Unikum september 2018

unikumnett

Studentavisen Unikum, september 2018

Studentavisen for Agder GRATIS | September 2018

25 ÅR

KVINNE

JOBB

BORTEBOER

DEN NORSKE

STUDENTEN

STA-LEDER BENEDICTE NORDLIE ER DEFINISJONEN

PÅ «DEN NORSKE GJENNOMSNITTSSTUDENTEN»

ENSOMHET | NYE STUDENTBOLIGER PÅ LUND | STUDENTUNDERSØKELSEN | PRIDE 2018 | 10 PÅ UIA OM STUDIESTART


STUDENTENES

Studentpris

TRENINGSSENTER fra kr. 295,-

• Styrke • Dans • Helsestudio • Svømming • Sykling

• Løpesal • Yoga • Klatring • Utepark • Pilates


LEDER

ET MATTEKRAV SOM FILTRERER VEKK GODE SPRÅKLÆRERE

60 prosent av dem som tok mattekurs for å komme inn på lærerutdanningen

strøk, ifølge kunnskapsdepartementet. Selv om disse

mest sannsynlig vil bli noe helt annet enn mattelærere, er det

nettopp matematikk de må bli gode på.

Det er uheldig, mener jeg.

Kravet for å komme inn på lærerutdanningen er i dag fire i matematikk,

dette for å kvalitetssikre utdanningen. Men hvorfor skal

et slikt krav gjelde noen andre enn de som vil drive med matematikk?

Logisk tenkning gjennom forståelsen av matematikk er

nyttig, men er det virkelig så viktig at det skal bli et krav for alle

lærerstudenter?

Når jeg var liten var det som regel slik at de som var gode i matte

var dårlige i språk, og motsatt. Det var selvsagt unntak til dette,

og med mengdetrening blir man god i det meste, men det krever

mer av hver enkelt grunnet ulike forutsetninger for å bli god.

Forskning viser at hjernen behandler språk og matte vidt forskjellig.

Når hjernen behandler språk, bruker den en helt annen

del av hjernen enn hvis den hadde behandlet kompliserte matematiske

spørsmål, ifølge undersøkelser.

INNHOLD

4 1 av 3 opplever ensomhet

6 Den ensomme studenten

7 Studentnytt

8 Skal bygge 273 studentboliger på Lund

10 Studentundersøkelsen

12 Pride 2018

14 Portrettintervju med transperson

16 Huseier til besvær: – begeret rant over

18 Unikum digger: Østsia

20 10 på UiA om studiestart

22 Unikum prøver: Brasiliansk Jiu Jitsu

25 Skal rektor verta tilsett eller vald demokratisk i 2019?

27 Kulturkalender

28 Rumpeldunk

30 Unikum presenterer Rockefella

31 Oppskrift og Quiz

Vi er alle forskjellige, også i måten vi tenker på. Et mattekrav på

fire er ikke høyt, det er kun middels måloppnåelse. Likevel er det

trist at dette er et krav for å bli for eksempel engelsklærer, sett i

lys av hvordan vi tar til oss språk og matte på ulikt vis.

Tall fra UiA viser at så mange som 70 prosent strøk på forkurs i

matematikk for opptak til lærerutdanningene i 2017. Alle de som

strøk måtte altså avstå fra lærerutdanningen, samtidig som det

er behov for flere lærere i Norge.

Mattekravet filtrerer ikke bare vekk mange gode språklærere,

men også de som vil undervise i andre fag. Derfor mener jeg det

er på tide å fjerne mattekravet og finne en bedre løsning.

Andreas B. Guthe

redaktor@unikumnett.no

454 40 191

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S

BESØKSADRESSE: Universitetsveien 24, 4630 Kristiansand S

ORG.NR.: 984 544 677

TELEFON: 911 45 962

EPOST: red@unikumnett.no

NETTSIDE: unikumnett.no

FACEBOOK: facebook.com/studentavisenunikum

INSTAGRAM: instagram.com/unikumnett

Publisert september 2018

Utgave nummer 7

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen.

Redaksjon:

ANSVARLIG REDAKTØR :

Andreas Guthe

REDAKTØRER:

Mia Wright, Kamilla Josefine Rudberg,

Zhilwan Manbari, Magnus Ljøstad

GRAFISK ANSVARLIG:

Jama Philip Korn

FORSIDE:

Andreas Guthe

JOURNALISTER/SKRIBENTER:

Mats Sauro Høimyr, Phally Long Prum, Mia Wright,

Zhilwan Manbari, Signe Seim Vestreheim, Johan

Wedel, Matias Strand Ruud, Saif Khan, Pernille

Klock Rist-Christensen

FOTOGRAFER:

Magnus Ljøstad, Andreas Guthe, Mia Wright

ILLUSTRATØRER:

Ruth Heberling, Odd Magne Vatne

DESKEN:

Mia Wright, Magnus Ljøstad, Zhilwan Manbari,

Phally Long Prum, Kamilla Josefine Rudberg, Mats Sauro Høimyr

KORREKTUR:

Odd Magne Vatne, Zhilwan Manbari, Mats Sauro Høimyr,

Kamilla Josefine Rudberg, Signe Seim Vestreheim

DAGLIG LEDER:

Saif Khan

TRYKKING:

Bjorvand & Co

OPPLAG:

1200

SEPTEMBER 2018 UNIKUM NR 7 3


1 av 3 opplever ensomhet

TEKST: PHALLY LONG PRUM | FOTO: MAGNUS HANSERUD LJØSTAD

STUDENTENES HELSE- OG TRIVSELSUNDERSØKELSE (2018) VISER AT EN AV TRE STUDENTER OPPLEVER ENSOMHET.

SELV OM MANGE OPPLEVER DET SOM VANSKELIG, ER DET VIKTIG Å KJENNE PÅ FØLELSEN AV ENSOMHET, SIER SOSIOLOG.

TABUBELAGT

Studenter er en sårbar gruppe som står overfor en

krevende studenttilværelse. Det er lett å føle seg

liten på et stort universitet med mange muligheter

og mange studenter.

Alle føler seg ensomme til en viss grad, i ulike

livssituasjoner uavhengig kjønn, alder, og omgangskrets.

Det kan være en ensomhet i form av

mangel på tilhørighet og forankring, en type utenforskap.

Det å kjenne på en indre ensomhet, en

følelse av å være helt alene i bestemte situasjoner.

Eller lengselen etter en sjelevenn å betro seg til, og

utvikle en nær relasjon der behovene blir møtt.

Det kan også være en vedvarende tilstand om å være

fullstendig isolert uten fysisk kontakt med andre.

– Å bli erklært som ensom er tabubelagt. Det har

nærmest blitt en diagnose som må behandles. Det er

noe som går utover seg selv, og påvirker livskvaliteten.

Det kan bidra til at vedkommende gjør noe med

situasjonen selv eller virke passiviserende.

Det forteller Astrid Helene Skatvedt, førsteamanuensis

på Institutt for sosiologi og sosialt arbeid ved Universitet

i Agder. Hun mener det er viktig å kjenne på ensomhet

av og til selv om det gjør vondt.

4


«GÅR VI MOT ET KALDERE OG

MINDRE OMSORGSFULT SAM-

FUNN? HAR VI FÅTT MINDRE

ANSVAR FOR FELLESSKAPET,

OG MINDRE FORPLIKTELSER

OVERFOR HVERANDRE?»

– Det er viktig å kjenne på følelsen av ensomhet. Det

er jo menneskelig, en naturlig del av livet, forteller

hun.

EN SÅRBAR LIVSSITUASJON

De aller fleste studenter flytter alene til et nytt studiested,

fra sin hjemby, familiesituasjon, og den kulturelle

tilhørigheten man var vant til. Å være student

innebærer å måtte organisere sitt eget liv når

det kommer til økonomi, kosthold, og hverdagslige

rutiner. Det er opp til enhver student å være oppsøkende,

og vise interesse for å bli kjent med andre.

For enkelte kan det være en belastning å håndtere

den nye tilværelsen.

– Det første året er det mest kritiske der de fleste

faller fra studiet. Dette kan skyldes av at man ikke

får direkte tilknytning til studiet og studentene, sier

Studentprest Hans Jørgen Wennesland.

Allerede i fadderuka starter silingsprosessen der

studenter må finne fram til hverandre. Noen studenter

har dannet små grupper etter tredje dag, mens

andre har vanskeligheter med å finne likesinnede.

Det kan være en utfordring å komme i kontakt med

andre, spesielt når det ikke er obligatorisk gruppearbeid

eller oppfølging fra læreren. Det er dermed den

enkeltes ansvar å finne en vennegjeng eller kollokviegruppe

med godt samspill, noe som vil være avgjørende

for læring og fellesskapsfølelsen.

GENERASJON PRESTASJON

Universitetet er en arena med mange muligheter for

selvutfoldelse, kompetanse- og nettverksbygging.

I dagens samfunn eksisterer det en forventning til

studentlivet. Som student skal man tilbringe utallige

timer på lesesalen, drukne i pensum, være aktiv i diverse

verv, ha en deltidsjobb ved siden av studiet, og

samtidig være omringet av venner og benytte seg av

2 for 1- tilbudet på torsdager.

- Det ligger en forventning om at det skal skje noe

hele tiden sammen med noen. Mange forveksler ensomhet

med kjedsomhet. Vi sykeliggjør hverdagslig

ensomhet, det å ikke ha noe å gjøre, sier Skatvedt.

