Views
1 week ago

Avis 7/2018

Samarbeid er 16

Samarbeid er 16 Frolendingen 14. februar 2018 Navn: Lars Ravnåsen Alder: 59 år Stilling: Konduktør NSB Stavanger - Oslo Bosted: Hisøya, utflytta frolending GREIT OPPMØTE: Det var desverre en del ledige stoler i Salen i Frolandia da det forrige onsdag var invitert til sto Froland kirke har stått i 300 år. Er dette verdt å feire? – Klart det er verdt å feire I 2018, bør det være gamle salmer eller moderne sanger i kirka? – Det bør etter min mening være et mangfold. Ellers blir det for litt «sirompa» . Hvordan kan man samle enda flere folk til kirka? – Ved nettopp å fylle kirkerommet med innhold som konserter, og gjerne foredrag som relateres til ungdom og så videre. Opplever du kirka som streng eller romslig? –At den har klart å fornye seg vil jeg absolutt si, men den kan nok bli enda bedre på det. Det gjelder rett og slett å tørre. Om noen skulle feile litt i så måte, får jo kritikerene komme med forslag på hva som kan gjøres bedre. Et ønske eller godt råd til kirka? – Det svaret ligger i de ovennevnte punkter. Hva betyr kirken for deg? – Kirken har vært og er et viktig samlingspunkt, i hyggelige og mindre hyggelige situasjoner. Om jeg ikke er noen fast kirkegjenger, er det på julaften og under enkelte konserter jillt å ta plass i kirken. De som møtte opp på storforeldremøtet fikk med seg flere gode råd på veien om hvordan de bør møte barna og ungdommene sine. LIV-TORILL HEEN ESPELAND Det var Froland skole og forebyggende enhet i politiet som inviterte til møtet der psykisk helse og rus var hovedtemaene. Sammen for barna Avdelingsleder for 7. - 10. trinn, Lise Dukane, ønsket velkommen. – Vi har mange fornøyde elever ved skolen vår, men vi har også ungdommer som har noen utfordringer. Utfordringer med ulikt opphav. Vi er der for å hjelpe dem, og dere foreldre må hjelpe oss med det, innledet hun kvelden. – Vi ser at vi har en del elever som sliter psykisk. Selvskading, spiseforstyrrelser og skolevegring er følger av dette. En del av vår oppgave som voksne er at vi må lære ungdommen å si nei, de må lære å stå opp for seg selv og å ta egne valg, sa Dukane. – Vi vet at det er drikking blant elever på ungdomstrinnet. Røyking har tatt seg opp, og det er også hasj, bekreftet hun under storforeldremøtet i Salen i Frolandia. – Når vi på skolen får vite om konkrete tilfeller tar vi en telefon til foresatte. Det er godt å vite at vi kan stå sammen, skole og hjem. Jo flere vi er som bryr oss, jo mer klarer vi å få til, understreket avdelingslederen. Ikke vær naive – Samarbeidet mellom dere foreldre er avgjørende. Følg med på egne barn, og på andres barn. Bry deg, startet Torbjørn Trommestad fra politiets forebyggende enhet sitt innlegg på møtet. – Et drømmesscenario for oss i politiet er et narkotikafritt samfunn. Men det å ruse seg går aldri av moten. Grunnen til at ungdommen velger å ruse seg er ganske enkelt fordi det funker. Ta for eksempel hasj, du blir ikke fyllesyk, og så er det ganske billig. Det er holdningene det må jobbes med, vi foreldre må tørre å være tydelige, vi må lære ungdommene å si nei. Vær et godt forbilde, ungdommen legger merke til hva dere gjør. Hvis dere er likegyldige, så er det vanskelig for barna deres å manøvrere rett,sa Trommestad. – Vi kan ikke være så naive å tenke at det er jo ikke så lett å få tak i narkotika, men det er det. Det er nok narkotika av alle typer til alle som vil ha. Over hele landet, poengterte han. Ta vare på hverandre – Dersom vi mistenker at det er noe på ferde så er det nok til å agere. En indikasjon på rusmisbruk er ikke et sikkert tegn, men en mulighet for å ta opp temaet. Ikke vær defensive, ta den samtalen med ungdommen. Alle ønsker det beste for barna sine, ta signaler fra naboer og venner på alvor. Kanskje andre foreldre vet mer enn deg, bruk hverandre og snakk sammen. Ikke ha nok med deg selv, våg å se over hekken, oppfordret han. – Froland har lenge hatt godt ord på seg for å ta vare på hverandre. Fortsett med det, ikke mist det verdifulle samholdet, la han til. Sterk utvikling I følge Trommestad er hasj og marihuana fra cannabis de mest brukte stoffene per i dag. – En ting vi må være fullstendig klar over er at samfunnet utvikler seg. Også narkotikaen. På 70-tallet hadde en joint 4-5 prosent styrkegrad av virkestoffet THC. I dag er styrke-graden i en joint i snitt på 22 prosent. Virkestoffet lagres i fettvevet i hjernen, og

