Views
2 months ago

FaabergPosten utg 1 2018

06 NESTOREN De finnes

06 NESTOREN De finnes noen personer som har vært med lengre enn andre. De er på en måte blitt en del av inventaret på Jorekstad. Erland Brenne er en av disse noen, og vi tok turen til Jorekstad for å slå av en prat med ham. OPPTURER OG NEDTURER Erland har vært med på både oppturer og nedturer, og det er ikke så rart, fordi han har hengt med i klubben siden 1975. – Jeg kom til Fåberg første gang i 1961 og som med så mange andre var det utdanning i Forsvaret som lokket meg til den vakre bygda. I løpet av de fire årene skolen varte, fant han også sin utkårede, og derfor ble det sådd frø som ble til røtter på Jørstadmoen. Det var vanlig å måtte bytte bosted mange ganger når man arbeidet i Forsvaret, og Erland Brenne er intet unntak. I en periode var det hyppige flyttinger, inntil Jørstadmoen ble basen fra og med 1977. Det har imidlertid vært en del pendling etter 1977 også, og da i all hovedsak til Oslo. Erland meldte seg inn i Idrettslaget allerede på 60-tallet, og fra 1975 og frem til i dag har han vært aktiv i ulike verv og roller jevnt over gjennom alle år. Dette betyr at han har vært med på både oppturer og nedturer, eller mye moro som han selv velger å uttrykke det. DET GLADE ÅTTITALLET – Et absolutt høydepunkt var midten av 80-tallet, hvor vi hadde et lag som virkelig slo i fra seg i den ”store verden”. Da hadde spillerne sponsede biler, forteller Erland og innrømmer humoristisk at sigarføringen kunne være noe høy. – Semifinalen på Bislett og omkampen på Jorekstad i 1985 var et høydepunkt, og ikke noe man glemmer så lett. Jeg husker at vi skulle forberede omkampen på Jorekstad, og at oppmøte var satt til halv ti, så vi skulle komme i gang tidlig. Det skulle vise seg at det ikke var tidlig nok, for da var publikum allerede begynt å komme! – Jeg husker også at en betydelig andel personell fra Jørstadmoen var på Repetisjonsøvelse når semifinalen skulle spilles på Bislett. Da innvilget Brigadesjefen permisjon til alle fra Jørstadmoen, slik at man fikk med seg kampen. Bakgrunnen var at han hadde så stor sans for det som foregikk på bygda, forteller Erland. ALLTID NOE Å FORBEDRE Erland er fortsatt i full sving også i 2018. Hans yngste barnebarn går i dugnadsskolen på Jorekstad, så det må følges opp. Ellers er sønnen aktiv og engasjementet fikk barna inn med morsmelken. – Nå bruker jeg mest tid på Faaberg-Turneringen, og ikke minst egne tanker omkring klubbutvikling. Notatblokken ligger på nattbordet, slik at gode tanker kan skrives ned, i fall de dukker opp om natten, forteller den ivrige pensjonisten. Og ideene dukker visstnok opp titt og ofte. – Du er jo kjent for å ha brukt, og bruker fremdeles, mye tid på dokumentasjon knyttet til alt det som foregår. Hvorfor ser du på dette som så viktig? – Jo, det må finnes klare styringsdokumenter som FaabergPosten hjelper nye mennesker som kommer inn i organisasjonen. Har vi et ferdig konsept liggende er det også enklere å rekruttere nye personer til ulike verv. VIL HA MED SENIORENE Erland har også dratt i gang Blåtrøyene. For en tid tilbake var det en gjeng som het Seniorbanden. De var svært operative og bidro betydelig til blant annet vedlikehold. Erland har nå skiftet litt fokus, og har dratt i gang Blåtrøyene som samles den første mandagen i hver måned i klubbhuset i Søndre Sving på Jorekstad. – Fokuset er ikke bare på dugnad, men derimot å skape en sosial arena hvor mennesker som har et hjerte for både klubben og grenda kan møtes. Dermed forsøker vi å puste liv i konseptet, men i en litt ny innpakning. Tanken er å gi informasjon fra klubben og å skape en sosial møteplass, hvor det går an å møte opp uten å måtte jobbe dugnad, forteller en engasjert Erland. DUGNADSÅNDEN Erland er ikke alene om å ha et stort hjerte for klubben. Mange personer har gjennom tallrike år lagt ned mange timer dugnadsarbeid for klubben. Det er derfor naturlig å spørre om hva som er det unike