Det er tilrettelagt for at ingen skal være alene, det arrangeres

ukentlige sosiale arrangementer og aktivitetstilbud

på campus. Men det er ikke alle studenter

som finner det like lett å ta del i studentmiljøet. Det

kan være vanskelig å være oppsøkende når man er

sky og tilbakeholden, eller har mindre tro på sine sosiale

ferdigheter.

ANSVARSFRASKRIVNING

Noen hevder at vi går mot et kaldere samfunn, vi har

blitt mindre omsorgsfulle. Har vi fått mindre ansvar

for fellesskapet, og mindre forpliktelser ovenfor hverandre?

Vi har en avstand til hverandre. Vi oppfatter

hverandre som objekter og ikke subjekter. Vi responderer

ikke på hverandre. Det rår en frykt for å virke

påtrengende, å blande seg inn i personlige anliggende

eller ta ansvar for andre. Det er en holdning om

at andres problem ikke angår oss, dersom det ikke

berører oss. Ifølge Wennesland har vi blitt mindre

opptatt av å møte blikk og smile til hverandre. Vi

skjuler ensomheten bak mobilskjermen. Det handler

om å se andre, og gjøre en forskjell.

- Det behøver ikke være så mye arbeid for at noen

skal føle seg mindre ensom. Det skal lite til før man

føler seg sett og inkludert. Små gester og fakter som

blikk utgjør en stor forskjell. Disse er ofte hverdagslige

gester som viser tegn til tilhørighet. Men folk flest

legger ikke merke til det, men de som er ensomme

fanger opp dette, påpeker Skatvedt.

Ansvaret ligger hos den ensomme studenten og medstudenter.

Det handler om å ta initiativ selv, gå utenfor

komfortsonen og være frempå. De rundt må også føle

en forpliktelse for andre medstudenter og strekke ut

en hjelpende hånd.

- Alle ser, men det er ingen som gjør noe. Man later

som man ikke legger merke, men de aller fleste kan

se hvordan andre mennesker har det. Vi må tørre å

spør og føle et visst ansvar overfor hverandre, legger

Skatvedt til.

SEPTEMBER 2018 UNIKUM NR 7 5


De ensomme

studentene

TEKST: PERNILLE KLOCK RIST-CHRISTENSEN, NESTLEDER STA. | FOTO: ANDREAS GUTHE

Høsten har for alvor meldt sin ankomst her på Sørlandet, og vi kan omsider legge studiestarten

bak oss og gå inn i studiehverdagen. Ryggsekkene er ikke lengre fylt til randen med

alkohol og partysnacks på vei til vors, men pakket med bøker og pc på vei til forelesning.

Mens vi sitter her i regnværet kan vi se tilbake på en flott august-måned, fylt med forventninger,

glede og nye bekjentskaper. Fadderukene kan atter engang sies å ha vært en

suksess.

Samtidig er det ikke bare fadderukene som har preget august. August var også måneden

de første tallene fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT-undersøkelsen) ble

sluppet. I denne omgang handlet tallene om ensomhet; omtrent 1 av 3 studenter sier de

ofte eller svært ofte opplever å være ensomme, og rundt 1 av 4 rapporterer at de savner

noen å være sammen med. Om en drøy uke kommer resten av resultatene fra Studentenes

helse- og trivselsundersøkelse. Dersom informasjonen vi sitter på i dag, og resultatene

fra den forrige undersøkelsen fra 2014, skal være noen indikator, kan vi ikke forvente at

de kommende tallene er mer positive.

Før vi var ferdige med å snakke om SHoT-tallene fikk vi i tillegg resultatene fra LHBT-levekårsundersøkelsen

her på Agder. Undersøkelsen er ikke utelukkende gjort blant studenter

slik som SHoT-undersøkelsen, men det betyr ikke at vi ikke må ta tallene på det

sterkeste alvor. Her svarer 1 av 3 at de har redusert arbeidsevne på grunn av psykisk

helse. Undersøkelsen viser også at andelen som har forsøkt å ta selvmord er høyere enn

landsgjennomsnittet.

Dette er urovekkende tall. Se deg omkring neste gang du sitter i kantina. Teoretisk sett

skal hver tredje student rundt deg kjenne på ensomhet. Kanskje er det han i forelesningssalen

som stadig setter seg bakerst, eller hun som alltid sitter med ørepropper i kantina.

Mest sannsynlig er det mange du kjenner og vet hvem er. Til tross for at vi har mange tjenester

for å ivareta studenter som føler seg ensomme har vi også et kollektivt ansvar for

at alle blir sett. Det betyr selvfølgelig ikke at den enkelte ikke skal ta ansvar selv, men det

er viktig at vi som universitet jobber for at våre medstudenter ikke faller utenfor.

Derfor vil jeg oppfordre deg til å ta kontakt med noen du vet sitter mye alene. Spør han

som setter seg bakerst i kantina om du kan sette deg ned, eller hun som sitter med ørepropper

i kantina om dere skal spise sammen. Det verste som kan skje er at vedkommende

sier nei, men samtidig er det beste som kan skje at personen føler seg sett- og mindre

alene i en stressende hverdag. Sannsynligvis får du deg også en ny venn.

Til deg som kjenner på ensomheten, enten det er ofte eller bare iblant, vil jeg anbefale deg

å finne en aktivitet eller linjeforening å engasjere deg i. Det er over 60 ulike linjeforeninger

og studentaktiviteter som er tilknyttet Universitetet i Agder, så mulighetene er mange.

Hvis du utover året allikevel føler deg alene, vit at det er mange som står klare til å ta deg

imot om du strekker ut hånden. Snakk med studentpresten, bruk helsetilbudet til SiA eller

kom innom Studentorganisasjonen i Agder for en prat.

6


KSI ØNSKER ET E-SPORT

TILBUD FOR STUDENTENE

Kristiansand studentidrettslag har startet tre

nye idretter dette året. I tillegg er flere idretter

under planlegging, en av dem er e-sport.

Studentnytt

TEKST OG FOTO: ANDREAS GUTHE

– KSI ønsker å være nytenkende og ta imot

alle. Nytt av året har vi curling, bowling og

løping, og jobber med sjakk og e-sport, samt

skape et herrehåndballtilbud.

Det forteller nestleder Oskar Gårdsrud Paulsrud

i KSI. Han ønsker at alle studentene i Agder

skal ha et aktivitetstilbud.

– Vi er hele tiden

åpne for nye idretter

og prøver å se på mulighetene

hvis noen

ønsker en idrett vi

ikke allerede har.

Det viktigste er at

alle skal kunne drive

med noe ved siden

av studiene.

Biblioteksjef Anne Kristin Undlien

REKORDUTLÅN AV E-BØKER

ØNSKER MAKS 20 STU-

DENTER PER FORLESER

Det er på tide diskutere en ny lærenorm for

høyere utdanning mener førsteamanuensis

Alexander Refsum Jensenius ved UiO.

Han ønsker en lærenorm i høyere utdanning

på lik linje som i grunnskolen, med maks 20

studenter per foreleser.

– For meg er det åpenbart at studiekvalitet

henger sammen med at lærer har tid og mulighet

til å følge opp den enkelte student, sier

Jensenius til avisen Khrono.

En lærernorm i høyere utdanning er noe direktør

Sveinung Skule i NIFU er uenig i. Han

mener det truer høyskolenes og universitetenes

evne til å prioritere selv.

– Å innføre en statlig styrt lærernorm ville

bety å ta fra institusjonenes autonomi og

handlingsrom når det gjelder hvordan forsknings-

og undervisningsressursene disponeres,

sier Skule til Khrono.

Kristiansand folkebibliotek har i sommer

hatt et rekordutlån av e-bøker.

I juli måned ble det lånt ut 1267 e-bøker fra

biblioteket. Noe som er dobling sammenlignet

med samme periode i fjor.

– Det er svært gøy å se at så mange låne e-bøker,

sier biblioteksjef Anne Kristin Undlien.

Siden Januar har det vært en betraktelig økning

i utlånet av e-bøker. I samme periode begynte

biblioteket å ta i bruk appen eBokBib, en app

som lar deg låne e-bøker fra bibliotekene i Norge.

Undlien tror dette er en av årsakene til den

markante økningen.

Nå i feriemånedene har det vært spesielt mange

som har lånt e-bøker og flest i juli.

– Jeg tror folk har skjønt at dette er en lettvint

løsning som ikke tar noe særlig plass i

kofferten, sier Undlien.

Hun påpeker at de fleste bøkene kun finnes i

fast form, men at stadig flere bøker blir tilgjengelig

elektronisk.

SEPTEMBER 2018 UNIKUM NR 7 7


Skal bygge 275 studentboliger

på Lund

REGJERINGEN HAR BEVILGET PENGER TIL 300 NYE STUDENTBOLIGER I KRISTIAN-

SAND. TOTALT ER DET GITT TILSAGN TIL 2188 STUDENTBOLIGER I 14 BYER.

Slik skal de nye studentboligene se ut. De er sentralt plassert i hjertet av Lund torv

på tomten hvor Rio pizza står idag. Foto: Kristiansand kommune/ ARK-NET AS

8


Heming Bentsen (t.v.) og Pål Harv.

TEKST OG FOTO: ANDREAS GUTHE

De nye studentboligene skal dukke opp på

Lund torv i Kristiansand. Her skal det bygges

275 nye boliger til en prislapp på 102

millioner kroner fra statens side, i tillegg vil

Studentsamskipnaden i Agder finansiere store

deler av prosjektet gjennom Husbanken.

ØNSKER INNSPILL FRA STUDENTENE

SiA er nå i full gang med å planlegge hvordan

boligene skal se ut. Administrerende direktør

Pål Harv i samskipnaden, sier de er åpne for

innspill fra studenter.

– Vi ønsker å engasjere studentene på hvordan

dette skal se ut.

