Views
10 months ago

Bachelor – Mediedesign NTNU Gjøvik

Min bachelor i mediedesign ved NTNU Gjøvik.

4 Nr. 5 27. januar

4 Nr. 5 27. januar 27. februar 2017 PERSPEKTIV PALESTINA Nr. 5 27. januar 27. februar 2017 5 AKTUELT INTERNASJONALT Våpnene her kan være splitter nye som dronene på himmelen, men strategien er gammel og alltid den samme: splitt og hersk. Mindre empati for hodeløs gris Kjøttforbruk. Vi spiser store mengder kjøtt, og liker det men vi liker ikke å tenke på at det er dyr vi spiser. Nå har forskere sett på hvordan vi Francesca Borri takler dilemmaet. I et forskningsprosjekt ble testpersonene presentert for bilder av dyr og kjøtt i ulike situasjoner for å se hvordan de følelsesmessig reagerer når de skal skille mellom de to. Halvparten ble presentert for bildet av stekt gris med hode, liggende på et fat. Halvparten skulle ta stilling til utsagn om den samme grisen men «Det virkelige målet deres er uforutsigbarhet,» sier Ever. «Ikke å forby bevegelsesfriheten, men gjøre den uforutsigbar, gjøre den til noe du ikke mer om ettergivenhet enn det er en fredsprosess, og ettergivenheten bygger den palestinske selvstyremyndigheten opp under. Denne ‘myn- nå uten hode. I gruppen som fikk presentert gris med hode, sa 47 prosent seg enig i følgende: «Når jeg ser Vi har større problemer med å spise kjøtt dersom vi ser dyret det kommer fra, viser ny forskning.Her er en svensk grisemor med et nyføtt kull på 15.God middag! kan planlegge. På den måten er tilsynelatende alt digheten’ har ingen autoritet men autoritær, bildet ovenfor, synes jeg synd på dyret som ble slaktet.» Men bare 18 prosent normalt,» sier han. «Men så kan man plutselig det er den,» sier hun. Som så mange andre unge i hodeløs gris-gruppen sa seg enig i det samme. Flere andre utsagn viste den bli stoppet, kanskje arrestert, når som helst. Med har al-Saafin forlatt Ramallah, og bor nå i Lon- samme forskjellen: Empatien folk følte overfor grisen, ble sterkt redusert i hvilket påskudd som helst. Dette gjør at palesti- don. I Ramallah har hun ingen fremtid. gruppen som så bilde av hodeløs stekt gris, og deres vilje til å spise kjøtt økte nerne isolerer seg inne i byen. Det er ikke bare Nidal Abu Maria (26) gikk ut av universitetet sammenliknet med den andre gruppen. Psykologene kaller det for kognitiv Gaza som er separert fra Vestbredden Ramallah med toppkarakterer, er utdannet økonom og dissonans, og det er en ubehagelig tilstand å leve med: Man liker det ene, er skilt fra Nablus, fra Hebron og fra Jenin. Fra Je- snakker flytende engelsk. Han klarer seg så vidt men ikke det andre og de to kan ikke skilles fra hverandre. «Det er én rusalem. Du vet aldri om du kommer til å nå frem økonomisk ved å jobbe som turistguide i okku- løsning på problemet, og det er å spise mindre kjøtt. Men de fleste gjør ikke eller ikke, eller når, og til slutt ytter man ikke på pasjonsområdene. Dette er tilfellet for mange det, og fortsetter i stedet med et høyt kjøttforbruk,» sier forsker og postdok- seg lenger, man blir hjemme.» Inne i sin egen lille av de flinkeste nyutdannede noen organiserer tor Jonas R. Kunst ved Psykologisk institutt ved UiO. verden. Våpnene her kan være splitter nye som rundturer til kontrollpunktene, andre viser frem dronene på himmelen, men strategien er gammel hus i ruiner. «Det er vanskelig,» sier Nidal Abu og alltid den samme: Splitt og hersk. Maria. «Jeg vet at det er nødvendig, jeg vet at det er viktig å vise utlendingene virkeligheten. Den doble okkupasjonen. Og alt dette, un- Vi trenger solidaritet, og vi trenger internasjo- derstreker Shir Ever, er fredsprosessens full- nalt press mot Israel. Men det er vanskelig, for byrdelse, ikke nederlag. Det er fullbyrdelsen av det er ganske ydmykende,» sier han. Spasere Oslo-avtalen. For gradvis å oppnå palestinsk gjennom flyktningleiren som om det var en dyre- Mellom buskene skimter du plutselig noe svart: et geværløp. Du skjønner hva det dreier av Francesca Borri Det fortapte Palestina Under Ramallahs pulserende og velstående over flate ulmer virkeligheten. Den består av nød, frustrasjon og fattigdom. utnevnt til statsminister midt i ødeleggelsene under den andre intifadaen i 2007 bestemte Borri er krigskorrespondt og italiensk journalist. Hun skriver jevnlig i Ny Tid. Bus stop Qalandya. Sånn er det i Ramallah. Normalt. I Qalandya forekommer det ofte håndgemeng, men ikke for å rive ned gitre eller rekkverk, det er FOTO: KJETIL RØED selvstyre delte Osloavtalen i 1993 Vestbredden inn i sone A, B og C, som igjen ble ytterligere fragmentert av over 120 øyer med bosettinger uten forbindelse med hverandre. Bare sone A er under den palestinske selvstyremyndighetens kontroll. Den utgjør 18 prosent av Vestbredden. Sone C utgjør 61 prosent, og er under Israels kontroll. Det er her den virkelige kampen nner sted, i de rurale områdene områder der okkupasjonen ikke har forandret seg. «Israel tar nemlig sikte på landområdene på Vestbredden, ikke på Gaza,» sier Mustafa Barghouti, som er en av de mest kjente palestinske forhan- dlerne. «Overhodet ikke på Gaza, faktisk snarere er det sånn at hvis de kvitter seg med Gaza, kvitter de seg også med 1,8 millioner arabere. Og så kan de annektere Vestbredden, eller rettere sagt byene på Vestbredden, der de kan opprettholde en jødisk majoritet. Da kan de beholde Ramallah og Nablus på samme måte som de gjør med Haifa i dag. Om kort tid vil vi palestinere være bosettere på et helisraelsk Vestbredden,» sier han. Men det er år siden Mustafa Barghouti har forhandlet med israelerne. Forhandlingene har hage. «Velstanden du ser her, er en illusjon en Siden Oslo avtalen og frem til i dag har bosettingen fordoblet seg og dekket over 40% av Vestbredden. Francesca Borri illusjon og en felle,» fortsetter Maria. «Den palestinske økonomien avhenger av den israelske. Israel kontrollerer grensen, infrastrukturen og avgjørende ressurser som vann og de dirigerer vår økonomi mot sektorer som utfyller deres. De opprettholder økonomien vår, men under strenge begrensninger. Man kan jobbe som kelner i Ramallah, men ikke som bioteknolog. Det er som å holdes i bånd. Velstand, men ikke