Views
7 months ago

FaabergPosten utg 1 2018

18 BADEGENERALEN Det

18 BADEGENERALEN Det finnes mange sterke personligheter i og rundt Fåberg. Faabergposten tok en prat med Terje Rønning som mest av alt er kjent som Badegeneralen på Jorekstad. Terje Rønning er vaskeekte Fåberging, og det sågar flere generasjoner tilbake i tid. På spørsmål om han kan kalle seg ekte Lillehamring også, trekker Terje litt på det, men man er jo det! Fåberg er jo en del av Lillehammer kommune, skjønt når han ble født, bodde alle i Fåberg kommune. På spørsmål om Fåberg bør søke selvstendighet og bli egen kommune igjen er svaret kontant nei. -Det blir å tenke for smalt, fordi kommunens oppgaver er i dag så omfattende. Derfor er perspektivet heller motsatt, og fremfor fisjon, bør Lillehammer, Øyer og Gausdal tenke fusjon for å møte innbyggernes fremtidige behov på en god måte. Terje har i likhet med mange andre fått idretten på Fåberg inn med morsmelken. Det første bildet av han på Jorekstad er tatt i 1957, hvor han ligger i barnevognen. Da plukket hans far stein i følge med etableringen av banen på Jorekstad. Han har selv vært med i Faaberg siden skolestart, og det var trivelig å komme ned fra Baklia til Jørstadmoen og bli kjent med nye folk. Dette betyr et engasjement i idretten i omtrent 60 år, og med glimt i øyet påpeker Terje at han ikke har kommet langt i livet, snarere stutt. Han har vært engasjert i både ski, fotball og håndball. Som fotballspiller var Terje egentlig midtstopper, men ved en tilfeldighet ble han målvakt. Han var like høy som 16-åring som han er i dag, men takket være skihopping, hadde han god spenst. Hans debut i mål kom i serieåpningen hjemme på Jorekstad mot Lillehammer. Det var over 1 200 mennesker til stede, og Terje kommer aldri til å glemme når han løp ned bakken og så alle tilskuerne. Kampen endte 0-0, og Faaberg brant til og med et straffespark. Det ble en del kamper for Faaberg, men han spilte enda mer håndball. Her ble han i tillegg trener i ung alder, et engasjement som varte i nærmere 40 år. På spørsmål om hvorfor han begynte å arbeide på Jorekstad, påpeker Terje at også det var noe tilfeldig, og livet hans har vært preget av en del tilfeldigheter som han selv velger å kalle det. På en skitur fikk han på Pellestova spørsmål om han kunne tenke seg å hjelpe til på Jorekstad frem mot OL i 1994. Grunnet et sterkt engasjement i håndballen, passet det godt å arbeide på samme sted, og slik ble det. Terje begynte i 1990, og har vært her siden. -Det er egentlig alt for lenge, men vi bygde opp Jorekstad frem mot OL, i tillegg trente vi veldig mye håndball. Det var en veldig givende tid, og jeg har ikke hatt behov for å endre jobb. FaabergPosten I forhold til alle Terjes engasjementer fremhever han milepælene med badeanlegget som det morsomste han har vært med på. Ved oppstarten i 1990 var det ingen som badet på Jorekstad. Det var i prinsippet et anlegg for skolen og