Bibliotekene i Akershus 2014

Bibliotekene i Akershus 2014
Rapport: Besøk til folkebibliotekene

Innhold
Innledning ..................................................................................... 2
Om fylkesbiblioteket ...................................................................... 2
Om bibliotekene ............................................................................ 3
Metode .......................................................................................... 4
Spørsmålene ................................................................................ 5
Det fysiske biblioteket – biblioteket som en attraktiv og aktuell
møteplass ..................................................................................... 6
Attraktive tilbud – aktuell for framtida? .......................................... 9
Medier og samlingsutvikling ........................................................ 15
Kompetansehevende tiltak .......................................................... 17
Biblioteksamarbeid, kommunereform, synlighet .......................... 19
Prosjektutvikling .......................................................................... 23
Oppsummering fra besøkene ...................................................... 25
Konklusjon ............................................................................... 26
Forsidebilde: Enebakk bibliotek ble i 2014 kåret til Årets bok til alle-bibliotek
for sitt arbeid med Leseombud. Foto: Fylkesbiblioteket i Akershus
1

Innledning
Fylkesbiblioteket i Akershus besøkte i desember 2014 og vinteren
2015 alle de 22 folkebibliotekene i fylket. Hensikten var å få en
større forståelse for utfordringer folkebibliotekene står foran. Vi
ønsket også å få et samlet bilde av folkebibliotekenes forventninger
til fylkesbiblioteket. Besøksrunden var en oppfølging av tilsvarende
besøk i 2011.
Denne rapporten er en oppsummering av samtalene med det
enkelte bibliotek, hvor vi har forsøkt å dra ut det viktigste. Hvor er vi
nå, og hva er de viktigste utfordringene i tida framover? Hva kan
Fylkesbiblioteket bidra med for å fremme bibliotekutviklingen i fylket?
Rapporten er skrevet av Tordis Holm på vegne av Fylkesbiblioteket i
Akershus.
Om fylkesbiblioteket
Fylkeskommunen skal ivareta regionale bibliotekoppgaver og
regional bibliotekutvikling, herunder gi råd til lokale myndigheter, yte
bibliotekfaglig veiledning og assistanse, og arrangere møter og kurs
om bibliotekspørsmål. Fylkeskommunen kan opprette avtaler om
felles bibliotekdrift og lånesamarbeid med en eller flere kommuner.
Fylkeskommunen skal ha bibliotekfaglig kompetanse på ledernivå til
å gjennomføre fylkeskommunale bibliotekoppgaver. Departementet
gir nærmere forskrifter om kvalifikasjonskrav. (Lov om folkebibliotek
av 1985, kap III)
Fylkesbiblioteket i Akershus er en del av seksjon for kultur i
fylkesadministrasjonens Avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse.
Fylkesbiblioteket er et utviklings- og kompetansesenter for bibliotek
og skoler i Akershus. Fylkesbiblioteket er med på å utvikle gode
samarbeidsløsninger for bibliotekene i fylket – som eksempel kan
nevnes felles e-bok-løsning, eBokBib. Hvert år koordinerer og deltar
fylkesbiblioteket i ulike samarbeid og bibliotekprosjekter med stor
deltakelse fra folkebibliotekene. Litteraturfestivalen i Akershus og et
pågående prosjekt som «Just Read It» er eksempler på dette. Det
2

søkes om midler fra flere instanser hvert år til ønskede prosjekter,
blant annet fra Nasjonalbiblioteket og Kulturrådet. En del av disse
søknadene kanaliseres gjennom et etablert prosjektsekretariat som
ledes av fylkesbiblioteket. Sekretariatet skal stimulere til
bibliotekutvikling i Akershusgjennom å bidra til at bibliotekene kan
søke eksterne prosjektmidler på vegne av eget eller flere bibliotek i
fylket.
Fylkesbiblioteket har hvert år en bred møte-, kurs-, seminar- og
konferansekalender i bibliotekfaglige emner.
I tillegg suppleres bibliotektilbudet i fylket ved regionale
bibliotekoppgaver som fylkesbibliotekets drift av to bibliotekbusser,
drift av biblioteksystemet Bibliofil for flere bibliotek og skoler i tillegg
til drift av Dokumentasjonssenter for musikk i samarbeid med
Akershus musikkråd.
Om bibliotekene
Folkebibliotekene er regulert i Lov om folkebibliotek fra 1985, sist
endret 01.01. 2014. Lovens målsetting er: «Folkebibliotekene skal ha
til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell
virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre
medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet.
Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for
offentlig samtale og debatt. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til
barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet.
Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres kjent. Folkebibliotekene
er ledd i et nasjonalt biblioteksystem.»
Akershus fylke har til sammen 22 folkebibliotek fordelt på like mange
kommuner. I tillegg kommer bibliotekfilialer under enkelte av
hovedbibliotekene, til sammen 33 faste enheter i fylket
(Bibliotekstatistikken 2013). Bibliotektilbudet i fylket profileres som et
felles nettverk. Det foreligger felles låneregler på tvers av
kommunegrensene og transport av media sikres gjennom en felles
transportordning mellom bibliotekene som organiseres av
3