14. februar 2018 Frolendingen 17 avgjørende elevene bruker om hverandre, det er ille. Videre er det mange barn og ungdommer som spiller online-spill. Følg med på dine barn. 11-åringer høres ut som om de har jobbet på kaia i Rotterdam i 30 år. Flytt spillet inn i stua, oppfordret han. rforeldremøte. områder som har med hukommelse og læring å gjøre er det første som blir rammet. Det er ren fysiologi. Det går ganske fort å røyke seg inn på psyk, sa han og refererte til tilfeller der få måneder var nok. Spiselig cannabis – Ikke bli overrasket dersom barnet ditt forteller at det går an å kjøpe hasj i spiselig form. I USA er godteri og kjeks med hasj på full vei inn på markedet. Det lukter ikke cannabis og det smaker ikke cannabis, forklarte han. GHB finnes i Froland – Dere vet at det nylig ble gjort et stort beslag av GHB i Arendal. Like etter ble det gjort et nokså stort beslag av det samme stoffet fra en kar i Froland. GHB er er det rusmiddelet som du går raskest fra rus til død. Akuttmot-taket i Arendal hadde veldig mange overdoseinnleggelser på grunn av GHB i fjor, informerte Trommestad. Heftig språkbruk – I tillegg til rusproblematikk har vi de siste par årene sett en eskalerende utvikling, i negativ retning, hva gjelder språkbruk. Spesielt hos gutter. På skolene jeg har vært rundt på er “jævla fitte”, “hore” og “jøde” på toppfem lista over stygge ord som Drop-out ses i 8. trinn – Det sies at det er 34 prosent drop-out fra videregående skole. Men drop-out begynner ikke på videregående skole. Vi begynner å se konturene i 8. trinn. Det er lovlig seint å se på drop-out problematikken i første videregående. Drop-out kan ha flere årsaker. Psykisk helse er tydelig en av dem. Vi må tørre å snakke om psykisk helse også, formanet han. – Og det at ungene våre alltid “er på”, gjør at de aldri får pauser og hvilepuls. Solsiale medier er en forsterkende effekt. Både positivt og negativt. Sosiale medier har kommet for å bli, engasjer dere i barna deres, også på nett, sa Trommestad til publikum. Mer selvskading – Ungdommers psykiske helse er ikke bare sorg og elendighet, det er mye bra, sa helsesøster Lillian Tobiassen Ravnåsen. Hun forklarte at psykiske plager er noe som alle har, det er når det går over til en lidelse at det blir en sykdom. – I løpet av de sju årene jeg har vært helsesøster her er det temaer rundt psykisk helse som har endret seg mest. I tillegg har alvorlighetsgraden av lidelsene steget. De som lider, lider mer, informerte hun. – Vi har mer selvskading blant våre elever det siste året enn tidligere. Selvskading er innsidens språk som blir synlig på utsiden. Selvskading er ikke det samme som om ungdommen er suicidal, men det kan være det, sa hun. Oppdager dere selvskading, tør å stå i det sammen med barna deres. Unngå å bli sint, og prøv å være sterkere enn dem, fortsatte helsesøsteren. Livet går opp og ned – Vi må lære ungene våre å leve livet. Det går opp og ned. Det finnes kjipe dager. Og vi må vite at noen følelser er lettere å møte enn andre, og hvilke er individuelt, sa hun. – Når vi skal møte ungdommen må vi være klar over at nervesystemet ikke er ferdig utviklet før man er 23 til 24 år, nervesystemet til en ungdomsskoleelev er bare 80 prosent utviklet. De har ikke alle koblingene på plass. Cortex er den delen av hjernen som har med blant annet fornuft, selvinnsikt og reflekterende tanker å gjøre. Vær klar over at det er denne