Det er fordeler og ulemper med de ulike

boløsningene påpeker han.

Hybler med et felles kjøkken er en løsning, hybler

med eget kjøkken og bad en annen. Hvor

mange som skal bo sammen på rommet er

også et spørsmål.

Harv understreker at det er viktig at studentene

er med å bestemme.

ET RIMELIG BOTILBUD FOR STUDENTENE

De nye studentboligene vil bli bygget så fort

kommunen gir SiA godkjenning.

– Vi håper å sette spaden i jorda om halvannet

år. Jeg har inntrykk av at de fleste politikerne

går for det, sier Harv.

Satsingen på studentboliger har gitt flere studenter

rimelig botilbud. Ferske tall fra NSO

og studentsamskipnadene viser at det i år står

færre i kø for studentboliger enn i fjor.

– Dette er gode tall, men det skal ikke

være en hvilepute. Køene er fortsatt for

lange, sier forsknings- og høyere utdanningsminister

Iselin Nybø (V).

Studentsamskipnaden i Agder er en av samskipnadene

som har ventelister på sine boliger.

De jobber fortløpende med å ta inn nye studenter

så fort en bolig blir ledig.

– Vi har foreløpig ingen ledige studentboliger,

sier Heming Bentsen i SiA bolig.

INGEN NYE STUDENTBOLIGER I GRIMSTAD

De nye boligene som skal bli bygget på Lund

torv vil komme som et friskt pust til botilbudet

for studenter i Kristiansand. Grimstad som er

den andre store studentbyen i Agder får ikke

noen studentboliger i den nye satsingen.

– Det har en sammenheng med at boligene

våre i Grimstad har en dekning på 18 prosent

av alle studentene i SiA som har tilhørighet til

byen. I Kristiansand er dekningen kun 13 prosent,

sier Harv.

Ifølge han har det private boligmarkedet i

Grimstad vært såpass bra at SiA har slitt med

å få leid ut alle boligene sine i sørlandsbyen. I

Kristiansand er det større pågang, derfor ser

han nå frem til byggingen av de 275 nye studentboligene.

SEPTEMBER 2018 UNIKUM NR 7 9


Hun er den

«norske studenten»

STA-leder Benedicte Nordlie (25) tilsvarer det som den

europeiske studentundersøkelsen sier er «den norske gjennomsnittsstudenten».

10


NORDISKE STUDENTER ELDST I EUROPA

HVORDAN ER STUDENTENE FORDELT?

Ifølge den europeiske studentundersøkelsen

er den norske studenten en 25 år gammel

kvinne med en deltidsjobb ved siden av studiene.

Og hun bor vekke fra foreldrene.

På oppdrag for kunnskapsdepartementet har

SSB gjennomført den europeiske studentundersøkelsen

her til lands. Den ble lagt frem i

august og har som formål å kartlegge studentenes

økonomi, bosituasjon og andre levevilkår.

Tilsammen er det 28 deltakerland med i undersøkelsen.

Dette tilbyr en unik mulighet til å

sammenligne norske studenters levevilkår med

resten av Europa.

Helsefag eller sosialfag

Tekniske fag,

ingeniørfag eller

håndverksfag

Informasjons- og

datateknologi

Andre fagfelter

Naturvitenskaplige

fag og matematikk

Lærerutdanning eller

pedagogikk

Humanistiske

og estetiske fag

Samfunnsfag

og journalistikk

Bedriftsøkonomiske,

administrative og

juridiske fag

Kilde: Eurostudent, Statistisk sentralbyrå

48%

48% AV STUDENTENE I NOR-

GE ER OVER 25 ÅR.

• Norske studenter er blant de eldste

i Europa med en median alder på

25 år.

• Dette gjelder også nordiske land som

Sverige og Finland.

• I Frankrike er studentene mye yngre,

her er kun 33% av studentene

over 25 år.

40%

40% AV STUDENTENE I NORGE HAR

BETALT ARBEID VED SIDEN AV STUDIENE.

• Norske studenter er de som bruker

mest tid på betalt arbeid ved siden

av studiene i Europa.

• 4 av 10 norske studenter har betalt

jobb, det står i kontrast til Italia hvor

kun 1 av 10 studenter har betalt jobb

ved siden av studiene.

• I snitt bruker en norsk student 12 timer

på betalt arbeid i uka.

61%

61% AV STUDENTENE I NOR-

GE ER KVINNER.

• Norge er et av landene i Europa med

flest kvinnelige studenter.

• I noen fagfelt er forskjellene fortsatt

store når det kommer til kjønnsfordeling.

• IT-studier har en kvinneandel på kun

20% i Norge. I Danmark er kvinneandelen

betraktelig større på 43%.

90%

90% AV STUDENTENE I NORGE

BOR VEKKE FRA FORELDRENE.

• 9 av 10 norske studenter bor vekke

fra foreldrene.

• Slik er det også i de andre nordiske

landene.

• I Italia derimot bor nesten alle studentene

med mor og far, nesten 70

prosent av studentene i Italia bor

sammen med foreldrene sine.

SEPTEMBER 2018 UNIKUM NR 7 11


PRIDE

75% FLERE DELTAKERE I

ÅRETS PRIDE PARADE

TEKST: MIA WRIGHT | FOTO: MATS HØIMYR

Ifølge arrangørene deltok omtrent 7000

mennesker i årets Pride parade i Kristiansand.

Det er en økning på 75% siden i fjor,

hvor 4000 mennesker deltok.

Feiringen som varte fra 22. til 25 august har

vært en tradisjon på Sørlandet siden 2009.

Kristiansand har i mange år slitt mer enn andre

kommuner med å fylle paraden, men hvert

år har flere og flere gått. I 2016 var det kun 600

som gikk i toget.

Årets deltakelse har mer en tidoblet seg siden

2016 og en av dem som bidro til dette var rektor

Frank Reichert ved UiA.

Pride har bestått av en rekke arrangementer

fordelt over flere dager og det hele ble avsluttet

med Pride paraden.


PRIDE

GÅR I BRESJEN

FOR VULVAEN

TEKST OG FOTO: MIA WRIGHT

‹‹Underlivet er like forskjellig

som ansiktene våre››

Kaja Lund og Susanne Øvergaard

ønsker å endre vrangsyn på vulvaen og

vil endre på en ukultur hvor kvinner

operere for å se mer ¨normale¨ ut nedentil.

Sommeren 2017 satt Kaja Glenne Lund og

Susanne Demou Øvergaard på et nachspiel

og kunne ikke fatte at det mannlige

kjønnsorganet var så mye mer utbredt og

akseptert enn det kvinnelige. Samtalen

utviklet seg til et prosjekt om å få vulvaen

på kartet. Hvordan den egentlig ser ut og

videre skape debatt rundt kroppen og vår

seksuelle helse.

– Vi så det ikke skjedde nok eller var nok

forståelse rundt dette, forteller Øvergaard.

Like forskjellige som ansikter

Da de først begynte var de ikke helt sikker

på hvordan de skulle gå frem, men de

fikk en rask og god respons på det og etterhvert

fikk de også pengestøtte til å lage

en selfiebu. I denne boden kan kvinner ta

bilde av kjønnsorganet sitt helt anonymt.

På nettsiden skeivverden.no forteller

Øvergaard at kvinner kjønnsorgan er like

forskjellige som mennesker ansikt.

– Alle er normale. Ved å ta selfie av underlivet

og dermed bidra til å vise mangfold,

kan vi også knuse myten om det perfekte

underlivet som blant annet pornoindustrien

har vært med på å konstruere. Ikke

alle er glattbarberte og symmetriske nedentil.

Forteller hun til skeivverden.

no.

Et representativt utvalg

Øvergaard forteller til Unikum at det ikke

finnes veldig mye bilder av vulvaen.

Sussanne Øvergaard (t.v.) og Kaja Lund.

– I alle fall ikke et representativt utvalg.

Dette ville vi lage, og ikke på en pornografisk

måte.

Selfiebua tar Øvergaard og Lund rundt

overalt for å snakke med alle slags mennesker.

De kvinnene som ønsker kan ta en

tur inn i selfieboden.

– Vi har vært og hatt flere foredrag om

dette og når vi gjør det så har vi fått så

god respons. Vi har hatt quiz og andre

ting som gjør at disse foredragene blir

mer en åpen dialog enn et foredrag.

Selfiebua er laget av Øvergaard sin gamle

kjøkkenstol og gardiner. Budsjettet har

gått til å kjøpe inn godt fotoutstyr slik at

bildene kan gjøre en forskjell i hvordan

kvinner ser på kroppen sin.

SEPTEMBER 2018 UNIKUM NR 7 13


– Det folk ofte overser er at jeg har

et liv utenom min seksuelle identitet

TEKST OG FOTO: MATS SAURO HØIMYR

På tross av fremgangen og mer åpenhet som

har blomstret frem de siste tiårene, holdes

transpersoner fortsatt tilbake av både upraktiske

reglementer og utdaterte fordommer.

Transperson Lilith Staalesen ble født gutt, men

har alltid vært jente.

– Da jeg først hadde innsett hva jeg var, var jeg

avhengig av aksept fra familien min. Det var et

veldig hinder for meg, for jeg visste ikke hvordan

de ville reagere dersom jeg kom ut til dem,

forklarer Lilith.

Hun en av mange transpersoner i Norge som

nå lever fritt og åpent om kjønnsidentiteten sin.

Hun satt seg ned med Unikum for å gi et innblikk

i hvordan det er å leve som transperson i dagens

Norge.

