Views
5 months ago

FaabergPosten utg 1 2018

08

08 FaabergPosten www.faabergfotball.no STOPPERKJEMPEN Faabergposten tok turen til Vinstra for å mimre om gamle dager med Per Ivar Kleiven. Vi rakk både Tippekampen, Faaberg Fotball og verdien av å vokse opp på gård. ARBEIDSMORAL OG SAMHOLD Per Ivar er opprinnelig fra Heidal hvor han vokste opp på et småbruk om lag 630 meter over havet. Han fremhever en oppvekst hvor det å være fysisk aktiv var naturlig, og hvor det var et stort fokus på idrett. – Det var ski om vinteren og fotball om sommeren. Så fort det var en pause, enten det var fra skolen eller arbeidet hjemme på gården, konkurrerte vi. Hadde vi sett på VM i friidrett på TV, kunne vi organisere 10 000 meter på «bane». Alternativt hadde vi sett Tippekampen, og da gikk vi gjerne ut og spilte Aston Villa mot Stoke. Da spilte vi 1v1, 3v3, 4v4 og senere 11v11. Tippekampen var et ukentlig høydepunkt, ikke bare for oss, men befolkningen generelt, som igjen har ført til en stor interesse i Norge for Engelsk fotball. Mitt store forbilde var Jimmy Greenhoff som var Kaptein på Stoke. Høsten 1976 gikk han til Manchester United, og det medførte at jeg selv meldte overgang. Siden den høsten har United vært mitt favorittlag. Per Ivar har gode minner fra å vokse opp på gård og forteller at det fineste er friheten og at man lærer seg til å arbeide. – I tillegg blir det et godt samhold på en gård. På mikronivå opplever du som individ at du er avhengig av flere for å oppnå resultater. Dette blir rotfestet i deg og det tar du med deg videre i livet. I tillegg betyr nærheten til naturen mye og den har vært en kilde til både aktivitet og inspirasjon. TRENING OG LÆRING Fotballen for Per Ivar gikk via Heidal, Sel, Faaberg, Eik Tønsberg, Sel og tilbake igjen til Faaberg som ble hans endestasjon. – Mine beste minner har jeg i fra Faaberg, men året i Eik Tønsberg var et flott år på nivå to i Norge. Nils Johan Semb var en meget dyktig trener, og jeg spilte med mange spillere som tok steget til nivå en, selv om klubben ikke tok det samme steget. Jeg husker blant annet Ronny Johnsen som en god spiller. Innen vi kommer så langt, hadde Per Ivar begynt sin utdannelse i Trondheim, samtidig som han spilte for Sel. Thorbjørn Brobakken trente Sel ved to anledninger, og det var han som fikk Per Ivar til Faaberg og Jorekstad. – Jeg ble kalt inn til Rekruttskole på Jørstadmoen, og da mente Brobakken, som hadde sett meg i Sel, at jeg burde bli en del av Faaberg. Slik ble det også, og jeg tok den siste plassen i A-stallen foran sesongen 1989. På den tiden var det også kommet mange døler til klubben, blant annet Sjur Lindby, Olav Monshaugen, Terje Voldsrud og Lars Henning Holø. Jeg ble den femte Gudbrandsdølen, og det bidro til at jeg følte meg hjemme i miljøet fra dag èn. – Å kombinere militæret med fotball i Faaberg var en fantastisk hverdag for meg. Jeg kunne trene, spise og hvile, uten noen bekymringer. Mitt eneste fokus var å trene og ta til seg læring. Faaberg var en god skole og jeg lærte fort. Jeg fikk umiddelbart tillit, og det falt seg naturlig at jeg ble en del av startoppstillingen til Faaberg. Etter en svak vårsesong, snudde det på høsten. Vi seilte videre i cupen, og slo noe heldig ut Strømsgodset. Jeg kommer aldri til å glemme kampen mot Godset, for jeg har verken før eller senere opplevd å bli så til de grader rundspilt. Jeg er sikker på at jeg var en av de absolutt best trente, men hadde likevel krampe etter 60 minutter, og det sågar i posisjonen som midtstopper! Vi klarerte ballen i 90 minutter og vant 1-0 på en kontring. Deretter slo vi ut Moss i femte runde etter ekstraomganger. Jeg husker jeg scoret 1-0 på straffespark, og vi vant 2-1 hjemme på Jorekstad. Både Rune Tangen og Jan Madsen spilte for Moss den gangen. Så ble det stopp i neste kamp som var Kvartfinalen. Det ble tap 2-3 mot Viking, også den hjemme på Jorekstad. Vi røk nok ut fortjent, men jeg husker at første omgang var svak fra vår side. Sett under ett husker jeg sesongen som en meget god sesong. Vi kom langt i Cupen, og i serien evnet vi å snu trenden fra våren til høsten. Vi fikk tettet igjen