Unikum april 2018

unikumnett

Når foreleseren

og studenten

blir sammen

Studentavisen for Agder GRATIS | April 2017

Bluebox stenger i Nei til listevalg i uskikka studenter i råd til fattige studenter i crossfit i konspirasjoner


Leder

Innhold

Vi får det demokratiet vi fortjener

Det er himla spennende at Norsk Studentorganisasjon (NSO) kan

ende opp med en UiA-student som leder. Men hvilke kriterier skal

avgjøre om Kai Steffen Østensen skal være den viktigste stemmen

i student-Norge?

Forhåpentligvis er kriteriene faglig dyktighet, personlig egnethet og

en politisk overbevisning som et samlet landsmøte kan stille seg bak.

Men det er langt fra en selvfølge. Lørdag 21. april skal det avgjøres.

Da samles studenter fra hele Norge i Tønsbergs mest beryktede konferansehotell

for å velge seg en leder.

Fjorårets landsmøte var nærmest som en farse å regne. På rekke

og rad ble valgkomitéens innstilte kandidater kastet. Om du studerte i

Oslo var dine muligheter til tillitsverv ørsmå. Signalet fra landsmøtet

var tydelig. Man ønsket geogafisk spredning.

Bred representasjon er helt nødvendig dersom NSO skal ha legitimitet

blant samtlige Norges studerende. Ut fra hva vi kan se, var det

flinke folk som ble valgt inn. Problemet er når NSO sine landsmøter

får rykte på seg for å ha være en smørje med politisk spill, utstrakt

lobbyvirksomhet og sammensvergelser for å oppnå posisjoner.

Ingen burde motta et tillitsverv fordi noen fant tonen på et

nachspiel, og avtalte et par hestehandler. “Vi stemmer på A og B, dersom

dere stemmer på Y og X”. Ifølge studentavisen Universitas gikk

det politiske spillet så langt i fjor at en sammensvergelse av studenter

tilhørende privatskoler samlet seg mot favoritten til ledervervet. Ikke

fordi de ikke trodde på ham, men fordi de følte seg oversett og ville

gjøre seg bemerket.

– Nesten alle diskusjoner handlet om gratisprinsippet. Det irriterte

oss, sa en anonym kilde til avisen.

Om det hemmelige nettverket var tungen på vektskålen som ga

Mats Beldo seieren foran Hans Christian Paulsen er vanskelig å si.

Men rykter alene er NSO lite tjent med. Det er sjelden røyk uten ild.

Nå har NSO uttalt at de ønsker en renere valgkamp og mindre

politisk spill denne gangen. De har lyktes med utmerkede og lett tilgjengelige

debatter mellom kandidatene. Men ansvaret hviler på delegasjonene.

Det gjelder også dem som skal representere UiA.

Ja, dere skal kjempe for gjennomslag for politikk dere mener i viktig.

Men gjør det ordentlig, gjennom debatt og meningsfellesskap.

Stem ut fra overbevisning ikke ut fra nachspiel-avtaler.

4 Bluebox stenger kranene

6 Ikke listevalg på UiA

7 Uskikka studenter

9 Uheldige seksuelle relasjoner

12 Studentnytt

14 Åpenhet i SiA

15 Innlegg om listevalg

16 Fantastiske forelesere

18 Campus Challenge

20 Unikum prøver Crossfit

22 Unikum digger I am K

23 Kulturkalender

24 Escobar om livet med faren

25 Konspirasjonspodden

26 Søk verv i Unikum

28 Råd til fattige studenter

29 Begrunnelse på eksamen

30 Økonomifagets røtter

31 Oppskrift

Gi oss oss det studentdemokratiet dere mener vi studenter fortjener.

Ikke en blazer-utgave av Paradise Hotel.

Matias Smørvik

redaktor@unikumnett.no

911 45 962

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S

BESØKSADRESSE: Gimlemoen 24, 4630 Kristiansand S

ORG.NR.: 984 544 677

TELEFON: 911 45 962

EPOST: red@unikumnett.no

NETTSIDE: unikumnett.no

TWITTER: twitter.com/unikumnett

Facebook: facebook.com/studentavisenunikum

Publisert april 2018

Utgave nummer 4

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen.

Redaksjon:

Ansvarlig redaktør :

Matias Smørvik

Redaktører:

Mia Wright, Odd Magne Vatne, Kamilla Josefine

Rudberg

Grafisk ansvarlig:

Vera Baklanova

Forside:

Matias Smørvik

Journalister/Skribenter:

Nora Nussle Torvanger, Roar Frivold Skotte, Franz

Rose Bengtson, Katrine Tveito, Miriam Ormøy

Ibsen, Mats Sauro Høimyr, Christian Aarstad,

Sofie Søndergaard Klit, Thea Gvalia, Johannes

Ward Heimdal, Åsmund Mjåland, Phally Long

Prum, Bastian Wiik, Aida Mahmody, Mia Wright,

Didrik Rud, Pål Øymoen, Levi Jansen, Signe Seim

Vestrheim,

GJESTESKRIBENTER:

Benedicte Nordlie, Thorstein Johannessen, Roy

Skjæveland

Fotografer:

Tobias Hole Aasgaarden, Didrik Rud, Gunnar Langeland,

Magnus Hanserud Ljøstad

Illustratører:

Camilla Rennesund, Thea Gvalia, Asbjørn Oddane

Gundersen, Odd Magne Vatne

DESKEN:

Sofie Søndergaard Klit, Ida Elise Andersen, Mahamed Salad,

Ida Marie Skaugen

KORREKTUR:

Odd Magne Vatne, Signe Seim Vestrheim

DAGLIG LEDER:

Saif Khan

Trykking:

Bjorvand & Co

Opplag:

1200

april 2018 unikum nr 4 3


Personalansvarlig i Bluebox-styret, Rebecca Vestheim kommer ikke til å stå mye i baren denne våren.

Tekst og foto: Mats S. Høimyr

– Trist å måtte stenge

Grimstad-studenter som kom hjem fra

påskeferien ble møtt med et stengt studenthus.

Årsak: Få frivillige.

Bluebox studenthus stenger ned ordinær drift Antall frivillige studenter

har gradvis sunket i løpet av semesteret og til slutt måtte

studenthuset stenge kranene frem til høsten.

Studenthuset vil være åpent og fungere som normalt under de

større arrangementene som er planlagt som konserter og seminarer,

men normal, daglig barvirksomhet og vanlige arrangementer

som spill- og quizkvelder vil ikke lenge finne sted. Det tas fremdeles

imot forespørsler men sannsynligheten for at det vil bli etablert et

nytt arrangement på Bluebox som ikke alt er annonsert er veldig

liten, ifølge avdelingsleder i SiA kultur Jon Gotteberg.

– Det er en liten gruppe frivillige som jobber med å holde Bluebox i

gang, men det blir for mye for disse få å holde hele studenthuset for

hele studentmiljøet i Grimstad gående, forteller Gotteborg.

Flere har reagert etter at stengingen ble kjent. Blant forsøkte de ulike

linjeforeningene å holde huset i gang da engasjementet ble mindre.

– Jeg tror det er mange som har fått øynene opp og ser at det er et

behov som de ikke har sett tidligere, sier personalansvarlig i Bluebox-styret,

Rebecca Vestheim.

Samarbeidet med linjeforeningene er en sentral del av Bluebox sin

drift siden de står for flere arrangementer. Blant annet bytter de på

å holde quizkveldene.

Ti timer lange skift

Det ble krevende å holde moralen på Bluebox oppe når arbeidsmengden

til noen få enkeltpersoner ble såpass store, flere opplevde å

måtte ta omkring 5-7 skift i måneden. Rabattprisene som frivillige ble

også i en kort periode i vinter fjernet og gjeninnført senere på nyåret.

Studenthuset opplevde i fjor å gå 1,2 millioner kroner i underskudd.

Dette året har Bluebox operert på et mindre budsjett enn de er vant

til, noe som har gått ut over booking og medført færre større arrangementer

enn tidligere.

4 Stenger bluebox


Unikum tok kontakt med en gruppe frivillige hos Bluebox som ikke

ønsket å stå frem med navn. De forteller at det ble vanskelig for

dem å trives på Bluebox da jobbmengdene økte. Ifølge Vestheim

kan et gjennomsnittlig skift vare omkring 6 til 8 timer, men dersom

der er en travel kveld eller et stort arrangement kan det vare lenger.

– Skift kan gå fra klokken 18 om kvelden til 04 på natten, vi får

heller ikke mat i løpet av den tiden. Man blir fort lei av sånne vakter,

fortalte en frivillig.

– Det var mye triveligere der før, nå har det blitt litt for mye å gjøre

på enkeltpersonen, forteller en annen.

En ting flere frivillige pekte ut var at det i løpet av skift ikke var

tilbud om mat. Dersom et skift blir lengre enn 10 timer har det vært

vanlig for Bluebox å bestille mat til de frivillige. Om det er et større

arrangement vil ledelsen kjøpe inn snacks som de frivillige på skift

den kvelden kan ta av, men normalt oppfordres de frivillige til å ta

med lunsj. Den ene gode de kan dra nytte av er en gratis brus per

skift.

Når spurt om de de vurderte å slutte sa de fleste at de ønsket å fortsette,

men at de ikke kan strekke seg lengre enn de allerede har

gjort for å holde studenthuset gående.

Usikre åpningstider

Det var omtrent 15 personer som var aktive i Bluebox da nyheten

om stenging ble kjent. Ideelt skulle de vært omkring 50 frivillige.

Antallet frivillige har dramatisk sunket i løpet av kalenderåret.

– Vi vil jo at det skal være et sted hvor folk tenker at de bare kan

komme når som helst for å ta seg noen pils eller sitte å jobbe med

studier, sier Vestheim.

Færre frivillige gjort at Bluebox i vår har har operert med temmelig

usikre åpningstider, siden det har vært flere skift hvor ingen har

vært i stand til å jobbe. Det å få faste åpningstider er noe som Bluebox

driftsledere ønsker å sikre til semesterstart.

– Vi har prøvd litt forskjellige tiltak for å prøve å få aktivitetsnivået

opp, for vi vet vi har slitt litt med trivsel. Det går ut over de frivillige

og økonomien vår. Vi har hatt allmøte og spurt studentene hva de

ønsker og mangler på Bluebox, så nå må vi bare se hvor dialogen

går, sier styreleder i SiA Kjetil Nyjordet.

Ny struktur

En annen årsak som bidro til at Bluebox stenger dørene tidligere

i semesteret enn vanlig, er at SiA kultur etablerer et nytt ledersystem.

Der hvor studenthuset tidligere har hatt en fast ansatt plassjef

som fungerer som daglig leder, blir dette ansvaret fordelt på flere

driftsansvarlige. SiA kultur skal snart begynne utlysningen av disse

nye deltidsstillinger for neste semester.

– Det er litt av grunnen til at vi har tillatt at de avslutter sesongen

tidlig, de første par månedene av året har vi jobbet med å lære hva

som må til fra ansvarstiden og hva slags rutiner vi må ha, sier Gotteberg.

Siden dette nye administrasjonssystemet ikke er ferdig utarbeidet

ønsket ikke Gotteborg å uttale seg nærmere om det nye systemet.

