Views
1 month ago

Byavisa Drammen nr 416

Byavisa Drammen nr 416 for uke 15 - 2018

44 MENINGER | BYAVISA

44 MENINGER | BYAVISA DRAMMEN 11. APRIL 2018 MENINGER De eldres behandling i helsevesenet Redaksjonen forbeholder seg retten til å korte ned leserbrev, kronikker, dikt, menings-berettiget F alarmklokken og trenger hjelp int å høre at noe fungerer stoff etc. Meninger med personangrep må kan det gå altfor lang tid før en bra, så takk for det. Jeg signeres med fullt navn. sykepleier dukker opp, og sånn håper våre politikere skjønner Intet stoff blir returnert. kan det ikke være. hva som må til for Send inn til red@byavisadrammen.no Epost merkes «kort sagt» Torskeklubben «Skrei» og kvinneklubben «Nei» Vær hilset, St. Olavs geskjeftige menn, som Børsen så flittig betreder - og nyter sin torsk igjen og igjen med fryd over bordets gleder. Her hersker en herlig og himmelsk fred, for her får ei kvinner være med. De vises til andre steder. Som leder i Drammen pensjonistforening er jeg meget opptatt av de eldres behandling i helsevesenet, og med all kritikken som har vært skrevet om Drammen Helsehus var det meget positivt å lese innlegget I DT av Karl Aslak Solheim. Han skrev om en fin behandling på Lindrende Enhets avdeling nettopp på Helsehuset. Dette er en avdeling som har høstet mange lovord og skulle da være et godt eksempel for de andre avdelingene. Men slik er det dessverre ikke. Jeg er meget opptatt av en god kommunikasjon/rapportering ved vaktskifte med at helsepersonellet får de opplysningen som trengs for å få en god behandling til pasientene. Dette er av stor viktighet for alle, og spesielt for de pårørende. Dette må bli tatt på den største alvor i tiden fremover. For her er viktighetsgraden stor. Et annet problem er når pasienten trykker på Det kan skje litt av hvert ved ventingen, og verdigheten kan bli satt på prøve for pasienten. Har stor forståelse for at disse problemene oppstår for det er altfor få hjelpende hender i systemet og derfor må det ansettes mange flere for at mange problemer lett kan bli løst. få en oppsving på alle Å plan, og jeg unner våre sykepleieengler at de fort vil få en avlasting, og med selvfølgelighet flere ansatte sykepleieengler. ANNE MARIE BORGAN, pensjonist Og åttende mars er den laglige dag til torsken rett virk’lig å nyte. Den dagen da kvinner i fleng går i lag for riktig å klage og syte. De roper og hujer på gater og torg. Men inne på Børsen, den trygge borg, der sitter kun menn uten lyte. Der knyttes det bånd av betydning så stor imellom de velbårne herrer. Mens utenfor høres et kvinnesterkt kor hvis toner brått marsluften flerrer: «Du levning fra fortiden, se og våkn opp! En herreklubb her? Nei det må da bli stopp! Den bare miljøet forverrer.» Og noen av mennene takker for seg: Herr Moberg, herr Haaning og flere. Men ordfører Opdahl Hansen sa nei: «Her skal ikke kvinner regjere! Jeg går i St. Olav så ofte jeg vil, hva enten serveres torsk eller sild. Så slutt med å kritisere!» Ja lukket forblir den solide dør inn til de forjettede stuer, der mektige menn rundt på gulvet trør, og savner ei frøkner og fruer. Så gjøres det avtaler her og der om Drammens fremtid og vind og vær, og Kvinnefronten som truer. Bjørn Morken Ta vare på det levende kulturlandskapet 43,5 prosent av arealet i EU er jordbruksland, mye svært intensivt drevet. Behovet for en langsiktig og gjennomtenkt jordbrukspolitikk med bærekraftig bruk av arealene er større enn noen gang etter at oppsiktsvekkende nyheter om reduksjoner av insekts- og fuglebestander stadig publiseres. Hvilken vei går Norge? Intensjonen bak EUs jordbrukspolitikk etter andre verdenskrig har vært god: rikelig med mat til alle gjennom økt volumproduksjon. Ved å sikre en minimumspris for produktene, og direkte subsidier for bestemte avlinger, har EU nådd sine mål. Men artene som er avhengige av et variert kulturlandskap har betalt prisen. I Tyskland melder naturvernorganisasjonen NABU at hekkefuglbestanden ble redusert med 15 % mellom 1998 og 2009. Også vanlige arter som gråspurv og bokfink er rammet, noe som viser at viktige funksjoner i naturen er skadet. Utviklingen må sees