11.09.2018 Views

bv2618

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Årgang 121 • Nr. 26 • 14. september 2018<br />

120 år<br />

2 018<br />

1898<br />

Jordnære<br />

moldstudentar


FORMAT Pigg<br />

Helse i hver bit!<br />

• Mot avvenningsdiare<br />

• Kan i mange tilfeller erstatte sink i medisinske doser -<br />

bra for lommeboka, bra for miljøet!<br />

• Brukes fra fødsel og til 10 dager etter avvenning.<br />

OBS! Kan ikke brukes lenger enn til 14 dager etter<br />

avvenning på grunn av mineralbalansen<br />

Nyhet!<br />

fkra.no - ordretelefon 994 30 640


Gjer klar for ny statsråd<br />

LEIAR LANDBRUK, POLITIKK OG SAMFUNN<br />

Bothild Å. Nordsletten<br />

bothild@bondevennen.no<br />

Først kom Sylvi Listhaug og bles av tilskot-<br />

og kvotetak. Så kom den durkdrivne<br />

Jon Georg Dale og konsoliderte<br />

partifellen si line: Volum. Færre bønder.<br />

Større bruk. Kritikken frå bondeorganisasjonane<br />

roa seg. Då Dale nyleg vart<br />

oppgradert (ja, dei fleste ser det slik) til<br />

samferdsleminister, takka faglaga han<br />

av med ros. Same dag gav regjeringa<br />

oss Bård Hoksrud, eit landbruksfagleg<br />

blankt ark. Hoksrud lovar stø kurs og<br />

stadig lågare matprisar.<br />

Med jovial iver skryt den ferske statsråden<br />

av eit blømande norsk landbruk, den<br />

store satsingsviljen blant mange unge<br />

bønder og av næringas evne til formidable<br />

fire prosent effektivisering kvart år.<br />

Visste ein ikkje betre kunne ein tru næringa<br />

er inne i ein dynamisk vekstperiode.<br />

10.000 nedlagde bruk dei ti siste åra<br />

fortel ei anna soge. Det gjer truleg også<br />

situasjonsanalysen til tørkerama bønder<br />

som vurderer avvikling.<br />

Heilt feil tek Hoksrud likevel ikkje. For<br />

det finst vilje til jordbruk - over heile landet.<br />

Bondevennens lesarar fekk eit klårt<br />

døme på dette i reportasjen frå grashaustedemonstrasjonen<br />

på Sandnes i<br />

førre utgåve. Over 400 bønder, mange<br />

av dei yngre, stimla til for å sjå og lære.<br />

Slike samlingar spreier glede og håp, og<br />

styrker samhaldet blant dei som ønskjer<br />

å stå i yrket.<br />

Langs heile spekteret i jordbruksnæringa,<br />

frå konvensjonell drift via høgtekno<br />

veksthus til jordnær permakultur, skjer<br />

det svært mykje spanande no. Matproduksjon<br />

er in.<br />

I tillegg er jordbruket ein god stad å<br />

høyre til. Kvar dag kjennest kanskje ikkje<br />

som eit privilegium, men kvar dag gir<br />

etterlengta meining fordi bonden produserer<br />

noko alle treng. Unge så vel som<br />

røynde vil delta.<br />

Poenget er at dei fleste sannsynlegvis<br />

ikkje ville oppgi dagens politikk som den<br />

største motivasjonskrafta. Kanskje ville<br />

fleire søkja mot jorda, dersom det å driva<br />

eit såkalla mindre bruk, basert på eigne<br />

ressursar, gav betre lønsemd?<br />

I ein videosnutt på Facebook varslar den<br />

ærlege landbruksministeren at han skal<br />

ut på tur for å høyra om korleis ein driv<br />

landbruk i Noreg, kva som er utfordringane<br />

og om kva som bør gjerast annleis.<br />

Skulle du treffa på han, bør du nytta høvet<br />

til å opplysa han om at det ikkje er<br />

viljen det står på. Politiske ramevilkår er<br />

også avgjerande i det daglege valet om å<br />

stå i jordbruket.<br />

BONDEVENNEN Nr. 26 - 14. september 2018 3


REDAKTØR<br />

Bothild Åslaugsdotter Nordsletten<br />

bothild@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 60 / 990 01 012<br />

REDAKSJONEN<br />

Sjur Håland (red. leiar)<br />

sjur@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 73 44 / 982 09 381<br />

Liv Kristin Sola<br />

livkristin@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 64 / 941 78 096<br />

Jane Brit Sande<br />

janebrit@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 63 / 976 01 972<br />

GRAFISK<br />

Thea Hjertuslot<br />

thea@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 65<br />

ANNONSAR<br />

Grete Botnan<br />

grete@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 61<br />

ABONNEMENT<br />

Ann Solfrid Woldmo<br />

ann@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 61<br />

ABONNEMENTSPRIS 2018<br />

kr 1100,-<br />

Ilan Sharoni: Teikningar<br />

Ålgård Offset AS: Trykk<br />

Overveldande på Matstreif<br />

For andre år på rad var tomatprodusenten frå Rennesøy, Stig Jakob Hanasand,<br />

på plass på Meny-standen under matfestivalen Matstreif i Oslo førre helg.<br />

Hanasand bydde fram mangfaldet av gode, norske, usprøyta tomatar frå Rogaland,<br />

og hovudstadsfolket, som ofte må ta til takke med import, lot seg rive med.<br />

– Det var overveldande! Folk var i skyene over smaken, seier Hanasand, som tek med<br />

seg ein masse positive tilbakemeldingar attende til veksthusnæringa i vest.<br />

BLI FAST ABONNENT<br />

AV BONDEVENNEN!<br />

UTGJEVAR<br />

Bondevennen SA<br />

Sandvikveien 21, Hillevåg<br />

Postboks 208 sentrum,<br />

4001 Stavanger<br />

Telefon:<br />

51 88 70 00 (sentralbord)<br />

51 88 72 61 (9.00-15.30)<br />

E-post:<br />

post@bondevennen.no<br />

Internettadresse:<br />

www.bondevennen.no<br />

Bankgiro:<br />

3201.05.11916<br />

EIGARAR:<br />

Felleskjøpet Rogaland Agder<br />

Nortura SA<br />

Tine SA<br />

FRÅ ARKIVET<br />

For 50 år sidan<br />

Bli med i fjøskontrollen<br />

Kontroll med avdråtten og fôrtildelinga<br />

er i røynda grunnlaget for ein lønsam<br />

produksjon i fjøset. For dei fleste mjølkeprodusentar<br />

er difor fjøskontrollen ein<br />

viktig støtte i arbeidet med å driva ein<br />

rasjonell produksjon. I dei fleste sentrale<br />

bygder har fleirtalet av mjølkeprodusentane<br />

for lengst innsett dette. I mange<br />

andre bygder derimot er tilslutnaden alt<br />

for liten. Heldigvis synest det etter kvart<br />

som stadig fleire meieri innser at på dette<br />

området må det gjerast ein innsats.<br />

Frå BV 37 - 1968<br />

For 100 år sidan<br />

Erhvervelse av høi<br />

Provianteringsdepartementet har bestemt,<br />

at det fra 15. september er forbudt<br />

for andre enn staten og provianteringsraad<br />

at kjøpe eller paa anden maate at<br />

erhverve høi (herunder ogsaa hak av høi)<br />

mot vederlag, hvis der ikke ved særskilt<br />

bestemmelse er git andre adgang til at<br />

foreta saadant indkjøp eller erhvervelse.<br />

Fra samme dato er det forbudt at sælge<br />

eller paa anden maate avhænde høi mot<br />

vederlag til andre end staten og provianteringsraad,<br />

hvis ikke saadant salg eller<br />

avhændelse foregaar til nogen som ved<br />

særskilt bestemmelse er git ret til indkjøp.<br />

Frå BV 37 - 1918<br />

4 Nr. 26 - 14. september 2018 BONDEVENNEN


HØYR!<br />

Årgang 121 • Nr. 26 • 14. september 2018<br />

120 år<br />

2 018<br />

1898<br />

«Me treng handfaste<br />

politikarar som<br />

torer å stå imot»<br />

– Treng ikkje merking<br />

– Eg trur ikkje mange produsentar i Hå vil binda seg til ei<br />

merkeordning for dyrevelferd, seier Mons Skretting land,<br />

varaordførar i landets mest husdyrtette kommune.<br />

Bothild Å. Nordsletten<br />

Med støtte frå Rema lanserte Dyrevernsalliansen<br />

nyleg ei merkeordning for matvarer<br />

produsert med det som skal vera<br />

ekstra god dyrevelferd. Saka har sett<br />

sinna i kok i landbruket.<br />

– Me treng ikkje ei slik merkeordning.<br />

Eg støkk av at det skal kosta bonden<br />

10 000 kroner å vera med. Rema, som<br />

slit i motbakke, hoppar på dette berre<br />

for å profilera seg. Dyrevernsalliansen<br />

får masse merksemd. Det er det dette<br />

handlar om, seier Skrettingland.<br />

Skrettingland er usikker på om krava<br />

for deltaking i merkeordninga er dei beste.<br />

Mellom anna må oksen ha luftegard ute,<br />

og ku og kalv må få gå saman i seks veker.<br />

– Men er krava urimelege?<br />

– Eg veit ikkje om dei er urimelege,<br />

men eg trur ikkje mange produsentar i<br />

Hå vil binda seg til dette. Når det er sagt<br />

vil eg understreka at Hå-bonden er opptatt<br />

av dyrevelferd.<br />

Den tidlegare svinerøktaren uroar seg<br />

over at Dyrevernsalliansen er i ferd med<br />

å menneskeleggjera dyra.<br />

– Men dyrelivet er hardt, med rangordningar<br />

og aggressive dyr! Det er<br />

ikkje få sugger eg har sett som har<br />

enda livet i slåsskamp i frittgåande<br />

løysingar. Skulle eg valt det beste for<br />

dyrevelferda ville det ha vore ein kombinasjon<br />

av lausgåande og fiksering av<br />

einskilde dyr. Elles er jo lausdriftskravet<br />

for kyr flott, men ingen snakkar om<br />

at me kappar horna av kalvane. Dette<br />

er jo interessant sett opp imot forbodet<br />

mot halekupering av svin, meiner<br />

Skrettingland.<br />

– Dyrevernsalliansen meiner at norske<br />

reglar for dyrevelferd ikkje er bra nok. Kva<br />

meiner du?<br />

– Det er oppfølging av regelverket det<br />

skortar på, heller enn på regelverket. Og<br />

regelverket kan alltids forbetrast. Det<br />

handlar om forsking, gode innreiingar og<br />

oppstallingsmåtar.<br />

– Treng landbruket pressgrupper som Dyrevernsalliansen,<br />

for å halda seg på tå hev?<br />

– Ja. Dei gjer ein jobb, men fleire av<br />

dei har også som mål å avvikla dyrehaldet.<br />

Eg er svært uroa når politikarane<br />

bøyer for mykje av på dette. Me treng<br />

handfaste politikarar som torer å stå<br />

imot og ta dei rette vala for landbruket.<br />

– Dyrevernsalliansen hevdar folk er villege<br />

til å betala for mat produsert med god<br />

dyrevelferd. Kunne merket vore ein idé for<br />

bøndene i Hå?<br />

– Jo, om du får tilstrekkeleg ekstra<br />

per kilo. Ein liten del av folket er villege<br />

til å betala for det og eg trur det er rett<br />

å serva det potensialet. Men alle produsentane<br />

kan ikkje ha det. Påstanden om<br />

betalingsvilje er sterkt overdrive, trur eg.<br />

– Kanskje er landbruket sine organisasjonar<br />

for treige til å vera på trendane og å<br />

ta regien sjølv, undrast Skrettingland.<br />

– Det kunne avverga stunt som dette,<br />

om dei var meir i forkant. Eg føler at dyrevernorganisasjonane<br />

med sitt ganske<br />

ekstreme syn har fått ei for sterk hand på<br />

rattet.<br />

Framside: Interesse for jordliv og<br />

jordbiologi samla bønder og rådgivarar til<br />

kurs i Jordlappen. Foto: Liv Kristin Sola<br />

DENNE VEKA I BONDEVENNEN<br />

REPORTASJAR<br />

Det gildaste som finst................................................................10<br />

Unge tankar i gammalt tun...............................................20<br />

Septemberfest for små indianarar........................24<br />

AKTUELT<br />

Fem av hundre grisingar må vekk.......................... 6<br />

Klimasmart mjølk og kjøt?................................................. 8<br />

Luftvegsvirus spreier seg.....................................................16<br />

Stikk nasen i jorda di...................................................................18<br />

Første REKO i Rogaland.........................................................22<br />

FAGLEG<br />

Vellykket modell..................................................................................14<br />

DESSUTAN<br />

Rogaland reagerer..........................................................................13<br />

Attlegg................................................................................................................23<br />

Lesarbrev.......................................................................................................26<br />

Faglag.................................................................................................................27<br />

VEKAS SITAT<br />

Jordnære<br />

moldstudentar<br />

«Eg er stygt<br />

redd for at tvang<br />

og styring av<br />

produksjonen med<br />

hard hand er det<br />

som må til»<br />

PER INGE EGELAND<br />

SIDE 6<br />

BONDEVENNEN Nr. 26 - 14. september 2018 5


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Fem av hundre grisingar må vekk<br />

