08.08.2018 Views

Motorikk, lek og læring 2

Do you know the secret to free website traffic?

Use this trick to increase the number of new potential customers.

ANNE BERG

MOTORIKK, LEK

OG LÆRING 2

Motorikkens betydning i

utviklingen av grunnleggende ferdigheter

i språk, lesing og regning


Forord

Barn er avhengige av å kunne lese, skrive og regne for å fungere godt i hverdagen.

De leser blant annet bøker, SMS, nettbrett eller på en dataskjerm. Dette setter

krav til både deres språklige og kognitive evner. Med variert lek i barnehagen og

forskjellige typer undervisning i skolen, tilfredsstiller man i større grad behovet

for bevegelse. Lek gjennom bevegelse er gøy og skaper en arena hvor mestring

av nye ferdigheter er mulig, som kan bidra til et positivt forhold til egen læring.

Motorisk aktivitet og lek kan bidra til et kjærkomment avbrekk, og dermed

være et godt supplement som pedagogisk metode for alle, både for barn som er i

innlæringsfasen og for barn med lese-, skrive- og regnevansker.

Bok nummer to av Motorikk, lek og læring er todelt. I del én av boken

presenteres grunnlaget og grunnmuren som dannes og etableres i barnehagen, i en

teoretisk og praktisk tilnærming. Grunnmuren skal fungere som en tilrettelegger

for en positiv overgang fra barnehage til skole; for barns lese-, skrive- og

regneinnlæring.

I del to av boken presenteres synets, hørselens, balansens og nervesystemets

betydning for barns læring i skolen, med teoretiske og praktiske eksempler. Målet

er å se nærmere på om det kan settes likhetstegn mellom motorikk, lek og læring.

Jeg vil takke Info Vest forlag som så verdien i boken, og som lot meg få

oppdatere viktige tanker innenfor dette tema.

Det er sammenheng mellom opplevde betydninger, uttrykk og læring. Når noe

blir meningsfullt for mennesker, viser det seg i menneskers uttrykksformer, for

eksempel ved konsentrert oppmerksomhet, motorisk aktivitet, forskjellig bruk

av stemme, sang, språk og bilder. Oppmerksomhet på uttrykk og uttrykksformer

kan derfor gi oss et innblikk i hva som er og blir meningsfullt! (Nielsen, 1997)

Anne Berg 2018

6


Innhold

Forord .................................................................... 6

Innledning ............................................................... 8

I BARNEHAGEN ...................................................... 10

Motorikk, lek og læring ..................................... 11

Motorisk utvikling og stimulering ............................ 13

Hva er motorikk?................................................ 13

Grovmotorisk lek i barnehagen .......................... 27

Sansemotorisk utvikling og stimulering ................... 55

Hva er sansemotorikk? ...................................... 55

Sansemotorisk lek i barnehagen ........................ 58

I SKOLEN ............................................................... 86

Barn og læring ....................................................... 87

Hva er dysleksi? ............................................... 93

Hva er dyskalkuli? ............................................. 97

Hva er dysgrafi? .............................................. 101

Mulige årsaker til dysleksi, dyskalkuli og dysgrafi .. 104

Auditiv persepsjon .......................................... 105

Visuell persepsjon ........................................... 112

Motorikken/balansen ....................................... 115

Nervesystemet ...................................................... 119

Nevrologisk forsinkelse ................................... 121

Praktiske aktiviteter på skolen .............................. 125

Innledning ....................................................... 125

Norsk .............................................................. 128

Matematikk ...................................................... 133

Naturfag med miljølære ................................... 144

Lek og læring i snø .......................................... 151

Kroppsbevissthet ............................................. 155

Referanser ........................................................... 160

7


Innledning

Boken presenterer betydningen av barns fysiske- og sansemotoriske utvikling

i overgangen fra barnehage til skole. Når barn skal lære, er de avhengig en

solid grunnmur, bestående av blant et godt syn, hørsel, balanse og fravær av

nevrologiske forsinkelser.

Når barn leser, skriver, regner settes krav til både deres språklige og

kognitive evner, i tillegg til synssensoriske og øyemotoriske kvaliteter (Wilhelmsen,

2003). Selv om både lesing, skriving og regning er en visuell oppgave (Garzia,

1996), er det begrenset fokus på synets betydning i det pedagogiske arbeidet i

barns læring. Forskning viser også at et langt større antall elever i skolen enn

tidligere antatt, har øyemotoriske forstyrrelser som hemmer lesing, skriving og

regning (Heim, 2004). Lesing, skriving og regning hevdes å stille store krav til

øyemotorikken og krever en god evne til å koordinere og samkjøre ulike typer av

øyebevegelser (Wilhelmsen, 2012).