fylkesbiblioteket. Som biblioteklåner skal du kunne låne media på
alle bibliotek og levere tilbake der det passer best.
Til sammen skal bibliotekene betjene 575 757 innbyggere (SSB
2014) i fylket.
Dette nettverket er med på å sikre innbyggerne i fylket et godt og
allsidig bibliotektilbud. Allikevel kan bibliotektilbudet oppleves vidt
forskjellig fra kommune til kommune, og flere faktorer har en
avgjørende betydning for det reelle tilbudet innenfor hver kommune.
Slike faktorer kan være åpningstider, bemanning, plassering av
biblioteklokaler og bibliotekets budsjett.
Noen tall fra bibliotekstatistikken 2013 i Akershus (høyest-lavest) kan
illustrere de store forskjellene som eksisterer mellom bibliotekene.
Kjøp av media varierte fra kr. 29,48 pr. innbygger til kr. 12,69 pr.
innbygger. Landsgjennomsnittet var kr. 26,58.
Antall besøk i året varierte fra 9,1 pr. innbygger til 1,1 pr. innbygger.
Landsgjennomsnittet var 4,1 besøk pr. innbygger.
Folkebibliotekene i Akershus hadde til sammen 1966 arrangementer
i 2013. Antall arrangementer i bibliotekene varierte fra 2 til 301 (i
2013). Landsgjennomsnittet lå på 20,7 arrangementer pr. år i 2013.
Antall årsverk i bibliotekene varierte fra 49 til 1.
Antall åpningstimer i bibliotekene (filialer inkludert) varierte fra 217
timer til 10 timer pr. uke.
Metode
Besøkene fant sted i perioden desember 2014 til februar 2015.
Bibliotekene var informert på forhånd og valgte selv hvor mange
ansatte som var med i samtalene. For å sikre et best mulig
sammenligningsgrunnlag ble det utarbeidet et sett spørsmål vi
brukte under besøket i form av et intervju. Spørsmålssettet ble sendt
ut i forkant av besøkene. Det ble også oppfordret til å ta opp andre
4

temaer som bibliotekene ønsket å snakke om. Hvert besøk hadde en
ramme på to timer. Fra fylkesbiblioteket stilte to personer.
Etter hvert besøk ble det sendt ut et referat til det aktuelle bibliotek
for godkjenning. Disse referatene ble delt mellom det aktuelle
biblioteket, teamet som har ansvar for kompetanseutvikling, samt
fylkesbiblioteksjefen. Konkrete tilbakemeldinger på fylkesbibliotekets
tjenester er blitt direkte formidlet til ansvarlig person hos
fylkesbiblioteket. En presentasjon av resultatene fra besøkene ble
gitt på Bibliotekledermøtet i Akershus i februar 2015, og vil også bli
presentert på personalmøte hos Fylkesbiblioteket.
Bildemateriale samlet inn under besøkene vil bli gjort tilgjengelig på
Fylkesbibliotekets Flickr-konto.
Spørsmålene
Spørsmålene ble kategorisert i 6 hovedkategorier. Vi forklarer kort
hvorfor disse spørsmålene ble valgt under hvert punkt:
Det fysiske biblioteket – biblioteket som en attraktiv og aktuell
møteplass
Spørsmålet ble stilt med bakgrunn i endringen i bibliotekloven
01.01. 2014 om folkebiblioteket som «…uavhengig
møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.» I tillegg
ønsket fylkesbiblioteket å følge opp prosjektet Innbydende
Bibliotekrom.
Attraktive tilbud – aktuell for framtida?
Spørsmålet ble stilt fordi fylkesbiblioteket ønsker å vite mer
om hva bibliotekene selv mener det bør legges vekt på i
utviklingen av framtidens folkebibliotek.
Medier og samlingsutvikling
Spørsmålet ble stilt for å belyse hvordan folkebibliotekene
stiller seg til mer samarbeide og deling av ressurser blant
annet når det gjelder innkjøp av medier.
5

Kompetansehevende tiltak
Fylkesbiblioteket bruker betydelige ressurser på
kompetansehevende tiltak for bibliotekene. Spørsmålet ble
stilt for å belyse bibliotekenes behov og fylkesbibliotekets
evne til å møte disse behovene.
Biblioteksamarbeid, kommunereform, synlighet
Folkebibliotekene samarbeider stadig tettere innen flere
områder. Fylkesbiblioteket ønsket blant annet å diskutere
konsekvenser av dette med bibliotekene.
Prosjektutvikling
Kulturdepartementet er tydelige på at nasjonal
bibliotekutvikling skal skje gjennom prosjektbasert arbeid i
folkebibliotekene. Nasjonalbiblioteket disponerer
prosjektmidler for å stimulere til utvikling i norske bibliotek.
Det lyses ut årlige prosjekt- og utviklingsmidler for fag- og
folkebibliotek. Fylkesbiblioteket ønsket å vite mer om hvordan
folkebibliotekene stiller seg til dette.
Under hver kategori ble det stilt flere delspørsmål, til sammen 25
spørsmål. Denne rapporten oppsummerer og trekker ut essensen av
svarene vi har fått fra alle bibliotekene og er strukturert på samme
måte som spørsmålssettet.
Det fysiske biblioteket – biblioteket som en attraktiv
og aktuell møteplass
Sett i lys av at bibliotekene skal drive aktiv formidling, være en
uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt,
hvordan vil dere si at deres lokaler fungerer i dag? Er det behov
for endringer?
Flere kommuner har siden forrige besøksrunde (2011) fått nye
bibliotek. Disse er Hurdal, Nes, Nordby (i Ås) og Nesodden. Andre
bibliotek har oppgradert sine lokaler eller har planer om dette, for
6

