bv1518

Årgang 121 • Nr. 15 • 4. mai 2018 

120 år 

2 018 

1898 

Fast grep 

om garden

God grovfôrkvalitet 

gir økt lønnsomhet 

00 

80 

60 

40 

20 

GrasAAT ®Lacto 

Til direkte høsta-/vått gras. 

Fremmer melkesyrebakteriene. 

Til tårnsilo-rundball-plansilo. 

• 

• 

• 

• 

• 

Øke AAT-verdien 

Øke fôropptaket 

Øke produksjonen 

Mindre smørsyre (sporer) 

Begrense gjæring 

KOFASIL®LP 

Til direkte høsta-/vått gras. 

Motvirker bakterier og sporer. 

Til rundball-plansilo. NB! Ikke tårnsilo. 

Er ikke etsende eller korroderende. 

• 

• 

Hindre varmgang 

Unngå mugg 

• Konservere sukker 

Emballasje: 25 liter kanner, 200 liter fat og 1000 liter IBC container. 

GrasAAT ®Plus 

Til fortørka gras. 

Motvirker gjær- og muggsopp. 

Til tårnsilo-rundball-plansilo. 

KOFASIL®Ultra 

Til fortørka gras. 

Motvirker bakterier og sporer. 

Til rundball-plansilo. NB! Ikke tårnsilo. 

Er ikke etsende eller korroderende. 

0 

Tørrstoffprosent i graset 

GrasAAT® Lacto 

GrasAAT® EC 

KOFASIL® LP 

Rundballer/plansilo 

GrasAAT® Plus 

GrasAAT® SX 

Rundballer Ultra og plansilo 

KOFASIL® Ultra 

TS-% i graset 

0 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 

Tårnsilo, plansilo og rundballer 

Tårnsilo, plansilo og rundballer* 

Tårnsilo, plansilo og rundballer 

Tårnsilo, plansilo og rundballer* 

* Godkjent for økologisk 

*GrasAAT® EC og GrasAAT® SX er godkjent for økologisk, og leveres i 200 liter fat og 1000 liter IBC container. 

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

LEIAR LANDBRUK, POLITIKK OG SAMFUNN 

Stopp fanatikarane på grensa 

Bothild Å. Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

Fanatiske dyrevernarar er på frammarsj 

i Sverige. Der dei tidlegare gjekk 

laus på slakteri og minkfarmar, har dei 

i tillegg no retta skytsen mot einskilde 

bønder og familiane deira. 

Grove trugsmål og hets haglar på nettet 

og over telefonen. Bønder har blitt 

trakassert og angripne på gardane sine. 

I nokre tilfelle skal også dyrevernarane 

ha oppsøkt barna deira på veg heim frå 

skulen, eller når dei er åleine heime. I 

andre tilfelle skal aktivistane, med allemannsretten 

i hand, ha telta i dagesvis 

ved garden, i protest mot bondens dyrehald. 

Det har vore tilfelle av vald, innbrot 

og skadeverk. 

Problemet aukar, seier Palle Borgström, 

leiar av Lantbrukarnas Riksförbund 

(LRF), med 140 000 medlemmar. Artikkelen 

hans om problemet, i Aftonbladet 

9. april, har ført til mediestorm – til støtte 

for bøndene. Dyrevernarane blir meir utstuderte, 

seier Palle, med aksjonar mot 

svin før jul og mot egg før påske. Også 

mjølkebruka har no hamna i dei militante 

dyrevernarane sitt søkjelys. 

Åtaka pregar bøndene sin kvardag. I 

følgje ein undersøking tinga av LRF er 

kvar fjerde svenske bonde uroleg for å bli 

utsett for hat og trakkaseri. Kvar femte 

kjenner ein kollega, som har blitt utsett 

for dyrevernarane vrede. At bøndene ofte 

jobbar åleine forsterkar kjensla av å vera 

sårbar og utsett. Hetsen og åtaka undergrev 

retten til å kjenna seg trygg på jobb 

– og i eigen heim. 

No kritiserer bøndene styresmaktene 

for ikkje å gjera nok, og politiet for ikkje 

å ta sakene deira på tilstrekkeleg alvor. 

LRF har vore i møte med landbruks- og 

justisministeren, som lovar å ta grep. 

Støtta i media til bøndene er sterk. I ein 

mykje omtalt leiarartikkel i Expressen 

kallar journalist Linda Nordlund dyrevernsaktivistane 

for dei nye abortmotstandarane. 

Me hugsar saka der dyrevernarar braut 

seg inn på ein pelsfarm her i Noreg i 

2013, men så langt er norske bønder 

heldigvis skåna frå dei tilstandane som 

svenske yrkesbrør - og søstre no opplever. 

Kan det same likevel skje her? Sjølvsagt. 

Som Noreg, hevdar også Sverige å 

ha eit av verdas beste landbruk. Dyrehelsa 

og -velferda er god, reglane strenge. 

I prinsippet kan folk som har som mål å 

avskaffa husdyrhald også gå til åtak på 

norske bønder og landbruksnæring. 

Svenske medier fortel om bønder som 

ikkje lenger torer å seia at dei driv kjøtproduksjon. 

Om bønder som vurderer 

om dei orkar å driva vidare. Frå kontinentet 

høyrer me historiar om fjørfeprodusentar 

som tek konsekvensen av 

dyrevernarfanatisme og tonar ned sjølvprofileringa 

slik at dei nesten blir usynlege. 

Slik skal me ikkje ha det, og slik må det 

for all del ikkje bli i Noreg. Matproduksjon 

bør føregå så ope og transparent 

som mogleg. Sjølvsagt med dei høgste 

standardar for god dyrevelferd. Ytringsfridomen 

sikrar oss retten til å framsnakka 

både kjøt og veganisme, dyrefrigjering 

og dyrehald, alt etter ståstad. 

Demokratiske spelereglar forpliktar oss 

til å gjera det med lovlege, siviliserte 

middel. 

Fanatikarane bles av desse reglane. 

Me må vera budde på at dei prøver seg 

også her, men dei må ikkje få spelerom. 

BONDEVENNEN Nr. 15 - 4. mai 2018 3

REDAKTØR 

Bothild Åslaugsdotter Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 60 / 990 01 012 

REDAKSJONEN 

Sjur Håland (red. leiar) 

sjur@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 73 44 / 982 09 381 

Liv Kristin Sola 

livkristin@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 64 / 941 78 096 

Jane Brit Sande 

janebrit@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 63 / 976 01 972 

GRAFISK 

Thea Hjertuslot 

thea@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 65 

ANNONSAR 

Grete Botnan 

grete@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENT 

Ann Solfrid Woldmo 

ann@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENTSPRIS 2018 

kr 1100,- 

Ilan Sharoni: Teikningar 

Ålgård Offset AS: Trykk 

BLI FAST ABONNENT 

AV BONDEVENNEN! 

Varsko her! 

Sara (9) og Endre (11) 

Revheim nyttar bukkehorn 

når dei inviterer 

heile Osterøy til gards. 

Det eine har årstalet 

1880 rissa inn. Heime 

på garden i Klyvvikje 

får gamle skattar frå 

heile øya nytt liv i 

gamle bygningar. 

Kristi himmelfartsdag 

inviterer familien til 

open gard på Klyvvikje, 

for niande gong. 

Denne gong er 

sjølvaste Lothepus så 

heldig å bli invitert. 

Nordmenn har brukt 

bukkehorn som 

signalinstrument og 

skremmereiskap i 

fleire tusen år, blant 

anna for å skremme 

rovdyr frå buskapen. 

Instrumentet har 

overlevd i setermiljøet 

helt frem til vår tid, 

og i 1996 blei Norsk 

Lur- og Bukkehornlag 

stifta. 

UTGJEVAR 

Bondevennen SA 

Sandvikveien 21, Hillevåg 

Postboks 208 sentrum, 

4001 Stavanger 

Telefon: 

51 88 70 00 (sentralbord) 

51 88 72 61 (9.00-15.30) 

E-post: 

post@bondevennen.no 

Internettadresse: 

www.bondevennen.no 

Bankgiro: 

3201.05.11916 

EIGARAR: 

Felleskjøpet Rogaland Agder 

Nortura SA 

Tine SA 

FRÅ ARKIVET 

For 50 år sidan 

Ny hygienisk standard 

Ny høytrykksrengjøringsmetode løser 

rengjøringsproblemer og øker den hygieniske 

standarden. Å holde rent, for ikke 

å si å gjøre rent i fjøs og grisehus kan 

være litt av et problem, en tidkrevende 

og lite hyggelig jobb som en kvier seg for. 

Med dagens høye lønnsnivå, er hver arbeidstime 

så kostbar at tiden må utnyttes 

så rasjonelt som mulig. Ofte viser det 

seg imidlertid at rengjøringsarbeid kommer 

nederst på listen, ikke minst fordi 

dette arbeid er kjedelig. 

Frå BV 18- 1968 

For 100 år sidan 

Dyrk solsikke 

Et udmerket hønsefôr for høsten og vinteren. 

Det er en mer end vanskelig tid for 

alle som holder husdyr. Kraftfôr er saa at 

si ikke at faa kjøpt, høi er det knapt om og 

næsten ikke til at opdrive og korn og poteter, 

selv om man har noget av egen avl, 

rationeres i den grad at det falder altfor 

knapt til folkemat langt mindre at der blir 

noget til overs til husdyrene. Men kanske 

aller værdst stillet er dog en flerhet av 

vore hønseholdere. Mange av disse har 

ikke nævneværdigt jordbruk, og hønseholdet 

er et væsentlig bierhverv for dem, 

ja for enkelte kanske hovedeerhverv. 

Frå BV 18 - 1918 

4 Nr. 15 - 4. mai 2018 BONDEVENNEN

MI MEINING 

Årgang 121 • Nr. 15 • 4. mai 2018 

120 år 

2 018 

1898 

«Bøndene 

responderer på 

politiske mål 

om å auke norsk 

matproduksjon.» 

Fast grep 

om garden 

Eit moderat krav 

– Me har levert eit moderat krav i jordbruksfor hand lingane, 

meiner Aslak Snarteland, leiar i Telemark Bondelag. 

Framside: Hildegunn Steinskog er sikker 

på at ho gjorde det rette då ho valde å 

drive garden vidare etter eit samlivsbrot. 

Foto: Liv Kristin Sola 


Berre timar etter at landbruket la fram sitt 

krav til jordbruksforhandlingane, hadde 

Aslak Snarteland tydelege tankar om det. 

– Bondelaget har eit klart mål om å 

redusere inntektsgapet til andre yrkesgrupper. 

I kravet frå landbruket utgjer 

kostnadsdekkinga 1,4 milliardar kroner, 

og dette vil ikkje gi full utteljing for å tette 

gapet. Derfor meiner eg at me har levert 

eit moderat krav, seier Snarteland. 

Fylkesleiaren er nøgd med prioriteringane. 

– For Telemark er det positivt at det 

blir tatt grep for små og mellomstore 

bruk, arealtilskot, og for å styrke velferdsordningane. 

Men me ønska ei betre 

satsing på korn. Målprisen er ikkje auka 

med meir enn åtte øre per kilo fôrkorn og 

ti øre per kilo matkorn. Dette kunne vore 

betre, seier han. 

– Me får ikkje alt me skulle ønskt at 

me fekk med i kravet. Men retninga er 

bra. Me skal ha heile landet i bruk, og 

dyrke og bruka jorda der den ligg. Jordbruket 

legg også fram krav om verktøy 

for betre marknadsbalanse, men det er 

ikkje spesifisert kva verktøy dette skal 

vere, seier Snarteland. 

Han torer ikkje spekulere i utviklinga i 

forhandlingane, men trur ikkje håpløysa 

er like stor som den har vore tidlegare år. 

– Stemninga i Bondelaget er god. Me 

har levert eit nøkternt og realistisk krav. 

Men me trur ikkje det blir enkle forhandlingar, 

seier han. 

– Målet er å få avtale med staten. Blir 

det brot, blir oppgjeret overlate til Stortinget, 

slik det gjorde i fjor. Det vil me 

prøve å unngå. 

– 1,8 milliardar kroner kan sjå ut som 

mykje pengar. Korleis trur du kravet frå 

jordbruket blir oppfatta av folk flest? 

– Me veit at opinionen vil vinkle kravet 

som sutring og klaging frå bøndene. 

Samstundes er det lønnsforhandlingar i 

andre yrkesgrupper. Der blir det sagt tydeleg 

ifrå dersom den eine parten ikkje 

er nøgd. Då er streik eit verkemiddel. Me 

har moglegheit til å påverke i jordbruksforhandlingane, 

og for bøndene er brot 

eit verkemiddel. 

– Bøndene responderer på politiske 

mål om å auke norsk matproduksjon. 

Det kostar å produsere rein, norsk mat 

til forbrukaren, og bøndene vil ikkje gjere 

den jobben gratis. Me vil sikre norsk 

matproduksjon, og med dette kravet vil 

me sikre inntektsutviklinga for bonden, 

seier Snarteland. 

– Somme vil truleg meine at kravet er 

for moderat, for forsiktig. Kva seier du til 

det? 

– Eg har fått med meg at det er nokon 

slike reaksjonar på sosiale medier og i 

aviser. Dei hadde venta eit langt høgare 

krav. Men dette er eit realistisk krav, slår 

fylkesleiaren fast. 

DENNE VEKA I BONDEVENNEN 

REPORTASJAR 

Står støtt på eigne bein............................................................10 

Randaberg har treft tidsånda.........................................20 

AKTUELT 

Moderne – men optimal?..................................................... 6 

Små grep gir mindre sjanse for ulukker....... 8 

Forbetra kraftfôr til drøvtyggjarar..........................18 

FAGLEG 

Stort forskningsprosjekt på halebiting............14 

DESSUTAN 

Advokaten.....................................................................................................16 

Moldrok.............................................................................................................19 

Myte og matauk...................................................................................22 

Attlegg................................................................................................................24 

Lesarbrev.......................................................................................................26 

Faglag og møte.....................................................................................28 

VEKAS SITAT 

«For meg er 

gardsarbeidet 

ein form for 

mindfullness.» 

