Sikkerhet_2018-01_nett

Illustrasjon: Lightkite/Shutterstock 

Sikkerhet 

Fagblad om industrivern, trygghet og sikring 

Nr. 1 • 2018

tema: kjemikalier 

6 

Moderne trygghet 

I Trondheim har Nor Tekstil 

sørget for at utstyret og 

arbeidsprosessen minimerer 

sannsynligheten for 

kjemikaliehendelser. 

 

Foto: Ole Martin Wold 

18 

22 

Hva trenger dere 

– dykking eller 

«bare» vern? 

Risikoene ved virksomheten 

skal avgjøre om dere trenger 

miljø- og kjemikalievern eller 

kjemikaliedykking. 

Øvde på evakuering 

og sanering 

Nortura Rudshøgdas første 

store øvelse etter sammenslåing 

med Lillehammer var 

både relevant og realistisk. 

04 Kommentaren 

13 Farlige kjemikalier overalt 

16 Forsvarlig merking av kjemikalier 

21 Få og gi hjelp 

26 – Øv på kjemikaliehendelser 

28 – Virksomheten må kjenne stoffene sine 

30 Riktig håndtering – deres sikkerhet 

33 Den som forurenser må rydde opp 

35 Gir råd ved transportuhell 

36 Vakttelefon for nød etatene 

37 Døgnåpen giftinformasjon 

38 Sikring av kjemikalier 

41 Liker du å dusje i kaldt vann? 

42 Arbeidet etter innsatsen 

44 Førstehjelp ved kjemikalieuhell 

45 Huskelisten 

46 Frigjorde pasient før nødetatene kom 

47 Har lært av to branner 

48 Røykutvikling i trafokiosk 

49 Branntilløp hos Flokk 

50 Fullt hus på Industrivernkonferansen 

52 Året rundt på Elkem 

Sikkerhet 

ISSN 0805-6080 

Godkjent Opplag: 4.144, 

4 årlige utgaver. 

Utgiver: Næringslivets 

sikkerhets organisasjon (NSO) 

Abonnement: Kr. 350 pr. år 

for andre enn virksomheter 

tilknyttet NSO. 

Trykk: Merkur Grafisk AS 

Nr 1 • 2018 • Årgang 64 

Kontakt: 

Postboks 349, 1326 Lysaker 

tlf: 901 00 333 nso.no 

epost: sikkerhet@nso.no 

Redaktør: 

Karoline K. Åbyholm 

karoline.abyholm@nso.no 

Bladbunad og annonser: 

Ingeborg Altern altern.no 

annonse@nso.no 

«Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold 

i signerte artikler og ikke for kvaliteten 

på omtalte produkter. 

Det er ikke tillatt å kopiere eller tilgjengeliggjøre 

deler av eller hele bladet Sikkerhet 

uten særskilt avtale med NSO. Unntak 

gjelder dersom det er hjemmel i lov, i avtale 

med Kopinor eller interesseorganisasjonen 

for rettshaver til åndsverk. 

Sikkerhet er som medlem av Fagpressen 

forpliktet på Redaktør-plakaten og Vær 

Varsom-plakatens regler for god presseskikk. 

Pressens Faglige utvalg (PFU) er et 

klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund 

som behandler klager mot mediene i 

presseetiske spørsmål. 

2 

Sikkerhet nr. 1 • 2018

Kjemikalier overalt 

Industrivern må tilpasses og dimensjoneres 

ut ifra virksomhetens dimensjonerende 

uønskede hendelser. Det 

gjelder uansett om hendelsene dreier 

seg om brann, førstehjelp, kjemikalier 

eller andre scenarioer. 

Imidlertid kan ofte forskjellene fra 

virksomhet til virksomhet være større 

innen kjemikalier og farlige stoffer, 

enn ved andre 

scenarioer. Selv 

om det er samme 

stoff på to 

ulike virksomheter, 

er det ikke 

nødvendigvis 

samme framgangsmåte 

ved innsatsen. Mange faktorer 

er med på å påvirke risikobildet. 

Det kan være for eksempel mengden 

og formatet stoffet er i, ytre faktorer 

som vær og vind, hvilke andre kjemikalier 

som er i nærheten, virksomhetens 

beliggenhet og hva som befinner 

seg utenfor gjerd et. 

Da vi begynte å jobbe med denne 

utgaven av Sikkerhet, fant vi raskt ut 

hvor vanskelig det var å lage en «fasit» 

for industri vernets håndtering av 

nettopp kjemikalier. Vi har i denne 

utgaven prøvd å vise fram flere sider 

av det å håndtere uønskede hendelser 

med farlige stoffer. 

Selv om dere 

«Tilpass industri vern, 

bered skap og utstyr ut 

ifra de dimensjonerende 

u ønskede hend elsene» 

ikke bruker, 

produserer eller 

utvinner farlige 

stoffer, så 

har dere rengjøringsmidler 

på 

virksomheten. 

Det er klart det er gradsforskjeller 

på Zalo og flussyre, men dere må tilpasse 

industri vern, bered skap og utstyr 

ut ifra de dimensjonerende uønskede 

hend elsene som kan inntreffe. 

Et større utslipp av rengjøringsmidler 

kan få store konsekvenser dersom 

det renner ut til grunnvannet eller i 

sjøen. I tillegg kan det bli særs stygge 

personskader dersom det blir søl på 

personer eller en større gasslekkasje. 

NSOs inntrykk er at de som håndterer 

de virkelige farlige stoffene har 

god kontroll på disse og vet hvordan 

de skal opptre ved en uønsket hendelse. 

Både for disse virksomhetene og 

alle andre skader det ikke å innimellom 

stoppe opp og tenke over at det er 

farlige stoffer og produkter man jobber 

med. Den refleksjonen kan føre til 

at man tenker seg om en ekstra gang 

dersom man skal utføre en ny og 

ukjent arbeidsoppgave. 

En kamp for livet - mot klokken 

Little Anne QCPR gjør det mulig for en instruktør å følge opp til seks elever samtidig 

gjennom en styringsenhet. Little Anne QCPR Instructor app gir et enkelt visningssammendrag som uthever 

hvilke studenter som kanskje trenger mer veiledning. 

Ved å kunne observere utførelsene gjennom appen, vil instruktøren kunne oppmuntre de som trenger 

veiledning, slik at deltagerene presterer bedre 

Morsomt og engasjerende 

Med objektiv tilbakemelding og skåring motiveres elevene ikke bare til å konkurrere med hverandre, men 

også til å prøve å slå sitt eget beste resultat. Konkurranseelementet gjør opplæringen mer 

engasjerende og interaktiv, og viser seg å øke motivasjonen.3 

Instructor-app 

Med denne appen får instruktøren en oversikt over ferdighetene ved opp til seks dukker samtidig. 

Ved bruk av egne observasjoner og objektiv tilbakemelding fra appen, kan instruktøren raskt og 

effektivt veilede elevene slik at de presterer bedre. 

Lille Anne QCPR 4 pakning Lille Anne QCPR 

Lille Anne Upgrade Kit 

kr. 10 381,00 

kr. 2 876,00 

kr. 976,00 

Sikkerhet nr. 1 • 2018 3 

www.hjertevakten.com - hlr.post@hjertevakten.no - + 47 53 48 20 50

kjemikalier 

«Første håndtering av kjemikaliehendelser 

må basere seg på 

kunnskap om stoffet som er på vei 

ut av rør eller tank» 

Bruk industri vernets spesialist 

Industrivernet må raskt kunne stille med 

kunnskap om riktig kjemikalie-håndtering. 

Det er få som kan så mye om kjemikaliene som 

finnes i norsk industri som de som enten produserer 

eller bruker dem. Dette må industrien kommunisere 

til nødetatene lokalt – aller helst før ulykker 

skjer. 

I denne utgaven av Sikkerhet retter vi søkelys 

mot et krevende tema – håndtering av kjemikalier 

når noe går galt. Enkelte kjemikalier er umiddelbart 

livsfarlige hvis noen eksponeres for dem – selv i små 

mengder. Andre kjemikalier på avveie kan bli et problem 

for mennesker og/eller miljø på kort og lengre 

sikt. Uansett må første håndtering av slike hendelser 

basere seg på kunnskap om stoffet som er på vei ut 

av rør eller tank. Feil innsats kan eskalere et tilfelle 

og dermed øke konsekvensene. 

Kunnskap og kompetanse 

Beredskap ved kjemikalieulykker kan for eksempel 

være forberedte tiltak som at oppdaterte sikkerhetsdatablader 

alltid er lett tilgjengelige, og at relevant 

bered skapsutstyr er plassert så nær som mulig de 

stedene det normalt skal brukes. Det er også vitkig 

med jevnlige øvelser som sikrer at innsatspersonellet 

er drillet på bruk av riktig personlig verneutstyr 

og tilpasset bered skapsutstyr for å begrense konsekvensene 

av uhellet. 

Industrivernet på virksomheter må raskt kunne 

stille med fageksperter som kan bistå nødetatene 

med kunnskap om riktig håndtering. Dette kommer 

selvsagt i tillegg til den førsteinnsatsen industrivernets 

innsatspersonell skal iverksette i slike tilfeller. 

NSO vil understreke at slike fageksperter må øves 

i å formidle sin kunnskap i bered skapssituasjoner 

– utenfor kjente prosesser og laboratorie-omgiv elser. 

De må raskt kunne svare på spørsmål som dette: Vil 

kjemikalielekkasjen dampe bort og opp, eller vil det 

holde seg flytende ved gitt temperatur? Hva kan skje 

hvis en gass trekker ned i avløpsrør eller kulverter? 

Kan et stoff på avveie blande seg med andre stoffer 

og bli mer giftig eller mer eksplosjonsfarlig? Ta 

ekspertene med på øvelser og la dem kommunisere 

med både eget innsatspersonell og mannskap fra 

lokalt brannvesen, politi og ambulansepersonell. 

Sikkerhetsdatablad digitalt 

En svært viktig kilde til informasjon om kjemikalier, 

også om bered skapstiltak, er sikkerhetsdatabladene. 

Informasjonen på disse må derfor alltid ligge til 

grunn når tiltakskort, stående ordre og andre for 

4 


kommentaren 

kompetanse 

ØV PÅ FORMIDLING: Industrivernet på virksomheter må 

raskt kunne stille med fageksperter som kan bistå nødetatene 

med kunnskap om riktig håndtering. NSO vil understreke 

at slike fageksperter må øves i å formidle sin kunnskap 

utenfor kjente prosesser og laboratorie-omgivelser, 

skriver direktør Knut Oscar Gilje. Foto: Harald Bergmann/arkiv 

beredte tiltak planlegges. Det finnes apper som kan 

brukes på dette området. Den danske gratis-appen 

«Farlige stoffer» fra Beredskapsstyr elsen (dansk 

DSB) er svært innholdsrik og gir raskt tilgang på 

sikkerhetsdatablad basert på stoffnavn eller UNnummer 

(se side 32). 

Et annet viktig bered skapspoeng er det å forberede 

og øve en så god varsling av disse hendelsene som 

mulig. Både for egne mannskap og for nød etatene 

vil oppdatert informasjon om vær og vind være 

svært viktig. Dette gjelder både ved første melding 

og underveis, hvis for eksempel vinden snur. 

Giftig eller eksplosiv avdamping av kjemikalier 

som lekker vil naturlig nok drive med vinden. Noen 

av gassene vil være tyngre, andre lettere enn luft. 

Dette avheng er gjerne av temperaturen, så her kreves 

det kunnskap for å gi best mulig informasjon om 

hvordan en hendelse kan utvikle seg. Her er det også 

flere apper som kan være verdt å nevne som mulige 

hjelpemidler på ulike måter; «HAZMAT Evac» (engelsk) 

og «CBRNE – Farlige stoffer» (norsk). 

Tiltak utenfor porten 

Ved større hendelser kan det også være nødvendig 

å vurdere tiltak utenfor virksomhetens eget område. 

Dette må være grundig kartlagt og fulgt opp med 

tilpassede tiltak fra virksomhetene. Evakuering av 

naboer er i utgangspunktet en politisak. 

For virksomheter med slike mulige hendelser kan 

det uansett være nødvendig å forhåndsinformere 

naboene (for alle storulykkevirksomheter er dette 

pålagt). Denne informasjonen skal inneholde informasjon 

som bidrar til en så sikker adferd som mulig 

hvis det oppstår et kjemikalieuhell. Det kan for 

eksempel være en anbefaling om å holde seg inne, 

lukke dører og vinduer samt stenge ventilasjon ved 

et varsel om gasslekkasje. 

God håndtering av en kjemikaliehendelse krever 

riktig kompetanse og evne til å bruke denne raskt; 

riktig varsling, effektive førstetiltak og bistand til 

nødetatene med spesialistkunnskap 

om de aktuelle kjemikaliene. Dette 

må planlegges og øves. Og øves 

igjen. 

Knut Oscar Gilje 

Direktør 

Sikkerhet nr. 1 • 2018 5

kjemikalier 

6 

BRUKER KOMPETANSEN: Innsatsleder Katarina Siskova kommer 

fra Slovakia og er avdelingsleder. Hun har HMS-erfaring fra 

hjemlandet: 

– Jeg er utdannet innen brann og redning hjemme, men kan 

ikke jobbe i brannvesenet i Norge. Jeg trives godt på Nor Tekstil, 

og å være med i industri vernet slik at jeg får brukt kompetansen 

min, er en bonus. 


Moderne trygghet 

Hos Nor Tekstil i Trondheim er verne utstyr 

nærmest overflødig – selv om vaskeriet 

bruker flere hundre liter vaskemiddel 

og skyllemiddel daglig. 

Tekst: Ingeborg Altern Foto: Ole Martin Wold 

Sikkerhet nr. • 1 2018 7

kjemikalier 

«Jeg ser ikke på tilsyn som en 

trussel om avvik, men en mulighet 

til å få rettledning og hjelp» 

Hans Egil Tømmerdal, 

industrivernleder 

Nor Tekstils anlegg på Tiller utenfor 

Trondheim ble åpnet i januar 2015 

og erstattet da to forholdsvis små og 

gammeldagse vaskerier. Der var sannsynligheten 

for kjemikaliskade høyere: 

– En kollega hadde det travelt og tok 

ikke på seg verneutstyret da han skulle 

helle klor. En liten dråpe sprutet opp 

og traff øyet, minnes industri vern leder 

Hans Egil Tømmerdal. 

Kontinuerlig skylling i ett døgn, først 

på arbeidsplassen og deretter i bilen og 

på sykehuset, gjorde at mannen berget 

synet. 

Ferske i industri vernet 

De eldre anleggene hadde for få sysselsatte 

til å være industri vernpliktige. Etter 

sammenslåingen er det omkring 70 

ansatte som arbeider hos Nor Tekstil AS 

avdeling Trondheim. I turist sesongen 

øker arbeidsstokken betraktelig. De 

vask er daglig mange tonn sengetøy fra 

hoteller og sykehus samt arbeidstøy 

for helsesektoren og næringsmiddelindustrien. 

Avdelingen ble industrivernpliktig 

to år etter åpning og er fortsatt 

i startfasen: 

– Det har vært mye å sette seg inn i, 

vi må bygge stein på stein, sier Tømmerdal, 

som til daglig er teknisk leder ved 

virksomheten. 

Industrivernet hadde tilsyn fra NSO 

i fjor høst, og Tømmerdal satte pris på 

NSOs besøk: 

– Jeg ser ikke på tilsyn som en trussel 

om avvik, men en mulighet til å få rettledning 

og hjelp. 

Selv om han og kollegene er ferske i 

industri vernet har de mye erfaring med 

tilsyn fra blant annet Nemko – som 

sertifiserer ledelse og styringssystemer, 

Norske vaskeriers kvalitetstilsyn, Arbeidstilsynet 

og Fylkes mannen. I tillegg 

bidrar den daglige egenkontrollen til 

trygge arbeidsplasser og rene produkter. 

Uren og ren avdeling 

Anlegget er delt i to adskilte soner, med 

sluse mellom uren og ren sone. De ansatte 

har klær etter hvilken sone de arbeider 

i og gjester må bruke frakk og 

vaske hender når de går inn på ren sone. 

I vinterhalvåret lagres det rekker med 

tomme traller i vaskeriet. 

– Om sommeren er alle disse trallene 

ute hos kundene. 

Når hotellene er fulle går også vaskeriet 

for fullt. 

– På vinteren har vi bare ett skift, men 

i sommersesong kjører vi to skift. 

På den urene avdelingen sorteres 

skittentøyet etter type og farge. Etter 

vasking presses og sentrifugeres vannet 

ut av tekstilene. Sengetøy blir sendt 

gjennom maskiner som tørker, bretter 

og stryker tøyet. Arbeidstøy henges 

opp på hengere og sendes gjennom en 

maskin som tørker det. Videre blir det 

sendt til en brettemaskin før det pakkes 

og sendes til kunden. 

– Alle klærne har en chip eller strekkode 

slik at de automatisk sorteres på 

størrelse eller navn alt etter hva kunden 

ønsker, forteller Tømmerdal. 

Beskytter de ansatte 

Ved alle arbeidsstasjonene er det plass 

Nor Tekstil AS 

avd. Trondheim 

Holder til på Tiller, like utenfor 

Trondheim. 

Tilbyr vask og utleie av sengetøy 

og klær til blant annet 

hoteller, offshorebedrifter, 

sykehus og industri. 

Grunnleggende industri vern. 

85 sysselsatte, 6 av disse er i 

industri vernet. 

Nor Tekstil har fire industrivernpliktige 

virksomheter 

i Norge, i tillegg til Tiller: 

Bergen, Drammen, Rogaland 

(Stavanger) og Ålesund. 

Hovedkontoret ligger i Florø, 

og det var også her virksomheten 

ble startet i 1970. 

8 


Røntgenfangst: En røntgenmaskin skanner alle 

klærne og finner alt fra sakser til penner og klokker. 

Nødstopp: Maskinene er utstyrt med både manuelle stoppere – snor og knapp – og 

automatisk stans hvis for eksempel et deksel åpnes. Foto over og til høyre: Ingeborg Altern 

datablader: Oppslag på veggen gir viktig informasjon 

om kjemikaliene som brukes. 

Kjent rengjøring: De som rengjør etter endt skift bruker også maskinene på dagtid 

og vet hva de skal passe seg for. 


kjemikalier 

«Mye her skjer automatisk, 

men de som håndterer kjemikalier 

og de som følger med på 

skjermene må vite hva de gjør» 

Hans Egil Tømmerdal, 

industrivernleder 

til drikkeflasker. Lufta er tørr og man 

blir fort tørst. En del bruker også 

munnbind. 

– Det er frivillig, men når vi håndterer 

tøy fra sykehusene som kan 

inneholde smitte er munnbind påbudt. 

Smittetøyet kommer i egne poser 

og er godt merket. 

For å unngå at gjenstander skader 

ansatte, tekstiler og maskiner, skannes 

arbeidsklærne i et røntgenapparat. 

Fremmedlegemer som penner og 

sprøyter fjernes før klærne vaskes. 

Vaskeriet rengjøres hver ettermiddag/kveld, 

og det er alltid minst to 

som vasker sammen. 

– De som rengjør jobber der også 

på dagen slik at de vet hvordan maskinene 

fungerer og hva de må passe 

seg for, forteller Tømmerdal. 

Han mener at det som forebygger 

skader mest er god opplæring. 

– Alle nyansatte hospiterer først, 

det vil si at de jobber side om side 

med en kollega slik at de lærer maskinene 

og oppgavene skikkelig. 

Eget kjemikalierom 

– For at tekstilene skal bli rene må det 

være riktig kombinasjon av kjemikalier, 

vann og temperatur, forklarer 

Tømmerdal. 

Den største vaskemaskina er en 

tunnelvasker med 17 kammer der 

hvert kammer tar 75 kilo skittentøy. 

I de fire første kamrene forvaskes 

tekstilene i kaldt vann slik at blod og 

andre flekker løses opp. Deretter vaskes 

det i tre kammer som hver holder 

omkring 60 grader Celsius. Vaskemidlet 

pumpes inn gjennom slanger 

fra et eget kjemikalierom. I de siste 

kamrene skylles tekstilene. 

På kjemikalierommet er plastslanger 

koblet til 200- og 1000-liters 

plastdunker med vaskemiddel og tøymykner. 

Det er to av hvert slag slik at 

prosessene ikke stopper opp når den 

ene går tom. Kjemikaliene går i lukket 

system fra kjemikalierommet til 

vaskemaskinene. 

– De ansatte må bruke verneutstyr 

når de skal inn på kjemikalierommet 

og bytte et kjemifat som er tomt. Da 

bruk er de visir og spesialhansker, og 

det er bare de som har fått opplær ing 

som får håndtere kjemikaliene, forteller 

industri vern lederen. 

Tømmerdal viser fram utstyret 

som oppbevares i et skap på utsiden. 

På døra inn til rommet henger det 

streng beskjed: «Adgang forbudt uten 

vernebriller og hansker». 

Rommet er utstyrt med en nøddusj 

og i gulvet er det to sluk, men utløpet 

til kloakken er plombert. 

– Hvis vi får en lekkasje vil ikke 

kjemikaliene renne ut i kloakken eller 

naturen. Når vi skal vaske her inne 

kan plomberingen skrus av så avløpet 

fungerer som normalt. 

Hjelp fra kolleger 

Da de satte sammen industriverngruppa 

passet HMS-ansvarlig 

ved virksomheten på å få med noen 

fra alle ledd av prosessen slik at 

risiko analysen og bered skapsplanen 

skulle dekke alt. 

– Vi har med avdelingslederne for 

både uren og ren sone, tre teknikere 

og verneombudet i industri vernet, 

forteller Tømmerdal. 

Avdelingen i Trondheim kontaktet 

dessuten sine kollegaer i Stavanger, 

for å få oversendt dokumentasjonen 

de hadde i forbindelse med oppstart 

av industri vernet. 