Landbruksdirektoratet sitt forslag til justeringar av svinekonsesjonen vil<br />

redusera talet på eingongspurker om det blir vedteke. – Det har me ikkje<br />

tid til å venta på, seier leiaren i Norsvin Rogaland.<br />

Sjur Håland<br />

– I framtida vil den føreslegne endringa bidra<br />

til å oppnå marknadsbalanse i svineproduksjonen.<br />

Men situasjonen no er prekær<br />

og krev handling straks, understrekar<br />

Per Inge Egeland, svineprodusent i Årdal i<br />

Ryfylke og leiar av Norsvin Rogaland.<br />

Utslag om to-tre år<br />

Dersom Landbruksdirektoratet sine tilrådingar,<br />

etter politisk behandling og<br />

høyring blir lagt til grunn, blir det ikkje<br />

mogleg å slakta, omsetja eller destruera<br />

meir enn 126 purker i ei bruksbesetning<br />

som driv opp mot konsesjonen med 105<br />

avlspurker. Smågrisprodusentar med utstrakt<br />

bruk av eingongspurker vil dermed<br />

måtta redusera produksjonen. Egeland<br />

reknar med at det grunna tregheit i byråkratiet,<br />

saman med overgangsordningar,<br />

gjer at det vil gå to-tre år før endringane<br />

gir utslag. Landbruksdirektoratet har<br />

også utreda moglege utkjøpsordningar<br />

av svineprodusentar, men meiner at slike<br />

ordningar kjem i konflikt med Norge sine<br />

forpliktingar med WTO.<br />

– Nå må me venta til endeleg regelverk<br />

er på plass og sjå korleis det blir.<br />

Før den tid må den enkelte produsenten<br />

gjera naudsynte tiltak i si besetning. For<br />

kvar 100 grisingar må me fjerna minst<br />

6 Nr. 26 - 14. september 2018 BONDEVENNEN


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

«Effektivitetsvinsten som har vore, har<br />

kompensert noko for sviktane prisar.<br />

No er det ikkje meir å henta»<br />

PER INGE EGELAND<br />

fem. Det vil redusera talet slaktegris ut<br />

på marknaden over nyttår.<br />

2019-prognose<br />

Norsvin Rogaland hadde styremøte sist<br />

i august, der overskotsproblematikken<br />

vart diskutert. Sist veke kom oppdaterte<br />

prognosar som synar ein overproduksjon<br />

på 5.400 tonn i 2019. Det kjem i tillegg<br />

til dei meir enn 6.000 tonna med<br />

svinekjøt som alt ligg på reguleringslager.<br />

Blant føresetnadane for 2019-talet<br />

er uendra engrossal, ei vidareføring av<br />

2018-slaktevektene, ein reduksjon i talet<br />

på insemineringar på 3,5 prosent og ei<br />

effektivitetsauke på to prosent.<br />

Produksjonen må raskt ned, held Egeland<br />

fram, og signaliserer at han ikkje ventar<br />

at alle blir skorne over same kammen.<br />

– Styret i Norsvin Rogaland ser at<br />

dei større produsentane har hatt høve<br />

til å utnytta den effektive purka. Dei har<br />

produsert store volum og har stått betre<br />

rusta til å handtera kostnadsveksten og<br />

dei økonomiske forpliktingane i høve til<br />

dei mindre produsentane.<br />

Bør redusera ulikt<br />

Egeland og styret i Norsvin Rogaland<br />

meiner difor at reduksjonen på minst fem<br />

av hundre ikkje bør gjelda flatt for alle.<br />

– Dei store produsentane bør redusera<br />

minst dobbelt så mykje på sine bruk i<br />

høve til dei små, seier Egeland.<br />

– Har produsentane råd til å redusera<br />

produksjonen slik du skisserer?<br />

– Nei, ingen har vel råd til det når du<br />

spør slik. Men me har heller ikkje råd til å<br />

ha ein smågrispris som er prist godt under<br />

hundrelappen av det han skulle vore.<br />

Slit med utgiftene<br />

Konsekvensane av pressa økonomi byrjar<br />

i følgje fylkesleiaren å merkast.<br />

– Effektivitetsvinsten som har vore,<br />

har kompensert noko for sviktane prisar.<br />

No er det ikkje meir å henta. Det er mange<br />

av svineprodusentane som har ein<br />

tøff kvardag, og faktisk slit med å klara<br />

handtera dei daglege utgiftene. Mogleg<br />

renteauke, høgare kraftfôrpriser og dyrare<br />

straum kjem ikkje til å gjera stoda<br />

enklare framover.<br />

– Er det mogleg å få til ein friviljug reduksjon<br />

i praksis?<br />

For effektive: Norske purker og svine pro dusentar<br />

har blitt alt for effektive. Enn så<br />

lenge er friviljuge reduksjonstiltak ute hjå<br />

smågrisprodusentane einaste alternativet.<br />

Illustrasjonsfoto.<br />

Per Inge<br />

Egeland<br />

– Eg er stygt redd for at tvang og styring<br />

av produksjonen med hard hand er<br />

det som må til. Problemet er at me ikkje<br />

har verktøy å bruka til dette. Difor må me<br />

redusera frivillig.<br />

Eksportstøtta er i ferd med å bli fasa<br />

ut. Egeland fryktar at svineberget på<br />

fryselager i verste fall kan bli så stort at<br />

ikkje-subsidiert eksport til svært låge<br />

prisar blir einaste alternativet.<br />

– Det er eit scenario det er vanskeleg<br />

å sjå føre seg. Ein slik situasjon ville blitt<br />

svært kostbar for næringa. Omdømmet<br />

vårt ville blitt svekt. Dessutan ville me<br />

forstyrra marknadsbalansen i landa som<br />

eventuelt skulle kjøpa kjøtet, noko me ikkje<br />

ønskjer.<br />

Lys i tunnelen<br />

– Er stoda så alvorleg at det kan koma konkursar?<br />

– Om prisane fell ytterlegare, er det<br />

ein fare for at ikkje alle vil greia forpliktingane.<br />

Egeland ser likevel lys i tunellen. Semintala<br />

peikar rette vegen. Nedover.<br />

– Siste fem månadane er reduksjonen<br />

meir enn seks prosent. I august var talet<br />

ti prosent under same månaden i fjor.<br />

Dette er gris som skulle kome ut i marknaden<br />

i februar, mars og som grunna<br />

årstida gjerne hadde hamna på lager.<br />

– Korleis er stemninga blant produsentane?<br />

– Litt ymse, sjølvsagt. Eg vel å sjå lyst<br />

på det, ikkje minst ut frå semintala. Men<br />

likevel må me slita med det store reguleringslageret.<br />

Det blir me ikkje kvitt på ei<br />

veke, for å seia det slik.<br />

BONDEVENNEN Nr. 26 - 14. september 2018 7


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Klimasmart mjølk og kjøt?<br />

Forskarane utfordrar jærbøndene:<br />

– Kva er ein klimasmart og lønsam produksjon av mjølk og kjøt?<br />

Liv Kristin Sola<br />

Spørsmåla frå Ruralis-forskarane, Katrina<br />

Rønningen, Jostein Brobakk og Eirik<br />

Magnus Fuglestad, utfordra forsamlinga<br />

som deltok på dialogmøte om mjølk,<br />

kjøt og klima på Øksnevad vgs. på Jæren<br />

i førre veke. Salen var mest fullsett<br />

av landbrukselevar frå skulen, i tillegg til<br />

ein representant frå Nortura og frå Tine,<br />

samt Rogaland bondelag, NLR og nokre<br />

bønder.<br />

Må kutte utslepp<br />

Norsk landbruk står for om lag åtte prosent<br />

av samla norske utslepp. Ifølge Ruralis<br />

må utleppa reduserast med kring 18<br />

prosent for at Norge skal nå klimamåla i<br />

Parisavtala innan 2030.<br />

Forskarane kom til Jæren for å høyre<br />

korleis næringa sjølv ser på moglegheiter<br />

og konsekvensar ulike klimatiltak<br />

kan få for landbruket i regionen. Kva er<br />

fornuftig avdråttsnivå? Kva er optimal<br />

buskapsstorleik? Bør vi satse på kombinasjonskua<br />

eller reindyrke mjølk og<br />

kjøt? Kva er ein god bonde? Kva er ein<br />

klimasmart bonde?<br />

– Skal vi forskarar seie noko om klima<br />

og landbruk er vi heilt avhengig av innspel<br />

frå dei som er i næringa, sa Katrina<br />

Rønningen.<br />

Prosjektet har fått namnet NEWPATH,<br />

Nye stiar mot eit lågkarbonsamfunn.<br />

Utfordrar bøndene: Jostein Brobakk, Erik Magnus Fuglestad og Katrina Rønningen ønska<br />

innspel til korleis klimatiltak kan innrettast for best mogleg å ivareta landbruket sine interesser.<br />