med miljøet på Jorekstad som gjør at folk bryr seg, og det tidvis enormt? – Vel, jeg mener at essensen i Faabergsjelen er at folk elsker hele området her. Vi har et sterkt eierforhold til det som foregår og det som er her. Den siste flommen er et eksempel på dette, hvor folk kansellerte private ferier, for å bidra til nytt kunstgress på Hovedbanen. Da jobbet det 15-20 personer på tre skift i døgnet. Det er kanskje det sterkeste symbolet på Faabergsjelen. – Det er noe litt udefinerbart som ligger i sjelen her ute, men det er vel gjerne det som kalles kultur, og den ligger i menneskene. Det er et grundig arbeid som blir gjort. Fremfor å gjøre mange ting med middels kvalitet, gjør vi heller færre ting med høy kvalitet. I tillegg er våre medhjelpere og medarbeidere svært stabile. Folk er med over tid, og det skaper viktig kontinuitet. «NOEN MÅ GJØRE DET» Vi innledet med å si at noen har vært med lenge. Erland er en slik «Noen». Erland selv ønsker å nevne han «Noen» helt til slutt. – «Noen» ser ut til å bare dukke opp her ute. Her er det nemlig ganske mange «Noen», og i frivillige organisasjoner er det viktig å ha «Noen» som dukker opp og gjør det som trengs. Opp igjennom tiden har jeg sittet på mange Styremøter og sagt at «Noen» må! – Det fine er at da skjer det noe av «Noen» på Jorekstad! www.faabergfotball.no HVA ER DITT FORHOLD TIL FAABERG FOTBALL? THORVALD HOLTLIEN BAKKE ALDER: 55 BOSTED: LILLEHAMMER Jeg husker jeg kom til Faaberg fotball i 1983/84 fra Lillehammer og ble veldig fort tatt av det gode kameratskapet som var blant gutta. En herlig treningskultur hvor vi til tider trente seks dager i uka. Til og med morgentreninger hadde vi en periode. Kameratskap, treningskultur og en god trener er jeg overbevisst om var det som gjorde oss så gode. Mange av oss holder fortsatt kontakten. Jeg var med fram til 1990. For en del år siden trente jeg også et småguttelag i Faaberg, men ellers er mitt forhold til klubben i dag at jeg stikker bortom og ser noen kamper av og til. Gøy å se lokale lag kjempe om heder og ære. MARI SOLBERG ALDER: 59 BOSTED: JØRSTADMOEN Føler jeg er oppvokst med både fotballen og håndballen. Det har vært mitt liv siden jeg var seks år gammel. Både som aktiv, foreldre, dugnader, styreverv og ulike roller. Idretten har heldigvis hatt en stor rolle i mitt og familiens liv og da har både fotballen og håndballen vært betydningsfulle. Felles har vært Jorekstad. Kjærligheten til det anlegget har alltid vært stor. Det har vært mitt andre hjem og det har vært så utrolige mange flotte stunder. Det største var opprykket til eliteserien med Faaberg håndball i 1989, men fotballguttas semifinale i 1985 kommer også høyt. EMIL ANDREAS LUND NYHUS ALDER: 20 BOSTED: LILLEHAMMER Jeg husker da vi fra Rudsbygda begynte i Faaberg Fotball som 12-åringer, som en del av det å starte på ungdomsskolen. Her var det flere lokale gutter fra Fåberg og Jørstadmoen vi skulle gå i klasse med og fort ble vi en stor og fin kompisgjeng som holdt sammen både på og utenfor banen. Vi hadde det utrolig moro i flere år og særlig turer til turneringer i inn- og utland var gøy. Opplevelsene og minnene vil jeg ta med meg for alltid og heldigvis holder mange av oss fortsatt nær kontakt. Jeg er stadig på Jorekstad om sommeren og spiller fotball med kompisene den dag i dag. Lek og moro går aldri ut på dato. KARI FEIRING ALDER: 45 BOSTED: FÅBERG Det første jeg tenker på er hvilket utrolig viktig samlingspunkt Faaberg Fotball er og har vært for grenda, enten man er stor eller liten. Jeg fikk mitt første møte med klubben da jeg begynte å spille håndball her og etter hvert som jeg ble etablert her og fikk barn, har Faaberg Fotball hatt en spesiell betydning. Min datter Anna var med i mange år før hun prioriterte håndballen og Petter spiller fortsatt. Både mannen min Espen og jeg har vært aktive som henholdsvis trener og lagleder i mange år og mye av vårt nettverk kommer gjennom klubben og den gode dugnadsånden.