Risikoen for ulykker er redusert 

ved at kjemikalier leveres i lukket system 

og alle maskiner er levert med 

gode sikkerhetsløsninger: De stopper 

automatisk hvis et deksel eller en dør 

åpnes, og det er manuelle stoppknapper 

og -snorer på arbeidsstasjonene. 

På tørkeloftet er alt gjerdet inn. 

Tømmerdal tar tak i en låst nettingdør. 

– Åpnes denne stopper hele tørkeanlegget. 

Lignende trygghetsmekanismer 

finnes overalt i vaskeriet. Om noe 

likevel skulle gå galt skal industriverngruppa 

være i stand til å takle det. 

– I vår skal alle i industri vernet kurses 

i både førstehjelp og brannslukking. 

Brannstasjonen er 800 meter 

unna, men vi øver likevel på brann, 

som er identifisert som en dimensjonerende 

uønsket hendelse hos oss. 

Slapp evakuering 

Det har så langt ikke vært noen reelle 

hendelser i avdelingen, men flere falske 

alarmer. 

– Da vi flyttet inn var innbrudds- 

10 


Verneutstyr: Når ansatte bytter vaskemiddelfat må 

de bruke spesialhansker og visir. Foto: Ingeborg Altern 

KJemikalierom: Industrivernleder Hans Egil Tømmerdal bruker vernebriller når han 

viser fram kjemikalierommet, der vaskemidlene går i slanger ut til vaskemaskinene. 

Påbudt verneutstyr: Utenfor kjemikalierommet er det et skap med verneutstyr 

som må brukes før man går inn. Inne i rommet står nøddusjen klar i tilfelle noen får 

kjemikaliesprut på seg. 


kjemikalier 

og brannalarmen koblet feil, så alarmen gikk 

hyppig og brannvesenet rykket ut. Brannvesenet 

er så nærme at det er ikke alltid jeg 

rekker å sjekke om alarmen er ekte, før de står 

på døra. 

Det gikk så langt at en del ansatte antok at 

alarmen alltid var falsk. 

– Noen ansatte tok seg for god tid under 

evakueringen. De gikk innom garderoben og 

hentet ytterklær i sted et for å skynde seg ut. 

Industrivern lederen har tatt tak i dette, og 

ved forrige evakuerings øvelse så han en klar 

bedring. 

Virksomheten er også i ferd med å innføre 

bedre besøksregistrering, slik at de har oversikt 

over hvem som er hvor ved en eventuell 

evakuering. 

Alle ansatte må skrive under på at de har fått 

opplæring i og har forstått sikkerhetsreglene. 

– Ved øvelser og falske alarmer følger vi ekstra 

godt med på om alle gjør det de skal. På 

den måten får vi plukket ut dem som ikke har 

forstått eller ikke følger reglementet. 

Tømmerdal har ellers god erfaring med den 

internasjonale arbeidss tyrken. Fagforeningslederen 

er fra Bosnia, innsats lederen fra Slovakia 

og hver sommer kommer sesongarbeidere 

fra Litauen. 

– Det er mange flinke og lærevillige folk 

her, og flere av de ansatte er i ferd med å ta 

fagbrev i vaskerifaget. 

Alle elever på vaskerifaget skal lære blant 

annet å innstille, bruke og overvåke vaskemaskinprosesser 

og å håndtere kjemikalier i 

samsvar med gjeldende regelverk. 

– Mye her skjer automatisk, men de som 

håndterer kjemikalier og de som følger med 

på skjermene må vite hva de gjør, understreker 

Tømmerdal. • 

Vaskeprosessen: Skittentøyet leveres i sekker som tømmes på rullebånd. Deretter 

sorteres det i kamre etter type tøy og sendes til vaskemaskinene. Etter sentrifugrering 

henges klær på kleshengre før skrukkene glattes ut og klærne sorteres. Nor 

Tekstil eier alt tøyet og hoteller, sykehus og andre leier av dem. 

12 


Farlig og ufarlig: Kjemikalier er overalt – og noen av dem kan være farlige. Karbondioksid, dinitrogenoksid, metan og svoveldioksid er 

alle gasser, men har ulik faregrad avhengig av omgivelsene rundt. 

Illustrasjon: honglouwawa/Shutterstock 

Farlige kjemikalier overalt 

Kjemikalier kan være livsnødvendige – og livs ødeleggende. 

Det er hvordan du håndterer dem som avgjør. 

Tekst: Ingeborg Altern 

Virksomheter som lager kjemikalier 

har ofte god kontroll. Men hva med 

alle andre? Selv om din arbeidsplass 

verken produserer kjemikalier eller 

bruker dem i selve produksjonen, har 

dere helt sikkert kjemikalier i blant 

annet rengjøring. Derfor må alle ha 

basiskunnskap om kjemikaliene dere 

omgir dere med og bruker: 

• Hva er farlige kjemikalier? 

• Hvilke kjemikalier bruker dere i 

produksjon, ferdiggjøring, utsendelse 

og rengjøring? 

Lag en komplett liste! 

• Hvor oppbevares og brukes de farlige 

kjemikaliene? 

• Utvikles det kjemikalier som 

forurensing i arbeidsprosesser hos 

dere? 

• Hvilke egenskaper har kjemikaliene 

dere bruker? Hvordan kan de 

være farlige? 

• Hvilke kjemikalier kan det være 

farlig å blande? 

• Hvordan kan dere forebygge 

skader? 

• Hva skal dere gjøre ved ulykker 

med farlige kjemikalier? 

Sikkerhet nr 4 

2015: Førsteinnsats 

• Hvilke tiltak (barrierer) har dere 

iverksatt og hvilke må/bør dere 

iverksette? 

• Hvor god opplæring om virksomhetens 

kjemikalier har de ansatte 

og industri vernet fått? 

Virksomheten plikter å håndtere farlig 

avfall forsvarlig. Sjekk derfor også 

hvilke rutiner dere har for oppbevaring, 

sortering, merking og levering 

av farlige kjemikalier når det blir avfall. 

Gass, væske og fast form 

«Kjemikalier» er en fellesbetegnelse 

for grunnstoffer, kjemiske forbindelser 

eller blandinger av slike. Disse kan 

forekomme i naturlig tilstand eller 

fremstilles industrielt. En del stoffer 

kan ha viktige funksjoner i produksjonsprosessen 

eller i ferdig bearbeidede 

produkter. Andre oppstår som 

forurensninger og avgasser i selve tilvirkningsprosessen. 

Maling, rengjøringsmidler, oljeprodukter, 

desinfeksjonsmidler og 

råstoff til produksjon er eksempler på 

innkjøpte kjemikalier, mens sveiserøyk, 

dieseleksos og nitrogenoksider 

er kjemikalier som oppstår ved ulike 

prosesser og arbeidsoperasjoner. 

Kjemikalier i industrien er normalt 

i form av gass eller væske, men kan 

også være i fast form, slik som pulver. 

Kjemikaliets form bestemmer hvordan 

det kan komme inn i kroppen og 

være farlig for mennesker (se førstehjelpen 

side 44): 

• Fast form: Svelging. I tillegg: Små 

partikler (aerosoler) kan «gjemme 

seg» i luften, slik at du uforvarende 

får det i deg. Støvpartikler kan 

forekomme i ulike størrelser og er 

frigjort fra fast materiale mekanisk, 

for eksempel trestøv. 

• Væske: Gjennom hud. Og som 

aerosoler «gjemt» i luft/gass. 

• Gass: Innånding. 

Vær oppmerksom på at kjemikaliene 

kan endre form etter temperatur og/ 

eller trykk, og derfor kan bli farlige på 

en annen måte enn slik dere normalt 

håndterer kjemikaliet. 

Ufarlig og farlig 

Det er mengden kjemikalier vi utsettes 

for, hvordan vi eksponeres over 

tid og kombinasjonen av stoffer, som 


kjemikalier 

avgjør om kjemikaliene er skadelige. 

Enkelte kjemikalier kan være skadelige 

selv ved svært små mengder. 

Kjemikalier kan være farlig for 

mennesker på to måter: 

• Akutte (kortsiktige) og kroniske 

(langtidsvirkende) helseskader, 

slik som kvalme og kreft. 

• Fysiske konsekvenser, slik som 

brann og eksplosjon. 

Industrivernet skal håndtere akutt 

helseskade og fysiske konsekvenser 

som følge av uønskede hendelser. 

Kjemikalier brukes i mange forskjellige 

produkter og produksjonsprosesser. 

Enkelte kjemikalier kan 

forårsake skader på helse og/eller 

miljø og kan inngå i produkter vi ikke 

er vant til å forbinde med helseog 

miljøfare, for eksempel tekstiler, møbler, 

elektronisk utstyr, byggevarer og 

kosmetiske produkter. 

Miljøgifter er kjemikalier som er 

lite nedbrytbare, kan hope seg opp i 

levende organismer og er giftige. 

14 

Sikkerhet nr. 1 • 2018 

Skumle blandinger 

Alle kjemikalier skal være merket 

med hvordan de er farlige. Imidlertid 

er det viktig å også vite hvilke kombinasjoner 

som er farlige. Hvis en 

person søler kjemikalier et sted, og 

for eksempel en innleid rengjører på 

kvelden vasker med noe annet, kan 

reaksjoner oppstå. Slike kjemikalier 

bør ikke oppbevares nær hverandre, 

og samme kanne bør ikke brukes til 

ulike kjemikalier. 

Noen eksempler på blandinger 

dere må unngå: 

• Oksiderende og reduserende stoffer. 

Kan forårsake branner, eksplosjoner 

og gass. 

• Høye konsentrasjoner av syrer og 

baser. 

• Syrer med cyanid, sulfid eller klor. 

Genererer svært giftige gasser. 

• Oksiderende syrer (for eksempel 

salptersyre) eller oksiderende stoff 

(for eksempel nitrat) med brennbare 

materialer. Kan føre til brann. 

• Hydrider eller alkalimetaller med 

vann. Kan danne brennbar gass. 

• Fosfider med vann. Kan danne 

svært giftig gass. 

• Vann i syre. Blandingen vil boble 

og øke sannsynligheten for sprutskader. 

Forebygge og redusere konsekvenser 

I alle virksomheter som håndterer 

farlige kjemikalier har arbeidsgiver 

ansvar for å iverksette tiltak som fjerner 

eller reduserer eksponering, slik 

at arbeidstaker ikke utsettes for helsefare. 

I industri vernvirksomheter skal 

dere i tillegg iverksette tiltak for å redusere 

sannsynligheten samt etablere 

tilpassede barrierer for å redusere 

konsekvensen av uønskede hendelser. 

Gjennom arbeidet med risikoanalyse 

og bered skapsplan skal dere identifisere 

potensielle uønskede hendelser 

– også de knyttet til kjemikalier – og 

etablere tiltak knyttet til disse. 

Industrivernet skal tilpasses de 


2017: Planverk

Farlige Kjemikalier: Vær forsiktig med hva du blander, det kan oppstå farlige reak sjoner. 

Kloramingass dannes ved blanding av hypokloritt og ammoniakk. Den vanligste måten å 

bli utsatt for kloramingass på er ved å blande klorin og salmiakk i vaskebøtta. 

 

Foto: Ingeborg Altern 

dimensjonerende hendelsene. Hva 

som vil fungere best hos dere er det 

dere selv som må finne ut – eventuelt 

med hjelp fra leverandører og andre 

eksterne. Dog kan dere gjerne ta utgangspunkt 

i noen generelle råd: 

• Ikke oppbevar farlige kombinasjoner 

sammen. 

• Oppbevar kjemikaliene slik at 

bare ansatte som har kompetanse 

og har lov til å bruke dem, har 

tilgang. 

• Vurder om noen farlige kjemikalier 

kan erstattes av andre, mindre 

farlige. 

• Bruk riktig verneutstyr. 

• Installer dusj og øyeskyllestasjoner 

nær der kjemikaliene oppbevares 

og brukes, se side 41 og 44. 

• Lag barrierer som hindrer/minsker 

utslipp og annen forurensning. 

• Vit hvordan avfallet skal håndteres. 

• Etabler et planverk med stående 

ordre og tiltakskort for å håndtere 

hendelser med kjemikalier. 

• Lag stoffkartotek. Heng opp sikkerhetsdatablader 

og tiltakskort 

der kjemikaliene oppbevares og 

brukes. 

• Heng opp oversikt over hva piktogrammene 

betyr m.m. 

• Lær opp og øv personalet i håndtering 

av kjemikalier. 

• Lær opp og øv industri vernet i å 

håndtere kjemikaliskader. 

• Etablere gode rutiner for alarm og 

varsling (nødetater, kommunen og 

naboer). 

• Om nødvendig: Forhåndsdefiner 

avsperring og møteplasser, eventuelt 

flere avhengig av skadested og 

vindretning. 

• Utpek noen som har ansvar for å 

skaffe oppdatert værmelding og 

vindretning ved lekkasjer/utslipp. 

• Forberede informasjon og kommunikasjon 

med nødetatene: Hva 

trenger de å vite, hvilken informasjon 

kan de få før ankomst (navn 

på kjemikalie og datablader)? 

Hvem skal snakke med innsatsleder 

brann? I en nødsituasjon vil 

nødetatene være avhengig av din 

kunnskap om hendelsen, kjemikaliene 

involvert og din bedrift. 

Husk at hvis dere har sysselsatte (ansatte, 

innleide, lærlinger og gjester) 

som ikke behersker norsk, må skriftlig 

og muntlig informasjon gis på flere 

språk. Ta hensyn til at det i mange andre 

kulturer enn den skandinaviske er 

det vanlig å si at man har forstått selv 

når man ikke har det, for ikke å tape 

ansikt eller av respekt for autoriteter. 

• 

Kilder: Miljødirektoratet, Arbeidstilsynet, 

Regelhjelp.no, Erdetfarlig.no, Miljøstatus.no 

og «In HEALTH and SAFETY some CHEMICALS 

should never be mixed and where are those 

SDS» av Terry Penney. 


Fare Forkortelse Piktogram, 

Faresetning 

Varselord 

-klasse -kategori (uten H-setn) Kode* Kode* Tekst 

Ustabile 

eksplosive varer 

Unst. Expl. 

H200 Ustabile eksplosive varer 

Undergruppe 1.1 Expl. 1.1 H201 

Eksplosjonsfarlig; fare for 

masseeksplosjon 

Fare 

Undergruppe 1.2 Expl. 1.2 H202 

Eksplosjonsfarlig; stor fare for 

utkast av fragmenter 

Eksplosive varer 

Undergruppe 1.3 Expl. 1.3 H203 

Eksplosjonsfarlig; fare for brann, 

trykkbølge eller utkast av fragmenter 

GHS01 

Undergruppe 1.4 Expl. 1.4 Advarsel H204 

Fare for brann eller utkast av 

fragmenter 

Undergruppe 1.5 Expl. 1.5 Intet piktogram Fare H205 Fare for masseeksplosjon ved brann 

Undergruppe 1.6 Expl. 1.6 Intet piktogram - - Uten faresetning 

Brannfarlige 

gasser 

Aerosoler 

Oksiderende 

gasser 

Kategori 1 Flam. Gas 1 

Fare H220 Ekstremt brannfarlig gass 

GHS02 

Kategori 2 Flam. Gas 2 Intet piktogram Advarsel H221 Brannfarlig gass 

Chem. Unst. Intet ytterligere Intet ytterligere 

Kategori A (1) Gas A 

H230 

piktogram varselsord 

Chem. Unst. 

Gas B 

Kategori 1 Aerosol 1 

Fare 

H222 

H229 

H223 

Kategori 2 Aerosol 2 Advarsel 

H229 

GHS02 

Kategori 1 Ox. Gas 1 

Fare 

H270 

Ekstremt brannfarlig aerosol. 

Beholder under trykk: 

Kan eksplodere ved oppvarming 

Brannfarlig aerosol. 



Kan forårsake eller forsterke brann; 

oksiderende 

GHS03 

Press. Gas 

Komprimert gass 

H280 

Inneholder gass under trykk; kan 

(Comp.) 

eksplodere ved oppvarming 

H280 


Flytende gass Press. Gas (Liq.) 


Advarsel 

Gasser under Nedkjølt flytende Press. Gas 

Inneholder nedkjølt gass; kan 

H281 

trykk (1) 

gass 

(Ref. Liq.) 

forårsake alvorlig forfrysninger 

Oppløst gass 

Press. Gas 

(Diss.) 

GHS04 

H280 



(1) = Fareklassen „Gasser under trykk“ er inndelt i grupper, ikke i kategorier. 

Kategori 1 Flam. Liq. 1 

H224 

Ekstremt brannfarlig væske og 

damp 

Fare 

Brannfarlige 

væsker 

Kategori 2 Flam. Liq. 2 H225 Meget brannfarlig væske og damp 

Kategori 3 Flam. Liq. 3 Advarsel H226 Brannfarlig væske og damp 

Brannfarlige faste Kategori 1 Flam. Sol. 1 Fare 

GHS02 

stoffer 

H228 Brannfarlig fast stoff 

Kategori 2 Flam. Sol. 2 Advarsel 

Self-react. A 

Type A 

H240 Eksplosjonsfarlig ved oppvarming 

Org. Perox. A 

Fare 

Selvreaktive 

GHS01 

stoffer og 

stoffblandinger (2) 

Self-react. B 

Type B 

H241 

Brann- eller eksplosjonsfarlig ved 

oppvarming 

Org. Perox. B 

GHS01 + GHS02 

- 

Self-react. CD 

Type C og D 

Fare 

Organiske 

Org. Perox. CD 

peroksider (2) 

H242 Brannfarlig ved oppvarming 

Self-react. EF 

Type E og F 

Advarsel 

Org. Perox. EF GHS02 

Self-react. G 

Intet 

Intet 

Type G 

piktogram varselord 

- Uten faresetning 

Org. Perox. G 

(2) = To separate fareklasser som har samme kategorier (derfor er de slått sammen her). 

Selvantennende 

Kategori 1 Pyr. Liq. 1 

væsker 

Fare H250 Selvantenner ved kontakt med luft 

Selvantennende 

faste stoffer 

Kategori 1 Pyr. Sol. 1 

Selvopphetende Kategori 1 Self-heat. 1 Fare H251 Selvopphetende; kan selvantenne 

stoffer og 

stoffblandinger Kategori 2 Self-heat. 2 Advarsel H252 

Selvopphetende i store mengder; 

kan selvantenne 

Stoffer eller 

Ved kontakt med vann utvikles 

stoffblandinger Kategori 1 Water-react. 1 Fare H260 brannfarlige gasser som kan 

som ved kontakt 

GHS02 

selvantenne 

med vann utvikler Kategori 2 Water-react. 2 Fare 

brannfarlige 

H261 

Ved kontakt med vann utvikles 

gasser 

Kategori 3 Water-react. 3 Advarsel 

brannfarlige gasser 

Ox. Liq. 1 

Fare H271 

Kan forårsake brann eller 

Oksiderende 

Ox. Sol. 1 

eksplosjon; sterkt oksiderende 

væsker (2) 

Kategori 2 

Ox. Liq. 2 

Fare 

Ox. Sol. 2 

- 

Ox. Liq. 3 

H272 Kan forsterke brann; oksiderende 

Oksiderende faste Kategori 3 

Advarsel 

Ox. Sol. 3 

GHS03 

(2) = To separate fareklasser som har samme kategorier (derfor er de slått sammen her). 

Etsende for 

metaller 

Kategori 1 Met. Corr. 1 

Advarsel H290 Kan være etsende for metaller 

GHS05 

er en vurdering av fysiske farer, helsefarer og 

miljøfarer i forhold til kriteriene i CLP. Farene er inndelt i 

fareklasser. 

Merking er formidling av faren til et stoff eller en stoffblanding 

og skal angis på etikett og i sikkerhetsdatablad. 

Intet ytterligere 

piktogram 

Intet ytterligere 

varselsord 

H231 

Mer informasjon om regelverket for klassifisering, merking 

og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP): 

www.miljodirektoratet.no/clp 

Versjon 3.0 oppdatert til og med 8.ATP 

Kan reagere eksplosivt også 

ved fravær av luft 

Kan reagere eksplosivt også 

ved fravær av luft ved høyt trykk 

Kategori B (1) 

og /eller høy temperatur 

(1) En brannfarlig gass som også er kjemisk ustabil, skal dessuten klassifiseres i en av de to kategoriene for kjemisk ustabile gasser. 

Kategori 3 Aerosol 3 Intet piktogram Advarsel H229 



www.arbeidstilsynet.no www.dsb.no www.miljødirektoratet.no 

Fare Forkortelse Piktogram, 

Faresetning 

Varselord 

-klasse -kategori (uten H-setn) Kode* Kode* Tekst 

Akutt giftighet 

Etsende/irriterende 

for huden 

Kategori 1 Eye Dam. 1 

Alvorlig øyeskade/ 

øyeirritasjon 

Kategori 2 Eye Irrit. 2 

Kreftframkallende 

egenskaper 

Virksomheter som produserer, 

importerer eller omsetter farlige 

kjemikalier eller kjemiske produkter, 

skal blant annet sørge for: 

• At kjemikaliene er klassifisert på 

grunnlag av de farlige egenskapene 

kjemikaliet eller det 

kjemiske produktet har. Klassifisering 

av kjemikalier innebærer 

å vurdere kjemikalienes helse-, 

miljø-, brannog eksplosjonsfarlige 

egenskaper, og med 

utgangspunkt i denne vurderingen, 

plassere kjemikaliene i gitte 

fareklasser. 

• At emballasjen for farlige kjemikalier 

eller kjemiske produkter er 

påsatt en merkeetikett (fareetikett) 

med informasjon til bruker. 

Klassifiseringen bestemmer 

hvilke faresymboler og advarselssetninger 

som skal være på 

etiketten (merkingen). 

• At farlige kjemikalier som 

produseres eller innføres til 

Norge blir deklarert til Produktregisteret. 

Produktregisteret er 

myndighetenes sentrale register 

over kjemiske stoffer og produkter. 

Åndedrettssensibilisering 

Kategori 1 

Underkategori 1A 

Underkategori 1B 

Sensibiliserende 

ved innånding eller 

hudkontakt 

Hudsensibilisering 

Kategori 1 



Kjønnscellemutagenitet 

Reproduksjonstoksisitet 

Resp. Sens. 

