Views
2 months ago

bv1218

NORSK

NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING Tynt fagleg grunnlag for gjødselreglar Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet har sendt over forslag til revidert forskrift om gjødselvare av organisk opphav til departementet. Dette skaper uro i landbruket. Helga Hellesø, NLR Rogaland Forslaget til revidert forskrift om gjødselvare råkar heile verdikjeda, og vil, dersom forslaga vert gjeldande, få store konsekvensar for matfylket Rogaland. Då er det på sin plass å få fram eit større, fagleg perspektiv, noko me faktisk saknar i arbeidet som er overlevert departementet. Sidan forhold som gjeld Rogaland kjem så sterkt fram i forslaget, undrar me oss over at fagleg arbeid som gjeld Rogaland i liten grad er tatt med i dei faglege vurderingane i forslaget. Nedgang av fosforinnhald Eit moment som ikkje kjem fram i forslaget er at langsiktig, målretta arbeid i fylket vårt for å redusera avrenning til vassdraga og samstundes oppretthalda matproduksjonen, har hatt effekt. Høge fosfortal i jorda, plantetilgjengeleg fosfor uttrykt som P-Al, er bygd opp over mange år før dagens forskrift vart gjeldande. Då var det ein annan praksis for handtering av husdyrgjødsel. Landbruket har tilpassa seg regelverket, og endra praksis, og det viser seg at det har hatt effekt. Samstundes er det drive eit målretta arbeid med gjødslingsplanar tilpassa krava. Fosforstatus i jorda må ein vurdera over mange år. Det er stadfesta i NIBIO sin rapport Utredning av forslag til forskriftskrav om tillatt spredemengde av fosfor i jordbruket. Der står det at å endra P-Al i jord er ”en svært langsom prosess. Ved en negativ fosforbalanse på en kilo fosfor hvert år, vil det for eksempel ta 56 år å redusere P-Al fra 30 til 15. Hvis fosforbalansen er -1,5 kg P pr år, vil det ta 38 år å redusere P-Al fra 30 til 15.” Rapporten til NLR Rogaland ”Fosforstatus i jord etter balansert gjødsling”, (utdrag i Bondevennen nr. 9/18), viser at ved balansert gjødsling over år, er det statistisk sikker nedgang i fosfor (P-Al) i jorda. NLR Rogaland har analysert utviklinga av P-Al på ti gardar i åra 1990-2016 i området sitt. Me har samla inn totalt 462 observasjonar for P-Al frå jordanalysar på skiftenivå. Her er det gjødsla balansert, det vil seia at ein tilfører den Fosfor i fokus: Forslaget til nye gjødselreglar nemner ikkje at langsiktig arbeid for å redusera avrenning til vassdrag har hatt effekt, skriv Hellesø. Foto: Bondevennen mengde næringsstoff som plantene tar opp. I våre tilfelle har det vore innanfor det som er lovleg ved dagens forskrift; 3,5 kg P/da. Ved negativ fosforbalanse, slik NIBIO peikar på, tar det mange år å halvera P-Al statusen i jorda. Då er det vanskeleg å forstå korleis departementa ser for seg at P-Al tala i jorda skal gå ned i løpet av så kort tid som det kan synast at dei forventar. Ikkje logisk I forslaget er det lagt opp til at ein forventar like grasavlingar over heile landet. Dette synest ikkje logisk ut frå at ein veit at vekseforholda er ulike alt etter kor ein er. Det er ei overordna forventing at ein skal auka grasavlingane. Det er det tatt initiativ til i prosjektet Grovfôr 2020. Gjennom avlingskampen, som er ein del av Grovfôr 2020, er det registrert avlingstal godt over det som er sett som forventa snitt grasavling for heile landet i forslaget. NLR Rogaland har over ei årrekke gjennomført ulike registreringar av avlingstal i ulike samanhengar. Me har dokumentasjon på avlingstal i fylket som ligg godt over forventa avlingstal i forslaget. Likeins har me dokumentasjon på bortførte mengder fosfor i grasavlingane. For å kunna ta ut avlingspotensialet, treng ein dei mengdene fosfor som ligg i dagens forskrift. Dette er det ikkje tatt omsyn til i forslaget. Beitefylket Rogaland Forslaget legg opp til at på innmarksbeite som ikkje er godkjent som spreieareal, skal det ikkje vera lov å spreia mineralgjødsel. Det er ikkje råd å finna det faglege grunnlaget for dette i forslaget, og me kjenner heller ikkje til kva som skal vera fagleg grunnlag for eit slikt forbod. Dette antar me raskt vert retta opp i. Desse forslaga til endringar vil ikkje bare ramma Rogaland, men også mange andre bygder med husdyrhald. Norsk Landbruksrådgiving Rogaland vil følgja opp denne saka. 18 Nr. 12 - 13. april 2018 BONDEVENNEN

