bv1218

Årgang 121 • Nr. 12 • 13. april 2018 

120 år 

2 018 

1898 

Klar for ny 

vekstsesong 

NLR- 

utgåve 

Fylt av fag!

Produkter til 

sau og lam 

Pluss 

Sau 

• Pelletert 

• Allsidig tilskuddsfôr 

• Ikke tilsatt kopper 

• God smakelighet 

• Vekt 25 kg 

Pluss 

Sau Appetitt 

• Pulver 



• Tilpasset fri tilgang 


Pluss 

VM-blokk sau 


som stein i bøtte 



• Vekt 22,5 kg 

Pluss 

Mineralstein sau 


som stein 




Natura 

Minovit sau 

• Økologisk allsidig 

tilskuddsfôr 

• Pulver 



Pluss 

Saltslikkestein 

Hvit: ikke tilstatt 

kobber 

Rød: tilsatt kobber 

• Vekt 2 og 10 kg 

Pluss 

E-konsentrat 

• Inneholder 15 000 

mg E-vit/kg 

• Spesielt aktuelt siste 

6-8 uker før lamming 


Pluss Energi - 

balanse Tørr 

• Begrenser risiko 

for ketose 

• Energirikt 

tilskuddsfôr 

• Anbefales å gis 

sammen med 

kraftfôret 


Pluss Ulla 

• Mjølkeerstatning 

til lam og kje 

• 24% protein, 24% 

fett 

• Høg tilvekst 


Pluss Maia 

• Mjølkeerstatning til 

lam og kje som 

inneholder mjølkeråvarer 

fra Norge 

• Rimelig basisprodukt 

• Gir god tilvekst på 

lamma, er lett å 

blande ut 


Pluss Lambert 

• Mjølkeerstatning 

til lam og kje 

• 24% protein, 24% fett 

• Høg tilvekst og 

gode utblandingsegenskaper 

• Kun norske 

melkeråvarer 


Pluss Saltbalanse 

og 

Pluss Diakur 

• Diettfôr - forebygger 

og behandler 

for døyelsesfor - 

styrrelser hos lam. 

• Brukes i perioder 

med, eller ved rekonvalesens 

fra diaré 

Pluss Amigo 

• Høgenergipulver 

til svakfødtelam 

• Kan ikke erstatte 

råmjølk, men 

kan være et 

supplement ved 

lite råmjølk og 

svakfødte lam 

Pluss Bolus Sau 

• Mikromineraltildeling 

på beite 

når det ikke er 

mulig å tildele 

allsidig tilskuddsfôr. 

• Til sau over 45 kg 

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

LEIAR LANDBRUK, POLITIKK OG SAMFUNN 

Nå treng landbruket gode pedagogar 

Sjur Håland 

sjur@bondevennen.no 

Er husdyrgjødselhandtering i ferd med 

å utvikla seg til ein slags rakettvitskap 

som dei færraste forstår? Bidreg nye 

kunnskapskrav kring klimagassproblematikk 

og næringsstoffrekneskap til å 

kvela interessa og gleda ved å driva landbruk? 

Verdiar samsvarande med 100 kroner 

kubikken er på fossil vandring frå gjødselkummar 

til eng og beite. Det legg seg 

ein rik eim av spreidd husdyrgjødsel over 

kulturlandskapet på Sør- og Vestlandet i 

desse dagar. Effekten av tilført nitrogen, 

fosfor og kalium i flytande og sterktluktande 

form til planterøtene er magisk. 

Det blir grønt i spora etter vogner og 

slangetromlar. 

Gjennom fleire tiår har merksemda 

kring rett utnytting av det svarte gullet 

vore stor. Ikkje minst i Rogaland. Reglane 

for spreiing har blitt monaleg skjerpa, 

med blant anna spreiearealkrav og krav 

til gjødselfrie soner på areal som grensar 

til vassdrag. Effekten av næringsstoffa 

skal målrettast via planterøtene 

til grasavlingane, og skal ikkje enda opp 

som meiningslaus algeboost i elver og 

vatn. 

I dette nummeret av Bondevennen kan 

du lesa om Rune Haugland. Han driv 

intensiv gras- og kornproduksjon i symbiose 

med Håelva, som renn gjennom 

landskapet. Han er medviten om å tilføra 

husdyrgjødsla på våren og etter første 

slåtten. Slik bidreg han til at næringsstoffa 

blir nytta av plantene i staden for 

å koma på avvegar, med andre ord, i elva. 

Bonden har sitt eige gjødselplanleggingsprogram, 

og fører logg gjennom 

sesongen. For å møta framtidskrava 

har han også byrja i det små å gjera 

registreringar i Kretsløpstolken, som 

er Norsk Landbruksrådgiving sitt program 

for å kunna utføra eit fullstendig 

næringsstoff rekneskap på mjølkeproduksjonsbruk. 

Haugland er ein av mange som vil erfara 

at klimaendringar og auka merksemd 

kring omgrep som ureining og berekraft, 

vil stilla nye og strengare krav til miljømedvitne 

norske bønder i åra som kjem. 

Når den nye gjødselvareføreskrifta ligg 

føre i endeleg form, vil den varsla skjerpa 

praksis og høgare krav til kunnskap 

og innsikt. 

For å greia komande omstillingar trengst 

interesserte og kunnskapsrike aktørar 

innan praktisk landbruk, forsking og 

rettleiing. Dei må òg vera dyktige pedagogar. 

Det finst knapt noko yrkesgruppe 

med eit meir samansett og breitt behov 

for praktisk og teoretisk kunnskap enn 

bøndene. Som hjå dei fleste av oss, er det 

likevel rikeleg med plass til å tileigna seg 

meir. Men då skal kunnskapen vera matnyttig 

og basert på problemstillingar det 

er lett å skjøna og lett å få eit jordnært 

eigartilhøve til. 

Behovet for oppdatert kunnskap om 

lystgass, metan og karbondioksid treng 

ikkje få folk til å gå i svart. Ord som mineralflyt, 

karbonfangst, biogassrestar og 

næringskretslaup kan bli interessant og 

endatil gøy for folk som elles har null interesse 

av å vita at magnesium er nummer 

12 i periodesystemet og blir forkorta 

med Mg. 

Landbruket har ekspertar og forskarar. 

Det manglar heller ikkje på rettleiingstenester. 

Men for å tileigna seg ny kunnskap 

og teori om klimagassar og næringsstoffrekneskap 

må tala og formlane 

gjerast forståelege. Det er her me treng 

dei beste pedagogane. 

Før folk dett av lasset. 

BONDEVENNEN Nr. 12 - 13. april 2018 3

REDAKTØR 

Bothild Åslaugsdotter Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 60 / 990 01 012 

REDAKSJONEN 

Sjur Håland (red. leiar) 

sjur@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 73 44 / 982 09 381 

Liv Kristin Sola 

livkristin@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 64 / 941 78 096 

Jane Brit Sande 

janebrit@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 63 / 976 01 972 

GRAFISK 

Thea Hjertuslot 

thea@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 65 

ANNONSAR 

Grete Botnan 

grete@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENT 

Ann Solfrid Woldmo 

ann@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENTSPRIS 2018 

kr 1100,- 

Ilan Sharoni: Teikningar 

Ålgård Offset AS: Trykk 

BLI FAST ABONNENT 

AV BONDEVENNEN! 

Aktiv helg i Suldal 

Førre helg møttes 150 4H-erar til Storkurs på Sand i Suldal. 

Satsingsområdet til 4H Norge er i år «Nærmiljøet mitt», noko som viste igjen i leirprogrammet. 

Denne gjengen nytta høve til å vitja eit lokalt turmål. Alva Løge Salte, 

Sina Berge, Tonje Tuen Moi og Sofie Madland haldt humøret oppe frå start til slutt. 

Turleiarar var Brynhild Stokka Andersen og Marie Aniksdal. 

Målet var Hellandsnuten, men snø på stien sette ein stoppar for det. I staden fekk 

dei seg ein god tur i nærmiljøet på Sand. Dei vitja med anna Høse bru og Suldalslågen, 

før turen vart avslutta på besøkssenteret Laksestudioet. 

UTGJEVAR 

Bondevennen SA 

Sandvikveien 21, Hillevåg 

Postboks 208 sentrum, 

4001 Stavanger 

Telefon: 

51 88 70 00 (sentralbord) 

51 88 72 61 (9.00-15.30) 

E-post: 

post@bondevennen.no 

Internettadresse: 

www.bondevennen.no 

Bankgiro: 

3201.05.11916 

EIGARAR: 

Felleskjøpet Rogaland Agder 

Nortura SA 

Tine SA 

FRÅ ARKIVET 

For 50 år sidan 

Matpotet 

På grunn av at Kerrs Pink er veik mot 

turråte har sorten gått mykje attende og 

andre sortar, her mest Pimpernell, har 

kome i staden. Det er nok mange som 

gjerne ville halda på Kerrs Pink som 

matpotet om ein berre kunne meistra 

turråteproblemet. Både i forsøk og praksis 

har ein fått til dels stor avlingsauke 

etter sprøyting, men det har ofte synt 

seg at det vert mykje turråte på potetene 

under lagringa, slik at resultatet alt i alt 

vert mindre godt. 

Frå BV 14/15 - 1968 

For 100 år sidan 

Ringorm 

Ringorm er en smittsom og langvarig 

hudsygdom, et utslet, som rammer 

baade mennesker og dyr. Hos husdyrene 

optrær den hyppigt hos kvæget, sjeldnere 

hos hesten og de andre dyr. Den 

viser sig ved større eller mindre haarløse, 

cirkelrunde flekker (derav navnet 

«ringorm») især paa hode og hals, ofte 

er de haarløse flekker strødd som fingertupper 

bortover kroppen. Av og til blir 

de haarløse partier belagt med graahvite 

(perlemorlignende), haarde, tykke faste 

skorper. Hos mennesket forekommer 

den ofte i ansigtet (kan derfor forveksles 

med skjægg-sopp), rundt haandleddene 

og opefter armene. 

Frå BV 15 - 1918 

4 Nr. 12 - 13. april 2018 BONDEVENNEN

MI MEINING 

Årgang 121 • Nr. 12 • 13. april 2018 

120 år 

2 018 

1898 

«Høgre sviktar.» 

Foto: 

Ingunn Haraldsen 

Gulrot, ikkje pisk 

Ei flat CO 2 

-avgift vil hemme tiltak for å kutte utslepp 

i veksthusnæringa, meiner generalsekretær i 

Gartnerforbundet, Katrine Røed Meberg. 

Bothild Å. Nordsletten 

Regjeringa ønskjer å innføra ei flat CO 2 

- 

avgift på 500 kr per tonn CO 2 

for alle sektorar, 

landbruket inkludert. Veksthusnæringa 

kan bli hardt rama. I førre veke 

var Røed Meberg i møte med landbruksog 

matminister Jon Georg Dale for å forklara 

han om konsekvensane, dersom 

framlegget går gjennom. 

– Ei avgift inneber store utgifter for 

gartnarane. Kanskje 160.000 kroner for 

dei med mellomstore veksthus, og opp 

til to millionar for dei med store. Eg ser 

ikkje korleis me kan ta ut dette i høgare 

pris i ein konkurranseutsett marknad, 

med import og svekka tollvern. Me blir 

òg hemma med tanke på investeringar 

for å setta i gang eigne tiltak for å redusera 

CO 2 

-utslepp og å spara energi. 

Avgifter hjelper berre om det finns gode 

alternativ og du ikkje slår beina under 

dei som skal gjennomføra tiltaka. Veksthusa 

i Rogaland, som i stor grad baserer 

seg på naturgass, har i dag ingen gode 

nok alternativ. I verste fall kan me miste 

produsentar i Noreg og me får såkalla 

karbonlekkasje til andre land. 

– Er det ikkje mogleg for næringa å klimatilpassa 

seg endå betre? 

– Ja, og det har me gjort. Næringa 

har mest halvert CO 2 

-utsleppa frå tidleg 

2000-talet, og spart 193 GW timar energi. 

Me jobbar med dette heile tida, utan avgifter. 

Og me jobbar med gulrot - ikkje pisk. 

– Kva er hovudbodskapen til landbruksministeren? 

– At me ikkje ynskjer avgifta, at me 

framleis vil ha fritak frå den, og at me vil 

halda fram med dei høge ambisjonane 

våre om å kutte CO 2 

og å spara energi. 

Me har synleggjort at me ikkje har alternativ 

til CO 2 

. Me nyttar jo CO 2 

for å få større 

avlingar i veksthusa! Eg opplevde Dale 

som lyttande. Han ynskjer vidare dialog 

og fleire innspel frå oss for å koma fram 

til løysingar, innan dei politiske rammene 

han har. Dette er en veldig alvorlig 

sak og eg vonar politikarane snur. Me vil 

gjere det som er moglig for å påverka 

prosessen framover. 

Rogaland Høgre har gått inn for å utsetta 

CO 2 

-avgifta for veksthusnæringa. 

Dei vann ikkje fram under partiet sitt 

landmøte førre helg. Det provoserer 

Røed Meberg. 

– Høgre sviktar. Det er svært skuffande 

at partiet, og Erna Solberg, går inn 

for å legge avgifter på matproduksjon i 

veksthus. Høgre, som skal vera et næringsparti, 

sviktar fullstendig og er totalt 

uføreseielege. Dette blir ei rein fiskalavgift 

til staten når det ikkje fins reelle 

alternativ. 

Framside: Grasplantene har greidd seg 

gjennom vinteren og jorda har hatt nytte 

av klaken. No er Rune Haugland klar til å 

spreie den verdfulle husdyrgjødsla. 

Foto: Sjur Håland 

DENNE VEKA I BONDEVENNEN 

REPORTASJAR 

Utnyttar husdyrgjødsla maksimalt........................12 

Bonden i byggefeltet....................................................................22 

AKTUELT 

Skal betre dyrevelferda............................................................ 6 

Helsar programmet velkommen............................... 7 

Fleire vil slakte heime...............................................................10 

NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING 

God jordstruktur = godt klimatiltak......................16 

Tynt fagleg grunnlag for gjødselreglar............18 

Jordløsning etter tidligpotet............................................19 

Fruktbar modernisering i Leikanger..................20 

DESSUTAN 

Klar for ny 

vekstsesong 

Attlegg................................................................................................................ 9 

Lesarbrev.......................................................................................................15 

Moldrok.............................................................................................................24 

Ny spalte: Kjøkkenhagen.....................................................26 

Min venn bonden................................................................................28 

Faglag og møte.....................................................................................29 

VEKAS SITAT 

«...no mister eg 

leigejord til 

ein golfbane. 

Det kjennest 

ikkje riktig» 

GISLE FJÆREIDE 

SIDE 22 

NLR- 

utgåve 

Fylt av fag! 


AKTUELT I LANDBRUKET 

Skal betre dyrevelferda 

Det nye Dyrevelferdsprogrammet skal sikre slaktegris god dyrevelferd. 

– Det som før var godt nok, er ikkje nødvendigvis godt nok nå, seier Stine Gulliksen. 


Etter mange medieoppslag om dårleg dyrevelferd 

i fjor haust, fekk Animalia ansvaret 

for å utvikle ein handlingsplan for dyrevelferd, 

inkludert eit Dyrevelferdsprogram 

for slaktegrisbesetningar. Representantar 

frå Helsetenesta for svin, Nortura, KLF 

og Norsvin var med i arbeidsgruppa som 

i desember la fram handlingsplanen som 

vart vedteken i bransjestyret. 

– Hovudmålet med Dyrevelferdsprogrammet 

er å sikre norsk slaktegris god 

dyrevelferd, seier Stine Gulliksen. 

Ho er spesialveterinær i Helsetjenesten 

for svin i Animalia og har jobba mykje 

med Dyrevelferdsprogrammet. 

På trass av dei negative oppslaga 

minner Gulliksen om at dei aller fleste 

svineprodusentane jobbar hardt kvar dag 

for at grisen skal ha det bra. 

Regelmessig besøk av veterinær 

Kartlegging i samband med handlingsplanen 

viste at ein tredjedel av slaktegrisprodusentane 

leverer under hundre 

slaktegris i året. Det vart bestemt at besetningar 

med under 750 slaktegris skal 

ha minst eit veterinærbesøk i året. Besetningar 

frå 751 til 1500 slaktegris skal 

ha minst to besøk. Besetningar med over 

1500 skal ha tre veterinærbesøk i året. 

– Sett i system, utløyser dette ikkje 

mindre enn 3500 veterinærbesøk. Det 

betyr ei stor mobilisering av veterinærar, 

understreker Gulliksen. 

Veterinæren skal fungere som rådgivar 

og skal i samarbeid med produsenten 

lage ein tiltaksplan for kva som skal gjerast. 

