Views
7 months ago

Bachelor – Mediedesign NTNU Gjøvik

Min bachelor i mediedesign ved NTNU Gjøvik.

6 Nr. 5 27. januar

6 Nr. 5 27. januar 27. februar 2017 KOMMENTAR & DEBATT FANATIKERE OG TERRORISTER N Truls Lie Redaktør Ny Tid. år man tenker på hvordan aktører i den nyetablerte Islamske staten (IS) halshugger mennesker, eller brenner dem i bur og gjengir disse henrettelsene på video, er vel det første ordet som faller en inn, fanatisme. Ekstrem tro og således fanatisme. Etter hvert har vi lært at mange av disse aktørene ikke nødvendigvis bare er muslimer, som mange skal ha oss til å tro, men gjerne også forvirrede sjeler som i sin menings eller retningsløshet i det nihilistiske Vesten trenger noe å kjempe for, noe å tro på. Hva det enn skal være, bare det handler om kalifatet, og man er mørk og tøff nok til å være kalifatets lydige kriger. En mann eller kvinne fra Norge, Danmark eller Storbritannia kan verve seg som fremmedkriger og siden se seg selv skyte ned bakbundne på bakken for fote. Eller stå fram med en dryppende kniv og et avskåret hode hengende fra hånden nærmest som «indianerne» en gang triumferte med skalpen til en gringo. Indianerne ble aldri filmet, men dette husker vi fra fiksjonsfilmene. IS har derimot videofilmet virkeligheten, virkelige drap, lyssatte, dramatiserte, med Fanatismen betegner en framferd som er radikalt kompromissløs, radikalt uforsonlig og uregjerlig. Redaktør Truls Lie korte narrativer tillagt lydspor med syngende mannsstemmer. Propagandavideoer med «seierherrer» som skal provosere og verve flere til kampen for et islamsk herredømme. Kalifatet strekker seg nå utover et område på størrelse med Storbritannia. Ordet fanatisme stammer fra «fanum», som betyr «tempel». Det har samme rot som «profanering», som betyr «skjending». Dette er nettopp hva IS holdt på med nylig, da IS-soldater rev ned og ødela uerstattelige gamle kunstgjenstander og skulpturer.Kalifatet strekker seg nå utover et område på størrelse med Storbritannia. Ordet fanatisme stammer fra «fanum», som betyr «tempel». Det har samme rot som «profanering». Det har samme rot som «profanering», som betyr «skjending». Tenke globalt og handle lokalt, igjen For en kollektivrevolusjon på norske fylkesting. Vi må tenke globalt, men handle lokalt. Det var slagordet som ljomet ut av toppmøtet om bærekraftig utvikling i Rio i 1992. På den tiden var jeg knapt fylt ett år, men setningen står seg like godt når vi nå nærmer oss lokalvalget i høst. I en tid hvor klimakamp i større og større grad handler om kjøp av tvilsomme klimakvoter i andre land, har det aldri vært viktigere at hvert enkelt land, hver enkelt kommune og hvert enkelt lokalsamfunn går foran på veien mot nullutslippssamfunnet. Like sikkert som det er at Norges klimagassutslipp ikke kommer fra en stor pipe plassert på toppen av Stortinget, er det at utallige viktige beslutninger for hvordan Norges Svart gull og ingen grønne skoger Det amerikanske oljeselskapet Kosmos Energy, med utstyr levert fra norske Aker Solutions, starter snart sin oljeutvinning utenfor Vest-Sahara. Med dette skrives enda et svart kapittel inn i en mørk historie om kolonialisering, undertrykkelse og ressurstyveri. I disse dager kommer en oljerigg fra Sør-Korea til kysten utenfor Vest-Sahara. Den er produsert av et amerikansk oljeselskap ved navn Kosmos Energy, hvor det norske selskapet Aker Solutions har bidratt med å selge produksjonsmidler verd utallige millioner. Oljeutvinning utenfor Vest-Sahara har vært en plan i flere år, men det er kun veldig nylig at det har blitt en realitet. Marokko okkuperte Vest-Sahara i 1975. Siden den tid har Marokko stjålet de rike ressursene fra området. Utvinning og produksjon av naturressurser i okkupert område uten lokalbefolkningens tillatelse, er klart og entydig ulovlig ifølge folkeretten. Marokko har skrevet under på en lang rekke internasjonale konvensjoner som forplikter landet til å respektere menneskerettigheter. Afrikas siste koloni. Vest-Sahara har alltid vært rikt på naturressurser. Akkurat som vestlige kolonimakter som Belgia og Storbritannia erobret og ødela