www.faabergfotball.no MANNEN I SORT Christian Skyttermoen er klubbens dommerkoordinator i 2018. Vi tok en prat med en svært aktiv ung mann som har rukket usedvanlig mye så langt i livet. FaabergPosten /07 med å dømme, men synes det er helt greit å være på det nivået han nå er. Det gir rom for andre aktiviteter også, blant annet å være dommerkoordinator i Faaberg Fotball. – Jeg synes det er veldig morsomt å se alle som vil dømme og ikke minst hvor mange som får det til bra etter litt kursing. Man ser også at folk lærer seg til å håndtere utfordringer gjennom erfaringene de gjør seg på banen. Det er virkelig motiverende å se utviklingen til klubbdommerne fra våren til høsten. TIDLIG KRØKES Ved Gålå om sommeren finner vi den grønnkledde. I Faaberg Fotball finner vi den sortkledde. Imidlertid er det ikke tegn til selvskryt hos vår sortkledde, men derimot en ydmyk, jordnær og grei gutt som nå er tilbake i klubben etter ett år i militæret. Vi gleder oss over at han igjen blir å finne som dommerkoordinator i 2018. Dette vervet hadde Christian også i 2016, og sånn sett er det en gammel kjenning som er tilbake i miljøet. Christian er ekte Fåberging og er født og oppvokst på Skyttermoen. Han så dagens lys i det praktfulle året 1997, og til tross for sin unge alder har han rukket mye. Christian har selv spilt fotball i Faaberg Fotball, og har et sterkt eierforhold til Jorekstad. Derfor er han også en del av 1919-Klubben og kan si #JEGERMED. – Jeg husker svært godt timene som er tilbrakt på Jorekstad med gode venner som Joakim og Mats. Vi var her nede hele tiden og sparket ball, og på vinteren var det ski og skøyter. Idrettslaget er også relativt lite og oversiktlig, og det øker sannsynligheten for å bli sett som utøver, forteller Christian. Karrieren varte til han var om lag 13 år. – Da ble langrenn første prioritet, og jeg gikk også Skilinja på Lillehammer videregående skole. Den alvorlige satsingen på bortoverski ble lagt på hylla etter andre året på videregående. Når man er blitt så gammel, så er ikke langrenn bare en hobby lenger, og det var veldig mye annet som jeg også ønsket å vie tid til. AKTIV OG ALLSIDIG FRITID En av disse tingene var å dømme fotballkamper. Han er glad i fotball som idrett, og han hadde vært klubbdommer i Faaberg. Han tok derfor videre kurs og ble Rekruttdommer. I tillegg ble dagene fylt med trenerroller i Follebu og Lillehammer Idrettsforening. Her trente han hhv. en barneskigruppe og en friidrettsgruppe for barn. Christian innrømmer i forlengelsen av dette at fritidsproblemer er noe han sjelden har. Han er per i dag fortsatt aktiv som skitrener for barna i Follebu. – Det siste året har jeg tilbrakt i militæret på Bardufoss, og har mange gode minner fra der oppe. Jeg har blitt kjent med mange flotte mennesker og fått muligheter som jeg ellers ikke ville ha fått, om jeg ikke hadde valgt militærtjeneste. Christian har rukket å bli Kretsdommer, men sier at han har ingen videre ambisjoner i sin rolle i sort. Han trives PRISVINNEREN Som innledningen antyder, har Christian hatt mange baller i luften i flere år, og han var også aktiv under Ungdoms-OL (YOG). Han var en såkalt "ung leder" og deltok på ulike kurs, blant annet i regi av Idrettsforbundet. Han jobbet også som frivillig under YOG, hvor han var sjåfør. I forkant av YOG var han også mye på reise, hvor han deltok i promoteringen av arrangementet. Til tross for sin unge alder er det mange som allerede har rukket å sette pris på Christian. Under den store Idrettshelgen på Lillehammer høsten 2017, fikk han tildelt Kongeparets Jubileumspokal i regi av Norges Skiforbund. Denne prisen skal være en inspirasjon for juniorløpere som viser holdningsskapende engasjement og som bidrar og arbeider for skiidrettens verdigrunnlag og visjon: "Mange glade skiløpere". Vi i Faaberg Fotball har ingen problemer med å forstå at Christian fikk denne prisen. JEG KOMMER TILBAKE På spørsmål om han blir å finne på Jorekstad og Fåberg frem i tid er svaret et klart ja. -Akkurat nå venter studier ved Universitetet i Ås, men deretter er planen å bo på Skyttermoen. Fåberg er usentralt, men samtidig sentralt. Man har byen ti minutter