Unikum februar 2018

unikumnett

Studentavisen for Agder GRATIS | Februar 2018

Utforsker livsfarlig

dop for å pugge bedre


Det funket fett, men jeg

fikk voldsomt migrene og

mistet matlysten.

Kvinne, 19 år

Endringer i kantina i makt over pensumlister i netthets i Student bucket list i Nesten påkjørt i Husleiejuss


Leder

Innhold

Valgkomiteens hegemoni

Hvem skal få lov å representere studenter i våre viktigste styrer, råd og

utvalg? De erfarne, de frimodige, de nytenkende eller de offensive.

Det hviler selvsagt ikke noe motsetningsforhold mellom disse egenskapene.

Likevel var det et viktig spørsmål som Unikums skribent Bastian Wiik stilte i desemberutgaven

av dette magasinet. Nemlig hvilke egenskaper som skal vektes

når noen velges inn, mens andre velges bort.

Diskusjonen ble utløst etter at innstillingen til studentrepresentanter i universitetsstyret

ble kjent. Valgkomiteen gikk for kontinuitet, og innstilte de som

allerede satt der: Christine Alveberg og Kjetil Nyjordet. Spennende emner som

Theodor Helland, Ingvild Sommerfelt og Robin Amir Moudnib nådde ikke opp.

STA-leder Kai Steffen Østensen og medlem i valgkomiteen, Kim Richard Henden

Klem, engasjerte seg begge i debatten, hvor de proklamerer viktigheten av å

kjenne til sakene, prosessene og menneskene. Noe de har rett i. Mye av årsaken

til at studentenes makt er så lav som den er, skyldes at hyppige utskiftninger

gjør at man sjelden rekker å etterlate seg et politisk fotspor. Der ansatte gjerne

velges for fire eller seks år, velges studenter kun for ett år av gangen. Østensen

sa det selv slik:

“Selv om det er kjipt at erfarne får gjenvalg, er det også gunstig for studentene

på UiA fordi det gir kontinuitet og studenter som kjenner til sakene som

diskuteres. Det går selvsagt en grense, men jeg vil påstå at kjennskap til sakene

noen ganger trumfer årlig utskiftning – uavhengig av nye perspektiver eller

ikke.”

Det bør ikke hvile noen tvil om at de representantene som velges, må være

dem som kan gjøre den beste jobben for oss studenter (ikke seg selv). Hvem

som har gjort seg fortjent til en posisjon er derfor uvesentlig. Om man har sittet

i vervet tidligere må man i enda større grad enn resterende kandidater kunne

dokumentere at man har gjort en særskilt god jobb. Kontinuitet er i seg selv

ingen egenskap dersom resultatene uteblir.

Grå, men trygg. Slik virket innstillingen til UiA-styret for oss som følger studentpolitikken

utenfra. Valgkomiteens kjennskap til kandidatene trumfer helt

klart vår. De har gjennomført nøye vurderinger og intervjuer med samtlige kandidater.

Opplevelsen fra tilskuerplass er likevel at den føyer seg inn i et mønster

hvor valgkomiteer på UiA ikke velger å se helhetlig på hvem som innstilles.

Spredning i kjønn, studieretning, alder, egenskaper og nasjonalitet er etter

mitt skjønn avgjørende når mandatet er å være samtlige studenters representant.

Å se bort fra helhetlig representasjon, og heller telle plusser og minuser

på hver enkelte kandidat, mener jeg har negative ringvirkninger for de ganske

ulike studentene man blir valgt til å representere.

Når valgkomiteen heller ikke tar stilling til at mannen de innstilte, også sitter

som leder i SiA-styret, altså en gedigen interessekonflikt, er det grunn til å

spørre oss om det er slik valgkomiteer skal jobbe i fremover. Den samme tanken

fikk jeg i sommer da tre faste og to (av tre) varaer som ble innstilt til læringsmiljøutvalget,

alle hadde samme kjønn.

Unikum mener at valgkomiteer må tenke helhetlig. At det ikke finnes rom

for å droppe enkelte aspekter når listen settes opp. En innstilling bør være gryteklar

anbefaling. Ikke en kladd.

(For dem som måtte lure: Studentparlamentet trosset innstillingen, og valgte

Robin Amir Moudnib til universitetsstyret.)

4

6

7

8

10

12

14

16

20

21

22

Endringer i kantina

Nesten påkjørt på sykkel

Vil bli NSO-leder

Hvem skal bestemme pensum?

Studentnytt

Husleiejuss

Fantastiske forelesere: Michael John Prince

Puggedop inntar lesesalene

Lær oss språk + månedenes ord

STA: Ansvaret er vårt

Misforståelser om feminisme

23 Netthets og negativ frihet

25 Kulturkalender + Unikum digger

26 Dødsdømt forlag lever

27 Oppskrift: Torsk

28

30

Student bucket list

The triumph of engineers

Matias Smørvik

redaktor@unikumnett.no

911 45 962

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S

BESØKSADRESSE: Gimlemoen 24, 4630 Kristiansand S

ORG.NR.: 984 544 677

TELEFON: 911 45 962

EPOST: red@unikumnett.no

NETTSIDE: unikumnett.no

TWITTER: twitter.com/unikumnett

Facebook: facebook.com/studentavisenunikum

Publisert februar 2018

Utgave nummer 2

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen.

Redaksjon:

Ansvarlig redaktør :

Matias Smørvik

Redaktører:

Mia Wright, Odd Magne Vatne, Kamilla Josefine

Rudberg

Grafisk ansvarlig:

Vera Baklanova

Forside:

Magnus Hanserud Ljøstad

Journalister/Skribenter:

Nora Nussle Torvanger, Kristian Tyse Nygård, Roar

Frivold Skotte, Franz Rose Bengtson, Katrine

Tveito, Miriam Ormøy Ibsen, Mats Sauro Høimyr,

Christian Aarstad, Sofie Søndergaard Klit, Thea

Gvalia, Johannes Ward Heimdal, Åsmund Mjåland,

Phally Long Prum, Daniel Hubner, Bastian Wiik,

Aida Mahmody, Mia Wright, Didrik Rud, Pål

Øymoen, Levi Jansen, Signe Seim Vestrheim, Lars

Jørpeland

GJESTESKRIBENTER:

Kai Steffen Østensen, Jacob Haugmoen Handegard, Daniel

Helland

Fotografer:

Tobias Hole Aasgaarden, Didrik Rud, Hanne Klingenberg,

Magnus Hanserud Ljøstad, Yeonjae Kim, Didrik Eliassen

Illustratører:

Camilla Rennesund, Thea Gvalia, Asbjørn Oddane

Gundersen, Odd Magne Vatne

DESKEN:

Vera Baklanova, Sofie Søndergaard Klit, Thea Gvalia, Ida

Elise Andersen, Mahamed Salad, Jorge Prieto

KORREKTUR:

Odd Magne Vatne

DAGLIG LEDER:

Saif Khan

Trykking:

Bjorvand & Co

Opplag:

1200

februar 2018 unikum nr 2 3


Endringar i Noreg si

beste studentkantine

Tekst: Signe Seim Vestrheim

Foto: Yeonjae Kim

Seks år på rad har Kafé Kampus blitt kåra til landet si beste studentkantine.

Med eit slikt godt rykte - kvifor gjere endringar i kantina?

4 UIA-budsjettet


Nye endringar som vart sett i gang frå og med studieoppstart i januar

inkluderer at det ikkje lenger er servering av mat etter klokka 16, medan

ein før kunne kjøpa middag fram til klokka 17. Ei anna endring som er

gjort er at det no ikkje lenger finst eit middagstilbod der ein kan velje

seg ut ein rett på ein meny for ein gitt pris, men i staden kan ein velje

kva matrettar- og kor mykje ein vil ha av kva rett i ei buffetordning.

Prisen kan ein også no regulere sjølv, då ein tek den mengda ein vil ha

for 16,90 kr pr. hekto. Studentane har ulike meiningar om den nye ordninga,

som kjøkkensjef og leiar for kantinedrifta gjerne vil høyra for å

kunne gjere kantina best mogleg eigna for studentar.

Etter etterspurnad frå STA om å få middag på vekt i staden for faste

menyar, tok leiinga for kantina desse ynskja med seg for å lage ei kantineordning

som studentane ville ha. Kjøkkensjef Jette Kristensen og

leiar for kantinedrifta, Jon Egil Andersen, meiner nemleg at kantina

skal vera det beste moglege tilbodet for studentar. Kristensen hevdar

også at ein like viktig grunn til at dei no er gått over til buffetordninga

”plukk og miks” er erfaringa dei har hatt med matsvinn. Kristensen

meiner det er meir miljøvenleg at studentane sjølv forsyner seg med

den matmengda dei vil ha.

Olea (20) og Linn-Katrin (20), som begge studerer samfunnsplanlegging,

er nøgde med den nye kantineordninga, og tykkjer det er fint med

ei forandring. Dei er begge to særs nøgde med at ein no kan plukka og

miksa den maten ein sjølv ynskjer, og ser på det som eit stort pluss for

miljøet at ein no forhåpentlegvis kastar mindre mat. Det einaste dei ser

kan vera utfordrande for somme med buffetordninga er at det fort kan

verta meir stress som kjøpar når ein plutseleg må plukke og mikse sjølv

samstundes som ein må tenke på kor mykje det kjem til å koste. Dette

seier også musikkstudenten Sindre (23) seg einig i. Han meiner at det

var enklare før, ettersom ein kunne velje seg ein rett og vite akkurat

kva rett ein fekk for den bestemte prisen på menyen. Kjøkkensjef Kristensen

ser poenget til studentane, men seier at det er ein tilvenningssak

som truleg kjem til å lønna seg. Kristensen har forståing for at studentar

fort kan gå på ein smell med tanke på mengde og pris dei fyrste gongane

dei tek i bruk buffeten og vil gjerne ta omsyn til dette, men meiner

også at når ein lærer seg å porsjonera riktig vil dette ha ein sunn effekt

på både lommeboka og miljøet.

Fleire studentar meiner den nye opningstida er problematisk ettersom

mange sluttar i forelesingar klokka 16 og rekk difor ikkje å nytte seg av

middagstilboda i kantina. Til dette svarar kantineleiar Jon Egil Andersen

at opningstidene er ei tilpassing som er gjort etter at dei over lenger

tid har opplevd mindre pågang i kantina så seint på dagen. Jette Kristensen

legg også til at sidan dei ynskjer at kantina skal vera eit tilbod

som er mest mogleg ”inn i tida” og best tilpassa studentar har dei valt

å kutte ut middagstilbodet, sidan dei ser at studentar ofte synest det er

for tidleg å eta middag før klokka 17. Eit alternativ til dei som ynskjer

å ete middag på universitetet er å kjøpe varm mat i kiosken, som også

har fått eit utvida mattilbod og er ope til kl. 18. Kristensen ber også alle

hugse på at i eksamenstida vert det sjølvsagt lengre opningstider for å

tilpasse studentane sine behov.

Musikkfaglærarstudentane Ingrid (22) og Ida (22) meiner maten framleis

er god i kantina, og synest det er fint at ein kan velje ulike rettar.

Det dei derimot ser på som ei utfordring er å vera allergikar når ein

skal plukke og mikse mat i buffeten. Kjøkkensjef Kristensen er einig

i at dette kan vera ei stor utfording når ein skal forsyne seg frå ein

buffet. Dette er noko som kanskje var enklare når ein kunne bestille

ein bestemt rett som ein visste var allergifri, utan å bekymra seg for

om reiskap vart flytta mellom dei forskjellige rettane. Det er også noko

som vil bli fylgt med på om det skulle verta eit stort problem. Jette Kristensen

og Jon Egil Andersen tek gjerne i mot tips, meiningar og idear

om kantina, ettersom målet ikkje er å gå i overskot, men å ha ei kantine

som er det beste moglege tilbodet for studentar.

februar 2018 unikum nr 2 5


Tekst: Matias Smørvik | Foto: Didrik Rud

– Nesten kjørt ned

av hissig billist

UiA-student Saif Khan forteller at han var millimeter

unna å bli påkjørt på universitetsaksen

på vei fra UiA.