i sammenheng med tilbakegangen i biomassen med insekter, som i nordvest-Tyskland er redusert med 76-81 % siden 1990. Nylig kom lignende undersøkelser fra Frankrike som viser samme utvikling: løpet av de siste 15 årene har en tredel av fuglene forsvunnet. Det er rett og slett ikke levelig for dem lengre på den franske landsbygda. Forskerne bak studiene nøler ikke med å kalle det en økologisk katastrofe, og mener enkelte områder er å regne som biologiske ørkener. Man har brukt mye ressurser på å pønske ut hvordan man blir kvitt «ugress», kantsoner, fuktige areal og bekker, og fremelske monokulturer med mais, raps og hvete. Følgelig har den samlede tilbakegangen hos europeiske fugler tilknyttet jordbruket har vært på over 50 % de siste 30 årene. Også naturmangfoldet tilknyttet kulturlandskap i Norge er rammet. 565 arter av artene på rødlista har kulturlandskapet som sitt hovedhabitat. Flere av dem er fugler, som åkerrikse, vipe, storspove, sanglerke, stær og gulspurv. Norge er en del av en utviklingstrend i hele den vestlige verden, selv om viktige forskjeller finnes. Jordbruksarealet dekker bare 3 % av Norges landareal, men er likevel av stor betydning som livsmiljø for et mylder av ulike arter og økosystemer. Topografiske og klimamessige særegenheter har skapt variasjon i biotoper, med tradisjonelt små driftsenheter og høy grad av lokal ressursutnyttelse. Naturmangfoldet er særlig knyttet til restbiotoper som for eksempel åkerholmer, randsoner, veikanter, bekker og dammer. Det er avgjørende at vi opprettholder et variert jordbrukslandskap med stabile økosystemtjenester også i fremtiden. Men jordbruksarealet er i tilbakegang, og gjengroing av ekstensive gressmark og beitearealer følger av strukturendringer i norsk landbruk. Med det grønne skiftet skal vi legge til rette for produksjon og forbruk med langt mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag. Da må sikre alle godene kulturlandskapet gir: økosystemtjenester, naturmangfoldet, kulturbærende element, opplevelser, turisme – kort sagt en naturvennlig matproduksjon etterspurt hos stadig mer kvalitetsbevisste forbrukere. Et viktige tiltak vil være å utvikle langt bedre ordninger med tilskudd til økosystemtjenester som bevaring av naturmangfold. Myndighetene sitter med ansvaret for å sikre et jordbruk vi, og fuglene, kan leve med. MARTIN EGGEN, Norsk Ornitologisk Forening Takk for at du bryr deg! Hvor var vår? På andre siden av skogenholtet vinker til deg du ser han, så vidt over grantoppen mørk i håret gyllen brun i huden vakre, brun melerte øyne kjenner sommer - fuglene Med hånden, full av prestekrager elsker, elsker ikke, elsker Står der i skyggen, i le i håp at ingen ser deg mange harde vintre enn varme soldager har gått med hadde bare regnet kommet gitt en ny grobunn i en ellers grå dag Det er fortsatt kaldt venter på sol og regn venter på vår Inger Elise Stensby Tusen takk for din støtte og engasjement under årets Krafttak mot kreft! Ditt bidrag er med på å gi et bedre liv til de som lever med senskader etter kreftbehandling. Årets Krafttak mot kreft nærmer seg slutten, og vi ønsker å rette en stor takk til deg som har gått med bøsse, organisert innsamlinger, solgt vafler og kaker, delt din erfaring og personlige historie i media og i møte med russen. Din innsats er uvurderlig. Tusen takk for at du har gitt av deg og din tid til årets aksjon! Og en tusen hjertelig takk til alle som har støttet opp om aksjonen på bøsser, nettsiden og via Vipps. I Buskerud er det samlet inn hele 985.000 kroner. Og på landsbasis har dette så langt resultert i over 40 millioner kroner. Rett og slett helt fantastisk. Vi lover å forvalte pengene godt. Stadig flere overlever kreftsykdom, men ikke alle blir friske. Flere må leve med de fysiske og psykiske følgene av behandlingen. Vi trenger mer kunnskap om forebygging og behandling av senskader. Derfor vil en stor andel av pengene gå til forskning. Det kan resultere i bedre og mer skånsomme behandlingsmetoder, noe som er avgjørende for livskvaliteten til alle de som skal leve med eller etter kreft. Takk for at du er med på å skape viktige gjennombrudd for