Gulliksen lovar at veterinærar som 

skal rådgje slaktegrisprodusentane skal 

rustast med nødvendig kunnskap, også 

i områder kor det er langt mellom svineprodusentane. 

Veterinærane skal ikkje 

berre vere oppdatert på fag, dei skal 

også kursast i rådgiving. 

Dyrevelferd i system 

Animalia har skissert ei liste over det dei 

ser som dei viktigaste utfordringane for 

dyrevelferd i slaktegrisbesetningane. Desse 

punkta skal følgjast opp fortløpande. 

• Oppfølging av sjuke og skadde dyr. 

• Bruk av strø- og rotemateriale. 

• Førekomst av halebiting på dyra, i besetningen 

og registrert på slakteriet. 

• Oppstalling og dyretettleik. 

• Tilgang til fôr og vatn. 

Stine Gulliksen 

Ein gong i året skal veterinæren ha 

ein meir omfattande gjennomgang i besetningen 

som skal omfatte blant anna: 

• Smittevern 

• Andre miljøtilhøve 

• Driftstilhøve 

• Helse og velferd 

Dokumentasjon i Helsegris 

Produsenten og veterinæren skal saman 

utarbeide ein besetningsrapport kvart år, 

og etter kvart besøk skal det lagast ein 

tiltaksplan om dyrevelferd. Det digitale 

systemet ”Helsegris” skal nyttast som 

dokumentasjons- og rådgivingsverktøy. 

– Me må kunne dokumentere kva som 

vert gjort i besetningane. Samstundes er 

dette ein flott inngang for veterinærane 

Nyttig samarbeid: – Tillit og god dialog er grunnleggjande for god rådgiving, understrekar Stine Gulliksen i Animalia. 



til å besøke slaktegrisbesetningar jamleg, 

seier Gulliksen. 

Ho har tru på at veterinær og produsent 

klarer å etablere eit tillitsforhold og 

eit godt samarbeid for målretta rådgiving 

og god velferd i fjøset. 

– Får vi til dette, er mykje gjort, seier 

Gulliksen, og håper fleire vil sjå nytten av 

samarbeidet og gjerne ha fleire besøk 

enn minstekravet. 

Ikkje vent 

Helsegrissystemet er under utvikling, 

men det er fullt mulig å bruke systemet 

slik det er nå. Systemet vil være ferdig 

tilpassa krava i Dyrevelferdsprogrammet 

frå hausten 2018. 

Målet er at alle slaktegrisprodusentar 

skal delta i Dyrevelferdsprogrammet, 

sjølv om det er frivillig. Produsentar som 

likevel ikkje ønsker å delta, eller som 

ikkje følgjer opp programmet, vil få eit 

pristrekk. 

Slakteria sender i desse dagar ut ein 

fjøslogg til sine medlemmar. Fjøsloggen 

skal vere lett tilgjengeleg i fjøset og nyttast 

kontinuerleg blant anna til å notere 

sjuke eller skadde dyr. 

– Det er viktig å kunne vise til kva ein 

gjer, og korleis ein handterer sjuke og 

skadde dyr. Produsenten er alltid ansvarleg 

for dyrevelferd i eiga besetning, 

seier Gulliksen. 

Varemottakar blir varsla automatisk 

via Helsegrissystemet og er ansvarleg for 

oppfølging av besetningar som ikkje tilfredsstiller 

krava i Dyrevelferdsprogrammet. 

Frå 1. januar 2019 vil slakteria gjennomføre 

trekk ved manglande oppfølging. 

Gulliksen oppmodar slaktegrisprodusentane 

til allereie nå å kontakte veterinær 

for å gå gjennom besetningen og 

legge ein plan for vidare rådgiving. 

Framdriftsplan for innføring av Dyrevelferdsprogrammet for slaktegrisprodusentar. 

Frist Tiltak 

Februar 2018 Informasjon ut til alle produsenter og veterinærer. 

Produsentene blir anbefalt å ta kontakt med veterinær så 

raskt som mulig, for besetningsoppfølging. 

April 2018 Ferdigstillelse og distribusjon av veiledningsmateriell til produsent. 

April 2018 Fjøslogg distribueres via slakteriene. 

Løpende Tilpasning av Helsegris. Oppfordrer produsentene til å registrere 

seg i Helsegrissystemet nå. 

Oktober 2018 Dyrevelferdskurs for praktiserende veterinærer i samarbeid med 

Den norske veterinærforening. 

31.12.2018 Alle slaktegrisprodusenter skal være inne i Dyrevelferdsprogrammet. 

1.1.2019 Økonomisk trekk ved manglende deltakelse eller oppfølging. 

Helsar programmet velkommen 

Laila Vølstad Hognestad og Stian Hognestad har langt på veg implementert det nye 

Dyrevelferdsprogrammet i slaktegrisproduksjonen. – Bra for både folk og dyr, seier dei. 

Sjur Håland 

Med kring 1100 slaktegriser i året, kjenner 

bøndene på Hognestad Gard på 

Ravndal i Gjesdal kommune utfordringane 

i produksjonen. Sau og mjølkeproduksjon 

har vore hovudproduksjonane 

sidan dei kjøpte bruket i 2008, medan 

grisen har vore ein sideproduksjon. Hognestad 

Gard kjøper smågris frå fast leverandør, 

som held jamn og høg kvalitet 

på dyra. Likevel går det ikkje alltid etter 

boka. Den mykje omtala «nye grisen» 

(TN70-purka) førte til at dei vart tekne på 

senga i fjor. 

Bjørk mot halebiting 

– Me opplevde at grisene vart mykje 

meir aggressive. Problema med halebiting 

vart etter kvart som eit mareritt. 

Me vil jo slett ikkje ha det slik, i tillegg 

visste me om Mattilsynet sin kampanje 

her i Rogaland. Dermed var me meir 

enn motiverte for å retta opp i den akutte 

situasjonen. 

Logg: Laila Vølstad Hognestad og Stian Hognestad har dyrevelferd som førsteprioritet. 

Tiltaka mot halebitingproblema i fjor har gitt god effekt. Loggføringspermen heng på døra 

og blir konsekvent brukt. Sjukebingar blir brukt når det er naudsynt. Dyrlegen skal ha ein 

runde når han er på førebyggande besøk i kufjøset seks til åtte gonger i året. 



Paret sette i verk sin eigen kampanje, 

Gris 2018. Hilde Elin Østerhus frå Nortura 

vart hyrt inn som rådgjevar. Blant 

tiltaka var enda meir bruk av strø og rotemateriale. 

Dei har også montert bjørkestammar 

i bingane. Å skilja etter kjønn 

ved innsett, har vidare gitt svært godt resultat. 

– I tillegg prøver me å få så jamstore 

smågriser som råd i dei ulike bingane. 

Kampanjen har gitt resultat. 

– Nå er det mest ikkje problem med halebiting 

i det heile. 

Logg på døra 

– Kva tenkjer de om Dyrevelferdsprogrammet? 

– Me ønskjer det velkommen. Det er 

klart at både eigne erfaringar og det som 

har skjedd i svinenæringa det siste året 

har vore ein vekkjar. Me har alltid vore 

opptekne av at dyra skal ha det godt. No 

er me enda meir medvitne og har til dømes 

faste rutinar på bruk av sjukebingar 

også i grisehuset. 

Nye loggføringsrutinar inneberer 

kryss og signatur i permen som heng på 

grisehusdøra for kvar gong dei går inn. 

Her blir også avvik notert. 

– Enkle grep som også bidreg til at me 

blir medvitne på kva me gjer til ei kvar 

tid, seier dei. 

Løn for strevet 

Tiltaka fungerer. Loggen synar at i den 

siste puljen på 159 slakta griser, hadde 

ingen hatt behov for å bli plassert i sjukebinge. 

Laila og Stian Hognestad held 

fram viktigheita av å ha kvarandre som 

sparringspartnerar. Det er også eit godt 

samhald i grenda der tre av fire bønder 

driv med gris. 

– Så har me hatt stor nytte av kurs og 

fagmøte kring dyrevelferdsproblematikken 

siste tida, strekar dei under. 

Mattilsynet er velkomne 

– Dyrevelferdsprogrammet inneberer obligatoriske 

veterinærbesøk. Kva tenkjer de 

om det? 

– Me har gode erfaringar med seksåtte 

årlege førebyggande veterinærbesøk 

i mjølkeproduksjonen. No blir dyrlegen 

også med i grisehuset på desse 

besøka. 

– Kva seier Mattilsynet om slaktegrisproduksjonen 

på garden dykkar? 

– Mattilsynet har faktisk enda ikkje 

vore på inspeksjon. Men dei er velkomne 

når dei dukkar opp. 

Jord er gull. Plen er tull. 

- Kva skal du med plen? Sett av ti kvadrat til grønsaker 

og sjå om ikkje det er kjekkare, seier Bondevennens 

nye spaltist, Margunn Ueland. 

Bothild Å. Nordsletten 

- Styresmaktene seier me skal eta fem 

om dagen. Det gjer me ikkje. Ikkje bøndene 

heller. Men du kjem garantert til å 

gjera det om du dyrkar maten sjølv, seier 

Margunn Ueland. 

Bondevennen lanserer denne veka 

«Kjøkkenhagen», ei ny spalte om matauk 

rett utanfor stoveglaset. I annakvar 

utgåve framover skal hageentusiast 

og hagebloggar Ueland, losa lesaren 

gjennom såing, planting, forvaring av 

grønsaker og jordforbetring. Ueland, 

som er tidlegare journalist i Stavanger 

Aftenblad, vaks opp på garden Ueland i 

Heskestad i Lund og har dyrka sin eigen 

vesle hage i Stavanger sidan 1980. For 

ikkje lenge sidan ekspanderte ho over 

vegen og rydda fleire grønsaksenger på 

den overgrodde leikeplassen. 

Liten skala – stor glede 

- Eg gjer dette først og fremst fordi det er 

det gildaste eg veit, seier Ueland. Å dyrke 

ein kjøkkenhage gir meistringskjensle, avstressing, 

lukt, smak, fargar og form. Og 

utruleg god, fersk mat. Usprøyta. Sår du 

sjølv får du også eit mykje rikare utval enn i 

dei beste butikkar. I tillegg er mange grønsaker 

vakre som prydvekstar. 

Ueland lagar si eiga jord av lauv, kompost, 

tang, møkk - gjerne også gras frå 

øydelagde rundballar, tilkøyrt av ein bonde 

på Ullandhaug. 

- Det gir ei god kjensle av livets sirkel, 

når avfall blir til nytt liv, seier Ueland. 

Nesten sjølvforsynt 

Grønkål, persille, lauk og tomatar… Ikkje 

mindre enn 43 sortar grønsaker spirer i 

drivhuset hennar, klare for den første av 

fleire utplantingar denne sesongen. Åtte 

sortar jordeple skal snart i bakken. 

- Stort sett er eg sjølvforsynt, konstaterer 

Ueland. 

- Måten eg og mange hobbydyrkarar 

driv på, vil overraske mange. Det er så 

produktivt. Du får store mengder mat 

på lite plass, utan kunstgjødsel, utan å 

grave, utan å sprøyte. Du treng ikkje mykje 

lauk, sellerirot, kål og raudbeter før 

du kan lage 40 liter suppe. Det er ganske 

mange porsjonar. 

- Du blir også meir medviten om pris 

kontra kvalitet når du dyrkar sjølv. Me 

Bybonde: Margunn Ueland 

er betre på lågare pris enn å kjenna kva 

som er god kvalitet på ein grønsak. 

- Kva kan ein urban hagebrukar formidla 

til storproduserande bønder? 

- Dei kan ha den same vinsten av dette 

som meg. Kjøkkenhagen er ein gild hobby 

for heile familien. Og det bør gå lettare 

for bønder å få det til enn for meg i 

byen. Dei kan mykje og har ressursane. 

Det treng ikkje ta mykje tid. Dessutan er 

det godt for helsa. Me blir det me et. Og 

det finns ikkje meir næringstett mat per 

kalori enn grønsaker! 

Sjå «Kjøkkenhagen», side 26 


ATTLEGG 

Når enden 

er god 

Rundt 35 tonn med grisehalar 

vart eksportert frå Nortura til 

utlandet som menneskemat 

i fjor, skriv bladet 

Kjøttbransjen. 

Dei fleste halane 

gjekk til Asia og 

Hong Kong, der 

etterspurnaden veks. 

Halane blir solgt for 

40 kroner kiloet, ein auke 

på svimlande 300 prosent 

etter at eksporten starta i 2015. 

Nortura tente totalt 1,2 millionar 

kroner på dette i fjor. 

Foto: Istock 

400 godkjente Inn på tunet-gårder 

En milepæl er nådd, ifølge Matmerk. 

Søndre Digerud gård i Akershus er Inn 

på tunet-gård nummer 400. 

– Stadig flere gårder kommer inn i 

ordningen, ser Nina Sunqvist, administrerende 

direktør i Stiftelsen Matmerk. 

– Å knytte tjenestetilbudet på gården 

opp til livet og arbeidet der, og så tilby 

det til brukergrupper som trenger en 

litt annerledes hverdag, er en viktig del 

av alt det bra norsk landbruk leverer til 

storsamfunnet, sier Sundqvist. 

Stiftelsen Matmerk har ansvar for å 

godkjenne Inn på tunet-gårdene. For å 

bli godkjent, må flere krav oppfylles. Det 

må dokumenteres at tilbudet er knyttet 

til den faglige driften av gården. Hvert år 

skal en egenrevisjon gjennomføres, og 

en ekstern revisjon må gjennomføres for 

å bli godkjent. 

– Jeg ser fram til at vi tipper 500 gårder, 

for dette er tjenester og tilbud som 

det norske samfunnet virkelig trenger, 

sier Sundqvist. 

Russarane vil 

eta organisk 

4.april vedtok Dumaen, Russlands 

lovgjevande forsamling, ei lov om organisk 

jordbruk. Over 400 av Dumaens 

450 representantar stemte for, ifølgje 

den russiske landbruksportalen 

aggroxi.ru. Målet med lova er å trygge 

sertifiserte organiske produsentar 

mot omsetting av «falske» øko-varer, 

altså mat som ikkje er produsert 

organisk, men som blir selt som det. 

Omsynet til folkehelsa har òg vore eit 

viktig argument i prosessen. 

Behovet for å auka eigen produksjon 

for å erstatta importvarer veg 

også tungt. I 2014 sette russiske styresmakter 

i verk embargo mot import 

av mat frå vestlege land som reaksjon 

på at dei innførte sanksjonar mot 

Russland etter anneksjonen av den 

ukrainske Krim-halvøya. Landet har 

som mål å bli nesten sjølvforsynt med 

blant anna korn, poteter, kjøt og meieriprodukt 

innan 2020 og ligg svært 

godt an til å nå måla. 

Potensialet for grønare produksjon 

er stort i Russland ettersom meir enn 

20 millionar hektar jord ikkje har blitt 

sprøyta på over tre år og dimed kan 

bli opparbeida og sertifisert som organisk. 

Den russiske marknaden for 

organisk mat er verdt 120 millionar 

USD. Meir enn 90 prosent av dette 

kjem frå sal av importerte varer. Berre 

to prosent av jordbruksareala (246 

tusen hektar) er sertifisert som organisk 

etter internasjonale standardar. 

Russisk sikringskost: Raudbete. Foto: Istock 

Lest & lånt 

«For ti år siden handlet realityprogrammene om hedonistisk fest på «Paradise 

Hotel». I dag handler de om å klare seg alene i villmarka – uten teknologi og sivilisasjon. 

Det er åpenlyst en sensibilitet som er på vei tilbake. Det er noe hjelpeløst 

og forvirret over det senmoderne mennesket: Vi er hjelpeløse teknologiske aper i 

gule refleksvester og lys på sykkelhjelmene.» 

Theis Ørntoft, forfatter, Klassekampen 3.april 



Fleire vil slakte heime 

Auka interesse for sjølvberging og skjerpa krav til 

dyrevelferd gjer det meir aktuelt å slakte heime. 


Somme gardsbruk har halde på tradisjonane 

med heimeslakting, men for mange 

bønder er dette tapt kunnskap som 

dei no ønskjer å lære seg og bære vidare. 

- Interessa er heilt klart aukande. 

Folk frå 14 til 70 kjem på kurs, somme 

gonger heile familiar, seier slaktar Stian 

Espedal. 

Espedal har tjuetre års erfaring som 

slaktar. Han er i dag rådgivar og tilførselsmedarbeidar 

småfe ved Nortura 

Forus. I tillegg er han kursinstruktør for 

bønder og andre som ønskjer å slakte, 

skjere ned og foredle slakt. Berre i fjor 

arrangerte han 45 kurs for 876 deltakarar. 