Nesten-ulykken som skulle bli en skremmende start på dagen, fant sted

mandag morgen, 29. januar. Klokken hadde akkurat passert 09 da Khan

syklet på Østerveien i retning sentrum.

- Jeg var akkurat ferdig med å trene på Spicheren, og skulle på jobb i Kristiansand.

Den første strekningen syklet jeg på fortauet. Da jeg nådde nedoverbakken

ved Lovisenlund skole la jeg meg ut i bilveien. Det var ingen

trafikk, og jeg foretrekker å sykle på bilveien for å unngå å treffe fotgjengere,

forteller Khan.

Viste fingeren

Kort tid etter at han hadde syklet ut i veien fikk han øye på en bil som sto

parkert utenfor et boligfelt. For ordens skyld jobber Khan i studentavisen

Unikum som daglig leder.

har gitt. At politiet får flere meldinger fra syklister som føler seg angrepet

av bilister, legger han derimot ikke skjul på.

– Vi har hatt ganske mange av den type forhold. Som for eksempel at biler

sneier syklister i høy hastighet eller skyter spylevæske mot dem. Særlig

treningslag der syklistene kjører flere i bredden er utsatte. Det er også

derfor man har kjørt mange kampanjer med blant annet Thor Hushovd og

Vegvesenet. Det rare er at det bare er i Norge dette er et problem. Reiser du

til Sør-Europa er situasjonen en helt annen. I Italia kan du ligge fire i bredden

uten problem, der er de vant med syklister, sier Repstad.

Ble skjelven

Khan sier han kom greit fra hendelsen, selv om det hele var en skummel

opplevelse.

– Jeg ble temmelig overrasket da han dukket opp fra ingen sted. Da han

nesten traff meg var jeg forbanna og etter hvert ble jeg skjelven, sier Khan.

– Egentlig måtte han kjøre rundt for å komme ut på veien, men han kjørte

rett over gangfeltet og mot meg. Det var nesten så han traff meg, men jeg

kom meg heldigvis ut til siden. Det var veldig nære på, sier Khan.

Sjåføren fulgte opp med å tute og å vise fingeren. Khan og bilisten som

virket å være i 50-årene havnet så i en voldsom diskusjon om hvorvidt

syklister har rett til å ta i bruk bilveien.

Syklister spyles ned

Etter konfrontasjonen tok Khan et bilde av bilen, som han ti minutter

senere leverte på politistasjonen. Operasjonsleder John Repstad i Agder

politidistrikt bekrefter overfor Unikum at de fikk en melding om uaktsom

bilkjøring mandag morgen.

– Politiet har vært i kontakt med begge parter. Bilisten gir en litt annen

versjon av forholdet. Saken er ikke anmeldt, derfor vil ikke saken bli etterforsket.

Det med at syklister ikke kan bruke er bilveien er likevel helt

feil. Syklister har like mye rett på veien som bilerførere, men man må følge

trafikkreglene selvfølgelig, sier Repstad.

Han ønsker ikke å uttale seg nærmere om hvilken annen forklaring bilisten

6 NÆR PÅKJØRT


Tekst og foto: Matias Smørvik

STA-leder Kai Steffen Østensen

bekrefter på sin egen

Facebook-side tirsdag 31.

januar at han ønsker seg det

høyeste vervet i norsk studentpolitikk.

Vil ha leder-vervet i

Norsk Studentorganisasjon

Østensen har i tre år vært en del av STA-styret ved UiA. Det første året satt

han som tillitsvalgtansvarlig før han de to seneste årene har fungert som

leder. På grunn av STAs valgordning kan han ikke stille til ledervervet en

tredje gang, men tar altså nå fatt på et enda større verv - leder i Norsk Studentorganisasjon

(NSO).

– Jeg er veldig motivert for å jobbe videre for studenter. De erfaringene jeg

har gjort meg som STA-leder tror jeg kan være verdifulle. Samtidig har jeg

jobbet mye med politikk de siste fem årene, og føler meg komfortabel med

det å potensielt være leder i NSO. Det jeg har lært meg de siste årene, tror

jeg kan løfte organisasjonen, sier Østensen til Unikum.

I sitt kandidatur skriver han at han har fått være med på en politisk reise

han simpelthen elsker og at han nå vil jobbe for mindre frafall i høyere

utdanning og være premissleverandør for viktige studentsaker, samt hvilke

arbeidsplasser Norge trenger i fremtiden.

Tre lange måneder

Hvem som velges avgjøres på landsmøtet til NSO i Tønsberg 20.-22. april.

Tidligere er det kjent at Ida Austgulen fra Høgskolen i Bergen stiller til

samme verv. Sannsynligvis vil også flere lansere sine kandidaturer i løpet

av de neste dagene.

Kai Steffen Østensen, som under høstens stortingsvalg sto på nominasjonslisten

til Arbeiderpartiet, sier han ser frem til valgkampen som venter

ham.

– Det blir tre lange måneder før det endelig avgjøres. Jeg ser frem til en god

valgkamp hvor vi som er kandidater gjør hverandre gode. Det ligger et stort

press på det å ønske seg et så stort og betydningsfullt verv, sier han.

Det “politiske spillet”

NSO sine landsmøter har hatt rykte på seg for å ha vært preget av politisk

spill, med utstrakt lobbyvirksomhet og sammensvergelser for å oppnå posisjoner.

Dette bildet tegnet også studentavisen Universitas i etterkant av

fjorårets valgthriller. Østensen tror ikke et slikt scenario blir tilfelle under

årets valg.

- Vi har hatt en gjennomgang på valgkulturen under ledermøtene til NSO.

Alle er opptatt av det skal være trygt å stille til valg, og at det handler om å

finne de beste kandidatene til de ulike vervene. Det “spillet” vi har hørt om

tror jeg vi i mindre grad vil oppleve i år, sier han.

Han poengterer at han har flere saker han brenner for, men at han har

et sterkt ønske om å gjøre avstanden mellom NSO og de lokale studentdemokratiene

mindre enn hva tilfellet er i dag.

- Det skjer mye bra i dag, og vi er heldige som har de tillitsvalgte vi har. Om

vi kan forankre NSO sine gjennomslag i de lokale organisasjonene, kan vi

stå enda sterkere som en studentbevegelse. Der har vi enda litt å gå på. Vi

må legge inn støtet for å bygge gode lokale organisasjoner, sier Østensen.

Om Østensen blir valgt, vil han ikke være den første kandidaten fra UiA til

å inneha vervet som leder av NSO. Øyvind Berdal satt nemlig som leder i

studieåret 2012/13.

FEBRUAR 2018 unikum nr 2 7


– Uheldig at emneansvarlig

bestemmer hva som skal stå på pensum

Tekst: Christian Aarstad

Ved flere utdanninger på UiA er det en person alene som bestemmer studentenes pensumlister.

Instituttleder Hans Hodne mener det er et stort problem dersom emneansvarlig får det siste ordet

når listene lages.

Hvordan pensumlisten skal se ut er et vanskelig spørsmål. Utvelgelsesprosessen

er forskjellig alt etter hvilken institusjon og hvilket institutt man tilhører.

Forelesere og kolleger kan i enkelte tilfeller også ha økonomisk interesse i å

få bøker de selv har forfattet representert på pensumlister.

Ved institutt for religion, filosofi og historie på Universitetet i Agder er det et

studieråd som har det endelige ordet for hvilke bøker som skal stå på pensumlisten.

Dette forklarer førstelektor Andreas Aase til Unikum.

- Det er jo faglærere som kommer med innspill, så må vi sende det til studierådet.

Og det er

de som bestemmer, forteller Aase.

Emneansvarlig har makt

Utvelgelsesprosessen er annerledes ved institutt for økonomi. Instituttleder

Liv Bente Hannevik Friestad skriver i en e-post til Unikum at det er emneansvarlig

som bestemmer, men at mange diskuterer med sine kollegaer om

spørsmålet.

- Når det kommer til hvilken lærebok, hvilke forskningsartikler og annen litteratur

som legges opp som pensum i det aktuelle semester, så er det den

emneansvarliges oppgave. Den som er emneansvarlig er ansvarlig for det

faglige innholdet og nivået for emnet, og han eller hun vurderer om det

finnes pensumlitteratur som er bedre og mer dekkende for innholdet i emnet

enn den som ble lagt til grunn da emnet ble etablert. Emneansvarlig beslutter

hvilken pensumlitteratur som skal brukes det aktuelle semesteret, skriver

instituttlederen.

- Ofte vil denne personen også være den som har utviklet emnet, forsker på

tema relevant for emnet, er spesialist på feltet, og underviser hele eller det

meste av emnet, men det er ikke alltid slik. Mange drøfter valg av pensumlitteratur

for «sitt» emne med kolleger, fortsetter Friestad.

- Diskusjon basert på faglige argumenter

Hans Hodne mener det er et stort problem at emneansvarlig er den som har

det siste ordet. Hodne fungerer til daglig som instituttleder for religion, filosofi

og historie,

- Problemet oppstår når den som er emneansvarlig helt og holdent selv kan

bestemme hva som skal stå på pensum. Det er uheldig, sier Hodne.

Hodne mener utvelgelsesprosessen ved sitt institutt er av god kvalitet. Han

tenker at det ikke er noe problem at faglærerne gjerne kjenner de som sitter

i studierådet.

- I studierådet sitter det to ansatte fra fagmiljøet, pluss to studenter og instituttleder.

Vi er et stort institutt på UiA, men forholdene er jo så små at alle

kjenner alle. Hvis man vil være halvkorrupt kan man sikkert få til det hvis

man vil, men det er diskusjoner basert på faglige argumenter når vi diskuterer

pensumlitteraturen, forklarer Hodne.

Gevinst for å skrive selv

Ved institutt for religion, filosofi og historie er det en lang og stolt tradisjon

for å skrive fagbøker for høyere utdanning. Hodne sier at han selv gjør det og

at det er mange pensumbøker som er skrevet av folk i fagmiljøet.

Når man selv skriver pensumbøker, fører dette ofte til at man utvikler seg

som foreleser. Man får nye impulser, dukker ned i ulike kilder og får et

nærmere innblikk i det man arbeider med.

- Jeg tenker at det er veldig bra at det er noen lærere som prioriterer å skrive

lærebøker. Det

er naturlig at det skjer knyttet opp mot de kursene som man underviser i.

Det som gir

prestisje på et universitet er forskning. Det gir ikke mye goodwill eller prestisje

å skrive

lærebøker. Vi må være veldig forsiktige med å lage et system som tar motivasjonen

fra oss som er interesserte i å skrive lærebøker, forteller Aase.

Han etablerte selv Portal forlag som blant annet utga en rekke lærebøker

innen høyere utdanning, frem til de i 2017 ble kjøpt opp av Cappelen Damm.

- Det at jeg får anledning til å skrive lærebøker, er et av de viktigste bidragene

til at jeg

utvikler meg selv faglig. Mange av oss som driver mest med undervisning

står i fare for å

gjenta oss selv når vi foreleser. Skriver du lærebøker, må du oppdatere deg,

du må ta deg

sammen og lære deg noe nytt. Dette kommer studentene til gode, fortsetter

han.

Tjener lite penger

«Legitimeres korrupsjon i akademia?» var spørsmålet Jens Lægreid stilte til

leserne av Khrono 28. desember. Lægreid er leder for studentparlamentet

ved UiO og er spesielt kritisk til at de emneansvarlige kan ha økonomiske

interesser.

11. januar kom det frem i Universitas at mangeårig emneansvarlig Ottar Hellevik

har tjent et millionbeløp ved å ha boken sin på pensum siden 1970. I

artikkelen kommer det frem at Cappelen oppgir at forfatteren får rundt 15

prosent av inntektene fra hvert boksalg.

