15.02.2018 Views

bv0618

  • No tags were found...

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Årgang 121 • Nr. 6 • 16. februar 2018<br />

120 år<br />

2 018<br />

1898<br />

Bondeyrket<br />

er livslang læring<br />

TEMA<br />

Kompetanse<br />

og<br />

utdanning


TINE MEDLEM<br />

Årssamlingane TINE 2018<br />

TINE sine produsentlag inviterer alle TINE-medlemmene til årssamlingar!<br />

Under finn du oversikt over alle årssamlingane i eigarområde Sørvest + årssamlingar<br />

i Telemark og på Sunnmøre. Hald av dagen som ditt produsentlag har årssamling!<br />

VEL MØTT!<br />

Produsentlag Dato Tid Møtestad/lokale<br />

SOGN OG FJORDANE<br />

Gloppen 5.3. 10:00 Gloppen Hotell<br />

Eid & Bremanger 5.3. 19:30 Nordfjord Hotell<br />

NordVest 6.3. 10:30 Eidsåtunet<br />

Hornindal og Stryn 6.3. 20:00 Smak kafè, Stryn<br />

Jølster 7.3. 10:30 Stardalen Bygdetun<br />

Masfjord/Gulen/ 8.3. 11:00 Brekkestranda Fjordhotell<br />

Høyanger sør<br />

Indre Sogn 12.3. 11:00 Sognaporten, Aurland<br />

Luster 12.3. 20:00 Pyramiden senterkafè i<br />

Gaupne<br />

Naustdal 13.3. 10:30 Håjen Kafè, Naustdal<br />

Vik og Balestrand 13.3. 11:00 Blix Hotell i Vik<br />

Flora/Botnane 13.3. 20:00 Allhuset, Eikefjorden<br />

Gaular/Høyanger 14.3. 10:30 Sande Kro og Hotell<br />

Nord<br />

Førde og Kvammen 14.3. 20:00 Mo vgs, Mo<br />

HAFS 15.3. 11:00 Askvoll Sjøbuer<br />

HORDALAND OG RYFYLKE<br />

Hjelmeland 27.2. 19:30 Høiland Gard i Årdal<br />

Finnøy 28.2. 20:00 Utsyn Misjonssenter, Finnøy<br />

Bokn/Tysvær 1.3. 19:30 Soknahuset, Tysværvåg<br />

Haugaland 5.3. 19:30 Stemnestaden<br />

Folgefonn 6.3. 11:00 Dalheim Ungdomshus,<br />

Omvikedal<br />

Voss + Ulvik/<br />

6.3. 19:30 Park Hotell, Voss<br />

Granvin/Eidfjord<br />

Hardanger 6.3. 19:30 Strandebarm Sportell<br />

Vaksdal/Modal 7.3. 11:00 Bryggja i Modalen<br />

Midthordaland 7.3. 11:00 Bjørkheim Kro & Motell<br />

Nordhordland 7.3. 19:30 Smith`s Møte- og<br />

Selskapslokale; Radøy<br />

Vossestrand 7.3. 19:30 Vossestølen<br />

Rennesøy 8.3. 19:30 Tommy`s Kjøkken på Sokn<br />

Sand-Vikedal 12.3. 19:30 Kjølvikstølen Grendahus<br />

Etne-Vindafjord 13.3. 19:30 Rødekors-huset, Etne<br />

Sunnhordaland 14.3. 10:30 Fitjar Camping, Fitjar<br />

Skjold-Vik 14.3. 19:30 Hos Jan Idar Haugen, Skjold<br />

Strand/Forsand 14.3. 19:30 Verkshotellet, Jørpeland<br />

Produsentlag Dato Tid Møtestad/lokale<br />

JÆREN OG AGDER<br />

Nærbø 27.2. 19.00 TINE Meieriet Jæren,<br />

Kviamarka<br />

Varhaug 28.2. 10.00 TINE Meieriet Jæren,<br />

Kviamarka<br />

Nord Jæren + 28.2. 10:00 Julebygda Grendahus<br />

Sandnes<br />

Vigrestad/Ogna 28.2. 19:00 Jærgarden Kvalbein<br />

Klepp 1.3. 10:00 TINE Sentallager Klepp St.<br />

Bjerkreim 1.3. 19:00 BjerkreimSamfunnshus<br />

Kvinesdal/Flekkefjord 5.3. 19:30 Vestheim, Lista Flyplass<br />

+ Lista/Lyngdal<br />

Setesdal 6.3. 19:00 Evjetun, Evje<br />

Time 6.3. 19:00 Undheim Samfunnshus<br />

Lund 7.3. 12:00 Hovstun<br />

Gjesdal 7.3. 19:30 Gjesdal Bygdahus<br />

Midtre VestAgder 7.3. 19:30 Grindheim Ungdomshus,<br />

Byremo<br />

Søndre VestAgder 8.3. 19:30 Finsland Bedehus, Finsland<br />

Østre Agder 13.3. 19:30 Landbrukets Hus, Stoa<br />

Dalane 14.3. 19:30 Landbrukssenteret Helleland<br />

TELEMARK<br />

Haukeli Aust, geit 26.2. 10:30 Morgedal Hotell, Kviteseid<br />

Vest-Telemark 26.2. 10:30 Morgedal Hotell, Kviteseid<br />

Midt Telemark 26.2. 19:30 Bø hotell, Bø<br />

Gaustafjell 28.2. 19:30 Nordbø pensjonat, Hjartdal<br />

Nedre Telemark 1.3. 10:00 Heimat Lasses, E139,<br />

Stathelle<br />

SUNNMØRE<br />

Nordre Sunnmøre 8.3. 11.00 Sunnmørsposten, Ålesund<br />

Sunnylven, Stranda 12.3. 20.00 Stranda Hotell, Stranda<br />

og Sykkylven<br />

Søre Sunnmøre 13.3. 11:00 Hotell Ivar Aasen, Ørsta<br />

Indre Sunnmøre 13.3 19:15 Hesthaug Gard, Eidsdal<br />

Vi ønsker aktiv eigarstyring i TINE.<br />

Då er TINE avhengige av at eigarane<br />

møter opp på årssamlingane!


LEIAR LANDBRUK, POLITIKK OG SAMFUNN<br />

Dyrk kunnskapen<br />

Bothild Å. Nordsletten<br />

bothild@bondevennen.no<br />

Å vera bonde er eit av verdas viktigaste<br />

yrke, men likevel sjeldan å finna på<br />

trendforskarane sine lister over framtidsretta<br />

karriereval. Bonde er også eit<br />

av dei meir kunnskapskrevjande yrka<br />

som finst – men likevel noko du kan bli<br />

utan krav til formell kompetanse. Finst<br />

det ein samanheng mellom desse to paradoksa?<br />

I forkant av søknadsfristen til vidaregåande<br />

opplæring, og jordbruksoppgjeret,<br />

set Bondevennen i dette temanummeret<br />

søkjelyset på kompetanse og utdanning i<br />

landbruket.<br />

Om få år vil me truleg vera om lag ni milliardar<br />

menneske på jorda. Stadig fleire<br />

munnar skal mettast under stadig meir<br />

utfordrande klimatiske forhold. Landbruksteknologien<br />

blir raskt meir hjelpsam,<br />

men også meir avansert. Den norske<br />

bonden, lik bonden globalt, er middelaldrande.<br />

Samstundes aukar forbrukarane<br />

sitt krav om innsyn i matproduksjonen, og<br />

med det også krava til dyrevelferd.<br />

Morgondagens bonde skal, i endå større<br />

grad enn dagens, meistra agronomi,<br />

teknologi, økonomi, digitalisering, biologi,<br />

husdyrproduksjon, klimaendringar<br />

og marknadstrendar i rask endring. Me<br />

snakkar tverrfagleg kompetanse på høgt<br />

profesjonelt nivå. Kvar dag. Kva gjer me<br />

for å forsikra oss om at morgondagens<br />

matprodusentar blir dei beste?<br />

I dagens såkalla kunnskapssamfunn<br />

manglar halvparten av norske bønder<br />

landbruksutdanning, og tala på dei som<br />

søkjer naturbruksutdanning er urovekkjande<br />

låge. Det skurrar.<br />

Eller? - Det luraste ein skuletrøytt ungdom<br />

kan gjera er å gå i fotspora til faren<br />

sin, sa landbruks- og matminister,<br />

Jon Georg Dale, på eit bondelagsmøte i<br />

fjor - og slo fast at innføring av kompetansekrav<br />

for bønder ikkje kjem på tale<br />

på hans vakt. Han har eit poeng. Bønder<br />

forvaltar ein enorm realkompetanse -<br />

praktisk kunnskap som knappast kan reduserast<br />

til formelle ord på eit vitnemål.<br />

Mange bønder er også flinke til å kursa<br />

og oppdatera seg, gjennom samvirka,<br />

bondeorganisasjonane og rådgjevingstilboda.<br />

Søkninga til vaksenagronomen<br />

er god. Er det då så viktig med formell<br />

utdanning?<br />

Ja. Både fordi kunnskapsutviklinga er så<br />

omfattande og rask, og fordi eit meir formelt<br />

utdanningsløp vil styrka landbruket<br />

sitt omdøme som karriereveg. Me veit<br />

at det er stort samanfall mellom utdanningsnivå<br />

og inntekta til bonden. Kunne<br />

meir kunnskap også forhindra nokre<br />

av dei dyretragediane me har sett i det<br />

siste? Og kunne utsiktene til eit eige fagbrev,<br />

inkludert brei praksis, heva statusen<br />

til landbruket og lokka fleire glupe<br />

og ambisiøse ungdommar til næringa?<br />

Kunnskap er ei lett bør å bera, men debatten<br />

om innføring av kompetansekrav,<br />

fagbrev eller obligatoriske kurs i landbruket<br />

er tung, går treigt og held alt for<br />

låg temperatur. Regjeringa stadfestar<br />

i si politiske plattform at den vil styrka<br />

landbruksutdanninga og sette i verk<br />

kompetanseretta tiltak for å styrka rekrutteringa<br />

til næringa. Dale sine ord frå<br />

i fjor er kanskje eit hint om framdrifta me<br />

kan venta oss. Bondeorganisasjonane,<br />

samvirka og resten av jordbruksmiljøet<br />

bør difor koma tydelegare på banen og<br />

bidra til å forme eit utdanningsløp som<br />

er nett så forlokkande, kunnskapsdyrkande<br />

og fleksibelt som morgondagens<br />

bønder – og verdas mange munnar, kjem<br />

til å trenga.<br />

BONDEVENNEN Nr. 6 - 16. februar 2018 3


REDAKTØR<br />

Bothild Åslaugsdotter Nordsletten<br />

bothild@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 60 / 990 01 012<br />

Eg e bonde...<br />

REDAKSJONEN<br />

Sjur Håland<br />

sjur@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 73 44 / 982 09 381<br />

Liv Kristin Sola<br />

livkristin@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 64 / 941 78 096<br />

Jane Brit Sande<br />

janebrit@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 63 / 976 01 972<br />

GRAFISK<br />

Thea Hjertuslot<br />

thea@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 65 / 902 46 252<br />

ANNONSAR<br />

Grete Botnan<br />

grete@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 61<br />

ABONNEMENT<br />

Ann Solfrid Woldmo<br />

ann@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 61<br />

ABONNEMENTSPRIS 2018<br />

kr 1100,-<br />

Ilan Sharoni: Teikningar<br />

Ålgård Offset AS: Trykk<br />

BLI FAST ABONNENT<br />

AV BONDEVENNEN!<br />

...eg kjøre traktor<br />

Eg he caps der stenne John Deere på<br />

Den he eg på meg inne og ude<br />

Ja, den ska eg ha på meg heilt te eg stube.<br />

Takk til Tønes og dei drygt 250 gjestene som bidrog til Bondevennen si supre<br />

120-årsfeiring på Vitengarden på Nærbø i førre veke.<br />

UTGJEVAR<br />

Bondevennen SA<br />

Sandvikveien 21, Hillevåg<br />

Postboks 208 sentrum,<br />

4001 Stavanger<br />

Telefon:<br />

51 88 70 00 (sentralbord)<br />

51 88 72 61 (9.00-15.30)<br />

E-post:<br />

post@bondevennen.no<br />

Internettadresse:<br />

www.bondevennen.no<br />

Bankgiro:<br />

3201.05.11916<br />

EIGARAR:<br />

Felleskjøpet Rogaland Agder<br />

Nortura SA<br />

Tine SA<br />

FRÅ ARKIVET<br />

For 50 år sidan<br />

Det importerte kraftfôret<br />

At kraftfôrimporten legg i skodde vårt<br />

og dei fleste vesteuropeiske lands sjølvforsyningsevne,<br />

skulle vi alle kunne vera<br />

samde om. At denne kjennsgjerninga<br />

burde vera ei alvorleg påminning for styresmaktene<br />

i desse landa, skulle iallfall<br />

dei fleste jordbrukarane kunna samlast<br />

om. I Norge utgjer kaloriverdien av det<br />

importerte kraftfôret over 1/3 av den totale<br />

planteproduksjonen. Når vi så veit at<br />

dette kraftfôret representerer ei avgjerande<br />

råvarekjelde for ein jordbruksproduksjon,<br />

som skaffer mindre enn 40% av<br />

det samla kaloribehovet, burde dei fleste<br />

også kunna innsjå at det må vera ei særs<br />

stor oppgåve å auka planteproduksjonen.<br />

Frå BV 7 - 1968<br />

For 100 år sidan<br />

Den store vaaronn<br />

Den er allereie i gang. De sidste ukers<br />

mildveir har tint bort baade sne og tæle i<br />

de ytre bygder her paa Vestlandet, og de<br />

fleste steder er man allereie i travl virksomhet<br />

med pløiningen. I de indre bygder<br />

ligger sneen endnu, men paa ufrossen<br />

jord, saa det vil gaa fort naar veirskiftet<br />

for alvor kommer. Og nu er det gaat op<br />

for folk, hvor alvorlig stillingen er. Den<br />

strenge rationering har paa sine steder i<br />

saa henseende virket udmerket.<br />

Frå BV 7 - 1918<br />

4 Nr. 6 - 16. februar 2018 BONDEVENNEN


MI MEINING<br />

Årgang 121 • Nr. 6 • 16. februar 2018<br />

120 år<br />

2 018<br />

1898<br />

«I Rogaland får<br />

me det til,<br />

her auka me med<br />

40 medlemmar<br />

i fjor.»<br />

Bondeyrket<br />

er livslang læring<br />

TEMA<br />

Kompetanse<br />

og<br />

utdanning<br />

Eiga ku for lettmjølk?!?<br />

Når somme trur at lettmjølka kjem frå ein eigen type<br />

ku, veit Johanna Veim Hettervik at 4H har mykje å læra<br />

folk om landbruket.<br />

Framside: Varhaug-bøndene Lene Iren<br />

Rangen t.v. og Hanne Varhaug Helland tar<br />

til orde for to til tre år med praksis i<br />

samband med landbruksutdanninga.<br />

Foto: Sjur Håland<br />

DENNE VEKA I BONDEVENNEN<br />

REPORTASJAR<br />

Med kunnskap i baklomma...............................................10<br />

Bothild Å. Nordsletten<br />

– Ja, 4H er viktig for rekrutteringa til<br />

landbruket, slår Johanna Veim Hettervik<br />

fast. Ho er styremedlem i 4H Rogaland<br />

og klubbrådgjevar i Vilje 4H i Tysværvåg.<br />

– Me formidlar kunnskap om ting ungar<br />

er interesserte i og bidreg slik til å<br />

skapa kreativ ungdom, som vonleg blir<br />

engasjerte i landbruket når dei veks til.<br />

Hettervik har vore 4H-medlem sidan<br />

ho gjekk i fjerde klasse.<br />

– Dei fleste medlemmane er mellom<br />

ti til 18 år. Ein del blir introdusert til organisasjonen<br />

gjennom ein 4H-gard, andre<br />

på eigne 4H-møter. På møta får ungane<br />

ei oppgåve som dei skal jobba med gjennom<br />

heile året. Den kan handla om alt<br />

frå avløysararbeid på gard, via strikking<br />

til hestestell.<br />

– Kva arrangement trekk mest folk?<br />

– Storkursa våre, som kan samla heile<br />

400 medlemmar. Der arrangerer me<br />

masse kurs, i alt frå sminke og strikking<br />

til sauehald og slakting. Så held me også<br />

styrevervskurs der ungane lærer å bli<br />

kasserarar med ansvar for økonomien<br />

i ein organisasjon, eller leiarar. Dette er<br />

viktig kunnskap for folk som tek ulike verv<br />

seinare i livet. Eg har iallfall hatt nytte av<br />

det, og eg har ført opp 4H-engasjementet<br />

mitt på CV’en. Eg er lærarstudent no, men<br />

har fagbrev som elektrikar. Då eg var på<br />

intervju til praksisplassen, kommenterte<br />

dei at 4H-engasjementet var positivt.<br />

Hettervik meiner dei fleste 4H-medlemmar<br />

har god kunnskap om landbruket,<br />

men trur folk flest kunne trengt meir<br />

innsikt.<br />

– På 4H-gardane merkar me at nokre<br />

besøkande ikkje har heilt forstand på<br />

næringa. Eg høyrte om nokon som lurte<br />

på om lettmjølka kom frå ei anna ku enn<br />

den vanlege. Eg trur kunnskapsgrunnlaget<br />

bør betrast generelt.<br />

– Interessa for mat og dyrevelferd aukar.<br />

Har det noko å seia for 4H sin popularitet?<br />

– I Rogaland får me det til, her auka<br />

me med 40 medlemmar i fjor. Det er<br />

ganske bra vekst. Mange tykkjer det er<br />

kjekt å reisa på leir. Dei skapar nettverk<br />

alt frå dei er små. På landsbasis går<br />

medlemstalet diverre ned.<br />

– Under forhandlingane om statsbudsjettet<br />

i fjor såg det ei stund skummelt ut<br />

for midla til 4H. Korleis påverka denne erfaringa<br />

dykk?<br />

– Det kom noko godt ut av all merksemda.<br />

Me snakka mykje om kva me<br />

driv med, fekk vist kven me er, og kva me<br />

ynskjer å få til - nemleg å gjera ungar<br />

merksame på landbruket. Framover skal<br />

me også modernisera prosjektbøkene<br />

med oppgåver, som dei unge får.<br />

– Kva skjer i år?<br />

– Til sommaren skal me ha landsleir<br />

på Øksnavad og me satsar på å samla<br />

2000 ungdommar!<br />

TEMA: KOMPETANSE OG UTDANNING<br />

Agronomen - fullpakka med kunnskap.......... 6<br />

Kompetansekrav i det blå.................................................... 8<br />