Espedal er glad for utviklinga og har 

merka seg at ikkje berre bønder, men 

også jegerar, og andre som tek heim eller 

kjøper heile skrottar vil lære korleis 

dei tek godt vare på kjøtet og kan nytte 

heile dyret. 

Heimeslakt er god dyrevelferd 

– Alle opplever at dyr vert skadd. Høge 

kostnadar gjer nødslakt uaktuelt som alternativ 

for slaktegris og sau. Det same 

gjeld i stor grad også veterinærbehandling. 

Då er heimeslakt eit flott alternativ 

til å kassere dyret, seier Espedal. 

Kunsten å flå: Skarp kniv og god teknikk 

er nyttig når skinnet skal av. 

Ta vare på dyra: Stian Espedal er glad for at fleire bønder vil lære å slakte heime. Å avlive 

skadde dyr er god dyrevelferd. Samstundes kan du nytte heile dyret til å lage smakfulle rettar. 

Han viser til at krav til transport av 

livdyr og kva som vert rekna som transportdyktige 

dyr er skjerpa. Det har også 

gjort det meir aktuelt å slakte heime for 

å ta vare på kjøtet frå dyr som ikkje kan 

flyttast på. 

Bruk heile skrotten 

Når sauen er slakta og flådd undersøker 

Espedal levra, livmora og lungene. Han 

vil sjekke at dyret er friskt før han fortset 

prosessen. 

– Sau som har teikn på fersk lungebetennelse, 

bukhinnebetennelse, eller 

infeksjon på meir enn tre stader i skrotten, 

ville eg ikkje ha nytta til mat. Då må 

dyret kasserast, seier Espedal. 

Han har merka seg at livmorhalsbetennelse 

er svært vanleg, og gjer seg nokre 

tankar om kvifor det er slik. 

– Eg mistenker at hard fødsel og fleire 

lam har sine konsekvensar, seier han. 

På kursa sine demonstrerer Espedal 

først korleis eit lam skal skjerast opp, 

før han diskar opp med lammelår, sadel, 

skank, bogsteik, lårsteik, lammecarré, 

og lammerullar mellom anna. 

Når dei ulike delane er klar til steiking 

eller koking står Espedal att med ei 

handfull feitt og brusk som ikkje kan nyttast. 

Slaktaren er oppteken av at det skal 

vere minst mogleg svinn. 

Slakting i bokform 

Tradisjonen med å slakte heime forsvann 

mot slutten av 60-talet. Stadig 

fleire husmødrer gjekk ut i løna arbeid 

utanfor heimen. Utvalet av foredla varer 

i butikkane auka i takt med velstandsauken 

og betre økonomi i norske heimar. 

Reine råvarer er i stor grad erstatta med 

halvfabrikata. Samstundes har matvareprisane 

gått ned samanlikna med betalingsevna. 

Espedal ivrar for at fleire skal sjå verdien 

av å slakte heime. Ikkje minst for å 

ta godt vare på slaktet og bruke heile dyret. 

Han er i gang med ei bok om temaet. 

Boka vil ta føre seg heile slakteprosessen, 

frå avliving til ferdig måltid. 



Gourmet av lam: Kursdeltakarane får ei innføring i heile prosessen, frå å blø av dyret, flå og vomme ut, til kjøtet ligg ferdig 

i form – med tilbehøyr, klar til å setjast i omnen. 

– Eg har tenkt på det ei stund. Mange 

bønder spør etter ei godt illustrert bok 

som tek føre seg heile slakteprosessen. 

Dei ønsker seg også tips til nedskjering 

og bruk av dei ulike stykningsdelane. 

Mange vil ha tips til steiketemperatur og 

servering slik at dei kan lage og servere 

gode måltid av lam og sau, seier Espedal. 

Målet er at boka skal vere klar før jul. 

Vidaresal av heimeslakta skrottar er ikkje lov 

Det er berre bønder som sjølv eig dyr som kan avlive og slakte dyr til eige bruk. 

Dyr som er slakta heime på garden kan ikkje seljast vidare til andre. Bøndene 

kan derimot ta att skrottar av eigne dyr som er slakta på slakteriet og selje heile 

eller halve skrottar, eller stykningsdelar av dei ulike dyreslaga. Dette tilbodet 

vert stadig meir etterspurt av forbrukarane, gjerne via sosiale media. 

Tar vare på råvarene 

– Eg vil at barnebarna skal forstå at maten ikkje 

kjem frå butikken, seier jeger og bonde Geir Olsen. 

Geir Olsen driv med sau og gris på Efteland 

i Bjerkreim. Han har jakta hjort 

sidan ungdommen og har slakta eigne 

dyr på garden sidan han og kona overtok 

bruket i 1995. 

Siste slaktet dei tok var ein gris som var 

skadd i ein klauv. 

– Det er bra at fleire vil slakte heime, 

ikkje minst med tanke på dyrevelferd. 

Skadde dyr må avlivast og me må ta vare 

på kjøtet, seier Olsen. 

Sjølv vaks han opp på Hana i Sandnes 

kommune. Olsen minnast turar til gardane 

rundt om kor dei fekk kjøpt egg, 

grønsaker og kjøt frå dyr slakta av bonden 

sjølv. Dette var på slutten av 60-talet. Etter 

kvart vart det strengare krav til det å 

slakte heime for vidaresal. For dei fleste 

vart det for krevjande å etterleve krava og 

tradisjonen forsvann. 

Fører kunnskapen vidare 

Olsen slaktar ofte i lag med dotter si, 

Kine Efteland Vølstad, som driv mjølkeproduksjon 

i Gjesdal. 

– Eg vil at barnebarna skal forstå at 

maten ikkje kjem frå butikken, seier Olsen. 

Dei slaktar sau, gris og storfe og lager 

fenalår, pinnekjøt, kotelettar og heile nakkar, 

ytre- og indrefilet av grisen. Dei prøver 

seg med ulike pølser av storfe og svin, og 

litt hjort, og saltar og røyker heime. 

– Det er gildt å slakte i lag. Me lager det 

me har lyst på, litt etter sesong, og prøver 

stadig ut nye variantar, seier Olsen. 

Bra for dyrevelferd 

Olsen meiner at heimeslakting er ein 

del av noko større. Folk kjem tettare på 

eit landbruk med små einingar som er 

Geir Olsen 

spreidd over heile landet. Han trur at 

kvalitet på råvarene og kjennskap til korleis 

dyra har hatt det før slakt har blitt 

viktig for mange. Og han er ikkje i tvil. 

Kjøt som er laga til heime overgår det ein 

klarer å få til i industrien. 

– Me klarer på ein betre måte å ta vare 

på råvarene, seier Olsen. 

Bonden opplever at heile prosessen 

rundt heimeslakting gir auka respekt for 

dyra, også når dei er i live. Han meiner det 

er rett at slakteria har skjerpa inn krava til 

dyr som skal transporterast, sjølv om det 

for mange inneber fleire dyr som ikkje kan 

sendast til slakt. 

– Om du avlivar skadde dyr før det vert 

alvorleg, har det ingen konsekvensar for 

kvaliteten på kjøtet, seier Olsen. 


Førde 

Sogndal 

GARDSREPORTASJE 

Bergen 

Rune Haugland driv med mjølk- og 

kjøtproduksjon på Haugland i Time 

kommune på Jæren. Arealgrunnlaget er 

700 dekar til gras- og kornproduksjon pluss 

beite. Mjølkekvoten er på 515.000 liter. 

Ytinga ligg opp mot 10.000 kilo EKM per 

årsku. Fullt påsett med kring 200 storfe på 

garden til ei kvar tid. I tillegg blir det 

produsert 450 slaktegriser i året. 

Stavanger 

Time 

Valle 

Skien 

Tønsberg 

Arendal 

Kristiansand 

Dyrkar kvalitetsfôr: Med ei mjølkeyting opp mot 10.000 kilo EKM, må fôrkvaliteten og avlingsmengda vera på topp. 

Utnyttar husdyrgjødsla maksimalt 

Rune Haugland har 200 storfe og 450 slaktegriser på garden. 

Slikt blir det mykje gjødsel av. Men bonden har ikkje ein drope til overs. 

Sjur Håland 

– Lort er pengar. Alternativet hadde vore 

å kjøpt meir gjødsel. Eg vil kjøpa minst 

mogleg kunstgjødsel og heller utnytta 

næringsstoffa som blir produsert på 

garden maksimalt, seier Haugland, som 

driv gard på Haugland i Time kommune 

på Jæren. 

Målet er at gras- og kornplantene skal 

gi maksimale avlingar ved å nyttiggjera 

seg næringsstoffa i den verdfulle husdyrgjødsla. 

Trongen for nitrogen og svovel 

blir tilført utover sesongen med Yara 

Opti-NS 27. 

700 dekar 

I løpet av kort tid skal 500 dekar hjå 

Haugland gjødslast med opp mot ti tonn 

vassblanda blautgjødsel med hjelp av 

innleidd entreprenør med slangespreiar. 

– Svært effektivt. Planteveksten kjem 

fort i gang. Eg får ut gjødsla tidleg, og 

med minimal jordpakking. Resten av 

arealet, 200 dekar, blir gjødsla med eiga 

tankvogn og nedfellar. 

Denne gjødsla er noko fastare, og 

Haugland nøyer seg med vårgjødsling på 

kring fire tonn per dekar på dette arealet. 

No er gjødsellagera fulle, og vel så det. 

På grunn av den ekstreme sommaren i 

fjor, var det langt meir i lagera enn normalt, 

dermed måtte han søkja dispensasjon 

frå Time kommune for å letta litt på 

det verste trykket. 

– Eg fekk kjørt ut litt av den mest tørrstoffrike 

husdyrgjødsla på eit myrlendt 

område. Med litt klake i jorda, gjekk det 

heilt fint, og eg fekk faktisk gjødsla eit 

område som elles kan vera problematisk 

å koma utpå, så aldri så galt at det ikkje 

er godt for noko, smilar Haugland. 


«– Om kraftfôret blir dyrare, 

tenkjer eg å kompensera med 

å auka delen av korn i grovfôret.» 

Næringa når plantene 

Håelva slyngar seg gjennom landskapet 

der Haugland driv sin intensive korn- og 

grasproduksjon. Den fiskerike elva greier 

seg best utan avrenning frå landbruket, 

det er ein av fleire grunnar til at Haugland 

gjerne vil nå plantene med næringsstoffa. 

Oppdatert gjødslingsplan har vore 

sjølvsagt på garden gjennom mange år. 

Bonden har valt å utvikla sin eigen gjødselplan 

med hjelp av Excel. Han sit gjerne 

med nettbrettet utover vinteren, og oppdaterer 

det detaljerte programmet kontinuerleg 

gjennom vekstsesongen. 

– Eg er nok litt nerd på dette området, 

men så lenge det i tillegg til å vera interessant 

også er svært nyttig, tåler eg godt 

det stempelet. 

Kretsløpstolken 

Næringsstoffrekneskap på gardsnivå 

grip om seg, også på Jæren. Norsk 

Landbruksrådgiving (NLR) har medlemmar 

som har byrja å ta i bruk programmet 

Kretsløpstolken. Med hjelp av programmet, 

som er utvikla i Nederland, 

får mjølkeprodusentane høve til å dokumentera 

utnyttinga av næringsstoffa. I 

tillegg blir også klimagassane ein del av 

næringsrekneskapen. 

Sjølv om Jæren er på landstoppen 

når det gjeld grasavlingar, har mange, 

i følgje NLR, mykje å gå på. Prosjektet 

Grovfôr 2020 legg til grunn ei generell 

auke i grasavlingane på 20 prosent dei 

komande åra. NLR meiner at Kretsløpstolken 

er ein god måte å bli medviten på 

næringsvegane og avlingsnivået. Her får 

brukarane synleggjort økonomien i grovfôrproduksjonen 

i lys av kva som går inn 

og kva som blir teke ut av næringsstoff ut 

frå avlingsmengd og avlingskvalitet. 

Viktig næringsstoffdokumentasjon 

Rune Haugland har vore med sidan 2015. 

– Ikkje fullt ut, eg har starta forsiktig 

og lagt inn nokre data frå 2015 og 2016. 

For meg er det særleg viktig å synleggjera 

kor mykje fosfor og kalium som 

blir tilført gjennom husdyrgjødsla, og kor 

mykje som blir teke ut med avlingane. 

Liv: Frosten har gjort godt. Grasplantene har greidd seg fint gjennom vinteren og er klar for 

tilførsel av husdyrgjødsel. – Det står til liv både over og under torva, konstaterer bonden, som 

gler seg til våronna og ny vekstsesong. 

Her på garden kjem me til å halda fram 

arbeidet med å implementera Kretsløpstolken, 

seier han. 

Haugland erfarer at ei god grasavling 

på 1000 kilo tørrstoff tar ut 27 kilo kalium 

og mellom 3,5 – 4 kilo fosfor. 

– Dette er betydeleg meir enn standardnorma, 

noko som er viktig å dokumentera, 

ikkje minst i område som blir 

intensivt utnytta, som her på Jæren, understrekar 

han. 

Garden har ein mjølkekvote på 515.000 

liter. Med fullt påsett og ei yting opp mot 

10.000 kilo EKM med ein kraftfôrdel på 25 

kilo per 100 liter mjølk, er fôrkvalitet alfa 

og omega for det økonomiske resultatet i 

drifta. Og, det er ein motivator i seg sjølv 

å få maksimalt ut av jorda. Rune Haugland 

dyrkar kring 200 dekar med korn, 

som ein del av fôrgrunnlaget til kyr, ungdyr 

og oksar. 

– Siste åra har me brukt noko maxammonbehandla 

bygg. I tillegg blir det 

hausta ein del heilsæd som blir lagt som 

eit eige sjikt i plansiloen. 

Målet er ein fôreiningskonsentrasjon 

på 0,95. Han treng struktur i form av 

halm for å halda fordøyelsen i orden hjå 

dyra. Det aller meste av grovfôret blir lagt 

i dei to plansiloane, kvar på 12 gonger 60 

meter. Dei er enkelt bygde med «asfaltgrus» 

i botn og betonglagde vollar. 



Lagvis: Rune Haugland legg det aller meste 

av graset i plansilo. Her demonstrerer han 

korleis slåttane ligg lagvis fôrdelt, med 

vårkveiten i eitt av sjikta. Haugland har gode 

erfaringar med heilsæd i fôret, og vil auka 

korndelen om kraftfôrprisane stig. 

– Eit enkelt og velfungerande fôrlager 

som til saman ikkje kosta meir enn 

200.000 kroner, fortel Haugland. 

Vårkveite 

I 2017 sådde han i 120 dekar med vårkveite. 

– Det synte seg å gå svært bra, trass 

i mykje regn og krevjande tilhøve. Eg vil 

faktisk hevda at kveiten klarte seg betre 

enn seksradsbyggen. Me stubba høgt og 

fekk dermed lite halm inn i fôret som vart 

lagt i plansiloen. Dyrkinga av kveite gir 

mykje lys i svoren og passar godt i kombinasjon 

med attlegg, held han fram. 

Slåttane blir lagt lagvis i plansiloen. 

Heilsæden av korn blir dermed eitt av 

laga. Han lesser grovfôret frå stuven med 

grabb over i fullfôrblandarar. Denne metoden 

betyr at fôringa blir lik frå dag til dag. 

– Om kraftfôret blir dyrare, tenkjer eg 

å kompensera med å auka delen av korn 

i grovfôret. 

Treng Timotei 

– Kva grasblandingar brukar du? 

– Det går mykje i Spire Surfôr Pluss 

90, men eg likar også blandingar som 

inneheld mindre raigras, kor eg kompenserer 

med å så i med raigras etter 

kvart som enga blir eldre. 

Haugland erfarer at Timotei, grunna 

smaken, er eitt nøkkelgrasslag i engblandingane. 

På garden har han alt frå 

moldrik morenejord, til leir- og myrjord. 

Omlaupstida på enga varierer. 

– Det kan vera frå tre år og utover. Eg 

har inga fast oppskrift, men ser enga an. 

Å pløya opp er ein betydeleg kostnad. 

– Korleis er planen denne våren? 

– Nett no ser det bra ut. Me har hatt 

ein del frost, medan ørlite snø har tilført 

viktig fukt i grasbotn. 

Haugland har hatt eit overskot av 

grovfôr, og har selt ein del til kollegar 

som ikkje har hatt nok også denne vinteren. 

Sommaren 2017 var vanskeleg, men 

Haugland var heldig. 

– Eg er nok litt i farten. Det høvde godt 

i fjor. Eg fekk hausta dei fire slåttane i løpet 

av dei korte vindauga som var med 

opphaldsvêr. 

Plansiloar: Dei to plansiloane på garden ligg nær driftsbygningen og målar 12 gonger 60 

meter. Dei er enkle, men funksjonelle. Samla byggekostnad var 200.000 kroner. 