for mye.» Nok velstand til at man smittes av forbrukskulturen. Men for å kjøpe en iphone må man godta et lån det vil ta 30 år å betale tilbake. «Det er Mange mot ulvejakt Dyrevern. Over 57 000 personer har sluttet seg til en underskriftskampanje mot felling av opptil 47 ulver i Norge. De regionale rovviltnemndene besluttet i september at inntil 47 ulver kan felles på såkalt lisensfelling i Norge i løpet av høsten og vinteren. Lørdag startet lisensfellingsperioden i området utenfor ulvesonen. Innenfor ulvesonen, som utgjør hele Oslo og Østfold og deler av Hedmark og Akershus, starter lisensfellingsperioden 1. januar. WWFs generalsekretær Nina Jensen er sterkt imot ulvejakten: «Dette er en regelrett masseslakt. Noe liknende har vi ikke sett på nesten hundre år, den gangen gjeldende politikk var at alle store rovdyr skulle utryddes. Å skyte 70 prosent av ulvebestanden er ikke en miljønasjon verdig. Nå reagerer folk både over hele landet og langt utover Norges grenser,» sa Jensen i en pressemelding i september. FOTO: HEIKO JUNGE / NTB SCANPIX seg om. Du sitter i en bil, strandet i trafikken, man at det ikke ga mening å fortsette forhand- snarere for å opprettholde orden i køen. stoppet opp, og det eneste som går fremover, er egentlig en renneløkke mer enn det er et bånd,» men røyken til høyre for deg stammer ikke fra lingene eller vente på at okkupasjonen skulle ta Motsetninger. Men går man inn i en hvilken bosettingene. Siden Oslo-avtalen og frem til i dag fortsetter Maria. «For overhodet å ha sjanse til å bråtebrannen på jordet det er tåregass. Inne i tåken be nner det seg 13-åringer, tynne og raske, slutt. Det ble avgjort at det eneste reelle valget var i mellomtiden å starte byggingen av den uav- som helst butikk, et hvilket som helst supermarked, er alt «made in Israel». Det finnes ingenting Gammel strategi. Den internasjonale oppmerksomheten er forståelig nok rettet mot Gaza mot har bosettingen fordoblet seg, og dekker 40 prosent av Vestbredden. Barghoutis hovedoppgave komme gjennom den endeløse rekken av tillatelser man trenger bare for å plante et tre i hagen, Ikke grønt, men grått skatteskifte med steinslynger i hendene og kefijer rundt hodet. Det er ikke trafikk du hører, det er harde sammenstøt. Men du er den eneste som følger med. I de andre bilene sitter de med hodetelefoner på, uten å flytte blikket fra mobilen. «Flytt deg!» roper drosjesjåføren ikke til en soldat, men til et barn. Palestinerne tuter utålmodig. De vil forbi, det er sent. På det nyeste kartet over Ramallah er Muren listet som severdighet. «Trist, men fascinerende,» sier bildeteksten. Sånn er Ramallah. Det første bildet jeg tok her da jeg kom for første hengige staten bokstavelig talt én murstein av gangen for deretter å oppnå anerkjennelse fra FN. Siden da er det også blitt kjempelett å få lån her. Alle har kjøpt seg hus, bil, vaskemaskin, folk har åpnet butikker. I Ramallah merker man ikke okkupasjonen lenger. Herfra til Jerusalem er det tolv kilometer, og reisen dit tar fremdeles totre timer avhengig av humøret til soldatene som er på skift, og forutsatt at man har Israels autorisasjon, selvfølgelig. Midt mellom Ramallah og Jerusalem finnes nemlig fremdeles kontrollpunktet Qalandya. Muren er der fremdeles. Men nå har palestinsk her, ikke så mye som et egg. Bak veggen ligger flyktningleiren Al-Amari, der det bor 10 000 mennesker uten vann eller strøm, en fikk av Afrika. Nedslitte hus i fuktige smug, barføtte og uflidde barn uten tenner, geiter som romsterer i søpla som råtner i sola. Hvis jeg stopper opp for å skrive ned to ord, dekkes hånden min av fluer. Det er ofte dødsfall her, ofre for israelske kuler. Nesten daglig skjer det razziaer mot udefinerte «terrorister». Men butikkene stenger ikke lenger for å sørge når en ny martyr forlater verden. Bildene av martyrene er dessuten erstattet av blodet, ruinene, de døde, mot fortvilelsen. Gaza har vært under beleiring i åtte år nå, det nnes ikke engang vann lenger, kun saltvann fra havet. Men Israels viktigste våpen er i realiteten mye mer avanserte enn det store beredskapslageret av våpen som ligger klart til å angripe barn ja, for når alt kommer til alt er 43,5 prosent av befolkningen i Gaza under 14 år. Israels viktigste våpen er nemlig ikke fly og tanks. Israels våpen er lover og prosedyrer. «Det er færre kontrollpunkter nå, og kontrollen er minimal,» forklarer Shir Ever. Han er er å mekle mellom Fatah og Hamas. Målet til Hamas er å tvinge Israel til å gå med på en avtale, og det gjør de ikke ved å bygge opp en stat og henvende seg til FN. De gjør det definitivt heller ikke ved å henvende seg til Den internasjonale straffedomstolen, der de sannsynligvis bare ender opp med å bli tiltalt for krigsforbrytelser. Nei, Hamas forsøker å oppnå målet sitt ved å spre frykt. Skyte raketter, fange soldater, angripe bosettere. For de unge palestinerne har lite uansett forandret seg, og de omtaler dagens situasjon som «den doble okkupasjonen». må man avstå fra politisk aktivisme. Det samme gjelder hvis man skal skaffe deg tillatelse til å jobbe i den offentlige administrasjonen eller i Israel, de to eneste stillingene man kan håpe på her.» Man kan med andre ord velge: enten kritisere Fatah og Hamas, eller betale avdragene på lånet. Det er ikke tilfeldig at det eneste øde området i Ramallah er der den lovgivende rådsforsamlingen hører til. Forsamlingen har ikke vært samlet siden 2007. Mahmoud Abbas regjerer praktisk talt alene fra sitt presidentpalass, og han styrer gjennom dekreter. Mandatet hans løp ut i 2010. Klima. Støttepartiene KrF og (særlig) Venstre har lenge raslet med sablene mot Regjeringen for å få til høyere avgifter på klima endtlig atferd. Og med tanke på Paris-avtalen i fjor, der også Norge har forpliktet seg til å kutte 40 prosent klimautslipp innen 2030, haster det enda mer å få til en mer ambisiøs klimapolitikk. Dette er bakgrunnen for det Regjeringen har kalt et «grønt skatteskifte», og som neste års statsbudsjett skal være en del av. Men hvor grønt er egentlig neste års statsbudsjett? Ved Cicero senter for klimaforskning, som regnes som Norges fremste i sitt slag, har