikkje, seier Bertran Trane Skadsem,<br />

hardt prøva leiar i Norges Pelsdyralslag.<br />

Jane Brit Sande<br />

Skadsem er klar i talen. Leiaren i Norges<br />

Pelsdyralslag har hatt travle dagar sidan<br />

den nye regjeringa erklærte at dei ville<br />

avvikle pelsdyrnæringa.<br />

Fortviling<br />

Bondevennen møter Skadsem knappe to<br />

veker etter at næringa hans med eit pennestrøk<br />

vart ofra for å få på plass ei ny<br />

regjering. For drøye 200 norske familiar<br />

vart framtida brått svartmåla.<br />

– Me kjempar vidare, og held oss til<br />

stortingsvedtaket frå 10. januar i fjor. Då<br />

fekk fire parti fleirtal for ei berekraftig<br />

pelsdyrnæring i Norge. Det er ikkje Jeløyerklæringa<br />

som gjeld, seier Skadsem.<br />

Han meiner regjeringa sitt standpunkt<br />

er uakseptabelt og uforståeleg.<br />

– Høgre og Framstegspartiet, saman<br />

med Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti,<br />

stod bak fleirtalet i stortingsvedtaket.<br />

Det er heilt uakseptabelt at dei gjer<br />

ei slik kuvending, slår Skadsem fast.<br />

– Då nyheita kom var det eit sjokk. Oppdretterane<br />

er fortvila. Me har vore gjennom<br />

ein omfattande prosess med utreiing<br />

av næringa. Me har stolt på stortingsvedtaket,<br />

og me trudde framtida vår var sikra.<br />

I etterkant av stortingsvedtaket i fjor<br />

har mange oppdrettarar investert. Det<br />

var berre dette klarsignalet dei hadde<br />

venta på. Også nye oppdrettarar var klare<br />

for ei framtid i næringa.<br />

– Dette er eit uverkeleg spel, seier<br />

Skadsem.<br />

Truverdigheit<br />

Hovudmålet til Pelsdyralslaget er å føre<br />

næringa vidare.<br />

– Me køyrer tre løp. Juridisk, økonomisk<br />

og politisk. Me skal ikkje gi oss,<br />

men parallelt må me arbeide for å vere<br />

best mogleg førebudd på det som kan<br />

kome, seier Skadsem.<br />

Han meiner Jeløyerklæringa er eit<br />

angrep på heile det norske landbruket.<br />

– Truverdet til politikarane sin landbrukspolitikk<br />

er svært svekka. Det er<br />

svært alvorleg det som har skjedd. Norsk<br />

landbruk er ei næring som er avhengig<br />

av gode føreseielege rammevilkår.<br />

På psyken laus<br />

Det er ikkje første gong pelsdyrbøndene<br />

opplever motstand. Media har i periodar<br />

vore dominert av tragiske historier om<br />

misleghald. Det er berre få år sidan fraktstøtta<br />

vart fjerna for næringa, og det vedtaket<br />

om vidare drift som endeleg kom i<br />

januar i fjor, var utsett meir enn ein gong.<br />

– Slike ting går på psyken laus for alle<br />

produsentane. I fjor vart me så sikre på<br />

at framtida var lys, og så får me dette<br />

vedtaket. Men produsentane legg seg ikkje<br />

ned, dei er med og kjemper vidare,<br />

seier Skadsem.<br />

Styreleiaren held fram at norsk pelsdyrnæring<br />

er lønsam og at norsk pels er<br />

ettertrakta på verdsmarknaden.<br />

«Truverdet til<br />

politikarane sin<br />

landbrukspolitikk<br />

er svært svekka.»<br />

– Pelsnæringa har over lang tid vore<br />

svært inntektsbringande for landet, me<br />

snakkar om omsetnad mellom 350 og 500<br />

millionar kroner i året, seier Skadsem.<br />

– Me skreiv nyleg salsavtale med auksjonshuset<br />

Kopenhagen Fur. Takka vere<br />

dyktige oppdrettarar har norsk pelsdyrnæring<br />

utvikla ein sølvrev i verdsklasse,<br />

ein Rolls Royce. Den skal marknadsførast<br />

som Norwegian Type, og me har<br />

sterk tru på satstinga. Men no går næringspartia<br />

Høgre og Framstegspartiet i<br />

bresjen for å ofra dette.<br />

Kjenslene rår<br />

Pelsdyrnæringa har vore i kraftig storm<br />

dei siste åra. Dyrevernsaktivistane har<br />

fått mykje plass, og dei speler på kjenslene<br />

i samfunnet, meiner Skadsem.<br />

– Det er langt på vei styrt av media,<br />

slår han fast.<br />

Næringa har tatt grep for å betre forholda.<br />

– Me kan no kan skilte med å vere<br />

blant dei fremste i verda på dyrevelferd<br />

på pelsdyr, seier Skadsem.<br />

– Og pelsproduksjonen i verda går<br />

ikkje ned takka vere denne erklæringa,<br />

seier han.<br />

– Eg er ikkje motstandar av pressgruppene.<br />

Dei er ein del av demokratiet.<br />

Men i saka om pelsdyrproduksjon i Norge<br />

har dei for mykje makt.<br />

– Kva med resten av samfunnet, korleis<br />

er balansen mellom fakta og kjensler?<br />

– Eg trur det er utfordrande å få forbrukaren<br />

til å forstå kva husdyrhald er,<br />

og kva det er å vera bonde. Landbruket<br />

må arbeide med dette heile tida. Pels er<br />

ei lita næring, og nå er me styrt av kjenslene<br />

til dei som står utføre næringa.<br />

Skadsem meiner dørene inn til fjøsa<br />

må vere opne.<br />

– Landbruket må vere meir ope og<br />

ærleg. Produksjonane må visast fram.<br />

Me kan faktisk ikkje vere opne og ærlege<br />

nok. Men den unike dyrehelsa me<br />

har i Norge må me alltid ivareta, først og<br />

fremst. Smittepress og unødig stress for<br />

dyra skal me passe oss for.<br />

– Kva viss regjeringa sitt standpunkt blir<br />

ståande, trur du andre produksjonar kan<br />

bli råka framover?<br />

– Eg trur ikkje me vil oppleve ein ny<br />

produksjonsnekt, men det finst andre<br />

måtar å styra dette på. Med rammevilkåra<br />

som verktøy, kan politikarane gjere<br />