1/1A/1B 

Skin Sens. 

1/1A/1B 

GHS05 

GHS07 

GHS08 

Fare H318 Gir alvorlig øyeskade 

Advarsel H319 Gir alvorlig øyeirritasjon 

Fare 

H334 

Kan gi allergi eller astmasymptomer 

eller pustevansker ved innånding 

Advarsel H317 Kan utløse en allergisk hudreaksjon 

GHS07 

Kategori 1A Muta. 1A 

Fare H340 Kan forårsake genetiske skader 

Kategori 1B Muta. 1B 

(3) 

Kategori 2 Muta. 2 Advarsel H341 

Mistenkes for å kunne forårsake 

genetiske skader (3) 

Kategori 1A Carc. 1A 

H350 Kan forårsake kreft 

Fare 

(3) 

Kategori 1B Carc. 1B 

H350i Kan forårsake kreft ved innånding 

Kategori 2 Carc. 2 GHS08 Advarsel H351 

Mistenkes for å kunne forårsake 

kreft (3) 

(3) = Angi eksponeringsvei dersom det med sikkerhet er fastslått at ingen andre eksponeringsveier er årsak til faren 

Kategori 1A Repr. 1A 

H360 

Kan skade forplantningsevnen eller 

(4) 

gi fosterskader 

H360F (5) Kan skade forplantningsevnen. 

H360D (5) Kan gi fosterskader 

Kan skade forplantningsevnen. Kan 

Fare 

H360FD (5) 

gi fosterskader. 

Kategori 1B Repr. 1B 

Kan skade forplantningsevnen. 

H360Fd (5) Mistenkes for å kunne gi 

fosterskader. 

Kan gi fosterskader. Mistenkes for å 

H360Df (5) 

kunne skade forplantningsevnen. 

Mistenkes for å kunne skade 

H361 (4) forplantningsevnen eller gi 

GHS08 

fosterskader 


H361f (5) 

forplantningsevnen. 

Kategori 2 Repr. 2 Advarsel 

H361d (5) Mistenkes for å kunne gi fosterskader. 


H361fd (5) forplantningsevnen. Mistenkes for å 

kunne gi fosterskader. 

Tilleggskategori: 

Intet 

Intet 

virkninger på eller Lact. 

piktogram varselord 

H362 Kan skade barn som ammes 

via amming 

(4) = (Angi særlige virkninger dersom disse er kjent) (Angi eksponeringsvei dersom det med sikkerhet er fastslått at ingen 

andre eksponeringsveier er årsak til faren): (5) F = Fruktbarhet, D = Utvikling (små bokstaver f, d = mistenkt virkning) 

Kategori 1 STOT SE 1 

(6) (7) 

Fare H370 Forårsaker organskader 

(6) (7) 

Kategori 2 STOT SE 2 Advarsel H371 Kan forårsake organskader 

målorgantoksisitet 

GHS08 

– enkelteksponering 

H335 Kan forårsake irritasjon av luftveiene 

Kategori 3 STOT SE 3 

Advarsel 

H336 

Kan forårsake døsighet eller 

svimmelhet 

GHS07 

Forårsaker organskader (6) ved 

Kategori 1 STOT RE 1 

Fare H372 langvarig eller gjentatt eksponering 

(7) 

målorgantoksisitet 

Kan forårsake organskader (6) 

– gjentatt Kategori 2 STOT RE 2 Advarsel H373 ved langvarig eller gjentatt 

eksponering 

eksponering. (7) 

GHS08 

(6) = (eller angi alle organer som påvirkes dersom disse er kjent) 

(7) = (Angi eksponeringsvei dersom det med sikkerhet er fastslått at ingen andre eksponeringsveier er årsak til faren) 

Aspirasjonsfare Kategori 1 Asp. Tox. 1 

Farlig for 

vannmiljøet 

Kategori 1 Acute Tox. 1 




Kategori 1 



Underkategori 1C 

Akutt kategori 1 Aquatic Acute 1 

Kronisk 

Aquatic 

kategori 1 Chronic 1 

Kronisk 

kategori 2 

Kronisk 

kategori 3 

Kronisk 

kategori 4 

Skin Corr. 1A 

Skin Corr. 1B 

Skin Corr. 1C 

Kategori 2 Skin Irrit. 2 

Aquatic 

Chronic 2 

Aquatic 

Chronic 3 

Aquatic 

Chronic 4 

GHS06 

GHS07 

GHS05 

GHS07 

GHS08 

GHS09 

Intet piktogram 

Fare 

H304 

H400 

Advarsel 

H410 

Intet 

varselord 

H411 

H412 

Intet 

varselord 

H413 

Farlig for 

Kategori 1 Ozone 

Advarsel H420 

ozonlaget 

GHS07 

* = Koden til farepiktogrammene og H-setningene skal ikke angis ved merking 

Fare 

Advarsel 

Fare 

H300 

H310 

H330 

H301 

H311 

H331 

H302 

H312 

H332 

H314 

Dødelig ved svelging 

Dødelig ved hudkontakt 

Dødelig ved innånding 

Giftig ved svelging 

Giftig ved hudkontakt 

Giftig ved innånding 

Farlig ved svelging 

Farlig ved hudkontakt 

Farlig ved innånding 

Advarsel H315 Irriterer huden 

Gir alvorlige etseskader på hud og 

øyne 

Kan være dødelig ved svelging om 

det kommer ned i luftveiene 

Meget giftig for liv i vann 

Meget giftig, med langtidsvirkning, 

for liv i vann 

Giftig, med langtidsvirkning, for liv i 

vann 

Skadelig, med langtidsvirkning, for 

liv i vann 

Kan forårsake skadelige 

langtidsvirkninger for liv i vann 

Skader folkehelsen og miljøet 

ved å ødelegge ozon i øvre del 

av atmosfæren 

TRYKKERI 

07 XPRESS – 2041 0570 

kjemikalier 

Forsvarlig merking 

av kjemikalier 

Riktig og forsvarlig merking 

av kjemikalier er avgjørende 

for en sikker arbeidshverdag. 

Alle som produserer, importerer eller 

selger kjemikalier i Norge har ansvar 

for at stoffene følger EUs regelverk 

om klassifisering, merking og emballering 

av stoffer og stoffblandinger 

(CLP). Stoffene skal emballeres på 

en forsvarlig måte. Reglene omfatter 

både kjemikalier som blir solgt til forbrukere 

og kjemikalier til yrkesmessig 

bruk. 

Man skal vurdere alvorligheten 

av de fysiske farene, helsefarene og 

miljøfarene og hvordan farene kan 

oppstå. For eksempel kan et stoff som 

er akutt giftig være farlig, giftig eller 

dødelig ved henholdsvis svelging, 

hudkontakt eller innånding. Klassifiseringen 

til et stoff eller en stoffblanding 

avgjør hvilket faresymbol og 

varselord det skal merkes med. 

Farlige kjemikalier skal være tydelig 

merket med faresymboler (piktogrammene 

på motsatt side) med tilhørende 

varselord. Faremerkingen 

skal gi informasjon om mulige fysiske/kjemiske 

farer og effekter på helse 

og miljø, og nødvendige forholdsregler 

for å unngå slik skade. 

De ulike farene er inndelt i fareklasser 

som igjen er delt inn i ulike 

fare kategorier (se faktaboks). • NSO 

Kilde: 

Miljødirektoratet, Regelhjelp.no, Erdetfarlig.no 

Alle fareklasser: For en komplett 

oversikt over fareklasser- og kategorier søk 

på «Klassifisering og merking i CLP» hos 

miljodirektoratet.no. 

Virksomhetens plikt 

Klassifisering og merking i CLP Forordning (EC) Nr. 1272/2008 

stoffer (2) Kategori 1 

Fysiske farer 

Klassifisering Merking Klassifisering 

Helse- og miljøfarer 

Merking 

MILJØMERKET 

Fysisk fare 

1. Brannfarlige gasser 

(Kategori 1-2) 

2. Brannfarlige aerosoler 


3. Brannfarlige væsker 


4. Brannfarlige faste stoffer 


5. Eksplosiver (Gruppe 1.1-1.6 og 

ustabile eksplosiver) 

6. Oksiderende gasser 

(Kategori 1) 

7. Oksiderende væsker 


8. Oksiderende faste stoff 


9. Gasser under trykk 

(Fire ulike grupper) 

10. Pyrofore væsker (Kategori 1) 

11. Pyrofore faste stoffer 

(Kategori 1) 

12. Selvreaktive stoffer og 

stoffbland inger (Typene A-G) 

13. Selvopphetende stoffer og 

stoffblandinger (Kategori 1-2) 

14. Stoffer og stoffblandinger som 

ved kontakt med vann utvikler 

brann farlige gasser 

(Kategori 1-3 

15. Organiske peroksider 

(Typene A-G) 

16. Etsende for metaller 

(Kategori 1) 

Helsefare 

1. Akutt giftighet (Kategori 1-4, 

ved svelg ing, hudkontakt eller 

inn ånding) 

2. Etsende eller irriterende for 

huden (Kate gori 1 A-C, 2) 

3. Alvorlig øyeskade eller øyeirritasjon 


4. Sensibiliserende ved innånding 

eller hudkontakt (Kategori 1) 

5. Kjønnscellemutagenitet 

(Kategori 1 A-B, 2) 

6. Kreftfremkallende egenskaper 


7. Reproduksjonstoksisitet 


8. Spesifikk målorgantoksisitet - 

enkelteksponering 


9. Spesifikk målorgantoksisitet - 

gjentatt eksponering 


10. Aspirasjonsfare (Kategori 1) 

Miljøfare 

1. Farlig for vannmiljøet (akutt 

kategori 1, kronisk kategori 1-4) 

2. Farlig for ozonlaget (kategori 1) 

16 


faremerking 

Alle farlige kjemikalier skal være tydelig merket med faresymbol (farepiktogram), i tillegg til fare- og sikkerhetsinformasjon på 

norsk. Merkingen informerer om skader som kan oppstå ved bruk. De fleste helsefarlige kjemikalier som selges til forbrukere 

skal også ha en følbar advarselsmerking i form av en opphøyd trekant på emballasjen. 

fysiske farer 

Eksplosjonsfarlig 

Kjemikalier og gjenstander som er eksplosjonsfarlige 

dersom de utsettes for slag, 

friksjon, gnister eller varme. 

Brannfarlig 

Kjemikalier som er brannfarlige og kan 

brenne voldsomt ved antenning eller 

varmetilførsel. Enkelte kjemikalier utvikler 

brannfarlig gass i kontakt med vann eller 

selvantenner i luft. 

Oksiderende 

Kjemikalier som kan forårsake brann i eller 

bidra til forbrenning av andre materialer. 

fysiske farer 

helsefarer 

Gass under trykk 

Gass eller andre kjemikalier som er trykksatt, 

eller gass som er flytende ved svært 

lav temperatur. Beholderen kan eksplodere 

ved ytre brann. 

Etsende 

Kjemikalier som forårsaker etseskader på 

hud og øyne eller alvorlige øyeskader. 

Brukes også for kjemikalier som er etsende 

for metaller. 

Akutt giftig 

Kjemikalier som er akutt giftige og kan gi 

livstruende skader ved svelging, hudkontakt 

og/eller innånding. 

helsefarer 

miljøfarer 

Helsefare 

Kjemikalier som er farlige ved innånding, 

hudkontakt eller svelging. Brukes også for 

kjemikalier som virker irriterende på hud, 

øyne og luftveier, gir allergiske hudreaksjoner, 

døsighet og svimmelhet. 

Kronisk helsefare 

Kjemikalier som forårsaker kroniske helseskader 

som for eksempel kreft, skader på 

arvestoffet og redusert fruktbarhet. Omfatter 

også kjemikalier som forårsaker allergi 

ved innånding, kjemisk lungebetennelse 

eller andre alvorlige skader. 

Miljøfare 

Kjemikalier som er giftige for vannmiljøet 

på kort eller lang sikt. Skal oppbevares og 

håndteres slik at kjemikaliet, ved bruk eller 

som avfall, ikke skader miljøet. 


kjemikalier 

Hva trenger dere – dykking eller « 

Risikoene ved virksomheten 

skal avgjøre om 

dere trenger miljøog 

kjemikalievern eller 

kjemikaliedykking. 

Tekst: Karoline Kathrine Åbyholm 

Virksomheter med potensiale for 

hendelser med alvorlige konsekvenser 

er etter forskrift om industri vern 

§ 14 pålagt å etablere forsterkninger. 

Miljø- og kjemikalievern og kjemikaliedykking 

er to av forsterkningene 

som dere kan bli pålagt å ha. 

Virksomheter som benytter eller 

lagrer farlige stoffer i slike mengder at 

det kan medføre fare for liv, helse og 

miljø skal organisere, utruste og øve 

et kjemikalievern. Dette er nødvendig 

bered skap for å forebygge og begrense 

skader som kan oppstå ved uønskede 

hendelser med farlige stoffer. 

Alvorlige konsekvenser 

Forsterkninger skal etableres hvis det 

er risiko for at det i forbindelse med 

produksjonen kan medføre én eller 

flere av følgende konsekvenser: 

• Alvorlige personskader 

• Evakuering av personer utenfor 

virksomheten 

• Betydelige og langvarige miljøskader 

• Betydelige materielle skader 

• Materielle skader utenfor virksomheten 

Dette gjelder ved alle deler av produksjonen, 

også ved rengjøring, lagring 

og utsending. 

Dersom det blir risikovurdert at 

disse konsekvensene kan komme av 

en hendelse med kjemikalier involvert, 

skal virksomheten vurdere om 

de har behov for miljø- og kjemikalievern, 

kjemikaliedykking eller begge 

deler. 

Kartlegging av risiko 

Å forutse konsekvensene av en ulykke 

med kjemikalier eller farlig gods er 

langt på vei mulig på grunnlag av er 

18 



2016: Samarbeid 

bare» vern? 

faringsmateriale fra tidligere inntrufne 

ulykker eller simuleringsmodeller. 

Vanskeligheten ligger i å bestemme 

hvilken type ulykke som skal være 

dimensjonerende for virksomhetens 

industri vern. 

Industrivern leder og innsats leder 

bør sette seg inn i flest mulig detaljer 

om de stoffene de kan komme ut for 

ved innsats. Det må derfor være utarbeidet 

en risikoanalyse som omfatter 

farlige stoffer og kjemikalier ved virksomheten. 

Noen spørsmål som kan 

hjelpe i risikoanalysen: 

• Hvilke stoffer forekommer i slike 

mengder at de kan medføre alvorlige 

ulykker? 

• I hvilken form håndteres stoffet 

Forsterkninger 

Industrivernet skal etablere 

forsterkninger hvis det er risiko for 

at det i forbindelse med produksjonen 

kan medføre én eller flere 

av følgende konsekvenser: Alvorlige 

personskader, evakuering av 

personer utenfor virksomheten, 

betydelige og langvarige miljøskader 

eller materielle skader 

utenfor virksomheten. 

Kjemikalivern: Beredskap mot 

akutt kjemikalieforurensning. 

Hvem trenger: Alle som benytter 

eller lagrer farlige stoffer som kan 

medføre fare for liv, helse og miljø. 

Kjemikaliedykkere: Røykdykkere 

med kompetanse og utstyr for 

håndtering av farlige stoffer. 

Hvem trenger: Der hvor innsatsen 

kan måtte gjøres i områder/luft 

som er så forurenset at personellet 

trenger verneutstyr. 

Per januar 2018 er det 158 

virksomheter som har organisert 

industri vernet med miljø- og 

kjemi kalievern mens 58 har kjemikaliedykking. 

TETTET TANKEN: Kjemikaliedykking er 

innsats i områder med farlig forurensning 

eller oksygenmangel for å redde liv 

og bekjempe lekkasje av kjemikalier. Her 

jobber kjemikaliedykkere med å stenge en 

lekkasje i en formalin-tank under en øvelse 

ved Dynea AS. Foto: Karoline K. Åbyholm/arkiv 

(fast, flytende, gass under trykk)? 

• Hvilke typer skader kan inntreffe 

og hvor omfattende vil de kunne 

bli? 

• Hvor foretas behandling og lagring 

av kjemikaliene? 

• Hvilke kombinasjoner av kjemikalier 

kan gi farlige utfall? Sjekk 

også hva nabovirksomhetene deres 

har. 

• Er det noen risikoer knyttet til 

transport og transportveier? 

• Er det noen sårbare områder 

rundt virksomheten? For eksempel 

drikkevannskilder, bebyggelse osv. 

Det kan også være lurt å tenke gjennom 

hvilke konsekvenser en slik 

hend else har for nabo-virksomhetene 

og den kommunale bered skapen. Er 

det for eksempel noen etater, nettverk 

eller andre eksterne det kan være lurt 

for virksomheten og industri vernet 

å etablere kontakt med og knytte seg 

til? 

Det er de dimensjonerende uønskede 

hendelsene som bestemmer 

om og eventuelt hvilke forsterkninger 

dere trenger. Hvis dere etter å ha gjennomført 

risiko analysen fortsatt er i 

tvil om hvilke av scenarioene som er 

dimensjonerende, søk gjerne råd hos 

nød etater, NSO eller andre. 

Vern eller dykking? 

Dersom dere er usikre på om virksomheten 

har behov for miljø- og 

kjemi kalie vern, kjemikaliedykking 

eller begge deler, kontakt gjerne oss i 

NSO. 

Kort fortalt kan man skille disse 

to forsterkningene ved å se på hva 

innsatspersonene vil trenge under 

en innsats hvor de må håndtere en 

kjemi kaliehendelse. 

Miljø- og kjemikalievern vil si at 

innsatspersonene kan håndtere hendelser 

med kjemikalier som ikke innebærer 

behov for kjemikalieverndrakt 

og pusteluft. 

Kjemikaliedykking vil si innsats i 

områder med farlig forurensning eller 

oksygenmangel, for å redde liv og/ 

eller bekjempe lekkasje av kjemikalier. 

Til kjemikaliedykking er det strengere 

krav: De som skal utføre kjemikaliedykking 

må tilfredsstille gjeldende 

helsekrav og ha tilfredsstillende 

kvalifikasjoner for å håndtere hendelser 

som krever kjemikaliedykking, 

med tilpasset beskyttelse som drakt 

og pusteluft. 


2015: Førsteinnsats 

Orden og sikring 

Avsperring av farlige områder og sikring 

av personell er en viktig del av en 

sikker innsats med kjemikalier. Hvor 

store områder som må sperres av kan 

variere. CBRNe-senteret ved Oslo 

Universitetssykehus opererer med begrepene 

het, varm og kald sone: 

• Het: Steder med fare for livstruende 

skade eller alvorlig sykdom 

• Varm: Fare for kontaminasjon 

(forurensning av et stoff slik at 


kjemikalier 

KRAV OG KVALIFIKASJONER: De som skal utføre kjemikaliedykking må tilfredsstille gjeldende helsekrav og ha tilfredsstillende kvalifikasjoner 

for å håndtere hendelser som krever kjemikaliedykking, med tilpasset beskyttelse som drakt og pusteluft. Foto: Anne-Grethe Kristiansen/arkiv 

dets kjemiske egenskaper forandres) 

og lette symptomer 

• Kald: Rent område hvor det ikke 

er behov for verneutstyr. 

Hvordan området bør sikres og sperres 

av er avhengig av hvilket stoff som 

er på avveie, tilstand (gass, væske eller 

fast stoff), vindforhold, terrengforhold, 

nedbør osv. Orden og sikring 

må få informasjon om disse forholdene 

slik at de kan finne alternative 

samlingsplasser, sørge for at uvedkommende 

fjernes fra farlige områder, 

at innsatspersonene kan dirigere 

nødetatene og så videre. 

Ved alle akutte utslipp av kjemikalier 

gjelder følgende prioritering: 

• Redning av mennesker (og dyr) 

• Stanse spredningen/lekkasjen 

• Samle opp utlekket stoff 

Innsatsleder har her en særskilt rolle i 

å prioritere mannskap og arbeidsoppgaver, 

og må være trent på dette. 

Det er viktig å kjenne til de noe mer 

trivielle ulykkesrisikoene ved innsats 

med kjemikalier. Spill av kjemikalier 

medfører alltid fare for at dykkerne 

kan skli og falle, fordi det utlekkede 

stoffet kan være glatt og dykkeren har 

begrenset førlighet på grunn av beskyttelsesdrakten. 

En del stoffer utvikler også sterk 

varme ved uttynning eller nøytralisering. 

Slike tiltak krever forsiktighet. 

Ved innsats mot stoffer som reagerer 

med vann, må drakten være tørr. En 

fuktig drakt kan gi reaksjoner og varmeskader 

på draktoverflaten og ubehagelig 

oppvarming på mannskapet. 

Regler for kjemikaliedykking 

Det er i tillegg en del alminnelige regler 

for kjemikaliedykking: 

• Sørg for innsatsfordeling. Regn 

med 15 minutters aksjonstid per 

gruppe. 

• Unngå i størst mulig grad søl på 

utrustningen. Ingen kjemikaliedrakt 

står imot alle kjemikalier. 

• Unngå unødig forflytning. 

Kjemikalie dykkere skal unngå å 

måtte gå for mye under innsats. 

Her er også rengjøringsstasjonenes/saneringsstasjonenes 

plassering 

viktig. 

• Tilpass innsatsen etter forholdene. 

Ved innsats skal man gjøre 

det man har øvd på. Velg derfor 

arbeidsmetoder som kjemikaliedykkerne 

er fortrolige med. 

Utrykningssituasjoner er aldri 

riktig tidspunkt å «eksperimentere» 

på. 

Beredskapsanalysen skal hjelpe dere 

med å finne ut hva som er hensiktsmessig 

for dere. I analysen bør det 

komme frem hvor på virksomheten 

det er risikoer for kjemikalieutslipp, 

og utstyr og innsats bør tilpasses deretter. 