flere forskere sett nærmere på statsbudsjettet. Steffen Kallbekken ved senteret er ikke fornøyd: «Det er et grått skatteskifte. Det stemmer ikke med hvordan man vanligvis tenker på et grønt skatteskifte, hvor man skal øke avgifter på det som forurenser, mens man kutter for eksempel på inntektsskatt,» sier Kallbekken. gang i 2007, var av et nedstøvet barn som drakk oppsamlet regnvann fra en tank. Den samme tanken er nå blitt basseng på Hotel Mövenpick, som koster 200 dollar natten. Ramallah, midlertidig palestinsk hovedstad, er full av kafeer og restau- israelerne på seg selvlysende vester som om de arbeidet med vedlikehold av motorveien en av dem plukker opp en mynt fra bakken for en eldre dame som har mistet den ut av vesken. Rute 18 er ikke lenger en gammel, skranglete varebil, men reklamer med blonde barn og amerikanske frokostblandinger. Sånn er Palestina i dag: motsetningsfylt og komplisert. Og fortapt. I virkeligheten har ikke okkupasjonen forandret seg i det hele tatt. Den har ikke avtatt. Snare- økonom, og begynte å studere Vestbredden da han ble oppmerksom på det merkelige prisnivået: over 30 prosent høyere enn i Israel, selv om inntektene per innbygger er 20 ganger høyere i Israel enn i Palestina. Prisnivået er et resultat Renneløkke. Det eneste egentlige øyeblikket av nasjonal enhet fant sted i 2011, da de unge palestinerne lot seg inspirere av opprørene i Tunisia og Egypt, og ble slått ned av Hamas i Gaza og av Fatah i Ramallah. 25 år gamle Linah al-Saafin var Stillstand. Jamal Jouma er 53 år gammel, og var en av de mest sentrale aktørene under motstandsbevegelsen som bokstavelig talt reiste seg fra asken etter den andre intifadaen med over 5000 døde. Palestinere som hadde sett seg grun- Han viser til at Regjeringen øker avgiften på drivstoff, og at det vil kunne føre til kutt i klimautslippene: «Men nesten alle de økte skatteinntektene blir brukt til å gi lettelser til tiltak som kan øke utslipp. For eksempel kutt i årsavgift for bil, økning av pendlerfradraget og å redusere bompenger i distriktene,» sier Kalbekken. ranter, full av butikker, lys, blomster og brosteins- en ekspressbuss med luftkondisjonering, og man re tvert imot: Dersom makt, som Hannah Arendt av transportkostnader og byråkratiske avgifter med på opprøret. «En tredjedel av budsjettet går dig lei av både Fatah og Hamas, organiserte seg i fortau, og musikken til Justin Bieber står på full tar den ikke lenger fra en forfallen lomme ved en sa, er det motsatte av vold, er den israelske do- omveier for å kjøre rundt bosettingene, matvarer til politistyrkene,» forteller hun. «Dette handler et nettverk av folkekomiteer. guffe til solen står opp. hullete vei, men fra en stasjon med perronger og minansen her sterkere enn noen gang for den som går ut på dato i påvente av ørten autorisasjo- Bygge staten. Under Salam Fayyad som ble kjørefelt og trådløst internett. På skiltet står det: trenger ikke våpen lenger. Den er internalisert. ner, rett og slett effekten av usynlige hindringer. 6 Nr. 5 27. januar 27. februar 2017 KRITIKK FILM Et portrett av mot Kan det sies mer om Snowden nå, etter at Laura Poitras vant det som kunne vinnes med sin fi lm Citizenfour? av John Y. Jones Hollywood og Oscar-ikonet Oliver Stone ward Snowden. Stone har tegnet patriotene runder 70 år den 15. september, og mener at ja tidligere. Men han har også turt å se USA i «Snowden» det er mer å si. Dagen etter bursdagsfeirin- hvitøyet. Hans gigantiske dokumentar serie Regi: Oliver Stone gen lanserer han sin egen film «Snowden». «The Untold History of the US» fra 2012 er Tema: Biografi Den er godt timet for norske kinoer denne et dokument over den kritiske kjærligheten høsten. Og spesielt aktuell hos oss med han nærer til landet sitt. Spekket med fakta, PENs ytringsfrihetspris, Ossietzky-prisutde- slik at en seer ofte må ty til pauseknappen ling 18. november og en mulig Nobels fred- for å få med seg detaljer. Mannen har radar Stone står oppreist, slik han også har gjort spris til Snowden i månedene som kommer. for stormaktens sårbare og uhyggelige sider: etter narkotikadommer og økonomiske ned- Nobelkomiteen er som kjent aldri redd for å JFK-drapet, Chávez, Cuba, blodig imperie- turer. kritisere USA siden den torde å gi «the ne- historie, Castro, Hiroshima, alkoholiserte og Snowdens undertittel er «The most want- «Land Grabbing» Regi: Kurt Langbein Tema: Matproduksjon gro» Martin Luther King prisen i 1964. Nei ingen trenger nok å frykte at en vestlig opposisjonell skal få fredsprisen. rasistiske presidenter eller fascisme i forkledning. Det ligger faktasjekk opp, ned og i mente bak arbeidene hans. Dette betyr ikke ed man in the world». Og vi minnes om varslerforbildet Daniel Ellsberg, som Henry Kissinger kalte «The most dangerous man i Snowden vil mer enn å tegne bildet av Ed- at han unngår kritikk og kontroverser. Men America» fordi han avslørte løgnene om Vietnam og beviselig forkortet krigen. Makt hater sannhet. Alle institusjoner er i sitt vesen demoniske, sier teologen Paul Tillich, fordi de Økodokumentar om ran av land blir mer opptatt av egen overlevelse enn av sine formål det inkluderer stater som kirker. Ny økodokumentar gir et globalt blikk på vår tids matproduksjon. Filmen viser hvordan skjebnen til landsbybeboere i Kambodsja er tettere sammenvevd med norske forbrukere enn man skulle tro. av Torbjørn Tumyr Nilsen dustrijordbruk og gjorde selv sin 500 år gam- er også et av temaene i denne filmen, hvor Se for deg en 85 år gammel bestemor på lands- er kanskje at så lite har forandret seg. Mye kan tyske storbønder som har kjøpt opp enorme donesia med halvmilitaristiske, absurde le familiedrevne gård økologisk i 1985. Dette lokale landsbyer i Sierra Leone blir fortrengt bygda i Kambodsja. Med barn, barnebarn og også tyde på at det bare har blitt verre. Bereg- mengder (700 000 hektar) matjord etter den arbeidsmetoder, EU-parlamentet, et tysk er hans perspektiv: «Folk tror at vi trenger til fordel for sukkerroedyrking til biodrivstoff. oldebarn er hun representanten for gener- ninger viser at over to millioner kvadratkilo- kalde krigens slutt. De ser på