Utdannar vaksne agronomar.......................................... 9<br />

Vil ikkje innføra kompetansekrav.............................13<br />

Unge bønder treng mykje praksis...........................18<br />

Vil kurse flere produsenter................................................20<br />

Lær av dei beste!...............................................................................22<br />

Billetten til bondedraumen...............................................23<br />

FAGLEG<br />

Vommiljø og lite grovfôr..........................................................14<br />

DESSUTAN<br />

Kan marknaden gi oss<br />

matvareberedskap?.......................................................................16<br />

Faglag og møte.....................................................................................25<br />

VEKAS SITAT<br />

«Teori og praksis<br />

går ikkje i hop.<br />

Uføresette ting<br />

skjer i fjøset<br />

medan det<br />

pøsregnar ute.»<br />

HANNE VARHAUG HELLAND<br />

SIDE 18<br />

BONDEVENNEN Nr. 6 - 16. februar 2018 5


TEMA KOMPETANSE OG UTDANNING<br />

Snakk opp agronomen: Agronomutdanninga er pakka med kunnskap. Kvifor er det så få unge som vel denne yrkesvegen? Arkivfoto frå Voss Vgs.<br />

Agronomen - fullpakka med kunnskap<br />

Det er lenge sidan den tradisjonelle agronomutdanninga hadde fulle klassar.<br />