Lilith forteller at hun vokste opp uten noe særlig

kjennskap til transkjønnethet, og hadde derfor

en barndom hvor hun følte seg forvirret og usikker

på seg selv.

– Jeg prøvde såklart å være guttete i skolegården,

men jeg var på en måte alltid mer familiær

med jentene, for å si det sånn. Jeg likte jenteting

og leste jenteblader og var mest med dem. Jeg

trodde først jeg var homofil, men det går ikke

for jeg liker jo jenter.

Det var først da hun begynte på folkehøgskole i

en alder av 18 år at hun begynte å eksperimentere

med sitt eget kjønn. Da hun flyttet hjem til

familien igjen etter folkehøgskolen, begynte hun

å skjule sin nyoppdagede kjønnsidentitet fra familien.

Lilith forteller at hun har alltid vært rebelsk

av seg. Blant annet gikk hun på hemmelige

handleturer i kvinneavdelingen og kjøpte klær:

14


«Jeg trodde først jeg var homofil, men

det går ikke for jeg liker jo jenter. »

Med unntak av henvisning fra lege har Rikshospitalet

alt ansvar for kjønnsbehandling, noe

som betyr at det bare er en håndfull leger på

Rikshospitalet som kan utføre denne behandlingen

i Norge. Det fører til lange ventelister og

monopolvirksomhet, ifølge Lilith.

– Det finnes flere klinikker rundt omkring i

hele norge som gjør brystoperasjoner. Flere

norske leger kan skrive ut hormoner basert

på sine medisinske ekspertiser.

– Jeg hadde en pose med dameklær gjemt helt

bakerst i skapet, og snek meg av og til ut av huset

for å skifte klær hos en venninne før vi dro

ut på byen.

Hun forteller om en nyttårsaften i løpet av denne

perioden hvor hun tok seg inn på hotell i Kristiansand

bare for å ha et eget sted å kunne være

fri til å være seg selv en stund.

Da Lilith valgte å fortelle moren om kjønnsidentiteten

sin, fire år etter folkehøgskolen, slet moren

med å akseptere kjønnsidentiteten hennes.

Da bestemte Lilith seg for at nok var nok, og flyttet

ut.

– Jeg skrapte sammen det jeg kunne av penger

og fikk meg et eget lite sted. Jeg sa til dem at

dette er den jeg er, og den jeg kommer til å

fortsette å være.

GJENNOMFØRER KJØNNSSKIFTEOPERASJON

Etter en lang og kronglete prosess de siste årene,

nærmer Lilith seg nå å fullføre et kjønnsskifte.

De endelige kjønnsoprasjonene er planlagt å

starte mars 2019.

Hun skildrer kjønnsbehandlingsprosessen i

Norge som en upraktisk og urettferdig prosess

med mange hindringer. I dag må alle avgjørelser

og behandling gjøres på Rikshospitalet i Oslo.

Transpersoner får først tilgang på behandling

ved å bli henvist til utredning av lege. Den psykiske

utredningen er en lang og usikker prosess,

og det kan ta flere år før hormonbehandlingen

begynner. Hormonbehandlingen er etterfulgt av

mer utredning før de kirurgiske inngrepene kan

starte. Ifølge Lilith er det ingen klagerett dersom

behandligen avises.

– Transpersoner har ikke noe «second opinion»

om kjønnsbehandlingen blir avvist.

– De utredningene kunne vært gjort av en hvilken

som helst psykolog i Norge. Men alt dette

har Rikshospitalet monopol på i Norge. Det

har på unødvendig vis økt ventetiden.

Lilith forteller at hun selv opplever å bli innkalt

til Rikshospitalet i Oslo på kort varsel for bare å

ta en blodprøve, for så å sendes hjem igjen. Det

går ut over både privatøkonomi og jobb, siden

det krever at hun må ta seg fri.

MØTER FORTSATT FORDOMMER

– Det folk ofte overser er at jeg har et liv utenom

min seksuelle identitet. Vi transpersoner

er vandrende regnbueflagg, du ser det veldig

fort på meg når du møter meg.

– Jeg vet at hvis det skulle skjære seg med jobben

min er det mange som vil tenke seg om to

ganger om å ansette meg, fordi de muligens

er redd for at kunder vil oppleve det som ubehagelig

å være nær meg. Arbeidsgiver trenger

ikke si det direkte til meg, men de gidder ikke

bry seg om CVen min.

Lilith forteller at hun opplevde dette problemet

spesielt i fjor, da hun måtte legge ut på et nytt

jobbsøk etter at tidligere arbeidsgiver hadde

ulovlig sagt henne opp.

Hun forteller at hun selv i dag ser eksempler på

at mennesker ikke bare føler seg ukomfortable

i møte med transpersoner men også sprer feilinformasjon

og frykt. Dette kan skape uheldige

situasjoner.

– Frykten oppfordrer igjen til intoleranse og

vold, og dette hatet mot oss det oppfordrer jo

også oss til selvskading og tvil. Jeg er langt

ifra fornøyd med hvordan ting foreløpig er. Vi

er kommet langt, men vi er fremdeles et godt

stykke unna å ha et akseptabelt samfunn for

transpersoner, avslutter Lilith.

SEPTEMBER 2018 UNIKUM NR 7 15


Huseier til besvær:

– BEGERET RANT OVER

TEKST OG FOTO: MATS HØIMYR, ANDREAS GUTHE

OG MAGNUS LJØSTAD

ILLUSTRASJON: RUTH HEBERLING

Hva gjør du når utleieren blir et mareritt? Amalie

Eldnes (22) vegret seg for å være i eget hjem og

en anonym Grimstad-student mistet studieplassen

sin som følge av et krevende leieforhold.

– Jeg skulle ønske det var en måte å regulere

utleiebransjen på ved å legge igjen en tilbakemelding

om utleier, sier Amalie Eldnes.

Eldens har hatt problemer med utleier i lang tid.

Det hele startet i 2017 når hun begynte å studere

på UiA.

På nettsiden hybel.no fant hun en leilighet som

så grei ut, og flyttet inn uten å komme på visning

i forkant. Under innflytting viste det seg derimot

at det skulle bli vanskelig for Eldnes å bo der de

første ukene:

– Jeg flyttet inn til oppussing, så de to første

ukene i studiestart måtte jeg bo hos moren til

kjæresten min, sier hun.

Eldnes valgte å starte leieforholdet på en hyggelig

måte og godtok oppussingsprosjektet. Men

leieforholdet viste seg å bli krevende.

– Han kom på flere uanmeldte besøk uten å

varsle oss på forhånd. Han bare låste seg inn.

Vi ba ham om å varsle oss på forhånd om slike

besøk, men det skjedde ikke.

VILLE IKKE HJEM

Studenten brukte mye tid på universitetet, og satt

heller noen timer ekstra der enn å dra hjem på

grunn av det vanskelige forholdet med utleieren.

16


Like før Eldnes skulle flytte ut, låste utleieren

seg inn i boligen med en snekker for å diskutere

hvordan boligen skulle bli pusset opp.

– Jeg spurte hva de drev med. Da svarte utleieren

at stuen vår skulle deles i to og det skulle

skje allerede neste dag, sier hun.

Klokken åtte om morgenen neste dag satt snekkere

opp vegger i stuen.

VILLE LEIE UT ROM SOM ALLEREDE VAR LEID UT

Eldnes forteller også at huseier ville at beboerne

skulle være ute av leiligheten i slutten av juni,

til tross for at kontrakten utløp den siste dagen

i juli.

– Han spurte om han kunne drive sommerutleie

i juli, men vi måtte fortsatt betale leie den

måneden. Han sa vi kanskje kunne få leien tilbake

igjen dersom han tjente nok.

Kollektivet ba om kortere oppsigelsestid, slik at

de kunne komme seg ut av leiligheten før juli.

– Det var ikke aktuelt for utleier siden det kunne

medføre tap av inntekt for han.

Men i midten av juni sendte huseieren beboerne

en melding der de fikk tilbud om å ikke betale

for den kommende måneden dersom de flyttet

ut raskt. Eldnes, som da hadde fast jobb og ny

leiekontrakt som ikke startet før august, hadde

ikke mulighet til å flytte ut på så kort varsel. Huseier

bestemte seg likevel for å leie ut de ledige

rommene, men uten å informere Eldnes på forhånd.

– Vi sa at vi ikke ønsket dette, men han leide

likevel ut rommene. De ble leid ut til festivalgjester,

så de festet, spydde og stjal mat. Det var

ikke mulig å bo der.

Eldnes valgte å overnatte hos svigermoren sin i

en kortere periode. Hun kom tilbake til en rasert

leilighet som stinket av oppkast.

– Alle de små problemene jeg hadde med utleier

førte til at begeret rant over. Derfor søkte

jeg fri rettshjelp gjennom SiA, sier hun.

TILBYR RETTSHJELP TIL STUDENTER

10 til 20 studenter i året kommer til SiA for å be

om hjelp i situasjoner hvor det har oppstått problemer

med utleier. SiA henviser studenter til

advokater som kan gi rettshjelp.

– Mugg og rømningsveier går ofte igjen i disse

tilfellene, forteller Heming Bentsen, leder for

SiA bolig.

SiA bistår studentene med juridisk assistanse og

vil også ta seg av kostnader til blant annet advokat.

Ofte løses sakene ved hjelp av rådføring med

advokat og megling med huseier, men i noen tilfeller

ender saken opp med å bli stilt for forliksrådet.

Da er det ofte studenten som vinner, sier

Bentsen.

I fjor kom 16 studenter til samskipnaden for å få

hjelp til å håndtere problemer med huseier.