seg selv som supermarked og en biodrivstoffprodusent i industrielt jordbruk for å gi mat til verden, De mister de rene vannressursene sine, og asjon på generasjon med småbønder som har dyrket bananer, mango og melon i Koh Kong-provinsen sørvest i Kambodsja. Men nå er det slutt. «Kanskje folk som spiser sukkeret blir bitre også?» Spørsmålet stilles retorisk av en eldre kvinne, rettet mot buddhistmunken Luon Sovath, som dokumenterer hvordan familier blir tvangs flyttet fra landsbyene sine av landets sukker-gigant Phnom Penh Sugar. Sovath er en av hovedpersonene i tyske Kurt Langbeins meter matjord har blitt leid ut til globale investorer siden 2000. Dette er mer enn Europas samlede areal av matjord. Internasjonale matvareprodusenter erverver hektar på hektar matjord i land med god jord, lave produksjonskostnader og billig kvadratmeterpris. Selskapene ønskes velkommen av korrupte regimer og lokale eliter som ønsker utenlandske investeringer. Det hele skjer ofte på bekostning av lokalbefolkning, småbønder og miljø. Dernest går det langsik- velkomne redningsmenn for en jord som ellers lå brakk. De lokale småbøndene får vi imidlertid også møte. De fortrenges én etter én men akkurat det ser ikke ut til å påvirke de tyske stor-driftsentusiastene. Vi er i London på en internasjonal landbrukskonferanse, og får vite hvordan investeringer i landbruk har tatt av etter nanskrisen i 2008. Det er den nye vinen for investorene, og Afrika sør for Sahara er selve årgangsvinen av investeringsobjekter. Deretter besøker Sierra Leone men man kunne like godt ha reist hvor som helst i verden. Hoppingen i geografi gjør oss bevisste på de mange usynlige trådene som dominerer våre handle-vogner og matfat. Og at nordmenn er like innviklet i landranproblematikken som resten av verden. Det er likevel forfriskende å høre de andre stemmene i debatten. At mange av de mektige aktørene virker overbeviste om at de gjør en viktig jobb både lokalt, nasjonalt og globalt, mens intervjuene med lokalbefolkning ofte men glemmer at 70 prosent av all mat som produseres, ikke er produsert slik.» Han besøker små-bønder i Etiopia som sammen med forskere har utviklet nye metoder innen småskalaproduksjon av mat. For økoagronomen er det derfor «småbønder, urbant landbruk og fiskeri» som er løsningen på fremtidens matproblem. Et av hans hovedpoenger er at småbønder produserer ti ganger den energien de forbruker, mens for industrielt landbruk brukes ti prosent av den energien de produserer. Dermed er lokale håndverkstradisjoner og kunnskaper om jordbruk forsvinner. Alt dette til tross for uendelige rekker med gode intensjoner fra utbyggere og miljøpolitikere i Europa. Vi vet også av elbilsuksessen at norske forbruksvaner kan snu fort, og at Norge kan gå foran som trendsetter i nytt bærekraftig forbruk. Spørsmålet er hvilke politiske avgjørelser som skal til for at vi kan være garantert at maten vi spiser enten det er dansk sukker, soya- foret laks og svin eller pakistansk mango ikke fører til folkerettsstridige hendelser dokumentar Land grabbing. tig utover et folks evne til selvberging, over- vi Etiopia, hvor paprika og tomater plukkes viser det motsatte. også klima-og energibudsjettet bedre sett fra i produksjonsforløpet. Her på bygda har mennesker livnært seg av levelse og ødelegging flittig av hardtarbei- Det er også interessant i dagens multipo- småbøndenes side. For den eldre kvinnen i Kambodsja ble det småskaladyrking. Overskuddsmaten har blitt av kultur. Det hele dende lokale kvin- lare verdensorden at det ikke er så enkelt å til slutt rettferdighet. Vi får vite at etter knall- solgt til det lokale markedet, slik at de igjen kan kjøpe ris og andre nødvendige matvarer. Men ikke nå lenger. Sukkerprodusenten har med hjelp fra lokale politistyrker kastet storfamilier ut av husene sine, for så å sette fyr på dem. Ikke engang jerngrytene fikk de ta med seg. Og relevant for norske forbrukere: Sukkeret som nå skal produseres der småskalabøndene før levde livene sine, sendes tollfritt til europeiske land, til tross for at EU har blitt advart om de sosiale kostnadene ved sukkerproduksjonen i Kambodsja. Klassisk imperialisme på nytt. Scenen fra kalles ofte nykolonialisme ner, som blir sjekket Hoppingen i geografi gjør oss eller kolonial- ved utgangsporten isme 2.0. Etiopisk paprika i bevisste på de mange usynlige trådene som dominerer våre hver dag for å avverge at de smugler med seg grønnsaker handlevogner og matfat. Dubai. Det er med ut. «Jeg har aldri andre ord en gam- smakt på grønnsakene mel tematikk den tyske dokumentaristveteranen vi plukker,» forteller en av kvinnene. Langbein tar opp. Det fascinerende nye Etiopia omtales som det perfekte landet for Langbein tilfører, er imidlertid hans globale grønnsaksproduksjon. Her er det «perfekt klima, og mangesidige vinkling på problematikken. god jord og store vannressurser». Dette er ikke en dvelende lang antropologisk Her er målet at grønnsakene når de rikeste lm fra ett område om ett folk. Filmen hopper markedene i Afrika og Midtøsten. På femstjernershotellet fra den ene verdenen til den andre. Burj Al Arab i Dubai møter vi Vi får ikke engang vite navnet på beste- kokken som forteller at alle grønnsakene de vise hvor vi finner de gode og onde kreftene i dette spillet. Det er danske og tyske investorer i Romania, det er vietnamesere i Kambodsja, og det er rikfolk i Midtøsten og Afrika som er kundegruppen for paprikaprodusenten i Etiopia. Vi vet også at Kina er en ekstremt sterk aktør i dette spillet om global matjord. Løsning i det små. Likevel er hovedperspektivet i Landgrabbing kritisk. For en av de mest seiglivede mytene er ifølge en av lmens hovedinformanter, agronom og bonde Felix zu Löwenstein, at folkeveksten i verden krever industrielle storskalaløsninger innen matproduksjon. I dag tikker befolkningsviseren Krav om ny norsk politikk? Den norske regjeringen har lovet å bruke inntil tre milliarder kroner årlig på avskogingstiltak i regnskogland. Dette har vært kjernepunktet i norsk klimapolitikk de siste årene. Den norske klimasatsingen går rett inn i diskusjonen rundt matjord. Avskoging henger tett