Er agronomen ein godt bevart løyndom – eller moden for revisjon?<br />

Liv Kristin Sola<br />

Vil du bli agronom må du søke deg inn<br />

på Vg1 på ein skule som tilbyr naturbruk.<br />

I tillegg til fellesfag, vel elevane profilar<br />

som til dømes landbruk, hest, skog,<br />

gartnar eller anleggsgartnar.<br />

Vil du bli agronom må du velje landbruks-<br />

og gartnarfag på Vg2. Andre val<br />

er skogbruk, heste- og hovslagarfag,<br />

anleggsgartnar- og idrettsanleggsfag,<br />

yrkesfag med høve til læretid og fagbrev.<br />

Etter Vg2 kan alle naturbrukselevar<br />

velje Vg3 naturbruk med generell studiekompetanse.<br />

Det gir rett til å søke høgare<br />

utdanning. Mange naturbruksskular<br />

tilbyr undervisning i somme realfag<br />

som krevst for å få spesiell studiekompetanse.<br />

Vil du bli agronom må du velje Vg3<br />

landbruk tredje året. Undervisninga<br />

omfattar tre hovudområde: Plante- og<br />

husdyrproduksjon, utmark og kulturlandskap,<br />

samt gardsdrift. Elevane må<br />

i tillegg ha to programfag, som økonomi<br />

og driftsleiing, traktor og maskin, eller<br />

økologisk landbruk.<br />

Agronomane kan velje eit fjerde år,<br />

med Vg3 naturbruk eller Vg3 påbygg, og<br />

få studiekompetanse i tillegg til agronomen.<br />

Utdanning med fagbrev<br />

Elevane som vel programfaga skog, hest,<br />

hovslagar, anleggsgartnar og idrettsanleggsgartnar,<br />

har to val etter Vg2. To år<br />

i lære og fagprøven, eller Vg3 naturforvaltning,<br />

som gir studiekompetanse og<br />

reduserer ei eventuell læretid med 0,5<br />

år.<br />

Dagens opplæringsmodell for agronomar<br />

og gartnarar er tre år i skule.<br />

Fullført opplæring gir yrkeskompetanse,<br />

med yrkestittel agronom eller gartnar.<br />

I 2014 starta eit prøveprosjekt i fire fylke,<br />

med fagbrev for agronomar og gartnarar.<br />

2+2-modellen gir to års undervisning,<br />

følgd av to års opplæring i bedrift.<br />

Forsøket skal evaluerast i 2020.<br />

God plattform<br />

– Eg seier ja takk – begge deler, kommenterer<br />

Anne Kathrine Edland, avdelingsleiar<br />

ved Øksnevad vgs. i Klepp på<br />

Jæren.<br />

Ho rår eigne agronomelevar til å bruke<br />

fire år og fullføre både Vg3 landbruk<br />

og Vg3 naturbruk med generell studiekompetanse.<br />

Det gir ungdommane rett<br />

til høgare utdanning, i tillegg til agronomutdanninga.<br />

– Læreplanen for Vg3 landbruk er<br />

svært omfattande. Faget økonomi og<br />

driftsleiing i tillegg til dei agronomiske<br />

og tekniske faga, gir eit godt fundament<br />

for vidare utvikling og læring for ungdom<br />

som vil inn i landbruksnæringa, inkludert<br />

gardsdrift, seier Edland.<br />

Ho understrekar at opplæring på vidaregåande<br />

nivå generelt berre er ein<br />

plattform for vidare utvikling i ulike retningar.<br />

Landbruksnæringa og agronomen<br />

– Kva med fagbrev også for agronomane?<br />

– Kan hende, dersom næringa ønsker<br />

det. Men med dagens struktur er det<br />

vanskeleg å sjå korleis det kan gjennomførast<br />

i praksis, seier Edland.<br />

Avdelingsleiaren inviterer næringa og<br />

politikarar til dialog om rammer og fagleg<br />

innhald, dersom dei ønskjer endring i<br />

agronomutdanninga.<br />

– Me må alle bli betre til å snakke opp<br />

agronomutdanninga, elles kan me risikere<br />

at den vert lagt ned, åtvarar Edland.<br />

Ho ønsker at næringa i større grad<br />

etterspør agronomutdanninga i sine stillingsannonsar,<br />

for å hevje status og nytte<br />

fagkunnskapen til agronomane.<br />

6 Nr. 6 - 16. februar 2018 BONDEVENNEN


TEMA KOMPETANSE OG UTDANNING<br />

Praksis heimanfrå<br />

+ teori på skulen<br />

– det gir meining<br />

Inger Skårland (16) reiste til Tomb vgs. i<br />

Råde, hausten 2017. Med seg i bagasjen<br />

hadde ho lang praksis frå heimegarden,<br />

med mjølkerobot, rundt 65 jerseykyr,<br />

og om lag 70 vinterfôra sau. I tillegg til<br />

praktisk erfaring hadde ho med seg hesten<br />

Lucky. Til trass for stor hesteinteresse,<br />

både som hobby og i arbeid med<br />

dyra, skal ho studere landbruksfag og<br />

bli agronom. Planen å ta eit fjerde år på<br />

Tomb, eit påbyggingsår som gir generell<br />

studiekompetanse.<br />

Skårland hadde store forventningar,<br />

både til internatlivet og til undervisninga.<br />

– Det er interessant å lære meir teori.<br />

Heime gjer eg det eg får beskjed om,<br />

utan heilt å vete kvifor. No forstår eg kvifor<br />

me set den sprøyta, eller korleis dei<br />

fire magane og drøvtygginga fungerer.<br />

Plutseleg gir ting meining, seier Skårland.<br />

Erfaringa så langt er at teorien er<br />

meir krevjande enn venta. I praksis ligg<br />

ho godt an, mest litt for godt. Elevar som<br />

kan mjølke, køyre traktor og drive med<br />

maskinar, vert nytta til å rettleie elevar<br />

som er mindre erfarne.<br />

– Me vert halde litt tilbake og får litt<br />

lite utfordringar i det praktiske arbeidet.<br />

Det kan bli noko keisamt å berre repetere<br />

det me kan, seier Skårland.<br />

Ho skulle ønske at elevane vart gruppert<br />

slik at alle fekk utfordringar tilpassa<br />

sitt nivå.<br />

Skårland har planar om å overta heimegarden.<br />

Internatlivet i kombinasjon<br />

med utdanning ser ho på som ein stor<br />

fordel.<br />

– No kjenner eg folk over heile landet.<br />

Me diskuterer forskjellar og likheitar<br />

med å drive landbruk i dei ulike landsdelane.<br />

Eg lærer masse kvar dag, om<br />

landbruk, men også om meg sjølv, seier<br />

Skårland.<br />

Agronomutdanning<br />

til passa ulike<br />

utfordringar<br />

Fagbrev for økt kunnskap<br />

og omdømme<br />

Kompetanse og utdanning i landbruket<br />

er en av mine kjepphester.<br />

Landbruket er en så tverrfaglig og<br />

profesjonalisert næring at kompetanseutvikling<br />

både ved oppstart i næringa og<br />

kontinuerlig blir stadig viktigere. Jeg mener<br />

derfor at man i landbruket bør innføre<br />

krav til fagbrev. Her er nok mange uenige,<br />

men både i forhold til formalkompetanse<br />

og omdømme mener jeg det er viktig.<br />

Vi ser at landbruket er i en rask endring,<br />

ikke minst innenfor det teknologiske.<br />

Det å få til samspillet mellom biologi-<br />

og teknologikompetanse blir svært<br />

avgjørende for framtida. Her må utdanningsinstitusjonene<br />

på alle nivå og rådgivingsorganisasjonene<br />

i landbruket på<br />

banen. Vi har ingen tid å miste.<br />

Bestemor skreiv ein gong «Det er ikkje lett<br />

å bonde vera, mykje ansvar må me bera»<br />

Og det er dette ansvaret agronomutdanninga<br />

skal førebu oss til. Eg byrja mi<br />

agronomutdanning på det som heitte<br />

Voss Jordbruksskule, hausten for tre<br />

år sidan. Utdanning har eg opplevd på<br />

godt og vondt.<br />

På Voss har eg lært om grønsaksproduksjon<br />

og oljeskift, om pløying og om<br />

lemming, noko eg har hatt stort utbytte<br />

av. Men nokre ting har eg sakna. For når<br />

ein har gått på skule i tre år bør ein ha<br />

grunnleggjande kunnskap om landbruk<br />

- i det området ein skal drive landbruk i!<br />

Kvar del av landet har sine utfordringar.<br />

For ein bonde på myrete Osterøy<br />

er det uvesentleg å lære om rundballepressing<br />

med ni tonn ekvipasje, eller<br />

korleis me skal plante kål. Me treng<br />

lære å fôrhauste og å grøfte vassjuk<br />

mark. For kva veg går landbruket i Hordaland,<br />

om bøndene ikkje kan dette?<br />

Eg skulle gjerne sett at elevane<br />

fekk ansvar for mjølkestell i staden for<br />

mjølkerobot. I min kommune var det 25<br />

mjølkeprodusentar i 2017. Fem av desse<br />

hadde mjølkerobot. Ein mjølkestall med<br />

plass til tre kyr som vert nytta til undervisning,<br />

gir ikkje nok kunnskap om<br />

mjølkestell. Som avløysar i mjølkefjøs<br />

på femte året, veit eg kor mykje ansvar<br />

som kviler på den som har mjølkinga. At<br />

me ikkje får denne erfaringa på skulen<br />

før ein er agronom er feil veg å gå.<br />

Den landbruksfaglege utdanning er<br />

ganske vid, men ein må lære elevane<br />

relevant kunnskap om å drive jorda -<br />

der ho ligg.<br />

På agronomen lærer me ikkje berre<br />

korleis ein driv jorda og steller dyra. Me<br />

lærer ansvar, at det er betre å gjera ting<br />

skikkeleg enn halvvegs. Eg har storkosa<br />

meg dei to åra eg har gått på jordbruksskulen<br />

og gleder meg til å ta til på<br />

det siste året.<br />

Eg meiner at agronomutdanning er<br />

den sikraste yrkesvegen ein kan velje.<br />

Det vil alltid vera behov for matprodusentar.<br />

Synd ikkje fleire ser dette.<br />

Asgeir Presttun, elev ved Voss vgs.<br />

(med eit ufrivillig pauseår av di det var<br />

for få elevar i agronomklassa i år).<br />

Samtidig ser vi at grunnleggende<br />

kompetanse innen agronomi og husdyrproduksjon<br />

er mer viktig enn noen<br />

gang. Ikke minst sett i lys av endrede<br />

dyrkingsforhold og økt oppmerksomhet<br />

og tilpassing til klimaendringene.<br />

Harald Volden, sjef fag og system<br />

Tine rådgiving og medlem.<br />

Harald Volden<br />

BONDEVENNEN Nr. 6 - 16. februar 2018 7


TEMA KOMPETANSE OG UTDANNING<br />

Kompetansekrav i det blå<br />

Bondelaget ynskjer kompetansekrav for nye bønder.<br />

Det gjer ikkje regjeringa og Bonde- og Småbrukarlaget.<br />

Bothild Å. Nordsletten<br />

Regjeringa har slått fast at den vil styrke<br />

landbruksutdanninga og sette i verk<br />

kompetanseretta tiltak for å stimulera<br />

til rekruttering til næringa. Innføring av<br />

kompetansekrav er neppe blant tiltaka<br />

som kjem på tale med det første.<br />

– Eg meiner eit pålagt kompetansekrav<br />

frå styresmaktene ikkje er eit tenleg<br />

rekrutteringstiltak, skriv landbruks- og<br />

matminister Jon Georg Dale i ein e-post<br />

til Bondevennen.<br />

– Eit slikt krav vil føre til fleire pålegg<br />

for næringa og dermed avgrense den<br />

einskilde sitt høve til å nytte garden slik<br />

han og ho meiner er mest tenleg. Det vil<br />

også gje høgare kostnader både for styresmaktene<br />

og den einskilde bonden.<br />

Forvaltning og kontroll av eit slikt krav vil<br />

vere ei utfordring.<br />

– Landbruks- og matdepartementet<br />

(LMD) fekk i fjor haust eit forslag til endring<br />

av Forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer<br />

(dyrehelseforskrifta) frå<br />

Mattilsynet. Forslaget inneheldt eit framlegg<br />

til obligatoriske kunnskapskurs for<br />

dyrehaldarar. Korleis stiller du deg til dette<br />

framlegget – og kva tid vil de behandla<br />

saka?<br />

– Departementet hadde ein del spørsmål<br />

til forskriftsforslaget. Vi er i dialog<br />

med Mattilsynet om desse spørsmåla,<br />

svarar Dale.<br />

Bakstreversk<br />

Frøydis Haugen, andre nestleiar i Bondelaget,<br />

er ei av dei som følgjer med på LMD<br />

si handsaming av saka om endringsforslaget<br />

frå Mattilsynet. Ho meiner landbruksministeren<br />

er bakpå i spørsmål om<br />

kompetanseutvikling i landbruket.<br />

– Landbruksministeren har vore tydeleg<br />

på at det i hans periode ikkje kjem noko<br />

krav til det å drive gard, og at eit kompetansekrav<br />

vil hindra rekruttering. Han har<br />

uttalt at for nokre er den beste innføringa<br />

til yrket å vandra i hælane på far. Det er ei<br />

bakstreversk haldning i ei næring der utviklinga<br />

går så fort, seier Haugen.<br />

– Bondelaget har nedfelt i sitt næringspolitiske<br />

program at me skal greie<br />

ut dette med kompetansekrav. Nett no<br />

ligg det eit forslag i LMD frå Mattilsynet<br />

om endringar i dyrehelseforskrifta, med<br />

krav om kompetanse for dei ymse dyrehalda.<br />

For ikkje å legga ein mal som blir<br />

heilt annleis enn det eventuelt formelle<br />

kravet frå LMD, så ventar Bondelaget litt<br />

med å starte utgreiinga.<br />

– Dersom de ynskjer kompetansekrav, er<br />

det ikkje då betre å vera frampå og freista å<br />

påverka landbruksministeren til å innføra eit<br />

krav som næringa kan leva med?<br />

– Me forventar at dette kjem på høyring.<br />

Me vil sjølvsagt nytta ein slik høyringsrunde<br />

til å påverke kravet.<br />

Jon Georg Dale<br />

Bønder er kunnskapssøkjande<br />

Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)<br />

ynskjer ikkje at bønder med fleire års<br />

realkompetanse skal måtte trenge formelle<br />

prov på kunnskapen sin.<br />

– Me er imot innføring av kompetansebevis,<br />

stadfestar styremedlem Torbjørn<br />

Norland.<br />

Han ser heller ikkje syn på obligatoriske<br />

kurs, slik Mattilsynet har føreslått.<br />

– Me meiner at kurs og kompetanseutvikling<br />

bør skje på grunnlag av ei interesse<br />

for å bli betre med det ein held på<br />

med. Krav om kurs gjer ikkje alltid at det<br />

blir betre i praksis - sjølv om det ser bra<br />

ut på papiret.<br />

– Men kva når næringa blir stadig meir<br />

kunnskapskrevjande?<br />

– Nett fordi det er krevjande, går så<br />

mange på ymse kurs. Dei fleste bønder<br />

er kunnskapssøkjande. Å vera bonde er<br />

jo noko du har lyst til - ein livsstil som<br />

du vil praktisera så godt som det let seg<br />

gjera. Då må du halda deg oppdatert. Det<br />

står ikkje på bøndene. Det dreier seg om<br />

å setta av pengar til etter- og vidareutdanning.<br />

Når dette er sagt er NBS framleis<br />

i tenkeboksen kva gjeld innføring av<br />

formelle krav til folk som kjøper gardsbruk<br />

utan at dei har realkompetanse.<br />

Frøydis Haugen<br />

Torbjørn Norland<br />

8 Nr. 6 - 16. februar 2018 BONDEVENNEN


Utdannar vaksne agronomar<br />

Dei er unge vaksne og har det heseblesande hektisk. Vinterlandbruksskulen<br />

på Jæren greier likevel å skreddarsy ei agronomutdanning som høver.<br />

Sjur Håland<br />

TEMA KOMPETANSE OG UTDANNING<br />

Til saman 76 vaksne elevar, 27 kvinner<br />

og 49 menn, set av fleire kvardagskveldar<br />

kvar veke gjennom vinteren i regi av<br />

Vinterlandbruksskulen på Jæren. Målet<br />

til elevane er å skaffa seg ei agronomutdanning<br />

i løpet av to eller tre år, alt etter<br />

kor travelt den enkelte vil ha det.<br />

– Til våren er det fem elevar som får<br />

agronomtittelen. Det er rekordlågt, men<br />

må reknast som ein liten dump i høve til<br />

normalen, seier rektor Ole Eriksen.<br />

Må vera fleksible<br />

Hausten 2017 starta 40 nye elevar etter<br />

at Vinterlandbruksskulen på Jæren i ein<br />

treårsperiode køyrer parallelle tilbod i<br />

Helleland og på Øksnevad.<br />

– Alt handlar om å levera fleksible tilbod.<br />

Då kjem elevane, erfarer Eriksen.<br />

Skulen har utdanna komande eller<br />

praktiserande bønder heilt sidan 1911.<br />

Tidlegare flytte skulen rundt i distrikta og<br />

hadde undervisning på dagtid gjennom<br />

vinteren. Slik er det ikkje lenger.<br />

– No har me til og med gått vekk frå<br />

laurdagane som undervisningsdagar og<br />

køyrer undervisning på kveldstid gjennom<br />

skulevinteren. Elevane er gjerne yrkesaktive<br />

familiefolk. Det tar me omsyn til.<br />

Privatskule<br />

Utdanningstilbodet for vaksne elevar,<br />

som vil ta ei agronomutdanning, er ulikt<br />

alt etter kor i landet ein bur. I Rogaland<br />

er det vinterlandbruksskulane i Ryfylke<br />

og på Jæren som gir dette tilbodet. Desse<br />

skulane blir rekna som private.<br />

– Det betyr at skulen er godkjend<br />

etter lov om private skular med rett<br />

til statstilskot. Midlane frå Utdanningsdirektoratet<br />

utgjer 85 prosent av kostnadsramma,<br />

forklarer Eriksen.<br />

Skuletilbodet er VG3 Landbruk. Praksiskrava<br />

for å koma inn på skulen skal<br />

tilsvara minst samla praksismengde<br />

som VG1 og VG2 gir.<br />

Må ha praksis<br />

– Praksisbiten er viktig, men betyr ikkje<br />

at me ikkje har høve til å gjera enkelte<br />

unnatak, seier Eriksen.<br />

Tilpassa: Elevane hjå Vinter -<br />

landbruksskulen på Jæren er<br />

gjerne yrkesaktive familiefolk.<br />

Rektor Ole Eriksen og resten av<br />

staben samlar difor elevane til<br />

undervisning på kveldstid.<br />

Opptakskrava føreset at eleven har<br />

fylt 19 år og har minst eit halvt år jordbrukspraksis.<br />

Søkjarar som har fullført vidaregåande<br />

opplæring, eller er over 25 år, må<br />

gjennom ei real kompetansevurdering før<br />

dei blir tekne opp som elevar.<br />

– Kven er elevane dykkar?<br />

– Det er oftast ei, ein eller eit par som<br />

skal ta over garden. Utdanninga til bondeyrket<br />

skjer gjerne etter at dei har fått<br />

ei avklaring heime på at det er på tide til<br />

å førebu seg på ei gardsovertaking.<br />

«Alt handlar om<br />

å vera fleksible.<br />

Då kjem elevane.»<br />

I klasseromma fins også elevar som<br />

ikkje har gard, men som ønskjer å skaffa<br />

seg ein.<br />

– Men den typiske eleven er ei eller<br />

ein som skal bli bonde.<br />

Snitt 28 år<br />

Tendensen dei siste åra er at elevane blir<br />

yngre. Vinteren 2017/2018 er snitteleven<br />

28 år.<br />

– Skulen har elevar frå kring 20 til opp<br />

mot 40 år. Det hender også at me har<br />

elevar som har passert 40, seier Eriksen.<br />

– Kva er fordelen med å utdanna vaksne<br />

elevar, kontra å forma dei heilt unge?<br />

– Me får motiverte, nysgjerrige elevar.<br />

Dei er ofte rike på erfaringar frå andre<br />

utdanningsløp og yrke. Dessutan set<br />

mange seg til skulebenken med erfaringar<br />

frå landbruket og eigne gardar. I<br />

klasseromma blir dei utfordra til å engasjera<br />

seg, noko dei i høgaste grad gjer.<br />

Eg trur også at dei nettverka som blir<br />

bygde mellom elevane og ulike aktørar i<br />

denne utdanningsperioden får stor verdi<br />

vidare i yrkeskarrieren.<br />

Lærer å forstå<br />

I utdanninga prøver skulen å gjera elevane<br />

medvitne på at til dømes kulturlandskapspleie<br />

også er ein del av samfunnsoppdraget<br />

til norske bønder.<br />

– Planlegging, økonomi, rekneskapsforståing<br />

og bruk av driftsplan og budsjett<br />

er avgjerande. Vidare får utfordringar<br />

knytt til klima og miljø stadig meir<br />

plass i undervisninga, i tillegg til dei tradisjonelle<br />

faga.<br />

– Kva førebur de elevane på?<br />

– Svært mykje. Kanskje det viktigaste<br />

er at me gir dei eit grunnlag for å forstå.<br />

Mange veit kva dei skal gjera, men har<br />

ikkje lært kvifor. Skulen gir elevane ei<br />

teoretisk plattform å bygga vidare på.<br />

BONDEVENNEN Nr. 6 - 16. februar 2018 9


Førde<br />

Sogndal<br />

GARDSREPORTASJE<br />

Bergen<br />

Anne Karin Røssbø (33) og Torbjørn Svinelid<br />

(40) driv gard med mjølk, sau og slaktegris<br />

i Skjoldastraumen, i Tysvær kommune,<br />

Rogaland. Anne Karin er opphavleg frå<br />

øya Huglo i Stord kommune, Hordaland.<br />

Mjølkekvoten er på 100 tonn. Dei har om l<br />

ag 80 vinterfôra sauer, og produserer full<br />

konsesjon slaktegris.<br />

Gardens totale areal er på 2366 mål.<br />

Av dette er 124 mål dyrka, og 332 mål beite.<br />

Dei arbeider begge på garden, og i tillegg<br />

er foreldra til Torbjørn, Sigmund og Ingrid<br />

Svinelid, med i arbeidet på garden.<br />

Stavanger<br />

Tysvær<br />

Valle<br />

Tønsberg<br />

Skien<br />

Arendal<br />

Kristiansand<br />

Med kunnskap i baklomma<br />

Med skulebevis frå Vinterlandbruksskulen i Ryfylke, meiner Torbjørn<br />

og Anne Karin at dei er godt rusta for livet som bønder.<br />

Jane Brit Sande<br />

Torbjørn Svinelid gjekk i 2008 ut frå Vinterlandbruksskulen<br />

i Ryfylke (VLR) med<br />

yrkestittel agronom i den eine handa, og<br />

etter kvart ein ny kjærast i den andre.<br />

Torbjørn og Anne Karin Røssbø møttes<br />

på skulen, og ho flytta til garden hans i<br />

2012.<br />

Lære meir<br />

Torbjørn tok over garden etter foreldra i<br />

2004. Han lærte mykje om drifta av faren,<br />

men syntes det måtte meir kunnskap til<br />

for å driva ein gard best mogleg.<br />

– Eg søkte Vinterlandbruksskulen for<br />

å lære meir om kvifor ting blei gjort, heilt<br />

enkelt, seier Torbjørn.<br />

Jobb og skule<br />

To kveldar og ein dag i veka, pluss ein<br />

laurdag kvar månad vart brukt i klasserommet.<br />

Både Torbjørn og Anne<br />

Karin synast at det passar godt med<br />

eit tilbod som kan kombinerast med<br />

arbeid utanom. Det var meir enn undervisninga<br />

i klasserommet som kom<br />

godt med.<br />

– Me gjekk i lag med andre som anten<br />

nett hadde tatt over ein gard, eller skulle<br />

gjera det i næraste framtid. Det var lærerikt<br />

å utveksle erfaringar med dei, seier<br />

Torbjørn.<br />

– Det kjennes trygt å ha skulebeviset<br />

frå Vinterlandbruksskulen med seg.<br />

Torbjørn tok fagbrev som elektrikar,<br />

før han tok over heimegarden.<br />

Anne Karin er samd. Sjølv var ho ei<br />

hestejente, og gjekk første året på naturbruk<br />

på Tveit vidaregåande skule.<br />

– Der har dei fleire husdyrproduksjo-<br />

10 Nr. 6 - 16. februar 2018 BONDEVENNEN


«Det er ikkje gitt at ein bonde med<br />

ein eksamen er betre enn ein<br />

som ikkje har det.»<br />

ANNE KARIN RØSSBØ<br />

Begge på garden: Anne Karin Røssbø<br />

og Torbjørn Svinelid er klar for eit<br />

bondeliv saman. Anne Karin har sagt<br />

opp si stilling som butikkmedarbeidar<br />

for å vere meir med i arbeidet på garden.<br />

nar, og det var der eg fekk sansen for det,<br />

seier ho.<br />

Det blei med det første året på Tveit.<br />

Etterpå arbeidde ho som avløysar på fleire<br />

gardar i regionen, før ho i 2007 også<br />

starta på VLR.<br />

Fleire produksjonar<br />

Torbjørn kjøpte nabogarden i 2009, der<br />

han no bur saman med Anne Karin. Dei<br />

har nett flytta inn i flunkande nytt hus<br />

når Bondevennen kjem på besøk. Foreldra<br />

hans bur fortsatt på heimegarden. I<br />

alt har Anne Karin og Torbjørn tre produksjonar.<br />

I fjøset på garden der dei bur,<br />

står 80 vinterfôra sauer.<br />

– Då eg tok over garden, hadde eg<br />

35 vfs. Seinare har me vore oppe i 160<br />

vfs, då me har meir enn nok beite, men<br />

me reduserte ned att til 80. Me synast<br />

det fungerer best i det bygget me har til<br />

sauene. I desse dårlege tidene for sauenæringa<br />

ser me heller ingen grunn til<br />

å presse på, seier Torbjørn.<br />

Då Torbjørn tok over garden, var mjølkekvoten<br />

på 67 tonn. Han har fått kjøpt<br />

litt kvote på den opne marknaden, og<br />

no er kvoten på 100 tonn. Kort tid etter<br />

overtakinga sette han også i gong med å<br />

bygga grisehus til slaktegris.<br />

– Det er utan tvil slaktegrisen som gir<br />

mest inntekt på garden, slik drifta vår er<br />

no, seier Torbjørn.<br />

Nytt hus: Anne Karin og Torbjørn hadde nett flytta inn i det nye huset då Bondevennen<br />

var på besøk. I fjøset står sauene.<br />

Alle i arbeid<br />

Anne Karin har sagt opp si stilling som<br />

butikkmedarbeidar for å vera med i arbeidet<br />

på garden. Med tre produksjonar<br />

kjem innsatsen hennar godt med.<br />

På bås: Mjølkefjøset står på heimegarde<br />

til Torbjørn. Det er bygd på 1970-talet,<br />

og har dei plass til 21 kyr. Kalvane stå<br />

i eit rom for seg sjølve.<br />

BONDEVENNEN Nr. 6 - 16. februar 2018 11


GARDSREPORTASJE<br />

Rolege dyr: Dyra er godt vane med folk.<br />

Bøndene har avløysar annankvar helg og ein<br />

kveld i veka, i tillegg til at foreldra til Torbjørn<br />

er gode hjelparar på garden.<br />

– Om éin person skal ta alle stella<br />

åleine, vil det ta minst fire timar morgon<br />

og kveld, seier Torbjørn.<br />

I tillegg er foreldra til Torbjørn gode<br />

hjelparar.<br />

– Arbeider me slik som faren til Torbjørn<br />

når me er 79 år gamle, skal me<br />

jammen vere takksame, seier Anne Karin.<br />

– Mor og far styrer seg sjølv. Veit kva<br />

som skal gjerast, og korleis det skal gjerast.<br />

Det er mykje som blir gjort takka<br />

vere dei, seier Torbjørn.<br />

Held igjen<br />

Trass i større arbeidskapasitet med Anne<br />

Karin på garden, ser dei ingen grunn til å<br />

auka på. Det er overproduksjon i alle tre<br />

produksjonane dei driv.<br />

- Heile overproduksjonssituasjonen<br />

er eit paradoks, med tanke på kor mykje<br />

mat som faktisk blir importert. Det er<br />

heilt greitt at me importerer melonar og<br />

andre matvarer som me ikkje kan syta<br />

for sjølve, men youghurt og andre mjølkeprodukt?<br />

Det skal ikkje vere naudsynt,<br />

meiner Torbjørn.<br />

Anne Karin og Torbjørn er heldige,<br />

dei har rikeleg med beite og areal. Dei<br />

kan dyrka opp om det blir behov for det.<br />

På beita, som ligg tett på garden, er det<br />

plass og fôr til fleire dyr.<br />

– Me prøvde oss med leigejord ein periode,<br />

men då me kjøpte nabogarden, fekk<br />

me nok areal sjølve, seier Anne Karin.<br />

– No når ho også blir med på garden,<br />

får me både tid og høve til vedlikehald.<br />

Dagane blir lenger no når me går mot<br />

vår og sommar, og det får me nytta ekstra<br />

godt, seier Torbjørn.<br />

Paret meiner utviklinga i landbruket<br />

går feil veg.<br />

– Bruka blir større og større, og det<br />

blir høgare forbruk av dekk og diesel for<br />

å transportera gjødsel og for å henta fôr,<br />

seier Torbjørn.<br />

Kompetanse i framtida<br />

Anne Karin og Torbjørn angrar ikkje på<br />

at dei tok eit år på skulebenken, men ein<br />

agronomeksamen ikkje er avgjerande<br />

for å vere ein god bonde, meiner dei.<br />

– Det er ikkje gitt at ein bonde med ein<br />

eksamen er betre enn ein som ikkje har<br />

det. Det finns nok av dyktige bønder der<br />

ute som er gode eksempel på akkurat<br />

det, seier Anne Karin.<br />

Torbjørn skryt av all kunnskapen han<br />

har frå far sin, men med kunnskapen frå<br />

VLR har han betre forståing for kva som<br />

må til for ei god drift.<br />

– Det handlar om å forstå kvifor eg<br />

skal velje den kraftfôrblandinga, kva dyret<br />

treng av energi og næring, og korleis<br />

dette påverker produksjonen for det enkelte<br />

dyret, seier Torbjørn.<br />

– Og det handlar for eksempel om<br />

kjemien bak gjødsling og kalking, legg<br />

Anne Karin til.<br />

– Ganske enkelt forstå kva rådgivaren<br />

din til ei kvar tid snakkar om, seier Torbjørn.<br />

Dei trur det vil komma eit tid der ei<br />

form for eit kompetansebevis er obligatorisk<br />

for alle som vil driva gard.<br />

– Eit kompetansekrav er ikkje negativt.<br />

Me trur alle som har eller skal overta<br />

ein gard har godt av eit skuletilbod som<br />

Vinterlandbruksskulen eller liknande,<br />

seier Torbjørn.<br />

Klare for klipp: Sauene står i fjøset på<br />

garden der Anne Karin og Torbjørn bur.<br />

Dei har 80 vinterfôra sauer, som er passeleg<br />

på den plassen dei har. Sauene er klare for<br />

klipparen.<br />

12 Nr. 6 - 16. februar 2018 BONDEVENNEN


Vil ikkje innføra kompetansekrav<br />

Trygve Slagsvold Vedum ønskjer gjennomgang av utdanningsmoglegheitene til komande<br />

bønder. Han etterlyser større mangfald og gjerne fagbrev, men ikkje kompetansekrav.<br />