Forsvaret. Etter at badet i Lillehammer ble stengt, ble det investert 20 millioner i anlegget på Jorekstad som stod klart i 1999. Det var stor risiko, fordi de fleste badeanlegg den gangen drev med underskudd. -Vi klarte å drive med overskudd, men vi fikk også solid drahjelp av OL. I 2006 kom et nytt løft, og vi fikk på plass et utebad. Da ble vi et badeanlegg for hele året, og siden den gang har vi hatt om lag 100 000-120 000 besøkende årlig. I 2010 oppgraderte vi garderobene og vi fikk treningssenter. Sistnevnte har ca. 100 000 besøk i året. Tar vi med all annen aktivitet på Jorekstad gjennom året, har vi ca. 400 000 besøkende årlig, noe som stemmer med vegvesenets tellinger. Jeg tror de færreste tenker over hvor mange mennesker som besøker Jorekstad årlig i ulike sammenhenger. Det er bading, trening, musikk, skuespill, idrett og sosiale samlinger av forskjellig karakter. Nå er det imidlertid klart for et nytt stort løft, faktisk det største noensinne. Terje fremhever det positive miljøet på Jorekstad som årsaken til at de tør å ta dette løftet. Terje hevder hardnakket at kulturen ikke sitter i veggene, men i folka! -De som bidrar her ute i grenda jobber som en familie, uavhengig av hva man engasjerer seg i. Vi drar lasset sammen, uavhengig av hva man engasjerer seg i, og Idrettslaget har vært en viktig målbærer av dette budskapet. Det gjør det enklere å gå på slike løft. Jeg synes det er morsomt og bygda fortjener det. Jeg kunne jo bare sittet i kontorstolen og ikke gjort noe, og en sjelden gang spør jeg meg selv om hvorfor jeg holder på døgnet rundt. Denne jobben er ikke en jobb, men en livsstil. Konklusjonen blir den samme hver gang. Jeg synes det er gøy, jeg får noe igjen og miljøet her ute er fantastisk. Jeg liker meg i et pulserende miljø, og ville aldri overlevd i en kontorstol fra 08.00-16.00 fem dager i uken. I tillegg liker jeg idrettsmiljøet her ute. Tegningene Terje nå viser fram representerer et løft på totalt 120 millioner kroner, og drømmen er å ha badeanlegget klart høsten 2019 når Idrettslaget ferier 100 år. Terje innrømmer at det er kort tid dit, men at det kommer, det gjør det! I 2020 er det klart for et nytt jubileum, for da blir Jorekstad 65 år. Det ser ut til at begivenhetene på Jorekstad står i kø i årene som kommer. www.faabergfotball.no På spørsmål om det politiske engasjementet, hevder Terje at dette også i stor grad er basert på tilfeldighet. -Jeg ble spurt om å stå på listen til Venstre, og var trygg på at jeg ikke kom til å bli valgt. Der tok jeg grundig feil, og fra 1999 har jeg sittet i Kommunestyret. Det begynner å bli veldig lenge, men jeg er vokst opp med en far som var veldig engasjert og var med i alt. Da er det gjerne slik det blir. Datteren min ringte også forleden og meddelte at hun hadde tatt på seg et styreverv i håndballklubben hun har spilt for i Oslo. Det tenker jeg er bra, og viser at eplet sjelden faller langt fra stammen.