- Akkurat det (at det er korrupsjon, journ.anm.) var et tips jeg fikk etter å ha

snakket med fagkyndige. Det kan treffe innenfor korrupsjonsbestemmelser,

men da blir det også en avveining om hvor mye gevinst det er snakk om.

Hvis det er snakk om stor gevinst og bruk av en tillitsposisjon til å erverve

seg personlig gevinst, så kan det være innenfor å drøfting det. Korrupsjonslovgivningen

i Norge er veldig bred, så det blir rettspraksis som må fange

opp vurderingene. Det er ikke gjort noen lignende vurdering slik jeg har

sett og jeg har ikke kompetanse til å ta den vurderingen selv, sier Lægreid

til Unikum.

Aase sier selv at han bare har skrevet et hefte som studentene får. Han holder

nå på med en lærebok om globaliseringens historie. I denne sammenheng

skal Aase skrive en forfatterkontrakt som gjør det mulig å tjene penger. Han

skal foreslå boken som pensum.

- Han som har skrevet denne artikkelen har et litt konspiratorisk utgangspunkt.

Han ser ikke

det positive i at vi som jobber på en forskningsinstitusjon også bruker tid på

å skrive

lærebøker. Og det ville jo vært rart om vi ikke skrev lærebøker i det som vi

underviser i. Hvis

du ikke har lov til å ha egne bøker på egne pensumlister, så synes jeg det ville

vært ganske

merkelig. Når han antyder at lærebokforfattere tjenester masse penger, så er

ikke det sant

for det store flertallet, sier Aase, som forteller at det kun er omtrent fem

prosent av lærebokforfatterne som tjener gode penger.

Det er både økonomiske og faglige faktorer i spill her. De økonomiske, som

Lægreid er mest kritisk til, og de faglige i at det kan behefte maktposisjoner

og skape et ensformig perspektiv når faglærer har sin ene bok på pensumlisten.

Siste ord om temaet er neppe sagt.

8 hvem skal bestemme pensum?


Foto: Yeonjae Kim

Spiste 81.000 retter på en uke

Rekordmange tok til Kristiansands restauranter under årets “spis uteuka”.

Hos mer en 50 spisesteder var det mulig å spise en rett for enten 100, 125

eller 150 kroner. I år (2018) ble det satt ny rekord med 80.936 solgte retter.

Det er nøyaktig 40 flere enn i fjor.

Henning Ross Vestavik, prosjektleder for «Spis Ute Uka» sier at han har lagt

merke til at det blir større og større andel studenter som benytter seg av

matfesten, som tidligere het «Spis for 100». Han er overbevist om at et slikt

tiltak virker forlokkende på studentene.

– Med Palmesus og alt vi kan by på i Kristiansand, er det blitt en attraktiv

by å bo i. «Spis Ute Uka» startet vi med for å få litt action i serveringsbransjen

i det som før var den stilleste uka i februar. Nå har det endt opp med at

det er 17.mai hver dag i byen, sier han til Unikum.

Viktig seier for Kunstsiloen

Prosjektet tok et langt steg mot å bli realisert da Vest-Agder sa ja til

å gi 25 millioner kroner til utbygging av kulturhuset.

Dermed er den siste av de offentlige finansieringspostene på plass. Arbeiderpartiet

kunne i realiteten velte prosjektet da saken ble behandlet

hos Fylkestinget 13. februar. Aps Randi Øverland hadde foreslått en alternativ

finansieringsplan, som fikk en nokså lunken mottakelse blant de

andre aktørene. En intern uenighet i partiet gjorde at representantene i

partigruppa fikk stemme fritt, noe som endte med seier til Kunstsiloen og

nei til den alternative finansieringen.

– Det er en gledens dag når fylkestingene med så stort flertall vedtar å

støtte prosjektet. Dette er en viktig milepæl selv om det er mye arbeid

som gjenstår, sa ordfører Harald Furre (H) til Fædrelandsvenen da saken

var vedtatt.

– Hvor kan sultne studenter få mest mat for pengene?

– Jeg tenker at Snadderkiosken har et kjempetilbud med burger, brus og

ventepølse. Der blir man garantert mett, sier Vestavik, og legger til at Snadderkiosken

er en klassiker i byen som alle nye studenter bør oppleve.

Erfaringsmessig er det de største restaurantene, Mother India, Hos Naboen

og Slakter Sørensen, som opplever mest trykk. I fjor serverte de mat til

5000 mennesker i løpet av uka.

– Det er tøff konkurranse i byen nå, med mange aktører på banen. Jo bedre

jobb de gjør, jo enklere er det å få til at kundene kommer tilbake igjen,

forteller han.

Stor undersøkelse vil vite

hvordan du har det

I starten av februar ble Studentenes helse- og trivselsundersøkelse

(SHoT) 2018 sendt ut til alle norske studenter under 35 år. Undersøkelsen

spør om en rekke temaer knyttet til studenters helse og trivsel, som

psykisk helse, trakassering og mobbing. Den forrige ble gjennomført i

2016.

10 studentnytt

Foto: Yeonjae Kim

Resultatene fra undersøkelsen blir ofte sitert i politiske diskusjoner,

samtidig som at den skal legge grunnlaget for helsehjelp til studenter.

Tirsdag 13. februar var det 17.000 studenter som hadde svart på undersøkelsen,

noe som tilsvarer 10,6 prosent av de spurte. Kommunikasjonssjef

i Sammen, Marita Monsen, mener det tallet er lavt.

– Vi ser vi må gjøre en innsats for å få flere studenter til å svare, sier hun

til studentavisen Studvest.

De gjør nå det de kan for å øke svarandelen.

– Vi har både sendt live på Facebook og stått på stand på studentsenteret

for å synliggjøre undersøkelsen. «Helsesista» har også snakket om den

på Snapchat-kontoen sin, forteller Monsen.


Studentnytt

Tekst: Matias Smørvik og Kamilla Rudberg

Foto: Elisabeth Rafshol

Unikum på Snapchat

Studentavisen Unikum gjør sin debut på appen Snapchat. Legg oss til

dersom du vil følge Unikums arbeid fra innsiden.

Det er også mulig å følge oss på Facebook, Instagram og unikumnett.

no. I tillegg kan du abonnere på en rekke podkaster.

2300 studenter lurte

Lånekassen - må betale

Bor du hos foreldrene dine har du ikke krav på lån og stipend på linje

med studenter som bor i for seg selv. I likhet med fjoråret har Lånekassen

gjennomført en stikkontroll for å avdekke fusk. Der ble til sammen

2300 studenter tatt i juks.

Lånekassen sier til studentavisen Universitas at studenter forsøkte å

jukse seg til hele 36 millioner i løpet av 2017. Det betyr at 2321 studenter

må belage seg på et enda større studielån enn de kanskje hadde sett

for seg. Den vanligste straffen er at stipend-andelen blir omgjort til lån.

– Å gi uriktige opplysninger til Lånekassen for å få et stipend de ikke har

rett til, er misbruk av samfunnets velferdsgoder, sier Kristine Eilertsen,

utviklingsdirektør i Lånekassen, til Universitas.

– Vi ser at andelen ligger jevnt på 4-5 prosent. De aller fleste studenter

er ærlige, og det er vi veldig glad for. Bokontroller er et tiltak for å forebygge

misbruk av ordningen med utdanningsstipend. Det er viktig at

samfunnets velferdsordninger ikke misbrukes, og studiestøtte skal gå

til de som har rett på det, sier Eilertsen.

Parkeringsavgift snart på plass

Fra og med mars skal det ikke lenger være mulig å parkere gratis ved

campus Kristiansand. Det skriver UiA på sine nettsider.

Det er godt over et år siden universitetsstyret, med støtte fra Studentparlamentet,

vedtok at skal koste ti kroner dagen å la bilen stå på universitetet

parkeringsplass. Ordningen som innføres vil være lik den som allerede

er på plass i Grimstad.

– Hovedprinsippet blir at alle skal betale. Også toppledelsen, om noen

skulle lure på det. El-bilene skal også betale som andre biler. Det vil

koste 10 kroner å stå parkert i 14 timer – og ingen skal stå parkert lenger.

Handicap-parkeringen fortsetter som før, med offentlig godkjent bevis.

Brekker du beinet eller er midlertidig bevegelseshemmet, sjekk med Tilretteleggingskontoret

om du kan få midlertidig tillatelse, skriver universitetet

på sine nettsider.

Det er Europark som har vunnet anbudet om å drifte parkeringsavgiften

og å dele ut eventuelle parkeringsbøter. Det varsles en strengere ordning,

hvor også kreativ parkering blir straffet.

– Bare parkering innenfor oppmerkede felt, andre får gebyrer. De går for

øvrig ikke i Europarks lommer – men inn på egen UiA-konto. Europark får

ikke bonus for å skrive ut mange gebyrer heller, presiserer UiA.

Når du har betalt for en dag, kan du kjøre av gårde og komme tilbake

samme dag uten å betale en gang til. Men reiser du til Campus Grimstad

må du betale der også.

Det blir satt av et større felt for gjester og korttidsparkering på de to øverste

radene mot sverd-monumentet. Her blir satsen 20 kroner per time.

februar 2018 unikum nr 2 11


Plagsom nabo, med plagsomme unger

Jeg har bodd i denne leiligheten i to uker og vil flytte ut! Da jeg var på

visning, så jeg verken den store mugg-flekken ved sengen og var heller

ikke klar over at småbarnsfamilien over ville bråke så mye om morgenen.

Dette er sykt slitsom da jeg jobber flere nattskift og må sove når

jeg kommer hjem. Det står at jeg har tre måneder oppsigelsestid i kontrakten,

og det er lite trolig at huseieren finner noen andre til å ta over

leiligheten frem til oppsigelsestiden går ut. Finnes det noen muligheter

for å flytte ut, uten å måtte betale leie ut oppsigelsestiden?

Anders: Hvis muggsoppen er så omfattende at den medfører en

mangel etter husleieloven, så kan du heve leieforholdet, som betyr at

du kan flytte ut og ikke betale fra den dagen du flytter. Du må først

gå i dialog med utleier, som skal gis sjansen til å utbedre mangelen.

Det kan jo tenkes at muggsoppen kan fjernes og at det kan tas grep

så den ikke kommer tilbake. Når det gjelder bråk fra etasjen over,

så må du tale normalt bråk fra normalt bruk av en familieleilighet i

en bygning av den kvaliteten du leier i. Det er neppe hevingsgrunn

at du synes det bråkes for mye om morgenen hvis det bare er snakk

om vanlig livsutfoldelse. Da må du nok i stedet si opp leieavtalen og

betale ut oppsigelselstiden.

Studentjuristen: Utgangspunktet er at man har risikoen for egne

forutsetninger. Dette vil si at dersom det var avgjørende for deg at

det skulle være stille og rolig på dagen, er dette noe du burde ha opplyst

utleier om på forhånd. At du jobber nattevakt er vanskelig for

utleier å vite, og vanlig støy fra naboer med barn er vanlig på dagtid.

Dersom du opplyste om dette på forhånd, og utleier gå deg uriktige

opplysninger rundt dette, kan dette utgjøre en mangel som kan være

et «vesentlig mislighold» av avtalen, og som derfor gir deg hevingsrett

etter loven.

HJELP, JEG ER LEIETAKER!

Tekst: Matias Smørvik | Illustrasjon: Odd Magne Vatne

Leieavtalen er signert og flytteeskene er dyttet over dørstokken. Med forsiktig optimisme ser du fremover mot det som skal bli ditt nye hjem. Nå er

det bare en ting som er sikkert: Dette kommer aldri til å gå helt etter planen.

På denne dobbeltsiden presenterer vi fem halvfiktive problemer, som Studentjuristen og Huseiernes Landsforbund har takket ja til å bryne seg på. For Studentjuristen

har Embla Holltrø, Per Åsmund Sandåker og Elise Hanstveit Grepsly lånt sin ekspertise. For Huseiernes Landsforbund stilte jurist Anders Leisner.