Forskarane skal sjå på overgangen til<br />

lågkarbonsamfunnet, spesielt innanfor<br />

verdikjeda for mjølk og kjøt. Dei har tru<br />

på at den norske kua betre kan nyttast til<br />

produksjon både av mjølk og kjøt, og gi<br />

eit lågare karbonavtrykk enn import av<br />

utanlandske kjøtferasar.<br />

Vi må løfte blikket<br />

– Ein god bonde optimalisere drifta si<br />

gjennom god agronomi og ved å nytte ressursane<br />

på ein god måte. Men bonden må<br />

tenke bedriftsøkonomisk og kan ikkje bere<br />

samfunnsansvaret åleine. Styresmaktene<br />

må gjennom politikk legge til rette for at<br />

god klimatilpassing samsvarer med god<br />

lønsemd for bonden, seier Bengt Egil Elve,<br />

tilførselsleiar storfe i Nortura.<br />

– Skal vi i klimadebatten sjå isolert<br />

på kua, eller er debatten tent med at vi<br />

hever blikket og blandar inn etiske problemstillingar<br />

og sjølvforsyningsperspektivet?<br />

Norsk landbruk produserer<br />

for lite korn og mykje av kornet kan ikkje<br />

nyttast som matkorn. Vi kan produsere<br />

mindre kjøt og ete meir kornprodukt,<br />

Landbruket skal ligge i forkant<br />

Gjennom samarbeidsprosjektet Klimasmart<br />

landbruk har brorparten av landbruksnæringa<br />

samla seg om å utvikle<br />

ein klimakalkulator som kan berekne<br />

klimautslepp på kvart enkelt gardsbruk.<br />

– Klimakalkulatoren er prøvd ut<br />

som eit pilotprosjekt på 18 mjølkebruk.<br />

Seks av bruka ligg på Jæren, seier<br />

Tone Roalkvam, Tine Rådgiving.<br />

Berekningsmodellen får opplysningar<br />

frå husdyrkontrollane og informasjon<br />

frå skifteplan. Opplysningar om<br />

produksjonstilskot og tal frå rekneskapslaget<br />

er ein del av berekninga,<br />

samt informasjon om jordsmonn frå Nibio,<br />

og vêrdata frå meteorologisk institutt.<br />

Rådgivarar frå Tine og NLR har hatt<br />

den praktiske oppfølginga og gjennomgang<br />

av tal og drift i lag med bonden.<br />

– Konklusjonen er at god drift og god<br />

agronomi er klimasmart. Optimal gjødsling,<br />

høg avling, fôring tilpassa produksjonen<br />

og ei drift tilpassa premissane på<br />

garden. Bøndene som var med i prosjektet<br />

opplevde også gjennomgangen som<br />

nyttig for drifta, seier Roalkvam.<br />

Ho trur at dokumentasjon vil bli viktig<br />

i framtida, og det vil bli auka merksemd<br />

på å utnytte ressursane på garden<br />

optimalt ut frå eit klimaperspektiv.<br />

– Vi er på god veg til å kunne rekne<br />

på dette på den enkelte gard.<br />

Tone<br />

Roalkvam<br />

8 Nr. 26 - 14. september 2018 BONDEVENNEN


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

God agronomi: Noko av svaret<br />

på klimaspørsmålet er betre<br />

agronomi i alle ledd.<br />

noko som i praksis betyr å legge beslag<br />

på areal i fattigare delar av verda fordi vi<br />

er i stand til å betale meir enn dei fleste.<br />

Alternativt kan vi bruke dei ressursane vi<br />

rår over i utmark og beite, og gjere oss<br />

mest mogleg sjølvforsynt med mat, seier<br />

Ole Arnfinn Røysland, rådgivar NLR Rogaland.<br />

God agronomi er overordna<br />

Katrina Rønningen er nøgd med gode<br />

innspel og er spesielt glad for at elevane<br />

deltok aktivt i diskusjonen. No skal forskarane<br />

summere møtet på Øksnevad og<br />

eit tilsvarande møte på Mære landbruksskole<br />

i Steinkjer.<br />

– Både på Jæren og i Trøndelag opplevde<br />

vi ei grunnleggjande interesse,<br />

openheit og forståing av utfordringane.<br />

På Jæren var det spesielt stor merksemd<br />

på betre agronomi i alle ledd som<br />

ein del av løysinga, og mindre tru på enkelttiltak,<br />

summerer Rønningen.<br />

Prosjektet vert avslutta og presentert<br />

på ein avslutningskonferanse 7. november.<br />

Rønningen ser gjerne at bønder som<br />

ønsker å bidra med innspel tar kontakt<br />

via www.newpath.rural.no<br />

Hald jorda i god drift<br />

– Me kan velje om me vil leite etter problem eller løysingar,<br />

seier Ole Arnfinn Røysland, rådgivar ved NLR Rogaland.<br />

Røysland var til stades på vegne av NLR<br />

for å gje innspel til forskarane frå Ruralis.<br />

– Kva tiltak er det som først og fremst<br />

kan engasjere bøndene?<br />

– Tiltak som direkte påverkar økonomien,<br />

som til dømes å spare diesel på<br />

traktoren. Ved å redusere dekktrykket<br />

sparar du både diesel, jordpakking og<br />

lommeboka, svarer Røysland.<br />

Reint praktisk kan det by på utfordringar,<br />

men Røysland minner om at ein i<br />

nye traktorar kan justere dekktrykket frå<br />

hytta, via ein kompressor.<br />

Rådgivaren nemner også tiltak som å<br />

bytte husdyrgjødsel og frakte gjødsla kortaste<br />

vegen frå lager til jorda. Det sparer<br />

både klima, tid og pengar. Andre tiltak er<br />

fleire laktasjonar per ku og at Geno på<br />

sikt truleg vil få meir kunnskap om individuelle<br />

skilnadar og kan avle fram ei meir<br />

klimavenleg ku. Samstundes ligg mykje<br />

utgjort også på fôringssida.<br />

– Er bonden ein klimaskeptikar?<br />

– Det har eg ingen formeining om.<br />

Bonden tenker sesongar, seier Røysland.<br />

– Slik dei siste somrane har vore,<br />

har bonden hatt nok med å halde hovudet<br />

over vatnet gjennom vinteren. Eit<br />

hundreårsperspektiv er krevjande å ta<br />

innover seg uansett, for oss alle.<br />

– Kva må til for å få ting til å skje?<br />

– Eg trur det er viktig å starte med<br />

synlege tiltak som også har verknad på<br />

lommeboka til bonden. Slike tiltak er det<br />

mange av, seier Røysland og minner om at<br />

god agronomi løyser mange utfordringar.<br />

– Vassjuk og dårleg driven jord gir ikkje<br />

berre låge avlingar til ein høg kostnad,<br />

men eit lågt utbytte per innsatsfaktor<br />

slår dårleg ut i klimarekneskapen,<br />

seier Røysland.<br />

Karbonlagring i jord<br />

Røysland er oppteken av potensialet som<br />

ligg i karbonlagring i jord.<br />

– Me veit ikkje nok om karbonlagring<br />

i jord, men me veit at stor avling har høgare<br />

fotosyntese og aukar karbonbinding<br />

i jord, seier Røysland.<br />

Han viser til at jord i god stand som er<br />

dekka av planter, vil binde meir karbon<br />

enn dårleg jord og jord som ligg svart.<br />

Ole Arnfinn<br />

Røysland<br />

Foto:<br />

Kristian Selstø<br />

– Så snart jorda ligg bar, vert karbonlagringsprosessen<br />

reversert. Det handlar<br />

om å halde fotosyntesen i gang med eit<br />

kontinuerleg plantedekke. Kontinuerleg<br />

plantedekke aukar karbonlagring i jord<br />

og redusere erosjon. Mykje tyder også på<br />

at langvarig eng har høgare karbonlagring<br />

enn kortvarig eng, seier Røysland.<br />

Lystgass og metan<br />

Ei vasstett og sur jord vil auke produksjonen<br />

av lystgass som svarer til 310 CO 2<br />

-<br />

ekvivalenter. Røysland tilrår å heve pH til<br />

over fem, sørge for god drenering og ei<br />

balansert gjødsling.<br />

– For store mengder nitrogen aukar<br />

produksjon av lystgass, seier Røysland.<br />

Mesteparten av metangass kjem frå<br />

kuvomma, men ein del kjem også frå<br />

gjødsellager. Tiltak som lokale biogassanlegg<br />

vil både reduserer utslepp av metan<br />

og samstundes gi energi som på sikt<br />

kan redusere innkjøp av fossil energi.<br />

BONDEVENNEN Nr. 26 - 14. september 2018 9


Stranda<br />

Førde<br />

GARDSREPORTASJE<br />

Sogndal<br />

Linda Norheim og Morten Merland eig og<br />

driv garden Fevold i Hjelmeland. Barna<br />

deira er Celine og Madelen. Husdyrporteføljen<br />

består av 17 ammekyr med fullt påsett<br />

og 150 vinterfôra sauer. Arealgrunnlaget er<br />

118 dekar dyrka, eigd og leigd. Beita utgjer<br />

270 dekar. I tillegg kjem ein tredjepart av ei<br />

utmark på 1.000 dekar. Morten er tømrar<br />

med eiga verksemd. I tillegg driv han med<br />

saueklipping vår og haust.<br />

Bergen<br />

Stavanger<br />

Hjelmeland<br />

Valle<br />

Skien<br />

Tønsberg<br />

Arendal<br />

Kristiansand<br />

På kjøpet: Linda Norheim og Morten Merland fekk med seg eit vakkert kulturlandskap på kjøpet då dei kjøpte gard i Hjelmeland.<br />

Her er dei saman med døtrene Celina og Madelen.<br />

Det gildaste som finst<br />

Dei kjøpte seg gard i Hjelmeland og investerte i ein heseblesande travel kvardag<br />

med sau, ammekyr, saueklipping og tømring. – Tanken på å angra har ikkje<br />

streifa oss, seier småbarnsforeldra Linda Norheim og Morten Merland.<br />

Sjur Håland<br />

Våningshuset, driftsbygningane og tunet<br />

står fram som ein reklameplakat for alt<br />

Hjelmeland likar å stå for. Vakkert og<br />

velstelt. Einaste unnataket er eit lite påbygg<br />

til våningshuset. Påbygget skal bli<br />

ein kvardagsinngang med god plass til å<br />

henga arbeidskleda.<br />

– Pass deg for å ta på den veggen,<br />

han er nymåla, seier Linda Norheim. Ho<br />

peikar på ein gråfarga vegg i entreen og<br />

inviterer inn på det store kjøkkenet til nybakt<br />

og nydelig eplekake.<br />

Sterk rygg<br />

Arbeidskleda er ofte i bruk. Kvardagane<br />

er hektiske på garden Fevold i Hjelmeland.<br />

Linda Norheim (29) og Morten Merland<br />

(30) er foreldre til Madelen (1) og<br />

Celina (4). I tillegg til alt arbeidet gardsdrifta<br />

krev, praktiserer framleis Morten<br />

som tømrar med eige firma.<br />

– Eg tar mindre tømmeroppdrag og<br />

reperasjonsjobbar, men berre når det<br />

passer og eg har tid, presiserer han.<br />

Sauene tar i periodar mykje tid. Særleg<br />

i klippesesongane. Haustens klyppesjau<br />

er alt godt i gang. Morten Merland er<br />

glad i dyr. Han har faste kundar og sterk<br />

rygg. Det er ein føresetnad for å fjerne<br />

ulla frå til saman 17.500 sauer og lam.<br />

– Ja, ryggen har vore god. No blir det<br />

klipping av livsauer og påsettlam fram til<br />

i byrjinga av november. Våren, frå først i<br />

januar til april, er den mest intense klippesesongen,<br />

påpeikar han.<br />

Van med bondeyrket<br />

Linda er godt van med bondeyrket. Ho<br />

vaks opp på gard på Sjernarøy med to el-<br />

10 Nr. 26 - 14. september 2018 BONDEVENNEN


«Me vil ha begge rasane. Det at<br />

dei har ulike eigenskapar aukar<br />

trivselen hjå oss som steller dyra»<br />

MORTEN MERLAND<br />

Dyra: To tredjedelar av småfebuskapen<br />

er spel, resten er NKS.<br />

Vekt: Morten Merland konstaterer at<br />

lammet av spelrasen er slaktemoge.<br />

Lamma skal vera over 45 kilo før dei<br />

blir leverte til slakteriet.<br />

dre brør. Ballasta er god å ha med seg.<br />

Ho er i fjøs og sauehus når han er på<br />

jobb. Også foreldra til Morten er gode å<br />

ty til når kvardagskabalen blir vanskeleg.<br />

Linda har tidlegare arbeidd i barnehage.<br />

– Ungane er små, og Morten er mykje<br />

vekke. Det mest praktiske no er å ha arbeidet<br />

her heime, seier ho.<br />

Morten kjem frå Vormedalen, 16 kilometer<br />

frå Hjelmeland. Om dei ikkje hadde<br />

gard heime, var han aldri i tvil om kva yrkeskarriere<br />

han ville slå inn på. Han fekk<br />

kjøpt eit lite småbruk i Vormedalen i 2009.<br />

Då Linda og Morten fann saman, fekk dei<br />

i tillegg kjøpe garden Fevold i Hjelmeland,<br />

som dei no driv på fjerde året. Jorda på<br />

Vormedalen-småbruket blir nytta til beite.<br />

Etter at dei kjøpte garden har dei renovert<br />

våningshuset. Sauehuset av nyare<br />

dato var originalt i bruk til svineproduksjon,<br />

men vart bygd om til å husa sau<br />

straks etter gardsoverdragelsen.<br />

Sau og ammeku<br />

Drifta på garden er basert på 17 ammekyr<br />

med fullt påsett og 150 vinterfôra sauer.<br />

Dei to bøndene likar mangfald og høvet<br />

til å samanlikna dei ulike eigenskapane<br />

til rasane. Det er blant grunnane til at<br />

det er Limousine, Hereford og Charolais<br />

i storfefjøset. I sauehuset er det likeeins.<br />

Her er både spelsauer og Norsk kvit sau.<br />

I tillegg til eigne oksar, har dei kjøpt<br />

nokre oksekalvar. I år er talet på oksar<br />

som er slakta, 13. Slaktealderen var 12-<br />

14 månadar med ei snittvekt på 320 kilo.<br />

– Det vart slik i år. Dei burde gjerne<br />

vore to månadar eldre før me slakta dei,<br />

summerer Morten.<br />

Arealgrunnlaget er 270 dekar beite<br />

pluss ein tredel av ei utmark som samla<br />

er på 1.000 dekar. Til garden høyrer 75<br />

dekar dyrka mark. I tillegg leiger dei 43<br />

dekar dyrka for å sikra nok vinterfôr.<br />

– Me har nok jamt over litt snautt<br />

med grovfôr og er såleis gode kundar<br />

hjå kraftfôrprodusenten. Sauene får litt<br />

kraftfôr gjennom heile vinteren.<br />

Slaktesesong<br />

Dei fleste sauene og lamma er no flytte<br />

ned til innmarka nærare garden.<br />

– Litt tidlegare i år enn vanleg. Sauene<br />

vart av ukjent årsak litt urolege og trekte<br />

ut mot ein hovudveg. Difor valde me å<br />

henta dei heim, fortel Morten.<br />

Dei har slakta 54 lam så langt (veke<br />

36) og skal levera 30 til denne veka. Lamma<br />

frå dei 40 søyene som har gått på heimebeitene<br />

vart slakta først.<br />

– Me valde å senda dei tidlegare enn<br />

vanleg på grunn av tørr sommar og mindre<br />

beitegras enn normalt.<br />

– Korleis har vektene vore?<br />

– Nja, eg vil helst halda tala for meg<br />

sjølv, men eg kan seia så pass at eg er<br />

nøgd, svarar Morten.<br />

Vatn frå kraftverket<br />

Fôrsituasjonen blir omtalt som grei.<br />

– Me har ikkje nok, men det er dei som<br />

har det langt verre enn oss. I sommar<br />

sleit me særleg med beita. Me fekk låna<br />

vatningsanlegget til naboen og fekk kopla<br />

oss på leidningsnettet til kraftverket som<br />

Lyse driv her på garden. Hadde me ikkje<br />

fått til denne løysinga, måtte me byrja å<br />

fôra ammekyrne inne med vinterfôret.<br />

Samla tal lam i år er 270. I tillegg til<br />

slaktelam, blir det også ala opp verar for<br />

sal. To tredjedelar av besetninga er spel,<br />

resten er NKS. Morten forklarer kvifor.<br />

– Me vil ha begge rasane. Det at dei<br />

har ulike eigenskapar aukar trivselen<br />

hjå oss som steller dyra. Dessutan er<br />

det ekstra kjekt med spel i lemminga,<br />

dei treng ikkje så mykje hjelp og tilsyn<br />

som NKS.<br />

Sauene går ute til kring 15. november.<br />

Då blir dei tekne inn, klipte og slepte i<br />

BONDEVENNEN Nr. 26 - 14. september 2018 11


GARDSREPORTASJE<br />

Eventyrleg: Ammekyr og kalvar har hatt ein eventyrleg sommar, og kan nyta grønt gras og perfekt temperatur i heia over Hjelmeland,<br />

sjølv om kalenderen synar september. Morten Merland nyttar firhjulingen og nettet av gardsvegar når han ser til dyra.<br />

lag med verane. Påsettprosenten ligg på<br />

kring 20.<br />

– Påsettlamma, 25-30 stykk, tar me<br />

inn tre veker tidlegare for å «få dei i<br />

svev».<br />

Kring 20 søyer blir inseminert.<br />

– Det gjer me for å rekruttera livdyr<br />

og for å unngå innavl. Så er det jo kjekt<br />

å eksperimentere med sjeldnare rasar. I<br />

det siste har me blanda inn litt Cheviot.<br />

Færre vinterfôra<br />

– Korleis er lønsemda i produksjonane?<br />

– Me finreknar lite, held helst berre<br />

på, svarar Morten, og ler. – Om eg ikkje<br />

gir deg dekningsbidragstala, er det ikkje<br />

på nokon måte slik at me finansierer<br />

drifta med arbeidet utanom garden, forsikrar<br />

han.<br />

Hjå Linda og Morten må sauene<br />

som er fødde i 2011 reise frå garden<br />

i haust. Dei er gamle nok og har<br />

gjort sitt. Meir haldbare søyer har blitt<br />

peika på som ei av løysingane for å<br />

få bukt med talet på saueslakt. Spelsauen<br />

held gjerne litt lenger enn NKS.<br />

– Spel gir heller ikkje så mange lam.<br />

Det er klart det røyner på ei søye når ho<br />

får fire lam, seier Morten.<br />

Om ti år<br />

– Korleis blir drifta på garden framover.<br />

Kva er status ti år fram i tid?<br />

Morten løftar Celina opp i fanget og<br />

møter blikket til Linda før han svarar.<br />

– Me har ingen planar om å gjera endringar.<br />

Svaret må bli at me vil halda fram.<br />

Bondeyrket er meiningsfylt. To gonger i<br />

året leiger me gravemaskin, fjernar vegetasjon<br />

og bygger gardsvegar slik at nytt<br />

beiteland kan såast i og gjødslast opp.<br />

Det er det gildaste som finns.<br />

Beite: Bøndene på Fevold ryddar og gjødslar opp stadig meir beiteland. Markavegen skimtast<br />

i høgre biletkant. På beitet ligg røyra som var i bruk då beitet måtte vatnast i sommar.<br />