HILDE LØGE 

SIDE 20 


AKTUELT I LANDBRUKET 

Moderne – men optimal? 

Det er ikkje spart på tekniske innretningar, men vil det planlagde forsøksfjøset 

til Felleskjøpet fungere godt nok med tanke på dyra si naturlege åtferd? 

Om ikkje – kan det kome til å påverke forsøka? 


Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA) 

har vedteke å bygge nytt forsøksfjøs på 

Stamsædgarden på Klepp. Fjøset som 

no ligg klar på teiknebrettet er eit topp 

moderne lausdriftsfjøs som er meint å 

tilfredsstille dagens krav til moderne 

fôringsforsøk. 

Ut frå teikningane er det gjort nokre 

kompromiss som skil seg frå det 

nederlandske KuSignal-konseptet 

sine tilrådingar for god dyreflyt. KuSignal 

held seg ikkje til minstekrav, men 

baserer sine tilrådinga på erfaringar 

gjort gjennom mange års observasjonar 

av korleis kyr fungerer i ulike 

driftssystem. 

KuSignal handlar om å forstå og ivareta 

dyra sine behov. Om dyra ikkje fungerer 

optimalt i fjøset, går det ut over 

fôropptak og produksjon. 

Utgått på dato 

Leidulf Nordang, utviklingssjef drøvtyggjarfôr 

i Felleskjøpet fôrutvikling, understrekar 

overfor Bondevennen, at dette er 

eit forsøksfjøs, ikkje eit visingsfjøs. 

– Me har ikkje prioritert pengar til 

fasilitetar for besøkande. Pengane skal 

nyttast til å lage gode forsøksfasilitetar. 

Noko som vil kome bøndene til gode, vil 

eg håpe, seier Nordang. 

Det gamle båsfjøset frå 60-talet vart 

modernisert og tilpassa fôringsforsøk i 

1986, den gong i regi av forskingsmiljøet 

på Særheim. FKRA starta så smått med 

forsøk tidleg på 90-talet. Etter eit kort 

opphald har Felleskjøpet drive aktiv forsøksverksemd 

på garden dei siste 20 åra. 

Eit tungvidt driftsopplegg i båsfjøset 

gjorde at det i seinare år ikkje har vore 

praktisk mogleg til å registrere grovfôropptak 

på enkeltkyr. 

– Fjøset var utdatert, mildt sagt. Ei investering 

i nytt fjøs var heilt naudsynt for 

å kunne drive forsøksarbeid i eigen regi, 

kommenterer Nordang. 

Tilpassa forsøk 

Det nye fjøset skal ha individuell grovfôrregistrering 

etter same prinsipp som 

vert nytta i andre forsøksfjøs, blant anna 

på Ås. Fjøset har fôrkrybber med vektceller 

som registrerer grovfôropptak på 

enkeltkyr. 

Forskarane kan ta i bruk inntil fire 

kraftfôrslag parallelt, noko som også 

var mogleg i båsfjøset. Fôrrasjonane kan 

variere frå reine grovfôrblandingar, til 

Det optimale fjøset – vurdert med KuSignal-briller 

Leidulv 

Nordang 

ulike nivå og typar av kraftfôrinnblanding 

(PMR), til rein fullfôrrasjon (TMR). Nordang 

ser fram til å ta i bruk moderne teknologi 

som er tilpassa forsking. 

– I dagens fjøs kan me ikkje måle 

grovfôropptak, berre estimere eit tal. Ny 

teknologi gir oss høve til å registrere kva 

grad ulike kraftfôrkvalitetar og –mengd 

påverkar opptak av grovfôr, den såkalla 

substitusjonseffekten. 

Få eteplassar 

Fjøset har plass til 70 kyr og 36 etebåsar. 

Sjølve fôrkrybbene og etebåsane tek stor 

plass og reduserer talet på eteplassar 

samanlikna med eit like langt fôrbrett i 

eit vanleg produksjonsfjøs. 

Fôrkrybbene skal berre nyttast under 

– Høgtytande kyr er toppidrettsutøvarar 

og må handsamast deretter. Ei ku 

skal ete, mjølke, kvile og tygge drøv. Då 

har ho ikkje mange timar att til å pleie 

sosial omgang med sine medsystrer 

eller nyte velferd under kubørsten, 

seie Bent Egil Elve, tilførselsleiar storfe 

i Nortura, og KuSignal-trenar. 

Elve var den første sertifiserte kutrenaren 

her i landet. 12 års erfaring 

summerer han opp i følgjande generelle 

punkt som han meiner må vere 

på plass i eit velfungerande fjøs: 

• God breidde mellom fôrbrett og første 

liggebåsrekke. 

• Breie tverrgangar mellom liggebåsrekkene. 

• Unngå blindgangar ved å ha romslege 

passasjar i endane og helst ikkje 

fleir enn 12, maks 15, liggebåsar 

før ein passasje. 

• God tilgang til rikeleg med reint vatn. 

• Ein eteplass per ku er ein viktig faktor 

for høgt fôropptak og høg avdrått. 

• Delt sinkuavdeling med ei eiga avdeling 

for oppfôring før kalving. 

• Stressfri kalvingslinje gir ein god 

start på laktasjonen. 

• Romsleg velferdsavdeling med gode 

tverrgangar. 

• Behandlingsavdeling nær sjukebingane 

som gjer det enkelt å handtere 

dyr som treng behandling. 

• Ein god liggjebås er avgjerande for 

at kua skal ha nok liggjetid, helst 

opp mot 14 timar, og god tid til drøvtygging. 

Ein tommelfingerregel er at 

ein time ekstra liggjetid i spranget 

mellom ni og 14 timar, aukar mjølkeproduksjonen 

med ein liter per time. 

– Fjøs som ikkje fungerer optimalt 

skapar taparar. Taparane er alltid kyr 

som er nedst på rangstigen. Utforming 

av fjøset og driftsopplegget til bonden 

avgjer om lågt rangerte dyr skal 

bli taparar eller ikkje. Eg vil tru at ein 

eteplass per ku, god passasje, mjuk 

og romsleg liggebås og ei stressfri 

kalvingslinje er spesielt viktige å ha på 

plass for å få gode resultat, seier Elve. 



2000 m 2 med fôringsforsøk: Skisse av det planlagde 

forsøksfjøset til Felleskjøpet Rogaland Agder. 

forsøk. I andre periodar skal det fôrast 

rett på fôrbrettet. 

– I kor stor grad er KuSignal sine tilrådingane 

om éin eteplass per ku vurdert? 

– Det er i stor grad eit økonomisk 

spørsmål. Ein eteplass per ku er mykje 

viktigare i fjøs med mjølkestall. 

– Kan få eteplassar bli ei feilkjelde i forsøk? 

– Me har vurdert dette, men vald å 

stole på dei erfaringane som er gjort i 

andre forsøksfjøs som tyder på at dette 

ikkje vil ha noko innverknad på forsøka. 

Bygget, fôrkassane med vektsensorar 

og registreringssystem er svært kostbart 

teknisk ustyr. Ein eteplass per ku 

ville sprengt budsjettet fullstendig. Me 

måtte ta ei val, og basert på andre sine 

erfaringar gjekk me for denne løysinga. 

Konsentrert kalving 

Forsøksfjøset på Stamsædgarden skal 

fortsette dagens driftsopplegg med konsentrert 

haustkalving, noko som ikkje er 

vanleg i moderne fjøs av denne storleiken. 

– Konsentrert kalving er viktig for å få 

nok kyr i kvar forsøksgruppe til å kunne 

gjennomføre eit konsentrert forsøk og 

sikre stabile resultat, forklarer Nordang. 

Buskapen skal aukast frå 50 til 70 kyr, 

noko som også vil betre kvaliteten på forsøka. 

Drifta er lagt opp med kalving frå 

august til oktober, slik at dei kan starte 

forsøk tidleg i november og gjennomføre 

eit forsøk om hausten og eit om våren før 

beiteslepp. 

– Tal på kyr i kvar forsøksgruppe er litt 

avhengig av type forsøksdesign, men eit 

forsøk med 45 kyr delt inn i tre grupper, 

er eit godt utgangspunkt for dei forsøka 

me vil gjennomføre, seier Nordang. 

– Kva med sinkuavdeling? 

– Konsentrert kalving gjer sinkuavdeling 

mindre aktuelt, ja direkte upraktisk. 

Samstundes kan me utnytte teknologien 

optimalt, ved å tildele sinkufôr frå somme 

av fôrkassane og tilpassa fôringa til 

sinkyrne på den måten. 

Romslegare enn minstekravet 

– God plass ved robot, i overgangar og 

ved fôrbrett er viktig i alle prosjekt. I det 

planlagde forsøksfjøset tek me høgd for 

ekstra god plass samanlikna med kva 

som er standard. Dei to passasjane svarar 

til breidda av fire liggjebåsar, mot tre 

normalt. Velferdsavdelinga er planlagd 

med rundgang (to passasjar) mot ein 

normalt, forklarer Thomas Brådli, salskonsulent 

storfe hjå FKRA 

Brådli er arkitekten bak planteikningane. 

Måla han nyttar som utgangspunkt 

for planane er noko større enn minstekrava 

i forskriftene. 

Planleggjaren har ikkje erfaring frå 

KuSignal-konseptet, men baserer sine 

vurderingar på tilbakemeldingar han får 

frå kundar. 

– Dette handlar i stor grad om økonomi 

og kostnad for bonden. Då må me 

gjere nokre kompromiss somme stader. 

– Er to vasskjelder nok til så mange dyr? 

– Det er eit minstekrav til kor mange 

cm drikkekar det skal være per dyr. Me 

nyttar drikkekar som er tre meter lange 

som skal vere nok til denne mengde dyr. 

– Ei dobbeltrekke med 22 liggebåsar 

utan passasje, er det eit kompromiss eller 

ein plan? 

– Det er slik me gjer det, det fungerer 

bra. Me har liknande fjøs i drift. Dette er 

ikkje noko problem, seier Brådli. 

– Korleis kan de måle dette? 

– Gjennom tilbakemeldingane frå 

bøndene. 22 båsar er innafor det akseptable, 

men er nok maks av kva me tilrår, 

seier Brådli. 

– Kva med tal på eteplassar? 

– Ein eteplass per ku er ikkje naudsynt 

i eit system med mjølkerobot, med 

mindre det er spesielle drifsopplegg. Dei 

fleste fjøs har ei trerekkers løysing og ei 

til to kyr per eteplass. Kravet er maks tre 

kyr per eteplass, det er me godt innafor. 

Thomas Brådli 



Små grep gir mindre sjanse for ulukker 

Handtering av dyr er den arbeidsoppgåva som gir flest ulukker i norsk landbruk. 

Kjell Ole Fuglestad har gjort små, men smarte grep for å unngå ulukker når 

dyr skal flyttast på i fjøset hans. 


Morgondisen ligg fortsatt over markene 

hjå Kjell Ole Fuglestad, Bjerkreim i Rogaland. 

Det er alt liv i fjøset. Bonden gjekk i 

ei anna dør enn dyra er vane med denne 

morgonen, og dyra er allereie urolege. 

Slaktebilen er komen til gards, og 12 kyr 

skal til slakt, så smidig som mogleg. Kjell 

Ole har fått med seg far sin, Tor Sverre 

Fuglestad, for å hjelpa til med å få ut dyra. 

Dyrebilsjåfør Edmund Ousdal er på plass 

for å få dyra på bilen. Garden på Nedrebø 

er første stoppet hans denne dagen. 

Gjennomtenkte grep 

Både far og son har tenkt på korleis 

utlastingsarbeidet kan gå lettare. Tor 

Sverre bygde på det som i dag er ei ungdyravdeling. 

Det er i enden av denne avdelinga, 

at døra ut til slaktebilen er. 

– Då eg skulle planlegge dette tilbygget, 

sytte eg for at dyra i alle fall fekk ein 

rett passasje på veg ut døra. Eg ville ha 

så få krinklar og krokar som mogleg, 

seier Tor Sverre. 

– I den tida var ikkje bilane utstyrte 

med slike flotte rampar som dei har no, 

så sjåføren måtte rygga heilt inn til bygget. 

Eg hugsar første gong sjåføren var 

hjå meg, etter bygginga. Han vart begeistra 

og sa; endeleg har nokon tenkt på at 

dyra også skal ut av fjøset, fortel han. 

Seinare har Kjell Ole tatt eit nytt grep. 

Då han tok over, var mjølkekvoten noko 

mindre. Kastratar fylte opp ledige plassar 

i fjøset. Det var alt anna enn enkelt å 

få dei ut av fjøset. 

– Eg forsøkte med både ståltråd og 

gaffateip, for å sperre rømmingsvegar, 

men det fungerte ikkje hjå meg. Eg måtte 

ha noko sterkare, som stod i mot styrken 

hjå dyra når dei skulle flyttast. Og så 

ville eg ha noko som var lett å handtere, 

for min eigen del, seier Kjell Ole. 

Løysinga hjå han er fastmonterte portar. 

Desse kan festast langs vegg eller 

innreiing når dei ikkje er i bruk. 

– No har eg hatt portane i meir enn ti 

år. Dei har ikkje svikta, seier han. 

Bonden har respekt for dyra si kraft. 

– Det er alltid ei fare med å handtere 

store dyr. Ser dyra noko som liknar ein 

rømmingsveg, prøver dei seg. Dei har 

med seg både vekt og motvilje, det kan 

ein aldri gløyme, seier Kjell Ole. 

Tommel opp frå sjåføren 

Dyrebilsjåfør Edmund er godt nøgd med 

løysinga hjå Kjell Ole. 

– Portane fungerer utruleg godt, og 

det er eit enkelt grep som er gjort for å 

betra arbeidet med å få ut dyra. Diverre 

er det ikkje så mange som syter for gode 

løysingar for utlastingsarbeidet, seier 

Edmund. 

