11.02.2018 Views

Studentinnovasjon NTNU

Et magasin som gir et innblikk i de innovative miljøene ved NTNU.

Et magasin som gir et innblikk i de innovative miljøene ved NTNU.

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

2018

STUDENTINNOVASJON

NTNU / FRAM


STUDENTENE VED NTNU

ER ENGASJERT I INNOVASJON!

Alle har hørt om Samfunnet og UKA og ISFIT.

Men visste du at det er flere studentdrevne

innovasjonsprosjekt ved NTNU? Dette er prosjekter

som går over flere år, og som er drevet av studenter.

Til sammen utgjør disse aktivitetene en stor bredde

i tema, og engasjerer et betydelig antall studenter.

NTNU ønsker å synliggjøre dette betydelige

engasjementet som studentene våre har innenfor

egendrevne, innovative teknologiprosjekt. Derfor

har vi fått laget denne oversikten. Dette spenner fra

racerbiler til undervannsdroner, fra energigjerrige

biler til designhjelp.

JAN ONARHEIM

Prosjektdirektør

Rektors stab

FOTO: SPARK

Vi har valgt å ta med et prosjekt som ikke bare

er studentdrevet, nemlig Engage. Dette er et av

8 sentre for fremragende utdanning (SFU) som

støttes av NOKUT. Det spesielle med denne SFUen

er at den er innovativ og fremtidsrettet gjennom at

studentene har betydelig innflytelse på prosjektet.

Først og fremst gjennom at Spark er partner og

derfor delvis kan kategoriseres som studentdrevet.

I tråd med tematikken består redaksjonen av denne

oversikten utelukkende av studenter, slik at denne

trykksaken også er et studentdrevet, innovativt prosjekt.

REDAKSJONEN

• FELIX SEIFERT, redaktør og tekstforfatter

felix.a.seifert@gmail.com

• VILDE ØINES NYBAKKEN, tekstforfatter

vildenybakken@gmail.com

• INGVILD FORSETH, tekstforfatter

forsethingvild@gmail.com

• KATARZYNA MARIA WIECZOREK, grafiskansvarlig

kate.wie@gmail.com

FORSIDE: Katarzyna Maria Wieczorek i samarbeid med Sondre Nymoen

TRYKK: Trykkpartner


INNHOLD

4 FRAM

6

Møtepunktet for alle innovative organisasjoner ved NTNU

START

7

Ditt første møte med innovasjonsmiljøet

DESIGNHJELPEN

8

Kunnskap om industridesign og designmetodikk

SPARK

10

Gratis veiledningstilbud for studenter med en idéav studenter

REVOLVE

13

Fra teori til praksis med en fullblods racerbil

ENGAGE

16

Sprer budskapet om innovasjon og entreprenørskap

FEM PÅ FRAM

18

Se de største begivenhetene ved innovasjonskollektivet utdanning

HACKERSPACE

19

Tilbyr en digital sløyd med 3D-printere og Escape Room

OMEGA VERKSTEDET

20

En forening for elektronikk- og hobbyinteresserte studenter

ASCEND NTNU

22

Bryter grensene for hva som er mulig med autonome droner

DNV GL FUELFIGHTER

24

Har som mål å lage den mest energibesparende bilen

VORTEX

26

Lager undervannsroboter inspirert av reelle behov

INGENØRER UTEN GRENSER

28

Rett studietiden mot bistand

NTNU TEST SATELLITE

30

Kunnskap om romteknologi og småsatellitter

OM REDAKSJONEN

31 KONTAKT


FRAM

Innovasjonskollektivet på NTNU Gløshaugen ønsker å åpne opp NTNUs

innovative miljø for alle studenter.

TEKST: INGVILD FORSETH

FOTO: FRAM

Ved NTNU jobber mange studentorganisasjoner

med spennende prosjekter.

Universitetet trengte et sted

å samle dem, og derfor ble FRAM åpnet.

Det ligger i tredje etasje på Gamle

Fysikk ved NTNU Gløshaugen.

Høsten 2015 ble lokalene innviet av

kronprinsparet. Siden den gang har

FRAM vært et naturlig sted for arrangementer

knyttet til innovasjon og

entreprenørskap ved NTNU. Per dags

dato er FRAM det eneste studentdrevne

innovasjonssenteret i Norge.

LEKE, DELE OG SKAPE

Lokalene på FRAM er luftige, kreative

og åpne. Hyllene og kjøkkenet er designet

av arkitektstudenter og resten

er innredet av studenter med mål om

å skape en kreativ atmosfære. FRAM

ønsker å tilby et inspirerende miljø

som gir de besøkende en smak på

deres tre verdier: leke, dele og skape.

— Fellesrommet til FRAM er i hovedsak

et åpent arbeidslokale, men

også et fest- og arrangementslokale.

Hos oss på FRAM har det vært alt fra

seminarer og kurs til lanseringsfester

og bokslipp. Blant annet har arrangementer

som Fuck Up Nights, Join

a Startup Night (JASUN) og lanseringsfestene

til Flowmotion og Wiral

foregått her, sier arrangementsansvarlig

Marit 4Bjerkreim.

I dag består lokalene av et fellesrom,

to møterom, et verksted og et medierom.

Møterommene kan brukes til

sosiale sammenkomster, investorsamtaler,

workshops, arbeid eller vanlige

møter. Verkstedet har en 3D-printer

og annet verktøy man kan bruke til å

lage prototyper og modeller.

— FRAM sine lokaler skal dekke alle

behov medlemmer i studentorganisasjoner

eller startups kan ha. Medierommet

er et nytt tilskudd hvor

en kan spille inn podcaster, ta bilder,

jobbe med grafisk materiell og utarbeide

materiale for markedsføring og

kommunikasjon. I tillegg har vi et lite

kjøkken i fellesrommet der man kan

tilberede kaffe og enkel bespisning,

fortsetter Bjerkreim.


FRA ET LOKALE TIL EN FORENING

Siden oppstarten i 2015 har det også

blitt stiftet en forening under samme

navn. Foreningen jobber aktivt

med å styrke samarbeid og kommunikasjon

mellom organisasjonene

ved NTNU og i Trondheim som jobber

med ny teknologi og innovasjon.

— Kort fortalt ønsker vi at alle som

jobber med eller er interessert i

innovasjon og nyskapning skal snakke

mer med hverandre, forteller

Oskar Svendsen, leder av foreningen

FRAM.

I dag er det 13 medlemsorganisasjoner

med i FRAM. Som medlem blir

man invitert på kurs og sosiale aktiviteter

på tvers av organisasjonene

og man får anledning til å booke lokalene

selv.

— Selv om vi er det eneste studentdrevne

innovasjonssenteret i Norge

betyr ikke det at vi ikke kan forbedre

oss. Har du ideer om noe vi kan gjøre

annerledes eller arrangementer

du skulle ønske vi arrangerte, er det

bare å si ifra, oppfordrer Svendsen.

Det er også mulig å ta kontakt med

FRAM om du er student og sitter

i en organisasjon du synes burde

være medlem. De har et ønske om

å utvide tilbudet for alle innovasjonsinteresserte.


FRAM: Lokalene består i dag

av et fellesrom, to møterom,

et verksted og et medierom.


START

I omgivelsene på FRAM sine lokaler, finner man nesten alltid et medlem fra

organisasjonen Start NTNU. Enten du er en fersk student eller en gammel

traver, hjelper de deg gjerne inn i innovasjonsmiljøet ved NTNU.

TEKST: FELIX SEIFERT

FOTO: START

Hvis du synes innovasjon og entreprenørskap

høres spennende ut,

kan det være lurt å slå av en prat

med en av de 54 medlemmene i

Start. De har sitt eget møterom og

kontor på FRAM, men trives godt

i fellesrommet sammen med de

andre medlemsorganisasjonene,

forteller leder Karl Fredrik Røsok

ved Start.

