Views
8 months ago

Hele bladet til nett - Den nye kriggskolen

Med KAFOs øyne: En

Med KAFOs øyne: En ballade om vilkår, søkertall - og fremtiden Tekst // Eirik Østby OM 2 Mediene har endelig fått ferten i at Forsvaret kaster rundt på utdanningssystemet sitt. I løpet av én uke i februar hadde Bergens Tidende hele tre artikler om emnet. Det er selvfølgelig gledelig at samfunnet vier spalteplass til det som var fjorårets store snakkis internt, men vel symptomatisk er det jo at dette først hender når punktet for påvirkning har passert. Mitt inntrykk er at artiklene på en god måte oppsummerte hvordan de ulike leirene ser på dagens situasjon. Lederne har stor tro på at ordningen kommer til å bli bra, de ansatte frykter for at både kompetanse og arbeidsplasser vil gå tapt, mens aktuelle søkere forkynner at «krigsskolepakken» ikke er like attraktivt som det én gang var. I følgende innlegg skal jeg trekke frem de viktigste punktene fra den siste tidens utvikling, gjennom KAFOs øyne. Omstillingen nærmer seg nå oppløpssiden. Så fort vilkårene for fremtidens kadetter er spikret i stein, gjenstår kun fastsetting av undervisningsplaner før krigsskolene slik vi kjenner dem i dag er en saga blott. Prosessen med det førstnevnte er allerede godt i gang, og tendensiøst nok har formalitetene flydd forbi i en rasende fart. Allerede midt i januar sendte Forsvarets Personell- og Vernepliktssenter (FPVS) utkastet til Reglement om opptak, seleksjon og forvaltning av personell under utdanning ut på høring. Dette er reglementet som i fremtiden skal bli det styrende reglementet for all forvaltning av Foto: Vetle Hallås/Forsvaret spesialister og offiserer som gjennomfører utdanning i Forsvaret. Fristen for å komme med tilbakemeldinger gikk ut kun to uker etter, og allerede den 19. Februar ble forslaget drøftet med fagforeningene. På tross av korte frister har KAFO i perioden sendt formelle innspill til høringsutkastet. I tillegg var leder av KAFO Landsstyre, Richard Brix Martinsen, allerede tidlig i januar på plass på Hamar for å overlevere våre meninger muntlig til FPVS. Etter planen skal reglementet tre i kraft fra den 1. April i år, men selv om arbeidet skulle holde tidsplanen, er jeg ikke sikker på om det skjer tidsnok for å sikre en enhetlig og lik forvaltning av «Class of 2021». Høringsutkastet i seg selv fremstår som alt annet enn «spicy». Fremfor å gi svar på de store spørsmålene, greier det ut om ulikheter mellom de ulike karriereveiene. Vi må derfor vente til 1. April for å få svar på hvordan forvaltningen i praksis skal foregå. Utkastet lister imidlertid opp tydelige forslag til hvordan tingene kan løses. Under har jeg listet noen av de mest relevante: - Seleksjon til opptak på krigsskolene skal i all hovedsak foregå på samme måte som det gjør i dag, men soldater som tidligere har gjennomført tjeneste i Forsvaret får en kortere opptaksperiode. Denne blir ikke ulik dagens FOS KS. Hvorvidt søkere som kun har hatt førstegangstjeneste også skal ha dette som primær inngangsvei, er ikke avklart. - De som allerede tjenestegjør i Forsvaret, og som har hatt forsvarsbolig, skal beholde denne i 12 måneder etter at de begynner å studere. Slik reglementet ligger nå, gir det indikasjon på at denne gruppen IKKE får et lignende tilbud i år 2 og 3. - «Studentene» skal gå sitt første utdanningsår på vernepliktige vilkår. I årene etter faller de inn i kategorien «frivillig tjeneste». De som har brukt verneplikten før de begynner utdanning, går på frivillige vilkår under hele utdanningsløpet.