det utfordrande for produksjonar å vere<br />

liv laga. Me fryktar at pressgrupper vil<br />

påverke rammevilkåra.<br />

Norsk landbruk i ryggen<br />

Skadsem skryt av eit samla landbruks-<br />

Norge, som slår ring om pelsnæringa i<br />

desse vanskelege tidene.<br />

– Det er godt å vite at dei er på vår<br />

side. Me har ein særleg tett dialog med<br />

Norges Bondelag, og sterke signal om<br />

at me har resten av landbruket i ryggen.<br />

Det er veldig viktig for oss, seier han.<br />

– Me er utsett for ein uverdig hestehandel.<br />

Næringa er råka av politikarar<br />

som dannar ei etisk norm. Det er inga<br />

tillit lenger. Kva kan me stole på?<br />

22 Nr. 4 - 2. februar 2018 BONDEVENNEN


BONDEVENNEN Nr. 4 - 2. februar 2018 23


ADVOKATEN: LOV OG RETT I LANDBRUKET<br />

Advokat Paul Aakre fra advokatfirmaet Hammervoll Pind, svarer på spørsmål<br />

om juss i landbruket. Spørsmålene kan sendes Bondevennens redaksjon.<br />

Du kan også kontakte Aakre direkte på telefon 958 11 058.<br />

Som abonnent på Bondevennen får du en time juridisk konsultasjon<br />

hos Hammervoll Pind til spesialpris.<br />

Firmaets advokater dekker de fleste rettsområder.<br />

Ansvar for annen manns skrot?<br />

Jeg har i tidligere artikkel i Bondevennen<br />

skrevet om forurensingsloven. I forlengelsen<br />

av artikkelen har det til Bondevennens<br />

redaksjon innkommet et spørsmål<br />

knyttet til den situasjon at fremmede<br />

velger å dumpe avfall på din eiendom.<br />

Typisk fra bil der den gamle gressklipperen<br />

og annen rape kan kastes utfor en<br />

skråning. Spørsmålsstilleren er kritisk<br />

til at han som grunneier må betale avgift<br />

på søppelplassen når han «tvinges» til å<br />

innlevere andres søppel.<br />

Som utgangspunkt gjelder det et generelt<br />

«forsøplingsforbud» i Norge jf.<br />

Forurensingslovens § 28 første ledd. Det<br />

er med andre ord forbudt å tømme, etterlate,<br />

oppbevare eller transportere<br />

avfall på en måte som kan virke skjemmende<br />

eller påføre skade eller ulempe<br />

på miljøet.<br />

Etter § 28 tredje ledd skal den som<br />

har overtrådt forbudet sørge for nødvendig<br />

opprydding. Prinsippet er at forurenseren<br />

betaler. Etter loven kan kommunen<br />

pålegge den som har etterlatt/tømt<br />

avfall i strid med forsøplingsforbudet å<br />

rydde opp etter seg. Alternativt pålegges<br />

å dekke utgifter som andre har til fjerning<br />

av slikt avfall, jf. forurensingslovens<br />

§ 37 første ledd. Forsøpleren kan dessuten<br />

bli ilagt bot eller fengsel inntil tre<br />

måneder jf. § 79. Men det er dessverre i<br />

en ideell verden.<br />

Det er ikke ofte man opplever at forurenseren<br />

tabber seg ut ved å kaste deler<br />

av sin korrespondanse med NRK eller<br />

kemnerkontoret sammen med knuste<br />

toalettskåler, bildekk og lignende rape.<br />

Men det skjer. Det hender faktisk at forsøpleren<br />

legger igjen brev med fullt navn<br />

og adresse.<br />

I praksis er det vanskelig å få tak i<br />

forurenseren. Grunneieren oppdager<br />

at fremmede i løpet av natten har brukt<br />

hans eiendom som søppeldepot. Det er<br />

ingen å sende regning til. Grunneieren<br />

kan velge å la «rapen» ligge, eller selv å<br />

fjerne den ved å levere søppelet på nærmeste<br />

miljøstasjon/søppelplass.<br />

Plikter grunneier å rydde<br />

egen eiendom?<br />

Det er en klar hovedregel i norsk rett at<br />

myndighetene ikke kan pålegge borgerne<br />

handleplikter eller straffeansvar uten<br />

hjemmel i lov. Forurensingsloven retter<br />

seg da også mot forsøpleren og ikke andre.<br />

Ved vedtakelse av forurensingsloven<br />

valgte man uttrykkelig å ikke pålegge<br />

grunneier ansvar for avfall som andre<br />

har deponert på eiendommen.<br />

Men grunneierens ansvar blir strengere<br />

dersom forsøplingen skaper fare<br />

for forurensing av miljøet. Den slemme<br />

naboen kan eksempelvis ha kastet en<br />

halvfull oljetank utfor skrenten. I en slik<br />

situasjon kan den uskyldige grunneieren<br />

bli pålagt å redusere forurensningsfaren<br />

eller fjerne kilden på sin eiendom jf.<br />

forurensingslovens § 7. Dersom grunneieren<br />

unnlater å etterkomme pålegget<br />

om opprydding, kan kommunen foreta<br />

opprydding for eierens regning, jf. lovens<br />

§ 74 og § 76.<br />

Enten grunneieren frivillig rydder sitt<br />

område for andres boss, eller blir pålagt<br />

å rydde eiendommen for å unngå forurensing,<br />

får han ikke frikort på søppelplassen/miljøstasjonen.<br />

Det er du som<br />

grunneier - den som faktisk innleverer<br />

bosset - som må betale den regningen<br />

forurenseren ville spare seg for da han<br />

dumpet sitt avfall på din eiendom. Selvfølgelig<br />

både irriterende og urettferdig.<br />

24 Nr. 4 - 2. februar 2018 BONDEVENNEN


Eg har stor tru på nymånen.<br />

Men det er vel den gamle.<br />

OLAV H. HAUGE<br />

MIN VENN BONDEN<br />

Eg har ein<br />

venn som er bonde.<br />

Han kan vere både<br />

det eine og det andre,<br />

og ofte er han det andre.<br />

Her blir han kalla<br />

bondevennen.<br />

Januar er blanke ark. Eit kvitt, ope landskap<br />

som berre ventar på å bli fylt med<br />

meining og liv. Vår og sommar ligg der<br />

framme ein plass og lokkar. Haust er<br />

framleis berre eit ord. Men blanke ark er<br />

