bv2618
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Årgang 121 • Nr. 26 • 14. september 2018<br />
120 år<br />
2 018<br />
1898<br />
Jordnære<br />
moldstudentar
FORMAT Pigg<br />
Helse i hver bit!<br />
• Mot avvenningsdiare<br />
• Kan i mange tilfeller erstatte sink i medisinske doser -<br />
bra for lommeboka, bra for miljøet!<br />
• Brukes fra fødsel og til 10 dager etter avvenning.<br />
OBS! Kan ikke brukes lenger enn til 14 dager etter<br />
avvenning på grunn av mineralbalansen<br />
Nyhet!<br />
fkra.no - ordretelefon 994 30 640
Gjer klar for ny statsråd<br />
LEIAR LANDBRUK, POLITIKK OG SAMFUNN<br />
Bothild Å. Nordsletten<br />
bothild@bondevennen.no<br />
Først kom Sylvi Listhaug og bles av tilskot-<br />
og kvotetak. Så kom den durkdrivne<br />
Jon Georg Dale og konsoliderte<br />
partifellen si line: Volum. Færre bønder.<br />
Større bruk. Kritikken frå bondeorganisasjonane<br />
roa seg. Då Dale nyleg vart<br />
oppgradert (ja, dei fleste ser det slik) til<br />
samferdsleminister, takka faglaga han<br />
av med ros. Same dag gav regjeringa<br />
oss Bård Hoksrud, eit landbruksfagleg<br />
blankt ark. Hoksrud lovar stø kurs og<br />
stadig lågare matprisar.<br />
Med jovial iver skryt den ferske statsråden<br />
av eit blømande norsk landbruk, den<br />
store satsingsviljen blant mange unge<br />
bønder og av næringas evne til formidable<br />
fire prosent effektivisering kvart år.<br />
Visste ein ikkje betre kunne ein tru næringa<br />
er inne i ein dynamisk vekstperiode.<br />
10.000 nedlagde bruk dei ti siste åra<br />
fortel ei anna soge. Det gjer truleg også<br />
situasjonsanalysen til tørkerama bønder<br />
som vurderer avvikling.<br />
Heilt feil tek Hoksrud likevel ikkje. For<br />
det finst vilje til jordbruk - over heile landet.<br />
Bondevennens lesarar fekk eit klårt<br />
døme på dette i reportasjen frå grashaustedemonstrasjonen<br />
på Sandnes i<br />
førre utgåve. Over 400 bønder, mange<br />
av dei yngre, stimla til for å sjå og lære.<br />
Slike samlingar spreier glede og håp, og<br />
styrker samhaldet blant dei som ønskjer<br />
å stå i yrket.<br />
Langs heile spekteret i jordbruksnæringa,<br />
frå konvensjonell drift via høgtekno<br />
veksthus til jordnær permakultur, skjer<br />
det svært mykje spanande no. Matproduksjon<br />
er in.<br />
I tillegg er jordbruket ein god stad å<br />
høyre til. Kvar dag kjennest kanskje ikkje<br />
som eit privilegium, men kvar dag gir<br />
etterlengta meining fordi bonden produserer<br />
noko alle treng. Unge så vel som<br />
røynde vil delta.<br />
Poenget er at dei fleste sannsynlegvis<br />
ikkje ville oppgi dagens politikk som den<br />
største motivasjonskrafta. Kanskje ville<br />
fleire søkja mot jorda, dersom det å driva<br />
eit såkalla mindre bruk, basert på eigne<br />
ressursar, gav betre lønsemd?<br />
I ein videosnutt på Facebook varslar den<br />
ærlege landbruksministeren at han skal<br />
ut på tur for å høyra om korleis ein driv<br />
landbruk i Noreg, kva som er utfordringane<br />
og om kva som bør gjerast annleis.<br />
Skulle du treffa på han, bør du nytta høvet<br />
til å opplysa han om at det ikkje er<br />
viljen det står på. Politiske ramevilkår er<br />
også avgjerande i det daglege valet om å<br />
stå i jordbruket.<br />
BONDEVENNEN Nr. 26 - 14. september 2018 3
REDAKTØR<br />
Bothild Åslaugsdotter Nordsletten<br />
bothild@bondevennen.no<br />
Telefon: 51 88 72 60 / 990 01 012<br />
REDAKSJONEN<br />
Sjur Håland (red. leiar)<br />
sjur@bondevennen.no<br />
Telefon: 51 88 73 44 / 982 09 381<br />
Liv Kristin Sola<br />
livkristin@bondevennen.no<br />
Telefon: 51 88 72 64 / 941 78 096<br />
Jane Brit Sande<br />
janebrit@bondevennen.no<br />
Telefon: 51 88 72 63 / 976 01 972<br />
GRAFISK<br />
Thea Hjertuslot<br />
thea@bondevennen.no<br />
Telefon: 51 88 72 65<br />
ANNONSAR<br />
Grete Botnan<br />
grete@bondevennen.no<br />
Telefon: 51 88 72 61<br />
ABONNEMENT<br />
Ann Solfrid Woldmo<br />
ann@bondevennen.no<br />
Telefon: 51 88 72 61<br />
ABONNEMENTSPRIS 2018<br />
kr 1100,-<br />
Ilan Sharoni: Teikningar<br />
Ålgård Offset AS: Trykk<br />
Overveldande på Matstreif<br />
For andre år på rad var tomatprodusenten frå Rennesøy, Stig Jakob Hanasand,<br />
på plass på Meny-standen under matfestivalen Matstreif i Oslo førre helg.<br />
Hanasand bydde fram mangfaldet av gode, norske, usprøyta tomatar frå Rogaland,<br />
og hovudstadsfolket, som ofte må ta til takke med import, lot seg rive med.<br />
– Det var overveldande! Folk var i skyene over smaken, seier Hanasand, som tek med<br />
seg ein masse positive tilbakemeldingar attende til veksthusnæringa i vest.<br />
BLI FAST ABONNENT<br />
AV BONDEVENNEN!<br />
UTGJEVAR<br />
Bondevennen SA<br />
Sandvikveien 21, Hillevåg<br />
Postboks 208 sentrum,<br />
4001 Stavanger<br />
Telefon:<br />
51 88 70 00 (sentralbord)<br />
51 88 72 61 (9.00-15.30)<br />
E-post:<br />
post@bondevennen.no<br />
Internettadresse:<br />
www.bondevennen.no<br />
Bankgiro:<br />
3201.05.11916<br />
EIGARAR:<br />
Felleskjøpet Rogaland Agder<br />
Nortura SA<br />
Tine SA<br />
FRÅ ARKIVET<br />
For 50 år sidan<br />
Bli med i fjøskontrollen<br />
Kontroll med avdråtten og fôrtildelinga<br />
er i røynda grunnlaget for ein lønsam<br />
produksjon i fjøset. For dei fleste mjølkeprodusentar<br />
er difor fjøskontrollen ein<br />
viktig støtte i arbeidet med å driva ein<br />
rasjonell produksjon. I dei fleste sentrale<br />
bygder har fleirtalet av mjølkeprodusentane<br />
for lengst innsett dette. I mange<br />
andre bygder derimot er tilslutnaden alt<br />
for liten. Heldigvis synest det etter kvart<br />
som stadig fleire meieri innser at på dette<br />
området må det gjerast ein innsats.<br />
Frå BV 37 - 1968<br />
For 100 år sidan<br />
Erhvervelse av høi<br />
Provianteringsdepartementet har bestemt,<br />
at det fra 15. september er forbudt<br />
for andre enn staten og provianteringsraad<br />
at kjøpe eller paa anden maate at<br />
erhverve høi (herunder ogsaa hak av høi)<br />
mot vederlag, hvis der ikke ved særskilt<br />
bestemmelse er git andre adgang til at<br />
foreta saadant indkjøp eller erhvervelse.<br />
Fra samme dato er det forbudt at sælge<br />
eller paa anden maate avhænde høi mot<br />
vederlag til andre end staten og provianteringsraad,<br />
hvis ikke saadant salg eller<br />
avhændelse foregaar til nogen som ved<br />
særskilt bestemmelse er git ret til indkjøp.<br />
Frå BV 37 - 1918<br />
4 Nr. 26 - 14. september 2018 BONDEVENNEN
HØYR!<br />
Årgang 121 • Nr. 26 • 14. september 2018<br />
120 år<br />
2 018<br />
1898<br />
«Me treng handfaste<br />
politikarar som<br />
torer å stå imot»<br />
– Treng ikkje merking<br />
– Eg trur ikkje mange produsentar i Hå vil binda seg til ei<br />
merkeordning for dyrevelferd, seier Mons Skretting land,<br />
varaordførar i landets mest husdyrtette kommune.<br />
Bothild Å. Nordsletten<br />
Med støtte frå Rema lanserte Dyrevernsalliansen<br />
nyleg ei merkeordning for matvarer<br />
produsert med det som skal vera<br />
ekstra god dyrevelferd. Saka har sett<br />
sinna i kok i landbruket.<br />
– Me treng ikkje ei slik merkeordning.<br />
Eg støkk av at det skal kosta bonden<br />
10 000 kroner å vera med. Rema, som<br />
slit i motbakke, hoppar på dette berre<br />
for å profilera seg. Dyrevernsalliansen<br />
får masse merksemd. Det er det dette<br />
handlar om, seier Skrettingland.<br />
Skrettingland er usikker på om krava<br />
for deltaking i merkeordninga er dei beste.<br />
Mellom anna må oksen ha luftegard ute,<br />
og ku og kalv må få gå saman i seks veker.<br />
– Men er krava urimelege?<br />
– Eg veit ikkje om dei er urimelege,<br />
men eg trur ikkje mange produsentar i<br />
Hå vil binda seg til dette. Når det er sagt<br />
vil eg understreka at Hå-bonden er opptatt<br />
av dyrevelferd.<br />
Den tidlegare svinerøktaren uroar seg<br />
over at Dyrevernsalliansen er i ferd med<br />
å menneskeleggjera dyra.<br />
– Men dyrelivet er hardt, med rangordningar<br />
og aggressive dyr! Det er<br />
ikkje få sugger eg har sett som har<br />
enda livet i slåsskamp i frittgåande<br />
løysingar. Skulle eg valt det beste for<br />
dyrevelferda ville det ha vore ein kombinasjon<br />
av lausgåande og fiksering av<br />
einskilde dyr. Elles er jo lausdriftskravet<br />
for kyr flott, men ingen snakkar om<br />
at me kappar horna av kalvane. Dette<br />
er jo interessant sett opp imot forbodet<br />
mot halekupering av svin, meiner<br />
Skrettingland.<br />
– Dyrevernsalliansen meiner at norske<br />
reglar for dyrevelferd ikkje er bra nok. Kva<br />
meiner du?<br />
– Det er oppfølging av regelverket det<br />
skortar på, heller enn på regelverket. Og<br />
regelverket kan alltids forbetrast. Det<br />
handlar om forsking, gode innreiingar og<br />
oppstallingsmåtar.<br />
– Treng landbruket pressgrupper som Dyrevernsalliansen,<br />
for å halda seg på tå hev?<br />
– Ja. Dei gjer ein jobb, men fleire av<br />
dei har også som mål å avvikla dyrehaldet.<br />
Eg er svært uroa når politikarane<br />
bøyer for mykje av på dette. Me treng<br />
handfaste politikarar som torer å stå<br />
imot og ta dei rette vala for landbruket.<br />
– Dyrevernsalliansen hevdar folk er villege<br />
til å betala for mat produsert med god<br />
dyrevelferd. Kunne merket vore ein idé for<br />
bøndene i Hå?<br />
– Jo, om du får tilstrekkeleg ekstra<br />
per kilo. Ein liten del av folket er villege<br />
til å betala for det og eg trur det er rett<br />
å serva det potensialet. Men alle produsentane<br />
kan ikkje ha det. Påstanden om<br />
betalingsvilje er sterkt overdrive, trur eg.<br />
– Kanskje er landbruket sine organisasjonar<br />
for treige til å vera på trendane og å<br />
ta regien sjølv, undrast Skrettingland.<br />
– Det kunne avverga stunt som dette,<br />
om dei var meir i forkant. Eg føler at dyrevernorganisasjonane<br />
med sitt ganske<br />
ekstreme syn har fått ei for sterk hand på<br />
rattet.<br />
Framside: Interesse for jordliv og<br />
jordbiologi samla bønder og rådgivarar til<br />
kurs i Jordlappen. Foto: Liv Kristin Sola<br />
DENNE VEKA I BONDEVENNEN<br />
REPORTASJAR<br />
Det gildaste som finst................................................................10<br />
Unge tankar i gammalt tun...............................................20<br />
Septemberfest for små indianarar........................24<br />
AKTUELT<br />
Fem av hundre grisingar må vekk.......................... 6<br />
Klimasmart mjølk og kjøt?................................................. 8<br />
Luftvegsvirus spreier seg.....................................................16<br />
Stikk nasen i jorda di...................................................................18<br />
Første REKO i Rogaland.........................................................22<br />
FAGLEG<br />
Vellykket modell..................................................................................14<br />
DESSUTAN<br />
Rogaland reagerer..........................................................................13<br />
Attlegg................................................................................................................23<br />
Lesarbrev.......................................................................................................26<br />
Faglag.................................................................................................................27<br />
VEKAS SITAT<br />
Jordnære<br />
moldstudentar<br />
«Eg er stygt<br />
redd for at tvang<br />
og styring av<br />
produksjonen med<br />
hard hand er det<br />
som må til»<br />
PER INGE EGELAND<br />
SIDE 6<br />
BONDEVENNEN Nr. 26 - 14. september 2018 5
AKTUELT I LANDBRUKET<br />
Fem av hundre grisingar må vekk<br />
Landbruksdirektoratet sitt forslag til justeringar av svinekonsesjonen vil<br />
redusera talet på eingongspurker om det blir vedteke. – Det har me ikkje<br />
tid til å venta på, seier leiaren i Norsvin Rogaland.<br />
Sjur Håland<br />
– I framtida vil den føreslegne endringa bidra<br />
til å oppnå marknadsbalanse i svineproduksjonen.<br />
Men situasjonen no er prekær<br />
og krev handling straks, understrekar<br />
Per Inge Egeland, svineprodusent i Årdal i<br />
Ryfylke og leiar av Norsvin Rogaland.<br />
Utslag om to-tre år<br />
Dersom Landbruksdirektoratet sine tilrådingar,<br />
etter politisk behandling og<br />
høyring blir lagt til grunn, blir det ikkje<br />
mogleg å slakta, omsetja eller destruera<br />
meir enn 126 purker i ei bruksbesetning<br />
som driv opp mot konsesjonen med 105<br />
avlspurker. Smågrisprodusentar med utstrakt<br />
bruk av eingongspurker vil dermed<br />
måtta redusera produksjonen. Egeland<br />
reknar med at det grunna tregheit i byråkratiet,<br />
saman med overgangsordningar,<br />
gjer at det vil gå to-tre år før endringane<br />
gir utslag. Landbruksdirektoratet har<br />
også utreda moglege utkjøpsordningar<br />
av svineprodusentar, men meiner at slike<br />
ordningar kjem i konflikt med Norge sine<br />
forpliktingar med WTO.<br />
– Nå må me venta til endeleg regelverk<br />
er på plass og sjå korleis det blir.<br />
Før den tid må den enkelte produsenten<br />
gjera naudsynte tiltak i si besetning. For<br />
kvar 100 grisingar må me fjerna minst<br />
6 Nr. 26 - 14. september 2018 BONDEVENNEN
AKTUELT I LANDBRUKET<br />
«Effektivitetsvinsten som har vore, har<br />
kompensert noko for sviktane prisar.<br />
No er det ikkje meir å henta»<br />
PER INGE EGELAND<br />
fem. Det vil redusera talet slaktegris ut<br />
på marknaden over nyttår.<br />
2019-prognose<br />
Norsvin Rogaland hadde styremøte sist<br />
i august, der overskotsproblematikken<br />
vart diskutert. Sist veke kom oppdaterte<br />
prognosar som synar ein overproduksjon<br />
på 5.400 tonn i 2019. Det kjem i tillegg<br />
til dei meir enn 6.000 tonna med<br />
svinekjøt som alt ligg på reguleringslager.<br />
Blant føresetnadane for 2019-talet<br />
er uendra engrossal, ei vidareføring av<br />
2018-slaktevektene, ein reduksjon i talet<br />
på insemineringar på 3,5 prosent og ei<br />
effektivitetsauke på to prosent.<br />
Produksjonen må raskt ned, held Egeland<br />
fram, og signaliserer at han ikkje ventar<br />
at alle blir skorne over same kammen.<br />
– Styret i Norsvin Rogaland ser at<br />
dei større produsentane har hatt høve<br />
til å utnytta den effektive purka. Dei har<br />
produsert store volum og har stått betre<br />
rusta til å handtera kostnadsveksten og<br />
dei økonomiske forpliktingane i høve til<br />
dei mindre produsentane.<br />
Bør redusera ulikt<br />