Må fjerna overflatevatnet 

Grøfting og vedlikehald av desse, er viktig 

for bonden. Å leia vekk overflatevatnet 

for å unngå tilslemming og tetting av 

jorda har prioritet. 

– Eg lagar fysiske avløp med singel og 

opne «grøfter» i problemområde. Kummar 

av bildekk over drensrøyra fylt med 

singel fungerer fint, desse tåler ein trøkk 

med plogen og andre jordarbeidingsreiskap 

utan å bli øydelagde. Elles prøver 

eg å profilera terrenget med gravemaskinen 

for å unngå vassfloar. 

Sjølvmelding 

– Kva er du mest nøgd med i 

fôrdyrkinga? 

– Å få høve til å blanda korn inn i 

grovfôret gir moglegheiter. Dessutan 

er korndyrking svært interessant. 

– Kva kan bli betre? 

– Å stadig betra dreneringstilstanden 

blir viktig. Jorda treng å bli 

rusta for å handtera aukande nedbørsmengder. 

– Tips og råd til andre? 

– Det må vera å utnytta avlingspotensialet 

i jorda. Høge avlingar er 

nøkkelen for å auka inntektsgrunnlaget. 


LESARBREV 

«...det å kalla 8000 andelsbrukarar for bønder 

er nærast ei hån mot oss som er bønder» 

TOR GUNNAR ØSTEBØ 

Professor langt frå grasrota 

Professor Dag Jørund Lønning kjem i BV 

10 med nokre påstandar og uttrykk som 

eg gjerne vil kommentere. Eg undrast 

over kvifor denne mannen får så mykje 

spalteplass i Bondevennen. Eg har lese 

BV fast i mange år, og sjeldan blitt så 

provosert. Denne gongen såpass at eg 

måtte finna fram blekk og papir. 

Professor Lønning angrip oss bønder 

frå alle kantar på ein gong. Seinast i BV 

nr. 10. Eg har drive som heiltidsbonde 

i litt over 20 år, og vore med på ei til nå 

interessant, men krevjande utvikling. Eg 

vil her koma med nokre synspunkt på det 

eg reagerer mest på. 

Lønning hevdar at Bondelaget si 

rolle er å sitte ”Med foten på bremsa”. 

Ja, sjølvsagt er det våre organisasjonar 

si rett og plikt til å prøve og bremse effektiviseringa, 

slik at ikkje akkorden blir 

ytterligere strama opp. Eg ville sett at AF 

(Akademikernes fellesforbund) hadde 

jubla om deira medlemmar måtte jobba 

to timar ekstra kvar dag utan ekstra løn, 

eller produsert 20 prosent meir kvar dag 

innafor same arbeidstid. 

”Mold er trendy”, seier Lønning. Ja, 

men det å kalla 8000 andelsbrukarar for 

bønder er nærast ei hån mot oss som er 

bønder. Dette prosjektet har eg avgrensa 

tru på at blir nokon suksess over tid. Er 

redd der blir mykje kveka og rotne gulerøter 

utover, etter ein lang sommarferie 

utan tilsyn. 

Lønning skriv om at forbrukarane har 

”Matmakt”. Ja, Kari og Ola vil ha mest 

Tor Gunnar 

Østebø 

Plogen duger: Det skal bli godt å setta plogen i jorda snart, skriv innsendaren. 

mogleg norsk mat, det er godt å vita, 

men det som konsumerast i det daglege 

skal kjøpast i den billegaste butikken, 

helst på tilbod. Når det derimot er snakk 

om utanlandske varer som parmaskinke 

eller kobebiff skal den helst være dyrast 

mogeleg - er mitt inntrykk. 

Dersom professoren hadde følgt med 

litt, burde han ha fått med seg at det finst 

ei heil mengd med småskala nisjeprodusentar 

over det ganske land. Meiner å 

hugse at Tingvollost blei kåra til verdas 

beste ost. Det er berre slik at ikkje alle 

kan drive nisjeproduksjon. 

I Bondebladet nr. 12/13 blir det føreslått 

at landbruket i Noreg bør todelast, 

mellom volumproduksjonen i sentrale 

strøk og naturpleie og småskala i fjord 

og fjell, slik som i Alpane. Dette er jo delvis 

gjennomført også her til lands, men 

bør kan hende utviklast vidare. 

Ja, landbruket, som alt anna næringsliv, 

tar ny teknologi i bruk. Det har 

alltid blitt gjort, og slik vil det også bli i 

framtida. Sit professoren og skriv på ein 

skrivemaskin og stensilerer opp og arkiverer 

i arkivskap med kartotek? 

Effektiviseringa er eit resultat av rammevilkår 

og ny teknologi. Det er tallause 

yrkesbrør dei siste åra som har vald å ikkje 

bli med på denne utviklinga av ulike 

årsaker, men er redd dei viktigaste årsakene 

er svak lønsemd, kompliserte 

offentlege krav, tilsyn, dokumentasjon, 

pålegg og krav frå mange hald. 

Lønning vil at me skal vera «tett på 

naturen». Me som bønder lever tett på 

naturen, og ligger på vêret heile tida. 

Dette såg me spesielt i fjor. Då vart mest 

heile vekstsesongen dekka av ei lang 

regnbyge. Det stod vatn på jordstykke 

der det aldri tidlegare har stått vatn. 

Me kjempa mot naturen og vêret heile 

fjoråret. Professoren skriv: ”Nærleik til 

naturen er i ferd med å bli det viktigaste 

for folk. Menneske må attende i sentrum. 

Det handlar om å leike, om å skape, å ha 

nevane i molda, tett på naturen.» Freista 

ikkje mange å leike i jorda i fjor, trur eg. 

Det skal bli godt å setta plogen i jorda 

snart - det er ikkje noko anna som duger! 

Ynskjer alle ein god vår - med moldråk. 

Tor Gunnar Østebø, Sola 

LESARBREV 

Noko å melde? 

Send teksten til 

post@bondevennen.no 

Hald teksten kort 

og poengtert. 



God jordstruktur = godt klimatiltak 

Eit tett plantedekke og lågt dekktrykk på traktoren er 

viktige tiltak for ”klimasmart” grovfôrproduksjon. 

Leif Trygve Berge, NLR Vest SA 

God jordstruktur gjer jorda robust slik 

at ho kan takle aukande nedbørsmengder 

og ekstremvêr. God jordstruktur gjev 

også gode vilkår for næringsomsetjing, 

næringsopptak og plantevekst. Dette er 

”klimasmart” grovfôrproduksjon. 

Vassinnhaldet har stor betydning for 

bereevna til jorda. Diverre gjev aukande 

nedbørsintensitet færre dagar med god 

bereevne. I fuktige strøk er blaut jord og 

tungt utstyr hovudutfordringa. Og under 

slike tilhøve vil bruk av tung traktor, 

gjødselvogn og rundballepresse auka 

faren for pakking og med det dårlegare 

jordstruktur. 

Viktigaste mottiltak etter drenering er 

å tilpasse køyring til mest mogleg laglege 

forhold, og å tilpassa tyngde og hjul 

best mogleg. 

Tett plantedekke viktig 

Tett og godt plantedekke skånar jorda 

mot skadeleg jordpakking, då røter og 

plantedelar lagar ei armert bereflate for 

hjula. Likevel blir grasplantene skada av 

køyringa, særleg der det oppstår friksjon 

mellom dekk og grasmark. For å nytta 

armeringseffekten til planter og røter, 

kan det til dømes vera fornuftig å køyra 

ut mesteparten av både kalk og gjødsel 

før ein pløyer. 

Køyreskadar 

Jordpakkinga blir redusert når ein reduserer 

dekklufttrykket. Målet bør difor 

vere lågast mogleg dekktrykk – det 

oppnår ein med størst og breiast mogleg 

dekk. 

Køyreskade frå nedpressing og køyrespor 

blir mindre med breie dekk og lågt 

trykk. 

På blaut jord bør ein ha maksimalt 

breie og høge dekk. Køyreskaden på graset 

er derimot avhengig av breidda på 

dekka. Dess breiare dekk, dess breiare 

”fotavtrykk” og potensiell skade på plantene. 

Under slike tilhøve kan høgare lufttrykk 

hjelpe noko. 

Ribbemønster best 

Det er viktig å velja gode dekk som har 

gode eigenskapar til køyring på grasmark, 

samtidig som det er mogleg å ha 

lågt lufttrykk. Hjul på tilhengar og rundballepresser 

bør ha mønster som liknar 

mest mogleg på mønsteret på traktordekka. 

Det vil seie skråribber med god 

opning mellom ribbene. Det er gjort målingar 

som dokumenterer halvert rullemotstand 

når ein brukar hjul med ribber 

samanlikna med tradisjonelle tilhengardekk 

med rullemønster. Tradisjonelle 

tilhengardekk klistrar og klemmer også 

jorda meir. 

Tvillinghjul er framleis aktuelt. Eit breidekk 

kan ikkje erstatta tvillingmontering 

fullt ut. Med tvillingdekk oppnår ein både 

redusert marktrykk og auka stabilitet i 

hellande terreng. I tillegg er det mogleg å 

kople av tvillinghjula slik at ein lettare kan 

halda lovleg breidde langs veg. 

Køyremønster 

Større og tyngre traktorar og maskinar 

krev større fokus på køyremønster. 

Bruk eksisterande køyrevegar, lag 

nye, eller bruk same køyrespor fleire 

gonger. 

Mønsterhjul: Hjul på tilhengar og rundballepresser bør ha mønster som liknar mest mogleg på mønsteret på traktordekka, 

det vil seie skråribber med god opning mellom ribbene. 



Her kjem fire 

artiklar skrivne av 

Norsk Landbruksrådgiving 

på oppdrag 

frå Bondevennen 

Køyr minst mogleg der det er vanskelege 

forhold. Kan du køyra dei brattaste 

bakkane berre nedover, og oppoverbakkane 

med minst mogleg lass? 

Ved nyinvestering er det viktig å ta 

med i vurderingar at lettare traktor og 

reiskap sparar jorda for pakking og reduserer 

dieselforbruket. 

Praktiske tilpassingar 

Sjølv om du har tung traktor og reiskap, 

kan det gå bra med avlingar og kvalitet. 

Du har stor kapasitet og kan gjera jobben 

når det er lageleg, men det er viktig 

at du brukar agronomikunnskapane dine 

saman med maskinressursane. Høg fart 

og vibrering/risting aukar også faren for 

skadeleg jordpakking. 

Dobling av dekkbreidde gjev 100 prosent 

betre bereevne. Dobling av diameter 

gjev 50 prosent betre bereevne. Tvillingmontering 

gjev 75 prosent, ved lik 

total bereevne som breidekk. 

Under gode forhold med god dekkutrustning 

bør seks tonn vere maksimal 

belastning på enkel aksel og ni tonn vere 

maksimal belastning for boggi. Med små 

Fuktige forhold: Etter drenering er dei viktigaste mottiltaka mot jordpakking og dårleg 

jordstruktur tilpassa køyring, tyngde og hjul. 

og kuperte teigar, er enkle, høge og breie 

hjul, eller tvillinghjul, å føretrekka framfor 

boggi. Boggi fører til køyring i same 

spor og riv opp torver ved skarpe svingar. 

Eit godt val om du vil ta vare på jordstrukturen 

er å utstyra traktor og tilhengar 

med hjul med ribbemønster som 

toler lass med 0,8 bar lufttrykk. Sjekk 

for all del tilrådingar frå dekkprodusent 

på kor stor fart ein kan tillata ved ulike 

dekktrykk. Det er diverre slik at mange 

dekk på til dømes gjødselvogner ikkje 

kan køyrast i 40 km/t med fullt lass utan 

at ein har tre bar trykk. 

Landbruksrådgivinga bidreg gjerne 

med konkrete råd både ved val av 

dekkutrusting, mekanisering og for 

agronomiske vurderingar. 

Stabilt: I sidehelling må dekka vera sidestabile – tvilling vil då vera eit tryggare val enn breie dekk. 

Forholdstal 

på bereevne 

• Dobbel bredde = 2 x bereevne 

• To hjul (tvilling - tverrboggi) 

= 1.75 x bereevne 

• Dobbel diameter = 1.5 x 

bereevne 

• Boggi: effekt som dobbel 

diameter, men boggien bremsar 

i sving og framkallar sluring 



Tynt fagleg grunnlag for gjødselreglar 

Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet har sendt over forslag til revidert forskrift 

om gjødselvare av organisk opphav til departementet. Dette skaper uro i landbruket. 

Helga Hellesø, NLR Rogaland 

Forslaget til revidert forskrift om gjødselvare 

råkar heile verdikjeda, og vil, 

dersom forslaga vert gjeldande, få store 

konsekvensar for matfylket Rogaland. 

Då er det på sin plass å få fram eit større, 

fagleg perspektiv, noko me faktisk 

saknar i arbeidet som er overlevert departementet. 

Sidan forhold som gjeld 

Rogaland kjem så sterkt fram i forslaget, 

undrar me oss over at fagleg arbeid som 

gjeld Rogaland i liten grad er tatt med i 

dei faglege vurderingane i forslaget. 

Nedgang av fosforinnhald 

Eit moment som ikkje kjem fram i forslaget 

er at langsiktig, målretta arbeid 

i fylket vårt for å redusera avrenning til 

vassdraga og samstundes oppretthalda 

matproduksjonen, har hatt effekt. 

Høge fosfortal i jorda, plantetilgjengeleg 

fosfor uttrykt som P-Al, er bygd opp 

over mange år før dagens forskrift vart 

gjeldande. Då var det ein annan praksis 

for handtering av husdyrgjødsel. Landbruket 

har tilpassa seg regelverket, og 

endra praksis, og det viser seg at det har 

hatt effekt. Samstundes er det drive eit 

målretta arbeid med gjødslingsplanar 

tilpassa krava. 

Fosforstatus i jorda må ein vurdera 

over mange år. Det er stadfesta i NIBIO 

sin rapport Utredning av forslag til forskriftskrav 

om tillatt spredemengde av 

fosfor i jordbruket. Der står det at å endra 

P-Al i jord er ”en svært langsom prosess. 

Ved en negativ fosforbalanse på en 

kilo fosfor hvert år, vil det for eksempel 

ta 56 år å redusere P-Al fra 30 til 15. Hvis 

fosforbalansen er -1,5 kg P pr år, vil det 

ta 38 år å redusere P-Al fra 30 til 15.” 

Rapporten til NLR Rogaland ”Fosforstatus 

i jord etter balansert gjødsling”, 

(utdrag i Bondevennen nr. 9/18), viser at 

ved balansert gjødsling over år, er det 

statistisk sikker nedgang i fosfor (P-Al) i 

jorda. NLR Rogaland har analysert utviklinga 

av P-Al på ti gardar i åra 1990-2016 

i området sitt. Me har samla inn totalt 

462 observasjonar for P-Al frå jordanalysar 

på skiftenivå. Her er det gjødsla 

balansert, det vil seia at ein tilfører den 

Fosfor i fokus: Forslaget til nye gjødselreglar nemner ikkje at langsiktig arbeid for å redusera 

avrenning til vassdrag har hatt effekt, skriv Hellesø. Foto: Bondevennen 

mengde næringsstoff som plantene tar 

opp. I våre tilfelle har det vore innanfor 

det som er lovleg ved dagens forskrift; 

3,5 kg P/da. 

Ved negativ fosforbalanse, slik NIBIO 

peikar på, tar det mange år å halvera 

P-Al statusen i jorda. Då er det vanskeleg 

å forstå korleis departementa ser for 

seg at P-Al tala i jorda skal gå ned i løpet 

av så kort tid som det kan synast at dei 

forventar. 

Ikkje logisk 

I forslaget er det lagt opp til at ein forventar 

like grasavlingar over heile landet. 

Dette synest ikkje logisk ut frå at ein 

veit at vekseforholda er ulike alt etter kor 

ein er. 

Det er ei overordna forventing at ein 

skal auka grasavlingane. Det er det tatt 

initiativ til i prosjektet Grovfôr 2020. Gjennom 

avlingskampen, som er ein del av 

Grovfôr 2020, er det registrert avlingstal 

godt over det som er sett som forventa 

snitt grasavling for heile landet i forslaget. 

NLR Rogaland har over ei årrekke 

gjennomført ulike registreringar av avlingstal 

i ulike samanhengar. Me har 

dokumentasjon på avlingstal i fylket som 

ligg godt over forventa avlingstal i forslaget. 

Likeins har me dokumentasjon på 

bortførte mengder fosfor i grasavlingane. 

For å kunna ta ut avlingspotensialet, 

treng ein dei mengdene fosfor som ligg 

i dagens forskrift. Dette er det ikkje tatt 

omsyn til i forslaget. 

