ABC om lungefunksjon for deg med ryggmargsskade

More documents

Recommendations

Info

Å LEVE MED PUSTEHJELP lenge en eventuelt kan være uten pustehjelp. Dersom en greier å puste uten hjelp fra respirator i mer enn 1 time kan det redusere overvåkingsbehovet uten å påvirke tryggheten ved behandlingen. Det kan derfor være hensiktsmessig å trene på evnen til å opprettholde en viss egen respirasjon. Generelt er det bedre å trene ere og korte økter uten respirator enn å trene på en lang økt uten pustehjelp. Dette vil typisk være noe behandlings-teamet på sykehuset avgjør før en reiser hjem. I noen tilfeller kan en lære seg pusteteknikker for å øke litt på tiden hvor en greier seg uten respirator, for eksempel med froskepusting (se s. 36). FUKTING – HENSIKT – HVORFOR OG HVORDAN Noen opplever å få tett eller rennende nese som følge av behandlingen. Dette kan skyldes at slimhinnene reagerer på den tilførte luftstrømmen gjennom nesen. Det kan da være aktuelt å forsøke ulike typer nesespray. Andre opplever å bli tørr i nese og munn. Dette kan skyldes at masken lekker mye eller at en puster med åpen munn. Når det er lekkasje vil maskinen blåse ut mer luft for å holde trykket den er innstilt på. Resultatet er uttørking, nedkjøling og irritasjon av slimhinner. Det første tiltaket er alltid å justere masken, men noen ganger må en bytte maske. Enten for å nne en bedre passform eller skifte fra nesemaske til en nese-munn-maske eller omvendt. Sykepleier/lege vil ofte kunne identisere hvilken type lekkasje det er og prøve å korrigere. (Se også avsnitt om maskelekkasje under komplikasjoner). Hvis ikke tiltakene nevnt over hjelper, kan en koble til en luftfukter på maskinen. Fukteren er integrert i CPAP- og BiPAPapparatet. Det består av et vannkammer med en liten «varmeplate» i bunnen. Luftstrømmen fra maskinen vil passere over vannet i kammeret og blir varmet opp og fuktet. Slangen fra pusteapparatet har varmetråder som bidrar til å holde luften temperert helt frem til masken. Du kan selv justere temperaturen både i vannkammeret og i slangen, inntil du nner den temperaturen som er behagelig og motvirker tørrheten. Vannkammeret fyller du med vann fra springen hjemme. Hvis du er innlagt på sykehus, brukes det sterilt vann i vannkammeret. Drar du til utlandet til steder der en ikke kan drikke vannet fra springen, anbefaler vi at du bruker askevann. Vannet skal skiftes daglig. Tøm ut eventuelle vannrester fra kammeret, vask kammeret godt minimum en gang pr. uke (gjerne daglig), tørk og fyll i nytt vann før bruk igjen. Sykepleier viser deg hvordan du kobler til og fra fuktekammeret og hvordan det rengjøres. Har du hjelpere som skal gjøre dette for deg, vil også de få nødvendig opplæring. Fig. 19 | Dersom fukting av luften er nødvendig har de este BiPAP maskiner mulighet for å koble til et vannkammer som en integrert del av apparatet. 26