– Tre menn for å få dyra ut, bør det vere 

såpass? 

– Å vere tre er luksus, seier Edmund. 

– Det er alltid nokon til stades når eg 

kjem til gards for å hente dyr, og det må 

det vere. Men det er ikkje godt for bonden 

å få ut dyra aleine, og då må eg inn i 

fjøset for å hjelpe, seier han. 

– Men kva med smittepress, er ikkje bilen 

rekna som urein sone? 

– Jo, den er det. Og eg skal eigentleg 

ikkje inn i fjøset, men er bonden aleine, 

må eg, seier Edmund. 

Han synest bilane er lettare å halde 

reine no, enn før. Då var gummimatter 

skrudd fast i golvet i bilane. 

– Bakteriane likte seg godt under dei, 

utan tvil, seier han. 

– No er mattene vekke, det er dekke 

med strø der i staden. Då blir bilen skikkeleg 

rein når eg vaskar den etter endt 

arbeidsdag. 

Enkelt og smart: Portane er enkle å handtere, og er ikkje i vegen når dei ikkje er i bruk. Dyra sin passasje ut av fjøset er også gjennomtenkt. 

Kua på biletet til venstre skal berre gå rett fram, og ut i bilen. 



Like heile: Dyrebilsjåfør Edmund (i midten) sett pris på tiltaka både Tor Sverre (til venstre) og Kjell Ole har gjort for å letta arbeidet 

med å få ut dyra. Etter endt utlastingsøkt er dei like heile, alle tre. 

Planlegg du modernisering 

på garden? 

Det er mykje ein skal tenke på når nytt fjøs eller ombygging 

av eksisterande bygg skal planleggast. 

– Vårt beste råd er å snakka med råvaremottakar om 

tilrettelegging for utlasting av dyr på din gard. Snakk 

gjerne også med sjåføren som hentar dyr hjå deg, seier 

Odd Finnesand, livdyrsjef i Nortura. 

Han har også følgjande råd: 

• Stadig fleire ammekuprodusentar legg opp til drivgangar 

i fjøset. Det kostar ekstra per årsku, men letter 

arbeidet med intern organisering av flokk og utlasting 

av dyr, og gjer det samstundes sikrare. 

• Tenk på årets 12 månadar. Dyr er vanedyr, og har lettare 

for å gå ut den døra dei er vane med å bruka. Tenk 

på kor i fjøset du får dyra ut for beiting. Kan det leggast 

til rette for å nytta same dør? 

• Tenk på heilskapen i tunet ditt. Dyrebilane og mjølkebilane 

blir større og større. Kor er det best at bilen 

køyrer? Ferdast barn, eldre, hundar og kattar i tunet? 

Trass i betre teknologi og tilrettelegging, har bilane 

fortsatt blindsonar. Sjåførane har berre to auge, slik 

som oss andre. 

Risikosport 

– Å vere aleine med dyrehandtering er ein risikosport, 

seier Halle Arnes, fagkoordinator for HMS i Norsk Landbruksrådgiving. 

Det er bonden sitt ansvar å legge til rette for at ulukker 

ikkje skjer på garden. 

– Små grep gjer stor forskjell, seier Arnes. 

Handtering av dyr er den arbeidsoppgåva som gir flest 

ulukker i norsk landbruk, i følgje ei undersøking utført av 

AgriAnalyse, for Landbruksforsikring. Arnes stadfester 

dette resultatet, og legg til: 

– Eg veit at det også skjer ulukker i samband med 

henting av dyr, men eg har ikkje eksakte tal for akkurat 

dette. 

Han rår bønder som er aleine om arbeidet på garden, 

til å alliere seg med nabobønder. 

– Den beste forsikringa mot ulukker i samband med 

flytting av dyr, både ut til dyrebil og internt i fjøset, er å 

alliere deg med nokon som kan vere med når dette skal 

gjerast. Inngå ein avtale der de hjelper kvarandre. Du er 

med naboen når han eller ho treng hjelp, og omvendt. 

Nokre stader er det langt til naboen, men dette er ein tur 

du både har råd og tid til, seier Arnes. 


Førde 

Sogndal 

GARDSREPORTASJE 

Bergen 

Hildegunn Steinskog driv med mjølk på 

Gjesdal i Gjesdal kommune i Rogaland. 

Fjøset vart bygd om frå bås til lausdrift med 

mjølkerobot i 2012. Etter ein skilsmisse i 

2015 valde Hildegunn å drive vidare åleine. 

Ho slutta med sau for to år sidan og trappar 

ned mjølkekvoten frå 220.000 liter til 

120.000, av økonomiske årsaker, medan 

kjøtproduksjonen vert auka. 

Hildegunn driv grasproduksjon på 155 

dekar. Ho har eineansvar for dei tre barna 

Therese (18), Daniel (11) og Hedda (9), og 

familien har tre hestar. 

Stavanger 

Gjesdal 

Valle 

Tønsberg 

Skien 

Arendal 

Kristiansand 

Ikkje heilt A4: Familien Steinskog møter morgondagen full av pågangsmot og optimisme. F.v. Therese, Daniel, Hedda og Hildegunn. 

Står støtt på eigne bein 

Då Hildegunn Steinskog og mannen gjekk kvar sin veg, valde Hildegunn å drive 

garden vidare åleine. Ikkje fordi ho må, men fordi ho vil – og kan. 


– Det heile kom i grunnen så bardust på 

då det først skjedde, at eg ikkje heilt rakk 

å tenke på alle utfordringane, seier Hildegunn 

Steinskog, om samlivsbrotet for 

godt tre år sidan. 

Hildegunn vaks opp i lag med tre sysken 

på ein gard i bygda Gjesdal, i kommunen 

med same namn. Ho var akkurat 

blitt 16 då ho fekk seg kjærast. Dei flytte i 

lag før ho fylde 17. 

Hildegunn treivst i jobben som butikksjef 

då foreldra byrja snakke om å selje 

garden. Då tok Hildegunn familien med 

seg og flytte heim. I 2006 overtok dei garden 

for å drive med mjølk og etter kvart 

sau. Etter kvart slutta ho i jobben og vart 

bonde på heiltid i lag med mannen. Men 

på nyåret i 2015 var det slutt, etter 20 år 

i lag. Hildegunn stod att med eineansvaret 

for barna og ei krevjande avgjersle. 

Skulle ho kvitte seg med garden eller ta 

utfordringa og satse vidare åleine? Ho 

valde det siste. 

God støtte 

Hildegunn var aktiv i alle delar av drifta 

og hadde ansvaret for papirarbeidet og 

god oversikt over økonomien. Mykje vart 

annleis då ho vart sitjande med heile ansvaret 

åleine. Ho fortel om støtte og gode 

råd frå familie, vener og naboar, og ikkje 

minst frå gode vener og kollegaer i kuklubben. 

– Eg kjenner meg heldig som har 

Svebestad og Peder Skåre, Liv Egeland 

og Stian i Nortura. Dei har tru på meg 


«Eg har mange val, men må vurdere 

økonomien i dei ulike alternativa og kor 

arbeidskrevjande det vert.» 

og har vore heilt fantastiske, seier ho, – 

og ikkje gløym Ålgård Landbrukssenter, 

Felleskjøpet Klepp, Landbrukskontoret 

og «RobotJonny», som dukkar opp mest 

før eg rekk å ringe om problem med 

mjølkeroboten, legg ho til. 

Gløymer å vere sosial 

– Avløysarordninga er ingen luksus. Dei 

må nyttast til å ha fri i lag med ungane, 

seier Hildegunn, som prøver å ta fri to til 

tre veker om sommaren. 

Når barna er hjå faren fyller bonden 

dagar og kveldar med arbeid. Ho vurderer 

nøye når ho skal prioritere avløysing. 

Med to om drifta kunne dei avlaste kvarandre 

og klare både fjøset og logistikken 

med lekser og fritidsaktivitetar. Det 

daglege arbeidet vart skjøtta sjølv om ein 

vart sjuk. 

– No må eg berre halde meg frisk. Om 

eg vert skikkeleg sjuk vert eg heilt hjelpelaus, 

seier ho. 

Hildegunn er glad eldstedotter Therese 

trør til i fjøset når det trengst. 

– Eg treng pengane, kommenterer 

Therese, som er elev ved hestelinja på 

Øksnevad vidaregåande. 

Eit tøft år 

– Eg har stor arbeidsglede og kan jobbe 

lange dagar, men saknar vaksentid – fri i 

lag med vener, utan dårleg samvit for at 

eg skulle ha gjort noko nyttig. Det hender 

eg blir mest desperat, må snakke 

med folk. 

Hildegunn slår ut med armane. 

– Eg kan vere freista til å kaste over 

servicemannen eller tankbilsjåføren: Ikkje 

gå – snakk med meg! 

Ho ler, men legg ikkje skjul på at det 

er krevjande. Ho må velje barna, dyra - 

og så seg sjølv. I den rekkefølgja. 

Same året som ho vart åleine om 

drifta mista ho ei to år eldre søster. Etter 

ein treårs kamp mot kreften var det slutt. 

Hildegunn stod svært nær syster si, og 

tomrommet er stort. 

Det hender bonden må lette på trykket. 

Då set ho seg ved datamaskinen og skriv. 

Det skjer gjennom bloggen mammamooo 

og facebooksida med same namn. 

– Det er terapi å få det ut or kroppen, 

medgir ho. 

Satsa på robot 

Eit par år før ho vart åleine, vurderte dei 

å slutte med mjølk og satse på ammekyr. 

Men dei valde mjølk, og bygde båsfjøset 

om til laudsdrift og robot. Hadde dei ikkje 

gjort det, hadde Hildegunn truleg ikkje 

mjølka i dag. Det hadde blitt for krevjande 

med tre ungar å følgje opp med lekser 

og fritid. 

– På mange måtar er det godt at det 

vart slik. Dei vala og investeringane me 

gjorde gjer det mogleg for meg å vere 

heiltidsbonde og drive med det eg likar 

best. 

Ho har 30 kyr og 50 kalvingar, flest i september/oktober, 

men også litt om våren. 

– Slik kan eg levere sommarmjølk og 

samstundes nytte dei gode beita på garden, 

konkluderer bonden. 

Det går godt i fjøset. Dyra er friske, 

kyrne tek kalv og mjølkar godt. Ho har 

gode vegar inn i marka for å utnytte 

gjødsla og beita best mogleg. 

Hildegunn ville gjerne fortsette med 

sau og prøvde i to år etter at ho vart åleine. 

Men lamminga vart for krevjande. 

Det var ingen andre til å ta det daglege 

fjøsstellet eller nattevakta i sauehuset. 

Samstundes måtte ho sørgje for mat 

og reine kle til ungane, samt lekser og 

gymtøy, fritidsaktivitetar og bursdagsselskap. 

– Det gjekk ikkje. Eg måtte gje meg, 

seier Hildegunn. 

Nye vegar 

I samband med ombygginga leidde dei 

inn to mjølkekvotar, kvar på 50.000. Avtalar 

som Hildegunn no vil gje slepp på. 

Økonomien gjer det krevjande å gå heilt 

nye vegar, men med lågare kvote og færre 

kyr vil ho fôre fram alle oksar til slakt 

og auke kjøtproduksjonen på garden. Ho 

har nok grovfôr og gode beite og vurderer 

ein strategi med lågare yting og fleire 

kalvar, kjøtfekryssingar og meir strategisk 

avlsarbeid i eigen buskap. 

– Eg har mange val, men må vurdere 

Aukar kjøtproduksjonen: Hildegunn har fått 

velmeinande råd om å auke volumet, men 

gjer det stikk motsette. – Eg trur eg tener 

betre på å ha kontroll og oversikt. 



Godt utgangspunkt: Ombygging til 

lausdrift og robot gjorde det lettare 

å satse vidare på mjøkeproduksjon. 

økonomien i dei ulike alternativa og kor 

arbeidskrevjande det vert. 

Ho har erfaring med kastratar, men 

det er dårleg butikk når dyra kjem på 

slakteriet. 

– Eg må selje dei sjølv skal det bli pengar 

av kastratane. Det har eg ikkje tid 

til – ikkje no. No skal eg fôre fram gode 

slakteoksar på kortast mogleg tid slik at 

eg får mest mogleg pengar ut av dette, 

konkluderer bonden. 

Avhengig av lister 

Med ein mindre til å arbeide og ein krevjande 

økonomisk situasjon, har Hildegunn 

funne seg ein ny partnar, nemleg 

grease-pumpa. 

– Rekneskapen viste høge utgifter til 

vedlikehald av maskinar. Det skal eg endre 

på, seier Hildegunn. 

Maskinparken er gammal og slitt. Noko 

er seld, anna utstyr har ho vald å behalde 

og ta godt vare på. Vedlikehald står høgt 

på dagsorden og ein dose grease er blant 

punkta som står øvst på sjekklista. 

– Eg er heilt avhengig av lister. Alt står 

på liste; Smørelogg, fjøslogg og viktige 

fristar eg må hugse. Når alt eg må gjere 

er kryssa av, kan eg stenge døra med 

godt samvit. 

Ho prøver å bli flinkare til å oversjå 

rot. Men ho har det i blodet. Då vert det 

enklare å halde orden enn å la vere. 

– Eg må har reine dyr, ein rein arbeidsplass 

og eit ryddig hus, seier ho. 

Halde løfter 

– Det er mange som vil meg vel og gir 

gode råd. Det skal så lite til – berre ein 

venleg stemme, ei oppmuntring og eit 

smil, kan endre dagen min, seier Hildegunn, 

og siterer ei nyttig påminning ho 

fekk frå ein av mekanikarane ved landbrukssenteret. 

– Hugs at dei fleste i servicebransjen 

har noko dei vil selje. Men vit at du kan 

gjere mykje sjølv og du kjem langt med 

godt vedlikehald. 

For ting går sund og Hildegunn har 

fått erfaring med å reparere. Ho har lært 

seg å tenke kreativt for å spare pengar 

og klare tunge løft. 