Sjur Håland<br />

TEMA KOMPETANSE OG UTDANNING<br />

– Eg trur det er på tide å gå gjennom<br />

studieplanane og sjå på utdanningsløpet<br />

på landbruksskulane, seier bonden,<br />

stortingspolitikaren og leiaren i Senterpartiet.<br />

– Vi må til dømes finna vegar som<br />

også gjer det mogleg å også få studiekompetanse<br />

samstundes med agronomutdanninga,<br />

held han fram.<br />

– Kor bevisste er norske politikarar på<br />

landbruksutdanninga her til lands og kvaliteten<br />

på denne?<br />

– Eg meiner vi er alt for lite bevisste<br />

på det. Den unike kunnskapsoverføringa<br />

mellom forsking, via til dømes Norsk<br />

Landbruksrådgiving, samvirkeverksemdene<br />

og den praktiske delen av landbruket<br />

er ein godt bevart hemmelegheit,<br />

som regjeringa og stortinget har lite<br />

kjennskap til.<br />

Unik norsk modell<br />

Kunnskapsflyten og effekten av samspelet<br />

mellom bonden og akademia er unik<br />

og av stor betyding for næringa, meiner<br />

Vedum.<br />

– Den norske landbruksmodellen er<br />

kunnskapsbasert, og gir resultat som<br />

god dyrehelse og topp avlsarbeid. Sjølv<br />

om dei fleste bøndene ikkje er akademikar,<br />

er dei veldig opptekne av å læra og å<br />

formidla kunnskap.<br />

– Landbruksministeren får applaus frå<br />

mange bønder når han presenterer sitt syn<br />

på at det ikkje bør innførast kompetansekrav.<br />

Applauderer du det synet?<br />

– Eg er samd i at det ikkje skal vera<br />

kompetansekrav. Samfunnet har gått alt<br />

for langt i høve til krav om dokumentasjon,<br />

meir og meir berre for dokumentasjonen<br />

sin del. Så meiner enkelte<br />

interesseorganisasjonar at eit kompetansekrav<br />

er vegen å gå for å auka statusen<br />

til bonden. Eg har meir tru på å<br />

utvikla utdanningsløp som er interessante,<br />

gode og fleksible i høve til kva den<br />

enkelte har behov for.<br />

Trygve Slagsvold Vedum<br />

2+2 modellen<br />

Buskerud, Finnmark, Vestfold og Nordland<br />

testar i ein forsøksperiode ut ein ny<br />

modell for agronom- og gartnarutdanninga.<br />

2+2 modellen inneberer to års<br />

opplæring i skulen etterfølgt av to år med<br />

opplæring i bedrift. Det kan vera eit aktuelt<br />

spor å følgja vidare, meiner Vedum.<br />

– Statusen kring matproduksjon har<br />

auka dei siste åra. Eg trur at ulike utdanningsløp,<br />

som også inkluderer eit fagbrevkonseptet,<br />

er vegen å gå vidare.<br />

Tilpassa opplæring: Det er skil på korn- og mjølkeproduksjon. Trygve Slagsvold Vedum ønskjer eit meir fleksibelt og tilpassa utdanningsløp.<br />

Arkivfoto frå Voss vidaregåande skule.<br />

BONDEVENNEN Nr. 6 - 16. februar 2018 13


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING<br />

Ola Stene,<br />

fagleder storfe,<br />

Felleskjøpet Rogaland Agder<br />

Vommiljø og lite grovfôr<br />

Høyere andel kraftfôr grunnet lite grovfôr gjør<br />

vommiljø til et tema i mange fjøs for tiden.<br />

Det er for tiden mange bønder som har<br />

lite grovfôr og derfor bruker høyere andel<br />

kraftfôr enn de vanligvis gjør. Noen<br />

bruker en større mengde av en standard<br />

kraftfôrblanding, men de som har behov<br />

for å spare mye grovfôr bruker gjerne<br />

grovfôrerstattere som FK Fiberfix og FK<br />

Elite Fiber.<br />

Vomma<br />

Vomma er et gjæringskammer der bakterier,<br />

sopper, protozoer og andre mikroorganismer<br />

bryter ned fôret til enklere<br />

forbindelser slik at næringsstoffene kan<br />

tas opp i tynntarmen. Disse mikroorganismene<br />

lever sammen i et biologisk<br />

samspill som nesten kan beskrives som<br />

et eget økosystem. Forskjellige bakteriearter<br />

med ulik livssyklus og forskjellig<br />

næringsgrunnlag påvirker hverandre<br />

i dette økosystemet. En strøm av gjæringsprodukt<br />

og døde bakterier går videre<br />

gjennom bladmagen og til kjemisk<br />

nedbryting i løpen, før næringsstoffene<br />

kan fordøyes i tynntarmen.<br />

Vomveggen består av muskler som<br />

trekker seg sammen i såkalte vomkontraksjoner<br />

med 40-45 sekunders<br />

mellomrom som sørger for elting av<br />

fôrpartiklene i vomma. Disse vomkontraksjonene<br />

er også sentrale for drøvtyggerfunksjonen<br />

ved at fôrpartikler,<br />

sammen med gass, gulpes opp og blandes<br />

med spytt slik at fôret tygges flere<br />

ganger.<br />

Hva påvirker miljøet i vomma?<br />

I vomma er det én til tre milliarder mikroorganismer<br />

per ml vomvæske. En<br />

god fôrrasjon bør være sammensatt for<br />

å gi et optimalt miljø for disse mikroorganismene.<br />

De ønsker et mest mulig<br />

jevnt miljø med så få endringer som mulig.<br />

Altså mest mulig lik fôring fra dag til<br />

dag, men også gjennom døgnet. Derfor<br />

er det så viktig med flere kraftfôrtildelinger<br />

per døgn hvis en skal lykkes med høy<br />

kraftfôrandel for å spare grovfôr. Men<br />

også ved normal kraftfôrandel vil flere<br />

tildelinger i døgnet være gunstig for fôreffektiviteten.<br />

Jevn fôrsammensetning<br />

er for eksempel den største fordelen<br />

med fullfôrblandere.<br />

Kvaliteten på grovfôret, fiberinnhold<br />

og spesielt gjæringskvaliteten er av stor<br />

betydning for miljøet i vomma. Det påvirker<br />

smakelighet, spyttproduksjon og<br />

vomgjæring. Mange forsøk viser at lav<br />

andel gjæringsprodukt gir høyere mikrobeproduksjon<br />

og dermed høyere forsyning<br />

av protein til tynntarmen (AAT). Det<br />

gir i neste omgang høyere ytelse og bedre<br />

proteinprosent.<br />

Balansér fôrrasjonen<br />

Stivelse og kvaliteten på stivelsen påvirker<br />

miljøet i vomma i stor grad. Når stivelsen<br />

brytes ned i vomma dannes propionsyre<br />

og vommiljøet blir surere. Høg<br />

andel lettløselig stivelse gir sur vom og<br />

dårlig fibernedbryting, men samtidig er<br />

det viktig å huske på at nettopp stivelse<br />

er den mest effektive næringskilden<br />

for vommikrobene. Derfor er det avgjørende<br />

at fôrrasjonen er riktig balansert<br />

med tanke på stivelseskvalitet og fiber.<br />

Innhold av stivelse og nedbrytingshastigheten<br />

av stivelsen er en av de største<br />

forskjellene mellom ulike typer kraftfôrblandinger.<br />

Noen kraftfôrblandinger tåles<br />

i relativt store mengder, mens andre<br />

er tilpasset høgt grovfôropptak eller moderat<br />

ytelse. Kraftfôrblandinger som er<br />

tilpasset høy kraftfôrandel, er også som<br />

regel tilsatt bufferstoff som for eksempel<br />

natriumbikarbonat og Acid Buf. Disse<br />

motvirker til en viss grad pH-senkning i<br />

vom og er med og bidrar til godt vommiljø.<br />

Fibernivå er viktig og hovedkilden til<br />

fiber vil for drøvtyggere alltid komme fra<br />

grovfôret. En kan erstatte inntil 45 prosent<br />

av grovfôret med grovfôrerstattere<br />

som FK Fiberfix og FK Elite Fiber. Men<br />

fiber tilført gjennom kraftfôr vil ha en<br />

mindre partikkelstørrelse og det er dette<br />

som gjør at en alltid vil ha behov for en<br />

viss andel grovfôr. Fiberpartikler som<br />

er fysisk større enn 18 mm sørger for<br />

at fôret ikke går direkte videre gjennom<br />

bladmagen, men at det stopper i vomma<br />

og brytes ned der. Hvis en ønsker å maksimere<br />

grovfôropptaket bør optimal kuttelengde<br />

for grovfôr være mellom to og<br />

14 Nr. 6 - 16. februar 2018 BONDEVENNEN


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING<br />

Godt fôr viktig: Kvaliteten på grovfôret, fiberinnhold og spesielt gjæringskvaliteten er av stor betydning for miljøet i vomma.<br />

