Hele bladet ferdig UTEN LÅRING

Sommer 2018 

D gwatch 

Sjøkadettforeningen av 1898 Valkyrien 

Tema: 

“Å følge”

Dogwatch nr. 2 2018 

Innhold: 

2 

3 

4 

5 

9 

10 

12 

13 

14 

18 

21 

22 

24 

28 

30 

32 

36 

38 

40 

Dette nummeret 

Redaktørspalten 

Sjefene har ordet 

Presidenten har ordet 

5 på gangen 

Lederskap og følgerskap - to sider av samme mynt? 

McDonald Conference for Leaders of Character 

Naval Academy Foreign Affairs Conference 

MM 3 på ekskursjon til Ålesund 

Lederskap og følgerskap mellom OR og OF ombord 

Minneankerprisen 

Lederskapssymposium 

Godt følgerskap... 

Vinterball i Sverige 

Fredrik Kayser - Et forbilde for fremtiden 

En hilsen til Kull Kayser 

Ledelse - mine refleksjoner i skrivende stund 

The Finnish Annual Cadet Ball 

Følg med! 

2


Redaksjonen: 

REDAKTØR 

Hanne Sofie 

Christensen 

LOR 2 

ANSVARLIG 

LAYOUT 

Magnus Berge 

M-ED 2 

JOURNALIST 

Andreas Bjørlo 

OM 1 

LAYOUT 

Sondre Apalvik 

Gombos 

OM 3 

EKSTERN 

ANSVARLIG 

Marte Wergeland 

LOR 3 

Leder 

Kjære lesere av Dogwatch! 

Et nytt skoleår går mot slutten og det er endelig tid for ny 

utgivelse av Dogwatch. Jeg er både stolt og spent på å offisielt 

ta over stafettpinnen som redaktør etter Magnus. Ekstra stas 

synes jeg også det er at det for første gang er en luftkadett 

i redaktørsetet, så du skal ikke se bort ifra at dette fra tid 

til annen vil bli markert. Forhåpentligvis vil dere som leser 

Dogwatch fortsette å nyte innblikkene i kadetthverdagen her 

i Wallemsviken, artikler som oppfordrer til debatt, de kritiske 

ytringene og selvsagt de mindre seriøse morsomhetene i 

utgavene som kommer. Dogwatch er et av Sjøkrigsskolens 

viktigste uformelle talerør som gir kadetter og ansatte en unik 

mulighet til å bli hørt. Dette ønsker jeg å rette fokus mot i tiden 

som kommer. 

JOURNALIST 

Erlend Juvsett 

OM 2 

FOTO 

Magnus Martinussen 

M-ED 2 

NETT 

Per Rønholt Nilsen 

M-EA 2 

FOTO/LAYOUT 

Christine 

Borchsenius 

M-ED 3 

Tema for dette nummeret er å følge - et viktig aspekt ved 

ledelse jeg mener fortjener oppmerksomhet. Er vi gode nok til 

å følge hverandre her på skolen? Gjør vi det vi kan for å spille 

hverandre gode? Man sier gjerne at en god leder også må være 

en god følger. I dette nummeret kan du lese om følge-aspektet 

fra flere ulike perspektiv. Ledelsen ved skolen har bidratt stort 

med artikler. Til og med vår egen skolesjef tok seg tid til å dele 

sine refleksjoner rundt det «å følge». Jeg håper dette kan bidra 

til både refleksjon og diskusjon. 

FOTO 

Jens Christian 

Hossmann 

OM 1 

Det har vært en travel vår her på Sjøkrigsskolen. I tillegg til å krige 

seg gjennom et drøss av eksamener og øvelser har kadettene 

rukket å reise en hel del. Bli med på ball i Finland og Stockholm, 

klassetur til Ålesund og les om lederskapskonferanser i USA. 

Videre er bladet spekket med underholdende bilder og en 

tårevåt avskjed til Kull Kayser. 

Jeg vil benytte muligheten til å gratulere Kull Kayser med 

graduering fra Sjøkrigsskolen og samtidig sende en liten hilsen 

til Kull 66 på Kuhaugen og Kull Gram og Tronstad på KS som 

også er ferdigutdannet. Med det vil jeg spesielt rette en stor 

takk til Sondre, Marte og Christine for tro tjeneste i Dogwatchredaksjonen. 

Takk for samarbeidet, dere vil bli savnet! 

På vegne av redaksjonen vil jeg ønske alle lesere god sommer 

og god lesing, håper bladet faller i smak! 

Dogwatch er et organ for Sjøkadettforeningen av 1898 Valkyrien. 

Alle innlegg står for forfatterens regning og må ikke tolkes som 

Sjøkrigsskolens eller Valkyriens offisielle oppfatning. 

Ønsker du å skrive i Dogwatch? En side er 500 ord og en 

dobbelside er 1000 ord. Har du spørsmål er det bare å ta kontakt 

med en i redaksjonen. 

Bladet trykkes i 4 årlige utgaver. Denne utgaven er på 500 

eksemplarer og distribueres i hovedsak på Sjøkrigsskolen, samt til 

andre avdelinger i Forsvaret. 

Forsidebilde: Foto og redigering av Sigurd Longva 

Avbildet: Henning Skymoen 

Alle henvendelser rettes per mail til Dogwatch-redaksjonen 

dogwatch@valkyrien1898.no 

3


Sjef FHS 

har ordet... 

Kjære kadetter. 

Tema for denne utgaven av Dogwatch er «å følge». I mitt forrige innlegg skrev jeg til dere om 

utdanningsreformen. Det handler også om å følge. Vi er forpliktet til å følge de beslutninger 

Stortinget tar, og vi er forpliktet til å følge de avgjørelser som tas av våre ledere. Det finnes 

en rekke andre eksempler på det «å følge». Du kan velge å følge drømmene dine. Du kan 

følge klesmoter eller du kan velge å følge nyhetsbildet. 

Å følge står i motsetning til å lede. Som offiser i Forsvaret vil dere måtte beherske begge 

deler. Både å lede egne mannskaper, men også å følge beslutninger og løse de oppdragene 

dere blir gitt. For meg som høgskolesjef er dine kunnskaper og din kompetanse viktig. 

Ved Sjøkrigsskolen får dere tilegnet dere mye relevant kompetanse og kunnskap. Etter 

uteksaminering blir det i stor grad opp til dere selv å følge med i tiden og holde dere 

oppdaterte og relevante. 

Dette er ikke ment som et felles karriereråd til dere. Jeg tror dere har alt for ulike ønsker og 

ambisjoner til det. Som arbeidsgiver kan vi derimot stille noen krav til kompetansenivået 

dere skal holde. For det første mener jeg det er et krav til alle offiserer om å følge med 

i utviklingen og oppdatere seg jevnlig innen eget fagområde. For det andre mener jeg 

dere må følge med på utviklingen i overordnede forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål. 

For det tredje må dere følge med i den teknologiske utviklingen. Sistnevnte mener jeg er 

avgjørende for at dere skal holde dere relevante gjennom hele karrieren. 

Dette kan nok virke veldig formanende. Til dels er det ment litt slik. Jeg tror dere vil få 

det langt mer interessant og spennende i jobben hvis dere hele tiden er på jakt etter ny 

kunnskap. Personlig utvikling og kompetanseheving gjør at dere holder tritt med tiden og 

ikke sakker akterut. 

Det har lenge vært en målsetting for Forsvaret å få ned aldersgjennomsnittet på stabsstudiet. 

For den nye masteren i militære studier er det besluttet at gjennomsnittsalderen skal ned. 

Dette vil øke kompetansen på lavere grader og gi Forsvaret en lengre utnyttelsesgrad. Jeg 

nevner dette fordi det å bygge på den bachelorgraden dere nå tar, gir dere en god mulighet til 

å følge opp deres egen kompetanseutvikling. Dette masterstudiet vil blant annet gi dere en 

stor forståelse for den sikkerhetspolitiske dimensjon, kunnskap om nasjonal krisehåndtering 

og økt kompetanse og ferdigheter for å kunne delta i fellesoperative militære operasjoner. 

Avslutningsvis vil jeg gjerne benytte anledningen til å gratulere dere som uteksamineres og 

ønske dere lykke til i kommende tjeneste med både å lede og å følge. 

Riktig god sommer! 

Med vennlig hilsen 

Louise K. Dedichen 

Kontreadmiral / sjef Forsvarets høgskole 

4


Sjefen 

har ordet... 

Det nærmer seg en velfortjent sommerferie for både kadetter og stab ved Forsvarets 

Høgskole Sjøkrigsskolen (FHS SKSK). 

Som vi alle kjenner på skroget er vi inne i en svært travel, krevende og viktig periode. Vi 

setter Sjøkrigsskolen på kartet som en viktig faktor i den nye identiteten til FHS. Denne 

operasjonslinjen er svært nært knyttet til akademia; helt sentralt for å være en akkreditert 

Høgskole. Akademia som en nødvendighet for å understøtte kunnskap om operasjoner. Vi 

skal nå få på plass FHS som et kvalitativt, levedyktig system. En FHS som i tillegg til SKSK 

også omfatter Krigsskolen Linderud, Luftkrigsskolen, IMLO, IFS, 

Sjefskurset, CIS og en helt ny felles befalsskole. 

I dette nye systemet skal FHS SKSK opprettholde sin helt nødvendige nærhet til 

Sjøforsvaret, som er den primære kompetanse-anvender for skolen. Nærheten til 

Sjøforsvaret er viktig av flere årsaker; FHS opprettholder nødvendig nærhet til aktuell 

maritim operasjonskunst – noe som er en sentral basisfaktor. Videre kan vi få en bedre 

og mer effektiv kobling mellom funksjonsrettet utdanning og nivådannende utdanning; 

nært samarbeid mellom FHS SKSK og Sjøforsvaret/N7 kan i større grad sikre smart 

kobling mellom bachelorutdanning, landkurs i maritime operasjoner (LMOPS), og senere 

en relevant mastergrad i operasjoner. Dette kan for eksempel være innen maritim 

billedbygging, Anti Surface Warfare, Anti Submarine Warfare, Mine Warfare eller Anti 

Air Warfare. Sågar kan det være en mastergrad som fanger opp operasjonsplanlegging, 

utøvelse av operasjonskunst og lederskapsfaget som griper inn i alt dette. 

Den krevende tid vi er inne i har vært tung for en del ansatte. Ting begynner å komme på 

plass, men det er fortsatt tung for noen. Vi har ansatte som mister arbeidet sitt; dessverre 

en mekanisme man kommer bort i når vi utøve lederskap i tider preget av organisatorisk 

endring. I skrivende stund holder vi også på med å ansette nye mennesker, i stillinger 

der kompetansekravene forventer dette. FHS SKSK jobber nå med å få organisasjonen 

mest mulig på plass. Den nye FHS-organisasjonen har omorganisert for å effektivisere, 

for å frigjøre ressurser mot den spisse ende, for å tilpasse organisering bedre mot dagens 

situasjon. Dette skal vi få til, vi skal utvise kløkt og vi skal hele tiden holde kontakt med 

det oppdraget vi er forventet å løse. OMT er en del av dette oppdraget, vi klarer å håndtere 

dette også da vi nå har muligheten til å se utdanningssystemet helhetlig. 

Som sjef på FHS Sjøkrigsskolen vil jeg ønske dere alle en god lesing av sommerens utgave 

av det eminente bladet Dogwatch. Jeg vil takke kadettene for kanon innsats. Jeg vil takke 

staben min med offiserer, spesialister og sivile for et formidabelt stå-på-humør og for 

en imponerende leveringsevne. Takk også til Valkyrien og kadettrådet for god strategisk 

diskusjon og for et godt samarbeid til det beste for FHS Sjøkrigsskolen. 

Hilsen 

Bård Eriksen 

Kommandør 

Sjef FHS SKSK 

5


Presidenten 

har ordet... 

Kjære venner av Valkyrien! 

Aktiviteten er som normalt høy i foreningen og det er gøy å sitte ved roret til et styre 

som begynner å falle på plass. Våren har vært preget av mye gode arrangementer i regi av 

Valkyrien og det er mange som skal ha en klapp på skulderen for all innsatsen de har lagt 

ned. LOG-3 med Henning Røstad i spissen leverte et meget godt Ankerøl, Thomas Jensen 

tok kjapt på seg rollen som visepresident og dro med en god gjeng til de solfylte bakkene 

i Hemsedal, og ikke minst bør fjorårets Fagpolitisk råd få skryt for sin gjennomføring av 

Valkyriens Lederskapssymposium 2018. På sistnevnte vil jeg få legge til at Eirik Østby og 

Morten Sørensen har gjort en meget god jobb både meg å planlegge dette arrangement, 

men også gjennomføringen på scenen. 

Valhall er som alltid et naturlig samlingspunkt for oss kadetter og det er det er gøy å se at vi 

har klart å holde liv i de tradisjonelle torsdagsquizene og både hentet eksterne hit og reist 

til dem. Det nyeste tilskuddet av arrangementer, nemlig Standupkvelden i Valhall, var en 

braksuksess der flere kjente ansikter fikk gjøre sin debut som standupkomikere. Det bør 

også legges til at plattingen utenfor baren er blitt en meget populær samlingsplass i solen 

som har herjet i Bergen de siste ukene. 

Valkyriens idrettslag har som alltid et bredt spekter av aktiviteter og har hatt mye aktivitet 

våren som har gått. I årets SKSK stafett var det LOG kull Uredd som gikk av med seieren! 