Ein tur i fjøset kan by på utfordringar, 

vatn som frys ein kald vinterdag, gjødseltrekket 

som har hoppa av skinna, ei fôrvogn 

som treng ein reparasjon. 

– Ungane veit at det kan ta tid når eg 

går i fjøset, og eg passer meg for å love 

at eg er attende på eit bestemt klokkeslett, 


Ikkje styrt av klokka 

Hildegunn byr på salat og kylling. Ser ikkje 

på klokka. Arbeidet kan vente. Det er 

alltid noko som skulle vore gjort, men ho 

har kontroll. 

– I starten hadde eg ei konstant kjensle 

av ikkje å strekke til. Same kor eg var 

skulle eg ha vore ein annan stad samstundes, 


No er det ho som har kontrollen på 

klokka, ikkje motsett. Etter ein kveld 

med kortspel eller leik ute tek Hildegunn 

fjøset etter at ungane er lagde. 

– Eg er mor og skal kunne prioritere 

ungane framfor fjøset, om dei treng det. 

At far vart pensjonist våren 2017 var heller 

ikkje feil. Han står på og får gjort mykje 

som eg ikkje har oversikt over, som 

grøfting og nye grinder til dømes. Han er 

poteta mi, og kan fikse det meste, skryter 

Hildegunn. 

Ho kallar det Norges mest fleksible 

fjøs. Søv glatt til klokka ni ein laurdag, 

men tek gjerne kveldsøkta rundt midnatt. 

– Dyra er ikkje avhengige korkje av 

meg eller klokka. Dei har alltid mat og 

vatn og mjølker seg når dei vil. 

40-åringen har eit avslappa forhold til 

valet om å drive garden. 

Tek ansvar: Therese er god støtte, ikkje 

minst når mor saknar litt vaksenprat. 



Avkopling: Hedda deler mor og 

storesyster si interesse for hest. 

Her på ryggen til Silver. 

– Eg er ikkje låst i dette. Me bur her 

og driv garden fordi me vil, ikkje fordi me 

må, seier Hildegunn. 

– Eg vel å tru det er ein viktig jobb me 

bønder har, å produsere god mat. Eg 

kjenner at eg er stolt av jobben min. 

Hjelp til omstilling 

Hildegunn etterlyser ei ordning for bønder 

som kjem i hennar situasjon. 

– Me har ordningar og tilskot for mykje 

i landbruket, men ingen ordningar er retta 

mot bønder som kjem i ein endra livssituasjon 

etter eit samlivsbrot, seier ho. 

Midt i ei livskrise, skal bonden finne 

overskot til å omstille seg i ein krevjande 

økonomisk situasjon. Hildegunn ønsker 

seg ei ordning med utvida avløysartilskot 

eller ekstra tilskot til rådgiving om vegval 

og endra driftsplanar. 

– Alt blei dyrare, og eg må klare åleine 

det som me før var to om å gjere. Oppi 

det heile skal eg ta vare på ungane, som 

er sårbare etter eit samlivsbrot. Eg skal 

doble arbeidsinnsatsen og samstundes 

vere ei god mor. 

Det handlar ikkje om meir fri, men om 

å ha tid til å vurdere drifta, legge nye planar 

og tilpasse seg ein ny kvardag. Det 

handlar om økonomi til å søke rådgiving 

for å finne vegen vidare. Og det handlar 

ikkje minst om å ta vare på seg sjølv og 

ungane, dei viktigaste ressursane på 

garden. 

– Ein må ha overskot berre for å vete 

kva ein lurer på. Hadde det vore tilbod 

om meir støtte i denne fasen trur eg fleire 

hadde prøvd å driva vidare åleine, også 

damer. Det vil ikkje hjelpe meg, men eg 

veit kor mykje det vil bety for andre som 

kjem i ein slik situasjon seinare, seier 

Hildegunn. 

Kvardagslykke: På kne ved fiskedammen i lag med ungane, får tankane vekk frå blant 

anna tistlar og ein litt sliten maskinpark. 

Om å drive åleine 

Best: 

Eg har verdas beste jobb. Eg får 

jobbe sjølvstendig, lærer noko kvar 

dag og kjenner at eg meistrar jobben 

min. Eg er fleksibel på mitt vis, 

og kan ta ungane med på jobb. 

Mest krevjande: 

Økonomien og tid til å vere mor. Det 

skulle vore ei ordning som gjorde 

det lettare å velje å drive garden 

vidare åleine etter eit samlivsbrot. 

Tips til andre: 

Ingenting er umogleg, det umoglege 

tek berre litt lengre tid. Ta 

ein dag om gongen. Du klarer deg 

åleine, viss du vil. Ha gode rutinar. 

Bruk lister for å få oversikt. Ta imot 

gode råd – men det er du som skal 

ta den endelege avgjerda. Det er 

berre du som har heile oversikta. 


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING 

Kristine Hov Martinsen, 

forsker Norsvin 

«Halebiting er en krevende egenskap 

å registrere fordi den kan være 

uforutsigbar og oppstå brått.» 

Stort forskningsprosjekt på halebiting 

Halebiting er en alvorlig velferdsutfordring i svineproduksjon og en økonomisk 

utfordring for bonden. Norsvin forsker nå på hvordan besetningsmiljø, helse, 

fôring og genetikk kan påvirke forekomst av halebiting i norske besetninger. 

Sammenliknet med resten av Europa 

har halebiting vært et mindre problem i 

Norge. Likevel har Norsvin den siste tiden 

fått tilbakemeldinger fra bønder som 

kan tyde på at halebiting er i ferd med å 

bli en større utfordring enn tidligere. En 

spørreundersøkelse blant alle eiere av 

Norsvin viser at det er produsenter med 

ren slaktegrisproduksjon som opplever 

størst problemer med halebiting. Den viser 

også at produsenter på Vestlandet og 

i Nord-Norge opplever større problemer 

med halebiting enn produsenter i andre 

fylker i landet. 

I Norge har vi høy helsestatus og høye 

krav til dyrevelferd. Vi er derfor opptatt 

av å finne gode og konkrete tiltak for å 

forebygge halebiting i besetninger, i stedet 

for å ta i bruk metoder som for eksempel 

halekupering, hvor en del av halen 

fjernes for å forhindre halebiting. Det 

betyr at vi i Norge har hele haler i alle 

grisefjøs og derfor et godt utgangspunkt 

for å forske på en så kompleks egenskap 

som halebiting. I høst søkte Norsvin om 

eksterne midler for å gjennomføre et 

stort prosjekt hvor hensikten er å redusere 

frekvensen av halebiting i Norge. 

Prosjektet ble innvilget på nyåret og er 

et samarbeid mellom Norsvin, Animalia, 

Felleskjøpet Fôrutvikling og NMBU. 

Bingekompiser: Studier viser at grupper med griser med egenskap for god tilvekst 

i mindre grad biter halene på hverandre. Foto: Norsvin 

Todelt prosjekt 

Prosjektet er todelt. Den første delen 

er knyttet til halebitingsforekomst og 

driftsstyring og miljø. Her skal vi identifisere 

risikofaktorer i miljøet som påvirker 

forekomst av halebiting. Dette skal 

gjøres gjennom storskalaregistrering av 

miljøet i besetninger med mye og lite halebiting. 

Informasjonen fra besetningene 

skal brukes for å utvikle nye og konkrete 

protokoller og veiledning for å forebygge, 

forutse og håndtere halebiting på besetningsnivå. 

Norsvin er i gang med å identifisere 

besetninger vi ønsker å ha med 

i prosjektet, og har et samarbeid med 

studenter ved Høgskolen i Hedmark, 

som blant annet skal se på sammenhenger 

mellom luftkvalitet og halebiting. Vi 

skal også gjennomføre fôringsforsøk for 

å identifisere fôr og fôring som kan forebygge 

halebiting. Prosjektet har også 

et samarbeid med et NMBU-finansiert 

doktorgradsprosjekt hvor målet er å 

undersøke forholdet mellom helse og 

halebiting, da det ofte kan se ut som det 

er samvariasjon mellom halebiting og 

sykdom. Dette arbeidet ledes av Janicke 

Nordgreen ved NMBU Veterinærhøgskolen. 

I den delen som omfatter avl og genetikk 

skal prosjektet gjøre genetiske analyser 

av halebiting som egenskap i felt, 

for å se nærmere på ulike strategier for 

å inkludere halebiting i Norsvins avlsprogram. 

Vi er derfor avhengig av informasjon 

om halebiting i besetninger og skal 

registrere forekomst av halebiting på 

Norsvins rånetest og i bruksbesetninger 

med krysningsdyr. Vi skal også genotype 

alle krysningsdyr hvor vi registrerer 

halebiting for å gjøre det mulig å bruke 


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING 

informasjonen i avlsverdiberegningene 

senere. 

Halebiting er en krevende egenskap 

å registrere fordi den kan være uforutsigbar 

og oppstå brått. I tillegg er det en 

egenskap som innebærer et samspill 

mellom to individer, biteren og offeret, 

og kan være vanskelig å observere. Vi 

skal derfor undersøke om vi kan finne 

andre egenskaper som har en genetisk 

sammenheng til halebiting, men som er 

lettere å registrere. En av egenskapene 

som vil bli nærmere undersøkt er eteatferd, 

som i dag registreres på Norsvins 

råneteststasjon. 

Avl for sosiale griser 

Det finnes mye litteratur som viser at det 

sosiale samspillet mellom dyr i samme 

binge har påvirkning på hvor godt dyrene 

vokser, hvor godt de utnytter fôret og hva 

slags atferd de har. I avlsarbeidet er det 

mulig å ta hensyn til om et dyr genetisk 

sett har en positiv eller negativ effekt på 

sine bingekompiser. Det betyr at de dyrene 

som for eksempel vokser godt selv, 

men har en atferd som gjør at de andre 

i bingen vokser dårlig, vil få en lavere 

rangering enn dyr som vokser godt selv 

og sørger for at de andre dyrene i bingen 

også vokser godt. Ved hjelp av denne 

metoden kan vi avle for dyr som fungerer 

godt i grupper og mindre uønsket atferd. 

Halebiting har en negativ effekt på 

tilvekst i bingen. Flere studier viser at det 

er lavere frekvens av halebiting i binger 

med dyr selektert for sosial atferd som 

gir økt tilvekst. 

Norsvin har store forventninger til 

prosjektet og vi håper at vi gjennom godt 

samarbeid skal klare å løse utfordringer 

med halebiting på kort og lang sikt gjennom 

forbedret miljø og avlsarbeid. 

Godt utgangspunkt: I Norge blir ingen 

griser halekupert. Hele haler i alle 

grisefjøs gir derfor et godt utgangspunkt 

for å forske på halebiting. Foto: Norsvin 


ADVOKATEN: LOV OG RETT I LANDBRUKET 

Når gjerdeklyveren svikter… 

…og turgåeren skader seg i bondens utmark – hvem har da ansvaret? 

Fra en leser av Bondevennen har det 

kommet spørsmål om hvem som har ansvar 

for skade som turgåere pådrar seg 

under ferdsel i utmark, når skaden skjer 

i tilknytning til for eksempel en brygge, 

en bro, gjerdeklyver eller lignende anlegg. 

Gjerne anlegg bonden har etablert 

for egen bruk. 

Nordmenn er idag godt kjent med sine 

rettigheter etter friluftsloven. Det følger 

av friluftslovens § 2 at i utmark kan enhver 

ferdes til fots hele året når det skjer 

hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. 

Ferdselsretten er gjennom de senere 

år utvidet, slik at kontaktpunktene mellom 

bonden som grunneier og turgåeren 

øker. Antall medlemmer i turistforeningen 

øker. Tilsvarende opplever vi at stadig 

flere utlendinger finner glede i å ta 

seg ut i norsk natur. 

Bondens arbeidsplass 

I den utmark turgåerne med hjemmel 

i friluftsloven benytter, har bonden sin 

arbeidsplass. Her har han etablert gjerdeklyver 

til egen bruk, en brygge ved et 

fiskevann, eller en liten bro over elven. 

Gjerdeklyveren kan også være etablert 

for å unngå at turgåere brekker ned gjerde 

eller unnlater å lukke porten. 

For bonden fungerer de aktuelle innretningene 

tilfredsstillende. Han kjenner 

deres svakheter, og må selv ta de fysiske 

følgende dersom noe svikter. Det er han 

klar over. 

Problemet oppstår når en turgåer under 

ferdsel i bondens utmark tar dennes 

innretninger i bruk, og påføres skade ved 

at gjerdeklyveren velter, broen bryter 

sammen eller liknende. 

Som utgangspunkt kan vi legge til 

grunn at bonden som andre folk må 

opptre forsvarlig. Som grunneier er han 

normalt kjent med at «byfolk» benytter 

hans utmark som turområde. Dersom 

han er kjent med at en eller flere av de 

innretningene han har anbrakt har svakheter 

som ved bruk kan påføre brukeren 

skade, bør han utbedre skaden eller 

varsle om faren. Han kan ikke stå og se 

på at turgåeren skader seg på gjerdeklyveren 

der det øverste trinnet er løst, 

uten å komme i ansvar. Unnlatelse av å 

foreta seg noe i forhold til den fare/risiko 

innretningen representerer, blir fort 

karakterisert som uaktsomhet. Dersom 

du opptrer uaktsomt, kan du pådra deg 

skyldansvar – erstatningsansvar. Bonden 

som grunneier bør følgelig ikke opptre 

uaktsomt. 

Objektivt ansvarlig? 

Et vel så interessant spørsmål er hvor- 


ADVOKATEN: LOV OG RETT I LANDBRUKET 

Advokat Paul Aakre fra advokatfirmaet Hammervoll Pind, svarer på spørsmål 

om juss i landbruket. Spørsmålene kan sendes Bondevennens redaksjon. 

Du kan også kontakte Aakre direkte på telefon 958 11 058. 

Som abonnent på Bondevennen får du en time juridisk konsultasjon 

hos Hammervoll Pind til spesialpris. 

