Views
10 months ago

Byavisa Drammen nr 409

Byavisa Drammen nr 409 for uke 7 - 2018

12 AKTUELT | BYAVISA

12 AKTUELT | BYAVISA DRAMMEN 14. FEBRUAR 2018 ISUZU SNOW EDITION LEASING KAMPANJE! INKL. TORO SNØFRESER OG VINTERHJUL VERDI KR. 50.000,- PRODUSERT AV BYAVISA DRAMMEN PREMIUMPAKKE VERDI 57.500 NÅ KUN 20.000 KAMPANJE! SPAR: 1.995,- 37.500,- LEASING KAMPANJE Per mnd. eks mva. 4 dørs aut. inkl. vinterhjul * LEIEVILKÅR: 3 år/ 45.000km. Startleie: e: kr. 70.000,- eks. mva. Etabl. gebyr: 4.290,- eks. mva. Rente: 3,95% RSA suzuforhandler uforhand RSA BIL Drammen Øvre Eikervei 77 - Tlf.: 32 21 88 00 - www.rsabil.no Rune Steen 32 21 88 20 Svein Erik Olsen 32 21 88 68 Truls M. Claussen 32 21 88 24 Vegard Halden 32 21 88 44

14. FEBRUAR 2018 BYAVISA DRAMMEN | AKTUELT13 «Ved Siden af hinanden» «Skøitesporten har i de senere Aar ligget endel nede. Skisporten kom og tog fuldstændig Luven fra den. De bør dog begge kunne trives ved Siden af hinanden». AUDUN KNAPPEN tekst Det var Drammens Blad som lørdag 4. januar 1902 trykte dette hjertesukket, men bladet valgte å overse tidsånden da det tilføyde: «thi begge fortjener det i lige Grad». Da var det egentlig en god stund siden tidsånden hadde gått to kjappe innersvinger. Situasjonen kan beskrives slik: Folk fant det ikke lenger tilstrekkelig underholdende å bevege seg i sirkler eller i andre figurer på is - eller se andre gjøre det. Skisportens nye disipliner, særlig hoppingen der folk lot seg kaste halsbrekkende og vektløst ut i lufta, var det som tilhørte den nye tid - og den nye tid hadde startet. Kommunal drift av skøytebanen? Skøyteklubbens viktigste bidrag til byens idrettsaktivitet i 1890-årene hadde vært å holde isflaten på Legattomta ved Gamle Kirkeplass tilgjengelig for allmenheten. Banen var klubbens og byens stolthet når alt klaffet, og skulle alt klaffe, måtte to forutsetninger oppfylles: Den første var at det var nok vann i byens magasiner og at det var tilstrekkelig kaldt i været til at utsprøytet vann frøys til is. Den andre at inntektene minimum måtte balansere utgiftene til snørydding, musikk, gass o.a. Midt i desember 1892 så det mørkt ut for banen. Skøyteklubben hadde henvendt seg til magistrat og formannskap med spørsmål om ikke kommunen kunne betale regningen med å opparbeide skøytebanen, i likhet med hva som fant sted i andre byer. Selv foretrakk styret å legge ned Drammens Skøiteklub dersom ønsket ble innfridd. Ideen om kommunal drift var spenstig. En kommunalt drevet idrettsbane ville være grensesprengende i Drammen. Det lå i kortene at hvis dette var blitt realisert, kunne Skøyteklubbens styre se sin oppgave endt fordi dets årelange hovedoppgave overfor folk flest da ble betryggende ivaretatt av det offentlige. Hurtigløp hadde aldri vært noen prioritert oppgave i klubben. Den hadde da heller ingen hurtigløpere. Drammens Skøiteklub I avvikles Den konservative øvrighet i Drammen hadde ikke øre for revolusjonære ideer; det ble ingen kommunal overtakelse. Skøyteklubben slet seg gjennom januar 1893 på et vis med banen på Legattomta, men midt i februar kastet styret inn håndkleet. Klubben kom aldri ut på banen igjen etter det brå opphøret. Det man kan kalle skøytesesongen 1894/95 ble innledet uten at det var gjort noen anstrengelser fra noen med tanke på å opparbeide en trygg landbane for byens yngre og eldre brukere. Hvis folk ikke ville eller kunne bruke skøytene på skogstjerna i åsene rundt byen, var det tidvis snøfrie isflater på elveisen levert av andre tilbydere. Ungdommen ble dermed uansett tvunget ut på usikker is, og året 1894 ga umiddelbart to drukningsulykker i tillegg til én i sesongstarten i desember 1893. I et avisinnlegg 22. februar 1896 gjorde klubbens formann, overrettssakfører Anton M. Krog, det klart