– Det er noen huseiere som går igjen. Disse ville

jeg sagt går under kategorien bolighai. Det er på

grunn av dem at vi har dette tilbudet.

MISTET STUDIEPLASSEN

Et annet krevende leieforhold førte til at en

Grimstad-student mistet studieplassen sin på

universitetet.

– Midt i eksamensperioden begynte utleier

uten varsel å arbeide med fliskuttere og gravemaskin

rett utenfor vinduet mitt. Det førte

til at jeg begynte å slite med tinnitus (øresus,

red.anm), sier jenta, som vil være anonym.

Tinnitus skaper konsentrasjonsvansker. Studenten

gikk derfor glipp av fire eksamener, og mistet

til slutt studieplassen på bachelorutdanningen

hun tok på universitetet.

– Det har ført til at jeg må bruke fire år på en

bachelor som egentlig skal ta tre år. I tillegg

fikk jeg et større studielån enn planlagt.

LÅSTE SEG INN UTEN VARSEL

Utleieren kom og gikk som han selv ville i i leietakernes

bolig. Ofte hadde han med seg gjester

SEPTEMBER 2018 UNIKUM NR 7 17


uten varsel. Studenten og de andre leietakerne

ba etter hvert huseieren om å varsle før han kom

innom.

– Da fikk vi beskjed om at vi hadde fått varsel

på visning, og at denne varselen gjaldt for

hele leieperioden. Det er veldig ubehagelig at

folk kommer inn i huset ditt uten at du er klar

over det. Spesielt når du hører kommentarer

om deg og tingene du har på fellesområdene,

sier hun til Unikum.

For utleieren likte ikke at leietakernes private

eiendeler ble plassert i fellesarealene. Det som

stod på fellesområdene i boligen ble automatisk

en del av fast inventar.

– Jeg hadde et speil jeg ønsket å sette opp, men

da fikk jeg beskjed om at jeg måtte gi avkall

på det. Det ville ført til at han hadde fått det

gratis, slik jeg forstod det.

Huseieren skal også ha snoket i posten til kollektivet,

ifølge studenten Unikum har snakket med.

Ofte tok huseieren med seg posten til leietakerne

inn.

– Han fulgte med på hvem vi i fikk post fra. En

gang så han et brev fra NAV til noen i kollektivet.

Da sa han at han ikke ville ha folk som

gikk på NAV i leiligheten, sier hun.

UNIKUM DIGGER

Østsia

TEKST: MIA WRIGHT | FOTO: MAGNUS LJØSTAD

Som student ved UiA og da kanskje spesielt ved

campus Kristiansand er det vanskelig å unngå å

vite at vi har en studentbar. Det er plakater om

arrangementer krydret utover skolens korridorer

og de er ofte å se på ulike stander rundt omkring.

I disse dager har Østsia bursdag. Baren i B-

byggets underetasje er på vei mot voksen alder

og fyller hele 15 år, dette skal feires!

I løpet av årene har baren sett og hørt mye.

Både store og små artister har stått på scenen

her, og tatt en øl i den litt brune puben. Og

studenter og andre har kunnet sitte med både

brettspill og skolearbeid i Østsias lokaler på

gråe regnværsdager.

Østsia er drevet av frivillige studenter med

en ekstra sans for baren og dette er nok en

av grunnene til at flere føler seg så velkomne

nede i skolens hule.

Den 7. September braker det løs med bursdagsfeiring

og det er ingen grunn til å la være

å komme. Dørene åpner allerede klokken 12

og feirer med både tilbud i baren, kake og DJ.

Moro er det som regel lett å ha på den kjære

studentpuben.

18


LA DET FREMMEDE BLI KJENT!

OPPDAG VERDEN MENS DU STUDERER

DRA PÅ

UTVEKSLING

LOS ANGELES

MOSKVA

REYKJAVIK

PARIS

Når du velger UiA, velger du et stort nettverk

av samarbeidspartnere over hele verden.

200

universiteter

40

land

Søknadsfrist 15. september

uia.no/utveksling

/studentutveksling

#uiagderut

SYDNEY

HELSINKI

LONDON

BERLIN

SINGAPORE

BEIJING

HONOLULU

AALBORG

DUBAI

SEPTEMBER 2018 UNIKUM NR 7 19

BANGKOK


MIKKEL STRØM EVEN FLÅ KAARMO MADS EKLUND

ANDREAS AALBERG MARIETTE ANDERSEN LINO LÖTSCHER ANJA ESTERMANN

LARS MARLOW BAKKEN OSCAR STRØM-JENSEN MARIA J. RIISNÆS

Hvordan har studiestart og

fadderuka vært for deg?

TEKST OG FOTO: MATIAS STRAND RUD

MIKKEL STRØM (21) 1. ÅRSSTUDENT

PÅ KOMMUNIKASJON

– Jeg synes det var bra. Det var mye sosialt,

spesielt første uken. Det kunne ha vært bedre

hvis det ikke hadde regnet så mye på flere av

arrangementene, men jeg synes fadderne har

levert bra. Det har vært morsomt og jeg har

blitt kjent med mye nye folk. Jeg savnet litt informasjon

om opplegget, de forskjellige aktivitetene

og faddergruppene på forkant.

EVEN FLÅ KAARMO (21) 1. ÅRSSTUDENT

PÅ ØKONOMI OG ADMINISTRASJON

– Det har vært moro, mye opplegg og mye forskjellig

å delta på. Det beste var futsal, basket, innebandy

og volleyballturneringen. Det synes jeg

var gøy. Også var første kvelden med Cezcinando

veldig kult. Jeg drikker jo ikke, så jeg synes

det kanskje var litt mye som ble lagt opp rundt

det, men jeg har jo fått deltatt på det som var

alkoholfritt og det har vært kjempe moro.

20


MADS EKLUND (21) 1. ÅRSSTUDENT PÅ

ØKONOMI OG ADMINISTRASJON

– Det har vært moro, men travelt. Det beste

var at jeg fikk en fin faddergruppe og kom

godt overens med folk. Det har bare vært veldig

gøy.

ANDREAS AALBERG (23) 1. ÅRSSTUDENT

PÅ ØKONOMI OG ADMINISTRASJON

– Jeg har egentlig ikke vært så veldig mye

med på fadderuke opplegget. Jeg har studert

to ganger før, så jeg har vært med på to

fadderuker tidligere så det å gå på fylla i to

uker i strekk kjente jeg at jeg ikke orket. Men

utenom det har forelesningene vært bra og

foreleserne virker veldig flinke, i tillegg er det

mange trivelige folk på studiet mitt. Altså jeg

har jo vært med littegran, men stort sett har

jeg blitt kjent med folk i forelesningene.

MARIETTE ANDERSEN (23) 1. ÅRSSTUDENT

PÅ ØKONOMI OG ADMINISTRASJON

– Jeg synes det har vært veldig bra. Blitt kjent

med masse folk og bare kost meg. Jeg likte

fadderuka aller best, også hadde vi et seminar

i starten hvor vi lærte litt om hvordan bli

kjent og å være åpne. Men jeg skulle ønske

fadderuka hadde vært preget av litt mer

edrue tilstander.

LINO LÖTSCHER (24) EXCHANGE STUDENT

IN EDUCATION

– It was really nice. I am an exchange student

from Switzerland, so everything was

very new, but we had some buddy groups

that made it easy to get in touch with other

students. I specially liked the concert outside

the university. I dont remember his name, something

with “son” or something, Ceczinando!

It was really nice.

ANJA ESTERMANN (21) EXCGANGE STUDENT

IN EDUCATION

– It was quite nice, because the studies hadn’t

started and we had time to get to know ever-

ything, like how life is here in Kristiansand

and the university. The best thing must have

been the festival and when all the organisations

and student activities had stands in the

tent and we could see what they have to offer

here. I found KSI and now i play volleyball.

LARS MARLOW BAKKEN (21) 1. ÅRSSTUDENT

ØKONOMI OG ADMINISTRASJON

– Det har vært en utrolig fin start her på UiA.

Vi åpna med fadderuke og masse arrangementer

hvor jeg ble kjent med de jeg skal gå

på skole med, og det var en kjempefin inngang.

Jeg syns det er deilig at jeg kan komme

til forelesning og vite hvem som sitter

der, det er veldig fint. Det beste har vært alle

kveldene under fadderuka, hvor vi bare satt

og pratet og ble kjent med nye folk, en fin og

rolig start. Jeg har aldri studert før og visste

ikke helt hva jeg kom til, men jeg ble veldig

positivt overasket.

OSCAR STRØM-JENSEN (19) 1. ÅRSSTUDENT

PÅ LEKTOR

– For min del var det en veldig fin start på

studenttiden. Jeg syns det sosiale fokuset under

fadderukene var veldig fint. Jeg trivdes

veldig godt i min faddergruppe, og har fått

inntrykk av at alle de andre i gruppa også

gjorde. Jeg synes det er et veldig flott initiativ

og studiestartfestivalen gjorde at man fikk

møtt andre faddergrupper også. Det beste

har vært den koselige faddergruppa og alle

aktivitetene vi hadde. Jeg kommer jo rett fra

videregående så det å etablere seg var litt

tungt i starten, men det går veldig bra nå.

MARIA J. RIISNÆS (19), 1. ÅRSSTUDENT

PÅ KOMMUNIKASJON

– Jeg synes det var veldig moro, jeg var med

på det meste, utenom en dag. Det var bra arrangert

festival og ekstra morsomt at artisten

var hemmelig. Vi var veldig heldig med

faddergruppa vår, og jeg ble kjent med masse

nye mennesker og hadde det utrolig koselig.