— Måten vi treffer studenter på er

ved å se på studentenes egne interesser.

Vi jobber derfor i interessefasen

hvor vi ønsker å vise at innovasjon

og entreprenørskap er viktig

innenfor absolutt alt, sier Røsok.

Medlemmene i Start er selv studenter

og jobber for at alle skal få

muligheten til å starte en egen bedrift

basert på sin egen idé. Dette

skal være en attraktiv og spennende

karrierevei for alle.

STOR INTERESSE BLANT STUDENTENE

For å nå alle studentene på deres

egne premisser, arrangerer Start

en rekke ulike arrangementer. Flere

av begivenhetene blir arrangert

på FRAM.

— Studentene viser stor interesse,

noe som skaper enda større engasjement

blant våre medlemmer.

Det gjør at vi kan øke bredden i

arrangementene vi holder gjennom

semesteret, og nå enda flere studenter.

— De ulike arrangementene kan

være alt fra konferanser og caseløsningskonkurranser,

til minglekvelder

innenfor spillutvikling, IT,

sosialt entreprenørskap, grønt entreprenørskap,

6

nettverksbygging

og problemløsning, forteller Røsok.

Start ble stiftet i 1999. Siden da har

Start vokst til å være en landsdekkende

organisasjon tilstede på flere

universiteter og høyskoler i Norge.

VIL PREGE NORGES FREMTID

Leder for Start forteller gjerne om

viktigheten av innovasjon og entreprenørskap.

Det er med på på å

prege verden, og visjonen til Start

er at «vi skal skape Norges fremtid».

— Ved å inspirere studenter til å se

hvor spennende innovasjon og entreprenørskap

er, kan vi gjennom

studentene skape nye løsninger

som får samfunnet til å fungere

bedre.

Medlemmene i Start kommer fra

en rekke ulike campus i Trondheim.

Studentene studerer alt fra

medisin og økonomi, til ingeniørvitenskap.

De har alle til felles et

ønske om å spre budskapet om

innovasjon og entreprenørskap.•


DESIGNHJELPEN

Studenter fra industriell design ønsker å spre kunnskap om designmetodikk.

TEKST: INGVILD FORSETH

FOTO: DESIGNHJELPEN

Designhjelpen er en gruppe studenter

fra sivilingeniørprogrammet

Industriell design ved NTNU.

Studentene utdanner seg til å bli

industridesignere, en jobb der det

å kunne forme og jobbe med idéskapning

er en av de viktigste egenskapene.

— Målet er å gi folk en bedre forståelse

av hva industridesign handler

om, og å spre kunnskap om

designmetodikk, forteller leder

Kasper Rise.

Både oppstartsbedrifter og etablerte

bedrifter som ønsker designhjelp

eller nye ideer kan ta kontakt.

Prosjektet må imidlertid involvere

mer enn bare rent grafisk design,

og den viktigste faktoren når Designhjelpen

sier ja til et prosjekt er

at det skal være spennende.

WORKSHOP SOM ARBEIDSMETODE

Selve designhjelpen foregår i form

av en skreddersydd workshop med

2 til 5 fasilitatorer fra Designhjelpen.

— En workshop er en arbeidsmetode

for å få kreative innspill

rundt en oppgave. Planleggingen

av workshopen innebærer blant

annet å bestemme hvilke metoder

som vil gi best utbytte for arbeidsgiveren,

forteller Rise.

Workshopen varer i cirka tre timer.

Arbeidsgiveren må selv sørge

for at det er andre deltakere på

workshopen. Det kan være alt fra

kollegaer til venner eller familie.

EN DEL AV INNOVASJONSMILJØET

Designhjelpen sitter i styret ved

FRAM. De deltar jevnlig på arrangementer

og har arrangert workshops

i innovasjonskollektivet.

— I samarbeid med Spark arrangerte

vi DesignxSpark, der en rekke

oppstartsbedrifter pitchet idéene

sine for studenter ved Industriell

Design. Studentene stemte deretter

på oppstartsbedriftene de

ønsket å delta på workshop med,

forklarer Rise.

Rise synes arrangementene på

FRAM er givende for å knytte nettverk

til de andre organisasjonene.

— Jeg har sterk tro på at organisasjonene

har mye å lære av hverandre,

og vi søker alltid nye samarbeid.

Det er veldig spennende å

være en del av innovasjonsmiljøet

ved NTNU.•


SPARK

Den studentdrevne veiledningstjenesten Spark NTNU har hjulpet over 300

prosjekter, og det blir stadig flere. I mars fyller de fem år.

TEKST: VILDE ØINES NYBAKKEN

FOTO: SPARK

Spark er et gratis veiledningstilbud

av studenter for studenter med en

forretningsidé. De kaller seg en

«kompis med peiling».

— Ideen er at terskelen for å komme

til oss skal være lav. Det skal føles

som at du går og møter en kompis

som er i samme situasjon som

deg, forklarer Synne Marie Sollie,

leder for Spark.

Derfor er det noen krav for å bli veiledet

av Spark. Minst én på teamet

som søker veiledning må være student

ved NTNU. Det er viktig for

Spark, skal vi tro Sollie.

— Det bygger opp under det å være i

samme livssituasjon. Man er på samme

alder, bor på hybel, får studielån

og så videre. Det føles mer omgjengelig

enn å gå til en stipendiat eller

en professor med lukket kontordør.

ULIKE STØTTEARRANGEMENTER

En-til-en-veiledning er det viktigste,

men Spark er mer enn det. Ett

eksempel er det populære arrangementet

JASUN (Join a startup

night). Startups som trenger folk

melder seg på og pitcher sin bedrift.

De som er interessert i å bli med i

en startup, får mulighet til å snakke

med idéhaverne etter pitchingen.

— Idéhaverne får 90 sekunder til å

pitche. Publikum er med, og det er

veldig show over det. Vi har arrangert

JASUN tre ganger, og det har

vært en kjempesuksess hver gang.

Dette kommer vi til å fortsette med

i hvert fall én gang i semesteret,

forteller Sollie, og legger til at den

neste blir 13. mars.

Et annet eksempel er Trønderenergi-bidraget

(TEB). Det er en

tilskuddsordning for prosjekter veiledet

av Spark med støtte fra Trønderenergi

som hovedsponsor.

Hver idé kan søke om 25.000 kroner

til videreutvikling av ideen.


— Vi ønsker at TEB skal være et tilskudd

til veiledningen. Oppstartsbedriftene

som søker får øvd seg

på søknadsprosesser, pitching av

ideer og liknende.

Tilbudet er lavterskel, og Sollie forteller

at mange gjerne søker flere

ganger. Likevel er det noen restriksjoner

på tildelingen av pengene.

Tradisjonelt har de ikke gitt til kontorplasser

og markedsføringstiltak.

— Vi er glad i å gi penger til bygging

av prototype, testing av ideen, kundemøter

og lignende. Det er slike

ting vi ønsker å gi støtte til.

HAR KNEKT KODEN

For Sollie er det spesielt to grunner

til at Spark er viktige. Den ene

handler om å ta studentene på alvor,

og å støtte dem, selv om ting

ikke er helt klart. Det andre handler

om modellen de har skapt.

— Studenter skal oppleve å bli

hørt. De skal bli tatt seriøst med

sin første idé, selv om det er tidlig

i fasen. Vi vil være der for å gi

dem den første støtten, både økonomisk

og psykisk. Jeg tror vi har

knekt koden ved å gjøre tilbudet så

lavterskel. Det er noe med studenter

som er i samme båt og snakker

sammen. Den ene er bare et par

steg foran den andre. Vi skal ikke

være eksperter, sier Sollie.