Auditiv konstans innebærer at man kan oppfatte hver lyds ”egenskaper”:

hvordan en b blir til en b, og ikke en d. Det konstante gjør oss i stand til å skille

mellom alle lydene som har betydning for språkutviklingen og lese-, regne- og

skriveinnlæringen. Auditiv sekvensminne innebærer at man kan minnes det man

nettopp har hørt i riktig rekkefølge, for eksempel tallrekken, ukens dager og årets

måneder. Å kunne gjengi dette betyr et godt sekvensminne. Auditiv analogi (logisk

tenkende) betyr at man er i stand til å tenke ut, relatere, dra slutninger og til slutt

kunne gi et svar på et spørsmål. Her må barnet ha en viss kognitiv modenhet for å

organisere sin tankevirksomhet. Det skal kunne kategorisere, klassifisere og gjøre

tankemessige assosiasjoner. Her blir språket et redskap. For at dette skal kunne

skje på en positiv måte, må alle auditive ferdigheter fungere.

Balansen eller likevektsansen sørger for å fastholde et stabilt synsfelt,

slik at det ikke blir flimring når vi leser, regner eller skriver. Vi justerer øye- og

halsmusklene for å kompensere for alle bevegelsene i hodet og kroppen. Dette er

viktig når man skal lese en linje med trykte ord eller tall, og for å kunne forstå

meningen med informasjonen fra øynene. Ifølge Ayres (2007) har minst 50 %

av alle barn med lesevansker, for kort varighet av nystagmus. Systemet har og

innvirkning på øye- og halsmuskler. Øye- og halsmuskelrespons er noen av

8


spedbarnets første sensomotoriske funksjoner, og danner fundamentet for den

sensomotoriske utvikling for resten av kroppen. Impulser fra øyne og hals kan

utløse en hel serie forandringer i muskelsammentrekninger i resten av kroppen.

Å lære handler om å utvikle nervesystemet, om å skape koblinger og god

kommunikasjon mellom celler og sunne, sterke nettverk i kropp og hjerne. Og

vår hjerne er plastisk, det vil si at mekanismene i sentralnervesystemet er formbar

og har god tilpasningsevne (Schumway-Cook & Wollacott, 2010). Kroppens

oppgave er ikke bare å bære rundt på hodet, men kropp og hjerne må jobbe

sammen. Gjennom nervesystemet sendes signaler mellom kroppen, sanseapparatet

og hjernen. Dette er et samspill som starter allerede på fosterstadiet og fortsetter

livet ut. En forutsetning er at systemene fungerer som de skal (Brodal, 2013).

Boken er i første rekke beregnet for barnehagelærere og lærere, men

også for andre som er i kontakt med barn, som for eksempel fysioterapeuter,

ergoterapeuter og spesialpedagoger. I tillegg kan foreldre ha god nytte av dette

stoffet. Her beskrives både dysleksi, dyskalkuli og dysgrafi, og mulig årsaker og

metoder som kan benyttes. Mye kan forebygges hvis man lar barna være aktive

i et variert miljø helt fra fødselen av. Man kan bygge en positiv selvoppfatning,

som er så viktig for barn som skal møte en krevende og utfordrende hverdag på

mange måter i oppveksten.

9


10

I BARNEHAGEN


Motorikk, lek og læring

Barnas hverdag har forandret seg svært mye bare i løpet av de siste 10–15 årene.

Datateknologien har fått en betydelig plass i dagens samfunn, kanskje først og

fremst blant den yngste generasjonen. Samfunnsutviklingen går i retning av mer

og mer akademisering, hvor utdanning og teoretisk kompetanse blir av avgjørende

betydning for individets fremtidsutsikter med tanke på arbeidsmuligheter og

livssituasjon. Er leken i ferd med å forsvinne? Hva er egentlig lek?

Å definere lek presist er vanskelig (Lillemyr, 2011). Det kan være lettere å

beskrive hva leken gjør enn hva den er (Guss, 2000). Leken er med på å utvikle

kreativiteten og evnen til å løse problemer. Gjennom lek og eksperimentering

lærer barnet masse om hvordan verden fungerer. De lærer også hvordan de skal

forholde seg til andre mennesker. Leken er frivillig og indremotivert. Barn kan

ikke kommanderes til å leke, men kan gjerne hjelpes i gang av andre barn eller av

voksne. Selv om barnet lærer masse gjennom leken, oppfatter barnet leken som

noe det gjør fordi det har lyst og ikke fordi det har et mål med det. Leken endrer

seg gjennom barnets utvikling, og kan ha ulike uttrykk, som konstruksjonslek,

rollelek eller øvelseslek (Lillemyr, 2011).