Det påvirker smakelighet, spyttproduksjon og vomgjæring.<br />

sju cm der hovedmengden vil ligge på<br />

tre til fire cm. En annen viktig faktor er<br />

at fiber fra grovfôr genererer drøvtygging<br />

og øker spyttproduksjonen. Spyttet starter<br />

kjemisk nedbryting av fôret allerede i<br />

munnhulen. Ei mjølkeku kan produsere<br />

opptil 200 liter spytt i døgnet. Spytt er basisk<br />

og spiller en stor rolle for bufring av<br />

vomma og forebygging av vomacidose.<br />

Sjekkpunkter<br />

Følg med på vomfylling. Det sees bak<br />

ribbeina på venstre side på kua/oksen.<br />

Her ligger hungersgropa som en varseltrekant<br />

og signaliserer grovfôropptaket<br />

siste seks til åtte timer. Hvis du presser<br />

hånda mot vomveggen kan en også kjenne<br />

om rytmen på vomkontraksjonene er<br />

riktig, ca. 40-45 sekunders mellomrom.<br />

Følg også med på gjødselkonsistens.<br />

Her er det gjerne litt forskjellig oppfatning<br />

om hva som er greit. Normalt tåles<br />

det at møkka er relativt blaut på produksjonsdyr.<br />

Prøv å tråkke i møkka og hvis<br />

sålemønsteret ikke blir stående er vomma<br />

trolig for sur. Er du i tvil kan du prøve<br />

å regne drøvtygging. Tygger kua/oksen<br />

55-60 ganger per drøv er det normalt.<br />

Mindre tygging tyder på låg spyttproduksjon<br />

og sur vom. Mer tygging indikerer<br />

at det tåles sterkere fôring hvis det er<br />

nødvendig. Mange har også automatisk<br />

registrering av tyggetid, som er en god<br />

indikator på balansen mellom fiber og<br />

stivelse i fôrrasjonen og en kan relativt<br />

lett registrere forandringer ved grovfôrbytte.<br />

Tilgang på saltslikkestein kan også<br />

være positivt for spyttproduksjonen.<br />

Følg også med på fettprosenten. Fibernedbryting<br />

er den enkeltfaktoren<br />

som påvirker fettprosenten mest og er<br />

vommiljøet dårlig går det gjerne ut over<br />

fettinnholdet i mjølka.<br />

BONDEVENNEN Nr. 6 - 16. februar 2018 15


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK<br />

Åsmund Bjørnstad<br />

er professor i genetikk og<br />

planteforedling ved NMBU.<br />

I tillegg skriv han bøker og dikt.<br />

Kan marknaden gi oss<br />

matvareberedskap?<br />

I Sylvi Listhaugs fyrste styringsår som<br />

matminister selde ho Stavanger kornsilo.<br />

Marknaden, ikkje staten, fekk ta seg<br />

av maten. Kristiansand vil gjera kornsiloen<br />

om til ein kunstsilo for å tekkjast ein<br />

sjølvoppteken kunstsamlar. No ser det ut<br />

til at Stortinget vil pålegge dagens matminister<br />

å førebu beredskapslager. Ordet<br />

går om at han vil fylgje opp, sjølv om<br />

han ikkje skjønar føremålet. Han skal få<br />

hjelp til det. Rett nok - det mange lause<br />

påstandar om «matkrise». Har ikkje<br />

prisane på verdsmarknaden halde fram<br />

med å falle sidan 2012? Kva risiko snakkar<br />

vi eigentleg om?<br />

Ein forskar ved Borlaugs kveite- og<br />

maisinstitutt i Mexico, CIMMYT, Bram<br />

Govaerts, oppsøkte Lloyd’s of London,<br />

ein «forsikringsmarknad» som analyserer<br />

risiko og tiltak knytt til ulike forretningsområde.<br />

Dei var vane med å rekne<br />

på “hundreårs-hendingar”. Han spurte<br />

om dei hadde rekna på konsekvensane<br />

av om det fleire stader i verda vart uår<br />

det same året? Dei vart overraska, for<br />

ingen hadde spurt dei om dette, men dei<br />

tok fatt. Bakgrunnen er kjend: Aukande<br />

folketal, større krav til husdyrprodukt,<br />

ei uoversiktleg matvareforsyning globalt,<br />

klimaendring, politiske krav om<br />

matvaresikkerhet, Først gav Lloyd’s ut<br />

rapporten Feast or Famine (2013) der dei<br />

analyserer matforsyning i høve til forsikringsbransjen.<br />

I 2015 kom så rapporten<br />

Food System Shock, der dei tok for seg<br />

moglege utfall av seks samanfallande<br />

uår, baserte på nyare historiske hendingar.<br />

Fleire av dei er kjende verknader av<br />

vêrfenomenet El Niño, ei oppvarming i<br />

det sørlege Stillehavet. Dei treng ikkje<br />

opptre samla, men sett at dei gjorde<br />

det?<br />

Dette samla uårs-biletet er vist på figuren,<br />

som er henta frå rapporten. Avlingstal<br />

for år og land blei estimerte frå databasen<br />

FAOSTAT. Det første uåret liknar<br />

på 1993, då El Niño skapte ein kata strofal<br />

flaum i Midtvesten. Den førte då til 27<br />

prosent avlingstap i mais, 18 prosent i<br />

soya, sju prosent i kveite.<br />

«Eit lager i private<br />

hender er ikkje noko<br />

lager i det heile.»<br />

SENATOR GEORGE<br />

STANLEY MCGOVERN I 1974<br />

I det andre uåret fører El Niño til svikt<br />

i monsunregnet i India og Pakistan, og<br />

tørke, som i 2002. På grunn av topografien,<br />

fell regnet i staden over Himalaya,<br />

med flaum i Ganges, Indus og Brahmaputra.<br />

Resultat: 10-20 prosent avlingstap<br />

i kveite og ris. Det tredje uåret er at El<br />

Niño fører til tørke i Søraust-Asia (frå<br />

Thailand til Filippinane), med eit avlingstap<br />

i ris på fem til 20 prosent.<br />

Det fjerde uåret er alvorleg tørke i Australia,<br />

med eit avlingstap i kveite på 50<br />

prosent. (Det er eit kjend historisk samband<br />

mellom El Niño og tørke i Australia<br />

og India). Det femte uåret er at El Niño<br />

fører til milde vintrar i Argentina, så<br />

uvanleg mykje smitte av soppen Asiatisk<br />

soyabønnerust overlever. Denne sjukdomen<br />

kom til Sør-Amerika frå Asia i<br />

2001, og førte til store avlingstap i 2006.<br />

Avlingstap i modellen: frå fem til 15 prosent.<br />

Det sjette uåret har ikkje med El Niño<br />

å gjera. Sjukdomen svartrust har vore<br />

under kontroll sidan 1950-åra, men så<br />

kom rasen Ug99 frå Aust-Afrika. Den er<br />

halden i sjakk i 15 år, takk vera ein internasjonal<br />

dugnad starta av Norman Borlaug.<br />

I modellen herjar den i kveiteåkrar<br />

frå Pakistan til Ukraina. Avlingstap: frå<br />

fem til 15 prosent.<br />

Dei einskilde avlingstapa verkar ikkje så<br />

avskrekkande: sju prosent i ris og kveite,<br />

ti prosent i mais, 11 prosent i soyabønner,<br />

men samla er dei utan sidestykke.<br />

Lloyd’s estimerer likevel risikoen for<br />

dette som “signifikant høgare” enn dei<br />

«ein gong kvart 200 år»-sannsyna dei elles<br />

forsikrar mot. Men kva ville så skadeomfanget<br />

vera i eit slikt super-uår? Kva<br />

tiltak trengst?<br />

Først, sju prosent svikt i risproduksjonen<br />

tilsvarar det som normalt er i<br />

verdshandelen kvart år. Ris er nemleg<br />

ei heimeavla vare. Lloyd’s reknar med<br />

ei femdobling av prisen, når eksportog<br />

importland vil sikre sine forsyningar.<br />

Dette vil så opptil firedoble prisane på<br />

mais, kveite og soya. (Alle desse er i høve<br />

til lågmålet i år 2000.)<br />

Når dette forplantar seg gjennom matforsyningsstraumane,<br />

vil det føre til eit<br />

globalt systemsjokk. Land held tilbake<br />

eksport eller sel til kjøparar som betalar<br />

meir, som fører til sviktande transportkapasitet.<br />

Stoppa eller forsinka leveransar<br />

til kraftfôrindustri får husdyrprodusentar<br />

til å slakte ned. Næringsmiddelin-<br />

16 Nr. 6 - 16. februar 2018 BONDEVENNEN


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK<br />

Illustrasjon: Lloyd’s.<br />

dustri og forbrukarar vil bli råka. Det er<br />

lett å sjå for seg matvaremangel og opptøyar<br />

i større byar som Kairo, Mexico By<br />

og Lagos. «Business-as-usual” i heilt<br />

andre sektorar vil bli vanskeleg, med<br />

store forsikringskrav som næringa ikkje<br />

er budd på. Ulikt “normale” katastrofar<br />

på grunn av vêr og jordskjelv, vil det ta<br />

år å få til dømes kjøtproduksjonen opp<br />

på normalt nivå. Aksjar knytt til landbruk<br />

og agribusiness stig sterkt (liksom i<br />

2008), men børsane i USA og EU fell med<br />

så mykje som fem og ti prosent. Lloyd’s<br />

konkluderer med at verksemder nøye<br />

må analysere kor utsette dei er for slik<br />

risiko. Forsikringsbransjen må få nye<br />

typar forsikringar på plass så matforsyninga<br />

blir mindre sårbar enn i dag.<br />

Lloyd’s analyse er ein modell, så samfunnet<br />

kan fjerne faktorar som kan utløyse<br />

slike “matsystem-sjokk”. Råvarebørsane<br />

må ikkje få høve til prisdrivande<br />

spekulasjon for kortsiktige gevinstar,<br />

som i 2008-09 og 2010-11. (Trump har<br />

fjerna Obamas restriksjonar på dette.)<br />

Landa må heller ikkje satse si forsyning<br />

frå risikable oversjøiske «landran» eller<br />

med prisdrivande eksportrestriksjonar.<br />

Analysen nemner ikkje nasjonale<br />

eller internasjonale beredskapslager -<br />

Lloyd’s held seg unna politiske råd. Dei<br />

rettar seg mot forretningsverda.<br />

Etter prissjokket på kveite i 1974 vart offentlege<br />

lager diskutert i USA, men kornbransjen<br />

sa at dei hadde lagerkapasitet<br />

nok. Senator George McGovern svarte at<br />

dette var å misforstå rollene. Marknaden<br />

vil selje når prisane er høgast, medan lager<br />

er for at samfunnet unngår prishopp.<br />

«Eit lager i private hender er ikkje noko<br />

lager i det heile.»<br />

Skal vi satse på at forsyningar kjem tidsnok,<br />

eller å ha nok i tide?<br />

MOLDROK:<br />

drev av tørr mold<br />

grunna vind,<br />

jord arbeid – eller<br />

friskt ordskifte.<br />

BONDEVENNEN Nr. 6 - 16. februar 2018 17


TEMA KOMPETANSE OG UTDANNING<br />

Unge bønder treng mykje praksis<br />

Mykje landbrukspraksis er viktigaste ballast for å vera rusta når bondedraumen krasjar<br />

med kvardagsrealitetane, meiner bøndene Lene Iren Rangen og Hanne Varhaug Helland.<br />

Sjur Håland<br />

Dei ser gjerne at praksisdelen i agronomutdanninga<br />

blir styrka og forlenga monaleg.<br />

– Bondeyrket er fantastisk gildt, men<br />

også til tider svært krevjande, understrekar<br />

dei.<br />

Naturforvalting<br />

Hanne Varhaug Helland (28) byrja<br />

karrieren som bonde på heimegarden<br />

Haugarbakken på Varhaug, saman med<br />

mannen, Arild Helland, då ho var 19 år.<br />

Landbruksutdanninga vart ikkje heilt<br />

som planlagd.<br />

– Det vart to år med agronom ut -<br />

danning på vidaregåande. Tredje året<br />

valde eg naturforvalting for å få studie -<br />

kompetanse. Seinare har eg tatt faget<br />

Husdyrproduksjon over to vintrar på<br />

Høg skulen for Landbruk og Bygdeutvikling.<br />

«Bondeyrket byr<br />

på mange gleder,<br />

men handlar også<br />

om tungt fysisk<br />

arbeid og eit psykisk<br />

press som dei<br />

færraste er<br />

budde på.»<br />

Økonomi<br />

Lene Iren Rangen (27) driv med mjølk<br />

og kombinert svineproduksjon i lag med<br />

faren, Sigmund Rangen, på Rangen<br />

i Varhaug. Ho driv i tillegg med slaktegrisproduksjon<br />

som eiga næring. Etter allmenn<br />

vidaregåande skule var planen å<br />

studera husdyrvitskap på NMBU på Ås.<br />

– Eg mangla eitt fag for å koma inn,<br />

og valde i staden å ta ei bachelorgrad i<br />

økonomi ved NMBU, fortel ho.<br />

Begge kvinnene starta bondetilværet<br />

utan mykje tid til annan yrkesfagleg<br />

kompetanse. Lene Iren er odelsjente og<br />

har vore med i fjøs og grisehus frå ho var<br />

ein neve stor.<br />

– Å bli bonde har vore draumen og<br />

målet mitt alltid, seier ho.<br />

Syt for tilleggsutdanning<br />

Hanne Varhaug Helland hadde planar<br />

om å røyna seg på andre område før ho<br />

tok over garden. Slik vart det ikkje. Bøndene<br />

sine generelle råd til ungdommar<br />

med draum om ei framtid i bondeyrket,<br />

er å skaffa seg ei utdanning i tillegg til<br />

landbruksutdanninga.<br />

– Det er ikkje alt som kan planleggast.<br />

Mange kjem inn i landbruket etter fleire<br />

år som yrkesaktive i andre bransjar. Å ha<br />

fleire føter å stå på er uansett ei føremon,<br />

seier Varhaug Helland.<br />

– Kva er det mest krevjande med å vera<br />

bonde?<br />

– Stadige endringar. Teori og praksis<br />

går ikkje i hop. Uføresette ting skjer<br />

i fjøset medan det pøsregnar ute. Du<br />

opplever at du ikkje får gjort alt til rett tid.<br />

Bondeyrket byr på mange gleder, men<br />

handlar også om tungt fysisk arbeid og<br />

eit psykisk press som dei færraste er<br />

budde på. I tillegg skal du sjonglera mellom<br />

familieliv og arbeid. Du blir utruleg<br />

sårbar i høve til sjukdom, understrekar<br />

Varhaug Helland, som er mor til fire.<br />

Må vera på<br />

Lene Iren Rangen utdjupar:<br />

– Landbruk handlar om biologi og levande<br />

dyr. Du veit aldri kva som skjer i<br />

morgon. Arbeidsbelastinga er stor. Er du<br />

bonde, må du vera på. Alltid.<br />

Begge held fram at å meistra dei økonomiske<br />

utfordringane er krevjande.<br />

– Hadde bondeyrket vore feitt, kunne<br />

me leigd inn arbeidshjelp ved behov. Så<br />

enkelt er det ikkje, seier dei.<br />

– Korleis kan ein best førebu kom ande<br />

bønder på kva som ventar dei når dei<br />

signerer skøytet på garden. Er agronomutdanning<br />

nok?<br />

Må sjå samanhengane<br />

– Dei treng to til tre år i praksis, minst.<br />

Kjem unge folk rett i inn fjøset utan erfaring,<br />

vil dei få ein kvardag rett i ansiktet<br />

som dei ikkje er førebudde på å møta i<br />

det heile, seier Rangen.<br />

– Teoretisk utdanning er langt frå<br />

nok. Nokre veker med praksis, som ligg<br />

til grunn i dagens agronomutdanning, er<br />

for lite. Bondeyrket er samansett og krev<br />

kunnskap og erfaringar på mange felt.<br />

Du må sjå og erfara samanhengane. Det<br />

skjer ute på garden, ikkje i klasserommet,<br />

understrekar Varhaug Helland.<br />

«Å læra undervegs<br />

og bygge teoretisk<br />

kompetanse<br />

gjennom dei ulike<br />

tilboda som fins,<br />

er ikkje så dumt.»<br />

Hanne Varhaug Helland erfarer at ho<br />

og Arild stadig oppdagar forbetringspotensial<br />

etter ti år i yrket. Lite tydar på<br />

at det vil endra seg.<br />

– Me blir sjølvsagt aldri utlærde.<br />

– Heilt einig, og det kan illustrere<br />

kvifor mykje praksis må følgja med den<br />

teoretiske kunnskapen. Du får erfaringsbaserte<br />

knaggar å henga teorien på, legg<br />

Lene Iren Rangen til.<br />

– Bør det stillast krav til utdanning til<br />

komande bønder?<br />

Ønskjer ikkje utdanningskrav<br />

– Eg meiner det må vera råd å ta over<br />

gard utan eit formelt krav til utdanning,<br />

svarar Varhaug Helland. – Å læra undervegs<br />

og bygge teoretisk kompetanse<br />

gjennom dei ulike tilboda som fins, er ikkje<br />

så dumt.<br />

18 Nr. 6 - 16. februar 2018 BONDEVENNEN


TEMA KOMPETANSE OG UTDANNING<br />

– Det er eg einig i. Flinke ungdommar<br />

kan slita på skulen, men samstundes<br />

ha det grunnleggjande som skal til for å<br />

driva eiga verksemd, supplerer Rangen.<br />

– Utdanning bør ikkje vera krav, likevel<br />

er det viktig å streka under at yrket er<br />

samansett og krev kompetanse på svært<br />

mange område.<br />

Grunnleggande kunnskap om øko nomi<br />

er viktig, men dei unge bøndene erfarer<br />

at det er først når du får ansvar at du<br />

verkeleg begynner å lære.<br />

Ung læringsarena<br />

Teori om å læra og å dela erfaringar har<br />

dei, saman med andre eldsjeler, sett ut i<br />

praksis. I 2011 var dei to med og etablerte<br />

den frittståande organisasjonen Jæren<br />

Young Cowboys. Landbruksinteressert<br />

ungdom av begge kjønn frå regionen,<br />

mellom 15 – 35 år, samlast seks gonger<br />

årleg til møte om ulike landbruksrelaterte<br />

tema. Talet på deltakarar ligg mellom<br />

30-80.<br />

– Dette er ein sosial møteplass og<br />

ein arena for læring. Siste møtet før<br />

årsmøtet var slakting tema. Me har også<br />

hatt psykisk helse, bygging og økonomi<br />

på agendaen siste tida, fortel dei to.<br />

– Kvifor har Jæren Young Cowboys blitt<br />

ein suksess?<br />

– At det skulle ta slik av for sju år<br />

sidan, var heilt uventa. Det synar at unge<br />

bønder og komande bønder har behov<br />

for å koma saman til erfaringsutveksling<br />

og tilgang på ny kunnskap. Sponsorane<br />

våre er svært positive. Me får alltid ja, når<br />

me spør. Dei ser nok at dette handlar om<br />

ungdommar og framtida for landbruket<br />

i regionen, seier Lene Iren Rangen og<br />

Hanne Varhaug Helland.<br />

Praksis: Lene Iren Rangen (27) t.v.<br />

og Hanne Varhaug Helland (28)<br />

vart bønder i ung alder.<br />

Mykje praksis og ny teori undervegs<br />

er viktig. – Me blir aldri utlærde<br />

i dette yrket, seier dei to, som er blant<br />

eldsjelene bak Jæren Young Cowboys.<br />

BONDEVENNEN Nr. 6 - 16. februar 2018 19


TEMA KOMPETANSE OG UTDANNING<br />

Vil kurse flere produsenter<br />

Modulkursene til Norsvin, Nortura og TYR er populære,<br />

men de vil gjerne at flere produsenter deltar.<br />

Jane Brit Sande<br />

Siden Norsvin startet Svineskolen på<br />

starten av 1990-tallet, er det blitt opprettet<br />

flere modulbaserte kurs for produsenter<br />

av andre husdyrslag. I samarbeid<br />

med Tyr tilbyr Nortura alle storfekjøttprodusenter<br />

å delta på Biffakademiet.<br />

Svineskolen er blitt til Norsvinskolen, og<br />

er fortsatt populært i næringa. Fjørfeprodusenter<br />

tilknyttet Nortura kan delta<br />

på Fjørfeskolen. Fjørfeprodusenter som<br />

er tilknyttet de private slakteriene kan<br />

delta på Kompetanseskolen, et parallelt<br />

kurs som tilbys av Kjøtt- og Fjørfebransjens<br />

Landsforbund.<br />

Felles for alle disse kursene er at de<br />

er modulbaserte. Kursene går over to til<br />

tre dager, og inneholder to til fire moduler.<br />

Det er kun kyllingprodusenter som<br />

møter krav om deltakelse på sitt kurstilbud.<br />

Ikke bare produsenter<br />

Norsvinskolen går over tre moduler, med<br />

tre dager på hver modul: Smågris, slaktegris,<br />

og driftsledelse. Etter at alle modulene<br />

er fulført, får deltakerne tildelt<br />

«graden» Cand. Pig.<br />

– Norsvinskolen er et praktisk rettet<br />

teorikurs som er åpent for alle. Tilbudet<br />

er frivillig, og er godt etablert i næringa,<br />

sier Målfrid Narum, fagsjef i Norsvin.<br />

Blant deltakerne er det hovedsakelig<br />

produsenter, og kurset er også lagt til<br />

rette med tanke på denne gruppen.<br />

– Vi ser ofte at par deltar sammen på<br />

kursene, noe vi synes er veldig positivt,<br />

sier Narum.<br />

Norsvinskolen arrangeres hvert år, og<br />

det blir satt opp flere kurs etter behov.<br />

Kurset er aktuelt for nyetablerte svineprodusenter,<br />

produsenter som står foran<br />

investeringer, men også for produsenter<br />

som lang erfaring bak seg. Det blir også<br />

arrangert andre kurs, som inseminasjonskurs,<br />

under vignetten Norsvinskolen.<br />

– Om en skal bygge nytt, ominnrede<br />

eller gjøre andre investeringer, som for<br />

eksempel investering i SPF, så er det viktig<br />

å skaffe seg god og oppdatert kunnskap<br />

om den produksjonen en har tenkt<br />

å drive. Man kan da også få viktige innspill<br />

som en kan ha med seg i planlegginga<br />

slik at en får best mulig løsninger<br />

for framtida, sier Narum.<br />

– Vi anbefaler at produsenter oppdaterer<br />

kunnskapen sin, og det er flere<br />

produsenter som velger å følge Norsvinskolen<br />

på nytt. I tillegg til det faglige,<br />

skjer det mye viktig nettverksbygging<br />

når produsenter fra hele landet møtes<br />

på denne måten.<br />

Det er ikke bare produsenter på kursene.<br />

Andre grupper tilknyttet næringa<br />

ser nytten av det praktiske kurset.<br />

– Noen produsenter spanderer kurset<br />

på sine avløsere, og nye produksjonsrådgivere<br />

deltar også. Det er positivt med<br />

blandet bakgrunn blant deltakerne på<br />

kurset, sier fagsjefen.<br />

– Vi ser også at noen går på kurs for<br />

å vurdere nærmere om svineproduksjon<br />

er det rette for dem, for eksempel når de<br />

vurderer å ta over en gård med svineproduksjon.<br />

Dette kan vi anbefale, det er viktig<br />

å sette seg godt inn i hva som kreves for å<br />

drive svineproduksjon i dag, sier Narum.<br />

Bedre biff<br />

I november 2011 ble Biffakademiet arrangert<br />

for første gang. Dette kurset er<br />

hovedsakelig for storfekjøttprodusenter<br />

med litt erfaring. Nortura arrangerer<br />

egne kurs for nyoppstartede produsenter.<br />

– Målet med kurset var, og er, å øke<br />

kompetansen blant etablerte storfekjøttprodusenter.<br />

Biffakademiet er for<br />

produsenter som vil komme litt videre,<br />

oppnå bedre tilvekst, ha bedre oversikt<br />

over egen drift, og så videre, sier Øystein<br />

Havrevoll, spesialrådgiver storfe i Nortura.<br />

Han fungerer som «rektor» på Biffakademiet.<br />

Kurset går over fire moduler, hver<br />

modul er et to-dagers kurs. Deltakerne<br />

trenger ikke ta modulene i en spesiell<br />

rekkefølge. Hver modul er knyttet opp<br />

mot et tema: Ammekua, kalven, ungdyret<br />

og driftsledelse/økonomi.<br />

Det har lenge vært et samarbeid med<br />

tidligere Høgskolen i Nord-Trøndelag, nå<br />

Øystein Havrevoll. Målfrid Narum. Foto: Norsvin Sverre Rædergård. Foto: Karianne F. Ingerø, NFL<br />