Egeland og styret i Norsvin Rogaland<br />
meiner difor at reduksjonen på minst fem<br />
av hundre ikkje bør gjelda flatt for alle.<br />
– Dei store produsentane bør redusera<br />
minst dobbelt så mykje på sine bruk i<br />
høve til dei små, seier Egeland.<br />
– Har produsentane råd til å redusera<br />
produksjonen slik du skisserer?<br />
– Nei, ingen har vel råd til det når du<br />
spør slik. Men me har heller ikkje råd til å<br />
ha ein smågrispris som er prist godt under<br />
hundrelappen av det han skulle vore.<br />
Slit med utgiftene<br />
Konsekvensane av pressa økonomi byrjar<br />
i følgje fylkesleiaren å merkast.<br />
– Effektivitetsvinsten som har vore,<br />
har kompensert noko for sviktane prisar.<br />
No er det ikkje meir å henta. Det er mange<br />
av svineprodusentane som har ein<br />
tøff kvardag, og faktisk slit med å klara<br />
handtera dei daglege utgiftene. Mogleg<br />
renteauke, høgare kraftfôrpriser og dyrare<br />
straum kjem ikkje til å gjera stoda<br />
enklare framover.<br />
– Er det mogleg å få til ein friviljug reduksjon<br />
i praksis?<br />
For effektive: Norske purker og svine pro dusentar<br />
har blitt alt for effektive. Enn så<br />
lenge er friviljuge reduksjonstiltak ute hjå<br />
smågrisprodusentane einaste alternativet.<br />
Illustrasjonsfoto.<br />
Per Inge<br />
Egeland<br />
– Eg er stygt redd for at tvang og styring<br />
av produksjonen med hard hand er<br />
det som må til. Problemet er at me ikkje<br />
har verktøy å bruka til dette. Difor må me<br />
redusera frivillig.<br />
Eksportstøtta er i ferd med å bli fasa<br />
ut. Egeland fryktar at svineberget på<br />
fryselager i verste fall kan bli så stort at<br />
ikkje-subsidiert eksport til svært låge<br />
prisar blir einaste alternativet.<br />
– Det er eit scenario det er vanskeleg<br />
å sjå føre seg. Ein slik situasjon ville blitt<br />
svært kostbar for næringa. Omdømmet<br />
vårt ville blitt svekt. Dessutan ville me<br />
forstyrra marknadsbalansen i landa som<br />
eventuelt skulle kjøpa kjøtet, noko me ikkje<br />
ønskjer.<br />
Lys i tunnelen<br />
– Er stoda så alvorleg at det kan koma konkursar?<br />
– Om prisane fell ytterlegare, er det<br />
ein fare for at ikkje alle vil greia forpliktingane.<br />
Egeland ser likevel lys i tunellen. Semintala<br />
peikar rette vegen. Nedover.<br />
– Siste fem månadane er reduksjonen<br />
meir enn seks prosent. I august var talet<br />
ti prosent under same månaden i fjor.<br />
Dette er gris som skulle kome ut i marknaden<br />
i februar, mars og som grunna<br />
årstida gjerne hadde hamna på lager.<br />
– Korleis er stemninga blant produsentane?<br />
– Litt ymse, sjølvsagt. Eg vel å sjå lyst<br />
på det, ikkje minst ut frå semintala. Men<br />
likevel må me slita med det store reguleringslageret.<br />
Det blir me ikkje kvitt på ei<br />
veke, for å seia det slik.<br />
BONDEVENNEN Nr. 26 - 14. september 2018 7
AKTUELT I LANDBRUKET<br />
Klimasmart mjølk og kjøt?<br />
Forskarane utfordrar jærbøndene:<br />
– Kva er ein klimasmart og lønsam produksjon av mjølk og kjøt?<br />
Liv Kristin Sola<br />
Spørsmåla frå Ruralis-forskarane, Katrina<br />
Rønningen, Jostein Brobakk og Eirik<br />
Magnus Fuglestad, utfordra forsamlinga<br />
som deltok på dialogmøte om mjølk,<br />
kjøt og klima på Øksnevad vgs. på Jæren<br />
i førre veke. Salen var mest fullsett<br />
av landbrukselevar frå skulen, i tillegg til<br />
ein representant frå Nortura og frå Tine,<br />
samt Rogaland bondelag, NLR og nokre<br />
bønder.<br />
Må kutte utslepp<br />
Norsk landbruk står for om lag åtte prosent<br />
av samla norske utslepp. Ifølge Ruralis<br />
må utleppa reduserast med kring 18<br />
prosent for at Norge skal nå klimamåla i<br />
Parisavtala innan 2030.<br />
Forskarane kom til Jæren for å høyre<br />
korleis næringa sjølv ser på moglegheiter<br />
og konsekvensar ulike klimatiltak<br />
kan få for landbruket i regionen. Kva er<br />
fornuftig avdråttsnivå? Kva er optimal<br />
buskapsstorleik? Bør vi satse på kombinasjonskua<br />
eller reindyrke mjølk og<br />
kjøt? Kva er ein god bonde? Kva er ein<br />
klimasmart bonde?<br />
– Skal vi forskarar seie noko om klima<br />
og landbruk er vi heilt avhengig av innspel<br />
frå dei som er i næringa, sa Katrina<br />
Rønningen.<br />
Prosjektet har fått namnet NEWPATH,<br />
Nye stiar mot eit lågkarbonsamfunn.<br />
Utfordrar bøndene: Jostein Brobakk, Erik Magnus Fuglestad og Katrina Rønningen ønska<br />
innspel til korleis klimatiltak kan innrettast for best mogleg å ivareta landbruket sine interesser.<br />
Forskarane skal sjå på overgangen til<br />
lågkarbonsamfunnet, spesielt innanfor<br />
verdikjeda for mjølk og kjøt. Dei har tru<br />
på at den norske kua betre kan nyttast til<br />
produksjon både av mjølk og kjøt, og gi<br />
eit lågare karbonavtrykk enn import av<br />
utanlandske kjøtferasar.<br />
Vi må løfte blikket<br />
– Ein god bonde optimalisere drifta si<br />
gjennom god agronomi og ved å nytte ressursane<br />
på ein god måte. Men bonden må<br />
tenke bedriftsøkonomisk og kan ikkje bere<br />
samfunnsansvaret åleine. Styresmaktene<br />
må gjennom politikk legge til rette for at<br />
god klimatilpassing samsvarer med god<br />
lønsemd for bonden, seier Bengt Egil Elve,<br />
tilførselsleiar storfe i Nortura.<br />
– Skal vi i klimadebatten sjå isolert<br />
på kua, eller er debatten tent med at vi<br />
hever blikket og blandar inn etiske problemstillingar<br />
og sjølvforsyningsperspektivet?<br />
Norsk landbruk produserer<br />
for lite korn og mykje av kornet kan ikkje<br />
nyttast som matkorn. Vi kan produsere<br />
mindre kjøt og ete meir kornprodukt,<br />
Landbruket skal ligge i forkant<br />
Gjennom samarbeidsprosjektet Klimasmart<br />
landbruk har brorparten av landbruksnæringa<br />
samla seg om å utvikle<br />
ein klimakalkulator som kan berekne<br />
klimautslepp på kvart enkelt gardsbruk.<br />
– Klimakalkulatoren er prøvd ut<br />
som eit pilotprosjekt på 18 mjølkebruk.<br />
Seks av bruka ligg på Jæren, seier<br />
Tone Roalkvam, Tine Rådgiving.<br />
Berekningsmodellen får opplysningar<br />
frå husdyrkontrollane og informasjon<br />
frå skifteplan. Opplysningar om<br />
produksjonstilskot og tal frå rekneskapslaget<br />
er ein del av berekninga,<br />
samt informasjon om jordsmonn frå Nibio,<br />
og vêrdata frå meteorologisk institutt.<br />
Rådgivarar frå Tine og NLR har hatt<br />
den praktiske oppfølginga og gjennomgang<br />
av tal og drift i lag med bonden.<br />
– Konklusjonen er at god drift og god<br />
agronomi er klimasmart. Optimal gjødsling,<br />
høg avling, fôring tilpassa produksjonen<br />
og ei drift tilpassa premissane på<br />
garden. Bøndene som var med i prosjektet<br />
opplevde også gjennomgangen som<br />
nyttig for drifta, seier Roalkvam.<br />
Ho trur at dokumentasjon vil bli viktig<br />
i framtida, og det vil bli auka merksemd<br />
på å utnytte ressursane på garden<br />
optimalt ut frå eit klimaperspektiv.<br />
– Vi er på god veg til å kunne rekne<br />
på dette på den enkelte gard.<br />
Tone<br />
Roalkvam<br />
8 Nr. 26 - 14. september 2018 BONDEVENNEN
AKTUELT I LANDBRUKET<br />
God agronomi: Noko av svaret<br />
på klimaspørsmålet er betre<br />
agronomi i alle ledd.<br />
noko som i praksis betyr å legge beslag<br />
på areal i fattigare delar av verda fordi vi<br />
er i stand til å betale meir enn dei fleste.<br />
Alternativt kan vi bruke dei ressursane vi<br />
rår over i utmark og beite, og gjere oss<br />
mest mogleg sjølvforsynt med mat, seier<br />
Ole Arnfinn Røysland, rådgivar NLR Rogaland.<br />
God agronomi er overordna<br />
Katrina Rønningen er nøgd med gode<br />
innspel og er spesielt glad for at elevane<br />
deltok aktivt i diskusjonen. No skal forskarane<br />
summere møtet på Øksnevad og<br />
eit tilsvarande møte på Mære landbruksskole<br />
i Steinkjer.<br />
– Både på Jæren og i Trøndelag opplevde<br />
vi ei grunnleggjande interesse,<br />
openheit og forståing av utfordringane.<br />
På Jæren var det spesielt stor merksemd<br />
på betre agronomi i alle ledd som<br />
ein del av løysinga, og mindre tru på enkelttiltak,<br />
summerer Rønningen.<br />
Prosjektet vert avslutta og presentert<br />
på ein avslutningskonferanse 7. november.<br />
Rønningen ser gjerne at bønder som<br />
ønsker å bidra med innspel tar kontakt<br />
via www.newpath.rural.no<br />
Hald jorda i god drift<br />
– Me kan velje om me vil leite etter problem eller løysingar,<br />
seier Ole Arnfinn Røysland, rådgivar ved NLR Rogaland.<br />
Røysland var til stades på vegne av NLR<br />
for å gje innspel til forskarane frå Ruralis.<br />
– Kva tiltak er det som først og fremst<br />
kan engasjere bøndene?<br />
– Tiltak som direkte påverkar økonomien,<br />
som til dømes å spare diesel på<br />
traktoren. Ved å redusere dekktrykket<br />
sparar du både diesel, jordpakking og<br />
lommeboka, svarer Røysland.<br />
Reint praktisk kan det by på utfordringar,<br />
men Røysland minner om at ein i<br />
nye traktorar kan justere dekktrykket frå<br />
hytta, via ein kompressor.<br />
Rådgivaren nemner også tiltak som å<br />
bytte husdyrgjødsel og frakte gjødsla kortaste<br />
vegen frå lager til jorda. Det sparer<br />
både klima, tid og pengar. Andre tiltak er<br />
fleire laktasjonar per ku og at Geno på<br />
sikt truleg vil få meir kunnskap om individuelle<br />
skilnadar og kan avle fram ei meir<br />
klimavenleg ku. Samstundes ligg mykje<br />
utgjort også på fôringssida.<br />
– Er bonden ein klimaskeptikar?<br />
– Det har eg ingen formeining om.<br />
Bonden tenker sesongar, seier Røysland.<br />
– Slik dei siste somrane har vore,<br />
har bonden hatt nok med å halde hovudet<br />
over vatnet gjennom vinteren. Eit<br />
hundreårsperspektiv er krevjande å ta<br />
innover seg uansett, for oss alle.<br />
– Kva må til for å få ting til å skje?<br />
– Eg trur det er viktig å starte med<br />
synlege tiltak som også har verknad på<br />
lommeboka til bonden. Slike tiltak er det<br />
mange av, seier Røysland og minner om at<br />
god agronomi løyser mange utfordringar.<br />
– Vassjuk og dårleg driven jord gir ikkje<br />
berre låge avlingar til ein høg kostnad,<br />
men eit lågt utbytte per innsatsfaktor<br />
slår dårleg ut i klimarekneskapen,<br />
seier Røysland.<br />
Karbonlagring i jord<br />
Røysland er oppteken av potensialet som<br />
ligg i karbonlagring i jord.<br />
– Me veit ikkje nok om karbonlagring<br />
i jord, men me veit at stor avling har høgare<br />
fotosyntese og aukar karbonbinding<br />
i jord, seier Røysland.<br />
Han viser til at jord i god stand som er<br />
dekka av planter, vil binde meir karbon<br />
enn dårleg jord og jord som ligg svart.<br />
Ole Arnfinn<br />
Røysland<br />
Foto:<br />
Kristian Selstø<br />
– Så snart jorda ligg bar, vert karbonlagringsprosessen<br />
reversert. Det handlar<br />
om å halde fotosyntesen i gang med eit<br />
kontinuerleg plantedekke. Kontinuerleg<br />
plantedekke aukar karbonlagring i jord<br />
og redusere erosjon. Mykje tyder også på<br />
at langvarig eng har høgare karbonlagring<br />
enn kortvarig eng, seier Røysland.<br />
Lystgass og metan<br />
Ei vasstett og sur jord vil auke produksjonen<br />
av lystgass som svarer til 310 CO 2<br />
-<br />
ekvivalenter. Røysland tilrår å heve pH til<br />
over fem, sørge for god drenering og ei<br />
balansert gjødsling.<br />
– For store mengder nitrogen aukar<br />
produksjon av lystgass, seier Røysland.<br />
Mesteparten av metangass kjem frå<br />
kuvomma, men ein del kjem også frå<br />
gjødsellager. Tiltak som lokale biogassanlegg<br />
vil både reduserer utslepp av metan<br />
og samstundes gi energi som på sikt<br />
kan redusere innkjøp av fossil energi.<br />
BONDEVENNEN Nr. 26 - 14. september 2018 9
Stranda<br />
Førde<br />
GARDSREPORTASJE<br />
Sogndal<br />
Linda Norheim og Morten Merland eig og<br />
driv garden Fevold i Hjelmeland. Barna<br />
deira er Celine og Madelen. Husdyrporteføljen<br />
består av 17 ammekyr med fullt påsett<br />
og 150 vinterfôra sauer. Arealgrunnlaget er<br />
118 dekar dyrka, eigd og leigd. Beita utgjer<br />
270 dekar. I tillegg kjem ein tredjepart av ei<br />
utmark på 1.000 dekar. Morten er tømrar<br />
med eiga verksemd. I tillegg driv han med<br />
saueklipping vår og haust.<br />
Bergen<br />
Stavanger<br />
Hjelmeland<br />
Valle<br />
Skien<br />
Tønsberg<br />
Arendal<br />
Kristiansand<br />
På kjøpet: Linda Norheim og Morten Merland fekk med seg eit vakkert kulturlandskap på kjøpet då dei kjøpte gard i Hjelmeland.<br />
Her er dei saman med døtrene Celina og Madelen.<br />
Det gildaste som finst<br />
Dei kjøpte seg gard i Hjelmeland og investerte i ein heseblesande travel kvardag<br />
med sau, ammekyr, saueklipping og tømring. – Tanken på å angra har ikkje<br />
streifa oss, seier småbarnsforeldra Linda Norheim og Morten Merland.<br />
Sjur Håland<br />
Våningshuset, driftsbygningane og tunet<br />
står fram som ein reklameplakat for alt<br />
Hjelmeland likar å stå for. Vakkert og<br />
velstelt. Einaste unnataket er eit lite påbygg<br />
til våningshuset. Påbygget skal bli<br />
ein kvardagsinngang med god plass til å<br />
henga arbeidskleda.<br />
– Pass deg for å ta på den veggen,<br />
han er nymåla, seier Linda Norheim. Ho<br />
peikar på ein gråfarga vegg i entreen og<br />
inviterer inn på det store kjøkkenet til nybakt<br />
og nydelig eplekake.<br />
Sterk rygg<br />
Arbeidskleda er ofte i bruk. Kvardagane<br />
er hektiske på garden Fevold i Hjelmeland.<br />
Linda Norheim (29) og Morten Merland<br />
(30) er foreldre til Madelen (1) og<br />
Celina (4). I tillegg til alt arbeidet gardsdrifta<br />
krev, praktiserer framleis Morten<br />
som tømrar med eige firma.<br />
– Eg tar mindre tømmeroppdrag og<br />
reperasjonsjobbar, men berre når det<br />
passer og eg har tid, presiserer han.<br />
Sauene tar i periodar mykje tid. Særleg<br />
i klippesesongane. Haustens klyppesjau<br />
er alt godt i gang. Morten Merland er<br />
glad i dyr. Han har faste kundar og sterk<br />
rygg. Det er ein føresetnad for å fjerne<br />
ulla frå til saman 17.500 sauer og lam.<br />
– Ja, ryggen har vore god. No blir det<br />
klipping av livsauer og påsettlam fram til<br />
i byrjinga av november. Våren, frå først i<br />
januar til april, er den mest intense klippesesongen,<br />
påpeikar han.<br />
Van med bondeyrket<br />
Linda er godt van med bondeyrket. Ho<br />
vaks opp på gard på Sjernarøy med to el-<br />
10 Nr. 26 - 14. september 2018 BONDEVENNEN
«Me vil ha begge rasane. Det at<br />
dei har ulike eigenskapar aukar<br />