Det er et er økende fokus på læring i barnehagen. Det er basert på kunnskap

om lekens betydning for utvikling av hjernen og hvordan barn tilegner seg læring

i barnehagen. Hjernen består av ulike områder som styrer ulike funksjoner.

Mellom områdene må det være god kontakt, rask og god kobling (se kapittel om

nervesystemet). 12 til 15 prosent av disse koblingene er på plass ved fødsel, resten

må stimuleres for å kunne ta til seg læring optimalt senere. Ved å leke med kast

og mottak av ball, stimuleres koblingene. Ved å gjøre dette ofte, blir det sterkere

og raskere kobling mellom sentrene, noe som igjen er viktig for videre utvikling

av hjernen, og faktisk er kast og mottak av ball av betydning for å knekke

lesekoden senere. Hjernens vekt firedobles fra fødsel til tidlig voksen alder. Den

perioden hvor hjernen er i størst utvikling er mens barna er i barnehagen. Studier

viser fysiske forskjeller på hjerner som er godt stimulert i forhold til de som er

understimulert (Brodal, 2013).

Lek og læring er to sider av samme sak i barnehagen. Men barn må ha

tid og rom, og fysisk og mentalt tilstedeværende voksne, for at barna skal få

erfare læring gjennom lek. Grovmotoriske øvelser kan være en naturlig utvikling

til skolemodenhet. Motivasjon og selvtillit bør være både et mål og et middel i

skolemodenhetsprosessen. Barna skal få oppleve glede over å være i aktivitet og å

11


mestre et bredt utvalg av aktiviteter gjennom utforsking, utfoldelse og skapende

virksomhet.

I denne aktiviteten eller leken, stimuleres motorikken. Motorikkens utvikling må

sees i sammenheng med hjernens utvikling. Fysisk aktivitet sørger for at det banes

veg for impulser gjennom nervevevet til og fra musklene, og en forutsetning er at

barna har en effektiv sanseintegrasjon. Denne aktiviteten bør alltid skje gjennom

lek, og det forklarer samtidig hvorfor leken er så viktig for barn.

Motorikk er en av forutsetningene for å kunne lære å lese, skrive og regne. De

aller fleste barn har de samme medfødte bevegelsesmønstrene som utvikles, og om

ikke i samme tempo så skjer vår motoriske utvikling fra å være refleksbevegelser

til å bli grunnleggende bevegelser (for eksempel å krype, gå, hoppe og danse).

Når alle disse grunnleggende bevegelsene blir automatiserte, kan hjernebarken

frigjøres til andre og mer kompliserte oppgaver og bevegelser. Gjennom bevegelse

stimuleres hjernen.

12


Motorisk utvikling og stimulering

Hva er motorikk?

I daglig tale har motorikk noe med bevegelse å gjøre, og med stadier for bevegelse

som å krype, krabbe og gå. Det kreves velutviklet motorikk for å bli en god dribler

på fotballbanen, og det kreves en ”følt” fornemmelse av bevegelse, rytme og rom

når man danser ballett. Men motorikk har også en annen betydning. En motor

er noe som er i bevegelse, og nervesystemet er en motorisk komponent. Det er de

motoriske nervene som forårsaker muskelsammentrekninger, og motoriske nerver

er noe annet enn sensoriske. Motorikk er i denne sammenhengen en utadrettet

drivkraft på en muskel (Dal-Fredriksen, 1981).

Hvorfor faller enkelte barn utenfor når det gjelder motorisk dyktighet?

Hva er motorikk? Mange har prøvd å definere motorikk, og utviklingen

av forståelsen av motorikk har tatt mange retninger. Røthig (1977 i Holle 1976)

definerer motorikk som:

”De ulike funksjoner og system av funksjoner på de ulike nivåer som til

sammen utgjør vår totale bevegelseskapasitet”.

13


86

I SKOLEN


Barn og læring

Motorikk er en av forutsetningene for å kunne lære å lese og skrive. De

grunnleggende bevegelsene blir automatiserte og hjernebarken frigjøres til andre

og mer kompliserte oppgaver som lesing, skriving og regning. Like viktig er at

barna føler mestring og får mestringsfølelse.

