Views
9 months ago

Byavisa Drammen nr 416

Byavisa Drammen nr 416 for uke 15 - 2018

12 AKTUELT | BYAVISA

12 AKTUELT | BYAVISA DRAMMEN 11. APRIL 2018 LEASINGKAMPANJE PRODUSERT AV BYAVISA DRAMMEN PREMIUMPAKKE VERDI 57.500 NÅ KUN 20.000 KAMPANJE! SPAR: 1.995,- 37.500,- KAMPANJEPRIS LEASING Per mnd. eks mva. 4 dørs aut. inkl. vinterhjul * LEIEVILKÅR: 3 år/ 45.000km. Startleie: kr. 70.000,- eks. mva. Etabl. gebyr: 4.290,- eks. mva. Rente: 3,95% RSA BIL Drammen - Norges største Isuzuforhandler RSA BIL Drammen Øvre Eikervei 77 - Tlf.: 32 21 88 00 - www.rsabil.no Rune Steen 32 21 88 20 Svein Erik Olsen 32 21 88 68 Truls M. Claussen 32 21 88 24 Vegard Halden 32 21 88 44

11. APRIL 2018 BYAVISA DRAMMEN | AKTUELT13 Lier, Amjørnsen og meg DEL 7 Forrige uke var en 100 år gammel mental epoke over i Lier. Mange av de ærverdige og nå falleferdige bygningene har ikke huset pasienter på mange år, men ikke en eneste pasient skal lenger rusle rundt på området og lure på hvilke historier bygningene har båret på. Et spøkelse landskap som har vært populært blant nysgjerrige ungdommer som har listet seg rundt på området på jakt etter gamle skrik. Mang en Drammenser har spedd på studielånet sitt ved å ta vakter her. Likevel er den mest kjente pleieren som har ruslet rundt i gangene en langhåret Larvik-gutt. Nå bosatt i Hamburg. Han satt vist mye på pauserommet og røkte og drakk kaffe, har jeg blitt fortalt. Litt, og ganske mye mer enn litt har han observert. For ut av betraktningene har han skapt de fantastiske beretningene om «23.Sal» og sine fire tragikomiske, varme og innsiktsfulle bøker om «Elling». Førstnevnte henstiller til tiden det var sovesaler på Lier sykehus. Den tiden det het Asyl og psykiatriske pasienter hadde betegnelsen gærning og idiot. I dag er kun idioter som sier gærning og galehus og det er tryggere å vandre innenfor et psykiatrisk sykehus enn ute på gaten med den allmenne mann og kvinne. Det skulle mindre til før en pasient ble plassert på sovesal på Lier enn hva det kreves for å komme bak lukkede dører på psykiatrisk sykehus i dag. I «23.sal» berettes det om en eldre mann som er blitt til bry for familien. Kanskje er han litt småglemsk og engstelig. Han tar frem sin peneste søndagskofte og gleder seg til bilturen med sønnen. Så kjøres han til sovesal. I dag kaller vi ham bare gammel. Kanskje litt dement. Akk, som jeg har tenkt på denne stakkars mannen mang en gang jeg har stirret ut av vinduet på Lier Sykehus. Ikke fra vaktrommet, som Ambjørnsen. Men fra et. Pasientrom. Her har jeg tråkket i melankoli og angst. Sorg og forvirring. Så mange Elling og Kjell Bjarne jeg har møtt. Og en og annen idiot i hvit frakk. Her har jeg deltatt på fellesvandring rundt omkring i Lierbyen og gått mange runder i ring rundt området jeg kjenner så altfor godt. I tidligere tider ville jeg vært lobotomert i kjelleren for lengst. Ennå tidligere mest sannsynlig brent på et bål. Hit kom jeg etter at samboeren min tok livet sitt i psykose. Jeg vandret hvileløst rundt, natt og dag. Hverken sov eller spiste. Var