På studiestartfestivalen med Ceczinando synes

jeg det ble ferdig litt fort, plutselig var

klokka elleve også var det over, så måtte man

hjem, eller finne på noe mer på eget initiativ.

Jeg koste meg masse!

SEPTEMBER 2018 UNIKUM NR 7 21


Mia Wright, Martyna Czech og Anne Karoline Aas (t.h.)

UNIKUM PRØVER

Brasiliansk Jiu Jitsu

TEKST: MIA WRIGHT | FOTO: MATS HØIMYR

Jeg ble med Anne Karoline Aas på Brasiliansk

Jiu Jitsu trening med sort belte Martyna Czech.

Anne Karoline Aas er min nærmeste venninne

og hun har alltid vært den sporty av oss, hun

jogger, danser salsa og driver med Brasiliansk

Jiu jitsu (BJJ). Hun har drevet på med Jiu jitsu

i et års tid og trener to ganger i uken, jeg derimot

liker ikke å gå til matbutikken som ligger

50 meter fra leiligheten.

ØNSKER ET MILJØ FOR ALLE

Min venninne har lenge prøvd å få meg med

på en Bjj trening, men jeg svarer ofte med at

jeg liker verken å bevege meg eller bli banket.

Noe som var min fulle oppfatning av hva de

drev med på treninger, om jeg tok helt feil er

jeg ikke fullstendig sikker på enda.

Kristiansand Jiu jitsu klubb (Alavanca) har

dyktige trenere, men det er ingen i Kristiansand

som har sort belte i akkurat denne kamp-

22


– I tillegg er det et pluss for min del at det ikke

er lov med slag og spark, siden dette er ikke

noe jeg er særlig fan av, forteller hun.

«Jeg er like godt trent som en 13 år

gammel innekatt, men jeg er fortsatt

svært lite fan av å bli banket opp»

I OVERKANT INTIMT

Etter både oppvarming og en gjennomgang av

noen basisteknikker var det på tide å slåss, eller

som de kaller det ¨å rulle¨. Igjen, dette ble

for mye for å holde latteren inne for meg, men

jeg lot ikke det stoppe meg. Denne rullingen

var jo noe jeg hadde gledet meg litt til. Jeg er

ikke akkurat en slåsskjempe som dere kanskje

har forstått til nå, men jeg har et vinnerinssporten.

Da klubben fikk muligheten til å reise

ned til Poznan i april for å lære av mestere, var

det et ønske om å få dyktige trenere til Kristiansand

Jiu Jitsu klubb. Aas begynte arbeidet

med å få en trener med sort belte fra Polen til

Kristiansand. Hun ville gjerne ha med seg ei

jente for å få flere jenter inn i miljøet, men også

ha muligheten til å gi gratis kurs i selvforsvar.

DOJO

Dette fikk hun til og i august kom Martyna

Czech til Kristiansand for å være trener i tre

måneder. Da var det ingen bønn fra Aas, nå

måtte jeg være med å prøve.

Jeg tok med meg en fotograf og stilte opp på

trening kl 20:00 en mandagskveld. Lokalet i

seg selv er ikke vanskelig å finne. Idda arena

ligger ganske sentralt på Grim. Når jeg kom

inn i treningsrommet de så fint kaller Dojoen

var det bare hyggelige mennesker og en masse

smil som møtte meg. Det var virkelig et sted jeg

følte meg velkommen med en gang.

INGEN SLAG OG SPARK

Brasiliansk Jiu jitsu er en kampsport som dreier

seg mye om å kunne

forsvare seg uansett størrelse. Aas forteller at

de aller fleste kamper ender opp på bakken og

denne sporten lærer deg nettopp hvordan du

skal vinne på bakken.

Dette virker lovende. Jeg er heller ikke fan av

slag og spark eller det å få vondt, men det å

kunne overmanne noen som er dobbelt så stor

som meg om jeg skulle trenge det er jo godt da.

Men for å klare det må man ha noe utholdenhet.

Vi startet med hva som ofte kan bli kalt

en enkel oppvarming, jeg var utslitt etter fem

minutter og ville helst bare bruke mattene som

madrasser. Dette er sjelden sosialt akseptert og

jeg var jo tross alt der for å prøve, så jeg prøvde

så godt jeg kunne.

RIKTIG ANTREKK

Jeg hadde tradisjonelle treningsklær på meg,

noe jeg kom til å angre på. Min polyester tights

og singlet var ikke en god mach til matta som

dekket hele gulvet og mine bare armer fikk

gjennomgå da de skulle dras langs matta for

å prøve de ulike teknikkene. Vi fikk beskjed

om å flytte oss fra den ene siden av matta til

den andre på de underligste måtene jeg har

vært borti og noen av teknikkene kunne jeg

bare drite i med min minimale kjernestyrke og

måten jeg var kledd på. Jeg har også hva man

ofte referer til som en litt ¨koffert tankesett¨

så noen av teknikkene og stillingen måtte jeg

bare le av. Heldigvis for meg er venninnen min

veldig klar over dette så hun var klar over at

noen kommentarer ville komme.

Jeg var såpass heldig at Aas hadde en ekstra

jakke så ting ble lettere når jeg fikk den på. Så

om dette er en sport du kan tenke deg vil jeg så

absolutt anbefale den litt merkelige dressen de

alle har på seg. Den er nok perfekt laget for de

tingene du skal drive med på matta.

SEPTEMBER 2018 UNIKUM NR 7 23


tinkt. Vi skulle gå sammen to og to, og som vi

alle gjorde som barn gikk jeg rett bort til min

venninne. Ikke noe vits i å begi meg ut på å

bli banket av fremmede. Men selv om jeg har

kjent denne jenta i ti år og vi har vært igjennom

mye sammen ble dette i overkant intimt

for min del. Jeg er ikke en gang spesielt glad i å

klemme folk, men her måtte jeg ligge med henne

mellom bena mine, med hende på brystet

og holde meg i ro mens hun slang meg rundt

for å legge meg i bakken. Med en fotograf som

flirer og tusen skrittende kommentarer farer

rundt i hodet ditt er det i utgangspunktet vanskelig

å ikke le, men akkurat i dette øyeblikket

var det helt umulig.

ANNE KAROLINE AAS (27 ÅR)

TRENT BJJ I ETT ÅR

– Denne sporten gir meg mye større selvtillit

og tro på at jeg kan klare å forsvare meg selv,

dersom jeg skulle være så uheldig å havne i en

situasjon jeg skulle trenge det.

MARTYNA CZECH (28 ÅR)

TRENT BJJ I TI ÅR

– Jeg liker det virkelig. Jeg har det moro og jeg

liker veldig godt menneskene jeg trener med.

Kroppen min blir sterkere hele tiden. Jeg er

ikke redd om kvelden. Jeg har mindre stress i

livet mitt og en god selvtillit.

Mandag: Barn/ungdom (5-16) 17:30-18:30

Mandag: Videregående 18:30-20:00

Mandag: Nybegynner 20:00-21:30

Onsdag: Barn/ungdom (5-16) 17:30-18:30

Onsdag: Videregående 18:30-20:00

Onsdag: Nybegynner 20:00-21:30

Lørdag: Nogi/Grappling 10:30-12:00

Søndag: Kvinneparti 12:00-14:00

Jeg prøvde etterhvert noen ting med andre på

treningen og selv om noe var utrolig moro ble

det gjentatte ganger veldig nært og mye småsmerter.

Selvfølgelig skyldes dette at jeg er like

godt trent som en 13 år gammel innekatt, men

jeg er fortsatt svært lite fan av å bli banket opp.

GOD TRENING

I følge Aas kan de aller fleste være med på

denne sporten. De har nybegynnerkurs for

både voksene og barn. Det beste er å starte på

høsten, men du er velkommen hele tiden. Jeg

kommer nok ikke til å dra igjen, selv om det på

mange måter var moro, det ble litt for intimt

for min smak.

Aas forteller at det virker mer som lekeslåssing

enn noe annet, men at det er veldig givende.

– Jeg syntes det er en veldig god trening, jeg

har sterkere kropp og bedre spenst enn jeg

hadde før. Det er en del teknikker, og de som

har holdt på en stund er som oftest mer rolig i

måten de ruller på enn nybegynnerne. Det blir

ikke hardere med tiden, teknikkene sitter bare

bedre.

Om du er glad i å lære teknikker, trene, møte

nye mennesker og ønsker deg et tett miljø er

nok dette en av de sportene jeg ville blitt med

på. Jeg er fortsatt mer glad i å sitte i en sofa og

se serier, mens jeg spiser mat som legger seg

over musklene.

24


TEKST: SIGNE SEIM VESTRHEIM

Skal rektor

verta tilsett

eller vald

demokratisk

i 2019?

ME SPØR TRE STUDENTAR: SKAL

REKTOR VERTA TILSETT

ELLER VALD DEMOKRATISK?

ABEL ABERRA (25), STUDERER

ØKONOMISTYRING PÅ UIA.

– Eg tenkjer det må vera best å tilsetta

eksternt? Studentar skal ikkje ha noko

å seia for kven som er rektor. Det veit

avdelinga på skulen betre enn oss. Men

mogelegheita for at interne kan søkje

på stillinga bør sjølvsagt vera til stades.

KRISTIAN KRANSVIK (20), STU-

DERER RETTSVITSKAP PÅ UIA

– Det har eg ikkje så sterke meiningar

om. Eg har ikkje så mykje peiling på

kva som er ein bra rektor, det trur eg

andre har betre peiling på enn meg. Eg

tenkjer ikkje mykje over kven som er

rektor, eigentleg.