trivselen hjå oss som steller dyra»<br />
MORTEN MERLAND<br />
Dyra: To tredjedelar av småfebuskapen<br />
er spel, resten er NKS.<br />
Vekt: Morten Merland konstaterer at<br />
lammet av spelrasen er slaktemoge.<br />
Lamma skal vera over 45 kilo før dei<br />
blir leverte til slakteriet.<br />
dre brør. Ballasta er god å ha med seg.<br />
Ho er i fjøs og sauehus når han er på<br />
jobb. Også foreldra til Morten er gode å<br />
ty til når kvardagskabalen blir vanskeleg.<br />
Linda har tidlegare arbeidd i barnehage.<br />
– Ungane er små, og Morten er mykje<br />
vekke. Det mest praktiske no er å ha arbeidet<br />
her heime, seier ho.<br />
Morten kjem frå Vormedalen, 16 kilometer<br />
frå Hjelmeland. Om dei ikkje hadde<br />
gard heime, var han aldri i tvil om kva yrkeskarriere<br />
han ville slå inn på. Han fekk<br />
kjøpt eit lite småbruk i Vormedalen i 2009.<br />
Då Linda og Morten fann saman, fekk dei<br />
i tillegg kjøpe garden Fevold i Hjelmeland,<br />
som dei no driv på fjerde året. Jorda på<br />
Vormedalen-småbruket blir nytta til beite.<br />
Etter at dei kjøpte garden har dei renovert<br />
våningshuset. Sauehuset av nyare<br />
dato var originalt i bruk til svineproduksjon,<br />
men vart bygd om til å husa sau<br />
straks etter gardsoverdragelsen.<br />
Sau og ammeku<br />
Drifta på garden er basert på 17 ammekyr<br />
med fullt påsett og 150 vinterfôra sauer.<br />
Dei to bøndene likar mangfald og høvet<br />
til å samanlikna dei ulike eigenskapane<br />
til rasane. Det er blant grunnane til at<br />
det er Limousine, Hereford og Charolais<br />
i storfefjøset. I sauehuset er det likeeins.<br />
Her er både spelsauer og Norsk kvit sau.<br />
I tillegg til eigne oksar, har dei kjøpt<br />
nokre oksekalvar. I år er talet på oksar<br />
som er slakta, 13. Slaktealderen var 12-<br />
14 månadar med ei snittvekt på 320 kilo.<br />
– Det vart slik i år. Dei burde gjerne<br />
vore to månadar eldre før me slakta dei,<br />
summerer Morten.<br />
Arealgrunnlaget er 270 dekar beite<br />
pluss ein tredel av ei utmark som samla<br />
er på 1.000 dekar. Til garden høyrer 75<br />
dekar dyrka mark. I tillegg leiger dei 43<br />
dekar dyrka for å sikra nok vinterfôr.<br />
– Me har nok jamt over litt snautt<br />
med grovfôr og er såleis gode kundar<br />
hjå kraftfôrprodusenten. Sauene får litt<br />
kraftfôr gjennom heile vinteren.<br />
Slaktesesong<br />
Dei fleste sauene og lamma er no flytte<br />
ned til innmarka nærare garden.<br />
– Litt tidlegare i år enn vanleg. Sauene<br />
vart av ukjent årsak litt urolege og trekte<br />
ut mot ein hovudveg. Difor valde me å<br />
henta dei heim, fortel Morten.<br />
Dei har slakta 54 lam så langt (veke<br />
36) og skal levera 30 til denne veka. Lamma<br />
frå dei 40 søyene som har gått på heimebeitene<br />
vart slakta først.<br />
– Me valde å senda dei tidlegare enn<br />
vanleg på grunn av tørr sommar og mindre<br />
beitegras enn normalt.<br />
– Korleis har vektene vore?<br />
– Nja, eg vil helst halda tala for meg<br />
sjølv, men eg kan seia så pass at eg er<br />
nøgd, svarar Morten.<br />
Vatn frå kraftverket<br />
Fôrsituasjonen blir omtalt som grei.<br />
– Me har ikkje nok, men det er dei som<br />
har det langt verre enn oss. I sommar<br />
sleit me særleg med beita. Me fekk låna<br />
vatningsanlegget til naboen og fekk kopla<br />
oss på leidningsnettet til kraftverket som<br />
Lyse driv her på garden. Hadde me ikkje<br />
fått til denne løysinga, måtte me byrja å<br />
fôra ammekyrne inne med vinterfôret.<br />
Samla tal lam i år er 270. I tillegg til<br />
slaktelam, blir det også ala opp verar for<br />
sal. To tredjedelar av besetninga er spel,<br />
resten er NKS. Morten forklarer kvifor.<br />
– Me vil ha begge rasane. Det at dei<br />
har ulike eigenskapar aukar trivselen<br />
hjå oss som steller dyra. Dessutan er<br />
det ekstra kjekt med spel i lemminga,<br />
dei treng ikkje så mykje hjelp og tilsyn<br />
som NKS.<br />
Sauene går ute til kring 15. november.<br />
Då blir dei tekne inn, klipte og slepte i<br />
BONDEVENNEN Nr. 26 - 14. september 2018 11
GARDSREPORTASJE<br />
Eventyrleg: Ammekyr og kalvar har hatt ein eventyrleg sommar, og kan nyta grønt gras og perfekt temperatur i heia over Hjelmeland,<br />
sjølv om kalenderen synar september. Morten Merland nyttar firhjulingen og nettet av gardsvegar når han ser til dyra.<br />
lag med verane. Påsettprosenten ligg på<br />
kring 20.<br />
– Påsettlamma, 25-30 stykk, tar me<br />
inn tre veker tidlegare for å «få dei i<br />
svev».<br />
Kring 20 søyer blir inseminert.<br />
– Det gjer me for å rekruttera livdyr<br />
og for å unngå innavl. Så er det jo kjekt<br />
å eksperimentere med sjeldnare rasar. I<br />
det siste har me blanda inn litt Cheviot.<br />
Færre vinterfôra<br />
– Korleis er lønsemda i produksjonane?<br />
– Me finreknar lite, held helst berre<br />
på, svarar Morten, og ler. – Om eg ikkje<br />
gir deg dekningsbidragstala, er det ikkje<br />
på nokon måte slik at me finansierer<br />
drifta med arbeidet utanom garden, forsikrar<br />
han.<br />
Hjå Linda og Morten må sauene<br />
som er fødde i 2011 reise frå garden<br />
i haust. Dei er gamle nok og har<br />
gjort sitt. Meir haldbare søyer har blitt<br />
peika på som ei av løysingane for å<br />
få bukt med talet på saueslakt. Spelsauen<br />
held gjerne litt lenger enn NKS.<br />
– Spel gir heller ikkje så mange lam.<br />
Det er klart det røyner på ei søye når ho<br />
får fire lam, seier Morten.<br />
Om ti år<br />
– Korleis blir drifta på garden framover.<br />
Kva er status ti år fram i tid?<br />
Morten løftar Celina opp i fanget og<br />
møter blikket til Linda før han svarar.<br />
– Me har ingen planar om å gjera endringar.<br />
Svaret må bli at me vil halda fram.<br />
Bondeyrket er meiningsfylt. To gonger i<br />
året leiger me gravemaskin, fjernar vegetasjon<br />
og bygger gardsvegar slik at nytt<br />
beiteland kan såast i og gjødslast opp.<br />
Det er det gildaste som finns.<br />
Beite: Bøndene på Fevold ryddar og gjødslar opp stadig meir beiteland. Markavegen skimtast<br />
i høgre biletkant. På beitet ligg røyra som var i bruk då beitet måtte vatnast i sommar.<br />
Sjølvmelding<br />
Mest nøgd med:<br />
Me har eit godt isolert sauehus.<br />
Her trivs både folk og dyr i eit frostfritt<br />
tilvære vinterstid.<br />
Kunne gjort betre:<br />
Forbetringspotensialet er til stades<br />
på dei fleste områda. Nett no kjem eg<br />
ikkje på noko konkret å trekkja fram.<br />
Tips til andre:<br />
Om du er interessert i det du held<br />
på med, er det berre å kjøra på. Og,<br />
om du har moglegheit til å rydda<br />
nytt land, er det lite som matchar<br />
den gleda.<br />
12 Nr. 26 - 14. september 2018 BONDEVENNEN
KRONIKK<br />
Bjørn Lende,<br />
bonde og lærar,<br />
Jæren.<br />
«... her kunne ein kort og godt<br />
gjort ein betre jobb.»<br />
Rogaland reagerer<br />
Den sørlege delen av landet har opplevd<br />
ein sommar med mykje varme og svært<br />
lite nedbør. Det er litt ulike meiningar om<br />
kor langt tilbake ein må for å finna noko<br />
liknande. Det som det ikkje er tvil om, er at<br />
det for mange har fått dramatiske følgjer<br />
for avlinga, og stor uvisse om det er mogeleg<br />
å skaffe mat til dyra den komande<br />
vinteren. Både dette og fjoråret er ei alvorleg<br />
påminning om kor avgjerande vêr<br />
og klima er for matproduksjonen. Denne<br />
erkjenninga har utan tvil vore sterk gjennom<br />
det meste av vår historie, det er ikkje<br />
utan grunn ein kvar sundag i kyrkja ba<br />
om «godt og tjeneleg vêr». Ein visste at det<br />
var heilt avgjerande både for det ein skulle<br />
hauste frå havet og frå jorda.<br />
Det kan være godt å minna kvarandre<br />
om at vi har kjent historie som kan vitne<br />
om langt verre uår enn det me opplever<br />
nå, med barkebrød, svolt og død.<br />
For oss bønder dreier det seg i fyrste<br />
rekkje om eit økonomisk tap. I tillegg<br />
kjem den psykiske belastninga som avmakt<br />
og usikkerheit fører med seg.<br />
Nå er det fleire som trur at det ikkje er<br />
noko problem for bonden, me har gode<br />
ordningar for avlingsskade. Sanninga er<br />
at det er den einskilde bonden som tek<br />
det meste av tapet.<br />
Tek du normalt gode grasavlingar (som<br />
er det mest aktuelle her i vest), må du<br />
i realiteten ha under 50 prosent avling<br />
for å få rett til erstatning. Det blir fort<br />
eit tap på over kr 1000,- per da. Og skal<br />
ein kjøpe erstatningsfôr med dei prisane<br />
som nå gjeld, blir fort kostnaden meir<br />
enn dobla.<br />
Det er dette som er bakgrunnen for at<br />
det tidleg vart reist krav om at styresmaktene<br />
måtte koma på banen med ekstra<br />
støtte til eit landbruk råka av krise.<br />
Sjølv om landbruksministeren og statsministeren<br />
i utgangspunktet ikkje var<br />
særleg innstilt på det, vart det sett i verk<br />
forhandlingar mellom staten og bondeorganisasjonane<br />
om ei krisepakke.<br />
Resultatet vart ekstrautbetalingar til<br />
bøndene på 525 millionar kroner. Og<br />
landbruksministeren frå Frp, som den<br />
dagen resultatet vart lagt fram, gjekk av<br />
til fordel for eit anna departement, vil gå<br />
over i historia som uventa raus med staten<br />
sine midlar.<br />
Når leiaren i småbrukarlaget etter forhandlingar<br />
med staten bruker ordet fornøgd<br />
skulle ein tru det vanskeleg kunne<br />
bli betre.<br />
Men ikkje minst i Rogaland har resultatet<br />
skapt sterke reaksjonar, og det med<br />
god grunn. Den grensa som er sett mellom<br />
dei som får og dei som ikkje får, har<br />
ingen samanheng med kor stor grad ein<br />
er råka av tørken. Nå vil slike ordningar<br />
alltid ha grenser som verkar urettvis for<br />
dei som fell utanfor, men her kunne ein<br />
kort og godt gjort ein betre jobb.<br />
Når ein på toppen av det heile utvidar<br />
fristen for spreiing av husdyrgjødsel med<br />
ein månad for å utnytta slutten av vekstsesongen,<br />
men held område med lengst<br />
vekstsesong utanfor, har politikken bevega<br />
seg langt bort frå agronomien.<br />
Politikk vs agronomi: Krisepakke til tørkerama bønder har skapt sterke reaksjonar i Rogaland, der mange no ikkje har rett på erstatning.<br />
Illustrasjonsfoto Bondevennen.<br />
BONDEVENNEN Nr. 26 - 14. september 2018 13
FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING<br />
Christian Anton<br />
Smedshaug,<br />
AgriAnalyse<br />
«Mye tyder på at denne modellen<br />
vil overleve og utvikle seg om ikke<br />
manglende kunnskap blir kombinert<br />
med stor handlekraft…»<br />
Vellykket modell<br />
Etter den tørre sommeren ser vi – igjen - at den norske<br />
jordbruksmodellen fungerer bedre enn alle kjente alternativ.<br />
De siste årene har prisvariasjonene på<br />
landbruksvarer vært store. For tiden er<br />
prisene lave. Dette har gjort at mange av<br />
Europas melkebønder kjemper en hard<br />
kamp for å overleve. Det har vært demonstrasjoner<br />
i EU-hovedstaden, Brüssel<br />
og melk er spilt på gater og streder<br />
for å vise at reguleringen ikke virker - og<br />
at prisene er langt under selvkostnivå.<br />
Likeledes vet vi at vårt naboland Sverige<br />
sliter med bare 60 prosent egenproduksjon<br />
av mat, og høy import av melk, til<br />
tross for mye godt jordbruksland - langt<br />
bedre enn i Norge. I Danmark er samlet<br />
gjeld i jordbruket over 300 milliarder<br />
og nær uhåndterlig i dagens marked.<br />
I hovedsak er gjelda fordelt på de 9 500<br />
største brukene, som skylder over 20<br />
millioner i snitt. Mindre banker har gått<br />
konkurs som følge av dette.<br />
Verktøykassen fungerer<br />
Kontrasten til Norge kunne knapt vært<br />
større. Her har det globale prisfallet i<br />
etterkant av råvareboblen som brast i<br />
2013-14 i liten grad vært merkbart. Reguleringsmekanismene<br />
i verdens for tiden<br />
mest velfylte landbrukspolitiske verktøykasse<br />
har fungert – nok en gang.<br />
Den norske jordbruksmodellen har<br />
virket siden 1950, da hovedavtalen mellom<br />
staten og Norges bondelag og Norsk<br />
Bonde- og Småbrukarlag ble inngått. Det<br />
bidro til å øke produksjonen etter krigen,<br />
styrke kornproduksjonen og flytte melkeproduksjonen<br />
fra Viken og Hedmarken,<br />
til norske fjell- og fjordstrøk (kanalisering).<br />
Det var videre ikke nødvendig å<br />
fjerne modellen til tross for opptrapping<br />
i jordbruket fra andre halvdel av 1970-tallet,<br />
innføring av mjølkekvoter eller senere<br />
reduksjon av mjølkeproduksjonen<br />
rundt 2000.<br />
Modellen har håndtert skiftende<br />
GATT-avtaler (Landbruksmodellen (1950)<br />
og GATT (1947) er omtrent jevngamle<br />
etterkrigsprodukter), og ulike forhandlingsresultat<br />
med EEC, EF og EU, samt<br />
EFTA-avtaler med andre stater og handelsforbund.<br />
Den har virket både med<br />
og uten nasjonal beredskapslagring for<br />
korn, og med en sterkt varierende norsk<br />
kornproduksjon. Dagens klimautfordringer<br />
og teknologiendringer synes ikke<br />
større enn de utfordringer den norske<br />
landbruksmodellen har håndtert hittil i<br />
etterkrigstida.<br />
Samvirkene tar ansvar<br />
For myndighetene er modellen på mange<br />
måter ideell. Markedsbalansering og<br />
ansvaret for tilstrekkelig matforsyning i<br />
samspillet mellom verdensmarkedet og<br />
egen produksjon, blir tatt hånd om av<br />
samvirkene. Det betyr at myndighetene<br />
blir spart for mye ansvar samtidig som<br />
det private initiativ får virke fritt og bøndene<br />
selv i stor grad må ta ansvaret om<br />
de ikke lykkes. Bonden finansierer ordningen<br />
gjennom betaling av omsetningsavgift,<br />
der staten bestemmer regelverket<br />
og ordningen administreres gjennom et<br />
omsetningsråd. Mye tyder på at denne<br />
modellen vil overleve og utvikle seg om<br />
ikke manglende kunnskap blir kombinert<br />
med stor handlekraft - da kan selv<br />
den beste modell ryke.<br />
Koster lite<br />
En vellykket modell har også forbedringspotensial.<br />
Avregulering, skjev<br />
fordeling og svak finansiering er i dag<br />
hovedårsaker til at jordbruket ikke får<br />
brukt norske ressurser enda bedre. Det<br />
kan rettes på om totalfinansieringen bedres,<br />
særlig over budsjett, og ved at det<br />
stilles til disposisjon tilstrekkelig med<br />
investeringsvirkemiddel for å bygge et<br />
klimatilpasset produksjonsapparat med<br />
en struktur tilpasse vårt lands topografi.<br />
Da kan jordbruket øke produksjonen av<br />
fellesgoder som kulturlandskap, biologisk<br />
mangfold, levende bygder, kombinert<br />