Det er totalt fire deltidsstillinger som blir utviklet for den videre

driften av Bluebox: Leder, barsjef, teknisk ansvarlig, og some-ansvarlig.

Dørvakts-oppdrag vil også bli overgitt til profesjonelle aktører

ved større arrangementet.

– Det er noe som kommenteres av organisasjoner i Norden at frivilligheten

i Norge sliter. Frivillighet er et fundament både på Bluebox

og Østsia, og når det fundamentet ikke holder, raser alt sammen. Vi

er nødt til å få flere frivillige. Om vi ikke får til det, må vi jo diskutere

hvordan vi skal klare å opprettholde Bluebox, sier Kjetil Nyjordet.

Kun midlertidig

Om det er en ting samtlige av personene innad i både SiA og Bluebox

var klare på var det at Bluebox på ingen måte planlegger å kaste

inn håndkle enda.

– Det er jo trist, det er ingen frivillige i verken styret eller vanlige

som synes det er gøy at vi har vært nødt til å stenge så tidlig for

vi har brukt tid og energi og mange timer her for å skape liv og

god stemning, men vi er stolte over arbeidet vi har gjort, forteller

Vestheim.

– Det er ikke slik at vi gir opp, vi skal bare samle oss litt og komme

sterkere tilbake ved studiestart.

Bluebox skal ha normal drift ved skolestart i august. Quizkveldene

er allerede fullbooket ut september og ledergruppen har begynt å

fylle det kommende semesteret med arrangementer og planer.

Konsert med Datarock

Foto: Thomas Hegna

Bluebox

April 2018 unikum nr 4 5


Votering under parlamentsmøtet 20. mars

Tekst og foto: Matias Smørvik

Sier nei til listevalg

Den evigvarende diskusjonen fikk sitt foreløpige punktum da Studentparlamentets flertall

bestemte at listevalg ikke skal være en del av studentdemokratiet på UiA.

De som ønsket en radikal forandring i hvordan studenter velges, viste seg

å være i mindretall. Valgsystemet vil i stor grad fortsette som tidligere. Et

resultat som vekte skuffelse blant listevalgtilhengerne. Flere mener dagens

ordning ikke evner å skape engasjement i valgperioden:

– Slik det er nå, så blir du valgt inn på bakgrunn av nettverk. Studenter

har lite oversikt over hvem som sitter i Studentparlamentet og hva de mener.

Hvis man fikk lister hadde man fått noen tydelige motpoler, noe som også

studentmedier kan bruke til å skape mer engasjement. Nå sitter parlamentet

stort sett og nikker, mens vi får alle sakene ferdig forberedt av STA-styret, sier

parlamentsmedlem Andreas Gravdahl.

Lav valgdeltakelse

Et flertall av STA-styret innstilte tirsdag 20. mars på en hybridløsning hvor syv

representanter skulle velges fakultetsvis slik som i dag, mens de resterende

18 velges gjennom lister. De måtte se at Studentparlamentet ville beholde

dagens ordning. Åtte stemte for forslaget, 12 stemte imot.

– Jeg tenker at vi må tenke nytt dersom målet er å øke engasjementet. Jeg tror

det er mange engasjerte mennesker på begge campus som er interessert i å

stå for en kampsak. Når studentene ser at du har en liste med ulike saker du

kan stemme på har de noe konkret å forholde seg til, sier Gravdahl.

Listevalg benyttes på en rekke utdanningsinstitusjoner i Norge, blant annet

UiO, UiB og UiT. Den skiller seg fra dagens ordning ved at studenter som vil

stille til valg, kan lage lister med flere kandidater som står for de samme

løsningene i studentpolitikken. Dermed vil studentene måtte stemme på en

liste, fremfor enkeltkandidater.

Hybrid-utgave

Spørsmålet om listevalg har lenge vært oppe til diskusjon, og særlig etter

høstens lave valgdeltakelse på 14 prosent har flere ment at man burde

revurdere valgordningen. Flere ganger har saken blitt løftet blant studentpolitikere,

mens STA-styret har besøkt andre studentdemokratier i Norge for

innspill og kunnskap om hvordan valgordningen helst bør organiseres på

UiA. De falt ned på den tidligere nevnte hybridutgaven.

– Studentparlamentet skal sikre bred representasjon hos alle deler av

studentmassen. Vi mener at vi når veldig mange med fakultetsvise valg, men

at vi kan nå ut til enda flere UiA-studenter dersom vi i tillegg kan få til en

politisk liste-modell. Da kan listene stå på stand for å selge inn saker, mens

velgerne har konkrete politiske saker å forholde seg til når de skal avgi sin

stemme, sier STA-leder Kai Steffen Østensen.

I et ønske om å sørge for at alle fakulteter er representert med minst én

representant, foreslo de at syv studenter fortsatt skulle velges fakultetsvis.

Het diskusjon

Da saken ble diskutert i Studentparlamentet gikk det tidvis hett for seg

mellom debattantene. STA måtte blant annet svare på om forslaget var godt

nok belyst og presentert, etter kritikk fra enkelte representanter.

Blant dem var Thorstein Johannessen:

– Det som først og fremst bekymrer meg, er at ønsket om å innføre

listevalg baserer seg på en tanke om at det vil løse utfordringene med lav

valgdeltakelse og generelt engasjement i studentpolitikken. Her mener jeg at

man skriver ut medisin før man har stilt diagnose – vi vet ikke om listevalg

vil være en fordel eller ulempe. Når det samtidig heller ikke forelå en grundig

utredning overfor parlamentet, det være seg med erfaring fra andre studentparlamenter,

ble det vanskelig å ha en god debatt og ta en god beslutning om

å endre systemet. Det tror jeg parlamentet viste ved at det ikke ble vedtatt

noen endringer i valgordningen.

At saken ikke var tilstrekkelig behandlet av STA-styret er lederen derimot

ikke veldig enig i:

– Vi lytter til kritikk fra Studentparlamentet. I denne saken er vi

grunnleggende uenig. Vi har vært grundige og jobbet i et helt år med å

utrede ny valgordning, og derfor er det også lagt frem tre ulike alternativer

til vedtak. Saken har ved flere anledninger vært oppe til diskusjon i Studentparlamentet

og det har blitt foretatt prøvevoteringer som viste at det var

cirka 50/50 for og imot. STA-styret har vært rundt i studentnorge og sett på de

empiriske utfallene fra ulike modeller. I hovedsak var det to representanter

som stilte seg kritiske under møtet, mens de 18 andre ikke hadde særlig med

bemerkninger, sier Østensen.

6 listevalg


Tekst: Matias Smørvik

Ønsker flere meldinger

om uskikkede studenter

Noen utdanninger setter særskilte krav til at studentene deres er godt skikket til å gå inn i arbeidslivet.

Likevel mottar UiA i underkant av ti meldinger årlig som går på skikkethet.

Gjennom universitetets historie har ingen studenter blitt erklært for

uskikket. Én gang har en student vært i ferd med å bli vurdert av skikkethetsnemnda,

men saksbehandlingen stanset opp da studenten avsluttet

studiene.

– Det er nok store mørketall. Vi burde fått inn flere meldinger, konstaterer

institusjonsansvarlig for skikkethetvudering på UiA, Connie Goul.

Hun oppfordrer studenter, vitenskapelige ansatte og praksisveiledere

om å i større grad sende tvilsmeldinger om skikkethet dersom de fatter

mistanke rundt en students faglige eller personlige forutsetninger for å

kunne fungere som lærer, helse- eller sosialpersonell.

Blant utdanningene som er underlagt skikkethetskrav finner vi lærerutdanninger,

sykepleie, vernepleie, bioingeniør, sosialt arbeid og spesialpedagogikk.

Totalt er 3.500 studenter på UiA underlagt skikkethetskrav.

– Det handler i stor grad om å stå opp for grupper som ikke selv kan

tale sin egen sak. Det være seg barn, elever, pasienter eller klienter. I

universitet- og høyskoleloven har vi mer enn 70 paragrafer som skal ivareta

studenters rettigheter, men kun to paragerfer som beskytter denne sårbare

tredjeparten, sier Goul.

Bedre med en gang for mye

Goul opplyser at hun mottar tvilsmeldinger fra samtlige utdanninger

med skikkethetskrav, og at meldingene er jevnt spredd på de ulike studieretningene.

Saker som går på bruk av rusmidler og på manglende evne

til samarbeid er gjengangere.

– Skikkethet er alltid en skjønnsmessig vurdering. I lovteksten står det mye

om vilje og evne. Om man ikke evner, eller har viljen til å kommunisere

med andre, bryter avtaler, mangler empati, unnlater å ta rollen som

rollemodell for barn, så kan det godt være at du ikke skal ha et særlig

ansvar overfor enkelte grupper mennesker. Her snakker vi om alt fra

ettåringen i barnehagen til den demente pasienten. Når det kommer til

saker om rus kan det være særlig sårbart om du er i et helseyrke med

tilgang til medikamenter, sier hun.

Hun forteller at de har hatt saker som går på uheldige seksuelle relasjoner,

vold og språklige evner. Evne til selvinnsikt er også et punkt i skikkethetsvurderingen.

– De fleste studenter har vel opplevd at samarbeidet funker dårlig, eller at

man ikke har vist nok selvinnsikt ved et par anledninger. Betyr det at man

er uskikket?

– Absolutt ikke, at det butter litt er ikke uvanlig. Noen ganger får jeg

telefoner fra studenter som har samarbeidsproblemer i en gruppe, da spør

jeg om de har tatt det opp med den eller de det gjelder først. Om det er

gjentakende og gjerne hvis flere studenter opplever dette. Det handler om

alvorlighetsgraden og det handler om at det skjer over tid. Jeg vil likevel si

at det er bedre å sende tvilsmelding en gang for mye, enn en gang for lite,

sier hun og presiserer at det er veldig vanlig å ta en uformell diskusjon før

man eventuelt går til det skrittet det er å sende tvilsmelding.

Antall tvilsmeldinger

om skikkethet

2016: 8

2017: 4

2018 (så langt): 5

Ikke anonymt

Når studenter innenfor de nevnte utdanningene får vitnemålet utskrevet

fra UiA, betyr det at de er erklært skikket av universitetet. Connie Goul tror

at følelsen av ubehag kan være noe av årsaken til at ikke flere velger å

sende tvilsmelding.

– Det kan være ubehagelig å ta en slik avgjørelse, man ønsker ikke å være

den som melder fra. Studenter bruker gjerne ord som sladring og andre

lada uttrykk i forbindelse med å sende en tvilsmelding. Det er også uttrykt

bekymring for represalier. For vitenskapelige ansatte tilhører de fleste

yrker som har tro på dannelse og utvikling. Mange tenker nok at ting

vil rette seg etter hvert og man venter nok litt for lenge med å sende en

melding, sier hun.

– Min erfaring er ofte at jeg får flere meldinger på samme student. Når noe

først er satt i gang så viser det seg at det er andre parter som også har vært

urolige. Som regel er det heller ikke ett, men flere punkter for uskikkethet

som er brutt. Så er det slik at dersom det kommer en tvilsmelding uten

grunnlag, så avviser jeg den, men det har jeg enda ikke opplevd, poengterer

hun.