Å lære er å mestre nye ferdigheter og kunnskaper. Mestringen øker selvtilliten

og gir barnet mer erfaring til å løse andre utfordringer. Støtten barnet får fra

omgivelsene sine i møte med utfordringer er avgjørende for mestringsfølelsen.

Begrepet selvoppfatning er blitt etablert i dagligtalen, gjerne mer eller mindre

synonymt med ord som selvfølelse og selvtillit. Når selvoppfatningsbegrepet

brukes så hyppig og i så mange varianter, sier det noe om hvilken betydning

vi tillegger det. I de siste årene har det vært forsket mye på området knyttet til

selvoppfatning, og det er kommet frem mange ulike definisjoner. Men det er

påfallende at kroppen er utelatt og ikke nevnt i de fleste definisjonene. Med

kroppen avslører barnet tydelig sine ferdigheter, både under lek og hverdagslige

aktiviteter. Ofte gjelder det motoriske aktiviteter.

Selvoppfatning omfatter barnets bevisste oppfatning av seg selv, slik det ser

på seg selv i øyeblikket. Noen mener selvoppfatning har tre hovedkomponenter

(Rosenberg 1979):

1. hvordan du betrakter deg selv (det eksisterende jeg)

2. hvordan du ville ønske at du var (det ideelle selv)

3. hvordan du viser deg selv for andre (det presenterte selv)

Ifølge Lillemyr & Hyrve (1988) kan en definisjon av selvoppfatning være:

“alt det barnet har av holdninger, viten og følelser overfor seg selv når det erfarer

seg selv, vurderer seg selv, og opplever seg selv” (1988, s. 5). Denne definisjonen

blir støttet av bl.a. Skaalvik & Skaalvik (1988). Det kan være snakk om en bevisst

oppfatning barnet har av seg selv når det vurderer seg selv som person. Men

selvoppfatning gjelder barnets oppfatning av seg selv på alle erfaringsområder,

der noen områder betyr mer for barnet enn andre. Jeg vil anta at det i noen

sammenhenger vil bety mer å ha en positiv fysisk-motorisk selvoppfatning, enn

f.eks. en positiv kognitiv selvoppfatning.

Men barns selvoppfatning er et komplekst begrep og må sees i et helhetsperspektiv.

Fisher (1991) sier at en persons bilde eller oppfatning av kroppen er sosialt

87


påvirkbart og kan derfor være ustabilt. Emosjonelle, kognitive og sansemessige

erfaringer påvirker den mentale forestillingen om kroppen. Det er grunn til å tro at

en person med negativ selvoppfatning på dette området i en kroppssentrert kultur

som vår kan utvikle et negativt selvbilde. Kroppsbildet kan oppleves bevisst eller

ubevisst.

Når Merleau-Ponty (1962) bruker begrepet “schema corporel”, eller

kroppsbilde, betegner dette den fenomenale kroppens opplevelsesmessige og

dynamiske virksomhet i sitt miljø. Merleau-Ponty tar avstand fra at det er en

direkte forbindelse mellom sanseinntrykket og opplevelsen av det. Kroppsbildet

representerer ikke en objektiv, med en reflektert viten om kroppen. Det betyr

at opplevelsen av kroppen kommer før barnet kan formulere et bilde av den.

Dannelsen av kroppsbildet foregår gjennom “speilinger” der barnet lærer å kjenne

seg selv, og etter hvert vil det “innta” sin kropp og avgrense den fra andres kropper

(Duesund, 1995). Det bidrar til at barnet blir i stand til å se seg selv med andres

øyne. Man utvikler synet på sin egen kropp som utvikler oppmerksomheten på

kroppen.

Barn utvikler oppfatningen av seg selv i nært samspill med lokalmiljøet,

samfunnet og kulturen. Når man skal se nærmere på barn som sliter med

88


Motorikk, lek og læring er todelt. I del én av boken presenteres grunnlaget

og grunnmuren som dannes og etableres i barnehagen, i en

teoretisk og praktisk tilnærming. Grunnmuren skal fungere som en

tilrettelegger for en positiv overgang fra barnehage til skole; for barns

lese-, skrive- og regneinnlæring. I del to av boken presenteres synets,

hørselens, balansens og nervesystemets betydning for barns læring i

skolen, med teoretiske og praktiske eksempler. Målet er å se nærmere på

om det kan settes likhetstegn mellom motorikk, lek og læring. Motorisk

aktivitet og lek kan bidra til et kjærkomment avbrekk, og dermed være et

godt supplement som pedagogisk metode for alle, både for barn som er i

innlæringsfasen og for barn med lese-, skrive- og regnevansker.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully !

Ooh no, something went wrong !