Motorikk, lek og læring 2

ANNE BERG
MOTORIKK, LEK
OG LÆRING 2
Motorikkens betydning i
utviklingen av grunnleggende ferdigheter
i språk, lesing og regning

Forord
Barn er avhengige av å kunne lese, skrive og regne for å fungere godt i hverdagen.
De leser blant annet bøker, SMS, nettbrett eller på en dataskjerm. Dette setter
krav til både deres språklige og kognitive evner. Med variert lek i barnehagen og
forskjellige typer undervisning i skolen, tilfredsstiller man i større grad behovet
for bevegelse. Lek gjennom bevegelse er gøy og skaper en arena hvor mestring
av nye ferdigheter er mulig, som kan bidra til et positivt forhold til egen læring.
Motorisk aktivitet og lek kan bidra til et kjærkomment avbrekk, og dermed
være et godt supplement som pedagogisk metode for alle, både for barn som er i
innlæringsfasen og for barn med lese-, skrive- og regnevansker.
Bok nummer to av Motorikk, lek og læring er todelt. I del én av boken
presenteres grunnlaget og grunnmuren som dannes og etableres i barnehagen, i en
teoretisk og praktisk tilnærming. Grunnmuren skal fungere som en tilrettelegger
for en positiv overgang fra barnehage til skole; for barns lese-, skrive- og
regneinnlæring.
I del to av boken presenteres synets, hørselens, balansens og nervesystemets
betydning for barns læring i skolen, med teoretiske og praktiske eksempler. Målet
er å se nærmere på om det kan settes likhetstegn mellom motorikk, lek og læring.
Jeg vil takke Info Vest forlag som så verdien i boken, og som lot meg få
oppdatere viktige tanker innenfor dette tema.
Det er sammenheng mellom opplevde betydninger, uttrykk og læring. Når noe
blir meningsfullt for mennesker, viser det seg i menneskers uttrykksformer, for
eksempel ved konsentrert oppmerksomhet, motorisk aktivitet, forskjellig bruk
av stemme, sang, språk og bilder. Oppmerksomhet på uttrykk og uttrykksformer
kan derfor gi oss et innblikk i hva som er og blir meningsfullt! (Nielsen, 1997)
Anne Berg 2018
6

Innhold
Forord .................................................................... 6
Innledning ............................................................... 8
I BARNEHAGEN ...................................................... 10
Motorikk, lek og læring ..................................... 11
Motorisk utvikling og stimulering ............................ 13
Hva er motorikk?................................................ 13
Grovmotorisk lek i barnehagen .......................... 27
Sansemotorisk utvikling og stimulering ................... 55
Hva er sansemotorikk? ...................................... 55
Sansemotorisk lek i barnehagen ........................ 58
I SKOLEN ............................................................... 86
Barn og læring ....................................................... 87
Hva er dysleksi? ............................................... 93
Hva er dyskalkuli? ............................................. 97
Hva er dysgrafi? .............................................. 101
Mulige årsaker til dysleksi, dyskalkuli og dysgrafi .. 104
Auditiv persepsjon .......................................... 105
Visuell persepsjon ........................................... 112
Motorikken/balansen ....................................... 115
Nervesystemet ...................................................... 119
Nevrologisk forsinkelse ................................... 121
Praktiske aktiviteter på skolen .............................. 125
Innledning ....................................................... 125
Norsk .............................................................. 128
Matematikk ...................................................... 133
Naturfag med miljølære ................................... 144
Lek og læring i snø .......................................... 151
Kroppsbevissthet ............................................. 155
Referanser ........................................................... 160
7