Det har lenge vært en diskusjon om hvorvidt studenter burde ha mulighet

til å sende tvilsmeldinger anonymt. Den muligheten fins kun i helt særskilte

tilfeller. Utover det legger universitetet til rette, slik at den som sender

meldingen slipper å havne på gruppe med den det er meldt fra om.

Uansett tilfelle forsøker man å løse saken på lavest mulig nivå. I ytterste

konsekvens kan saken gå hele veien til skikkethetsnemnda på UiA, som så

aldri har hatt en eneste sak oppe til behandling. At skikkethetsnemnda har

få saker er ikke noe som er spesielt ved UiA. Dette er også vanlig praksis hos

de fleste utdanningsinstitusjoner i Norge.

– Når vi oppretter sak på en studenter, er det en del studenter som velger å

slutte. Noen forteller at de opplever en lettelse, og får også hjelp til peile seg

inn på et mer passende studium. Alle studenter tilbys utvidet oppfølging og

veiledning, som ofte avsluttes med at studenten blir erklært for skikket. Da

avsluttet saken og studenten fortsetter studiet sitt som vanlig.

april 2018 unikum nr 4 7


8 Dobbeltrom i studentboliger


Tekst: Signe seim Vestrheim | Foto: Matias Smørvik

Ynskjer reglar for

seksuelle relasjonar

mellom tilsette og

studentar

apriL 2018 unikum nr 4 9


”Kviforfor seier ein ikkje berre at forhold

mellom studentar og tilsette ikkje skal innleiast,

så lenge ein tilsett er ansvarleg for

studieprogrammet studenten går på?”. Dette

er eitt av fleire spørsmål Studentorganisasjonen

i Agder (STA) har teke opp til diskusjon

med Universitetet i Agder (UiA).

– Det er ikkje sjølvsagt at ein arbeidsgjevar kan forby tilsette og studentar

å innleia forhold, meiner universitetsleiinga som er skeptiske

til forslaget.

Etter ein nasjonal diskusjon om retningsliner for seksuelle relasjonar

mellom tilsette og studentar, har styret i STA foreslått ein resolusjon

overfor Studentparlamentet, denne vart vedteken på eit møte i Studentparlamentet

21. februar. Dette er ein diskusjon som har vore teken opp

tidlegare, men som kanskje har vorte endå meir aktuell i samband med

#metoo-kampanjen det siste året.

Resolusjon som kan førebygga seksuell trakassering

STA meiner at seksuelle relasjonar mellom forelesar og student er

uheldig, og at dette er noko som ikkje bør førekoma fordi det kan få

konsekvensar for læringsmiljøet til studentane. Den føreslåtte resolusjonen

vil sikra nettopp det gjensidige tillitsforholdet som det skal vera

mellom tilsette og studentar. Kva påverknadar ein slik relasjon kan ha

for den enkelte er også noko STA bekymrar seg for, og organisasjonen

meiner dermed at ein resolusjon med retningslinjer om at dette ikkje

bør førekoma, bidreg til eit tydeleg politisk standpunkt som er i samsvar

med kva studentane meiner om denne saka. STA meiner også at

slike klare retningslinjer kan vera med på å førebygga seksuell trakassering.

Rektor ved UiA, Frank Reichert, og personal- og organisasjonsdirektør,

Bernt Jørgen Stray, meiner det er forventa at dei tilsette er seg bevisst

den påverknadskrafta og makta dei har, men at det ikkje er gitt at ein

arbeidsgjevar kan forby forhold mellom tilsette og studentar.

– Ein regel om at studentar og tilsette ikkje kan innleia eit forhold reiser

både rettslege og etiske spørsmål, hevdar Stray.

For sterkt stillingsvern for offentlege tilsette?

UiA har retningslinjer for saksbehandling når studentar kjenner seg

mobba eller trakassert, men det manglar framleis tydelege retningslinjer

som regulerer seksuelle relasjonar mellom tilsette og studentar.

Etter #metoo-kampanjen har det kome fram fleire saker om seksuell

trakassering på landsbasis i akademia. Ei sak som har vore mykje

omtalt i media, er saka om professor Nils Rune Langeland ved Universitet

i Stavanger, som over fleire år har vorte skulda for å ha seksuelt

trakassert studentar, men som fyrst i november 2017 vart oppsagd.

Ferske tal frå Universitetet i Agder viser at éin prosent av norske studentar

har opplevd seksuell trakassering frå tilsette. Dette tilsvarar

3000 studentar på landsbasis. Trass desse tala, høyrer ein sjeldant om

professorar som har vorte suspenderte eller sagt opp på grunnlag av

seksuell trakassering.

– Offentlege tilsette har for sterkt stillingsvern i nokre saker, dette er

blant anna i saker som handlar om trakassering av studentar. Det er

”Det er holdningsendringer i akademia

det egentlig dreier seg om, også mellom

studenter”

- Kai Steffen Østensen

10 seksuelle relasjoner


heilt riktig å stilla spørsmål til om tilsette skal ha så sterkt stillingsvern

som dei har, når det går på bekostning av studentar som dei jobbar tett

på, seier Kai Steffen Østensen, leiar av STA.

Éin av hundre av norske studentar har opplevd

seksuell trakassering frå tilsette

Svakt lovverk for studentar

Universitets- og høgskulelova regulerer og bestemmer alt som skjer på

universiteta og høgskulane i landet. Den seier at studentane skal ha

eit fullt forsvarleg læringsmiljø, både fysisk og psykisk. Bernt Jørgen

Stray meiner at denne lova, samt likestillings- og diskrimineringslova

og straffelova, pålegg dei tilsette å opptre med respekt overfor andre

og å utføra oppgåvene sine og opptre utad på ein etisk forsvarleg måte.

– Det er viktig å understreka at me ikkje held til i eit rettslaust område,

meiner Stray.

STA-leiar Kai Steffen Østensen meiner på den andre sida at universitetsog

høgskulelova er for svakt formulert. Han meiner også at sjølv om

den allmenne lova dekker studentar, slik som likestillingslova og straffelova,

er det nødvendig med lover som er spesifikt retta mot studentar,

som konkret tek for seg seksuell trakassering eller seksuelle relasjonar

mellom tilsette og studentar.

I høve til straffelova §295 er det straffbart å skaffa seg seksuell omgang

”ved misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold”, men

kvar er retningslinjene? I ein situasjon der ein student og ein tilsett innleier

eit forhold, kven er det då som skal flyttast på, er det studenten

som må byta emne, eller er det forelesaren som må undervisa ein anna

plass?

– Me i STA meiner at det er forelesaren som må flyttast på, og at det er

nettopp dette det må vera klare reglar på, reglar som er godt kommuniserte

utad, og som er tydelege når ein tilset folk på universitetet, svarar

Kai Steffen Østensen.

Han fortel også om eit nytt prosjekt på UiA som heiter onboarding@uia.

Dette prosjektet handlar om ”onboardingprosessen”, det vil seie det å

bli ein del av kollegiale, og kva reglar ein må fylgje.

– Her må prinsippa og retningslinene koma tydeleg fram. Leiarstillingar

på universitetet, både instituttleiarar som er mellomleiarane og

fakultetsdirektørar som er dei øvste leiarane, må ha kursing i handtering

av blant anna seksuell trakassering, hevdar Østensen.

Haldningsedenringar

Rektor Frank Reichert har vorte leiar av Universitet- og høgskolerådet

(UHR) si nye arbeidsgruppe mot mobbing og trakassering, og synest

det er viktig å få fram at dette er ei sak universitetet tek svært seriøst.

Mobbing og trakassering er nettopp hovedtema for UHR sitt representantskapsmøte

i mai 2018. Universitetet jobbar også med opplæring av

leiarar og tilsette i korleis dei skal førebyggja og handtera mobbing og

trakassering.

- Det er bra at studentane har formeiningar om korleis retningslinene

våre bør vera, seier Bernt Jørgen Stray.

- Studieavdelinga har eit godt opplegg for korleis ein systematisk skal

jobba med å handtera og førebygga seksuell trakassering. Det er haldningsendringar

i akademia det eigentleg dreier seg om, også mellom

studenter. Det er nemleg viktig å forstå at dette ikkje er ein ”quickfix”,

men at det er noko som skjer gjennom endringar av haldningar

og verdiar ved systematisk arbeid, konkluderar STA-leiar Kai Steffen

Østensen.

april 2018 unikum nr 4 11


Seier for studentene:

Rettigheter styrkes

Kunnskapsdepartementet foreslår en rekke lovforandring som

blant annet skal gi studenter styrkede rettigheter ved eksamen.

Her er noen av endringene som foreslås:

Foto: Kamilla Rudberg

Forvirret over busstoppet?

Bussholdeplassen «Universitetet» ved Spicheren på Campus Kristiansand

har blitt midlertidig flyttet.

Bussholdeplassen ble midlertidig strengt 9. april grunnet anleggsarbeid.

Årsaken er at det skal bygges en ny holdeplass der den gamle

har vært til nå.

Østgående og vestgående busser får midlertidig holdeplass i Jegersbergveien.

Linje 19 Lund – Kvadraturen – Suldalen og linje 200

Mandal får ny midlertidig holdeplass mellom Spicheren og Gimlehallen,

informerer Agder Kollektivtrafikk (AKT). Byggingen vil foregå

helt frem til oktober.

Unikum har tidligere omtalt utbyggingen av ny busstasjon, i tillegg til

utvidede gang- og sykkelveier og sykkeparkering.

– Universitetet er et knutepunkt for gang- og sykkeltrafikken i Kristiansand

med veldig tung gang- og sykkeltrafikk, så det er absolutt

et sted som trenger å ha gode forhold, sa prosjektleder Inger Anne

Fidjestøl i veivesenet den gang.

De nye bussholdeplassene vil være i stand til å holde tre busser samtidig.

Innkjørselen for buss skal nesten flyttes helt ned til Gimlehallen,

og den lille gressøya som busslomma befinner seg på vil strekkes ut

til dobbel størrelse.

• Dersom du som student klager på en karakter og får en vesentlig

dårligere karakter – vil du ha rett på en ny tredje vurdering.

• Alle eksamener skal inneholde en skriftlig sensorveiledning,

som studentene kan lese etter å ha levert eksamensbesvarelser.

• Universiteteter og høyskoler får lov å sette spesielle opptakskrav.

• Det blir tillatt å klage individuelt på en karakter, selv om det er

en gruppeeksamen.

• Utdanningsinstitusjonene kan selv bestemme dersom studenten

skal få begrunnelse på karakteren sin skriftlig eller muntlig.

• Der det er gitt en samlet karakter for skriftlig og muntlig prøve,

og hvor den skriftlige delen er påklaget, må det avholdes ny

muntlig prøve ved endret karakter på den skriftlige delen.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) tror endringene

vil føre til færre situasjoner hvor studenter faller betraktelig

i karakter.