Må jeg vaske en gang til?

Vi bor i et kollektiv med fire mennesker, som

alle har signert en huskontrakt som løper ut 10.

august. Siden jeg flyttet hjem til Molde før sommeren,

så vasket jeg ut av rommet mitt allerede

i starten av juni. I tillegg vasket og skrubbet jeg

badet fullstendig rent, noe som er mer enn en

fjerdedel av fellesområdet. Nå sier de jeg bor med

at jeg må reise tilbake til Kristiansand for å være

med å vaske fellesområdene. At jeg vasket for to

måneder siden har tydeligvis ingenting å si, fordi

det har blitt skittent igjen. Kan de virkelig kreve

dette?

Anders: Har du er leieforhold sammen med tre

andre som løper ut 10. august så er dere i fellesskap

ansvarlig for at leiligheten tilbakeleveres i

ryddig og rengjort stand. At du har valgt å flytte

ut før har ingen betydning. Du må enten selv

være med å vaske før overlevering, eventuelt

finne måter å belønne de andre leierne på så de

rengjør for deg.

Studentjuristen: Husleieloven § 10-2. Tilbakelevering.

Den dagen leieforholdet opphører,

skal leieren stille husrommet med tilbehør til utleierens

disposisjon. (...) Er ikke annet avtalt, skal

husrommet med tilbehør være ryddet, rengjort

og i samme stand som ved overtakelsen, bortsett

fra den forringelse som skyldes alminnelig slit og

elde, og de mangler som utleieren selv plikter å

utbedre.

Etter dette tyder loven på at husrommet skal

være rengjort den dagen leieforholdet opphører,

altså 10. august. I så tilfelle kan de vel i prinsippet

kreve at du sørger for å bidra til at pliktene

etter loven / avtalen blir oppfylt; enten du selv

kommer og vasker eller sørger for at noen andre

tar din del av oppgaven.

Selv om du i dette tilfellet i utgangspunktet har

tatt din del av oppgavene, vil det ikke være tilstrekkelig

å gjøre dette flere måneder i forkant

ettersom det naturligvis vil bli skittent igjen.

Vårt råd i en slik situasjon er at, før du reiser,

avtaler med de andre i kollektivet hvordan rengjøring

skal foregå ved opphør av leieforholdet.

12 husleiejuss


Husleieavtalen

Når man skal leie husrom inngås husleieavtaler. I Norge er

det slik at det er avtalefrihet, og man kan i utgangspunktet

avtale det man vil (med viktige unntak…). Men husleieloven

inneholder likevel minstevilkår for hva en husleieavtale kan

inneholde, det vil si at det kan ikke avtales eller gjøres gjeldende

vilkår som er mindre gunstige for leieren enn det som

følger av bestemmelsene i husleieloven.

- Studentjuristen

Gartner uten tillatelse

Uten å spørre huseieren, har jeg sådd litt ulike planter og trær i hagen

til huset vi leier. Det er snakk om tre busker, noen roser og to mindre

trær. Jeg har også luket vekk noen av de buskene som var der. Nå ser

hagen ganske annerledes (og mye penere) ut enn da vi flyttet inn. Det

står i kontrakten at vi kan benytte utearealet fritt, men nå er huseieren

ganske sint og krever penger for å sette hagen tilbake til status quo.

Hva skal jeg gjøre?

Anders: Også hagen skal leveres tilbake i noenlunde samme stand

som da du overtok den. Du kan ikke fjerne planter og plante trær og

busker uten å ha en avtale med utleier om dette. Du må nok finne deg

i at utleier vil ha tilbake hagen sin slik den var.

Studentjuristen: Det er huseiers eiendom du bruker, og du skal etter

husleieloven § 5-1 annet ledd “behandle husrommet med tilbørlig

aktsomhet og for øvrig i samsvar med leieavtalen”. Utgangspunktet

er altså leieavtalen, og denne må tolkes.

At leieavtalen sier at du kan ”benytte utearealet fritt” kan være litt

vanskelig å tolke. Vår umiddelbare forståelse av dette er at man kan

bruke utearealet fritt og oppholde seg der, men ikke endre utearealet

fritt. Dette innebærer at du etter avtalen ikke har rett til å foreta

endringer i hagen. Vårt råd: Snakk med huseier, kanskje dere kan

bli enige om en løsning. Alltid spør huseier før du gjør noe på eller i

eiendommen eller husrommet.

Sinnsykt irriterende kjærlighet

Kjæresten til romkameraten er på besøk fem netter i uken. Minst! Hun bruker

badet, tar opp plass og har til og med ryddet seg sin egen hylle i kjøleskap så

vel som fryseren. Nå fant jeg akkurat ut at hun har registrert vår adresse

som sin egen i folkeregisteret. Ingen spurte meg om det var greit at kollektivet

med to personer plutselig ble til tre. Burde ikke kjæresten i minste fall betale

husleie? Kan hun virkelig bare flytte inn, uten at jeg har noe jeg skulle sagt

om saken?

Studentjuristen: I husleieloven § 7-1 første ledd står det at: “Leieren har

rett til å ta opp i sin husstand sin ektefelle eller samboer, [...]. Opptak av

andre personer i husstanden krever godkjenning fra utleieren.”

Vi forutsetter at det ikke er snakk om et ekteskap i dette tilfellet. Det kan

være tale om etablering av et samboerskap mellom din romkamerat og

kjæresten, noe det etter husleieloven ville være adgang til. Men loven forutsetter

(etter dens forarbeider) at det må være tale om et stabilt kjærlighetsforhold

hvor de har / eller tar sikte på å skape en felles økonomi, tar sikte

på å bli ektefeller, lever i et ekteskapslignende forhold, har/har hatt/venter

barn eller lignende. Vi vet ikke omfanget av dette kjærlighetsforholdet

mellom din romkamerat og kjæresten hans, men ettersom dere her bor i et

kollektiv og sannsynligvis er studenter antar vi at denne kjæresten ikke er

å regne som “samboer” i lovens forstand.

Hvis det ikke her er snakk om en “samboer” må utleier godkjenne at

kjæresten bor der.

Konklusjon: Dersom forholdet ikke er å anse som et samboerforhold har

hun ikke rett til å bo der uten utleiers samtykke / godkjenning. Vårt råd er

at du må snakke med utleier som deretter må ta tak i problemet.

Ulønnsom ærlighet

I løpet av en fest klarte vi å knuse glassflaten som er festet til kjøkkenviften.

Jeg har virkelig ikke lyst til å betale for å få det fikset. Jeg vet at huseieren er

ikke så nøye med å inspisere etter utvask og jeg er hundre prosent sikker på

at han ikke kommer til å legge merke til det manglende glasset. Er jeg nødt

til å si ifra?

Studentjuristen: Mellom deg som leier og utleier foreligger det et kontraktsforhold.

I kontraktsretten finnes det et alminnelig lojalitetsprinsipp

som innebærer at kontraktspartene skal vise lojalitet og gjensidig respekt

og dette alene tilsier at du bør si fra om den knuste glassflaten. Du plikter

si fra om den knuste glassflaten på kjøkkenviften, og vårt råd er at du bør

holde dine forpliktelser.

Anders: Som leier er du ansvarlig for å levere tilbake leiligheten i samme

stand som du overtok den, med fradrag for normal slit og elde. Å knuse en

glassplate i løpet av en fest er ikke vanlig slitasje. Plata må erstattes.

februar 2018 unikum nr 2 13


Tekst og foto: Levi Jansen

Filmforsker som

hater å parkere

«Individet forholder seg til samfunnet, og vice versa.»

Fagfeltet hans går ut på at kultur skaper litteratur, og at litteratur

skaper kultur. Det er i det minste den kortfatta forklaringen.

Det er også viktig at studentene ser forbindelsen mellom

kulturen og det som skjer historisk. Den hyppige bruken av estetiske

elementer er et kjennetegn på at du er i en forelesning

med Michel John Prince. Han har også gjort seg opp noen betraktninger

om forskningsfeltet hans.

– Filmskapning, fra bok til film. Det er en prosess som for det

første beskjeftiger mange mennesker, for det andre koster det

veldig mye penger, og sist, men ikke minst, skal folk like den.

For å være nominert som fantastisk foreleser bør man ha noen

triks i ermet. Michael nøler litt før han gir uttrykk for at noen

av knepene hans er «top secret», men noe er han komfortabel

med å avsløre.

– Jeg tror at læring skjer best når studentene føler seg trygge,

og derfor prøver jeg å bruke humor, dermed blir stemninga litt

lett og ledig. Hvis stoffet er vinklet på forskjellige måter kan det

være hjelpsomt hvis det i utgangspunktet er vanskelig å forstå.

Det hjelper selvfølgelig å vite hva du snakker om! Jeg bruker

også engelsk skolemetode, som går ut på å sette pensum i en

bredere kontekst. Måten jeg bruker rommet på er også et triks,

jeg beveger meg mye, og det hender at jeg starter forelesninga

fra bakerst i rommet så alle må snu seg. Det er selvfølgelig

med det målet å få øya til folk opp fra skjermen. På samme måte

bruker jeg øyekontakt. Det trengs en begeistret foreleser for å

begeistre studentene.

– Jeg forstår veldig lite av dagens ungdom, sikkert mye fordi jeg

knapt forstår meg selv. Hadde jeg ikke hatt en datter på samme

alder som studentene mine ville jeg antakelig forstått enda

mindre, men jeg prøver etter beste evne å gjøre stoffet spennende,

forståelig og engasjerende.

– Hvorfor brenner du for faget ditt?

Han tar litt betenkningstid og endrer spørsmålet til «HVA får

deg til å brenne?», dette for at svaret skal passe bedre. Deretter

kommer han med to strofer av «The Tiger», et dikt av William

Blake:

«Tyger Tyger, burning bright,

In the forests of the night;

What immortal hand or eye,

Could frame thy fearful symmetry?»

– Spørsmålet Blake kommer med er til en tiger. Hvem hadde

tigeren lyst til å snakke med? Det er kreativt tenkt av Blake. Jeg

er amatørmusiker på si, og jeg føler en tvang til å utfolde meg

kreativt, og sånn jeg ser det er det å være foreleser også en kreativ

uttrykksform; det er kunst. Akkurat som diktet. Individet forholder

seg til samfunnet, og vice versa. Rent faglig er jeg opptatt

av hvordan vi påvirkes av samfunnet og hvordan vi påvirker

samfunnet. Hva gjør man med samfunnet som det er i dag, og

hvordan vil vi videreutvikle det? Det handler det om.

Til vanlig starter dagen til Michael med utsøkt kaffe ved skrivebordet

hans hjemme, rundt syv om morgenen. Han sykler til

jobb en gang mellom 9 og 12, sommer som vinter. Både han og

kona eier to sykler for to årstider – altså fire til sammen. I disse

dager er han opptatt med ufattelig mange veiledningsoppgaver

for både bachelor – og masterstudenter. Michael elsker å kjøre

bil, men hater å parkere.

Noen faste

– Nevn 3 historiske personer du ville hatt rundt middagsbordet?

– I dag ville jeg laget lasagne og invitert Mark Twain, Kurt Vonnegut

og David Foster Wallace. Ingen kvinner dessverre, men

det går bra. Vi kan røyke sigarer og drikke whiskey.

– Beskriv studentene dine med 3 ord?

– Nysgjerrige, åpne og konsekvente.

– Hvilken opplevelse fra UIA husker du best?

– Jeg har god hukommelse, og det jeg husker best er faktisk job-

14 Fantastiske Forelesere


intervjuet i februar 2005. Jeg måtte gå fra byen, og da jeg kom

frem så jeg universitet ligge foran meg, dette var før det lå en

kunnskapspark der. På vei gjennom kantina håpte jeg så inderlig

på å få jobben, jeg ønsket virkelig å jobbe her. Det er et minne

som dukker opp i hvert fall én gang i uka den dag i dag.

