Views
3 weeks ago

Byavisa Drammen nr 402

Byavisa Drammen nr 402 for uke 50 - 2017

20 AKTUELT | BYAVISA

20 AKTUELT | BYAVISA DRAMMEN 13. DESEMBER 2017 Gjevlekollen vil være innenfor grensene i det nye naturre mot Tverråsen i Lier og Nykjua og Heståsfjellet i Modum i Høringsrunde om stort naturreservat Fiske blir tillatt i verneområdet, her fra Nordsneisa. Finnemarka naturreservat i Lier og Modum blir foreslått utvidet med 26.471 dekar. TOM HELGESEN tekst og foto – Det nye verneforslaget, inkludert revidering av den «gamle» forskriften og en forvaltningsplan, er ute til høring i disse dager, forteller Olav Thøger Haaverstad, naturforvalter i landbruks- og miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Buskerud. Uttalelser til verneforslagene og forvaltningsplanen må sendes til Fylkesmannen innen 10. januar 2018, så her gjelder det å kjenne sin besøkelsestid. Fylkesmannen har utarbeidet et høringsdokument for verneforslagene som også inneholder en beskrivelse av verneverdier og brukerinteresser og konkret forslag til vernebestemmelser og vernekart. De private skogeierne som blir berørt har stort sett vært veldig positive, og dette skyldes ikke minst en god erstatningsordning. I mange tilfeller vil skogeierne få dobbelt så mye for å verne som for å hogge skogen fordi erstatningen nå er skattefri. Heståsfjellet til Gjevlekollen For å beskrive utvidelsen for skautravere som er litt kjent i området, så kan vi starte i nord der verneområdet skal gå helt opp til varden på Heståsfjellet (686 moh). Videre fortsetter det sørover og går bor til Flagervann på Hovlandsfjellet, dog uten at noe særlig av Hovlandsfjellområdet er innenfor grensene til det foreslåtte reservatet. Sørover og østover går reservatgrensene langs østsiden av Veslesneisa og Sørsneisa, helt sør for Neverkollen og Lurtopp. Ja, nesten helt ned til småbruket Vestbråtan like ved Glitreveien. Bortsett fra Skjærsvannet er hele Gjevlekollområdet inkludert vannene Svartvannet, Damvannet og Langvannet med. Et viktig unntak her er en privat grunneier som ikke vil være med på det frivillige vernet, så derfor blir ei stripe fra nordøstsiden av Sørsneisa og inn til Skjærsvannet unntatt vern. Vernegrensa vil krysse Åtteskillingsveien ved Kringlehølen og følge Tverråsenes østsiden før den igjen treffer nåværende grenser til Finnemarka naturreservat like ved Skjeggerudsetra. 10 prosent av Norges skogareal – Skogeierne her har tilbudt arealene til frivillig vern som naturreservat, i tillegg til at areal er kommet fram gjennom ordningen med vern av statlig eid grunn da grunneier på store deler av utvidelsen av Finnemarka naturreservat er Statskog Børresen AS. Stortinget har bestemt at det legges opp til at vern av skog på privateid grunn i hovedsak skal gjennomføres som frivillig vern og vern av statlig eid areal. Gjennom behandlingen i Stortinget ble det i tillegg bestemt at det skal settes et mål om vern av både offentlig eid skog og frivillig vern av privateid skog skal være 10 % av Norges skogareal, forteller naturforvalter Haaverstad hos Fylkesmannen i Buskerud. Kjører verneprosess Finnemarka naturreservat ble opprettet i 1993, og i 2011 ble et større areal sør for eksisterende naturreservat kartlagt for verneverdier. Arealet er altså både privat eid skog og skog eid av Statskog Børresen AS. – Det privateide arealet ble formelt tilbudt i mars 2017, men det har vært dialog om kartlegging av arealene tidligere. Utvidelsesområdet er vurdert til å være nasjonalt verneverdig. Det er foreløpig ikke inngått skriftlige avtaler mellom Staten og grunneiere om vern for noen av områdene, men Fylkesmannen har fått aksept for at verneprosess for områdene kjøres parallelt med forhandlingene med sikte på å inngå en avtale om vern av arealene, forteller Haaverstad. Strenge regler For eksisterende Finnemarka naturreservat foreslås det i forbindelse med utvidelsen å oppdatere forskriften til dagens standard. Den nye forskriften vil gjelde for hele verneområdet. - I et naturreservat er hele økosystemet fredet, det vil si både planter, dyr og økologiske prosesser. Alle inngrep i området, inkludert skogsdrift og motorferdsel vil i utgangspunktet være forbudt. Jakt, fiske, beiting og sanking av bær og sopp er tillatt, men verneforskriften kan tilpasses ytterligere dersom høringsuttalelsene skulle tilsi det. Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer og andre større arrangementer er ikke tillatt. Turer med inntil 30 deltakere regnes ikke som et større arrangement, det er generelt lov. Er det flere deltakere må det søkes om dispensasjon, og forvaltningsmyndigheten vil vurdere det i forhold til verneformålet, sier han. Arrangørene av for eksempel Hauern bør da søke i god tid før arrangementet i 2019, for flere kilometer av traseen vil da gå innenfor grensene i et naturreservat. Utsyn fra den delen av Øståsen i Modum som kommer m Vesle Nykjua blir en del av det nye reservatet, så her må er fra arrangmentet i 2015 Vedlikehold tillatt – Hva med bruk og vedlikehold av eksisterende hytter, stier og veier? – Vedlikehold av eksisterende bygninger, veier og anlegg er foreslått tillatt. Dette skal imidlertid ikke medføre utvidelse av bygninger eller veier, eller oppgradering av veistandard uten søknad i forkant. Samme