eksempel Fet, Rælingen, Ås og Bærum. I Nittedal blir det nytt
kulturhus med bibliotek, planlagt ferdig i 2016.
Mange av bibliotekene sier at lokalene ikke fungerer med tanke på
debattarena-funksjonen. Rommene er ikke store nok, eller det er
problemer med støy fra tilstøtende aktiviteter. Flere bibliotek ønsker
seg egne rom som står klare til bruk ved arrangementer. Med alt av
teknisk utstyr, scene, stoler osv. Forholdsvis nye bibliotek melder
også at de ser behov for å gjøre om på arrangementsområdene og
at bibliotekenes funksjon endrer seg hele tiden. Det er få av
bibliotekene som er tilrettelagt slik at de slipper arbeid med å gjøre
klar lokalene i forbindelse med arrangementer. (Sjauing av stoler,
teknisk utstyr, flytting av reoler på hjul) Flere bibliotek bruker andre
lokaler enn bibliotekets egne til arrangementer. Eksempler er
kulturhus og kafeer.
De fleste bibliotekene har kjøpt inn eget lydutstyr.
På hvilken måte har prosjektet Innbydende Bibliotekrom* bidratt
til å utforme lokalene slik de fremstår i dag?
Det kan virke som om det er de bibliotekene som allerede var i gang
med å gjøre endringer som har brukt hjelpen de fikk av
interiørarkitekten i prosjektet til å endre utformingen av
biblioteklokalene. Det er flest store og mellomstore bibliotek som har
gjort endringer. Det er særlig barne- og ungdomsavdelingene som
har fått et løft. Dette går også igjen i de mindre bibliotekene som har
gjort endringer. Et bibliotek sier at de fikk hjelp til å se hvilke steder i
biblioteket det egnet seg å ha arrangementer.
Mange bibliotek melder at de ikke har gjort store endringer, men at
prosjektet har startet en prosess og at de kanskje vil bruke det
senere. Det har også hjulpet mange til å se hvor viktig det er å skape
ryddige og lyse rom, med plass rundt hyller og bøker.
7

*Innbydende Bibliotekrom var et prosjekt gjennomført av fylkesbiblioteket i
2012 og 2013. 20 bibliotekavdelinger i Akershus ble besøkt av
interiørarkitekt og fylkesbiblioteket. Alle bibliotekene som deltok fikk råd om
forbedringer. http://akershus.fylkesbibliotek.no/Prosjekter/bibliotekrom.html
Bærum bibliotek. Foto: Fylkesbiblioteket i Akershus
«Meråpne» bibliotek.* Mange bibliotek utreder mulighetene for å
gi tilgang til publikum utenom ordinær åpningstid. Er dette
aktuelt for deres bibliotek? Hva slags muligheter vil det gi?
Finnes det fysiske begrensninger som gjør dette uaktuelt?
Bibliotekene i Akershus er opptatt av dette temaet. Mange melder at
de utreder det, gjerne i forbindelse med oppgradering av filialer, eller
nybygg. De ser positivt på å øke tilgjengeligheten på filialene. Flere
8

ibliotek ligger i eller i tilknytning til et kjøpesenter eller kulturhus.
Dette skaper muligheter for meråpent for noen, men for andre betyr
det fysiske begrensninger i forhold til denne løsningen. Det kan være
vakthold, alarmer, felles innganger og annet som skaper vansker.
Noen bibliotek har ikke selvbetjeningsløsninger ennå, og behøver
dette før de kan starte med å utrede meråpent.
En del av bibliotekene er avvisende til meråpent bibliotek. Disse
setter spørsmålstegn ved om dette er den rette veien å gå i forhold til
den nye formålsparagrafen til bibliotekloven, hvor det står at
bibliotekene skal være aktive formidlere, ikke bare stille materiale til
disposisjon. Noen er også redd for at dette vil ytterligere redusere
personalressursene, som er små fra før av.
En god del av bibliotekene har ubetjent men åpent om morgenen,
samt at noen har tilgang til lesesal utover ordinær åpningstid.
Nesodden bibliotek har meråpent i Kulturhusets åpningstid fordi
bygget har en åpen løsning slik at det ikke er mulig å stenge av
biblioteket. Brukerne er fornøyd med denne muligheten.
*Meråpne bibliotek: biblioteket åpnes fysisk for publikum uten at
ansatte er til stede.
Attraktive tilbud – aktuell for framtida?
Hva vil dere si er deres kjerneoppgaver i dag?
Disse emnene gikk igjen i bibliotekenes svar:
Litteraturformidling (mange framhever målgruppa barn og
ungdom)
Gi leselyst og inspirasjon til å lese
Utlån av medier, størst fokus på litteratur
9

Møteplass, være litteraturhuset i bygda
Kulturarena, innholdsproduksjon
Markedsføring av eget tilbud
Læringsarena, samarbeid med skoler
Veiledning, fjernlån, service
I hvilken retning tenker dere å utvikle tilbudet? Hva legger dere
vekt på? Hva prioriteres vekk?
Bibliotekene ønsker å legge vekt på det som bidrar til:
Proffe arrangementer og formidling av bibliotekets samling
Møteplassfunksjonen, integrering av nye innbyggere
Samarbeid med lag, foreninger og kulturtjeneste
Møte nye bibliotekbrukere, reise ut av biblioteket
Folkeopplysning og kunnskapsformidling
Markedsføre bibliotekets tjenester
Økt fokus på formidling til barn og unge
Bibliotekene synes kutt er vanskelig, men noen peker på disse
områdene:
Slutte med musikkavdelinger, redusere innkjøp av film
Redusere lokalsamlinger, slutte med å klippe lokalavisartikler
Prioritere ett sosialt medium og være der. For eksempel
Facebook
10