med mat basert på norske ressurser,<br />
innenfor et bærekraftig regime – og<br />
samtidig sikre familiejordbruket.<br />
Trøsten er at kostnaden er liten. For<br />
tiden brukes i underkant av én prosent<br />
av statsbudsjettet til jordbruksavtalen.<br />
Dette er ned fra omlag åtte prosent etter<br />
opptrappingen på 1970-tallet, noe<br />
som for tiden utgjør knappe 15 milliarder<br />
kroner. Rundt 11 milliarder av dette<br />
når bonden. Gjennom verdikjeden øker<br />
produksjonsverdien i næringsmiddelindustrien<br />
til over 150 milliarder kroner. I<br />
tillegg kommer verdien av fellesgodene.<br />
Mer fleksibelt enn i EU<br />
Nå sliter store deler av Europa, nord for<br />
alpene, med tørke. Den setter Europas<br />
bønder enda lenger tilbake økonomisk,<br />
og skaper uvissheten om størrelsen på<br />
drøvtyggerantallet og dyras produksjon<br />
framover. Også Norge er hardt rammet,<br />
særlig områdene fra Agder til Svenskegrensen<br />
og sør for Dovre. Agderbøndene<br />
har i tillegg hatt flom forrige høst og en<br />
særdeles krevende vinter og med årets<br />
tørke er situasjonen vanskelig.<br />
14 Nr. 26 - 14. september 2018 BONDEVENNEN
Rimelig ordning: I dag brukes i underkant av én prosent av statsbudsjettet til jordbruksavtalen. Illustrasjonsfoto Bondevennen.<br />
Igjen gir modellen større fleksibilitet<br />
her enn i EU. Der ber de forgjeves om<br />
friske midler fra Brüssel, som ikke kommer.<br />
Norge har avlingsskadeordninger<br />
som nå er en overslagsbevilgning på<br />
statsbudsjettet, som i år ligger an til å<br />
utbetale over en milliard kroner - over ti<br />
ganger mer enn høyeste utbetaling siste<br />
tiår. Likevel viser det seg at for mange<br />
kommer utbetalingene fra tradisjonell<br />
avlingsskade for sent, slik at nedslakting<br />
eller nedtrapping skjer i ventetiden. Årets<br />
ekstraforhandlinger viser fleksibiliteten<br />
i systemet, selv om omfanget av<br />
pakken ble relativt moderat i forhold til<br />
det totale tapet. Den må vurderes mot et<br />
bakteppe av tap på kanskje seks milliarder<br />
kroner i Norge.<br />
En del av inntektstapene vil også bli<br />
dratt med i beregningene for neste års<br />
forhandlinger, slik at noe vil også kunne<br />
rettes opp gjennom disse.<br />
Til sammenlikning er tapet i Sverige<br />
beregnet til nær ti milliarder, mens<br />
Danmarks foreløpige anslag er på 6,4<br />
milliarder danske kroner (1,20 nok = 1<br />
dkk). Der anslår de ekstrakostnader til<br />
800 000 dkk per melkebonde og 1,3 millioner<br />
ekstra for økomelkebønder, mens<br />
planteprodusenter ligger på minus<br />
400 000 dkk. Finnene er også hardt rammet<br />
og det kommer i tillegg til tapene<br />
knyttet til handelsembargoen mot Russland<br />
som har vart siden 2014.<br />
Potensial for entusiasme<br />
Det prates med andre om store summer<br />
både i vårt og andre land. Hvorvidt avlingsskade-<br />
og ekstraforhandlinger i den<br />
norske modellen står i forhold til tapet er<br />
uvisst. En gjennomgang vil vise i hvilken<br />
grad det her bør skje forbedringer for å<br />
sikre biologisk produksjon i stadig mer<br />
utfordrende dyrkingsforhold. Men modellen<br />
har jo vist at den er dynamisk og kan<br />
tilpasses, så lenge det er politisk vilje.<br />
Det burde være potensial for tverrpolitisk<br />
entusiasme rundt utviklingen av<br />
den norske jordbruksmodellen, som har<br />
vist at den fungerer bedre enn alle kjente<br />
alternativ. Et investerings- og lønnsomhetsløft<br />
med en økning på én til to<br />
promille av statsbudsjettet (1,5-3,0 milliarder)<br />
vil sikre norsk mat- og tilknyttet<br />
industriproduksjon, Norges største fastlandsnæring,<br />
for neste generasjon.<br />
Dét er ingen liten arv å legge igjen for<br />
visjonære politikere, og én ting vet vi –<br />
politikk virker.<br />
BONDEVENNEN Nr. 26 - 14. september 2018 15
AKTUELT I LANDBRUKET<br />
Luftvegsvirus spreier seg<br />
Antistoff til det smittsame luftvegsviruset PRCV er<br />
påvist i minst 17 svinebesetningar i Rogaland og Agder.<br />
Korleis smitten har kome til Norge, er ei gåte.<br />
Jane Brit Sande<br />
– Funnet av PRCV-viruset for to veker<br />
sidan er det første i Norge. Viruset vart<br />
påvist av Veterinærinstituttet i samband<br />
med Mattilsynet sitt nasjonale overvakingsprogram<br />
for spesifikke virusinfeksjonar<br />
for gris, seier Odd Ivar Berget,<br />
avdelingssjef for Mattilsynet avdeling<br />
Sør-Rogaland, Sirdal og Flekkefjord.<br />
Det er altså antistoff til PRCV, og ikkje<br />
eit sjukdomsutbrot som er påvist.<br />
Fredag for to veker sidan var smitten<br />
påvist i fem besetningar i Rogaland, med<br />
mistanke om smitte i ytterlegare to besetningar.<br />
Dei smitta besetningane er<br />
pålagt strenge restriksjonar i form av<br />
bandlegging, av Mattilsynet. I førre veke<br />
arbeidde Veterinærinstituttet og Mattilsynet<br />
med å ta nye prøvar.<br />
– Me har kartlagt kva besetningar me<br />
må prioritere å ta prøvar frå først. Det er<br />
kontaktbesetningar, og besetningar som<br />
ligg innan ein radius på ein til tre kilometer<br />
frå dei smitta besetningane. Totalt<br />
har me henta prøvar frå 16 besetningar i<br />
første omgang, seier Berget.<br />
Måndag denne veka hadde talet på<br />
smitta besetningar stige til totalt 17, alle<br />
i Rogaland og Agder, og det var fortsatt<br />
prøvar som ikkje var analysert. Blant dei<br />
positive besetningane er det to purkeringar/nav.<br />
Smittevegar<br />
Berget fortel at neste steg er å forsøke<br />
å finne ut korleis smitten har kome inn i<br />
besetningane. Viruset har vore inkludert<br />
i Mattilsynet sitt overvakingsprogram<br />
sidan 1994. Så langt har ein ikkje kjennskap<br />
til korleis smitten har kome inn,<br />
opplyser Berget.<br />
– Kva kan moglege smittevegar vera?<br />
Odd Ivar<br />
Berget,<br />
Mattilsynet<br />
– Den lettaste måten å ta med smitte<br />
er med livdyrhandel. Også med fôr- og<br />
strøimport er det risiko for å ta med<br />
smitte. Dette viruset er eit luftvegsvirus<br />
som også kan smitte frå menneske til<br />
dyr, seier Berget.<br />
– Enn så lenge held me alle moglegheiter<br />
opne.<br />
Må vurdere strategi vidare<br />
Så snart omfanget av viruset er kartlagt,<br />
skal Mattilsynet legga ein strategi for kva<br />
som skal skje vidare.<br />
– PRCV gir ikkje plent store negative<br />
effektar for dyra som blir smitta. Me må<br />
sjå an smitteutbreiinga, og vurdere kostnad<br />
og nytte, seier Berget.<br />
– Å slakte ut dyra i smitta besetningar,<br />
kunne vore ein mogleg strategi. Dette<br />
ville nok vore meir aktuelt om det berre<br />
var slaktegrisbesetningar som var smitta.<br />
Ein annan strategi kan faktisk vere å<br />
sleppe opp, og akseptera at viruset no er<br />
kome inn i Norge, seier Berget.<br />
– Kva konsekvensar vil det i så fall ha for<br />
helsa til den norske grisen?<br />
– Det er ikkje godt å seie, då dette er<br />
eit virus som ikkje treng å gi sjukdomssymptom.<br />
I Sverige har dei sleppt opp.<br />
Deira erfaring er at det ikkje har hatt stor<br />
betyding for næringa, seier Berget.<br />
– Er det mogleg å sjå kor lenge antistoffet<br />
har vore tilstade i dyra?<br />
– Nei, det kan me ikkje. Me kan berre<br />
sjå opp mot tidlegare prøvar. Det er første<br />
gong det blir påvist i Norge, så me har ikkje<br />
grunn til å tru at det har vore her lenge.<br />
Ei gåte<br />
Peer Ola Hofmo, overveterinær i Norsvin,<br />
ser alvorleg på at det førebels ikkje<br />
Peer Ola<br />
Hofmo,<br />
Norsvin<br />
er kartlagt korleis smitten kom til Norge.<br />
– Det er fortsatt ei gåte. Me veit ikkje om<br />
viruset er kome med folk, eller om det er<br />
brot på rutinar eller reglar, seier han.<br />
Hofmo åtvarar om at det kan komme<br />
meir alvorlege sjukdommar til Norge, og<br />
seier at det var flaks at det var eit såpass<br />
mildt virus som kom i denne omgang.<br />
Han samanliknar PRCV med eit<br />
influensa-virus.<br />
– Eit influensa-virus gir meir klare<br />
sjukdomssymptom. Eit virus på lungene,<br />
slik som PRCV, øydelegg cellene i lungene,<br />
og kan opne for andre sjukdommar.<br />
Det er altså følgjekonsekvensane som er<br />
meir alvorlege.<br />
– Men det er viktig å merke seg at det<br />
er antistoff som er påvist, og ikkje virus.<br />
Samstundes bekreftar antistoffa at viruset<br />
har vore tilstade, seier Hofmo.<br />
16 Nr. 26 - 14. september 2018 BONDEVENNEN
AKTUELT I LANDBRUKET<br />
Kva er PRCV?<br />
PRCV (porcint respiratorisk coronavirus) er ein mutant av TGE-viruset (transmissible<br />
gastroenteritis- ein svært smittsam tarm-virusinfeksjon karakterisert<br />
med diaré og oppkast hjå gris), som infiserer luftvegane hjå gris. Vanlegvis gir<br />
lite eller ingen klinisk sjukdom.<br />
PRCV infiserer luftvegane til grisen. Smitte til andre grisar skjer mest effektivt<br />
gjennom direkte kontakt. PRCV kan også gi luftboren smitte opp til fleire<br />
kilometer, særleg i område der svinebesetningane ligg tett.<br />
Det er grunn til å tru at smitte med PRCV kan overførast med utstyr, klede,<br />
fottøy, eller anna som har vore i kontakt med infiserte grisar. PRCV kan sirkulera<br />
internt i besetningar gjennom heile året, eller forsvinne frå besetninga i<br />
kortare eller lengre periodar.<br />
Kjelde: Veterinærinstituttet<br />
Smitten spreier seg: PRCV er påvist for<br />
første gong i Norge. Mattilsynet sette straks i<br />
gong tiltak for å kartlegge, og for å hindre<br />
ytterlegare smittepsreiing. Måndag denne<br />
veka var talet på bekrefta smitta besetningar<br />
oppe i 17, alle i Rogaland og Agder.<br />
Illustrasjonsfoto.<br />
Bandlegging:<br />
Dersom ei besetning er bandlagt,<br />
vil det seie at det ikkje er lovleg å<br />
føra dyr og/eller gjenstandar som<br />
kan bringa smitta vidare ut av eller<br />
inn til garden, utan tillating frå Mattilsynet.<br />
BONDEVENNEN Nr. 26 - 14. september 2018 17
AKTUELT I LANDBRUKET<br />
Stikk nasen i jorda: Bjarne Kvist Hansen (f.v.), Helge Sægrov, Vendel Sægrov og Torbjørn Haavardsholm vurderer jordart og jordstruktur,<br />
leiter etter meitemark og lukter på jordlivet.<br />
Stikk nasen i jorda di<br />
– Dyrka areal er ein knapp ressurs, men me har ein stor unytta kapasitet<br />
i jordvolumet, seier Reidun Pommeresche, forskar ved NORSØK.<br />
Liv Kristin Sola<br />
Mange bønder stangar i produksjonstaket<br />
og må finne nye vegar for å auke<br />
avlinga. Reidun Pommeresche sitt råd<br />
er å utnytte jorda betre ved å få røtene<br />
til å vekse djupare. Forskaren, som har<br />
biologisk mangfald og jordstruktur, meitemark<br />
og jordkvalitet som sine spesialfelt,<br />
var i førre veke på Særheim på Jæren<br />
for å halde kurset Jordlappen.<br />
Jorda må vere i god stand<br />
– Uavhengig av driftsmåte er alle bønder<br />
avhengig av god jordstruktur. Biologisk<br />
jordstruktur er resultat av eit aktivt jordliv.<br />
I samarbeid med levande planterøter og<br />
meitemarkskit vil sopp og bakteriar lime,<br />
veve og bygge saman mineralpartiklar og<br />
mold til aggregat. Aggregata held på næring<br />
og gir meir luft i jorda. Ei jord med god<br />
grynstruktur er meir robust, seier ho.<br />
Jordart, gjødsling og jordpakking,<br />
samt kva vekst ein dyrkar, er blant dei<br />
mange faktorane som påverkar jordstrukturen<br />
og gjer biletet samansett.<br />
– Me har ei utfordring med tungt utstyr<br />
og køyring på våt jord. Pakking gjer<br />
stor skade på livet i jorda og reduserer<br />
avlingspotensialet, seier Pommeresche.<br />
I tillegg til å optimalisere køyringa,<br />
trur ho det vert viktig med grønt plantedekke<br />
og levande røter i jorda heile året,<br />
som i eng, underkultur eller fangvekstar.<br />
Sjå, kjenn og lukt<br />
Deltakarane fekk sjå spretthalar, midd og<br />
meitemark som alle har ulike oppgåver<br />
i jorda. På film fekk dei sjå mikroorganismar<br />
som sopp og nitrogenbindande bakteriar<br />
i arbeid, før dei utstyrt med spade,<br />
Reidun<br />
Pommeresche<br />
Jordlappen er en del av eit kursopplegg for å auke interessa for jordstruktur og<br />
jordliv. Ein gjennomgang av ti indikatorar seier noko om korleis røter, meitemark<br />
og mikrolivet i jorda har det. Gjennom å sjå, lukte, kjenne og vurdere grynstrukturen<br />
i jorda skal deltakarane finne ut om sopp og bakteriar bidrar til nitrogenbinding<br />
og rask omdanning av organisk materiale, eller om jorda er så pakka eller<br />
tett at desse viktige prosessane vert hemma og bidrar til dårligare plantevekst.<br />
Jordlappen er en del av prosjektet JordBio i regi av NORSØK (Norsk senter<br />
for økologisk landbruk) og støtta av KIL-midlar (KIL = Kompetanse i landbruket)<br />
frå Matmerk og Foregangsfylke Jord.<br />
18 Nr. 26 - 14. september 2018 BONDEVENNEN
AKTUELT I LANDBRUKET<br />
1 2<br />
3<br />
bøtte, vatn, plastsylinder, tommestokk, gardinvaier,<br />
ein liten voksduk og ei systematisk<br />
oppskrift, gjekk ut for å ta Jordlappen.<br />
– Økosystemet over og under bakken<br />
heng i hop slik at råd for god agronomi<br />
også gjeld for god jordstruktur og økt<br />
biologisk aktivitet i jorda, seier Pommeresche.<br />
Forskaren tilrår å ta spadeprøve på<br />
20x20 cm. Stikk så djupt du kjem, helst<br />
ned i undergrunnsjorda. Ta prøve fleire<br />
stader på dyrka jord og gjerne ein tilsvarande<br />
prøve i kantsona der jorda ikkje<br />
vert driven, for å samanlikne.<br />
Ti punkt å sjå etter<br />
Jordstruktur: Harde klumpar og tett jord<br />
tyder på pakking og lite biologisk aktivitet.<br />
I andre enden er porøs jord, med god<br />
grynstruktur, ein indikator på høg aktivitet<br />
i jorda, ofte med mykje meitemark og god<br />
jordlukt, slik ein kjenner frå skogsjord.<br />
Jordart (bilete 1): Leir, silt, sand eller<br />
grus, som oftast er det ei blanding. Rull<br />
4<br />
jord til ein ball (bruk litt vatn). Går ballen<br />
lett sund når du trykker, er det mest<br />
sand. Blir ballen blank og glatt som såpe,<br />
er det mykje silt i jorda. Klarer du rulle<br />
ballen til ei pølse, er det mykje leire.<br />
Moldinnhald: Jord med mykje organisk<br />
materiale har tydeleg mørkare farge i<br />
matjordlaget samanlikna med sjiktet under.<br />
Engdyrking og bruk av husdyrgjødsel<br />
gir ei moldrik jord med mykje organisk<br />
materiale. Einsidig korndyrking er<br />
ofte motsett. Pommeresche tilrår å nytte<br />
ein underkultur eller fangvekst på bruk<br />
med åkerkulturar.<br />
Omdanning av planterestar (bilete 2): Luktar<br />
jorda friskt som skogen eller metallisk og<br />