– Det har vært flere eksempler hvor studenter som har klaget har

gått opp eller ned med to karakterer. Så store forskjeller er lite

tillitsvekkende for studenten, og det kan tyde på at rutinene rundt

opplæring av sensorer er for dårlige. Vi mener et så stort sprik

mellom sensuren og klagebehandling bør bety at studentene får en

tredje vurdering for å komme frem til endelig karakter, sier hun i

en pressemelding.

Hun mener også at det er nødvendig at det etableres fast praksis

ved alle studieretninger når det kommer til sensorveiledning.

– Studentene fortjener at sensorene legger seg på samme linje når

det gjelder karaktersetting, og at vurderingen tar hensyn til læringsmål

og innholdet i studieprogrammene. Krav om sensorveiledning

skal bidra til det, sier Nybø.

Det vil bli bygget ut et større busskur ved UiA-stoppene som skal være

litt under dobbelt så store som de nåværende, og ha flere sitteplasser.

I tillegg til større bussholdeplasser, bygges det også en pause- og reguleringsplass

for bussjåfører.

12 Studentnytt


Drikking, spilling og leking

Det var ingrediensene da Spadser & Blæse-Ensembelet

fikk besøk av tre andre studentorkester for en helg.

Studentnytt

Tekst: Matias Smørvik

Mellom 13. og 15. april lagde de fire orkesterne bra med leven

i Kristiansand, selv om det kanskje var Stiften som fikk kjenne

mest på besøket.

– Ja, vi har vært mye på Stiften. På lørdagen hadde vi konsert

på Torvet og en pub-til-pub-runde. Også har vi hatt en

spritstafett på plenen ved UiA, sier SMASH-Schjæf i Blæsen,

Haakon André Søttar Hagen.

De tilreisende kom fra Bergen, Trondheim og Ås. Til sammen

var de nær hundre personer som viet helgen til musikk og fest.

Uansett hvor gjengen tok veien, var alltid instrumentene med.

– Vi hadde spurt på forhånd om hvilke puber som tillot at

vi spilte innendørs, og vi spilte selvsagt mens vi beveget oss

mellom utestedene. Til slutt endte vi opp hos Victoria. Vi var i

underkant av hundre stykker der inne, og gjestene elsket oss

fordi vi spiller og lager god stemning, sier den litt slitne festivalsjefen.

Første gang SMASH-festivalen ble arrangert var i 1965, som

betyr at den er eldre enn Blæsen selv. Den arrangeres to

ganger i året, hvor vertskapet byttes på.

– Fant dere tonen, sånn rent musikalsk?

– Ja, det er ikke noe problem for oss. Mange er gjengangere, og

vi kjenner hverandre godt fra før - mange av låtene vi spiller

er også ganske like. Det blir mye jamming og spilling for moro

skyld, svarer Søttar Hagen.

Foto: Matias Smørvik

Færre innvandrere tar

høyere utdanning

Mens stadig flere nordmenn strømmer til lesesalene, går det i motsatt

retning for innvandrere.

Det viser tall fra SSB, som er gjengitt av nettstedet Khrono.

I perioden mellom 2007 og 2017 steg andel studerende med 0,9 prosentpoeng

(fra 4,69 til 5,57 prosent). For innvandrere og norskfødte med

innvadrerforeldre var trenden motsatt. Her synker andelen med 0,6

prosentpoeng (fra 5,06 til 4,45 prosent)

Curt Rice er rektor på OsloMet har høyest andel studenter med innvandrerbakgrunn

av de store universitetene og høgskolene.

Leter etter kandidater

til UiAs utdanningspris

En dyktig person, miljø eller ansatt skal på slutten av semesteret

hedres med UiAs utdanningspris og 100.000 kroner.

”Kandidatene er UiA-ansatte som gjør en ekstraordinær innsats for å

gi studentene god undervisning, og samtidig trekker kollegene med seg

på å tenke nytt”, står på universitetets nettsider.

Både ansatte og studenter kan nominere kandidater. Fristen løper

ut 15. mai. Tidligere vinnere av prisen er: Jørn Hustad, Arne Leland,

Reidun Renstrøm, Agnes-Margrethe Bjorvand og Jørn Schau.

Tidligere vinner, universitetslektor Jørn Hustad

– Jeg må ta all mulig forbehold om at tallene, da jeg ikke har sett grunnlaget

for materialet du presenterer, men når det er sagt: Jeg tror dette

kan handle om at en større andel av dagens innvandrere er flyktninger,

og at de sliter med å komme i gang med eller avslutte sine utdanninger,

sier Rice til Khrono og fortsetter:

– Jeg synes det er hjerteskjærende å se hvor mange motiverte mennesker

det er som venter altfor lenge på å få nødvendige godkjenning,

språkhjelp med videre for å komme i gang med å gjøre ferdig sine ofte

påbegynte utdanninger.

april 2018 unikum nr 4 13


KOMMENTAR

Det er synd for alle studenter i Kristiansand og Grimstad at de har en studentsamskipnad som

velger å bestemme bak lukkede dører.

I lukkede styrerom

tekst: Roy Skjæveland, Leder i Velferdstinget

Matias Smørvik, redaktør studentavisen Unikum

I Kristiansand og Grimstad bor det nær 14.000 studenter. Foran hvert av

årets to semester betaler vi 700 kroner, hvor den største delen går til Studentsamskipnaden

i Agder (SiA). Slikt blir det 11 millioner kroner i året av.

De millionene brukes til å drifte kulturhus, treningssenter, studentboliger,

bokhandlere, helsetilbud og kantine. Steder hvor studenter nok en gang

legger igjen betydelige summer.

Spørsmålet vi stiller oss er derfor dette: Når denne institusjonen driftes av

pengene som studenter betaler inn, er det ikke da rett og rimelig at studenter

også får innsyn i de avgjørelsene som preger deres hverdag?

Nei, sier SiA. Det holder at fem av deres styremedlemmer er studenter.

Utover disse fem er det tilsynelatende ikke nødvendig for andre studenter

å ha inngående kjennskap til hvordan avgjørelser blir tatt og penger brukt.

Studentaviser, studentpolitikere og andre interesserte får ikke tillatelse til

å overvære styremøtene. Saksdokumentene skal også holdes hemmelige.

Det bestemte SiAs styremedlemmer i vinter, stikk i strid med vårt ønske.

På universitetet kan vi som journalister eller studentpolitikere sette oss ned

på en ledig stol hver gang universitetsstyret behandler en sak. Den samme

praksisen gjelder fakultetstyrene, samt alle andre råd og utvalg. Saksdokumentene

er lett tilgjengelig på universitetets nettside. Som statlig organ

er nemlig UiA underlagt offentlighetsloven, og plikter derfor å holde styremøter

og dokumenter tilgjengelige - hvis ikke det finnes spesielle unntak.

På UiA finnes også andre organer som bestemmer på vegne av studenter.

Studentparlamentet og Velferdstinget er to av dem. Ingen av disse underlagt

noen lov, men de velger likevel å la studenter delta på møter og se i

sakspapirer. Fordi de forstår den grunnleggende verdien i å ha en åpenhetskultur.

I ønske om en åpenhetskultur fra vår studentsamskipnad har vi møtt følgende

argumenter.

a. Vi har ingen tradisjon for dette.

b. Vi må ivareta personvern og konkurranseforhold.

Tradisjon kan i denne sammenheng knapt kalles et argument. Personvern

og konkurranse er reelle problemstillinger som norsk forvaltning møter

hver dag. Det løses ved at de sakene som må skjermes fra offentligheten,

rett og slett skjermes fra offentligheten. Resten er tilgjengelig.

En slik ordning fikk vi ikke. Istedet har SiA vedtatt at de selv skal lage

nyhetssaker når noe som angår studentene blir besluttet. For dem er det

selvsagt en fordel å kunne definere hva studenter har interesse av å vite.

Vedtaket om åpenhet var tilsynelatende ikke blant dem.

Denne kommentaren var først publisert i Fædrelandsvennen

14 Åpenhet i SiA


Tekst: Thorstein Johannessen,

representant i Studentparlamentet

Tre grunner til å ta listevalg

med en klype salt

KOMMENTAR

Den 20. mars ble det i Studentparlamentet vedtatt å fortsette med dagens valgordning. En ordning

med listevalg, som finnes ved andre utdanningsinstitusjoner i landet, ble stemt ned.

Man skulle tro at lovnader om økt engasjement og økt valgdeltakelse

ved valg til Studentparlamentet ville gjort enhver studentpolitiker mo i

knærne. Men, som dette innlegget prøver å belyse, ville ordningen med

listevalg vært problematisk med tanke på engasjement, representasjon

og ideologi.

Det som først og fremst bekymrer meg, er at ønsket om å innføre listevalg

baserer seg på en tanke om at det vil løse utfordringene med lav

valgdeltakelse og generelt engasjement i studentpolitikken. Her kan det

synes som om man skriver ut medisin før man har stilt diagnose – vi vet

ikke om listevalg vil være en fordel eller ulempe.

Da det i møtet den 20. mars heller ikke forelå en grundig

utredning overfor parlamentet, for eksempel erfaringer

fra andre studentparlament som har gått over til listevalg,

ble det vanskelig å ha en god debatt. Det å ta en

god beslutning om å endre hele valgsystemet – på

et slikt grunnlag – er ikke lett. Det tror jeg parlamentet

viste ved at det ikke ble vedtatt noen

endringer i selve valgsystemet denne gang.

Vi vedtok for øvrig en endring i valgperioden

– Studentparlamentet skal kanskje allerede

neste år følge det akademiske året. Det er i seg

selv et såpass stort skifte at det uansett ville

være klokt å se resultatene av dette før man

skulle forsøke listevalg.

Lister, studentpolitikkens svar på partier, er altså

det sted hvor man ønsker at sakene skal vokse –

studentpolitikken skal spisses – det «viktigste» skal

flyte til overflaten etter kjøttvektens prinsipper. Studentene

skal deretter kunne samle seg om en liste som

dermed gir en egen dynamikk til saksforholdet – på godt

og vondt.

Utfordringen er bare den, at det er oss som sitter i Studentparlamentets

plikt, som representanter for alle UiAs studenter, å være talerør for alle

saker ved UiA. Ikke bare de mest populære, og de mest sensasjonelle

sakene – de som skaper «automatisk» engasjement. Det er ikke like kult

å fronte universell tilgang for rullestolbrukere eller en standard for

presentasjoner som tar hensyn til de med nedsatt syn, når man kan

braute i vei om dårlig toalettpapir, sistnevnte eksempel hentet fra Universitetet

i Bergen, som har listevalgordning til sitt parlament.

Når dette ansvaret for å fremme den ene eller andre saken skyves ut

til lister kan det godt være det blir engasjement – men hva med de som

ikke har en sterk stemme? De som ikke kan stille eller påvirke en liste?

Studentparlamentets ansvar er å være et bindeledd mellom studentene

og den studentpolitikken som ender opp i andre enden. Vi er møllesteinen

som kverner alle mulige innspill og saker gjennom god debatt blant

representanter fra alle fakulteter, med ett mål for øyet – det beste for

studentene. Med en listevalgordning vil man få fraksjoner som i verste

fall er selvmotsigende sett i lys av nasjonal studentpolitikk – vil for eksempel

noen være imot praksis i utdanning?