20 Nr. 6 - 16. februar 2018 BONDEVENNEN


TEMA KOMPETANSE OG UTDANNING<br />

Møter krav: Det er bare kyllingprodusenter som møter krav om deltakelse på kurs for sin produksjon. Illustrasjonsfoto.<br />

Nord Universitet, slik at deltakerne som<br />

har fullført alle modulene kan ta en eksamen<br />

og få 15 studiepoeng.<br />

– Dette samarbeidet går trolig ut, og<br />

siste mulighet for denne eksamenen er<br />

nå til våren, sier Havrevoll.<br />

Stor pågang på Østlandet<br />

Biffakademiet blir arrangert kontinuerlig<br />

på Østlandet. Det har tidligere også vært<br />

en runde i Trøndelag, Tromsø og Rogaland.<br />

– Det er mange tilreisende på kursene,<br />

og dette er noe de må påkoste selv,<br />

sier Havrevoll.<br />

Han forteller at kursdeltakere ofte er<br />

i en byggefase, der de har gjort store investeringer<br />

på gården med utvidelse av<br />

produksjon.<br />

– På Østlandet er det snakk om investeringer<br />

opp til ti millioner kroner. Disse<br />

bøndene vil ha et bedre system i egen<br />

drift, oppdatere kunnskap, og de vil ha<br />

bedre resultat, sier Havrevoll, og viser til<br />

store forskjeller blant produsentene på<br />

landsbasis.<br />

– I Storfekjøttkontrollen ser vi et klart<br />

skille når det gjelder tilvekst, om vi sammenligner<br />

beste og dårligste tredjedel.<br />

Ved målingene av kalv på 200 dager ser<br />

vi at den beste tredjedelen oppnår 350<br />

gram mer i tilvekst per dag.<br />

Det er nærmere 400 produsenter som<br />

har deltatt på Biffakademiet. Rundt 130<br />

produsenter har fullført og fått «graden»<br />

CanBIFF.<br />

– Vi ønsker at flere av de aktive storfekjøttprodusentene<br />

deltar, om det er<br />

ammekuprodusenter eller produsenter<br />

som kjøper kalv. Særlig de som har drevet<br />

en stund burde se mulighetene, sier<br />

Havrevoll.<br />

Kyllingprodusenter møter krav<br />

Fjørfeskolen går over to moduler, med<br />

fire til fem ukers mellomrom, to dager<br />

på hver modul. Deltakelse er obligatorisk<br />

for kyllingprodusentene, men ikke<br />

egg-produsentene.<br />

– Kyllingprodusentene har ikke en definert<br />

tidsfrist for å fullføre kurset, men<br />

de får avvik i KSL-rapporten dersom<br />

kurset mangler, og en frist på å rette opp<br />

dette avviket. Per i dag har alle kyllingprodusenter<br />

gjennomført dette kurset,<br />

sier Sverre Rædergård, spesialrådgiver<br />

fjørfe i Nortura.<br />

Blant eggprodusentene som deltar er<br />

det hovedsakelig unge, og nyetablerte<br />

grunnet generasjonsskifte. Rædergård<br />

er ikke ukritisk til at kyllingprodusentene<br />

møter krav om å ha fullført Fjørfeskolen.<br />

– At kurset er obligatorisk, er tosidig.<br />

Det er ikke den beste motivasjonen med<br />

«tvang». Samtidig opplever vi gode tilbakemeldinger<br />

fra erfarne produsenter<br />

som deltar. De mener kurset er god investering<br />

av tid og penger. Folk har det<br />

travelt, og må hele tiden prioritere. Når<br />

kurset er obligatorisk, må de prioritere<br />

tid til kunnskapsøkningen, sier han.<br />

Viktig kunnskap<br />

Narum, Havrevoll og Rædergård er alle<br />

enige om at det er viktig å oppdatere og<br />

søke kunnskap, selv om en har mye erfaring.<br />

Men de vil ikke gå i bresjen for krav<br />

om en formell kompetanse for å være<br />

matprodusent.<br />

– Norsvin er svært opptatt av at alle produsenter<br />

skal ha oppdatert kunnskap,<br />

og arbeider aktivt for å tilrettelegge for<br />

dette. Norsvin er positive til at det stilles<br />

kompetansekrav, men hvilken utforming<br />

et formelt kompetansekrav eller –bevis<br />

skal ha, er mer komplisert. Det er helt<br />

klart viktig å sette seg inn i produksjonen,<br />

og det finnes mange måter å gjøre dette<br />

på. I tillegg til Norsvinskolen arrangerer<br />

vi blant annet studiekurs, hvor vi legger<br />

opp til et nytt emne hvert år, fagseminarer<br />

og inseminasjonskurs, sier Narum.<br />

Havrevoll ønsker at flere storfekjøttprodusenter<br />

skal delta på Biffakademiet,<br />

og ønsker at faglagene skal gå i bresjen<br />

for dette.<br />

– Det er fortvilende at ikke faglagene<br />

har våknet. Tilbudet bør brukes av flere<br />

produsenter. Du trenger ikke studiekompetanse<br />

for å delta på kurset. En lærer<br />

mye, og knytter viktige nettverk, sier<br />

Havrevoll.<br />

– Jeg er i utgangspunktet motstander av<br />

at produsenter skal bli tvunget til å delta<br />

på kurs. Samtidig har erfaringene vi har<br />

gjort på kylling vært veldig gode, sier<br />

Rædergård.<br />

BONDEVENNEN Nr. 6 - 16. februar 2018 21


TEMA KOMPETANSE OG UTDANNING<br />

Lær av<br />

dei beste!<br />

Omstilling, effektivitet, nye krav, og forventningar.<br />

Har det ikkje snart skjedd<br />

nok endringar, og korleis blir framtida?<br />

Kva eigenskapar og kompetanse har dei<br />

som er med på utviklinga, og som lukkast<br />

med å tilpasse eiga drift til dei rammevilkår<br />

som til ei kvar tid finst? Politikk,<br />

marknadsforhold, ressursar på eigen<br />

gard og ikkje minst eigen kompetanse er<br />

forhold som bør takast omsyn til når ein<br />

skal legge planar for framtida.<br />

Trivst du best med utvikling og vekst, eller<br />

er det dagleg drift og optimalisering<br />

du er best på? Vil du satse på auka volum,<br />

vidareføring av dagens drift, eller<br />

tilleggsproduksjon og småskala? Størst<br />

mogleg er langt frå einaste alternativet i<br />

norsk landbruk.<br />

Uavhengig av driftsform er økonomien<br />

avhengig av god drift og god kontroll på<br />

kostnadene. Har du rett kompetanse på<br />

desse områda? Har du tenkt gjennom<br />

kva du er god til og kva du kan forbetre?<br />

Eigen refleksjon kring sterke og svake sider<br />

kan vera ein nyttig øving og kan bidra<br />

til at du gjer gode val.<br />

Økonomisk kontroll er viktig. Vi kan bli<br />

betre på å utnytte rekneskapen og den<br />

informasjonen vi finn der. Bruk rekneskapen<br />

aktivt og diskuter med din regnskapsførar<br />

og andre rådgivarar. Dette er<br />

og avgjerande når ein skal investere. Sørg<br />

derfor for at du har eigarskap til dei kalkylane<br />

og planane som blir lagt til grunn<br />

for nye investeringar på garden din. Store<br />

investeringar basert på altfor optimistiske<br />

føresetnadar, kan gi ein krevjande kvardag,<br />

både økonomisk og arbeidsmessig.<br />

Godt grunnlag: Utdanning i seg sjølv gir auka evne til å ta til seg ny kunnskap,<br />