sammen med landranproblematikken. Det er uklart hvordan de norske midlene klarer å skape noen form for sikkerhet for at landran ikke skal skje. Det ville være interessant å se hvordan en progressiv norsk forbruks-og maktpolitikk ville sett ut dersom hovedmålet var at landran ikke skulle forekomme. Et grelt eksempel på manglende bevissthet så harde kamper og forhandlinger fikk landsbybefolkningen flytte hjem. Kamp, aktivisme og kunnskapsinnhenting nytter, med andre ord. Dokumentarer, bøker og forskning som følger globale forbindelseslinjer, er derfor et viktig gode. De synliggjør det usynlige, og gjør oss alle bevisste på nye og gamle urettferdige maktforhold. Det er likevel viktig at slike filmer ikke blir ensidig kritiske til alt som handler om investeringer i fremvoksende økonomier i Afrika og Asia. En paprika fra Etiopia må og kan være et gode, men måten den produseres på samt de menneskelige og miljømessige kostnadene bør være kjent. Langbeins dokumentar er dessverre velkjent. moren eller mange av de andre deltakerne. får inn legges i store kar med desin seren- godt forbi 7,4 milliarder mennesker. vi tidligere i år, da problematiske aspekter ved Landran har vært et fenomen lenge. På Men denne overfladiskheten kan også være et de veske, for som kokken sier «grønnsakene Ifølge FN vil vi kunne nå 10 milliarder en global biodrivstoffproduksjon ble kjent. Dette 2000-tallet var landran et viktig begrep for gode. I løpet av de 56 korte minuttene besøker kommer fra hele verden. Så vi må ha knallhar- gang rund 2050. den som ville rette et kritisk lys mot global vi alle sider av bordet i flere ulike verden- de krav til hygiene». Löwenstein er en profilert kritiker av in- turbokapitalisme og urettferdighet. Det nye shjørner. Vi er i Romania og snakker med Vi er også innom en palmeolje-farm i In- dustrijordbruk og gjorde selv sin 500 år gamle 56 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN NTNU I GJØVIK

Torbjørn Tumyr Nilsen Skriver jevnlig om miljø for Ny Tid. Nr. 5 27. januar 27. februar 2017 3 2 Nr. 5 27. januar 27. februar 2017 AKTUELT INTERNASJONALT AKTUELT INTERNASJONALT «Det vil bryte med det beste i norsk tradisjon å nekte en person å motta en viktig pris her, fordi vi er redd for reaksjonene til en stormakt.» Varslere gjennom historien Vegard Solhjell (SV) Norge svikter Snowden Edward Snowden har saksøkt den norske stat for å få fritt leide til å motta Ossietzkyprisen i november. Det er duket for et rettslig oppgjør som vil få betydning langt utover kravet i stevningen. varslere har de siste årene blitt utsatt for harde sanksjoner. Et eksempel er Chelsea Manning, som ble utsatt for sterkt nedverdigende forhold i forvaring, og som for øyeblikket soner en 35 års dom for påstått lekkasje av dokumenter om krigene i Afghanistan og Irak, samt amerikanske ambassadedokumenter. Presidentkandidat Hillary Clinton er en av flere sentrale amerikanske politikere som har omtalt Snowden som skyldig etter siktelsen, til tross for at det ikke finnes noen rettskraftig dom i saken. «Den amerikanske regjeringen og Obamas regime forholder seg til den såkalte Espionage Act, som stammer fra så langt tilbake som første verdenskrig,» forklarer Nygaard. «Dette er en krigsrettslig lovparagraf som ikke gir rett til normal juridisk bistand eller forsvar. Denne loven er alvorlig, fordi den gir fengselsopphold nær sagt livet ut i et høyrisikofengsel med soningsforhold som vi i Norge neppe kan forestille oss.» Dette er andre gang Snowden ber om fritt leide til Norge for å motta en pris. I fjor ble han tildelt Bjørnson-prisen, men uten de nødvendige garantiene fra den norske staten, ble prisen delt ut med en tom stol i salen og Snowden på video fra Moskva. Også i fjor unnlot den norske stat å ta stilling til spørsmålet. «Advokatfirmaet Schjødt utarbeidet den gangen en betenkning som klart konkluderte med at det her er tale om politiske lovbrudd, og at utlevering av den grunn er utelukket både etter den norske utleveringsloven og etter utleveringstraktaten mellom Norge og USA,» sier Helle. Nygaard mener Snowdens søksmål følger av departementets holdning i fjorårets sak. «Svaret som ble gitt i fjor, var at dette må prøves i retten, og det er det vi nå gjør,» sier Nygaard. «Når staten nå prøver å umuliggjøre en rettslig prosess ved å ta de grepene de gjør i tilsvaret, er det like mye en politisk som en rettslig unnamanøver. Det er alvorlig.» Politisk betent. Norsk PEN har som mål at prisutdelingen og søksmålet skal bidra til å sette varsling på agendaen, og på sikt bedre kårene også for norske varslere. «Det vil være en viktig presedens om Snowdens søksmål vinner frem,» sier Nygaard. «Det vil være en ivaretakelse av rammene for varslere i sin alminnelighet, og vil virke inn på både praksis og utforming av norsk som internasjonal lovgivning når det gjelder varslere.» Nygaard håper også at prisen vil føre til forny et debatt om overvåkning nasjonalt og internasjonalt. «Det er et tydelig behov for å få løftet dette frem som en internasjonal debatt. Her burde partene ha felles interesser,» sier Nygaard. Temaet er spesielt aktuelt etter Regjeringens forslag om å gi politiet tillatelse til å ta i bruk nye og sterkt inngripende overvåkningsmetoder. Bård Vegard Solhjell (SV) støtter kravet om å gi Snowden fritt leide til Norge for å motta Ossietzy-prisen. «Norske myndigheter må sikre at Snowden kan komme til Norge og motta prisen som en trygg mann, og reise fra landet som en fri mann,» sier Solhjell til Ny Tid. «Det vil bryte med det beste i norsk tradisjon å nekte en person å motta en viktig pris her, fordi vi er redd for reaksjonene til en stormakt.» Potenav Tori Aarseth Statsviter, og fast journalist i Ny Tid. Snowdens eksil i Russland er allerede en geopolitisk betent sak, og søksmålet mot Norge kan få betydning både for hans rettslige status, for varslerinstituttet som sådan og for overvåkningsstatens makt. Ny Tid har snakket med William Nygaard, styreleder i Norsk PEN, om bakgrunnen for at Edward Snowden fikk tildelt Ossietzkyprisen. «Vi ønsker å hedre ham for hans uavhengighet og integritet, og hans vilje til å gjøre noe