SIGRUN KÅSA (21), STUDERER

GRUNNSKULELÆRER PÅ UIA

– Eg trur det er viktig at studentane

har noko å seia, så eg trur det beste er

å velja demokratisk med eit val. Då har

me studentar ei stemme. Men eigentleg

tenkjer eg så mykje over kven som er

rektor, og eg har ikkje snøring på kven

som er rektor på UiA no.

Noverande rektorperiode ved UiA vert avslutta 1. august 2019, noko som inneber at

universitetsstyret allereie har byrja å ta stilling til om rektor framleis skal utpeikast ved

val, eller tilsettast av universitetsstyret.

Avgjersla om rektor skal tilsettast eller verta vald kan seinast takast under septembermøtet,

som vert halde 12. september 2018. Ei slik avgjersle vil medføra tydelege skilnader

ved ansvarsfordelinga i leiinga på UiA, ettersom vald rektor og tilsett rektor har

ulike fullmakter og ansvarsområder.

STYRINGSFORMENE

Ein vald rektor vil seie ein rektor som er vald på premissar som studentar og tilsette kan

vera med på å bestemma. Ved vald rektor sit rektor i styret, og representerer demokratiet

som ein leiar, medan det vert tilsett ein administrerande direktør (universitetsdirektør)

som skal vera sekretær for styret, og som i samråd med rektor kan gjeva tilråding i saker

som vert lagt fram. Dette kallar ein ei todelt leiing, der rektor har fullmakt til å avgjera

saker som ikkje kan utsettast til styret kan koma saman. Når rektor er tilsett er rektor sekretær

for styret, og stillinga som administrerande direktør fell bort. Ein kallar dette for

ei einheitleg leiing. Leiar av styret vert utpeikt av departementet, og ein kan difor seie at

rektor vert ein ekstern leiar.

NOKRE ARGUMENT

Dersom rektor vert tilsett vert det også eit eksternt rekrutteringsgrunnlag, som kan vera

med på å sikra eit breiare rekrutteringsgrunnlag og ein grundigare rekrutteringsprosess,

samt sikra ei profesjonalisering av leiinga. Nokre bekymringar rundt ei einheitleg leiing

er blant anna at rektorkandidatane må vinna ein popularitetskonkurranse for å få rektorstillinga,

og at det stort sett er internt tilsette som melder seg som kandidatar. Får UiA

dermed dei beste kandidatane?

På den andre sida vert lojaliteten i større grad retta mot universitetssamfunnet ved vald

rektor, då universitetssamfunnet deltek i vurderinga av kandidatane. Dette er nokre av

argumenta som er lyfta fram i drøftingsnotatet om styringsforma ved UiA.

Leiar av Studentorganisasjonen i Agder (STA), Benedicte Nordlie, har mange tankar om

denne debatten, og meiner at eit hovudargument for å halda fram med vald rektor i staden

for tilsett, er at ein ved val også kan bidra til å sikra universitetsdemokratiet;

– Me ynskjer at alle skal få ein sjølvstendig rett til å bestemma kven dei meiner er eigna

til å styra universitetet vårt vidare, og kva retning universitetet skal ta. Når ein går frå

vald til tilsett rektor kan prinsippa om eit universitetsdemokrati verta svekka, då det ikkje

lengre er opp til kvar enkelt kven dei ynskjer som sin øvste leiar. Den som sit på toppen

skal ha tillit nedover i organisasjonen, og for å sikra dette meiner me at medbestemmelse

til kvar enkelt er vegen å gå.

Somme uroar seg for at det fort kan koma kjensler av press og stress for ein vald rektor

på å gjennomføra kjernesakene den har vorte vald for, og at desse sakene vil oftare verta

prioritert enn andre viktige saker som dukkar opp. Andre meiner likevel at rektor i større

grad får moglegheiter til strategisk leiing og planlegging ved ei todelt leiing, då det daglege

administrative ansvaret er lagt til universitetsdirektøren.

SEPTEMBERMØTE

Under Eilerts salong i mai i vår vart det presentert synspunkt frå akademia og næringslivet

om rektor på UiA skal tilsettast eller veljast, der dei som uttalte seg i størst grad viste

tendens til at dei ynskjer vald rektor. Det er få i universitetsstyret som ynskjer å uttala seg

om korleis valet ser ut til no, men seier dei er spente på den endelege avgjersla som vil

takast under septembermøtet 12. september.

SEPTEMBER 2018 UNIKUM NR 7 25


Tilbudsguiden til et billigere og bedre studentliv

AKTIVITETER

KJØRESKOLER

MOBIL

TANNLEGE

SalsaSi Dansekole

Escape Room Kristiansand AS

Festningsgata 52

4614 Kristiansand S

contact@escapekristiansand.no

Tlf: 45 81 79 81

www.escapekristiansand.no

10% studentrabatt

Velkommen til et inkluderende miljø i

Kristiansand!

Kurs i salsa, bachata, cha, reggaeton mm.

Bli med på et dansekurs til

studentvennlig pris!

www.salsasi.com

post@salsasi.com

Tlf: 95289112

DATA

UFO Trafikkskole AS

Dronningensgate 95

4610 Kristiansand

ufo@ufo-trafikk.no

Tlf: 38 100 400

www.ufotrafikk.no

Ta lappen hos oss!

Sørlandets mest populære

trafikkskole.

Altfix AS

Kongens gate 8

4610 KRISTIANSAND

post@altfix.no

Tlf: 48153348

www.altfix.no

Reparerer din mobil/data raskt

med orginale deler og garanti.

Lang erfaring - 12 mnd garanti

Godt kvalitetsarbeid

til meget god pris

Colosseum Kristiansand

Vestre Strandgate 42

4612 Kristiansand

Tlf: 38120666

www.colosseumklinikken.no

vestre@colosseum.no

15% Studentrabatt (gjelder ikke

spesialisttjenester og tannteknikk)

Husk studentbevis!

Et perfekt avbrekk i hverdagen

for studenter og studie-grupper

KULTUR

MUSEUM

Husk gyldig studentbevis!

DANS

Kom og Dans Kristiansand

Gyldenløvesgate 54

4614 Kristiansand

komogdanskristiansand@gmail.com

Tlf: 91 36 49 72

www.komogdans.no

Studentvennligepriser på

dansekurs hos oss.

FRISØR

Pippin AS

Kvadraturen

Henrik Wergelandsgt. 16

4612 Kristiansand S

Sørlandssenteret

Barstølveien 29

4636 Kristiansand S

www.pippin.no

Tlf:400 27 753

privat@pippin.no

5% studentrabatt

på alle Mac!

Husk gyldig studentbevis.

Kilden Teater og Konserthus

Sjølystveien 2, 4610 Kristiansand

www.kilden.com

50% studentrabatt

på forestillinger produsert av

Kilden Teater og Kilden Opera,

samt på Kristiansand Symfoniorkesters

konserter.

Husk gyldig studentbevis!

MAT OG DRIKKE

Sørlandets Kunstmuseum

Skippergata 24 B

- midt i hjertet av Kristiansand!

Kveldsåpent museum hver onsdag

til kl. 22, med aktuelle og

spennende arrangementer:

konserter, foredrag,

artist talks, forfattersamtaler.

Bli medlem – SKMU UNG (16-25 år)

koster 125 kroner og gir mange

fordeler, bl.a. gratis inngang for

deg og en venn.

PIZZA

Solbygg Tannlegesenter AS

Avd:Sørlandsparken

Barstølveien 36A, 4636 Kristiansand

Avd:Lund

Agder allé 4, 4631 Kristiansand

post@solbyggtannlegesenter.no

Tlf: 38 70 38 38

www.solbyggtannlegesenter.no

50% studentrabatt på undersøkelser og

15% rabatt på behandlinger.

Din tannlege i Kristiansand

Husk gyldig studentbevis!

Skal vi danse?

Velkommen til

Kristiansand Danseklubb sine studentkurs

i Sportsdans!

Kursene vil gå over 10 kvelder.

Her vil dere får innføring i både

standard- og latindanser.

Kursavgift kr.500,- pr person

Lito Hårdesign AS

Storgaten 35

4876 Grimstad

Tlf: 37 04 39 35

www.litohardesign.no

Studentpriser:

Herreklipp kr 380

Dameklipp kr 560

Gjelder: kl. 9-16 mandag,tirsdag,onsdag

Husk gyldig studentbevis!

Glipp AS

Rådhusgata 11

4611 Kristiansand

bordbestilling@glipp.no

Tlf: 38 02 96 20

www.glipp.no

Hver torsdag tilbyr vi studenter

2 for 1 på et utvalg mat og drikke

Velkommen til oss!

Studenttilbud: Stor pizza 159,- kr

Gjelder kun ved fremvisning av gyldig

studentbevis

Bestill online på www.pizzabakeren.no

REISE

Dental Norge Kristiansand

Marviksveien 1

4631 Kristiansand

post@dentalnorge.no

Tlf: 38 69 99 93

www.dentalnorge.no

Undersøkelser med sjekk og rens av

tenner kr 490,- Vi har 15% studentrabatt

ved all behandling.

Mulighet for delbetaling.

Vi tilbyr akutt time på dagen.

TAXI

Spørsmål og påmelding til

bb@kdkdans.no,

eller telefon 918 05 913

Gode tilbud

for studenter

i

26

Agder

Gullsaks Frisørsalong

Henrik Wergelandsgt 1

4612 Kristiansand S

Tlf:95 28 91 22

www.gullsaks.no

Åpningstid 9.00 -19.00

Byens rimeligste frisør.

Studentklipp mann: kr 150,-

Studentklipp dame: kr 200,-

TILBUDSGUIDEN

- FOR STUDENTEN

Ekspressbuss Sørlandet - Oslo

med plassgaranti

Studenter får rabatt på billett.