Innledning
Boken presenterer betydningen av barns fysiske- og sansemotoriske utvikling
i overgangen fra barnehage til skole. Når barn skal lære, er de avhengig en
solid grunnmur, bestående av blant et godt syn, hørsel, balanse og fravær av
nevrologiske forsinkelser.
Når barn leser, skriver, regner settes krav til både deres språklige og
kognitive evner, i tillegg til synssensoriske og øyemotoriske kvaliteter (Wilhelmsen,
2003). Selv om både lesing, skriving og regning er en visuell oppgave (Garzia,
1996), er det begrenset fokus på synets betydning i det pedagogiske arbeidet i
barns læring. Forskning viser også at et langt større antall elever i skolen enn
tidligere antatt, har øyemotoriske forstyrrelser som hemmer lesing, skriving og
regning (Heim, 2004). Lesing, skriving og regning hevdes å stille store krav til
øyemotorikken og krever en god evne til å koordinere og samkjøre ulike typer av
øyebevegelser (Wilhelmsen, 2012).
Auditiv konstans innebærer at man kan oppfatte hver lyds ”egenskaper”:
hvordan en b blir til en b, og ikke en d. Det konstante gjør oss i stand til å skille
mellom alle lydene som har betydning for språkutviklingen og lese-, regne- og
skriveinnlæringen. Auditiv sekvensminne innebærer at man kan minnes det man
nettopp har hørt i riktig rekkefølge, for eksempel tallrekken, ukens dager og årets
måneder. Å kunne gjengi dette betyr et godt sekvensminne. Auditiv analogi (logisk
tenkende) betyr at man er i stand til å tenke ut, relatere, dra slutninger og til slutt
kunne gi et svar på et spørsmål. Her må barnet ha en viss kognitiv modenhet for å
organisere sin tankevirksomhet. Det skal kunne kategorisere, klassifisere og gjøre
tankemessige assosiasjoner. Her blir språket et redskap. For at dette skal kunne
skje på en positiv måte, må alle auditive ferdigheter fungere.
Balansen eller likevektsansen sørger for å fastholde et stabilt synsfelt,
slik at det ikke blir flimring når vi leser, regner eller skriver. Vi justerer øye- og
halsmusklene for å kompensere for alle bevegelsene i hodet og kroppen. Dette er
viktig når man skal lese en linje med trykte ord eller tall, og for å kunne forstå
meningen med informasjonen fra øynene. Ifølge Ayres (2007) har minst 50 %
av alle barn med lesevansker, for kort varighet av nystagmus. Systemet har også
innvirkning på øye- og halsmuskler. Øye- og halsmuskelrespons er noen av
8

spedbarnets første sensomotoriske funksjoner, og danner fundamentet for den
sensomotoriske utvikling for resten av kroppen. Impulser fra øyne og hals kan
utløse en hel serie forandringer i muskelsammentrekninger i resten av kroppen.
Å lære handler om å utvikle nervesystemet, om å skape koblinger og god
kommunikasjon mellom celler og sunne, sterke nettverk i kropp og hjerne. Og
vår hjerne er plastisk, det vil si at mekanismene i sentralnervesystemet er formbar
og har god tilpasningsevne (Schumway-Cook & Wollacott, 2010). Kroppens
oppgave er ikke bare å bære rundt på hodet, men kropp og hjerne må jobbe
sammen. Gjennom nervesystemet sendes signaler mellom kroppen, sanseapparatet
og hjernen. Dette er et samspill som starter allerede på fosterstadiet og fortsetter
livet ut. En forutsetning er at systemene fungerer som de skal (Brodal, 2013).
Boken er i første rekke beregnet for barnehagelærere og lærere, men
også for andre som er i kontakt med barn, som for eksempel fysioterapeuter,
ergoterapeuter og spesialpedagoger. I tillegg kan foreldre ha god nytte av dette
stoffet. Her beskrives både dysleksi, dyskalkuli og dysgrafi, og mulig årsaker og
metoder som kan benyttes. Mye kan forebygges hvis man lar barna være aktive
i et variert miljø helt fra fødselen av. Man kan bygge en positiv selvoppfatning,
som er så viktig for barn som skal møte en krevende og utfordrende hverdag på
mange måter i oppveksten.
9