som koster ham mye uten noen annen agenda enn å følge sin egen samvittighet,» sier Nygaard. «Hans klarsyn, det at han ser konsekvensen av hva en slik utøylet overvåkning kan gjøre med samfunnene våre, er svært viktig, og det må synliggjøres.» PEN er partshjelp i Snowdens søksmål, og har fått tilslutning fra norske presseorganisasjoner. «Anklagene mot ham er at han har forrådt sitt land men dersom lovbruddene han søkes utlevert for, har et politisk innhold, kan han ikke utleveres i henhold til utleveringsloven,» forklarer Nygaard. Den norske staten forsøker på sin side å få Oslo tingrett til å avvise søksmålet på grunnlag av prosessuelle krav. «Vi argumenterer for at en sak om utlevering må behandles etter reglene i utlevringsloven,» sier advokat Christian Reusch fra Regjeringsadvokaten. «Det innebærer blant annet at personen må befinne seg i Norge og at saken etter utleveringsloven skal følge saksbehandlingsreglene i straffeprosessloven,» fortsetter han. Staten anfører også at det ikke foreligger noen begjæring om utlevering til USA, slik Snowdens stevning hevder. Prosessfullmektig Halvard Helle, som fører saken på vegne av Snowden, er uenig i Statens tilnærming. «Stevningen retter seg mot Justisdepartementets myndighetsutøvelse, og vi mener det er full anledning til å gå til søksmål på det grunnlaget. Dette handler om kontroll med forvaltnings-vedtak, og det har ingenting med påtalemyndigheten eller straffeprosess å gjøre i det hele tatt,» forklarer Helle til Ny Tid. Han mener også det er feil at det ikke foreligger en begjæring om utlevering fra USA. «Det foreligger en konkret note fra amerikanerne der de ber om pågripelse og fengsling med sikte på utlevering til USA,» sier han. En slik note er å regne som en begjæring om utlevering etter utleveringsloven, ifølge Helle. «Krigsrettslig lovparagraf.» Snowdens bekymringer over å bli utlevert til USA er etter alt å dømme velfundert. Andre amerikanske sielt sett kan Snowdens søksmål bli en betent sak i Norges forhold til USA. Norge er nemlig også medlem av den nest innerste sirkelen av informasjonsutveksling mellom etterretningstjenestene, de såkalte ni øynene. Ny Tid spør Helle om justisdepartementet har anledning til å tilsidesette beskyttelsen for varslere som ligger i lovverket, dersom det står grunnleggende nasjonale eller utenrikspolitiske interesser på spill. «Overhodet ikke. Grunnlaget for søksmålet er bestemmelsene i utleveringsloven §5, som utelukker ulevering til andre stater så lenge det er tale om påståtte lovbrudd av politisk karakter,» slår Helle fast. Kan Snowden stole på Norge? I en spørretime i stortinget høsten 2013 avviste statsminister Erna Solberg at Snowden kan kalles en varsler. Ifølge Solberg burde Snowden ha brukt interne kanaler for varsling. Det er de samme kanalene tidligere assisterende generalinspektør i Pentagon John Crane nylig har avslørt store problemer med. Ifølge Crane, som sto frem på nyhetsprogrammet Democracy Now! i slutten av mai, har det amerikanske forsvarets egen avdeling for å ivareta varslere en historie med å straffe interne varslere, avsløre identiteten deres og dysse ned de kritikk-verdige forholdene det blir varslet om. Regjeringsadvokaten argumenterer for at Snowden må befinne seg i Norge før det kan avgjøres rettslig om utlevering kan finne sted. Ifølge Nygaard er ikke dette godt nok for Snowden. «Det er åpenbart at staten vil fare med resolutt hånd i denne saken, så det må fremkomme grunnleggende garantier for at utlevering ikke skjer. Derfor behøves en fastsettelsesdom,» sier Nygaard. «Regjeringen vil mobilisere med juridiske grep for å avverge at dette blir en rettsak. Dessverre var ikke det overraskende. Men vi mener det vil være demokratisk selvsensurerende og svært uheldig om denne saken ikke blir prøvd i retten.» Samuel Shaw og Richard Marven avslørte 1777 tortur av britiske krigsfanger. Det førte til at 1872 Julius Chambers, en av USAs første gravejournalister, infiltrerte New Yorks Bloomingdale Kongressen enstemmig vedtok den første loven som beskyttet varslere. mentalsykehus og skrev artikler som beviste pasientmisbruk. Ron Ridenhour, helikopter-soldat i Vietnam, 1969 skrev et brev til Kongressen og Pentagon om 1971 Daniel Ellsberg, militæranalytiker, offentliggjorde regjerings-dokumenter (Pentagon tortur, seksuelle overgrep, kjønnslemlestelse og massemord på hundrevis av sivile. Papers) som viste at flere administrasjoner hadde løyet til Kongressen om krigen i Peter Buxton, avslørte at US Public Health 1972 Vietnam. Dette bidro til avkorting av krigen og Service studerte effekten av syfilis på 399 til Nixons fall. afroamerikanske menn som hverken ble fortalt at de hadde sykdommen eller at de ble 1983 Jorgen Johansen, norsk journalist, samlet behandlet for den. systematisk opplysninger i offentlige kilder og analyserte dem for å identifisere irregulære, William Binney og Kirk Wiebe, (hhv. teknisk 2001 amerikanske militærbaser på norsk jord. Han direktør og senioranalytiker ved NSA) ble ble anklaget for spionasje, men endelig frikjent sparket da de avslørte NSAs vanstyre og av Høyesterett. sløsing i det mislykkede datainnsamlingsprogrammet «Trailblazer». Kathryn Bolkovac, menneskerettighetsetterforsker i Bosnia, avslørte forbrytelser mot Cynthia Cooper ved internrevisjonen WorldCom 2002 unge jenter som ble tvunget til prostitusjon og avslørte en svindel på 3,8 milliarder dollar på brukt som sexslaver av USA-militære og FNrelaterte internasjonale organisasjoner. WorldCom den største regnskapssvindelen i USAs historie inntil da. Coleen Rowley, FBI-spesialagent, avdekket etatens tragisk sene respons på rapporter 2003 Katharine Gun lekket en epost om ulovlige om mistenkelig aktivitet før angrepene den aktiviteter fra USA og Storbritannia i Irak. 11. september 2001. Hun delte tittelen Årets Ledere i NSA ba om britisk hjelp til å spionere på Navn av Times Magazine for 2002 med Sherron FN-diplomater. Gun ble arrestert for «forbrytelser», men saken ble henlagt i 2004. Watkins og Cynthia Cooper. David Graham, Food and Drug Administrations 2004 sikkerhetsoffiser, brøt med sin arbeidsgiver og 2005 