skriv Peder Skåre. Arkivfoto.<br />

Du må tileigna deg kompetanse innan<br />

mange fagområde. Ikkje minst må du<br />

ha sjølvinnsikt til å kunne vurdere eigne<br />

sterke og mindre sterke sider, for å ta<br />

gode val framover. Kunnskap er lett å<br />

bera og blir stadig viktigare. Vær medviten<br />

om kva som krevst for å lukkast som<br />

bonde.<br />

Ha ei medviten haldning til kva som passer<br />

for deg. Lat deg ikkje riva med av<br />

andre sine val eller andre sine ønskje for<br />

din gard.<br />

I det daglege må du først legge vekt på<br />

kva du sjølv kan påverke på eige bruk. I<br />

tillegg må du sette garden din inn i eit<br />

større bilete der du ser din gard og di<br />

drift som ein del av ein heilskap. Korleis<br />

er og blir rammevilkåra i ulike produksjonar,<br />

kva er det behov for å produsere<br />

meir av og kva kan du i samhandling med<br />

andre lukkast med på kort og lang sikt?<br />

I tillegg kan ein spare kostnadar ved å<br />

samarbeide.<br />

«Slik har me alltid gjort det». Ja, det<br />

kan vere bra, der drift og økonomi er og<br />

har vore god. Men still deg sjølv spørsmålet<br />

om dagens rutinar er optimale,<br />

og om kva som eventuelt kan og må<br />

endrast. Det handlar langt frå alltid om<br />

å arbeida meir og hardare. Det handlar<br />

like mykje om god planlegging.<br />

Still krav til dei du brukar som rådgjevarar.<br />

Forvent at dei ikkje berre seier det<br />

du vil høyre, men forvent å bli utfordra på<br />

område kor du kan bli betre. Krevjande<br />

for begge parter, men lærerikt og langt<br />

meir gjevande. Vær innstilt på at utvikling<br />

og endring ikkje tar slutt. Ta sjølv stilling<br />

til om du ser dette som ei utfordring og<br />

ein moglegheit du ønskjer å vera med på.<br />

Delta aktivt på stader som gir fagleg påfyll<br />

og inspirasjon.<br />

Kva utdanning som er den beste og kva<br />

læreplass som tilbyr framtidsretta opplæring,<br />

blir ei vurdering den enkelte må<br />

ta. Men utdanning i seg sjølv gir auka<br />

evne til å ta til seg ny kunnskap. I tillegg<br />

finst det mykje kompetanse i næringa<br />

som kan vidareførast både mellom generasjonar<br />

og på tvers av gardsbruk og<br />

produksjonar. Lær av dei beste!<br />

Suksesskriterie handlar om langt meir<br />

enn å lukkast økonomisk. Økonomi vil likevel<br />

vere grunnlaget for drift og vidare<br />

utvikling. Oversikt og økonomisk kontroll<br />

er avgjerande. Suksess handlar elles om<br />

å oppnå mål, både i drifta og på det personlege<br />

plan. Det gir inspirasjon. Samarbeid<br />

og samhandling med kollegaer<br />

kan gi inspirasjon til å heve seg fagleg.<br />

Mange lukkast godt – sørg for å bli ein<br />

av dei.<br />

Peder Skåre, landbruksøkonom<br />

22 Nr. 6 - 16. februar 2018 BONDEVENNEN


Billetten til bondedraumen<br />

For deg som drøymer om eigen gard, finst det tre måtar<br />

å realisere draumen på.<br />

Olav Magne Tonstad<br />

TEMA KOMPETANSE OG UTDANNING<br />

Skal du bli bonde må du skaffe deg ein<br />

gard. For mange går dette greitt, for<br />

andre er det meir problematisk. Og nokre<br />

når ikkje fram på vegen til bondeyrket.<br />

Dei når ikkje målet om å skaffa seg sin<br />

eigen gard.<br />

Vi skal sjå på vegen til bondeyrket,<br />

som vi kan dele opp i tre hovudgrupper:<br />

• Overta odelsgarden<br />

• Overta etter nære slektningar, men<br />

ikkje på odel<br />

• Kjøpe gard på den frie marknaden<br />

(konsesjonseigedomar)<br />

Overta odelsgarden<br />

Skal du overta ein odelsgard, må du<br />

ha odel til eigedomen. For det første<br />

må garden vere odla. Det vil seie at<br />

eigedomen må ha vore eigd av familien<br />

dei siste 20 åra. Samstundes må garden<br />

vere av ein viss storleik for å fylla krava til<br />

ein odelseigedom. Den må vere over 35<br />

dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord,<br />

eller så må det produktive skogarealet<br />

vere over 500 dekar.<br />

Grensa for odelseigedomar er blitt<br />

flytta stadig oppover. Hovudregelen i<br />

odelslova er at du har odelsrett dersom<br />

«nokon av foreldra har ått heile eigedomen<br />

med odel, eller nokon av besteforeldra<br />

er siste eigar av heile eigedomen<br />

med odel.» Odelskretsen er blitt stadig<br />

innskrenka, slik at odelslova i dag er ei<br />

familielov. Du må vere i nær slekt med<br />

den som eig eigedomen, for eksempel<br />

son, dotter eller barnebarn.<br />

Bu- og driveplikt<br />

Har du odel til ein gard, og seljaren<br />

ikkje vil selje deg garden, kan du bruke<br />

odelsretten til å ta ein gard frå andre<br />

med dårlegare odelsrett, eller frå ein<br />

som ikkje har odelsrett. Då må du gå til<br />

odelssak.<br />

Overtek du garden på odel, treng du<br />

ikkje søkje konsesjon. Men du må forplikte<br />

deg til å busette deg på eigedomen i<br />

løpet av eitt år, og du må bu på garden i<br />

minst fem år samanhengande. Dersom<br />

du ikkje flyttar til garden innan eitt år,<br />

må du søkje konsesjon for å behalde<br />

eigedomsretten til eigedomen. For at det<br />

skal vere buplikt på ein gard, må det vere<br />

eit brukbart og bebueleg bustadhus på<br />

garden.<br />

Du får også driveplikt når du overtek<br />

gard, og du har driveplikt så lenge du eig<br />

garden. Driveplikta er lik for alle som tek<br />

over ein gard. Dersom du ikkje sjølv vil,<br />

eller kan drive garden, må du leige den<br />

bort.<br />

Overta slektsgard utan odel<br />

Dersom du ikkje har odel til ein gard, kan<br />

du likevel overta garden konsesjonsfritt.<br />

Då må du vere i nær familie med<br />

den som du overtek garden frå, for<br />

eksempel eigaren sin ektefelle, eller<br />

du er i nær slekt med eigaren eller<br />

eigaren sin ektefelle i rett oppstigande<br />

eller nedstigande line, eller til søsken<br />

av ektefellen. Ei fullstendig liste over<br />

kven du kan overta konsesjonsfritt frå,<br />

finn du i paragraf 5 i konsesjonslova.<br />

Reglane om buplikt er dei same som for<br />

odelseigedomar.<br />

«Grensa for<br />

odelseigedomar er<br />

blitt flytta stadig<br />

oppover.»<br />

Kjøpe gard på den frie marknaden<br />

Dersom du vil ha gard, men ikkje har<br />

odel til ein gard, eller er i nær familie<br />

med ein som eig ein gard, må du ut på<br />

leiting. Er du så heldig at du finn ein gard,<br />

kan du ikkje berre kjøpe den. Du må i dei<br />

fleste tilfelle også søkje konsesjon for å<br />

overta garden. Det vil seie at du må få lov<br />

til å overta garden. Det er berre små gardar<br />

under ein viss storleik, som det ikkje<br />

er konsesjon på.<br />

Må drivast: Du får driveplikt når du overtek<br />

gard. Driveplikta er ikkje personleg, men du<br />

har driveplikt så lenge du eig garden.<br />

Priskontroll<br />

Det går vanlegvis greitt å få konsesjon.<br />

Men dersom du har betalt for mykje for<br />

garden, kan du risikere at kommunen<br />

seier nei og avslår konsesjonssøknaden.<br />

Då må prisen settast ned, skal det bli nokon<br />

handel.<br />

For at det skal vere priskontroll på<br />

garden, må garden ha ein viss storleik.<br />

På bebygd eigedom med for eksempel 25<br />

dekar fulldyrka jord og 10 dekar overflatedyrka<br />

jord er det ikkje priskontroll. Det<br />

er heller ikkje priskontroll på skogeigedomar<br />

eller utmarkseigedomar.<br />

Dersom det er brukbart bustadhus<br />

på eigedomar med meir enn 35 dekar<br />

fulldyrka eller overflatedyrka jord, er<br />

det heller ikkje priskontroll så lenge<br />

den avtalte kjøpesummen er under 3,5<br />

millionar kroner. Det må vere råd å bu i<br />

huset. Dersom huset ikkje er bebueleg,<br />

er det priskontroll på slike eigedomar.<br />

BONDEVENNEN Nr. 6 - 16. februar 2018 23


Bølla på fôrbrettet<br />

Spettmeisa er ein kvikk liten fugl, ho har<br />

jamvel fartsstriper på sidene. Inn på fôrbrettet<br />

kjem dei ofte i reine stupbombe<br />

stil, bøllar, jagar vekk andre og kastar frø i<br />

alle retningar til dei finn rette godbiten. Det<br />

høyrest ille ut, men det kan vere til glede<br />

for mindre dominante fuglar som plukkar<br />

opp restar på bakken. På fôringsplassen<br />

dominerer dei oftast over kjøtmeis og blåmeis,<br />

som regel også over grønfink.<br />

Spettmeisa treff du ofte i blandingsskog<br />

med nokre eldre tre samt i parkar<br />

og hagar. Dei er typiske i silhuett med<br />

kort hals, har markert svart augestrek<br />

og rett, spiss nebb. Dei er gode klatrarar,<br />

klat-rar rykkvis både over og under<br />

greinene, og like godt nedover stammen<br />

som oppover. Spettmeisa hekkar som<br />

regel i lauvtre, ofte i eit holtre.<br />

Om sommaren tar spettmeisa mest<br />

insekt. Seinare på året går det mest i<br />

frø og nøtter. Nøtter med hardt skal kilast<br />

fast i barksprekker og blir hakka<br />

på til skalet sprekk. Hausten blir mykje<br />

brukt til å hamstre mat for vinteren, som<br />

gøymast i barksprekker og andre rivner.<br />

Arne Jostein Lyshol (tekst og foto)<br />

Årshjulet<br />

Denne remså begynte mor på ein ettermiddag<br />

då me nyleg sat i lag med tante<br />

Karen og drakk kaffi sjå mor. Mor greidde<br />

ikkje alt, men tante Karen fullførte med<br />

glans. Eg lurte på kor dei hadde remså frå<br />

og slo frampå med skulen. Nei, det var dei<br />

sikre på begge at det ikkje var. Dei enda<br />

opp med at dei lærte ho frå mor si. - Det<br />

er løye med det, det eg har fått inn i håve,<br />

det sidde liksom fast, kommenterte tante<br />

Karen. - Bare vent, det losnar snart, repliserte<br />

mor. Med sine 96 år kunne ho slå i<br />

bordet med noko meir erfaring enn søstera<br />

på 91. Remså har kanskje sitt opphav<br />

i ei gamal skulebok frå 1800-talet, eller i<br />

geografien omkring Matningsdal i Hå?<br />

Det er kaldt i januar.<br />

Snø og frost i februar.<br />

Mars er heller ikkje mild,<br />

men det lysner i april.<br />

Mai er tida då me sår.<br />

Juni alt i blomar står.<br />

Juli høy i hus me fær.<br />

I august me kodnet skjær.<br />

September bær og blod.<br />

I oktober plogen går<br />

- og det blir vår til neste år.<br />

Er november mørk og grå,<br />

me desember venter på.<br />

- Då me heljå ringer inn.<br />

- Det vert jul i alle sinn.<br />

Sigve Bø<br />

24 Nr. 6 - 16. februar 2018 BONDEVENNEN


Rogaland<br />

Slaktekurs<br />

Tysvær Sau og Geit inviterer til slaktekurs<br />

19. februar saman med Stian Espedal.<br />

Stian Espedal jobbar som slaktar hjå Nortura<br />

og har hatt fleire slaktekurs rundt om.<br />

På kurset vil han vise slakting og partering av<br />

sau. Om nokon har dyr dei ynskjer å slakte,<br />

kan dei gjere det her under kyndig rettleiing.<br />

Det blir enkel servering.<br />

Det er plass til 16 stk. som kan vere med å<br />

slakte på kurset, så ver rask og meld deg på.<br />

For medlemmer av Tysvær Sau og Geit er<br />

kurset gratis. For andre er kursprisen 300 kr.<br />

Det blir utlodding av kjøt, så ta med<br />

kontantar.<br />

Tid og stad: 19. februar kl 18 hjå Inge<br />

Lundervold<br />

For meir info og påmelding: Inge Lundervold<br />

tlf: 922 98 914<br />

Arr. Tysvær Sau og Geit<br />

Maskinførarkurs<br />

Anleggsmaskin<br />

På Felleskjøpet, Haugesund, 01.-04. mars<br />

Dekker teoridelen for gravemaskin hjullastar<br />

og dumper.<br />

Påmelding og info<br />

Tlf. 416 32 774<br />

NLR Rogaland<br />

Autorisasjonskurs for<br />

plantevernmiddel, Bryne<br />

Teori, både fornying og bevis for første<br />

gong: 05.03.<br />

Praksisdag, berre bevis første gong: 12.03.<br />

Påmelding til Norsk Landbruksrådgiving<br />

Rogaland på web: rogaland.nlr.no, e-post:<br />

rogaland@nlr.no eller tlf.: 51 78 91 80.<br />

Medlemsmøte i NLR Rogaland<br />

– val av utsendingar til årsmøte<br />

Det vert orientering om arbeidet i NLR<br />

Rogaland, val av utsendingar til årsmøtet<br />

og fagprogram følgjande stader:<br />

Helleland, Landbrukssenteret 19. februar<br />

kl. 19.30<br />

Aktuelle HMS-saker v/A. Særheim.<br />

Bygningsrådgivar J. Laurendz blir med. Du<br />

kan påvirke faginnlegget ved å sende inn<br />

spørsmål/tema til joacim@nlr.no.<br />

(fjøsbygging, gjødselhandtering,<br />

ventilasjon, lys, smittevern osv.)<br />

Særheim, Genoloftet 21. februar kl. 19.30<br />

Aktuelle HMS-saker v/S. Veen.<br />

Orientering om grovfôranalysane –<br />

mineralinnhald/hygienisk kvalitet knytt opp<br />

mot sjukdom hjå storfe/sau v/O. A.<br />

Røysland.<br />

Sand, Gardaneset, Kulp 27. februar kl.<br />

19.30<br />

Aktuelle HMS-saker v/M. Haugland.<br />

Analyseprogrammet Grovfôrøkonomi:<br />

Nytteverdi og resultat v/ H. Hetland.<br />

Aksdal, Verkstaden selskapslokale 28.<br />

februar kl. 19.30<br />

Aktuelle HMS-saker v/ M. Haugland.<br />

Analyseprogrammet Grovfôrøkonomi:<br />

Nytteverdi og resultat v/ H. Hetland.<br />

Sør-Jæren Sau og Geit<br />

Stormøte for erfaringsgruppene, Nærbø<br />

Bygdahus, onsdag 21. febr. kl. 19.30.<br />

Per Johan Lyse fortel om:<br />

Sauekontrollen. Motivasjon til å koma i gang.<br />

Praktisk nytte i ein besetning.<br />

Pizza.<br />

Styret<br />

FAGLAG OG MØTE<br />

Velkommen til årsmøte<br />

Onsdag 21. februar på Hotel Alstor i<br />

Stavanger.<br />

Kaffi og rundstykker fra kl. 9.30.<br />

Årsmøtet starter kl.10.00.<br />

Det blir flere viktige saker, og et godt program.<br />

Saker som skal tas opp, må sendes til<br />

styret før 13. februar.<br />

Geir Heggheim og Olav Eik-Nes blir med.<br />

Sponsorer: Odland AS, og Vigrestad Bygg AS.<br />

Norsvin Rogaland<br />

Årsmøte i Fuglestadbrogete<br />

og Blæselaget<br />

Onsdag den 21. februar 2017 kl 19.00<br />

(MERK!) på Undheim samfunnshus<br />

Årsmøte er åpnet for medlemmer med<br />

ektefelle/samboer og neste generasjon<br />

på bruket.<br />

Eventuelle andre vil bli avkrevd kr 400.- pr.<br />

pers. i kontant betaling ved inngang.<br />

Med oss på årsmøtet i år blir jeger, naturfotograf<br />

og Farmen vinner 2017, Halvor<br />

Sveen. Med en rekke spektakulære bilder<br />

og videoer er det duket for en spennende<br />

kveld med film, bilder og foredrag om hans<br />

møte med ulv, bjørn, gaupe og jerv. Vi vil få<br />

et innblikk i hvordan rovdyrproblematikken<br />

påvirker på Østlandet.<br />

Servering av middag/dessert/kaffi.<br />

Loddsalg.<br />

Styret<br />

Storfegruppa i Ryfylke<br />

Torsdag 22. februar kommer grovfôrrådgiver,<br />

Ole Arnfinn Røysland og snakker<br />

om dyrking og vedlikehold av beite.<br />

Vi kommer også innom temaet beite som<br />

fôr til melkeku, kviger og gjeldkyr.<br />

Møtested og tid: Vaulali Leirplass kl 19.30<br />

Arr: NLR Rogaland med støtte fra Rogaland<br />

Fylkeskommune<br />

Rente<br />

gårdskreditt:<br />

fra2,95 %<br />

DISTRITKTSSJEF SØRVEST<br />

Peder Skåre<br />

Tlf 911 01 528<br />

peder.skare@landkredittbank.no<br />

Gårdskreditt – enkel tilgang til kapital<br />

Innenfor den avtalte lånerammen styrer du selv hva du bruker pengene på og hvor mye<br />

som skal nedbetales. Les mer på Landkredittbank.no eller ring oss på 815 52 245.<br />

BONDEVENNEN Nr. 6 - 16. februar 2018 25


FAGLAG OG MØTE<br />

ROGALAND<br />

Time Bondelag<br />

Skrapjerninnsamling, 24.02. kl. 10.00 – 13.00. hjå Jone Fosse,<br />

Garborgv. 401, 4346 Bryne.<br />

Evt. spørsmål tlf 913 32 712<br />

Orre Bygdekvinnelag<br />

Spennende møte på Samfunnshuset torsdag 22. februar kl. 19.30.<br />

Fysioterapeut, Mona Tjøtta Steinnes har tema «Ryggen din».<br />

Servering av lokal Thai-mat. Utlodning.<br />

Inngangspenger kr. 100,-.<br />

Velkommen!<br />

Jerninnsamling i Bjerkreim<br />

Container til jerninnsamling står til 27.02 hjå Nils Olav Bakke,<br />

sandtaket på Svela v/Heiavegen 185, og hjå Tor Gunnar Gjedrem,<br />

Espeland, Gloppedalsvegen 1291.<br />

Ved spørsmål – ring Arne Edland 416 11 232. Legg jernet attmed<br />

om du ikkje får det oppi sjølv.<br />

Styret, Bjerkreim Bondelag<br />

Time Bondelag<br />

arr. kurs i varmt arbeid, mandag 19. mars kl. 08.30 – 15.30 på<br />

Vestly gamle skule. Tirsdag 20. mars, kl. 19.00, HMS-kurs.<br />

Begge kurs er for medlemmer og ikke medlemmer.<br />

Påmelding til Ståle Fjermestad tlf. 988 39 805<br />

Bondekafe Forsand<br />

Skulehuset, Øvre Espedal, måndag 26. februar, kl. 19.30.<br />

Sviing av lyng og utmark. Ove Stumo og Ole Tom Guse blir med.<br />

Enkel servering.<br />

Arr.: Strand og Forsand Bonde og Småbrukarlag,<br />

Forsand Bondelag, Forsand Sau og Geit og landbruksetaten<br />

Varhaug bygdekvinnelag<br />

har møte i Løestova, torsdag 22. februar kl. 19.<br />

Monica, kjend frå Symesterskapet i TV, kjem å fortell om dette og<br />

vil vise ein del av sine sydde kjolar. Ho vil og bidra med litt sang.<br />

Kaffi og goe mat. Det oppfordres til å stille i kjole - nye eller gamle<br />

-korte eller lange - og ein hatt på toppen vil lyse opp.<br />

Inngang kr 100.- for medl. elles kr 150 inkl. åre, som kan gje<br />

gevinst. Alle velkomne.<br />

Varhaug Bygdekvinnelag, Oddbjørg Skrettingland<br />

Time Svineavlslag<br />

Årsmøte 7. mars kl. 19.30 på Bryne Kro og Hotel. Vel møtt.<br />

Styret<br />

Årsmøte 2018<br />

Program for årsmøte i Rogaland Bonde og Småbrukarlag,<br />

Hotell Victoria i Stavanger laurdag 3. og søndag 4. mars.<br />

Tema: Ny landbrukspolitikk!<br />

Kva er målet for norsk landbrukspolitikk? Professor Dag Jørund Lønning,<br />

rektor ved Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling i Rogaland<br />

Stortingsrepresentant og nestleiar i næringskomiteen Torgeir<br />

Knag Fylkesnes SV<br />

Frå Krf, Stortingsrepr. Olaug Bollestad / Hans Fredrik Grøvan<br />

John Petter Løvstad, ass. generalsekretør i Norsk Bonde- og<br />

småbrukarlag<br />

Søndag 4. mars<br />

Gjensidigeavtalen v. repr. frå Gjensidige / Torbjørn Norland<br />

Foran jordbruksforhandlingane v/ John Petter Løvstad NBS<br />

Skal EU styre elkrafta vår? v/ Leiv Olsen leiar i Nei til EU<br />

Korleis løyse utfordringane i sauehaldet v/ Magnus Tjåland<br />

Framtid i bærdyrking v/ Elin Hafsøe, Safteriet Stavanger<br />

Det må takast forbehold om tidsplan og eventuelle innleiarar<br />

MASKINAR/UTSTYR salg<br />

Brukt Ifor Williams DP120T<br />

2 etg./3-akslet tilhenger i galv.stål ,<br />

m/2 skillev. for sau, og 1 skillev. for<br />

storfe og hest til salgs.<br />

Tlf.: 93 45 74 56/480 11 640/<br />

52 77 38 53<br />

TKS Hydraulisk siloklypa<br />

og Doffen gjødselsspredar 3500<br />

selges.<br />

Tlf. 951 20 062<br />

Drensrør med filter<br />

Stokka AS<br />

Tlf. 915 15 378<br />

2 skjærs Kverneland plog<br />

1 fjørharv, til salgs i Kvinesdal.<br />

Tlf. 383 50 749<br />

Komplett Delpro<br />

mjølkeanlegg<br />

m/6 avtakarmaskiner, røyrgata til<br />

49 mjølkekyr, skinnebane, selges<br />

komplett.<br />

Funki kraftfôrdrivstasjon + røyrgata<br />

Og vaier på 108 meter, til sals.<br />

Pris avtales på telefon.<br />

Tlf. 988 39 805<br />

MASKINAR/UTSTYR kjøp<br />

Ønsker å kjøpe traktorer<br />

for videresalg<br />

Hovedsakelig eksport<br />

Ta kontakt for rask og enkel handel<br />

Sivertsen landbruk<br />

Tlf. 982 67 745<br />

Kverneland jordfres<br />

ønskes kjøpt.<br />

Tlf. 951 20 062<br />

For oppsett av gjerde<br />

ring og få tilbud:<br />

Veshovda Drift AS<br />

/v Rolf Gravdal tlf 97 19 60 45<br />

Kjøle- og fryseanlegg/<br />

varmepumper<br />

Sola Kjøleservice,<br />

tlf. 918 53 800<br />

Hytter, innredning og utstyr for fôring<br />

og stell av kalver. Tel. 908 26 618<br />

www.godkalven.no<br />

FRÅ BONDE TIL BONDE<br />

MJØLKEKVOTE<br />

Mjølkekvote ynskes kjøpt<br />

Hordaland<br />

Tlf. 901 09 676<br />

ARBEID<br />

Sauaklipping utføres<br />

Kjetil Torland og team<br />

Tlf. 928 56 460<br />

Saueklipper ledig<br />

Tlf. 974 24 654<br />

Saueklipper ledig for<br />

oppdrag i Rogaland/Agder<br />

Nils Ørjan Hamre Mob. 911 03 612<br />

Saueklipping!<br />

12 års erfaring, god pris!<br />

Klipper alle dager.<br />

Tlf. 414 23 991 Asbjørn Nessa<br />

Arbeid utføres<br />

Saueklipper, nå tilbake frå New<br />

Zealand, ledig for oppdrag.<br />

Ole Petter Ljosdal Tlf. 99 35 72 53<br />

Ole.p.ljos@gmail.com<br />

Treng du avløysar?<br />

Arbeidsvillig gut, 17 år søkjer<br />

arbeid som avløysar i Klepp/Time<br />

Tlf. 414 66 519<br />

LIVDYR<br />

200 vaksne villsauer<br />

50 fine saulam og 4 flotte<br />

villsauverar til salgs, før 1. mars.<br />

Tlf 51 49 74 25/414 31 130<br />

DIVERSE<br />

Ynskjer å låne spreieareal<br />

Har du ledig jord, frakter eg<br />

gjødsla til deg.<br />

Ring 930 02 901 Eivind<br />

Alle som bestiller<br />

plansilo<br />

i løpet av 2018 får med<br />

plastikk/folie<br />

til første siloen.<br />

Vi bygger på<br />

Jærsk nøysomhet<br />

GJØDSEL TRANSPORT<br />

Vi utfører transport og utkjøring av alle typer<br />

gjødsel med lastebil. 30 m 3 og 34 m 3 vogner.<br />

Mobil 415 47 480 - www.pgtransport.no<br />

26 Nr. 6 - 16. februar 2018 BONDEVENNEN


ÅPENT SAUEFJØS<br />

-Torvastad-<br />

ARRANGERES HOS:<br />

ELISABETH & ÅGE ROALD HAUSKEN<br />

NÅR: Lørdag 24. feb. kl. 11.00-14.00 HVOR: Gunnarhaugsveien 170, 4260 Torvastad<br />