FANTASTISKE

– Hva ville du gjort hvis du ikke var foreleser?

– Skrevet romaner og musikk. Gjort noe kreativt.

– Hvilken bok leser du nå?

– Time out of Joint, av Philip K. Dick.

– Hvilke hobbyer driver du med på fritiden?

– Lyddesign, synthesizers og gitar. Jeg har en gitarsamling på

rundt 20 gitarer nå. Lager litt musikk med andre ord.

– Hvor går drømmereisen?

– Japan og Australia, men også Korea, på grunn av koreansk

mat.

– Hva er din styrke som foreleser?

– Jeg er forberedt, tydelig og engasjert. Sikter alltid mot et

poeng.

Stilling:

Finnes:

Underviser i:

OG HVOR DE ER Å FINNE

MICHAEL JOHN PRINCE

Førsteamanuensis

Institutt for fremmedspråk og oversetting

Engelsk litteratur og angloamerikansk

kulturvitenskap

Februar 2018 unikum nr 2 15


“Puggedop” og hvorfor det mest

sannsynlig kommer til å skuffe

deg

Eksperter advarer mot mirakelmedisinene som tilsynelatende skal

gjøre deg til en superstudent. Baksiden er en rekke negative bivirkninger

dersom man bruker dem reseptbelagt medisin, uten diagnose.

Tekst: Mats S. Høimyr | Foto: Magnus Hanserud Ljøstad

I dag finnes det flere medikamenter som er til for å tvinge en

overaktiv hjerne til å samle seg, og som skal gjøre det lettere for

brukerne å fokusere på det de vil, fremfor alt som kan distrahere

dem. Ifølge studentenes helseundersøkelse (2014) tyr 4,2 prosent

av norske studenter til prestasjonsfremmede midler i studiene.

Medikamentene er hovedsakelig ment for personer som opplever

konsentrasjonsvansker, som ADD eller ADHD. Men ryktene om

en mirakelmedisin som gjør deg superproduktiv og fokusert i eksamenstiden

er sterkt overdrevet om ikke helt falske, ifølge medisinske

eksperter Unikum har snakket med.

Det kan være en fristende tanke for den overarbeidede studenten.

Men dersom du ikke har symptomene som medisinene var

designet for å fikse, har de ifølge eksperter heller ikke den effekten

du ønsker deg. I stedet kan feilbruk være livsfarlig for personer

disponert for hjertefeil. En kan også oppleve angst, depresjon

og vrangforestillinger.

I løpet av de siste ti årene har bruken av prestasjonsfremmende

medikamenter steget med litt over 150 % blant dem som er i den

typiske studentalderen fra 18 til 30 år, viser tall fra Reseptregisteret

i 2016. Av de 41 552 personene i denne aldersgruppen,

befant 2541 seg i Agder-fylkene, viser tall fra 2016.

Har ikke opplevd problemet

I dag har Ola Normann utrolig mange muligheter i livet, spesielt

innenfor utdanning. Flere kjenner presset fra foreldre eller samfunnet

rundt seg, og legger presset på seg selv for å prestere bra

eller være best.

– Jeg kan se hvorfor dette er noe som enkelte studenter kan bli

interessert i, for de opplever jo utrolig mange krav til hva de må

prestere, sier Eli Stålesen, leder for SiA Helse.

SiA Helse forteller at de ikke har opplevd å få henvendelser relatert

til bruken av det såkalte «puggedopet». Men de ser ikke

ser bort fra at det trolig finnes universitetsstudenter som bruker

medikamenter uten en nødvendig diagnose. Fordi det ikke har

vært noen tilfeller av ulovlig bruk av prestasjonsfremmende

midler ved UiA, har ulike instanser på universitetet og andre

utdanningsinstitusjoner, samt SiA, liten erfaring med «puggedop»-tematikken.

– Det er ikke en problemstilling som vi har opplevd. Da studentskipnadene

samlet seg i september var ikke “puggedop” et tema

som dukket opp, sier Stålesen.

Men Stålesen kan fortelle at en SiA-ansatt tidligere skal ha spurt

UiA-studenter om de ville ha brukt prestasjonsfremmende midler

dersom de fikk fri tilgang til det. Da var det enkelte studenter

som skal ha svart at de ville ha benyttet seg av medikamentene

dersom de fikk muligheten til det.

Hvor kommer de fra?

De vanligste tablettene som brukes for å motvirke konsentrasjonsvansker

i Norge er Ritalin, Adderall og Concerta. Disse kan

fås på blå resept fra enhver lege eller psykiater som mener at

du trenger dem. I noen tilfeller bruker studenter også amfetamin

eller modafinil (narkolepsimedikament) til å øke konsentrasjonsevnen.

Utover blå resept finnes det ulike metoder å få tak «puggedop»

på. De innebærer i nærmest alle tilfeller lovbrudd.

Den mest normale måten å få kjøpt “puggedop” ulovlig på, er

på samme måte som med alle andre narkotiske stoffer; du må

finne en selger som har det du leter etter. Den normale gateprisen

for disse medikamentene er omtrent 100 kroner per pille, ifølge

kildene Unikum har snakket med. Fordi flere av pillene også må

tas jevnlig utover en lengre periode, vil metoden bli en dyr affære

dersom brukeren ønsker å oppnå full effekt.

Unikum gjorde flere forsøk på å komme i kontakt med en person

som drev med salg av medikamentene, uten å lykkes. Vi ble hovedsakelig

møtt med setningen «jeg kjenner en fyr som kjenner

en fyr», og etter over en måned med blindveier og flere som ikke

å ønsket uttale seg. Vårt inntrykk er at det er et lukket miljø,

bestående av venner som vil hjelpe venner, fremfor en organisert

virksomhet.

Flere med en diagnose selger, eller gir bort, reseptbelagte legemidler

til kjenninger fordi de tror det vil hjelpe dem de gir det til.


16 puggedop


Like populært blant kvinner og menn

Kvinne 27 år, feildiagnosert. Ritalin og Concerta

– Jeg fikk Concerta først, men det hadde ingen effekt. Jeg fikk noen skjelvinger,

men ellers merket jeg ingenting. Jeg var egentlig feildiagnostisert med ADD,

men når Concerta ikke funket trodde de fortsatt at jeg hadde ADD, så da fikk

jeg Ritalin. Medisinen gjorde bare at jeg fikk hjertebank, og jeg ble rastløs og

klam. Jeg svettet mye i en times tid, også ble jeg bare sliten etterpå. Jeg gikk

et halvt år på hver av dem. Legen trodde det bare var en tilvenningsperiode,

og at effekten skulle roe seg mer ned. Derfor det gikk så lang tid før jeg fikk

slutte. Da ville de også at jeg skulle prøve noen andre medisiner, men da ville

jeg ikke mer. Medisinen gjorde meg effektiv i korte perioder, men de gjorde

ikke at jeg husket eller gjorde noe bedre. Jeg tror det er en dårlig studiemåte

å ta disse medikamentene uten diagnose for å prestere bedre.

februar 2018 unikum nr 2 17


Kvinne 19 år, fikk Ritalin av en venn:

– En venn av meg spurte om jeg ville ha, og jeg brukte det

for å konsentrere meg i eksamenstiden. Det funket fett selv

om jeg ikke har påvist ADHD, men jeg fikk voldsomt mye

migrene av det og mistet matlysten. Jeg ble skikkelig rolig

og sov godt da jeg brukte, men sluttet etter tre uker fordi

det egentlig ikke burde brukes av noen uten ADHD.

Vanskelig å forfalske

Tiden for forfalsket resept er også over. Etter at e-resepter kom i

2014, har antallet forfalskede resepter sunket dramatisk.

- Det går ikke an å forfalske en e-resept. Jeg har i hvert fall ikke

sett det bli gjort enda. Før kunne man bare gå på bakrommet og

skrive ut en papirlapp med hva enn man ville, så var det bare å gå

på forskjellige apotek før folk la to og to sammen. Men i dag skal

alle resepter først registreres i reseptformidleren før de kan gis

ut, forteller Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør ved Statens

legemiddelverk.

Det samme gjelder postordre-medikamenter, ettersom metoder

og teknologi for å undersøke innkommende post til landet blir

bedre. Et enkelt google-søk viser deg veien til en uendelig liste

med tvilsomme utenlandske online-apotek, som er villige til å

selge deg mange forskjellige reseptbelagte medikamenter uten

resept til tredoblet eller høyere pris.

– Det er en utrolig dårlig idé. Man må huske på at dette er regnet

som et narkotisk stoff, så det er veldig strenge regler for dette.

Hvis man prøver å importere medikamenter og det blir oppdaget,

får man et ublidt møte med politiet, sier Madsen.

Store konsekvenser

Som nevnt har ikke Universitetet i Agder noen erfaring med

«puggedop», og eksamenskontoret kunne derfor ikke gi oss et

konkret svar på hva som vil skje med deg dersom du blir tatt på

fersken i å misbruke «puggedop» i forkant av en eksamen.

– Vi har aldri vært i en situasjon hvor vi har opplevd dette, men

det vil da eventuelt bli rapportert som mistanke om fusk. Og hvis

det er mistanke om fusk så er det da en høyere instans som gir

den endelige dommen, sier eksamensleder Linda Bø.

Konsekvensene for utdannelsen vil selvfølgelig komme i tillegg til

straffen rettsvesenet vil pålegge deg for å være i besittelse av et

narkotisk stoff.

En person som tar Ritalin eller Concerta, uten de sterke konsentrasjonsvanskene

stoffet er ment for å bekjempe, er mer i faresonen

for å oppleve de negative effektene stoffet har. Ifølge Madsen

kan en person med normal konsentrasjonsevne faktisk oppleve

motsatt effekt av pillene, altså at en opplever å bli sløv og lettere

distrahert fremfor å bli mer fokusert og produktiv.

– Det er faktisk veldig paradoksalt. Sjansene for høyt blodtrykk,

hjertebank og vekttap blir større, man får flyvende tanker og

mister konsentrasjonsevnen dersom man tar Ritalin (og Concerta).

Men hvis man har ADHD så blir dette redusert, forteller

Madsen.

Fordi medisinene inneholder enten methylfenidaat eller amfetamin,

er de klassifisert som narkotiske stoffer. I prinsippet vil det

å bruke medikamentene jevnlig, uten å faktisk trenge det, være

som å ta amfetamin. Personen vil derfor plages med alle bivirkningene

som følger med det, inkludert abstinensplager.

Det som typisk blir sett på som «puggedop» er altså ikke noe

man skal ta fordi man ønsker det, men fordi man trenger det.

Fra bunnen av våre hjerter ber vi deg pent om å gjøre det rette

valget.

4,2 % har prøvd puggedop

Ferske studenter: 2-3 %

Erfarne studenter: 5-6 %

Forekomsten er høyere hvis du:

* Har strøket to eller flere

ganger

* Ikke lenger følger normert

studieprogresjon

* Sliter med eget selvbilde

* Har redsel for muntlig fremlegg

* Opplever eksamensangst

* Har lav studiemestring

18 puggedop


Dobbelt så mange kvinner som menn med mye eksamensangst

og redsel for muntlige fremlegg bruker medikamentene.

2541 i aldersgruppen

18 til 30 år har

resept på medisin

for ADHD eller ADD

på Agder.

Kilde:

SHoT-undersøkelsen (2014)

Reseptregisteret (2016)

Mann, 22 år fikk Concerta av en venn:

– Jeg fikk Concerta av en kompis som ikke ville ha det, og

jeg ville prøve å få bedre karakterer. Jeg brukte det i et år,

men merket ikke så veldig forskjell. Jeg begynte å spise

mindre og føle mindre. Det var ikke som om jeg var apatisk

til alt, men det var som om følelsesregisteret sluttet å virke.