ikkje nokon spøk. Kva skal ein bruke dei<br />

til? Kor skal ein starte? Og pressar ein<br />

seg først til å sette blyanten på papiret<br />

for å legge nye planar så kjem dei gamle<br />

tankane frå i fjor og blandar seg inn.<br />

Det er på tide å gjere opp status. Min<br />

venn bonden finn fram eit nytt papir<br />

og bestemmer seg for å prøve på noko<br />

enklare. Å lage ei liste over det han har.<br />

Det er ein start.<br />

Han har:<br />

To kattar som han gir mat<br />

80 vinterfôra sauer<br />

Ein vegetariansk livsstil<br />

Eit godt hus (nymåla)<br />

Fire persiske tepper<br />

Eit nyvaska bad (så lenge det varer)<br />

Ein driftsbygning til sauene ++<br />

Ein silo<br />

Eit traktorskur<br />

Eit naust med båt og kajakk<br />

Ein del musikkinstrument<br />

Ei solid gjeld<br />

Nokre gode vener<br />

Migrene<br />

Eit arbeid på biblioteket<br />

Eit uavklart forhold til ein kollega<br />

(som attpåtil er hans overordna)<br />

Ein god del kunnskap om filosofi, språk<br />

og religion<br />

Sjukt mykje ved<br />

Eit par foreldre med ok helse<br />

Fire bikuber<br />

Ein kraftig allergi mot bier<br />

Ein gammal bil<br />

Mykje skog av blanda kvalitet<br />

Eit stort drivhus<br />

Det nærmar seg middagstid og han går<br />

vegen over til foreldra sitt hus. Ein god<br />

ven av han samanlikna han eingong med<br />

Morten Klatremus fordi han brukte å<br />

dukke opp i middagstid med tom mage<br />

og gode historier og songar. Det var vel<br />

noko i det? Iallfall blei han bydd på middag<br />

av mor si. Etterpå serverte ho kaffi<br />

og ein opptint kakerest frå nyttårsaftan<br />

og han unngjekk å krangle med far sin.<br />

Han var heldigvis mest opptatt av å fortelje<br />

om toskeskapet til ein nabo litt lenger<br />

ute, som nå var i gang med barnekull<br />

nummer tre og dessutan hadde eit<br />

gardstun som ikkje såg ut i måneskin.<br />

Han gjekk langt i retning av å peike på<br />

at han rekna med at det var samsvar<br />

mellom korleis han, Jostein, den tosken,<br />

heldt garden sin og korleis det såg<br />

ut på innsida av skallen hans. Like rotete<br />

alt saman. Stakkars ungar. Han la også<br />

merke til at far hans hadde fått nokre<br />

faste fraser som han ofte gjentok. Den<br />

eine var: Det er mesten utruleg! Den andre<br />

var: Toskeskap! Og den siste, men<br />

viktigaste: Kva er det dei tenker på! Til<br />

alt dette hadde han min venn bonden<br />

lite å seie og kjende tankane drive rundt<br />

medan faren snakka, før straumen av<br />

ord brått stoppa i det klokka blei sju og<br />

Dagsnytt blei skrudd på. Han såg nyheitene<br />

saman med foreldra og merka dei<br />

hadde tv-lyden usedvanlig høgt. Han<br />

måtte meir eller mindre brøle: takk for<br />

meg! for at dei skulle høyre, og ønske dei<br />

god kveld.<br />

På vegen over til seg sjølv blei han<br />

ståande i januarkvelden og sjå på månen<br />

over fjella. Sjølv om det var nokså klårt<br />

vêr var det ikkje kaldt. Lufta var god og<br />

han fann seg ein høveleg plass å late vatnet,<br />

som tradisjonen er, om ein mann er<br />

ute i mørke og godt vêr.<br />

Det nye året var godt i gang og månen<br />

hang der oppe, halvfull. Var det noko<br />

poeng i all denne grublinga og planane?<br />

Nyåret hadde aldri vore hans favoritt,<br />

om han skulle vere ærleg. 14. April, det<br />

var dagen for han. Spadedagen som dei<br />

alltid hadde kalla han i bygda hans. Sådagen.<br />

Det var då det starta. Lauvtreet<br />

på primstaven. Han fekk prøve igjen då.<br />

Gaute Sortland<br />

Foto: Istock<br />

BONDEVENNEN Nr. 4 - 2. februar 2018 25


LESARBREV<br />

Blir me for store?<br />

Rettar<br />

og plikter<br />

Klimaendringar skapar store utfordringar<br />

for landbruket. Etter den uvanlege<br />

vekstsesongen i 2017 meiner eg det er<br />

naturleg å gjera seg nokre refleksjonar<br />

over situasjonen.<br />

Det starta med ein fuktig vår. Traktorar<br />

og maskiner kom ikkje «utpå», jorda<br />

var for våt for gjødsling og jordarbeid.<br />

Førsteslåtten vart for dei fleste byrja ei<br />

god stund etter riktig slåttetidspunkt. Eit<br />

par dagar med noko sol, og ei vêrmelding<br />

som gav eit visst håp for dei neste<br />

dagane, sette dei utolmodege bøndene i<br />

gang.<br />

Aldri har me sett så mykje køyrespor<br />

og øydelagde jorder. Nedslått gras kunne<br />

verte liggjande i regnvêr i dagevis. Store<br />

kuflokkar kunne forvandla grøne beiteareal<br />

til svarte gjørmeområde. Finvêret<br />

som alle håpte på, kom aldri.<br />

Andreslåtten baud på same utfordringane<br />

som den første. Nokre bønder<br />

tok til og med i bruk den gode gamle<br />

fôrhaustaren for å berga grasavlinga.<br />

Riktig nok har denne maskina avgrensa<br />

kapasitet, men den kan drivast med lett<br />

traktor. Utstyrt med tvillinghjul vert jorda<br />

skåna meir. Om regnet kjem, kan ein avslutta<br />

utan å bekymra seg for nedslått<br />

gras som måtte verta liggjande. Kanskje<br />

me rekk å få ein renessanse av fôrhaustaren?<br />

Klimaendringane har lenge vore både<br />

tydelege og mykje omtala i media. Dette<br />

til trass meiner eg at det framleis vert<br />

jobba ivrig for å halde fram med strukturrasjonalisering<br />

i landbruket.<br />

Det vert framleis prata om at du må<br />