Vi har gjennomført en meget spennende VIL Spring Challenge, der det ble syklet land 

og strand med alt fra gamle til nye sykler og det er gøy å se at sykkelgruppen på skolen 

holder interessen vedlike. Samtidig har både herre- og dame-rolaget til Valkyrien har stor 

aktivitet og deltatt på både studentmesterskapet i Bergen og gjort en kjempeinnsats med 

Roregattaen på 17. Mai. 

Til slutt vil jeg legge til at VIL holder på å designe nye drakter til flere av undergruppene 

sine som skal matche den nye visuelle profilen til Sjøkrigsskolen og Valkyrien. 

Nå gjenstår det to arrangementer i før vi tar sommerferie og det er først DUUS som 

vil gi oss en skikkelig feiring på at alle klasser er ferdig med eksamenene og vi nærmer 

oss sommerferie. Tett etterfulgt av tredje klasse sin graduering. Til tredje klasse vil jeg 

samtidig få benytte anledningen til å si tusen takk for følget og lykke til. Det er vemodig å 

se dere dra, men vi sees igjen i avdeling! Til dere øvrige og håpefulle vil jeg ønske alle en 

god sommer! 

Berge Kierulf Prytz 

President 

”Ex unitate vires” – ”fra fellesskap kommer vekst” 

6


1898 2018 

VALKYRIEN 120ÅR 

10. NOVEMBER 

Ved slutten av 1800-tallet hadde en sterk nasjonalfølelse grepet tak i Norge. Norsk suverenitet 

var viktig, og den Norske stoltheten stod sterkt. Ungdommen ble grepet av en sunn, ekte 

patriotisme. Det å bli sjøkadett føltes som et kall som forpliktet. Ikke bare til å utføre den 

daglige tjeneste etter beste evne, men til i videre utstrekning å virke for hele fedrelandet. 

Under slike forhold var det en 18 år gammel sjøkadett, Odd Ingvoldstad, høsten 1898 

unnfanget idéen om å skape et sjøkadettsamfunn, som kanskje kunne omsette lysten til å 

gjøre noe nyttig til handling. 

Sjøkadett av 1. klasse Ingvoldstad var for beskjeden til selv å stille seg i spissen for det foretagende 

han mente det var ønskelig å sette i gang. Han skrev ned sine tanker på en «fuskelapp» i en 

undervisningstime, da han kjedet seg. Denne sendte han til klassens lederfigur, bergenseren 

og senere kommandørkaptein, Christopher Bremer Vahl Meyer. Meyer ble straks i fyr og 

flamme. Et konstituerende møte ble innkalt, lovforslag behandlet, og valg foretatt. 

Den 10.november 1898 ble Valkyrien sin fødselsdag. 

Gjennom 120 år har kadettforeningen «Valkyrien» overlevd verdenskriger, skolereformer 

og flytting. I november ønsker styret å legge til rette for en skikkelig jubileumsfeiring av 

foreningen. Første klasse er invitert over fjellet fra Linderud og Valkyrien styret er godt i gang 

med å sikre et gjennomgående opplegg for feiringen. Vi gleder oss til å se deg på festen! 

«Kadettene kommer, kadettene går, Valkyrien står, år efter år.» 

Ønsker du å være med på planleggingen eller har noen gode ideer til hvordan dette kan 

markeres så håper vi du griper tak i en i styret. 

EX UNITATE VIRES 

7 

7

DIN MAKKER – HVER DAG


5 på gangen 

I. Kabriolet eller air condition? 

II. Hvem på SKSK kunne pulla off en hockey sveis? 

III. Kva blir det værste med sommerferien? 

IV. Kva trur du Wiborg foretrekker på soft-isen? 

Knut Osvik OM1 

Summeredition 

I 

II 

III 

IV 

Cab lett 

Jan O 

At dette spennende og givende året er over 

Damer 

Kristian Ohma ED1 

I 

II. 

III. 

IV. 

Kabriolet 

Amund i LOG 

Å ikkje se deg Bjørlo. 

Jorsbærstrø 

Mats Bjerkesti EA2 

I 

II 

III 

IV 

Air condition 

Kevin Stenli 

Manko på ac, skal til Tønsberg. 

Knuste mariekjeks. 

Fredrik Glomma EA1 

I. Ingen av delene. Jeg foretrekker vindu med håndsveiv og full gjennomtrekk. 

II. 

III. 

IV. 

Uten tvil Bo Narvesen, siden alt håret allerede har samlet seg bak ørene hans. 

Sand i trusa og brain freeze eller sphenopalatine ganglioneuralgia på fagspråket. 

Tipper han liker softisen som han liker whiskeyen, ren og uten topping. 

Eivind Haavik EA1 

I 

II 

III 

IV 

Ettersom eg er født, oppvokst, og mest sannsynlig også skal dø her på vestlandet, 

er åpen takk løysing ikkje det eg vil ha. (I Rosendal kaller de altså kabriolet for “åpen 

tak løysning. Journ.anm.) 

Andreas Berger. 

Den personlige utviklingen stagnerer som følge av at dei heime hverken gir meg 

direkte tilbakemeldinger eller er positive til fluen på veggen 

Krokan og lakris i vekedagane og noke med litt meir futt i i helgene. 

9


Lederskap og følgerskap – 

Tekst // Jan O. Jacobsen SOL 

Foto // Magnus Martinussen ED 2 

For noen år siden spurte jeg en offiser i marinen om hvordan 

det var å ta imot offiserer fra Sjøkrigsskolen. Svaret hans 

var at Sjøkrigsskolen var gode på å utdanne ledere, men at 

de sugde som følgere. De var ikke i stand til å motta en beskjed 

uten å spørre hvorfor. 

Jeg svarte den gang litt eplekjekt (som jeg tidvis gjør) at hvis han ikke 

kunne gi et oppdrag med hensikt, så var det bra at de vi utdannet ba om 

det. Det betydde bare at de hadde skjønt mer av OBL enn han. 

Men siden er fokuset på følgerskap som en viktig side av lederskapet 

ikke kommet bare fra frustrerte skipssjefer, men også fra miljøet på 

doktrineavdelingen på Stabsskolen. I sitt kapittel om ledelse av operasjoner 

i FFOD fra 2014 er følgerskap den sentrale verdien (FFOD s.164-165). 

I svært mye ledelseslitteratur fra 1940-tallet og oppover er 

ledelsesutfordringer å skape følgere. Mye av litteraturen handlet om det. 

Enten hvilke trekk en leder hadde som gjorde det naturlig for andre å følge, 

eller hva de gjorde som fikk folkene deres til å følge dem. I Forsvaret var 

institusjonalisering av lydighet svaret. Følg hatten, ikke mannen. Når et 

befal gir en lovlig ordre skal automatisert og øyeblikkelig adlydelse være 

det innøvde svar. Militærsosiologen Morris Janowitz mente i sin bok The 

Professional Soldier fra 1960 at vi så to trender i militært lederskap. På den 

ene siden fra det heroiske lederskap til manageren, på den annen siden fra 

det autoritære lederskap til det manipulative. Fordi offiseren ikke lenger 

var krigeren som kunne avtvinge lydighet, men mer en forvalter, måtte han 

heller benytte teknikker for å få soldatene til å ville det han selv ville. Men 

fokuset er fortsatt på å skape følgere, kanskje i enda større grad, siden du 

ikke kan vente deg automatisert lydighet. 

Følg 

imid 

forti 

gjør 

rele 

gjør 

I denne tradisjonen er følgerskapet lederskapets absolutte motpol. 

Lederen leder, følgeren følger. Den amerikanske antropologen F.G. Bailey 

kaller sin lederskapsbok Humbuggery and Manipulation – The art of 

leadership (Bailey 1988). I den viser han hvordan store ledere må lyve, 

manipulere, dolke sin venner i ryggen og framstå som gudommelige for 

massen, selv om hoffet som omgir dem vet at de ikke er det. På den måten 

skapes det lidenskapelige følgere som følger lederen slik at lederens visjon 

kan gjennomføres. 

10


to sider av samme mynt? 

gerskap har 

dlertid lite med 

tidens følgere å 

re, desto mer med 

evante andre å 

re 

Sjøkrigsskolens ledelsesfilosofi står i en annen 

tradisjon. I erkjennelsen av at krigen er kaotisk, 

at oppgavene som skal løses er komplekse og 

at det uventende alltid kan skje og tidvis skjer, 

er en militær organisasjon avhengig av at 

hele teamet tenker, at alle ønsker å ta ansvar 

og at alle blir lyttet til 

slik at ingen livsviktig 

informasjon blir fanget 

opp, men ikke erkjent. 

Vi er altså avhengig av 

at et skip, en avdeling 

består av relevante 

andre. Skal skipet eller 

avdelingen være ledet 

må mange bidra til det, 

selvfølgelig også sjefen, når han eller hun har 

tid. Det er ikke plass til følgere, folk som sover 

og bare gjør det de får beskjed om, ikke mer 

og ikke mindre. 

Hvorvidt vi lykkes i dette, hvorvidt vi med 

trygghet kan sette stempelet «relevant annen 

med verantwortungsfreudigkeit» i pannen på 

alle som uteksamineres her kan naturligvis 

diskuteres (og bør alltid diskuteres), men 

Sjøkrigsskolen har hatt stor tro på at framtidens 

krig krever ledere og ikke følgere. 

Men det finnes en annen versjon av dette. 

I denne versjonen er det ikke OBL som får 

nyutdannede kadetter til å ikke kunne ta imot 

en orde med javel, men med et hvorfor det. 

Det er fordi de ikke har skjønt OBL, at de lever 

i den misforståtte versjonen at selv om jeg er i 

et militært system, så kan jeg gjøre som jeg vil. 

At siden jeg er utdannet leder og ikke følger 

så kan jeg selv bestemme hva jeg skal gjøre. 

Og det kan ikke sies for ofte: Det er en total 

misforståelse av OBL!! 

I et hierarkisk system (et system der autoritet 

er lagdelt) er det Kongen alene som bare er 

leder og ikke følger. Forsvarssjefen får ordre/ 

oppdrag han må utføre, det gjør sjefen for 

Marinen og det gjør Fregattsjefene, sjefene på 

ubåt og sjefen for Sjøkrigsskolen. De er ikke 

mindre ledere av den grunn. De må evne å 

praktisere lederskap og følgerskap samtidig. I 

FFOD forklares det slik: Følgerskap er ikke en 

servil underordning under formell autoritet, 

men en aktiv og ansvarlig etterlevelse av 

et oppdrags hensikt og sjefens intensjon, 

innenfor de normer og verdier Forsvaret 

representerer» (FFOD, s.165). Og denne aktive 

underordning krever «selvstendighet, faglig 

dyktighet, gjennomføringsevne, dialog med 

høyere sjef – spesielt når ordren som er gjort 

er gjort irrelevant av omstendighetene og om 

nødvendig ta ansvar for å bryte en ordre for 

å oppnå oppdragets intensjon» (FFOD s.165) 

Her er altså følgerskap og lederskap sentrale 

egenskaper for enhver militær sjef. Følgerskap 

har imidlertid lite med fortidens følgere å 

gjøre, desto mer med relevante andre å gjøre, 

eller ledere, som vi kaller det på Sjøkrigsskolen. 

Litteratur: 

Bailey, F.G. Humbuggery and Manipulation. The 

art of leadership 

Janowitz, Morris: The professional Soldier, 

Glecose, Illinois 1960 

Johnsen, Erik: Ledelse av Ledelsesprosessen 

FFOD. Oslo 2014 

11


McDonald Conference 

for Leaders of Character 

Tekst // Amalie Rye LOR 2 

For tredje året på rad har West Point gitt 

Sjøkrigsskolen mulighet til å sende én 

kadett til å delta på McDonald Conference 

for Leaders of Character (MCLC). I år var jeg denne 

heldige kadetten og jeg er svært takknemlig for 

muligheten jeg fikk. 

Det å oppleve United States Military Academy var 

en opplevelse i seg selv, men det faglige innholdet 

var også av høy kvalitet. Studenter og kadetter fra 

hele verden fikk i løpet av fire dager kjennskap til 

skolehverdagen på West Point, knyttet bekjentskaper, 

hørt på interessante foredragsholdere, men mest verdifullt 

var diskusjonsgruppene vi ble delt inn i. Jeg fikk ikke 

nødvendigvis noen revolusjonerende lederskapsmessige 

åpenbaringer, noe jeg tenker tyder på god kvalitet på 

utdanningen ved Sjøkrigsskolen. 

Takknemlig og ydmyk over å få representere skolen på et 

arrangement som dette, møtte jeg opp på West Point uten 

helt å vite hva jeg skulle forvente. Det jeg visste var at det 

ville være et bredt spekter av folk representert. I tillegg 

til noen utvalgte kadetter fra West Point, var 21 andre 

universiteter fra USA og 16 land fra rundt om i verden, 

representert på konferansen. Blant annet var det kadetter 

og studenter fra Kina, Brasil, Saudi-Arabia, Malaysia, 

India, Sveits og Mexico. Det er lett for å føle seg liten når 

toppstudenter fra anerkjente universiteter som University 

of Cambridge, University of Oxford og Columbia University 

er tilstede. Hvordan kunne jeg, som «bare» er kadett fra 

lille Norge, være bidragsyter i denne gruppen? Det viste 

seg at den faglige tyngden holdt mål, og at erfaringene 

jeg har fått i løpet av tiden på Sjøkrigsskolen har gitt mye. 

