Views
4 days ago

Byavisa Moss nr 348

Byavisa Moss nr 348 for uke 7 - 2018

26 ANNONSER | BYAVISA

26 ANNONSER | BYAVISA MOSS 14. FEBRUAR 2018 Helse & velvære GUIDEN Bestill din annonse i Helse - og velværeguiden. Tlf 69 20 70 90 eller mail: anno@byavisamoss.no MOSS NAPRAPATKLINIKK Muskel- og leddbehandlinger Skadeforebyggende • Rehabilitering Naprapat Ole Jacob Lund Tlf: 69 20 60 26 • Dronningensgt. 17, 3. etg, Moss Samtaleterapi • Samlivsproblemer / brudd • Individuelle samtaler og veiledning • Dialog - og samtale kurs for menn Samtaleterapeut og Veileder Ulf Erwin Schøien Tlf. 930 25 465 ulfschoien@online.no www.ulfschoien.no Bestill time hos oss på telefon 69 20 54 00, eller e-post resepsjon@tannlegewalle.no Du finner oss i Gudes gate 1, 1530 Moss (3. etg. i gamle Piasenteret) Tannlege Lars Walle, spesialist i periodonti Tannlege Rune Sollin, spesialist i protetikk Tannlege Trond Telje, spesialist i periodonti Tannlege Kathrine Holt Simonsen Tannlege Morten Krøvel Wang Tannpleier Lone Kopperud • TCA-peelinger • Hudpleie • Fotpleie • Aromaterapi • Elektrolyse • CRYSTAL CLEAR (krystallsliping) Skjønnhet er i øyet som ser, men en ting har vi felles, vital, frisk og klar hud gjør oss attraktive og gir en positiv utstråling. Velkommen til hudpleie med Environ, Janssen eller Exuviance produkter. Salg av Environ, Janssen og Exuviance produkter, og gavekort. TrENiNg-HELsE-VELVærE gratis prøvetime! NyHET: - personlig trener jobber hos oss fra 1. feb. Tilbyr PT timer, duotimer og gruppetimer. Vi har nå to romslige treningssaler! Vi tilbyr komplett treningstilbud for kvinner og menn i alle aldre. Hos oss får du gode treningsopplevelser! Vi kan tilby Eximia kroppsbehandlinger (mage/rygg, rumpe/lår/legger, ansikt) og Dermatude ansiktsbehandlinger (ansikt, hals, bryst, rynker og pigmentflekker) www.tannlegewalle.no WALLE TANNLEGE Rørvikveien 82 - Tlf. 920 27 501 www.facebook.com/Larkollenhudpleie Dørbrikke system, 24 timer. Bemannet ukedager. Tren deg i form, få en bedre hverdag! Kurefjordveien 520, 1560 Larkollen. Tlf. 934 11 292. Epost: post@vibexcel.com, Nettside: www.vibexcel.no TJENESTE guiden – ditt lokale bedriftsmarked TAXI/PERSONTRANSPORT Taxi? » 1-4 personer » 5-8 personer » Faste priser » Flytaxi » Pakkekjøring » Skolekjøring » Kjøring med TT kort 06945 www.taxi3.no Torggata 2, Moss. Tlf. 976 20616 FLYTTEBYRÅ / LAGER TEKNISKE INSTALLASJON ELEKTRIKER Trenger du elektriker? Våre fagfolk gir deg trygghet! Tlf: 98 00 23 93 BudBiler, flytting, innBolagring, møBelmontering, flytteVaSK og renHold Larkollveien 4, 1570 Dilling | Tlf.: 93 05 98 53 Vi treffes alle dager mellom kl 08.00 og 22.00 www.mossbudbil.no | post@mossbudbil.no FLYTTEBYRÅ Alt innen Flyttetjenester Pakking - Flytting - Flyttevask Store og små flyttebiler Private og bedrifter Inn- og utland Flyttelift opp til 21 meter Piano - Safe - Tunge ting Gode referanser T. 69 26 53 23 Bygdetunveien 2 - 1580 Rygge INNBOLAGER Vi har ca 2000 kvm med lager BRANNALARM til brannstasjon VIDEOOVERVÅKET 24 timer SIKRET MOT SKADEDYR ALARM til Securitas GARANTERT TØRT OPPVARMET HELGEAVTALER Medlem av Norges Lastebileier Forbund RENHOLD Vi er ditt lokale renholdsfirma! Vi tilbyr: Flyttevask, kontorvask, trappevask, renhold for privat og bedrift Gratis beFarinG! Godkjent renholdsfirma tel: 92 04 73 30 Tlf:69 23 34 00 www.mosselektro.no for kvalitet og kompetanse RØRLEGGER ELEKTRIKER Welhavens gate 11, 1530 MOSS Telefon: 69 20 51 90 Petter: 95 10 22 03 • Ulf: 95 10 22 04 sentrumror@nsn.no • www.sentrum-ror.no Varnaveien 34, 1523 Moss Tlf. Varnaveien 69 34, 1523 Moss 25 42 90 post@mrl.no Tlf. 69 25 - 42 - www.mossrorlegger.no 90 post@mrl.no - www.mossrorlegger.no