rote? Vond lukt tyder på dårleg omdanning<br />
av nedpløgd plantemateriale på grunn av<br />
lite luft og dårlege vilkår for bakteriar og<br />
sopp som omdannar plantemateriale.<br />
Jordpakking: Stikk ein kniv i jordveggen<br />
i spadeholet, både i matjordlaget og un-<br />
5<br />
der plogsolen. Kjenn skilnaden. Stikk ein<br />
gardinvaier ned i jorda. Kor langt du kjem<br />
indikerer kor langt røtene klarar å vekse.<br />
Infiltrasjon av vatn (bilete 3): Fyll ein sylinder<br />
med vatn og mål kor lang tid det tek<br />
før vatnet søkk 1 cm. Tett jord og pakka<br />
lag hindrar vasstransport.<br />
Rotvekst: Vurder lengde og retning på røtene,<br />
og sjå etter jordpels på røtene.<br />
Biologisk nitrogenbinding (bilete 4): Planter<br />
som vikke, kløver, luserne og belgvekstar<br />
bind nitrogen frå lufta ved at<br />
bakteriar lever i knollar på planterøtene.<br />
Knollar på røter som ligg djupt indikerer<br />
ei luftig jord. Aktive knollar er raude inni.<br />
Kløver er bra i eng og kvitkløver som underkultur<br />
i korn kan fiksere fire til fem<br />
kilo nitrogen per dekar.<br />
Meitemark (bilete 5): Ei god eng har mellom<br />
250 og 500 meitemark per m 2 jord.<br />
Marken et og omdannar i snitt 22 tonn<br />
jord per dekar, altså to kilo per m 2 per år.<br />
Lukta av god jord<br />
– Reidun fordjupar seg i det jordlivet me<br />
ikkje kan sjå og ho har unik kunnskap om<br />
jord, seier Bjarne Kvist Hansen, kursdeltakar,<br />
småbrukar og jordentusiast.<br />
Han lar seg fasinere av alt det ein kan<br />
sjå og lære om ein berre tek seg tid til<br />
å stikke spada og blikket i jorda. Bonden<br />
har ikkje tru på eit landbruk utan traktor<br />
og maskinar, men meiner me har mykje<br />
å hente ved å utvikle sansane våre og<br />
forstå meir om livet i jorda.<br />
– God jord er grunnlaget for alt som<br />
skjer over jorda. Bruk luktesansen, den<br />
er undervurdert, seier Kvist Hansen.<br />
BONDEVENNEN Nr. 26 - 14. september 2018 19
Frå null: Susanne, med Tuva Malene på armen, og Stig Ronny, med Tarjei på armen, har bygd opp besetninga til tolv mordyr<br />
med kalv, og ein stut. Besetninga er hovudsakleg limousin, og i år er stuten reinrasa charolais.<br />
Unge tankar i gammalt tun<br />
Stig Ronny Tveiten og Susanne Lien vil halde på det tradisjonelle preget<br />
i gardstunet. Gjennomtenkte grep gjer at drifta passar i ei moderne tid.<br />
Jane Brit Sande<br />
Stig Ronny Tveiten drøymte om eit eige<br />
småbruk. I 2012 fann han, og kjøpte, eit<br />
i heimkommunen Vinje. I same perioden<br />
vart Susanne Lien ein del av livet hans.<br />
Ho er frå Skien, passande nok frå ein<br />
gard med ammekyr. I 2014 kom dei første<br />
kvigene til gards. Dagane er fulle av<br />
beiterydding, renovering, modernisering<br />
– og etter kvart har også Tarjei (tre år)<br />
og Tuva Malene (snart to år) fylt dagane<br />
med leik og glede.<br />
Gard med historie<br />
Nett kor gamal garden er, er framleis<br />
uklårt. Susanne og Stig Ronny er overtydd<br />
om at det har vore drift så langt<br />
tilbake som 1600-talet. I tunet har dei<br />
fleire tradisjonsrike bygg; tre stabbur og<br />
ein driftsbygning, der deler av bygget er<br />
lafta. Også huset ber preg av tradisjonell<br />
byggestil, men det er modernisert opp<br />
gjennom åra.<br />
– No er me opptekne med totalrenovering<br />
av låven, seier Stig Ronny.<br />
– Den både sokk og seig ut til sida,<br />
men nå har me greidd få den på plass.<br />
Me har fiksa dreneringa, restaurert det<br />
gamle skalet, og låvebrua måtte murast<br />
opp på ny. Me vil at gardstunet vårt skal<br />
ha det historiske preget, men for drifta<br />
sin del må me gjere nokre moderne grep.<br />
Då Stig Ronny tok over garden ved<br />
årsskiftet 2012/2013, var det lenge sidan<br />
det hadde vore produksjon på den 1710<br />
mål store garden.<br />
Det har blitt ein heil del beiterydding<br />
dei siste åra.<br />
– Me har rydda 30 mål innmarksbeite,<br />
og har planar om å rydde ytterlegare 60.<br />
Me vil også dyrke oppatt deler av areala<br />
som høyrer til garden. Elles er det stort<br />
sett utmark, seier Stig Ronny.<br />
Kyr i gåve<br />
Dei første fire dyra kom til gards i 2014.<br />
– Dei var ei bursdagsgåve frå pappa,<br />
seier Susanne.<br />
Dei fekk fire kviger som fekk sine første<br />
kalvar vinteren 2016. Besetninga har<br />
vakse, og no har dei 12 mordyr med kalvar,<br />
og ein stut. Besetninga består i hovudsak<br />
av limousin, og stuten er reinrasa<br />
charolais.<br />
To bygg vart eitt<br />
Susanne og Stig Ronny har gjort store<br />
endringar på nedsida av driftsbygningen.<br />
Dei har sprengt og planert ut tomta, slik<br />
at det er plass til å parkere traktor og<br />
maskinar. Det var ikkje mogleg før, då<br />
garden ligg i eit område der det stort sett<br />
er bakkar og berg. Bygget har blitt bygd<br />
om og fått eit ekstra halvtak, der dyra<br />
held til når dei ikkje er på beite. Susanne<br />
og Stig Ronny trur det opphavleg var to<br />
lafta bygg på kvar sin steinkjellar, og at<br />
det seinare er bygd eit skall utanpå, slik<br />
at dei to små husa vart eitt større.<br />
20 Nr. 26 - 14. september 2018 BONDEVENNEN
«Det har blitt ein heil del<br />
beiterydding dei siste åra»<br />
STIG RONNY TVEITEN<br />
– Den gamle ytterveggen, mellom<br />
desse to små husa, skar me ut og innmaten<br />
mellom dei to steinkjellarane blei<br />
bytta ut. Det blei vidare bygd på eit nybygg<br />
på mest 250 m 2 . Resultatet er at me<br />
no har god plass til dyra, sjølv under og<br />
etter kalving, seier Stig Ronny.<br />
Stig Ronny peiker og forklarar korleis<br />
fjøset fungerer når dyra er henta heim.<br />
Heilt ytst er fôrbrettet. Frå fangfrontane<br />
kan dei enkelt laga til kalvingsbingar<br />
med lettgrinder. Området som går inn<br />
under den gamle delen av fjøset er liggeareal,<br />
og heile området blir dekka<br />
med halm.<br />
– Det siste som må gjerast før me er<br />
ferdig, er vegger på kortsidene og ein<br />
port på den ytste kortsida. God takhøgd<br />
er svært viktig, grunna bruk av gravemaskin<br />
og traktor når halmen skal ryddast,<br />
seier Stig Ronny.<br />
– Det skal bli godt å bli ferdig med alt<br />
til vinteren kjem for fullt. I vinter måtte<br />
me til med ein del provisoriske løysingar,<br />
som fungerte godt, seier han.<br />
Dei driftige bøndene gjer det meste av<br />
arbeidet sjølve, med god hjelp av fedrane<br />
sine.<br />
Kamera i fjøset<br />
Susanne og Stig Ronny har travle liv. I tillegg<br />
til garden dei skal bygge opp att, og<br />
to små som er komme til, er dei begge<br />
i fullt arbeid. Susanne er tilsett i NAV i<br />
Vinje kommune, og Stig Ronny er mekanikar<br />
og jobbar offshore i Equinor.<br />
– Det kan fort bli i travleste laget når<br />
Stig Ronny er ute. Heldigvis har me god<br />
hjelp i bror til Stig Ronny. Han passar<br />
også dyra og garden når me ikkje er heime,<br />
seier Susanne.<br />
– Det var vel hektisk under kalvinga i<br />
fjor. Då var Tuva Malene eit par månadar<br />
gammal. I tillegg hadde me Tarjei på eitt.<br />
Det er ikkje så enkelt å springa ut i fjøset<br />
om natta når det er slik. I år skaffa<br />
me oss eit kamera i fjøset. Eg kjenner på<br />
ansvaret når eg er aleine, så eit kamera<br />
var god hjelp i desse periodane, seier<br />
Susanne.<br />
Agronom og sertifikat<br />
Ei helg i månaden, over to år, stilte Susanne<br />
opp på Nome vidaregåande skule,<br />
avd. Søve i Ulefoss. Saman med faren<br />
fullførte ho agronomutdanninga for<br />
vaksne.<br />
– Det var veldig artig å gjere det saman<br />
med pappa. I løpet av dei to åra kom<br />
Tuva Malene til, og ho var med på samlingane.<br />
Det fungerte faktisk veldig godt,<br />
seier Susanne.<br />
Stig Ronny kunne ikkje vere stort dårlegare,<br />
og tok lastebillappen i vår.<br />
– Me har leigejord eit stykke frå garden,<br />
faktisk også i Skien, der me dyrkar<br />
grovfôr. No kan eg frakte det heim sjølv,<br />
seier han.<br />
– Har du nokon gong angra på at du<br />
kjøpte garden?<br />
– Nei, eg har aldri angra, men eg har<br />
lurt på om det var ein god idé, seier Stig<br />
Ronny.<br />
– Draumen om eit småbruk har vore<br />
med meg sidan eg var liten. Eg er glad eg<br />
ikkje ga den opp.<br />
Ny låvebru: Biletet syner driftsbygningen si<br />
framside. Låvebrua måtte fornyast, og Stig<br />
Ronny har bygd den sjølv. Inn døra under<br />
brua, lagar Stig Ronny og Susanne til<br />
smittesluse og fjøskontor.<br />
God plass: Denne sida av nybygget er tetta<br />
igjen sidan Bondevennen var på besøk. Dyra<br />
har boltreplass på kring 250 m2.<br />
Skar ut veggen: Den gamle driftsbygningen var<br />
ein gong to separate, noko Stig Ronny og<br />
Susanne drog nytte av når bygget atter ein gong<br />
skulle fornyast. Det kan ein sjå her, bak i biletet.<br />
BONDEVENNEN Nr. 26 - 14. september 2018 21
AKTUELT I LANDBRUKET<br />
Første REKO i Rogaland<br />
Den stadig meir populære arenaen for direktesal mellom bonde<br />
og forbrukar startar opp i Rogaland.<br />
Jane Brit Sande<br />
Denne torsdagskvelden er bilane på parkeringsplassen<br />
på IKEA på Forus, tett på<br />
E39, fulle av alt anna enn flatpakka klesskap<br />
og kommodar.<br />
– Hei, eg har bestilt kjøt hjå deg, seier<br />
ein kunde som kjem springande mellom<br />
regndråpane, bort til varebilen til Camilla<br />
Torland Velde.<br />
Bondevennen er med på første utlevering<br />
i REKO-ringen Sandnes og Stavanger.<br />
REKO, som står for «Rettferdig<br />
konsum», er ein enkel distribusjonskanal<br />
for primærprodusentar og mathandverkarar.<br />
Produsentar annonserer varer<br />
i ei eiga Facebook-gruppe, der kundane<br />
også går inn og bestiller det dei ønsker.<br />
På fast stad til fast tid, møtes kundar<br />
og produsentar til handel. Salskanalen,<br />
som oppstod i Finland i 2013, blir stadig<br />
meir populært i Norge. Meir enn 30<br />
REKO-ringar er etablert her til lands, og<br />
stadig fleire er under planlegging.<br />
Oppsøker kundane<br />
Saman med mannen Harald Velde, driv<br />
Camilla gard i Vats i Vindafjord kommune.<br />
Der har dei storfe av rasen dexter, og sel<br />
kjøt under merkevaren Dexter av Velde.<br />
Ho finn fram rett pose til kunden sin, og<br />
fortel:<br />
Rett pose til rett kunde: Camilla Torland Velde (til høgre) hadde fått mange bestillingar<br />
til første utlevering i REKO-ringen Sandnes og Stavanger. Med nøysamt førehandsarbeid,<br />
sytte ho for at kundane fekk med rett pose med kjøt.<br />
– Det me slaktar, tek me i retur. Me<br />
slaktar ikkje så mange dyr, om lag ein stut<br />
i månaden. Livdyrmarknaden for denne<br />
rasen er fortsatt veldig god, seier ho.<br />
Camilla har trua på eige produkt, og<br />
er ikkje framand for å fronta det.<br />
– Kjøtet er for bra, for mørt og smakfullt,<br />
for storindustrien, hevdar ho.<br />
Bondeparet trong ikkje tenka seg om<br />
to gonger då REKO-ringen i Stavanger og<br />
Sandnes starta opp.<br />
– Me har selt kjøt frå eigne dyr i totre<br />
år allereie. Om me vil selja kjøtet,<br />
må me oppsøka kundane. REKO er blitt<br />
populært i fleire andre byar allereie. Det<br />
er ein enkel og føreseieleg måte å få selt<br />
varene vår på, seier ho.<br />
Breier om seg<br />
Så langt er REKO-ringen Sandnes og<br />
Stavanger den einaste i Rogaland, men<br />
ein på Haugalandet er på trappene.<br />
– No venter me berre på tid og stad for<br />
første utlevering, seier Camilla.<br />
Bjørnar Rygg frå Randaberg Potet har<br />
tru på REKO-konseptet. Han fekk seks<br />
bestillingar på førehand, og er nøgd med<br />
første utlevering.<br />
– Eg trur dette vil vekse, slik det har<br />
gjort andre stader, seier han.<br />
Har trua: Bjørnar Rygg frå Randaberg<br />
Potet har tru på at REKO-konseptet vil<br />
vekse, slik det har gjort andre stader.<br />
På første utlevering fekk han hjelp av<br />
dottera Ingebjørg, 5 ½ år.<br />
22 Nr. 26 - 14. september 2018 BONDEVENNEN
ATTLEGG<br />
Sunnare og<br />
søtare i nord<br />
Det er mange grunnar til å «Se oftere<br />
mot nord», slik diktet til Rolf Jakobsen<br />
oppmodar oss til.<br />
Jordbær og kålrøter er kanskje ikkje<br />
dei mest opplagte grunnane. Og<br />
likevel, no stadfestar NIBIO at somme<br />
vekstar er ekstra gode i dei tre nordlegaste<br />
fylka våre. Grønsaker dyrka i<br />
låge temperaturar blir nemleg sprøare,<br />
saftigare og friskare på smak.<br />
Lange dagar, lyse netter og låge temperaturar<br />
bidreg til dømes å redusera<br />
bittersmaken i brokkoli og kålrot. Også<br />
den arktiske gulrota er søtare.<br />
Sunnare er dei også, dei arktiske<br />
delikatessane, for ville bær i nordlig<br />
klima har eit litt høgare innhald av<br />
somme antioksidantar enn i sørlegare<br />
område. «Nord er best», skriv diktaren.<br />
Mon det?<br />
Kjelde: Norsk institutt for bioøkonomi<br />
Bergen får bybonde<br />
Ida Kleppe har fått jobben som Bergens<br />
aller første bybonde. Ho kjem frå garden<br />
Kleppe på Sunnmøre, men har budd i<br />
byen mellom dei sju fjell sidan 2006, der<br />
ho har jobba som regissør og produsent.<br />
Nokre kjenner henne kanskje frå dokumentarfilmen<br />
«Utan mat og drikke»<br />
som kom i 2017 og som vart vist fleire<br />
gongar på NRK. I filmen et Kleppe, dei<br />
tre borna hennar og mannen berre<br />
norsk mat i ein heil månad.<br />
Som bybonde skal Kleppe bidra til å<br />
inspirera og dyktiggjere vanlege innbyggjarar<br />
og institusjonar til å dyrke meir<br />
av ein eigen mat i liten skala i byen og i<br />
Får heile overskotet<br />
12.000 Arla-bønder i Europa får mest<br />
truleg heile 2018-nettoresultatet frå konsernet<br />
inn på eigne kontoar ut på nyåret.<br />
Normal etterbetaling plar ligga på kring<br />
sju øre per kilo mjølk. Om styret sitt forslag<br />
til disposisjon av årsoverskotet blir<br />
lagt til grunn i representantskapet, kan<br />
mjølkeprodusentane rekna med å få opp<br />
mot ti øre kiloen i tillegg. Samla nettoresultat<br />
i Arla for 2018 er venta å enda ein<br />
tettbygde strok. Ho skal også sette i verk<br />
tiltak som kan engasjera ungdom til å<br />
velja bonde- og andre matfaglege yrke,<br />
og bruke urbant landbruk til å engasjera<br />
sosialt utsette grupper og nabolag.<br />
Bybonden Kleppe er tilsett hjå Bondelaget.<br />
Arbeidsstaden blir Lystgården<br />
på Landås, samt hagar og inn- og utmark<br />
i regionen rundt.<br />
stad mellom 285-310 millionar euro.<br />
Bakgrunnen for den ekstraordinære<br />
utbetalinga er i følgje samvirkekonsernet<br />