Øke antall selvbetjente oppgaver: Nye lånekort, purregebyr,
plastposer, innlevering og utlevering
Enklere registrering av materiale, eller sentral katalogisering
for alle Akershusbibliotekene
Kutte rutineoppgaver der det er mulig
Asker bibliotek. Foto: Fylkesbiblioteket i Akershus
I hvilken grad har den reviderte formålsparagrafen fått
betydning for programmering av bibliotekets tilbud?
Bibliotekene ser den nye formålsparagrafen som en bekreftelse på
at den utviklingen som var godt i gang i bibliotekene var riktig.
11

Bibliotekene har vært aktive lenge og hatt mange møter med
samtaler og dialog. Rene debatter er nytt for de fleste, noen har så
smått begynt, mens andre har planer for framtida. Mange har satset
på den lokale debatten, som involverer flere av innbyggerne i
kommunen. Bibliotekene samarbeider med lokalaviser, politikere,
kommuneadministrasjon og frivillige lag og foreninger. Debattmøtene
kan brukes som en integreringsarena.
Bilde: Fylkesbibliotek i Akershus
Hva mener dere om den pågående debatten om biblioteket som
fri og uavhengig arena? Skal biblioteket stille lokalene til
disposisjon eller ha et redaktøransvar?
De fleste bibliotekene ønsker å være medarrangør og ha hånd om
program hvis bibliotekets lokaler skal benyttes. Det er viktig å
poengtere at bibliotekene er en uavhengig arena, men at man
orienterer kommunenes administrasjon om hva som skal forgå der.
Noen av bibliotekene vil finne det vanskelig å ta lokale omdiskuterte
temaer til debatt i biblioteket, siden de er avhengige av
administrasjonens og lokalpolitikernes velvilje.
Ved å lage halvårsprogram kan man legge til rette for at alle
stemmer kan bli hørt. Ytringsfriheten skal ikke misbrukes i
12

ibliotekenes lokaler. Norsk lov gjelder, men man skal ha stor
takhøyde. Bibliotekene bør ikke nekte noen å leie lokaler bare fordi
de ikke liker saken.
Hva legger dere i aktiv formidling? Er det forskjell på å formidle
digitale og papirbaserte formater?
Bibliotekene sier at aktiv formidling skjer gjennom alt de gjør.
Hvordan bøkene presenteres i bibliotekrommet, utstillinger, bokprat,
arrangementer, samtaler med lånerne. Aktiv formidling skjer også
utenfor bibliotekets lokaler ved å oppsøke folk der de er. For
eksempel skoler, arbeidsplasser og institusjoner. Bibliotekene er
flinke til å gjenbruke den formidlingen som blir produsert. Holdes det
en bokprat blir det i forbindelse med dette lagt ut anmeldelser eller
boktips på sosiale medier, blogger, eBokBib og hjemmesider. Noen
bibliotek har samarbeid med lokalavisene om bokanmeldelser.
Den viktigste formidlingen er den som skjer ansikt til ansikt.
Bibliotekene har fokus på å være imøtekommende og
serviceorientert, og aktivt tilby formidling av litteratur til de som
bruker bibliotekene.
Mye formidling skjer ved hjelp av sosiale medier. Facebook, Twitter
og etter hvert Instagram og Snapchat. Særlig Facebook er en
utbredt formidlingskanal for bibliotekene. Her deles blant annet bilder
av utstillinger og aktiviteter, boktips og markedsføring av
arrangementer.
De fleste bibliotekene mener det ikke er forskjell på formidling av
papirbasert og digitalt innhold. Det er innholdet som formidles,
uavhengig av format. Det flere derimot sier, er at det er vanskeligere
å formidle digitalt innhold. Boka er fysisk, den har du i hånda når du
formidler. Digitalt innhold må du huske på, vise på skjerm, og gjerne
også forklare bruken av. Bibliotekene mener det er en tjeneste som
vil gå seg til over tid.
13