Opplevelsene, læringen og teambyggingen ombord på 

Lehmkuhl – det kan ingen Ivy Leage-skole hamle opp med. 

Årets tema var «Making Ripples - Character, Ideas and 

Teams». 

Det var paneldebatter med dyktige foredragsholdere der 

temaene karakter, ideer og team ble diskutert rundt og 

erfaringer ble delt. Etter hver paneldebatt gikk vi tilbake til 

diskusjonsgruppene våre hvor vi delte erfaringer og snakket 

om det aktuelle temaet. Jeg var på gruppe med to kadetter 

fra West Point, to sivile studenter fra USA, en student fra 

Sveits og den pensjonerte firestjerners generalen Lloyd 

Austin. Han var tidligere sjef for United States Central 

Command. Jeg aldri møtt noen med beina så godt plantet 

på jorda. Hans autentiske væremåte, faglige tyngde og 

ydmykhet er beundringsverdig. 

Som sagt synes jeg opplevelsen av å være på West Point i 

seg selv var spesielt. Jeg var forberedt på store forskjeller 

mellom vår og amerikanske kadetters skolehverdag. For å 

oppsummere kort: jeg er takknemlig for at vi kun har parole 

tre ganger i uka, at jeg slipper å bo på to- eller tremannsrom 

på Borgen i fire år og at vi stort sett har fri etter kl. 15:30 

hver dag. Det er ikke så altfor ille å være norsk kadett har 

jeg innsett. 

Det sies at en sosial praksis blir tradisjon når den 

gjennomføres for tredje gang. La oss håpe at den nylig 

påbegynte tradisjonen fortsetter og at nok en heldig kadett 

får oppleve MCLC-konferansen neste år. 

12


Naval Academy Foreign 

Affairs Conference 

Tekst // Martin Skarpholt LOR 2 

I 

april fikk jeg muligheten til å reise på Naval 

Academy Foreign Affairs Conference, 

NAFAC, for å representere Sjøkrigsskolen. 

Turen gikk til Annapolis. 

Handshake med viseadmiral Walter E. Carter Jr. sjef US Naval 

Acadmey 

Temaet for konferansen var «guarding liberty in a world of 

democratic undoing», et tema som ofte førte samtalene og 

foredragene mot problemene med autokratiske styresett 

i verden. Med delegasjoner fra blant annet Japan, Saudi 

Arabia, Peru, Nigeria og Pakistan, var det trygt å si at det 

var varierte meninger rundt temaene. Vi var en mangfoldig 

gruppe, som kom fra veldig forskjellige kulturer. Dette ble 

tydelig illustrert da ambassadør Reubene E. Brigety i sin 

tale åpenlyst kritiserte og advarte mot Saudi-Arabia, noe 

som førte til at delegasjonen fra Saudi reiste seg og forlot 

området i sinne. 

Konferansen vekslet mellom foredrag, paneldebatter, 

rundbord-diskusjoner og avsluttet med en simulering. 

Høydepunktet fra talerstolen var uten tvil DR. Timothy 

Snyder fra Yale som snakket rundt faremomenter i et 

regimes utvikling mot autokratisk styre. Han brukte 

eksempler fra Venezuela, Saudi-Arabia og USA for å 

illustrere forskjellige versjoner av autoritær utvikling. Og 

ja, til og med på den amerikanske sjøkrigsskolen kritiseres 

Trump fra talerstolen. 

Høydepunktet med turen var nok å få et lite innblikk i 

hvordan kadetthverdagen er. Jeg fikk en feltseng på et 

firemannsrom med førsteklassinger. Der fikk jeg oppleve 

alle reglene de som går førsteåret har. De får blant annet 

ikke bruke felles-stuen, de må kalle alle eldre kadetter 

for sir/mam, det er flere trapper de ikke har lov å gå i på 

kasernebygget, de har færre dager de kan gå utenfor leir, og 

de skal egentlig løpe overalt innendørs på kasernebygget. 

De har også ganske strenge inspeksjoner av sengestrekk, 

så alle har stifta sengetøy under madrassen. Generelt 

for alle kadettene er at de ikke kan forlate skoleområdet 

utenom dager de har fått dispensasjon. De går nesten aldri 

i sivilt. På skoleområdet skal de enten gå i uniform, utlevert 

treningstøy eller supporterklær til idrettslagene på skolen. 

Flere av disse reglene gjaldt ikke hvis de fulgte meg rundt, 

så jeg gikk aldri alene. 

Vi fikk oppleve litt av utelivet i Annapolis også. Bar til bar, 

og god stemning. Dette var i regi av konferansen, og nesten 

alle delegasjonene var med. Plutselig måtte vi tilbake til 

Bancroft. Dette måtte skje fort, for til alles overraskelse har 

kadettene innetid på rommet klokken 23 hver dag. 

Avslutningsvis skulle jeg ha en natt på et flyplasshotell ved 

Dulles. Lett å tenke at mat i USA er trygt, men et slitent 

gatekjøkken i hotellområdet var ikke beste stedet for mat. 

Det gikk som det gikk. Det var langt hjem, og at det føltes 

enda lenger med matforgiftning. Jaja, shit happens. 

NAFAC var en utrolig god opplevelse. Jeg fikk møte mange 

spennende folk, og lærte litt samtidig. Vil absolutt anbefale 

å søke på dette! 

13


MM3 PÅ EKSKURSJON TIL 

ÅLESUND - ET REISEBREV 

Tekst // Marius T. Gjerde MM3 

Foto // Marius T. Gjerde MM3 

Det var fredag morgen 

i midten av februar på 

klasserommet til MM3, 

Kadett Egeland hadde nettopp 

låst ugradert-maskinen, jeg 

satt og stirret utover havet. 

Danskebåten hadde nettopp 

gått fra kai og satte fart i 

retning Askøybroen med våre 

kullkamerater fra operativ 

marine ombord. Jeg så på 

Egeland, og Egeland så på 

meg, så bestemte vi oss for 

å arrangere en klassetur for 

MM3, med den intensjon å lære 

om sivil maritim industri samt 

styrke klassemiljøet. 

O 

Vår ferd startet en søndagskveld, med 

minibuss og kake fra sjøkrigsskolen, 

med et påfølgende seilas med MS 

Nordnorge opp langs kysten forbi 

Stadt. Vi reiste uten lugar, og selv om 

det kan høres ukomfortabelt ut var 

dette en bedre opplevelse enn mange 

fryktet. Skipet stilte et konferanserom 

til disposisjon, der de fleste sov på 

liggeunderlag i soveposer, mens resten 

sov i sofaer og lignende i baren. Neste 

morgen benyttet Kadett Karlsen seg 

av treningsrommet, og kan dermed 

skryte av å ha løpt rundt Stadt. 

Etter en fantastisk frokost tok chiefen 

imot oss og fortalte generelt om 

hurtigruten, før han gikk mer i detalj og 

fortalte om ulykker, rutiner og utstyret 

ombord. Det hele ble avsluttet med en 

omvisning i maskinrommet, der var alle 

flater skinnende rene og reservedeler 

og verktøy lå nøyaktig på sin plass 

klar for bruk. (Dette hørtes som en ny 

opplevelse for dere maskinkadetter. 

Red.anm) 

Vi ankom Ålesund i lunsjtider 

mandagen, der en smørblid 

Selv maskinistene sniker seg opp på 

bro for frisk luft og billedtaking når 

anledningen byr seg. 

En god maskinist har ikke 

bare kunnskap om hvordan 

man drifter et skip, han vet 

også hvordan man designer 

og bygger det. 

sunnmøring gav oss en rask omvisning 

i denne høyst spesielle byen mens 

han kjørte oss til Norsk Maritimt 

Kompetansesenter (NMK). Norsk 

Maritimt Kompetansesenter er en 

høyteknologisk næringslivsklynge 

i Ålesund. Senteret ligger ved 

Høgskolen i Ålesund og er en del av 

Campus Ålesund. 

Ved NMK hadde vi en avtale med min 

barndomsvenn Gjermund Kvernmo 

Langset som “skulle vise oss litt rundt”. 

Rett før vi kom inn gikk tilfeldigvis 

sjefen for NMK Kaj Westre forbi og 

Gjermund spurte han om han “kunne 

ønske oss velkommen i full fart”. 

Dette utviklet seg til et av de mest 

intensive foredragene noen av oss 

hadde opplevd; vi løp mellom norges 

mest avanserte klasserom, møterom 

og auditorier. Vi fikk se filmer, høre om 

satsingsområder, suksesshistorier, og 

viktigheten av å kunne slå til og handle 

om du ønsker å være best i verden. 

14


OSC i Ålesund stiller med imponerende simulatoranlegg. Foto: OSC 

Etter lunsj hadde vi et tettpakket 

program: 

Første besøk var hos Per fra Fagskolen 

i Ålesund, som viste oss rundt i deres 

nye maskinlaboratorium som selv 

Gisle Strand ville blitt misunnelig på, 

jeg nevner blant annet 4 helt nye 

Nogva motorer og en Rolls Royce 

b-motor instruksjonsmodell. 

Videre møtte vi Bjørn Dimmen fra 

Offshore Simulator Centre, som 

viste oss rundt på det som kanskje 

er verdens heftigste offshoresimulatorer. 

Jeg rekker bare å skrape 

i overflaten i denne rapporten,som 

at de kan simulere alt fra matroser til 

ROVer til kraner og plattformer med 

mange skip i rundt. Så om det oppstår 

en ulykke eller det skal gjennomføres 

en vanskelig operasjon offshore, 

kan selskaper øve i kransimulator, 

skipssimulator og ROV- simulator 

samtidig før de skal gjennomføre en 

operasjon, og på denne måten spare 

flerfoldige millioner. 

Vi avsluttet med å besøke, Arnt 

Myrheim Holm, programansvarlig 

på Nautikk NTNU, han var gammel 

offshorekaptein som i sin ungdom 

hadde seilt MTB. Han brant for 

navigatørutdanning, og forklarte oss 

om hvordan de brukte Team Based 

Learning og oppdragsløsning for å 

lære. De hadde rikelig med simulatorer 

og grupperom til å boltre seg på, og jeg 

tror definitivt dette er et konsept med 

stort potensiale. Han avsluttet med å 

si: chiefen er kapteinens beste venn, 

om kapteinen ønsker å ha et trygt og 

velfungerende skip, må han holde seg 

inne med chiefen. 

Min påstand er at en god maskinist 

har ikke bare kunnskap om hvordan 

man drifter et skip, han vet også hva 

som går inn i å designe og bygge det. 

For å lære mest mulig om design 

og bygging av skip ønsket jeg først 

å besøke en designavdeling, så et 

tilhørende verft. Etter noen få mailer 

og en telefonsamtale med VARD sitt 

hovedkontor i Ålesund var besøket 

avtalt. 

Vi møtte opp på deres design- og 

hovedkontor 800 meter fra hotellet 

vårt. Sjefen for maskinavdelingen Terje 

Ottersen hadde lagt opp et program, 

der vi fikk en grundig innføring i 

bedriften, kjennskap til fremtidige 

prosjekter, samt muligheten til å 

prate med unge sivilingeniører som 

viste oss problemene de møtte i 

hverdagen, og hvordan de jobbet for å 

løse dem. Dette var svært interessant 

og lærerikt, og beviste samtidig at 

selv verdensledende skipsdesignere 

av og til må gå helt tilbake til start 

og bruke tunge beregninger for hånd 

og regneark for å løse spørsmål om 

fremdrift, stabilitet og fluidmekanikk. 

100 meter fra VARD sitt hovedkontor 

ligger hurtigbåten, og omtrent 30 min 

etter at møtet var hevet i byen står 

vi utenfor porten til verftet i Søvika 

klar til omvisning etter en liten lunsj 

i verftets kantine. Sammen med oss 

har vi Mads Gausdal som er en ung 

sivilingeniør og Aud Merete Svarstad 

som blant annet har vært chief i 

Farstad shipping før hun startet som 

ingeniør på designkontoret til VARD. 

På verftet i Søvika lå det to 

fartøyet til kai, en koloss av et 

ekspedisjonscruiseskip fylt til randen 

av det som skulle bli overdådig 

luksus. Det andre fartøyet var et 

ferdig dykkerfartøy som ikke ble 

overtatt, og minnet oss på de harde 

tidene offshorenæringen har vært, og 

fremdeles er i. Om bord på cruiseskipet 

var det et yrende liv, med rørlegging, 

kabeltrekking, sveising og kutting i 

alle retninger. For de utenforstående 

virket det kanskje litt kaotisk, men 

det er slik moderne skip bli bygget, 

og det er en krevende og kompleks 

operasjon som krever kyndig ledelse 

og velfungerende team.

wwww.norsegear.com 

VELG KOL FORDI 

Vi mener at utdanning skal lønne seg, både lønnsmessig og tjenestemessig. KOL er i en 

unik situasjon som kan jobbe mot dette målet, siden vi har en homogen medlemsmasse. 

Kadetter, offiserer med krigsskole (OF) og 

sivile/militære med langtidsutdanning i en 

organisasjon – Krigsskoleutdannede 

offiserers landsforening. 

Vi slipper normalt å ta hensyn til medlemmer med helt ulike interesser. Som største 

tjenestemannsorganisasjon under Akademikerne i Forsvaret representerer vi i de fleste 

sammenhenger alle akademikerorganisasjonene i Forsvaret. 

KOL ER 

en partipolitisk nøytral tjenestemannsorganisasjon 

tilsluttet Akademikerne. 