• 

20 


Mange aktører: Det er mange i Norge som er involvert i rednings- og beredskapsarbeid. Et nytt register skal gjøre det lettere å få tak i de 

riktige ressursene og tilrettelegge for samarbeid. Bildet er fra en storøvelse ved Dynea i 2016. 

Foto: Knut Oscar Gilje/arkiv 

Få og gi hjelp 

Industrivernet er én av 

mange aktører innen 

bered skap. 

Tekst: Ingeborg Altern 

Ved store ulykker eller terrorangrep 

må mange bidra i redningsarbeidet. 

Er kjemikalier involvert er det ekstra 

viktig med eksperthjelp. Her kan 

industri vernet være både de som får 

og de som gir hjelp. 

Registrer bered skapen 

Det nye «Felles ressursregister» er et 

nasjonalt register over alle som driver 

med redning og bered skap. Registeret 

driftes av BarentsWatch, som er 

under lagt Kystverket og Samferdselsdepartementet. 

– Vi startet på toppen av redningspyramiden 

med de to hovedredningssentralene, 

politiet som utgjør de 

lokale redningssentralene og frivillige 

organisasjoner som driver søk og 

redning, slik som Røde Kors, forteller 

Dagfinn Terning, seniorrådgiver i 

BarentsWatch. 

Registeret testes nå i piloter og nye 

aktører legges gradvis inn. Noen bedrifter 

er allerede med, slik som fiskeanlegg 

og båter som brukes i søk. 

– Til høsten håper vi at vi har kommet 

langt nok til at registeret kan utvides 

med flere bedrifter, sier Terning. 

Registrering av industri vernet 

BarentsWatch samarbeider med DSB 

i dette arbeidet. 

– Vi ønsker å få med industri vernet 

i registeret. Det blir et levende register 

der de som er registrert selv skal vedlikeholde 

sine opplysninger, forteller 

Anne Rygh Pedersen, avdelingsdirektør 

i DSB. 

Registeret skal sørge for at nødetatene 

raskt vet hvor de kan få bistand. 

For eksempel kan kjemikaliedykkere 

i industri vernet være til hjelp ved en 

trafikkulykke der lastebil med kjemikalier 

er involvert. 

Militær hjelp 

I andre situasjoner er det industrivernet 

som trenger hjelp. Via nødetatene 

finnes det mye tilgjengelig 

bistand. 

Registeret skal vise alle ressurser, 

både offentlige og private, sivile og 

mili tære. 

– Både politi og fylkesmann kan 

be om bistand fra Forsvaret, påpeker 

Pedersen. 

Ved storulykker eller sabotasje kan 

det være nødvendig både med spesialkompetanse 

og mye mannskap. Den 

nye bistandsinstruksen som trådte i 

kraft i fjor høst skal sørge for at politiet 

raskt kan få hjelp fra forsvaret: 

– Vi kan gi støtte i krisesituasjoner. 

Det er nå enklere for en innsatsleder 

å få hjelp fra Forsvaret hvis egne ressurser 

ikke strekker til, sier oberstløytnant 

Espen Jargren. 

Han er sjef for Forsvarets ABCskole 

på Sessvollmoen, som blant 

annet gir utdanning i vern mot atomvåpen, 

biologiske våpen og kjemiske 

våpen. Jargren ber industrivernet ha 

lav terskel for å be om hjelp. 

– Forsvaret har kompetanse på eksplosiver 

og farlige stoffer, og både 

vi og Forsvarets forskningsinstitutt 

(FFI) kan gi råd. 

• 

Les mer om FFIs vaktberedskap på side 38 


kjemikalier 

BLE HOLDT VARM: Industrivernet måtte utføre førstehjelp 

på flere som hadde fått i seg ammoniakk. De «skadde» 

måtte spyles godt for å få av seg kjemikaliene. Deretter 

passet sanitetsgruppa på at den skadde holdt varmen 

mens de ventet på ambulansen. 

22 


Evakuering 

og sanering 

Nortura Rudshøgda slapp ut ekte 

ammoniakk på høstens storøvelse. 

Industrivern leder ved Nortura SA 

avdeling slakteri Rudshøgda ga 

ikke seg selv noen lett oppgave da hun 

la opp høstens storøvelse i fjor. Øvelsen 

var todelt og involverte alle de 600 

ansatte på virksomheten. 

– Første del av øvelsen var en evakueringsøvelse. 

Vi er klar over at evakueringsøvelse 

vanligvis ikke teller 

som en industri vernøvelse i seg selv, 

men vi har ikke hatt en slik øvelse etter 

at vi utvidet anlegget vårt. Så for 

oss var det også en test for å se om vi 

hører alarmen over hele anlegget, og 

spesielt de nye delene av virksomheten, 

fortalte industri vern leder Inger 

Marie Fredriksen. 

I 2017 ble produksjonen og de ansatte 

ved Nortura på Lillehammer 

flyttet til Rudshøgda. Øvelsen 20. oktober 

var første øvelse etter flytting, 

og det var lagt opp til et scenario med 

Tekst og foto: Karoline K. Åbyholm 

ammoniakkutslipp og flere skadde. 

Flere skadet av ammoniakk 

Klokken 10:30 går alarmen, og det 

tok ikke mange minuttene før de første 

innsatspersonene var på plass i 

industri vernrommet. 

Scenarioet var to skadde inne på 

tankrommet som begge hadde fått i 

seg ammoniakk. I tillegg falt den ene 

personen og fikk en skade i beinet. 

For å markere de skadde ble det 

brukt én levende markør og én dukke. 

For å få optimal effekt av øvelsen ble 

en ventil til en ammoniakktank åpnet, 

og det ble sluppet ut litt ammoniakk. 

Og dette var virkningsfullt! Det luktet 

sterkt over store deler av skadestedet 

og kommandoplass. 

Grundig sanering etter innsats 

Industrivernet var raskt på plass på 

skadestedet med båre og førstehjelpsutstyr. 

Parallelt hadde orden og sikring 

gått for å møte nødetatene i porten 

og vise dem hvor de skulle. 

– Vi har mange bygninger og haller, 

og vi sparer dyrebar tid på å guide 

nødetatene riktig vei med én gang, 

forklarte Fredriksen i forkant av øvelsen. 

Industrivernet og nødetatene fikk 

ut de skadde fra tankrommet og 

spylt dem grundig med vann. Dette 

kalles sanering og gjøres for å fjerne 

kjemikalie av klærne og utstyret til 

dem som har vært i kontakt med det. 

Industri vernet kledde deretter på seg 

kjemikaliedykkerutstyr for å gå inn 

og stenge ventilen som lakk sammen 

med brannvesenets kjemi kalie dykkere. 

Etter innsats ble kjemikaliedykkerne 

også grundig sanert. 

Det ble bestemt at begge de skadde 


kjemikalier 

«Av sikkerhetsmessige årsaker 

kan vi aldri ta med 

noen inn i ambulansen som 

ikke er grundig sanert først» 

ambulansesjåfør 

måtte fraktes på sykehus for videre behandling. 

– Det er veldig bra at dere har sanert 

dem allerede før vi kommer. Av sikkerhetsmessige 

årsaker kan vi aldri ta 

med noen inn i ambulansen som ikke 

er grundig sanert først, sa ambulansesjåføren. 

Innsatsleder i industri vernet hadde 

hele tiden god kontakt med sine mannskaper 

og rapporterte til redningsstaben 

om status. 

– Jeg har en liten jukselapp. På den 

måten glemmer jeg ikke det jeg må 

huske på når jeg står midt i innsatsen, 

sa han og viste Sikkerhet en gul post-itlapp 

med aksjonspunkter. 

– Konkrete tiltakskort 

Etter at de skadde var kjørt vekk var det 

en felles evaluering for alle i administrasjonsbygningen. 

– Takk for at dere tok imot oss på 

en god og oversiktlig måte. Det er gull 

verdt når vi ikke kjenner anlegget, roste 

Ringsaker brannvesen orden- og sikringsgruppen. 

NSOs rådgiver Steinar Farstad var 

observatør under øvelsen, og påpekte at 

virksomheten kan dra nytte av å utarbeide 

konkrete tiltakskort. 

– Lag tiltakskort som omtaler ulike 

hendelser: Ett som retter seg mot brann 

og et annet som retter seg mot ammoniakklekkasje. 

Hvilke punkter er det viktig 

at industri vernet husker å gå gjennom 

da? foreslo han. 

Farstad roste industri vernet for å 

tørre å kjøre en skarp øvelse med ekte 

ammoniakk, og at scenarioet er veldig 

relevant for virksomhetens risikovurdering: 

– Det kan være vanskelig å øve på en 

ammoniakklekkasje. Dersom det er en 

lekkasje inn i friskluftsystemet må dere 

vurdere hvor dere skal evaluere fra og 

hvor man skal evakuere til. Faktorer 

som vindretning og hvilke naboer eller 

virksomheter dette vil påvirke, bør også 

være i tankene deres når det kommer til 

ammoniakklekkasjer. 

Vil lage tiltakskort 

Et par uker etter øvelsen har industrivern 

leder Fredriksen reflektert over erfaringene 

de fikk. 

– Det som fungerte godt under øvelsen 

var evakueringen av de ansatte og 

mottak av nødetatene. Både stab og innsatspersonell 

var raskt på plass og klare 

til innsats. Kommunikasjonen mellom 

de ulike gruppene var bra og tydelig. Vi 

kommer til å vurdere om vi skal gjøre 

endringer på garderobeforholdene til 

branngruppa slik at det blir enklere 

å kle seg. Vi skal også lage et enklere 

oversiktskart over stengekraner på kjølemaskinrommet, 

og vi vil se på tiltakskort 

for ulike hendelser, sier hun. 

– Hvilke læringspunkter vil dere ta 

med dere til neste øvelse? 

– Vi tar til oss tipset fra Farstad om 

å ha gode tiltakskort for ulike hendelser. 

I tillegg ønsker vi å gi litt mer trykk 

på redningsstaben ved neste øvelse, 

med for eksempel flere skadde og også 

medie håndtering, sier Fredriksen. 

• 

Nortura SA avd. 

slakteri Rudshøgda 

Slakteri. Slakter storfe, gris 

og småfe og skjærer storfe 

og gris. Kaller seg «Norges 

baconfabrikk», og produserer 

også blant annet forbrukerpakket 

biff, kjøttkaker, karbonader, 

kjøttboller og marinerte 

produkter. 

Industrivern med fire forsterkninger: 

Førstehjelp, brann vern, 

kjemikaliedykking og røykdykking. 

Har også redningsstab 

og orden og sikring. 

600 ansatte, 33 av disse er i 


Ble industrivernpliktig i 1955. 

Nortura SA har 19 industrivernpliktige 

anlegg: Bjerka, 

Egersund, Revetal, Elverum, 

Forus (Stavanger), Førde, Gol, 

Hærland, Malvik, Målselv, Otta, 

Rudshøgda, Sandeid, Sarpsborg, 

Hå (Nærbø), Sogndal, 

Steinkjer, Tynset og 

Tønsberg. Anlegg i 

Trondheim og 

Lille hammer 

ble flyttet til 

naboene i 

2017. 

24 


FIKK DE UT: Ved en ammoniakk-lekkasje er det livsviktig å få ut personer så fort som mulig. Brannvesenet var raske med å få ut de som befant seg 

i samme rom som lekkasjen. 

ALLE MÅ SANERES: Det er viktig å sørge for at også redningsmannskapene blir 

grundig sanert. Her blir kjemikaliedykkerne som stengte lekkasjen spylt etter innsats. 

RIKTIG UTSTYR: Det er viktig å få på seg riktig utstyr på 

riktig måte. Da er det godt å få en hjelpende hånd. 

EVALUERTE INNSATSEN: Rett etter øvelsen var det en samling for alle som deltok. 

Industrivernleder Inger Marie Fredriksen ledet evalueringen. 


kjemikalier 

– Øv på kjemikaliehendelser 

En helt realistisk øvelse 

er kanskje umulig å 

lage, men det finnes 

ufarlige hjelpemidler. 

Tekst: Karoline K. Åbyholm 

– Dersom dere har risiko for kjemikaliehendelser 

på virksomheten deres, 

må dere også øve på det! 

Det er en klar oppfordring fra 

senior rådgiver i NSO, Per Martin 

Ødegård. 

Han har lang erfaring med planlegging, 

gjennomføring og evaluering av 

øvelser fra sitt tidligere arbeid i politiet 

og fra mange år i NSO. Han har 

ansvar for «Kurs i øvelsesplanlegging 

for industri vernet», som NSO arrangerer 

i samarbeid med Nasjonalt 

utdanningssenter for 

samfunnssikkerhet og beredskap 

(NUSB). 

– Det er de hendelsene 

som virksomheten har definert 

som dimensjonerende 

uønskede hendelser som skal 

diktere hva industri vernet 

skal øve på, sier Ødegård, og 

minner om at virksomheter 

med grunnleggende industrivern 

skal øve minimum to ganger 

i året, mens virksomheter med forsterkninger 

skal øve minimum fire 

ganger. 

Start med diskusjonsøvelse 

Selv om kjemikalieøvelser er utfordrende, 

kan de bli nesten realistiske. 

– Det er vanskelig – om ikke umulig 

– å gjennomføre en 

kjemikalieøvelse som er 

like realistisk som et ekte 

utslipp eller lekkasje. Da 

kan røyk, vann og andre 

ufarlige hjelpemidler 

være gode alternativer. 

Husholdningssalmiakk 

kan for eksempel være 

Seniorrådgiver: en tryggere erstatning for 

Per Martin Ødegård 

ammoniakk. Vaskemidlet 

lager en kjent og sterk, 

men mindre farlig lukt og kan markere 

hvor lekkasjen har hendt. 

Ødegård understreker at virksomheten 

ikke trenger å kjøre en fullskala 

øvelse for å øve på en kjemikaliehendelse, 

men at en diskusjonsøvelse kan 

være vel så nyttig. 

– Finn gjerne tema, mål og scenario 

som dere kan kjøre som en såkalt dis 

26 


RIKTIG AVSTAND: Et mål på øvelsen kan være å finne ut hvor det er forsvarlig at nødetatene 

står. Hvis brannvesenet skal kjemikaliedykke er det hensiktsmessig at de står nærmere 

skadestedet enn for eksempel helse. 

Foto: Karoline K. Åbyholm/arkiv 

Start med bordøvelse: En diskusjonsøvelse 

kan være svært nyttig før dere øver 

på kjemikaliehendelse i stor skala. Bildet er 

fra et øvelsesspill på NSOs SIMKAT-kurs. 

 

Foto: Ingeborg Alten/arkiv 

kusjons- eller bordøvelse. Da samler 

dere ressurspersoner som er viktige 

ved en slik hendelse, og deretter kan 

dere bruke tid på å diskutere hvordan 

dere ville håndtert et slikt scenario. 

På den måten kan dere nå målene for 

øvelsen. Mange på virksomheten har 

mest sannsynlig god kunnskap om 

farlige stoffer og kjemikalier, så bruk 

dette for det det er verdt i øvelsen, sier 

han. 

Vær og vind 

Ødegård mener det alltid er viktig å 

sette opp mål for øvelsen i forkant. 

– Et mål på en kjemikalieøvelse kan 

for eksempel være å øve på hvor langt 

unna skade- eller lekkasjestedet man 

kan oppholde seg uten å bli utsatt for 

kjemikaliet. Hvor langt unna kan dere 

anbefale at nødetatene skal stå? Husk 

at hvis brannvesenet skal kjemikaliedykke 

bør dere være så nærme det 

er forsvarlig å være. Det er derimot 

hensiktsmessig at helse plasserer seg 

litt lenger unna for deres og de eventuelle 

pasientenes helse og trygghet, 

sier Ødegård. 

Faktorer som vind- og værforhold 

kan også påvirke hvordan industrivernet 

og nødetatene kan utføre innsatsen. 

– Selv om det sjelden kommer vind 

fra for eksempel syd, kan dere aldri ta 

sånne ting for gitt. Ha noen klare tanker 

om hvordan vær- og vindforhold 

kan påvirke innsatsen og sikkerheten 

til innsatspersoner, nødetater og andre 

rundt. 

Kommunikasjon med nødetater 

Ødegård sier at kommunikasjon mellom 

industri vernet og nødetate ne 

under en kjemikaliehendelse kan 

være et annet øvingsmoment. 

– I dag er det få industri vern som 

har tatt i bruk nødnett, som er sambandsformen 

nødetatene bruker. 

Tenk gjennom hvordan dere skal 

kunne kommunisere med nødetatene 

dersom det skjer en hendelse. Er det 

noe informasjon de bør ha på forhånd 

eller som det er viktig at dere gir mens 

de er på vei? Dette er viktig informasjon 

for nødetatene slik at de kan gjøre 

en tryggest mulig innsats. Kanskje 

det å øve på korrekt kommunikasjon 

kan være et mål på neste øvelse? foreslår 

Ødegård. • 

Lær mer om øvelser: Bli med på kurs i 

mars eller november, og les Sikkerhet 

nr. 3 2015 og neste nummer! 


kjemikalier 


2017: Brannvern 

– Virksomheten må kjenne sto 

Brannvesenet er avhengig 

av industrivernet 

for en tryggest 

mulig innsats ved 

kjemi kaliehendelser. 


Jan Erik Hansen 

(bildet) er 

fagansvarlig for 

farlige stoffer i 

Nedre Romerike 

brann og 

redningsvesen. 

Han er tydelig 

på hva brannvesenet 

forventer 

av industri vernet ved en kjemikalie 

hendelse. 

– Det er alfa og omega at virksomheten 

kjenner sine egne stoffer og kan 

formidle denne kunnskapen til oss. 

I tillegg letter det vår situasjon veldig 

om industri vernet stiller med en 

kjentmann som kan forklare oss hva 

som befinner seg hvor på bedriften. 

Innsats mot kjemikaliehendelser krever 

mye vann, så det er også fint om 

virksomheten har oversikt over hvor 

det er kummer og brannhydranter, 

sier Hansen. 

Brannvesenet har ikke kunnskap 

om alle kjemikalier og stoffer som 

befinner seg i industribedrifter, men 

Hansen forteller at brannvesenet har 

gode verktøy for å kunne tilegne seg 

kunnskap. 

– Vi er avhengige av at industrivernet 

kan fortelle oss hvilket stoff det 

er snakk om. Som hjelpemidler har vi 

apper og bøker i utrykningsbilene, så 

vi har god hjelp i å finne ut hvordan vi 

skal håndtere stoffet, sier han. 

Må unngå miljø-utslipp 

I Nedre Romerike brann og redning 

vil den første utrykningsbilen komme 

med utstyr som kan bistå med livreddende 

innsats, og rensing av de som 

eventuelt må saneres. 

– I tillegg vil vi få bistand fra en bil 

fra Skedsmokorset som har kjemikalievern-drakter 

og annet utstyr som 

ikke vi har plass til på den første bilen. 

Vi har gode ressurser av både utstyr 

og folk, og vi holder på med innsatsen 

så lenge det er behov for det. Men 

det er krevende, og når vi har gjennomført 

livreddende innsats tar vi 

et skritt tilbake og vurderer hvordan 

vi håndterer innsatsen videre. Det er 

for eksempel viktig å passe på at ikke 

kjemikaliene går over til drikkevann 

eller skaper andre miljømessige problemer, 

sier Hansen. 

– Må være forberedt 

Han forteller at det sjelden er større 

kjemikaliehendelser på Nedre Romerike, 

men at det er viktig at brannvesenet 

er forberedt på at slike hendelser 

kan skje. 

28 



2016: Samarbeid 

ffene sine 

– Ivareta vår sikkerhet 

– Det viktigste for oss i ambulansetjenesten 

er at alle nødetatene får samme 

informasjon. Kjemikalieulykker er 

et teamarbeid, 

sier ambulansearbeider 

i Helse 

Fonna, Trond 

Kibsgaard (bildet). 

Han presiserer 

viktigheten av at 

industri vernet 

også må ivareta 

ambulansearbeidernes sikkerhet. 

– Vi forventer at industri vernet vet 

hvor ulykken har skjedd, hvor eventuelle 

savnede personer befinner seg, og 

at de også ivaretar vår sikkerhet når vi 

ankommer. Vi må vite hvor det er sikkert 

for oss å være, og at de gjør seg 

noen tanker om dette på forhånd. Vil 

for eksempel vindretning gjøre at veiene 

inn og ut fra området bør endres, 

spør Kibsgaard. 

Den første hjelpen 

Han sier det er viktig at industri vernet 

starter den første hjelpen før ambulansen 

ankommer. 

– Da må de vite hva den første hjelpen 

går ut på og ha tiltakskort for ulike 

personskader. Det er dumt å sette på 

en plasterlapp når man egentlig burde 

sanere. Min erfaring er at bedriftene 

som regel er gode på dette, og at de 

vet hva den første innsatsen skal bestå 

av. Da får vi stort sett levert pasientene 

ferdig sanert når vi ankommer, og det 

er avgjørende. Når vi snakker om kjeden 

som redder liv, så er vi avhengig av 

at industri vernet virker som det skal. 

Godt samarbeid: Ved ulykker med farlige stoffer (CBRNe) må alle samarbeide. Nødetatene 

er avhengig av god informasjon fra industrivernet og virksomheten. Her fra en 

øvelse på Sagene brannstasjon i forbindelse med signering av en beredskapsavtale med 

Forsvarets Forskningsinstitutt. Du kan lese mer om denne avtalen på side 38 i denne 

utgaven av Sikkerhet. 

Foto: Lars Magne Hovtun/OBRE/Flickr 

– Vi øver flere ganger i året på å 

håndtere slike hendelser, og vi har 

både teoretiske øvelser og e-læring i 

tillegg til at vi har praktiske øvelser 

med vaktlagene. Utfordringen med 

at det skjer slike hendelser såpass sjelden 

er at det kan være litt vanskelig å 

få mannskapet interessert i slik type 

kunnskap, men vi må uansett være 

forberedt den dagen det faktisk skjer 

noe, sier Hansen. • 

Kjentmannsrunder 

Kibsgaard oppfordrer industri vernbedrifter 

til å invitere den lokale ambulansen 

på kjentmannsrunder. 