driva stort for å ha ei framtid i landbruket;<br />

ta i bruk ny teknologi, byggja nytt og<br />

så vidare. Me ser stadig oppføring av nye<br />

driftsbygg for kyr med storleikar som ikkje<br />

samsvarar med dei beitehøva som<br />

høyrer til. Er synet av beitande mjølkekyr<br />

snart historie i det norske kulturlandskapet?<br />

Traktorar og maskinar har òg<br />

vorte så store og tunge at matjorda «vrir<br />

seg i smerte» når dei rullar over.<br />

Matjorda er sjølve grunnlaget for all<br />

matproduksjon landbruket står for. Då<br />

må òg den livgjevande matjorda med<br />

toleevna si bestemme utviklinga i landbruksnæringa.<br />

Bonde- og Småbrukarlaget treng ikkje<br />

meir nedbør enn i år for å forstå alvoret<br />

av klimaendringane og utfordringane<br />

i den framtidige norske matproduksjonen.<br />

Det er lenge sidan dei stakk fingeren<br />

i jorda!<br />

Morten Oseland, Sandnes<br />

Jakt og fiskesesongen er over og<br />

mange har hatt fine opplevingar. Dette<br />

med jakt og fiske er for mange ei høgtid<br />

i løpet av året, og blir sett stor pris<br />

på av mange.<br />

Det er oftast gardsbruka som sit<br />

på retten til jakt og fiske. Retten blir<br />

organisert gjennom viltlag og fiskelag.<br />

Deretter blir det splitta opp i lokale<br />

jaktlag og fiskelag.<br />

I dagens landbruk, føregjeng jakt<br />

og fiske på ei tid av året då bonden har<br />

det travelt. Det kan vera sauesanking,<br />

hausting av fôr og anna vedlikehald<br />

som må gjerast før vinteren sett inn.<br />

Mange bønder klarer å rekka over mykje,<br />

også under jakta om hausten stiller<br />

dei - eller nokon av familiemedlemane<br />

deira, opp. Dette er med å oppretthalda<br />

samarbeidet mellom gardane i bygda.<br />

Når bonden ikkje rekk å bli med,<br />

eller ikkje vil, delegere han ofte deltakinga<br />

til ein venn eller ein som er interessert<br />

i jakt og fiske. Dersom bonden<br />

skriv ut ei fullmakt, kan denne personen<br />

også representera bonden i møte<br />

og årsmøte, der vedtekter, val og planlegging<br />

av neste års aktivtetar blir bestemt.<br />

Mange personar fungerer også<br />

bra i denne settinga, men etter mitt syn<br />

er det den som sit på retten, som bør<br />

stilla på desse møta. Det har med rettar<br />

og plikter å gjera. Når val og vedtekter<br />

skal gjennomførast og vedtakast, bør<br />

fleirtalet vera av dei som sit på retten.<br />

Dette er prinsipielt viktig og rettferdig<br />

for alle partar, etter mitt syn.<br />

Gjennomføring av jakt og fiske må<br />

gjerne delegerast, men det formelle<br />

må den som sit på retten sjølv ta seg<br />

av. Mi erfaring er at dagens praksis<br />

mange plassar fungerer bra. Dette er<br />

viktig for å unngå krangel og uvennskap<br />

mellom naboar og bruk.<br />

Prinsippet kan også overførast i andre<br />

samanhengar, der eigedomsrett<br />

er delt mellom fleire partar, som for<br />

eksempel veglag, beitelag, med meir.<br />

Kjell Andreas Heskestad,<br />

Lund kommune, Rogaland<br />

26 Nr. 4 - 2. februar 2018 BONDEVENNEN


LESARBREV<br />

En ny tid?<br />

To underlige saker:<br />

Først en stor takk til Per Voll. (Svinenestor<br />

med meiningars mot, BV nr 2,<br />

2018). Han setter fokus på Mattilsynets<br />

spesielle rolle som både lovgivende,<br />

dømmende og utøvende institusjon.<br />

Vi har aldri før hatt to parallelle rettssystemer<br />

i Norge. Vi er en gammel, demokratisk<br />

rettsstat, med skrevne lover.<br />

De eldste er snart 1000 år gamle. På den<br />

tid var det en gammel og innarbeidet<br />

rettsforståelse som ble nedtegnet. Tinget<br />

var den vanlige mannens rettssikkerhet. I<br />

Soga om Ramnkjell Frøysgode, fra Harald<br />

Hårfagres tid, finner vi tingrettens prinsipielle<br />

intensjoner og mulige misbruk. Lovforståelsen<br />

har i tråd med den generelle<br />

samfunnsutviklingen gjennom de siste<br />

200 årene blitt justert av Høyesterett. Slik<br />

har rettsoppfatningen i vår kultur bygget<br />

seg inn i folket. Det har inngitt trygghet.<br />

Vi synes å være kommet til et veiskille.<br />

Media rapporterte 18. januar om en storfebesetning<br />

på Sola som er avviklet av<br />

Mattilsynet. Dyrene er hentet og levert<br />

på slaktehuset, mens saken er anket til<br />

Lagmannsretten. Det allmenne rettssystemet<br />

er satt til side. Straffeutmålingen<br />

er utført og effektuert av det parallelle<br />

rettssystemet. Skal vi ha det slik? Kanskje<br />

ikke underlig at en livserfaren bonde<br />

som Per Voll reagerer.<br />

Ny orden? Venstres følelser for pelsdyr er<br />

viktigere enn rettssikkerheten til dem som<br />

driver i pelsnæringen, skriver innsenderen.<br />

(Foto: Mona Lindseth / Venstre)<br />

Parallelt maler media sakene på veggen<br />

og lar enhver delta med sine følelser.<br />

Er dette kjernen til problemet? Den juridiske<br />

rettsforståelsen blir bit for bit satt<br />

til side av en følelsesmessig rettsforståelse.<br />

Jeg diskuterer ikke samfunnets behov<br />

for å sikre en god dyrevelferd, men<br />

jeg mener vi bør kunne diskutere hvilke<br />

rettsprinsipp vi skal legge til grunn for<br />

å utvikle dyrevelferden i ønsket retning.<br />

Når lovs utforming og lovs anvendelse<br />

blir bygget på følelser, vil den sterkestes<br />

følelser -følelsene til den som besitter<br />