14. FEBRUAR 2018 BYAVISA MOSS | HISTORIE27 Besvimende skjønnhetsidealer Å ikke ha snøring er et uttrykk vi ofte bruker i dagligtalen. Utrykket minner i hvert fall meg om de besvimende motene på 17-og 1800-tallet da det å være moteriktig innebær å ha snøring, en stram sådan. HAAKON HATTEVIG tekst Det er naturligvis korsettene det skal dreie seg om. Det snakkes mye om at alt var så mye bedre før. Men å se bilder av for eksempel vår egen dronning Maud på skitur i Nordmarka med et organpressende og surstoffstoppende korsett får meg til å bli lettet på alle de moderne kvinners vegne som lever i vår joggedressalder. Korsettene var et statussymbol, et symbol på de høyere klassers livstil som innebar å gjøre minst mulig. Kvinnene skulle bli sett, ikke hørt, og på ingen måte gjøre fysisk arbeid. Vepsetaljer Men hvordan, og ikke minst hvorfor ble nettopp vepsetalje et skjønnhetsideale? Og var det kun kvinner som måtte lide? Ulike former for korsetter er brukt i mange perioder gjennom historien. De tidligste eksemplene stammer fra den minoiske sivilisasjonen der bevarte skulpturer og vaser viser kvinner og menn med smale midjer fremhevet av noe som ser ut som belter eller korsetter i metall. Til tross for at en rekke kulturer har utviklet ulike former for midjebelter og brystholdere, er det likevel lite som kan sette dette i sammenheng med den utviklingen av det europeiske korsett som startet i Spania og Italia i renessansen. Fra slutten av 1300-tallet var det vanlig at motebevisste europeiske kvinner brukte kjoler som var snørt for å få dem til å sitte strammere og fremheve figuren. Etterhvert som moten i løpet av 1400-tallet endret seg fra helskårne kjoler til separate kjoleliv og skjørt ble det mer fokus på hvordan klærne satt på kroppen, og en god passform var lettere å få til dersom man hadde et fast underlag, i form av et stramt snørt kjoleliv. Det første ordentlige korsettet stammer fra den første halvdelen av 1500-tallet, da aristokratiske damer begynte å bruke spiler av hvalbarder som oppstiving i kjolelivene. Snørelivene på 15- og 1600-tallet gav overkroppen en konisk form, der bysten ble presset flat og midjen snøret inn. Fokus lå imidlertid på å oppnå den fasjonable rette formen på overkroppen heller enn at midjen skulle være så smal som mulig. Revolusjon Den franske revolusjon i 1789 SMALT LIV: La marquise de Pompadour av Francois Boucher viser moten med korsett og stort skjørt på midten av 1700-tallet. OGSÅ FOR MENN: Også menn har måttet snøre seg inn. Her en såkalt Dandy fra tidlig på 1800-tallet. førte til store forandringer, også i motebildet. Med empirmotens inntog ble de tidligere århundrers tortursnøreliv kastet, og erstattet med korsetter hvis primære oppgave var å løfte og støtte bysten. Etterhvert som midjen gradvis krøp tilbake på sin naturlige plass og