– Siden ambulansen ofte kommer 

sent i hendelsesforløpet og ofte tar 

med seg pasienter og drar raskt, tenker 

ikke virksomheter på å invitere oss på 

forhånd. Mange virksomheter inviterer 

brannvesenet til kjentmannsrunder, 

men dette er også nyttig for ambulansetjenesten. 

Fortell oss hva som er farene 

ved de ulike områdene, for da vil 

både vi og dere kunne føle oss tryggere 

ved en hendelse, sier han. • NSO 


kjemikalier 

Riktig håndtering – deres sikk 

Det å kjenne til og kunne 

bruke informasjon om 

kjemikaliene på virksomheten 

gjør jobben 

tryggere. 


Feil håndtering av kjemikalier kan 

sette deg og dine kolleger i fare. For 

å kunne utføre riktig og sikker håndtering 

er dere nødt til å ha kunnskap 

om kjemikaliene på deres virksomhet. 

Dette får dere gjennom hjelpemidler 

som sikkerhetsdatablad og stoffkartotek, 

og gjennom øvelser, hendelser og 

kurs. 

Dere må også lære hvilket personlig 

verneutstyr dere trenger og hvordan 

dette utstyret brukes riktig. 

Krav til kjemikaliedykkere 

Det er viktig at industri vernet er 

kvalifisert til å håndtere uønskede 

hendelser med kjemikalier. Dersom 

virksomheten har etablert kjemikaliedykking, 

må virksomheten og kjemikaliedykkerne 

tilfredsstille en rekke 

konkrete krav. 

Arbeidstilsynet skriver på sitt nettsted: 

«Alle som har anskaffet utstyr til 

røyk- eller kjemikaliedykking, skal 

organisere og legge til rette for at sikkerheten 

blir ivaretatt i enhver situasjon 

der dette utstyret brukes. Dette 

skal inngå i det systematiske helse-, 

miljø og sikkerhetsarbeidet i virksomheten.» 

Kjemikaliedykkere i industrivernet 

skal kjenne til virksomhetens 

dimensjonerende uønskede hendelser, 

bered skapsplanverk og industrivernets 

organisering. De må også ha 

kunnskap om de konsekvenser en 

lekkasje av farlige kjemikalier på virksomheten 

kan føre til, og ha forståelse 

for særskilte farer ved innsats. 

Nødvendig kunnskap om virksomhetens 

farlige kjemikalier og bygg- og 

anleggstekniske forhold som har betydning 

er en selvfølge, og de må også 

beherske innsatstekniske og -taktiske 

prinsipper samt samarbeide med 

nød etatene. 

Kjemikaliedykkere skal ha gjennomført 

kjemikaliedykkeropplæring 

og øvelser på øvelsesanlegg som er tilrettelagt 

for innsatser tilnærmet virkelige 

situasjoner. Dykkerne skal ha 

kunnskap om muligheter, begrensinger, 

farer og sikringstiltak ved kjemikaliedykking. 

Flere kurs- og opplæringssentre 

gjennomfører kurs i kjemikaliedykking. 

Ta kontakt med leverandøren 

du ønsker å benytte eller hør om 

nabo bedriften har en å anbefale. Ikke 

glem å være tydelig i bestillingen slik 

at dere får kurset og opplæringen dere 

trenger. 

Sikkerhetsdatablad 

Sikkerhetsdatablad er et dokument 

med informasjon om faremo menter 

30 


erhet 

Bli inspirert: Se hvordan Oceaneering 

Rotator og GKN Aerospace lagde tiltakskort 

og datablader. 

Faksimiler: 

Sikkerhet nr. 1 Organisering og nr. 2 Utstyr, 2015 

forbundet med et produkt. Det inneholder 

detaljert informasjon om 

symbol merkingene som alle farlige 

produkter skal være utstyrt med, slik 

at oppstått fare kan håndteres på best 

mulig måte. 

Sikkerhetsdatabladet skal være 

skrevet på norsk for stoffer og stoffblandinger 

som bringes i omsetning 

i Norge, og leverandøren deres skal 

levere disse kostnadsfritt, i papirform 

eller elektronisk. 

Det er krav om sikkerhetsdatablad 

for: 

• Stoffer og stoffblandinger som er 

klassifiseringspliktige i henhold 

til gjeldende regelverk om klassifisering 

og merking av farlige 

kjemikalier. 

• Stoffer som er persistente (organiske 

forbindelser som ikke brytes 

ned i naturen), bioakkumulerende 

(lagres i levende vev) og toksiske 

(giftige). 

Kjemikaliedykkere Må øve: Kjemikaliedykkere 

skal ha gjennomført kjemikaliedykkeropplæring 

og øvelser på øvelsesanlegg 

som er tilrettelagt for innsatser tilnærmet 

virkelige situasjoner. Bildet er fra en fullskalaøvelse 

ved treningssenteret Norward. 

De er en av flere leverandører som leverer 

fullskalaøvelser med bruk av ammoniakk til 

industrivern. Foto: Hanne Kristin Skau/Norward 

Sikkerhetsdatabladene skal sette 

dem som jobber med eller i nærheten 

av farlige kjemikalier i stand til å sette 

i gang nødvendige tiltak for å ivareta 

helse og sikkerhet på arbeidsplassen 

og for det ytre miljøet. Informasjonen 

skal også sikre riktig avfallsbehandling 

og oppfordre brukerne til å finne 

mindre skadelige kjemikalier. Databladene 

skal også gjøre brukeren i 

stand til å sikre trygg håndtering, lagring 

og avhending av kjemikaliene, og 


kjemikalier 

Apper som hjelper: DSB har i samarbeid med blant annet svenske MSB utgitt boka «Farlige stoffer – CBRNe». PDF av boka kan leses på 

dsb.no. CBRNe-senteret ved Oslo universitetsykehus har omformet boka til appen «CBRNE – farlige stoffer». Danske Beredskapsstyrelsen 

har laget appen «Farlige stoffer». I begge appene finner du informasjon om ulike kjemikalier, sjekklister og forslag til tiltakskort. 

gi informasjon om tiltak ved utilsiktet 

utslipp. 

Det er viktig at sikkerhetsdatabladene 

brukes aktivt i virksomheten 

i arbeidet med å kartlegge hvilke 

kjemikalier som brukes, og å risikovurdere 

de enkelte kjemikaliene. På 

den måten kan dere sette i gang forebyggende 

tiltak og etablere tilpassede 

tiltakskort for industri vern. 

Sikkehetsdatabladene inneholder 

ofte mye detaljert informasjon som 

det kan være vanskelig å dra essensen 

ut av i en stresset situasjon. Det 

kan derfor være et godt tips å lage 

tilpassede datablader med tiltakskort 

for ulike typer hendelser. Vurder 

om informa sjonen bør utgis på flere 

språk, om det er hensiktsmessig med 

illustrasjoner og hvor den bør henge/ 

oppbevares. 

Stoffkartotek 

Stoffkartoteket er en samling av sikkerhetsdatablader 

for farlige kjemikalier 

som brukes i virksomheten. 

Arbeidsgivere i virksomheter som 

framstiller, pakker, bruker eller oppbevarer 

helsefarlige kjemikalier har 

plikt til å opprette stoffkartotek. 

Man kan enten ha et fysisk kartotek 

eller en perm, eller benytte seg av en 

digital app eller lignende løsning. Den 

danske gratis-appen «Farlige stoffer» 

fra Beredskapsstyrelsen (dansk DSB) 

er svært innholdsrik og gir raskt tilgang 

på sikkerhetsdatablad basert på 

stoffnavn eller UN-nummer. 

Stoffkartoteket skal opprettes før 

farlige kjemikalier tas i bruk. Arbeid 

som medfører eksponering for farlige 

kjemikalier skal ikke settes i gang før 

man har innhentet nødvendig informasjon 

om kjemikaliene man kan bli 

utsatt for. Informasjonen er viktig for 

å sikre trygg håndtering og oppbevaring 

av kjemikaliene i virksomheten. 

Den skal også gi kunnskap til arbeidstakerne 

om alle farene med de kjemikaliene 

de kan bli eksponert for, både 

helsefare, brannog eksplosjonsfare. 

Stoffkartoteket skal bidra til at den 

enkelte vet hvordan de beskytter seg 

mot helseskadelig påvirkning, for at 

de rette og nødvendige tiltak skal bli 

satt i gang for å forebygge skader på 

kort og lang sikt. I tillegg skal stoffkartoteket 

bidra til at man vet hva man 

skal gjøre ved søl, skade eller ulykker, 

slik at alvorlige konsekvenser av slike 

hendelser kan reduseres. 

Kartoteket vil hjelpe dere når dere 

skal gi nødetatene informasjonen de 

trenger for å kunne gi riktig innsats 

uten å utsette personellet for fare. 


2015: Utstyr 

Personlig verneutstyr 

Riktig dimensjonert personlig verneutstyr 

er en forutsetning for en sikker 

innsats ved kjemikaliehendelser. Dere 

trenger ikke nødvendigvis anskaffe 

full kjemikaliedykker-bekledning, det 

kan være at arbeids- og verneklærne 

deres tåler kjemikalier til en viss grad. 

Det må vurderes i hvert enkelt tilfelle 

ut ifra verneklærne dere har og hvilke 

kjemikalier det er snakk om. 

I mange tilfeller vil beskyttelsesbriller, 

hansker og åndedrettsvern 

være tilstrekkelig dersom dere ikke 

har store mengder farlige stoffer. 

NSO presiserer at det er beredskapsanalysen 

og beredskapsplanen 

(herunder tiltakskort og stående ordre) 

som bestemmer utstyrsbehovet. Det 

hjelper ikke med «fancy» utstyr hvis 

dere ikke har bruk for eller vet hvordan 

dere bruker det. Når det kommer 

til kjemikalier, er det så mange ulike 

variabler (mengde, type stoff, mulige 

konsekvenser osv.) at det er vanskelig å 

gi en fasit for kjemikalieutstyr i industrivernet. 

• 

32 


MÅ LAGRES RIKTIG: Miljødirektoratet sier at de finner flest mangler i industrien knyttet til oppbevaring og avfallshåndtering av kjemikalier 

og farlige stoffer. 

Foto: Amadeo AV/Shutterstock 

Den som forurenser må rydde opp 

Miljødirektoratet merker 

økt bevissthet, men 

mange svikter på lagring 

og avfallshåndtering. 


I utgangspunktet er det ikke lov å forurense 

for verken virksomheter eller 

privatpersoner. 

– Forurensningsloven (lov om vern 

mot forurensninger og om avfall, red. 

anm.) sier at det er forbudt å forurense. 

Forurensningsmyndigheten kan 

etter søknad gi tillatelse til virksomhet 

som kan medføre forurensing. 

I tillatelse etter loven kan det settes 

nærmere vilkår for å motvirke at forurensing 

fører til skade eller ulempe, 

sier seksjonsleder for industri- og 

havavdelingen i Miljødirektoratet, 

Ragnhild Orvik. 

Hovedoppgavene til Miljø direktoratet 

er å redusere klimagassutslipp, 

forvalte norsk natur og hindre forurensing. 

I tillegg fører de tilsyn med 

industrien og kontrollerer at utslipp 

og håndtering av farlige stoffer ikke 

blir større enn nødvendig. 

– Når vi stiller vilkår til industrien 

i tillatelse til forurensende virksomhet, 

er det på bakgrunn av en omfattende 

prosess. Vi må blant annet finne 

ut hvilket utslippsnivå vi kan tillate 

uten at det vil forringe miljøet i noen 

særlig grad. Dermed har det også 

betydning hvor virksomheten ligger 

geografisk med tanke på resipienter: 


kjemikalier 

Miljødirektoratet 

Hovedoppgavene er å redusere 

klimagassutslipp, forvalte norsk 

natur og hindre forurensing. 

Et statlig forvaltningsorgan underlagt 

Klima- og miljødepartementet. 

Har mer enn 700 ansatte ved 

to kontorer i Trondheim og Oslo, 

og ved Statens naturoppsyn sine 

mer enn 60 lokalkontor. 

Gjennomfører og gir råd om 

utvikling av klima- og miljøpolitikken, 

og er faglig uavhengig. 

Viktigste funksjoner er å skaffe og 

formidle miljøinformasjon, utøve 

og iverksette forvaltningsmyndighet, 

styre og veilede på regionalt 

og kommunalt nivå, gi faglige råd 

og delta i internasjonalt miljøarbeid. 

OPPRYDDING: Kjemikalieutslipp kan ha stor påvirkning på miljøet rundt. Den som er 

ansvarlig for utslippet må også sørge for å rydde opp etter seg. Bildet viser et oppryddingsarbeid 

etter kjemikaliesøl på vann. 

Foto: Minnesota Pollution Control Agency/Flickr.com 

Bekker, elver, innsjøer, hav, myr eller 

annen vannkilde. 

Akutt eller langvarig 

Orvik forteller at det er de 

som forurenser som må 

rydde opp dersom det oppstår 

forurensing. Prinsippet 

om at forurenser betaler 

gjelder. 

– Farlige stoffer kan havne 

i grunnen, i vann eller i 

lufta. Opprydding av forurenset 

grunn kan være kostbart 

særlig dersom det er 

store områder som er forurenset. Den 

regningen er det de som forurenser 

som må ta, sier hun. 

Hun forteller at miljøgifter kan ha 

ulik virkning på miljøet. 

– Miljøgifter kan ha akutt virkning, 

slik at de har en ødeleggende virkning 

med én gang det blir et utslipp. Det 

kan for eksempel være hvis utslippet 

går til en elv og dreper all fisken. 

Miljø gifter kan også være lite nedbrytbare 

stoffer som hoper seg opp 

i levende organismer og som kan ha 

alvorlige langtidsvirkninger for helse, 

eller er svært giftige i miljøet. Da kan 

det bli virkninger både på kort og 

Seksjonsleder: 

Ragnhild Orvik 

lang sikt, sier Orvik og presiserer at 

alle utslipp av miljøgifter som ikke er 

lovliggjort er ulovlige. 

Følger opp med tilsyn 

Alle som har fått tillatelse til 

forurensende aktivitet fra 

forurensningsmyndigheten 

følges opp med tilsyn. I tillegg 

må bedriftene også årlig 

rapportere overholdelse 

av grenseverdier. 

– De senere årene har 

vi hatt mer oppmerksomhet 

på at virksomhetene 

må måle riktig. Jeg har inntrykk av 

at virksomhetene er bedre til å levere 

riktigere målinger enn for noen år siden, 

sier Orvik. 

Virksomhetene som har de største 

utslippene blir fulgt opp med tilsyn 

fra Miljødirektoratet, mens mindre 

virksomheter får tilsyn fra fylkesmannen. 

– Vi fører tilsyn med blant annet 

petroleumsindustrien, smelteverk, 

kjemisk industri, treforedling 

og mineral utvinning. Selv om det er 

fylkes mannen som har ansvar for å 

følge opp mindre virksomheter, har 

vi tett kontakt med dem. Direktoratet 

har et veiledningsansvar for fylkesmennene. 

I tillegg legger vi ut veiledningsmateriale 

på våre nettsider. 

Oppbevaring og avfallshåndtering 

Miljødirektoratet finner flest mangler 

i industrien knyttet til oppbevaring 

og avfallshåndtering av farlige stoffer, 

forteller Orvik. 

– Vi forventer at håndtering og lagring 

av kjemikalier og avfall inngår i 

virksomhetenes risikovurderinger. 

Bedriften må vurdere hvilke miljøpåvirkninger 

stoffene kan ha, og innføre 

bered skapstiltak for å minimere 

konsekvensene av eventuelle hendelser. 

Vi anbefaler også at virksomhetene 

tar hensyn til klimascenarioer og 

ekstrem vær i sine risikovurderinger. 

Hun mener alle i Norge, også 

privat personer, har blitt flinkere på 

avfallshåndtering. 

– Men jeg har forståelse for at dette 

kan være utfordrende for mindre virksomheter 

i en hektisk hverdag. Det 

finnes flere miljøsertifiseringer som 

retter seg mot mindre virksomheter, 

og det er laget en del veiledninger for 

hvordan bedriftene kan minimere miljøutfordringene 

sine, sier Orvik. 

• 

34 


Brann trenger råd: Ved transportuhell med farlig gods kan redningsetatene søke hjelp 

hos bedrifter i Rådgivning ved kjemikalieuhell-nettverket. Foto: Lars Magne Hovtun/OBRE/Flickr 

Gir råd ved transportuhell 

Industrien hjelper brannvesenet 

via Kystverket. 

Rådgivning ved kjemikalieuhell 

(RVK) er et 

bered skapsnettverk av 

virksomheter som inngår 

i den offentlige bered skap 

for håndtering av landtransportuhell 

med farlig 

gods. Ordningen har eksistert 

siden 2009, men ble «relansert» 

mai 2015. 

– RVK er en samarbeidsordning 

mellom Norsk Industri, Direktoratet 

for samfunnssikkerhet og bered skap, 

Kystverket og bedriftene i nettverket. 

I tillegg er RVK tilknyttet tilsvarende 

nettverk i 16 land i Europa. Nett verket 

skal derfor kunne brukes også ved 

kjemikalieuhell utenfor Norge, sier 

rådgiver i Miljø- og planleggingsseksjonen 

i Kystverket, Giedre 

Agurkyte (bildet). Hun sitter 

til daglig på Kystverkets 

bered skapssenter, og administrerer 

RVK-ordningen 

for etaten. 

Ressurs for brannvesenet 

På RVKs nettsted finnes 

det en oversikt over hvilke bedrifter 

som har kompetanse på hvilke stoffer. 

Brannvesenet kan enten komme i 

kontakt med RVK via Kystverket eller 

ved å ringe virksomhetene direkte. 

– Målsettingen med RVK er å bruke 

industriens kunnskap og kompetanse 

til optimale konsekvensreduserende 

Slik fungerer RVK 

Ved transportuhell varsles nødetatene 

(110, 112, 113) som aktiverer 

riktige etater (brann, politi, 

helse) og sjekker om farlig gods er 

involvert. Hvis ja, rådfører brann 

med Kystverket eller direkte med 

RVK-bedrift. 

Nettverksbedriftene vil gjennom 

dedikerte spesialister gi 

konkret rådgivning til skadested 

og innsats leder om beste konsekvensreduserende 

tiltak. 

Les mer om RVK på Norsk Industri 

sine nettsider, norskindustri.no 

Virksomheter som deltar i nettverket 

er blant annet: 

• AGA 

• Akzo Nobel Pulp and Performance, 

Chemicals Norway AS 

• Arcus 

• Boliden Odda A/S 

• Dynea AS 

• Esso Norge AS 

• GE Healthcare, Lindesnes 

• INEOS Norge AS 

• Kemira Chemicals AS 

• Orica Norway AS 

• Yara Praxiar AS 

tiltak ved inntrådte transportuhell 

med farlig gods, og er ment som en 

ressurs for brannvesenet – særlig i de 

situasjonene hvor brannvesenet må 

håndtere stoffer de ikke kjenner så 

godt. I de tilfellene har bedriftene ofte 

mye kompetanse, sier Agurkyte. 

Døgnåpen vakttelefon 

Hun håper at RVK skal bli bedre kjent 

blant nødetater og virksomheter. 

– Vi har ikke noen klar statistikk på 

hvor mange ganger RVK-nettverket 

blir brukt. Når brannvesenet tar direkte 

kontakt med virksomhetene blir 

det ikke alltid registrert. Kystverket 

har en vakttelefon som er tilgjengelig 

24/7, og vi kan koble brannvesenet 

mot de rette virksomhetene ved 

behov, sier hun. • NSO 


kjemikalier 

Lansering: Tidligere justisminister Per-Willy Amundsen var observatør under en øvelse på Sagene brannstasjon 10. januar i forbindelse 

med signering av beredskapsavtalen med Forsvarets Forskningsinstitutt. 

Foto: Lars Magne Hovtun/OBRE/Flickr 

Vakttelefon for nød etatene 

Nød- og beredskapsetatene 

skal få bistand 

fra CBRNE-eksperter 

fra Forsvaret. 

Nød- og bered skapsetatene skal få 

døgnkontinuerlig støtte for å håndtere 

kjemisk, biologisk og radioaktivt 

materiale. Det skriver NRK. 

Onsdag 10. januar ble det undertegnet 

en ny avtale mellom Justis- og 

bered skapsdepartementet, Helse- og 

omsorgsdepartementet, Forsvarsdepartementet 

og Forsvarets forskningsinstitutt 

(FFI). 

Eksperter i forsvaret 

Avtalen innebærer at det opprettes en 

døgnbemannet vakttelefon som nødetater 

og andre over hele landet kan 

ringe ved mistanke om funn av såkalt 

CBRNE-materiale – kjemiske, biologiske 

og radioaktive stoffer og eksplosiver. 

Eksperter hos FFI kan gi råd over 

telefonen samt undersøke stoffene i 

et eget beredskapslaboratorium. FFIs 

laboratorium er unikt i nasjonal sammenheng 

fordi det er det eneste som 

kan håndtere både kjemiske, biologiske, 

radioaktive og eksplosive stoffer. 

– Gjør Norge sikrere 

– Opp gjennom årene har FFI bygget 

opp unike fagmiljøer og verdensledende 

kunnskap som kan og bør 

komme hele samfunnet til gode. 

Denne avtalen bidrar til økt nasjonal 

bered skap og gjør Norge sikrere. Det 

vi gjør her er et godt eksempel på sivilt-militært 

samarbeid og kan redde 

liv, sier FFIs administrerende direktør 

John-Mikal Størdal i en uttalelse på 

FFIs nettside. 

• NSO 

Beredskapstelefon for 

CBRNE-hendelser 

CBRNE-hendelser omfatter kjemiske 

stoffer (C), biologiske agens 

(B), radioaktive stoffer (R), nukleært 

materiale (N) og eksplosiver 

(E) med høyt farepotensiale. 