VELKOMMEN TIL ÅPNING AV SPLITTER NYTT SAUEFJØS MED STORBINGELØSNING!<br />

Felleskjøpet har stått for planløsning, levert innredning og teknisk utstyr.<br />

Her vil du se mange nye produkt til sau:<br />

• TEGLE plastrist<br />

• TKS Feedbox og Feedstation<br />

• MAFA kraftfôrtank og skrue<br />

• IAE innredning, lammebokser og lettgrinder<br />

• DELAVAL Ledbelysning<br />

• Uisolert bygg med naturlig ventilasjon<br />

Prøvekjør:<br />

JOHN DEERE 5R,<br />

AVANT & FLIEGL<br />

GJØDSELVOGN!<br />

Møt representanter fra leverandørene og kraftfôrkonsulent Sverre Vanvik.<br />

Nortura serverer grillmat - vel møtt til fagprat!<br />

I samarbeid med:<br />

Olav Hjetland Bringedal<br />

Tlf. 941 78 815<br />

Salgskonsulent I-mek Sau<br />

180208_åpentfjøs_hausken.indd 1 08.02.2018 15.53.37<br />

BONDEVENNEN Nr. 6 - 16. februar 2018 27


TRELAST<br />

eikelsag@online.no<br />

Tlf. 48 15 45 05/99 44 79 03<br />

99 15 52 33<br />

borge.meland@gmail.com<br />

Mob.: 911 74 250<br />

Transportkasse<br />

Kalv, gris og sau<br />

Mål B 2m L 1,6m H 1,2m<br />

kr 17.500,- + mva<br />

Minirenseaanlegg for<br />

hus/hytter og oljeutskiller<br />

for landbruk<br />

−−<br />

Godkjent avløpsanlegg<br />

−−<br />

Enkel montering<br />

−−<br />

Lydløst og luktfritt<br />

−−<br />

Prisgunstig<br />

Testet i henhold til NS-EN 12566-3<br />

BIODISC<br />

5 til 500 personer<br />

VI KAN<br />

LANDBRUK!<br />

Våre sertifiserte<br />

elektrikere utfører<br />

elkontroll og termografering<br />

i landbruket.<br />

Vi er DSB og<br />

FG-godkjent.<br />

www.ave.no - Tlf. 09543<br />

Jærvegen 67, Nærbø<br />

I tillegg til alle typer<br />

betongsaging tilbys:<br />

• KJERNEBORING<br />

• MEISLING<br />

• ALT I RIVING<br />

Vi utfører rilling av<br />

spaltegulv/oppsamlings<br />

areal i fjøs, med<br />

gode erfaringer.<br />

BIOSAFE<br />

5 til 300 personer<br />

Lokal representant<br />

Sandnes Maskin<br />

Grunnarbeid, grøfting, vann, avløp og renseanlegg.<br />

Tlf. 954 09 360 - post@sandnesmaskin.no<br />

www.sandnesmaskin.no<br />

Agronom utdanning<br />

på kveldstid på<br />

Jæren og i Dalane<br />

Øksnevad:<br />

• Plante- og husdyrfag<br />

• Gardsdrift<br />

• Utmark og kulturlandskap<br />

Helleland:<br />

• Økonomi og driftsleiing<br />

• Traktor og maskinar<br />

Søknadsfrist 1. mars<br />

Søknadsskjema og meir info<br />

på vår heimeside<br />

www.vlj.no<br />

28 Nr. 6 - 16. februar 2018 BONDEVENNEN


TOMB<br />

VGS<br />

FRAMTIDAS LANDBRUK TRENGER<br />

STERKE FAGMILJØ OG<br />

MYE PRAKTISK ERFARING<br />

VIDEREGÅENDE SKOLE<br />

MED INTERNAT<br />

I TILLEGG TIL NATURBRUK<br />

HAR VI BYGG , TIP OG<br />

STUDIESPESIALISERING<br />

PÅ TOMB KAN ALLE VEIER FØRE<br />

TIL STUDIEKOMPETANSE<br />

WWW.TOMB.NO<br />

TOMBVGS<br />

/TOMBVGS<br />

NÅ OGSÅ<br />

ANLEGGS-<br />

TEKNIKK<br />

TOMB.NO<br />

Vinterlandbruksskulen<br />

i Ryfylke<br />

Utdanningstilbud på Øksnevad vgs.<br />

Anleggsfag<br />

Vg2 Anleggsteknikk<br />

Vg2 Arbeidsmaskiner<br />

Vg3 Anleggsmaskinmekaniker<br />

Naturbruk (anleggsfag)<br />

Vg1 Naturbruk med vekt<br />

på anleggsgartnerfag<br />

Vg2 Anleggsgartnerog<br />

idrettsanleggsfag<br />

Naturbruk (hestefag)<br />

Vg1 Naturbruk med vekt på hest<br />

Vg2 Hest- og hovslagerfag<br />

Naturbruk (Landbruk)<br />

Vg1 Naturbruk med vekt<br />

på landbruk<br />

Vg2 Landbruk og gartnernæring<br />

Vg3 Landbruk (agronom)<br />

Studieforberedende<br />

Vg3 Naturbruk<br />

(studieforberedende)<br />

Vg3 Påbygg til generell<br />

studiekompetanse<br />

Tilrettelagt opplæring<br />

Arbeidstrening<br />

Grunnkompetanse<br />

Jærveien 990, 4352 Kleppe<br />

www.oksnevad.vgs.no<br />

Eittårig agronomutdanning<br />

for vaksne.<br />

Flyttar mellom<br />

kommunane i Ryfylke<br />

og Haugalandet.<br />

- ein populær<br />

landbruksskule<br />

for vaksne -<br />

www.vlr.no<br />

Mob 907 28 784<br />

BONDEVENNEN Nr. 6 - 16. februar 2018 29


Gunnar Høien AS<br />

Tlf. 900 79 400<br />

Nybygg eller<br />

rehabilitering?<br />

Ta kontakt med AH Bygg A/S<br />

Vi har solid erfaring med<br />

alle typer bygninger<br />

til landbruket<br />

Kombivogn 2 x 4m<br />

45.000,- + mva<br />

REPARASJON AV LANDBRUKSMASKINER<br />

4343 ORRE - TLF. 51 42 81 00<br />

MOB. 911 50 314 - 986 55 414<br />

Møllevn. 12 - 4360 Varhaug<br />

Tlf. 51 79 85 79<br />

Fax: 51 79 85 78<br />

Nesvik Landbruksbygg as<br />

Leverandør av komplette landbruksbygg<br />

• Betongarbeid<br />

• Påbygg<br />

• Nybygg<br />

• Betongelement<br />

• Rehab av fjøs<br />

• Betongsaging<br />

• Kjerneboring<br />

• Meisling<br />

• Stålsperr<br />

• PVC dører-vindu<br />

Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian@nesvik-lb.no<br />

Sigmund Nesvik, 904 08 978/ E-post: sigmund.nesvik@gmail.com<br />

Brannvarslingsanlegg<br />

Vi leverer, monterer og tar service på FG-godkjent<br />

brannvarslingsanlegg til landbruk. Vi tar årlig kontroll<br />

av pulverapparater og brannslanger.<br />

Ta kontakt for befaring.<br />

Stian Stokka – Serviceingeniør brann<br />

tlf 453 98 866 – post@stokka-brannteknikk.no<br />

VI GJENTAR KJEMPE SUKSESSEN<br />

ÅPEN SAUEDAG<br />

Lørdag 24. februar 2018,<br />

fra kl 09.00 til 16.00<br />

i butikken på Hålandsveien 31, Bryne<br />

Åpen-dag priser<br />

på rekvisita og utstyr<br />

Benytt anledningen til å få/bestille<br />

det dere trenger til sesongen.<br />

Produsert på<br />

melkeråvarer fra TINE<br />

Bryne Landbruksservice AS<br />

P.B 284-4349 Bryne<br />

Hålandsveien 31,<br />

4344 Bryne<br />

www.bls-as.no<br />

51 77 07 00<br />

post@bls-as.no<br />

30 Nr. 6 - 16. februar 2018 BONDEVENNEN


For innmelding av slaktedyr og livdyr, spørsmål om inntransport,<br />

avregning, livdyrkjøp og andre henvendelser til Nortura,<br />

ring Nortura medlemssenter på tlf. 48 12 04 00.<br />

For levering påfølgende uke er innmeldingsfristen<br />

tirsdager kl. 16:00, for webinnmelding<br />

på Min side er fristen onsdag<br />

morgen kl. 06:00.<br />

Foreslår ingen<br />

endringer i styret<br />

Valgkomiteen i Nortura er ferdig med sitt arbeid<br />

og foreslår ingen endringer i styret kommende<br />

år.<br />

Vi skal ha god dyrevelferd i alle slaktegrisbesetninger<br />

God dyrevelferd er viktig for dyra, for bønder og<br />

forbrukere. Når forbrukerne og resten av samfunnet<br />

får inntrykk av at dyrevelferden ikke er god<br />

nok, rammer det hele husdyrnæringa.<br />

Bransjen setter nå i gang et dyrevelferdsprogram i slaktegrisbesetninger.<br />

Det viktigste tiltaket er at alle slaktegrisprodusenter<br />

skal samarbeide med veterinær om å<br />

ha gode og dokumenterte rutiner for å sikre god dyrevelferd<br />

i sin besetning. Dette er et initiativ fra en samlet<br />

kjøttbransje.<br />

Vi som varemottaker trenger å føle oss trygg på at<br />

våre leverandører tar dyrevelferd på største alvor. Produsenter<br />

som ikke tilfredsstiller kravene i dyrevelferdsprogrammet,<br />

og ikke lukker avvik innen oppgitte frister, vil<br />

få et trekk på slakteoppgjøret.<br />

Storfekafe i Egersund<br />

Nortura inviterer til storfekafe på kantina på Egersundsanlegget<br />

torsdag 8. mars kl. 19.30.<br />

Tema:<br />

• Kjøttfe på melkebruket, ved Tine<br />

• Økte inntekter på storfekjøtt<br />

• Sikre god avl på melkekyr<br />

• Hva skal kalven brukes til?<br />

• Matøkt<br />

• Informasjon fra Nortura<br />

• Markedsutvikling<br />

• Prisløype<br />

• Eventuelt<br />

Vel møtt!<br />

Grunnlaget for programmet er Helsegris. Helsegris er<br />

et digitalt system for dokumentasjon av og oppfølging<br />

av helse og velferd i svinebesetninger.<br />

Det jobbes nå med å utvikle en modul for slaktegrisbesetninger.<br />

Når denne er ferdig utviklet skal slaktegrisbesetningene<br />

dokumentere driften i Helsegris.<br />

Besetningene skal også samarbeide med veterinær<br />

om regelmessige besøk. Det skal være et minimum<br />

antall veterinærbesøk bestemt av størrelsen på slaktegrisbesetningen.<br />

Ved disse besøkene skal veterinæren<br />

og produsenten sammen gå gjennom og ved hjelp av<br />

Helsegris, dokumentere status for dyrevelferden i besetningen.<br />

En godkjent Helsegrisstatus oppfyller kravene i KSL-svin.<br />

Mer informasjon om dyrevelferdsprogrammet på<br />

medlem.nortura.no<br />

Minner om avlivingskurs for<br />

svineprodusentar<br />

Nortura Team Gris inviterar til avlivingskurs på<br />

gris på Nortura Sandeid.<br />

Kurset har demonstrasjon av korrekt og effektiv avliving<br />

av gris, og alle deltakarar får sjølv øve på å skyte og<br />

stikke grisen på rett måte.<br />

Kursdagar på Nortura Sandeid er 19. februar<br />

og 20. mars<br />

Kl. 9-12 eller 11-14<br />

Felles lunsj i kantina kl. 11, for begge grupper.<br />

Påmelding til Medlemsenteret på tlf. 48 12 04 00<br />

– Det har de siste årene vært mange utskiftinger i<br />

styret. Nortura står i dag overfor store utfordringer.<br />

Valgkomiteen ønsker derfor å gi styret nødvendig<br />

arbeidsro, og vi føler oss trygge på at dette er et<br />

kollegium som er kompetent til å takle de utfordringene<br />

selskapet står i, sier leder i valgkomiteen, Arne<br />

Magnus Aasen.<br />

Trine Hasvang Vaag ble valgt til nye styreleder i<br />

fjor, og innstilles for et nytt år. Også sittende nestleder<br />

i styret, Per Heringstad, foreslås for en ny periode<br />

i den rollen.<br />

Se valgkomiteens innstilling på medlem.nortura.no.<br />

Ny regionsjef i vest<br />

for Medlem<br />

Einar Risnes er<br />

ansatt som ny<br />

regionsjef vest<br />

i Medlem etter<br />

Torgeir Erfjord. Han<br />

tiltrer 1. mars 2018.<br />

Einar Risnes kommer<br />

fra jobben som daglig<br />

leder for digitalbyrået<br />

Hyper med 70<br />

ansatte i Oslo. Han bor i Stavanger, men er oppvokst<br />

på gård i Sogn og er utdannet fra NMBU.<br />

Einar er gift og har to barn. Han har vært gründer<br />

for flere selskaper, og jobbet for ulike selskaper og<br />

virksomheter i privat og offentlig sektor.<br />

Einar kjenner landbruket og samvirke fra tidligere,<br />

han jobbet i Norsk Kjøtt/Gilde fra 1991 til 1997,<br />

blant annet i medlemsavdelingen. Han har stor<br />

kompetanse innenfor digitalisering og forretningsutvikling,<br />

og erfaring fra mange forskjellige bransjer<br />

og ledelse.<br />

Nå er han klar for å bidra til å videreføre og utvikle<br />

medlems- og tilførselsarbeidet i hele region vest.<br />

– For oss i Medlem, egg og ruging gleder vi oss til<br />

å få Einar med på laget. Han har en spennende bakgrunn<br />

som vi i Nortura kan få mye nytte av framover,<br />

sier visekonsernsjef Hans Thorn Wittussen.<br />

KADAVERHENTING<br />

Kundeservice Norsk Protein 941 35 475<br />

Innmelding kadaver.norskprotein.no<br />

MEDLEMSBUTIKKER<br />

Førde 57 83 47 49 / 948 38 141<br />

Forus 52 87 78 24<br />

Egersund 51 46 41 68<br />

Sandeid 52 76 42 18<br />

Voss 476 75 411<br />

Bergen 482 61 442<br />

Sogndal 468 84 540<br />

NØDSLAKT<br />

Telemark og Aust-Agder 416 18 622<br />

Sør Rogaland/Vest-Agder +<br />

Dalane utan Bjerkreim 478 73 179<br />

Sør-Rogaland (Eigersund/Forus) 480 11 600<br />

Nord-Rogaland (dagtid) 480 99 248<br />

Nord-Rogaland (kveld/helg) +<br />

Bergen og Hardanger 977 52 537<br />

Resten av Hordaland 482 88 105<br />

Sogn og Fjordane - Sogn 992 27 133<br />

Sogn og Fjordane - Nordfjord sør<br />

for Nordfjorden inkl. Stryn sentrum<br />

til Oppstryn + Sunnfjord 992 27 133<br />

Sogn og Fjordane – Nordfjord 977 75 210/<br />

nord for Nordfjorden og Sunnmøre (908 94 650)<br />

Romsdal og Nordmøre 975 75 137<br />

Redaktør for Nortura-sidene: Svein Bjarne Sommernes svein-bjarne.sommernes@nortura.no


Returadresse:<br />

Bondevennen<br />

PB 208, sentrum<br />

4001 Stavanger<br />

Foto: May-Linda Schjølberg<br />

GI LAM OG KJE<br />

DET ALLER BESTE<br />

Nå får du helpallerabatt<br />

Pluss ULLA<br />

• Tilpasset intensiv fôring og<br />

høg tilvekst<br />

• Prisgunstig melkeerstatning<br />

produsert i England på<br />

norske råvarer<br />

• Inneholder 23% protein<br />

og 22,5% fett<br />

• 5 % helpallerabatt<br />

(25 stk pr pall) - Velg helpall<br />

MAIA<br />

• Tilpasset moderat fôring<br />

og tilvekst<br />

• Prisgunstig melkeerstatning<br />

produsert i Norge<br />

• Inneholder 22% protein<br />

og 22% fett<br />

• 5 % helpallerabatt<br />

(30 stk pr pall) - Velg helpall<br />

Våre melkeerstatninger er testet av norske lammeprodusenter med gode resultater og har god smakelighet<br />

og utblandingsegenskaper. Passer til flaske og automatfôring.<br />

Produktene kan kjøpes i våre FK butikker, hos våre forhandlere, bestilles direkte på fkra.no eller ring vår ordretelefon 994 30 640.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!