landområder i Afrika for deretter å utvinne ressursene som fantes der, gjør Marokko akkurat det samme i dag. Vest-Sahara er utslipp utvikler seg tas hver eneste dag i landets kommunestyresaler. Må kollektivtilbudet i alle landets fylker være billig, forutsigbart og effektivt. Bedre kollektivtilbud. Transportsektoren står for en tredel av Norges samlede klimagassutslipp. For å gjøre det enkelt å velge miljøvennlig når du skal på jobb, skole eller fotballtrening, må kollektivtilbudet i alle landets fylker være billig, forutsigbart og effektivt. Dersom man skal klare å flytte folk ut av bilene og over på bussen eller toget, må det bli både det enkleste og billigste alternativet. Å få til dette er en makt norske fylkespolitikere sitter på. Bilen i veien. Bilen er i veien for norske klimamål. Dersom man skal klare å flytte folk ut av bilene og over på bussen eller toget. Dersom man skal klare å flytte folk ut av bilene og over på bussen eller toget. Arnstein Vestre Afrikas siste koloni. Den rike tilgangen på ressurser var trolig en hovedmotivasjon for Marokkos okkupasjon av området i 1975. Vest-Sahara er et skattekammer. Landet innehar rike ressurser på fisk, salt, olje, jern, kobber, i tillegg har Vest-Sahara et av verdens største ansamlinger av fosfat. Utallige rapporter fra menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty International og Human Rights Watch har pekt på en rekke alvorlige overgrep overfor Saharawier, lokalbefolkningen i Vest-Sahara. Fra Marokkanske politi foregår det jevnlig arrestasjoner for politisk arbeid, tortur, overgrep, skjulte bortføringer og en lang rekke andre menneskerettighetsbrudd. Saharawier opplever ingen rettssikkerhet i møte med Marokkanske myndigheter, som holder sin jernhånd over Vest-Sahara. Utenfor kysten av Vest-Sahara har europeiske båter fisket i flere tiår. Spania har vært en pådriver for en lang rekke avtaler med eu. Den er produsert av et amerikansk oljeselskap ved navn Kosmos Energy, hvor det norske selskapet. Det norske Utenriksdepartementet fraråder alle selskaper å drive næringsvirksomhet i Vest-Sahara, på grunn av okkupasjonen. Saharawier opplever ingen rettssikkerhet i møte med Marokkanske myndigheter, som holder. Marokko har skrevet under på en lang rekke internasjonale konvensjoner som forplikter landet til å respektere menneskerettigheter. Konvensjoner som forplikter landet til å respektere menneskerettigheter. Magnus Utseth Christoffersen Kampen mot IS: Iran utnytter at USA holder seg tilbake Kaiwan Bahroz Universitetet i Nordland. I begynnelsen av mars innledet irakiske sikkerhetsstyrker en storstilt offensiv mot den islamske stat i landets Salahudinprovins. Innsatsen ble støttet av Iran-støttede sjiamilitser, og kampene fant sted i byen Tikrit, 180 kilometer fra den irakiske hovedstaden Bagdad. Angrepets hensikt er i teorien også et amerikansk mål: ødeleggelsen av Den islamske stat og restaurering av Iraks territorielle integritet og politiske suverenitet. Dette indikerer imidlertid at det er en annen og mer dyster fremtid i vente for Tikrit og Irak. Selv om offensiven nord for Bagdad kan svekke den islamske staten på kort sikt, er det en reell fare for at sekteriske spenninger etter hvert vil øke og til slutt skade usas posisjon og interesser i regionen. Dette igjen plasserer Washington overfor det vanskelige spørsmålet: Hva skal amerikanerne gjøre i Irak og hva gjør de egentlig? usas forsvarssjef, general Martin Dempsey, sa i forrige uke at Iran-støtte de sjiamuslimske militser er velkomne i kampen for å gjenerobre den sunnidominerte provinsen Tikrit. Forsvarets sjef mente at militsens tilstedeværelse ikke ville føre til sekteriske spenninger. Men Irak er allerede i stor grad karakterisert av slike spenninger, og det er svært å forestille seg at en iransk nansiert og ledet offensiv i et sunnimuslimsk område ikke vil bidra til det eksisterende sekteriske hatet. Det finnes også indikasjoner på at Iraks regjering ser Washington som en viktig partner i landets krig mot Den islamske stat. Forsvarets sjef mente at militsens tilstedeværelse ikke ville føre