Her er jeg også inne på det siste og mest avgjørende i min

skepsis til listevalg, og det er nettopp ideologien bak

hele Studentorganisasjonen. Vi er en interesseorganisasjon.

Vi skal støvsuge universitetet for saker

som kan være viktige for noen, mange – eller

alle studentene. Vi skal snakke med studentene

og sørge for at de både skjønner hva vi er, og

hvordan vi kan brukes. Derfor er det viktig at

alle studenter – på alle fakulteter – vet at de

har noen fra sitt fakultet som de kan gå til.

Det handler ikke om at denne skal representere

sitt fakultet, men at det er en representant

fra fakultetet til stede.

Hvis man innførte listevalgordningen slik

den forelå i ett av forslagene som ble nedstemt,

ville man kunne endt opp med at det

ikke var noen representanter fra for eksempel

Kunstfag. Hvordan kan man da, med formålsparagrafen

til Studentorganisasjonen i bakhodet egentlig

stå og si at man representerer alle studentene ved

Universitetet i Agder? Det er heller ikke vanskelig å se for

seg at møtevirksomhet og aktivitet rundt listene naturlig nok

samler seg ved det største campus. Skal man da plutselig stå der uten

en eneste representant fra Grimstad?

Slik listevalg ble lagt frem, og med de ovennevnte betraktninger i bakhodet,

vil jeg mene at det er en meget lang vei igjen til et slik skifte i

valgsystemet kan rettferdiggjøres. Det betyr ikke at det vi driver med i

dag er perfekt. Vi kan ikke være fornøyde med den valgdeltakelsen vi

har. Det er fortsatt en lang vei igjen til målet.

april 2018 unikum nr 4 15


Trives aller best med A4-dager

Jeg møter Feddersen for første gang i korridoren på vei til kontoret

hans. Turen går videre i retning enden av gangen, og til nest

siste dør på høyre side – E2030. Der ser jeg en rosa vifte, en jakke og

skjorte, en haug med post-it-lapper og en vegg av bøker. Likevel får

jeg ikke helt grep om hva de inneholder, så jeg må spørre.

– Interessefeltet mitt er europeisk-oversjøisk ekspansjon, fra 15-

1800-tallet. Samt den tidligere moderne perioden. Jeg har en svakhet

for kulturhistorie, politisk historie og nederlandsk historie, doktoravhandlingen

min er jo basert på nederlandske kilder. Det gir

innblikk også i asiatisk historie.

Han ler godt fordi han ikke forstår at noen nominerte ham.

Triks eller hemmeligheter?

– Jeg tror det hjelper at jeg ikke er selvhøytidelig og at jeg har selvironi.

Det skal sies at jeg lider av fantastisk teknologisk inkompetanse.

Samtidig kjenner jeg på en entusiasme som ligger under,

og kunnskapen er der. Håper heller ikke at jeg er altfor streng da.

Mange tenker at vi må vite hvor vi har vært og hva vi har gjort for

å kunne stake ut ny kurs og ikke begå de samme feilene som våre

forgjengere. Historien er viktig for å forstå hvorfor verden er som

den er.

– Vi gis muligheten til å se ting over tid, med bestemt innfallsvinkel

og dermed kan vi analysere ut ifra det. Det kan man også bli klok

av. Jeg har sans for pussighetene i historien, og hvordan mennesker

har forestilt seg verden, hvis jeg får lov til å uttale meg litt fritt tror

jeg at religion ikke lenger tar så stor plass i det moderen menneskets

liv.

Vi kan ikke strekke rollen vår lenger enn til at vi blir profeter når

det kommer til fremtiden, mener Feddersen.

Lektoren låser seg inn på kontoret sitt rundt klokken ni på morgenen.

Da setter han seg ned foran skjermen for enten å lese eller

forberede seg. Noen dager kan også være tettpakket med undervisning.

– Før gikk jeg også en tur. En typisk dag i Feddersens liv er en A4-

dag, men det trives jeg med.

16 fantastiske forelesere


Tekst og foto: Levi Jansen

Noen faste

Carl Frederik

Feddersen

Stilling:

Finnes:

Underviser i:

Førsteamanuensis og universitetslektor

Institutt for religion, filosofi og historie

Humaniora

Historie

Politisk historie

Kulturhistorie

Nyere tids historie

Ikke-europeisk/-vestlig historie

Nevn 3 historiske personer du ville hatt rundt middagsbordet?

Han ler godt nå.

– Spinoza hadde vært spennende å oppleve, og Ludvig 14. og

Felipe 2. fordi jeg vil vite om han var så dum som jeg tror han

var.

Beskriv studentene dine med 3 ord?

– Unge, entusiastiske og overveiende positive. De er velvillige.

Hvilken opplevelse husker du best?

Ler godt igjen.

– Min første forelesning husker jeg godt, fordi jeg var utrolig

stolt av å tilhøre den akademiske institusjon. Det var ikke nødvendigvis

klokt det jeg kom med i den timen da.

Hva ville du gjort hvis du ikke var foreleser?

– Det ser jeg ikke for meg. Det er dette jeg kan brukes til, i en

eller annen undervisningsrolle.

Hvilken bok leser du nå?

– Jeg leser krim. Nå «Lewismannen» av Peter May. Før det

prakka kjæresten min på meg Mankell, først «Italienske sko» og

deretter «Svenske gummistøvler», de kjedet vettet av meg begge

to. Boka som har gjort mest inntrykk på meg er «Midnattsbarn»

av Salman Rushdie.

FANTASTISKE

Hva er din styrke som foreleser?

– Interessen for faget, den håper jeg synes at er ekte. Jeg bruker

også å trekke linjer, se ting ovenfra.

Hvilke hobbyer driver du med på fritiden?

– Hakke tid til det. Har en gitar stående, men den blir stående

også.

OG HVOR DE ER Å FINNE

Hvor går drømmereisen?

– Malabarkysten og sørøst-kysten i India. Grunnet faglig interesse

for området, men også at det ligger i et behagelig klima.


Jeg vil vite om Felipe den 2. av Spania

var så dum som jeg tror han var.

april 2018 unikum nr 4 17


Tekst: Matias Smørvik | Foto: Karen Eikrem

Tente gnist

i naborivaleri

Et helt nytt konsept utspilte seg da studentidrettene i Kristiansand og Grimstad

kjempet til siste sekund om å få kalle seg Sørlandets beste studentidrettsby.

Konseptet har fått navnet Campus Challenge og ble for første gang arrangert

i Kristiansand lørdag 10. mars. Etter planen skal de to campusene til UiA

veksle på å være vertskap.

- Vi gjorde dette for å få samlet idrettslagene i Grimstad (GSI) og Kristiansand

(KSI). Vi ville skape et større arrangement og skape glede og sosial

tilhørlighet på tvers av de enkelte lagene, sier arrangør Oskar Paulsrud.

Det ble konkurrert i idrettene lacrosse, fotball, håndball, volleyball og innebandy.

Ut fra resultatene ble campusene tildelt poeng. Med minst mulig

margin stakk Kristiansand av med seieren og en temmelig stor vandrepokal.

– Vi føler det var en kjempesuksess. Sportslige gikk det bra og engasjementet

var på topp hele veien. På Spicheren var det en ordentlig stor heiagjeng,

og det samme var tilfelle under kampene som ble spilt utendørs, sier Paulsrud.

– Dere prøvde å skape et rivaleri?

– Man vil vel si at det alltid har vært der, men det har nok aldri vært så

aktivt som det var under Campus Challenge. Vi har jobbet mye med å hype

det opp og gjøre det til en greie. Vi sørget for at alle måtte møte opp tidlig for

å registrere seg, dermed ble deltakerne værende lengre i hallen for å heie

på de andre lagene, mens de ventet på å spille kamp selv. Jeg tror samholdet

i både KSI og GSI vil styrke seg etter hvert som man arrangerer dette flere

ganger, sier han.

På studentsk vis ble kvelden avsluttet med etterfest på Østsia.

18 Campus challenge


april 2018 unikum nr 4 19


Tekst: Mia Wright | foto: Magnus Hanserud Ljøstad

Mia Wright og Nora Sande

Vi har testet treningstrend:

MELKESYRE OG

SmERTEHELVETE

Crossfit, en trend vi til stadig blir gjort oppmerksom på. Vi var nysgjerrig på hva som skjuler seg

bak snakkisen og ble med den dedikerte crossfit-utøveren Nicholas Van Ech på trening.

Crossfit er en beinhard treningsform grunnlagt av Greg Glassman og

kom skikkelig på banen i år 2000. Siden den gang øvelsen bare vokst.

Ifølge den offisielle nettsiden er Crossfit ment å være en treningsform

som alle kan være med på og hvor det skal være et åpent og imøtekommende

miljø. Men stemmer virkelig dette? Gode rykter skal ha det til

at du må være hardbarka i både kropp og hode for å holde ut. Kan en

utrent fersking komme seg helskinnet gjennom en enkelt økt?

Crossfit er en høyintensitetstrening som kombinerer flere forskjellig

type trening som for eksempel vektløfting, kettlebells, spenst, turn og

flere andre former. Mennesker i alle aldere ser ut til å flokke seg til

egne treningssentre over hele verden. Kristiansand har hele 4 (!). Kristiansand

Crossfit som ligger på Lund var det tredje største senteret i

Norge og var først ute på Sørlandet. At treningsformen har gitt resultater

skal vi på ingen måte betvile, når vi vet at U.S. Navy SEALS bruker

det aktivt. Hva i all verden er har jeg sagt ja til å prøve?

Dårligst trent av alle

For de som kjenner meg er det ingen hemmelighet at jeg er en skikkelig

sofagris, eller som noen fortalte meg for noen uker siden – jeg er

bedagelig anlagt. Min ideale dag er så lite aktivitet og så mye film og

serier som mulig. Men da Nicholas Van Eck fortalte meg at CrossFit var

en sport alle kunne gjøre måtte jeg se på om det var sant. Han tar med

Nora Sande og meg på åpen dag på Kristiansand CrossFit. Nicholas Van

Eck som også har gjort seg bemerket som gitaristen i bandet I am K er

en aktiv CrossFit utøver som forelsket seg i Crossfit for et års tid siden.

Nora Sande er jenta jeg bor med og er en ganske mye sprekere enn meg.

Jeg himler med øynene og ler av henne når hun har står opp tidlig for

å trene før skolen. Hun er helt fersk som CrossFit utøver, men jeg har

ingen tvil om at hun kommer til å gjøre dette mye bedre enn meg.

Ikke fokus på utseende

Da vi kom til døren var jeg nesten redd for å gå inn. Fra utsiden kan du

nemlig se spreke folk drive med utrolig ting som å hoppe oppå kasser

som når meg til navlen og slå med store slegger på hva jeg antar er et

traktordekk. I motsetning til meg hadde både Nicholas og Nora stor

smil om munnen.

Crossfit er ikke blant de billigste aktivitene du kan drive med, selv om

du kun trenger en t-skjorte, joggebukse og medlemskontingenten. Det

er gjerne sistnevnte som koster skjorta. Jeg lurte på hvorfor folk gidder

å bruke en masse penger på slike medlemsskap, når de kan gjøre akkurat

det samme på rimeligere treningsstudioer.