bakover, og vi avga nesten ikke poeng på høsten, og dette førte oss godt opp på tabellen. MOTGANG Etter Faaberg gikk turen til Eik Tønsberg, men det ble med den ene sesongen for Per Ivar før han møtte problemer som ikke kunne overvinnes med en takling eller to. – Det var et flott år med fine spillere og en meget god trener. Dessverre ble det operasjon i begge knærne, og pilen pekte nedover. Det ble lite trening og mest kamper. Over tid går ikke det. Du må trene mer enn du spiller kamper. Jeg skjønte at dette ikke gikk, og jeg vendte derfor hjemover, hvor det ble fotball i Sel, innen jeg avsluttet med spill i Faaberg. – Mitt beste fotballminne må være den indre gleden av å vinne noe sammen med andre. Jeg fikk lagspill inn med morsmelken i oppveksten, og det er disse opplevelsene jeg husker også som spiller. Det har vært mye moro, så det er ikke lett å huske alle kampene. Mange av minnene blir dessverre litt borte i ”tåka”. Faabergposten kan hjelpe her, for vi har søkt i lokalavisens arkiver og det er mange fine øyeblikk å ta av. Blant annet seieren mot Lyn 2-1 hjemme høsten i 1989 etter at Faaberg ikke var i nærheten i vårkampen i Oslo. Per Ivar scoret begge målene i hjemmemøtet. Lyn ledet 1-0 på Jorekstad til det gjenstod tre minutter. Da puttet Heidølen to mål på tre minutter, først på en heading og til slutt på straffespark. SUKSESS MÅ BYGGES INNENFRA – Faaberg er en viktig klubb for Gudbrandsdalen og den har en historie som ikke kan skrives om. For dalen er det nok viktig at Faaberg kan være en klubb som har ambisjoner om å bli noe mer enn bare en ren breddeklubb og det finnes både tradisjon og kultur for nettopp dette på Jorekstad. På generelt grunnlag er det viktig at alle breddeklubber investerer tid og ressurser nedover i rekkene. Jeg ser ikke at breddeklubbene i vårt distrikt kan kjøpe seg til suksess. Det må utvikles egne spillere gjennom å gi bredden gode rammebetingelser. Da kan det komme en eller to årsklasser på rad som kan danne en stamme i et lag som kan bli til noe mer. Jeg mener helt klart at vårt distrikt burde ha et lag på minimum nivå tre i Norge, men det finnes ingen snarveier for å komme dit. I dag er Per Ivar selv ikke veldig aktiv. Jobben som Sjef i Sparebank 1 Gudbrandsdal tar det meste av tiden. – Jeg angrer ikke på mye i livet, men jeg ser i dag at jeg ga meg for tidlig. Jeg var 27 år når jeg la skoene på hylla. Hvis jeg skal komme med en oppfordring til folk, så må FOTO: GD ARKIV det være å holde på. Nivået er sånn sett underordnet, men det har en verdi å holde på og å være en del av et miljø. Da får man både de sosiale og det treningsmessige. Jeg mener helt klart at det er enklere å løpe etter en ball enn langs asfalten. Det betyr også noe for miljøet at det er eldre spillere i et lag. De har erfaring som de kan lære bort til yngre spillere, og det betyr noe for holdningene. Tradisjonsbærere har et ansvar for å sette en standard for oppførselen, både på og utenfor banen. Kan man oppfordre fotballspillere til å holde på så lenge som mulig, er det bare sunt. Ta med strekkoden! Skann oss inn som din grasrotmottaker neste gang du spiller. Støtt oss med DIN grasrotandel! Ved å tilknytte oss som din grasrotmottaker vil vi få 7 prosent av alt du spiller for hos Norsk Tipping. Organisasjonsnummer 970 958 886

www.faabergfotball.no FaabergPosten /09 STYRET 2. rekke fra venstre: Espen Larsen, Johan Georg Johnsen, Pål Brenne 1. rekke fra venstre: Håvard Engensbakken, Marthe Stine Rustad, Vibeke Brendstuen, Fredric Granseth SPORTSUTVALGET 2. rekke fra venstre: Henning Brendstuen, Pål Brenne, Magnus Kornby 1. rekke fra venstre: Morten Bakken, Jostein Wahl, Christian Skyttermoen, Ole Petter Rønningen BEGEISTRINGSUTVALGET 2. rekke fra venstre: Jostein Wahl, André Winje Arntzen, Jørn Dissen 1. rekke fra venstre: Anne Berit Solheim, Jennie Furulund

Bruksanvisning DB401 Utga I va 1 SE - FAAC
Ko skjer i Nesbyen utgave 1 2018
1. utg. 2009 av HØRSELSNYTT - COMMidt AS
Kursbrosjyre 2018
Brud Ålesund 2018
Visit Nordfjord - Reiseguide 2018 NO
Fossenes rike 2018 - Sommermagasin for Sunndal
NR 1 2018
St. Franciskus menighetstblad nr 2 2018