Akademikerne er den raskest voksende og 

nest største hovedsammenslutning i staten. 

Vi ivaretar dine interesser både i sentrale 

forsvarspolitiske spørsmål og i den sentrale 

og lokale utviklingen av dine lønns- og 

arbeidsvilkår. 

FOTO: Forsvaret / Torbjørn Kjosvold 

KOL TILBYR: 

• Rask og pålitelig medlemsassistanse. 

• Særdeles gode bank- og forsikringsordninger 

(gjelder også i INTOPS) i 

Danske Bank og Gjensidige. 

• En time gratis juridisk rådgivning hos 

KOLs advokat. 

• Gunstig avtale ved kjøp av bil – se våre 

hjemmesider. 

Jo flere medlemmer vi blir, desto større 

gjennomslagskraft vil vi få. Meld deg 

inn i KOL i dag. Det kan du gjøre via 

våre hjemmesider www.kol.no. 

FOTO: Forsvaret / Jonas Selim 

FOTO: Forsvaret / Henrik Rõyne


Lederskap og følgerskap 

mellom OR- og OF 

ombord 

Tekst // Andreas Bjørlo OM 1 

Foto // Finn Jacobsen KNM Rauma 

Det er flere utfordringer knyttet til OR- 

/ OF-ordningen. Flere av utfordringene 

er gamle, men har ny innpakning. 

Kompetanse, erfaring og rang kan både 

sammen og uavhengig av hverandre påvirke 

ledelsesprosessene ombord på et fartøy. Vi 

i DW håper at det er interessant å høre en 

spesialist sine tanker rundt ledelse om bord. 

En sen lørdags ettermiddag, på Inside Rock Café, fant 

jeg Finn Jacobsen sittende med en saftig burger og en 

skummende Guinness. Han har vært på sjøen halve livet, 

hvorav de siste åtte årene har vært i minevåpenet. Han er 

fortsatt fenrik, men uten offisersutdannelse. Han er bås 

om bord på KNM Rauma og styrer aktivitetene på dekk. I 

løpet av sine år i minevåpenet har han erfart mye av både 

leder- og følgerskap fra alt fra orlogskapteiner til menige. 

Finn og jeg hadde en god prat rundt temaet ledelse, 

spesielt da i møtet mellom offiserer og spesialister. Her 

har jeg gjengitt hans tanker om dette. 

Det er to aspekter jeg føler at man bør skille mellom. I 

mitt hode er ledelse der man diskuterer oppdrag og setter 

en retning. Lederskap, i mitt hode, er å få individet til å 

levere i den retningen det må. Oppgaven til en offiser i 

dag skal i mye større grad være å sette retning på fartøyet 

og avdelingen. Jeg tenker da på oppdrag og hvilken 

opptrening man skal ha med mannskapet. Lederskap 

for en offiser handler ikke om å gå ned i de nitty gritty 

greiene, det er jo der man har spesialisten. Vi har et par 

klinsjer om bord der offiserer, i krisesituasjoner, går inn og 

tar oppgaver som ikke har noe med ledelse å gjøre. 

Etter min mening er det de erfarne spesialistene som skal 

ha lederskapet, som havari-, røykdykker-, og ildledere, 

eller hva det måtte være, der erfaring spiller en større 

rolle enn det å være sjøkrigsskole-utdannet. Der står vi og 

kniver veldig. Jeg har en matros som røykdykkerleder og 

en løytnant som røykdykker. Løytnanten er drittlei. Han 

vil være røykdykkerleder fordi han tross alt har studert 

ledelse. Men han har ikke erfaringen. 

Som offiser tror jeg at det er viktig å være ydmyk ovenfor 

faget og sin egen kompetanse når man havner på fartøy. Og 

å ikke være redd for å spørre om hjelp fordi man tror det 

gjør at man mister ansikt og respekt. I maskinrommet har vi 

opplevd at en maskinist fra Sjøkrigsskolen ikke var sikker på 

hvordan han skulle utføre en stempeljustering. Han spurte 

ikke om hjelp, og enden på visa var at et stempel ble slått 

gjennom toppakningen. Man kan jo spørre seg hvilket utfall 

man har mest respekt for: en som innrømmer at han er fersk 

og spør en ekstra gang, eller han som er verdensmester og 

sørger for at fartøyet ikke er i stand til å løse oppdrag. 

Det er snakk om å bruke erfaringene sine til å utvikle 

andre. Det kan man ikke gjøre bare fordi man har en 

akademisk utdannelse innen ledelse. Man må ha stått i 

dritten sjøl før man kan utvise det lederskapet ovenfor et 

mannskap. Se på hæren, nå kjører de grenaderer opp som 

lagførere, konsekvent. Der har du en Ola Enkeltmann, uten 

befalsskole engang, som blir lagfører basert på den faglige 

og mellommenneskelige erfaringen han har tatt med seg 

La offiserene fokusere 

på det store bildet 

gjennom mange år i tjeneste. Han er best egnet til å følge 

opp, lære, og lede gjengen sin. Men selvsagt er Ola Lagfører 

avhengig av å få spesifikke og tydelige oppdrag ovenfra. 

Han skal ikke påvirke retningen i striden, men han skal være 

verktøyet som gjør at de undergitte løser oppdraget på 

bakken. Dette med kompetanse versus grad er en interessant 

avklaring man er nødt til å ta, som man dessverre ikke har 

gjort enda. 

18


Selvsagt lærer man mye bra på befalsskolen, som man 

ikke nødvendigvis lærer som Ola Enkeltmann. Man blir 

dyttet frem – man er nødt til å være i en posisjon hvor 

man er nødt til å snakke foran andre. Man er nødt til å 

ta avgjørelser kjapt. Man kan ikke stikke seg unna. Det er 

jo det jeg gjør som bås og skipssersjant i dag: står foran 

vernepliktige hver eneste dag og leder dekksoperasjonene. 

Massiv erfaring gjør at jeg kan ta de riktige vurderingene 

og tiltakene i ulike situasjonene – ikke minst oppøving 

av en ny gjeng på en effektiv måte, for jeg har gjort det 

utallige ganger før. Man har en leksjonsdatabase på 500 

ulike oppdrag om bord. De leksjonene tar fra en time til 

en uke å lære seg. Det har jeg bare lært the hard way. 

Erfaringen fra befalsskolen, man må ta med seg, er at man 

har stått i så mange situasjoner hvor man står alene som 

leder, og får en form for trygghet i det. 

Apropos erfaring, kompetanse og mellommenneskelige 

egenskaper, så er det ikke alltid slik at den formelle lederen 

også er den uformelle lederen. Enkelte med høyere grader 

forventer automatisk både å være formell- og uformell 

leder. Jeg har nok tjue eksempler av begge typer. Mange 

offiserer aksepterer, og til og med oppmuntrer til, at en 

spesialist skal overta den uformelle lederrollen. Jeg mener 

at slik som systemet blir fremover, med OF og OR side 

om side, at offiserer i større grad bygger opp under den 

uformelle lederen: den som sitter med erfaringen og 

som kan bidra til at oppdraget blir løst effektivt. Jeg tror 

at man bør legge mer effekt hos de uformelle lederne - 

identifisere hvem de er og bruke de aktivt. 

Men man kan ikke bare gi en spesialist en kommandoløkke 

heller. Det kreves mer for å inneha kommando. Det 

krever en større fordypelse i oppdrag, strategi og taktikk, 

det er noe en spesialist ikke nødvendigvis har. Det er 

kanskje en av de tingene som må fremheves og trenes 

mer på i krigsskolene: å snakke mer om operasjon og 

taktikk og kanskje mindre om de fagspesifikke tingene. 

Ta linjen Operativ marine for eksempel, nå får vi inn 

navigasjonsspesialister fra sivile høyskoler. De skal sitte i 

sin rolle i ti til tyve år. Da har det mye større effekt å dyrke 

deres egenskaper og kunnskaper. Man bør utnytte de 

bedre og heller la offiserene fokusere på det store bildet, 

på oppdraget og hva som kreves for å løse det, og heller 

la spesialistene styre skuten. Der offiseren skal se ut og 

frem, så må man la spesialisten se ut ventilene. 

Foto: Nora Paulsen Skjerdingstad/Forsvaret 

19


Minneankerprisen 

Tekst & Foto // Marte S. Wergeland LOR 3 

I 

april fikk jeg en telefon 

fra Sjefen, jeg tok den litt 

undrende. Jeg kom ikke på 

at jeg kunne ha gjort noe så 

alvorlig galt at han var nødt 

å ringe. Det var ingen grunn 

til bekymring, beskjeden han 

kom med var at jeg var tildelt 

Minneankerprisen 2018. 

Så nå sitter jeg her og undrer meg over 

hvorfor ikke Sjøkrigsskolen lærer oss å 

ta imot skryt. Tilbakemeldinger, gjerne 

kritiske, men konstruktive skal man ta 

imot som en gave. Hvordan tar man 

imot en pris? Hvordan skriver man om 

at man selv har vunnet en pris? 

Først og fremst er jeg ydmyk, noen 

i kullet tok seg faktisk bryet med å 

sette seg ned og skrive en nominasjon 

som førte til at jeg nå sitter og skriver 

om det. Prisen som blant annet 

inneholder et skipsur som slår glass 

hver halvtime, har allerede gitt meg 

beskjed om at det har gått en time 

mens jeg har sittet her og sett ned i pcskjermen. 

Ser jeg tilbake på de snart 

tre årene jeg har gått på Sjøkrigsskolen 

ser jeg tilbake på mange gode minner. 

Det stemmer faktisk at mange av disse 

minnene stammer fra initiativ utover 

hva som er obligatorisk, men ingen av 

minnene er fra noe jeg har gjort alene. 

Det er nettopp det som gjør at jeg blir 

ekstra ydmyk, at det bidraget jeg har 

kommet med, hvor min motivasjon har 

vært at jeg synes det er gøy å oppnå 

mål sammen med mine medkadetter 

og venner faktisk har blitt lagt merke 

til. Så tusen takk til alle som har gjort 

det gøy å være med å bidra! 

Også til selve prisutdelingen, jeg skal 

innrømme at jeg var litt skeptisk da 

jeg 6.april skulle til København for å 

motta prisen på Norges ambassade. 

FAKTA OM MINNEANKERPRISEN 

Det føltes rart å skulle dra til Danmark 

å motta en pris fra noen jeg ikke 

hadde noe forhold til. Det viste seg 

imidlertid å bli en fin opplevelse. 

Prisen ble delt ut av sjef for den 

danske marinestaben, kontreadmiral 

Torben Mikkelsen. Han holdt en 

tale som tok for seg samarbeidet 

mellom Norge og Danmark, dagens 

sikkerhetspolitiske situasjon, men 

hovedfokuset var på individet. Han 

poengterte hvordan initiativ og 

kvaliteter hos enkeltindivider bringer 

marinen fremover. Det var store ord, 

men han greide likevel å ta det ned på 

et nivå så det traff oss, og den danske 

prisvinneren, Rasmus Lykkegaard 

Kristensen, og jeg var enige om at det 

var en verdig seremoni. 

Minneankerprisen blir delt ut årlig til en sjøkadett ved Sjøkrigsskolen 

og en ved Søværnets Officersskole (Danmark). Utdelingen 

skjer ved Norges ambassade i København. Prisen forvaltes av 

Minneankerfondet ved Kong Haakons kirke i København og ble 

opprettet av Bendt Foght i 1983. Prisen består av et kronometer og 

et skipsur. 

21


Lederskapssymposium 2018 

Tekst // Eirik Østby OM2 

Foto // Andreas Bjørlo OM1 

Etter lang ventetid, og et hav av arbeid i kulissene, var det den 19. april endelig duket for 

Valkyriens Lederskapssymposium 2018. Symposiet ble startet opp i 2015, etter initiativ fra 

tidligere elever ved Sjøkrigsskolen. Sammen med kadetter under utdanning så de behov for 

en arena der påfyll innen lederskap kunne bli gitt direkte til kadettene, fra erfarne mennesker med 

tilknytning til Forsvaret. Selv om konseptet med et lederskapssymposium er forholdsvis nytt har 

Valkyrien, klisjé nok, en tradisjon for å kalle den tredje gangen man arrangerer noe - for nettopp en 

tradisjon. Dette la på mange måter listen for årets symposium. Basert på forventningene knyttet til 

arrangementet, ble det derfor tidlig arbeidsgruppens ambisjon å lage et av de største, og også et av 

de beste arrangementene i Valkyriens nyere historie. 

Temaet for årets lederskap var 

«Interkulturelt lederskap». Vi endte på 

dette temaet etter en diskusjon innad 

i arbeidsgruppen. Målet var å finne 

et tema som vi både anså som viktig 

for militært lederskap i et moderne 

verdensbilde, og som samtidig vies 

lite fokus i skolehverdagen. Etter 

en leksjon med Anne Linda Løhre 

under GOU1 om interkulturell 

kommunikasjon, merket vi tydelig at 

temaet skapte interesse og undring i 

kadettmassen. Tilhørerne ønsket mer! 

Ved å se emnet for Løhres forelesning 

opp mot lederskap for øvrig, var 

grunnlaget for årets symposium lagt. 

Først ut var hvordan temaet påvirker 

operasjoner i det maritime domenet. 

Flaggkommandør Ottar Haugen åpnet 

ballet med erfaringer fra Kystvakten. 