Jeg sluttet fordi resepten gikk ut. Jeg ville ikke anbefalt det

med mindre du har en diagnose.

januar 2018 unikum nr 1 19


Gjør språk tilgjengelig

KOMMENTAR

Tekst: Jacob Haugmoen Handegard,

UiA student på utveksling til Konstanz i Tyskland

En av de store fordelene ved å studere ved Universitetet

i Konstanz er at man kan lære seg over 20

forskjellige språk uten å være redd for en stor regning.

Et av UiAs tre satsningsområder er «Globalt

mindset», dette satsningsområdet burde muliggjøre

en storsatsning på lett tilgjengelig språkopplæring.

Ved Universitetet i Konstanz er det ikke bare de internasjonale studentene som

får tilbudt språkopplæring på et lavt nivå, det tilbudet gjelder også for tyskerne

som ønsker å bli introdusert for nye språk. Alt fra persisk til japansk til baskisk

kan man lære seg, uten å ha forkunnskap. Dette øker ikke bare språkforståelsen

til studentene, men det blir også enklere å få seg arbeid i utlandet, noe som utvilsomt

kan bidra til å øke anerkjennelsen til UiA i Norge og i resten av verden.

Det finnes allerede god språkkompetanse på UiA. Det tilbys minst et årsstudium

i de viktigste europeiske språkene. Årsstudiene er selvsagt et godt tilbud, men

det burde være mulig å ta innføringskurs i et språk samtidig som man for eksempel

følger en master i økonomi. Med litt investering bør det være mulig å

tilby introduksjonskurs i fransk, tysk og spansk til UiA sine studenter. Dette vil

ikke bare gi studentene ved UiA flere karrieremuligheter og en bredere kompetanse,

men det vil også være et stort konkurransefortrinn for UiA i kampen

om nye studenter. Sist, men ikke minst, vil det bidra godt til å fylle satsningsområdet

«Globalt mindset» med innhold.

Månedens

ord av Roar

Sinekyre

Den hedonistiske tredemølle

Dette er beskrivelsen av drømmejobben. Dersom noen spurte Huckleberry

Finn om hvilken jobb han ønsket seg når han ble stor ville han nok valgt en

sinekyre-stilling. Beskrivelsen av en sinekyre er en stilling av høy anseelse med

Den hedonistiske tredemølle er noe din alternative tante kan referere til, der hun rakker

god lønn, men som ikke innebærer noen klare arbeidsoppgaver eller ansvar.

ned på dine ønsker om materielle goder. ‘Alt er bare vas uansett! Du blir aldri lykkelig av

Altså drømmejobben for late studenter eller mennesker som beskriver seg selv

ting!’ sier hun mens de tusen ringene og arbånd på de gestikulererende armene hennes

som folk som “jobber for å leve, som ikke lever for å jobbe”.

klinger i kor.

Den beste kilden til sinekyre-stillinger for nåtidens late studenter er for eksempel

Kanskje er det sant? Kongen av Bhutan mente at BNP ikke var noen korrekt målestokk på

i administrasjonen i en mellomstor fylkeskommune, eller som næringsansvarlig

i Nissedal kommune. Landet som uten tvil har flest sinekyre-stillinger er

suksess og skapte heller World Happiness Index. På denne listen skåret selvsagt Bhutan

adskillig bedre enn på BNP pr innbygger. Flaks! Dette varte jo dessverre kun frem til Bhutan

Storbritannia. Der har de blant annet opphøyde stillinger for dørbankere i de

fikk TV, og så hvordan alle andre hadde det.

høyeste ordene i landet. Gentleman Usher of the Purple Rod for eksempel, banker

én gang i året på ordenens dør, like før dronningen kommer inn og leverer ut

Lykke, i alle fall i den vestlige verden, er forbundet med materialistiske goder. En hedonist

medaljer ordenen the Most Excellent Order of The British Empire, forbeholt de

er en som til enhver tid ønsker å maksimere sin lykke. Det den hedonistiske tredemøllen

mest ridderlige i riket. En rolig jobb, og hvis du lurer, ja det finnes Gentleman

foreslår er at for hver handling du gjør for å øke din lykke, vil du til slutt ende opp på samme

Usher i for alle forskjellige farger, med ulike dører å banke på. Her hjemme i

lykke-nivå som før, hvor du igjen må gjøre en hedonistisk handling for å øke din lykke - også

Norge får man klare seg med titler som ordenskansler i St. Olavs Orden.

kjent som ‘jaget’.

Så da kan du jo ved neste familiesamling si at det din skrullete tante snakker om, heter den

hedonistiske tredemølle, og at du ikke har noen intensjoner om å slutte å løpe helt enda.

20 kommentar


Vi sa ja fordi ansvaret også er

vårt

KOMMENTAR

For noen dager siden fikk vi et syvende medlem på laget i Studentorganisasjonen i

Agder (STA) som skal jobbe for og med studentene, fra grasrota og opp til toppen hvor

ledelsen på universitetet sitter. Han heter Mohammad og er en del av statistikken som

aldri ser ut til å ende ta.

Tekst: Kai Steffen Østensen,

leder av Studentorganisasjonen i Agder

65 millioner mennesker er fremdeles på flukt. Mange av dem fra de landene vi så

kom til Norge i 2015. En streng innvandringspolitikk fra Arbeiderpartiet på venstresiden

til Fremskrittspartiet på høyresiden har redusert strømningene enkelte politikere

mente ville ødelegge den norske kulturen. Men likevel står millioner av mennesker på

grensen til Europa og roper om hjelp. Tilsynelatende uten at europeiske myndigheter

gjør stort.

Som studentleder har jeg fått mange utfordringer. En av dem ble servert som ei

kruttsalve på tampen av et møte for et par uker siden. Det var ikke krutt fordi vedkommende

var sint, men fordi budskapet traff meg i magen.

Jobben min er hundre prosent betalt av Universitet i Agder (UiA) for å snakke studentenes

sak og kreve forbedringer for mine medstudenter. Jeg inngår kompromisser

som sikrer en bedre studiehverdag for de fleste av oss og til tider står vi ovenfor

krevende prosesser for å heve kvaliteten på det universitetet skal tilby morgendagens

studenter.

Men vi kan ikke bare kreve, og det var det budskapet jeg fikk servert over bordet.

I budsjettet til universitetet for 2018 fikk vi studentpolitikere gjennomslag for en halv

million kroner mer til satsing på utsatte studentgrupper gjennom ordningen Students

at Risk. Ordningen er ment for å gi studenter som lever under ekstreme regimer sin

rett til utdanning. De er ofte i opposisjon til lederen av landet og derfor viktig for

demokratiutvikling. Det å gi våre medstudenter i andre land kompetanse og kunnskap,

kan velte diktatorer til fordel for mer demokrati og mer fred. Derfor mener jeg det er

helt naturlig at Norge bistår dem, og at vårt universitet tar dem i mot.

Mohammad er ikke i dette programmet. Han har flyktet med båt over Middelhavet til

Hellas. Han er en av de mange flyktningene vi har sett på TV-skjermene våre. Bildene

som har klistret seg til hjernen, men som likevel i en travel hverdag forsvinner bort i

uendelig mange gjøremål.

Han er året eldre enn meg. Han har sin historie fra Syria og jeg har min fra Norge. Vi

begge kommer fra sør i landet vårt. Han er leder for sitt samarbeidsråd på integreringsskolen

her i Kristiansand, og jeg er leder for studentene på UiA. Vi er veldig like,

men samtidig veldig ulike. Hans historie er sterk og hans opplevelse er viktig. Jeg er

derfor veldig glad for at STA-styret har sagt ja til å være praksisorganisasjon for en av

dem som har måtte forlate alt sitt og starte på nytt.

For det er det man gjør når man flykter. Starter på skretsj.

Det er mange som mener at studentorganisasjonene kun skal snakke om studentboliger,

kantinepriser og bedre kvalitet på undervisningen. Men akademia er så mye mer.

De lange historiene trekker seg langt tilbake og solidaritet vil for alltid være en viktig

verdi i det arbeidet vi gjør. Ikke bare utdanner vi mennesker med dannelse og viten, vi

bygger samfunn og strukturer for demokrati og frihet.

Tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sa det enkelt: akademia er ikke

nøytralt. Akademia er basert på verdier. Verdier vi støtter og vi løfter frem.

Sitatet er gjengitt fritt, men budskapet er likevel klart.

Solidaritet i praksis er å hjelpe mennesker med det de trenger. Det er det STA gjør nå

når Mohammad blir med oss. Selv om vi er studenter, kan vi hjelpe. Ikke bare for at

et annet menneske skal oppnå utvikling, men fordi vi selv kan lære noe av det. Og tro

meg, Mohammad vil lære meg mye – det har han allerede bevist.

Og det var derfor vi sa ja. Fordi ansvaret også er vårt.

januar 2018 unikum nr 1 21


KOMMENTAR

Den usmakelige misforståelsen av

feminismen

Tekst: Daniel Helland

Av og til får jeg inntrykket av at noen har gjort det til en sport å kritisere feminismen.

En fast regel ser ut til å være å først misforstå feminismen fullstendig, for

så å undergrave den med polemikk og hersketeknikker. Derfor mener jeg det er

på sin plass å oppklare noen vanlige misforståelser rundt hvilke motivasjoner

og mål feminismen har. Håpet er at bedre kunnskap kan få kritikere og feminister

i dialog, slik at vi sammen kan jobbe for et bedre, mer likestilt samfunn.

Hva er egentlig feminisme, og hva er målet? Feminismen er i all hovedsak en

bevegelse og et tankesett som jobber for likestilling mellom kjønnene. Den

opponerer spesielt mot underliggende holdninger om kjønnsroller, og det

diskriminerende resultat slike holdninger har for kvinner. Eksempelvis har

tanken om at menn er rasjonelle og kvinner mer følsomme, gjort at menn

ofte ser sin plass som arbeidsomme samfunnsborgere, mens kvinner ofte

ser sin plass som omsorgsgiverne i familien. Følgene av disse holdningene

er at kvinner har fått en marginalisert posisjon i arbeidslivet. Selv etter tiår

med kvinnekamp utgjør fortsatt kvinner en svak andel i lederstillinger, og

tjener mindre enn menn for samme arbeid. Kvinner dominerer også i offentlig

sektor og i tradisjonelle omsorgsyrker, og tyr ofte til deltidsarbeid.

Mange er skeptiske til disse opplysningene og tar til motmæle mot feminismen,

men dessverre er dette realiteten i dag. (Kritikere henvises til tall fra

senter for likestilling i Agder på http://senterforlikestilling.org/). Feminismens

mål er å påvirke til holdningsendring både politisk og kulturelt, for å

minimere ubalansen mellom kjønnene. En viktig oppklaring er at et likestilt

samfunn ikke betyr absolutt lik arbeidsfordeling i alle yrker eller posisjoner.

Det er like muligheter til å ta upåvirkede og frie valg som er målet.

Kjønn burde jo ikke bety noe for dine rettigheter og ditt arbeidsliv. Arbeidet

for likestilling vil alltid være aktuelt, for vi er ofte blinde for våre egne

holdninger, og vi må stadig passe på at lovverket vårt ikke diskriminerer.

Den politiske kampen er kanskje mest kjent, men noen kritikere retter også

søkelyset mot feminismens inntog i den sosiale og personlige arenaen. For

hva har feminismen med hvordan vi lever våre liv å gjøre? Svaret ligger i å

påpeke hvordan antagelser og holdninger til kjønn former oss og skaper forventinger

til hvem vi skal være. Hva som er «kvinnelig» og «mannlig» har vi

lært gjennom kulturen vår, historien, og media. Vi er ubevisst sosialisert inn i

bestemte holdninger. Ta for eksempel kvinners fremstilling i film og reklame,

der de ofte avbildes som tynne, høye, plettfrie modeller i lettkledd posering.

Det er selvfølgelig ikke noe galt i å se ut som reklamemodellene, men svært

få kvinner passer inn i denne stereotypien. Feminister har derfor skapt

store overskrifter ved å demonstrere mot slike kampanjer, for å fremme et

mangfold av fasonger og personligheter som faktisk gjenspeiler hvem vi er. De

sterke holdningene i kulturen vår skaper et urealistisk press på hvordan det

forventes at vi skal være, og disse forventningene er noe vi aldri kan innfri.