ble mer definert, ble det igjen nødvendig med lengre korsetter og strammere snørt liv. Så kom midten av 1800-tallet da moten fra midten av 1700-tallet igjen ble moderne. Skjørtene skulle være vide, så vide at dører måtte byttes ut, og stoler og sofaer utvides. Livvidden skulle bli smalere for å øke effekten av de vide skjørtene. Da krinolinen på 1870-tallet ble kastet til fordel for køen (pute på stumpen), og kjolene ble formsydd rundt hoftene, ble det nødvendig med lengre korsetter. Disse korsettene, som gikk langt ned over hoftene, hadde en avrundet form. Fra 1880-tallet ble formen «hardere», med en skarpere overgang fra midje til hofte. Nådde toppen I perioden 1880–1900 nådde korsettbruken sitt høydepunkt. I 1886 ble det solgt over 52.000 korsetter bare i Storbritannia. Overgangen til det nye århundret kom med en endring i kvinners silhuett. I stedet for at korsettene snørte inn litt over VEPSETALJE: Dronning Maud var mer berømt for sin smale midje på bare 46 centimeter enn hva hun gjorde som Norges dronning. alt, skulle de nå kun snøre inn i siden og ryggen. Fronten ble skåret rett. Denne silhuetten kalles S-linjen. S-linjen hadde sitt høydepunkt i årene 1904- 1905, etter dette begynte silhuetten gradvis å rette seg opp. Fra omtrent 1907 ble kjolene smalere, og korsettene fulgte utviklingen ved å bli enda lengre, i noen tilfeller så lange at det var umulig å sette seg ned med korsettet på. Ikke bare for damer I likhet med kvinner har herrer også modellert kroppen for at den skulle samsvare med det rådende skjønnhetsidealet. En slags type herrekorsetter er kjent allerede fra 1400-tallet, og det finnes referanser til at enkelte menn i militæret brukte korsetter på 1700-tallet, men det var ikke før den såkalte Dandy-moten på begynnelsen av 1800-tallet at herrekorsetter ble populært blant de motebevisste menn. Denne moten ble riktignok latterliggjort i datidens magasiner, og idealet med en smal midje gikk ut av motebildet på 1830-tallet. Korsetter ble allikevel brukt både av herrer med noen kilo til overs og av menn i kavaleriet gjennom resten av 1800-tallet. I dag selges det korsetter som aldri før- også til menn som ønsker å stramme inn livvidden etter julebordsesongen. haakon@byavisamoss.no

Byavisa Drammen nr 409
Byavisa Sandefjord nr 153
Byavisa Sandefjord Nr 139
Byavisa Sandefjord nr 152
Byavisa Sandefjord Nr 136
Byavisa Sandefjord nr 151
Byavisa Sandefjord nr 146
Byavisa Sandefjord nr 145
Byavisa Sandefjord Nr 147
Byavisa Sandefjord nr 149
Byavisa Drammen nr 403
Byavisa Sandefjord Nr 146
Byavisa Sandefjord nr 150
Byavisa Sandefjord Nr 148
TRYGG BOLIGHANDEL - Lillehammer Byavis
Byavisa Sandefjord nr 154
Nr.7 - Skolelederforbundet
Folk nr 4-2009
Nr. 1
Offisersbladet nr 4
Avisa Grenseland nr. 1 - Byline
Nr. 10 – 2008 - Jernbaneverket
B nr. 1 - 2012 - Beerenberg