Å LEVE MED PUSTEHJELP NB! CPAP/BiPAP-maskinen må ikke yttes så lenge vannkammeret er tilkoblet maskinen. Dette for å unngå at det renner vann inn i maskinen. Fuktekammeret må alltid kobles fra dersom maskinen skal yttes, også når du pakker ned maskinen for å ta den med på tur eller til kontroll på sykehuset. Hvis du våkner om natten av at masken lekker, kan du prøve å ytte den litt i ansiktet. Prøv å unngå å stramme stroppene hver gang det lekker litt – du vil da ende opp med en svært stram maske om morgenen. Lekkasje skyldes ofte at masken har forskjøvet seg litt i forbindelse med snuing/bevegelse under søvn. MASKE Du vil fort lære deg hvordan masken settes best på plass i ansiktet. Hvis du trenger hjelp til dette, vil den som assisterer deg få opplæring. Før du tar på masken, er det lurt å vaske ansiktet. En anbefaler ikke å ha på ansiktskrem der masken er i berøring med huden. Dette vil ofte medføre at masken glir på huden og gjør det vanskeligere å få den tett. Ÿ Ÿ Ÿ Ÿ Ÿ Sett på masken på ansiktet og fest maskestroppene før du starter maskinen. Masken kobles til maskinen via en slange. Start maskinen. Hvis masken har dobbelt putelag kan det være lurt å løfte masken litt fra ansiktet etter maskinen er startet, slik at mellomlaget fylles med luft og den støtdempende effekten av puten blir best. Dette motvirker også lekkasje og reduserer behovet for å stramme stroppene. Juster stroppene inntil du får masken tett. Vær spesielt oppmerksom på lekkasje opp i øynene – dette må unngås, da det vil være irriterende og gi røde, såre øyne. Stram minst mulig! En stram maske vil fort føles ubehagelig og vond, og kan i verste fall forårsake trykksår (se komplikasjoner under). Det kan være vanskelig å få en maske til å sitte like tett gjennom hele natten. Hvis du ikke våkner av ubehag er litt lekkasje sjelden et problem. Maskinen kompenserer for lekkasjen, så behandlingen vil fungere like godt. Det viktigste er at nattesøvnen din ikke blir forstyrret. Når masken tas av om morgenen vil de este ha et lite «avtrykk» av masken i ansiktet. Dette forsvinner etter kort tid. Det er bra å vaske, smøre og massere huden litt. Hvis du opplever vedvarende rødhet og ømhet i ansiktet eller får tendens til sår, må du ta kontakt med sykehuset slik at du kan få prøve en annen maske. Renhold og vedlikehold Det er viktig at du rengjør maske og slange og evt. fuktekammer. Masken: Det vil alltid avleires hudfett og svette på masken når du bruker den. Det er viktig at dette vaskes av etter bruk slik at du alltid starter behandling med ren maske. En uren maske vil være vanskelig å få tett og du må gjerne stramme stroppene mer enn nødvendig. 27
Page 1 and 2: ABC om lungefunksjon for deg med ry
Page 3 and 4: INNHOLDSFORTEGNELSE Slimmobiliserin
Page 5 and 6: ANATOMI RYGGSØYLEN Det er viktig
Page 7 and 8: HVA ER EN RYGGMARGSSKADE? En skade
Page 9 and 10: LUNGEFUNKSJON utpust, som f.eks. n
Page 11 and 12: LUNGEFUNKSJON luftveisinfeksjoner o
Page 13 and 14: PUSTEHJELPEMIDLER enkle pusteprøve
Page 15 and 16: PUSTEHJELPEMIDLER som følge av ryg
Page 17 and 18: PUSTEHJELPEMIDLER kontroller. Tørr
Page 19 and 20: PUSTEHJELPEMIDLER identiske maskine
Page 21 and 22: PUSTEHJELPEMIDLER ut av masken unde
Page 23 and 24: PUSTEHJELPEMIDLER Fordeler: Med nes
Page 25: Å LEVE MED PUSTEHJELP CPAP/ BIPAP
Page 29 and 30: Å LEVE MED PUSTEHJELP nok. Som sis
Page 31 and 32: Å LEVE MED PUSTEHJELP hvordan du k
Page 33 and 34: Å LEVE MED PUSTEHJELP bruke pustea
Page 35 and 36: SLIMMOBILISERING OG HOSTEHJELP Fig.
Page 37 and 38: SLIMMOBILISERING OG HOSTEHJELP Fig.
Page 39 and 40: OPPFØLGING VED FASTLEGE/SPINALENHE
Page 41 and 42: RESSURSER/REFERANSER kompetansetjen
Page 43 and 44: NOTATER 43

ABC om lungefunksjon for deg med ryggmargsskade

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?