Sjølvmelding<br />

Mest nøgd med:<br />

Me har eit godt isolert sauehus.<br />

Her trivs både folk og dyr i eit frostfritt<br />

tilvære vinterstid.<br />

Kunne gjort betre:<br />

Forbetringspotensialet er til stades<br />

på dei fleste områda. Nett no kjem eg<br />

ikkje på noko konkret å trekkja fram.<br />

Tips til andre:<br />

Om du er interessert i det du held<br />

på med, er det berre å kjøra på. Og,<br />

om du har moglegheit til å rydda<br />

nytt land, er det lite som matchar<br />

den gleda.<br />

12 Nr. 26 - 14. september 2018 BONDEVENNEN


KRONIKK<br />

Bjørn Lende,<br />

bonde og lærar,<br />

Jæren.<br />

«... her kunne ein kort og godt<br />

gjort ein betre jobb.»<br />

Rogaland reagerer<br />

Den sørlege delen av landet har opplevd<br />

ein sommar med mykje varme og svært<br />

lite nedbør. Det er litt ulike meiningar om<br />

kor langt tilbake ein må for å finna noko<br />

liknande. Det som det ikkje er tvil om, er at<br />

det for mange har fått dramatiske følgjer<br />

for avlinga, og stor uvisse om det er mogeleg<br />

å skaffe mat til dyra den komande<br />

vinteren. Både dette og fjoråret er ei alvorleg<br />

påminning om kor avgjerande vêr<br />

og klima er for matproduksjonen. Denne<br />

erkjenninga har utan tvil vore sterk gjennom<br />

det meste av vår historie, det er ikkje<br />

utan grunn ein kvar sundag i kyrkja ba<br />

om «godt og tjeneleg vêr». Ein visste at det<br />

var heilt avgjerande både for det ein skulle<br />

hauste frå havet og frå jorda.<br />

Det kan være godt å minna kvarandre<br />

om at vi har kjent historie som kan vitne<br />

om langt verre uår enn det me opplever<br />

nå, med barkebrød, svolt og død.<br />

For oss bønder dreier det seg i fyrste<br />

rekkje om eit økonomisk tap. I tillegg<br />

kjem den psykiske belastninga som avmakt<br />

og usikkerheit fører med seg.<br />

Nå er det fleire som trur at det ikkje er<br />

noko problem for bonden, me har gode<br />

ordningar for avlingsskade. Sanninga er<br />

at det er den einskilde bonden som tek<br />

det meste av tapet.<br />

Tek du normalt gode grasavlingar (som<br />

er det mest aktuelle her i vest), må du<br />

i realiteten ha under 50 prosent avling<br />

for å få rett til erstatning. Det blir fort<br />

eit tap på over kr 1000,- per da. Og skal<br />

ein kjøpe erstatningsfôr med dei prisane<br />

som nå gjeld, blir fort kostnaden meir<br />

enn dobla.<br />

Det er dette som er bakgrunnen for at<br />

det tidleg vart reist krav om at styresmaktene<br />

måtte koma på banen med ekstra<br />

støtte til eit landbruk råka av krise.<br />

Sjølv om landbruksministeren og statsministeren<br />

i utgangspunktet ikkje var<br />

særleg innstilt på det, vart det sett i verk<br />

forhandlingar mellom staten og bondeorganisasjonane<br />

om ei krisepakke.<br />

Resultatet vart ekstrautbetalingar til<br />

bøndene på 525 millionar kroner. Og<br />

landbruksministeren frå Frp, som den<br />

dagen resultatet vart lagt fram, gjekk av<br />

til fordel for eit anna departement, vil gå<br />

over i historia som uventa raus med staten<br />

sine midlar.<br />

Når leiaren i småbrukarlaget etter forhandlingar<br />

med staten bruker ordet fornøgd<br />

skulle ein tru det vanskeleg kunne<br />

bli betre.<br />

Men ikkje minst i Rogaland har resultatet<br />

skapt sterke reaksjonar, og det med<br />

god grunn. Den grensa som er sett mellom<br />

dei som får og dei som ikkje får, har<br />

ingen samanheng med kor stor grad ein<br />

er råka av tørken. Nå vil slike ordningar<br />

alltid ha grenser som verkar urettvis for<br />

dei som fell utanfor, men her kunne ein<br />

kort og godt gjort ein betre jobb.<br />

Når ein på toppen av det heile utvidar<br />

fristen for spreiing av husdyrgjødsel med<br />

ein månad for å utnytta slutten av vekstsesongen,<br />

men held område med lengst<br />

vekstsesong utanfor, har politikken bevega<br />

seg langt bort frå agronomien.<br />

Politikk vs agronomi: Krisepakke til tørkerama bønder har skapt sterke reaksjonar i Rogaland, der mange no ikkje har rett på erstatning.<br />

Illustrasjonsfoto Bondevennen.<br />

BONDEVENNEN Nr. 26 - 14. september 2018 13


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING<br />

Christian Anton<br />

Smedshaug,<br />

AgriAnalyse<br />

«Mye tyder på at denne modellen<br />

vil overleve og utvikle seg om ikke<br />

manglende kunnskap blir kombinert<br />

med stor handlekraft…»<br />

Vellykket modell<br />

Etter den tørre sommeren ser vi – igjen - at den norske<br />

jordbruksmodellen fungerer bedre enn alle kjente alternativ.<br />

De siste årene har prisvariasjonene på<br />

landbruksvarer vært store. For tiden er<br />

prisene lave. Dette har gjort at mange av<br />

Europas melkebønder kjemper en hard<br />

kamp for å overleve. Det har vært demonstrasjoner<br />

i EU-hovedstaden, Brüssel<br />

og melk er spilt på gater og streder<br />

for å vise at reguleringen ikke virker - og<br />

at prisene er langt under selvkostnivå.<br />

Likeledes vet vi at vårt naboland Sverige<br />

sliter med bare 60 prosent egenproduksjon<br />

av mat, og høy import av melk, til<br />

tross for mye godt jordbruksland - langt<br />

bedre enn i Norge. I Danmark er samlet<br />

gjeld i jordbruket over 300 milliarder<br />

og nær uhåndterlig i dagens marked.<br />

I hovedsak er gjelda fordelt på de 9 500<br />

største brukene, som skylder over 20<br />

millioner i snitt. Mindre banker har gått<br />

konkurs som følge av dette.<br />

Verktøykassen fungerer<br />

Kontrasten til Norge kunne knapt vært<br />

større. Her har det globale prisfallet i<br />

etterkant av råvareboblen som brast i<br />

2013-14 i liten grad vært merkbart. Reguleringsmekanismene<br />

i verdens for tiden<br />

mest velfylte landbrukspolitiske verktøykasse<br />

har fungert – nok en gang.<br />

Den norske jordbruksmodellen har<br />

virket siden 1950, da hovedavtalen mellom<br />

staten og Norges bondelag og Norsk<br />

Bonde- og Småbrukarlag ble inngått. Det<br />

bidro til å øke produksjonen etter krigen,<br />

styrke kornproduksjonen og flytte melkeproduksjonen<br />

fra Viken og Hedmarken,<br />

til norske fjell- og fjordstrøk (kanalisering).<br />

Det var videre ikke nødvendig å<br />

fjerne modellen til tross for opptrapping<br />

i jordbruket fra andre halvdel av 1970-tallet,<br />

innføring av mjølkekvoter eller senere<br />

reduksjon av mjølkeproduksjonen<br />

rundt 2000.<br />

Modellen har håndtert skiftende<br />

GATT-avtaler (Landbruksmodellen (1950)<br />

og GATT (1947) er omtrent jevngamle<br />

etterkrigsprodukter), og ulike forhandlingsresultat<br />

med EEC, EF og EU, samt<br />

EFTA-avtaler med andre stater og handelsforbund.<br />

Den har virket både med<br />

og uten nasjonal beredskapslagring for<br />

korn, og med en sterkt varierende norsk<br />

kornproduksjon. Dagens klimautfordringer<br />

og teknologiendringer synes ikke<br />

større enn de utfordringer den norske<br />

landbruksmodellen har håndtert hittil i<br />

etterkrigstida.<br />

Samvirkene tar ansvar<br />

For myndighetene er modellen på mange<br />

måter ideell. Markedsbalansering og<br />

ansvaret for tilstrekkelig matforsyning i<br />

samspillet mellom verdensmarkedet og<br />

egen produksjon, blir tatt hånd om av<br />

samvirkene. Det betyr at myndighetene<br />

blir spart for mye ansvar samtidig som<br />

det private initiativ får virke fritt og bøndene<br />

selv i stor grad må ta ansvaret om<br />

de ikke lykkes. Bonden finansierer ordningen<br />

gjennom betaling av omsetningsavgift,<br />

der staten bestemmer regelverket<br />

og ordningen administreres gjennom et<br />

omsetningsråd. Mye tyder på at denne<br />

modellen vil overleve og utvikle seg om<br />

ikke manglende kunnskap blir kombinert<br />

med stor handlekraft - da kan selv<br />

den beste modell ryke.<br />

Koster lite<br />

En vellykket modell har også forbedringspotensial.<br />

Avregulering, skjev<br />

fordeling og svak finansiering er i dag<br />

hovedårsaker til at jordbruket ikke får<br />

brukt norske ressurser enda bedre. Det<br />

kan rettes på om totalfinansieringen bedres,<br />

særlig over budsjett, og ved at det<br />

stilles til disposisjon tilstrekkelig med<br />

investeringsvirkemiddel for å bygge et<br />

klimatilpasset produksjonsapparat med<br />

en struktur tilpasse vårt lands topografi.<br />

Da kan jordbruket øke produksjonen av<br />

fellesgoder som kulturlandskap, biologisk<br />

mangfold, levende bygder, kombinert<br />

med mat basert på norske ressurser,<br />

innenfor et bærekraftig regime – og<br />

samtidig sikre familiejordbruket.<br />

Trøsten er at kostnaden er liten. For<br />

tiden brukes i underkant av én prosent<br />

av statsbudsjettet til jordbruksavtalen.<br />

Dette er ned fra omlag åtte prosent etter<br />

opptrappingen på 1970-tallet, noe<br />

som for tiden utgjør knappe 15 milliarder<br />

kroner. Rundt 11 milliarder av dette<br />

når bonden. Gjennom verdikjeden øker<br />

produksjonsverdien i næringsmiddelindustrien<br />

til over 150 milliarder kroner. I<br />

tillegg kommer verdien av fellesgodene.<br />

Mer fleksibelt enn i EU<br />

Nå sliter store deler av Europa, nord for<br />

alpene, med tørke. Den setter Europas<br />

bønder enda lenger tilbake økonomisk,<br />

og skaper uvissheten om størrelsen på<br />

drøvtyggerantallet og dyras produksjon<br />

framover. Også Norge er hardt rammet,<br />

særlig områdene fra Agder til Svenskegrensen<br />

og sør for Dovre. Agderbøndene<br />

har i tillegg hatt flom forrige høst og en<br />

særdeles krevende vinter og med årets<br />

tørke er situasjonen vanskelig.<br />

14 Nr. 26 - 14. september 2018 BONDEVENNEN


Rimelig ordning: I dag brukes i underkant av én prosent av statsbudsjettet til jordbruksavtalen. Illustrasjonsfoto Bondevennen.<br />

Igjen gir modellen større fleksibilitet<br />

her enn i EU. Der ber de forgjeves om<br />

friske midler fra Brüssel, som ikke kommer.<br />

Norge har avlingsskadeordninger<br />

som nå er en overslagsbevilgning på<br />

statsbudsjettet, som i år ligger an til å<br />

utbetale over en milliard kroner - over ti<br />

ganger mer enn høyeste utbetaling siste<br />

tiår. Likevel viser det seg at for mange<br />

kommer utbetalingene fra tradisjonell<br />

avlingsskade for sent, slik at nedslakting<br />

eller nedtrapping skjer i ventetiden. Årets<br />

ekstraforhandlinger viser fleksibiliteten<br />

i systemet, selv om omfanget av<br />

pakken ble relativt moderat i forhold til<br />

det totale tapet. Den må vurderes mot et<br />

bakteppe av tap på kanskje seks milliarder<br />

kroner i Norge.<br />

En del av inntektstapene vil også bli<br />

dratt med i beregningene for neste års<br />

forhandlinger, slik at noe vil også kunne<br />

rettes opp gjennom disse.<br />

Til sammenlikning er tapet i Sverige<br />

beregnet til nær ti milliarder, mens<br />

Danmarks foreløpige anslag er på 6,4<br />

milliarder danske kroner (1,20 nok = 1<br />

dkk). Der anslår de ekstrakostnader til<br />

800 000 dkk per melkebonde og 1,3 millioner<br />

ekstra for økomelkebønder, mens<br />

planteprodusenter ligger på minus<br />

400 000 dkk. Finnene er også hardt rammet<br />

og det kommer i tillegg til tapene<br />

knyttet til handelsembargoen mot Russland<br />

som har vart siden 2014.<br />

Potensial for entusiasme<br />

Det prates med andre om store summer<br />

både i vårt og andre land. Hvorvidt avlingsskade-<br />

og ekstraforhandlinger i den<br />

norske modellen står i forhold til tapet er<br />

uvisst. En gjennomgang vil vise i hvilken<br />

grad det her bør skje forbedringer for å<br />

sikre biologisk produksjon i stadig mer<br />

utfordrende dyrkingsforhold. Men modellen<br />

har jo vist at den er dynamisk og kan<br />

tilpasses, så lenge det er politisk vilje.<br />

Det burde være potensial for tverrpolitisk<br />

entusiasme rundt utviklingen av<br />

den norske jordbruksmodellen, som har<br />

vist at den fungerer bedre enn alle kjente<br />

alternativ. Et investerings- og lønnsomhetsløft<br />

med en økning på én til to<br />

promille av statsbudsjettet (1,5-3,0 milliarder)<br />

vil sikre norsk mat- og tilknyttet<br />

industriproduksjon, Norges største fastlandsnæring,<br />

for neste generasjon.<br />

Dét er ingen liten arv å legge igjen for<br />

visjonære politikere, og én ting vet vi –<br />

politikk virker.<br />

BONDEVENNEN Nr. 26 - 14. september 2018 15


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Luftvegsvirus spreier seg<br />

