Views
3 months ago

Hele bladet til nett - Den nye kriggskolen

Den

Den nye krigsskolen Tekst // Tommy Krabberød Kommandørkaptein PPT // Dekan Sjøkrigsskolen Kommandørkaptein Når dette kommer på trykk har kadettene i GOU 1 akkurat gjennomført øvelse Boyd hvor schwerpunktet er agility. For meg ble dette schwerpunktet viktig da jeg fikk spørsmålet om å beskrive “den nye krigsskolen”. For et aspekt er hvordan de formelle rammene for utdanningene i den nye Sjøkrigsskolen ser ut per mars 2018, men hvordan kommer utdanningen egentlig til å bli? Kommer vi til å være villige til å teste ut nye måter å utdanne på eller ender vi opp med samme innhold, men presset inn på kortere tid? I denne artikkelen skal jeg først beskrive rammene for utdanningen og så dele noen tanker om det innholdsmessige spørsmålet. Den nye krigsskolen I en pressemelding datert 4. juli 2016 fra Forsvarsdepartementet heter det at Regjeringen vil «reformere utdanningssystemet og skape bedre kvalitet i utdanningen» (Forsvarsdepartementet, 2016, se også Forsvarsdepartementet 2015). Begrunnelsen fra daværende forsvarsminister Søreide er upåklagelig: «Et relevant forsvar har riktig kompetanse til å løse oppdraget. Kravene til kompetanse er i stadig endring, og det er derfor viktig at Forsvaret har et fleksibelt utdanningssystem med robuste fagmiljøer». I tillegg til en kvalitetsøkning var det også en tydelig uttalt målsetning om å spare penger, ca. 500 millioner kroner. De sentrale midlene for å nå målet var mer felles utdanning, mer modulbasering og økt sivilt samarbeid. Siden da har det gått slag i slag. 1. august 2018 skal Forsvarets høgskole, som krigsskolene nå er en del av, være klar til å ta imot nye elever på den nye ordningen. Første semester blir felles for alle som skal gå en krigsskoleutdanning. Semesteret består av fire moduler av 7,5 studiepoeng. Første modul heter «grunnleggende offisersferdigheter», andre modul heter «offiseren og staten», tredje modul heter «offiseren og krigen» og fjerde modul heter «offiseren som leder». Elevene på den nye krigsskolen skal primært rekrutteres direkte fra det sivile, sånn at hensikten med de fire modulene er å gi elevene grunnleggende ferdigheter i alt fra sanitet til Fis-Basis, for så å gradvis øke forståelsen av hva den militære profesjon innebærer av forventninger og utfordringer. Hvilken rolle har Forsvaret i den norske staten? Hva forventer samfunnet av offiserene? Dernest er ambisjonen å rette blikket mot «krigens krav», hvilke erfaringer har man gjort opp igjennom historien om hva som må til for å vinne? Hva må man beherske på individuelt og kollektivt nivå? Fjerde og siste modul i første semester har fokus på ledelse og lederutvikling, det å løse oppdrag sammen med andre. Hvordan få med seg de andre, og hvordan gjøre seg selv relevant, i møte med krigens krav. Etter en forhåpentligvis velfortjent juleferie, møter elevene til andre semester på sine respektive krigsskoler. Hensikten med andre semester er at elevene skal få kjennskap til egen våpengren og fortsette utdanningen i den konteksten. Semesteret består av 2 moduler, «sjø-/luft-/ landmaktens grunnlag» og «militær problemløsning». For sjøelevenes del vil et sentralt mål i andre semester være å lære å sette sjøbein, og det gjøres best om bord. Så i stedet for høsttokt, blir det vintertokt med Statsraad Lehmkuhl. I semesterets siste modul, militær problemløsning, vil elevene få kjennskap til operativ planlegging, operasjonsanalyse, ingeniørkunst, beslutningstaking og -vegring. Med unntak av fellesoperasjonsmodulen i femtesemester, vil elevene gå bransjeutdanning i de to resterende årene av GOU. Det vil være de samme linjer som på dagens ordning, men pr. nå er det uklart hvordan framtidens jeger-linje vil bli seende ut. En mulighet er at det blir en felles jegerlinje for alle forsvarsgrener. Operativ marine og marineingeniørutdanningene vil tilfredsstille International Convention on Standards of Training, Certification and Watchkeeping for Seafarers (STCW) krav til maritime sertifikater og ingeniørrammeplan som i dag. Som svar på føringen om økt sivilt Hva forventer samfunnet av offiserene? samarbeid har man valgt å prøve å få sivile skoler til å levere omtrent 60 studiepoeng for den felles logistikklinjen, som fortsatt vil være i Bergen, og for ingeniørlinjene. Under er det plansjer som viser utdanningsløpene for de forskjellige linjene på Sjøkrigsskolen pr 28 januar 2018. Hvor ny blir den nye krigsskolen egentlig? I den senere tid har det vært flere oppslag i media om utdanningsreformen. Oppslagene har dekket begge ytterpunkter, fra at det vil «skape bedre forutsetninger for kvalitet i utdanningen og samtidig redusere utgifter» (Eriksen Søreide i Forsvarsdepartementet, 2017), til at det blir en «rekordsvak utdannelse av framtidens sjøoffiserer» (Storebø, 2018) Sjøkrigsskolen har akkurat feiret 200 års jubileum. I en sånn setting

er det i anstendighetens navn riktig å ære det som har vært gjort, og det er kanskje ikke så rart at man blir bakoverskuende. I storfeiringen i Grieghallen hadde fokuset også et tydelig preg av å være rettet mot framtiden, oppsummert av statsminister Erna Solberg (2017): «Det er en rivende teknologisk utvikling på forsvarssiden(…). Verden blir stadig mer kompleks, og det stiller større krav til personellet(…). Personellet som skal bemanne stadig mer komplekse systemer må i økende grad være eksperter på sitt område. Samtidig må hver enkelt være kompetent på flere områder, og kunne tre inn i andre roller ved behov». Og her er vi ved utdanningsreformens kanskje mest omstridte tema. Mens det sies at kompleksiteten og kravet til ekspertise øker, kutter Forsvaret i lengden på offiserenes utdanning. Er det mulig å øke kvaliteten samtidig som man kutter i utdanningens lengde og reduserer antall lærere? De fleste har antakelig fått med seg buzzwordene fra utdanningsreformens start; billigere, bedre, og raskere. I strategidiskusjoner blir disse tre ambisjonene ofte etterfulgt av et disiplinerende “velg to”. Nå har budskapet endret seg til at utdanningen i Forsvaret “vil bli noe annet” (Oberst Henriksen, 27 nov 2017). Og da er vi ved det boydske, hvor kreative er vi egentlig når utdanningen skal settes sammen til noe nytt? Evner vi å lage en snøscooter (Boyd, 1976)? En vanlig kritikk av offiserer er at de forbereder seg til den forrige krigen (Murray, 2011) og fra spinnteorien har vi påstanden om at Foto: Jonny Karlsen / Forsvaret det å stille spørsmål ved en gruppes grunnleggende forståelse for hva som er viktig og riktig, altså rød atferd, er det mest krevende for en gruppe å håndtere (Sjøvold, 2014). Saken fortsetter på neste side

Les hele bladet i pdf-format - Norsk Lokomotivmannsforbund
Les hele bladet i pdf-format - Norsk Lokomotivmannsforbund
Les hele bladet i pdf-format - Norsk Lokomotivmannsforbund
Hele blade 1-2012.pdf - Huseiernes Landsforbund