Jordløsning etter tidligpotet NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING Jordløsning etter høsting av tidligpotet forbedrer jordas evne til å ta imot store nedbørsmengder. Likevel ser verken mekanisk eller biologisk jordløsning ut til å gi økte avlinger. Sigbjørn Leidal, NLR Agder Jordløsning etter høsting av tidligpotet gjør jorda bedre i stand til å ta imot store nedbørsmengder. Dette er gunstig for å hindre erosjon og avrenning av næringsstoffer. I forsøk har vi i NLR Agder ikke fått økt potetavling året etter jordløsning. Om jorda har blitt sådd til med ettårig raigras eller pionerblanding ser heller ikke ut til å påvirke potetavlinga året etter. Jordløsning utførte vi med en vanlig grubb til 35-40 cm dybde like etter høsting av potet i 2016. Ettervekst ble sådd umiddelbart. I ledd med raigras brukte vi en blanding av westerwoldsk og italiensk raigras. Pionerblanding består av vintervikke, italiensk raigras, honningurt, blodkløver og jordkløver. Der det ikke var ettervekst harvet vi noen ganger utover sommer og høst for å holde ugraset nede. Skader ikke jorda Det var ingen sikre avlingsforskjeller mellom de ulike leddene verken i Reddal eller Søgne. Verken mekanisk eller biologisk jordløsning har gitt økte avlinger. Tendensen er faktisk det motsatte, men utslagene kan være tilfeldige. Jordfuktigheten ved grubbing i 2016 var litt høyere enn ønskelig, og det kunne isolert sett ha gjort at virkningen på jordstrukturen ble mer negativ enn positiv. Det faktum at det ble oppnådd store meravlinger av raigras der jorda var løsna avkrefter langt på vei teorien om at løsninga har skada jorda. Vi er derfor tilbake til samme konklusjon som i fjor: Selv på relativt hardt pakket jord gir ikke mekanisk eller biologisk jordløsning etter høsting økte potetavlinger året etter. Forsøk: NLR Agder har ikke fått økt potetavling året etter jordløsning. Her fra dypløsning, ca 40 cm, på et felt i Søgne i 2016. Foto: Inger Birkeland Slågedal Resultat fra forsøk hos Lars Johan Midstue i Reddal og Per Try i i Søgne, 2017 Behandling Avling Try, kg/daa Avling Midstue, kg/daa 1. Ingen jordløsning, ingen ettervekst 3407 4793 2. Ingen jordløsning, raigras som ettervekst 3814 5093 3. Ingen jordløsing, pionerblanding som ettervekst 3641 4839 4. Jordløsning, ingen ettervekst 3323 4769 5. Jordløsning, raigras som ettervekst 3559 4812 6. Jordløsning, pionerblanding som ettervekst 3338 4859 P% >20 % >20 % Forsøksdata Feltvert Jordart Forgrøde Gjødsling Setting Høstet Lars Johan Siltig sand Potet 110 kg/daa 7. april 4. juli Midstue F.gj. 12-4-18 Forsøksdata Feltvert Jordart Forgrøde Gjødsling Setting Høstet Per Try Siltig sand Potet 110 kg/daa 7. april 27. juni F.gj. 12-4-18 BONDEVENNEN Nr. 12 - 13. april 2018 19