Hvordan formidler dere e-bøker og eBokBib?
E-bøker formidles via hjemmesider og sosiale medier. Gjennom
veiledning i skranken og til nye lånere som blir gjort oppmerksom på
tilbudet. Flere bibliotek har Seniorsurf-arrangementer med opplæring
i bruk av appen eBokBib. Bibliotekene formidler e-bøker sammen
med papirbøker ved bokprat til skoleelever. Noen av bibliotekene
mener de med tilbudet om lån av e-bøker har nådd nye
brukergrupper, men kanskje også mistet noen som før lånte
papirbøker og brukte det fysiske biblioteket? Bibliotekene ønsker
flere felles markedsføringskampanjer om eBokBib, slik som
fylkesbiblioteket hadde sommeren 2014. Bibliotekene bruker
veilederen til nye brukere av eBokBib, som er utformet av
fylkesbiblioteket. Appen blir markedsført i halvårsprogram til noen av
bibliotekene.
Bibliotekene sier de viser fram eBokBib og Nasjonalbibliotekets
digitale tjeneste Bokhylla.no hvis papirboka er utlånt. De formidler
det digitale som et supplement til den fysiske mediesamlingen.
Flere bibliotek sier at de må bedre opplæringen av eget personale
før formidlingen kan bli bedre. Flere trenger å kjøpe inn nettbrett slik
at personalet kan bli vant med formatet og at de så vil synes det er
like lett å formidle e-bøker som papirbøker. Man er gjerne opphengt i
gamle vaner, og glemmer å formidle de nye tjenestene. Et par av
bibliotekene sier personalet er aktive i sin formidling av e-bøker. De
har nettbrettet med seg ut i biblioteket når de snakker med lånerne
og viser hvordan de bruker den digitale samlingen. Det er viktig å
dele søket, å vise hvordan man finner fram i det digitale, slik at
lånerne blir mer selvhjulpne.
Bibliotek som benytter biblioteksystemet Mikromarc synes det er
beklagelig at e-bøkene ikke synes på en like god måte i dette
biblioteksystemet som det gjør i biblioteksystemet Bibliofil.* Det vises
ikke om bøkene er ledige eller er utlånt.
14

Ebokbib-plakat: Fylkesbiblioteket i Akershus
*Leveransen av systemet eBokBib er godkjent med forbehold om at
dette vil bli utbedret.
Medier og samlingsutvikling
Hvor aktuelt er det å lage en felles digital
samlingsutviklingsplan (utover det som gjelder for ebokbib) for
Akershus?
Dette aktualiseres gjennom samarbeidet om e-bøker. Bibliotekene
har mye å tjene på å fortsette og å utvide samarbeidet. Bibliotekene
sier generelt at de opplever administrativ vilje i kommunen til å sette
av penger til medier, men at økonomien i flere av kommunene er
stram. Det kan bety at samarbeid er den eneste løsningen hvis
bibliotekene skal kunne tilby digitalt innhold til sine brukere. Det kan
være en brekkstang for å øke bevilgningene til innkjøp av medier.
Bibliotekene må tenke på fordelingen av kostnadene ved en slik
samlingsutvikling, drøfte yter/nyter-problematikken nøye. Det må bli
en levende plan, som ikke foreldes med en gang den er skrevet.
15

Noen av de mindre bibliotekene mener problemstillingen ikke er
aktuell for dem ennå. De har størst fokus på skjønnlitteratur og har
liten etterspørsel etter faglitteratur. På den annen side kan det være
viktig med en plan for å begynne å tenke digital samling.
Hvor aktuelt er det å gå inn i andre konsortier hvor innholdet er
digitalt?
Her er det lignende svar som ved spørsmålet over. Bibliotekene vil
se på kostnader i forhold til nytteverdien og etterspørselen. Det er
størst interesse for å kunne tilby aviser, tidsskrifter og studielitteratur.
Flere av bibliotekene mener det er uaktuelt for deres brukermasse
når de ser på hva det vil koste, og hvor god tilgangen eventuelt vil
bli. (Begrenset antall brukere samtidig, kun bruk i bibliotekets lokaler
osv)
Flere bibliotek melder at de trenger større kunnskap på dette feltet,
og at også bibliotekbrukerne må orienteres og læres opp før den
eventuelle digitale samlingen kan nyttiggjøres så mye at det
forsvarer utgiftene.
Hva vil endringer (innskrenking) i kulturfond-ordningen*
generelt bety for dere?
Her varierer svarene fra at bibliotekene er lite avhengige, til at det vil
bety mye hvis det blir kutt og større endringer i Kulturrådets
innkjøpsordning for litteratur. Mange er bekymret for at kutt i
innkjøpsordningen for barne- og ungdomsbøker vil bety at de ikke
har nok eksemplarer å tilby lånerne. I dag får også mange
grunnskoler bøker fra ordningen. En annen konsekvens bibliotekene
ser, er at det kan gå utover bredden av litteratur de kan tilby. De har
ikke gode nok mediebudsjetter til å kunne kjøpe inn den smale
litteraturen selv.
16

Mange bibliotek er kritiske til innkjøpsordningene for fagbøker
(sakprosa) og oversatt litteratur. De mener bøkene kommer for sent
ut til bibliotekene, og at de får for sen beskjed om hvilke titler som er
påmeldt ordningen. Fagbøker er ferskvare og bibliotekene kjøper
dem når lånerne etterspør dem.
*Kulturfond-ordningen: Kulturrådets innkjøpsordning for skjønn- og
faglitteratur.
Kompetansehevende tiltak
I hvilken grad er fylkesbibliotekets kurstilbud tilpasset
medarbeidernes etterspørsel etter kompetansehevende tiltak?
Bibliotekene er alle godt fornøyd med det tilbudet fylkesbiblioteket
har i dag. Det er stor variasjon i hva medarbeiderne trenger. Flere
bibliotek ønsker at gode kurs arrangeres flere ganger, slik at flere får
sjansen til å delta. Bibliotekene ønsker at kursene legges til Oslo,
eventuelt regionalt. Et par bibliotek etterlyser kurs som går i dybden,
med flere samlinger og oppgaver i mellom samlingene.
Hva bør vektlegges i framtidig planlegging av kurstilbudet fra
fylkesbiblioteket?
Bibliotekene vil ha mer av praktisk jobbing på kurs, ikke bare
seminarer hvor man sitter og lytter. Workshops og nettverksjobbing
er veldig nyttig. Nettverk som Samba (Samarbeidsgruppa for barneog
ungdomsbibliotekarer i Akershus) etterlyses innenfor andre
områder også. For eksempel for de som jobber innen katalogisering
eller formidling for voksne. Det kom også forslag om å prøve ut
andre måter å arrangere seminarer på, såkalte webinars
(presentasjoner, workshops eller foredrag som blir overført over
internett), slik at det ikke går så mye tid til reising. Dette vil kunne gi
en mer effektiv utnyttelse av arbeidstiden.
17