13. DESEMBER 2017 BYAVISA DRAMMEN | AKTUELT21 FAKTA Det fremtidige vernet KOMMUNE: Modum og Lier VERNEKATEGORI: Naturreservat AREAL: 26 471 dekar utvidelse HØYDE OVER HAVET: 300 – 640 moh BERØRTE EIENDOMMER: 10 servatet, her med utsikt innover bakgrunnen. På ski over Slåttemyrene som ligger inne i det foreslåtte reservatet på Tverråsen øst for Vesle Nykjua i Finnemarka. OMRÅDEBESKRIVELSE: Området ligger sentralt i det større skogområdet Finnemarka som er avgrenset av Tyrifjorden i nord, Lierdalen i øst og Drammenselva i sør og vest. Arealet er en utvidelse sørover fra det eksisterende Finnemarka naturreservat og omfatter et svakt bølget åslandskap med enkelte bratte lisider og elvedaler. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING: Gran og furu er dominerende treslag. Rikbarkstrær forekommer svært fåtallig. I de sørlige deler av området, vokser barlind sparsomt sammen med litt spisslønn, alm og hassel. Skogen har hatt en svært homogen påvirkning og nesten hele området har vært utsatt for omfattende gjennomhogster i flere omganger, og gammel naturskog finnes bare på små arealer, og urskogsnær skog er ikke funnet foruten i ett kjerneområde. VERNEINTERESSER: Området er vurdert til nasjonalt verneverdig isolert sett og i sammenheng med eksisterende naturreservat. Verdiene er særlig knyttet til områdets størrelse. Det er ikke kjent større naturskogsområder på det sentrale Østlandet i samme høydelag dominert av gran, og med samme forekomster av rødlista naturtyper og forskjellige kalkskogstyper- og rikmyrer. FORMÅL: Formålet med naturreservatet er å bevare et stort skogområde med gammel naturskog med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har særskilt betydning for biologisk mangfold gjennom å være leveområde for arealkrevende gammelskogsarter og krevende arter knyttet til kalkskog. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. ed i det nye verneforslaget mot nåværende Finnemarka naturreservat og deler av Lier kommune. -54-17.04.15 nok arrangørene av Nykjuadagen. søke dispensjon. Bildet prinsipp gjelder for eksisterende stier og løyper i områdene. Motorferdsel er generelt forbudt, med noen unntak som er listet opp i verneforskriften. Sykling, ridning og bruk av hest og kjerre blir kun tillatt på eksisterende veier og stier, men det blir ikke forbud mot å slå opp telt for eksempel, sier naturforvalteren om de foreslåtte reglene. – Blir det lov å lage bål innenfor vernegrensene med tørrkvist fra trærne slik folk har gjort i uminnelige tider her inne? – Ja, forslaget til vernebestemmelser åpner for bålbrenning med tørrkvist fra bakken eller medbrakt ved. Det er imidlertid spesifisert at det ikke skal felles tørr gran og furu, da de er viktige for lav- og sopparter, insekter og fugl. Vi har ikke noen problemer med at det knekkes av tørrkvist nederst på trærne for å lage bål heller, men jeg ser at sånn bestemmelsen er formulert kan den tolkes dit at det ikke er greit. Vi vil derfor høyst sannsynlig endre noe på dette før vi sender vår tilrådning. Slik at all tvil blir ryddet av veien, forteller naturforvalteren. Mål om vern i statsråd – Hva skjer videre nå? – Etter høringen, hvor fristen altså er 10. januar 2018, skal Fylkesmannen vurdere innkomne merknader og eventuelt gjøre endringer i forslaget. Eventuelle større endringer må drøftes med grunneierne, og deretter sender Fylkesmannen sin tilrådning til Miljødirektoratet. De vurderer forslaget og sender sin tilrådning til Klima- og miljødepartementet. Departementet forbereder saken og legger forslag om vern fram for Kongen i Statsråd der vedtaket gjøres som såkalt kongelig resolusjon. Etter vedtaket vil erstatningen bli utbetalt i tråd med avtalen med grunneierne, og Fylkesmannen sender brev til grunneiere og andre høringsinstanser og kunngjør vedtaket i aktuelle aviser. De nye verneområdene blir deretter skiltet og merket. Grensemerkingen blir vanligvis gjort av jordskifteretten, som etter begjæring fra Fylkesmannen opptar sak om grensegang for det enkelte område. Vi jobber for at området skal være klart for vern i statsråd til sommeren 2018, men et vernevedtak avhenger av avtaler med grunneiere, og behandling i Miljødirektoratet og Klimaog miljødepartementet, sier Haaverstad. WWF også fornøyd WWF Verdens naturfond er fornøyd med at reservatet blir utvidet og opplyser at de nå holder på med en positiv høringsuttalelse om reservatutvidelsen. - Det er helt fabelaktig at skogeierne nå tilbyr mer av Finnemarka til frivillig vern, dette er en gavepakke til utrydningstrua arter og friluftslivet i området, sier skogbiolog i WWF Verdens naturfond Trude Myhre. red@byavisadrammen.no AVGRENSING: Det er gjort endringer i avgrensningen etter oppstartsmeldingen. Det er tatt ut et areal sør for Neverkollen etter dialog med grunneier. Arealet er sterkt hogstpåvirket. Nord for Øvre Damtjern er det tatt ut et areal som også er sterkt hogstpåvirket. Ved Småvann i samme området er det også tatt ut et areal. Dette har eldre skog og kvaliteter i friluftslivssammenheng, men det er ikke registrert viktige naturverdier der. Arealet er tatt ut for å få en hensiktsmessig arrondering. Det er tatt ut et mindre areal ved Kluftetangene som kom i konflikt med mulig inntak for overføring av drikkevann. ANDRE INTERESSER: Skogbruk, jakt, fiske og friluftsliv, kraftproduksjon og kraftoverføring, beiting, hytter. TEKNISKE INNGREP: Statnett SF eier og drifter to 420 kV sentralnettsledninger som går gjennom området. Det går skogsbilveier inn i området fra sør og øst, og tidligere traktorveier og hesteveier i området i forskjellig stand. Det er damanlegg ved Store Nykjua og Vesle Nykjua som er i drift og brukes til kraftproduksjon i Tronstad og Grytefoss kraftverk som ligger utenfor verneforslaget. Det er også en gammel tømmerkistedam innenfor verneforslaget ved Øvre Damtjern som ifølge rettighetshaver ikke har vært driftet den senere tid. Det er åtte hytter i verneforslaget, der flere av disse består av flere bygninger.