Avdelingen er Sjøforsvarets mest 

aktivt seilende, og implisitt i sitt 

oppdrag om å hevde norsk suverenitet 

på sjøen ligger også en forventning om 

at avdelingen skal være godt rustet for 

å håndtere oppdukkende situasjoner 

der andre nasjoner eller kulturelle 

grupper utgjør en av partene. 

Flaggkommandørens foredrag var 

godt, og bidro til å gi et nyansert bilde 

av Kystvaktens operasjonsmåter i 

nordområdene. 

Etter å ha fokusert på hjemlige trakter, 

fulgte orlogskaptein Stian Berge opp 

med gode, og gripende historier om 

hvordan det interkulturelle påvirker 

en annen av Sjøforsvarets seilende 

avdelinger: Minevåpenet. Jeg tror 

ikke jeg er alene når jeg sier at jeg ble 

overrasket over at temaet påvirker 

maritime operasjoner i såpass stor 

grad. Spesielt øyeåpnende er det at 

også farvann som anses for å være 

nærme hjemme, herunder i Østersjøen, 

den engelske kanal og Middelhavet 

påvirkes av det interkulturelle. 

Etter første bolk med foredrag ble 

det tydelig at forståelse for andre 

menneskers kultur og verdisett 

så absolutt gjør seg gjeldende i 

kommunikasjon fra fartøy til fartøy, 

der sender og mottaker ikke står 

ovenfor hverandre. For å kunne 

forstå hvordan dette oppleves 

ansikt til ansikt i operasjon på 

fremmed territorium, flyttet vi oss til 

landjorden. Ayesha Ariana Wolasmal 

har i løpet av sitt unge liv rukket 

mye. Hun har vært spesialrådgiver 

ved ambassaden i Kabul, skuespiller 

i kassasuksessen Nobel og jobber i 

dag for Verdens Helseorganisasjon 

med base i Amman, Jordan. Det 

var allikevel årene 2007-2008 som 

dannet grunnlaget for foredraget. 

I denne perioden tjenestegjorde 

22


Tilhørerne ønsket 

mer! 

Ayesha som tolk i Faryab, tett på PRTsjefen. 

I sitt foredrag favnet Ayesha 

over mye: fra hvordan oppveksten 

på Grünerløkka var med på å forme 

hennes engasjement for mennesker, 

til hvordan det ble oppfattet at hun 

som kvinne ble det primære talerøret 

mellom de internasjonale styrkene i 

Faryab og de lokale stammelederne. 

Å påstå at Ayeshas foredrag vakte stor 

interesse blant kadettene, er alt annet 

enn en underdrivelse. Det at vi som 

arrangører ble nødt til å trekke lunsjen 

for foredragsholderne ut i tid bare for å 

få kjøpt henne fri fra utallige spørsmål 

og samtaler, er en god indikasjon på 

nettopp dette. 

Etter Ayesha fulgte tidligere 

statssekretær Laila Bokhari. Laila har 

en bred erfaring med sikkerhets- og 

beredskapsarbeid fra politisk nivå. 

I sitt foredrag fortalte hun både om 

hvor viktig interkulturell forståelse 

var for henne som statssekretær i 

utenriksdepartementet, men hun 

understreket også tydelig at man 

ikke nødvendigvis må utenfor 

landegrensene for å ha behov for 

kunnskap om interkulturelt lederskap. 

Forståelsen kan også gjøre seg 

gjeldende her hjemme, selv mellom det 

som tilsynelatende kan fremstå som 

svært like grupper. Dette ble spesielt 

tydelig for Laila under arbeidet med 

22. juli-kommisjonen fra august 2011 

– august 2012. 

Etter å ha tatt for seg landbaserte 

operasjoner generelt og arbeid på 

politisk nivå, ble dagen rundet av ved 

å rette lupen mot spesialmiljøene. 

Forsker v/FFI, Dr. Tone Danielsen 

var hentet inn for å gi oss et innblikk 

i hvordan kultur påvirker miljøet og 

ytelsesevnen til norske spesialsoldater 

i Marinejegerkommandoen. 

Antropologen Tone, eller «Dr. T», 

hadde fulgt MJK i sitt daglige virke i 18 

måneder. Resultatet ble studien «hos 

oss sitter kulturen i hjertet». Studien er 

verdt noen sene kveldstimer i sofaen 

med rødvinsglasset for alle som 

interesserer seg for hvordan kultur 

påvirker sektoren vår. 

Tone ble etterfulgt av en av MJKs 

egne operatører, som gikk dypere 

inn på hverdagen til avdelingen i en 

internasjonal kontekst. Vedkommende 

trakk her mesterlig frem hvilke 

lederskapsteorier fra Sjøkrigsskolen 

som blir benyttet av avdelingen 

under skarpe operasjoner. I tillegg 

understreket operatøren viktigheten 

av dialog mellom lagsmedlemmer 

i møte med det ukjente, og der 

situasjoner man selv ser på som 

uvanlige oppstår. Foredragsholderen 

kunne bekjenne at MJK til stadighet 

avholder matrosråd for å gi sine 

ansatte muligheten til å snakke om 

opplevelsene de møter. 

Etter dette ble dagen avsluttet 

med en paneldebatt mellom 

foredragsholderne, før arrangementet 

ble rundet av med ypperlig tapas i 

regi av kjøkkenet, på en solfylt dag i 

Vallhall. 

Som nevnt over, hadde vi i 

arbeidsgruppen for arrangementet 

tidlig som ambisjon å skape et av de 

største og beste arrangementene 

i kadettforeningens nyere historie. 

Hvorvidt vi fikk til dette, er ikke noe 

jeg skal ta stilling til her. Resultatet er 

opp til alle andre enn meg å bedømme. 

En undersøkelse blant kadettene 

peker allikevel tydelig i retning av 

at et årlig lederskapssymposium er 

kjærkomment, og noe kadettene anser 

som viktig nok til å sette av tid til. For 

oss som har jobbet med arrangementet 

er dette selvfølgelig gode nyheter. Vi 

håper og tror at årets arrangement 

har bidratt til å skape ny blest for det 

fagpolitiske arbeidet på skolen, og at 

våre medkadetter allerede nå har gjort 

seg opp både forslag og forventninger 

til neste års arrangement. 

Valkyriens Fagpolitiske Råd har i 

en årrekke arbeidet for å skape et 

større sikkerhetspolitisk engasjement 

ved skolen. Tilbudet har over flere 

år vært godt, og Valkyrienstyret 

har det siste året vedtatt en større 

satsning på området. Som en bieffekt 

av arrangementet håper jeg at den 

gjennomsnittlige kadett har fått 

mersmak for disse tilbudene etter 

arrangementet. Det er liten vits i å bruke 

tid og ressurser på å anskaffe dyktige 

foredragsholdere i det daglige, om 

ikke kadettene selv interesserer seg. 

For å kunne skreddersy et godt tilbud 

som favner bredt trenger imidlertid 

rådet innspill. Min siste oppfordring 

er derfor følgende: engasjer dere mer, 

og spill medlemmene av Valkyriens 

Fagpolitiske Råd gode! Kun på den 

måten kan tilbudet som Fagpolitisk 

Råd gir, stå i stil med hva dere selv 

forventer. 

God sommer! 

23


Godt følgerskap … 

Tekst // Stein Forsdahl Sjøkrigsskolen 

Foto // Forsvaret 

Hva er egentlig godt 

følgerskap? Selve 

begrepet hørte jeg 

først for noen få år siden og 

innebærer vel noe i retning av 

å være en god medarbeider. 

Kanskje har det noe med 

lojalitet, arbeidsvilje og disiplin 

å gjøre? Jeg fikk egentlig en 

forsmak på begrepet når jeg 

ble bedt om å skrive denne 

artikkelen. 

Som lederutvikler og veileder er 

ryggmargsrefleksen alltid å prøve 

å legge ethvert ansvar og arbeide 

tilbake til kadettene. Så også nå, men 

jeg innså fort at jeg ikke slapp unna. Så 

kanskje er første bud i godt følgerskap 

det å velvillig hjelpe til når noen ber om 

det, selv om man merker at motviljen 

dukker opp. Motvilje mot arbeid er 

en naturlig del av oss siden vi er laget 

for å spare energi. Så første bud er å 

overvinne denne og rett og slett være 

hjelpsom. Videre var det naturlig at 

jeg fikk avklart hva oppgaven egentlig 

innebar. Hva er det egentlig jeg skal 

gjøre og hva er forventet resultat. 

Denne avklaringen er helt sentral for 

godt følgerskap. Avklar med hverandre 

hva det innebærer å gjøre seg ferdige. 

Forventninger som blir brutt fører til 

mye misnøye og tapt arbeidsglede 

og miljø. Så dette er altså andre bud. 

Avklar og avgrens oppgaven. 

Videre i denne artikkelen vil jeg bruke 

John Boyds punkter fra “Patterns 

of Conflict” som utgangspunkt. 

Punktene beskriver Boyd som 

ingredienser for å forfølge en visjon. I 

denne sammenheng betyr også visjon 

et oppdrag, en jobb eller hvilken som 

helst oppgave. Altså hva trenger dere 

som nyutdannede offiserer når dere 

kommer ut på avdeling for å kunne 

bidra best mulig til oppdraget? 

Først, her er listen til Boyd. Jeg vil 

drøfte hvert punkt konkret under. 

Ingredients needed to pursue vision: 

1. Insight: Ability to peer into and discern 

the inner nature or workings of things 

2. Initiative: Internal drive to think and 

take action without being urged. 

3. Adaptability: Power to adjust or change 

in order to cope with new or unforeseen 

circumstances. Agility” is similar to 

adaptability, the “ability to change from 

one orientation to another in order to 

cope ... “, essentially to operate inside an 

opponent’s OODA loops 

4. Harmony: Power to perceive or create 

interaction of apparently disconnected 

events or entities in a connected way 

Punkt nummer én er innsikt. Altså 

forstå hvordan ting henger sammen. 

Et annet ord for dette er faglig 

dyktighet. Når dere kommer om bord 

blir jobb nummer én å lære dere alt 

dere trenger for å gjøre jobben. Dette 

er svært viktig fordi jo lengre tid dere 

bruker, desto lengre tid må noen 

andre ta belastningen for dere. For 

eksempel, jo raskere du klareres til å 

gå vakter, desto mere kan du Wbidra 

til felleskapet. Din viktigste ressurs 

her er nysgjerrigheten. Spør ofte og 

mye. Bruk all ledig tid til å finne ut av 

ting. Det gjelder ikke bare harde ting 

som hvordan skuta/avdelingen virker 

teknisk og hvordan du gjør ting, men 

også prosedyrer og kulturen. ORkorpset 

er en særdeles viktig ressurs 

her. Vis at du er interessert og ydmyk, 

de vil strekke seg lang for å hjelpe. 

Punkt to er initiativ. Ikke vent på at 

ting skal dette ned i fanget på deg. 

Foreslå konkrete ting du kan gjøre, 

hjelpe til med eller lære deg. Dersom 

du vil ta kognitiv belasting av andre, si 

for eksempel: Jeg vil gjerne lære meg 

brannalarmen. Passer det i morgen kl. 

14? Når du er så konkret slipper den 

du spør å lete gjennom hele hodet sitt 

for en åpning, i motsetning til når du 

sier “når passer deg for deg?”. Ser du 

noe som må gjøres, så gjør det. Du 

24


kan være et forbilde for andre ved å 

ta initiativ i mange små ting, alt fra 

smårydding til å ta ansvar for store 

eller små prosjekter. 

Punkt tre er tilpasningsevne: Ikke alt 

kommer til å svare til forventningene 

dine. Planer forandres, nye situasjoner 

oppstår. Det kommer til å blir friksjon 

og frustrasjon. Mange ting ligger langt 

utenfor din eller dine nærmestes 

kontroll. Det du kan bidra med er å 

raskt tilpasse deg det nye med godt 

humør og konstruktivitet. Evnen 

til å endre mening eller snu egen 

sinnstilstand eller følelsestilstand 

til noe positivt er vesentlig for godt 

følgerskap. Hvordan gjøre det beste ut 

av situasjonen? Husk, ingen problemer 

er for store til at de ikke kan deles opp 

i mindre løsbare problemer. Hvis ikke 

det er mulig - hvis problemet faktisk 

er uløselig - hva er da problemet? 

Poenget her er selvsagt ikke at du 

alltid legger deg flat og aksepterer all 

mulig tullball. Du sier din mening, altså 

deler din persepsjon eller orientering 

på situasjonen, og kommer med det 

du tror er konstruktive løsninger på 

utfordringene som dukker opp. 

Punkt fire er harmoni. Dette betyr 

ikke hygge eller velvære. Det betyr 

rett og slett sunn interaksjon for at 

organisasjonen skal lære. Da jeg for 

mange år siden startet i Telenor som 

mellomleder fikk jeg et godt råd at 

en av mine nye lederkollegaer: Hver 

gang du får noe informasjon skal du 

spørre deg selv, hvem andre må vite 

dette? Dette er noe Boyd peker på 

her. Skal en organisasjon fungere som 

en sammenhengene organisme må 

delene virke sammen på et harmonisk 

vis. Dette skjer kun gjennom 

interaksjon og deling av informasjon. 

Det er også ditt ansvar. 

Elon Musk (Tesla, Spacex, Paypal, Boring 

Company) sier følgende i en epost til sine 

anstatte: 

Anyone at Tesla can and should email/ 

talk to anyone else according to what they 

think is the fastest way to solve a problem 

for the benefit of the whole company. 