vitnet i senathøringer om at Mercks Vioxxmedisin drepte like mange amerikanere som Thomas Drake ved NSA avslørte NSA-programmer som svekker folks sikkerhet og vern. Drake Vietnam-krigen. tok forgjeves i bruk alle lovlige interne kanaler. Han gikk til slutt til pressen i 2005, og ble den første etter Ellsberg som ble tiltalt etter USAs James Hansen, klimaforsker, offentliggjorde 2006 spionlov. Saken mot ham kollapset i juni 2011. at NASA-ansatte og Bush-administrasjonen Likevel var han tvunget til å drive en ødeleggende juridisk kamp i re år og få karrieren la press for å hindre ham i å snakke om farene ved global oppvarming. ødelagt. Hervé Falciani i den sveitsiske storbanken 2008 HSBC ga fransk politi 60 000 datafiler som 2010 avslørte titusenvis av skattesvikere fra nesten Samy Kamkar, data-hacker, avslørte ulovlig alle land i verden. Falciani er etterlyst i Sveits, global mobilovervåkning av alle brukere, uavhengig av GPS eller andre valgte innstillinger på men er gitt amnesti i Frankrike. En senatshøring i USA fastslo at HSBC hjalp terrorregimer, telefonen, enten det var Apple iPhone, Google narkotikabaroner og kriminelle, og ila banken Android eller Microsoft Windows. en bot på 1,9 milliarder dollar. Ingen i HSBCledelsen er straffet. Sveitsiske myndigheter Wilma Subra, beviste alvorlig helserisiko for droppet anklagene mot banken. Falciani ble opprydningsarbeidere etter Gulfkyst-forurensingene etter BPs Deepwater Horizon-ulykken dømt in absentia i 2015 til fem års fengsel for industrispionasje. i april 2010. Chelsea Manning, amerikansk etterretningsanalytiker, ble arrestert for å ha overført 91 2012 John Parsons, generalinspektør for Global 731 hemmelige amerikanske militære rapporter om krigen i Afghanistan og 251 287 State globale fonds tilskudd kan ha gått tapt til Fund, avdekket at opptil to tredjedeler av Department-kabler til WikiLeaks. Hun avslørte korrupsjon. Styret avsluttet Parsons ansettelse blant annet en luftangrepsvideo der ni sivile og i november 2012. to Reuters-journalister i Bagdad blir drept. Hun ble dømt til maksimal sikkerhetssoning i 35 år. John Crane, ved Pentagons Inspector Generals 2013 kontor med ansvar for å sikre varslere mot overgrep, avslørte lovbrudd mot varslere spesielt at Thomas Drakes hemmelige vitneutsagn ble ulovlig brukt mot ham. Crane ble sagt opp med umiddelbar virkning. GAP (Government Accountability Prosjektet) www.whistleblower.org/timeline-us-whistleblowers Democracy Now www.democracy-now.org/2016/5/23/exclusive-source-reveals-how-pentagon-ruined Mark Hertsgaard, Bravehearts Whistleblowing in the age of Snowden, 2016 G. Glen Greenwald, No Place To Hide Edward Snowden, the NSA and the Surveillance State, 2014 The New Yorker, 30. Mai 2016 «The Bank Robber» s. 37-47 Nr. 5 27. januar 27. februar 2017 7 KRITIKK FILM Vampyr på nye veier Et portrett av mot Kan det sies mer om Snowden nå, etter at Laura Poitras vant det som kunne vinnes med sin film Citizenfour? John Y. Jones Leder for Networkers North/South og Dag Hammarskiöld-programmet. Styreleder i Ny Tid. Hollywood og Oscar-ikonet Oliver Stone runder 70 år den 15. september, og mener at ja det er mer å si. Dagen etter bursdagsfeiringen lanserer han sin egen film «Snowden». Den er godt timet for norske kinoer denne høsten. Og spesielt aktuell hos oss med PENs ytringsfrihetspris, Ossietzky-prisutdeling 18. november og en mulig Nobels fredspris til Snowden i månedene som kommer. Nobelkomiteen er som kjent aldri redd for å kritisere USA siden den torde å gi «the negro» Martin Luther King prisen i 1964. Nei ingen trenger nok å frykte at en vestlig opposisjonell skal få fredsprisen. Snowden vil mer enn å tegne bildet av Edward Snowden. Stone har tegnet patriotene tidligere. Men han har også turt å se USA i hvitøyet. Hans gigantiske dokumentar serie «The Untold History of the US» fra 2012 er et dokument over den kritiske kjærligheten han nærer til landet sitt. Spekket med fakta, slik at en seer ofte må ty til pauseknappen for å få med seg detaljer. Mannen har radar for stormaktens sårbare og uhyggelige sider: JFK-drapet, Chávez, Cuba, blodig imperiehistorie, Castro, Hiroshima, alkoholiserte og rasistiske presidenter eller fascisme i forkledning. Det ligger faktasjekk opp, ned og i mente bak arbeidene hans. Dette betyr ikke at han unngår kritikk og kontroverser. Men Stone står oppreist, slik han også har gjort etter narkotikadommer og økonomiske nedturer. Snowdens undertittel er «The most wanted man in the world». Og vi minnes om varslerforbildet Daniel Ellsberg, som Henry Kissinger kalte «The most dangerous man i America» fordi han avslørte løgnene om Vietnam og beviselig forkortet krigen. Makt hater sannhet. Alle institusjoner er i sitt vesen demoniske, sier teologen Paul Tillich, fordi de blir mer opptatt av egen overlevelse enn av sine formål det inkluderer stater som kirker. Overbevisende. Mange undertemaer krysses i Snowden. Dronedrap, masseovervåkning, menneskerettighetsbrudd, krigsforbrytelser, ytringsfrihet, pressens feighet, politikernes unnfallenhet, fascinerende og truende dataprogrammer, militæret som stat i staten og epilepsimedisinenes sløvende effekt på en som bare «må» være våken hvis han skal gjøre det som Tittel: Regi: Tema: Snowden Oliver Stone Biografi er hans kall. Men Stone må velge sine kamper. New York Times' og The Guardians roller er mer kompliserte, ikke bare heltemodige som i filmen. WikiLeaks’ rolle reduseres. Familiebakgrunnen er nesten ikke dekket. Men seleksjon og reduksjon vil alltid være filmskaperens største utfordring og ansvar. Nei, det blir ikke for mye. Det som er utvalgt, kommer sammen til et meningsfullt univers der mennesket Snowden tar form. «Jeg har kommet på et spor,» sier han, «som jeg ikke kan forlate.» Den enkle barnesangen .