ei «positiv utvikling i Arla sin finansielle<br />
balanse» saman med erkjenninga av<br />
at mange andelseigarar er i ein vanskeleg<br />
økonomisk situasjon grunna sommarens<br />
tørke i Europa.<br />
Kjelde: Arla/Landbrugsavisen<br />
NLR bygger maskinkompetanse<br />
Norsk landbruksrådgiving (NLR) skriv<br />
i ei pressemelding at målet er å få på<br />
plass minst éin maskinrådgjevar i kvar<br />
av dei ti NLR-regionane. Jogeir M.<br />
Agjeld, som er ansvarleg for utviklinga<br />
av fagfeltet, fekk nyleg ein ny kollega.<br />
Gunstein Dyrdal blir stasjonert som regional<br />
rådgjevar hjå NLR Vest. Jakta på<br />
ytterlegare ni personar er i gang.<br />
– Eg har håp om at desse ti får så mykje<br />
å gjera at det kan bli bruk for enda<br />
fleire, seier Agjeld.<br />
Han meiner behovet for spissa rådgjeving<br />
innan maskinteknikk er stort, og<br />
synar til at norske bønder brukar fleire<br />
milliardar kroner på maskinar kvart år,<br />
og at dieselutgiftene åleine utgjer éin<br />
milliard kroner.<br />
– Det går ikkje an å driva landbruk<br />
utan maskinar. Rett bruk gir gode resultat,<br />
medan feil bruk gir veldig dårlege resultat.<br />
Når me sender frå oss planar der<br />
me oppgjer høvelege gjødselmengder<br />
Maskinråd: Gunstein Dyrdal t.v. og Jogeir M. Agjeld arbeider med maskinteknikk i NLR.<br />
på kiloen, blir det feil om me samstundes<br />
som me gjødslar køyrer sund jorda<br />
grunna feil lufttrykk, illustrerer han.<br />
Gunstein Dyrdal held fram at landbruket<br />
sine transportbehov ikkje alltid matchar<br />
trafikkreglane. Dette er noko av det han ønskjer<br />
å gripa fatt i, saman med kartlegging<br />
av kva bøndene i NLR-Vest bør satsa på av<br />
utstyr og metodar til presisjonslandbruk.<br />
– Rett innstilling og bruk av rett reiskap,<br />
kort og godt, fastslår han.<br />
BONDEVENNEN Nr. 26 - 14. september 2018 23
KJØKKENHAGEN<br />
Margunn Ueland<br />
Oppvaksen på Ueland gard i Heskestad.<br />
Har vore journalist i Aftenbladet i 38 år,<br />
men hageentusiasten er nå ”bybonde”,<br />
bloggar, kurs- og foredragshaldar.<br />
Blogg: www.margunnskjokkenhage.no<br />
Septemberfest for små indianarar<br />
Er maiskolbane snart klare? Heile sommaren<br />
har ungane i gata venta. Maisplantene<br />
var jo så høge, og kolbane såg<br />
store og tjukke ut! Frå i fjor visste dei<br />
kor uhorveleg godt det smaka med nyhausta,<br />
nykokte maiskolbar, dryppande<br />
av smør…<br />
Me må venta til duskane ytst på kolbane<br />
blir svarte, forklarte eg. Fyrste<br />
helga i september var endeleg tida inne.<br />
Hoppande og sprettande kom seksåringane<br />
Alvin og William med veslesystrene<br />
Malene og Nora på tre år.<br />
Mens Malene og Nora fauk rundt og<br />
nappa små gulerøter og smaka på epla,<br />
forsvann Alvin og William inn i «maisskogen»<br />
og kom ut att med kvar sine store<br />
kolbar.<br />
Koss såg dei ut inni tru? Spente drog<br />
dei av lag etter lag med lysegrøne blad.<br />
Gul mais med lange kvite frynser kom til<br />
syne. Nokre store, nokre mindre. Det var<br />
ikkje alltid at dei som såg størst ut utanpå<br />
var størst inni. Åj, spanande! Jentene<br />
måtte også få.<br />
Inne på komfyren sto ei diger gryte<br />
med kokande vatn. Ja, for jo kortare tid<br />
det går mellom hausting og koking, jo<br />
søtare er maisen!<br />
Det vart eit festmåltid. Verd å venta på.<br />
Nok til dei vaksne også.<br />
Slik dyrkar du mais<br />
Det var i midten av april at Alvin og Malene<br />
sådde maisen i små potter. Småplantene<br />
passa eg på i drivhuset. Sidan potta<br />
eg dei om to gonger, siste gongen i djupe<br />
rosepotter – før eg planta dei ut den 20.<br />
mai. Den siste tida før hadde eg dei ståande<br />
ute på terrassen.<br />
Utplanting: Velg ein lun, solrik plass,<br />
mest mogeleg skjerma for vind. Viktig er<br />
det også å planta maisen i «blokk», det<br />
vil seia samla ved sida av kvarandre, ikkje<br />
i ei lang rekke. Hannblomane (spira i<br />
toppen) dusjar pollen ned frå toppen av<br />
planten til hoblomane nedføre. Pollinering<br />
skjer best når plantene står samla,<br />
fordi då er sjansen størst for at pollenet<br />
landar der det skal.<br />
Sidan dette blir kraftige planter, treng<br />
dei god, næringsrik jord. Hos meg veks<br />
dei i bed bygd opp lag på lag av organisk<br />
materiale.<br />
Festmåltid: Nyplukka, sjøldyrka, nykokte maiskolbar med smør: Frå venstre: Malene, Nora, William og Alvin.<br />
24 Nr. 26 - 14. september 2018 BONDEVENNEN
KJØKKENHAGEN<br />
«... jo kortare tid det går mellom hausting<br />
og koking, jo søtare er maisen!»<br />
Eventyrlege graskar<br />
Indianarar har me sansen for, og Alvin og<br />
William likar indianarane endå betre no<br />
som dei veit at det var dei som fyrst dyrka<br />
mais. Og graskar.<br />
For graskar har me også i Leikeplasshagen:<br />
Ti ulike sortar! Alvin er<br />
svært stolt over at han har sådd det aller<br />
største: Mammutgraskaret «Rouge<br />
Vif D’Etampes». Han ser ikkje føre seg at<br />
ein fe skal koma og trylla graskaret om<br />
til vogn til Askepott, men det gjer eg…<br />
Graskar treng stor plass og mykje<br />
næring. I Leikeplasshagen dekker åtte<br />
planter heile grunnen under frukttrea<br />
(om lag 20 kvadratmeter).<br />
Næringa dei har fått, er to bøtter kompost<br />
kvar ved planting, pluss tjukt dekke<br />
av gras frå rundballe. Dei grodde noko<br />
så grassat at dei heldt på å kvela både<br />
frukttre og ein nyplanta bringebærhekk.<br />
Fram med sigden. Seks trillebårlass<br />
med stenglar og blad hamna i kompostbingen<br />
etter nedkappinga. Blada har<br />
gjort mesteparten av nytten, nå gjeld det<br />
om at dei får mest mogeleg sol.<br />
Dei fem andre sortane som veks i<br />
dette bedet, er oransje, dråpeforma «Lakota»,<br />
oransje, laukforma «Utsjiki Kuri»,<br />
dekorative to-farga «Giraumon Turban»,<br />
den knudrete, mørkegrøne «Marina di<br />
Chioggia» og «Green Hubbard».<br />
Me er veldig spente på korleis dei<br />
smakar, men nok ein gong må me venta.<br />
Mammutgraskar: Er det ikkje flott?<br />
Klarsignal: Når dusken har blitt svart, er<br />
maiskolbane klare til å plukkast.<br />
Graskara skal få liggja ute i heile september<br />
slik at dei blir godt mogne og<br />
skalet blir skikkeleg hardt. Då kan dei<br />
nemleg lagrast innandørs heile vinteren,<br />
om me vil.<br />
Men kanskje me sprett ein eller to av<br />
«Utsjiki Kuri»‘ane sidan dei blei oransje<br />
fyrst. Graskarsuppe, graskarkake,<br />
omnsbakte graskar - det er jo så godt!<br />
Særprega og god: Grønknudrete<br />
«Marina di Chioggia».<br />
Den var fin!: William har «pakka ut» kolben.<br />
Praktfulle:<br />
«Utsjiki Kuri» og «Giraumon Turban»<br />
(fremst).<br />
BONDEVENNEN Nr. 26 - 14. september 2018 25
LESARBREV<br />
Svihus kontra Lønning<br />
«Forskning skjer ofte så snevert<br />
at den har begrenset gyldighet<br />
i en komplisert verden.»<br />
STEIN BRUBÆKLEDER<br />
Dumdristig vil man vel kalle en bonde<br />
som begir seg inn i skuddlinjen mellom<br />
to professorer!<br />
Likevel har jeg beveget meg såpass<br />
mye i akademiske kretser, og har sett<br />
konsekvensene av forskning innen landbruk,<br />
matproduksjon og klima globalt, at<br />
jeg tør i hvert fall ha noen synspunkt på<br />
nytten av å bruke resultater ukritisk.<br />
Birger Svihus, fra Norges miljø- og<br />
biovitenskaplige universitet, kritiserer<br />
i Bondevennen Dag Jørund Lønning for<br />
deler av innholdet i «Jordboka» si. Med<br />
Svihus sin innledning: «Selv med solid<br />
kjennskap til hvordan maten produseres<br />
og en bred og omfattende skolering i den<br />
kjemien, biologien og fysiologien som<br />
ligger til grunn er det vanskelig å komme<br />
med bastante konklusjoner», er det<br />
nesten en selvmotsigelse til de grader å<br />
harselere med Lønnings tilnærming.<br />
Slik jeg ser det er det meste av moderne<br />
landbruk basert på praktisert<br />
forskning, og da i stor grad det som Svihus<br />
representerer. Med konsekvenser<br />
vi ser i dag når det gjelder kvaliteten<br />
på maten, jorda, utslipp til vann og luft,<br />
utarming og gjengroing - ikke minst de<br />
globale konsekvensene i andre deler av<br />
verden som i stor grad må betale for vår<br />
overflod generelt og vårt landbruk spesielt<br />
- vil i hvert fall jeg stille spørsmål<br />
ved om mye av den sannhet som dagens<br />
miljø- og biovitenskaplige miljøer forfekter,<br />
har en bred nok forståelse av kompleksiteten<br />
i matproduksjonen.<br />
At man kan få tomater til å vokse i<br />
glassvatt er ingen argumentasjon mot<br />
at man forsøker å beholde det naturlige<br />
mikrolivet i jorda. Jorda har ikke bare en<br />
verdi for å dyrke mat i. Mikroorganismer<br />
som har eksistert i en balanse i millioner<br />
av år har en verdi i seg selv, og rikholdig<br />
humus har også en verdi i å lagre CO 2<br />
.<br />
Moderne landbruk og forskning er i historisk<br />
sammenheng en ung vitenskap.<br />
MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK<br />
Fingeren på jorda<br />
Man skal som kjent høre mye før ørene<br />
detter av. Ikke minst innen landbruket.<br />
Maten har omfattende effekter både på<br />
den som spiser den og for miljøet lokalt<br />
og globalt. I tillegg er måltidet et viktig<br />
kulturuttrykk og en dominerende kilde<br />
til nytelse og livsglede for mange. Det<br />
er derfor ikke rart om folk har mange<br />
og sterke meninger om maten. Det er<br />
heller ikke overraskende om en så kompleks<br />
næring som landbruket får mye<br />
uberettiget kritikk. Selv med solid kjennskap<br />
til hvordan maten produseres og en<br />
bred og omfattende skolering i den kjemien,<br />
biologien og fysiologien som ligger<br />
til grunn, er det vanskelig å komme<br />
med bastante konklusjoner. Typisk nok<br />
kommer den sterkeste kritikken ofte fra<br />
miljøer med minimal kompetanse innen<br />
matproduksjon. Det fremste eksempelet<br />
er vel kjendiskokker av ulike slag, som<br />
til tross for liten innsikt i livets kjemi (eller<br />
kanskje nettopp derfor) ofte kommer<br />
med enkle, skråsikre og radikale løsninger<br />
for de komplekse bieffektene matproduksjonen<br />
har.<br />
Landbruket må med andre ord finne seg<br />
i og leve med denne typen kritikk (vi har<br />
heldigvis nok kompetanse til å vite at<br />
ørene ikke faller av). Men akkurat som<br />
det medisinske fagmiljøet tålmodig må<br />
forklare befolkningen at vaksiner er til<br />
det gode og ikke tar livet av oss, må et<br />
samlet korps av landbruksakademikere,<br />
landbruksbyråkrater og -veiledere, samvirkefolk<br />
og bondeorganisasjoner gjøre<br />
det samme når kritikken blir urimelig og/<br />
eller kontraproduktiv. Nei, må vi tålmodig<br />
men bestemt forklare tilhengeren av<br />
økologisk landbruk, kunstgjødsel er ikke<br />
et farlig kjemikalie som forgifter jorda og<br />
oss, men er et plantenæringsstoff som<br />
er like viktig for plantene som proteiner,<br />
vitaminer og mikromineraler er for oss.<br />
Birger Svihus<br />
professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige<br />
universitet, NMBU. Forsker og underviser innen<br />
ernæring hos både mennesker og husdyr.<br />
Forfatter, blant annet av boka «Spiselig».<br />
Her har ikke jobben vært god nok. Kritikken<br />
fra tilhengere av økologisk landbruk<br />
møter landbruksnæringen for eksempel<br />
med et forpliktende samarbeid om<br />
å øke andelen økologisk landbruk gjennom<br />
initiativet landbrukets ØKOLØFT.<br />
Det er litt som om helsevesenet skulle<br />
møte vaksinemotstanderne med å forplikte<br />
seg til å øke andelen personer<br />
som ikke vaksinerer seg. På sett og vis<br />
er det et kvalitetstegn å møte all kritikk<br />
på den mest ydmyke måte. Det er tross<br />
alt forbrukeren som gjennom sine valg<br />
i butikken bestemmer hvilken mat som<br />
skal produseres. Men i vår twittertid, der<br />
desinformasjon sprer seg fortere enn<br />
vassarven på et nysådd jorde, må også<br />
landbruksmiljøet aktivt kjempe for fakta<br />
og mot desinformasjon.<br />
«De fleste innen<br />
landbruket<br />
gjennomskuer<br />
Lønning sine naive<br />
løsninger.»<br />
Sosialantropologen Dag Jørund Lønning<br />
er vel akkurat nå det beste eksempelet<br />
på urimelig kritikk og naive og<br />
urealistiske løsninger. På en påstand om<br />
at bonden har gjort alt galt med jorda,<br />
har han blitt gitt svært mye spalteplass<br />
både her i Bondevennen og i mange andre<br />
landbruksfora. Med unntak av noen<br />
få og spredte kritiske bemerkninger her<br />
og der, er det oppsiktsvekkende hvor få<br />
innen landbruket som har tatt til motmæle<br />
mot radikale påstander om pløyingens<br />
forbannelse og mikrolivets velsignelse.<br />
Det kreves tross alt ikke mye<br />
landbruksfaglig kompetanse å gjennomskue<br />
Lønnings dagdrømmerier i kjøkkenhagen.<br />
Jordas to viktigste funksjoner i matproduksjonen<br />
er å være et medium for røttene<br />
slik at planten får tilgang til vann<br />
og næringsstoffer, og å være en kilde til<br />
næringsstoffer i seg selv. I motsetning til<br />
hva Lønning synes å tro, er verken mikroliv<br />
eller organisk materiale nødvendig<br />
for vekst. Tomatplantene på Norges<br />
største drivhus, Miljøgartneriet på Jæren,<br />
vokser ikke bare utmerket uten en<br />
trillion bakterier i jorda, men har til og<br />
med røttene godt plantet i glassvatt uten<br />
et gram organisk materiale. I Rothamsted<br />
forskningsstasjon i England har de<br />
registrert avlingsnivået siden 1852, og<br />
det er ingenting som tyder på at avlingsnivået<br />
synker på jordstykkene som er<br />
22 Nr. 25 - 7. september 2018 BONDEVENNEN<br />
Faksimile Bondevennen nr 25<br />
Vi har oppnådd store fremskritt med<br />
hensyn til ytelse og vekst på mange dyreslag.<br />
Jeg er likevel ikke sikker på om<br />
de 19 småbøndene i Brasil, som ble skutt<br />
17. april 1996 av paramilitære som ryddet<br />
land for de internasjonale selskapene<br />
som skulle dyrke soya, blant annet til<br />
norske husdyr for å oppnå denne «fremgangen»,<br />
er like entusiastiske over det<br />
som er oppnådd.<br />
Finnes det grenser for hvor langt vekk<br />
fra sin opprinnelige form forskerne vil<br />
avle frem dyr for å tilfredsstille den vestlige<br />
verdens hunger for billig kjøtt? Avl<br />
handler om å selektere for noen egenskaper<br />
på bekostning av andre. Ensidig<br />
fokus på tilvekst og fôreffektivitet har<br />
utvilsomt påvirket både grisen og kyllingens<br />