Det er et vidt spekter av emner bibliotekene vil ha
kompetanseheving og påfyll innen:
Kunnskap om litteratur
Sjangerlære
Formidling
Debattarena
Presentasjonsteknikk
Tilbud til innvandrere
Utstillingsteknikk
Kommunereform og biblioteksamarbeid
Kundebehandling
Kildekritikk
Webløft (Hjemmesider)
Synlighet og markedsføring
Digital utvikling, streaming, podcasts
Prosjektarbeid
Bibliotekets rolle i framtida
Biblioteksystemene Bibliofil og Mikromarc
18

Biblioteksamarbeid, kommunereform, synlighet
I hvilken grad er biblioteket med på de administrative og
politiske prosessene som nå foregår med tanke på
kommunereformen?
Bibliotekene er ikke med i prosessen foreløpig. De som er orientert
er det gjennom arbeid som tillitsvalgt. Det blir viktig å jobbe med
hvordan bibliotekledelsen kan bli en del av kommunens arbeid i den
videre prosessen.
Hvordan vil en kommunereform påvirke bibliotektilbudet i
Akershus slik vi kjenner det i dag? Og i deres kommune?
Muligheter, konsekvenser, utfordringer?
De fleste bibliotekene tror og håper at bibliotekstrukturen blir
opprettholdt slik den er i dag. De ser for seg færre stillinger innen
ledelse, men at samarbeidet og utvekslingen av kompetanse vil bli
større. De er stort sett positive til forventet samarbeid innen for
eksempel formidling, arrangementer og katalogisering. En idé som
kom fram var en mulig flytende boksamling mellom avdelingene
innen regionen?
Negative konsekvenser flere ser for seg er at en topptung ledelse vil
skape mindre spillerom på den enkelte bibliotekavdeling. Vil
budsjettene bli mindre? Det kan også tenkes at kommunene har en
ganske ulik organisasjonskultur og at dette blir et problem.
Bibliotekene som er en del av det etablerte BNR-samarbeidet
(Bibliotekene på Nedre Romerike) ser at et større faglig miljø er bra.
De har hatt et forpliktende samarbeid i flere år allerede.
Gjerdrum, Nannestad og Hurdal bibliotek utarbeidet en plan om
samarbeid, men denne er nå lagt på is i påvente av reformen. De
bibliotekene som ligger der hvor det trolig blir regionsenter ser
mulighetene til å styrke biblioteket og er dermed minst skeptisk til
19

eformen. Flere bibliotek ser også muligheten for å orientere seg mot
andre kommuner enn de som er i Akershus fylke.
Gjør dette det mer eller mindre aktuelt med en felles
bibliotekplan for hele fylket?
Her samler bibliotekene seg stort sett om to alternativer. Det ene
alternativet er at reformen vil aktualisere en felles fylkesplan for
bibliotek. Det andre alternativet er at man bør vente til etter
reformen, og lage regionale bibliotekplaner, eventuelt med en
overordnet fylkesplan.
Bibliotekene er, som vi ser over, stort sett positive til overordnede
planer. De mener at det styrker bibliotekets stilling innad i
kommunen, og at selve planprosessen vil være lærerik. Et par av
bibliotekene mener at en slik plan må bli på et veldig generelt og
overordnet plan, og er da skeptiske til om den vil få betydning lokalt.
Kan bibliotekbussene være en del av biblioteksamarbeidet på
en annen måte enn i dag? Er det aktuelt å bemanne bussene
med eget personale for å dekke behovet for tilgjengelige
tjenester der «folk bor»? Er det interesse for å delta i prosjekter
ved hjelp av bussen?
Kun et fåtall av bibliotekene anser at de kan bidra med eget
personale for å bemanne bibliotekbussene. Flere er interesserte i å
delta i prosjekter der bussene kan hjelpe til med å nå større områder
enn de stasjonære bibliotekene. Som en arena for bokprat og
kunnskapsformidling eller i markedsføring av bibliotekets tilbud. De
synes også det er viktig å presentere eget personale på bussen slik
at bussene blir en del av deres helhetlige tilbud. Kan man bytte navn
til Akershusbibliotekenes bibliotekbuss?
20