- Kadetter må være forberedt på å bo på flermannsrom - Moderat kjønnskvotering skal vurderes Selv om enkelte av punktene over virker noe spesielle, er det skyhøy sannsynlighet for at dette blir fasit når kalenderen viser 1. April. Med andre ord vil sannsynligvis personer som går utdanning etter flere år i Forsvaret, miste sin forsvarsbolig etter 12 måneder, og bli kompensert med 1G. Kadetter midt i bachelorskriving vil etter alt å dømme dele sene kvelder på lugaren med opptil flere i samme situasjon, og en ung kandidat som nettopp har fullført rekruttskolen vil sannsynligvis stilles på lik linje med erfarne vervede og befalsutdannede under FOS KS. Oppsummert vil det sannsynligvis ikke finnes en stein som ikke er snudd når den nye ordningen settes ut i live. Antall søkere på FOS KS er gått ned med 48,6%. Foto: Mats Grimsæth/Forsvaret Jeg har som mål å holde dette innlegget mest mulig informativt, og derfor føler jeg også at jeg må oppklare likhetene og forskjellene på ”vernepliktige vilkår” og 1G. Mitt inntrykk er nemlig at mange setter likhetstegn mellom disse. Rent juridisk blir dette fort problematisk. Bakgrunnen er at det maksimale tidsspennet på begge kategorier har eksplisitte avgrensninger i norsk lov. I lovsamlingen defineres verneplikt som en periode på 19 måneder, mens førstegangstjenesten kan variere fra 12- 15. Dette innebærer med andre ord at det er 100% utelukket at fremtidens kadetter kommer til å være på vernepliktige vilkår under hele sin utdanning. Norsk lov gir enkelt og greit ikke åpning for det. Hadde den gjort det, er det allikevel usannsynlig at Forsvaret hadde tatt seg råd til å benytte det. Med dette forsvinner også mange av godene som hadde gjort vernepliktige vilkår til en god substitutt for dagens lønnsordning. Fremtidens kadetter vil ikke ha utvidet yrkesskadedekning 2. & 3. Klasse, ikke ha Krigsskolene slik vi kjenner de er snart en saga blott krav på at utgifter i forbindelse med lån, leilighet etc. blir dekt og heller ikke ha 6 gratis hjemreiser hvert år. I verste fall innebærer mangelen på det førstnevnte at en kadett som skader seg utenfor tjenestetid må innstille seg på å dekke alle utgifter selv, med godtgjørelsen sin. Hva angår hjemreiser, planlegger Forsvaret at hver kadett skal få tre av disse i året – tilknyttet sommer, påske- og juleferie. Tjenesten man gjennomfører etter at de vernepliktige vilkårene forsvinner, er kategorisert som «frivillig tjeneste» i høringsutkastet. Myten om at den nye ordningen vil være bedre for kadettene, fordi de da vil være «forsikret» av vernepliktige vilkår er herved avkreftet, en gang for alle. Dette innlegget har vært ment som et øyeblikksbilde på status i utdanningsreformen, og da er det umulig å komme utenom søkertall. Som nevnt gikk søknadsfristen til FOS KS ut torsdag 1. mars. Nytt av året, er at FPVS har samlet alle med lengre fartstid enn kun førstegangstjeneste i denne bolken. For alle praktiske formål innebærer dette at antall søkeberettigede til fristen økte markant. Dagen etter fristen ble jeg orientert om resultatet, selv om jeg hadde stålsatt meg ble ord fort overflødige. Resultatet kan ikke omtales som noe annet enn sjokkerende. Totalt gikk antall søkere, på tross av større søkermasse, ned med 48,6%! Hvem kom verst ut av alle? Jo, Sjøkrigsskolen på Laksevåg. Totalt har 22 personer søkt seg inn til et tredobbelt antall plasser. Fordelingen, etter linje, er som følger: Operativ Marine: 17 Elektronikk og Data: 4 Maskin: 1 Elektro- og Automasjon: 0 I tillegg til disse tallene kommer søkere til logistikklinjen. Disse har ikke blitt tatt med, da de søker seg til plasser i henholdsvis Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Selv om hovedopptaket til utdanning i Forsvaret først har frist den 15. April, representerer dette opptaket en viktig ressurs for skolen; erfaring. For Sjøforsvaret, for oss som kadetter og Forsvaret som arbeidsplass er ikke tallene bare oppsiktsvekkende, men også trist lesing. For teknisk bransje er de imidlertid katastrofale: Med totalt fem søkere til 27 studieplasser, er Sjøforsvaret 100% avhengig av at rekrutteringen mot videregående skoler går over all forventning om vi skal kunne dekke vårt behov for teknikere gjennom egen utdanning. Om ikke blir Forsvaret nødt til å gå ned en farlig sti, der man henter inn kompetansen fra sivile utdanningsinstitusjoner. Hvis dette blir aktuelt når kalenderen viser 15. April, er faren stor for at vi ser begynnelsen på en utfasing av linjene som en helhet. I femmilsarbeidet med å skape en ny og attraktiv utdanning, har Forsvaret snublet allerede ved startblokkene. For at vi skal kunne være med å konkurrere om de beste elevene fra videregående, er Forsvaret avhengig av å stable rekrutteringen på beina før toget går. Det alene er allikevel ikke nok for å gå seirende ut i andre enden. For å få til det, trenger vi ikke bare tempo, stayerevne og hell; vi trenger en Krüger-avslutning. Lokalstyreleder KAFO SKSK Eirik Østby

Les hele bladet i pdf-format - Norsk Lokomotivmannsforbund
Les hele bladet i pdf-format - Norsk Lokomotivmannsforbund
Les hele bladet i pdf-format - Norsk Lokomotivmannsforbund
Les hele bladet i pdf-format - Norsk Lokomotivmannsforbund
Les hele bladet i pdf-format - Norsk Lokomotivmannsforbund