robusthet og almenntilstand.<br />
Dagens avl skjer som det meste ellers<br />
i samfunnet, i et stadig økende tempo<br />
og stadig mer teknologisert, pushet på<br />
av vitenskapsmiljøer. Etter min mening<br />
er det sunt å stille kritiske spørsmål til<br />
drevet med moderne landbruksmetoder,<br />
med årlig pløying, gjødsling med kunstgjødsel<br />
og bruk av sprøytemidler.<br />
For all del, både organisk materiale<br />
og mikroliv kan øke produktiviteten på<br />
jorda, og sånn sett bidrar Lønning positivt<br />
ved å sette fokus på dette. Også<br />
Rothamstedforsøkene viser at avlingsøkningen<br />
kunne vært enda større med<br />
et høyere innhold av organisk materiale.<br />
Men Lønning svikter som fagperson ved<br />
å overdramatisere utfordringene ved<br />
jordbruket slik det drives i dag, og ved å<br />
overvurdere betydningen av mikroliv og<br />
organisk materiale.<br />
Enda verre blir det når Lønning presenterer<br />
sine løsninger for landbruket, der<br />
han ser ut til å totalt mangle forståelse<br />
for hvordan en stadig mer urbanisert<br />
verden mettes. Det er komplett irrelevant<br />
for landbruket som helhet hvordan en liten<br />
grønnsaksprodusent med tilgang på<br />
ubegrensede mengder gjødsel i form av<br />
kompost dyrker sine salater. Det er nemlig<br />
kornet og andre ettårige åkervekster<br />
som først og fremst sørger for mat på<br />
bordet. Her er årlig pløying en viktig del<br />
av ugrasbekjempelsen, og tilgangen på<br />
organisk materiale er begrenset. Det er<br />
riktig at pløying har negative bieffekter,<br />
men som så ofte i en kompleks næring<br />
som landbruket, handler det om å finne<br />
det rette kompromisset. Her har Lønning<br />
ingenting å bidra med.<br />
Om Lønning virkelig hadde vært opptatt<br />
av redusert pløying, burde han brukt mer<br />
tid på å studere de reelt effektive løsningene<br />
moderne landbruksvitenskap<br />
bidrar med. I Amerika brukes nemlig<br />
plogen mindre og mindre i åkervekstene.<br />
Hele 35 prosent av jorda i USA ble dyrket<br />
uten pløying i 2014 – rundt 32 millioner<br />
mål mer enn fire år tidligere. Nøkkelen<br />
er imidlertid ikke grønnsaksbed og tilførsel<br />
av store mengder organisk materiale,<br />
slik Lønning synes å mene, men<br />
nye jordbruksteknikker gjort mulig ved<br />
bruk av sprøytemidler og/eller genmodifiserte<br />
planter.<br />
De fleste innen landbruket gjennomskuer<br />
Lønning sine naive løsninger. Det<br />
er derfor lett å tenke at han bare kan<br />
ignoreres. Men Lønning er en av mange<br />
som bidrar til den stadig økende forvrengingen<br />
av fakta rundt matproduksjon,<br />
ikke minst hos den store majoriteten<br />
av folket som mangler landbruksfaglig<br />
kompetanse. Det er derfor det er så viktig<br />
at Lønning og andre med faglig tvilsom<br />
kritikk av landbruket ikke får ture<br />
frem uimotsagt.<br />
MOLDROK:<br />
drev av tørr mold<br />
grunna vind,<br />
jord arbeid – eller<br />
friskt ordskifte.<br />
BONDEVENNEN Nr. 25 - 7. september 2018 23<br />
Foto: Istock<br />
hvordan dette miljøet får sette sine teorier<br />
inn i praktisk landbruk.<br />
Forskere klarer å fremstille kylling og<br />
gris som de produksjoner vi skal satse på<br />
både for helsen vår og for klimaet. De har<br />
neppe spurt dem som har mista jorda si til<br />
de store soyaplantasjene og blitt tvunget<br />
inn til slummen. De har heller ikke sett det<br />
som bekymringsfullt at kyllingen vokser<br />
så fort at den har for svake bein å stå på.<br />
Og er det sunn mat i slik produksjon? Vi<br />
har også forskere som advarer sterkt mot<br />
matvarer basert på fôring med soya.<br />
Forskning skjer ofte så snevert at<br />
den har begrenset gyldighet i en komplisert<br />
verden. I så måte kan det være at<br />
en professor i sosialantropologi er like<br />
meningsberettiget til å uttale seg om<br />
landbruk og matproduksjon som en med<br />
miljø- og biovitenskaplig bakgrunn.<br />
Stein Brubæk, leder i Internasjonalt<br />
Utvalg, Norsk Bonde- og Småbrukarlag<br />
26 Nr. 26 - 14. september 2018 BONDEVENNEN
GOD HELG<br />
Hustru og eg har gått til innkjøp av<br />
ein solid sykkellås som me låsar<br />
dei to nedre kjøkkenskuffene med.<br />
I eine skuffa ligg ein del kvasse knivar<br />
som me ikkje vil at barnebarnet<br />
skal leika med. I andre skuffa ligg<br />
tre kilo O’boy.<br />
Det var nyleg O’boy-krise hjå Søta<br />
bror og visstnok også ei byrjande<br />
krise her til lands. Produksjonen<br />
av den magiske kakao og sukkerbaserte<br />
smakstilsetjinga til mjølk,<br />
produsert av Mondelez i Stockholm,<br />
stoppa opp nokre dagar og<br />
fekk det til å lysa kakaobrunt i augo<br />
på folk. Dei mest kreative blant oss<br />
såg momentant eit nytt inntektshøve<br />
ved å leggja pulver dei hadde<br />
leita fram frå skuffer og skap ut for<br />
sal på nettsida Finn, til svartebørsprisar<br />
som pulveriserer prisane på<br />
fransk konjakk omsett i USA under<br />
forbodstida.<br />
Tunge brukarar fekk O’boy-føling,<br />
delirium og allergiske reaksjonar.<br />
Mange valte å droppa lunsjpausen<br />
på jobb og spurta i staden til næraste<br />
daglegvarebutikk for å om<br />
mogleg fylla bagasjeromma i elbilane<br />
med O’boy. Pulveret var i løpet<br />
av nokre timar i ferd med å matcha<br />
kokain i grampris, og kriminelle<br />
miljø budde seg på væpna O’boyoppgjer.<br />
Hadde krisa vart i meir<br />
enn to dagar, ville det truleg blitt<br />
omsett O’boy på gater og torg i lag<br />
med andre vanedannande giftstoff.<br />
Slik eg hugsar det, truga vietnamesiske<br />
styresmakter for nokre år<br />
sidan, grunna avlingssvikt, med å<br />
stenga for eksport av ris. Det skulle<br />
ikkje meir til før den globale panikken<br />
og hamstreinstinktet synte seg.<br />
Eit eller anna klokt hovud ytra ein<br />
gong at verda aldri er meir enn eit<br />
par manglande måltid frå fullt kaos.<br />
Det er ikkje vanskeleg å slutta seg<br />
til den ytringa etter å ha opplevd<br />
både smørkrise og O’boy hysteri.<br />
Sjur<br />
Kåringssjå Vest-Agder<br />
Kvinesdal, lørdag 22 /9 kl. 10.00, Liknes<br />
Eiken, tirsdag 2/10 kl. 10.00, ved Stompen<br />
Bakeri<br />
Sirdal, fredag 5/10 kl. 10.00, Kvæven<br />
Vest Agder Sau og Geit<br />
Sauebingo - Gjesdal<br />
Lørdag 13. okt. kl. 19:30 vil vi ønske velkommen<br />
til sauebingo på Gjesdal bygdehus,<br />
for medlemmer og venner.<br />
Det vil bli servering av middag og trekning<br />
av flotte premier. Inngangspris kr 300,<br />
som inkluderer middag og ett bingobrett.<br />
Musikk spilles og det blir salg av drikke. 18<br />
års aldergrense.<br />
Påmeldingsfrist 1. okt.<br />
Påmelding til: Eirik Gilje, 986 27 984, Brit<br />
Hovland, 977 18 711.<br />
Arr.: Gjesdal Sau og Geit<br />
Søre Hå bondelag<br />
Det vert bondekafé på Vigrestad Idrettsklubb,<br />
tirsdag 18. sept. kl. 19.30.<br />
Me får besøk frå Gnist Psykologer. Dei skal<br />
snakka om korleis ein best kan takle eller<br />
unngå stress og bekymringar i landbruket<br />
og i familielivet.<br />
Ta gjerne med partneren.<br />
Servering av pizza.<br />
Styret<br />
Medlemsmøte Time<br />
Bondelag<br />
Tysdag 29.09. kl. 19.00, Hognestad klubbhus.<br />
Bjørn Meling, kommunalsjef i Time kommune;<br />
- kan samarbeidet mellom bønder og kommune<br />
bli betre?<br />
- landbruksplanen.<br />
Jon Tore Refve, styremedlem i Rogaland<br />
Bondelag; aktuelt frå Bondelaget.<br />
Møt opp til ein god drøs.<br />
Servering av pizza.<br />
Styret<br />
Klepp bygdekvinnelag<br />
arrangerer medlemsmøte onsdag 19.<br />
sept. kl. 18:00 på Fredheim, saman med<br />
Internasjonal kvinnegruppe. Tema er norsk<br />
matkultur.<br />
Mat og kaffi.<br />
Dette er eit tilbod for alle, du trenger ikkje<br />
vera medlem.<br />
Gratis inngang.<br />
Styret<br />
Orienteringsmøte om kåring<br />
torsdag 20. sept. på Felleskjøpet Varhaug,<br />
kl. 19.30.<br />
Nytt om kåring og hvordan melde inn lam<br />
til kåring.<br />
Lars Nevland, fra Avlsutvalget i Rogaland<br />
Sau og Geit, er med og gir råd om utplukk<br />
av livlam og tips om kjøp av værer.<br />
Servering: Pizza<br />
Arr.: Hå Veraring og Sør-Jæren Sau og Geit<br />
FAGLAG OG MØTE<br />
Sandnes Bygdekvinnelag<br />
har årsmøte onsdag 10. okt. på Bøndenes<br />
Hus, kl. 19.00.<br />
Det blir vanlige årsmøtesaker.<br />
Bevertning; Rømmegrøt og spekemat.<br />
Saker som skal opp på årsmøtet må meldes<br />
styret senest 14 dager før møtet.<br />
Velkommen!<br />
Styret<br />
Orre Bygdekvinnelag<br />
Velkommen til møte torsdag 20. sept. på<br />
Orre Samfunnshus.<br />
«Fyrverkeriet», Monica Herredsvela, frå<br />
«det store symesterskapet», kjem.<br />
Inngangspenger kr 100,-. Servering og utlodning<br />
på inngangsbillett.<br />
Saniteten er invitert.<br />
Styret<br />
Innsamling av<br />
landbruksplast og metall<br />
Lørdag 15. september<br />
Gilja 10:00 til 13:00<br />
Gjesdal bygdahus 10:00 til 14:00<br />
Arr. Gjesdal Bondelag<br />
FORUM GRIS inviterer til<br />
medlemsmøte<br />
24/9 kl 19.30 på Bryne Kro og Hotell<br />
Vi ønsker å styrke vårt rådgivingstilbud og<br />
Søren S. Thielsen i Ø-Vet AS fra Danmark<br />
kommer sammen med 2 andre veterinærer<br />
og informerer om hva de kan tilby norske<br />
svineprodusenter.<br />
Tema:<br />
Halebiting hos griser med lange haler og<br />
situasjonen rundt Afrikansk Svinepest i forhold<br />
til norske produsenter/norske forhold.<br />
Dette er aktuelt og involverer både forholda<br />
i fjøset og litt mer overordna emner.<br />
Ø-Vet har allerede etablert seg som rådgivere<br />
i Norge, og vil informere om hvordan<br />
de arbeider og generell info ellers.<br />
Alle er velkommen og det blir enkel servering.<br />
Styret i Forum Gris<br />
Regeneraktivt landbruk<br />
Velkommen til fagdag torsdag 27. september<br />
kl. 09.30 – 14.30 på Øksnevad<br />
vgs., Klepp<br />
«For bonden er det mye å hente på å ha en<br />
jord som fungerer godt. Det<br />
blir lettere å få til gode, stabile avlinger<br />
med mindre innsatsmidler. Når<br />
jorda er på stell trengs det mindre gjødsling<br />
og mindre ressurser til å<br />
bekjempe ugras, sykdom og snyltere.»<br />
Hege Sundet, NLR Østafjells<br />
Grunna matservering ber vi om påmelding<br />
til alexanderrugertraustein@gmail.com<br />
innan 25.sept. Deltakinga er gratis!<br />
BONDEVENNEN Nr. 26 - 14. september 2018 27
FAGLAG OG MØTE<br />
FRÅ BONDE TIL BONDE<br />
Rogaland<br />
Maskinførerkurs<br />
NLR Rogaland arrangerer maskinførerkurs for masseforflyttingsmaskiner<br />
over 20,4 hk.<br />
Kurset dekker teoridelen ved bruk av masseforflyttingsmaskiner,<br />
som gravemaskin, minilaster, hjullaster og dumper. Praksiskravet<br />
på 40 timer pr. kjøretøy kommer i tillegg til kurset og skal dokumenteres<br />
i etterkant før maskinførerbeviset blir utdelt. Kurset<br />
tilrettelegges for alle.<br />
For mer info/påmelding, kontakt ansvarlig for hvert kurs eller gå<br />
inn på www.rogaland.nlr.no<br />
Kurset koster kr 5.000 for medlemmer i NLR, og 5.500 for ikkemedlemmer.<br />
Faglig ansvarlig for kursene er Kristiansand Truckopplæring.<br />
LIVDYR<br />
Fine rasegodkjente<br />
blæsete værlam til salgs.<br />
Tlf. 984 84 729<br />
20 stk NKS sau til salgs<br />
Selges før telledato.<br />
Mobil 982 85 907<br />
HALM<br />
Norskprodusert strøog<br />
amm.beh.halm<br />
i 4 kantbunt til salgs.<br />
Tlf. 95 74 45 84/991 08 360<br />
MELKEKVOTE<br />
Melkekvote til leie<br />
Agder.<br />
Tlf. 911 51 002<br />
Kurs på Jæren, Særheim<br />
torsdag 1. - søndag 4. november<br />
17.00-22.00 på torsdag<br />
09.00-18.00 fredag-søndag<br />
Kursansvarlig: Arnfinn Særheim, tlf. 975 28 555<br />
Bv 27<br />
Neste Bonde vennen kjem 21. september<br />
21. september<br />
Kurs på Haugalandet, Ølen<br />
Sted: Ølen Helsehus<br />
torsdag 8. – søndag 11. november<br />
17.00-22.00 på torsdag<br />
09.00-18.00 fredag til søndag<br />
Kursansvarlig: Harald Hetland, tlf. 416 32 774<br />
Bv 28<br />
Bv 29<br />
Bv 30<br />
Bv 31<br />
28. september<br />
5. oktober<br />
12. oktober<br />
19. oktober<br />
Fristen for annonsar er torsdag veka før utgjeving.<br />
Kurs i Ryfylke, Hjelmeland<br />
Sted: Ullestad Og Jansen Transport AS<br />
torsdag 22. – søndag 25. november<br />
17.00-22.00 på torsdag<br />
09.00-18.00 på fredag-lørdag<br />
09.00-16.00 på søndag<br />
Kursansvarlig: May Ann Levik, tlf. 958 15 477<br />
Hordaland<br />
Oppsett for kåringssjåa i Hordaland 2018<br />
Laurdag 22. sep. kl. 10.00, Sveio. Lag: Sveio<br />
Onsdag 26. sep. kl. 10.00, Stord. Lag: Stord/Fitjar/Bømlo<br />
Torsdag 27. sep. kl. 15.00, Ulvik. Lag: Ulvik<br />
Laurdag 29. sep. kl. 09.00, Lindås. Lag: Lindås<br />
Laurdag 29. sep. kl. 09.00, Odda. Lag: Odda/Eidfjord/Børve/<br />
Reisæter og Jondal<br />
Laurdag 29. sep. kl. 09.00, Etne. Lag: Etne<br />
Søndag 30. sep. kl. 10.00, Askøy. Lag: Bergen/Os/Åsane/Askøy/<br />
Sotra og Osterøy<br />
Søndag 30. sep. kl. 09.00, Kvam. Lag: Kvam og Samnanger<br />
Søndag 30. sep. kl. 13.00, Kvinnherad. Lag: Kvinnherad<br />
Mandag 01. okt. kl. 13.00, Eikelandsosen. Lag: Fusa/Tysnes<br />
Laurdag 06. okt. kl. 09.00, Austrheim. Lag: Radøy og Austrheim<br />
Søndag 07. okt. kl. 09.00, Voss. Lag: Voss/Vossestrand og Dale<br />
Søndag 07. okt. kl. 11.00, Masfjorden. Lag: Masfjorden/Gulen<br />
Tore Atle Sørheim, Kåringsansvarleg i Hordaland<br />
mob. 901 20 154<br />
Nybygg eller<br />
rehabilitering?<br />
Ta kontakt med AH Bygg A/S<br />
Vi har solid erfaring med<br />
alle typer bygninger<br />
til landbruket<br />
Møllevn. 12 - 4360 Varhaug<br />
Tlf. 51 79 85 79<br />
Fax: 51 79 85 78<br />
Traktor- og korndag (treskedag)<br />
på Vistnestunet i Randaberg, søndag 30. september<br />
Vi viser frem ulike treskemetoder, og<br />
Gammeltraktorens venner har med seg<br />
både gamle og nyere traktorer. Kafeen<br />
er åpen hele dagen, og vi tilbyr mange<br />
aktiviteter for store og små – tur med hest<br />
og kjerre, kaninkos, høyhopping og grilling<br />
av pinnebrød. Velkommen kl 12.00 – 16.00!<br />
For mer informasjon, sjekk Vistnestunet på Facebook.<br />
Kombivogn 2 x 4m<br />
45.000,- + mva<br />
Solceller og batterier til landbruket<br />
Hugs møtekalenderen på nettsida vår,<br />
www.bondevennen.no<br />
Annonsar som har stått under Faglag og Møte i bladet blir<br />
lagt ut gratis på Bondevennens møtekalender på nett.<br />
Hald deg oppdatert på kva som skjer!<br />
Tlf: 905 56 907 / 405 50 644 www.kvernelandenergi.no<br />
28 Nr. 26 - 14. september 2018 BONDEVENNEN
TRELAST<br />
eikelsag@online.no<br />
Tlf. 48 15 45 05/99 44 79 03<br />
99 15 52 33<br />