- Selv om det er lett å tenke at Crossfit bare kan gjøres på en vanlig

treningssenter er det mye bedre å bruke et Crossfi- senter. Jeg har selv

prøvd begge deler, men på CrossFit Kristiansand får jeg god oppfølging,

det er ingen fokus på utseende, du kan komme som du vil og det er

ingen speil her. Vi lærer å kjenne hverandre og hjelper hverandre til å

nå målene våre og blir gode venner, forteller Nicholas.

Det var ikke vanskelig å se at samholdet var annerledes. Alle hilste på

hverandre og Nora og jeg fikk mange smil og etter hvert litt skryt.

20 Crossfit


Nicholas Van Ech

Mia Wright

Da vi omsider hadde fått hengt fra oss og kikket litt rundt møtte vi Steve

Boutcher, én av de to eierne av senteret. Når han begynte å forklare hva

vi skulle gjør begynte jeg faktisk å bli litt gira. En mann med mer smittende

godt humør skal du lete lenge etter. Han viste og forklarte de tre

øvelsene vi skulle gjøre, 4 burpee box jump, 6 wall balls og 8 dumbbell

ground to overhead. Jeg fikk litt panikk og spesielt når jeg så kassen vi

skulle hoppe oppå. For å være helt ærlig trodde jeg han kødda og at det

var noe mindre jeg kunne bruke, men nei da. Her var det bare å finne

all spenst jeg hadde i kroppen.

Kjempe tøft og slitsomt

Etter hva jeg syntes var en kjempe tøff oppvarming var det bare å finne

utstyret. Heldigvis fikk jeg og Nora god hjelp til å finne en vekt og en medisinball

som passet oss. Vi fikk også enda en gjennomgang i hvordan

øvelsene var og god veiledning på hvordan gjøre dem på en ordentlig

måte. Steve satte igang en klokke på veggen som viste vi skulle ha full

gass i fem minutter før to minutter pause, dette skulle vi igjennom tre

ganger. 15 minutter trening høres ikke mye ut. Det høres faktisk ganske

overkommelig ut. Jammen tok jeg feil. Det første minuttet føltes ut som

ti og jeg kjente allerede etter bare tre minutter at svetten rant inn i

øynene mine, lungene mine hylte og svei og jeg kjente hode begynte å

banke. Hele kroppen min strittet imot, men jeg fortsatte. Vi hadde fått

klar beskjed om at vi skulle gjøre det i vårt tempo, men skulle jeg gjort

det i mitt tempo, hadde jeg stoppet til første pause. Sånn gikk det ikke.

Jeg skulle prøve dette skikkelig og det selv om øynene og lungene svei

mer enn de noen gang har gjort tidligere.

Da pausene kom orket jeg nesten ikke flytte meg de 3 meterne det var til

vannflasken min og når jeg kom bort bare lå jeg på gulvet med lukkede

øyene i håp om at stjerne jeg så skulle forsvinne når jeg åpnet øynene.

Nora og Nicholas smilte der de satt på vanlige måte og snakket om hvor

mange runder de hadde. Jeg klarte så vidt å få ut lyd nok til å stønne

og sukke. Steve gikk hele tiden rundt og passet på at ting ble gjort riktig

og ga oppmuntrende kommentarer. Hadde det ikke vært for det hadde

jeg gitt opp.

Min venn sofa

Når timen endelig var over og jeg hadde gjennomført kom det inspirerende

og snille kommentarer fra Nicholas og Nora. Nå var heldigvis

de slitne også og vi ble alle sittende noen minutter. Da opprydningen

skulle ta sted kjente jeg det første hintet av hvordan den neste uken

min skulle bli. Hva jeg ble fortalt var melkesyre i bena og kondisen som

banket på i hode gjorde at hele kroppen min var mør, om og rett og slett

vond. Jeg hadde fått en kjempe hodepine og syntes det var vanskelig å

gå.

Da jeg var hjemme kjente jeg at kroppen gradvis stivnet. Kvalmen steg

og hodet mitt ville ikke slutte å banke. Da jeg endelig kom meg i dusjen

var det latterlig vondt å løfte armene de få centimeteren for å rekke

såpen og jeg viste ærlig talt ikke om jeg skulle le eller grine på det tidspunktet.

Lite viste jeg at dette skulle være den minst vonde bevegelsen

på nesten en uke. Jeg gikk nemlig å la meg med en gang og sto ikke opp

av sengen min før nesten morgen. Og alle bevegelser, alle ting jeg måtte

gjøre den neste uken var så mye vondere enn jeg noen gang kunne sett

for meg. Så støl har jeg aldri vært før.

Jeg har fått høre i ettertid at du burde ha litt styrke i kroppen før du

begynner, men skal jeg tro Nicholas får du såpass god hjelp at du kan

komme som du er, uansett alder og nivå.

– Folk snakker ned om CrossFit fordi de tror at man blir skadet og slik.

Det er bare tøys. Kun folk som ikke har prøvd det, tror det. Jeg så folk

på andre treningssentre som dro markløft og så ut som en reke, men

instruktøren grep aldri inn. Hos oss har du coach hver gang som følger

med og gir deg veiledning underveis uansett om du har tatt i en stang

før eller har vært toppidrettnivå.

Liker du å trene og møte hyggelige mennesker som hjelper deg med

målene dine er kanskje Crossfit noe for deg. Jeg har lært at sofaen er

min beste venn og jeg har ikke tenkt til å være utro igjen. Jeg er helt

konvertabel med å være ¨et bedagelig anlagt menneske¨.

april 2018 unikum nr 4 21


I

Tekst: Mia Wright | Foto: Didrik Rud

am

K

UNIKUM DIGGER

Vi fikk skikkelig sansen for dem under Sørveiv og nå

skal de spille igjen i Kristiansand. Det nye albumet

¨Humans¨ har slipp 20. april og det er bare å glede seg.

Unikum har tatt en liten prat med Oda Ulvøy og Nickolas Oscar Van Eck

for å høre hva de tenker om musikertilværelsen. Oda er vokalisten i

bandet, mens Nicholas er gitarist.

Første album ute

– Hvordan har tiden siden navneskiftet og første singel vært?

– Det har gått fort. Det er jo snart halvannet år siden og det har skjedd

mye siden da. Det er nesten vanskelig å henge med, forteller Nickolas

før Oda forsetter å fortelle at de har på en måte blitt litt voksne nå.

– Når jeg tenker på Kelvin så tenker jeg at de er litt små, men nå føler jeg

vi er mer modne og blitt mer fagfolk.

For et år siden fortalte bandet at de hadde skaffet seg et ritual med å

prøve å imponere hverandre på scenen under konserter. Nicholas forteller

at dette er fortsatt noe de gjør og at Oda og han vinner mest.

– Kanskje ikke i like stor grad og vi glemmer ofte å stemme etter konserten

på hvem som vinner, men dette er noe vi gjør.

22 unikum digger


Handler om å være seg selv

Oda sier at det er en god måte å holde seg engasjert på om det

er lite folk i salen.

Dette er en gruppe som har holdt sammen noen år nå, men de

er forskjellige mennesker så når jeg spør dem om musikk som

inspirere får vi selvfølgelig høre at man får fem forskjellige

svar om man spør alle, men Oda lager en liten liste.

ultur K

kalender

– Hvis vi skal prøve å få med alle så blir det vel Carpark North,

Mew, Gabrielle, Radiohead og Susanne Sundfør. Det er nok der

mye av musikken vår ligger.

I am K spiller en symbiose av pop-rock og electronica. Det er en

varme over låtene som gjør at du både vil slappe av, men også

danse. Det nye albumet er ingen unntak. For Oda er det nesten

ingen tvil om at ¨Still the same¨ er en av favorittlåtene, men for

Nicholas er det et delt svar.

– Det er vanskelig å finne noe favorittlåt på albumet. Min er

nok ¨Humans¨, men vis jeg får lov til å ha et favoritt parti så

blir det i låta ¨Glowing in the dark¨, der blir ting sykt heftig og

alt er helt crazy og det syntes jeg er stas.

Oda forteller at låtene handler om å være seg selv, så opp for

hvem du er og ikke føle behovet for å følge et image du blir

presset inn i. Musikken er pop, men de har fortsatt noen litt

mer rocka låter. Nicholas fyller ut med at musikken passer for

alle som liker norsk musikk eller det som går på radioen.

– Vi har kanskje litt flere detaljer i musikken enn den vanlige

popen.

Kristiansand

21.4 Operacafé Håndverkeren

21.4 Konsert med South State Håndverkeren

20.4 Vassendgutane Kick Scene

25.4 Lillian går stand-up Kick Scene

23.4 Anja og gro

– helt uten baller Teateret

28.4 I am K + Simen Lyngroth Teateret

2.5 Kvinnemonologene Teateret

20.4 Kevin Kildal soloshow Østsia

20.4-2.6 The Book of Mormon Kilden

21.4 Poteter har ingen vinger Kilden

24.4 Spire Kilden

Grimstad

26.4-28.4 Dahlskes russerevy Grimstad kulturhus

26.4 Tung tids tale Grimstad kulturhus

Vil spille i Nord-Norge

Det nye albumet er har samme stil som hva vi har hørt fra

bandet tidligere. Litt mørkt, like varmt og med de lyse tonene

til Oda finner låtene sitt særpreg.

Bandet har en skikkelig turné foran seg og gleder seg veldig til

festivalsesongen. Oda forteller hun har et ekstra mål for sommeren.

– Jeg skal bade på alle konsertstedene. Kanskje ikke før sommer

ener i gang og det er juni, men det er et mål for meg.

De har forskjellige steder de gleder seg litt ekstra til, for Nichlas

er det Magaluf og for Oda er det Utkant-festivalen, men moro

skal de nok ha det overalt. For Nicholas er også turen på vei til

en spillejobb moro.

– Det å sitte i bilen sammen med bandet og kjenne forventingene

er en stor del av det.

Nicholas forteller at om et år fra nå er de godt i gang med slippet av plate

nummer to og forhåpentligvis inkluderer turneen mer av Nord-Norge.

Det er morsomt å prate med dem. Dette er unge lovende musikere som tydelig

liker stadiet de er på og nesten ikke kan vente på hvor det går videre.

Nicholas anbefaler å gå på konserten ikke bare for å se dem, men også Simen

Lyngroth.

– Han er kanskje litt mer introvert og mørkere, men har en kjempe fin plate.

Dette blir en kjempegod konsert.

I am K har konsert på teateret den 28. april så du rekker akkurat å lære deg

alle låtene så du kan synge med. Dette blir nok en konsert vi alle burde få

med oss.

april 2018 unikum nr 4 23


– Min far var en mann av motsetninger

Escobar:

Tekst: Roar Skotte og Kamilla Rudberg

Foto: Roar Skotte og Mats S. Høimyr

Kristiansand folkebiblioteks foredragssal er

fylt til randen av mennesker onsdag kveld. Folk

står langs veggen og sitter i midtgangen.

På scenen sitter kulturjournalist Fredrik Wandrup og en mild og høflig

mann. Lite skal tilsi at Juan Pablo, den høflige mannen som skjenker vann

til begge gjestene, er sønnen til den beryktede og beundrede Pablo Escobar.