I følge avtalen kan disse aktørene 

kontakte FFI på 400 33 373 ved 

hendelser hvor en mistenker at 

det er farlige stoffer involvert: 

• Beredskapsaktører innen helseog 

omsorgssektoren 

• Beredskapsaktører innen justisog 

bered skapssektoren 

• Etater i forsvarssektoren 

• Etater innen andre offentlige 

sektorer og private virksomheter 

og institusjoner (ikke enkeltpersoner). 

Det skal i hvert tilfelle 

etableres en særskilt avtale. 

36 


Ved akutte forgiftninger, 

ring døgnåpen vakttelefon 

2 2 5 9 1 3 0 0 

Døgnåpen 

giftinformasjon 

Er du i tvil? 

Ring 22 59 13 00 

Giftinformasjonen er det nasjonale 

rådgivnings- og kompetanseorganet 

vedrørende akutte forgiftninger og 

forgiftningsfare. Det er en avdeling 

ved Folkehelseinstituttet. De har en 

vakttelefon der alle kan få informasjon 

og behandlingsråd. De har cirka 

45.000 henvendelser hvert år, de fleste 

etter akutte eksponeringer (uhell eller 

med vilje). Omtrent 40 prosent av de 

akutte henvendelsene dreier seg om 

kjemiske produkter. 

– Skreddersydde råd 

Avdelingsdirektør i Giftinformasjonen, 

Mari Tosterud, oppfordrer virksomheter 

til å benytte den døgnåpne 

vakttelefonen: 

– Noen ganger opplever vi at databladene 

ikke alltid stemmer med det 

vi erfarer klinisk. Det kan enten være 

at stoffet ikke oppleves så etsende 

selv om det er merket som det, eller 

at man kan oppleve at man reagerer 

kraftigere på stoffet enn beskrevet. 

Hun påpeker at datablader uansett 

er en nyttig ressurs for de som skal 

håndtere hendelsen og for Giftinformasjonen. 

– Vi setter stor pris på at databladene 

er tilgjengelige, og dersom man 

ringer vakttelefonen har vi mulighet 

til å gi skreddersydde råd ut ifra situasjonen, 

sier Tosterud. 

Andre oppgaver 

Giftinformasjonen besvarer ikke bare 

akutte henvendelser, de er også behjelpelige 

med å gi informasjon og 

råd om forgiftninger generelt. Avdelingens 

mål er blant annet å redusere 

antall forgiftninger gjennom forebygging 

og bedre beredskap ved kjemiske 

kriser. Giftinformasjonen har tilgang 

til produktinformasjon som er deklarert 

til produktregisteret. 

Det er tett samarbeid mellom Giftinformasjonen 

og CBRNE-senteret 

på Oslo universitetssykehus, Ullevål. 

Dette er viktig for god håndtering av 

større kjemikaliehendelser. Kommunene 

skal varsle Folkehelseinstituttet 

ved miljøhendelser etter forskrift om 

miljørettet helsevern. Disse varslene 

mottas av Giftinformasjonen. 

• NSO 

Oppsøk 

hjelp! 

Vær sikker på at virksomheten 

kan nok om 

kjemi kaliene dere håndterer. 

Det finnes mange nettverk, etater 

og andre som kan gi informasjon 

om farlige stoffer og kjemikalier. Ta 

for eksempel kontakt med: 

• Leverandørene deres 

• Lokal brannog redningsetat 

• Giftinformasjoner 

• Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og bered skap (DSB) 

• Miljødirektoratet 

• Kystverket 

• Direktoratet for arbeidstilsynet 

• Statens strålevern 

• Forsvaret 

• Nabovirksomhet 

• Virksomhet i RVK eller deres egne 

nettverk 

Nye veiledere for transport 

av farlig gods 

Flere industriorganisasjoner gikk 

sammen og utga en sikringsveileder 

for transport av farlig gods i 2005. 

Denne har blitt revidert i flere omganger, 

og beskriver en rekke tiltak 

virksomheter kan utføre for å oppfylle 

kravene i ADR 1.10 (ADR er forkortelsen 

for European Agreement 

concerning the International Carriage 

of Dangerous Goods by Road, 

red.anm.). Virksomhetene skal også 

sikre kjøretøy, last og eiendom mot 

innbrudd, tyveri og kapring. 

Terrorhendelsene i Europa de 

siste årene har igjen satt sikring 

høyt på agendaen. DSB har nå gjort 

«Industri veileder for sikring av transport 

av farlig gods på veg» tilgjengelig 

på norsk. 

Du kan laste ned veilederen på 

NSOs eller DSBs nettside. • NSO 


Eksplosjonsfare i lovgivingen 

EU gir sikring mye oppmerksomhet, 

og dermed er dette også viktig 

for Norge i kraft av EØS-avtalen. 

Sikringsaspektet er tydelig i en rekke 

forskrifter under loven, blant annet 

forskrift av 2. juni 2015 nr. 588 om 

håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver 

(utgangsstoff-forskriften), 

og forskrift av 15. juni 2017 nr. 844 

om sivil håndtering av eksplosjonsfarlige 

stoffer (eksplosivforskriften) 

§§ 1 og 9. 

Også formålsbestemmelsen i internkontrollforskriften 

er oppdatert 

med sikringsbestemmelse 1. juli 

2017. Dermed er det presisert at også 

sikring skal være en del av internkonkjemikalier 

Sikring av kjemikalier 

Det du bruker til jobb 

kan andre bruke til 

terror og annen kriminalitet. 

Virksomheter 

plikter å sikre kjemikaliene 

sine. 

Mer eller mindre «uskyldige» kjemikalier 

kan bli til våpen i hendene på 

folk med onde hensikter. Mens politiet, 

og spesielt sikkerhetstjenesten 

(PST) har ansvar for å oppdage personer 

med onde hensikter, er det blant 

annet Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og bered skap (DSB) som 

skal minimere muligheten for at stoffene 

kommer i feil hender. 

DSB forvalter regelverket og kan 

gi råd til virksomheter for hvordan 

de best kan oppbevare kjemikalier og 

sikre at de ikke havner på avveie. Vi 

vil her gi en oversikt over de viktigste 

reglene og prinsippene. 

Brann- og eksplosjonsvernloven er 

den sentrale på eksplosjonsvernområdet. 

Under loven hører en rekke forskrifter 

med relevante bestemmelser 

om sikring av farlige stoffer. I regelverket 

brukes gjerne sikringsbegrepet 

eller det å hindre at stoffene kommer 

på avveie eller havner i urette hender 

og benyttes til uønskede tilsiktede 

hendelser. 

Sikkerhet vs. sikring 

I Norge har det ikke vært en klar praksis 

i å skille mellom begrepene sikkerhet 

og sikring, i motsetning til for 

eksempel USA og England hvor man 

lenge har etablert et eget selvstendig 

sikringsbegrep: «Security» i HSSE – 

«health, safety, security and environment». 

Distinksjonen har imidlertid 

blitt mer aktualisert i lovgivningen etter 

en rekke terroraksjoner fra begynnelsen 

av 2000-tallet og utover. 

Sikkerhet relaterer seg til vern mot 

ordinære ulykker. Sikring knytter seg 

derimot til vern mot uønskede, og 

som regel ulovlige, hendelser som er 

resultat av overlegg og planlegging. 

Sikring mot «uønskede tilsiktede 

hendelser» omfatter forhold som terrorisme, 

sabotasje, spionasje, kriminalitet, 

vandalisme og selvdestruktive 

handlinger. 

38 


Sikker oppbevaring: Utgangsstoff-forskriften lister opp 15 kjemikalier som kan bli brukt 

til framstilling av ulovlige eksplosiver. Virksomheter som lagrer disse skal ha tilstrekkelig 

oversikt over beholdningen, slik at tyveri eller betydelig og uforklarlig svinn kan oppdages 

raskt. For noen stoffer er oppbevaringskravene ekstra strenge. Illustrasjon: Makc/Shutterstock 

trollen hvor særlovgivningens egne 

bestemmelser tilsier det. 

Både loven og en rekke forskrifter 

under loven inneholder en generell 

aktsomhetsregel hvor også privatpersoner 

plikter å vise alminnelig aktsomhet 

og opptre på en slik måte at 

brann, eksplosjon og annen ulykke 

forebygges. Etter aktsomhetsregelen 

kan det være nok at stoffer oppbevares 

uforsvarlig. Håndteringen trenger 

ikke å ha resultert i en faktisk eksplosjon 

eller terrorhendelse. 

Utgangsstoff-forskriften 

For å øke sikkerheten i samfunnet, er 

det gjennom forskriften lagt begrensninger 

på 15 kjemikalier som kan bli 

brukt til framstilling av ulovlige eksplosiver. 

Disse 15 kjemikaliene omtales 

videre som utgangsstoffer for 

eksplosiver. En del av disse stoffene 

og blandinger hvor disse inngår, er 

forbudt for privatpersoner og andre 

som ikke må bruke disse i yrket sitt. 

Etter forskriften gjelder det krav 

til oppbevaring av utgangsstoffer. For 

det første skal virksomheter som lagrer 

utgangsstoffer ha tilstrekkelig 

oversikt over beholdningen, slik at 

tyveri eller betydelig og uforklarlig 

svinn kan oppdages raskt. 

Hva som ligger i tilstrekkelig oversikt 

må her ses i sammenheng med 

hvor raskt virksomheten vil kunne 

oppdage om disse stoffene er på avveie. 

Det kan variere ut fra bruksområder 

og lagringsforhold hva som vil 

være tilstrekkelig oversikt for en virksomhet. 

Dersom det er mistanke om at noe 

er på avveie eller det har vært tyveri 

eller forsøk på tyveri av utgangsstoffer, 

har virksomheten en plikt til å 

rapportere dette direkte til Kripos 

med en gang, 

Alle virksomheter som håndterer 

utgangsstoffer, må foreta en særskilt 

risikovurdering og på den bakgrunn 

utarbeide planer og gjennomføre tiltak 

for å hindre at stoffene kommer 

på avveie. 

Viktige forskrifter 

På DSBs nettsted ligger det veiledninger 

om hvordan farlige stoffer 

skal håndteres: 

Se spesielt: 

• Forskrift om håndtering av 

utgangsstoffer for eksplosiver 

(utgangsstoff-forskriften) 

• Forskrift om sivil håndtering 

av eksplosjonsfarlige stoffer 

(eksplosivforskriften) 

• Forskrift om systematisk helse-, 

miljø- og sikkerhetsarbeid i 

virksomheter (internkontrollforskriften) 

Andre relevante forskrifter: 

• Forskrift om håndtering av 

brannfarlig, reaksjonsfarlig og 

trykksatt stoff samt utstyr og 

anlegg som benyttes ved håndteringen 

Skal verne liv, helse, miljø og 

materielle verdier mot uhell og 

ulykker med farlig stoff 

• Forskrift om klassifisering, merking 

og emballering av stoffer 

og stoffblandinger (CLP) 

Se side 16-17 i denne utgaven 

av Sikkerhet 

• Forskrift om registrering, vurdering, 

godkjenning og begrensning 

av kjemikalier (REACHforskriften) 

• Forskrift om tiltak for å forebygge 

og begrense konsekvensene 

av storulykker i virksomheter der 

farlige kjemikalier forekommer 

(storulykkeforskriften) 

For enkelte utgangsstoffer gir forskriften 

særlige oppbevaringskrav. 

Disse skal som minimum opp be vares 

utilgjengelig for uvedkommende, 

og forsvarlig innlåst i egnet bygning, 

rom, skap eller annen innretning, eller 

innenfor et adgangskontrollert og 

inngjerdet område. På utsalgssteder 

må for eksempel disse utgangsstoffene 

være utilgjengelige for kundene. 

Virksomheten skal også ha rutiner 

for og oversikt over hvem som har 

adgang til oppbevaringsstedet. 

Dersom risikovurdering tilsier det, 

må virksomheten sikre med ytterligere 

tiltak, for eksempel kamera 


kjemikalier 

«Alle som har tilgang til eller kommer over 

eksplosjonsfarlige stoffer, skal gjøre det 

som er nødvendig for å forhindre fare for 

brann eller eksplosjon, og at stoffene kommer 

på avveie eller havner i urette hender» 

overvåkning, vakthold, alarm eller 

ekstra innbruddsikring. 

Eksplosivforskriften 

Alle som har tilgang til eller kommer 

over eksplosjonsfarlige stoffer, skal 

gjøre det som er nødvendig for å forhindre 

fare for brann eller eksplosjon, 

og at stoffene kommer på avveie eller 

havner i urette hender. 

Før eksplosiver kan oppbevares 

skal det foreligge en tillatelse. Det er 

kun virksomheter som er skikket og 

som har et yrkesmessig behov som 

kan søke om tillatelse til oppbevaring 

av eksplosiver. 

Alt personell som behandler eksplosiver 

skal ha fått opplæring om 

sikkerhetsinstrukser som gjelder for 

lageret. Videre er det krav til at enhver 

som håndterer eksplosiver skal være 

skikket og ha kunnskap, erfaring og 

ferdigheter slik at stoffene blir håndtert 

på en sikker måte. 

Virksomheten som har tillatelse til 

å oppbevare eksplosiver, skal ha en 

vakttelefon som til enhver tid er bemannet. 

Virksomheten skal også ha 

en lokal lageransvarlig, som på kort 

varsel skal kunne møte på oppbevaringsstedet. 

Dette følger av eksplosivforskriften 

§ 35. 

Strenge krav til lagring 

De nærmere kravene til lageret fremgår 

av eksplosivforskriften § 38. Lageret 

skal som et minimum kunne stå 

imot et innbruddsforsøk i 20 minutter, 

og ellers være utført slik at eksplosivene 

ikke kommer på avveie eller 

havner i urette hender. I lageret skal 

det være installert alarm som sikrer 

tidlig varsling og forsvarlig respons. 

Bygning og innretning skal videre 

være forsvarlig inngjerdet med låsbar 

port og med gjerde som slutter godt 

ned mot bakken. 

Det må ikke utføres annet arbeid 

i et lager enn det som er nødvendig 

for transport av eksplosiver til og fra 

lageret. Oppbevaringsstedet skal være 

omgitt av et solid gjerde av ubrennbart 

materiale, eller lignende flettverk, 

av minst 2 meters høyde og i minst 2 

meters avstand fra lageret. Lager som 

på grunn av innbrudd, innbruddsforsøk, 

vedlikehold, reparasjoner eller 

lignende midlertidig ikke innehar 

den sikkerheten eksplosivforskriften 

og den tilhørende veiledningen gir 

utrykk for, skal sikres med kontinuerlig 

vakthold. 

Rapporter til politiet 

Det er strenge krav til hvilke virksomheter 

som kan erverve eksplosiver og 

hvem som kan være mottaker av eksplosiver 

på vegne av virksomheten. 

Ved hver enkelt overlevering av eksplosiver 

skal det sjekkes ved oppslag 

i DSBs elektroniske register at virksomheten 

har en gyldig tillatelse til 

erverv. Identiteten til navngitt mottaker 

skal kontrolleres ved hjelp av 

gyldig legitimasjon. 

Det er en plikt i eksplosivforskriften 

§ 16 til å rapportere om tyveri og 

svinn til politiet, i motsetning til for 

utgangsstoffer som skal meldes direkte 

til Kripos. Virksomheter som 

håndterer eksplosiver skal ved tap, 

uforklarlig svinn, tyveri, forsøk på 

tyveri, mistenkelige kjøp eller forsøk 

på mistenkelige kjøp, straks melde fra 

til lokalt politi. Lokalt politi skal igjen 

varsle Kripos om de aktuelle forhold. 

Anlegg som håndterer farlig stoff 

Etter forskrift av 8. juni 2009 nr. 602 

om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig 

og trykksatt stoff samt 

utstyr og anlegg som benyttes ved 

håndteringen, er det også bestemmelser 

om risikovurderinger med tanke 

på uønskede tilsiktede handlinger. 

Dette innebærer at for eksempel 

industriprosessanlegg som bruker 

farlig stoff i produksjonen må gjøre 

risikovurderinger og gjennomføre 

tiltak for å redusere risikoen. Dette 

vil medføre at farlige stoffer som kan 

tenkes benyttet til terror, ikke kan 

lagres på en måte hvor stoffet er tilgjengelig 

for uvedkommende. Det 

skal gjennomføres sikringstiltak for å 

hindre at uvedkommende får tilgang 

til farlig stoff. 

Anne Rygh 

Pedersen 

Avdelingsdirektør, 

DSB 

40 


Illustrasjon: Niels Poulsen 

Liker du å dusje i kaldt vann? 

Sjekk dusjen nå, før noen 

må bruke den. 

Tekst: Erik Schjenken 

Det virker kanskje merkelig å spørre 

om du liker kalddusjing, men i NSO 

har vi erfart at nøddusjer ofte kun er 

tilkoblet kaldt vann, og ikke lunkent. 

Får man kjemi kaliesøl på kropp eller 

i øyne så er det skylling med rikelige 

mengder vann som gjelder, samt å ta 

av klær, sko, klokker og smykker. 

Skyllingen bør helst pågå frem til 

ambulansen ankommer eller så lang 

tid det tar å få fjernet stoffet eller kjemikaliet 

man er eks ponert for – det 

vil si minimum fem minutter. 

Det er to ting man bør tenke på i 

forkant: 

• Er det lunkent eller kaldt vann i 

dusjen? 

• Er det muligheter for å skjerme for 

innsyn? 

Er vannet kaldt så begrenser det seg 

hvor lenge vedkommende klarer å bli 

skylt, og generell nedkjøling er i seg 

selv en risikofaktor som kan medføre 

behov for helsehjelp. 

Innsyn er det få som tenker på før 

ulykken inntreffer. Mange nøddusjer 

står strategisk plassert i produksjonslokaler 

eller der det er kjemikalier. 

Det er bra det er kort vei fra potensielt 

ulykkessted til skyllested, men en 

dusj i fellesrom uten noen form for 

skjerming er lite heldig. I det øyeblikket 

noen må skylles så må de også kles 

nakne. Ville du likt å stå naken under 

en dusj foran kollegaene dine? 

Gjør deg selv og kollegaene dine en 

tjeneste og sjekk både temperaturen 

på vannet i nøddusjen og om det er 

muligheter for raskt å kunne skjerme 

for innsyn. • NSO 

Er dere underlagt storulykkeforskriften? 

Virksomheter som håndterer farlige 

kjemikalier må selv vurdere om de er 

underlagt forskrift om tiltak for å forebygge 

og begrense konsekvensene av 

storulykker i virksomheter der farlige 

kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften). 

Virksomheten må kartlegge type og 

mengde kjemikalier. I forskriftens vedlegg 

står mengdegrensene for de forskjellige 

kjemikaliene. For eksempel 

kan man ha under 5 tonn av stoff som 

er akutt giftige, kategori 1 i henhold til 

CLP, mens grensen for andre fareklasser 

er høyere. For enkelte navngitte 

farlige kjemikalier er grensen lavere. I 

tillegg må virksomheter som er under 

grensene for enkeltstoff, vurdere om 

summen av alle stoffene tilsier at de 

likevel er omfattet av forskriften. 

Mengden kjemikalier er avgjørende 

for om virksomheten er meldepliktig 

eller sikkerhetsrapportpliktig. 

Er virksomheten omfattet av forskriften, 

skal den jobbe systematisk 

med tiltak for å forebygge og begrense 

storulykke. Dette arbeidet må 

dokumenteres, og virksomheten skal 

melde fra til Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap (DSB) 

hvor virksomheten ligger, hva den 

gjør og mengden farlige kjemikalier. 

DSB, Arbeidstilsynet, Miljødirektoratet, 

Petroleumstilsynet og NSO fører 

tilsyn etter forskriften og kan, innen 

sine tilsynsområder, fatte nødvendige 

vedtak og fastsette vilkår for å gjennomføre 

forskriften. 

 

• NSO 


kjemikalier 

HJALP MED TANKBIL: Brannvesenets IUA-enheter kan bidra med restverdiredning ved kjemikaliehendelser. Bildet er fra en tankbilvelt i 

Skodje kommune, der lokalt brannvesen aksjonerte og IUA Sunnmøre var rådgiver og tilførte absorbenter. 

 

Foto: Ole Jonny Flydal/Ålesund brannvesen 

Arbeidet etter innsatsen 

Ved en hendelse er det 

viktig å tenke restverdiredning 

raskt slik at 

skadene på materiell og 

utstyr blir minimale. 


Etter innsatsen følger en rekke nødvendige 

oppgaver for å normalisere 

situasjonen. Ingen innsats er over 

før utstyret igjen er klart til bruk og 

industri vernet er klare til ny utrykning. 

Restverdiredning (RVR) er å redde 

flest mulig av verdiene til virksomheten, 

og sørge for at produksjonen 

kommer raskt i gang igjen. I tillegg må 

utstyret sjekkes: Utstyr brukt ved kjemikalielekkasjer 

har normalt behov 

for en grundig rengjøring og kontroll. 

Innsatslederen bør for berede RVR 

allerede under innsatsen. 

Restverdiredningen skal være 

en del av bered skapsplanleggingen 

og kan med fordel samordnes med 

brannvesenet. 

– Kan bistå ved de fleste uhell 

Noen brannvesen i Norge har såkalte 

IUA-avtaler, som står for Interkommunalt 

Utvalg mot Akutt forurensning. 

Per Harry Stensli er avdelingsleder 

for bered skap i Hedmarken brannvesen. 

Her har de både RVR- og IUAtjeneste, 

og har mye kompetanse på 

restverdiredning – uansett årsak. 

– Kjemikalieutslipp kan være enkelt 

eller veldig komplisert. Det kommer 

helt an på mengden og hva slags 

stoff det er snakk om. Vi rykker oftest 

ut til uhell om skjer i forbindelse med 

transport eller lasting, sier Stensli. 

IUA-enhetene har mye utstyr for å 

kunne jobbe med restverdiredning etter 

en kjemikaliehendelse. 

– På bilene har vi alt fra gassvern, 

kjemikaliedrakter, oppsamlingskar 

og redskaper for å samle opp forskjellige 

kjemikalier. Utstyret som er valgt 

ut er mest mulig universelt, så vi kan 

bistå ved de fleste uhell og lekkasjer 

med farlige stoffer, sier han. 