unna, og man har alt man trenger. Vi gleder oss over disse ambisjonene og ser fram til å få glede av Christian i mange år. SJEFEN I BUA Kontinuitet er en viktig verdidriver i Faaberg Fotball. Faabergposten stakk innom Søndre Sving og tok en prat med en person som representerer kontinuiteten i klubben. Bli bedre kjent med Ole Petter Rønningen. Faaberg Idrettslag feirer 100 år i 2019. Ole Petter Rønningen trenger ikke vente så lenge for å feire jubileum. Han runder nemlig 20 år i klubben i sesongen 2018. Ole Petter sin sønn begynte å spille fotball i Faaberg i 1998, og da begynte også Ole Petter i klubben. Det er ikke uvanlig at foreldre engasjerer seg i idrettslag hvor de har aktive barn, men Ole Petter har fortsatt etter at barna har sluttet. – Jeg husker at jeg raskt ble Styremedlem, hvor jeg satt med Mr. Faaberg, Kai-Ole Haugstad. Min fremste oppgave i disse 20 årene har likevel vært å ha orden på materiell. Jeg var også med og drifte Juniorlaget i tre år under fanen FF Lillehammer. Ikke nok med det, han ble også med i Faaberg Håndball, når datteren fattet størst interesse for å bruke hendene fremfor bena når det kommer til ballbehandling. Dette ble senere til LFH09, hvor han har vært med i flere år etter at datteren ga seg med håndball. – Jeg har imidlertid roet noe ned de siste årene, og er nå kun engasjert i fotballmiljøet på Jorekstad. I dag er jeg utstyrsansvarlig for alt materiell i Faaberg Fotball, og arbeider tett med Pål Brenne, som er Nestleder i Styret. Pål har det administrative ansvaret, mens jeg er mer operativ knyttet til logistikken i det daglige. På spørsmål om hvorfor han har vært med i så mange år, svarer Ole Petter at det er fordi det har vært, og er, gøy. – Jeg hadde ikke drevet med materiell om jeg ikke synes dette hadde vært morsomt. I tillegg har jeg blitt satt pris på, og ikke blitt tatt for gitt. Det er ofte ikke så mye som skal til, men en liten oppmerksomhet av og til, som gir en følelse av å bli sett, er mer enn nok. I tillegg gir det mening å gjøre noe ut over det man sysler med på hjemmebane. Det er jo morsomt å være med i miljøet, og det skjer mye på Jorekstad. Miljøet er helt unikt, man blir raskt inkludert og får en følelse av å være med. Samtidig fremhever Ole Petter at er det en sterk forståelse av at dette er et dugnadsoppdrag; – Dugnadsånden har i alle år stått sterkt på Jorekstad, og vi som er med i lokalmiljøet her ute på Fåberg og Jørstadmoen må forstå at vi har et samfunnsoppdrag. Frivilligheten står sterkt i Norge og det må vi alle ta inn over oss. Faabergposten antyder at Ole Petter må være en ryddig fyr, når han arbeider med materiell, men han svarer diplomatisk nok det er opp til andre å vurdere dette forholdet. Han fremhever imidlertid at god oversikt er viktig, og over mange år har han utviklet systemer og rutiner for å ha god kontroll. Nå har Ole Petter også gått over i pensjonistenes rekker, og dermed er hverdagen mer fleksibel. Sammen med god oversikt, gjør dette at vervet ikke føles stressende. På spørsmål om hvor lenge han har tenkt å være med, svarer Ole Petter at han ikke har noen deadline. – All den tid det er moro blir jeg med videre. I år kunne det vært et alternativ å sitte hjemme og vente på snøen man må måke, men i lengden hadde nok det vært kjedelig, så man må ha noe å drive med. Høsten 2017 brakte med seg en opptur i form av nye lokaler i Søndre Sving. Gjennom 20 år på Jorekstad har vi hatt mange ulike lokasjoner, men nye lokaler i Søndre Sving har vært en berikelse. Her kan man komme inn hvor det finnes infrastruktur. Det er også folk her hver dag, så det er veldig sosialt. Ole Petter avslutter med en klar oppfordring til de som er engstelige for å ta i et tak. Faabergfamilien tar deg godt i mot, og du vil bli del av et positivt miljø. Man treffer mange hyggelig folk, får gode venner, og ikke minst mange minner som gir energi til både kropp og sjel.

1. utg. 2009 av HØRSELSNYTT - COMMidt AS
Bruksanvisning DB401 Utga I va 1 SE - FAAC
NR 1 2018
St. Franciskus menighetsblad nr 1 2018
Kursbrosjyre 2018
Treningsleir 2018
Ko skjer i Nesbyen utgave 1 2018
Brud Ålesund 2018
Visit Nordfjord - Reiseguide 2018 NO