You can talk to your manager’s manager 

without his permission, you can talk 

directly to a VP in another dept, you can 

talk to me, you can talk to anyone without 

anyone else’s permission. Moreover, you 

should consider yourself obligated to do 

so until the right thing happens. The point 

here is not random chitchat, but rather 

ensuring that we execute ultra-fast and 

well. We obviously cannot compete with 

the big car companies in size, so we must 

do so with intelligence and agility. 

Jeg tror han fanger noe av essensen 

i Boyds Harmonipoeng her. Som god 

følger sørger du for harmoni ved at 

du hjelper til med å knytte nære og 

fjerne deler av organismen(-asjonen) 

sammen ved å være i interaksjon og dele 

informasjon. 

Så, alt i alt, gå inn for å lære ting gjennom 

å være aktiv og initiativrik og tilpasse deg 

nye situasjoner uansett hvor frustrerende 

det kan være samtidig som du deler 

informasjon og interagerer med så stor 

del av organisasjonen som nødvendig. 

Det er godt følgerskap… 

Lykke til 

Mvh 

Stein 

25

26 

Dogwatch nr. 2 2018


27


Vinterball i Sverige 

Tekst // Christian Werner ED 2 

Foto // Andreas Angeltvedt OM 2 

I god tradisjon mellom 

krigsskolene i Norden pleier vi 

å delta på ball hos forskjellige 

land gjennom året. Jeg var 

selv en del av ballkomitéen for 

Sjefens Ball og fikk samtidig 

invitasjon til Vinterballet hos 

den svenske Militärhögskolan 

Karlberg i Stockholm. Jeg så på 

dette som en ypperlig mulighet 

til å hente inspirasjon fra 

andre land for å se om det er 

noe vi kunne forbedre her på 

Sjøkrigsskolen. I starten av mars 

reiste Andreas Angeltvedt fra 

OM-2, Jørgen Hjellup Horne fra 

ED-1 og jeg for å delta sammen 

med andre eksterne kadetter 

fra Krigsskolen, Danmark, og 

Latvia. 

Det første som møtte oss i Stockholm 

var intet mindre enn en Major. Han 

hadde ansvaret for å sørge for at vi 

fikk helgens program, samt sende oss 

videre til hotellet vårt hvor vi skulle 

bo hele helgen. Min første tanke var 

hvordan i all verden har de økonomien 

til det her? I Bergen sender vi vanligvis 

kadetter for å ta imot eksterne 

kadetter og alle blir forlagt på leir. 

De neste dagene før selve ballet 

på lørdagen ble vi vist rundt på 

forskjellige muséer, vi hadde en 

flott velkomstmiddag med flere 

fra ballkomitéen, vi fikk en tour av 

området ballet skulle være på og vi 

hadde en fin middag med våre følger 

som for det meste var kvinnelige 

sykepleierstudenter fra en av de lokale 

høyskolene. Vi fikk og være med på en 

samling blant de svenske kadettene 

i deres «Valhall» hvor vi fikk høre 

tradisjonelle viser og fikk muligheten 

til å bli bedre kjent med kadettene samt 

vårt følge for neste dag. I tillegg hadde 

vi en kjapp to timers danseleksjon i 

hurtigvalds, og svensk polonaise. 

Vinterballet holdes kun for første 

års kadettene ved Militärhögskolan 

Karlberg og jeg ble fortalt at de var 

totalt 160 kadetter hvorav ballet 

hadde ca. 180 inviterte gjester. Vi 

hadde en flott fire-retters middag, 

men det som overrasket meg mest 

var at det hele var delt inn i to deler. 

I to forskjellige saler på Karlberg ble 

det holdt to separate, men identiske 

middager. Hvor en satt var tilfeldig, 

men begge salene hadde sine egne 

dedikerte talere og toastmastere. Av 

egen erfaring fra Sjefens Ball kan jeg 

være takknemlig for at vi har lokaler 

store nok til å samle alle våre gjester 

på samme sted! 

Ballet ble avsluttet med fyrverkeri og 

et frieri ute i bakgården, noe vi ble 

fortalt skjer så å si hver gang det er 

et ball ved Karlberg. Etter dette ble 

det dansing i tre forskjellige puljer og 

dansetempoet lå noe høyere enn det 

vi er vant til her i Bergen. Etter dette 

var det tradisjonelle visesanger rundt 

bordet, uten de høyeste offiserene 

til stede, hvor det ble sunget om lag 

20 forskjellige viser som alle skulle 

avsluttes med en liten «snapps». Da vi 

omsiders var ferdig klokken 01.30 ble 

vi tatt tak i av de svenske kadettene, 

for som ved vårt eget ball er det da 

den virkelige festen begynner… 

Det var virkelig en opplevelse å få 

lov til å representere Sjøkrigsskolen 

i utlandet og jeg anbefaler alle 

framtidige kadetter som får en slik 

forespørsel til å ta utfordringen. Å 

knytte bånd på tvers av de Nordiske 

landene er viktig. Bare husk på å få deg 

nok hvile på forhånd da mitt endelige 

inntrykk var at våre svenske kollegaer 

er noe mer festutholdende enn det vi 

er her i Norge. 

28


Fredrik Kayser 

Et forbilde for fremtiden 

Kull Kayser besøkte motstandsmonumentet av Fredrik Kayser i forbindelse med markeringen av frigjøringsdagen 8. mai 2016 

Tekst // OMJ 3 

Foto // Arkivbilder DW 

De siste årene har første avdeling sitt 

første møte med Sjøkrigsskolen begynt 

med Øvelse Bjørn West. Øvelsen har 

sitt utgangspunkt i motstandsbevegelsen og 

kamphandlingene som foregikk i Matre-fjellene 

under andre verdenskrig. Etter to år med 

akademisk utdannelse kan dette virke å være år 

og dag siden, og med det mener vi det er på høy 

tid med en oppfriskning. Øvelsen i sin helhet 

ga oss økt kunnskap og forståelse for hvordan 

motstandsbevegelsen Bjørn West opererte og 

kjempet de siste dagene av andre verdenskrig. 

I løpet av øvelsen stiftet vi også kjennskap 

til løytnant Fredrik Kayser, hans handlinger, 

beslutsomhet og innsatsvilje. 

Med utgangspunkt i beretninger om Fredrik Kayser 

sine handlinger, hans vilje og evne, samt innsats før 

og under andre verdenskrig ble hans navn foreslått 

i valget av kullnavn. Etter rådslaging innad, samt 

avstemming valgte Sjøkrigsskolens kull 15/18 å 

titulere seg selv med kullnavnet Kayser. 

Vi mente og mener fortsatt at Fredrik Kayser er et 

forbilde med verdier og holdninger som vi kan se 

opp til. Som kadetter er det viktig å minnes de som 

kjempet for landet og vår frihet i en annen tid. Kvinner 

og menn, slik som Kayser, som gjorde og ga sitt 

aller ytterste under svært krevende forhold. Tidene 

forandres, men grunnleggende karakteristikk slik som 

iherdighet, moral og integritet vil aldri gå av moten. 

I så henseende representerer Fredrik Kayser akkurat 

det nevnte, og er med det et forbilde for nåværende, 

så vel som fremtidige offiserer og ledere. 

30

De tre siste årene har kull Kayser, i forbindelse 

med frigjøringsdagen 8. mai, stilt opp på 

kransenedleggelsen ved bysten av Fredrik Kayser på 

Storetveitmarken i Bergen. Kull Kayser var så heldig 

å komme i kontakt med datteren til Fredrik Kayser 

gjennom bekjentskaper. Dette førte til at to kadetter 

en høstkveld var på et veldig hyggelig besøk hos Tove 

Kayser. Det var veldig interessant å høre om Kayser 

fra en som sto ham svært nær. 

Samtalen gikk lett i flere timer med gode diskusjoner 

rundt hvem Fredrik Kayser var og hvilke verdier 

han hadde. Det skal sies at god kaffe, tebrød og litt 

fingermat gjorde det ekstra hyggelig. 

Gjennom samtalen fikk vi en bedre forståelse for 

hvilken person Fredrik Kayser var. Allerede som 

21-åring ble han engasjert i krigshandlinger, ved å i 

1939 melde seg frivillig til engasjement i vinterkrigen 

i Finland. Videre bidro han også på norsk side etter 

1940. I 1941 kom han seg til England og sluttet seg 

til Kompani Linge. Der var han en stor ressurs og ble 

sersjant. Romjulen 1941 var han med på Måløyraidet 

sammen med 14 andre fra Linge. Våren 1943 hoppet 

han ut over Hardangervidden som en del av gjengen 

som utførte Tungtvannsaksjonen. Derfra bar det rett 

til Sverige og videre tilbake til England for å klargjøre 

for flere oppdrag. I 1944 gjennomgikk han trening for 

å føre miniubåter inn til Måløy for å ødelegge tyske 

skip. Dessverre ble operasjonen avslørt og Fredrik 

måtte igjen flykte til Sverige. Mot krigens slutt var 

han blitt løytnant og nestkommanderende i Bjørn 

West, fra oktober 1944 til mai 1945. I allianse med 

flere tidligere norske offiserer og soldater trente og 

organiserte de en styrke på 255 mann. I krigens siste 

uker havnet denne styrken i aktive kamper mot den 

tyske okkupasjonsmakten i Matrefjellene. 


Man skulle tro at en mann med denne merittlisten 

snakket i store ord om egne og kollegers handlinger, 

dette var ikke tilfellet for Kayser. Han nevnte seg 

selv i beskjedenhet, da han mente det var mange 

andre operasjoner og hendelser under krigen som 

var av større viktighet. Dette gjenspeiler hvordan 

Kayser og mange i hans generasjon så på sin innsats. 

Tove forklarte hva Fredrik hadde ment var viktige 

grunnkunnskaper i militære operasjoner. Planlegging 

var ytterst viktig, samtidig som det bør unngås å 

detaljstyre. Slik for eksempel britene hadde en tendens 

til. Han mente også at teamets vurdering i fellesskap 

var veldig viktig for å lykkes med operasjoner. Dette 

hadde vært en sentral del av beslutningstakingen 

under Tungtvannsaksjonen. Samtidig mente han det 

var viktig å gi rom, stole på de rundt seg, se de du 

har under deg og sist men ikke minst viktigheten av 

innsatsvilje. 

Tilgivelse og sannferdighet var også viktig for Fredrik 

Kayser. Etter krigen var det flere episoder hvor han så 

hvor viktig dette var for at ting skulle normalisere seg 

igjen. Blant annet bodde han etter krigen i et hus som 

hadde tilhørt en norsk nazist. Den norske nazisten 

hadde sittet to år i fengsel, og ville ha huset sitt 

tilbake noe Fredrik Kayser var helt enig i. Han mente 

at tilgivelse var viktig for å kunne gå videre i livet. 

Vi ble veldig godt mottatt av Tove og fikk et godt 

innblikk i hvilken person hennes far var. Det var meget 

interessant, og vi er takknemlig for den gode samtalen 

vi hadde. Vi må aldri glemme de som var før oss. 

Selv om vi snart er ved veis ende, vil vi for alltid være 

Kull Kayser. 

Bokliste anbefalt av Tove Kayser: 

Tungtvannssabotøren – Joachim 

Rønneberg av Gunnar Myklebust 

De hvite engler av Sven-Erik Grieg-Smith 

Kompani Linge – Erindringer 

Winter Fortress av Neal Bascomb 

Tungtvannsaksjonen av Jens-Anton 

Paulsson; Beskrevet som den beste 

skildringen av aksjonen 

Gunnar Sønsteby – Om Samhold og 

Innsatsvilje av Finn Robert Jensen 

Sabotøren av Kjell Harald Lunde 

Fredrik Kayser var en naturens mann. Her fra 

fjelltur i en alder av 73 år. 

Motstandsmonumentet av Fredrik Kayser i 

Storetveitmarken. 

31


Kull Kayser 

32


Tekst // Kull Uredd 

Bilder // Dogwatch arkiv 

Kjære kull Kayser! 

På vegne av Kull Uredd har vi blitt bedt om 

å si noen ord til dere, nå som deres tid ved 

Sjøkrigsskolen nærmer seg slutten. I den 

forbindelse er det på sin plass å begynne med 

det mest obligatoriske; gratulerer! Vel blåst, og 

ikke minst; takk for følget gjennom noen flotte 

år! Dere er nå så nære målstreken at dere sikkert 

ikke klarer å vente på øyeblikket der dere lesser 

av det siste trillebårlasset med pensumbøker hos 

bibliotekarene og vender nesa i retning porten. 

(Og la oss være ærlige:) når porten smeller igjen 

bak dere for siste gang, er nok sjansen liten for at 

dere stopper opp, gjør en 180-helomvending og 

i det hele tatt ser dere tilbake. Det virker kanskje 

rart å tenke på nå, men de fleste av dere vil med 

det ha lagt tre og et halvt lange år som kadetter 

bak dere. Sirkelen er sluttet, og endelig skal dere 

få komme i gang med det som alt har ledet dere 

frem imot, nemlig faste stillinger som offiserer 

over det ganske land. Nå begynner et nytt kapittel! 

For oss er denne dagen verre. Det er en dag der 

vi med et vemodig blikk må se nære venner og 

medkadetter forsvinne ut av hverdagen vår. 

Mange av oss har gått på skole med dere i to 

og et halvt år. Gjennom hele denne perioden 

har dere vært gode medkadetter som har vært 

åpne for å bli bedre kjent med hver og en av oss. 