«Dette lille lyset mitt. Det skal skinne fritt» blir sangen som setter en enkel grunntone. Og Peter Gabriels «Veil» fjerner til slutt mysteriet rundt mannen. Han får fred når han følger sin samvittighet. Hele to timer og fjorten minutter har Stone gitt seg selv til å tegne modningen av Snowden. Veien fra nasjonalistisk patriot til stats- ende nummer én er plausibel, og føles ikke lang. «Landsforræderen» Snowden som blir stående som det moralske forbildet. Og er du ikke overbevist fra før, så blir du det når Oliver Stone er ferdig med deg. Det er Obama som sviker sine idealer og bryter sine uni- ke valgløfter om åpenhet, og som forfølger ere varslere enn alle presidenter til sammen før ham i USAs historie. For et fall! NSA-sjef Clapper lyver for Kongressen (og du ser at han lyver der han sitter i dokumentarklippet) uten at det reises sak mot ham. For et institu- sjonelt svik! Kunne det overhodet vært verre med et republikansk regime i Det hvite hus? Enten det er Erna Solberg, Barack Obama eller Hillary Clinton som beskriver sirkus Snowden, ser vi i beste fall hvor kunnskaps- løse de er. Får de sett denne filmen? Tør de legge ned guarden et øyeblikk og se? Vil det snart komme mer opplyste kommentarer derfra enn at «det er bare å komme hjem til rettsstaten USA og ta et oppgjør» eller «varslere nyter stor beskyttelse under Obama, og har et eget varslerombud»? Har de fått med seg at John Crane, som skulle forsvare varslere i administrasjonen, umiddelbart mistet jobben da han begynte å avsløre overgrep? Se nyhetsprogrammet Democracy Now, eller les Mark Hertzgaards bok om John Crane og Thomas Drake. Skulle ikke Hillary Clinton ha forståelse for privatliv. Vampyr på nye veier Ana Lily Amirpours første spille lm er et strålende eksempel på vampyrfilmens evne til stadig å fornye seg og kanskje dermed leve evig. av Aleksander Huser Tittel: Regi: Tema: Fast filmkritiker i Ny Tid. A Girl Walks Home Alone At Night Ana Lily Amirpour Fiksjon Ingen annen undergruppe av skrekksjangeren har avstedkommet så forskjelligartede historier og uttrykk som vampyrfilmen. Blant de beste eksemplene i de siste årene er Tomas Alfredson «La den rette komme inn» (2008), basert på romanen av John Ajvide Lindqvist. Denne svenske filmen var vel så mye en poetisk-realistisk oppvekstskildring fra en forstad til Stockholm tidlig på åttitallet, som den var en skrekkfilm. Men ikke desto mindre var den en vampyrfilm. Tidligere i år viste norske kinoer den new zealandske «What We Do in the Shadows» (2014), som er en svært morsom og forfriskende liksomdokumentar om et bofellesskap av nettopp vampyrer. Verdt å nevne er dessuten den greske filmen «Norway» (2014); en raritet med stort kultfilmpotensial som utspiller seg på Athens alternative utelivsscene på åttitallet, og som handler om en vampyr som må danse så ikke hjertet hans stopper og hans møte med noen come- back-klare nazister. «Save the cat.» Ana Lily Amirpours mørkt humoristiske spillefilmdebut «A Girl Walks Home Alone At Night», som for tiden er Månedens film på Cinemateket, føyer seg med stilsikker eleganse inn i denne rekka av nyskapende vampyrfilmer. Samtidig har den et visst slektskap nettopp til nevnte Jarmusch, men det skal vi komme tilbake til om litt. Selv om handlingen utspiller seg i den fiktive iranske byen Bad City, er filmen en amerikansk produksjon, innspilt i California med eksiliranere i rollene. Vi introduseres for den James Dean-aktige Arash, idet han i filmens anslag tar seg av en katt han kommer over muligens som en tongue in cheek-referanse til hollywooddramaturgiens mantra om å la hovedkarakteren redde en katt for å vinne publikums sympati. Skateboard og chador. Både Arash og faren lever under den strenge pisken til langeren og halliken Saeed, som tidlig i filmen tar Arash’ lekre 50-tallsbil i betaling for narkogjeld faren har opparbeidet. Andre fremtredende karakterer er en nysgjerrig gutt i Arash’ nabolag, samt en av Saeeds prostituerte og ikke minst en mystisk, ung kvinne som beveger seg rundt i skyggene og som skal vise seg å være en vampyr. Under det religiøse sjalet har jenta for øvrig en stripete hipstergenser, som hinter om hennes lidenskapelige forhold til musikk som karakteren åpenbart deler med filmskaperen selv. De sensuelle rovdyrene. At vampyrfilmer har vist seg å være mer mangfoldige enn andre horror-subsjangre, har trolig en sammenheng med at de eviglevende blodsugerne kan symbolisere og tematisere så mye mellom himmel og jord. Vampyrer er sensuelle, sanselige og sofistikerte, samtidig som de er monstre. Mytologien dreier seg selvfølgelig om menneskets drøm om evig liv både på godt og ondt. A Girl Walks Home Alone At Night er ikke like opptatt av alle disse elementene, og godt er sannsynligvis dét. Tydeligst tematiserer den ensomheten, som til en viss grad preger alle filmens karakterer ikke minst vampyren selv, som er den som står utenfor og betrakter. Flyktningane Norge ikkje vil hjelpe der dei er Å bygge fred Indisk politikk: De vanlige menneskers parti Donald Trumps norske løpegutter i Afghanistan Kunsten å lide for kunsten Tittel: A Girl Walks Home Alone At Night Regi: Ana Lily Amirpour Tema: Fiksjon Ana Lily Amirpours første spillefi lm er et strålende eksempel på vampyrfi lmens evne til stadig å fornye seg og kanskje dermed leve evig. Ingen annen undergruppe av skrekksjangeren har avstedkommet så forskjelligartede historier og uttrykk som vampyrfi lmen. Blant de beste eksemplene i de siste årene er Tomas Alfredson «La den rette komme inn» (2008), basert på romanen av John Ajvide Lindqvist. Denne svenske fi lmen var vel så mye en poetisk-realistisk oppvekstskildring fra en forstad til Stockholm tidlig på åttitallet, som den var en skrekkfi lm. Men ikke desto mindre var den en vampyrfi lm. Tidligere i år viste norske kinoer den new zealandske «What We Do in the Shadows» (2014), som er en NY TID AVISDESIGN 57

Jakten på hjerneprotesen - NTNU
gemini på pdf - NTNU
Innhold - NTNU
Norsk spillindustri opp av bølgedalen - NTNU
Årsrapport 2006 - NTNU
Velkomstblad, august 2012 - Nabla - NTNU
Les hele rapporten - NTNU
TALL I MUSIKKEN - NTNU
Leder - Nabla - NTNU
Foredrag Roger Oversveen.pdf - P2005 - NTNU
ex − e−x - Nabla - NTNU
10.1 Definisjon biologiske faktorer 99 10.2 ... - NTNU
26 NTNU 100 ÅR - Under Dusken
Studentinnovasjon NTNU
Hacker på statens regning - NTNU
Seriøse dataspill - NTNU
1,5 MB - Pvv - NTNU
finner du nå som pdf fil - Hybrida - NTNU
finner du nå som pdf fil - Hybrida - NTNU