Antistoff til det smittsame luftvegsviruset PRCV er<br />

påvist i minst 17 svinebesetningar i Rogaland og Agder.<br />

Korleis smitten har kome til Norge, er ei gåte.<br />

Jane Brit Sande<br />

– Funnet av PRCV-viruset for to veker<br />

sidan er det første i Norge. Viruset vart<br />

påvist av Veterinærinstituttet i samband<br />

med Mattilsynet sitt nasjonale overvakingsprogram<br />

for spesifikke virusinfeksjonar<br />

for gris, seier Odd Ivar Berget,<br />

avdelingssjef for Mattilsynet avdeling<br />

Sør-Rogaland, Sirdal og Flekkefjord.<br />

Det er altså antistoff til PRCV, og ikkje<br />

eit sjukdomsutbrot som er påvist.<br />

Fredag for to veker sidan var smitten<br />

påvist i fem besetningar i Rogaland, med<br />

mistanke om smitte i ytterlegare to besetningar.<br />

Dei smitta besetningane er<br />

pålagt strenge restriksjonar i form av<br />

bandlegging, av Mattilsynet. I førre veke<br />

arbeidde Veterinærinstituttet og Mattilsynet<br />

med å ta nye prøvar.<br />

– Me har kartlagt kva besetningar me<br />

må prioritere å ta prøvar frå først. Det er<br />

kontaktbesetningar, og besetningar som<br />

ligg innan ein radius på ein til tre kilometer<br />

frå dei smitta besetningane. Totalt<br />

har me henta prøvar frå 16 besetningar i<br />

første omgang, seier Berget.<br />

Måndag denne veka hadde talet på<br />

smitta besetningar stige til totalt 17, alle<br />

i Rogaland og Agder, og det var fortsatt<br />

prøvar som ikkje var analysert. Blant dei<br />

positive besetningane er det to purkeringar/nav.<br />

Smittevegar<br />

Berget fortel at neste steg er å forsøke<br />

å finne ut korleis smitten har kome inn i<br />

besetningane. Viruset har vore inkludert<br />

i Mattilsynet sitt overvakingsprogram<br />

sidan 1994. Så langt har ein ikkje kjennskap<br />

til korleis smitten har kome inn,<br />

opplyser Berget.<br />

– Kva kan moglege smittevegar vera?<br />

Odd Ivar<br />

Berget,<br />

Mattilsynet<br />

– Den lettaste måten å ta med smitte<br />

er med livdyrhandel. Også med fôr- og<br />

strøimport er det risiko for å ta med<br />

smitte. Dette viruset er eit luftvegsvirus<br />

som også kan smitte frå menneske til<br />

dyr, seier Berget.<br />

– Enn så lenge held me alle moglegheiter<br />

opne.<br />

Må vurdere strategi vidare<br />

Så snart omfanget av viruset er kartlagt,<br />

skal Mattilsynet legga ein strategi for kva<br />

som skal skje vidare.<br />

– PRCV gir ikkje plent store negative<br />

effektar for dyra som blir smitta. Me må<br />

sjå an smitteutbreiinga, og vurdere kostnad<br />

og nytte, seier Berget.<br />

– Å slakte ut dyra i smitta besetningar,<br />

kunne vore ein mogleg strategi. Dette<br />

ville nok vore meir aktuelt om det berre<br />

var slaktegrisbesetningar som var smitta.<br />

Ein annan strategi kan faktisk vere å<br />

sleppe opp, og akseptera at viruset no er<br />

kome inn i Norge, seier Berget.<br />

– Kva konsekvensar vil det i så fall ha for<br />

helsa til den norske grisen?<br />

– Det er ikkje godt å seie, då dette er<br />

eit virus som ikkje treng å gi sjukdomssymptom.<br />

I Sverige har dei sleppt opp.<br />

Deira erfaring er at det ikkje har hatt stor<br />

betyding for næringa, seier Berget.<br />

– Er det mogleg å sjå kor lenge antistoffet<br />

har vore tilstade i dyra?<br />

– Nei, det kan me ikkje. Me kan berre<br />

sjå opp mot tidlegare prøvar. Det er første<br />

gong det blir påvist i Norge, så me har ikkje<br />

grunn til å tru at det har vore her lenge.<br />

Ei gåte<br />

Peer Ola Hofmo, overveterinær i Norsvin,<br />

ser alvorleg på at det førebels ikkje<br />

Peer Ola<br />

Hofmo,<br />

Norsvin<br />

er kartlagt korleis smitten kom til Norge.<br />

– Det er fortsatt ei gåte. Me veit ikkje om<br />

viruset er kome med folk, eller om det er<br />

brot på rutinar eller reglar, seier han.<br />

Hofmo åtvarar om at det kan komme<br />

meir alvorlege sjukdommar til Norge, og<br />

seier at det var flaks at det var eit såpass<br />

mildt virus som kom i denne omgang.<br />

Han samanliknar PRCV med eit<br />

influensa-virus.<br />

– Eit influensa-virus gir meir klare<br />

sjukdomssymptom. Eit virus på lungene,<br />

slik som PRCV, øydelegg cellene i lungene,<br />

og kan opne for andre sjukdommar.<br />

Det er altså følgjekonsekvensane som er<br />

meir alvorlege.<br />

– Men det er viktig å merke seg at det<br />

er antistoff som er påvist, og ikkje virus.<br />

Samstundes bekreftar antistoffa at viruset<br />

har vore tilstade, seier Hofmo.<br />

16 Nr. 26 - 14. september 2018 BONDEVENNEN


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Kva er PRCV?<br />

PRCV (porcint respiratorisk coronavirus) er ein mutant av TGE-viruset (transmissible<br />

gastroenteritis- ein svært smittsam tarm-virusinfeksjon karakterisert<br />

med diaré og oppkast hjå gris), som infiserer luftvegane hjå gris. Vanlegvis gir<br />

lite eller ingen klinisk sjukdom.<br />

PRCV infiserer luftvegane til grisen. Smitte til andre grisar skjer mest effektivt<br />

gjennom direkte kontakt. PRCV kan også gi luftboren smitte opp til fleire<br />

kilometer, særleg i område der svinebesetningane ligg tett.<br />

Det er grunn til å tru at smitte med PRCV kan overførast med utstyr, klede,<br />

fottøy, eller anna som har vore i kontakt med infiserte grisar. PRCV kan sirkulera<br />

internt i besetningar gjennom heile året, eller forsvinne frå besetninga i<br />

kortare eller lengre periodar.<br />

Kjelde: Veterinærinstituttet<br />

Smitten spreier seg: PRCV er påvist for<br />

første gong i Norge. Mattilsynet sette straks i<br />

gong tiltak for å kartlegge, og for å hindre<br />

ytterlegare smittepsreiing. Måndag denne<br />

veka var talet på bekrefta smitta besetningar<br />

oppe i 17, alle i Rogaland og Agder.<br />

Illustrasjonsfoto.<br />

Bandlegging:<br />

Dersom ei besetning er bandlagt,<br />

vil det seie at det ikkje er lovleg å<br />

føra dyr og/eller gjenstandar som<br />

kan bringa smitta vidare ut av eller<br />

inn til garden, utan tillating frå Mattilsynet.<br />

BONDEVENNEN Nr. 26 - 14. september 2018 17


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Stikk nasen i jorda: Bjarne Kvist Hansen (f.v.), Helge Sægrov, Vendel Sægrov og Torbjørn Haavardsholm vurderer jordart og jordstruktur,<br />

leiter etter meitemark og lukter på jordlivet.<br />

Stikk nasen i jorda di<br />

– Dyrka areal er ein knapp ressurs, men me har ein stor unytta kapasitet<br />

i jordvolumet, seier Reidun Pommeresche, forskar ved NORSØK.<br />

Liv Kristin Sola<br />

Mange bønder stangar i produksjonstaket<br />

og må finne nye vegar for å auke<br />

avlinga. Reidun Pommeresche sitt råd<br />

er å utnytte jorda betre ved å få røtene<br />

til å vekse djupare. Forskaren, som har<br />

biologisk mangfald og jordstruktur, meitemark<br />

og jordkvalitet som sine spesialfelt,<br />

var i førre veke på Særheim på Jæren<br />

for å halde kurset Jordlappen.<br />

Jorda må vere i god stand<br />

– Uavhengig av driftsmåte er alle bønder<br />

avhengig av god jordstruktur. Biologisk<br />

jordstruktur er resultat av eit aktivt jordliv.<br />

I samarbeid med levande planterøter og<br />

meitemarkskit vil sopp og bakteriar lime,<br />

veve og bygge saman mineralpartiklar og<br />

mold til aggregat. Aggregata held på næring<br />

og gir meir luft i jorda. Ei jord med god<br />

grynstruktur er meir robust, seier ho.<br />

Jordart, gjødsling og jordpakking,<br />

samt kva vekst ein dyrkar, er blant dei<br />

mange faktorane som påverkar jordstrukturen<br />

og gjer biletet samansett.<br />

– Me har ei utfordring med tungt utstyr<br />

og køyring på våt jord. Pakking gjer<br />

stor skade på livet i jorda og reduserer<br />

avlingspotensialet, seier Pommeresche.<br />

I tillegg til å optimalisere køyringa,<br />

trur ho det vert viktig med grønt plantedekke<br />

og levande røter i jorda heile året,<br />

som i eng, underkultur eller fangvekstar.<br />

Sjå, kjenn og lukt<br />

Deltakarane fekk sjå spretthalar, midd og<br />

meitemark som alle har ulike oppgåver<br />

i jorda. På film fekk dei sjå mikroorganismar<br />

som sopp og nitrogenbindande bakteriar<br />

i arbeid, før dei utstyrt med spade,<br />

Reidun<br />

Pommeresche<br />

Jordlappen er en del av eit kursopplegg for å auke interessa for jordstruktur og<br />

jordliv. Ein gjennomgang av ti indikatorar seier noko om korleis røter, meitemark<br />

og mikrolivet i jorda har det. Gjennom å sjå, lukte, kjenne og vurdere grynstrukturen<br />

i jorda skal deltakarane finne ut om sopp og bakteriar bidrar til nitrogenbinding<br />

og rask omdanning av organisk materiale, eller om jorda er så pakka eller<br />

tett at desse viktige prosessane vert hemma og bidrar til dårligare plantevekst.<br />

Jordlappen er en del av prosjektet JordBio i regi av NORSØK (Norsk senter<br />

for økologisk landbruk) og støtta av KIL-midlar (KIL = Kompetanse i landbruket)<br />

frå Matmerk og Foregangsfylke Jord.<br />

18 Nr. 26 - 14. september 2018 BONDEVENNEN


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

1 2<br />

3<br />

bøtte, vatn, plastsylinder, tommestokk, gardinvaier,<br />

ein liten voksduk og ei systematisk<br />

oppskrift, gjekk ut for å ta Jordlappen.<br />

– Økosystemet over og under bakken<br />

heng i hop slik at råd for god agronomi<br />

også gjeld for god jordstruktur og økt<br />

biologisk aktivitet i jorda, seier Pommeresche.<br />

Forskaren tilrår å ta spadeprøve på<br />

20x20 cm. Stikk så djupt du kjem, helst<br />

ned i undergrunnsjorda. Ta prøve fleire<br />

stader på dyrka jord og gjerne ein tilsvarande<br />

prøve i kantsona der jorda ikkje<br />

vert driven, for å samanlikne.<br />

Ti punkt å sjå etter<br />

Jordstruktur: Harde klumpar og tett jord<br />

tyder på pakking og lite biologisk aktivitet.<br />

I andre enden er porøs jord, med god<br />

grynstruktur, ein indikator på høg aktivitet<br />

i jorda, ofte med mykje meitemark og god<br />

jordlukt, slik ein kjenner frå skogsjord.<br />

Jordart (bilete 1): Leir, silt, sand eller<br />

grus, som oftast er det ei blanding. Rull<br />

4<br />

jord til ein ball (bruk litt vatn). Går ballen<br />

lett sund når du trykker, er det mest<br />

sand. Blir ballen blank og glatt som såpe,<br />

er det mykje silt i jorda. Klarer du rulle<br />

ballen til ei pølse, er det mykje leire.<br />

Moldinnhald: Jord med mykje organisk<br />

materiale har tydeleg mørkare farge i<br />

matjordlaget samanlikna med sjiktet under.<br />

Engdyrking og bruk av husdyrgjødsel<br />

gir ei moldrik jord med mykje organisk<br />

materiale. Einsidig korndyrking er<br />

ofte motsett. Pommeresche tilrår å nytte<br />

ein underkultur eller fangvekst på bruk<br />

med åkerkulturar.<br />

Omdanning av planterestar (bilete 2): Luktar<br />

jorda friskt som skogen eller metallisk og<br />

rote? Vond lukt tyder på dårleg omdanning<br />

av nedpløgd plantemateriale på grunn av<br />

lite luft og dårlege vilkår for bakteriar og<br />

sopp som omdannar plantemateriale.<br />

Jordpakking: Stikk ein kniv i jordveggen<br />

i spadeholet, både i matjordlaget og un-<br />

5<br />

der plogsolen. Kjenn skilnaden. Stikk ein<br />

gardinvaier ned i jorda. Kor langt du kjem<br />

indikerer kor langt røtene klarar å vekse.<br />

Infiltrasjon av vatn (bilete 3): Fyll ein sylinder<br />

med vatn og mål kor lang tid det tek<br />

før vatnet søkk 1 cm. Tett jord og pakka<br />

lag hindrar vasstransport.<br />

Rotvekst: Vurder lengde og retning på røtene,<br />

og sjå etter jordpels på røtene.<br />

Biologisk nitrogenbinding (bilete 4): Planter<br />

som vikke, kløver, luserne og belgvekstar<br />

bind nitrogen frå lufta ved at<br />

bakteriar lever i knollar på planterøtene.<br />

Knollar på røter som ligg djupt indikerer<br />

ei luftig jord. Aktive knollar er raude inni.<br />

Kløver er bra i eng og kvitkløver som underkultur<br />

i korn kan fiksere fire til fem<br />

kilo nitrogen per dekar.<br />

Meitemark (bilete 5): Ei god eng har mellom<br />

250 og 500 meitemark per m 2 jord.<br />

Marken et og omdannar i snitt 22 tonn<br />

jord per dekar, altså to kilo per m 2 per år.<br />

Lukta av god jord<br />

– Reidun fordjupar seg i det jordlivet me<br />

ikkje kan sjå og ho har unik kunnskap om<br />

jord, seier Bjarne Kvist Hansen, kursdeltakar,<br />

småbrukar og jordentusiast.<br />

Han lar seg fasinere av alt det ein kan<br />

sjå og lære om ein berre tek seg tid til<br />

å stikke spada og blikket i jorda. Bonden<br />

har ikkje tru på eit landbruk utan traktor<br />

og maskinar, men meiner me har mykje<br />

å hente ved å utvikle sansane våre og<br />

forstå meir om livet i jorda.<br />

– God jord er grunnlaget for alt som<br />

skjer over jorda. Bruk luktesansen, den<br />

er undervurdert, seier Kvist Hansen.<br />

BONDEVENNEN Nr. 26 - 14. september 2018 19


Frå null: Susanne, med Tuva Malene på armen, og Stig Ronny, med Tarjei på armen, har bygd opp besetninga til tolv mordyr<br />

med kalv, og ein stut. Besetninga er hovudsakleg limousin, og i år er stuten reinrasa charolais.<br />