Beitefylket Rogaland 

Forslaget legg opp til at på innmarksbeite 

som ikkje er godkjent som spreieareal, 

skal det ikkje vera lov å spreia mineralgjødsel. 

Det er ikkje råd å finna det 

faglege grunnlaget for dette i forslaget, 

og me kjenner heller ikkje til kva som 

skal vera fagleg grunnlag for eit slikt forbod. 

Dette antar me raskt vert retta opp i. 

Desse forslaga til endringar vil ikkje 

bare ramma Rogaland, men også mange 

andre bygder med husdyrhald. Norsk 

Landbruksrådgiving Rogaland vil følgja 

opp denne saka. 


Jordløsning etter tidligpotet 


Jordløsning etter høsting av tidligpotet forbedrer jordas evne til å ta imot store nedbørsmengder. 

Likevel ser verken mekanisk eller biologisk jordløsning ut til å gi økte avlinger. 

Sigbjørn Leidal, NLR Agder 

Jordløsning etter høsting av tidligpotet 

gjør jorda bedre i stand til å ta imot store 

nedbørsmengder. Dette er gunstig for å 

hindre erosjon og avrenning av næringsstoffer. 

I forsøk har vi i NLR Agder ikke fått økt 

potetavling året etter jordløsning. Om 

jorda har blitt sådd til med ettårig raigras 

eller pionerblanding ser heller ikke ut til 

å påvirke potetavlinga året etter. 

Jordløsning utførte vi med en vanlig 

grubb til 35-40 cm dybde like etter høsting 

av potet i 2016. Ettervekst ble sådd 

umiddelbart. I ledd med raigras brukte vi 

en blanding av westerwoldsk og italiensk 

raigras. Pionerblanding består av vintervikke, 

italiensk raigras, honningurt, 

blodkløver og jordkløver. 

Der det ikke var ettervekst harvet vi 

noen ganger utover sommer og høst for 

å holde ugraset nede. 

Skader ikke jorda 

Det var ingen sikre avlingsforskjeller 

mellom de ulike leddene verken i Reddal 

eller Søgne. Verken mekanisk eller biologisk 

jordløsning har gitt økte avlinger. 

Tendensen er faktisk det motsatte, men 

utslagene kan være tilfeldige. Jordfuktigheten 

ved grubbing i 2016 var litt høyere 

enn ønskelig, og det kunne isolert sett 

ha gjort at virkningen på jordstrukturen 

ble mer negativ enn positiv. Det faktum 

at det ble oppnådd store meravlinger 

av raigras der jorda var løsna avkrefter 

langt på vei teorien om at løsninga har 

skada jorda. Vi er derfor tilbake til samme 

konklusjon som i fjor: Selv på relativt 

hardt pakket jord gir ikke mekanisk eller 

biologisk jordløsning etter høsting økte 

potetavlinger året etter. 

Forsøk: NLR Agder har ikke fått økt potetavling året etter jordløsning. Her fra dypløsning, ca 

40 cm, på et felt i Søgne i 2016. Foto: Inger Birkeland Slågedal 

Resultat fra forsøk hos Lars Johan Midstue i Reddal og Per Try i i Søgne, 2017 

Behandling 

Avling Try, 

kg/daa 

Avling Midstue, 

kg/daa 

1. Ingen jordløsning, ingen ettervekst 3407 4793 

2. Ingen jordløsning, raigras som ettervekst 3814 5093 

3. Ingen jordløsing, pionerblanding som ettervekst 3641 4839 

4. Jordløsning, ingen ettervekst 3323 4769 

5. Jordløsning, raigras som ettervekst 3559 4812 

6. Jordløsning, pionerblanding som ettervekst 3338 4859 

P% >20 % >20 % 

Forsøksdata 

Feltvert Jordart Forgrøde Gjødsling Setting Høstet 

Lars Johan Siltig sand Potet 110 kg/daa 7. april 4. juli 

Midstue 

F.gj. 12-4-18 

Forsøksdata 

Feltvert Jordart Forgrøde Gjødsling Setting Høstet 

Per Try Siltig sand Potet 110 kg/daa 7. april 27. juni 

F.gj. 12-4-18 



Fruktbar modernisering 

i Leikanger 

Terje Fosshagen og faren Ingemår har erstatta gamle 

hagar med moderne, tettplanta tre. Investeringane 

bærer bokstaveleg tala rikeleg med frukt. 

Marianne Bøthun og Rune Vereide, begge NLR Vest SA 

- Slik vi dreiv fruktdyrking tidlegare er 

historie, seier Terje Fosshagen og faren 

Ingemår, to generasjonar fruktdyrkarar 

på garden Fosshaga i Leikanger. Dei 

snakkar om moderne tettplantingar som 

har erstatta gamle hagar. Plantingar 

med over 300 epletre per dekar treng 

solid oppstøtting og tilpassa gjødsling, 

skjering og forming for å lukkast. 

Terje tok over garden i 2005 og har 

deretter fornya og auka tretalet frå 2000 

til 6000 tre. Tett oppfølgjing både av nyplantingar 

og eldre felt som kom i full 

produksjon krevde så mykje tid at Terje 

for nokre år sidan tok avgjerda om å bli 

fruktdyrkar på heiltid. Familien er til god 

hjelp i sesongen, og han leiger også inn 

arbeidshjelp til tynning og hausting. 

Fleire av teigane hans er brattlendte 

og tungdrivne på det 50 daa store bruket, 

Gode råd: Terje har besøk av rådgivar Aad 

Wisse i nyplanting med eple i 2013. Sauemøkk 

er lagt ut i trerekkjene etter planting, 

men i god avstand frå stammane for ikkje å 

gje for kraftig verknad. Foto: Rune Vereide 

som går frå fjorden opp til 100 m.o.h. I 

plommefelta og i ein Aroma-hage må det 

riflesprøytast og stellast manuelt. Eplesortane 

er Discovery, Summerred, Raud 

Gravenstein, Raud Aroma og Aroma. 

Mallard og Opal er viktigaste plommesortane. 

Terje har og planta litt Celinapære. 

Replanting med greina tre 

Garden har lang historie med fruktdyrking 

og det er planta om att på tidlegare 

fruktareal. Endra planterekker og tilført 

sauemøkk frå ein nabo har motverka 

jordtrøyttleik og gitt nyplantingane god 

tilvekst saman med Opti-start (N+Pgjødsel). 

Vanlegaste grunnstamme til 

eple er M9 og til Discovery den litt sterkare 

B9. Det vert planta toårige greina tre 

som kjem raskare i bering enn ved planting 

av piskr (ugreina eittåring), slik ein 

gjorde tidlegare. Det er viktig å få greina 

tre raskt i jorda og gje dei godt stell. 

Forming og vatning 

Terje har delteke på mange kurs gjennom 

Sognefrukt og rådgjevingstenesta 

sitt samarbeid med den nederlandske 

konsulenten Aad Wisse. Trea blir no 

planta i eit «streng-hesjesystem» med 

oppstøtting og solid stolpekonstruksjon. 

I eplefelta blir det montert eit «bordsystem» 

som nedste greinkransen kviler på 

og midt i treet skjer ein eit ”vindauge” 

for å opne opp for lystilgang inn og ned 

i treet. 

I alle nyplanta felt blir det montert 

dryppvatningsanlegg. Rikeleg vatn kan 

medføre litt seinare utvikling og modning, 

men frukta veks betre og blir større, 

noko som gjev mindre billeg, småfallen 

«posefrukt» og meir sekspakningar 

og brettpakka eple til høgare pris. 

Gode avlingar 

Nyplantingane til Terje har kome raskt i 

bering. På Discovery blir alle blomstane 

fjerna i eit til to år etter planting for å gje 

god tilvekst i trea. Aromaplanting frå 2012 

gav i 2016 3,5 tonn per dekar. Eit mindre 

Summerred-felt har gitt fire til fem tonn/ 

daa dei siste tre åra. I plommefelta har 

Opal fleire år gitt tre tonn/daa. Andre 

sortar varierer noko meir i avlingsnivå. 

Større avling og betre sorteringsresultat 

er ein vinn-vinn situasjon for produsent, 

fruktlager og forbrukar. Terje 

påpeikar at frukta må modne optimalt 

og plukkast i fleire omgangar etter kvart 

som dei mognar for å få god smak og for 

å sikre at forbrukarane kjøper epla igjen 

og igjen i butikken. For å kunne hauste 

frukta til rett tid trengst nok haustekapasitet 

og rask nedkjøling for å gje god 

kvalitet ut til forbrukar. 

Ekstra gjødsling og tynning 

I 2014 monterte Terje gjødselinjektorar 

for flytande gjødsel. Han meiner skjering, 

tynning og gjødselvatning er viktigaste 

grunn til høge og stabile avlin- 



gar. I tettplantingar med svaktveksande 

grunnstammar er gjødselvatning eit viktig 

tillegg til vårgjødslinga med fullgjødsel 

12-4-18 og Nitrabor strødd i radene 

seinare i sesongen. Til ”presisjonsgjødsling” 

med flytande gjødsel blir det brukt 

Kristalon Indigo og Kristalon Brown i 

kombinasjon med Calsinit. Bladgjødsling 

med Urea og MAP blir tilsett i plantevernsprøytingar, 

Bortrac og Zintrac blir 

tilført som bladgjødsling før blomstring 

og Magtrac noko seinare. I juli-august er 

kalsium viktigaste bladgjødslinga for å 

unngå prikksjuke. 

Ceronetynning blir brukt litt i eple og 

ATS-tynning i plomme, men handtynning 

er viktigast og naudsynt. Låg dose 

Cerone i Summerred fjernar 30 prosent 

av blomstane, deretter trengst handtynning 

på kartstadiet og kvalitetstynning 

i august. Alle sortane blir tynna, også 

Discovery og Aroma. Terje har litt dårleg 

erfaring med Cerone i høg dose, som lett 

gjev overtynning. Ein viktig tilleggseffekt 

ved bruk av lågare Cerone-doseringar er 

utjamning av avlingar og mindre vekselbering. 

Vegen vidare 

Far Ingemår er til god hjelp og støtte for 

Terje. Det er store kostnader ved nyplanting, 

men dei har ikkje angra. Tilskot frå 

Innovasjon Norge har gjort investeringane 

moglege. Gode resultat gjev inspirasjon 

til vidare drift og smittar også 

Far og son: 

Terje og Ingemår 

Fosshagen 

Foto: Marianne 

Bøthun 

Bognar: Nytt felt med Summerred med fin 

avling i 2017. Foto: Marianne Bøthun 

over på andre dyrkarar i området. Terje 

framhevar kor viktig det er med eit godt 

fagmiljø der det er lett for nye dyrkarar å 

kome inn og delta i erfaringsutvekslinga. 

Godt samspel mellom dyrkarar, rådgjevarar, 

fruktlager og grossist kjem alle 

ledd i næringa til gode. 


Førde 

Sogndal 


Gisle Fjæreide (35) og Lene Langhelle 

Fjæreide (31) driv sauegard på Litlesotra i 

Fjell kommune, Hordaland. Saman har dei 

ei dotter, Malene (10 månadar) . Dei er 

begge i arbeid utanom garden. Lene er 

frisør og Gisle er tilsett i Sartor Maskin. 

Garden er 97 mål stor. Om lag 20 mål er 

dyrka mark. I tillegg har dei leigejord og 

–beite, om lag 50 mål dyrka mark. 

Dei har om lag 50 vinterfôra sau, og ventar 

kring 100 lam. 

Stavanger 

Bergen 

Fjell 

Valle 

Skien 

Tønsberg 

Arendal 

Eivind Fjæreide, far til Gisle, er god hjelp i 

den daglege drifta. 

Frå beite til by: Gisle Fjæreide driv gard tett på folk. Her står han øvst på beitet på garden. Sotrabrua i bakgrunnen. 

Bonden i byggefeltet 

Trass i at leigeareal går tapt og at nye byggefelt kjem stadig nærare gardstunet, 

jobbar Gisle Fjæreide kvar einaste dag for å vere den beste bonden han kan. 

Jane Brit Sande 

Gisle Fjæreide driv sauegard saman med 

kona Lene Langhelle Fjæreide på Litlesotra 

i Fjell kommune, Hordaland. Frå 

Sotrabrua går ferda gjennom gater og 

byggefelt fram mot høgda på Breivik, der 

garden deira ligg. 

Mister areal 

Gisle og Lene driv gard tett på folk. Byggefelta 

veks stadig nærare garden. Det er 

søkt om løyve til å bygga 170 bueiningar 

rett nedi dalen frå der dei bur. I denne omgang 

går det hardast utover leigeareala. 

– Samfunnet treng vegar og bustadar. 

Men no mister eg leigejord til ein golfbane. 

Det kjennest ikkje riktig, seier Gisle. 

Han viser til utbygginga av Sotrasambandet. 

Den nye brua gjer at ein lokal 

golfbane mister to av ni hol, og desse to 

hola blir no flytt til der Gisle leiger areal. 

Både beite, innmark og dyrka mark går 

tapt i samband med vegutbygginga. 

Drøymer om større gard 

Gisle har drive garden lenge, men den 

formelle overtakinga er ikkje gjort. 

– Me har gjort det slik, fordi eg lenge 

har sett etter ein gard å kjøpa. Draumen 

er ein gard me kan leve av, seier han. 

Gisle og Lene har vore på visning på 

fleire gardar. Det har vore nedslåande. 

Skal dei kjøpe gard det er mogleg å leve 

av, er prisen høg. 

– Me ynskjer ikkje å leve med den 

gjelda det vil gi oss. I tillegg ligg det gjerne 

i korta at investeringar vil vere naudsynt 

innan få år etter overtaking, noko 

som gir meir gjeld, seier Gisle. 


Godt å vere to: Med seg på laget, har Gisle 

kona Lene. – Eg trur det er viktig å vere to på 

ein gard, seier han. Saman har dei dottera 

Malene, som er ti månadar. 

Garden deira er frå 1920. Det var besteforeldra 

til Gisle som kjøpte den. Dei 

første tiåra var det ikkje tett av naboar 

på Litlesotra, men etter kvart har mange 

nye folk kome til. Garden har utvikla og 

fornya seg. I 1968 bygde besteforeldra til 

Gisle nytt fjøs. Dei dreiv garden lenge, og 

Gisle var med i arbeidet på garden heile 

barndommen. 

– Det er gjort litt endringar etter fjøset 

vart bygd på 1960-talet. Far min bygde 

på, slik at det blei plass til fleire dyr. Me 

nyttar heller ikkje dei gamle tresiloane 

lenger, seier Gisle. 

Naboar på godt og vondt 

Gisle høyrer sjeldan surmuling frå naboane, 

så lenge sauene held seg innanfor 

gjerdene. Opne portar og oppetne hageblomar 

er ikkje populært i eit byggefelt. 

Nokre av folka derifrå nyttar beita rundt 

garden som turområde. 

– Det har si bakside å vere så tett på 

folk. Portar blir ståande opne, gjerder 

blir øydelagt, og det blir nedtråkk på 

marka. Men dei fleste av naboane våre er 

veldig positive til garden og drifta. Og me 

gjer det me kan for å halde det positivt at 

garden er her, og tar i mot barnehagar på 

besøk og så vidare, seier Gisle. 

Godt å vere to 

Kona Lene er vaksen opp på gard, og 

er ikkje framand for å vere med i fjøset. 

I desse dagar er det likevel ti månadar 

gamle Malene som tek det meste av tida 

hennar. 

– Lene er med på det meste av arbeidet 

på garden. Eg trur det er viktig å 

vere to på ein gard. I tillegg får me mykje 

god hjelp av både foreldra og syskena 

mine. Det er ein hektisk kvardag, 

seier Gisle. 

Det går mot livlege tider i fjøset. Bøndene 

førebur seg til å ta imot 100 lam under 

lemminga. Til sommaren går turen 

til Hardanger – for første gong. 

– Med leigejorda har me rikeleg med 

grovfôr, men det er dårleg med beiteareal. 

I år har me eit prøveprosjekt der 

me sender dyra til heis i Hardanger. Det 

ser me fram til, seier Gisle. 

På luftetur: 

Det er ikkje 

beitesesong heilt 

enda, men sauene 

får lufte seg litt når 

vêret tillèt det. 

Kva med framtida? 

– Omregulering tek tid, heldigvis. Det er 

ikkje slik at utbyggarar eller kommunen 

kjem og bankar på døra og skal ha garden 

i morgon. Men me gjer ikkje investeringar 

heller, seier Gisle. 

Han har familien sin i ryggen. Dei ynskjer 

heller ikkje å sjå garden bli til byggefelt. 

– Det blir tungt for heile familien, viss 

garden blir lagt ned, seier han. 

– Korleis held du motivasjonen oppe, 

når gardar rundt deg blir bygd ned og byggefelta 

stadig kjem nærare? 