at det heller ikke Et knippe skøyteglade smågutter på Gulskogen like etter forrige århundreskifte. Skøyteløpere fra Bragerøen Idrætsforening i 1903. Fra venstre: Carl Pedersen, Øyvind Ørjansen, Nils Gundersen, Andreas Nicolay Baardsen og Gunerius Arntzen. Vi ser klubbens emblem på veggen «BI» i bakgrunnen. FOTO FRA MINNEBOKEN OM DRAMMEN inneværende år ble tale om å opparbeide noen skøytebane. Skøyteklubben var i en så stor underbalanse at styret ikke kunne betale for seg. De siste års drift hadde medført tap. 24. november samme år svarte han på en henvendelse om en mulig fortsettelse på Legattomta at dette heller «ikke lader sig realisere bl.a. paa Grund af Vandstandsforholdene i Kloptjern». Krog, FRA DRAMMENS TIDENDE 13. JANUAR 1899. denne gang bare som overrettssakfører, averterte 9. desember at «Dr.s Skøiteklubs Hus paa Legattomten samt Klubbens Redskap og Bænker er tilsalgs.» Drammens Skøiteklub II stiftes Men den harde kjerne ville ikke gi seg. Etter annonsering i begge drammensavisene møtte 15 skøyteinteresserte på Central FOTO FRA STRØMSGODSET IDRETTSFORENING GJENNOM 100 ÅR FRA DRAMMENS BLAD 9. DESEMBER 1896. Hotell fredag 13. januar 1899 til et møte for å sondere muligheten til å få i gang en ny skøyteklubb og dermed få pustet liv til det visnende skøytemiljøet i Drammen. Primus motor var bakermester Sivert Langstrand som åpnet møtet med å uttale at en stor by som Drammen burde ha sin skøyteklubb. Som bane ble man foreløpig nødt til å benytte det man kunne få tak i, på det tidspunkt var det fjordisen på Lierstranda, rett ut for Frydenlund. Langstrand oppfordret videre alle om å tegne seg som medlemmer, hvilket de gjorde. For at alle kunne bli med, ble kontingenten satt lavt. Navnet ble enstemmig bestemt å være «Drammens Skøiteklub». Til å utarbeide lover og forberede generalforsamlingen ble det valgt en tremannskomité. Nøyaktig én uke etter, på samme sted, ble det holdt konstituerende generalforsamling, hvor lover ble vedtatt. En ny Drammens Skøiteklub tok fatt på oppgaven å matche skisporten. Drammens Skøiteklub II avvikles Denne nyskapningen evnet ikke å gjøre så mye av seg før det tok slutt: 26. februar arrangerte foreningen riktig nok amtsløp for Buskerud på elveisen ved Sletta, Brakerøya, der 43 deltakere var påmeldt. Bakermesteren selv var kjapp nok til å vinne 500 meteren på tiden 50.0. Men i løpet av året flyttet Sivert Langstrand til Kristiania, og Skøyteklubben valgte rørlegger C. Andersen som ny formann på generalforsamling i november. I 1900 ble Andersen gjenvalgt på en meget godt besøkt og positiv generalforsamling 2. desember. Til tross for denne lovende avslutningen på året, blir Drammens Skøiteklub II borte fra kildene. To nye klubber med gruppe for lengdeløp på skøyter så dagens lys ved disse tider: Idrætsforeningen «Ulabrand» og Bragerøens Idrætsforening. Det er rimelig å anta at det ble for trangt med tre skøyteklubber i et sosioøkonomisk miljø der én klubb hadde mer enn nok med å overleve. red@byavisadrammen.no

Byavisa Drammen nr 411
Byavisa Drammen nr 418
Byavisa Drammen nr 403
Byavisa Drammen nr 432
Byavisa Moss nr 358
Byavisa Sandefjord nr 153
Byavisa Tønsberg nr 664
Byavisa Sandefjord nr 165
Byavisa Tønsberg nr 638
Byavisa Sandefjord nr 162
Byavisa Sandefjord nr 171
Byavisa Sandefjord nr 159
Byavisa Sandefjord nr 152
Byavisa Tønsberg nr 649
Byavisa Sandefjord nr 161
Byavisa Sandefjord nr 149
Byavisa Sandefjord nr 156
Byavisa Moss nr 378
Byavisa Sandefjord nr 164
Byavisa Sandefjord nr 136
Byavisa Sandefjord nr 154
Byavisa Sandefjord nr 139
Byavisa Sandefjord nr 147
Byavisa Sandefjord nr 145
Byavisa Sandefjord nr 148
Byavisa Sandefjord nr 150
Byavisa Sandefjord nr 151
Byavisa Sandefjord nr 146
Byavisa Sandefjord nr 144
Byavisa Sandefjord nr 146