SPARK

• Gratis veiledningstjeneste

for studenter med en idé.

• Veilederne er studenter

med erfaring fra startups.

• Holder til på Gløshaugen,

på Fram, 3. etasje i det gamle

fysikkbygget.

• Har hjulpet over 300 ideer.

• Enten du har en idé selv,

eller vil bli med på en startup,

kan du kontakte Spark.

9

Oppstartsbedriftene kan være alt

fra et team på 20 personer som er

langt på vei i utviklingen av ideen

sin, til én person som har en idé

helt i startfasen. Uansett er de velkommen

i Spark.

— Det er artig å følge de tidlige ideene,

men også de som har kommet

langt som går under betegnelsen

Spark-alumni. Vi har hjulpet over

300 ideer, som tilsvarer godt over

1000 studenter. Bare i fjor hjalp vi

over 100 bedrifter, sier Sollie, engasjert

og stolt over jobben Spark gjør.

VIL UT PÅ CAMPUSENE

I høst startet Spark med drop

in-veiledning. Hver onsdag fra

klokka 11 til 13 sitter veiledere på

Spark-kontoret, klare for å ta imot

spørsmål. Fremover ønsker de å

komme seg mer ut av kontoret.

— Vi vil komme oss rundt på ulike

campus med tilbudet, med stands,

gründercamper og lignende. Ellers vil

vi gjøre både veilederne og startupsene

bedre, og hjelpe dem videre ut i

verden, også etter endt utdanning.•


REVOLVE

Revolve består av engasjerte studenter som designer, utvikler og

produserer en fullblods racerbil.

TEKST: FELIX SEIFERT

FOTO: REVOLVE


Revolve ble startet i 2010 av fire

studenter som ønsket en mer

praktisk tilnærming til det de lærte

på studiet. Den frivillige studentorganisasjonen

søker nye medlemmer

hvert år med formål om å

bygge en ny og forbedret racerbil.

— Hvert år deltar vi i verdens største

ingeniørkonkurranse for studenter,

Formula Student. Årets

team består av 72 studenter fra

15 forskjellige linjer ved NTNU.

Våre medlemmer representerer

alle årstrinn, forteller markedssjef

Aida Angell med et stolt blikk.

Organisasjonen har alt fra ferske

studenter som nettopp har startet

ved NTNU, til studenter som

skriver master eller bachelor om

et system på bilen. Meningen

med Revolve er at studenter skal

få bruke de teoretiske kunnskapene

de lærer på skolen i et prosjekt

som tar for seg alle sidene ved det

å være en ingeniør.

— Vårt fokus er å la medlemmene

våre bygge på hva de kan, noe som

reflekterer vår visjon – «from theory

to practice», presisserer Angell.

EN RACERBIL I SITT RETTE ELE-

MENT

Hvert år siden 2012 har Revolve

deltatt i Formula Student. Konkurransen

samler over 100 lag fra universiteter

over hele verden.

— Helt fra starten har Revolve hevdet

seg i Formula Student. Vår aller

første bil, KA Borealis R (2012),

kom på 17. plass på Silverstone i

England. I samme konkurranse ble

vi kåret til årets nykommer. Dommerne

mente at det var muligens

den beste «første-års-bilen» de

noen gang hadde sett.


Formula Student er består av forskjellige

øvelser. Man blir dømt ut i

fra hvor bra bilen presterer dynamisk,

men også hvordan den er bygget opp

med tanke på design og kostnader.

— I 2015 satte bilen Vilje ny rekord

for Revolve med en 4. plass på Red

Bull Ring i Østerrike. Gnist, vår første

firehjulsdrevne elektriske bil,

kom på 6. plass året etter.

Gnist er en lettvekter på 183,5 kilo

med 190 hestekrefter. Det gjør at den

akselerer fra 0 til 100 på kilometer i

timen på svimlende 2,2 sekunder.

FRA MOTORLYD TIL RÅ-ELKRAFT

Revolve ønsker hele tiden å pushe

de teknologiske grensene. Første

bilen stod ferdig i 2012 og hadde

stålramme og forbrenningsmotor.

Siden den tid har de bygget én racerbil

i året. Den ene mer høyteknologisk

enn den andre.

— Etter å ha bygget to racerbiler

med forbrenningsmotor, gikk vi over

til å lage racerbiler med elektrisk

motor. Vår første elektrisk bil stod

ferdig i 2014. Vi gikk også vekk fra

stålramme, til et selvbærende karosseri

i karbonfiber, forteller Angell.

Angell kan selvsikkert skryte når

hun forteller at den hadde en elektrisk

motor montert i hvert hjul,

med 325 sensorer, KERS – Kinetic

Energy Recovery System, TV (Torque

Vectoring), samt vingepakke og

karosseri i karbonfiber.

— Vi har stort fokus på erfaringsoverføring

mellom hvert team. Mange

av de tidligere medlemmene av

Revolve stiller opp for å bidra i en

gjennomgang av konsept og design.

Her presenterer hvert medlem sitt

system foran nåværende og tidligere

medlemmer for å få tilbakemeldinger

på sitt system.

Erfaringsoverføringen er en kvalitetsikring

som gjør at de holder en

stødig framgang i prosjektet. Ved å

bygge på kunnskap fra tidligere år,

unngår vi å bruke tid på å gjøre de

samme feilene om igjen De gir hverandre

tydelig beskjed om det har

blitt gjort feil på systemet.

HVEM TRENGER VEL SJÅFØR?

Revolve ønsker å ta et steg videre i

2018 og fjerne grensene for hva en

studentorganisasjon kan gjennomføre.

Årets team skal ikke bare bygge

en elektrisk racerbil som har blitt

gjort de foregående årene, men også

lage Nordens første førerløse racerbil.

— Vi skal gjøre om Eld, bilen fra

2017, til en helautonom racerbil. For

å lykkes med dette har vi utvidet organisasjonen

med flere medlemmer

og fått deltagelse fra flere linjer ved

NTNU. Vi har som mål å komme på

topp fem, både med den elektriske

bilen og den førerløse bilen i Formula

Student sommeren 2018, avslutter

Angell. •

Eld (2017) med to av

sjåførene, Peder Teigmo

(til venstre) og Roberts

Racko.

12


ENGASJEMENT

MED

ENGAGE

Vi har evnen og ferdighetene til å endre

ditt studie, måten du lærer på og hva

du skal lære noe om.

KOMMENTAR AV FELIX SEIFERT

REDAKSJONSANSVARLIG VED ENGAGE

Engage jobber med å fornye utdanningen

til deg som student

med fokus på innovasjon og entreprenørskap.

Vi mener dette er

helt nødvendig for å imøtekomme

fremtidens utfordringer og arbeidslivet.

Det krever engasjerte

studenter og professorer med et

åpent sinn.

Hva menes med engasjerte studenter?

Hvorfor skal man endre

studiene som har fungert i alle år?

Vel, samfunnet står ikke stille og vi

må forandre oss i takt med omgivelsene.

La meg ta det fra begynnelsen

med historien rundt Engage

og min personlige rolle i prosjektet.

DEN LILLE STUDENTS PÅVIRK-

NINGSKRAFT

Engage er en av åtte sentre for

fremragende utdanning (SFU),

som alle støttes av NOKUT. Felles

for alle sentrene er et ønske om

å skape engasjerte studenter for

deres eget utdanningsløp og læringsutbytte.

Enten det er snakk

om musikk, biologi eller matematikk,

så fokuserer sentrene på

ulike men spesifikke utdanninger.

Det som skiller Engage fra de andre

sentrene er at vi ønsker å forandre

hele utdanningssystemet,

uavhengig av institusjon eller campus.