Dere har også vært gode lagspillere som ved de 

anledningene der dere har fått lov, har delt av 

deres erfaringer og gitt oss innblikk i hva vi kunne 

forvente oss av skolegangen. Men, når det er sagt: 

ting ble ikke alltid slik som vi hadde blitt fortalt. 

Bjørn West, eller “Bjørn Fest” som dere valgte å 

døpe øvelsen - er et kremeksempel på nettopp 

dette. Vi kan alle skrive under på at da vi møtte 

til oppstart av 1. klasse, så hadde de fleste av oss 

et nonchalant smil om munnen. For vi hadde jo 

selvfølgelig tatt deres erfaringer for god fisk, og 

hadde derfor skyhøye forventinger om at første 

øvelse skulle bli en ferie. Vi forventet enkelt og 

greit noe som minnet mer om DnTs “Fjellflørt”- 

kampanje enn en militær øvelse da vi møtte 

opp på Ulven leir denne sommerdagen. Det vi 

imidlertid IKKE hadde tatt med i likningen, er at 

dere er godværskullet over alle. Der deres øvelse 

ble preget av solbrilleskiller, Kombayah-stemning 

og mild dehydrering ble vår kjennetegnet av regn, 

fosser som stod som fontener ut av fjellveggene 

i vindkastene og mer regn. Heldigvis rakk vi å 

dra dere med ned på vårt nivå én gang før dere 

nå graduerer. Vi snakker nå selvfølgelig om 

øvelse Intops. Selv om vår deltakelse skulle være 

hemmelig, var det umulig å få værmeldingene 

til å holde kjeft om at vi skulle delta. Og kanskje 

var det på sin plass at dere fikk litt hat signert 

Kull Uredd. Dere har gitt oss mye av det samme 

nemlig, f.eks på den uventede øvelsen Silver Fox, 

som flesteparten fra Kull Uredd fikk en markant 

knekk av når både Norge og juleferie endelig var 

innen synsvidde etter 10 uker på Atlanterhavet. 

Men dere har også gitt oss mye glede. Dere er et 

kull med mye bra folk, som virkelig har stått på 

og fått til mye i løpet av deres tid her på skolen. 

Dere har bygget opp og holdt liv i Torpedo, som 

har vært et fast og etterlengtet innslag på flere 

av arrangementene på skolen. Dere gjorde en 

kjempeinnsats under 200 års jubileet med både 

opp og nedturer. Dere har stått for to ankerøl, som 

begge leverte sterkt. Til sist må vi, uten å nevne 

navn på gjerningsmenn- og kvinner som Ole 

Petter Schøyen og Øydis Sakshaug, ikke glemme 

at dere også har senket en seilbåt, ødelagt en 

snøscooter og mye, mye mer... Ja, CV’en deres er 

virkelig lang som et vondt år. 

Det blir rart å ikke ha dere i gangene på skolen 

lengre, og vi kommer til og med til å savne 

gruvearbeiderene fra EA, ED og MM de gangene 

de kom opp fra hulene sine nede ved biblioteket. 

Helt til slutt gjenstår det kun for oss å si takk for 

følget og ønske dere alle masse lykke til videre! Vi 

sees i avdeling om et år. 

Med vennlig hilsen deres Kull Uredd! 

33


34 

Tekst // Torstein Otterlei Farstad Kull Kayser 


Når jeg tenker tilbake på mine 3 år og 6 måneder 

som kadett ved Sjøkrigsskolen er det utrolig mye 

som dukker opp. Jeg kan fortelle om hvordan det 

var å være vernepliktig i 0 klasse, jeg kan fortelle 

om førsteklasse og Johnsens pærer eller jeg kan 

fortelle om bachelorarbeid og 6. semesterkurs. 

Men først og fremst vil jeg fortelle om Kull Kayser. 

Kull Kayser er nytenkende, villig til å ta risiko og 

er ikke redd for å møte motstand. Innad i kullet 

vårt er det takhøyde for å si ifra hvis noe er 

galt eller burde gjøres på en annen måte. Vi var 

et av få kull som seilte over atlanterhavet med 

firekvartersløsning og nøt godt av dette. Kullet 

har alltid funnet andre løsninger på problemer 

enn det som har vært fasiten i boken. Dette har 

selvfølgelig både ført til skryt og til lasteplanlass 

med tilsnakk. 

Det som kommer til å huskes for alltid er de 

små tingene, som smilet du fikk av noen andre 

i Quantico eller på Telemakos, kullosen som ble 

delt ut under Magellan, kikkerten som ble satt 

frem på dekk i Tenerife, grillmat og pils, følelsen 

av å mestre og sist men ikke minst, samholdet 

som har blitt skapt. 

Som i alle andre kull, er det et diverst 

mangfold av personligheter og karakterer 

som en får muligheten til å bli kjent med. Vi 

er et kull sammensatt av sjørøvere, skurker, 

motorentusiaster, 

fallskjermhoppere, 

fotballspillere, jegere, undervannsjegere, 

parolemotstandere, kakeelskere og ikke minst 

foreldre som egentlig ikke har tid til å bidra, men 

som gjør det likevel. Jeg skal prøve å være ydmyk 

på vegne av kullet mitt, men jeg vil avslutte med 

å takke kullet for de 3 årene som har gått. Uten 

den sammensetningen av mennesker som Kayser 

består av ville jeg aldri ha lært så mye om meg 

selv. En stor del av min læring på Sjøkrigsskolen 

har vært grunnet muligheten til å utnytte andres 

kunnskap, spesielt fordi jeg ikke har hatt mine 

egne erfaringer å støtte meg på. Vi er et av de 

siste kullene som vil ha dette mangfoldet og jeg 

er glad vi fikk nettopp det.


Tekst // Marte Aas, Kull Søren Brandsnes 


Gratulerer så utrolig mye med fullført 

Sjøkrigsskole. Etter tre år er dere endelig ferdig. 

Tre år med lesing, løping og øl utenfor Valhall. 

Tre år med sene kvelder, tidlige morgninger og 

lange lunsjer. Latter og glede, tårer og skuffelse. 

Svømming under vann, båtprosjekt og log-tur. 

Kjerstad, Sjøvold, Johnsen og JanO. Diskusjoner 

og digresjoner i Dynekilen. Termodynamikk, 

programmering, statistikk og Øyarodden RISO4. 

Tre år med kunnskap, erfaring og lærdom. Men 

kanskje viktigst av alt, tre år med øyeblikk, minner 

og vennskap. 

En ny hverdag venter dere på den andre siden. 

Det kommer til å bli spennende, utfordrende og 

kjedelig. En ny hverdag med ny kunnskap, nye 

erfaringer og nye bekjentskaper. Ta vare på det 

Sjøkrigsskolen har lært dere og fortsett å lær. Vær 

nysgjerrig. Vær ydmyk. Og vær imøtekommende. 

Det kommer til å bli mye jobb, sene kvelder på 

kontoret og lange seilas. Ta fri når du har mulighet 

og da holder du deg langt unna Haakonsvern. Gjør 

det beste ut av situasjonen du er i og engasjer 

deg i de rundt deg. Bli kjent med og bry deg om 

kollegaene dine, da vil du alltid ha noen å vende 

deg til. Ta vare på de øyeblikkene, minnene og 

menneskene som tiden på Sjøkrigsskolen har 

gitt deg. Det er fint å være kadett – men det er 

ganske digg å ikke være det også. 

Velkommen ut i avdeling. 

35


Ledelse – mine refleksjoner i 

skrivende stund 

Tekst // Bård Eriksen Sjef Sjøkrigsskolen 

Foto // Jakob Østheim Marinen 

Det er skrevet mye om 

lederskap fordi det er 

viktig og det er i spill 

hele tiden. Jeg ble oppfordret 

av Dogwatch til å skrive noen 

ord om lederskap og følgerskap 

i sommerens utgivelse. 

Således vil jeg benytte 

anledningen som et «Window 

of Opportunity» mtp. aktuelle 

lederskapsfaktorer i pågående 

omstilling- direkte overførbar 

til tjenesten i etterkant. 

Gjennom vår modell for lederskap 

- med teoretisk grunnlag, praktisk 

erfaring, og veiledning - styrker hver 

og en av oss vår identitet og integritet 

i forhold til lederskap: Lederskap som 

en naturlig del av vårt virke, som et 

håndverk vi utfører, som en naturlig del 

av vår håndtering av operasjonskunst. 

Vi orkestrerer operasjonsdesignet 

gjennom utøvelse av lederskap. Vi 

justerer vår ressursbruk hele tiden for 

å løse intensjon og oppdrag på den 

beste måte slik at vi er klar til å påta oss 

de neste utfordringer. Oppdragsbasert 

ledelse og intensjonsbasert ledelse 

er svært gode tilnærminger der 

usikkerhet og kompleksitet hersker, 

men disse ledelsesformer krever 

samkjørte team, fortjent tillit, 

og erfaring i «sjøsekken». Både 

offiserer og spesialister må kjenne til 

mangfoldet innen lederskapsfaget. 

Begge disse krigerkategoriene skal 

kunne lederskap. Variasjoner finner 

sted avhengig av situasjon, kontekst 

og detaljeringsgrad. 

Min erfaring med lederskap er at det 

er viktig å utfordre seg selv slik at en 

får mange egne erfaringer så raskt 

som mulig. Da blir en i stand til å fatte 

klokere beslutninger i rett tid, og en blir 

bedre i stand til sunn kritisk tenkning. 

Det er videre viktig at kollegaer vet 

hvor de har sin leder, og at lederen har 

nær kontakt med sitt oppdrag. Lederen 

må være klar i sin kommunikasjon og 

søke å være rettferdig. 

Hver av oss må kunne håndtere 

det å lede og det å bli ledet. Det vil 

fort kunne skje endringer her, og 

vi må kjappest mulige tilegne oss 

fartstid som gjør at vi setter oss i 

gode posisjoner; posisjoner der vi er 

spillbare for våre sjefer. Med spillbar 

mener jeg blant annet: Lett å få tak i, 

det å ha et overskudd av energi, det 

å lese tilbake status på ops linjer. Det 

er mange roller vi samtidig må kunne 

håndtere: Sjef, teamleder, leder av 

ledergruppe, ledergruppemedlem, 

undergitt etc. Kadetter må tidligst 

mulig søke kunnskap om dette, skolen 

skal tilrettelegge for det; tjenesten i 

etterkant av Sjøkrigsskolen vil fort sette 

tidligere kadetter i kontakt med disse 

rollene. Jeg kan belyse erfaringer fra 

den jobben som jeg har. Som skolesjef 

er jeg direkte underlagt Sjef FHS. Jeg 

er også medlem i hennes ledergruppe. 

Jeg må også ha ett tett forhold til en 

helt sentral kompetanseanvender 

innen det maritime domenet; sjefen 

for Sjøforsvaret med tilhørende 

organisasjon. Det er min jobb å 

tilstrebe så langt jeg klarer å gjøre 

meg spillbar for stadig oppdukkende 

oppdrag. Jo mer jeg kan være i forkant 

av situasjonen, desto større sjanse 

er det for at staben (FHS stab, SKSK 

stab, sjøforsvarsstaben) fortsatt har et 

overskudd. 

Som undergitt vil jeg hele tiden 

komme i forskjellige situasjoner; noen 

ganger må jeg stille flere spørsmål 

36


tilbake fordi problemstillingens art 

tilsier det. Andre ganger forventes 

det at jeg smeller hæla sammen og 

sier aye aye- roger out. Jeg må kunne 

håndtere det å leve i usikkerhet over 

tid, gjøre jobben, unngå å være en 

gnager. Dersom jeg ønsker å påkalle 

oppmerksomhet så bør dette være 

gjennomtenkt. Et fartøy på havet må 

tenke nøye gjennom om det ønsker 

å påkalle oppmerksomhet eller ikke. 

Dette overfor både egen styrke og 

styrkesjef, og i forhold til en potensiell 

trussel. Handlingen bør uansett være 

gjennomtenkt og man bør bringe 

smarte ting til bordet. 

Dersom ett fartøy (eller en ansatt) hele 

tiden kommer opp med spørsmål som 

ikke burde finne sted vil dette snart føre 

til feil ressursbruk hos en styrkesjef og 

dennes ledergruppe. Det respektive 

fartøy blir mer en belastning enn en 

«Force Multiplier»; fartøyet blir således 

en dårlig undergitt. Et slikt eksempel 

er overførbart til mange situasjoner 

både i staber, på havet, og i FHS. En 

må prøve å løse enhver oppgave – 

liten eller stor – på en ordentlig måte. 

«Staff» den ordentlig slik at en sjef har 

et godt nok grunnlag til å fatte en god 

beslutning. Det er svært viktig at en 

har kunnskap om stabsmetodikk og 

operasjonsplanlegging (OPP). 

Det er en mekanisme innen 

lederskapsfaget jeg ønsker å belyse. 

Den gjelder både for ledere og for 

de som følger henne eller ham - i 

mange situasjoner er jo alle disse «i 

samme båt». Bekvemmelighetsvalg 

og prisen av dem. Det er viktig å være 

strukturert og å ha utstyrskontroll. Det 

er viktig å stelle med skader, enten det 

er om bord i fartøyet eller på kroppen. 

En del saker må vi bare gjøre, selv om 

det kjeder oss. Vi må gidde å gjøre 

utstyret klart i tide, vi må gidde å følge 

regler. Vi må klare å si wilco, roger out, 

aye aye - uten å diskutere hver bidige 

detalj: Tjenesten ute vil kreve at vi har 

denne egenskapen. 