Forfatterbesøk på bussen Foto: Fylkesbiblioteket i Akershus
Hvordan oppleves den administrative og politiske viljen til å
satse på biblioteket i deres kommune?
På dette spørsmålet er det stor variasjon i hva bibliotekene svarer.
Noen bibliotek føler de er i medvind med økt fokus og satsing. Andre
igjen føler de står på stedet hvil selv om viljen er tilstede til satsing
hos politikerne. Mange små kommuner preges av dårlig økonomi, og
biblioteket har i likhet med andre kommunale tilbud opplevd kutt.
Hvordan skal man sikre et best mulig samarbeid mellom
skolebibliotek og folkebibliotek i deres kommune?
Bibliotekene har et ustrakt tilbud til skolene. Klasser blir invitert til
biblioteket eller får besøk på skolen med tilbud om bokprat.
Bibliotekene følger også opp, eller er en del av, tilbudet innenfor Den
Kulturelle Skolesekken. Det blir personavhengig om lærerne benytter
seg ytterligere av bibliotektilbudet, for eksempel ved å låne
bokkasser til sine elever. Noen av bibliotekene har samarbeidsmøter
med skolebibliotekansvarlige på skolene et par ganger i året. Gjerne
i forbindelse med fordelingen av Kulturfondbøkene til skolene. De
fleste bibliotek har et tilbud til skolene snarere enn et samarbeid.
21

Flere forteller om et tungrodd samarbeid, hvor skolebibliotekene har
små ressurser og skolen liten vilje til å satse. Men de ser det som et
viktig arbeid å knytte kontakt med lærere for å gi barna i kommunen
den lesestimuleringen de behøver. Noen av bibliotekene har fortsatt
samarbeidsavtaler med skolene.
Hurdal bibliotek ligger i den nye grunnskolen i kommunen og
samlokaliseringen virker fornuftig der. Rælingen bibliotek er
samlokalisert med en videregående skole. Biblioteket deltar på
fagforum med lærerne. Det er viktig for å synliggjøre biblioteket og
for å finne samarbeidsmåter.
Oppegård bibliotek har et interessant prosjekt hvor en av skolene
kjøper litteraturformidlingstjeneste og hjelp til kassering fra
folkebiblioteket.
Skedsmo bibliotek har transportordning til barnehagene og
skolebibliotekene som Utdanningssektoren selv betaler.
Et av bibliotekene foreslo regionale nettverk for skole- og
barnebibliotekarer for å styrke samarbeidet innenfor de to
biblioteksektorene.
Hvilken betydning får det for bibliotektilbudet dersom
fylkesbibliotekene opphører? Er det andre som kan fylle
funksjonen?
De fleste bibliotekene ser fortsatt på fylkesbiblioteket som en viktig
aktør i bibliotektilbudet. De framhever samordningsfunksjonen,
medieutlånet, kurstilbudet og utviklingsrollen. Skal andre fylle
funksjonen må det kanskje bli store regionale bibliotek. De ser ikke
at Nasjonalbiblioteket kan ha denne rollen. Da må
Nasjonalbiblioteket blant annet ta de store samordningsoppgavene
som e-bokutlån og transportordningen. Bibliotekene mener også at
det er enklere å kontakte Fylkesbiblioteket enn å henvende seg på
22

nasjonalt nivå. Fylkesbiblioteket kjenner de lokale forholdene og kan
tenke helhet for fylket.
Hva tenker dere om Bibliofilsamarbeidet med felles server og
samarbeidsmøter nå etter ti år?
(Spørsmålet ble stilt de 14 bibliotekene som inngår i samarbeidet om
biblioteksystemet Bibliofil.)
Bibliotekene er fornøyd med samarbeidet, og mener det har gått seg
til over tid og fungerer godt nå. Bibliotekene skulle ønske at tkSøk i
Bibliofil var bedre enn det er i dag. De mener det er tungvint og
gammeldags. Flere bibliotek mener det ikke er nødvendig med
samarbeidsmøter lenger, heller jevnlige kurs i Bibliofil.
Prosjektutvikling
I hvilken grad kan biblioteket delta i prosjektarbeid som skjer i
fylket i dag? Hvilke utfordringer ligger det i det å jobbe
prosjektbasert?
Bibliotekene sier at utfordringen med prosjektarbeid er å ha tid nok.
Prosjekt er uansett størrelse noe som genererer ekstra jobb, man
skal skrive søknad og rapportere i etterkant. Bibliotekene sier at de
må vurdere nøye hvilke prosjekt de vil delta i. Prosjektarbeid gir
mulighet til å utveksle erfaringer og et faglig fellesskap. Samarbeid
løfter, nettverk er veldig viktig. De sier det er fint at fylkesbiblioteket
gjennom Prosjektsekretariatet kan skrive søknader. Fint at de ved
fellesprosjekt tar det tidkrevende arbeidet med søknad, rapportering
og økonomistyring. Noen bibliotek mener at Kulturdepartementets
prosjektpolitikk overfor bibliotekene favoriserer de som har mye fra
før, og det er ikke heldig. Mye tid vil også gå til møtevirksomhet og
det har ikke de små bibliotekene tid til. Det er alltid vanskelig
23