– Min far var en mann av motsetninger, forteller Juan Pablo.

Ikke bare med tanke på det motsettende livet han levde, både som familiemann

og brutal kartell-leder. Men det er også motsetninger om hans

ettermæle. Det er åpenbart at Juan Pablo elsket faren, Pablo var en god far.

Men Juan Pablo er også smertelig klar over de forferdelige konsekvensene

hans fars kriminelle aktiviteter påførte alle som kom i kontakt med den

enorme kokainsmuglingsbedriften Pablo Escobar bedrev gjennom hele 80-

tallet. Bøkene han er i Kristiansand for å snakke om forteller historien, en

litt annen enn Netflix versjonen.

– Min far var rik, forteller Juan Pablo.

Men jo rikere han ble, jo verre ble bosituasjonen. Det var aldri luksusvillaer.

Og i de siste årene bodde Pablo Escobar i kalde små hus, på flukt fra

alle fiendene han hadde skaffet seg. Juan Pablo kjente på kroppen den

makten hans far hadde. Han kunne lese i avisen om en lovendring han

ikke likte den ene dagen, ta noen telefoner, og dagen etter kunne man lese

at loven var endret. All makten handlet om penger, Pablo betalte godt for

sin innflytelse, både til lokalsamfunnet og til de som drepte for ham.

Kontakter ofrene

Juan Pablo har fortsatt kontakt med noen av mennene som jobbet for Pablo,

mest som kilder til arbeidet han driver. I år er det 25 år siden Pablo Escobar

døde, og fortsatt jobber hans sønn med å kontakte sønnene og døtrene til

hans ofre. Til tross for en dusør på seg på 4 millioner dollar dro han tilbake

til Colombia for å møte sønnene til presidentkandidat Galan og justisminister

Rodrigo Lara, møtet ble en del av filmen The sins of my father.

I sin nye bok ‘Det faren min aldri fortalte’ har Juan Pablo et eget kapittel

som tar et oppgjør med hvordan populærkulturen har behandlet historien

om hans far. Han takket Netflix, uten dem hadde han nok aldri solgt så

mange bøker ler han. Men da han hadde tilbudt familiens hjelp med å lage

serien, hadde Netflix takket nei. De visste allerede mer enn ham, hadde de

sagt. Likevel hadde de visst glemt amerikanernes rolle i narkotikasmuglingen,

fort gjort, sier Juan Pablo. På en god helg tjente man 70 millioner dollar

på kokainsalg i Miami. På høyden av Medellin kartellets operasjoner fraktet

de 800 kilo kokain hver uke inn i USA. Ikke ett eneste kilo ble konfiskert.

I Netflix-serien virker det som om amerikanerne stort sett hadde rent mel

i posen, men dersom en klarte å frakte 800 kilo kokain hver uke uten å bli

oppdaget, måtte noen ha bistått. Juan Pablo er ikke i tvil, han var der.

400 mennesker innom

Bortimot 400 mennesker hørte på Escobar, ifølge arrangementsansvarlig

Randi Berge Wandrup.

– Vi satt ut stoler beregnet på at folk måtte sitte trangt, samtidig som flest

mulig fikk plass. Det tok publikum med godt humør. Vi måtte allerede en

halv time før arrangementet startet melde at det var fullt hus, forteller hun.

Arrangementet synes hun ble særdeles vellykket.

– Det er spesielt gøy at så mange unge møtte opp og tydelig uttrykte hvor

stort det var å få møte Juan Pablo Escobar. Samtalen var nær og personlig

om et helt spesielt liv som sønn av verdens mest beryktede mafiaboss.

Etter arrangementet hadde biblioteket signeringskø i to timer.

– Escobar er et varmt menneske som tok seg god tid med hver enkelt,

både med personlig signatur og selfies. En helt fantastisk kveld på biblioteket

hvor hovedpersonen selv, Escobar, uttrykte stor begeistring

for samtalen med Fredrik Wandrup, biblioteket og oppmøte. Han var på

grensen til overveldet over måten han ble møtt på i Kristiansand, oppsummerer

Wandrup.

24 Escobar


Gjør narr av makten bak makten

KonspirasjonPoden klarer å skape paranoia på Østsia og i ørene til den norske befolkningen,

men Unikums hardslående reportere er kritisk til de kritiske (gammelt jungelord).

Vi tok en alvorsprat med de to medkonspiratørene Fredrik Sjaastad

Næss og Bjørn-Henning Ødegaard på Baksia før de gikk på scenen

for å manipulere borgerskapets sauer.

Julius eller Jesus?

Julius, tror jo på han da. Sikkert snillere enn Jesus.

Verste konspirasjonsfilm?

«What the health», de besøker plasser som masseproduserer mat og

er sjokkert over at det ser ekkelt ut. Blir for dumt. Trengte jo ikke å

sjekke noe som alle visste.

Tekst: Bastian Wiik

Illustrasjon: Camilla Rennesund

Var det gøy med omvisning på Nøgne Ø?

Dritgøy. Føltes som å dra på Legoland med mamma og pappa.

Noe som kan anbefalles?

Norsk høst var en bra øl. Bare norske ingredienser, så god.

Tror dere at noen har hatt sex på månen?

Har jo ikke vært så mange der... Har vært mange på den internasjonale

romstasjonen så der har jo sikkert noen hatt seg. Hvis månelandingen

ble filmet i et filmstudio har jo sikkert noen hatt sex der.

Folk har sex i filmstudioer?

Ingen tvil.

Sto Jackie bak drapet på Kennedy?

Oi, har aldri tenkt på det.

Hvorfor er ikke hun hovedmistenkt?

Hun ser jo for godtroende ut. Men... Mye penger. Mye makt. Motiv

har jo hun og på grunn av utroskapene. Kaldt...

Hva snakker dere ikke om? Hva rører dere ikke med en telefonstolpe?

Alt om tragedier der mange har dødd nylig er uaktuelt. Humor er jo

tragedie pluss tid.

Titanic er greit?

Titanic er greit å spøke med. Utøya er ikke.

Er folk med skjegg/bart mer overbevisende?

(Begge tar seg i skjegget)

Tror at man tar de mer seriøst ja.

Er sørlendinger de mest godtroende i landet? Er det en myte?

Dialekten kanskje som får dem til å høres snillere ut? Deltakerene

får jo ofte mye mer hjelp på 71 grader nord på Sørlandet enn lenger

nord. Men mer godtroende? Kunne ikke hatt bibelbelte i Nord-Norge

for å si det sånn.

april 2018 unikum nr 4 25


Studentavisen Unikum søker

ansvarlig redaktør og

grafisk ansvarlig/deskesjef

Ansvarlig redaktør

Vil du bestemme hva studenter diskuterer

i kantina? Løfte frem de sakene

som påvirker studenters hverdag?

Dette er din mulighet til å bli den øverste representanten for den frie

stemme blant studenter i Kristiansand og Grimstad. I fellesskap med en

ivrig og engasjert redaksjon forventes det at du som ansvarlig redaktør

leverer månedlige nyhetsmagasiner med innhold som skal engasjere,

opplyse og underholde. Det er heller ikke noe galt i å provosere en

gang i blant. Utover magasinet vil du ha redaktøransvar for Unikums

nettside, sosiale medier og podkast-virksomhet.

Vi søker deg som har:

Journalistisk teft

Evne til å lede en frivillig studentgjeng

God dømmekraft

Arbeidet honoreres med 6000 kroner per måned. Frivillig arbeid må

påregnes. Tiltredelse i juli.

Send innen 28. april din søknad med CV til

styreleder@unikumnett.no.

Grafisk ansvarlig/deskesjef

Vil du gjøre magasinet vårt lekkert? Da

er det kanskje deg vi er på utkikk etter.

Som grafisk ansvarlig vil du være med å lede Unikums månedlige

deskehelger. Det er under disse helgene at magasinet går fra å være

noen løst innsendte tekster og bilder, til å bli et ferdig produkt. Den

grafisk ansvarlige har et hovedansvar for å utvikle den grafiske profilen

vår. Samtidig skal man bistå andre grafikere slik at både magasinet og

menneskene utvikler seg i riktig retning.

Vi søker deg som har:

Grafisk kompetanse med Indesign og Photoshop

Kan jobbe strukturert gjennom en helg

Er kreativ og tør å pushe grenser

Arbeidet honoreres med 2500 kroner per magasin. Frivillig arbeid må

påregnes. Tiltredelse i august.

Send din søknad med CV til styreleder@unikumnett.no innen 28.

april.


Tilbudsguiden til et billigere og bedre studentliv

aktiviteter

kjøreskoler

museum

Data

Kultur

pizza

Dans

reise

frisør

taxi

mobil

tannlege

Annonse


Tekst: Franz Rose

KOMMENTAR

Råd

til

fattige

studenter

Som student er det viktig å leve billig. Vi må være sparsomme med

pengene og vi må tenke oss om før vi kjøper noe. Alle valgene vi må

ta, alle fristelsene vi må unngå og alle godene vi må ofre for å leve et

studentliv, er med å skape vår identitet. Å leve billig er vår livsstil. Det

er noe av det som skiller oss fra vanlige mennesker. Vi er fattige. Vi er

dømt til å være fattige. Alle studenter før oss har vært fattige. Og alle

studenter i fremtiden vil være fattige. Men vi klager ikke på denne

forutbestemte skjebne av elendighet. For lidelsen er midlertidig, og

ingen synes synd på oss.

Så vi får bare utnytte situasjonen og gjøre det vi studenter gjør best;

bli veldig gode på noe i en kort periode.

Studenter får et månedlig stipend på omtrent syv tusen kroner,

hvorav tre tusen er lån og må betales tilbake i neste liv. Om man

er heldig så leier man et hull i studentbyens ghetto med fuktskader

og tregt internett for 3500 kroner i måneden. Det vil altså gjenstå

omtrent 3500 å leve på. I Norge er dette er en økonomisk knipe.

Men det er en knipe som kan løses. Og det er fortrinnsvis to måter

å gjøre det på. Man kan enten skaffe seg en deltidsjobb ved siden

av studiene, eller så kan man legge sjela i å klare denne prøvelsen.

Men alle seriøse studenter vet at studiene er en fulltidsjobb i seg selv,

og sinnene våre bør ikke tilgrises med utallige hjernedøde timer bak

kassaapparater. Så la oss satse på den sistnevnte løsningen på knipa.

For hvordan kan vi egentlig leve en måned på et par tusenlapper?

Hva slags mentalitet må ligge til grunn for å klare det?

Først og fremst må man justere noen verdier. Ting er overflødig,

mat er nødvendig. Det kan være vanskelig å ikke begjære ting i den

verden vi lever i nå. Men om man vil overleve på stipendet, kan man

like gjerne legge vekk alt som minner om materialistiske verdier

med en gang. Det må være totalt uaktuelt å bruke penger på ting.

De eneste, og da absolutt eneste tingene vi trenger å bruke penger

på er bøker. Dette vet også politikerne, så vi får et svært stipend til å

kjøpe bøker med i begynnelsen av hvert semester. Dessuten bør kun

de to-tre viktigste pensumbøkene faktisk kjøpes, og da gjerne en gjenbrukt

gammel årgang som er totalt vandalisert av markeringstusj.