Derfor er det viktig å jobbe for en holdningsendring også på kulturnivå.

Et aktuelt eksempel på dette er #metoo-kampanjen.

Det finnes lover mot seksuell trakassering, men et underliggende tabu i kulturen

vår og overstrukket toleranse for gråsoneoppførsel har ført til store mørketall.

Når mange står sammen i opposisjon og sier ifra om urett og diskriminering,

fører det til forandring både politisk og kulturelt. Det trengs altså bevegelser som

feminismen for at samfunnet skal være selvkritisk nok til å skape forandring.

Til slutt må det nevnes at disse problemene er viktige, selv om det kanskje

finnes større problemer i andre land. For det finnes både store og små

kamper, nært og fjernt, og alle er viktige for å nå en større grad av likestilling

og rettferdighet. Det viktigste er at alle gjør sin beste innsats på

sine områder. I lys av dette håper jeg kritikere opparbeider seg en bedre

forståelse og større respekt for det overordnede feministiske prosjekt.

Tradisjonell feminisme har hatt hovedfokus på kvinners rolle (med god

grunn,) men også menn burde ta dette til inspirasjon for å kjempe for sine

rettigheter. Disse prosjektene er ikke motsetninger, og spesielt kontraproduktivt

er det å aktivt jobbe mot hverandres rettigheter. Vi må kjempe for

frihet, mangfold og muligheter for alle, der kjønn ikke er avgjørende. Feminismens

overordnede mål er edelt, og jeg synes det fortjener vår respekt.

22 Feminisme


“ Dette skulle jo egentlig handle mer om

hvordan det anonyme og ansiktsløse debattklimaet

i dag gjør oss til det fullstendig

motsatte av hva debatten burde handle om.

Netthets, nettheks og

negativ frihet

KOMMENTAR

Tekst: Roar Frivold Skotte

Under den siste eksamensperioden havnet jeg i snakk med en av disse hyggelige

gamle mennene som skal ‘passe på’ oss under eksamenen. De som er

en slags bisarr blanding av bøddel og bestefar. Jeg skulle ut og lufte meg litt

og anledningen var moden for litt småsnakk.

“Det er helt forjævlig med Oslo altså” brummet han. “Åh?” svarte jeg, denne

mannen var visst mer oppdatert enn meg på hva som rørte seg lenger nord.

“Jo, det er jo hu fryktelige Lan Marie Berg.” sa mannen, som den største

selvfølge.

“Nå skal de ikke få lov til å kjøre bil i Oslo i det hele tatt, det blir for jævlig.”

Når sant skal sies ville nok forslaget om bilfritt sentrum forarget enhver

bestefar innenfor Sinsenkrysset. Min bestefar har for lengst emigrert til

Strømmen, og forholder seg hverken til byråder for miljø og samferdsel eller

bompenger lenger.

Siden har jeg ikke tenkt så mye mer over denne samtalen. Videre snakket vi

litt om hvor intrikat det i utgangspunktet er å kjøre i Oslo, særlig oppkjøringen

var et lite helvete jo nærmere jeg kom ring 3. Men i mellomtiden fikk

jo Lan Marie Berg både politieskorte og trusler om voldtekt til døde. Og da

fløt tankene tilbake til min lokalsamfunnsengasjerte eksamensvakt. Kunne

det virkelig være folk som han som satt med fråde rundt munnen og skrev

sånt på internett? Dersom man tør å klikke på profilene til forfatterne av de

sinte facebook-kommentarene er det ikke sjeldent man støter på en potensiell

bestefar.

Nå skal ikke dette handle mer om Oslos byråder. Jeg måtte google meg til

Kristiansands tilsvarende, Stian Storbukås, og by- og miljøutvalgets oppgaver.

Dette skulle jo egentlig handle mer om hvordan det anonyme og ansiktsløse

debattklimaet i dag gjør oss til det fullstendig motsatte av hva debatten burde

handle om. Det burde ikke handle om at dersom man har kapasiteten til å

voldta noen, så er alle de andre argumentene deres ugyldige.

Akkurat som at det egentlig ikke burde bety noe at Trump er ‘en tyrann’

når han sier at arbeidere i Amerika er undertrykte. Debatterer man mot det

sterkeste argumentet, kan man i stedet finne frem til felles løsninger. Luftkvalitet

er et problem i norske storbyer, og særlig i Oslo. Og kun fordi byråden

er en kvinne eller asiatisk, så endrer ikke det faktum at det ifølge folkehelseinstituttet

dør godt over hundre mennesker av luftforurensing hvert år i

Oslo. Kanskje kommer vedkommende med radikale ideer? Men dersom dette

hadde blitt tatt opp i en samtale, utenfor et virtuelt forum, ville de aller færreste

av oss overfallsvoldtatt personen som kom med forslaget.

Kunstsilo, bilfritt sentrum, parkeringshus på torget og Me Too. Alle eksempler

på ømme temaer hvor det fort blir hett i kommentarfeltet. Kanskje handler

det om frihet? Menneskerettighetene legger en rekke føringer for hva

folk skal være frie fra. Grunnloven også. Men det handler sjelden om hva

folk egentlig skal være frie til? En frihet fra noe, er en negativ frihet. Fri fra

bompenger, fri fra kollektivfelt og frihet fra forfølgelse etter dødstrusler i

kommentarfelt.

Jeg vil gjerne understreke viktigheten av den positive friheten. Alle i kommentarfelt

er frie til å skru av PC-en, pakke sammen sakene og flytte til Åmli.

De har nemlig hverken bompenger eller byråd i Aust-Agder.

Februar 2018 unikum nr 2 23


Tilbudsguiden til et billigere og bedre studentliv

Annonse


ultur K kalender

Kristiansand

1.2-24.2 Hedda Gabler Kilden

16.2 Kamelen & dårlig vane m/ skurk Kick Scene

17.2 Sonny Alven Kick Scene

17.2 Latter Live Kilden

19.2 Harm og Hegseth Kick Scene

24.2-14.4 Sidespringers Kilden

26.2 Improteater-Maestro Håndverkeren

1.3 MacBeth –

teater allena med Lasse Åkerlund Kilden

2.3 Skambankt Kick Scene

3.3 The show must go on Kilden

8.3 TrashPop: hvitmalt gjerne +

The modern times

Teateret

10.3 Ingebjørn Bratland Teateret

12.3 Trollmannen frå OZ Kilden

16.3 Ingenting Kick Scene

16.3 Ondt blod + Support: kurrupt Østsia

21.3 Konspirasjonspoden live Østsia

Grimstad

16.2 Image in my music Grimstad kulturhus

7.3 Skambankt Bluebox

9.3 Dr. Bergland –

bryter taushetsplikten Grimstad kulturhus

9.3 Trommannen fra OZ Grimstad Kulturhus

20.3 Konspirasjonspoden live Bluebox

UNIKUM DIGGER

Tekst: Mia Wright

Skambankt

Et band det nesten er flaks vi har. Skambankt ble nemlig i utgangspunktet kun dannet

fordi et annet band falt igjennom på en spillejobb i 1994. Selv om de kun holdt sammen i

underkant av et år den gang, kom de sterkt tilbake i 2003 og slapp sitt første album i 2004.

Siden den gang har vi elsket hardrock-bandet fra Jæren.

Nå kommer de til Kristiansand og inntar Kick Scene den 2. mars og Bluebox i Grimstad

den 7. mars for å promotere sitt nye album ¨Horisonten brenner¨. Plata kom ut 9. februar,

men i skrivende stund har kun sangen med samme navn som platen kommet ut på

Spotify. Den ene utgitte låta er alene nok til at vi gleder oss til å høre hele platen i sitt fulle.

Dette er et band som ofte blir beskrevet som et av Norges barskeste band og har ofte fått

gode kritikker for sine for tidligere album. Det er fire år siden forrige album og alt tilsier

at dette albumet blir minst like godt.

Det er lenge siden Skambankt har spilt foran et publikum. Kristiansand og Grimstad er

heldig som er på turnelisten. en tur på denne konserten er å anbefale. Billettsalget er godt

i gang, det kan være lurt å ikke utsette kjøpet for lenge.

februar 2018 unikum nr 2 25


Tekst: Sofie Søndergaard Klit | Foto: Yeonjae Kim

Dødfødt forlag lever i bedste velgående

Forlæggerne så på udgivelsen

af debutbogen som en begravelse,

for det var utænkeligt at

de skulle udgive mere. Nu ser

de lyset.

Efter et år på kommunikationsstudiet på UiA opdagede

Maja Hagen Torjussen at den del af kommunikationen

som fascinerede hende var teksten.

Med et ønske om at skabe noget og et ønske

om at arbejde mere kreativt med tekst, flyttede

hun til London hvor hun tog en bachelor i creative

writing. Hjemvendt fra London begyndte

Torjussen på en digtsamling og i den forbindelse

gik hun gennem en ordning, hvor hun blev tildelt

forfatteren Atle Håland som mentor. Det udviklede

sig til et venskab.

– Vi snakkede meget om at vi ville flytte fra byen.

Vi savnede et sted i Kristiansand hvor folk kunne

komme og skabe. Hvis folk ikke har et sted hvor

de kan skabe, så slutter de med at skrive. Så enkelt

er det. Efterhånden begyndte vi at spøge med at

vi skulle starte vores eget forlag, siger Torjussen.

Torjussen og Håland følte at de narrede alle da

de i april 2017 arrangerede en åbningsfest for Lik

26 Ungt forlag

forlag. De havde ingen anelse om hvordan de faktisk

skulle realisere foretagendet. Da der alligevel

kom en del folk på åbningsfesten, turde de ikke

indrømme at det var en spøg.

– Vi tænkte “hvad nu hvis vi ikke får det til?”. Men

så sendte folk bidrag ind til os, og vi tog kontakt

til nogle mere etablerede, sørlandske forfattere.

Nils Christian Moe-Repstad og Terje Dragseth er

to lyrikere som jeg respekterer meget, og de ønskede

at være med på udgivelsen. Det er en tillidserklæring

som betyder meget for os.

Målet er at samle de etablerede og uetablerede

forfattere, og skabe en arena hvor alle kan lære

noget. Forlaget skal være et led mellem ikke-publicering

og de store forlag. De ønsker at skabe et

uformelt klima med åben dialog. At det skal være

hyggeligt er derfor vigtigt for forlaget.

– I december udgav vi så vores første bog, en

skønlitterær antologi. Det blev vældig fint med

prosecco og masse hygge, mindes Torjussen

På forlaget har de observeret at i litteraturkritikken

får en lyrikudgivelse ofte negativ omtale

hvis den er for hverdagslig i sproget. Derfor vil

Lik forlag i deres næste udgivelse slå et slag for

prosadigtet og udgive en antologi som udelukkende

består af prosadigte. Torjussen uddyber

at lyrik kommer i mange former og at hvis man

kritiserer lyrikken for den form lyrikken er i, så

fremmedgør man lyrikken. Digtsamlingen vil

blive udgivet i juni og Torjussen understreger

smilende at der selvfølgelig også vil blive serveret

prosecco der.

Netop nu er Håland i permission frem til juni

for at skrive, så det er Torjussen som har ansvaret

for prosadigtsamlingen. Lik forlags næste

projekt er et samarbejde med Cultiva Ekspress

og Litteraturhuset i Kristiansand, hvor unge forfattere

i alderen 20 til 35 år inviteres på en uges

skriveworkshop i august på Metochi studiesenter,

Lesvos. Opholdet skal blandt andet resultere i en

ny antologi fra Lik forlag som efter planen skal

publiceres på den Skagerrakske bokmesse som

Lik forlag arrangerer i samarbejde med Lord

Jim Publishing i Kristiansand Kunsthall, februar

2019.

