Bachelor – Mediedesign NTNU Gjøvik

6 Nr. 5 27. januar – 27. februar 2017
KOMMENTAR & DEBATT
FANATIKERE OG
TERRORISTER
N
Truls Lie
Redaktør Ny Tid.
år man tenker på hvordan aktører i den nyetablerte
Islamske staten (IS) halshugger mennesker,
eller brenner dem i bur og gjengir disse henrettelsene
på video, er vel det første ordet som faller en inn,
fanatisme. Ekstrem tro – og således fanatisme. Etter
hvert har vi lært at mange av disse aktørene ikke
nødvendigvis bare er muslimer, som mange skal ha
oss til å tro, men gjerne også forvirrede sjeler som i sin
menings– eller retningsløshet i det nihilistiske Vesten
trenger noe å kjempe for, noe å tro på.
Hva det enn skal være, bare det handler om kalifatet,
og man er mørk og tøff nok til å være kalifatets
lydige kriger. En mann eller kvinne fra Norge, Danmark
eller Storbritannia kan verve seg som fremmedkriger
og siden se seg selv skyte ned bakbundne på bakken
for fote. Eller stå fram med en dryppende kniv og et
avskåret hode hengende fra hånden – nærmest som
«indianerne» en gang triumferte med skalpen til en
gringo. Indianerne ble aldri filmet, men dette husker vi
fra fiksjonsfilmene. IS har derimot videofilmet virkeligheten,
virkelige drap, lyssatte, dramatiserte, med
Fanatismen betegner en framferd som
er radikalt kompromissløs, radikalt
uforsonlig og uregjerlig.
Redaktør Truls Lie
korte narrativer tillagt lydspor med syngende mannsstemmer.
Propagandavideoer med «seierherrer» som
skal provosere og verve flere til kampen for et islamsk
herredømme. Kalifatet strekker seg nå utover et område
på størrelse med Storbritannia. Ordet fanatisme
stammer fra «fanum», som betyr «tempel». Det har
samme rot som «profanering», som betyr «skjending».
Dette er nettopp hva IS holdt på med nylig, da IS-soldater
rev ned og ødela uerstattelige gamle kunstgjenstander
og skulpturer.Kalifatet strekker seg nå utover
et område på størrelse med Storbritannia. Ordet
fanatisme stammer fra «fanum», som betyr «tempel».
Det har samme rot som «profanering». Det har samme
rot som «profanering», som betyr «skjending».
Tenke globalt og
handle lokalt, igjen
For en kollektivrevolusjon på norske fylkesting. Vi må
tenke globalt, men handle lokalt. Det var slagordet som
ljomet ut av toppmøtet om bærekraftig utvikling i Rio i
1992. På den tiden var jeg knapt fylt ett år, men setningen
står seg like godt når vi nå nærmer oss lokalvalget i høst.
I en tid hvor klimakamp i større og større grad handler
om kjøp av tvilsomme klimakvoter i andre land, har det
aldri vært viktigere at hvert enkelt land, hver enkelt
kommune og hvert enkelt lokalsamfunn går foran på veien
mot nullutslippssamfunnet.
Like sikkert som det er at Norges klimagassutslipp ikke
kommer fra en stor pipe plassert på toppen av Stortinget,
er det at utallige viktige beslutninger for hvordan Norges
Svart gull og ingen
grønne skoger
Det amerikanske oljeselskapet Kosmos Energy, med utstyr
levert fra norske Aker Solutions, starter snart sin oljeutvinning
utenfor Vest-Sahara. Med dette skrives enda et svart
kapittel inn i en mørk historie om kolonialisering, undertrykkelse
og ressurstyveri.
I disse dager kommer en oljerigg fra Sør-Korea til
kysten utenfor Vest-Sahara. Den er produsert av et amerikansk
oljeselskap ved navn Kosmos Energy, hvor det
norske selskapet Aker Solutions har bidratt med å selge
produksjonsmidler verd utallige millioner. Oljeutvinning
utenfor Vest-Sahara har vært en plan i flere år, men det er
kun veldig nylig at det har blitt en realitet.
Marokko okkuperte Vest-Sahara i 1975. Siden den tid har
Marokko stjålet de rike ressursene fra området. Utvinning
og produksjon av naturressurser i okkupert område uten
lokalbefolkningens tillatelse, er klart og entydig ulovlig
ifølge folkeretten.
Marokko har skrevet under på en lang rekke internasjonale
konvensjoner som forplikter landet til å respektere
menneskerettigheter.
Afrikas siste koloni. Vest-Sahara har alltid vært rikt på
naturressurser. Akkurat som vestlige kolonimakter som
Belgia og Storbritannia erobret og ødela landområder i
Afrika for deretter å utvinne ressursene som fantes der,
gjør Marokko akkurat det samme i dag. Vest-Sahara er
utslipp utvikler seg tas hver eneste dag i landets kommunestyresaler.
Må kollektivtilbudet i alle landets fylker være
billig, forutsigbart og effektivt.
Bedre kollektivtilbud. Transportsektoren står for en
tredel av Norges samlede klimagassutslipp. For å gjøre
det enkelt å velge miljøvennlig når du skal på jobb, skole
eller fotballtrening, må kollektivtilbudet i alle landets
fylker være billig, forutsigbart og effektivt. Dersom man
skal klare å flytte folk ut av bilene og over på bussen
eller toget, må det bli både det enkleste og billigste
alternativet. Å få til dette er en makt norske fylkespolitikere
sitter på. Bilen i veien. Bilen er i veien – for norske klimamål.