10
I BARNEHAGEN

Motorikk, lek og læring
Barnas hverdag har forandret seg svært mye bare i løpet av de siste 10–15 årene.
Datateknologien har fått en betydelig plass i dagens samfunn, kanskje først og
fremst blant den yngste generasjonen. Samfunnsutviklingen går i retning av mer
og mer akademisering, hvor utdanning og teoretisk kompetanse blir av avgjørende
betydning for individets fremtidsutsikter med tanke på arbeidsmuligheter og
livssituasjon. Er leken i ferd med å forsvinne? Hva er egentlig lek?
Å definere lek presist er vanskelig (Lillemyr, 2011). Det kan være lettere å
beskrive hva leken gjør enn hva den er (Guss, 2000). Leken er med på å utvikle
kreativiteten og evnen til å løse problemer. Gjennom lek og eksperimentering
lærer barnet masse om hvordan verden fungerer. De lærer også hvordan de skal
forholde seg til andre mennesker. Leken er frivillig og indremotivert. Barn kan
ikke kommanderes til å leke, men kan gjerne hjelpes i gang av andre barn eller av
voksne. Selv om barnet lærer masse gjennom leken, oppfatter barnet leken som
noe det gjør fordi det har lyst og ikke fordi det har et mål med det. Leken endrer
seg gjennom barnets utvikling, og kan ha ulike uttrykk, som konstruksjonslek,
rollelek eller øvelseslek (Lillemyr, 2011).
Det er et er økende fokus på læring i barnehagen. Det er basert på kunnskap
om lekens betydning for utvikling av hjernen og hvordan barn tilegner seg læring
i barnehagen. Hjernen består av ulike områder som styrer ulike funksjoner.
Mellom områdene må det være god kontakt, rask og god kobling (se kapittel om
nervesystemet). 12 til 15 prosent av disse koblingene er på plass ved fødsel, resten
må stimuleres for å kunne ta til seg læring optimalt senere. Ved å leke med kast
og mottak av ball, stimuleres koblingene. Ved å gjøre dette ofte, blir det sterkere
og raskere kobling mellom sentrene, noe som igjen er viktig for videre utvikling
av hjernen, og faktisk er kast og mottak av ball av betydning for å knekke
lesekoden senere. Hjernens vekt firedobles fra fødsel til tidlig voksen alder. Den
perioden hvor hjernen er i størst utvikling er mens barna er i barnehagen. Studier
viser fysiske forskjeller på hjerner som er godt stimulert i forhold til de som er
understimulert (Brodal, 2013).
Lek og læring er to sider av samme sak i barnehagen. Men barn må ha
tid og rom, og fysisk og mentalt tilstedeværende voksne, for at barna skal få
erfare læring gjennom lek. Grovmotoriske øvelser kan være en naturlig utvikling
til skolemodenhet. Motivasjon og selvtillit bør være både et mål og et middel i
skolemodenhetsprosessen. Barna skal få oppleve glede over å være i aktivitet og å
11

mestre et bredt utvalg av aktiviteter gjennom utforsking, utfoldelse og skapende
virksomhet.
I denne aktiviteten eller leken, stimuleres motorikken. Motorikkens utvikling må
sees i sammenheng med hjernens utvikling. Fysisk aktivitet sørger for at det banes
veg for impulser gjennom nervevevet til og fra musklene, og en forutsetning er at
barna har en effektiv sanseintegrasjon. Denne aktiviteten bør alltid skje gjennom
lek, og det forklarer samtidig hvorfor leken er så viktig for barn.
Motorikk er en av forutsetningene for å kunne lære å lese, skrive og regne. De
aller fleste barn har de samme medfødte bevegelsesmønstrene som utvikles, og om
ikke i samme tempo så skjer vår motoriske utvikling fra å være refleksbevegelser
til å bli grunnleggende bevegelser (for eksempel å krype, gå, hoppe og danse).
Når alle disse grunnleggende bevegelsene blir automatiserte, kan hjernebarken
frigjøres til andre og mer kompliserte oppgaver og bevegelser. Gjennom bevegelse
stimuleres hjernen.
12

Motorisk utvikling og stimulering
Hva er motorikk?
I daglig tale har motorikk noe med bevegelse å gjøre, og med stadier for bevegelse
som å krype, krabbe og gå. Det kreves velutviklet motorikk for å bli en god dribler
på fotballbanen, og det kreves en ”følt” fornemmelse av bevegelse, rytme og rom
når man danser ballett. Men motorikk har også en annen betydning. En motor
er noe som er i bevegelse, og nervesystemet er en motorisk komponent. Det er de
motoriske nervene som forårsaker muskelsammentrekninger, og motoriske nerver
er noe annet enn sensoriske. Motorikk er i denne sammenhengen en utadrettet
drivkraft på en muskel (Dal-Fredriksen, 1981).
Hvorfor faller enkelte barn utenfor når det gjelder motorisk dyktighet?
Hva er motorikk? Mange har prøvd å definere motorikk, og utviklingen
av forståelsen av motorikk har tatt mange retninger. Røthig (1977 i Holle 1976)
definerer motorikk som:
”De ulike funksjoner og system av funksjoner på de ulike nivåer som til
sammen utgjør vår totale bevegelseskapasitet”.
13