Innovasjon og entreprenøriell

tankegang er ikke forbeholdt

én disiplin.

Ta meg som et eksempel. En liten

student innenfor fagfeltet medier

og kommunikasjon ved NTNU

Dragvoll. Hvordan kan Engage

hjelpe meg med mitt fagområde

som har et totalt fravær av innovasjon

og entreprenørskap? For

å snu saken på hodet; hvorfor er

det ikke noe innovasjon i et så

spennende fagfelt som møter en

så stor forandring med det digitale

skiftet?

Min egen utdanningslinje snubler

i sine egne bein.


Emnene faller bakpå når det gjelder

både teori og praktisk erfaring

for å imøtekomme arbeidslivet

i 2018. Som prosjektleder

Frode Halvorsen ved Engage sa

så fint:

— Når studentene får eierskap til

sin egen utdanning, blir de engasjerte.

Det skaper en driv som

gjør de til endringsagenter for

eget læreutbytte.

Som en engasjert student ønsker

jeg å påvirke mitt eget studie.

Med støtte fra Engage kan jeg ha

en positiv påvirkningskraft til å

endre læringsutbytte nødvendig

for å imøtekomme fremtidens

utfordringer. Slik blir jeg en endringsagent.

RYGGRADEN TIL ENGAGE

Det finnes ikke noe hurtigtog på

veien mot innovasjon og entreprenørielle

holdninger. For å vite

hva som fungerer og ikke fungerer

kreves det forskning. Engage

har derfor flere doktorgradsstudenter

med mål om å finne ut

hva som påvirker høyere utdanning

i positiv retning.

Et stort område av forskningsfeltet

til doktorgradsstudentene

består av samhandlingen og interaksjonen

til våre fem samarbeidspartnere:Entreprenørskolen

(ES),

Eksperter i team (EiT), Nord universitet,

Troll labs og Spark.

På ES håndteres imidlertid innovasjon

og entreprenørskap som

én disiplin. Det er et masterprogram

som utdanner studenter i

entreprenørielle ferdigheter på

NTNU Gløshaugen. Sammen

med de andre samarbeidspartnerne

utvides disiplinen til et

helt nytt forskningsfelt relevant

for alle studenter og formidlereav

høyere utdanning.

”— Når studentene får eierskap

til sin egen utdanning, blir de engasjerte.

Det skaper en driv som gjør

de til endringsagenter for eget læreutbytte.

FRODE HALVORSEN

Prosjektleder Engage


NTNU

Engage er en av

åtte sentre for

fremragende

utdanning (SFU),

som alle støttes av

NOKUT.

FRA BLOGG TIL PODCAST PÅ FRAM

De fem samarbeidspartnerne

utgjør selve essensen av Engage.

Samarbeid og problemløsning

på tvers av fagdisipliner

er et fellestrekk. Der teori og

praksis blir sett på som motpoler,

ser vi på teori og praksis i

harmoni.

Som redaktør for studentredaksjonen

til Engage, er det

min jobb å sørge for at vi videreformidler

budskapet om innovasjon

og entreprenørskap.

Selv om vi befinner oss overalt

og rundt deg på universitetet,

har redaksjonen et tilholdssted

på innovasjonskollektivet

FRAM. I januar 2018 åpner vi

medierommet. Med helt ny innredning

og moderne teknologi

skal vi formidle budskapet via

alle typer medier.

Kom gjerne innom om du har en

historie du vil dele via vår blogg

eller podcast. •

Engage-redaksjonen søker flere engasjerte studenter i formidlingen

av innovasjon og entreprenørskap. Lønnet verv og kreativt miljø!

Kontakt: red@engage-centre.no


FEM PÅ FRAM

”Hvis det er noe som kan forbedres, så er det å

samle hele innovasjonsmiljøet i Trondheim på FRAM.

Vi jobber alle mot samme mål, så kompetanseoverføring

og læring på tvers av organisasjonene er en fordel.

Dette er min andre stue. Jeg har ikke bordtennis hjemme,

og foreløpig er jeg ubeseiret bordtennismester.

FREDRIK MOGER

Bygg og miljøteknikk, første året

Prosjektleder for Start Forum

Fredrik Moger

Nina Bakås

“FRAM er et sted som

vekker motivasjon.

Jeg tror ikke noen av organisasjonene som Spark, Entreprenørskolen og

Start hadde ikke hatt like stor oppslutning uten FRAM.

NINA BAKÅS

Enterprenørskolen, fjerdeklasse

Akkurat startet oppstartsbedriften Adall


FEM PÅ FRAM

“Det er bra med et felles sted som et samlingspunkt.

Det er lokalt og gir en nærhet. Når folk slipper å reise, så blir

det også lettere å delta. Bli kjent kvelden i fjor mellom alle

organisasjonene var sinnsykt fett.

CHRISTIAN RINGSTAD SCHULZT

Enterprenørskolen, fjerdeklasse

Arangementansvarlig i Spark

Christian Ringstad Schultz

”For min startup har Fram vært et viktig møtested.

Vi blir veiledet av Spark, og i dag er jeg på et

arrangement for å lære mer om finansiering av

Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Det er kult å ha

et eget sted for slike arrangementer.

SHAHRUKH KHAN

Kybernetikk, femteåret

Oppstartsbedrift uten fastspikret navn

Monika Haggem

Shahrukh Khan

“Det er et møtested ikke bare for Spark,

men også på tvers av organisasjonene.

Jeg synes FRAM er viktig for innovasjonsmiljøet. For meg er

det et veldig koselig kontor hvor man også kan henge med

andre organisasjoner når man ikke jobber.

MONIKA HEGGEM

Bachelor i medievitenskap, NTNU Dragvoll

Sosiale medieansvarlig i Spark


HACKER

-SPACE

Fra studentorganisasjonens makerverksted på Gløshaugen utvikles spill og et

helt eget Escape Room.

TEKST: VILDE NYBAKKEN

FOTO: HACKERSPACE

Et makerverksted kan kort forklares

som en «digital sløyd», med nyskapende

teknologi som 3D-printere, laserskjærere

og liknende. I tillegg til å

drive verkstedet har Hackerspace en

gruppe som utvikler et eget Virtual

Reality-spill og en annen gruppe som

lager et Escape Room.

— Hvis studenter har ideer innenfor

disse kategoriene og ønsker hjelp,

kan disse gruppene kontaktes for å få

tips til hvordan man kan komme i gang,

forteller PR-leder Sara Waaler Eriksen.

Hun beskriver Hackerspace som en

kreativ arena hvor studenter får hjelp

til å realisere ideene sine i et engasjert

og inkluderende miljø. Her kan man

teste ut sine kunnskaper og få erfaring.

— Vi bidrar med et viktig tilbud til studentmiljøet.

Hackerspace gir studenter

verdifull praktisk erfaring utover

studiene, og er et tilbud om hjelp til å

realisere egne prosjekter, sier Eriksen.

ALLTID SPENNENDE PROSJEKTER

PÅ GANG

Det er viktig å holde kunnskapsnivået

på topp for å kunne garantere

alle som kommer innom best mulig

hjelp. Hackerspace arrangerer ulike

åpne kurs i teknologien de tilbyr på

verkstedet hvert semester.

— Det kurses i alt fra 3D-printing og

lodding til Raspberry Pi og Arduino.

Både medlemmer og alle andre nysgjerrige

studenter er velkomne til å delta.

Hackerspace arrangerer flere arrangementer

med teknologiske temaer.

— Det siste året har vi for eksempel

arrangert workshops i applikasjonsutvikling

for Android og Hololens-utvikling,

sier Eriksen.