til fare for meg selv. Som så mange andre sjeler på Lier sykehus. Den første tiden under sykehusets historie ble pasientene boende livet ut. Den siste tiden var mange knapt gjennom akuttmottaket før det bar hjem igjen. Svingdørspasienter. Etter det første lange oppholdet på Lier har jeg hatt kort, kortere, kortest opphold. Så kort at jeg ikke trengte be noen se etter katten. Jeg har sett mye fint. Vakre og sårbare sjeler. Sett mye trist, som pasienter i håndjern ifølge inn med politi. Politi ristende på hodet på vei ut. Men mest av alt, her ble jeg endelig møtt til slutt av rette lege og rette psykolog. Som syns at nok var nok. Nå måtte pleien og hjelpen være grundig. Ingen flere runder i svingdøren. Ingen flere runder rundt vaskeriet, geriatrisk, akuttmottaket, sikkerhetsavdelingen, den nedbrente kiosken og spøkelsesbygget. Her humpet jeg rundt på krykker med brukket ben og falt. Humpet videre på krykker, med brukket ben, knekte skruer i benet. Og har falt. Gang på gang. Til jeg reiste meg og gikk og så meg aldri tilbake. For Ambjørnsen ble de skrekkartede opplevelsene som pleier på en tid med hyppig belte bruk, med på å forme ham som forfatter og menneske. For meg, en skrekkblandet frydefull reise i eget og andres sinn. FAKTA På godt og vondt. Med og uten frakk. Takk Lier. Hvil i fred. Yvonne Zarbell-Engh FOTO: GEIR A. ARNEBERG Alder: 46 Sivilstatus: ugift\enke. Mistet forloveden i selvmord under psykose i 2009. Barnløs. Oppvokst: Drammen. Bodde under ungdomsskolealder på Lillehammer men flyttet til far i Drammen da hun begynte på gymnas. Bodde et år i Molde, noen år i Oslo og syv år på Tjøme. Nåværende bosted: Lillehammersammen med hunden Molly (3). Yrkeskarriere: Startet som au pair i Moskva, freelance i Fremtiden fra 91 til 97. Sommervikar for Rampelys i VG i 97. Kulturjournalist i Romsdals Budstikke fra 97 til 98. Valgte å dra på Kibbutz i Israel før hun begynte i Fremtiden frem til konkursen i 2000. Fast jobb i nystartede Her og Nå fra 01 til 03. Begynte på Høgskolen i Oslo på Barnevernspedagog utdanningen deltid der hun fullførte 2,5 år av 4. Jobbet disse årene på mødrehjem i regi av Kirkens Bymisjon. Har også jobbet på SFO på Danvik, Børresen Barnehjem, Sole utredningsinstitusjon, Kringsjå tunet psykiatriske døgnenhet for barn og ungdom.

Byavisa Drammen nr 418
Byavisa Drammen nr 411
Byavisa Drammen nr 432
Byavisa Drammen nr 409
Byavisa Drammen nr 403
Byavisa Sandefjord nr 159
Byavisa Moss nr 358
Byavisa Tønsberg nr 638
Byavisa Sandefjord nr 171
Byavisa Sandefjord nr 165
Byavisa Sandefjord nr 161
Byavisa Tønsberg nr 664
Byavisa Sandefjord nr 147
Byavisa Sandefjord nr 153
Byavisa Sandefjord nr 156
Byavisa Sandefjord nr 162
Byavisa Tønsberg nr 649
Byavisa Sandefjord nr 164
Byavisa Moss nr 378
Byavisa Sandefjord nr 136
Byavisa Sandefjord nr 152
Byavisa Sandefjord nr 173
Byavisa Sandefjord nr 146
Byavisa Sandefjord nr 151
Byavisa Sandefjord nr 139
Byavisa Sandefjord nr 144
Byavisa Sandefjord nr 148
Byavisa Sandefjord nr 145
Byavisa Sandefjord nr 146
Byavisa Sandefjord nr 154