Firmaets advokater dekker de fleste rettsområder. 

vidt bonden som grunneier kan bli ilagt 

såkalt objektivt ansvar - det vil si ansvar 

uten hensyn til utvist skyld - ansvar 

alene basert på at han er eier av innretningen 

som svikter. La oss forutsette 

at bonden opptrer som en forsvarlig og 

ryddig mann/kvinne, som søker å holde 

alle sine innretninger i orden, for så vel 

egen som andres bruk. På tross av slik 

opptreden oppstår likevel skade. Bonden 

har opptrådt aktsomt. Kan han på tross 

av sin aktsomhet bli holdt ansvarlig for 

skaden og dermed for turgåerens eventuelle 

økonomiske tap? Ansvar på objektivt 

grunnlag ilegges i forskjellige sammenhenger. 

Noen ganger er ansvaret 

lovhjemlet, andre ganger uhjemlet. Slikt 

uhjemlet ansvar er utviklet i rettspraksis 

med utgangspunkt i såkalt «farlig 

innretning», og senere utvidet til andre 

områder. 

I dag stilles det følgende minstekrav 

for at du skal komme i ansvar: den risiko 

du utsetter turfolket for må være stadig, 

typisk og ekstraordinær. Dersom du 

eksempelvis snubler i en pappeske i en 

dagligvarebutikk og faller, oppstår ikke 

objektivt ansvar for butikken. Dersom 

en restaurant har en luke i gulvet som 

lett kan åpnes med påfølgende fall på 

4,5 meter og 100 prosent invaliditet, er situasjonen 

en annen - ansvar. Til vår sak: 

En vaklevoren og gammel gjerdeklyver 

er i seg selv et varsel til brukeren om at 

her må vedkommende passe seg. Så vel 

innretning som omgivelser skjerper brukerens 

aktsomhet, og det skal klart noe 

til før ansvar kan ilegges grunneier. 

Kan komme saker 

Jeg har ikke funnet rettspraksis der ansvar 

på objektivt grunnlag er ilagt bonden 

som grunneier. Men i en tid der folk 

flest er blitt svært rettighetsorienterte, 

ser vi ikke bort fra at sak også på dette 

grunnlaget kan bli reist. 

Jeg kan nevne en sak som langt på 

vei illustrerer problemstillingen angitt 

ovenfor. Der ble ikke erstatningskravet 

bygget på objektivt ansvar, men på skyld/ 

uaktsomhet: 

En jente ble skadet av en stein som 

løsnet da hun gikk over et gjerde på vei 

ned til en bekk. Kommunen (som eide 

gjerdet og grunnen) ble pålagt erstatningsansvar 

basert på utvist skyld. Skylden/uaktsomheten 

var steinens plassering, 

samt bruken av denne som støtte 

for gjerde ned mot bekken. Domstolen 

mente kommunen burde forstått at anlegget 

fremstod som farlig, og dermed 

valgt en annen løsning ved feste av gjerdepålen. 

Budskapet er klart. Gårdbruker må 

opptre forsvarlig. Dersom han for sin 

egen bruk ikke vil ta seg bryet med å 

besørge nødvendig vedlikehold, men 

er kjent med at andre bruker anlegget, 

får han i det minste ta seg bryet med å 

varsle om at anlegget (bro, gjerdeklyver, 

brygge mv.) kan være farlig i bruk. 

BV-KONKURRANSE: 

Blir du 

årets 

vipe-venn? 

Har du gode rutinar 

for å ta vare på vipa i 

vårvinna? Klarar du å 

få fram eit kull ungar? 

Send inn eit godt bilete og nokre 

ord som fortel om innsatsen din 

for å ta vare på den kjære fuglen. 

Bondevennen trekker tre vinnarar. 

Førsteprisen er på 5000 

kroner. Andre- og tredjepremien 

er eit viltkamera til ein verdi av 

1500 kroner. 

Send bidraget ditt til post@ 

bondevennen.no Merk e-posten 

med Vipe-konkurranse. 

Frist for innsending er 1. juni. 

Vinnaren blir annonsert i 

Bondevennen nr. 19. 

Ved å delta i konkurransen godtek du 

samstundes at Bondevennen kan nytta 

namn og bilete du sender inn, 

på trykk i bladet og på nettsida vår. 

Det er Miljøvernavdelinga hjå 

Fylkesmannen i Rogaland som 

står for førstepremien. 



Forbetra kraftfôr til drøvtyggjarar 

Tilsetting av Agolin Ruminant i kraftfôret aukar fôreffektiviteten og reduserer 

metanproduksjon hjå drøvtyggjarar. Godt for klima - smart for lommeboka. 


Hausten 2017 starta Felleskjøpet eit prøveprosjekt 

med å tilsette Agolin Ruminant 

i Formel Biff-sortimentet. 

– Agolin Ruminant reduserer produksjon 

av metan i vomma og aukar samstundes 

fôreffektiviteten, forklarer Ola 

Stene, fagleiar storfe i FKRA, til Bondevennen. 

Norsk landbruk står for åtte prosent 

av dei norske klimagassutsleppa. Om 

lag halvparten av desse utsleppa er klimagassen 

metan, noko som i stor grad 

skuldast drøvtyggjarane. 

God appetitt 

Agolin Ruminant er ein blanding av essensielle 

oljer frå ulike planter, blant 

anna koriander, muskat og vill gulrot. 

Blandinga er komponert for å optimalisere 

fôropptak og fôrutnytting hjå drøvtyggjaren. 

– I forkant av utprøvinga var me mest 

spent på om dyra ville reagere på smaken, 

seier Stene. 

Skepsisen vart raskt gjort til skamme 

av tilbakemeldingar frå bønder som registrerte 

auka appetitt hjå oksane sine, 

sjølv utan at dei var kjend med årsaken. 

– Det gjer oss trygg på at me kan utvide 

bruken til heile Formel-sortimentet, 

seier Stene. 

Godt dokumentert effekt 

Av dei ulike variantane av essensielle 

oljer som er å få kjøpt på marknaden 

er Agolin Ruminant den som så langt er 

mest utprøvd. 

– Effekten er grundig dokumentert etter 

mange og lange forsøk i fleire europeiske 

land. Agolin Ruminant reduserer metanproduksjonen 

i vomma med 15 til 20 prosent, 

og aukar fôreffektiviteten med fem 

til åtte prosent. Det gir auka lønsemd for 

bonden, understrekar Stene, som medgir 

at utan denne dokumentasjonen ville det 

vore tyngre å lansere dette produktet. 

Tiltak gir auka lønsemd 

Produksjon av metan i vomma til drøvtyggjaren 

er ein energikrevjande prosess. 

Ifølgje Stene, taper drøvtyggjarane mellom 

åtte og ti prosent av bruttoenergien i fôret 

som ein konsekvens av metanproduksjon. 

Agolin Ruminant reduserer metanproduksjon 

i vom og mikrobane kan nytte 

meir energi til å bryte ned næringsstoff i 

fôret. Dermed aukar fôreffektiviteten og 

dyra vil få auka produksjon i form av auka 

tilvekst eller meir mjølk. 

Ola Stene minner om at ein god fôrplan 

og tilpassa fôrrasjon også aukar 

produktiviteten og gir redusert metanproduksjon. 

Det same gjeld eit godt avlsarbeid 

og tilpassa driftsopplegg. 

– Det dreg i same retning. Tiltak for god 

drift gir positivt utslag på klimarekneskapet, 

og aukar innteninga for bonden. 

Basert på fôreffektivitet er det mogleg 

å rekne seg fram til metanproduksjon på 

gardsnivå. 

– Eit klimarekneskap som inkluderer 

berekna verdi av metanproduksjon vil 

truleg bli ein del av kvardagen på sikt, 

spår Stene. 

Ola Stene 

Kraftfôr på Dagsrevyen 21 

Stene understrekar at det er andre næringar 

som må gjennom tøffare klimatiltak 

enn landbruket. Men landbruket har 

eit potensial til å redusere ytterlegare. 

– Kan me få betre fôrutnytting av å 

redusere utslepp av klimagassar, må det 

vere verdt å satse på, seier Stene. 

Landbruket sin vilje til å ta sin del av 

klimakutta, handlar også om næringa 

sitt omdømme. Stene viser til at lanseringa 

av Agolin Ruminant i drøvtyggjarfôret 

utløyste ein fleire minuttar lang sekvens 

på NRK Dagsnytt 21 (5. mars 2018). 

I innslaget vart effekten av redusert metanproduksjon 

hjå norske drøvtyggjarar 

samanlikna med utsleppa frå 80.000 

personbilar på eitt år. 

– Positiv omtale av kraftfôr på tv er 

sjeldan kost, kommenterer Stene. 

Animasjon: 

https://www.facebook.com/felleskjopet/ 

videos/10156097008537230/ 

Stort steg: 

Agolin Ruminant 

tilsett i alt 

drøvtyggjarfôret 

til Felleskjøpet kan 

redusere klimagassutslepp 

tilsvarande 

utslepp frå 80.000 

bilar i året. 

Produksjon av 

metan i vom 

Bakteriar i vomma produserer flyktige 

feittsyrer når dei bryt ned næringsstoff 

(stive, protein og fiber). 

Gjennom denne prosessen vert 

det overskot av hydrogenmolekyl. 

Hydrogen reagerer med CO 2 

og 

dannar vatn og metan (CO 2 

+ 4 Hydrogen 

-> metan + 2 H 2 

O). 


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK 

Åsmund Bjørnstad 

er professor i genetikk og 

planteforedling ved NMBU. 

I tillegg skriv han bøker og dikt. 

MOLDROK: 

drev av tørr mold 

grunna vind, 

jord arbeid – eller 

friskt ordskifte. 

Ode til hønsehjernen 

Klukk, klukk, klukk, sa høna på haugen, 

den veg høna sparkar, hønsegard, hønsetrapp, 

kvelde med hønsa, vagle for natta, 

få seg ein høneblund, oppe før hanegal, 

lær høna å verpe, legge eit gullegg, 

noko å ruge på, plomma i egget, 

sitje på, klekke ut, hønemor, 

ta under vengene, fyke på, 

nebbast, med nebb og klør, 

høne å plukke med, ribbe av fjørene, 

hanekam, kamphane, hanemarsj, brushane, 

høgaste hanen, hanebein, knehøne, 

hønsehauk, hønsetjuv, kakle som hønsehus, 

hønsenetting, hønsegras, hønse hirse, 

jungelfuglen komen frå Asia, 

der hanar blir stappa i bur utan skam, 

og til sals på torg i Hongkong og Hanoi 

som flaksande kjøkkenslakt, 

hønseinfluensa? Nei, 

heller ein høghygienisk opplyst stålhall 

der nyklekte dunnøste morlause vimlar 

til fôrbordets mat og vatn, 

den naturlege tvangens sinnrike jamvekter 

– i hypothalamus’ regulerande krinsar 

styrte av nevropeptid Y’s ymse reseptorar, 

mat/mett, lyst/ulyst, oreksi/anoreksi – 

frikopla, tippa, dei et utan måte og mette og nok, 

og når lyset kjem på etter ti timars søvn eit innholt 

sug i titusentals jamgamle kyllingar Bli mett! aldri, 

fell over ende, ikkje kan ho krype ikkje kan ho gå, 

teken hand om 

og fjerna, 

frå tjue dagars barndom til tungbrysta ungdom 

og ved tjueåtte å vakle beinskøyr til 

slaktedagens eutanasi: 

ei svint halal-signings siste respekt 

eit fåtal forunnt, før 

avliving, avfjøring, skjering av lubne filetar og lår, 

to ubrukte venger. 

Reven er ute. Pål sine høner ut. 

Fram for den nye 

kyllinghumanismen! Here comes the sun inn i hallen 

der fjørfe i tusenvis vaglar på husker, eit stadion fullt 

som til tonar av Mozart gomlar og veks og veks, 

med DNA-ID, aldri meir medisin, 

et dei med glede. Nam! 

Frå boka Åkeren på Manhattan, 

som kjem ut til våren på 

Det norske Samlaget, www.samlaget.no 


Våronn: Hilde Løge og manne Ådne sår graskarfrø i påvente av ein ny, travel sesong på grønsaksgarden. Foto: Privat 

Randaberg har treft tidsånda 

Randaberg har for tida suksess med produksjon av lokalmat. Grønsaker, 

frukt og egg direkte frå bonde til forbrukar er ein idé som har treft tidsånda. 

Wenche Skorge, frilansar 

Det spirer og gror i Randaberg. Matauken 

i jordbrukskommunen like ved Stavanger, 

passar som hand i hanske med den 

gjeldande landbrukspolitikk. Rogaland 

har gode føresetnader for å produsere 

frilandsgrønsaker, og eit stort potensial 

for å auka produksjonen. 

- Utviklinga er i samsvar med strategien, 

fastslår næringsutviklar Eli Munkeby 

Serigstad, hos Fylkesmannen. 

– Føresetnadene for å lukkast er 

sjølvsagt auka interesse for lokalmat 

både hos produsentane og forbrukarane, 

og her synest det å vera klaff, seier ho og 

forklarar: 

- Den klare politiske målsetjinga om 

å auke produksjonen av frukt, bær og 

grønsaker i fylket er følgd opp av ulike 

stønadsordningar og initiativ for å fremja 

denne delen av matproduksjonen. 

Nokre tiltak går ut på å bygge kompetanse. 

Andre ordningar er av meir tilretteleggjande 

karakter. Fylkesmannen, 

fylkeskommunen, Innovasjon Norge og 

organisasjonane innanfor landbruket 

samarbeider om strategiar og prioriteringar. 

Gleda ved grøda 

At entusiasmen for lokalmat er aukande 

i Randaberg, trur grønsakbonde Hilde 

Løge delvis skuldast samarbeidet som 

starta med etableringa av omgrepet 

”den grøne landsbyen”, og dei faste aktivitetane 

og møteplassane som har kome 

i kjølvatnet av dette initiativet. 

– Bøndene meinte kanskje først at 

”den grøne landsbyen” bare var ein floskel. 