Dersom vi faller for mange 

bekvemmeligheter i hverdagen når 

vi trygt spankulerer uthvilt rundt på 

basen så vil dette medføre fare om 

bord. Når du er kanonsliten ombord 

i krigsskip, du har sovet lite, og 

stormene har herjet i flere døgn med 

sine krefter på skroget- det er da de 

gode vanene og de gode rutinene 

kommer til sin rett. Du er da på det 

fartøyet som seiler de ekstra 10 

nautiske krevende milene for å falle 

en uvitende fiende i ryggen. En ekstra 

seilas som fører til at du blir litt trøttere 

men også til seier. Det fungerer ikke i 

praksis slik at du blir en som virkelig 

bretter opp ermene i storm dersom du 

ikke gjør dette i stille. Dette poenget 

er viktig i diskusjonen om det å være 

en god følger, en god undergitt, en god 

leder - en som virkelig er en ressurs for 

et team. 

Takk for meg i denne omgang - stå på 

videre med tjenesten – slik at vi er klar 

når det først gjelder. 

37


The Finnish Annual Cadet Ball 

Tekst // Kristoffer Fure LOG 2 

Foto // Kristoffer Fure LOG 2 

Stig og Kristoffer fra GOU-2 ble 

sendt til Finland på finnenes 

årlige kadett-ball. Norge har 

gjennom en årrekke stilt på det 

Finske kadett-ballet. I år var det 

totalt 8 utenlandske kadetter 

der, fra henholdsvis Norge, 

Sverige, Danmark og Nederland. 

Den finske Sjøkrigsskolen er 

lagt på en historisk øy like 

utenfor Helsinki som heter 

Suomenlinna. Denne øyen er 

UNESCO-beskyttet, noe som 

gjør at alle bygninger og objekt 

som er der skal forbli i samme 

stand som de alltid har vært. 

Finnene gjorde en svært god jobb med 

å lage et bra opplegg for oss. Vi føler 

vi sitter igjen med mange gode minner 

og inntrykk, men for å begrense oss 

har vi valgt å heller nevne turens to 

soleklare høydepunkter: å få oppleve 

en av verdens største saunaer, og 

selve ballet. 

Finnene er i utgangspunktet som 

nordmenn. Delvis reserverte, og ikke 

noe særlig prateglade. Men med en 

gang en Finne enten får en øl i hånden, 

eller er i nærheten av en sauna (en 

kombinasjon av begge deler kan 

anbefales) – så skjer det virkelig noe. 

Kontrasten er som en sunnmøring før 

og etter han har funnet en 100-lapp på 

gaten. Hva angår ballet, så kan vi ikke 

si noe annet enn at finnene utviste en 

imponerende etikette. Ballet i seg selv 

var storartet! 

Finland og Forsvar – generalisert i 

korte trekk 

Finnene baserer sitt Forsvar på den 

tanke om at de ikke skal forvente noe 

hjelp. Noe av det første som møter 

deg når du ankommer Suomenlinna, 

er en stein-tavle hvor Kong Gustaf 

på 1700-tallet skrev at «Suomenlinna 

skal forsvares med all nødvendig 

makt. Dere er alene, og ikke forvent 

fremmed hjelp». Den finske filosofen 

Snellman skrev senere på 1800-tallet: 

«A nation should only trust in itself». 

Dette sitatet hørte vi flere ganger 

under vår visitt, og etter vårt syn 

gjenspeiler dette også den finske 

tankegangen. Dette er noe de genuint 

tror på, trolig grunnet deres sterke 

nasjonsfølelse og «Sisu». Finnene er et 

særdeles stolt folkeslag, som virkelig 

tar sitt lands historie og arv på alvor. 

Følgelig har alltid deres vilje og evne 

til å Forsvare seg stått sterkt. 

Fun facts: 

- Sisu er din iboende drivkraft som skal 

føre frem til seier for ditt fedreland. 

- «Jallovina» er en av de mest 

tradisjonelle drikkene for Sjømenn i 

Finland. Drinken ble oppfunnet ved 

at Sjømenn med dårlig råd ønsket seg 

en god rus. Pga. dårlig råd blandet de 

vodka og konjakk for å få mest mulig 

smak og samtidig mest mulig promille 

ut av drikkevarene. 

- På et tidspunkt inngikk Finland en 

avtale med Sovjetunionen om at de 

ikke skulle ha ubåter som et del av 

Forsvaret sitt. Følgelig har ikke Finland 

hatt ubåter siden. 

- I Finland har de ikke noe som tilsvarer 

russetid på videregående. Istedenfor 

har de russedresser (Opiskelijahaalarit) 

i en farge som representerer sin 

utdanning, hvor de kan «pynte» 

dressene sine med ulike merker som 

de opptjener gjennom «russestreker». 

Kadettene sine dresser var mildt sagt 

veldekorerte! 

38


Følg med! 1 

1 Det kan lønne seg å lese fotnotene mens du leser 

Avbildet: en feilfri leder 

Tekst // Joar Andøl Veileder 

Foto // Joars offentlige Facebook-profil 

Peter E. Drucker har uttalt 

at “The only definition of a 

leader is someone who has 

followers.” Drucker var en meget 

oppegående fyr, og på mange 

måter oppsummerer dette sitatet 

et av nøkkelpunktene i lederskap: 

Det handler om hvor mange 

følgere du har på Twitter, Instaface 

og Snapshit. Alt annet er ...(Ring 1 ) 

støy og ...(Ring) 

- Hallo, det er Joar. 

- Hei, det er årstalet 19-pilogboge som 

ringer. Eg vil bare gjøre deg merksam på 

at Druckers sitat er fra før dei sosiale 

media tok over verda, og at det ikkje 

handler om sosiale media. 

- Ehh, det vet jeg. Jeg har bare en 

plan om å skrive en artikkel som er 

gjennomsyret av ironi, med et kritisk 

blikk på de kommende generasjoners 

dystre framtidsutsikt, hvor livet kun 

leves digitalt, og ikke i interaksjon med 

levende mennesker. 

- Eg trur du overestimerar lesarane sitt 

intellekt. Gjev dei noko som ikkje krev så 

mykje hjerneverksamd. 

- Så du mener jeg skal skrive noen ord 

om det å følge isteden? 

- Jau, da skulle eg rolig meine. 

- Jau? Hvem er det som ringer egentlig? 

Ditt forsøk på nynorsk er litt under 

middels. Er du en representant fra LOGavdelingen 

som utgir deg for å være noen 

fra Sjømaktavdelingen? 

- .... 

- Og du frykter at salgstallene på 

Dogwatch kommer til å falle ned 

i fraukjelleren hvis jeg svartmaler 

framtidsutsiktene til 97% av leserne til 

dette bladet? 

- Nei. Eg vasker her på huset. Eg hadde 

bere satt pris på om du lot vere å spre 

meir drit en det som allerede er her. (tut 

tut tut 2 ) 

Her kunne jeg skrevet noen ukvemsord, 

men jeg velger heller å skrive «snøskuter» 

og viser dermed at jeg tror noen av leserne 

har et snev av logisk intellekt og skjønner 

hva som egentlig skjer i denne delen av 

teksten. 

«A leader is someone who has folowers.» 

Hva betyr det? 3 Det er to ting jeg vil 

trekke fram som essensen i Druckers sitat 

1Min Samsung A5 ringer ikke. Den spiller en melodi bestående av tonene hdaf#hdaf#adaf#adaf#gdaf#gdaf#dadf#dadf#, men det tror jeg ikke hadde skapt det 

samme visuelle bildet i hodet for leseren. 

2 Nok en gang prøver jeg å bruke språket til å visualisere. Telefonen ble lagt på. Når jeg blir brutt er det ingen lyd for tiden. Implisitt legger det her altså en 

formaning om at vi må få tilbake «tut tut tut» lyden når noen legger på. Hvor mange ganger har jeg ikke kastet bort timer på å prate med mennesker som ikke er i 

andre enden fordi signalet har forsvunnet? Få lyden tilbake sier jeg! 

3 Her ble jeg oppringt av engelskavdelingen, som kunne fortelle at de kunne bidra med å oversette fra engelsk til norsk. Jeg ba dem lese en bok om retoriske 

40


for evigheten: Ledelse er oppskrytt og 

lederskap handler om de som blir ledet. 

For de av dere som her en portabel EDBmaskin, 

vil jeg anbefale og sjekke ut en 

TED-video som heter «How to start a 

movement med Derek Sivers». Den handler 

om en «shirtless dancing guy» som går fra 

å være noe jeg vil kategorisere som sosialt 

utstøtt til å bli festens midtpunkt. Og som 

Derek Sivers sier, er det ikke noe «shirtless 

dancing guy» gjør som transformerer han 

fra å være løk nummer en til lederen med 

stor L. 

fra det faktum at man må ha noen som 

blir ledet, for å kunne være leder. Kanskje 

vi heller bør si at ledelse er et samspill 

mellom flere mennesker? Snakker vi et 

samspill mellom relevante andre? 4 

Dette bringer meg over på den andre 

tingen jeg vil trekke fram med Druckers 

episke sitat: Lederskap handler i 

hovedsak om de som blir ledet. La meg 

eksemplifisere. En gruppe mennesker 

blir satt til å risikovurdere KNM Raumas 

transitt over Atlanteren. Enkelt forklart har 

lederen et mål (risikovurderingen) og noen 

mennesker (gruppa) som han kan bruke 

til å nå det målet. Den eneste måten for 

lederen til å utøve lederskap på, er ved å ta 

for seg gruppen med mennesker. Det fører 

ingensteds å kun fokusere på målet. Målet 

er noe statisk og abstrakt, som lederen kan 

bruke for å skape en retning eller etablere 

noen rammer. Innsatsen må i all hovedsak 

rettes mot den dynamiske og fysiske 

gruppen med levende mennesker. Det er 

der magien skjer. Det er da man får følgere. 

Det er det hans første følger som gjør. Med 

andre ord er du prisgitt mennesker som 

ønsker å følge deg, for at du i det heletatt 

kan kalle deg en leder. Hvis du sliter med 

å få følgere, kan du heller utrope deg selv 

som sjef isteden. Da kan du få følgere, men 

kun i form av stillingen du har som sjef, og 

ikke nødvendigvis i form av din lederatferd 

som skaper motivasjon og driv blant dine 

medarbeidere. Med det siste i tankene, blir 

det da riktig å si at ledelse er oppskrytt? 

Det er ingen tvil om at «shirtless dancing 

guy» er nøkkelspilleren i filmen jeg referer 

til her i teksten. Dog kommer man ikke 

spørsmål og la på... 

4 Her ringer JanO og sier: Et målformu... (tut tut tut, jeg legger på, må skrive ferdig før deadline) 

5 Spesielt hvis du gjør mange feil. 

I siste del av denne teksten, velger jeg 

å bruke et retorisk triks jeg har lært av 

kadettene: Nemlig å konkludere med noe 

som ikke nevnes i teksten i det hele tatt. 

Med Druckers sagnomsuste sitat som 

bakteppe; hva er da godt lederskap? Det 

er å ta all skyld når alt går til helvete, og gi 

de du leder all æren hvis det går bra. Det 

er ikke sikkert du får være sjef så lenge 

hvis du gjør det på denne måten 5 , men du 

får praktisert godt lederskap et stykke på 

veien i det minste. 

(hdaf#hdaf#adaf#adaf#gdaf#gdaf#dadf#dadf#) 

- Hallo? 

- Vyrdsame helsingar! Da er meg igjen. 

- Ja, er du fornøyd? 

- Nei. Du har gløymd å seie noko om økonomisk styring. 

- Føkkings snøskuter! (cdd#cg 6 ) 

Akkompagnert av Mandalabands The Eye of Wendor, spør fortelleren: 

- Hva mener Joar med Snøskuter? 

- Hvem var den mystiske innringeren? 

- Og hvem drepte fortel... (Pang) 

6 Dette er avlsuttningsfanfaren i de fleste av Brødrene Dal-episodene som gjorde furore på 

NRK da jeg var ... yngre. 

41

GARPCITY.NO 

Hvem redder deg 

hvis du får 

hjertestans nå? 

Hvert år dør mer enn 2500 personer 

i Norge av plutselig hjertestans. 

Mange flere kunne overlevd med en 

hjertestarter. 

illustrasjonsfoto: shutterstock 

Kampanjetilbud på 

Norges mest solgte 

hjertestarter! 

NÅ 9.990,- 

Eks mva. 

12 488 inkl. mva 

Tilbudet inkluderer bæreveske. 

• Passer alle typer bedrifter. 

• Svært brukervennlig, med norsk tale. 

• Robust og vedlikeholdsfri. Tåler fukt og støv. 

• Den fremste teknologien innen defibrillering. 

• CE og FDA godkjent. 

• Markedets beste garanti på hele 10 år. 

Bestill i dag! 

Tlf: 56 12 37 00 

Internett: www.rødekorsførstehjelp.no E-post: post@rodekorsforstehjelp.no

illustrasjonsfoto: shutterstock 

Vi jobber 

for deg 

OG 

DIN 

FREMTID 

KAFO Lokalstyre SKSK


@valkyrien1898 

#valkyrien1898 

44

45

46 

Dogwatch nr. 2 2018

Neste 

D gwatch 


Tema: 

”VALKYRIEN 120 ÅR” 

Send ditt bidrag til 

dogwatch@valkyrien1898.no 

Frist: 17. september

Hele bladet ferdig UTEN LÅRING

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?