BEGIVENHETSRIK HØST

Høsten 2017 har vært begivenhetsrik

for Hackerspace. I oktober deltok

de på UKA Technology Conference,

som ble arrangert for første gang.

— Vi underholdt de besøkende med

alt fra Virtual Reality til en egenutviklet

Face scanning-teknologi.

I anledning

18

Halloween ble det arrangert

en Halloween-workshop i samarbeid

med en bedrift.

— Det ble et skremmende bra arrangement.

Deltakerne konkurrerte om

å lage den beste og mest skremmende

gjenstanden ved hjelp av forskjellig

teknologi, forteller Eriksen.

ESCAPE ROOM PÅ GLØSHAUGEN

I høst besøkte de også spillmessten

SpillExpo i Lillestrøm for å presentere

Virtual Reality-gruppas nye spill,

Defendy Pengy. Her ble både store og

små spillinteresserte fascinerte av det

Hackerspace har å tilby fra verkstedet.

— Både Defendy Pengy og 3D-printeren

vår ble en hit blant de over

20.000 besøkende.

Om ikke lenge vil resultatet av arbeidet

med et nytt Escape Room bli tilgjengelig

for publikum i en kjeller på

Gløshaugen. Skal vi tro Eriksen kan vi

vente oss et annerledes Escape Room.

— For å lage oppgavene har vi brukt

forskjellige mikrokontrollere og annen

teknologi som gir spennende utfordringer

og muligheter, avslutter Eriksen.

Åpent hverdager 10:15-18:00 •


OMEGA VERKSTED

Fra en kjeller på Gløshaugen tilbyr Omega Verksted (OV) et komponentutvalg

på over 2000 varer til alle elektronikkinteresserte studenter.

TEKST: INGVILD FORSETH

— Alle er velkomne på OV for en

hyggelig prat og mekking. Vi er stort

sett åpne på ettermiddagen og kvelden,

sier Johan Vårlid, leder av OV

og dermed «Werchsmeister».

OV er en forening for elektronikkog

hobbyinteresserte studenter ved

NTNU, med over 40 år bak seg.

Verkstedet inneholder det meste av

verktøy for små og store prosjekter.

De har også et solid utvalg av brus

og sjokolade.

— Vi tiltrekker oss studenter som har

en dyp interesse for elektronikk og

enorme mengder kunnskap. Gjennom

OV er det flere som får dra nytte

av denne kunnskapen, og vi bistår

deg gjerne med dine prosjekter.

HJELPER DE ANDRE STUDENTORGA-

NISASJONENE

OV har Gløshaugens bredeste komponent

utvalg med over 2000 varer.

Flere av de elektronikkrettede studentorganisasjonene

som Ascend,

Revolve, Troll labs og Hackerspace

benytter dette tilbudet aktivt.

— Vi har stort sett det studentene

trenger på stedet. Noen av de mest

populære produktene er Arduino,

Raspberry Pi og BBC Micro:bit. Vi

har avtaler med de virkelig store distributørene

og kan bestille alt mellom

himmel og jord til studentene,

forteller Vårlid.

LIVSVARIG MEDLEMSKAP

OV arrangerer jevnlig arrangementer

for medlemmene sine. Årlig tilbyr

de blåtannkurs, sveisekurs og

byggekurs. I høst arrangerte de «Robotkrig»

til stor suksess.

— Robotkrig er et arrangement der

studenter lager roboter på rundt

2 kilo, utstyrt med minst ett våpen

som kan ødelegge motstanderens

robot. Robotene må i tillegg unngå

fastmonterte våpen i arenaen, blant

annet en sag, forklarer Vårlid.

I 2017 fikk verkstedet over 300 nye

medlemmer. Et medlemskap koster

bare en tohundrelapp og er livsvarig.

— Som medlem i OV får man mulighet

til å handle komponenter mens

man nyter en gratis kaffe på verkstedet,

samt masse herlig nerding og

prokrastinering.•

”– Som medlem i OV får man mulighet til å

handle komponenter mens man nyter en gratis

kaffe på verkstedet, samt masse herlig nerding

og prokrastinering.

19















ASCEND

Som deltaker i verdens eldste konkurranse for flyvende roboter, vant de i

2017 prisen for mest innovative design.

TEKST: INGVILD FORSETH

FOTO: ASCEND

Hvert år drar Ascend ​til​ ​USA​ ​for​

å​ ​konkurrere​ ​i​ ​en​ ​av​ ​de​ ​mest​ ​prestisjetunge

ingeniørkonkurransene​

for​ ​universitetsstudenter​ ​innen​

selvkjørende, eller ​autonome,​ ​droner.

Med​ ​hele​ ​26​ ​år​ ​bak​ ​seg,​ ​har​

The​ ​International​ ​Aerial​ ​Robotics​

Competition​ ​(IARC) ​som​ ​mål​ ​å​

bryte​ ​grensene​ ​for ​hva som​ ​er​ ​mulig​

​innen​ ​autonomi.​

— Konkurransen​ ​utfordrer​ ​universitetsstudenter​

​med​ ​oppdrag​ ​som​ ​

skal​ ​være umulige​ ​å​ ​løse​ ​med​ ​nåtidens​

​teknologi.​ ​Samme​ ​oppdrag​ ​blir​ ​

gjentatt​ ​år​ ​etter​ ​år,​ ​inntil​ ​det​ ​blir løst​ ​

og​ ​en​ ​ny​ ​«umulig»​ ​utfordring​ ​blir​ ​

gitt, opplyser markedsføringsleder

Kim Aksel Tahuil Borgen i Ascend.

Ascend​ ​ble​ ​stiftet​ ​for​ ​to ​år​ ​siden​

med​ ​formål om​ ​å​ ​konkurrere i og

vinne IARC.​ ​I​ ​2016​ ​vant​ ​de ​prisen​ ​

for​ ​beste​ ​prestasjon​ ​og​ ​kom​ ​på​ ​tredjeplass

totalt.​ ​Etter​ ​ett​ ​år med​ ​videre​

​utvikling​, ​dro​ gjengen ​til​ ​Atlanta i​ ​

USA for å konkurrere på ny og vant​

prisen​ ​for​ ​mest innovative​ ​design.​

ET OPPDRAG SOM IKKE ER

BLITT LØST PÅ TRE ÅR

​I løpet av de tre siste årene er det

ingen som har klart å løse konkurransens

nåværende oppdrag.

Oppdraget krever teknologi og

løsninger som ikke eksisterer i dag.

Ascend​ ​består kun ​av​ ​frivillige​ ​og​

tverrfaglige​ ​studenter​ ​fra NTNU

Trondheim. Leder Simen Sandbu

har stor tro på årets team.

— Oppgaven​ ​krever​ ​det​ ​beste​

innenfor​ ​kunstig​ ​intelligens,​ ​datasyn,​

​maskinvare​ ​og teknologisk​

kompetanse. Vi​ ​har​ ​mange​ ​flinke​ ​

studenter​ ​med​ ​i​ ​teamet​ ​vårt,​ ​og​ ​vi​ ​

er​ ​på​ ​god​ ​vei​ ​til​ ​å​ ​være​ ​de​ ​første​ ​

som klarer​ ​å​ ​løse​ ​dette​ ​oppdraget

denne​sommeren, forteller Sandbu.

De har bygd opp dronen de utvikler

helt fra bunnen av. Mye​​av ​

teknologien​ ​ligner​ ​på​ ​den​ man

finner​ ​i selvkjørende​ ​biler.​ ​Dronen​

​har​ ​en​ ​selvlaget​ ​ramme​ ​av​

karbonfiber​ ​og​ ​3D-printede​ ​deler.​

Den inneholder​ ​avanserte​ ​datamaskiner,​

​kameraer​, lasersensorer

og ​mye​ ​kunstig​ ​intelligens.