Men sidan kom me til at me ønskte 

å gi innhald til omgrepet. Nå er me i alle 

fall åtte – ti produsentar som er involvert 

og samarbeider i ein viss utstrekning. 

Mellom anna på Haustmarken i Randaberg 

kvar haust. 

På Midtjord Gård er våronna i full 

sving denne aprildagen. Odelsbonden 

Hilde Løge, og søstera hennar, Anne 

Marie Lerang, sår graskarfrø i potter. 

– Dette har eg vakse opp med. Farmor 

og farfar var i si tid på torget i Stavanger 

kvar helg. Eg har ein kjærleik til matproduksjonen. 

Det kriblar i meg om våren. Då 

vil eg kome i gang. Om hausten kjenner eg 

på gleda ved grøda, seier Hilde Løge. 

Likevel var det ikkje opplagt at ho skulle 

bli grønsakbonde, som mora og faren. 

Løge er utdanna ved Norges miljø- og biovitenskapelige 

universitet, og både ho og 

mannen Ådne har jobb utanom garden. 

– Me bestemte oss for å gå tilbake til 

start og driva med eit stort mangfald av 

grønsaker, som var det farmor og farfar 

i si tid starta med. Me produserer kål i 

mange variantar, til dømes knutekål, 

ulike typar bladkål, samt gulrøter, rødbetar 

og sukkermais. I tillegg dyrkar me 

graskar. Asiatar og amerikanarar elskar 

graskar, fastslår grønsakbonden. 

Eplejuice til hundre serveringsstader 

Ein annan stad der det skjer ting i Randaberg, 

er Lyngnes gård. Der satsar dei på 

produksjon av eplejuice, i hovudsak med 

eigenproduserte eple. Førsteklasses lokale 

råvarer er grunnlaget for verksemda. 


«Bøndene meinte kanskje 

først at ‘den grøne landsbyen’ 

bare var ein floskel.» 

HILDE LØGE, BONDE 

Populære dropar: Juicane frå Lyngnes 

gård på Randaberg går unna i marknaden. 

Dei leverer alt 50 000 liter juice årleg, 

og juicen frå Lyngnes er i ferd med å etablera 

seg som attraktiv merkevare. 

– Me har om lag hundre restaurantar 

og kaféar i Rogaland blant kundane våre. 

Juicen blir også seld på Coop og Rema, 

fortel dagleg leiar Ørjan Johnsen. 

Han strekar under at det for dei er viktig 

å ha hand om heile foredlingsprosessen, 

mellom anna med fruktpressing på 

eigen gard. 

Johnsen trur årsaka til den grøne 

boomen i Randaberg skuldast den nemde 

tidsånda, samt det faktum at for mange 

mindre bruk er frukt og grønsaker 

einaste mogelege produksjon, ettersom 

avlingane ikkje krev så mykje areal. 

Open gard 

Midtjord Gård har gardsutsal frå juni til 

november. Mottoet er at alt skal vera 

etande, og at det også skal kunne vera 

til pryd. Interessa for produkta til Hilde 

Løge er jamnt aukande. Kundane omfattar 

alt frå bygdefolk som kjem på sykkel 

til dei meir langvegsfarande. 

Frå august kan ein gå på sjølvplukk av 

mais i åkeren, eit tilbod som skular og 

barnehagar veit å verdsetja. Dei minste 

får ei eksotisk oppleving. Maisåkeren ser 

for dei ut som ein skog høgare enn dei 

sjølv. Her er det mykje å undre seg over. 

Å opne garden for opplevingar byggjer 

kunnskap om korleis maten blir til. Matproduksjon 

handlar om livsprosessar 

som er avhengige av vær og vind, klima 

og sesong. 

- Maten kjem ikkje frå ein boks på 

Rema, og det bør både store og små vita, 

seier Løge. 

Drift - det beste vern 

Løge er oppteken av å vinne forståing 

for verdien av matjord og framtidig forsyningstryggleik. 

Drift av jorda er det 

beste vernet, meiner ho, då er det vanskelegare 

å omdisponera bruken. I det 

halvvegs urbane Randaberg, der det er 

utbyggingsprosjekt som pressar på frå 

mange kantar, er dette særleg viktig. 

Hilde Løge mottar produksjonstilskot, 

elles ikkje nokon form for stønad. 

Ho reknar ikkje på timeforteneste og ser 

på gardsbruket som ein hobby, førebels. 

Men ho håpar at ho ein dag skal tene 

pengar på drifta. 

– Me driv på ein måte som gjer at me 

er frie og uavhengige. For meg er gardsarbeidet 

ein form for mindfullness. Eg 

set sjølvsagt òg pris på hyggelege tilbakemeldingar 

frå kundane. 

Grøn landsby: Ungdomsskuleelevar i full sving under den årlege plantingsdagen på torget i Randaberg sentrum. Randaberg Bondelag, 

elevar og kommunetilsette plantar kvar vår ut urter, salat og blomar på torget. Biletet er frå 2015. Foto: Ove Sveinung Tennfjord. 


MYTE OG MATAUK 

Terje Nordby 

er dramatiker, forfatter og mytolog. 

Han er kjent fra radioprogrammet Mytekalender 

på NRK P2 og for bøkene med samme navn. 

Foto: Ellen Lande Gossner 

Menneske, hest og myte 

Da de gamle, nordiske gudene hadde 

bygget Åsgård, der de skulle bo, kom en 

fremmed til dem og tilbød seg å bygge en 

mur rundt boligen, uinntakelig for jotnene, 

gudenes fiender. Dette arbeidet skulle 

han utføre på halvannet år på den betingelse 

at gudene skulle gi ham solen, 

månen og kjærlighetsgudinnen Frøya 

som lønn. Gudene slo til, for de tenkte at 

han aldri ville klare å gjennomføre byggverket 

på så kort tid. Men så viste det seg 

at han hadde en hest med kjempekrefter. 

De forsto da at han ved hjelp av den kom 

til å klare å overholde fristen. Hva skulle 

de gjøre? Den ellers svikefulle guden 

Loke visste råd. I skikkelse av en hoppe 

lokket han kjempehesten fra byggeplassen 

og inn i skogen. Byggmesteren innså 

at kontrakten var tapt. Tor knuste for sikkerhets 

skyld skallen hans. Loke måtte 

imidlertid betale en høy pris, i og med at 

han ble gravid med et føll som var grått 

og hadde åtte bein. Det fikk navnet Sleipner. 

At hest og menneske kan forene seg og 

at et mannlig vesen blir gravid, er slikt 

noe som kan skje i mytenes verden. Det 

er da gjerne tegn på at noe stort kommer 

til å skje. Og Sleipner ble da også en 

alle tiders hest, som tilfalt selveste Odin. 

Arkivfoto fra Bondevennen 


«Loke måtte imidlertid betale en høy pris, 

i og med at han ble gravid med et føll 

som var grått og hadde åtte bein.» 

Med den kunne den mektige guden reise 

til lands og vanns, krysse dødens elv, 

stige inn i fremmede hjem, fly gjennom 

lufta i trollkjerringham og om nødvendig 

sprenge seg gjennom fjellet for å oppnå 

det han ville. Og Sleipner ble tydeligvis 

lånt ut til menn som hadde dødd en 

heltemodig død: Billedscener på minnesteiner 

fra Gotland viser en rytter på en 

åttebeint hest, han ønskes velkommen 

til dødsriket av en vakker kvinne med et 

drikkebeger i hånden. 

Det er gode grunner til at hesten hos 

oss ble det fornemste mytologiske dyret. 

Bortsett fra dens klare fortrinn i 

landtransport og krig, var det nettopp i 

vikingtiden at hesten ble brukt til å dra 

plogen. Slik ble den sentral i samfunnet, 

og også det gjeveste offerdyret i kulten. 

Derfor ble det forbudt å spise hestekjøtt 

da kristendommen ble innført, og derfor 

er det fortsatt så få av oss som spiser 

det. 

Hesten som art er 300 ganger eldre enn 

mennesket. For 17 000 år siden ble den 

temmet. De reisende, nomadene, var 

tidlig ute med hester, og flokker av nomader 

til hest i rasende fart skapte uro 

blant de bofaste rundt Middelhavet. Ikke 

merkelig at det på denne tiden oppsto 

en forestilling om kentauren, det sammensatte 

fabelvesenet med underkropp 

som hest og overkropp som menneske. 

De greske kentaurene i fortellingens verden 

hadde svært positive egenskaper: 

kjente greske helter gikk i sin ungdom 

i lære hos kloke kentaurer. Det positive 

aspektet ved hesten kommer til uttrykk 

også i eventyrene med forestillingen om 

et profetisk og fornuftig dyr som snakker 

med menneskestemme og gir kloke råd. 

Den gylne, greske vingehesten Pegasus 

stampet med foten, og da oppsto det kilder. 

At han skulle ha vært dikterhest er 

imidlertid en idé som kom til langt senere. 

Enhjørningen, funnet opp av grekere 

i oldtiden, er en hvit hest med et enkelt 

vridd horn midt i pannen. Fra 1300-tallet 

begynte kunstnere å avbilde den som en 

vakker skapning med alle egenskaper 

man kunne ønske seg, og den dukket 

så opp i kirkedekor og på våpenskjold. I 

middelalderen trodde man at pulverisert 

horn av enhjørning kunne kurere sykdom 

og nøytralisere gift, og ble derfor 

solgt dyrt på tvilsomme markeder. Å betale 

mye for falske mirakelkurer er ikke 

utelukkende et moderne fenomen. 

Samarbeidet mellom hest og menneske 

i Norge har altså vart i mer enn 

1000 år. Hesten ga oss muskelkreftene 

vi selv hadde for lite av (fortsatt snakker 

vi om motorkjøretøyets hestekrefter). På 

gården bidro den til pløying, harving og 

transport av høy, halm, stein, ved, tømmer 

og mennesker i alle årstider og all 

slags terreng. Til bruk der produksjonen 

ikke var så stor, klarte man seg helst 

med en liten hest, som spiste mindre, 

i en tid med knappe fôrressurser. Men 

hesten bidro også innen industri, gruvedrift, 

bygg og anlegg, transport og 

handel. Vognmannen var sentral i byer 

og tettsteder, med løyve til å kjøre hest 

profesjonelt og med ansvar for snøbrøytingen. 

I 1950 hadde mer enn hadde 60 prosent 

av alle norske bruk egen hest. Da gjorde 

traktoren sin innmarsj, til å begynne med 

langsomt, men i 1970 var den praktisk talt 

enerådende som trekk-kraft. I løpet av to 

tiår var hestens epoke i praksis over, selv 

om enkelte arbeidshester ble beholdt. 

Og den finnes fortsatt, gjerne opprettholdt 

av idealister som ser den som et 

hyggelig eller miljøvennlig alternativ, eller 

ønsker å holde på gamle tradisjoner. 

Det fins fortsatt hester i Norge som eies 

av folk som driver med gårdsbruk, men 

de forblir en liten kuriositet i forhold til 

traktorenes antall og betydning. 

Den underligste hestemyten i Norge 

står å lese i Flatøyboken, en manuskriptsamling 

fra 1380. Om høsten på en gård 

langt nord i Norge har hustruen tatt vare 

på slaktehestens avlslem. Hun oppbevarer 

den i en kiste pakket inn i lin og løk, 

og har gitt den navnet volsi (fallos). Hver 

kveld blir Volse tatt frem fra kisten, tiltalt 

rituelt og sendt rundt bordet. Den går fra 

hånd til hånd. Enhver i huslyden, også 

trellene, synger et seksuelt preget vers 

over Volse, med et refreng som ber en 

viss jotunkvinne ”ta vare på dette hellige 

offer”. Men i denne fortellingen kommer 

kongen (trolig Hellige Olav) inn og forstyrrer 

ritualet og kaster isteden Volse 

til gårdshunden! Trolig er fortellingen 

en gjenspeiling av at tiden for den slags 

hedensk griseri nå er forbi, og at kristendommens 

epoke er kommet for å bli. 

En fortelling om keltiske Rhiannon, gudinne 

for hester, handler om et nyfødt 

føll og et nyfødt menneskebarn. Her antydes 

det at mennesket og hesten i bunn 

og grunn er samme vesen. I tider da jakt 

var betingelsen for opprettholdelsen av 

livet, æret vi dyret vi var avhengige av. I 

kulturer der krigføring og åkerbruk rår, 

sto hesten sentralt. Dyret og mennesket 

er begge en del av det forunderlige 

livets mysterium. Hesten er sentral både 

i eventyrenes, mytenes og poesiens verden 

fordi vi mennesker har den beskaffenhet 

at vi ikke bare bruker dyret vi er 

avhengig av som slakt eller arbeidskraft 

- vi får et forhold til det. 

Det blir ikke helt det samme med traktoren. 

MYTE OG 

MATAUK: 

En serie om 

fortellingene som 

har fulgt jegeren, 

sankeren og bonden 

i tusenvis av år. 


ATTLEGG 

Fuglevenleg 

mjølk 

Nederlandske bønder er storprodusentar 

av mjølk. Berre 20 prosent av produksjonen 

deira er nok til å tetta det heimlege 

behovet, medan 80 prosent av mjølka 

blir eksportert, for det meste i form av 

ost eller mjølkepulver. 

Suksessen har ei bakside. Blomsterengene 

og våtmarker der det før krydde 

av dyreliv og fuglar, er i stor grad opparbeidda 

til sterile monokulturar med gras. 

Tidleg slått har tatt livet av mange små 

og store fuglar. Fuglevennane i organisasjonen 

Vogelbescherming har sidan 2012 

arbeidd med landbruket for å få bøndene 

til å ta betre vare på fuglelivet. Innsatsen 

ser no ut til å betala seg. Mjølka, 

youhurten og cottagechees’en i serien 

Weide Weelde (Luksusenger), produsert 

av meierisamvirket Noorderlandmelk, 

er alle merka med den internasjonale 

fugleorganisasjonen BirdLife sin logo. 