www.faabergfotball.no FaabergPosten /19 NYE PERSPEKTIVER MED NY SKOLE Det er stor byggeaktivitet på Jorekstad om dagen. Vi tok en prat med Hege Karlsen, Rektor på Jørstadmoen barneskole, for å høre hennes tanker omkring den nye skolen og høstens spennende skolestart. Hege har vært Rektor i om lag fem år, når Faabergposten tar turen innom for en prat. Jørstadmoen barneskole har i dag ca. 180 elever, hvilket er en liten nedgang de siste årene. Dette skyldes naturlige variasjoner i barnekullene. Til skolestart i august 2018 øker elevtallet til ca. 230 som følge av at Buvollen nå innlemmes i skolekretsen. Det er likevel fortsatt god plass, for skolen er dimensjonert for om lag 400 elever, så det vil være rikelig med plass de første årene. Det er med andre ord tatt høyde for fremtidig befolkningsvekst i en meget attraktiv del av kommunen. – Både elever og ansatte gleder seg til å få elevene ved Buvollen ned til Jørstadmoen. Vi blir en større skole og vi får utvidet skolekretsen vår med flere unger og foreldre. Da får vi en større bredde, vi blir mer robuste og det ser vi utelukkende positivt på. GODT SAMARBEID Hege benytter anledningen til å skryte av mulighetene for medvirkning i prosessen med den nye skolen. – Samarbeidet med prosjektledelsen, arkitekt og kommune har fungert meget bra, hvor vi som skole har hatt stor på påvirkningskraft. Det er en stor respekt for det som omhandler pedagogikk og organisering i skole. Utbygger ser verdien av at det er forhold som må tas på alvor når man bygger et skolebygg. Et skolebygg er nemlig noe helt annet enn et ordinært forretningsbygg, og man må forstå den virksomheten som skal finne sted her. På spørsmål om hva hun ser mest fram til i det nye bygget, tar det ikke lang tid før allrommet nevnes. Hege mener at alle gleder seg til å se hvordan flerbruksrommet eller auditoriet kommer til å bli. Kjært barn har som regel mange navn, og på skolen sier man jevnt over bare allrommet. – Dette rommet gjør at man på en enkel måte kan samle hele skolen for møter og informasjon. Den kulturelle skolesekken får bedre rammebetingelser og vi kan ha forestillinger og fremvisninger for foreldre. I tillegg kan vi med allrommet tilby gode fasiliteter for kunstnere som forbedrer deres budskapsformidling. I tillegg blir dette flott for korpset og teatergruppen som sammen med håndballen og fotballen er bærebjelker i kulturlivet på Fåberg og Jørstadmoen. ET SAMLINGSPUNKT FOR BYGDA Hege er i hovedsak opptatt av den pedagogiske bruken i hverdagen, men påpeker at det er de samme ungene som får et tilbud på kveldstid, i de samme lokalene, og her får de flotte fasiliteter også etter skoletid. Hege brenner ellers for et enda tettere samarbeid mellom skolen og foreningslivet, og håper at den nye skolen blir et enda sterkere samlingspunkt for både Fåberg, Jørstadmoen og Rudsbygd. – Når vi nå vokser sammen med badeanlegget er jeg sikker på dette på sikt gir synergieffekter ved at vi blir mer kompakte på området. Hege er også spent på planene til fritidsbadet og gleder seg også over en den betydelige ansiktsløftningen den nye skolen representerer. – Vi får fremtidsrettede lokaler og det eksisterer mange spennende planer for området. Dette gjør at vi kan møte befolkningens behov på en helt ny måte, både på dag- og kveldstid. Nye bygg gjør noe med folk, og vi har all grunn til å fremstå med stolthet. Vi er et stort område, rent arealmessig i kommunen, og sånn sett er vi en stor bydel. I vårt nærområde finnes både høgskole, betydelig næringsvirksomhet, idrettsanlegg og ikke minst Cyberforsvaret. FÅBERG I UTVIKLING FOTO: Jorekstad/Plan og Prosjekt Arkitekter Hege mener ubeskjedent nok at dette er et av kommunens mest attraktive og spennende områder i tiden som kommer med et betydelig potensial for videre vekst og utvikling. Derfor brenner Hege for samarbeid fordi hun mener vi fortsatt har mer å gå på når det gjelder samhandlingen mellom skole, næringsliv, lag og foreninger. Med den nye skolen som står klar i august, er Hege sikker på at nettopp den kan bli en pådriver for økt samhandling. – Et eksempel på dette er den mye omtalte paragraf 9A som omhandler det psykososiale miljøet i skolen. Dette samsvarer godt med fotballens tanker om Fair Play. Bygger vi bro mellom barnas ulike arenaer får de en gul tråd ved at hverdagen henger sammen, både på dag og kveld.

1. utg. 2009 av HØRSELSNYTT - COMMidt AS
Bruksanvisning DB401 Utga I va 1 SE - FAAC
NR 1 2018
St. Franciskus menighetsblad nr 1 2018
Ko skjer i Nesbyen utgave 1 2018
Treningsleir 2018
Skoleinfoheftet 2018-2019
Mx Sport - Sykkel 2018
Patetra #2 - 2018
Fokus på risiko 2018