Dersom man skal klare å flytte folk ut av bilene og over på
bussen eller toget. Dersom man skal klare å flytte folk ut av
bilene og over på bussen eller toget.
Arnstein Vestre
Afrikas siste koloni. Den rike tilgangen på ressurser var trolig
en hovedmotivasjon for Marokkos okkupasjon av området
i 1975.
Vest-Sahara er et skattekammer. Landet innehar rike ressurser
på fisk, salt, olje, jern, kobber, i tillegg har Vest-Sahara
et av verdens største ansamlinger av fosfat.
Utallige rapporter fra menneskerettighetsorganisasjoner
som Amnesty International og Human Rights Watch har pekt
på en rekke alvorlige overgrep overfor Saharawier, lokalbefolkningen
i Vest-Sahara.
Fra Marokkanske politi foregår det jevnlig arrestasjoner
for politisk arbeid, tortur, overgrep, skjulte bortføringer og
en lang rekke andre menneskerettighetsbrudd. Saharawier
opplever ingen rettssikkerhet i møte med Marokkanske
myndigheter, som holder sin jernhånd over Vest-Sahara.
Utenfor kysten av Vest-Sahara har europeiske båter fisket
i flere tiår. Spania har vært en pådriver for en lang rekke
avtaler med eu. Den er produsert av et amerikansk oljeselskap
ved navn Kosmos Energy, hvor det norske selskapet.
Det norske Utenriksdepartementet fraråder alle selskaper
å drive næringsvirksomhet i Vest-Sahara, på grunn av okkupasjonen.
Saharawier opplever ingen rettssikkerhet i møte
med Marokkanske myndigheter, som holder.
Marokko har skrevet under på en lang rekke internasjonale
konvensjoner som forplikter landet til å respektere
menneskerettigheter. Konvensjoner som forplikter landet
til å respektere menneskerettigheter.
Magnus Utseth Christoffersen
Kampen mot IS:
Iran utnytter at USA
holder seg tilbake
Kaiwan Bahroz
Universitetet i Nordland.
I begynnelsen av mars innledet irakiske sikkerhetsstyrker
en storstilt offensiv mot den
islamske stat i landets Salahudinprovins. Innsatsen
ble støttet av Iran-støttede sjiamilitser,
og kampene fant sted i byen Tikrit, 180 kilometer
fra den irakiske hovedstaden Bagdad.
Angrepets hensikt er i teorien også et amerikansk
mål: ødeleggelsen av Den islamske stat og
restaurering av Iraks territorielle integritet og
politiske suverenitet.
Dette indikerer imidlertid at det er en annen
og mer dyster fremtid i vente for Tikrit og
Irak. Selv om offensiven nord for Bagdad kan
svekke den islamske staten på kort sikt, er det
en reell fare for at sekteriske spenninger etter
hvert vil øke og til slutt skade usas posisjon
og interesser i regionen. Dette igjen plasserer
Washington overfor det vanskelige spørsmålet:
Hva skal amerikanerne gjøre i Irak – og hva gjør
de egentlig?
usas forsvarssjef, general Martin Dempsey,
sa i forrige uke at Iran-støtte de sjiamuslimske
militser er velkomne i kampen for å gjenerobre
den sunnidominerte provinsen Tikrit. Forsvarets
sjef mente at militsens tilstedeværelse
ikke ville føre til sekteriske spenninger. Men
Irak er allerede i stor grad karakterisert av slike
spenninger, og det er svært å forestille seg at
en iransk nansiert og ledet offensiv i et sunnimuslimsk
område ikke vil bidra til det eksisterende
sekteriske hatet. Det finnes også indikasjoner
på at Iraks regjering ser Washington
som en viktig partner i landets krig mot Den
islamske stat. Forsvarets sjef mente at militsens
tilstedeværelse ikke ville føre til.
Dempsey har teoretisk sett rett i at det
ikke er viktig hvem som frigjør Tikrit, så lenge
is beseires. Realiteten i Irak er imidlertid en
annen: Sjiamilitser har tidligere vist seg å være
frontrunners i etnisk rensning og overgrep
mot Iraks sunnimuslimske minoritet. Iran
og deres stedfortrederes økte rolle i kampen
mot is tegner et bilde av i hvilken retning
Irak beveger seg. Man kan derfor vurdere
offensiven i Tikrit som en annen kamp i en
lang og pågående intensiv-sekterisk krig,
der den primære vinneren er Iran og landets
stedfortredende militser – ikke Iraks suverene
statlige institusjoner.
Irans eskalerende rolle og sjiamuslimske
militsers forpliktelser til å bekjempe is er forbundet
med flere alvorlige farer. Spesielt er det
fare for angrep på sunnimuslimer. Sunnimuslimene
blir sett på som opprørets støttespillere.
En sjiakommandør har selv lovet at hans styrker
skal ta hevn for henrettelsen av hundrevis
av sjiamuslimer ved en militærbase nær Tikrit,
og understreket at sunniklanene i området
som støtter is, vil bli straffet mer brutalt enn
is selv. Iraks «moderate» statsminister Haider
al-Abadis oss-eller-dem-holdning overfor
medlemmer av Den islamske stat gir umiddelbart
også grunn til bekymring.
50 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN NTNU I GJØVIK