Merket inneber at mjølkebøndene har 

laga ein plan for å ta vare på naturen 

rundt garden, og at dei skjøttar minst ti 

prosent av arealet sitt på ein fuglevenleg 

måte. Etter tre år skal dette arealet auke 

til 20 prosent av garden. 

Kjelde: birdlife.org 

EU forbyr neonikotinoider 

EU besluttet i forrige uke at all bruk av 

insektsmidlet neonikotinoider utenfor 

vesktshus skal forbys. Neonikotinoider 

skader viktige pollinatorer, som bier og 

humler. Det er neonikotinoidene klotianidin, 

imidakloprid og tiametoxam som 

heretter forbys, med en utfasningsperiode 

på seks måneder etter at avgjørelsen 

blir gjort gjeldende. EUs matsikkerhetsmyndighet 

EFSA konstaterte i 

februar at disse stoffene innbærer en 

høy risiko for honningbier, humler og ville 

bier, når de blir brukt i blomstrende vekster. 

Neonikotinoider fungerer ved at de 

angriper insektenes sentralnervesystem. 

I Norge er imidakloprid godkjent som 

beisemiddel (dvs. at stoffet påføres frøet/ 

settepoteten før det settes i jorda) i potet. 

Dette er den eneste tillatte bruken utendørs 

av dette stoffet i Norge. Imidakloprid 

er også tillatt brukt innendørs, på 

stueplanter (som hobbypreparat) og på 

grønnsaker og prydplanter i veksthus. 

Kilde: Lantbrukets Affärstidning 

og Mattilsynet 

Blir kua størst? 

Mammut, kjempedovendyr, kjempebeltedyr 

og ullhåret neshorn – en 

gang hersket de over verden. Så kom 

mennesket - og kjempene forsvant. 

I dag finnes de store pattedyrene, 

som sjiraffer, neshorn, flodhester og 

elefanter, nesten bare i Afrika. Nylig 

døde den siste hannen av det nordlige 

hvite neshornet, og arten er derfor 

utryddet. Fortsetter utviklingen, vil 

kua være det største landlevende pattedyret 

på jorden om 200 år. Ikke fordi 

kyr blir større, men fordi menneskene 

fortrenger og utrydder de andre store 

dyrene. 

Kilde: Forskning.no 

Pelsdyrforskrift opphevet 

Landbruks- og matdepartementet har 

endret forskrift om hold av pelsdyr slik at 

endringene som trådte i kraft 1. januar i 

år er opphevet, skriver departementet på 

hjemmesidene sine. Bakgrunnen for forskriftsendringen 

er regjeringens beslutning 

om å gjennomføre en styrt avvikling 

av næringen. Bestemmelsene som nå 

blir reversert omfattet blant annet forbud 

mot gruppehold av mink og unntak 

fra dette forbudet for produsenter som 

deltok i et dyrevelferdsprogram. Regjeringen 

ønsker å avvikle pelsdyrnæringen 

innen 2025. 


ATTLEGG 

Mindre plast i frukt og grønt-disken 

I år kommer frukt- og 

grøntavdelingene til de 

største kjedene til å fjerne 

rundt 400 tonn plastemballasje, 

melder VG. 

Bare ved å fjerne plastskålen 

under to-pakningene 

med avokado og erstatte 

den med skål i papp, vil 

Kiwi redusere årlig plastforbruk 

med 30 tonn. 

Når gammelt lager av 

plastkurver er brukt opp, 

skal også sommerens 

jordbær komme i pappkurver. 

Dette vil redusere 

plastbruken med ytterligere 

40 tonn. Totalt tar Kiwi sikte på at all 

plast skal være resirkulerbar i løpet av 

året. Kuttene gjennomføres i samarbeid 

med Bama, etter initiativ fra Kiwi 

og NorgesGruppen. Bama leverer frukt 

og grønt til mer enn 60 prosent av det 

norske markedet – kjedene Kiwi, Meny, 

Joker, Spar og Rema 1000. Effekten av 

å bytte ut plasten i to-pakningene med 

avokado totalt til Bamas kunder utgjør 

svimlende 120 tonn mindre plast i året. 

Bama skal totalt levere 20 millioner 

pappkurver med norske bær. Det betyr 

ytterligere 250 til 300 tonn mindre plast. 

Trond Reierstad 

fortsetter som 

styreleder i 

Tine 

Årsmøtet i 

TINE har 

gjenvalgt Trond 

Reierstad som 

styreleder, 

og med nestleder 

Nils Asle 

Dolmseth. 

Trond Reierstad (60) er melkebonde 

i Lørenskog i Akershus. Han har 

vært styreleder i TINE SA siden 2010. 

Reierstad fikk 156 av de 187 stemmene. 

«Mi historie er 

ein alarm til alle.» 

Kisilu Musya 

Bondevennen inviterer til visning 

av den gripande filmen om den 

kenyanske bonden, nibarnsfaren 

og klimaaktivisten Kisilu Musya. 

Tid: 30.mai kl. 19.00 

Stad: Garborgsenteret på Bryne 

Gratis inngang. Første mann til mølla. 

Takk for bidrag til Kisilu Musyas treplantingsprosjekt. Innsamling under filmvisninga. 


LESARBREV 

«Bonderomantikken frå -70 talet lever!» 

TORVALD HADLAND 

Andelsbrukarane tilfører 

nytt liv og ny kunnskap 

Då eg var ung på -70 talet, hadde far 

min og dei to naboane våre på Hadland 

ein taus avtale om å hjelpa kvarandre i 

onnene. Lukta av maursyre, diesel og 

ferskt gras, drøsen til dei vaksne, kaffilukta, 

sit att. 

No, 40 år seinare, står dei to nabogardane 

tomme. Det einaste eg ser til aktivitet 

på gardane er dyr og lort opp om 

våren, og dyr og fôr heim om hausten. 

Drøsen har stilna, samarbeid og fellesskap 

er borte. 

Kunne denne usannsynlege, romantiserte 

idyllen frå -70 talet gjenskapast? 

Eg byrja lytta til professor Dag Jørund 

Lønning. Han snakka om menneske og 

mold, regenerativt landbruk, karbonbinding, 

det fantastiske universet under 

føtene våre. Det uoppdaga mangfaldet, 

alle mikroorganismane og bakteriane 

som samarbeider. Med entusiasme, innleving, 

overtyding, og svært tydeleg til 

professor å vera. Jordlivet! Jordboka! 

Om framtidslandbruket som er lokalt 

forankra med menneske i sentrum. 

Kanskje andelslandbruk var løysinga på 

Hadland? 

Eit halvt års planlegging ligg bak. Etter 

fire veker med lemming, fire kilo lettare 

til tross for to frukostar, to lunsjar, middag 

og kveldsmat, samt nattmat, var eg 

klar for første dugnad. Eg var trøytt, men 

spent. Eit titals bilar rulla inn på den nyetablerte 

parkeringsplassen. Ungar og 

vaksne, ein hund, sekker, termosar, hanskar 

og kjeledressar ramla ut av bilane. 

Lærarar, ei jordmor, sjukepleiarar, ein 

kultursjef, alle med det til felles at dei vil 

dyrka sine eigne grønsaker i eit sosialt 

fellesskap. Eg har fått min del av dei 8000 

nye jordbrukarane til gards. Folk som vil 

læra å fø seg sjølve. Folk som vil jobba på 

lag med naturen. Folk som vil læra om 

jordnært landbruk. Folk som får bonden 

til å føla seg anerkjend og respektert! 

For ein rikdom å tilføra garden. Alle 

dei ulike kunnskapane frå ulike yrkesgrupper 

som kan sjå garden med nye 

briller, koma med innspel, koma med 

tankar og idear om korleis me i fellesskap 

skal få gode resultat, som ikkje er 

fastlåst i tankar om volum, konsesjonsgrenser, 

monokultur, økonomi eller produksjonstilskot. 

Bonderomantikken frå -70 talet lever! 

Eg såg ein far som plukka stein frå det 

som skal bli ein skogshage. Dei to smågutane 

hans leika med makkar som dei 

fann i molda, snart hadde dei ein heil 

familie. Eg snakka med folk som aldri 

hadde plukka stein før. Ei dame spurde 

meg kva me skulle ha i skogshagen. 

«Storhassel, blant anna» sa eg. «Hm, 

treng ikkje dei veldig lang tid før det kjem 

nøtter» undra ho. «Huff» tenkte eg «Vil 

ho halda ut så lenge?». «Ja, for då får me 

følgja med frå år til år korleis det går» 

sa ho. 

Mat er tolmod. Mykje kan gå gale. Avlingane 

kan tørka bort, regna bort, eller 

verta etne opp av insekt og makk. Viktig 

lærdom. Respekt for mat. Respekt for 

bonden sitt daglege arbeid. 

Eg såg eit unikt samarbeid; folk bytta 

på å plukka stein og prikla kålplanter. 

Folk baud på kake, delte ut med moldete 

hender til helsepersonell der handhygiene 

står høgt på dagsorden. Eg fekk kaffi, 

både ein og to koppar. Vaksne lærte born 

å bora hol i vedkubbar som skal bli til insektshotell. 

Fedre som bar tunge steinar 

som skal markera ein krydderhage. 

Kappast litt om kven som kunne bera 

tyngst, slik det alltid har vore. Born som 

hadde ei kjensle av at dei for første gong 

gjorde eit ekte arbeid. Ein tiåring som 

laga froskedam, som ikkje hadde tid til å 

følgja med mor heim, då ho var ferdig for 

dagen, som sat på med siste bilen; «Når 

er neste gong me ska her?». Dette skjer 

på Jæren. Berre nokre steinkast frå midt 

i matfatet. 

Professor Dag Jørund si sterke stemme 

om mold og menneske, har sett i gang 

ei rørsle i bondestanden. Han har fått i 

gang ein av dei viktigaste diskusjonane 

sidan me byrja dyrka mat. Hans tydelege, 

godt poengterte og lettfattelege 

framstillingar om jordlivet, og måten me 

masseproduserer mat på, gjer at mange 

tydeleg ser at tampen brenn for å berga 

matjorda vår. Dette har mange av dei 

8000 andelsbrukarane, dei nye jordbrukarane 

i Noreg, forstått. Fleire kjem til, 

og så lenge bøndene tek godt i mot dei, 

er dei komne for å bli! 

Torvald Hadland, mangesyslar 

LESARBREV 

Noko å melde? 

Send teksten til 

post@bondevennen.no 

Hald teksten kort 

og poengtert. 


Rett FORMEL 

til beite 

Foto: May-Linda Schjølberg 

Velg rett kraftfôr i forhold til 

beitekvalitet og planlagt ytelse 

BEITE- 

KVALITET 

SVÆRT 

GODT BEITE 

GODT 

BEITE 

MIDDELS 

GODT BEITE 

UGJØDSLA 

BEITE/UTMARK 

AVDRÅTTS - 

NIVÅ 

Svært høgt fôropptak 

PBV-nivå over 50 g 

per kg TS 

Høgt fôropptak 

PBV-nivå 30-50 g 

per kg TS 

Moderat fôropptak 

PBV-nivå 5-30 g 

per kg TS 

Lågt fôropptak 

PBV-nivå under 5 g 

per kg TS 

Planlagt avdrått 

Over 9.000 kg 

FORMEL 

Energi Premium 90 

FORMEL 

Energi Premium 80 / 


FORMEL 


FORMEL 



7-9.000 kg 

FORMEL 

Elite 90 / ProFet 

FORMEL 

Elite 80 / Elite 90 / ProFet 

FORMEL 


FORMEL 

Elite 70 


Opptil 7.500 kg 

FORMEL 


FORMEL 

Favør 80 / Elite 90 / ProFet 

FORMEL 

Favør 80 / ProFet 

FORMEL 

Elite 70 

Ta gjerne kontakt med en av våre konsulenter på kraftfôr for gode råd og veiledning. 

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

FAGLAG OG MØTE 

FRÅ BONDE TIL BONDE 

Rogaland 

Varhaug 

Plastinnsamling på Felleskjøpet lørdag 12. mai. 

Kl. 10.00 – 12.00. 

Svala 4H 

Hugs møtekalenderen på nettsida vår, 

www.bondevennen.no 

Annonsar som har stått under Faglag og møte i bladet blir 

lagt ut gratis på Bondevennens møtekalender på nett. 

Hald deg oppdatert på kva som skjer! 

MASKINAR/UTSTYR salg 

Drensrør med filter 

Stokka AS 

Tlf. 915 15 378 

MJØLKEKVOTER 

Vi formidlar mjølkekvote 

for sal/kjøp/utleige/leige. 

Vår frist for sal/kjøp er 01.07.2018. 

Vår frist for utleige/leige er 1.09.2018. 

Norsk Landbruksrådgiving 

Rogaland, tlf. 51 78 91 80 

FÔR/HØY/HALM 

Silofôr til salgs 

Ligg i plansilo. Ta kontakt med 

Tor Stangeland, Voll. 

Tlf. 909 88 885 

DIVERSE 

Spøneballar 

til salgs 

Otto Topdal, tlf. 99 16 21 11 

Melkekvote og jord 

ønskes leid, Rogaland. 

Mob. 975 15 238 

Sponballar til salgs 

til ku, hest, sau, gris og kylling. 

Tlf. 913 22 155 

Gamle gardsredskap 

til salgs: 

Karjol, sluffe, sleder, kjerrer, 

slåmaskin, såmaskin, m.m. 

Ring 9241.4121 Steinar. v Moi. 

ARBEID UTFØRES 

Gjødselmixing 

90 o hver side 

Pløying. Balletransport. 

Horving m/hydraulisk crossboard 

Steinhenting rake og rive alt i ett 

Osland Maskin Tlf 920 29 479 

Rubrikkannonsar under «Frå bonde til bonde» 

blir lagt ut gratis på nettsida vår, www.bondevennen.no 

Vi kan landbruksjuss 

Vi har et av landets største juridiske fagmiljøer 

innen eiendomssektoren – odel, jordskiftesaker, 

ekspropriasjon- og servituttskjønn mv. 