den sterkeste posisjonen - bli gjort<br />

til norm og rett. Den andre parten vil bli<br />

overkjørt. Å gi en enkel institusjon både<br />

lovgivende, dømmende og utøvende<br />

makt synes under disse vilkårene å være<br />

et svært dårlig politisk håndverk, og det<br />

motarbeider tydelig rettsforståelsen i et<br />

sunt demokrati.<br />

Under den nye regjeringens forhandlinger<br />

ble vi vitner til en parallell sak. 200<br />

pelsdyrbønder ble overkjørt, uten skrupler.<br />

Venstres følelser for pelsdyr var<br />

viktigere enn rettssikkerheten til dem<br />

som driver foretakene og jobber i næringa.<br />

Nå skal hver av aktørene kompenseres,<br />

eller endog eksproprieres ut fra<br />

sin næringsposisjon. Men et ambisiøst<br />

regjeringsmål er ikke gyldig grunnlag<br />

for ekspropriering av annens mann eiendom.<br />

Det oppleves svært beklemmende<br />

at følelser, som i sin natur alltid vil være<br />

egosentrerte, skal kunne være politisk<br />

grunnlag for å krenke medmennesker.<br />

Tre partiledere skal nyte suksessen ved<br />

å påføre 200 pelsdyrbønder søvnløse<br />

netter. Det er en trist sak. Og, den er legitimert<br />

av den sterke. Dermed kan loven<br />

lages og utformes slik at den passer.<br />

De to høyrepartiene gjør seg nå ansvarlige<br />

for å implementere den nye<br />

følelsesbaserte orden. Tillit og forutsigbarhet<br />

vil være aktivum som gradvis<br />

forvitrer.<br />

Sigve Bø,<br />

bonde og MA i historie og teologi, Jæren<br />

LESARBREV<br />

Noko å melde?<br />

Send teksten til<br />

post@bondevennen.no<br />

Hald teksten kort<br />

og poengtert.<br />

BONDEVENNEN Nr. 4 - 2. februar 2018 27


FAGLAG OG MØTE<br />

ROGALAND<br />

Nærbø Sau og Geit<br />

Det vert årsmøte den 6. februar kl. 19.30<br />

på Gudmestad skule. Ådne Undheim frå<br />

Felleskjøpet er med oss.<br />

Styret<br />

Bondekafe<br />

Kva skal Bjerkreim Bondelag meine inn i<br />

jordbruksforhandlingene?<br />

Onsdag 7. februar kl 19.30 på Vikeså Veiservice.<br />

Sveinung Svebestad innleier: Mulighetene i<br />

eit vanskeleg landskap.<br />

Mat og anna info.<br />

Dei som har smart-telefonen må ta den med.<br />

Vel møtt!<br />

Styret, Bjerkreim bondelag<br />

Gjesdal Sau og Geit<br />

Årsmøte 6. februar kl 19:30 på Gjesdal<br />

Bygdehus.<br />

Med på møte kommer sauebonde og psykolog<br />

Andreas Vågå og Kjell Åge Thorsen<br />

frå RSG.<br />

Det blir servering av smørbrød og kake!<br />

Velkommen til Årsmøte<br />

Styret<br />

Charolais sør/vest<br />

Møte torsdag 8. februar kl 19.30 på<br />

Kleppetunet.<br />

Tema: Klauvsjukdomar, tiltak. Retningslinjer<br />

ved kjøp og sal av livdyr v/Siv Undem,<br />

Fatland.<br />

Enkel servering.<br />

Alle velkomne.<br />

Info: Livar, mob. 977 64 523<br />

Bodil, mob. 976 70 290<br />

Komiteen<br />

Sauabingo<br />

Vi gjentar suksessen og holder sauebingo<br />

lørdag 10. februar kl 19.30 i Noredalen<br />

Bygdehus.<br />

Vi serverer god varm mat.<br />

Påmelding gjøres med sms til Marianne<br />

Haga tlf 907 52 601 innen 1. februar.<br />

Inngangspenger inkl. mat og et bingobrett.<br />

Velkommen alle til ein trivelig kveld i god<br />

tid før lemminga tar til!<br />

Styret Sandnes Sau og Geit<br />

Gjesdal Bondelag<br />

inviterer 07.02. kl. 19.30, Gjesdal Bygdahus,<br />

til medlemsmøte angåande jordbruksforhandlingane.<br />

Marit Epletveit vert med.<br />

Kom og sei di meining!<br />

Styret<br />

Innsamling av landbruksplast<br />

lørdag 3. februar<br />

Gilja kl 10:00-13:00<br />

Gjesdal kl 10:00-14:00<br />

Gjesdal Bondelag<br />

Gjesdal Bondelag<br />

inviterer 07.02. kl. 19.30, Gjesdal Bygdahus,<br />

til medlemsmøte angåande jordbruksforhandlingane.<br />

Marit Epletveit blir med oss.<br />

Kom og sei di meining!<br />

Styret<br />

Medlemsmøte<br />

Karmøy Bondelag<br />

Det blir avholdt medlemsmøte ang.<br />

innspill til jordbruksforhandlingene 2018,<br />

Karmøy Sveis og Landbruk sine lokaler,<br />

tirsdag 6. februar kl 20.00. Vel møtt.<br />

Styret<br />

Nærbø Bondelag<br />

Møte før jordbruksforhandlingane, torsdag<br />

8. februar kl. 19.30, på Bygdahuset.<br />

Nytt høvet til å koma med gode innspel.<br />

Pizza og kaffi.<br />

Styret<br />

Plastinnsamling<br />

på Felleskjøpet Varhaug, laurdag 10.<br />

februar kl. 10.00 – 12.00.<br />

Svala 4H<br />

Søre Hå Bondelag<br />

Det vert bondekafe på Vigrestad Idrettsklubb<br />

mandag 5. feb. kl 19.30.<br />

Tema: Innspill til jordbruksforhandlingane.<br />

Servering av pizza.<br />

Styret<br />

Seminar om trefjøs med<br />

gardsbesøk<br />

Vurderer du å bygge om eller bygge<br />

nytt landbruksbygg?<br />

Et utvalg produsenter, rådgivere og bønder<br />

deler sin kompetanse og erfaringer for at<br />

du skal få en smakebit av de mulighetene<br />

som finnes innen landbruksbygg i tre.<br />

Program<br />

• Hvorfor velge landbruksbygg i tre?<br />

Joacim Laurendz, byggerådgiver NLR<br />

• Tips og inspirasjon til planlegging av<br />

trefjøs, Svein Åge Vangdal, bygningsrådgiver<br />

i TINE<br />

• Støtte til landbruksbygg i tre av Aart<br />

Magnussen i Innovasjon Norge<br />

• Mitt drømmefjøs – en bildepresentasjon<br />

Svein Narve Veshovda, bonde<br />

• Presentasjonsrunde leverandører:<br />

Riska sagbruk, JaTak, Innovasjonstre AS:<br />