Unge tankar i gammalt tun<br />

Stig Ronny Tveiten og Susanne Lien vil halde på det tradisjonelle preget<br />

i gardstunet. Gjennomtenkte grep gjer at drifta passar i ei moderne tid.<br />

Jane Brit Sande<br />

Stig Ronny Tveiten drøymte om eit eige<br />

småbruk. I 2012 fann han, og kjøpte, eit<br />

i heimkommunen Vinje. I same perioden<br />

vart Susanne Lien ein del av livet hans.<br />

Ho er frå Skien, passande nok frå ein<br />

gard med ammekyr. I 2014 kom dei første<br />

kvigene til gards. Dagane er fulle av<br />

beiterydding, renovering, modernisering<br />

– og etter kvart har også Tarjei (tre år)<br />

og Tuva Malene (snart to år) fylt dagane<br />

med leik og glede.<br />

Gard med historie<br />

Nett kor gamal garden er, er framleis<br />

uklårt. Susanne og Stig Ronny er overtydd<br />

om at det har vore drift så langt<br />

tilbake som 1600-talet. I tunet har dei<br />

fleire tradisjonsrike bygg; tre stabbur og<br />

ein driftsbygning, der deler av bygget er<br />

lafta. Også huset ber preg av tradisjonell<br />

byggestil, men det er modernisert opp<br />

gjennom åra.<br />

– No er me opptekne med totalrenovering<br />

av låven, seier Stig Ronny.<br />

– Den både sokk og seig ut til sida,<br />

men nå har me greidd få den på plass.<br />

Me har fiksa dreneringa, restaurert det<br />

gamle skalet, og låvebrua måtte murast<br />

opp på ny. Me vil at gardstunet vårt skal<br />

ha det historiske preget, men for drifta<br />

sin del må me gjere nokre moderne grep.<br />

Då Stig Ronny tok over garden ved<br />

årsskiftet 2012/2013, var det lenge sidan<br />

det hadde vore produksjon på den 1710<br />

mål store garden.<br />

Det har blitt ein heil del beiterydding<br />

dei siste åra.<br />

– Me har rydda 30 mål innmarksbeite,<br />

og har planar om å rydde ytterlegare 60.<br />

Me vil også dyrke oppatt deler av areala<br />

som høyrer til garden. Elles er det stort<br />

sett utmark, seier Stig Ronny.<br />

Kyr i gåve<br />

Dei første fire dyra kom til gards i 2014.<br />

– Dei var ei bursdagsgåve frå pappa,<br />

seier Susanne.<br />

Dei fekk fire kviger som fekk sine første<br />

kalvar vinteren 2016. Besetninga har<br />

vakse, og no har dei 12 mordyr med kalvar,<br />

og ein stut. Besetninga består i hovudsak<br />

av limousin, og stuten er reinrasa<br />

charolais.<br />

To bygg vart eitt<br />

Susanne og Stig Ronny har gjort store<br />

endringar på nedsida av driftsbygningen.<br />

Dei har sprengt og planert ut tomta, slik<br />

at det er plass til å parkere traktor og<br />

maskinar. Det var ikkje mogleg før, då<br />

garden ligg i eit område der det stort sett<br />

er bakkar og berg. Bygget har blitt bygd<br />

om og fått eit ekstra halvtak, der dyra<br />

held til når dei ikkje er på beite. Susanne<br />

og Stig Ronny trur det opphavleg var to<br />

lafta bygg på kvar sin steinkjellar, og at<br />

det seinare er bygd eit skall utanpå, slik<br />

at dei to små husa vart eitt større.<br />

20 Nr. 26 - 14. september 2018 BONDEVENNEN


«Det har blitt ein heil del<br />

beiterydding dei siste åra»<br />

STIG RONNY TVEITEN<br />

– Den gamle ytterveggen, mellom<br />

desse to små husa, skar me ut og innmaten<br />

mellom dei to steinkjellarane blei<br />

bytta ut. Det blei vidare bygd på eit nybygg<br />

på mest 250 m 2 . Resultatet er at me<br />

no har god plass til dyra, sjølv under og<br />

etter kalving, seier Stig Ronny.<br />

Stig Ronny peiker og forklarar korleis<br />

fjøset fungerer når dyra er henta heim.<br />

Heilt ytst er fôrbrettet. Frå fangfrontane<br />

kan dei enkelt laga til kalvingsbingar<br />

med lettgrinder. Området som går inn<br />

under den gamle delen av fjøset er liggeareal,<br />

og heile området blir dekka<br />

med halm.<br />

– Det siste som må gjerast før me er<br />

ferdig, er vegger på kortsidene og ein<br />

port på den ytste kortsida. God takhøgd<br />

er svært viktig, grunna bruk av gravemaskin<br />

og traktor når halmen skal ryddast,<br />

seier Stig Ronny.<br />

– Det skal bli godt å bli ferdig med alt<br />

til vinteren kjem for fullt. I vinter måtte<br />

me til med ein del provisoriske løysingar,<br />

som fungerte godt, seier han.<br />

Dei driftige bøndene gjer det meste av<br />

arbeidet sjølve, med god hjelp av fedrane<br />

sine.<br />

Kamera i fjøset<br />

Susanne og Stig Ronny har travle liv. I tillegg<br />

til garden dei skal bygge opp att, og<br />

to små som er komme til, er dei begge<br />

i fullt arbeid. Susanne er tilsett i NAV i<br />

Vinje kommune, og Stig Ronny er mekanikar<br />

og jobbar offshore i Equinor.<br />

– Det kan fort bli i travleste laget når<br />

Stig Ronny er ute. Heldigvis har me god<br />

hjelp i bror til Stig Ronny. Han passar<br />

også dyra og garden når me ikkje er heime,<br />

seier Susanne.<br />

– Det var vel hektisk under kalvinga i<br />

fjor. Då var Tuva Malene eit par månadar<br />

gammal. I tillegg hadde me Tarjei på eitt.<br />

Det er ikkje så enkelt å springa ut i fjøset<br />

om natta når det er slik. I år skaffa<br />

me oss eit kamera i fjøset. Eg kjenner på<br />

ansvaret når eg er aleine, så eit kamera<br />

var god hjelp i desse periodane, seier<br />

Susanne.<br />

Agronom og sertifikat<br />

Ei helg i månaden, over to år, stilte Susanne<br />

opp på Nome vidaregåande skule,<br />

avd. Søve i Ulefoss. Saman med faren<br />

fullførte ho agronomutdanninga for<br />

vaksne.<br />

– Det var veldig artig å gjere det saman<br />

med pappa. I løpet av dei to åra kom<br />

Tuva Malene til, og ho var med på samlingane.<br />

Det fungerte faktisk veldig godt,<br />

seier Susanne.<br />

Stig Ronny kunne ikkje vere stort dårlegare,<br />

og tok lastebillappen i vår.<br />

– Me har leigejord eit stykke frå garden,<br />

faktisk også i Skien, der me dyrkar<br />

grovfôr. No kan eg frakte det heim sjølv,<br />

seier han.<br />

– Har du nokon gong angra på at du<br />

kjøpte garden?<br />

– Nei, eg har aldri angra, men eg har<br />

lurt på om det var ein god idé, seier Stig<br />

Ronny.<br />

– Draumen om eit småbruk har vore<br />

med meg sidan eg var liten. Eg er glad eg<br />

ikkje ga den opp.<br />

Ny låvebru: Biletet syner driftsbygningen si<br />

framside. Låvebrua måtte fornyast, og Stig<br />

Ronny har bygd den sjølv. Inn døra under<br />

brua, lagar Stig Ronny og Susanne til<br />

smittesluse og fjøskontor.<br />

God plass: Denne sida av nybygget er tetta<br />

igjen sidan Bondevennen var på besøk. Dyra<br />

har boltreplass på kring 250 m2.<br />

Skar ut veggen: Den gamle driftsbygningen var<br />

ein gong to separate, noko Stig Ronny og<br />

Susanne drog nytte av når bygget atter ein gong<br />

skulle fornyast. Det kan ein sjå her, bak i biletet.<br />

BONDEVENNEN Nr. 26 - 14. september 2018 21


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Første REKO i Rogaland<br />

Den stadig meir populære arenaen for direktesal mellom bonde<br />

og forbrukar startar opp i Rogaland.<br />

Jane Brit Sande<br />

Denne torsdagskvelden er bilane på parkeringsplassen<br />

på IKEA på Forus, tett på<br />

E39, fulle av alt anna enn flatpakka klesskap<br />

og kommodar.<br />

– Hei, eg har bestilt kjøt hjå deg, seier<br />

ein kunde som kjem springande mellom<br />

regndråpane, bort til varebilen til Camilla<br />

Torland Velde.<br />

Bondevennen er med på første utlevering<br />

i REKO-ringen Sandnes og Stavanger.<br />

REKO, som står for «Rettferdig<br />

konsum», er ein enkel distribusjonskanal<br />

for primærprodusentar og mathandverkarar.<br />

Produsentar annonserer varer<br />

i ei eiga Facebook-gruppe, der kundane<br />

også går inn og bestiller det dei ønsker.<br />

På fast stad til fast tid, møtes kundar<br />

og produsentar til handel. Salskanalen,<br />

som oppstod i Finland i 2013, blir stadig<br />

meir populært i Norge. Meir enn 30<br />

REKO-ringar er etablert her til lands, og<br />

stadig fleire er under planlegging.<br />

Oppsøker kundane<br />

Saman med mannen Harald Velde, driv<br />

Camilla gard i Vats i Vindafjord kommune.<br />

Der har dei storfe av rasen dexter, og sel<br />

kjøt under merkevaren Dexter av Velde.<br />

Ho finn fram rett pose til kunden sin, og<br />

fortel:<br />

Rett pose til rett kunde: Camilla Torland Velde (til høgre) hadde fått mange bestillingar<br />

til første utlevering i REKO-ringen Sandnes og Stavanger. Med nøysamt førehandsarbeid,<br />