Må kjenne kjemikaliene 

Det er 110-sentralen som rekvirerer 

IUA-enhetene, og på Hedmarken har 

de også samarbeidsavtale med IUA på 

Oppland. 

– IUA på Oppland blir kalt ut dersom 

det er behov for enda mer utstyr 

og flere kjemikaliedykkere, og hvis 

Oppland har behov for mer støtte, 

kan de kontakte oss. På IUA-bilene 

prøver vi å ha utstyr som gjør at vi 

kan dra en hendelse i positiv retning. 

Dette gjelder i de hendelsene med de 

kjemikaliene vi kjenner til, sier Sten 

42 

Sikkerhet nr. 1 • 2018 

Sikkerhet nr 4 2016: 

Restverdiredning

IUA-regioner 

Står for Interkommunalt Utvalg 

mot Akutt forurensning. 

Denne interkommunale beredskapen 

er dimensjonert for å 

håndtere mindre, akutte utslipp. 

Ordningen er underlagt Kystverket. 

Det finnes 32 ulike IUA-regioner 

over hele landet: Øst-Finnmark, 

Midt-Finnmark, Vest-Finnmark, 

Midt- og Nord-Troms, Sør-Troms, 

Lofoten og Vesterålen, Ofoten, 

Salten, Rana, Helgeland, Namdal, 

Inn-Trøndelag, Sør-Trøndelag, 

Nordmøre, Romsdal, Sunnmøre, 

Nordfjord, Sogn og Sunnfjord, Bergen, 

Haugesund, Sør-Rogaland, 

Vest-Agder, Midt-Agder, Aust- 

Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud; 

Sande og Svelvik; Oppland, 

Hedmark, Indre Oslofjord, Romerike 

og Østfold. 

– God støtte 

– Ved en akutt forurensning er IUA 

kjempeviktig. Avtalen er organisert 

omtrent fylkesvis, slik at det er ett 

brannvesen i de ulike regionene 

som har ansvaret for å lede restverdiredningsarbeidet 

ved kjemikalieuhell, 

sier fagsjef for RVR i Finans 

Norge, Ove Brandt. 

Vanlige RVR-biler har stort sett 

utstyr for å bekjempe og begrense 

røyk- og vannskader, og ikke nødvendigvis 

utstyr til å begrense konsekvensene 

av kjemikalieutslipp. 

– Utstyret som brukes ved kjemikaliehendelser 

kan ofte ikke gjenbrukes, 

og den type utstyr som 

brukes koster fort en del penger. I 

tillegg må det være riktige faglige 

vurderinger til grunn under restverdiredningsarbeidet 

ved en kjemikaliehendelse. 

Da er IUA-enhetene en 

god støtte for industrien, sier Brandt. 

sli, og legger til at det er viktighet at 

virksomheten selv har oversikt over 

risikoene med sine stoffer. 

– Det er særdeles viktig at det er 

noen på virksomheten som har god 

kunnskap om håndtering av de stoffene 

de bruker. Vi er avhengig av at 

virksomhetene har bedre kunnskap 

om stoffene enn det man klarer å tilegne 

seg ved raskt å slå opp i et oppslagsverk. 

Mitt inntrykk er at det stort 

sett finnes folk på virksomhetene som 

er gode på denne håndteringen. 

Utfordrende små virksomheter 

IUA-enhetene forsøker å tilegne seg 

kunnskap når det gjelder kjemikalier 

generelt, men de har ikke kapasitet til 

å kjenne alle farlige stoffer som finnes 

i industrien. 

– Hedmark er et område uten de 

altfor store industriaktørene, og de 

som har store mengder kjemikalier i 

vår region har vi oversikt over. Men de 

små virksomhetene med små mengder 

kan være like vanskelige som de 

store. På alle steder hvor det er små 

mengder må de som er der være klar 

over hva de har, sier Stensli. 

Han trekker fram kjentmannsfunksjonen 

som viktig for et raskt 

restverdiredningsarbeid. 

– Kjentfolk som vet hvor problemet 

er, og hva slags stoff det er snakk 

om, er viktig for brannvesenet. De må 

også vite litt om hva som må gjøres 

for å nøytralisere eller tilbakestille 

prosessen. 

– Tjener på å tenke restverdi 

Kjemikalielekkasjer kan fort få store 

konsekvenser, ikke minst ved utslipp 

til drikkevann. 

– Det er ikke alltid mulig å sende 

kjemikaliene ut i kloakksystemet, og 

da må man ha tenkt gjennom hvordan 

man skal få samlet opp og nøytralisert 

stoffet. Vi bruker mye ressurser for at 

utslipp ikke skal gå til drikkevann, 

sier Stensli. 

Han har klare oppfordringer til 

virksomheter om hvordan de selv kan 

begrense mengden nødvendig restverdiredningsarbeid 

ved kjemikalieuhell. 

– Tenk gjennom på forhånd hva 

som kan skje og hvordan dere kan 

gjøre enkle tiltak for å minimere 

konsekvensene. Vi ser noen ganger 

at dersom virksomheter tidligere har 

øvd på kjemikalie-scenarioer, har de 

taklet nesten alt selv, også restverdirednings-aspektet. 

Da er det nesten 

bare for oss å si «flott jobba», og reise 

igjen. Det synes vi er veldig bra. Samfunnet 

og virksomheten vil tjene på 

å kunne håndtere slike ting selv. Ikke 

minst i forhold til avbrudd og nedstenging 

av produksjonen, som fort 

kan bli kostbart, sier Stensli. • 


kjemikalier 

førstehjelpen 

Førstehjelp ved kjemikalieuhell 

Redd andres liv og helse 

uten å sette deg selv i 

fare. 

Før virksomheten starter med å 

bruke nye kjemikalier må dere se 

på sikkerhets databladene for behandling 

og tiltak ved søl og uhell. 

Iverksett forebyggende tiltak og 

nødvendig bered skap (f.eks. spesielle 

skyllevæsker og salver). 

Ved skade, ring alltid 113 samt 

varsle industri vernet. 

Hos Giftinformasjonen 22 59 13 00 

er det ekspertise på farlige stoffer. Hit 

kan du ringe når du planlegger forebyggende 

tiltak og der du er i tvil om 

det i det hele tatt har oppstått noen 

skade. 

Beskytt deg selv: Om nødvendig 

– ta på verneutstyr før du starter innsats. 

Fjern deg selv og andre fra farlig 

område så raskt som mulig. Vær obs 

på at hvordan kjemikaliene er farlige 

kan endres ved endret temperatur og 

trykk. 

Kjemikaliesøl på hud 

• Skyll med rennende vann, vask 

med såpe og vann 

• Fjern smykker, klær og sko (bruk 

hansker og briller hvis du må 

hjelpe med avkledning) 

• Benytt om mulig nøddusj 

• Ring 113 

Kjemikaliesprut i øyne 

• Skyll med rennende vann – til 

hjelp kommer eller inntil 15 min 

• Ring 113 

Inhalert giftig gass, damp 

eller røyk 

• Frisk luft + ro (stabilt sideleie hvis 

bevisstløs) 

• Ring 113 

Svelging av kjemikalier 

• Skyll munnen med rikelige 

mengder vann. Hvis det er snakk 

om forgiftning med etsende stoffer 

som vaskemidler og kjemikalier 

eller petroleumsprodukter, bør du 

gi drikke straks. 

Å drikke kan bidra til å tynne ut 

giften og begrense skade, men 

skyll munnen grundig først for 

ikke å svelge rester som finnes i 

munnen. IKKE gi drikke til en som 

ikke kan svelge selv (bevisstløse) 

• Ikke fremkall brekninger (finnes 

unntak, for eksempel Cyanid) 

• Ring 113 

Illustrasjon: Luciano Cosmo/Shutterstock 

Illustrasjon: Keigo Yasuda/Shutterstock 

Illustrasjon: Pixabay 

«Ved skade, ring alltid 

113 samt varsle 

industrivernet» 

Denne huskelisten finner du tilgjengelig 

på nso.no i Word-format. Huskelisten 

finnes både på norsk og på engelsk. 

Last den ned og lag din egen lokale variant 

eller riv ut denne siden fra Sikkerhet. 

Du kan også skrive ut eller bestille 

Giftinformasjonen sin detaljerte plakat 

her: helsenorge.no/Giftinformasjon 

44 


huskeliste: kjemikalier 

Dere er ekspertene! 

Dere er ekspertene, er dere forberedt på 

å være rådgivere for nødetatene? Øv! 

Kan andre virksomheter og nødetatene kontakte dere 

for råd ved hendelser utenfor virksomheten? 

Kunnskap og kompetanse 

Vit hvilke kjemikalier dere har, hvor mye dere har og hvor de er 

Vit hvilke scenarioer kjemikalene og kombinasjoner 

av ulike kjemikalier kan skape 

Vit hvilket verneutstyr dere trenger og hvordan det brukes 

Vit hvordan dere gir førstehjelp ved kjemikaliehendelser 

Ha dokumentasjonen i orden 

Inkluder kjemikaliehendelser i risikoanalyse og beredskapsplan 

Finn ut hvilke forskrifter som gjelder for dere 

og hvordan dere oppfyller kravene i regelverket 

Lag tilpassede datablader og tiltakskort 

Øv! 

Start med bordøvelser, lag mer komplekse øvelser etter hvert 

Øv i ulike vær- og vindforhold 

Forebygg skader 

Kan riskoen minimeres med andre rutiner eller produksjonsutstyr? 

Kan tilpasset verneutstyr gjøre arbeidsprosessen tryggere? 


kjemikalier 

hendelser 

SAMARBEIDER GODT: Industrivernet på Titania har et tett og godt samarbeid med Sokndal brann og redning. Bildet er fra en felles øvelse 

for noen år siden. 

Foto: Dagfinn Mydland/Sokndal brannvesen 

Frigjorde pasient før nødetate 

Industrivernet til Titania 

var raskt på plass da en 

person ble fastklemt. 

Torsdag 23. oktober gikk alarmen 

på Titania AS. Det ble varslet om en 

ulykke på veien inn til et av produksjonsområdene. 

Fulgte prosedyrer 

– Innringeren som varslet om hendelsen 

var en person fra et innleid 

firma som skulle drive med rehabilitering 

av et gammelt damanlegg som 

Titania har ansvar for. Han fulgte Titania 

sine prosedyrer, og ringte portvakt 

og informerte om at en av hans 

kollegaer var fastklemt under en betongplate, 

sier industri vern leder Kjell 

Gunnar Stormo. 

Portvakten fulgte sine prosedyrer 

for alarmering av industrivernmannskap 

og varslet også AMK 

som iverksatte trippelvarsling til alle 

nødetatene. 

– Vi kalte opp industri vernet og 

redningsstab ble også etablert. Staben 

startet arbeidet seks minutter etter at 

alarmen var utløst, sier industri vernleder 

Stormo. 

Stort område 

Titanias anlegg er spredt over et stort 

geografisk område, og i dette tilfellet 

hadde industri vernet rundt en mil 

med kjøring på offentlig vei før de ankom 

den forulykkede. 

– Innsatsmannskapene var på plass 

5-7 minutter før nødetatene, og på 

denne tiden hadde industri vernet 

frigjort og stabilisert den skadde. 

Pasienten ble umiddelbart klargjort 

for videre transport med ambulanse, 

sier Stormo. 

Leder for bered skap i Sokndal 

brannvesen, Dagfinn Mydland, forteller 

at industri vernet gjorde en god 

jobb. 

– Vi rykket ut med de kommunale 

brannbilene. Ved vår ankomst til 

sted et, hadde allerede industri vernet 

og ambulansen ankommet. Pasienten 

var da frigjort og lå i ambulansen. 

Jobben var vel utført av industrivernet, 

sier Mydland. 

– Godt samarbeid 

Fra alarmen gikk og til pasienten var i 

ambulansen gikk det 25 minutter. 

– Heldigvis gikk det svært bra 

med pasienten, vedkommende hadde 

ingen alvorlige skader, sier Stormo. 

46 


Lånte bort slukkeutstyr 

Tirsdag 7. november brøt det ut en 

brann i et fyranlegg hos en nabobedrift 

nær Nobia Norway AS avd. 

Sigdal Production. Nobia produserer 

varemerket Sigdal kjøkken. 

– Vår fabrikktomt ligger mer enn 

100 meter unna bedriften hvor det 

brant, så brannen hadde ikke noe 

med Sigdal kjøkken sin fabrikk å 

gjøre. I tillegg var brannvesenet på 

plass før arbeidsstart på fabrikken 

vår, og de hadde kontroll på brannen. 

Vi lånte ut noe slangeutstyr og 

dyser for etterslukking til nabobedriften, 

sier industri vern leder i Nobia 

Erik Gabrielsen, og legger til at 

Nobia i år vil se på om det er aktuelt 

med industri vernsamarbeid mellom 

nabo bedriftene. • NSO 

ne kom 

Både industri vern leder Stormo 

og Mydland i brannvesenet forteller 

at industri vernet har et veldig 

godt samarbeid med lokal brannog 

ambulansetjeneste. Flere av 

industri vernmannskapene er også 

ansatte som deltidsmannskaper i 

Sokndal brann og redning. 

– Jeg tror det er en viktig faktor 

for at vi har en meget bra beredskap 

og gode mannskaper. Siden 

flere av våre mannskaper er med 

i lokalt brannvesen er de utrustet 

med sambandsutstyr for nødnettet. 

Dette var en kjempefordel 

under denne hendelsen for da 

kunne industri vernmannskapene 

raskt informere nødetatene om 

status på den forulykkede og 

nøyaktig sted for hendelsen, sier 

Stormo. • NSO 

BRANT I SILO: To branner på to dager førte til mye lærdom for industrivernet ved Huseby i 

Vestfold. De har gjort flere endringer for å forhindre at det skal skje igjen. 

 

Foto: Stian Ormestad/ReAvisa 

Har lært av to branner 

Onsdag 29. april 2015 begynte det å 

brenne på toppen av en flissilo hos 

Huseby AS i Re i Vestfold. 

– Brannen ble først oppdaget kl. 

16.30. Jeg tilkalte brannvesenet og 

innsats leder i industri vernet, fortalte 

industri vern leder Jimmy Kjærgård til 

Sikkerhet den gangen. 

Brannvesenet kom raskt til stede, og 

brannen ble hurtig slukket. Industrivernet 

hadde siloen under oppsyn til 

kl. 21.30 samme kveld. Men på morgenen 

kl. 5 dagen etter startet det en 

ny brann. Siden normalarbeidstiden 

startet først to timer senere, var ikke 

industri vernet tilstede fra starten av. 

Etterslukking 

– Den andre brannen var mye mer 

omfattende enn den første. Deler av 

industri vernet ble derfor rekvirert for 

å etablere slangeutlegg for vanntilførsel, 

sa Kjærgård. 

Ved 9-tiden torsdag 30. april hadde 

brannmannskapene kontroll og drev 

med etterslukking. Etter dette hadde 

industri vernet vakt på siloen i et døgn 

for å sikre at brannen ikke blusset opp 

igjen. 

– Tar lang tid 

I etterkant har industri vernet dratt 

mye lærdom av hendelsene. 

– Den viktigste erfaringen vi gjorde 

var nok viktigheten av å sitte brannvakt, 

og at dette tar mye lengre tid enn 

man skulle tro! Det må også nevnes 

at brannårsaken aldri ble funnet, men 

ved den første brannen var det antageligvis 

fyringsanlegget som var synderen, 

sier Kjærgård. 

Byttet til elektrokjele 

Han forteller at de to brannstedene 

ikke hadde noen kontakt med hverandre, 

og at fyringsanlegget var slukket 

og halvfullt av vann etter den første 

brannen. 

– Brann nummer to kunne derfor 

umulig ha startet her. Politiet mistenkte 

lenge at brann nummer to var 

påsatt, med det ble aldri bevist. I og 

med at vi mistenkte at fyringsanlegget 

var starten til den første brannen, 

besluttet vi å stenge anlegget i 

sommerhalvåret. Dette er fordi det 

er utfordrende å holde anlegget kjørende 

på et så lavt nivå når det kun 

er behov for driftvarme syv timer i 

døgnet. I dag bruker vi elektrokjele i 

sommer halv året. Vi har planer om å 

oppgradere fyringsanlegget så det kan 

takle varme behovet mye bedre, slik at 

vi kan bruke det året rundt igjen, sier 

Kjærgård. 

• NSO 


kjemikalier 

hendelser 

RØYK FRA TRAFO: Varmgang i noen ledninger inne i en trafokiosk førte til røykutvikling hos Aker Solutions i Tranby. Situasjonen kom raskt 

under kontroll, forteller industrivernlederen. 

Foto: Benedikte Håkonsen/Lierposten 

Røykutvikling i trafokiosk 

Evakueringen fungerte 

bedre enn på øvelsen. 

Mandag 18. desember rykket nødetatene 

ut til Aker Solutions AS på 

Tranby etter en melding om brann i 

en trafokiosk. 

– Det viste seg å være en varmgang 

i noen ledninger inne i en trafokiosk. 

Det hadde ikke utviklet seg til noen 

brann, men førte til røykutvikling. 

Det var heller ingen person skader, og 

situasjonen kom raskt under kontroll, 

forteller industri vern leder Morten 

Pettersen. 

– Godt samarbeid 

Industrivernet var raskt tilstede for 

avklaring av hvor hendelsen oppsto. 

Ansatte ble evakuert etter interne 

rutiner og ble raskt mobilisert tilbake 

til sine ordinære arbeidsplasser. 

– Innsatsleder Øystein Halle og 

fagleder brann Terje Bakåsmoen 

håndterte situasjonen godt i samarbeid 

med Drammensregionens 

brannvesen IKS og politi. Helse ankom 

også, men ble demobilisert da 

det ikke var noen personskader, sier 

Pettersen. 

Det ble raskt laget planer for normalisering 

for å utbedre skaden og 

komme tilbake til normal drift. Industrivernet 

var i innsats under avklaring 

av hendelsen, evakueringen 

og normalisering. 

Evaluerte innsatsen 

Etter hendelsen satte industri vernleder 

og fagledere seg sammen for å 

evaluere situasjonen. De så blant annet 

på om planverket og samordningen 

med utrykningsetatene fungerte 

som det skulle. Det ble også etablert 

en tidslinje for å se på responsen og 

forbedringspunkter. 

– Sikkerhet er viktig for Aker Solutions, 

og industri vernet har jevnlig 

øvelser. Det ble blant annet arrangert 

en øvelse rundt en måned før hendelsen, 

med et senario med flere skadde 

personer, proffe markører, observatører, 

stor røykutvikling, evakuering 

av ansatte, etablering av redningsstab 

og testing av brannvarslingssystemet, 

sier Pettersen. 

– Kunne dere trekke noen paralleller 

mellom øvelsen måneden før og hendelsen 

i desember? 

– Vi fikk øvd på evakuering av ansatte 

i november, og tilbakemelding 

på samleplass var at evakueringen 

under den reelle hendelsen fungerte 

bedre enn under øvelsen. Vi vil også 

lage en plan for utbytting av eldre trafo-systemer 

til mer moderne trafoer 

som har mer sikkerhetssystemer enn 

de eldre systemene, sier Pettersen. 

• NSO 

48 


BRANT I PAPP: Det begynte å brenne i en pall med varer som stod under en infrarød ovn 

ved Flokk på Røros. Medarbeiderne iverksatte slukking før pallen ble fraktet til et sikkert 

sted. 

Foto: Guril Bergersen/Arbeidets Rett 

Branntilløp hos Flokk 

Mandag 6. november oppstod et 

branntilløp på vareutleveringen hos 

Flokk AS Fabrikk Røros. Flokk er et 

internasjonalt selskap innen markedet 

for kontorstoler, kantine- og konferansemøbler, 

og eier blant annet 

merkevarene HÅG, RH og Giroflex. 

– Årsaken til branntilløpet var omdisponering 

av et område som har 

vært brukt til møteplass som nå skulle 

bli lagerområde. Rett over dette området 

hang det en infrarød ovn som 

var påslått. Det ble plassert en pall 

med esker rett under ovnen med 2-4 

cm klaring. Pappen og plastikken under 

ovnen tok raskt fyr, sier industrivern 

leder Gunnar Hegre. 

Raskt avklart 

Vakthavende brannsjef Terje Riseth 

Larsen forteller at to representanter 

fra Røros brannvesen var på virksomheten 

da brannalarmen gikk. 

– Utrykningsleder og jeg var på 

stedet og hadde en kort debriefing 

med brann vernansvarlig ved Flokk. 

Dette var i forbindelse med en automatisk 

brannalarm som hadde blitt 

utløst tidligere på dagen som følge 

av trykkfall på sprinkleranlegget på 

grunn av rørleggerarbeid. Vi satt og 

gjennomgikk rutinene og hendelsen 

da en mellomleder fra Flokk kom 

inn til møterommet og meldte fra 

om branntilløpet. Vi i brannvesenet 

meldte da tilbake til vår alarmsentral, 

og fikk kalt ut mannskapene 

våre samtidig som medarbeidere ved 

Flokk slukket og flyttet eskene, sier 

Larsen. 

Medarbeiderne på Flokk iverksatte 

slukking før pallen med varer ble 

fraktet til et sikkert sted. 

– Innsatsen fra de ansatte, brannvesenet 

og industri vernet bidro til 

rask og effektiv evakuering og til å 

redusere skadeomfanget. Hendelsen 

ble raskt avklart og normalisert, men 

situasjonen hadde potensiale til å bli 

langt mer alvorlig, sier industri vernleder 

Hegre. 

– Forbedret rutine 

Evalueringen i etterkant av hendelsen 

avdekket noen forbedringspunkter 

som nå er implementert i industrivernets 

planer og instrukser, melder 

industri vern lederen. 

– Vi skal i fremtiden jobbe mer 

målrettet med risikovurderinger ved 

omdisponering av areal. I tillegg har 

vi utarbeidet en ny og forbedret rutine 

for å sjekke om alle er evakuert ved at 

industri vernet skal ha en grundigere 

sjekk og kontroll av de som er evakuert. 