Solem sag, Kvatro og MøreTre<br />

• Omvisning i sauehuset til Arnfinn Auestad<br />

Holdes på Riska sagbruk på Hommersåk<br />

torsdag 1. mars kl. 09.45<br />

Påmelding innen 19. februar til<br />

Gerd@Skogselskapet.no<br />

Spørsmål? Ring 952 10 357<br />

Hilsen Rogaland Skognæringsforum<br />

Spalta “Faglag og møte” har lang<br />

tradisjon som marknadsplass for<br />

ulike møte og arrangement elles<br />

innan landbruksmiljøet på Sør- og<br />

Vestlandet.<br />

“Alle” les difor “Faglag og møte”!<br />

Lag og organisasjonar utan andre<br />

nemnande inntekter enn<br />

medlemskontingent annonserer<br />

gratis, - andre rimeleg, - f.t.<br />

kr 290- inntil 30 mm spaltehøgd,<br />

kr 490,- inntil 50 mm og kr 800,-<br />

inntil 100 mm. Større annonsar<br />

vert prisa etter avtale!<br />

ANNONSER EFFEKTIVT!<br />

ANNONSER I BONDEVENNEN!<br />

Kontakt Grete/Ann, tlf. 51 88 72 61<br />

Slaktekurs<br />

Tysvær Sau og Geit inviterer til slaktekurs<br />

19. februar saman med Stian Espedal.<br />

Stian Espedal jobbar som slaktar hjå Nortura<br />

og har hatt fleire slaktekurs rundt om.<br />

På kurset vil han vise slakting og partering<br />

av sau. Om nokon har dyr dei ynskjer å<br />

slakte, kan dei gjere det her under kyndig<br />

rettleiing.<br />

Det blir enkel servering.<br />

Det er plass til 16 stk. som kan vere med å<br />

slakte på kurset, så ver rask og meld deg på.<br />

For medlemmer av Tysvær Sau og Geit er<br />

kurset gratis. For andre er kursprisen 300 kr.<br />

Det blir utlodding av kjøt, så ta med<br />

kontantar.<br />

Tid og stad: 19. februar kl 18 hjå Inge<br />

Lundervold<br />

For meir info og påmelding: Inge Lundervold<br />

tlf: 922 98 914<br />

Arr. Tysvær Sau og Geit<br />

Årsmøte i Norsk Jersey<br />

Fredag 23. februar kl. 19.00 vert det års -<br />

- møte i Norsk Jersey på Bryne Kro og<br />

Hotell.<br />

Årsmøtesaker og middag.<br />

Alle er velkommen.<br />

Styret<br />

Hjelmeland bondelag<br />

arrangerer medlemsmøte med innspel til<br />

jordbruksforhandlingane<br />

6. Februar kl. 19.30 Møtestad: I 2. etasje i<br />

lausdriftfjoset til Elise og Jarle Mjølhus på<br />

Mjølhus.<br />

Leiar i Rogaland bondelag Marit Epletveit<br />

kjem og fortel om fylketstyret sitt arbeid.<br />

Vel møtt!<br />

Styret<br />

28 Nr. 4 - 2. februar 2018 BONDEVENNEN


FAGLAG OG MØTE<br />

FRÅ BONDE TIL BONDE<br />

ROGALAND<br />

Årsmøte i Hjelmeland<br />

Sau og Geit<br />

torsdag 8. februar kl 19.30 på Hjelmeland Samfunnshus.<br />

Kåseri ved Oddvar Vignes.<br />

Servering.<br />

Vel møtt!<br />

AGDER<br />

2 fagmøter om fuktig jord og vanskelige<br />

forhold<br />

Vest-Agder: 12.02.18 kl. 10:00 - 15.00 Sted: Kvåstunet i Kvås<br />

(Lyngdal)<br />

Aust-Agder: 13.02.18 kl. 10:00 - 15.00 Sted: Eikely Senter i Froland<br />

Velkommen til grovfôrmøte med tema fuktig jord og vanskelige<br />

høsteforhold. Sesongen 2017 var ekstremt våt og mange hadde<br />

svært utfordrende høsteforhold. Vi tar for oss disse problemstillingene<br />

og presenterer blant annet disse punktene:<br />

Tema:<br />

• Valg av grasarter og blandinger ved en lengre og våtere vekstsesong<br />

ved Liv Østrem, NIBIO<br />

• Drenering ved Lars Kjetil Flesland, NLR Rogaland<br />

• Jordpakking, hjulutrustning og andre tilpasninger i grovfôrdyrking<br />

ved Jan Karstein Henriksen, NLR Agder<br />

• Grovfôrskolen, fokus på å bedre drift og forhold på egen gård<br />

ved Karin Hansen Nærland, NLR Agder<br />

• Kursavgift: 200 kr pr deltaker. 100 kr for landbruksskoleelever.<br />

• Elektronisk påmelding på<br />

https://agder.nlr.no/<br />

• Servering av varm mat og dessert.<br />

Alle er hjertelig velkommen!<br />

Arrangør:<br />

Norsk Landbruksrådgiving Agder<br />

ARBEID UTFØRES<br />

Sauaklipping utføres<br />

Kjetil Torland og team<br />

Tlf. 928 56 460<br />

Saueklipper ledig<br />

Tlf. 974 24 654<br />

Saueklipper ledig for<br />

oppdrag i Rogaland/Agder<br />

Nils Ørjan Hamre Mob. 911 03 612<br />

Saueklipping!<br />

12 års erfaring, god pris!<br />

Klipper alle dager.<br />

Tlf. 414 23 991 Asbjørn Nessa<br />

For oppsett av gjerde<br />

ring og få tilbud:<br />

Veshovda Drift AS<br />

/v Rolf Gravdal tlf 97 19 60 45<br />

Kjøle- og fryseanlegg/<br />

varmepumper<br />

Sola Kjøleservice,<br />

tlf. 918 53 800<br />

MASKINAR/UTSTYR kjøp<br />

Ønsker å kjøpe traktorer<br />

for videresalg<br />

Hovedsakelig eksport<br />

Ta kontakt for rask og enkel handel<br />

Sivertsen landbruk<br />

Tlf. 982 67 745<br />

MASKINAR/UTSTYR salg<br />

Brukt Ifor Williams DP120T<br />

2 etg./3-akslet tilhenger i galv.stål ,<br />

m/2 skillev. for sau, og 1 skillev. for<br />

storfe og hest til salgs.<br />

Tlf.: 93 45 74 56/480 11 640/<br />

52 77 38 53<br />

FORPAKTING<br />

Gard med<br />

smågrisproduksjon<br />

vurderes bortforpaktet, i drift på<br />

konsesjonsnivå i Klepp<br />

Magnar tlf. 917 09 056<br />

Hytter, innredning og utstyr for fôring<br />

og stell av kalver. Tel. 908 26 618<br />

www.godkalven.no<br />

Transportkasse<br />

Kalv, gris og sau<br />

Tonstad takst & konsulenttenester<br />

Taksering av eigedomar – eigarskifterådgjeving – reglar i<br />

jordbruket, BU-søknader, andre søknader, klager, brev, avtalar,<br />

forpaktingskontrakter, etc.<br />

Ny spennande tur til vestkysten av USA i november 2018.<br />