– Eg er så enormt interessert i sauene, 

og har mykje glede i arbeidet med 

dei. Folk som er vakse opp på gard, veit 

ikkje kor heldige dei er, seier Gisle. 

– Eg har nok skylappane på med tanke 

på det som blir bygd ned. 

Sjølvmelding 

Mest nøgd med: 

Eg har arbeidt aktivt med avlen, og 

ser stor framgang i eiga besetning. 

Kva kan bli betre: 

Me har mykje gamal eng, så eg 

burde ha pløya oftare. Men det er 

ikkje så enkelt med det klimaet me 

har her. 

Tips og råd: 

Eit lam som skil seg ut frå dei 

andre, gjerne i farge, triggar interessa 

til dei minste. Det er mi eiga 

erfaring frå då eg var yngre, og vår 

erfaring frå barnehagebesøka. 


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK 

Annlaug Fludal 

er rådgjevar i NLR Rogaland 

og skribent i Haugesunds avis. 

Dei viktige flammane 

For eit par år sidan kjørte eg over Bokn 

ilag med ein som ikkje arbeider i landbruket. 

Når ein nærmar seg ferjeleiet 

blir ein møtt av eit vidt utsyn. Ryfylkebassenget 

med havflata, øyar og fjell er 

eit mektig blikkfang. Denne plassen likte 

han godt, sa han, fordi landskapet var så 

ope. Det trengte ikkje ha vore slik. Utsikta 

kunne vore stengd av planta sitkagran eller 

bjørkeskog som hadde vakse opp av 

seg sjølv. Sidan det var mannen min eg 

reiste ilag med blei eg litt flau fordi eg ikkje 

hadde klart å formidla betre at dette 

var nettopp ein av mine spesialitetar; 

lyngskjøtsel, gjengroing og ope landskap. 

Då eg starta i forsøksringen (nå landbruksrådgivinga) 

for ein generasjon sidan 

var det allereie merksemd om på 

lyngmarka. Folk frå det aktive birøktarmiljøet 

på Karmøy hadde tatt opp som 

eit problem at lyngen var blitt stygg og 

nesten borte enkelte plassar. «Lyngdøden» 

blei eit omgrep. Det blei leita etter 

årsakar; nedfall av nitrogen, angrep av 

lyngbladbilla, vinterskade. Samanhengane 

virka ikkje avklarte. Enkelte miljø 

snakka om freding av lyngmarka. Nå har 

det kome ei heilt anna forståing for at 

lyngmark og alle kulturlandskap som er 

forma av menneske må brukast for ikkje 

å bli borte. Vern gjennom bruk. 

Eg kom i prat med ein miljøvernar. Han 

spurde kva eg dreiv med i jobben. Han 

smilte, lo nesten, når eg fortalde at dei 

siste åra hadde lyngskjøtsel tatt ein aukande 

del av arbeidstida. «Vokser ikke 

lyngen helt av seg selv da, der borte på 

Vestlandet?» 

I tillegg til alle andre utfordringar landbruket 

har, er det ei oppgåve å formidla 

samanheng mellom landskap og bruk. 

Jo, lyngen veks av seg sjølv, men det er 

eit kulturlandskap som vil bli borte om 

det ikkje blir brukt. Kystlyngheia er eit 

resultat av ekstensiv beiting og regelmessig 

brenning gjennom fleire tusen 

år. Når utmarka ikkje lenger blir brukt 

vil det bli skog. Naturen vil ha skog. Skog 

er bra, men ikkje overalt.Utmarka gror 

igjen. Marginale beiter gror igjen. Småskog 

og brake kryp inn over ubrukte setervollar 

og bakkar som ikkje har blitt 

slått på ei stund. Me ønsker så gjerne å 

ta vare på det opne landskapet. 

«Dei økonomiske 

verkemidla styrer 

vala til bonden. 

Landbrukspolitikken 

formar kulturlandskapet.» 

Løysinga er enkel og likevel vanskeleg; 

å gjera det økonomisk interessant å ha 

beitedyr og halda ved like dyrka mark. 

Enkelt og likevel så komplisert fordi 

summen av økonomiske verkemiddel 

som blir sett inn i landbrukspolitikken, 

summen av påbod og forbod ikkje alltid 

slår ut i rett retning. Dette skjer utilsikta 

– eller fordi det er ulike syn på kva retning 

ein vil gå i. Norsk landbruk spriker 

mellom fortetting og intensivering på 

den eine sida og det ekstensive landbruket 

på den andre side. Bonden tilpassar 

seg rammene. Ein kan ikkje moralisera 

over bonden som bruker importert soya 

dersom det blir dyrare å henta fôreiningane 

frå den norske naturen. Dei økonomiske 

verkemidla styrer vala til bonden. 

Landbrukspolitikken formar kulturlandskapet. 

Beitedyr krev gjerde. Gunstige ordningar 

for å setta opp og vedlikehalda gjerde 

ville vore eit godt verkemiddel mot gjengroing. 

Beite på leigejord går ofte ut av 

drift dersom gjerdene er for dårlege. Inngjerding 

er den store kostnaden når ein 

vil ta i bruk utmarksareal. Rogaland har 

hatt gode ordningar for kystlynghei, men 

pottane er små. 

Når ein bonde sjølv kostar på eit nytt 

gjerde i utmarka er det nesten alltid ut 

frå behov for meir kulturbeite. Gjengroing, 

ikkje oppkultivering, har vore den 

store trusselen for kystlynghei dei siste 

åra. Men eg bekymrar meg for presset 

som vil komma på utmarksareal i husdyrtette 

Rogaland dersom forslaget om 

strengare spreiearealkrav blir ståande. 

Brenning er ein god måte å nullstilla 

kystlynghei der lyngen er blitt grov og 


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK 

Foto: Annlaug Fludal 

brake og småskog held på å overta. Nybrende 

område trekk til seg dyra og det 

er derfor ein måte å styra beitemønsteret 

på. Det har vore praktisert brenning 

mange plassar på Haugalandet det siste 

20 åra. Tveit vidaregåande skule hadde 

lyngbrenning som øving for elevane i 

mange år. Landbruksrådgivinga sitt kontor 

i Haugesund administrerte i over ti år 

utlån av felles utstyr for lyngbrenning; 

gasstennarar og vifter til sløkking gjekk 

på runde. Sesongen for lyngbrenning er 

normalt kort og hektisk. Tørt vær er minimumsfaktor 

om vinteren, når dette må 

gjerast. Og tida frå «for vått» til «for tørt» 

er kort. Det er ikkje hyggeleg når sløkkearbeidet 

blir overtatt av brannvesenet. 

Dei siste åra har lyngbrenninga på Haugalandet 

blitt løfta til eit nytt nivå. Det 

har vore stor aktivitet med møter og seminar. 

Høgskulen på Vestlandet har vore 

ein aktiv samarbeidspartner i tillegg til 

lokale brannvesen. Det har blitt bygd opp 

eit nettverk av aktive brennarar gjennom 

Haugaland lyngbrannreserve. Erfaringar 

blir delte på ei eiga facebook-side. 

Det blir stadig drive produktutprøving av 

meir effektivt sløkkeutstyr. Skogbrannsmekkene 

har blitt danka ut av motoriserte 

lauvblåsarar. Dei lokale brannvesena 

er svært positive til oppbygging av 

eit nettverk av folk som har kompetanse 

til å sløkka naturbrannar. 

Initiativet til Haugaland lyngbrannreserve 

er tatt av Ove Stumo. Mange har 

deltatt, men han har vore den ivrigaste til 

å dra saman miljøet på ytre Haugalandet 

og gjort at området har hatt ein unik aktivitet 

i vinter. Stumo har brukt mange dagar 

på møte, utdeling av utstyr og under 

praktisk brenning. For det store engasjementet 

har fylkesmannen i Rogaland 

innstilt Ove som deira kandidat til den 

nasjonale Kulturlandskapsprisen. (Dette 

får han no vita om her i Bondevennen.) 

Den viktigaste jobben med å ta vare på 

kulturlandskap blir gjort av dei praktiske 

utøvarane i næringa. Kystlyngheia har 

fått gode økonomiske rammer i Rogaland 

både frå landbruk og miljø. Eg er ein 

del av støtteapparatet for bønder som tar 

vare på kystlynghei. Det har gitt glede og 

kjennest meiningsfullt. 

MOLDROK: 

drev av tørr mold 

grunna vind, 

jord arbeid – eller 

friskt ordskifte. 


KJØKKENHAGEN 

Margunn Ueland 

Oppvaksen på Ueland gard i Heskestad. 

Har vore journalist i Aftenbladet i 38 år, 

men hageentusiasten er nå ”bybonde”, 

bloggar, kurs- og foredragshaldar. 

Blogg: www.margunnskjokkenhage.no 

Sauelort og gras gjer susen 

God, levande jord må til for at grønsakene 

skal trivast. Derfor blei eg knallglad 

då eg fyrst fekk tre sekker med sauelort 

frå bror min Ståle Ueland, og så ein 

rundballe som ikkje var brukande til fôr 

og eit lass med halm frå kalvegardane til 

Kalle A. Nilsen på Ullandhaug. 

De skulle ha sett andleta på naboane 

mine då Kalle kom durande på traktoren 

gjennom villastroket her på Eiganes. 

Nye bed utan graving 

I fjor brukte eg ein heil rundballe i Leikeplasshagen: 

Eg fjerna overgrodde 

buskar og bjørkekratt frå den gamle leikeplassen 

tvers over gata og laga kjøkkenhage. 

I staden for å kjøpa eit lass med jord, 

bygde eg opp beda av gratis «avfall»: 

Der det ikkje var jord frå før, bare grus 

og ugras, dekka eg fyrst med eit lag papp/ 

aviser. Så lessa eg på med kvistar og flis 

i botnen, deretter lauv (hadde fylt mange 

sekker om hausten), kompost frå varmkompostbingen 

min (mat- og hageavfall), 

tang og tare, gammal hestemøkk og saue- 

Leikeplass: Av bonden Kalle A. Nilsen får eg halm. Det blir til god jord på den gamle 

leikeplassen. 

lort, litt jord frå min eigen kjøkkenhage 

(stinn av meitemark) og eit tjukt lag med 

gras på toppen. Fort gjort, null graving! 

Der det var jord frå før – trong eg ikkje 

papp og kvistar i botnen. Der bare blanda 

eg inn møkk og tare og toppa med gras 

frå rundballen. 

Naturen sin metode 

Då eg planta ut dei små grønsaksplantene, 

laga eg eit lite hol i massen og fylte 

på nokre handfullar med vanleg jord 

rundt røtene. Dei vaks som bare det! 

Skikkeleg frodig vart det! 

Ikkje rart, for dette er jo naturen sin 

måte å laga jord på! Jord har jo blitt bygd 

opp av lag på lag med organisk materiale 

som har blitt brote ned av makkar, bakteriar 

og soppar. 

Kva eg dyrka i desse «komposthaugane»? 

Jordeple, lauk, bondebønner, fleire 

slag kål og grønkål, brokkoli, rosenkål, 

sukkererter, sommarsquash, mais, gras- 

Edel gjødsel: Sauelort er gull. 


KJØKKENHAGEN 

«Kvifor dyrka jordeple, lauk og bønner når 

dei er så billige? Fordi det gir stor glede.» 

kar, mangold («syskenbarnet» til spinat og 

rødbete), sommarblomar og georginer. 

Etterkvart som dette vart omdanna til 

jord, fylte eg på med nye lag med gras. 

Vidunderknollen 

Jordeple passar svært godt til å dyrka i 

slike bed. Etterkvart som dei vaks, la eg 

bare på nye lag. Då me i starten av juli 

lurte på om dei var klare, var det bare å 

grava til sides litt gras. Der lyste store 

gule jordeple mot oss. Me kunne plukka 

inn til grytene utan å spa opp heile planten. 

Dermed fekk dei mindre knollane 

veksa seg store. 

I midten av juli tok eg opp heile jordepleplantene, 

for eg trong plassen til nye 

vekstar. Koss såg det då ut nedi «komposthaugen»? 

Det var blitt fin jord, laus 

og luftig. Eg kunne planta ut kål og mangold 

med bare nevane. 

Dei tre lette å få til 

Vil du og ungane prøva dykk som grønsaksdyrkar 

for fyrste gong, er jordeple, 

løk og bondebønner lette å få til. De 

treng ikkje dilla med å så og prikla, det 

er bare å leggja ut jordeplene (legg dei til 

groing først), stikka ned setteløk og store 

frø/bønner som skal bli ein sterk plante 

med mange nye bønnebelgar. 

Mens andre bønner må ha over ti grader 

i jorda for å spira, greier denne seg 

på låge temperaturar. 

Gled deg! 

Kvifor dyrka jordeple, lauk og bønner når 

dei er så billige? 

Fordi det gir stor glede. Fordi det 

smakar så mykje betre. Fordi du lærer. 

Fordi dei er vakre. Og fordi du ikkje får 

kjøpt bondebønner i butikken. 

Lort vs. gras og halm 

I haust dekka eg jorda med tjukke lag 

lauv. Nå i vår fekk beda i Leikeplasshagen 

eit toppdekke av halm. 

Gras blir raskare omdanna til jord enn 

lauv og halm og inneheld meir næring. 

Lauv og halm gir jorda god struktur. 

I min eigen hage dekka eg med sauelort 

i slutten av februar. Beda her er djupe 

nok, mens i Leikeplasshagen må det 

«byggjast» meir jord. 

Har du god jord frå før, og er mykje 

plaga av sneglar, er det nok best å dek- 

Sunt: Bondebønner. Lette å dyrka, gode å eta. 

kja med sauelort (og plenklypp seinare i 

sesongen) enn med halm. Eg håpar alle 

sneglar har frose i hel i vinter... 

Raudlauk: Er dei ikkje vakre? Og for ein 

smak! 

Jordeplefest: Prøv den tidlege sorten «Arielle». På Felleskjøpet sin butikk i Stavanger 

kan du nå få kjøpt settepoteter i laus vekt. 


MIN VENN BONDEN 

Min venn bonden 

i ambulanse 

Eg har ein 

venn som er bonde. 

Han kan vere både 

det eine og det andre, 

og ofte er han 

det andre. 

Det var i den hektiske tida i fjor då alt i 

naturen vaks som om det var besett og 

luking og lamming ingen ende ville ta 

og alt burde vore gjort i går. Min venn 

bonden kjende seg som ei bie. Det gjekk 

i eitt. Han burde tatt seg ein matpause, 

men så var det enklast og gjere litt til og 

litt til. 

Då han endeleg klarte å slite seg laus 

frå arbeidsrusen gjekk han inn og steikte 

seg nokre grønsaker, to egg og potet frå i 

går. Lukta var himmelsk, svolten var stor 

og han tømde alt saman over på ein stor 

tallerk i det han såg ein mann komme 

inn på tunet. Ein nabo, ein ung nederlendar 

som gjerne ville drive med bier. For 

nokre veker sidan hadde min bondevenn 

sagt at han berre måtte komme innom 

og sjå på hans drift. Akkurat då angra 

han på det, stakk tre steikte brokkolibitar 

i munnen og gjekk ut for å møte gjesten. 

Vêret var trykkande og lummert, og 

dei snakka litt om dei trudde det skulle 

komme regn og torevêr eller om det ville 

blåse over, før dei gjekk bort til bigarden. 

Den entusiastiske nederlendaren hadde 

mange spørsmål og det var herleg å vere 

den som kunne svare på desse spørsmåla 

og vekke undring og glede i naboens auge, 

tenkte min venn bonden. I løpet av samtalen 

slo det han at han kanskje stod ein 

tanke for nært bikubane, noko han fekk 

bekrefta då vaktstyrkane i den eine kuba 

sendte ut ei bie for å åtvare han med eit 

stikk på underarmen. Etterkvart som 

samtalen heldt fram kjende bonden seg 

underleg. Det begynte å banke i hovudet 

og svi i augo. Det hadde han ikkje opplevd 

før. Nasen begynte å renne og han merka 

at hans nye nabo stadig oftare gløtta opp 

på han og etterkvar slutta å stille spørsmål. 

Då han til slutt også kommentere at 

hovudet hans hadde fått same farge som 

ein Finnøy-tomat og at han synst han 

burde ringe 113, var det blitt så vanskeleg å 

puste at han gjekk inn og gjorde det. AMK 

skulle sende ambulanse og min venn 

bonden forsøkte å dytte i seg noko av middagen 

– svolten som han var – samstundes 

som symptoma stadig blei verre; han 

naus og kunne nesten ikkje sjå då ambulansen 

rulla inn på tunet. Den forskremde 

nederlendaren stod ved sidan av, helste på 

ambulansepersonellet og peika mot vindauget 

der han stod og togg og heiv etter 

pusten og forsøkte å gi eit gjestfritt ”tommel 

opp” gjennom tåkesynet. 

