Knut Roald - Utdanningsforbundet

Skoleleiing og kvalitetsvurdering
Skolelederkonferansen 18.10.2010
Knut Roald

Fire studiar som utgangspunkt :

Oppsummering av funn:
� Krevjande å gjere resultat frå kvalitetsundersøkingar om til
handlingsrelevant kunnskap
� Kvalitetsarbeidet og det daglege læringsarbeidet kan dermed
fungere i to uavhengige sfærar
� Auka tilgang på resultatinformasjon kan fungere produktivt,
uproduktivt, reproduktivt, og kontraproduktivt
� Produktivt kvalitetsarbeid synest å ha ein annan natur enn
forvaltningslogikken (juridisk) og den økonomiske logikken
(numerisk)
� Vi bør diskutere dreiing av styringslogikken frå kvalitetssystem til
kvalitetsarbeid

Sagt noko enklare …

To tankekors …
� Kva er vegen vidare når vi har fått større
TRANSPARENS -> sankjonar, belønning eller
klårare utviklingsstrategiar ?
� Dobson et al. (2010) ”Berekraftig vurdering”:
- Stigande lærar-engasjement for elevvurdering
(med vektlegging av tolkingsfellesskap i lærarteam)
- Vurdering på organisasjonsnivå blir fortsatt
oppfatta som kontroll (særleg i vg. sk)

Tilbake til mitt materiale :
Har skolar og kommunar handlingsrom
innanfor den statlege styringslogikken ?

Kva er skilnadene ?
� Informasjon # Kunnskap
� Medbestemming # Medskaping
� Forvaltningsleiing # Utviklingsleiing
� Kvalitetssystem # Kvalitetsarbeid

Og kva betyr ?
TYDELEG LEIING

?
STILLER VI KVALITETSKRAV TIL
KVALITETSARBEIDET VÅRT ?

Overgangangane frå erfaring og
informasjon til kunnskap, innsikt
og ny handling er utfordrande !

Wells læringssyklus (1999)
Erfaring Informasjon
Innsikt
Kunnskapsbygging
Individ Fellesskap
Låg
intensjonalitet
Høg
intensjonalitet

Kva er nøkkelen for å skape
samhandlingsprosessar mellom ulike
nivå ?
� Skape samhandlingsarenaer mellom
� … som evnar å arbeide med både
kvalitative og kvantitative
kvalitetsvurderingsspørsmål
� Gripe forskjellen mellom Usystematisk,
Systematisk og SYSTEMISK

Kva er nøklane til systemisk
arbeid
� Aktørar blir forstått i nett (redundans)
� Saksforhold blir forstått økologisk, ikkje kausalt
� Forstå og praktisere ”Middle out” …profesjonsgruppa (Nonaka og
Takeuchi 1995)
� SPØRSMÅLET / PROBLEMSTILLINGA … ”The Theory of INQUIRY”
Dewey 1938
Argyris og Schön 1996
Peter Senge 2006

LINEÆRT / KAUSALT
LINEÆRT / HIERARKISK
SYSTEMISK

Men kvalitetsdiskusjonanane er
ofte inkommensurable
(både i faglege og politiske miljø)

Resultatkvalitet
Prosesskvalitet Strukturkvalitet

Tydeleg leiing = ?
� Tilrettelegging av tydelege prosessteg

EKSEMPEL PÅ SYSTEMISK KVALITETSARBEID:
� Alle førebur seg ut frå definerte problemstillingar
� Kvar deltakar spelar inn sine idear før diskusjon
� Gruppedrøftingar før plenum
� Utelet motførestillingar i søkefasen
� Vurderer + før –
� Distribuerer ansvar for møteleiing/referat
� …….
(Roald 2010)

FØR UNDER
ETTER

Avgjerande:
Å utvikle ein kunnskapsutviklande
vurderingskultur
(Peter Senge/Deming : ”The formative field …)

. Næringskjede i skolens organisasjonslæring .
MEDSKAPANDE
Politisk utval
Kommuneadm.
Rektorgruppe
Arbeidstakarorganisasjon
Lærargruppe på kvar skule
Lærar-team
Lærarar
Elevar
Foreldregruppe
Einskild foreldre
Lokalsamfunn

Systemisk
Erfaring - Forventning
Refleksjon - Aksjon
Struktur -
Kultur
Individ - Kollektiv
Systemisk

Elevvurdering

Gordon Stobart (2010) om
� … effectively timed
feedback
� … clearly linked to the learning intention
� … learners understand the success criteria
� … focuses on the task
� … gives cues how to bridge the gap
� … offers strategies rather than solutions
� … it challenges, requires action and is
achievable

Roald 2010

Hovudpoeng:
� Vi må stille kvalitetskrav til kvalitets-arbeidet
� … kvalitetsarbeid kan vere
PRODUKTIVT – UPRODUKTIVT –
REPRODUKTIVT – KONTRAPRODUKTIVT
� Overgangen frå erfaring og informasjon til
kunnskap, innsikt og ny handling er utfordrande

To tankekors …
� Kva er vegen vidare når vi har fått større
TRANSPARENS -> sankjonar, belønning eller
klårare utviklingsstrategiar ?
� Dobson et al. (2010) ”Berekraftig vurdering”:
- Stigande lærar-engasjement for elevvurdering
(med vektlegging av tolkingsfellesskap i lærarteam)
- Vurdering på organisasjonsnivå blir fortsatt
oppfatta som kontroll (særleg i vg. sk)

!
� ARBEIDET med den ÅRLEGE
TILSTANDSRAPPORTEN blir ein prøvestein

Gløymde vi eit viktig kunnskapsfelt
når det blei meir mogleg å gjere
transparente oppteljingar
?

Diskursen om LÆRARAR SI
LÆRING

Det finst ein internasjonal
”Teachers learning” - tradisjon
� OECD (1982): In-service Education and Training of
Teachers. A condition for educational change. Paris:
OECD/CERI
� ”The Learning Teacher Nettwork” (Commenius)
(http://www.learningteacher.eu/initatives)
� Ekholm, M (1989): Lärares fortbildning och skolutvikling –
översikt og funderingar. Nordiska rådet; Nord 1989
� Norske bidragsytarar: Tiller (1986, 1993, 1995a, 1995b,1998,
2006); Dalin (1994); Bjørnsrud (1995, 2004, 2006a, 2006b,
2008, 2009 ); Dale 1999, 2001; Grøterud og Nilsen (2001)
Lillejord (2003, 2008); Roald (2003, 2006, 2008); Madsen (2009)
� Stortingsmelding nr. 11 (2008-2009): Læreren - rollen og
utdanningen.

Eksempel på nyare forsking som viser
at utfordringane framleis er store:
� Madsen Janne(2009):
”Vi snakker liksom bare om det, men gjør ikke noe med
det” (Universitetet i Tromsø)
� Ramvi, Ellen (2007):
”Analysen viser en skoleorganisasjon hvor lærernes
læring av erfaring i stor utstrekning blokkeres
…i et vekselspill mellom lærernes flukt fra å forholde seg
til de identitetstruende erfaringene som knytter seg til
lærerarbeidets basale utfordringer,
…og skolens manglende evne til å skape rom for en
bearbeiding av disse erfaringene”

Peter Senge om Demings sorg ..