sytte ho for at kundane fekk med rett pose med kjøt.<br />

– Det me slaktar, tek me i retur. Me<br />

slaktar ikkje så mange dyr, om lag ein stut<br />

i månaden. Livdyrmarknaden for denne<br />

rasen er fortsatt veldig god, seier ho.<br />

Camilla har trua på eige produkt, og<br />

er ikkje framand for å fronta det.<br />

– Kjøtet er for bra, for mørt og smakfullt,<br />

for storindustrien, hevdar ho.<br />

Bondeparet trong ikkje tenka seg om<br />

to gonger då REKO-ringen i Stavanger og<br />

Sandnes starta opp.<br />

– Me har selt kjøt frå eigne dyr i totre<br />

år allereie. Om me vil selja kjøtet,<br />

må me oppsøka kundane. REKO er blitt<br />

populært i fleire andre byar allereie. Det<br />

er ein enkel og føreseieleg måte å få selt<br />

varene vår på, seier ho.<br />

Breier om seg<br />

Så langt er REKO-ringen Sandnes og<br />

Stavanger den einaste i Rogaland, men<br />

ein på Haugalandet er på trappene.<br />

– No venter me berre på tid og stad for<br />

første utlevering, seier Camilla.<br />

Bjørnar Rygg frå Randaberg Potet har<br />

tru på REKO-konseptet. Han fekk seks<br />

bestillingar på førehand, og er nøgd med<br />

første utlevering.<br />

– Eg trur dette vil vekse, slik det har<br />

gjort andre stader, seier han.<br />

Har trua: Bjørnar Rygg frå Randaberg<br />

Potet har tru på at REKO-konseptet vil<br />

vekse, slik det har gjort andre stader.<br />

På første utlevering fekk han hjelp av<br />

dottera Ingebjørg, 5 ½ år.<br />

22 Nr. 26 - 14. september 2018 BONDEVENNEN


ATTLEGG<br />

Sunnare og<br />

søtare i nord<br />

Det er mange grunnar til å «Se oftere<br />

mot nord», slik diktet til Rolf Jakobsen<br />

oppmodar oss til.<br />

Jordbær og kålrøter er kanskje ikkje<br />

dei mest opplagte grunnane. Og<br />

likevel, no stadfestar NIBIO at somme<br />

vekstar er ekstra gode i dei tre nordlegaste<br />

fylka våre. Grønsaker dyrka i<br />

låge temperaturar blir nemleg sprøare,<br />

saftigare og friskare på smak.<br />

Lange dagar, lyse netter og låge temperaturar<br />

bidreg til dømes å redusera<br />

bittersmaken i brokkoli og kålrot. Også<br />

den arktiske gulrota er søtare.<br />

Sunnare er dei også, dei arktiske<br />

delikatessane, for ville bær i nordlig<br />

klima har eit litt høgare innhald av<br />

somme antioksidantar enn i sørlegare<br />

område. «Nord er best», skriv diktaren.<br />

Mon det?<br />

Kjelde: Norsk institutt for bioøkonomi<br />

Bergen får bybonde<br />

Ida Kleppe har fått jobben som Bergens<br />

aller første bybonde. Ho kjem frå garden<br />

Kleppe på Sunnmøre, men har budd i<br />

byen mellom dei sju fjell sidan 2006, der<br />

ho har jobba som regissør og produsent.<br />

Nokre kjenner henne kanskje frå dokumentarfilmen<br />

«Utan mat og drikke»<br />

som kom i 2017 og som vart vist fleire<br />

gongar på NRK. I filmen et Kleppe, dei<br />

tre borna hennar og mannen berre<br />

norsk mat i ein heil månad.<br />

Som bybonde skal Kleppe bidra til å<br />

inspirera og dyktiggjere vanlege innbyggjarar<br />

og institusjonar til å dyrke meir<br />

av ein eigen mat i liten skala i byen og i<br />

Får heile overskotet<br />

12.000 Arla-bønder i Europa får mest<br />

truleg heile 2018-nettoresultatet frå konsernet<br />

inn på eigne kontoar ut på nyåret.<br />

Normal etterbetaling plar ligga på kring<br />

sju øre per kilo mjølk. Om styret sitt forslag<br />

til disposisjon av årsoverskotet blir<br />

lagt til grunn i representantskapet, kan<br />

mjølkeprodusentane rekna med å få opp<br />

mot ti øre kiloen i tillegg. Samla nettoresultat<br />

i Arla for 2018 er venta å enda ein<br />

tettbygde strok. Ho skal også sette i verk<br />

tiltak som kan engasjera ungdom til å<br />

velja bonde- og andre matfaglege yrke,<br />

og bruke urbant landbruk til å engasjera<br />

sosialt utsette grupper og nabolag.<br />

Bybonden Kleppe er tilsett hjå Bondelaget.<br />

Arbeidsstaden blir Lystgården<br />

på Landås, samt hagar og inn- og utmark<br />

i regionen rundt.<br />

stad mellom 285-310 millionar euro.<br />

Bakgrunnen for den ekstraordinære<br />

utbetalinga er i følgje samvirkekonsernet<br />

ei «positiv utvikling i Arla sin finansielle<br />

balanse» saman med erkjenninga av<br />

at mange andelseigarar er i ein vanskeleg<br />

økonomisk situasjon grunna sommarens<br />

tørke i Europa.<br />

Kjelde: Arla/Landbrugsavisen<br />

NLR bygger maskinkompetanse<br />

Norsk landbruksrådgiving (NLR) skriv<br />

i ei pressemelding at målet er å få på<br />

plass minst éin maskinrådgjevar i kvar<br />

av dei ti NLR-regionane. Jogeir M.<br />

Agjeld, som er ansvarleg for utviklinga<br />

av fagfeltet, fekk nyleg ein ny kollega.<br />

Gunstein Dyrdal blir stasjonert som regional<br />

rådgjevar hjå NLR Vest. Jakta på<br />

ytterlegare ni personar er i gang.<br />

– Eg har håp om at desse ti får så mykje<br />

å gjera at det kan bli bruk for enda<br />

fleire, seier Agjeld.<br />

Han meiner behovet for spissa rådgjeving<br />

innan maskinteknikk er stort, og<br />

synar til at norske bønder brukar fleire<br />

milliardar kroner på maskinar kvart år,<br />

og at dieselutgiftene åleine utgjer éin<br />

milliard kroner.<br />

– Det går ikkje an å driva landbruk<br />

utan maskinar. Rett bruk gir gode resultat,<br />

medan feil bruk gir veldig dårlege resultat.<br />

Når me sender frå oss planar der<br />

me oppgjer høvelege gjødselmengder<br />

Maskinråd: Gunstein Dyrdal t.v. og Jogeir M. Agjeld arbeider med maskinteknikk i NLR.<br />

på kiloen, blir det feil om me samstundes<br />

som me gjødslar køyrer sund jorda<br />

grunna feil lufttrykk, illustrerer han.<br />

Gunstein Dyrdal held fram at landbruket<br />

sine transportbehov ikkje alltid matchar<br />

trafikkreglane. Dette er noko av det han ønskjer<br />

å gripa fatt i, saman med kartlegging<br />

av kva bøndene i NLR-Vest bør satsa på av<br />

utstyr og metodar til presisjonslandbruk.<br />

– Rett innstilling og bruk av rett reiskap,<br />

kort og godt, fastslår han.<br />

BONDEVENNEN Nr. 26 - 14. september 2018 23


KJØKKENHAGEN<br />

Margunn Ueland<br />

Oppvaksen på Ueland gard i Heskestad.<br />

Har vore journalist i Aftenbladet i 38 år,<br />

men hageentusiasten er nå ”bybonde”,<br />

bloggar, kurs- og foredragshaldar.<br />

Blogg: www.margunnskjokkenhage.no<br />

Septemberfest for små indianarar<br />

Er maiskolbane snart klare? Heile sommaren<br />

har ungane i gata venta. Maisplantene<br />

var jo så høge, og kolbane såg<br />

store og tjukke ut! Frå i fjor visste dei<br />

kor uhorveleg godt det smaka med nyhausta,<br />

nykokte maiskolbar, dryppande<br />

av smør…<br />

Me må venta til duskane ytst på kolbane<br />

blir svarte, forklarte eg. Fyrste<br />

helga i september var endeleg tida inne.<br />

Hoppande og sprettande kom seksåringane<br />

Alvin og William med veslesystrene<br />

Malene og Nora på tre år.<br />

Mens Malene og Nora fauk rundt og<br />

nappa små gulerøter og smaka på epla,<br />

forsvann Alvin og William inn i «maisskogen»<br />

og kom ut att med kvar sine store<br />

kolbar.<br />

Koss såg dei ut inni tru? Spente drog<br />

dei av lag etter lag med lysegrøne blad.<br />

Gul mais med lange kvite frynser kom til<br />

syne. Nokre store, nokre mindre. Det var<br />

ikkje alltid at dei som såg størst ut utanpå<br />

var størst inni. Åj, spanande! Jentene<br />

måtte også få.<br />

Inne på komfyren sto ei diger gryte<br />

med kokande vatn. Ja, for jo kortare tid<br />

det går mellom hausting og koking, jo<br />

søtare er maisen!<br />

Det vart eit festmåltid. Verd å venta på.<br />

Nok til dei vaksne også.<br />

Slik dyrkar du mais<br />

Det var i midten av april at Alvin og Malene<br />

sådde maisen i små potter. Småplantene<br />

passa eg på i drivhuset. Sidan potta<br />

eg dei om to gonger, siste gongen i djupe<br />

rosepotter – før eg planta dei ut den 20.<br />

mai. Den siste tida før hadde eg dei ståande<br />

ute på terrassen.<br />

Utplanting: Velg ein lun, solrik plass,<br />

mest mogeleg skjerma for vind. Viktig er<br />

det også å planta maisen i «blokk», det<br />

vil seia samla ved sida av kvarandre, ikkje<br />

i ei lang rekke. Hannblomane (spira i<br />

toppen) dusjar pollen ned frå toppen av<br />

planten til hoblomane nedføre. Pollinering<br />

skjer best når plantene står samla,<br />

fordi då er sjansen størst for at pollenet<br />

landar der det skal.<br />

Sidan dette blir kraftige planter, treng<br />

dei god, næringsrik jord. Hos meg veks<br />

dei i bed bygd opp lag på lag av organisk<br />

materiale.<br />

Festmåltid: Nyplukka, sjøldyrka, nykokte maiskolbar med smør: Frå venstre: Malene, Nora, William og Alvin.<br />