Eigentleg hadde han rekna med å få 

behandling på staden, men det ville dei 

ikkje høyre snakk om og fekk han inn i 

ambulansen og gjorde adrenalinsprøyta 

klar medan sjåføren starta bilen. Min 

venn var litt forfjamsa, men kom brått på 

at gjesten hans framleis stod utanfor, det 

var litt for galt, så han fekk opna døra til 

ambulansen og ropa telefonnummeret 

sitt til han, og ”snakkes snart!”. Ambulansepersonellet 

fekk dytta min venn 

bonden tilbake igjen og køyrde med blålys 

til byen. 

Han la seg ned. Hovudet pulserte. Det 

gjorde vondt i heile armen og smerta var 

så konkret at det ikkje var plass til andre 

kjensler eller tankar. Det var på sett og 

vis frigjerande, og pressa han til å vere 

her og nå utan tanke på andre. Hadde det 

berre ikkje vore for denne svolten. Mon 

om dei hadde stengt kjøkenet på sjukehuset? 

I morgongryet neste dag banka min 

venn på døra mi. Frisk, men prega. Han 

fekk mat, genser og pengar til bussen 

heim. Eg fekk historia. 

Foto: Istock 


FAGLAG OG MØTE 

Rogaland 

Klyppekurs 

2 stk. klyppekurs på anlegget til Nortura 

Forus, 13.-14.-15. august 

Første kurs kl. 07.00 til 14.00, andre kurs 

kl. 14.00 til 20.00. Kursene er både for 

nybegynnere og viderekomne. 

Deltakeravgift 2500 kroner. 

Vi holder maskiner, klær og mat. 

Instruktører er Jens Olav Leira, Børge 

Høiland og Onar Lima. 

Påmelding til Stian Espedal, tlf. 979 58 151 

innen 1.juni. 

Arr.: Sandnes sau og geit og Nortura 

Nærbø bygdekvinnelag 

har tur til Måltidets hus på Ullandhaug, 

onsdag 18. april. 

Buss frå Nærbø torg kl. 18.00. 

Me besøker Tine innovasjon og marked der 

Hilde Kraggerud fortel om ost og smak. 

Det vert servert ost og kjeks. Pris kr 150,-. 

Påmelding til 976 92 660 (gjerne SMS) 

innan 16. april. 

Time Bygdekvinnelag 

arrangerer dagstur rundt i Sandnes 

kommune, lørdag 9. juni. 

Buss fra M44, kl. 09.00, retur ca. kl. 17.00. 

Påmelding og spørsmål om turen kan rettes 

til Dortea Haugland, 415 74 596, eller 

Grethe Osland, 924 36 918. 

Arr.: Turkomiteen 

Tyr Rogaland inviterer til 

Kjøttfekafé 

mandag 16. april kl. 19.00 på Øksnevad VGS 

tirsdag 17. april kl. 19.30 på Tysværtunet 

Tema: Mattilsynet kommer og forteller om 

dyrevelferd i ammekubesetninger. 

Diskusjon etterpå. Servering av pizza. 

Alle er hjertelig velkomne! 

Arr.: Tyr Rogaland 

Program for Lammelunch’n 

2018: 

17/4: Nortura v/Stian Espedal 

24/4: Fiskå Mølle v/ Tone-Runhild Skadsem 

Velkommen til lunch og drøs på ”Smalaloftet” 

hos Kirsten og Tor Bjarne fra kl.11.30 

Neste Bondevennen 

kjem 20. april 

Bv 13 20. april 

Bv 14 27. april 

Bv 15 4. mai 

Bv 16 18. mai 

Fristen for annonsar er torsdag 

veka før utgjeving. 

For oppsett av gjerde 

ring og få tilbud: 

Veshovda Drift AS 

/v Rolf Gravdal tlf 97 19 60 45 

Kjøle- og fryseanlegg/ 

varmepumper 

Sola Kjøleservice, 

tlf. 918 53 800 

borge.meland@gmail.com 

Mob.: 911 74 250 

Klauvskjærer 

Morten Erga 

med 3 års erfaring. 

Ledig for oppdrag i Rogaland. 

20 % rabatt 

på alle 

bestillinger 

innen 31. juli. 

Tlf.: 

477 06 439 

GJØDSELTRANSPORT 

Gjødseltransport med lastebil, mulighet for utkjøring 

med kanon. Kontakt: Andreas 934 09 411 

MASKINAR/UTSTYR salg 

Drensrør med filter 

Stokka AS 

Tlf. 915 15 378 

MASKINAR/UTSTYR kjøp 

Komplett DeLaval 

melkeanlegg 

med skinnebane og MU480 med 

DelPro, ønskes kjøpt. 

Tlf. 950 82 100 

MF35, 3 og 4 sylindret, 

ønskes kjøpt. Alt av interesse. 

Tlf. 917 66 596 

MJØLKEKVOTER 

Vi formidlar mjølkekvote 

for sal/kjøp/utleige/leige. 

Vår frist for sal/kjøp er 01.07.2018. 

Vår frist for utleige/leige er 1.09.2018. 

Norsk Landbruksrådgiving 

Rogaland, tlf. 51 78 91 80 

FÔR/HØY/HALM 

Silofôr til salgs 

Ligg i plansilo. Ta kontakt med 

Tor Stangeland, Voll. 

Tlf. 909 88 885 

Grovfôr ønskes kjøpt 

Tlf. 975 20 794 

JORD 

Beite 

til ca. 16 ammekyr + okse, ønskes. 

Tlf. 970 28 581 

Ønsker å leige jord 

Alt av interesse. Grovfôr og beite til 

sau (Sør Rogaland). 

Tlf.: 975 03 104 

FRÅ BONDE TIL BONDE 

HUSDYR 

Border Collie tispe 

til salgs 14 mnd. 

Har startet å trene den på sau. 

Kan det grunnleggende. 

Arvid Årdal, tlf. 911 52 104 

Border Collie valper 

fra foreldre med gode gjeterlinjer. 

Leveringsklare 28.03. 

Tlf. 478 95 029/954 16 507 

Border Collie valper 

f. 17. des. Alle interessert i sau. 

Valpene er av gode gjeterlinjer. 

Begge foreldre har gjeterprøve. 

Lev. klare. 

Tlf. 980 75 488 

LIVDYR 

Suffolkver 

2 år ts etter semin: Samson 

Tlf.: 478 44 970, Forsand 

DIVERSE 

Ønsker pris på utskifting 

av ca. 600 m 2 stålplater 

på tak på landbruksbygg i Sandnes. 

Tlf. 913 50 419 

Bøyler til plast-tunnel 

ønskes kjøpt. Rogaland 

Tlf. 971 55 814 

Jord og melkekvote 

ønskes leid. 

Tlf. 905 43 708 


Hytter, innredning og utstyr for fôring 

og stell av kalver. Tel. 908 26 618 

www.godkalven.no 

TRELAST 

eikelsag@online.no 

Tlf. 48 15 45 05/99 44 79 03 

99 15 52 33 

Bygge driftsbygning? 

Vi hjelper deg frå idè til ferdig byggeplan 

Fokus på økonomi og god bygningsløysing. 

Kontakt oss på tlf. 51 78 91 80 eller 51 78 69 90. 

Besøk oss på rogaland.nlr.no eller www.kleppgrl.no 

Vi ønsker tilby gratis demo* på din gård! 

Sumo Trio (jordkultivator) erstatter pløying og harving i de 

aller fleste tilfeller. Arbeidsdybde ned til 40 cm. 

Hydraulisk steinutløyser. Arbeidsbredde 2,9 meter. 

Egenvekt 2855 kg. Meget solid! 

Motvirker jordpakking, såle og øker avlingsnivået. 

Det blir også felles demo og åpen dag fredag den 13.04. 

Godkalven møter også! 

Les mer på tjessi.no/sumo - mobil 477 60 477 - eirik@tjessi.no 

*)Begrenset antall dekar Sandnes og Jæren 

Rogaland 

Nesvik Landbruksbygg as 

Leverandør av komplette landbruksbygg 

• Betongarbeid 

• Påbygg 

• Nybygg 

• Betongelement 

• Rehab av fjøs 

• Betongsaging 

• Kjerneboring 

• Meisling 

• Stålsperr 

• PVC dører-vindu 

Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian@nesvik-lb.no 

Sigmund Nesvik, 904 08 978/ E-post: sigmund.nesvik@gmail.com 

Brannvarslingsanlegg 

Vi leverer, monterer og tar service på FG-godkjent 

brannvarslingsanlegg til landbruk. Vi tar årlig kontroll 

av pulverapparater og brannslanger. 

Ta kontakt for befaring. 

Stian Stokka – Serviceingeniør brann 

tlf 453 98 866 – post@stokka-brannteknikk.no 

Norges 

smarteste 

beitegjødsel! 

Samarbeidsadvokat for 

Norges Bondelag siden 1985 

Stavanger Haugesund 

e-post: kontoret@vierdal.no / tlf.: 906 54 444 

www.vierdal.no 

HELGJØDSEL 

4 

Nå med 

tilsatt Selen! 

• Positivt for 

imunforsvaret 

• Motvirker Mastitt 

• Bedre smak 

og avbeitning 

Organisk-mineralsk gjødsel 

500 kg 

NPK 18-1-10 

m/Selen 

Reg. nr 7070 – Klasse 1 

www.naturgjodsel.no 

Gjødselen er utviklet i 

samarbeid med NLR Rogaland. 

Se naturgjodsel.no for mer 

info og tester/rapporter, 

samt forhandleroversikt. 

Tlf: 51 42 00 22 • E-post: info@naturgjodsel.no 


Tid for kalking 

KALK I BULK 

Agri Dol Kalkverdi 35/48 (Mg 11%) - Agri Grov Kalkverdi 36/49. Agri Skjellsand Forventa kalkverdi 19/28. 

AUST-AGDER 

Johnsen Transport AS 

Grantunveien 14, 4760 Birkeland 

Mobil: 918 46 710 

Hele Aust-Agder 

VEST-AGDER 

Aadne Ådneram 

Ådneram, 4443 Tjørhom 

Mobil: 900 71 811 

Sirdal og Tonstad 

Alexander Skeibrok 

Dalevegen 9, 4540 Åseral 

Mobil: 952 48 049 

Åseral, Øvre del av Marnadal og Audnedal, 

Vennesla, Evje og Hornes, Bygland, Valle og Bykle 

Ove Martin Fjeld 

Gjelmestad, 4480 Kvinesdal 

Mobil: 906 40 899 

Kvinesdal, Sirdal, Eiken, Hægebostad og 

Flekkefjord 

Knut Kjøle Upsaker 

Upsakerveien 227, 4519 Holum 

Telefon: 382 67 246 

Mobil: 917 87 464 

Mandal, Søgne, Lindesnes, Audnedal, 

Marnardal og Songdalen 

Stanley Nilsen 

Skollevoll, 4563 Borhaug 

Mobil: 917 45 883 

Farsund, Lista og Lyngdal 

Johnsen Transport AS 

Grantunveien 14, 4760 Birkeland 

Mobil: 918 46 710 

Kristiansand 

ROGALAND 

Trond Hammersmark 

Solhaugveien 17, 4463 Ualand 

Mobil: 913 44 890 

Lund 

Ole Kristian Rundevold 

Eiaveien 742, 4376 Helleland 

Mobil: 476 60 128 

Egersund og Sokndal 

Ramsland Pukk, Hellvik (kunder kan hente) 

Lager MKA/transport 

Røyslandsdalen 40, 4387 Bjerkreim 

Mobil: 977 41 980 

Per Magne Asheim 

Nedrebøvn. 41, 4389 Vikeså 

Mobil: 970 18 434 

Vikeså og Bjerkreim 

Gjesdal Maskinstasjon 

Sygnivollen, Gjesdal 116, 4330 Ålgård 

Mobil: 975 14 516 

Gjesdal 

Alf Magne Haarr 

Stavnheimsvegen 80, 4362 Vigrestad 

Mobil: 959 23 639 

Søra-Hå 

Trond Skretting 

Dysjalandvn 143, 4360 Varhaug 

Mobil: 906 80 143 

Hå kommune 

Nærland Maskin 

v/Ole Asbjørn Nærland 

Torlandsvn 272, 4365 Nærbø 

Mobil: 957 59 560 

Nordre del av Hå og Time sør 

Sven Orstad 

Myrsnipevn 3, 4353 Klepp 

Mobil: 901 19 951 

Klepp stasjon, Time nord 

Leif Lende 

Transportør 

Lalandsvn. 198, 4353 Klepp stasjon 

Mobil: 932 69 700 

Killingland Maskinstasjon 

Killinglandveien 188, 4312 Sandnes 

Mobil: 979 71 397 

Randaberg, Sandnes, Sola, Klepp 

og Stavanger 

Leif Ognedal Maskin AS 

Sørbøveien 83, 4150 Rennesøy 

Mobil: 919 10 110 

Rennesøy kommune, Finnøy og Talgje 

Sigurd Kleppa 

SK Mekaniske AS, Årdalstunet 

4137 Årdal i Ryfylke 

Mobil: 975 89 678 

Hjelmeland, Strand, Forsand og Ombo 

Tor Arne Lund 

Liarvågvegen 991, 5560 Nedstrand 

Mobil: 417 72 007 

Bokn, Tysvær og Vindafjord 

Karmøy Bygdeservice 

Bønesvegen 70, 4260 Torvastad 

Telefon: 528 46 784 

Karmøy, Tysvær, Vindafjord og Haugesund 

Ståle Førland 

Førlandsvegen 57, 4230 Sand 

Mobil 971 96 336 

Sand og Suldal 

Ola Magnar Birkeland 

Birkelandsvegen 38, 4200 Sauda 

Mobil: 951 74 908 

Sauda 

Sjur Helge Ramstad 

Hålandsvegen 6, 5560 Etne 

Mobil: 905 76 523 

Ølen og Sandeid 

HORDALAND 

Sjur Helge Ramstad 

Hålandsvegen 6, 5560 Etne 

Mobil: 905 76 523 

Etne 

Olav Karsten Hjelmeland 

Hjelmelandsvn. 48, 5464 Dimmelsvik 

Mobil: 913 45 013 

Kvinnherad 

KALK I STORSEKK 

(pris pr. sekk) 

Agri Dol 

Kalkverdi 35/48 – 600 kg sekk kr 720,- 

Agri Micro 


Agri Brent 


Granulert kalk 


Priser eks. mva 

Ring vår ordretelefon 994 30 640

MÆLAND RØR AS 

Vi forhandler alle Perstrup-produkter 

bl.a.: 

• gjødseltanker 

• Greenline gjødseltank 

• skrapegulv nå også 

med gummibelegg 

• industritanker 

• tankoverdekning 

• fôrtanker 

• komplette fjøssystemer 

• plansilo 

Vi leverer rømningsstiger for bruk innvendig. 

4m, 5m, 6m beholdere, 

størrelse 10-50 elementer 

Langgata 15, 4362 Vigrestad 

tlf: 51 43 73 01 

vigrestad@comfort.as 

www.comfort-vigrestad.no 

LANDBRUKSBYGG: 

nybygg . rehab . opplegg vann . drikkevann varme 

sirkulasjon . medisinblander og mye mer. 

Konkurransedyktige priser på drensrør 

og PE-rør/vannledning. 

Vi har sertifiserte rørleggere 

for elektrosveising. 

close to you 

Mob.93215061 

www.perstrup.dk 

Våre Sprayfo forhandlere: 

• Vanse mølle………………. 38 39 36 66 

• Dalane Innkjøpslag……….. 51 49 71 97 

• Omlid Butikken…………. 38 37 18 57 

• Coop Gjesdal…………….. 51 61 29 90 

• Ålgård Landbrukssenter ….. 51 61 19 40 

• Bøndenes Innkjøpslag…….. 51 66 08 81 

• Undheim Handelslag……… 51 77 96 70 

• H.E. Seglem……………….. 51 46 39 00 

• Coop Brusand……………… 51 43 91 12 

• Coop Klepp avd Voll……… 48 01 59 65 

• Coop Vikeså……………… 51 45 40 20 

• Coop Vigrestad……………. 51 79 16 10 

• Coop Klepp BA…………… 48 01 59 42 

• Reilstad Landhandel………. 51 71 24 29 

Produsert av melkeråvarer fra TINE 

Lykke til med lammesesongen 2018! 

BLS - din leverandør av rekvisita! 