Resten av bøkene må lånes på biblioteket. Hvis man ønsker å låne en

bok i mer enn en måned, så kan man bare få venner og bekjente til å

fylle ventelistene. Venner og bekjente er forresten en viktig nøkkel til

å klare å overleve på stipendet. For venner kan brukes. Bruk venners

abonnement på Netflix, TV2 Sumo, og HBO og alle nettaviser. Dette

kan også spleises på.

Når det kommer til transport og husholdning bør det også spleises.

Ett busskort holder lenge for et studentkollektiv på fire personer.

Toalettpapir, vaskemiddel, tannkrem og lignende, bør også deles på.

Dette kan bli overkommelige utgifter, særlig hvis man bruker billigmerkene

i butikken. Alt av nødvendigheter som kan være fra First

Price eller X-tra uten at det går ut over helsa, bør brukes. Matvarer

også. Som student har det ikke noe å si om du best liker Idun eller

Heinz, First Price-ketchup koster 8 kroner, og flaska er svær.

Det er en kjensgjerning at studenter av og til nyter alkohol. Dette er

feil. Ekte studenter drikker Seidel, Borg og Pokal. Altså øl som ikke

nytes, men bare drikkes. Så kan man heller føle seg posh og nyte en

Tuborg som er gjenglemt etter fest i kollektivet. Mat bør også være

av billigste sort. Ost er uaktuelt, mat fra kantina på UiA er uaktuelt,

ferdigmat som sådan er uaktuelt. All mat må lages hjemme. Billigbrød,

brokkoli, tunfisk, og ris er egnede matvarer. Men også her må

man velge med omhu. Vi snakker for eksempel ikke om Uncle Bens

Boil-in-bag, uaktuelt, 5 kg ris fra Asia-butikk er det eneste som holder.

Og hvis man sliter med å få i seg nok næring, så gunner man på med

Peanøttsmør.

Dette var noen av de mange tiltakene man kan gjøre for klare seg

økonomisk som student. Men om måneden nærmer seg slutten og

lommeboka er tynn og lett, så er en ting som alltid lønner seg. Lån

busskortet og kom deg hjem til familien. En langhelg hos foreldre

eller besteforeldre kan redde deg fra sult, nød og tørre brødskiver

med peanøttsmør og first price-ketchup.

28 råd til fattige studenter


Når kvalitet bare

gjelder noen

tekst: Benedicte Nordlie, STA | illustrasjon: asbjørn oddane gundersen

KOMMENTAR

Tenk deg en studiehverdag, en studiehverdag hvor alle studentene

får sensur til riktig tid, og attpåtil en god begrunnelse på eksamen

når man først etterspør det. En slik rosenrød studiehverdag er det

dessverre bare en del av oss studenter som får oppleve.

Om man har vært i gamet en stund vet man at det slett ikke er noen

ny diskusjon, hvordan universitetet skal klare å gi sensur til riktig

tid og sikre gode begrunnelser til eksamen. Saken er nok en gang

oppe denne våren, og nå hos NRK Sørlandet med tittelen ”Manuell

feil gjorde at Hanne strøk på eksamen – Nå krever studentorganisasjonen

tiltak”. Nok en gang krever vi tiltak, nok en gang får vi tilbakemelding

fra universitetet på at de ønsker å blir bedre, og nok en gang

stiller vi i studentorganisasjonen det betimelige spørsmålet: hvorfor

kan undervisere levere forsinket sensur- uten større sanksjoner, når

studentene får stryk bare de streifer minuttet etter deadline?

La oss understreke at å få sensur i riktig tid, eller en tilstrekkelig

begrunnelse på eksamen ikke er urimelige krav, det er lovfestet. Vi

setter derfor spørsmålstegn til at universitetet ikke er mer på banen,

med gode systemer som sikrer kvalitet i studenters begrunnelser og

vurderingssituasjon. Vi setter også spørsmålstegn til hvordan universitetet

ønsker at studentene omtaler institusjonen. Vi vil påstå at

situasjoner hvor studenter gjentagende opplever forsinket sensur

eller dårlig kvalitet på tilbakemeldingene gir en negativ innvirkning

for omtalen utad. Vi mener også at det påvirker den den formelle og

sosiale kontrakten mellom oss studenter og universitetet - hvor en

konsekvens er at tillit settes på prøve.

Selv om både universitetet og studentorganisasjonen har en del å ta

tak i for å løse flokene vi står overfor, skal vi ikke svartmale situasjonen

helt. Vi vet at problemstillingene gjelder en minoritet av studentene,

og at vi har ansatte som både gir gode begrunnelser på eksamen

og sensur i riktig tid. Vi vet også at universitetet vårt etterstreber høy

kvalitet. Det er nettopp derfor vi i studentorganisasjonen tør å ta tak i

de vanskelige problemstillingene, fordi vi litt etter litt finner de felles

løsningene – for å gi lik utdanningskvalitet til alle.

Studentorganisasjonen i Agder (STA) krever nok en gang tiltak. Vi

ønsker en studiehverdag hvor hele studentmassen skal være så heldige

å få sensur i riktig tid, og god begrunnelse på eksamen. Vi krever

tiltak, og her er STAs topp tre konkrete forslag:

1. Interne retningslinjer for innhold i begrunnelse

2. Innføring av bot-system når sensuren er forsinket på instituttnivå

3. Automatisk begrunnelse

Det er intet revolusjonerende nytt, men et sted å begynne.

april 2018 unikum nr 4 29


Tekst: Roar Frivold Skotte | Foto: EconStories

KOMMENTAR

Økonomifaget trenger et nytt paradigme

I et forsøk på å gjøre økonomien mer

konkret og vitenskapelig har økonomer

mistet tilhørighet til sine samfunnsvitenskapelige

røtter.

Hva er en økonom? Har du noensinne møtt en utdannet

økonom, si; fra UiA, og hørt hva vedkommende definerer seg

som? Svaret, vil jeg gjette, et dypt sukk og et eller annet om finansielle

kalkyler, skatterett eller organisasjonsteori. Og ingen

av disse svarene ville være feil. På UiA kan du få en siviløkonom

grad etter å ha tatt fag som coaching, kontraktsrett og culture

and ethics. Det finnes professorer som snøfter og kaller dette

‘myke fag’, likefremt blir man like mye siviløkonom som om

man hadde valgt finance theory eller skatterett.

Det som mangler fra økonomifaget, ikke bare på UiA, men på

de aller fleste institusjoner som utdanner økonomer. Er Keynes,

Adam Smith, Minsky, Marx. Du vet, de som de aller fleste lekfolk

forbinder med økonomi. De som forsøkte å forklare mekanismene

i markedet fra et litt annet perspektiv enn matematikk.

I finance theory får du lært hvordan prissettingsmetoden

og deres derivater meget effektivt kan prissette både gjeld og

verdier i fremtiden. Men du lærer ikke hvorfor disse metodene

ikke forutså et krasj på børsen.

Økonomi har hoppet over ex.phil, i stedet har vi førsteårs-faget

etikk og økonomisk tenkning for økonomer. På 7.5 studiepoeng

skal du altså dekke to hundre år med kumulative økonomiske

teorier, samt etiske utfordringer. Faget er åpenbart ment som

et introduksjonsfag, problemet er at resten av mastergraden

er fullstendig blottet for temaet. Keynes forsvant like fort som

han dukket opp, i en youtube-video foreleseren viste for å vise

motsetningene mellom han og laissez-faire økonomen Hayek, i

videoen bokset de og hadde rap battle.

Så hva er egentlig en økonom? Vår gode rap-battle venn Keynes

hevdet en økonom både måtte være en matematiker, statsviter,

historiker og filosof for å takle de spørsmålene man møter

dersom man skal jobbe med økonomi. Så må det nevnes at man,

i markedsideologien tro, utdanner økonomer for i dag. Ingen

fra UiA kommer noensinne til å bli Keynes, de vil jobbe med

langt mer praktiske kvaler, hvor kunnskap om validering blir

mer viktig enn Marxs historiske materialisme. Det er vel kanskje

derfor faget History of financial crisis er blitt byttet ut med

tilbud om IT-fag på masteren.

Nok en gang må Keynes vike for youtube og fremtiden. Problemet

ligger i at alle institusjoner i Norge tenker det samme.

Riktignok kom ingen Keynes fra Norge, men Ragnar Frisch og

Trygve Haavelmo er da norske, de vant til og med nobelpriser i

økonomi. Siden den tid har dog studiet blitt mer matematisk innrettet,

og nobelprisene har gått til både psykologer og filosofer.

Markedskreftene som presser frem et mer strømlinjeformet

studie har vi ikke lenger noen verktøy for å forklare, de fagene

er nemlig ikke hva næringslivet trenger akkurat nå. Anekdoten

ligger i at når jeg søkte utveksling til england fant jeg ikke nok

fag som var ulike de jeg selv hadde gått på UiA, de hadde til og

med de samme navnene.

Økonomistudiet har gått langt fra Adam Smith, men så var han

egentlig en moralfilosof, og ikke økonom uansett.

30 økonomifaget


Dumplings med grønt

Ingredienser (lunsj til 2):

15 rå scampi

3 ss hakket koriander

2 ss soyasaus

1-2 ss ingefær (etter smak)

½ - 1 hakket Chili (etter smak)

Gyoza ark (kjøpes på orientalske butikker)

5 store asparges

1 liten pakke sukkererter

Sitron

Maldonsalt etter smak.

En bambussteamer gjør jobben lettere.

1. Tin ca. 15 gyoza ark ved å la dem ligge pakket inn på benken.

2. Skjær scampien i små biter og bland den sammen med koriander,

soyasaus, ingefær og chili. Dette kan du bruke med en gang, men

smakene setter seg om det får stå et par timer eller mer i kjøleskapet.

3. Gi aspargesen et kjapt oppkok før du lar det renne under kaldt

vann.

4. Bland aspargesen og sukkerertene sammen, og smak til med salt

og sitron. Sett til siden.

5. Legg et gyoza ark i hånden og legg en ss med scampiblandingen

midt inni. Pensle kanten rundt hele arket med vann og lukk med å

lage en halvsirkel. Brett så litt og litt av kantene (dette er det utallige

videoer av på nett om du trenger hjelp). Fortsett til blandingen er

tom.

Så velger du en av disse fremgangsmåtene:

A. Dekk til bunnen av bambussteameren med bakepapir eller bananpapir.

Sett steameren i en stekepanne med vann i. Vannet skal

ikke komme opp i hullene av steameren. Når vannet freser er det

klart. Steam 3 av dumplingene av gangen, i 3-5 minutter, til du kan

se rosa scampi lyse igjennom. Server med asparges- og sukkerertblandingen.

B. Dekk så vidt bunnen av stekepannen med vann, og vent til vannet

freser. Så putter du dumplingene i pannen og legger over lokk. La

dem ligge under lokket i 3-5 minutter, til du kan se rosa scampi

skinne igjennom. Denne metoden vil gi en sprø bunn, men pass på

så de ikke svir seg.

More magazines by this user
Similar magazines