GJETING AV ROBOTSAUER

Selve​ ​oppgaven​ ​går ut på​ ​at​ ​en​ ​fullt​

selvkjørende​ ​drone​ ​skal​ ​«gjete»​ ​ti

bakkeroboter​ over ​på​ ​en​ ​gitt​ ​side​

av​​en​​20 ganger 20 meter stor ​

”There​ ​is​ ​a​ ​seriousness​ ​about​ ​you. You’re​ ​not​ ​

just​ ​playing​ ​games,​ ​you​ ​really​ ​want​ ​to​ ​be​ ​able​ ​to

demonstrate​ ​the​ ​behaviours​ ​that​ ​are​ ​called​ ​for​ ​in​ ​this​ ​

mission.​ ​That​ ​is​ ​why​ ​I​ ​say​ ​I​ ​am​ ​confident that​ ​Norway​ ​

will​ ​be​ ​one​ ​of​ ​the​ ​finalists​.

ROBERT​ ​C.​ ​MICHELSON

​Grunnlegger ​av​ The​ ​International​ ​Aerial​ ​Robotics​ ​Competition​ ​

20





bane,​ ​samtidig​ ​som​ ​den​ ​unngår​ ​

fire​​bevegelige hinder. De ti bakkerobotene

beveger seg tilsynelatende

tilfeldig og fungerer derfor

som «dumme» robotsauer.

— Bakkerobotene roterer tilfeldig

mellom minus 20​ ​og​ ​20​ ​grader

hvert femte sekund. Det er vanskelig

å estimere hvor bakkerobotene

befinner seg frem i tid, og vi

må oppdatere posisjonene deres

kontinuerlig. Bakkerobotene kan

ende opp over hele banen, forklarer

lederen.

Dronen gjeter robotsauene ved å

lande foran en av robotene, som

da vil snu seg 180 grader, eller lande

på toppen av roboten, som gjør

at den snur seg 45 grader.

UTFORDRER TEKNOLOGIENE SOM

ER STANDARD I ALL ROBOTIKK

Konkurransens hovedattraksjon​ ​er​

de​ selvkjørende​ ​dronene. Dronen​

skal​ ​være​ ​100 prosent​ ​selvstendig.​

Det​ ​betyr​ ​at​ ​den​ ​skal​ ​ta​ ​egne​ ​valg​,

kun ​basert​ på data​ ​hentet​ ​fra​ ​sensorer​

​på​ ​dronen selv. Konkurransen

er designet slik at mye kjent teknologi

fra i dag ikke kan benyttes.

— Arrangørene av konkurransen

har sett at SLAM (simultaneous

localization and mapping) ofte har

vært brukt for posisjonering innen

robotikk. Derfor har de designet

konkurransen med alle deler i

konstant bevegelse, slik at SLAM

ikke får noen stasjonære referansepunkter

og dermed blir unyttig,

sier teknisk leder Magnus Reiersen.

I dag benytter nesten all robotikk

GPS for posisjonering utendørs, og

SLAM for posisjonering innendørs.

Årets konkurranse ​går​ ​ut​ ​på​ ​å​ ​utfordre​

disse​ ​teknologiene.

— Vi må være kreative og finne

nye løsninger for hvordan dronen

skal se og posisjonere seg i forhold

til miljøet sitt. Da skal den kunstige

intelligensen ombord på dronen begynne

å ta beslutninger på hvor den

skal fly og lande. Reglene og hindrene

som beveger seg på banen gjør

konkurransen til et slags spill hvor

dronen må tenke smart. Utfordringen

er svært vanskelig, ifølge noen

umulig, avslutter Reiersen.•

ASCEND

• Stiftet​ ​i​ ​2015

• 36​ ​frivillige​ ​studenter

• Alle​ ​5​ ​årstrinn

• 10 ​forskjellige​ ​studieretninger

• Holder​ ​til​ ​på​ ​taket​ ​av​ ​

Elektrobygget

21


DNV GL

FUEL FIGHTER

Shell Eco Marathon er en konkurranse der studentlag fra hele verden deltar for å

lage den mest energibesparende bilen. fra NTNU kommer DNV GL Fuel Fighter.

TEKST: FELIX SEIFERT

FOTO: DNV GL FUEL FIGHTER

Organisasjonen består av rundt 30

studenter fra forskjellige studieretninger

og årstrinn. Kommunikasjonsansvarlig

Renate Molvik ved

DNV GL Fuel Fighter studerer selv

ved Dragvoll. Hun har alltid vært interessert

i racerbiler.

— Bilen vi skal konkurrere med

i sommer, er en helelektrisk bil

som ble designet og bygget skoleåret

2016/2017. Til våren skal vi

videreutvikle og forbedre bilen,

forteller Molvik.

Konkurransen Shell Eco Marathon

går ut på å designe og bygge

den mest energieffektive bilen.

I tillegg til å konkurrere om å kjøre

på en bane mest mulig energieffektivt,

konkurrerer de i design

og markedsføring. Bilen skal være

et konsept for en urban gatebil.

ET ENERGIBESPARENDE BILLØP

Shell Eco Marathon er en konkurranse

som avholdes på 3 kontinenter

(Europa, Asia og Amerika). I år

avholdes den europeiske i London

i starten av juli. Det blir det ellevte

året DNV GL Fuel Fighter deltar.

— Konkurransen er delt opp i to

klasser, Prototype og Urban Concept.

Hensikten er å kjøre mest

mulig energieffektivt over en gitt


distanse på en bane, hvor vi må

holde en gjennomsnittshastighet

på cirka 30 kilometer i timen, forklarer

Molvik.

I Prototype-klassen fokuserer man

på mest mulig effektivitet, mens i

Urban Concept oppfordres det til

praktisk design. I tillegg velger man

hvilken energiklasse man ønsker å

delta i, som i årets konkurranse er

Hydrogen, Battery Electric og Ice

(forbrenning).

— Vinneren er det laget som har

brukt minst energi på å fullføre

den gitte distansen. Vi har en bil

som veier under hundre kilo. Med

god veiledning fra hovedsponsoren

DNV GL, har jeg stor tro på at vi

kan vinne løpet, sier Molvik med

optimistisk stemme.

MER ENN «BARE» TEKNOLOGI

Laget består av forskjellige undergrupper

med ulikt ansvarsområde.

R&D og design er nye undergrupper

i årets lag. De skal fokusere på

bilen som skal brukes i årets konkurranse,

og videre på hvordan man

skal skape løsninger for fremtidens bil.

– De to sistnevnte gruppene er

særdeles viktig. De skal sikre at

DNV GL Fuelfighter er innovative

og tester nye løsninger, både for

årets bil og den nye bilen de skal

bygge i skoleåret 2018/2019, forteller

Molvik.

I årets europeiske konkurranse er

det rundt 200 påmeldte lag. Det

innebærer over 3000 studenter

fra hele Europa. I DNV GL Fuel

Fighter er flere av medlemmene

utvekslingsstudenter, for å øke

kompetansen og sikre internasjonal

tyngde i laget.

— Vi har studenter fra både realfagene

og de humanistiske fagene,

samt en student fra Høgskolen Kristiania.

Siden vi konkurrerer i mer

enn «bare» teknologi, er det svært

viktig for oss å ha studenter fra forskjellige

fagfelt og arbeidsmiljøer,

forklarer Molvik.

På Gløshaugen har DNV GL

Fuel Fighter flere kontorer og et

verksted hvor medlemmene kan

jobbe. De er også en av flere

medlemsorganisasjoner som har

tilgang til FRAM. Alt ligger dermed

til rette for at de skal kunne

forme fremtidens transportmuligheter

til å bli mer energieffektive

for en bærekraftig fremtid.•

23


VORTEX

I en forsøkslab på Gløshaugen bygger Vortex NTNU en

undervannsrobot som skal hente en flymotor opp til overflaten.