framtida. Vi vet hvor viktig våre tilbud er for de som er berørt av kreft. Derfor vil også en betydelig andel av pengene gå til kreftkoordinatorer i kommunene. I tillegg skal vi bruke penger på videreutvikling av helse- og velferdsteknologi som kan gi en bedre hverdag for de som er rammet av kreft slik at de for eksempel kan bo hjemme lenger. Kreftforeningen er en pådriver og igangsetter i dette arbeidet, fordi det gir økt trygghet og mer frihet i en allerede tung hverdag. Kreftbekjempelse handler om mer enn å overvinne kreften. Det handler også om alle dagene etterpå som kreftfri, men ikke frisk. Tusen takk for FOTO: KJELL INGE SØREIDE at du er med på å gjøre disse dagene lysere for veldig mange. Du kan fortsatt gi din støtte via nettsiden og på Vipps. Sammen skaper vi håp. ANNE LISE RYEL, generalsekretær i Kreftforeningen TRINE HVEEM distriktssjef i Kreftforeningen

11. APRIL 2018 BYAVISA DRAMMEN | MENINGER45 Et universitet i Sørøst Vi minner om at Mye taler for at vi får et universitet i vår region før sommeren. Det vil være starten på et nytt kapittel i regionens historie om høyere utdanning og forskning. Etter omkring ti års arbeid med systematisk faglig kvalitetshevingsarbeid og to krevende fusjonsprosesser søkte Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) våren 2017 om å bli godkjent som universitet. I mars i år konkluderte den internasjonale komitéen som Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) hadde satt ned, at HSN tilfredsstilte de nye, og skjerpede, kravene til å bli akkreditert som universitet. Nå gjenstår behandling i NOKUTs styre, Kunnskapsdepartementet og en eventuell endelig godkjenning av Kongen i statsråd, før Telemark, Vestfold og Buskerud får sitt eget, og Norge sitt 10. universitet. Mye taler for at universitetsstatus er på plass før sommeren. Med det er en viktig milepæl nådd for både institusjon og region, og et nytt kapittel kan skrives i regionens historie om høyere utdanning og forskning. Hvorfor er det viktig å bli universitet? Hvordan vil dette merkes for studentene? Hva blir annerledes? Mange stiller slike spørsmål, og svarene er kanskje ikke umiddelbart opplagte for alle. Det er viktig å slå fast at den faglige kvaliteten på det enkelte studieprogram studentene velger, er uavhengig av hvorvidt studiet tilbys på en høgskole eller et universitet. All høyere utdanning i Norge rammes inn av ett felles lov- og regelverk, og både høgskoler og universiteter må tilfredsstille samme kvalitetsforskrifter. Samtidig innebærer innfrielsen av kravene til å bli akkreditert som universitet at høgskolen gjennom de de siste årene har etablert masterprogram og doktorgradsprogram på høyt internasjonalt nivå og styrket forskningsvirksomheten som bygger opp under studietilbudene på alle nivå. Universitetsstatus gir dessuten økt frihet under ansvar. Universitetene har full autonomi i forhold til å opprette og avvikle studietilbud på alle nivåer og fagområder. Det åpner for en dynamikk i utviklingen av egen studieportefølje, og setter oss bedre i stand til å møte studentenes forventninger, arbeidslivets krav og samfunnets behov. HSN, og de tidligere høgskolene som gjennom fusjoner ble til HSN, har gjennom mange år definert arbeidet mot universitetsstatus som et faglig kvalitetsutviklingsprosjekt. Når en institusjon oppnår status som universitet, sier det noe om institusjonens samlede kompetansenivå og faglig bredde og dybde. Undersøkelser viser at universitetsstatus styrker konkurransekraften om gode studenter og dyktige medarbeidere. Den gjør en institusjon mer attraktiv som samarbeidspartner for regionale og nasjonale aktører. I internasjonal sammenheng forbindes en høgskole ofte med en høyere utdanningsinstitusjon som ikke kan vise til forskning og som ikke tilbyr master og doktorgradsnivå. Universitetsbetegnelsen vil derfor signalisere hva vi står for i internasjonal sammenheng og gjøre oss mer attraktive for internasjonale samarbeidspartnere, enten det gjelder forsknings- eller utdanningssamarbeid, det å være partnere i søknader til EUs store forskningsprogrammer eller utveksling av studenter og ansatte. Det nye