delen av hjernen som blir koblet på til slutt. I tillegg LILLIAN T. RAVNÅSEN: Oppfordret foreldre til å møte ungdommen med følelser. er hjernene deres programmert til å løsrive seg fra dere foreldre. Sammen med hormoner i fri flyt kan dette by på utfordringer. Det er viktig å møte ungdommen i deres tankesett der mye dreier seg om følelser. Vær sammen med dem i følelsen. Vis empati og prøv å sette deg inn i deres måte å tenke på, sa hun oppmuntrende. – Gode relasjoner mellom barn/ungdom og voksne er det vi som voksne som har ansvaret for å etablere, stå på foreldre, sa Ravnåsen til slutt. TORBJØRN TROMMESTAD: Vil at foreldre samarbeider. NATTERAVN: Leder av FAU ved Froland skole er tydelig på at han melder seg til tjeneste som natteravn. Natteravner i Froland? Dersom foreldre i Froland er villige til å ta sin tørn så er det duket for natteravner i kommunen. LIV-TORILL HEEN ESPELAND Dette informerte Tor Inge Rasmussen, leder av FAU ved Froland skole, på storforeldremøtet i forrige uke. – Det er på trappene at vi får natteravner i Froland, bekretet Rasmussen. Det skjer ting – FAU har fått forespørsel om å få på plass natteravner. Froland er ikke som det var. Det er ikke sånn at alle kjenner alle lenger. Det er på tide å bry seg. Politiet sier ikke rett ut at de er bekymret, men vi vet at det foregår saker og ting i lavoer og steder ”der ingen kunne tru at nok kunne skje”, sa han beskrivende. Politiet ønsker en natteravnordning velkommen, refererte Rasmussen. Inntrer en rolle – Som natteravn får du før din vakt briefing av vakthavende politi, eller av patrulje i området, og du går ikke alene. Du blir utstyrt med gul og kjennelig jakke, som fører til at du ikke blir oppfattet som den nyskjerrige naboen. I rollen som natteravn er det litt enklere å ta den vanskelige telefonen hjem til foresatte, informerte Rasmussen. Foreldres ansvar – Dersom alle foreldrene på ungdomstrinnet, og kanskje også de som har barn i 7. trinn blir med, så blir det kanskje en kveld i året på hver, fortsatte han. Vi har satt barn til verden. Som foreldre er det vårt ansvar. Jeg er i alle fall villig til å bry meg, også om andres barn, understreket han. Snakk det opp og fram. Vi er alle tjent med det. FAU og gruppen som er nedsatt for å jobbe med dette, håper natteravnordningen er på plass i løpet av våren, sa FAU-lederen. Still opp og bry deg Torbjørn Trommestad fra politiet bekreftet de viktige sidene ved natteravnordningen. – En annen bivirkning av å være natteravn er jo at du kanskje blir kjent med hyggelige mennesker, la han til. – Dette er viktig. Still opp på dette. Vær obs, følg med, bry deg. Ta de vanskelige samtalene med barna og andre foreldre, sa Lise Dukane om natteravnordningen.

Avis 8/2017
Avisa Grenseland nr. 1 - Byline
Avisa Grenseland nr. 7 - Byline
Februar - Haugesund Kirke - Den norske kirke
Avisa Grenseland nr. 7 - Byline
Men Jesus svarte dem: Dere farer vill, fordi dere ikke kjenner ... - DFEF
Stor respons Gudstjeneste for alle - Haugesund Kirke - Den norske ...
“Du vendte min sorg og klage til dans, du løste mine ... - DFEF
posten28. årgang • Vår 2005 Lokalavis for Kampen - Kampenposten
I hardtrening til lederjobben Møter for menn - Haugesund Kirke
Avisa Grenseland nr. 2 - Byline
Utgave 7 - Heimevernet - Forsvaret
Relasjon • 2/2008 - Skanska
Miljøjournalen 7-2007 - Norges Naturvernforbund
Transportarbeideren nr. 7/2009 i pdf-format - Truckers.no