økonomisk å få prosjektene over i normal drift etter endt
prosjektperiode mener bibliotekene.
Logo: Fylkesbiblioteket i Akershus
Hvor relevante er Nasjonalbiblioteks innsatsområder sett opp
mot kommunens og bibliotekenes behov?
De fleste bibliotekene synes innsatsområdene er relevante og at det
absolutt er mulig å finne plass for egne søknader innenfor disse
områdene. Allikevel hadde bibliotekene mye å si om bibliotekenes
behov og Nasjonalbibliotekets utviklingsmidler. De spurte om
hvordan de skal kunne komme med innspill til de som setter disse
føringene? De synes det er en topptung byråkratisk modell, og de
ønsker heller en modell som går nedenfra og opp. De mener at
24

dagens politikk fører til at de store bibliotekene blir bedre, mens de
små blir hengende etter. De små bibliotekene sier at de ikke har
tilstrekkelige personalressurser til å skrive søknader osv. Andre
bibliotek spør om innsatsområdene kan gi rom for å være mer
sprelske? De savner noe nytt, som fører bibliotekene videre. Hva
tenker de som tildeler midlene egentlig? Flere bibliotek savner
tilbakemeldinger på avslåtte søknader om prosjektmidler, og sier at
sekretariatet for bibliotekutvikling burde gi tilbakemelding og bli
flinkere til å begrunne avslag. På den måten mener bibliotekene at
de kan lære hva som kan gjøres bedre neste gang de søker. Noen
bibliotek sier de har søkt midler flere ganger uten å få. Det oppleves
også som vanskelig at en aldri på forhånd vet hvor mye støtte et
prosjekt eventuelt får, ofte er det mindre enn søkebeløpet og
resultatet er da at det blir helt andre og reduserte prosjekter. Det er
lite forutsigbarhet i denne praksisen. Det vil være nyttig med større
grad av overføring av erfaringer fra prosjektene.
Fylkesbiblioteket har en prosjektsøknad inne i samarbeid med
bl.a. Buskerud om Webløft.* Vil det være aktuelt med nye og
enklere hjemmesider for deres bibliotek?
I tillegg til de åtte Bibliotekrombibliotekene sier tre bibliotek at det
kan være aktuelt å gå inn i Webløft-samarbeidet. ( I etterkant av
besøkene har ytterligere to bibliotek kommet til) Noen bibliotek kan
ikke bytte hjemmesider fordi de er forpliktet til å være en del av
kommunens egne hjemmesider.
*Webløft: Bibliotekenes egen nettsideløsning. To-årig
samarbeidsprosjekt mellom Buskerud, Finnmark, Telemark,
Vestfold, Østfold og Akershus
Oppsummering fra besøkene
Rapporten viser i stor grad at det er likt syn på bibliotekenes
utviklingsbehov i vårt fylke. Store endringer i forbindelse med
kommunereformen og digital samlingsutvikling står foran
bibliotekene i tida som kommer. Bibliotekene ser på den nye
formålsparagrafen i Bibliotekloven som en bekreftelse på at det
25

arbeidet de allerede er i gang med er riktig. Bibliotekene har lenge
hatt fokus på aktiv formidling og den møteplassfunksjonen de har i
lokalsamfunnet. De er i startgropa med å holde debattmøter i
biblioteklokalene, og mener at det er en oppgave innenfor
bibliotekenes kunnskapsformidling og i forlengelsen av
folkeopplysningstanken.
Bibliotekene sier i intervjuene at de fortsatt ser på fylkesbiblioteket
som det opplagte regionale ledd i det nasjonale biblioteksystemet.
De sier at fylkesbiblioteket har viktige oppgaver når det gjelder
samordning, utvikling, kurs og kompetansetilbud, men også med å
låne ut fra mediesamlingen. Mange bibliotek setter pris på
muligheten til å låne media fra fylkesbiblioteket for å supplere egne
samlinger. Bibliotekene er glade for at fylkesbiblioteket kan søke
prosjektmidler på vegne av flere, det gjør det mulig å delta i
prosjektarbeid. De mener prosjektarbeid er tidkrevende, men lærerikt
og nyttig.
Besøksrunden har vært positiv både for folkebibliotekene og
fylkesbiblioteket. Det er bra å løfte blikket fra det daglige og praktiske
og tenke gjennom egen virksomhet. Å reflektere sammen er viktig.
Fylkesbiblioteket ønsker å takke alle bibliotekene for gode og
konstruktive samtaler.
Konklusjon
Besøksrunden til folkebibliotekene i Akershus har gitt
fylkesbiblioteket et mer nyansert bilde av bibliotekvirksomheten og
en større forståelse for folkebibliotekenes utfordringer i årene som
kommer. Besøkene og rapporten vil i tillegg danne et godt
utgangspunkt når bibliotekfeltet skal løftes inn i det pågående
kulturplanarbeidet i Akershus fylkeskommune.
Både besøkene og denne rapporten gir tydelige og i stor grad
samstemte bilder av folkebibliotekenes nåsituasjon, deres syn på
26

framtida og deres behov for samarbeid seg imellom og med
fylkesbiblioteket. Rapporten viser stor grad av sammenfall mellom
folkebibliotekenes og fylkesbibliotekets syn på bibliotekenes
utviklingsbehov.
Fylkesbiblioteket er en regional utviklingsaktør som må vise
fleksibilitet når det gjelder å tilpasse sin virksomhet i takt med
bibliotekutviklingen og fylkeskommunale føringer. Fylkesbiblioteket
skal være en drivkraft og koordinator for å utvikle
samarbeidsløsninger som kommer hele befolkningen i Akershus til
gode, på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivå.
Fylkesbiblioteket skal bidra til slike samarbeidsløsninger gjennom
rådgiving, veiledning og støtte til prosjektutvikling og
nettverksbygging som bidrar til økt kompetanse og optimal
ressursutnyttelse.
Rapporten vil gi et godt grunnlag for strategisk utvikling og
prioritering av samarbeidet mellom fylkesbiblioteket og
folkebibliotekene i Akershus.
27