86
I SKOLEN

Barn og læring
Motorikk er en av forutsetningene for å kunne lære å lese og skrive. De
grunnleggende bevegelsene blir automatiserte og hjernebarken frigjøres til andre
og mer kompliserte oppgaver som lesing, skriving og regning. Like viktig er at
barna føler mestring og får mestringsfølelse.
Å lære er å mestre nye ferdigheter og kunnskaper. Mestringen øker selvtilliten
og gir barnet mer erfaring til å løse andre utfordringer. Støtten barnet får fra
omgivelsene sine i møte med utfordringer er avgjørende for mestringsfølelsen.
Begrepet selvoppfatning er blitt etablert i dagligtalen, gjerne mer eller mindre
synonymt med ord som selvfølelse og selvtillit. Når selvoppfatningsbegrepet
brukes så hyppig og i så mange varianter, sier det noe om hvilken betydning
vi tillegger det. I de siste årene har det vært forsket mye på området knyttet til
selvoppfatning, og det er kommet frem mange ulike definisjoner. Men det er
påfallende at kroppen er utelatt og ikke nevnt i de fleste definisjonene. Med
kroppen avslører barnet tydelig sine ferdigheter, både under lek og hverdagslige
aktiviteter. Ofte gjelder det motoriske aktiviteter.
Selvoppfatning omfatter barnets bevisste oppfatning av seg selv, slik det ser
på seg selv i øyeblikket. Noen mener selvoppfatning har tre hovedkomponenter
(Rosenberg 1979):
1. hvordan du betrakter deg selv (det eksisterende jeg)
2. hvordan du ville ønske at du var (det ideelle selv)
3. hvordan du viser deg selv for andre (det presenterte selv)
Ifølge Lillemyr & Hyrve (1988) kan en definisjon av selvoppfatning være:
“alt det barnet har av holdninger, viten og følelser overfor seg selv når det erfarer
seg selv, vurderer seg selv, og opplever seg selv” (1988, s. 5). Denne definisjonen
blir støttet av bl.a. Skaalvik & Skaalvik (1988). Det kan være snakk om en bevisst
oppfatning barnet har av seg selv når det vurderer seg selv som person. Men
selvoppfatning gjelder barnets oppfatning av seg selv på alle erfaringsområder,
der noen områder betyr mer for barnet enn andre. Jeg vil anta at det i noen
sammenhenger vil bety mer å ha en positiv fysisk-motorisk selvoppfatning, enn
f.eks. en positiv kognitiv selvoppfatning.
Men barns selvoppfatning er et komplekst begrep og må sees i et helhetsperspektiv.
Fisher (1991) sier at en persons bilde eller oppfatning av kroppen er sosialt
87

påvirkbart og kan derfor være ustabilt. Emosjonelle, kognitive og sansemessige
erfaringer påvirker den mentale forestillingen om kroppen. Det er grunn til å tro at
en person med negativ selvoppfatning på dette området i en kroppssentrert kultur
som vår kan utvikle et negativt selvbilde. Kroppsbildet kan oppleves bevisst eller
ubevisst.
Når Merleau-Ponty (1962) bruker begrepet “schema corporel”, eller
kroppsbilde, betegner dette den fenomenale kroppens opplevelsesmessige og
dynamiske virksomhet i sitt miljø. Merleau-Ponty tar avstand fra at det er en
direkte forbindelse mellom sanseinntrykket og opplevelsen av det. Kroppsbildet
representerer ikke en objektiv, med en reflektert viten om kroppen. Det betyr
at opplevelsen av kroppen kommer før barnet kan formulere et bilde av den.
Dannelsen av kroppsbildet foregår gjennom “speilinger” der barnet lærer å kjenne
seg selv, og etter hvert vil det “innta” sin kropp og avgrense den fra andres kropper
(Duesund, 1995). Det bidrar til at barnet blir i stand til å se seg selv med andres
øyne. Man utvikler synet på sin egen kropp som utvikler oppmerksomheten på
kroppen.
Barn utvikler oppfatningen av seg selv i nært samspill med lokalmiljøet,
samfunnet og kulturen. Når man skal se nærmere på barn som sliter med
88

Motorikk, lek og læring er todelt. I del én av boken presenteres grunnlaget
og grunnmuren som dannes og etableres i barnehagen, i en
teoretisk og praktisk tilnærming. Grunnmuren skal fungere som en
tilrettelegger for en positiv overgang fra barnehage til skole; for barns
lese-, skrive- og regneinnlæring. I del to av boken presenteres synets,
hørselens, balansens og nervesystemets betydning for barns læring i
skolen, med teoretiske og praktiske eksempler. Målet er å se nærmere på
om det kan settes likhetstegn mellom motorikk, lek og læring. Motorisk
aktivitet og lek kan bidra til et kjærkomment avbrekk, og dermed være et
godt supplement som pedagogisk metode for alle, både for barn som er i
innlæringsfasen og for barn med lese-, skrive- og regnevansker.