Ta kontakt med Olav Magne Tonstad for ein prat!<br />

Eg har kontor på Særheim.<br />

Tlf. 941 69 222, olav.magne.tonstad@gmail.com<br />

Mål B 2m L 1,6m H 1,2m<br />

kr 17.500,- + mva<br />

Kombivogn 2 x 4m<br />

45.000,- + mva<br />

Neste Bonde vennen kjem 9. februar<br />

Bv 5 9. februar<br />

Bv 6<br />

16. februar<br />

Bv 7<br />

23. februar<br />

Bv 8 2. mars<br />

Bv 9 9. mars<br />

Fristen for annonsar er torsdag veka før utgjeving.<br />

Vi kan landbruksjuss<br />

Vi har et av landets største juridiske fagmiljøer<br />

innen eiendomssektoren – odel, jordskiftesaker,<br />

ekspropriasjon- og servituttskjønn mv.<br />

Bergelandsgt. 13, telefon 51 91 75 00<br />

hammervollpind.no<br />

BONDEVENNEN Nr. 4 - 2. februar 2018 29


VI KAN<br />

LANDBRUK!<br />

Våre sertifiserte<br />

elektrikere utfører<br />

elkontroll og termografering<br />

i landbruket.<br />

Vi er DSB og<br />

FG-godkjent.<br />

www.ave.no - Tlf. 09543<br />

Jærvegen 67, Nærbø<br />

I tillegg til alle typer<br />

betongsaging tilbys:<br />

• KJERNEBORING<br />

• MEISLING<br />

• ALT I RIVING<br />

Vi utfører rilling av<br />

spaltegulv/oppsamlings<br />

areal i fjøs, med<br />

gode erfaringer.<br />

TRELAST<br />

eikelsag@online.no<br />

Tlf. 48 15 45 05/99 44 79 03<br />

99 15 52 33<br />

borge.meland@gmail.com<br />

Mob.: 911 74 250<br />

GJØDSEL TRANSPORT<br />

Vi utfører transport og utkjøring av alle typer<br />

gjødsel med lastebil. 30 m 3 og 34 m 3 vogner.<br />

Mobil 415 47 480 - www.pgtransport.no<br />

Gunnar Høien AS<br />

Tlf. 900 79 400<br />

Meisling og utrensk av fjos for ombygging.<br />

Rilling av gulv og spaltegulv.<br />

Egil Håland 4360 Varhaug 51 43 04 94 / 41 69 96 17<br />

www.Toppaland.com<br />

Nesvik Landbruksbygg as<br />

Leverandør av komplette landbruksbygg<br />

• Betongarbeid<br />

• Påbygg<br />

• Nybygg<br />

• Betongelement<br />

• Rehab av fjøs<br />

• Betongsaging<br />

• Kjerneboring<br />

• Meisling<br />

• Stålsperr<br />

• PVC dører-vindu<br />

Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian@nesvik-lb.no<br />

Sigmund Nesvik, 904 08 978/ E-post: sigmund.nesvik@gmail.com<br />

REPARASJON AV LANDBRUKSMASKINER<br />

4343 ORRE - TLF. 51 42 81 00<br />

MOB. 911 50 314 - 986 55 414<br />

SLANGETROMMEL<br />

med 15 meter høytrykk slange og lanse<br />

• Automatisk antrekk<br />

• 15 meter høytrykk<br />

vaske slange<br />

• Høytrykk Lanse, med<br />

justering for såpe –<br />

25 grader vaske dyse<br />

• Svivel i lanse handtak<br />

– slangen tvinner seg<br />

ikke.<br />

Brannvarslingsanlegg<br />

Vi leverer, monterer og tar service på FG-godkjent<br />

brannvarslingsanlegg til landbruk. Vi tar årlig kontroll<br />

av pulverapparater og brannslanger.<br />

Ta kontakt for befaring.<br />

Stian Stokka – Serviceingeniør brann<br />

tlf 453 98 866 – post@stokka-brannteknikk.no<br />

Hytech Trading<br />

Arabergvegen 1, 4055 Sola<br />

Tlf.: 51 71 54 40<br />

Epost: post@hytech.no<br />

www.hytech.no<br />

Pris komplett<br />

Kr 9870,-<br />

inkl frakt.<br />

30 Nr. 4 - 2. februar 2018 BONDEVENNEN


For innmelding av slaktedyr og livdyr, spørsmål om inntransport,<br />

avregning, livdyrkjøp og andre henvendelser til Nortura,<br />

ring Nortura medlemssenter på tlf. 48 12 04 00.<br />

For levering påfølgende uke er innmeldingsfristen<br />

tirsdager kl. 16:00, for webinnmelding<br />

på Min side er fristen onsdag<br />

morgen kl. 06:00.<br />

Rådgiving storfe i Nortura<br />

Norturas rådgivningstjeneste på storfe har fokus<br />

på faglig samarbeid med andre organisasjoner,<br />

samtidig som vi har et godt faglig tilbud innen<br />

spesialisert storfekjøttproduksjon.<br />

Oppstartsprogram ammeku<br />

Det er riktig å utnytte den markedsmuligheten som ligger<br />

i underdekningen av norsk storfekjøtt. Ut fra et økonomisk,<br />

ressursmessig, bærekraftig men også ut fra et<br />

klimaperspektiv, vil det være riktig å dekke opp innenlandsk<br />

forbruk med innenlandsk produksjon.<br />

Det er gjort flere utredninger for å belyse behovet for<br />

storfekjøtt i de kommende årene. På bakgrunn av de<br />

endringer som skjer i melkeproduksjonen med økende<br />

ytelse, forventet forbruk av melk og storfekjøtt og effektivitetsutvikling<br />

har en konkludert med det at det vil<br />

være behov for ca. 115 000 ammekyr i 2025. Det betyr en<br />

økning på ca. 2 500 ammekyr pr år.<br />

Utvidelse og ikke minst nyetablering av en husdyrproduksjon<br />

er krevende. ”Oppstartsprogram for ammeku”<br />

er et rådgivningstilbud som skal bistå i denne<br />

prosessen. Nortura har god erfaring og et landsdekkende<br />

tilbud med dyktige rådgivere som ønsker å bistå<br />

de som vil utvikle sin ammekuproduksjon.<br />

Er dyreholdet ditt registrert korrekt?<br />

Det er et krav i regelverket at alt husdyrhold av<br />

storfe, småfe og svin skal være registrert hos<br />

Mattilsynet. Kravet gjelder uansett antall dyr på<br />

produksjonsenheten.<br />

Det vil si at er du registrert med storfe som husdyrhold<br />

og anskaffer en gris, må også grisen meldes inn som<br />

dyrehold. Kravet gjelder også for hester som skal gå til<br />

slakt. Registrering av dyreholdet gjøres gjennom Altinn<br />

til Mattilsynets skjematjenester for Husdyrregisteret.<br />