universitetet skal videreføre en profesjonsrettet, arbeidslivsorientert og samfunnsrelevant hovedprofil. Slik vil et universitet i regionens midte være en betydelig ressurs. Vår regionale forankring er selve bærebjelken i det nye universitetets strategi. Vi er godt i gang med å videreutvikle eksisterende, og etablere nye, tette og strategisk forankrede, samarbeid og partnerskap inn mot både offentlig og privat sektor. Disse samarbeidene vil også studentene være en viktig del av. Vi har store forventninger til disse alliansene, og vi ser allerede resultater som forteller oss at vi er på rett vei. Det kommende universitetet ønsker å gi viktige bidrag til økt mangfold i et fremtidig kunnskapsbasert arbeidsliv, flere arbeidsplasser og, gjennom det, regional vekst. Vi ser at virksomheter som vurderer å etablere seg et sted, ser nærhet til kunnskaps- og forskningsmiljøer som et stort aktivum. Det samme gjør unge mennesker på jakt etter interessante jobber og gode boog oppvekstforhold. Samtidig skal et universitet være mer enn summen av de enkelte fag som tilbys. Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling basert på lærefriheten, vitenskapelige metoder, saklighetslære, kritisk refleksjon, kildekritikk og meningsbrytning er kjerneverdier i utdanning og forskning. Dette er verdier som stimulerer nysgjerrighet, setter etablert kunnskap og resonnementer på prøve, sporer til aktiv samfunnsdeltakelse og skaper motvekt til fordommer og kunnskapsløshet som kan ende med diskriminering, frykt, hat og ekstremisme. Universitetsambisjonen innebærer at vi skal videreutvikle utdanningsprogrammer som setter problemstillinger, kunnskap og ferdigheter som studentene møter i det enkelte fag, inn i en større faglig, sosial og kulturell sammenheng. Våre utdanningsprogram skal gi fordypning og solid kompetanse innenfor det enkelte fagfelt. En utdanning fra Universitetet i Sørøst-Norge skal gi inngangsbillett til arbeidslivet, fremme nyskaping og sette studentene i stand til å fornye det yrket de går inn i. Men den skal også stimulere til samfunnsengasjement og gi rom for den frie, opplyste og kritiske tanke. En universitetsutdanning skal kanalisere meningsbrytninger inn i demokratiske prosesser og legge grunnlag for videreutvikling av vårt samfunn basert på et demokratiske og inkluderende verdifundament. I en tid med store samfunnsendringer og polariserte og opphetede samfunnsdebatter, er universitets danningsmandatet viktigere enn noen sinne. Det er derfor all grunn til å se frem til at vi i løpet av våren nå ser ut til å få et nytt og moderne universitet i regionen vår. La oss sammen glede oss over det! PETTER AASEN, rektor ved Høgskolen i Sørøst-Norge KRISTIAN BOGEN, prorektor ved Høgskolen i Sørøst-Norge HAR FLYTTET INN I NYE LOKALER. BUSS-FLY-CRUISE VAKRE NY! 16.-23.OKTOBER Kr. 7990,- Deilige MALLORCA 9.-18.OKTOBER Kr. 8990,- 23.-25.MAI Kr. 3390,- RORBUFERIE i 4.-13.JULI Kr. 14590,- 13.-17.JULI Kr. 6790,- 12.-16.AUGUST Kr. 7995,- Rhindalen 28.aug.-3.sept. Kr. 8490,- 17.-21.sept. Kr. 6790,- Sardinia-Menorca Ibiza-Mallorca 22.sep-1.oktober Kr. 10990,- Costa Blanca NY! 24.OKT.-2.NOV. Kr. 9790,- Adressen er Schultz gate 24. Det er samme sted som Cafè Schultz. Kontoret er åpent hver tirsdag fra kl 10-13. Mvh styret. AMALFI & CAPRI 6.-11.OKTOBER Kr. 8890,- Elvecruise gjennom vakre NY! 23.-30.OKTOBER Kr. 9890,- Alsace & Rhindalen 4.-10.MAI Kr. 12890,- Blomsterrivieraen 27.mai-1.juni Kr. 6890,- 9.-12.JULI Kr. 4995,- 22.-28.JULI Kr. 8995,- Solskinnsøya BORNHOLM 20.-24.AUGUST Kr. 7290,- Den evige stad ROMA 9.-13.september Kr. 7990,- Bodensjøen og Alsace 18.-25.SEPTEMBER Kr. 9990,- Venezia og Slovenias Riviera 2.-12.OKTOBER Kr. 12990,- 11.-19.OKTOBER Kr. 10990,- 5.-11.OKTOBER Kr. 5990,- 23.-30.JUNI Kr. 8990,- 10.-17.JULI Kr. 13690,- Gotland 8.-12. AUGUST Kr. 7190,- Elvecruise langs DONAU 23.-29.AUGUST Kr. 13890,- 16.-21.SEPTEMBER Kr. 7790,- TYROL med Knödelfest i St. Johan 18.-26. september Kr. 10890,- 10.-17.OKTOBER Kr. 8590,- Drømmecruise i 7.-20.NOVEMBER Kr. 16890,- Overnatting, transport, mat, reiseleder, opplevelser & nye reisevenner inkludert! WWW.DAGAASBO.NO - 37 15 70 31