Byavisa Drammen nr 403
Byavisa Sandefjord nr 151
Byavisa Drammen nr 409
Byavisa Sandefjord Nr 139
Byavisa Sandefjord Nr 136
Byavisa Sandefjord nr 145
Byavisa Sandefjord nr 144
Byavisa Sandefjord Nr 148
Byavisa Sandefjord Nr 147
Byavisa Sandefjord nr 153
Byavisa Sandefjord nr 152
Byavisa Sandefjord nr 146
Byavisa Sandefjord nr 150
Byavisa Sandefjord nr 149
Byavisa Sandefjord Nr 146
Byavisa Sandefjord nr 154
Nr 6 desember 2007 - Den norske kirke i Drammen
Nr 4. - desember 2009 - Den norske kirke i Drammen
Nr 4. desember 2012 - Den norske kirke i Drammen
Blikk fra Helgeroa - Byavisa Larvik & Stavern
Nr. 4 desember-februar - Den norske kirke i Drammen
Nr 1. januar 2007 - Den norske kirke i Drammen
Nr. 2 - juni - 2011 - Den norske kirke i Drammen
Nr 2 - mai 2010 - Den norske kirke i Drammen
Nr 2. mai 2009 - Den norske kirke i Drammen
Åssiden Nytt nr.4-2011 - Den norske kirke i Drammen
Nr. 4 desember-februar 2013 - Den norske kirke i Drammen
Nr 1 februar 2008 - Den norske kirke i Drammen
Åssiden Nytt nr.1-2011 - Den norske kirke i Drammen
Sosiale konkurrenter - Byavisa Larvik & Stavern