TEKST: INGVILD FORSETH

FOTO: VORTEX


Siden oppstarten i 2015, har Vortex

bygd to «Remotely Operated

Vehicles» (ROV). Disse fikk navnene

Maelstrom i 2016 og Terrapin

i 2017. I sommer setter Vortex

kursen mot Seattle og den årlige

MATE ROV-konkurransen. Dette

blir det tredje året de deltar.

– Konkurransen samler studenter

fra hele verden. For å nå opp er

det viktig at ROVen blir klar til testing

tidlig for å luke ut bugs. Det

er såpass tett i teten at småfeil kan

være avgjørende, forteller teknisk

leder Sindre Hansen.

MATE ROV-konkurransen skal gi

deltakerne opplevelsen av å være

et selskap som leverer et produkt. I

fjor dukket tekniske problemer opp

få dager før konkurransen, og Vortex

endte med en lavere poengsum

enn de hadde håpet. I år er laget

sulten på suksess og sikter mot en

plassering blant de ti beste.

– Oppgavene er inspirert av reelle

behov, men er nedskalerte og utføres

i et innendørs basseng. Årets

ROV skal finne et flyvrak og hente

opp flymotoren til overflaten med

en egenprodusert løfteballong. Det

gir konkurransen et virkelighetsnært

preg, fortsetter Hansen.

EN AUTONOM UNDERVANNS-

FARKOST

I år ønsker Vortex å ta de første

stegene mot å lage en autonom

undervannsfarkost. Utviklingen av

farkosten foregår i Institutt for teknisk

kybernetikks forsøksslab ved

NTNU Gløshaugen.

– En ROV styres av en operatør

på land, mens en AUV styrer seg

selv. Forskjellen blir at en AUV inkluderer

algoritmer som gjør at

farkosten kan ta valg underveis i

konkurransen, forklarer software-leder

Ole Sivert Otterholm.

Målet er at årets ROV skal kunne

bygges om til en AUV av neste års

team. Organisasjonen tar fatt på

dette prosjektet med kun drøye

to års erfaring bak seg. Det byr på

utfordringer innen bildegjenkjenning

og posisjonering, noe de ikke

har erfaring med fra tidligere år.

– Det blir mye vanskeligere for

software-gruppa neste år. Man

deler gjerne autonomidelen opp

i flere forskjellige kategorier, slik

Ascend og Revolve Driverless gjør,

fortsetter Ole Sivert Otterholm.

LAR FOLK PRØVEKJØRE

Konkurransen har flere aspekter

enn den tekniske delen av ROV-utviklingen.

Da er det en fordel at

de 21 medlemmene kommer fra

flere ulike studieretninger. Medlemmene

i Vortex må også drive

markedsføring og presentere økonomien

rundt produktet.

I høst har Vortex deltatt på UKA

Technology Conference og Researcher’s

Night med sin populære

basseng-stand hvor publikum har

fått prøve å kjøre fjorårets ROV. På

sistnevnte arrangement fikk elever

fra videregående høre om prosjektet

og mulighetene teknologifag

har å by på.

– Det å delta på arrangement som

Researcher’s Night og UKA Technology

Conference er en flott mulighet

for å vise frem det vi driver med. Det

er noe helt spesielt når vi tar med

bassenget vårt og folk får prøvekjøre

ROVen. Å spre kunnskap og vise

frem arbeidet vi gjør som studenter

er veldig givende, sier markedssjef

Line Katrin G. Hansen.•

25


INGENIØRER

UTEN GRENSER

Under visjonen «kunnskap som hjelper» oppfordrer Ingeniører uten grenser

NTNU (IUG) studenter til å rette utdanningen og studietiden mot bistand.

TEKST: VILDE NYBAKKEN

FOTO: IUG

— Ingeniøryrket handler om å finne

smarte løsninger. Det innebærer

å løse problemer mennesket står

overfor, forteller avtroppende leder

Helene Lauvland ved IUG.

Studentorganisasjonen Ingeniører

Uten Grenser oppfordrer studenter

til å rette sin utdanning og

studietid mot bistand. Ved å koble

dagsaktuelle temaer til ingeniøryrket,

baner de vei for en arena hvor

bistand og ingeniører møtes.

— Vi lærer studentene om ingeniørmessig

bistandsarbeid ved å

informere, engasjere og utfordre

dem til å bidra der det er behov.

Studentene i Trondheim besitter

et utrolig engasjement, og mange

ønsker å bruke utdanningen sin til

noe godt. Det kan man gjennom

IUG, mener Lauvland.

FORBEDRET SAMARBEID ETTER

FUSJONEN

Man finner IUGs underavdelinger

ved to campuser i Trondheim:

Gløshaugen og Kalvskinnet, gamle

HiST. De to avdelingene var opprinnelig

uavhengige av hverandre,

men fusjonerte samtidig som HiST

og NTNU. Nå har de et felles styre

for de to avdelingene.

— Alle engasjerte studenter ved

IUG møtes flere ganger i semesteret.

Etter fusjonen er samarbeidet

forbedret, og kunnskapen

deles på tvers av universitetsområdene,

forteller Lauvland.

Arbeidet foregår hovedsakelig hver

for seg i underavdelingene, men

det samarbeides om prosjekter

og arrangementer på tvers av de

to campusene. Forskjellen mellom

underavdelingene er at studenter

ved Gløshaugen arbeider med

masteroppgaver, og studenter ved

Kalvskinnet med bacheloroppgaver.

INNOVATIVT BISTANDSARBEID I FOKUS

Som medlemsorganisasjon ved

FRAM, benytter IUG stadig

FRAM-lokalene til egne arrangementer.

De tilbyr et bredt spekter

”Under visjonen

«kunnskap som hjelper»

oppfordrer IUG studenter

til å rette utdanningen og

studietiden mot bistand.


av arrangementer, som foredragsserier

og andre aktiviteter. Alle studenter

er velkomne.

Høstsemesteret 2017 hadde IUG

et spesielt fokus på innovativt bistandsarbeid.

Hver høst arrangerer

de «Hverdagshelter» i samarbeid med

Tekna. Her inviteres enkeltpersoner

som har bidratt i global utvikling til å

være foredragsholdere.

— I høst fikk vi høre om flere prosjekter

og innslag som viser hvor viktig

innovasjon er og kommer til å være

i bistandsarbeid fremover. Vi hørte

om Kristian Bye som har vært med å

utvikle en solcelledrevet lampe. Den

har gitt lys til millioner av mennesker

uten tilgang på elektrisitet.

IUG ønsker å vise hvordan ingeniører

vil være viktige aktører innen

bistandsarbeid. Det er viktig for å finne

nye, innovative løsninger på store

utfordringer i dag. Igjen står innovativt

bistandsarbeid i fokus når de skal

arrangere sin årlige bistandsfestival

«Borderless» dette semesteret.

INGENIØRER

UTEN GRENSER

• En del av Ingeniører Uten

Grenser Norge

• Holder til på Gløshaugen

og Kalvskinnet

• Stiftet i 2011

• Består av 48 medlemmer

• Har opptak i starten av

hvert høstsemester

27

FOKUS PÅ BISTAND I UNDERVIS-

NING OG FORSKNING

IUG grunnleggende målsetning

er å bidra med teknisk og ingeniørmessig

kunnskap i bistandsarbeid.

Det kommer til uttrykk både

gjennom NTNUs visjon «kunnskap

for en bedre verden» og IUGs egen

visjon, «kunnskap som hjelper».