Formålet med registreringen er at Mattilsynet skal ha<br />

en oversikt over husdyrholdet, f.eks. ved beredskapssituasjoner<br />

der det er viktig å kunne lokalisere bestemte<br />

dyrearter for å hindre spredning av smittsomme dyresykdommer.<br />

Rådgivningspakker<br />

En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning<br />

til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde.<br />

Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,<br />

analyse, tiltak og oppfølging. For å få utbytte av rådgivningen,<br />

stilles det krav både til rådgiver og bonde.<br />

Egenandel på rådgivingspakker er justert med nye<br />

priser fra 1. januar 2018.<br />

Se mer om rådgivningstilbudene under medlem.nortura.no/storfe/raadgiving.<br />

Etter pålegg fra Mattilsynet arbeider Nortura SA<br />

med en løsning som vil innebære at det ikke er mulig<br />

å melde inn dyr til slakt, dersom dyreholdet ikke er<br />

korrekt registrert. Den nye løsningen vil bli tatt i bruk i<br />

løpet av 2018. Manglende registrering av dyreholdet betyr<br />

forsinkelse i forbindelse med slakteprosessen, samt<br />

administrativ oppfølging fra Mattilsynet av både slakteri<br />

og produsent.<br />

Vi oppfordrer derfor allerede nå alle våre produsenter<br />

til alltid å registrere alle dyrearter som man har og planlegger<br />

å slakte som et dyrehold hos Mattilsynet.<br />

Prisendringer<br />

Avregningsprisen for storfe og kalv reduseres med kr 0,15 per kg, og for egg med kr 0,12 per kg fra<br />

mandag 29. januar. Prisendringen er grunnet trekk som er varslet i Eierbrev 18. januar.<br />

Samling for unge<br />

bønder i Agder<br />

Nortura, Tine, Norsk landbruksrådgiving,<br />

FKRA arrangerer samling for unge bønder hos<br />

Simon Simonsen/Jannike Lea Nystøl, Lindesnes<br />

Gård, Rødbergsveien 100 i Lindesnes, torsdag 8.<br />

februar kl. 19.00.<br />

Program:<br />

• Omvisning i nytt melkefjøs. Orientering om<br />

planlegging, bygging og erfaringer så langt<br />

v/Simon og Jannike. Detaljert om bygget<br />

v/Stein Ivar Skretting, FKRA<br />

• Kort om aktuelle landbrukspolitiske saker<br />

v/Finn Aasheim, Bondelaget.<br />

Servering v/Tine og Nortura<br />

Samlingen er helt gratis – ingen påmelding.<br />

Velkommen!<br />

Fagmøter gris i februar<br />

• 6. februar 2018 kl. 19.00<br />

Fagmøte gris på Nortura Forus<br />

• 7. februar 2018 kl. 10.30<br />

Fagmøte Årdal i Ryfylke – Høiland Gard<br />

• 7. februar 2018 kl. 19.00<br />

Fagmøte gris på Nortura Sandeid<br />

Program:<br />

• Fagsjef Odd Magne Karlsen:<br />

”Status på dyrevelferd hos norsk gris. Hva skjer i<br />

landene rundt oss?”<br />

”Er du klar til å løfte fram grisen? Harde fakta om<br />

Griseløftet hos Nortura.”<br />

• Arvid Søyland:<br />

”Marked og økonomi.”<br />

Påmeldingsfrist 5. februar til Medlemsenteret<br />

tlf. 48 12 04 00.<br />

Ingris<br />

Ingris web gir deg en god oversikt over besetningen<br />

din og gjør det mulig å beregne produksjonsresultater.<br />

Dette er viktig for at du i samarbeid<br />

med din rådgiver skal kunne finne forbedringsområder<br />

i produksjonen og kunne sette inn tiltak<br />

der det trengs.<br />

Dine produksjonsdata er også en forutsetning for å<br />

kunne beregne riktige prognoser.<br />

Ingris er under kontinuerlig utvikling, og nye versjoner<br />

og rapporter er tilgjengelig for deg som produsent i det<br />

øyeblikket de er lagt ut på databasen. Ny Ingris tilvekstdel<br />

klar nå til bruk, se mer på Animalia eller våre medlemssider.<br />

KADAVERHENTING<br />

Kundeservice Norsk Protein 941 35 475<br />

Innmelding kadaver.norskprotein.no<br />

MEDLEMSBUTIKKER<br />

Førde 57 83 47 49 / 948 38 141<br />

Forus 52 87 78 24<br />

Egersund 51 46 41 68<br />

Sandeid 52 76 42 18<br />

Voss 476 75 411<br />

Bergen 482 61 442<br />

Sogndal 468 84 540<br />

NØDSLAKT<br />

Telemark og Aust-Agder 416 18 622<br />

Sør Rogaland/Vest-Agder +<br />

Dalane utan Bjerkreim 478 73 179<br />

Sør-Rogaland (Eigersund/Forus) 480 11 600<br />

Nord-Rogaland (dagtid) 480 99 248<br />

Nord-Rogaland (kveld/helg) +<br />

Bergen og Hardanger 977 52 537<br />

Resten av Hordaland 482 88 105<br />

Sogn og Fjordane - Sogn 992 27 133<br />

Sogn og Fjordane - Nordfjord sør<br />

for Nordfjorden inkl. Stryn sentrum<br />

til Oppstryn + Sunnfjord 992 27 133<br />

Sogn og Fjordane – Nordfjord 977 75 210/<br />

nord for Nordfjorden og Sunnmøre (908 94 650)<br />

Romsdal og Nordmøre 975 75 137<br />

Redaktør for Nortura-sidene: Svein Bjarne Sommernes svein-bjarne.sommernes@nortura.no


Returadresse:<br />

Bondevennen<br />

PB 208, sentrum<br />

4001 Stavanger<br />

Foto: May-Linda Schjølberg<br />

Gode resultater<br />

på slaktegris<br />

Nytt og forbedret slaktegrissortiment<br />

Vi lanserer nå et nytt og forbedret slaktegrissortiment.<br />

Tredelingen gir enkelt mulighet for skreddersydde løsninger, uansett fôringsmodell.<br />

Slik sikrer du optimale resultater i din besetning!<br />

FORMAT Stjerne<br />

til besetninger med høy tilvekst og lavt fôrforbruk<br />

FORMAT Vekst<br />

gode produksjonsresultater med normalt fôrforbruk<br />

FORMAT Flex<br />

for de som ønsker høyt energiinnhold<br />

Nyhet!<br />

Ta kontakt med en av våre konsulenter på svin for gode råd og veiledning.<br />

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!