til. Dempsey har teoretisk sett rett i at det ikke er viktig hvem som frigjør Tikrit, så lenge is beseires. Realiteten i Irak er imidlertid en annen: Sjiamilitser har tidligere vist seg å være frontrunners i etnisk rensning og overgrep mot Iraks sunnimuslimske minoritet. Iran og deres stedfortrederes økte rolle i kampen mot is tegner et bilde av i hvilken retning Irak beveger seg. Man kan derfor vurdere offensiven i Tikrit som en annen kamp i en lang og pågående intensiv-sekterisk krig, der den primære vinneren er Iran og landets stedfortredende militser ikke Iraks suverene statlige institusjoner. Irans eskalerende rolle og sjiamuslimske militsers forpliktelser til å bekjempe is er forbundet med flere alvorlige farer. Spesielt er det fare for angrep på sunnimuslimer. Sunnimuslimene blir sett på som opprørets støttespillere. En sjiakommandør har selv lovet at hans styrker skal ta hevn for henrettelsen av hundrevis av sjiamuslimer ved en militærbase nær Tikrit, og understreket at sunniklanene i området som støtter is, vil bli straffet mer brutalt enn is selv. Iraks «moderate» statsminister Haider al-Abadis oss-eller-dem-holdning overfor medlemmer av Den islamske stat gir umiddelbart også grunn til bekymring. 50 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN NTNU I GJØVIK

Nr. 5 27. januar 27. februar 2017 7 KRITIKK FILM Økodokumentar om ran av land Ny økodokumentar gir et globalt blikk på vår tids matproduksjon. Filmen viser hvordan skjebnen til landsbybeboere i Kambodsja er tettere sammenvevd med norske forbrukere enn man skulle tro. Torbjørn Tumyr Nilsen Skriver jevnlig om miljø for Ny Tid. Tittel: Land Grabbing Regi: Kurt Langbein Tema: Matproduksjon Hoppingen i geografi gjør oss bevisste på de mange usynlige trådene som dominerer våre handlevogner og matfat. Torbjørn Tumyr Nilsen e for deg en 85 år gammel bestemor S på landsbygda i Kambodsja. Med barn, barnebarn og oldebarn er hun representanten for generasjon på generasjon med småbønder som har dyrket bananer, mango og melon i Koh Kong-provinsen sørvest i Kambodsja. Men nå er det slutt. «Kanskje folk som spiser sukkeret blir bitre også?» Spørsmålet stilles retorisk av en eldre kvinne, rettet mot buddhistmunken Luon Sovath, som dokumenterer hvordan familier blir tvangs flyttet fra landsbyene sine av landets sukker-gigant Phnom Penh Sugar. Sovath er en av hovedpersonene i tyske Kurt Langbeins dokumentar Land grabbing. Her på bygda har mennesker livnært seg av småskaladyrking. Overskuddsmaten har blitt solgt til det lokale markedet, slik at de igjen kan kjøpe ris og andre nødvendige matvarer. Men ikke nå lenger. Sukkerprodusenten har med hjelp fra lokale politistyrker kastet storfamilier ut av husene sine, for så å sette fyr på dem. Ikke engang jerngrytene fikk de ta med overskuddsmaten har blitt seg. Og relevant for norske forbrukere: Sukkeret som nå skal produseres der småskalabøndene før levde livene sine, sendes tollfritt til europeiske land, til tross for at eu har blitt advart om de sosiale kostnadene ved sukkerproduksjonen i Kambodsja. Klassisk imperialisme på nytt. Scenen fra Langbeins dokumentar er dessverre velkjent. Landran har vært et fenomen lenge. På 2000-tallet var landran et viktig begrep for den som ville rette et kritisk lys mot global turbokapitalisme og urettferdighet. Det nye er kanskje at så lite har forandret seg. Mye kan også tyde på at det bare har blitt verre. Beregninger viser at over to millioner kvadratkilometer matjord har blitt leid ut til globale investorer siden 2000. Dette er mer enn Europas samlede areal av matjord. Internasjonale matvareprodusenter erverver hektar på hektar matjord i land med god jord, lave produksjonskostnader og billig kvadratmeterpris. Selskapene ønskes velkommen av korrupte regimer og lokale eliter som ønsker utenlandske investeringer. Det hele skjer ofte på bekostning av lokalbefolkning, småbønder og miljø. Dernest går det langsiktig utover et folks evne til selvberging, overlevelse og ødelegging av kultur. Det hele kalles ofte nykolonialisme eller kolonialisme 2.0. Etiopisk paprika i Dubai. Det er med