Vi har også utarbeidet bedre rutiner 

for industri vernet for mottak av 

nødetatene, sier Hegre. • NSO 

Brann i tørkeanlegg 

Natt til onsdag 27. oktober var det en 

brann hos MM Karton FollaCell AS på 

Follafoss i Nord-Trøndelag. 

– Det var en brann i fabrikkens 

tørkeanlegg. Det brant innvendig 

i rørsystemene og tørkesyklonene, 

sier industri vern leder Olav Vold til 

Sikkerhet. 

Industrivernmannskapene på 

natt skiftet tilkalte de øvrige industrivernmannskapene 

og røykdykkerne 

for å håndtere brannen. Sammen 

med brannvesenet tok de kontroll 

på situasjonen på en betryggende 

måte, forteller industri vern lederen. 

– Det dreide seg om et svært lite 

branntilløp. Bedriften tok i hovedsak 

hånd om dette selv, men ble bistått 

av brannvesenet, forteller operasjonsleder 

i Trøndelag politidistrikt 

Trond Volden til Namdalsavisa. 

– Det ble ingen personskader eller 

store materielle skader, men brannen 

medførte en kortere produksjonsstans. 

Vi måtte tømme, spyle 

ned og rengjøre hele tørkeanlegget. 

I tillegg måtte vi gjennomføre tørkekjøring, 

slik at produksjonen kunne 

kjøres på igjen med visshet om at 

det ikke var glør igjen i anlegget, sier 

industri vern leder Vold. 

Produksjonsstansen varte i 12 timer. 

Vold er glad for at virksomheten 

har et industri vern som kan håndtere 

hendelser. 

– Under en slik hendelse har egne 

industri vernmannskaper og røykdykkere 

en særdeles viktig rolle med 

sin lokalkunnskap om produksjonsmaskineriet 

og fareelementer ved en 

slik innsats. • NSO 


konferansen 

kjemikalier 

Fullt hus på Industrivernkonferansen 

Med over 250 deltakere 

og utstillere ble konferansen 

nærmest fullbooket. 

Sterke historier fra virkeligheten satte 

rammen for Industrivernkonferansen 

i desember 2017. 

– Det å lære av hverandre – dele 

erfaringer – er blant de beste måt ene 

å lære på, vi opplever at mange setter 

stor pris på at de som har hatt alvorlige 

hendelser er villige til å dele både 

gode og mindre gode erfaringer. Vi 

fikk høre historier der det var et under 

at det ikke gikk liv, og en historie 

der det dessverre gikk helt galt, sier 

direktør i NSO, Knut Oscar Gilje. 

De personlige beretningene belyste 

også innsatspersonenes opplevelse av 

hendelsen. Gjennom ulike historier 

fikk deltakerne innblikk i hvordan 

øvelser på «kjente hendelser» også 

gjør enkeltpersoner og industri vernet 

i stand til å håndtere «usannsynlige» 

hendelser. 

Mye å velge blant 

Det var et ambisiøst program: Tre fagseksjoner 

i parallell og et minikurs på 

første dag, og minikurs i tillegg til én 

fagseksjon andre dag. Over 25 forelesere 

og kursledere var i aktivitet. 

En viktig del av konferansen er tiden 

mellom og etter de fastlagte programpostene. 

Da snakker deltakerne 

sammen om sine utfordringer og erfaringer, 

og med utstillere om hvordan 

riktig utstyr kan bidra til en enda 

sikrere og mer tilpasset og effektiv 

bered skap. 

I år var det også flere deltakere fra 

nødetatene. 

– Jeg ønsker at konferansen skal 

være et møtested for alle som vil 

kunne få oppgaver ved hendelser i 

industrien. Vi hadde innlegg fra alle 

nødetatene, og det var i tillegg flere 

representanter fra alle blålysetatene 

i salen. Dette tror vi er nyttig for alle 

parter, og vi vil jobbe for at dette blir 

en tradisjon, understreker Gilje. 

Industrivernkonferansen 2018 

NSO planlegger allerede neste Industrivernkonferanse. 

– Vi i NSO er selvsagt godt fornøyd 

med så stor interesse for arrangementet. 

I år setter vi nok en grense 

på 250 deltakere og gjester, for ikke å 

50 


Alle foto: Karoline K. Åbyholm 

sprenge kapasiteten på hovedsal, lunsj 

og middag. I fjor var også utstillingen 

fulltegnet lenge før konferansen, så vi 

må vurdere om denne kan utvides. 

Thon Hotell Arena, Lillestrøm blir 

åsted også i år. Med 10 min med tog 

fra både Oslo S og OSL er beliggenheten 

perfekt. Industrivernkonferansen 

2018 arrangeres 4. og 5. desember. 

– Vi håper mulige deltakere og utstillere 

allerede nå begynner å planlegge 

sin deltakelse disse dagene. Det 

blir lagt ut informasjon om påmelding 

på våre nettsider, nso.no. Og 

vi er selvsagt interessert i flere av de 

gode historiene, erfaringene og læringen 

som er gjort ute i industrien og 

i nød etatene. Ta kontakt om du vil 

bidra! oppfordrer NSO-direktøren. 

 

• NSO 

Anders Strøm – Oslo politidistrikt 

– Jeg jobber som etter forskningsleder 

i politiet, så jeg representerer dem 

som kommer 

og snakker med 

industrien etter 

at ulykken 

har skjedd for å 

etterforske hendelsen. 

Tidligere 

har jeg jobbet i 

Jotun, så jeg kjente godt til industrivern 

og egenbered skap fra før. Mine 

kolleger som jobber med brannetterforskning 

og forebygging hadde 

dessverre ikke anledning til å delta, 

men jeg er sikker på at de også ville 

hatt stort utbytte av å være her. 

Øistein Kriken – Sibelco Nordic AS 

– Jeg har deltatt på konferansen flere 

ganger, og har vært med på konferanse 

i Sandefjord, 

på Fornebu og 

Garder moen. 

Foredragene i 

år har vært interessante, 

og 

det er spesielt 

brann vernforedragene 

som er nyttige for oss. 

Det er spennende å se nytt utstyr i 

utstillingen, og i år fikk vi en mulighet 

til å teste sambandsutstyr hos en 

av utstillerne. Hotellet og maten har 

også vært veldig bra, så jeg kommer 

gjerne igjen. 


kjemikalier 

iv-nytt 

Vil du lese mer om 

industri vern? 

På nso.no publiserer vi saker om 

øvelser og industri vern-innsatser. 

Her kan du blant annet lese om en 

øvelse ved Lofotprodukt og industrivern-nettverket 

på Røros som har 

hatt en øvelse sammen med Røros 

brann og redning. 

Og følg gjerne NSO på Facebook 

og LinkedIn. Her vil vi publisere 

bilder, videoer og siste nytt innen 

industri vern, HMS og bered skap. 

 

• NSO 

Ønsker du mer 

kunnskap? 

Sikring, sikkerhet og bered skap inngår 

i en rekke utdanninger og utdanningsløp 

i Norge. Mange utdanningsinstitusjoner 

har sett nytten 

av mer kunnskap om risiko analyse 

og bered skap, og de tilbyr nå både 

korte og lengre studieløp. 

Fristen for å søke om opptak til 

høyere utdanning er 15. april gjennom 

portalen Samordna opptak. 

NB! Søknadsfrist 1. mars vil gjelde for 

noen studier og søkergrupper. 

Du kan se en oversikt over hvilke 

utdanningsinstitusjoner som tilbyr 

bered skapsrettede emner og 

studie løp på nso.no. • NSO 

Året rundt på Elkem 

Elkem Solar på Fiskå industriområde 

i Kristiansand har laget en flott årskalender 

med bilder av industri vernet. 

For hver måned i 2018 er det ett eller 

flere bilder som viser industri vernet i 

ulike situasjoner. 

Kalenderen har blitt delt ut til alle 

de ansatte på industriområdet, som 

har til sammen rundt 500 ansatte. Det 

er fem virksomheter her som samarbeider 

om industri vernet: Elkem 

Solar (som har hovedansvaret for 

industri vernet), Elkem Carbon, Elkem 

Foundry, Elkem Technologies og 

ESM Materials. 

– Passer på hverandre 

Det var røyk- og kjemikaliedykker 

Irfan Ullah Khan som foreslo å lage 

en kalender som viste fram industrivernet. 

– Ideen var at industri vernet skulle 

bli mer synlig for arbeidskollegene 

våre. Industrivernet har en viktig 

oppgave for sikkerheten ved Elkem, 

og med kalenderen ønsket vi å vise 

kollegene våre at de er i trygge hender 

og at vi er her for dem. Jeg synes det 

var veldig gøy at ledelsen var så positive 

til ideen min og at den faktisk ble 

gjennomført, sier Khan. 

Han forteller at han er stolt av å 

være med i industri vernet. 

– For meg er det å være i industrivernet 

å være en del av et team som 

skaper trygghet på arbeidsplassen. 

52 


FORNØYD MED KALENDER: Fabrikksjef 

Jorunn S. Gislefoss, «husfotograf» Espen 

Hjetland og industrivernleder Jan Torger 

Nilsen er stolte av industrivernkalenderen 

ved Elkem Solar. 

Foto: Elkem Solar 

Min rolle som røyk- og kjemikaliedykker 

gir meg en følelse av ansvar 

og stolthet. Det er lærerikt, og jeg får 

mye kunnskap om sikkerhet som jeg 

kan bruke både på jobb og privat. For 

min del øker det trivselen på jobb. 

Man blir ikke bare en del av et team, 

men man får en følelse av kameratskap. 

Vi passer på hverandre, sier den 

engasjerte industri verneren. 

Sa raskt ja 

Fabrikksjef for Elkem Solar, Jorunn S. 

Gislefoss, berømmer Khan sitt initiativ. 

– Jeg synes det var en kjempeidé 

med en slik kalender, og sa raskt ja 

da jeg ble spurt. Det var et strålende 

INITIATIVTAKER: Irfan Ullah Khan ville 

gjøre industrivernet mer synlig for de 

andre ansatte med en årskalender. 

initiativ fra Irfan. Espen Hjetland har 

tatt kjempeflotte bilder, og industrivern 

leder Jan Torger Nilsen har regissert 

det hele, sier hun. 

Gislefoss begynte i jobben 1. juni 

2017, og har hovedansvaret for 

industri vernet på Fiskå industriområde. 

Hun jobbet tidligere i GE 

Healthcare, og har selv vært en del av 


– Jeg har jobbet 22 år ved GE Healthcare 

i Lindesnes, og jeg søkte meg 

inn i saniteten i industri vernet for 

omtrent tjue år siden av flere grunner. 

Hovedgrunnen var for å få mest 

mulig trening og viktig automatikk 

som jeg kunne bruke i krisesituasjoner 

som jeg eventuelt kunne komme 

i, også på privaten, sier hun. 

– Avgjørende for å redde liv 

Hun understreker at industri vernet 

er viktig for den faglige, tekniske og 

følelsesmessige sikkerheten for alle 

ansatte og omgivelsene rundt Elkems 

anlegg. 

– Industrivernet vil være først på 

stedet ved en hendelse, og de er avgjørende 

for å redde liv og sikre produkter 

og anlegg i de første kritiske minuttene. 

Jeg både tror og håper at alle 

ansatte ved Elkem på Fiskå er bevisste 

på at vi har et operativt industri vern, 

og at de er takknemlige overfor dem 

som er med. Jeg skal i hvert fall fortsette 

å bidra med det jeg kan i samarbeid 

med industri vernet for at de 

ansatte blir oppmerksomme på de 

ressursene vi faktisk har på virksomhetene, 

sier Gislefoss. • NSO 

Vil se på 

risikovurderinger 

I uke 15-17 i april vil tilsynsmyndighetene 

gjennomføre en felles tilsynsaksjon. 

Fellesaksjonen har alltid 

et tema som knytter seg til internkontrollforskriften. 

Denne gangen 

vil myndighetene se nærmere på Internkontrollforskriftens 

§ 5. punkt 

6 og 7, som går på kartlegging og 

risikovurdering. 

Tilsynsetatene erfarer at mange 

virksomheter arbeider godt med 

helse, miljø og sikkerhet. Likevel finner 

de mange avvik på dette området. 

De fleste avvikene skyldes mangel 

på kartlegging av farer, mangel 

på risikovurderinger og mangel på 

planer for å redusere risiko. 

Alle tilsyn under aksjonen blir 

meldt på forhånd, og skal helst ha 

minst to tilsynsetater til stede. I løpet 

av den landsomfattende aksjonen er 

målet å gjennomføre 600-800 tilsyn. 

Tilsynene skal fortrinnsvis gjennomføres 

innenfor bransjene industri og 

avfallshandtering. 

Dette er femte gang tilsynsetatene 

innenfor HMS gjennomfører 

en felles tilsynsaksjon. Etatene som 

deltar er Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap (DSB), NSO, 

Statens Strålevern, det lokale brannvesen, 

det lokale el-tilsyn (DLE), Miljødirektoratet, 

Fylkesmannens miljøvernavdeling 

og Arbeidstilsynet. 

• NSO 


kjemikalier 

nso-kurs 

Kom på et NSO-kurs i 2018 – meld deg på: nso.no 

Industrivernkonferansen 

NSOs Industrivernkonferanse tilrettelegges for industrivern 

ledere og led ende fagpersoner innen bered skap. 

Seminaret består av foredrag, muligheter for mingling 

med andre industri vernere og besøk i utstillingen. Utstillere 

fra hele landet stiller med det siste og beste innenfor 

bered skaps- og industri vernutstyr og tjenester. 

Festmiddagen tirsdag kveld med underholdning er for 

mange et høydepunkt. Sted: Lillestrøm 

4.–5. desember 

Industri vernforskriften: 2-dagers 

Kursene passer for industri vern ledere som har behov 

for innsikt i forskrift om industri vern, hvilke oppgaver en 

industri vern leder må løse og 

hvordan et industri vern skal organiseres 

og dimensjoneres. An- 

14.-15. mars 

30.-31. mai 

dre med bered skapsansvar og de 

som har behov for å oppdatere 6.-7. juni (Bergen) 

seg vil også få utbytte av kurs et. 12.-13. sept. 

Det kreves ingen for kunnskaper. 

14.-15. nov. 

Sted: Oslo 

SIMKAT: 2- og 3-dagerskurs 

SIMKAT (simulering av katastrofer) gir trening i innsatsledelse 

på skadested og organisering av redningsstab. På 

kurset får deltakerne prøve seg i ulike roller. 2-dagerskurset 

er tilpasset virksomheter med grunnleggende bered skap 

eller de med 1-2 forsterk ninger. 3-dagerskurset er tilpasset 

virksomheter med flere forsterkninger. Kurset passer 

for alle med roller i virksomhetens bered skap, personer i 

redningsstab og i virksomhetens ledelse. Sted: Asker 

2 dager: 6.–7. mars 

2 dager: 16.–17. okt. 

3 dager: 10.–12. april 

3 dager: 20.–22. nov. 

Risiko- og beredskapsanalyse 

Kurset skal gi grunnleggende ferdigheter i å kartlegge farer 

og problemer, og å utføre en risikovurdering og beskrivelse 

som skal benyttes som beslutningsgrunnlag for 

å prioritere eventuelle tiltak. 

Kurset gjennomgår hvordan du utarbeider en oversikt 

over alle uønskede hendelser – som er utgangspunktet 

for en beredskapsanalyse. Du vil også lære å velge ut dimensjonerende 

uønskede hendelser og hvordan du gjennomfører 

en beredskapsanalyse av disse. Med bakgrunn i 

analysene får du grunnlag for detaljert dimensjonering av 

industrivernet. Sted: NSOs lokaler på Lysaker 

13. mars 

9. oktober 

MARS 

APRIL 

MAI 

JUNI 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

9 1 2 

14 2 3 4 5 6 

18 1 2 3 4 

23 4 5 6 7 8 

10 5 6 7 8 9 

15 9 10 11 12 13 

19 7 8 9 10 11 

24 11 12 13 14 15 

11 12 13 14 15 16 

16 16 17 18 19 20 

20 14 15 16 17 18 

25 18 19 20 21 22 

12 19 20 21 22 23 

17 23 24 25 26 27 

21 21 22 23 24 25 

26 25 26 27 28 29 

13 26 27 28 29 30 

22 28 29 30 31 

SEPTEMBER 

OKTOBER 

NOVEMBER 

DESEMBER 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

36 3 4 5 6 7 

40 1 2 3 4 5 

44 1 2 

48 1 2 

37 10 11 12 13 14 

41 8 9 10 11 12 

45 5 6 7 8 9 

49 3 4 5 6 7 

38 17 18 19 20 21 

42 15 16 17 18 19 

46 12 13 14 15 16 

50 10 11 12 13 14 

39 24 25 26 27 28 

43 22 23 24 25 26 

47 19 20 21 22 23 

51 17 18 19 20 21 

44 29 30 31 

48 26 27 28 29 30 

52 24 25 26 27 28 

54 


neste nummer 

Førstehjelpskurs 

Et svært realistisk og praktisk rettet 

kurs i førstehjelp tilpasset industrivern. 

På kurset vil man få praktisk 

trening i å håndtere alvorlige personskader 

under veiledning av instruktører 

med erfaring fra profesjonell 

ambulanse tjeneste. Det vil være 

profesjonelle markører, og deltakerne 

får muligheten til å trene på å 

behandle skadene i trygge og rolige 

omgivelser. Kontakt NSO dersom 

dere er interessert i kurs. 

Øvelses planlegging 

NSO og Nasjonalt utdanningssenter 

for samfunns sikkerhet og beredskap 

(NUSB) tilbyr opplæring i å planlegge, 

gjennomføre og evaluere 

øvels er i sin virksomhet i henhold 

til relevante og anerkjente øvingsveiledere. 

Den primære målgruppen er industrivernledere 

og andre med ansvar 

for øvelser. Ledergruppen i en 

virksomhet kan også ha nytte av 

kurset. Sted: Heggedal, Asker 

20.–22. mars 

30. okt.–1. nov. 

Tema: 

Øvelser 

Med unntak av reelle hendelser, 

er øvelser den beste 

indikatoren på om industrivernet 

er robust. Det er bedre 

å oppdage feil og mangler ved 

industri vernet, utstyret eller 

organiseringen under en øvelse 

enn når det virkelig brenner. 

For å gi maksimalt læringsutbytte 

for industri vernet, må 

øvelsene gjenspeile risikoene 

dere har på virksomheten. 

• Hva slags ulike typer øvelser 

finnes og hvilke passer best 

for oss? 

• Hvordan vet vi at vi har øvd 

«godt nok»? 

• Hvordan kan vi bruke erfaringene 

etter øvelser for å 

organisere industri vernet 

bedre? 

Vil du lære mer? Les Sikkerhet! 

Brannvern nr. 2 – 2017 

Digitalisering nr. 3 – 2017 

Erfaring nr. 4 – 2017 

Førstehjelp nr. 2 – 2016 

Førsteinnsats nr. 4 – 2015 

Innsatsledelse nr. 3 – 2016 

Organisering nr. 1 – 2015 

Planverk nr. 1 – 2017 

Restverdiredning nr. 4 – 2016 

Samarbeid nr. 1 – 2016 

Utstyr nr. 2 – 2015 

Øvelser nr. 3 – 2015 

nso.no/bladet-sikkerhet 

Annonser/utgivelsesplan 

Bestilling/levering av annonser: 

Ingeborg Altern på epost 

annonse@nso.no. 

nummer og tema 

frister: 

bestille 

/ levere 

2 Øvelser 09.04 / 

16.04 

3 Opplæring 13.08 / 

20.08 

4 Industrivernkonferansen 

29.10 / 

05.11 

hos 

leserne 

uke 

20/21 

uke 

39/40 

uke 

49/50 

Se priser og annen informasjon: 

nso.no/bladet-sikkerhet/for-annonsorer 


Illustrasjon: Niels Poulsen 

Farene du ikke ser 

Det er lett å ufarliggjøre det man ikke ser – som 

for eksempel gass. Det er som ordtaket sier: «ute 

av syne, ute av sinn». Når vi ikke kan se det som er 

farlig, er vi avhengig av de andre sansene våre for 

å oppdage fare. 

Dette fikk en av kollegene mine erfare på nært 

hold da vi var observatør under en øvelse. 

Dukke med lukt 

Virksomheten vi besøkte øvde på ammoniakklekkasje, 

og i anledning øvelsen var det et lite, kontrollert 

utslipp for å gjøre øvelsen mer realistisk. 

Rett under utslippet lå det en dukke som ble brukt 

til å simulere en skadet person som innsatsmannskapene 

skulle redde ut, så denne dukken fikk en 

liten dæsj med ammoniakk på seg. 

Etter endt innsats var alle markørene trygt reddet 

ut av industri vernet og sanert, deriblant ammoniakkdukken. 

Kollegaen min var nysgjerrig på 

hvor mye det luktet av dukken, og bøyde seg ned. 

Og gjett om han fikk seg et sjokk! Dukken dunstet 

fortsatt av ammoniakk når man kom nærme 

nok. Kollegaen min holdt på å gå i bakken, men 

kom heldigvis raskt til seg selv igjen. Han trodde 

ikke lukten skulle være så kraftig så lenge etterpå, 

og ble ganske overrasket. 

Hold hodet klart 

Dette var bare en veldig liten dose, og det viser bare 

hvor kraftig gass og kjemikalier kan være. Tenk om 

hele tanken hadde vært lekk, og det hadde sivet ut 

gass jevnt og trutt. 

Derfor er det viktig at industri vernet kjenner 

godt til kjemikaliene på sin virksomhet og hvordan 

man skal håndtere dem i ulike scenarioer. Både hva 

man skal gjøre og, ikke minst, hva man ikke skal 

gjøre. 

Robuste innsatspersoner må klare å holde hodet 

(og nesa) klart under en gasslekkasje for å fange 

opp farene man ikke ser. 

Skrevet av Karoline K. Åbyholm, rådgiver 

les 56 om Sikkerhet nr. 1 • 2018 

kjemikalier

Sikkerhet_2018-01_nett

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?