— Det gjenspeiler seg også i målene

vi har for fremtiden. Et av de

langsiktige målene er å sørge for å

få bedre fotfeste som en anerkjent

aktør, også utenfor Norge.

Gjennom å engasjere både studenter

og ansatte i bistandsaktiviteter

på campus, jobber avdelingen ved

NTNU aktivt for dette. De ønsker

også et større fokus på bistand i undervisningsopplegget

og forskningen

ved universitetet.

— Det gjør vi ved å få bistand inn

i fag og emner, som for eksempel

Eksperter i Team og ved å organisere

«Master med mening»-oppgaver. Vi

ønsker å hjelpe studenter med å få

praktisk erfaring, sier Lauvland.

Master med mening er en bistandsfokusert

masteroppgave med eller

uten feltarbeid. Hun kan bekrefte at

de jobber hardt med å støtte enda

flere masteroppgaver i fremtiden.•


NTNU

TEST SATELLITE

NTNU Test Satellite (NUTS) designer og bygger sin egen satellitt. Målet

er å produsere en fungerende satellitt for oppskytning.

TEKST: VILDE NYBAKKEN

ILLUSTRASJON: KATARZYNA MARIA WIECZOREK

— NUTS gjør en viktig jobb for å

øke kompetanse og bevissthet rundt

romfart ved NTNU og i Norge generelt,

mener leder for PR-avdelingen i

NUTS, Gulleik Olsen.

I mange år har NUTS bidratt til

kunnskap om romteknologi og småsatellitter.

Organisasjonen drives i

hovedsak av frivillige studenter, men

har også noen ansatte fra universitetet

med på laget.

— Mange av dagens medlemmer

kommer fra kybernetikk, elektronisk

systemdesign og datateknologi. Vi

har også mange utvekslingsstudenter

med på prosjektet. Døren er

åpen for alle, uansett studieretning,

forteller Olsen.

ØNSKER STUDENTER FRA ALLE

ÅRSTRINN

Det siste året har NUTS blitt mer

selvstendig med mer studentmedvirkning

i ledelsen. De ønsker å øke

antallet medlemmer for å nå sine

mål om å ferdigstille satellitten.

Samtidig vil de bygge opp et bredt

kompetansegrunnlag for utvikling av

etterfølgende satellitter.

Med en aktiv PR-gruppe på plass, rekrutteres

det nye medlemmer til PRog

finansavdelingen våren 2018, og til

alle ledige stillinger til det kommende

høstsemesteret. Det er en gylden

mulighet for de som ønsker å jobbe

med romteknologi, uansett hvilken

grad av teknisk erfaring man har.

— Vi vil ta opp studenter fra alle

årstrinn. Det vil øke kapasiteten og

sørge for bedre kontinuitet innad i

prosjektet. Samtidig vil NUTS bli en

større plattform for studenter fra

alle årstrinn enn det tidligere har

vært, sier Olsen.

SATELLITT PÅ STØRRELSE MED

EN MELKEKARTONG

Ifølge NUTS har arbeidet deres ført

til at NTNU satser videre på utvikling

av småsatellitter.

— Universitetet er nå i ferd med å

bygge opp et større miljø hvor bakkestasjonen

vår på Gløshaugen blir

mer sentral. Stasjonen er tilkoblet

et open-source-nettverk. Dermed

kan andre medlemmer koble seg til

for å kommunisere med satellittene

sine oftere enn om de kun hadde sin

egen bakkestasjon, forteller Olsen.

Satelitten følger Cubesat-standarden.

Det vil si at den er på størrelse

med en melkekartong. Cubesat er

en standardisering av små satellitter

som gjør det både enklere og

billigere å skyte opp satellitter. Nå

arbeider NUTS på en Cubesat som

etter planen skal være 20x20x10

centimeter stor.


— Alle deler av satellitten utvikles

av NTNU-studenter. Den skal teste

radiosystemer og beskyttelseselektronikk.

Kravene til satellittens delsystemer

er strenge. Det utføres flere

verifikasjons- og toleranse-tester.

Satellitten er også utstyrt med et kamera

som skal ta bilder av jorden.

Prosjektets omfang er enormt, og

utviklingen vil fortsette over flere år.

TEST-TUR TIL ANDØYA

Høsten 2017 har NUTS vært på Andøya

Space Center for å teste satellittens

kommunikasjonssystemer.

Testene var nøye planlagt, og ble

gjennomført med tilpasninger underveis.

Turen har ikke bare vært bra

for utviklingen av satellitten, men fungerte

også godt som team building.

— Svært mange i teamet på Andøya

var nye. Turen har gitt oss mer erfaring

og styrket kommunikasjonen og

samholdet i gruppa. Vi fikk også en

grundig øvelse i hvordan dokumentasjon

av slike prosesser gjøres riktig,

sier Olsen.

— Det har vært lærerikt å teste satellitten

i andre omgivelser enn vi er

vant med, forteller dokumentasjonsansvarlig

for turen, Håkon Kindem.

Leder for finans, Simon Lexau, syns

også arbeidet i NUTS har vært lærerikt.

Han anbefaler alle som er interesserte

i romfart å søke NUTS. Selv

ble han overrasket over hvor mye

arbeid som kreves for å lage en så

liten satellitt.

— Jeg er veldig interessert i romfart

generelt, men det er gjennom NUTS

jeg har fått forståelsen for hva romforskning

egentlig er.•


FELIX SEIFERT

REDAKTØR OG TEKSTFORFATTER

Felix Seifert studerer master i medier, kommunikasjon

og informasjonsteknologi ved NTNU. Med erfaring som

forskning- og forbrukerjournalist i Studentmediene,

fikk han til ansvar å sette sammen en redaksjon for

studentorganisasjonen Spark NTNU. Konseptet tok

han videre til Engage hvor han nå har stillingen som

redaktøransvarlig. Ved siden av studiet og arbeidet, er

Felix en aktiv kiter. Han sitter i styret til NTNUi Kite som

medieansvarlig, og gleder seg til NM i 2018.

VILDE ØINES

NYBAKKEN

TEKSTFORFATTER

Vilde Øines Nybakken fullfører sin mastergrad i nordisk

litteratur våren 2018, og har fra før en bachelorgrad i nordisk

språk og litteratur. Siden 2014 har hun vært engasjert i

Studentersamfundet gjennom Markedsføringsgjengen,

ISFiT og UKA. Vilde er nå kulturjournalist i Under Dusken,

og jobber i Engage-redaksjonen.

INGVILD

FORSETH

TEKSTFORFATTER

Ingvild Forseth går siste året på sivilingeniørstudiet

Kybernetikk og robotikk ved NTNU. Hun har vært aktiv

i Markedsføringsgjengen ved Studentersamfundet, som

gav henne mersmak på studentfrivillighet. I 2017 var Ingvild

journalist for UKA. Søken etter en ny redaksjon å engasjere seg

i, samt et ønske om å formidle inspirerende studentaktivitet,

ledet henne inn i redaksjonen til Engage.

KATARZYNA

WIECZOREK

GRAFISK ANSVARLIG

Katarzyna Maria Wieczorek studerer musikkvitenskap ved NTNU.

Etter ett år på Trøndertun Folkehøgskole bestemte hun seg for

å bli i Trondheim. Siden 2012 har hun jobbet som frilansfotografog

grafiker. I 2017 fullførte hun utdannelsen som grafiker ved

NOROFF Fagskole. Ved siden av studiene, har hun vært med

i Studentmediene som grafiker, og i Rabarbrateateret som

fotograf. I 2015 var hun med på å starte prosjektet Kulturrom.

Nå jobber hun som grafisk ansvarlig i Engage-redaksjonen.


TIPS OSS

red@engage-centre.no

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!