Ved forhåndsbestilling på nett -

få billetter fra kr 111,-

Husk gyldig studentbevis!

post@konkurrenten.no

Tel: 37 93 15 15

www.konkurrenten.no

07000 Agder Taxi

Tlf: 07000

www.agdertaxi.no

10 % studentrabatt

på veiledende taksameterpriser

mot fremvisning av studentbevis.

Bestill taxi på nett eller i app!


Kulturkalender

Kristiansand

7.9 Østsia fyller 15 år Østsia

7.9-8.9 Southern DisComfort metal festival 2018 Kick/Tolv bord

7.9 Tribute to the Rolling Stones Håndverkeren

10.9 Bokbad: Morten Langeland bader Eline Lund Fjæren Teateret

10.9-16.9 Protestfestivalen Kristiansand

11.9-6.10 Den lille prinsen Kilden

12.9 – 15.9 SAND-festivalen Kilden

15.9 Rokkefella Teateret

19.9 Stand-up: Thomas Leikvoll Østsia

21.9 Bare Egil Band Østsia

22.9 Stand-up show med Susann Laache Håndverkeren

25.9-27.9 Urban Lounge Teateret

28.9 -30.9 Carry Teateret

Grimstad

8.9 Trafikklysfest Bluebox

8.9 Trondheimssolisten m/ Alexander Rybak Grimstad kulturhus

13.9 Quiz med LiFe Bluebox

20.9 Quiz med IUG Bluebox

22.9 Gratulerer med 60 års dagen Andrea Bocelli Grimstad kulturhus

22.9 Oktoberfest Bluebox

29.9 Aida fra Opra de Paris Grimstad kulturhus

4.10 Quiz med tekna Bluebox

SEPTEMBER 2018 UNIKUM NR 7 27


STUDENTIDRETTSLAG FRA HELE LANDET MØTTE OPP TIL

KSIs rumpeldunkleir

28

F.V. Benjamin Sjølander, Zuzanna Trzcinska (KSI), Quentin Lemaître (BSI),

Karl Martin Haug (BSI), Oskar Gårdsrud Paulsrud (KSI), Kristin Kravdal (OSI).

Ikke i bildet: Vilde Kristiansen Floer (NTNUI), Daniel Korneliussen (NTNUI)


Den lille halen med en ball inni (snoppen) til venstre i bildet

må beskyttes slik at motspillerne ikke får tak i den. Om den

fanges scorer motstanderen 30 poeng.

STUDENIDRETTSLAG FRA

BERGEN, OSLO, TRONDHEIM OG

KRISTIANSAND VAR REPRESENTERT

NÅR KSI ARRANGERTE SIN FØRSTE

RUMPELDUNKLEIR I SOMMER.

– Jeg pleier å si det er en blanding av håndball,

rugby og kanonball, sier Paulsrud.

Han påpeker at folk med erfaring innen disse

idrettene som regel har en fordel når de begynner

på rumpeldunk, men understreker at

man ikke trenger noen erfaring for å bli med.

TEKST OG FOTO: ANDREAS GUTHE

På gressplenen til UiA i Kristiansand var det

ikke noe å si på innsatsen til de oppmøtte, som

var i full gang med å trene på sporten som

stammer fra bøkene om Harry Potter.

– Vi er en veldig sammensveiset gjeng. Vi er

spillere fra fire forskjellige idrettslag og alle

snakker sammen som om vi er bestevenner,

sier arrangør Oskar Gårdsrud Paulsrud.

BLANDING AV HÅNDBALL, RUGBY

OG KANONBALL

Som i de fleste idrettsgrener, er det to lag, og

laget som ender med flest poeng vinner. Spillerene

har et rør mellom beina som skal simulere

kosteskaftene som det flys på i Harry Potter,

men forskjellen er at de i virkeligheten må

respektere tyngdekraften, og har derfor begge

beina plantet i bakken når de beveger seg. Det

hindrer dem likevel ikke i å skape intensitet i

spillet, rumpeldunk er nemlig en kontaktsport

som krever både fokus og kondisjon.

NORGE BLANT DE BESTE I VERDEN

Det er Paulsrud som tok inititativet til å starte

et rumpeldunklag på UiA, og sakte men sikkert

begynner folk å komme for å prøve idretten.

For mange er nok rumpeldunk en ukjent

idrettsgren, men ifølge Kristin Kravdal fra

OSI Quidditch finnes det lag over hele landet.

Spesielt i store studentbyer som Oslo og Trondheim,

hvor idretten har blitt utvidet med flere

lag for å gjøre plass til alle.

Den økende interessen for sporten her til lands

er noe som kommer til syne i internasjonale

turneringer, hvor Norge gjør det bra. Norge

fikk nemlig tredjeplass i rumpeldunk-EM i fjor,

etter å ha slått ut Belgia.

– De slo et belgisk lag som i ettertid fikk sølv i

VM. Det sier litt om hvor gode Norge er i sporten,

sier Paulsrud.

Han håper å fortsette den trenden og er i full

gang med å rekruttere studenter fra hele Agder

til rumpeldunklaget sitt, hvor alle studenter er

velkomne til å bli med.

SEPTEMBER 2018 UNIKUM NR 7 29


UNIKUM PRESENTERER

ROKKEFELLA

TEKST: SAIF KHAN | FOTO: PRIVAT

Artister fra kunstlinjene til UiA skal sammen

med ”Dancer of the year 2014” i magedans

lage show på teateret i Kongensgate. Det

hele sparkes i gang den 15. september.

Det vil være gratis inngang og alle studenter

er invitert.

Arrangementet er støttet av SørBok kulturfond

og er for alle studentene i Agder.

Showet byr på sang, dans, et fantastisk band

og selvfølgelig litt dramaturgisk aspekt for å

krydre det hele.

Det vil blant annet mimres tilbake til rockens

storhetstid og flere av 80 og 90 -tallets legendariske

slagere vil bli fremført. Musikk fra

Queen, Guns N› Roses, ZZ-Top og mye mer.

Så da er det bare å finne frem lærbuksene og

pudle til håret når det er tid for produksjonen

Rokkefella!

OPPSTILLINGEN:

DANS:

Guro Elde Paulsen

VOKAL:

Kristoffer Rasmussen, Sondre Grønslet

Rune Nathaniel Sterngaard, Thea Lund

INSTRUMENTAL:

Terje Aspevik Martinen, Esben Mogensen

Stian Bowen Dahl Andersen, Simen Øygard

MANUS:

Saif Khan og Sondre Grønslet

REGI/ PRODUSENT:

Saif Khan

INSPISIENT:

Sondre Grønslet

30


UNIKUM

QUIZ

Hvilket gate ligger de nye kontorene

til NRK Sørlandet?

Lun middelhavssalat

TEXT OG FOTO: JOHAN WEDEL

Det trengs:

2-3 lårfilet av kylling

0,5 boks kikerter

2-3 stk soltørket tomat i olje

1 hel tomat (søt og smaksrik)

30 gr. gresk fetaost

1 vårløk

4-5 kalamata oliven med sten

1 ss extra virgin olivenolje (anbefalt Kritsa)

1 ss balsamico (anbefalt Modena)

Solsikkeolje

Meierismør

Salt og pepper

Sånn lages det:

Denne lune salaten er inspirert av late og solrike dager

på rivieraen, og passer fint her på solfylte Sørlandet.

Selv om vi nå går mot høst kan denne retten gi en

siste smak av sommeren før vi går over til mer rustikke

retter. Retten er sammensatt slik at den passer flott

for deg som vil ha mye proteiner i et lite sunt måltid

med gode fettsyrer.

Start med å kutte tomater og fetaost i terninger, samt

finhakker vårløk og oliven. Dette legges i en serveringsskål

med et lite knipe salt og pepper over. Ta solsikkeolje

og ekte meierismør i en stekepanne (støpejern

anbefales). Stek lårfileten i noen minutter slik

at de blir gyllenbrune på hver side før kikertene blir

helt oppi stekepannen. La dette varmes sammen i

noen minutter til før de soltørkede tomatene legges

til. Bruk gjerne litt av oljen fra de soltørkede tomatene

til å helle over kyllingen og kikertene slik at man

får litt ekstra smak. Skru ned varmen og la det temperere

seg litt før det blir lagt over i serveringsskålen.

Oljen fra stekepannen trenger gjerne ikke bli med i

skålen. Bland deretter litt forsiktig sammen, før balsamico

og olivenolje blir tilsatt over. Smaksett gjerne

med ekstra salt og pepper etter ønske.

Hva heter den nye lederen av Studentorganisasjonen

i Agder?

Hvor mange utrykninger har brannvesenet hatt

til SiAs studentboliger de siste to årene?

Hvem var den hemmelige headliner artisten

i fadderuka 2018?

Hvilken kjent Kristiansander åpnet UiAs

vrimlehall i 2007?

Hvilken sørlandsby arrangerte for første

gang pride forrige måned?

Hvilken Norsk turistattraksjon er å se i

filmen mission impossible fallout?

Hvem er sjef på UiAs rumpeldunk lag?

Hvem er Frank Reichert?

Hvilken posisjon har den nysignerte Vipers

spilleren, Hanna Yttereng?

Markensgate 9 ; Benedicte Nordlie; 73; Cezinando; Kronprinsesse, Mette Marit;

Lillesand; Preikestolen; Oskar Gårdsrud Paulsrud; Rektor for UiA; linje/strekspiller

SEPTEMBER 2018 UNIKUM NR 7 31


Lykke til med studiene!

sor.no/student

More magazines by this user
Similar magazines