andre ord en gammel tematikk den tyske dokumentaristveteranen Langbein tar opp. Det fascinerende nye Langbein tilfører, er imidlertid hans globale og mangesidige vinkling på problematikken. Dette er ikke en dvelende lang antropologisk lm fra ett område om ett folk. Filmen hopper fra den ene verdenen til den andre. Vi får ikke engang vite navnet på bestemoren eller mange av de andre deltakerne. Men denne overfladiskheten kan også være et gode. I løpet av de 56 korte minuttene besøker vi alle sider av bordet i flere ulike verdenshjørner. Vi er i Romania og snakker med tyske storbønder som har kjøpt opp enorme mengder (700 000 hektar) matjord etter den kalde krigens slutt. De ser på seg selv som velkomne redningsmenn for en jord som ellers lå brakk. De lokale småbøndene får vi imidlertid også møte. De fortrenges én etter én men akkurat det ser ikke ut til å påvirke de tyske stor-driftsentusiastene. Vi er i London på en internasjonal landbrukskonferanse, og får vite hvordan investeringer i landbruk har tatt av etter nanskrisen i 2008. Det er den nye vinen for investorene, og Afrika sør for Sahara er selve årgangsvinen av investeringsobjekter. Deretter besøker vi Etiopia, hvor paprika og tomater plukkes flittig av hardtarbeidende lokale kvinner, som blir sjekket ved utgangsporten hver dag for å avverge at de smugler med seg grønnsaker ut. «Jeg har aldri smakt på grønnsakene vi plukker,» forteller en av kvinnene. Etiopia omtales som det perfekte landet for grønnsaksproduksjon. Her er det «perfekt klima, god jord og store vannressurser». Her er målet at grønnsakene når de rikeste markedene i Afrika og Midtøsten. På femstjernershotellet Burj Al Arab i Dubai møter vi kokken som forteller at alle grønnsakene de får inn legges i store kar med desin serende veske, for som kokken sier «grønnsakene kommer fra hele verden. Så vi må ha knallharde krav til hygiene». Vi er også innom en palmeolje-farm i Indonesia med halvmilitaristiske, absurde arbeidsmetoder, eu-parlamentet, et tysk supermarked og en biodrivstoffprodusent i Sierra Leone men man kunne like godt ha reist hvor som helst i verden. Hoppingen i geografi gjør oss bevisste på de mange usynlige trådene som dominerer våre handle-vogner og matfat. Og at nordmenn er like innviklet i landranproblematikken som resten av verden. Det er likevel forfriskende å høre de andre stemmene i debatten. At mange av de mektige aktørene virker overbeviste om at de gjør en viktig jobb både lokalt, nasjonalt og globalt, mens intervjuene med lokalbefolkning ofte viser det motsatte. Vi får ikke engang vite navnet på bestemoren eller mange av de andre deltakerne. At mange av de mektige aktørene. Men denne overfladiskheten kan også være et gode. NY TID AVISDESIGN 51

Årets prosjektleder - Norsk senter for prosjektledelse - NTNU
Prosjekt - Norsk senter for prosjektledelse - NTNU
Årsberetning 2007 - Norsk senter for prosjektledelse - NTNU
Last ned hele Lab. og verkstedhåndboka her - NTNU
NTNU studietilbud alt - Institutt for teknisk kybernetikk - NTNU
Prosjektledelse, Nr. 1 - 2007 - Norsk senter for prosjektledelse - NTNU
Prosjektledelse, Nr. 2 - 2006 - Norsk senter for prosjektledelse - NTNU
Mulighetsrommet. En studie om ... - Concept - NTNU
akustikk, musikk teknologi - NTNU
Invitasjon med åpningstider (.pdf) - NTNU
Tverrfaglighet og fagkompetanse i tidligfasen - Concept - NTNU
Nr. 1-2004 omslag - Norsk senter for prosjektledelse - NTNU
Last ned pdf her... (2,1 Mb) - Norsk senter for prosjektledelse - NTNU
Prosjektledelse, Nr. 2 - 2005 - Norsk senter for prosjektledelse - NTNU
gemini på pdf - NTNU
Offline #6 - Online :: Linjeforeningen for Informatikk - NTNU
GASSTRANSPORT FRA NORGE TIL EUROPA -Transport of ... - NTNU
Fuzzy logikk i tidligfasevurderinger - Concept - NTNU
Mårhund - Informasjon fra NTNU og Direktoratet for naturforvaltning
Konseptuell modell og metaforbruk for prosjektet (Trond Are) - NTNU
Norsk spillindustri opp av bølgedalen - NTNU
Kunns KA psbyen 2. HA l V å R 2012 - NTNU
gemini på pdf - NTNU
Jakten på hjerneprotesen - NTNU
Last ned nummeret i pdf - Norsk senter for prosjektledelse - NTNU