– I starten lo vi lidt af at det var et dødfødt forlag

og legede på den måde med forlagets navn. Vi ved

stadig ikke hvordan fremtiden ser ud, men det er

morsomt at se hvad vi kan få til. Det er ikke så

vanskeligt når man bare tager et skridt af gangen,

afslutter Torjussen.


Torsk med salsa og

blomkålpure

Ingredienser (til to):

400 g torsk

1 halv liten blomkål

1 boks cherry tomater

1/2 rødløk

2 ss kremfløte eller helmelk

10 asparges

1 lime

litt fersk koriander om ønsket

smør

salt og pepper etter smak.

1. Kutt opp løken, tomat, 6 asparges i små

terninger og finhakk koriander. Putt alt i en

bolle og klem ut saften fra en halv lime og

smak til med salt og pepper. Sett til siden

2. Kutt opp blomkålen i store terninger og

kok den mør. Ha oppi resten av aspargesen

i 30-40 sekunder før du tar de ut igjen. sett

til siden.

3. Torsken trekkes i varmt vann med litt

smør og salt i ca 10 minutter.

4. Putt blomkålen og kremfløten i en blender eller

foodprossesor og bland til det er en pure. Smak til

med salt og pepper.

5. Stek aspargesen kjapt i en glovarm stekepanne,

ta av platen og klem over en halv lime og dryss

over litt salt.

6. Kos dere.

Februar 2018 unikum nr 2 27


The student bucket list

Vi bruker mye til på å stresse som studenter. Vi leser og leser, vi jobber hele tiden for nå drømmene

våre. For mange er også en deltidsjobb en del av hverdagen og hvert semester ser ut til å

gå raskere og raskere. Om du vil ha noen småting å mimre tilbake til når du er gammel, så har vi

noen forslag. Uansett, prøv å gjør alt med et smil og husk å kose TEKST: deg som PÅL student ØYMOEN |FOTO: også. PRIVAT

Tekst: Mia Amlie wright | foto: magnus hanserud ljøstad

1.

Gå på skolen i noe helt latterlig eller uforglemmelig. Ballkjole,

en onepiece eller kledd ut som en vaskebjørn. Eller

endelig bare bruk den buksa du tror er litt for mye, men

du falt for i butikken.

2.

Ha en piknik på skolen. Det er mange flott steder på

universitet som både kan funke for deg om du vil ta en

morsom date eller en koselig lunsj med en venn. Pakk

sammen et teppe og en kurv og fyll den med ting du liker.

Eller du kan ta med mat fra kantina.

3.

Bli ordentlig kjent med en av professorene dine. Hør på

hvordan de endte opp der. De er kunnskapsrike og kan

mye mer enn faget sitt. De kan gi gode råd og veiledning til

hvordan du skal bryte deg frem i alle mulige yrker.

4.

Bli med i en studentaktivitet eller en gruppe. Det er kjempemange

morsomme og interessante ting å bli med på innenfor

all slags ting: sport, politikk og så mye mer. Dette

kan være en kjempefin måte å bli kjent med nye mennesker,

få kontaker og til og med venner for livet.

5.

Sov på skolen. Dette gir deg kanskje ikke noe mer enn en

morsom opplevelse, men er ikke det nok i mange tilfeller?

6.

Ta en full vanlig dag på campus. Gjør alt du ville gjort

hjemme, men på skolen. Puss tennene, ta en dusj, gå

nummer to, spis frokost, lunsj og middag, se seriene dine,

les og kos deg.

28 Student bucket list


7.

Bli brisen eller mer på studentbaren før eller i mellom en forelesning.

Tenk så moro timen blir. Gjør det gjerne med noen i

klassen så dere kan dele gleden.

8.

Gjør noe spesielt for en av professorene dine. Ta med en kopp

kaffe eller et eple. Eller skriv en liten lapp om hvor flink han

eller hun er. Små gleder er viktig. Tenk hvor mye av den gode

energien du gir professoren kommer tilbake i timene dine.

9.

Be ut han eller hun du har hatt et øye for. Om det er en i klassen

eller en du ser i kantina ofte. Det verste som kan skje er at

du gir den personen litt selvtillit, selv om du får et nei tilbake.

Det beste som kan skje er starten på noe evig vidunderlig.

10.

Dette har vi snakket om før, men det er nok mange som har

lyst og vi tror det kan være moro. Ha sex på campus. Bruk

kondom. Ikke gjør det i Vrimle og sørg for ha det gøy.

februar 2018 unikum nr 2 29


The triumph of engin∑ers

TEXT: PÅL ØYMOEN

ILLUSTRATION: CAMILLA RENNESUND

It dawned on him. He realised it fully now. It filled him with only one

emotion: Despair. His defence speech at the trial had not persuaded

the jury. And he himself chose death over exile. “Leaving Athens, the

only place with free speech, is worse than death.” he thought to himself.

Now though, his mind is struggling to make peace with his own mortality,

which he knows he will face soon. He tries to do what he always does;

reason: “If I die, and I am dead, I will not realise it. If there is some sort of

afterlife, I will be positively surprised. Either way: There is nothing to fear.”

This monologue in his mind did not give him the same satisfaction as a conversation.

Alas, it did give his soul just enough peace to drift off into slumber.

Knowing full well that when he woke up, he had but one, final appointment.

Blinding light awoke him. A strong, increasingly loud noise too. This light

blinded him even through his eyelids. Facing the wall, he tried to turn

around, but all he could see was white. “Are you gods who have come to take

me?!” covering his eyes from the painfully bright light. The noise was of the

strangest kind. “Could this be the music of the gods?” he thought to himself.

Suddenly: Darkness. Silence. Apart from the ringing in his ears.

He became curious: “Has the sun died?” His eyes still adjusting to

the darkness of the night, he could hear a voice speaking to him:

“Socrates, are you ok?” What a strange accent it was! Not Italian,

nor Sicilian. And not Persian either. “Yes!” he replied, “I am here.”

“Stay where you are!” The strange accent interrupted him just as he was

about to ask them. “We will come to you, and guide you to us. Please do

not fight, there is not much time.” Soon he felt strange hands on his arms,

lifting him gently, but steadily in a direction. It all happened so fast.

He felt ground under his feet. Colder. Like a sword. Metal. He was sat

down, and strapped to a chair. Tightly. His eyesight was somewhat functional

now. He never expected to see this: People. They spoke. A barbaric

language. Nothing he could understand. Now they all sat down.

“What n...” An enormous pressure forced him down, everything was

shaking, the noise returned, his consciousness was being pulled away

from him, and there was nothing he could do. He was forced into sleep.

He woke up again, feeling disoriented. His body had taken some punishment.

“Am I a soldier again?” People again. They looked at him. Confusion

upon their faces. So much white. And these stones. So shiny. “Must

be marble.” But there were moving images on them! “Stones of the gods. I

am dead.” A woman rushed into the room. Stopping abruptly by the side

of his bed. “Socrates, how are you feeling?” That strange accent again.

“I feel like a soldier after a fight. Tell me, where have you moved me?”

The woman took a deep breath and locked eyes with him. “Well, we have

not moved you in the traditional sense. We have moved you through time.

2415 summers and winters have passed, Socrates. We call these

“years”. Your lifetime has gone by 34 times without you. You have

travelled through time, and the year is 2016. Do you understand?”

He lowered his eyebrows. Puckered his lips, and stared off into

nothing for just a moment. He replied: “Is this the same bed you

found me in?” Confusion dawned on the face of the woman.

Everyone looked to her, anxiously awaiting a reply. “No,” she said,

“it is not the same bed.” The crowd turning to Socrates. “I thought

as much.” Socrates replied. “Then how can I have ended up in

this bed, if I have not been moved? Reason defies this, does it not?”

A moment went by. A smile slowly crept up on her face. She turned

to her colleagues: “We got the right one!” The smile contaminated

the rest of the room, except for Socrates who was simply confused.

He was to rest that day, and watch far away vision, or television.

The next day he was woken early, he had his most flavourful

and extravagant breakfast ever, accompanied by the

only woman who spoke the same language as he did. He spoke:

- So you know my name.

- Yes, we have been looking for you specifically. It is quite a miracle that

you are here.

- Very well, but I do not know yours.

- My name is Sofia. It is a pleasure to meet you.

- Oh how I love you, Sofia. And what do you plan to do with me, am I

your prisoner? Is this Athens?

She went on to explain the differences of their circumstances, their

eras. How technology has vastly improved our lives and decreased

our suffering. How war is at an all time low, and how it doesn’t feel

like it because media has war in it’s spotlight. “Today, I will show you

some of humanities greatest achievements, and after that I will pose you

a question, which we all believe you will be best qualified to answer.”

“How interesting!” he vigorously replied. “We must get to it at once!”

“The first I wish to show you is already all around us: Electricity.

Nikola Tesla and Thomas Edison are those credited for this.

It is energy in the form of electricity, of lightning. You might

say the power of Zeus runs through our streets, apartments

and houses like veins, powering them and bringing them to life.

30 the triumph of engineers


This power has been instrumental in most of our other achievements, allowing

efficiency in labour and arithmetics, and increasing our worldwide well-being.”

“Yes,” he replied wondrously, “Zeus was to be defeated by man after all.”

“This is a rocket. It is a vessel for people, star sailors, astronauts, which uses

enormous amounts of energy to blast off into the sky, leaving the earth. We

have actually landed on the lunar surface. It is a cold and dark place, like

another reality, and it is yet to be colonised.” He was about to inquire before

she interrupted him: “There are many things you still may not understand,

such as planets, gravity, and space, but I ask of you kindly to bear with me.

These things would take much more than a day to explain, and you will be

informed, eventually.” “Usually I would decline, but for you my dear Sofia, I

accept.”

They went on to see the Eiffel tower, aeroplanes, cars of all kinds, virtual

reality and the large hadron collider. Sofia felt an enormous sense of pride

as she realised herself all the feats and accomplishments of humankind.

Proud that she could call this her time, how immense the progress from

Socrates’ time was. How far they had come. With a frown on his face it was

clear to Sofia that Socrates was flexing his cognitive muscles, trying as best

he could to understand this strange world she called her own. But suddenly,

a smile crept up, and he started giggling.

“I see now, my dearest Sofia I see how you have done this. These magnificent

achievements, as you call them, I see how you have presented them to me. In

order of the least impressive, to the most impressive! Sure, all these achievements

are great, but they are achievements of the advanced carpenter, the

builder, the… how do you call it? The engineer! What you have shown me now

is simply the triumph of the engineer. I know what is at the end, you truly

have saved the best for last, and I must say that the wisdom you are about

to grant me will be of incalculable value.”

Sofia was puzzled, this was the end of their tour. Now awaited the question

she wished to pose him, but her curiosity took over: “So, what is it you think

is the grandest piece?”

“Surely, that is next! Yes, here you are unlocking the secrets of our world, but

these secrets are again, important for the engineer, for the next big house, the

next big vessel, the next planet.

No, what matters to us is not just the feats of the engineers, but of humanity

as a whole. So tell me, my dearest Sofia, in these 2415 summers and winters

you have had, humanity has had, since my time, visiting new worlds and discovering

the fabric of the universe, what is the secret to the good life? Yes, tell

me now! What are all the ethical secrets I strived so to try to unveil, how is

a good and just state, and how is a good and just man? Tell me now my dear

Sofia, I am dying to know!”

He was gleeful. Smiling. Excited to be showered with wisdom, but as Sofia

searched her mind for this wisdom, she knew there was nothing to tell him.

“The ethical secrets are perhaps better hidden now than before.” she thought

to herself, “We have all the resources we need to end suffering, still we put

each other through hell.” Her face was empty. Expressionless. Sombre.

The high she felt from her pride of these achievements was flipped upside

down, and now she was realising the emptiness and shallowness of it all.

Her voice was low and full of disappointment.

“I do not have them, Socrates. That is the very question I wanted to ask you.”

februar 2018 unikum nr 2 31

More magazines by this user
Similar magazines