For oppsett av gjerde<br />
ring og få tilbud:<br />
Veshovda Drift AS<br />
/v Rolf Gravdal tlf 97 19 60 45<br />
Kjøle- og fryseanlegg/<br />
varmepumper<br />
Sola Kjøleservice,<br />
tlf. 918 53 800<br />
Gunnar Høien AS<br />
Tlf. 900 79 400<br />
Opp?<br />
Behov for lift?<br />
Vi har utleie på Bryne,<br />
Vigrestad og Harestad<br />
i Randaberg.<br />
Ring oss på 970 85 666<br />
og nå nye høyder!<br />
www.ekstralift.no<br />
Vi leier ut minigravere<br />
fra 1,7 til 2,6 tonn, med<br />
eller uten fører hytte.<br />
Meislehammer, steinklype,<br />
hyggelige priser.<br />
Ring 970 85 666!<br />
www.ekstragraver.no<br />
Hytter, innredning og utstyr for fôring<br />
og stell av kalver. Tel. 908 26 618<br />
www.godkalven.no<br />
borge.meland@gmail.com<br />
Mob.: 911 74 250<br />
VI KAN<br />
LANDBRUK!<br />
Våre sertifiserte<br />
elektrikere utfører<br />
elkontroll og termografering<br />
i landbruket.<br />
Vi er DSB og<br />
FG-godkjent.<br />
www.ave.no - Tlf. 09543<br />
Jærvegen 67, Nærbø<br />
I tillegg til alle typer<br />
betongsaging tilbys:<br />
• KJERNEBORING<br />
• MEISLING<br />
• ALT I RIVING<br />
Vi utfører rilling av<br />
spaltegulv/oppsamlings<br />
areal i fjøs, med<br />
gode erfaringer.<br />
REPARASJON AV LANDBRUKSMASKINER<br />
4343 ORRE - TLF. 51 42 81 00<br />
MOB. 911 50 314 - 986 55 414<br />
Nesvik Landbruksbygg as<br />
Leverandør av komplette landbruksbygg<br />
• Betongarbeid<br />
• Påbygg<br />
• Nybygg<br />
• Betongelement<br />
• Rehab av fjøs<br />
• Betongsaging<br />
• Kjerneboring<br />
• Meisling<br />
• Stålsperr<br />
• PVC dører-vindu<br />
Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian@nesvik-lb.no<br />
Sigmund Nesvik, 904 08 978/ E-post: sigmund.nesvik@gmail.com<br />
KOMPLETT LEVERANDØR<br />
TIL LANDBRUKET<br />
Landbruksbygg - Byggevarer - Bolig<br />
Ta kontakt for et godt tilbud!<br />
Vesthagen 2, 4344 Bryne Tlf.: 51 48 84 00<br />
post@js-service.no * www.js-service.no<br />
Brannvarslingsanlegg<br />
Vi leverer, monterer og tar service på FG-godkjent<br />
brannvarslingsanlegg til landbruk. Vi tar årlig kontroll<br />
av pulverapparater og brannslanger.<br />
Ta kontakt for befaring.<br />
Stian Stokka – Serviceingeniør brann<br />
tlf 453 98 866 – post@stokka-brannteknikk.no<br />
BONDEVENNEN Nr. 26 - 14. september 2018 29
DRØSET<br />
Ny kraftfôrfabrikk<br />
Vi er nå i gang med testkjøringer i den nye<br />
kraftfôrfabrikken. Planen er å ha den nye<br />
fabrikken tilnærmet klar for full drift i<br />
løpet av oktober.<br />
Det er gjort en fantastisk jobb med å bygge<br />
ny fabrikk og samtidig ha produksjon og<br />
utlevering av kraftfôr på samme område.<br />
Det har krevd sitt, men målet vårt har vært<br />
at dere som kunder ikke skulle merke alt<br />
for mye til dette.<br />
Mange utfordringer har det vært. Noen av<br />
dere har periodevis fått dårlig pellets, og<br />
noen har opplevd problem med heng i<br />
siloen. Dette er ikke bra, og vi beklager på det<br />
sterkeste de utfordringene som har vært.<br />
Samtidig har vi også fått utrolig mange tilbakemeldinger<br />
om at kraftfôret har fungert<br />
bra i perioder, og skryt for at vi har<br />
kunnet levere innenfor korte tidsfrister og<br />
tross alt et stort sortiment<br />
Takk til alle dere som følger oss i tykt og<br />
tynt. Vi ser alle fram til oppstart - og det er<br />
ikke lenge til.<br />
Kampanje<br />
Vi har nå kampanje på MAFA kraftfôrtanker<br />
og fullfôrvogner. Kampanjen gjelder fra<br />
22. august 2018 til 1. januar 2019.<br />
Rådgivning<br />
Ta kontakt med en av våre konsulenter på<br />
kraftfôr dersom du ønsker gode råd for<br />
effektiv utnyttelse av grovfôr og kraftfôr.<br />
Gjør et god kjøp<br />
Kontakt din lokale i-Mek-selger eller<br />
traktor- selger for et godt kjøp.<br />
Vi tilbyr spesielle betalingsbetingelser<br />
under kampanjen.<br />
Stopp i bestilling av grovfôr<br />
Pågangen med bestillinger av grovfôr har<br />
vært enorm. Vi må dessverre stoppe bestilling<br />
av grovfôr på grunn av usikkerhet omkring<br />
videre leveranser.<br />
Bestillingene har nå roet seg litt og vi<br />
håper at vi har fått dekket en del av grovfôrbehovet.<br />
Dersom vi får tilgang på nye partier med<br />
grovfôr, vil vi selvsagt åpne for videre bestilling<br />
igjen.<br />
Gode valg til sau og lam<br />
Tilvekst, fruktbarhet og helse er viktig i<br />
saueholdet for å gi høy avkastning og økt<br />
lønnsomhet. For å lykkes er det viktig at<br />
man har fokus og kunnskap om dyras<br />
næringsbehov.<br />
Drøy grovfôret med FORMEL Sau Intensiv<br />
• FORMEL Sau Intensiv er en ekstra fiberrik<br />
kraftfôrblanding til intensiv oppfôring<br />
av sau<br />
• Gi søyene opptil 0,7 kg FORMEL Sau<br />
Intensiv fra innsett til oppfôring før<br />
lemming<br />
Bruk Formel Lam Haust til ikke slaktemodne<br />
lam<br />
• Praktiske tester viser en tilvekst på 10-<br />
12 kg på en måned med fri tilgang på<br />
FORMEL Lam Haust<br />
• Innholdet er tilpasset lam som er fullt<br />
utviklet drøvtyggere<br />
NB! Lamma må vaksineres og markbehandles<br />
før en starter en gradvis oppfôring med<br />
FORMEL Lam Haust.<br />
Ta kontakt med en av våre konsulenter<br />
dersom du har spørsmål om fôring.<br />
Bestill grovfôranalyser<br />
hos FKRA<br />
Du får analysert grovfôret ditt hos Felleskjøpet<br />
Rogaland Agder, i samarbeid med<br />
BLGG, et av Europas ypperste landbrukslaboratorie.<br />
Slik gjør du:<br />
1. Ta ut en representativ fôrprøve<br />
• Surfôr ca 0,5 kg<br />
• Høy ca 0,2 kg<br />
• Ferskt gras ca 0,5 kg<br />
2. Merk plastposen med navn og nummer i<br />
skrivefeltet og legg i prøven. NB! Press ut<br />
all luft før posen lukkes.<br />
3. Fyll ut bestillingsskjema.<br />
Husk å krysse av for hvilke analyser du ønsker.<br />
For å få NorFor-verdiene må produsentnummeret<br />
være utfylt.<br />
4. Levering<br />
• Prøven må oppbevares svalt og mørkt<br />
til den sendes.<br />
• Prøven må være på laboratoriet så raskt<br />
som mulig og innen 3 døgn, ellers må<br />
den fryses.<br />
• Prøven kan leveres direkte til FKRA<br />
laboratoriet mandag til torsdag.<br />
• Prøven kan sendes med post mandag,<br />
tirsdag og onsdag. Porto vil bli lagt til<br />
på faktura (postadresse på skjemaet).<br />
Har du spørsmål, ring Laboratoriet FKRA,<br />
tlf 51 88 71 68.<br />
Ved å henvende deg til oss kan vi sende<br />
deg esker til jordprøvene og poser til grovfôrprøvene.<br />
Bestillingskjema for analyser av surfôr/<br />
grovfôr og prislister finner du på fkra.no.<br />
30 Ansvarlig: Nr. 26 - Markedskonsulent 14. september 2018 landbruk BONDEVENNEN<br />
Grethe Sevdal
For innmelding av slaktedyr og livdyr, spørsmål om inntransport,<br />
avregning, livdyrkjøp og andre henvendelser til Nortura,<br />
ring Nortura medlemssenter på tlf. 48 12 04 00.<br />
For levering påfølgende uke er innmeldingsfristen<br />
tirsdager kl. 16:00, for webinnmelding<br />
på Min side er fristen onsdag<br />
morgen kl. 06:00.<br />
Prognosen 2019 – Produksjonen av gris må ned<br />
Den første prognosen for 2019 viser at svinenæringen<br />
står overfor en svært krevende markedssituasjon.<br />
Det forventes også et overskudd<br />
av egg neste år. For sau og lam viser prognosen<br />
om lag balanse, men det er fortsatt mye sau på<br />
lager. Prognosen viser fortsatt underskudd av<br />
storfe, men det nærmer seg markedsdekning<br />
også for dette dyreslaget.<br />
For gris viser prognosen for 2019 et overskudd på 5 400<br />
tonn. Det er da lagt til grunn en reduksjon i tilførslene<br />
på om lag 0,5 prosent sammenlignet med 2018. Det<br />
er regnet med en nedgang i antall bedekninger på 3,5<br />
prosent, mens det ligger inne en effektivitetsøkning på<br />
2 prosent. Til sammen gir det noe færre griser til slakt.<br />
Det legges til grunn at de lave slaktevektene i 2018<br />
videreføres.<br />
Det forventes ingen endring i engrossalget fra 2018.<br />
– Svinenæringen står nå oppe i en svært krevende<br />
markedsituasjon, sier Ole Nikolai Skulberg, direktør<br />
for Totalmarked kjøtt og egg, og viser at det i tillegg<br />
til overskuddet på over 5 000 tonn neste år allerede<br />
ligger over 6 000 tonn svinekjøtt på reguleringslager.<br />
Han minner samtidig om den åpenbare utfordringen<br />
knyttet til den sterke effektivitetsutvikling kombinert<br />
Prognosen 2019 – per september 2018<br />
Produksjon<br />
Tilførsler<br />
tonn<br />
Indeks<br />
Engrossalg<br />
tonn<br />
Indeks<br />
med at markedet stagnerer, eller er fallende. Og i tillegg<br />
blir eksportmuligheten borte fra 2020.<br />
Skulberg er glad for å se at mange svineprodusenter<br />
har redusert seminen gjennom sommeren. Samtidig<br />
viser den nye prognosen at det er helt nødvendig<br />
at dugnaden fortsetter. Det er helt nødvendig at alle<br />
svineprodusenter reduserer antallet purker med minst<br />
5 prosent sier Skulberg.<br />
Mer om de andre produksjonene kan du lese på<br />
medlem.nortura.no eller Nortura Totalmarked sine nettsider.<br />
Importkvoter<br />
Markedsbalanse<br />
Storfe/kalv 84 900 96 9 170 99 100 100 - 5 000<br />
Sau/lam 23 900 95 906 25 000 100 - 200<br />
Gris 137 100 99 1 800 133 500 100 5 400<br />
Egg 64 800 102 290 64 300 101 800<br />
Seminar om ammekuproduksjon<br />
TYR Sogn og Fjordane inviterer til seminar om ammekuproduksjon<br />
i Sogn og Fjordane på Thon Hotel<br />
Jølster (Skei), laurdag 6. oktober kl. 10:00 16:00<br />
Program:<br />
• 10:00-11:00 Nortura sitt arbeid med kåring av oksar<br />
og moglegheitene for og få tak i avlsoksar gjennom<br />
Nortura sitt nettverk, v/Nortura.<br />
• 11:00-12:00 Avlsarbeid på kjøtferasane i Norge, v/TYR.<br />
• 12:00-13:00 Lunsj<br />
• 13:00-14:00 Fôring av ammekua gjennom året og<br />
utnytting av beite og utmarksressursar, v/NLR Vest.<br />
• 14:00-15:00 Økonomien i ammekuproduksjonen og<br />
resultat etter siste jordbruksforhandlingane.<br />
Ulike driftsopplegg med utgangspunkt i gardens<br />
ressursar og moglegheiter.<br />
Storfeprosjektet v/Jo Helge Sunde og Hogne<br />
Bjørkelund frå Tyr Sogn og Fjordane.<br />
• 15:00-16:00 Situasjonen for storfekjøt og ammeku<br />
framover v/Jan Erik Fløtre, bonde og styremedlem i<br />
Nortura.<br />
Etter kvart foredrag blir det opna for spørsmål frå salen.<br />
Pris: 200 kr (lunsj inkl.)<br />
Påmelding til Hogne Bjørkelund innen 28. sept.<br />
På tlf/sms: 918 59 933<br />
Kretsutvalga i Klepp,<br />
Time og Hå inviterer til<br />
Kveldssamling på Orstadhuset på Orstad for<br />
medlemmer i Nortura SA fredag 21. september<br />
kl. 19.30.<br />
Kom og bli med på en kjekk kveld der vi har det sosialt<br />
og gildt, og våre kokker på Storkjøkken lager til et<br />
herlig koldtbord.<br />
Sjå kalenderen på medlem.nortura.no for meir<br />
informasjon om arrangementet.<br />
Ung bonde 2018 i Hordaland<br />
Meld deg på samlinga 19.20. oktober og bli<br />
med til Fleichers Hotell, Voss der du møter<br />
andre som òg vil vere matprodusentar. Deltakarar<br />
under 35 blir prioritert. Arrangørane vil<br />
oppfordre begge i eit par å delta.<br />
Samlinga har oppstart fredag kl. 11.00 og varer til<br />
laurdag kl. 14.<br />
Prisar:<br />
• Pr pers i enkeltrom kr. 1 385,00<br />
• Pr pers i dobbeltrom kr. 1 185,00<br />
• Medlem i Bondelaget får ekstra kr. 1.000 i rabatt.<br />
(Meld deg gjerne inn no og få rabatten.)<br />
Påmeldingsfrist er 16. september<br />
Sjå program og informasjon og lenke til påmelding i<br />
kalenderen på medlem.nortura.no<br />
Prisendringer<br />
Fra mandag 10. september reduseres<br />
avregningsprisen for lam med kr 1,50<br />
per kg. Endringen skyldes redusert<br />
engrospris. Fra samme dato reduseres<br />
sesongtillegget for lam med kr 0,50<br />
per kg. Samlet gir det en reduksjon i<br />
prisen på lam til produsent på kr 2,00<br />
per kg.<br />
Fra samme dato reduseres avregningsprisene<br />
for egg med kr 0,20 per<br />
kg for egg fra høner i miljøinnredning<br />
og kr 0,10 per kg for egg fra frittgående<br />
høner. Endringen skyldes redusert<br />
engrospris.<br />
KADAVERHENTING<br />
Kundeservice Norsk Protein 941 35 475<br />
Innmelding kadaver.norskprotein.no<br />
MEDLEMSBUTIKKER<br />
Førde 57 83 47 49 / 948 38 141<br />
Forus 52 87 78 24 / 959 48 785<br />
Egersund 916 13 256<br />
Sandeid 52 76 42 18<br />
Voss 476 75 411<br />
Bergen 482 61 442<br />
Bergen (returslakt) 906 59 946 / 957 84 406<br />
Sogndal 468 84 540<br />
NØDSLAKT<br />
Telemark og Aust-Agder 416 18 622<br />
Sør Rogaland/Vest-Agder +<br />
Dalane utan Bjerkreim 478 73 179<br />
Sør-Rogaland (Eigersund/Forus) 480 11 600<br />
Nord-Rogaland (dagtid) 480 99 248<br />
Nord-Rogaland (kveld/helg) +<br />
Bergen og Hardanger 977 52 537<br />
Resten av Hordaland 482 88 105<br />
Sogn og Fjordane - Sogn 992 27 133<br />
Sogn og Fjordane - Nordfjord sør<br />
for Nordfjorden inkl. Stryn sentrum<br />
til Oppstryn + Sunnfjord 992 27 133<br />
Sogn og Fjordane – Nordfjord<br />
nord for Nordfjorden og Sunnmøre 977 75 210<br />
Romsdal og Nordmøre 975 75 137<br />
Redaktør for Nortura-sidene: Svein Bjarne Sommernes svein-bjarne.sommernes@nortura.no
Returadresse:<br />
Returadresse: Bondevennen<br />
Bondevennen PB 208, sentrum<br />
PB 208, sentrum<br />
4001 Stavanger<br />
4001 Stavanger<br />
Nortura løfter grisen<br />
– Gilde Edelgris med dokumentert god dyrevelferd!<br />
Vi har sannsynligvis verdens beste gris i Norge, det<br />
har tatt 20 år med avlsarbeid å utvikle den. Norsk<br />
Duroc på farssiden og en blanding av nederlandsk<br />
Yorkshire og norsk Landsvin på morsiden, grisen vår<br />
har produksjonsresultater i verdensklasse og kjøttet<br />
blir saftig og smakfullt.<br />
Gilde skal levere trygt godt kjøtt av beste kvalitet.<br />
Det stiller krav til den norske bonden. Sånn har det<br />
vært siden 1964 og sånn skal det fortsette. Derfor tar<br />
vi nå vi Gilde Edelgris et seg videre, vi vil igjennom<br />
tett samarbeid med våre leverandører sikre og<br />
dokumentere at Edelgrisen også har hatt et liv<br />
med god dyrevelferd.<br />
Derfor setter vi nå krav til enda tettere oppfølging av<br />
dyra, bruk av mye strø og rotemateriale, mer plass og<br />
krøll på halen. Dette synes kundene våre er flott og<br />
de vil gjerne selge disse produktene.<br />
Vi håper derfor at flest mulig av våre produsenter har<br />
lyst og mulighet til å være med å produsere griseløftgris.<br />
Vil du ha mer informasjon om hvilke krav som stilles<br />
og hva du må gjøre for å være med så ta kontakt med<br />
rådgiveren din på gris, så tar vi en prat om det!<br />
Bli en griseløfter du også!