Bergelandsgt. 13, telefon 51 91 75 00 

hammervollpind.no 

Klauvskjærer 

Morten Erga 

med 3 års erfaring. 

Ledig for oppdrag i Rogaland. 

20 % rabatt 

på alle 

bestillinger 

innen 31. juli. 

Tlf.: 

477 06 439 

For oppsett av gjerde 

ring og få tilbud: 

Veshovda Drift AS 

/v Rolf Gravdal tlf 97 19 60 45 

Neste Bonde vennen kjem 18. mai 

borge.meland@gmail.com 

Mob.: 911 74 250 

Bv 16 

18. mai 

Bv 17 1. juni 

Bv 18 8. juni 

Bv 19 

Bv 20 

Bv 21 

15. juni 

29. juni 

10. august 

Fristen for annonsar er torsdag veka før utgjeving. 

Bondevennen kjem ut med 40 nummer i året, 

men ingen i juli månad. 

Første nummer etter ferien kjem 10. august. 

Annonsefrist til denne utgåva er 2. august. 

I tillegg til alle typer 

betongsaging tilbys: 

• KJERNEBORING 

• MEISLING 

• ALT I RIVING 

Vi utfører rilling av 

spaltegulv/oppsamlings 

areal i fjøs, med 

gode erfaringer. 

Kombivogn 2 x 4m 

45.000,- + mva 


Tilbudene gjelder t.om. 30. juni 

Alle priser 

eks. mva 

KAMPANJE NÅ 

I FK BUTIKKEN 

IMPREGNERT GJERDESTOLPE 

GJ06175CC/GJ07175CC/GJ07200CC/GJ08175CC 

Tilbudspris gjelder ved kjøp av hel bunt. 

6X175 CM Før 26,- 

264 stk pr bunt 

7X175 CM Før 28,50 


7X200 CM Før 41,- 


8X175 CM Før 41,- 


20,80 

33,60 

31,20 

GOD 

DÅRLIG 

PÅLEDRIVER EASY PETROL 

MT1013822 

Bærbar pålebanker som er lett å ta med seg. Kan brukes til både trepåler, 

stenger og vinkeljern. Fra 10-107 mm tykkelse. Ideelt for arbeid i ulendt terreng, 

og steder med begrenset tilgjengelighet. Vekt 15,5 kg. Honda 4-takt motor. 

Leveres standard med 78 mm hylse. 

24 

950,- 

Utstyr for selvbygger kummer -20% 

NETTING MED 15 HORISONTALE 

TRÅDER 

PFG212444C2/PFG218606C4/PFG212161C2 

100-15-15 3/2MM 50M C2 Før 796,- 

100-15-15 3/2MM 50M C4 Før 836,- 

100-15-15 3/2MM 100M C2 Før 1 592,- 

672,- 

732,- 

1 392,- 

DRENSRØR 

3070805|3070802/3070803/3070809/3070813 

Pris hel bunt. 

PRAGMA 75MM 3M PR/M 





24,- 

15,- 

15,- 

20,- 

20,- 

59,90 

Be om pris 

på større 

kvanta 

ROGALAND: HAUGESUND · BRYNE · KLEPP · SANDNES · STAVANGER · VARHAUG · VIKESÅ 

ÅRDAL · EGERSUND HORDALAND: ETNE · KVINNHERAD · STORD VEST-AGDER: FLEKKEFJORD 

LYNGDAL · MANDAL · SØRLANDSPARKEN KR. SAND · RIGETJØNN KR. SAND 

AUST-AGDER: EVJE · GRIMSTAD · TVEDESTRAND

Gunnar Høien AS 

Tlf. 900 79 400 

TRELAST 

eikelsag@online.no 

Tlf. 48 15 45 05/99 44 79 03 

99 15 52 33 

Hytter, innredning og utstyr for fôring 

og stell av kalver. Tel. 908 26 618 

www.godkalven.no 

Fornybarenergi til landbruket 

www.kvernelandenergi.no - Ring 905 56 907 

Alle som bestiller 

plansilo 

i løpet av 2018 får med 

plastikk/folie 

til første siloen. 

Vi bygger på 

Jærsk nøysomhet 

VI KAN 

LANDBRUK! 

Våre sertifiserte 

elektrikere utfører 

elkontroll og termografering 

i landbruket. 

Vi er DSB og 

FG-godkjent. 

www.ave.no - Tlf. 09543 

Jærvegen 67, Nærbø 

Meisling og utrensk av fjos for ombygging. 

Rilling av gulv og spaltegulv. 

Egil Håland 4360 Varhaug 51 43 04 94 / 41 69 96 17 

Nesvik Landbruksbygg as 

Leverandør av komplette landbruksbygg 

• Betongarbeid 

• Påbygg 

• Nybygg 

• Betongelement 

• Rehab av fjøs 

www.Toppaland.com 

• Betongsaging 

• Kjerneboring 

• Meisling 

• Stålsperr 

• PVC dører-vindu 

Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian@nesvik-lb.no 

Sigmund Nesvik, 904 08 978/ E-post: sigmund.nesvik@gmail.com 

Brannvarslingsanlegg 

Vi leverer, monterer og tar service på FG-godkjent 

brannvarslingsanlegg til landbruk. Vi tar årlig kontroll 

av pulverapparater og brannslanger. 

Ta kontakt for befaring. 

Stian Stokka – Serviceingeniør brann 

tlf 453 98 866 – post@stokka-brannteknikk.no 

Komplette landbruksbygg 

Forhandler av byggevarer 

for landbruket. 

Bedriftsveien 35, 4353 Klepp stasjon. 

Tlf. 908 32 061/918 71 505, epost: post@grudebygg.no 

www.grudebygg.no 

Vi utfører alt innen 

bolig- og landbruksbygg 

Nybygg - påbygg - rehabilitering 

VI FORHANDLER ALT AV BYGGEVARER: 

- Stålsperr - Limtre, stål og tre-åser 

- Sandwichelementer - Eternittplater 

- Plastmoplater - PVC vindu og dører. 

Ta kontakt for pris. 

Ta kontakt på telefon 991 57 987 

oskar@vigrestadbygg.no 


For innmelding av slaktedyr og livdyr, spørsmål om inntransport, 

avregning, livdyrkjøp og andre henvendelser til Nortura, 

ring Nortura medlemssenter på tlf. 48 12 04 00. 

For levering påfølgende uke er innmeldingsfristen 

tirsdager kl. 16:00, for webinnmelding 

på Min side er fristen onsdag 

morgen kl. 06:00. 

Nå fylles butikkene opp med sesongens grillmat 

Vi gjer det i år igjen! 

Familiekveld på Jærmuseet mandag 14. mai 2018 

Nortura SA inviterer eigarane sine med familie til ein 

kveld med grillmat, aktiviteter og konkurranser for både 

små og store i tillegg til sosial samling og god drøs på 

Jærmuseet mandag 14. mai. 

Vi starter kl 18.00, frå då og utover er grillmaten klar! 

Nokre ansatte på medlem i området vil også vere der 

for deg som bonde, om du har saker som du vil diskutere. 

Ta med heile familien, både store og små og kom! 

Vel møtt til ein triveleg kveld frå tillitsvalgte og ansatte 

i Nortura SA! 

Vår- og sommersesongen er viktige salgsperioder 

for Nortura. Våre produkter hører med 

til både grillmiddager, sommerfester, avslutninger, 

konfirmasjoner og selvsagt til nasjonaldagen. 

Vi står klare med et bredt utvalg produkter 

fra våre merkevarer. 

I år, som tidligere, er Gilde og Prior med i dagligvarekjedenes 

egne grillkonsepter. Det blir gjensyn av populære 

produkter fra tidligere år, i tillegg til flere nyheter 

– følg med i butikkhyllene! 

Fra vårt standardsortiment er vi tilbake med kjente 

og kjære klassikere, i tillegg til fristende nyheter til grillen, 

spekefatet og hverdagsmiddagene. 

Nytt til grillen 

En smakfull grillnyhet denne sesongen er Gilde tynnskåret 

grillnakke. Kjøttet er raskt å tilberede og blir saftig 

og godt – perfekt i hamburgerbrød med coleslaw 

eller ved siden av en frisk salat. En annen nyhet er at 

biffer og fileter kommer i nye, delikate og praktiske loinpakninger. 

I tillegg relanseres Gilde løkgrill, nå med ost. 

Lett å spise sunt med Prior 

Når temperaturen stiger er det mange som ønsker 

seg litt lettere mat. Prior gjør det lett å spise sunt og 

snart kommer nyheten Prior Ostepanett. Panettene er 

nøkkelhullsmerket og passer perfekt til hverdagsmiddagen. 

Prior boller og karbonader relanseres med nytt fristende 

design for å synes bedre i butikkhyllene. 

Sesong for spekemat 

Sesongen vi går inn i er også en populær tid for spekemat. 

Nortura lanserer to nye spekeskinker. Gilde familiens 

spekeskinke er et nytt produkt av tynne, milde 

og renskårede skiver av spekeskinke. Skinken er lett å 

bite over og passer perfekt for hele familien og til flere 

anledninger. I tillegg kommer nyheten Gilde fjellskinke 

– en myk og mør fjellskinke fra Tynset. 

Grillsamlinger på Sørlandet 

med Tine og Nortura 

Tine og Nortura arrangerer sosiale grillkvelder 

for våre eiere i mai. 

Tid og sted: 

• 22. mai hos Ole Helle, på Helle i Kvinesdal 

• 23. mai på Høgtun, Øyslebø (Parkering ved skolen 

og kirka) 

• 24. mai på Dømmesmoen, Grimstad 

Vi starter kl. 19.00 med grillmat fra Nortura og drikke og 

dessert fra Tine. 

Det blir aktiviteter for hele familien, i tillegg til sosialt 

samvær med andre i næringen. Ta gjerne med klappstol 

og bord. 

Velkommen til alle våre eiere med familie! 

Prisoppgang på fôringsdyr fra 30. april 

Markedet etterspør mer ferskt norskprodusert 

storfekjøtt, og vi opplever god aktivitet. Slakteprisen 

vil være på topp i perioden 30. april til 29. 

juni, og samtidig vil det også være nødvendig 

med en korrigering på prisløype for fôringsdyr. 

Disse korrigerte prisene vil stå til høsten 2018. Se 

prisliste på medlem.nortura.no/storfe/livdyrformidling. 

Prisendringer 

På grunn av noe endring i slaktemønster vil vi også 

ha behov for mer fôringsdyr i sommermånedene. 

Som en liten premiering vil hver region trekke ut en 

leverandør av fôringsdyr per måned, fra mai til og med 

august, som vil få en hyggelig overraskelse i form av 

gode kjøttvarer. 

Fra mandag 30. april økes avregningsprisen for alt storfe med kr 0,50 per kg, grunnet redusert omsetningsavgift. 

Fra samme dato økes det ekstra avtaletillegget med kr 0,70 per kg til ny sats kr 1,40 per kg. 

Food-traktoren i årets store 

pølsekampanje 

Takk for engasjement og interesse for pølsekampanjen 

Pimp opp pølsa så langt! Vi gleder oss til å gjennomføre 

denne kampanjen sammen med dere! 

Som dere kanskje husker fra tidligere informasjon så 

skal Gilde-pølsene i kampanjens andre fase ut på tur 

med en food-traktor. Denne delen av kampanjen varer 

fra uke 17 - 25 og i denne perioden skal en traktor 

med en pølsevogn kjøre rundt i Norge, og dele ut våre 

forskjellige grillpølser med de ti beste tilbehørsoppskriftene 

fra forbrukerkonkurransen. 

14.-15. mai er vi i Bergen, 23. mai i Haugesund, 24. mai i 

Egersund, 25.-26. mai i Kristiansand, 30.-31. mai i Arendal 

mens Grimstad besøkes 1.-2. juni. Full oversikt ligger ute 

på medlem.nortura.no under Nyheter. 

KADAVERHENTING 

Kundeservice Norsk Protein 941 35 475 

Innmelding kadaver.norskprotein.no 

MEDLEMSBUTIKKER 

Førde 57 83 47 49 / 948 38 141 

Forus 52 87 78 24 

Egersund 51 46 41 68 

Sandeid 52 76 42 18 

Voss 476 75 411 

Bergen 482 61 442 

Sogndal 468 84 540 

NØDSLAKT 

Telemark og Aust-Agder 416 18 622 

Sør Rogaland/Vest-Agder + 

Dalane utan Bjerkreim 478 73 179 

Sør-Rogaland (Eigersund/Forus) 480 11 600 

Nord-Rogaland (dagtid) 480 99 248 

Nord-Rogaland (kveld/helg) + 

Bergen og Hardanger 977 52 537 

Resten av Hordaland 482 88 105 

Sogn og Fjordane - Sogn 992 27 133 

Sogn og Fjordane - Nordfjord sør 

for Nordfjorden inkl. Stryn sentrum 

til Oppstryn + Sunnfjord 992 27 133 

Sogn og Fjordane – Nordfjord 977 75 210/ 

nord for Nordfjorden og Sunnmøre (908 94 650) 

Romsdal og Nordmøre 975 75 137 

Redaktør for Nortura-sidene: Svein Bjarne Sommernes svein-bjarne.sommernes@nortura.no

Returadresse: 

Bondevennen 

PB 208, sentrum 

4001 Stavanger 

Ønsker du omlegging til SPF 

helsestatus i di besetning 

SPF-grisene er fri for: 

• APP 

• Nysesjuke 

• Dysenteri 

Du oppnår: 

• Mindre sjukdom 

• Høgare tilvekst og lågare fôrforbruk 

på smågris og slaktegris 

• SPF tillegg på solgt smågris 

kr 35,- pr stk 

• Betre økonomi 

Nortura tilbyr: 

• Gode livdyr fra SPF 

formeringsbesetning 

• Rådgjeving og hjelp 

til omlegging 

Ta kontakt med TEAM GRIS 

v. Arvid Søyland 

tlf. 908 02 181

bv1518

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template ?