bv1218

«– Om kraftfôret blir dyrare,
tenkjer eg å kompensera med
å auka delen av korn i grovfôret.»
Næringa når plantene
Håelva slyngar seg gjennom landskapet
der Haugland driv sin intensive korn- og
grasproduksjon. Den fiskerike elva greier
seg best utan avrenning frå landbruket,
det er ein av fleire grunnar til at Haugland
gjerne vil nå plantene med næringsstoffa.
Oppdatert gjødslingsplan har vore
sjølvsagt på garden gjennom mange år.
Bonden har valt å utvikla sin eigen gjødselplan
med hjelp av Excel. Han sit gjerne
med nettbrettet utover vinteren, og oppdaterer
det detaljerte programmet kontinuerleg
gjennom vekstsesongen.
– Eg er nok litt nerd på dette området,
men så lenge det i tillegg til å vera interessant
også er svært nyttig, tåler eg godt
det stempelet.
Kretsløpstolken
Næringsstoffrekneskap på gardsnivå
grip om seg, også på Jæren. Norsk
Landbruksrådgiving (NLR) har medlemmar
som har byrja å ta i bruk programmet
Kretsløpstolken. Med hjelp av programmet,
som er utvikla i Nederland,
får mjølkeprodusentane høve til å dokumentera
utnyttinga av næringsstoffa. I
tillegg blir også klimagassane ein del av
næringsrekneskapen.
Sjølv om Jæren er på landstoppen
når det gjeld grasavlingar, har mange,
i følgje NLR, mykje å gå på. Prosjektet
Grovfôr 2020 legg til grunn ei generell
auke i grasavlingane på 20 prosent dei
komande åra. NLR meiner at Kretsløpstolken
er ein god måte å bli medviten på
næringsvegane og avlingsnivået. Her får
brukarane synleggjort økonomien i grovfôrproduksjonen
i lys av kva som går inn
og kva som blir teke ut av næringsstoff ut
frå avlingsmengd og avlingskvalitet.
Viktig næringsstoffdokumentasjon
Rune Haugland har vore med sidan 2015.
– Ikkje fullt ut, eg har starta forsiktig
og lagt inn nokre data frå 2015 og 2016.
For meg er det særleg viktig å synleggjera
kor mykje fosfor og kalium som
blir tilført gjennom husdyrgjødsla, og kor
mykje som blir teke ut med avlingane.
Liv: Frosten har gjort godt. Grasplantene har greidd seg fint gjennom vinteren og er klar for
tilførsel av husdyrgjødsel. – Det står til liv både over og under torva, konstaterer bonden, som
gler seg til våronna og ny vekstsesong.
Her på garden kjem me til å halda fram
arbeidet med å implementera Kretsløpstolken,
seier han.
Haugland erfarer at ei god grasavling
på 1000 kilo tørrstoff tar ut 27 kilo kalium
og mellom 3,5 – 4 kilo fosfor.
– Dette er betydeleg meir enn standardnorma,
noko som er viktig å dokumentera,
ikkje minst i område som blir
intensivt utnytta, som her på Jæren, understrekar
han.
Garden har ein mjølkekvote på 515.000
liter. Med fullt påsett og ei yting opp mot
10.000 kilo EKM med ein kraftfôrdel på 25
kilo per 100 liter mjølk, er fôrkvalitet alfa
og omega for det økonomiske resultatet i
drifta. Og, det er ein motivator i seg sjølv
å få maksimalt ut av jorda. Rune Haugland
dyrkar kring 200 dekar med korn,
som ein del av fôrgrunnlaget til kyr, ungdyr
og oksar.
– Siste åra har me brukt noko maxammonbehandla
bygg. I tillegg blir det
hausta ein del heilsæd som blir lagt som
eit eige sjikt i plansiloen.
Målet er ein fôreiningskonsentrasjon
på 0,95. Han treng struktur i form av
halm for å halda fordøyelsen i orden hjå
dyra. Det aller meste av grovfôret blir lagt
i dei to plansiloane, kvar på 12 gonger 60
meter. Dei er enkelt bygde med «asfaltgrus»
i botn og betonglagde vollar.
BONDEVENNEN Nr. 12 - 13. april 2018 13