Bryne Landbruksservice AS 

Våre Sprayfo lager: 

• Tau: Nagaveien 54 - Tore Nag 

• Årdal: Ryfylkeveien 5461 - Christer Mæhle 

• Rennesøy: Kjell Åge Thorsen 

• Eiken: Rossvatnveien 28 - Gyda & Kjell A.Kvåle 

Hålandsveien 31, 4344 Bryne 

Åpningstider 

Hverdager 07.30-16.00 

Lørdag 09.00 - 13.00 

51 77 07 00 

post@bls-as.no www.bls-as.no 

geir@bls-as.no Følg oss på facebook 


Meisling og utrensk av fjos for ombygging. 

Rilling av gulv og spaltegulv. 

Egil Håland 4360 Varhaug 51 43 04 94 / 41 69 96 17 

www.Toppaland.com 

REPARASJON AV LANDBRUKSMASKINER 

4343 ORRE - TLF. 51 42 81 00 

MOB. 911 50 314 - 986 55 414 

Bankmøte på gården? 

KONTAKT: 

Peder 

Skåre 

Distriktssjef 

Sørvest 

Landbrukslån 

fra 2,95 % 

Driftskreditt 

3,40 % 

LÅN 

Tlf. 911 01 528 

peder.skare@landkredittbank.no 

Vi kan landbruksfinansiering. 

Har du planer om utbygging på gården? Eller kanskje det er på tide å bytte bank? 

Vi har spesialkompetanse på landbruksfinansiering og blant markedets beste 

betingelser på landbrukslån. Kontakt Peder for et godt tilbud. 

Landkredittbank.no | 815 52 245 

Vi satser på 

landbruk! 

Vi hjelper deg å få 

brikkene på plass! 

Driftskreditt 

Skadeforsikring 

Eiendomsmegling 

Sparing 

og pensjon 

Vi kjenner godt 

utfordringene og 

behovene til landbruket, 

og tilbyr lokale rådgivere 

som kan treffe deg på 

gården eller på ett av 

våre lokale kontor. 

Lokale kontor 

& egen landbruksrådgiver 

Vipps 

Kontakt oss på 

tlf 915 02 002. 

Personforsikring 

Finanisering 

Leasing 


Alle som bestiller 

plansilo 

i løpet av 2018 får med 

plastikk/folie 

til første siloen. 

Vi bygger på 

Jærsk nøysomhet 

Kombivogn 2 x 4m 

45.000,- + mva 

TID FOR KALKING? 

Franzitt vk 150 (Finmalt) 

Kalkverdi CaO 55 

Gode oppløsningsegenskaper 

Rett i «Doffen» eller Gjødselkjeller 

Reduserer lukt i naturgjødsel samt bedre homogenitet 

PRIS: 500 kg sekk – kr 635,- 

Prisen er eks frakt og mva 

Kontakt vår ordre telefon : 51 70 06 70 

Mail: post@sandkompaniet.no 

Har du spørsmål ring Helge på mobil: 977 54 725 

VI KAN 

LANDBRUK! 

Våre sertifiserte 

elektrikere utfører 

elkontroll og termografering 

i landbruket. 

Vi er DSB og 

FG-godkjent. 

ELOCAM 2.0 

Trygghet for dyrene og for deg! 

www.ave.no - Tlf. 09543 

Jærvegen 67, Nærbø 

Transportkasse 

Kalv, gris og sau 

Mål B 2m L 1,6m H 1,2m 

kr 17.500,- + mva 

• Enkel montering / idriftsettelse 

• Alltid tilgang via APP 

• IR-lys og -filter for nattsyn 

• Trådløse kamera - kun strøm 

• Bevegelsesdeteksjon med lagring 

• Unik repeaterfunksjon i kamera 

• Doblet rekkevidde og bildekvalitet fra 1.0 

• 4G - Router tilgjengelig 

I tillegg til alle typer 

betongsaging tilbys: 

• KJERNEBORING 

• MEISLING 

• ALT I RIVING 

Vi utfører rilling av 

spaltegulv/oppsamlings 

areal i fjøs, med 

gode erfaringer. 

Pakkepris med 4 kamera og trådløs router! 

PAKKEPRIS 

6999,- 

EKS. MVA. 

34 180404_FKRAannonse_A4_elocam.indd 1 Nr. 12 - 13. april 2018 BONDEVENNEN 

04.04.2018 08.56.36

Ønsker du godt resultat 

i grovfôrdyrkinga? 

Er du interessert i å sikra at du får grovfôr av rett kvalitet 

og mengde som du treng til produksjonen din? 

Vi har mange dyktige rådgivarar som kan vera med og setja mål for produksjonen 

din, berekna grovfôrkostnader og bidra med nødvendige tiltak for å sikra eit godt 

grovfôr av rett kvalitet. 

Sjå meir på www.nlr.no og ta kontakt med di lokale NLR-eining. 

Vest 

Rogaland 

Agder 


Godt utvalg 

av såvarer 

Gunnar Høien AS 

Tlf. 900 79 400 

Vi utfører alt innen 

bolig- og landbruksbygg 

Nybygg - påbygg - rehabilitering 

VI FORHANDLER ALT AV BYGGEVARER: 

- Stålsperr - Limtre, stål og tre-åser 

- Sandwichelementer - Eternittplater 

- Plastmoplater - PVC vindu og dører. 

Ta kontakt for pris. 

Ta kontakt på telefon 991 57 987 

oskar@vigrestadbygg.no 

Det lønner seg å fornye 

gammel eng 

Våre såvarer er velprøvde, lokalt tilpassa og legger 

grunnlaget for en effektiv og lønnsom produksjon. 

SPIRE-sortimentet har garanti for kvalitet og reinhet. 

SPIRE Surfôr Pluss 10 

Førstevalg for mange. 

Tilgjengelig både med og uten rødkløver. 

Bli med 

til USA 

SPIRE Surfôr Pluss 90 

Større innhold av diploid flerårig raigras gjør blandingen 

mer robust og bedre egnet til både slått og beiting. 

SPIRE Beite Pluss 60 

Er sammensatt av sorter som gir et beite med tett 

grasbotn, god smakelighet og høgt fôropptak. 

Figgjo raigras 

Norsk kvalitetssort av flerårig raigras. 

Vi har nå høgere andel Figgjo i flere raigrasblandinger. 

Ta gjerne kontakt med en av 

våre fagfolk på plantekultur 

for gode råd og veiledning. 

Bli med på en spennende og 

lærerik tur til Midtvesten i USA, 

10. - 21. september 2018 

Her får du se det amerikanske landbruket både i stor og 

mindre målestokk. 

Vi skal besøke flere John Deere-fabrikker, du får se produksjon 

av traktor, såmaskiner, anlegg- og skogsmaskiner. 

Vi skal også på flere gårdsbesøk, blant annet på en 

melkeproduksjonsgård med over 3500 kyr! Vi besøker et 

Amishsamfunn, og har VIP billetter til Midtvestens største 

landbruksmesse, Big Iron Farm Show. 

Gå inn på www.fkra.no for mere info og påmelding. 

Ta gjerne kontakt med Jostein Susort på mob 915 72 408 

for spørsmål. 

Turen arrangereres i samarbeid mellom Amerikabussen 

og Felleskjøpet Rogaland Agder. 


RODA AGRI MASKIN 

RENNESØY, RYFYLKEØYENE 

971 61 697 

PEDER ERGA TRANSPORT 

SANDTAK AS 

TIME 

909 44 444

SPIRE såkorn 

Drikkeautomat til lam 

• Tysk kvalitet fra 

Holm & Laue 

• 4 smokker 

• For inntil 100 lam 

• Kobles til kaldt vann 

• Tilsett kun melkepulver 

• Eneste automat med kapasitet 

på 50 kg/2 sekker melkepulver! 

• Med eller uten vaskeprogram 

• Valg mellom en- eller trefaset 16A 230V/400V 

Bestill nå for 

levering i tide 

til lammingen 

Tel. 908 26 618 

www.godkalven.no 

Vi tilbyr såkorn produsert av dyktige 

såkornprodusenter i Rogaland og Agder. 

Sortene er godt utprøvde og lokalt tilpassa. 

Bygg 2-rad 

Hovedsort er Fairytale, i tillegg Thermus og Helium 

Bygg 6-rad 

Hovedsort er Heder, i tillegg Rødhette 

Minirenseanlegg for 

hus/hytter og oljeutskiller 

for landbruk 

−− 

Godkjent avløpsanlegg 

−− 

Enkel montering 

−− 

Lydløst og luktfritt 

−− 

Prisgunstig 

Testet i henhold til NS-EN 12566-3 

Havre 

Hovedsort er Odal, i tillegg Belinda 

Vårkveite 

Zebra 

Ta gjerne kontakt med en av 

våre fagfolk på plantekultur 

for gode råd og veiledning. 

BIODISC 

5 til 500 personer 

BIOSAFE 

5 til 300 personer 

Lokal representant 

Sandnes Maskin 

Grunnarbeid, grøfting, vann, avløp og renseanlegg. 

Tlf. 954 09 360 - post@sandnesmaskin.no 

www.sandnesmaskin.no 


For innmelding av slaktedyr og livdyr, spørsmål om inntransport, 

avregning, livdyrkjøp og andre henvendelser til Nortura, 

ring Nortura medlemssenter på tlf. 48 12 04 00. 

For levering påfølgende uke er innmeldingsfristen 

tirsdager kl. 16:00, for webinnmelding 

på Min side er fristen onsdag 

morgen kl. 06:00. 

4 plasser ledig på Nortura sin fagtur til Canada i juli 

Bli med på Nortura sin fagtur til Canada 5. til 17. juli 2018, det er fortsatt 

4 plasser ledig på turen i sommer! 

Vi skal på kvegauksjon, rodeo og ekte saloon. Å reise i lag med yrkesbrødre og -søstre 

gjør turen til en enda hyggeligere opplevelse. 

Dette er en tur med mange fantastiske opplevelser; vi skal hjem til indianere, cowboyer, 

farmere og besøke sekter. Vi skal reise til Prærien og Rocky Mountains. Bli med 

oss på en tur utenom allfarvei! Reiseoperatør er Drømmeturer A/S. Det er fortsatt 4 

plasser ledig! 

Avreise fra valgt flyplass i Norge (dette tar vi ved bestilling). Informasjon om turen 

finner du på medlem.nortura.no/organisasjon/nyheter. 

Påmelding direkte til Drømmeturer A/S ved Arvid Mæland, tlf. 91 61 31 41 eller aller 

helst e-mail til arvid@drommeturer.no. 

Høsttur 

Nortura er jo for alle i hele landet, så vi vet at det ikke er like enkelt for alle å reise på 

samme tid, så derfor arrangeres den samme turen 18. til 29. oktober 2018. Den turen 

blir lik i reiserute, lik i antall dager, legges etter korn og potet bønder har fått avling i 

hus, været kan være vinterlig i Canada i oktober, men normalt fint. 

Er du interessert i oktober-turen, send en melding til arvid@drommeturer.no. 

Norturas pris for beste NRF kjøttokse 2017 

Nortura har de siste årene delt ut pris til oppdretter 

av den beste norskfødte NRF-oksen i årgangen 

som har oppnådd høyest kjøttindeks. Vinneren for 

2017 er oksen 11853 Skogseth og Ingvild K. Skogseth 

og Olav Magnus Hammer fra Hordaland. 

Norturas pris for beste NRF-okse for egenskapen kjøtt 

for 2017 ble overrakt oppdretterne på Geno sitt årsmøte 

uka før påske. Oksen 11853 Skogseth er født 22.09.2015, 

og har hele 121 i indeks for kjøtt per 7. mars 2018. Ellers er 

oksen kollet (født uten hornanlegg) og gir friske, fruktbare 

døtre som kalver lett og melker godt. 

Oksen var eliteokse fra juni til oktober 2017. Den er sønn 

av oksen 11572 Saur, og har 10432 Velsvik som morfar. 

Vi gratulerer vinnerne! 

Norturas pris for beste NRF kjøttokse 2017 går til 

oksen 11853 Skogseth og Ingvild K. Skogseth og 

Olav Magnus Hammer fra Kysnesstrand i Hordaland. 

Avlivingskurs gris i Førde 

Kurset er flyttet til 26. april, kl. 9-11 eller 12-14. 

Demonstrasjon og øvelse for alle, i korrekt og 

effektiv avliving av gris, på slakteriet i Førde. 

Påmelding medlemsenteret Førde tlf. 48 12 04 00, 

gi beskjed om tidspunkt du vil delta. 

Eventuelle spørsmål kontakt Siv Solheim, tlf. 971 39 675 

Kvalitetssystem i landbruket 

Fra 1. april er kjøtt- og fjørfebransjen enige om 

en ny avtale om at bare slakt fra gårdsbruk med 

aktivt KSL skal inngå i produkt med ”Nyt Norge” 

merking. Det betyr en delt varestrøm for å skille ut 

egg/slakt som kommer fra gårdsbruk uten aktivt 

KSL-system, og avregningsprisen blir redusert 

med 20 % (kr 1 per kg for egg). Dette trekket skal 

finansiere kostnadene ved å måtte ha to varestrømmer 

ved våre anlegg. 

Prisendringer 

Det er ingen prisendringer fra mandag 9. april. 

Fra 2. april økte avregningsprisen på storfe med kr 

1,50 per kg. Samtidig ble avregningsprisen på slaktegris 

redusert med kr 0,50 per kg. Endringene skyldes 

endringer i engrosprisene. 

Samtidig ble engrosprisen på sau redusert med i 

gjennomsnitt ca. kr 5 per kg, avregningsprisen tilsvarende. 

Bakgrunnen er en krevende markedssituasjon 

for sau med økende reguleringslager. Samtidig 

med prisreduksjonen endres pristrappa basert på 

klasse slik at det blir færre trinn, se pristabell på medlem.nortura.no. 

Fra mandag 26. mars ble smågrisprisen redusert 

med kr 10 per stk. med bakgrunn i redusert engrospris 

på slaktegris. 

Kvalitetssystem i landbruket (KSL) er bondens eget system 

for å styre og dokumentere kvaliteten i gardsdrifta, 

og er et viktig element for å kunne garantere en gjennomgående 

høy kvalitet fra dyret hentes på garden til 

det ligger som ferdige produkter i butikkhyllene. 

Innmeldte slaktedyr uten aktivt KSL betyr også slakting 

uten KSL-godkjenning og trekk i avregningsprisen. 

Disponering og salg gjøres på grunnlag av innmeldingen. 

Sørg derfor for å ha godkjent KSL før du melder inn 

dyr. Sjekk om du har gjennomført egenrevisjon innen 

tidsfrist og evt. om du har avvik som ikke er lukket. 

Medlemssenteret vil følge opp leverandører uten aktivt KSL. 

KADAVERHENTING 

Kundeservice Norsk Protein 941 35 475 

Innmelding kadaver.norskprotein.no 

MEDLEMSBUTIKKER 

Førde 57 83 47 49 / 948 38 141 

Forus 52 87 78 24 

Egersund 51 46 41 68 

Sandeid 52 76 42 18 

Voss 476 75 411 

Bergen 482 61 442 

Sogndal 468 84 540 

NØDSLAKT 

Telemark og Aust-Agder 416 18 622 

Sør Rogaland/Vest-Agder + 

Dalane utan Bjerkreim 478 73 179 

Sør-Rogaland (Eigersund/Forus) 480 11 600 

Nord-Rogaland (dagtid) 480 99 248 

Nord-Rogaland (kveld/helg) + 

Bergen og Hardanger 977 52 537 

Resten av Hordaland 482 88 105 

Sogn og Fjordane - Sogn 992 27 133 

Sogn og Fjordane - Nordfjord sør 

for Nordfjorden inkl. Stryn sentrum 

til Oppstryn + Sunnfjord 992 27 133 

Sogn og Fjordane – Nordfjord 977 75 210/ 

nord for Nordfjorden og Sunnmøre (908 94 650) 

Romsdal og Nordmøre 975 75 137 

Redaktør for Nortura-sidene: Svein Bjarne Sommernes svein-bjarne.sommernes@nortura.no

Returadresse: 

Bondevennen 

PB 208, sentrum 

4001 Stavanger 

Frigjør tid til en 

mer fleksibel hverdag 

Nye digitale verktøy i samspill med rådgiving gir resultater 

Med et abonnement på TINE Bedriftsstyring PLUSS får du tilgang på 

flere nye digitale verktøy som gjør det enklere å planlegge drifta. 

Med TINE Mobil assistent får du tilgang til verktøyene i PLUSS der du er. 

Du kan for eksempel raskt se hvilke dyr i besetningen din som trenger 

drektighetskontroll. 

Med skyløsningen AgroSmart regnskap og rådgiving får du en mer effektiv 

regnskapstjeneste og enklere hverdag med mindre administrasjon. 

Kontakt din TINErådgiver 

for en mer 

fleksibel hverdag. 

TINE Medlemssenter 51 37 15 00 - medlem.tine.no

bv1218

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?