24 Nr. 26 - 14. september 2018 BONDEVENNEN


KJØKKENHAGEN<br />

«... jo kortare tid det går mellom hausting<br />

og koking, jo søtare er maisen!»<br />

Eventyrlege graskar<br />

Indianarar har me sansen for, og Alvin og<br />

William likar indianarane endå betre no<br />

som dei veit at det var dei som fyrst dyrka<br />

mais. Og graskar.<br />

For graskar har me også i Leikeplasshagen:<br />

Ti ulike sortar! Alvin er<br />

svært stolt over at han har sådd det aller<br />

største: Mammutgraskaret «Rouge<br />

Vif D’Etampes». Han ser ikkje føre seg at<br />

ein fe skal koma og trylla graskaret om<br />

til vogn til Askepott, men det gjer eg…<br />

Graskar treng stor plass og mykje<br />

næring. I Leikeplasshagen dekker åtte<br />

planter heile grunnen under frukttrea<br />

(om lag 20 kvadratmeter).<br />

Næringa dei har fått, er to bøtter kompost<br />

kvar ved planting, pluss tjukt dekke<br />

av gras frå rundballe. Dei grodde noko<br />

så grassat at dei heldt på å kvela både<br />

frukttre og ein nyplanta bringebærhekk.<br />

Fram med sigden. Seks trillebårlass<br />

med stenglar og blad hamna i kompostbingen<br />

etter nedkappinga. Blada har<br />

gjort mesteparten av nytten, nå gjeld det<br />

om at dei får mest mogeleg sol.<br />

Dei fem andre sortane som veks i<br />

dette bedet, er oransje, dråpeforma «Lakota»,<br />

oransje, laukforma «Utsjiki Kuri»,<br />

dekorative to-farga «Giraumon Turban»,<br />

den knudrete, mørkegrøne «Marina di<br />

Chioggia» og «Green Hubbard».<br />

Me er veldig spente på korleis dei<br />

smakar, men nok ein gong må me venta.<br />

Mammutgraskar: Er det ikkje flott?<br />

Klarsignal: Når dusken har blitt svart, er<br />

maiskolbane klare til å plukkast.<br />

Graskara skal få liggja ute i heile september<br />

slik at dei blir godt mogne og<br />

skalet blir skikkeleg hardt. Då kan dei<br />

nemleg lagrast innandørs heile vinteren,<br />

om me vil.<br />

Men kanskje me sprett ein eller to av<br />

«Utsjiki Kuri»‘ane sidan dei blei oransje<br />

fyrst. Graskarsuppe, graskarkake,<br />

omnsbakte graskar - det er jo så godt!<br />

Særprega og god: Grønknudrete<br />

«Marina di Chioggia».<br />

Den var fin!: William har «pakka ut» kolben.<br />

Praktfulle:<br />

«Utsjiki Kuri» og «Giraumon Turban»<br />

(fremst).<br />

BONDEVENNEN Nr. 26 - 14. september 2018 25


LESARBREV<br />

Svihus kontra Lønning<br />

«Forskning skjer ofte så snevert<br />

at den har begrenset gyldighet<br />

i en komplisert verden.»<br />

STEIN BRUBÆKLEDER<br />

Dumdristig vil man vel kalle en bonde<br />

som begir seg inn i skuddlinjen mellom<br />

to professorer!<br />

Likevel har jeg beveget meg såpass<br />

mye i akademiske kretser, og har sett<br />

konsekvensene av forskning innen landbruk,<br />

matproduksjon og klima globalt, at<br />

jeg tør i hvert fall ha noen synspunkt på<br />

nytten av å bruke resultater ukritisk.<br />

Birger Svihus, fra Norges miljø- og<br />

biovitenskaplige universitet, kritiserer<br />

i Bondevennen Dag Jørund Lønning for<br />

deler av innholdet i «Jordboka» si. Med<br />

Svihus sin innledning: «Selv med solid<br />

kjennskap til hvordan maten produseres<br />

og en bred og omfattende skolering i den<br />

kjemien, biologien og fysiologien som<br />

ligger til grunn er det vanskelig å komme<br />

med bastante konklusjoner», er det<br />

nesten en selvmotsigelse til de grader å<br />

harselere med Lønnings tilnærming.<br />

Slik jeg ser det er det meste av moderne<br />

landbruk basert på praktisert<br />

forskning, og da i stor grad det som Svihus<br />

representerer. Med konsekvenser<br />

vi ser i dag når det gjelder kvaliteten<br />

på maten, jorda, utslipp til vann og luft,<br />

utarming og gjengroing - ikke minst de<br />

globale konsekvensene i andre deler av<br />

verden som i stor grad må betale for vår<br />

overflod generelt og vårt landbruk spesielt<br />

- vil i hvert fall jeg stille spørsmål<br />

ved om mye av den sannhet som dagens<br />

miljø- og biovitenskaplige miljøer forfekter,<br />

har en bred nok forståelse av kompleksiteten<br />

i matproduksjonen.<br />

At man kan få tomater til å vokse i<br />

glassvatt er ingen argumentasjon mot<br />

at man forsøker å beholde det naturlige<br />

mikrolivet i jorda. Jorda har ikke bare en<br />

verdi for å dyrke mat i. Mikroorganismer<br />

som har eksistert i en balanse i millioner<br />

av år har en verdi i seg selv, og rikholdig<br />

humus har også en verdi i å lagre CO 2<br />

.<br />

Moderne landbruk og forskning er i historisk<br />

sammenheng en ung vitenskap.<br />

MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK<br />

Fingeren på jorda<br />

Man skal som kjent høre mye før ørene<br />

detter av. Ikke minst innen landbruket.<br />

Maten har omfattende effekter både på<br />

den som spiser den og for miljøet lokalt<br />

og globalt. I tillegg er måltidet et viktig<br />

kulturuttrykk og en dominerende kilde<br />

til nytelse og livsglede for mange. Det<br />

er derfor ikke rart om folk har mange<br />

og sterke meninger om maten. Det er<br />

heller ikke overraskende om en så kompleks<br />

næring som landbruket får mye<br />

uberettiget kritikk. Selv med solid kjennskap<br />

til hvordan maten produseres og en<br />

bred og omfattende skolering i den kjemien,<br />

biologien og fysiologien som ligger<br />

til grunn, er det vanskelig å komme<br />

med bastante konklusjoner. Typisk nok<br />

kommer den sterkeste kritikken ofte fra<br />

miljøer med minimal kompetanse innen<br />

matproduksjon. Det fremste eksempelet<br />

er vel kjendiskokker av ulike slag, som<br />

til tross for liten innsikt i livets kjemi (eller<br />

kanskje nettopp derfor) ofte kommer<br />

med enkle, skråsikre og radikale løsninger<br />

for de komplekse bieffektene matproduksjonen<br />

har.<br />

Landbruket må med andre ord finne seg<br />

i og leve med denne typen kritikk (vi har<br />

heldigvis nok kompetanse til å vite at<br />

ørene ikke faller av). Men akkurat som<br />

det medisinske fagmiljøet tålmodig må<br />

forklare befolkningen at vaksiner er til<br />

det gode og ikke tar livet av oss, må et<br />

samlet korps av landbruksakademikere,<br />

landbruksbyråkrater og -veiledere, samvirkefolk<br />

og bondeorganisasjoner gjøre<br />

det samme når kritikken blir urimelig og/<br />

eller kontraproduktiv. Nei, må vi tålmodig<br />

men bestemt forklare tilhengeren av<br />

økologisk landbruk, kunstgjødsel er ikke<br />

et farlig kjemikalie som forgifter jorda og<br />

oss, men er et plantenæringsstoff som<br />

er like viktig for plantene som proteiner,<br />

vitaminer og mikromineraler er for oss.<br />

Birger Svihus<br />

professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige<br />

universitet, NMBU. Forsker og underviser innen<br />

ernæring hos både mennesker og husdyr.<br />

Forfatter, blant annet av boka «Spiselig».<br />

Her har ikke jobben vært god nok. Kritikken<br />

fra tilhengere av økologisk landbruk<br />

møter landbruksnæringen for eksempel<br />

med et forpliktende samarbeid om<br />

å øke andelen økologisk landbruk gjennom<br />

initiativet landbrukets ØKOLØFT.<br />

Det er litt som om helsevesenet skulle<br />

møte vaksinemotstanderne med å forplikte<br />

seg til å øke andelen personer<br />

som ikke vaksinerer seg. På sett og vis<br />

er det et kvalitetstegn å møte all kritikk<br />

på den mest ydmyke måte. Det er tross<br />

alt forbrukeren som gjennom sine valg<br />

i butikken bestemmer hvilken mat som<br />

skal produseres. Men i vår twittertid, der<br />

desinformasjon sprer seg fortere enn<br />

vassarven på et nysådd jorde, må også<br />

landbruksmiljøet aktivt kjempe for fakta<br />

og mot desinformasjon.<br />

«De fleste innen<br />

landbruket<br />

gjennomskuer<br />

Lønning sine naive<br />

løsninger.»<br />

Sosialantropologen Dag Jørund Lønning<br />

er vel akkurat nå det beste eksempelet<br />

på urimelig kritikk og naive og<br />

urealistiske løsninger. På en påstand om<br />

at bonden har gjort alt galt med jorda,<br />

har han blitt gitt svært mye spalteplass<br />

både her i Bondevennen og i mange andre<br />

landbruksfora. Med unntak av noen<br />

få og spredte kritiske bemerkninger her<br />

og der, er det oppsiktsvekkende hvor få<br />

innen landbruket som har tatt til motmæle<br />

mot radikale påstander om pløyingens<br />

forbannelse og mikrolivets velsignelse.<br />

Det kreves tross alt ikke mye<br />

landbruksfaglig kompetanse å gjennomskue<br />

Lønnings dagdrømmerier i kjøkkenhagen.<br />

Jordas to viktigste funksjoner i matproduksjonen<br />

er å være et medium for røttene<br />

slik at planten får tilgang til vann<br />

og næringsstoffer, og å være en kilde til<br />

næringsstoffer i seg selv. I motsetning til<br />

hva Lønning synes å tro, er verken mikroliv<br />

eller organisk materiale nødvendig<br />

for vekst. Tomatplantene på Norges<br />

største drivhus, Miljøgartneriet på Jæren,<br />

vokser ikke bare utmerket uten en<br />

trillion bakterier i jorda, men har til og<br />

med røttene godt plantet i glassvatt uten<br />

et gram organisk materiale. I Rothamsted<br />

forskningsstasjon i England har de<br />

registrert avlingsnivået siden 1852, og<br />

det er ingenting som tyder på at avlingsnivået<br />

synker på jordstykkene som er<br />

22 Nr. 25 - 7. september 2018 BONDEVENNEN<br />

Faksimile Bondevennen nr 25<br />

Vi har oppnådd store fremskritt med<br />

hensyn til ytelse og vekst på mange dyreslag.<br />

Jeg er likevel ikke sikker på om<br />

de 19 småbøndene i Brasil, som ble skutt<br />

17. april 1996 av paramilitære som ryddet<br />

land for de internasjonale selskapene<br />

som skulle dyrke soya, blant annet til<br />

norske husdyr for å oppnå denne «fremgangen»,<br />

er like entusiastiske over det<br />

som er oppnådd.<br />

Finnes det grenser for hvor langt vekk<br />

fra sin opprinnelige form forskerne vil<br />

avle frem dyr for å tilfredsstille den vestlige<br />

verdens hunger for billig kjøtt? Avl<br />

handler om å selektere for noen egenskaper<br />

på bekostning av andre. Ensidig<br />

fokus på tilvekst og fôreffektivitet har<br />

utvilsomt påvirket både grisen og kyllingens<br />

robusthet og almenntilstand.<br />

Dagens avl skjer som det meste ellers<br />

i samfunnet, i et stadig økende tempo<br />

og stadig mer teknologisert, pushet på<br />

av vitenskapsmiljøer. Etter min mening<br />

er det sunt å stille kritiske spørsmål til<br />

drevet med moderne landbruksmetoder,<br />

med årlig pløying, gjødsling med kunstgjødsel<br />

og bruk av sprøytemidler.<br />

For all del, både organisk materiale<br />

og mikroliv kan øke produktiviteten på<br />

jorda, og sånn sett bidrar Lønning positivt<br />

ved å sette fokus på dette. Også<br />

Rothamstedforsøkene viser at avlingsøkningen<br />

kunne vært enda større med<br />

et høyere innhold av organisk materiale.<br />

Men Lønning svikter som fagperson ved<br />

å overdramatisere utfordringene ved<br />

jordbruket slik det drives i dag, og ved å<br />

overvurdere betydningen av mikroliv og<br />

organisk materiale.<br />

Enda verre blir det når Lønning presenterer<br />

sine løsninger for landbruket, der<br />

han ser ut til å totalt mangle forståelse<br />

for hvordan en stadig mer urbanisert<br />

verden mettes. Det er komplett irrelevant<br />

for landbruket som helhet hvordan en liten<br />

grønnsaksprodusent med tilgang på<br />

ubegrensede mengder gjødsel i form av<br />

kompost dyrker sine salater. Det er nemlig<br />

kornet og andre ettårige åkervekster<br />

som først og fremst sørger for mat på<br />

bordet. Her er årlig pløying en viktig del<br />

av ugrasbekjempelsen, og tilgangen på<br />

organisk materiale er begrenset. Det er<br />

riktig at pløying har negative bieffekter,<br />

men som så ofte i en kompleks næring<br />

som landbruket, handler det om å finne<br />

det rette kompromisset. Her har Lønning<br />

ingenting å bidra med.<br />

Om Lønning virkelig hadde vært opptatt<br />

av redusert pløying, burde han brukt mer<br />

tid på å studere de reelt effektive løsningene<br />

moderne landbruksvitenskap<br />

bidrar med. I Amerika brukes nemlig<br />

plogen mindre og mindre i åkervekstene.<br />

Hele 35 prosent av jorda i USA ble dyrket<br />

uten pløying i 2014 – rundt 32 millioner<br />

mål mer enn fire år tidligere. Nøkkelen<br />

er imidlertid ikke grønnsaksbed og tilførsel<br />

av store mengder organisk materiale,<br />

slik Lønning synes å mene, men<br />

nye jordbruksteknikker gjort mulig ved<br />

bruk av sprøytemidler og/eller genmodifiserte<br />

planter.<br />

De fleste innen landbruket gjennomskuer<br />

Lønning sine naive løsninger. Det<br />

er derfor lett å tenke at han bare kan<br />

ignoreres. Men Lønning er en av mange<br />

som bidrar til den stadig økende forvrengingen<br />

av fakta rundt matproduksjon,<br />

ikke minst hos den store majoriteten<br />

av folket som mangler landbruksfaglig<br />

kompetanse. Det er derfor det er så viktig<br />

at Lønning og andre med faglig tvilsom<br />

kritikk av landbruket ikke får ture<br />

frem uimotsagt.<br />

MOLDROK:<br />

drev av tørr mold<br />

grunna vind,<br />

jord arbeid – eller<br />

friskt ordskifte.<br />

BONDEVENNEN Nr. 25 - 7. september 2018 23<br />

Foto: Istock<br />

hvordan dette miljøet får sette sine teorier<br />

inn i praktisk landbruk.<br />

Forskere klarer å fremstille kylling og<br />

gris som de produksjoner vi skal satse på<br />

både for helsen vår og for klimaet. De har<br />

neppe spurt dem som har mista jorda si til<br />

de store soyaplantasjene og blitt tvunget<br />

inn til slummen. De har heller ikke sett det<br />

som bekymringsfullt at kyllingen vokser<br />

så fort at den har for svake bein å stå på.<br />

Og er det sunn mat i slik produksjon? Vi<br />

har også forskere som advarer sterkt mot<br />

matvarer basert på fôring med soya.<br />

Forskning skjer ofte så snevert at<br />

den har begrenset gyldighet i en komplisert<br />

verden. I så måte kan det være at<br />

en professor i sosialantropologi er like<br />

meningsberettiget til å uttale seg om<br />

landbruk og matproduksjon som en med<br />

miljø- og biovitenskaplig bakgrunn.<br />

Stein Brubæk, leder i Internasjonalt<br />

Utvalg, Norsk Bonde- og Småbrukarlag<br />

26 Nr. 26 - 14. september 2018 BONDEVENNEN


GOD HELG<br />

Hustru og eg har gått til innkjøp av<br />

ein solid sykkellås som me låsar<br />

dei to nedre kjøkkenskuffene med.<br />

I eine skuffa ligg ein del kvasse knivar<br />

som me ikkje vil at barnebarnet<br />

skal leika med. I andre skuffa ligg<br />

tre kilo O’boy.<br />

Det var nyleg O’boy-krise hjå Søta<br />

bror og visstnok også ei byrjande<br />

krise her til lands. Produksjonen<br />

av den magiske kakao og sukkerbaserte<br />

smakstilsetjinga til mjølk,<br />

produsert av Mondelez i Stockholm,<br />

stoppa opp nokre dagar og<br />

fekk det til å lysa kakaobrunt i augo<br />

på folk. Dei mest kreative blant oss<br />

såg momentant eit nytt inntektshøve<br />

ved å leggja pulver dei hadde<br />

leita fram frå skuffer og skap ut for<br />

sal på nettsida Finn, til svartebørsprisar<br />

som pulveriserer prisane på<br />

fransk konjakk omsett i USA under<br />

forbodstida.<br />

Tunge brukarar fekk O’boy-føling,<br />

delirium og allergiske reaksjonar.<br />

Mange valte å droppa lunsjpausen<br />

på jobb og spurta i staden til næraste<br />

daglegvarebutikk for å om<br />

mogleg fylla bagasjeromma i elbilane<br />

med O’boy. Pulveret var i løpet<br />

av nokre timar i ferd med å matcha<br />

kokain i grampris, og kriminelle<br />

miljø budde seg på væpna O’boyoppgjer.<br />

Hadde krisa vart i meir<br />

enn to dagar, ville det truleg blitt<br />

omsett O’boy på gater og torg i lag<br />

med andre vanedannande giftstoff.<br />

Slik eg hugsar det, truga vietnamesiske<br />

styresmakter for nokre år<br />

sidan, grunna avlingssvikt, med å<br />

stenga for eksport av ris. Det skulle<br />

ikkje meir til før den globale panikken<br />

og hamstreinstinktet synte seg.<br />

Eit eller anna klokt hovud ytra ein<br />

gong at verda aldri er meir enn eit<br />

par manglande måltid frå fullt kaos.<br />

Det er ikkje vanskeleg å slutta seg<br />

til den ytringa etter å ha opplevd<br />

både smørkrise og O’boy hysteri.<br />

Sjur<br />

Kåringssjå Vest-Agder<br />

Kvinesdal, lørdag 22 /9 kl. 10.00, Liknes<br />

Eiken, tirsdag 2/10 kl. 10.00, ved Stompen<br />

Bakeri<br />

Sirdal, fredag 5/10 kl. 10.00, Kvæven<br />

Vest Agder Sau og Geit<br />

Sauebingo - Gjesdal<br />

Lørdag 13. okt. kl. 19:30 vil vi ønske velkommen<br />

til sauebingo på Gjesdal bygdehus,<br />

for medlemmer og venner.<br />

Det vil bli servering av middag og trekning<br />

av flotte premier. Inngangspris kr 300,<br />

som inkluderer middag og ett bingobrett.<br />

Musikk spilles og det blir salg av drikke. 18<br />

års aldergrense.<br />

Påmeldingsfrist 1. okt.<br />

Påmelding til: Eirik Gilje, 986 27 984, Brit<br />

Hovland, 977 18 711.<br />

Arr.: Gjesdal Sau og Geit<br />

Søre Hå bondelag<br />

Det vert bondekafé på Vigrestad Idrettsklubb,<br />

tirsdag 18. sept. kl. 19.30.<br />

Me får besøk frå Gnist Psykologer. Dei skal<br />

snakka om korleis ein best kan takle eller<br />

unngå stress og bekymringar i landbruket<br />

og i familielivet.<br />

Ta gjerne med partneren.<br />

Servering av pizza.<br />

Styret<br />

Medlemsmøte Time<br />

Bondelag<br />

Tysdag 29.09. kl. 19.00, Hognestad klubbhus.<br />

Bjørn Meling, kommunalsjef i Time kommune;<br />

- kan samarbeidet mellom bønder og kommune<br />

bli betre?<br />

- landbruksplanen.<br />

Jon Tore Refve, styremedlem i Rogaland<br />

Bondelag; aktuelt frå Bondelaget.<br />

Møt opp til ein god drøs.<br />

Servering av pizza.<br />

Styret<br />

Klepp bygdekvinnelag<br />

arrangerer medlemsmøte onsdag 19.<br />

sept. kl. 18:00 på Fredheim, saman med<br />

Internasjonal kvinnegruppe. Tema er norsk<br />

matkultur.<br />

Mat og kaffi.<br />

Dette er eit tilbod for alle, du trenger ikkje<br />

vera medlem.<br />

Gratis inngang.<br />

Styret<br />

Orienteringsmøte om kåring<br />

torsdag 20. sept. på Felleskjøpet Varhaug,<br />

kl. 19.30.<br />

Nytt om kåring og hvordan melde inn lam<br />

til kåring.<br />

Lars Nevland, fra Avlsutvalget i Rogaland<br />

Sau og Geit, er med og gir råd om utplukk<br />

av livlam og tips om kjøp av værer.<br />

Servering: Pizza<br />

Arr.: Hå Veraring og Sør-Jæren Sau og Geit<br />

FAGLAG OG MØTE<br />

Sandnes Bygdekvinnelag<br />

har årsmøte onsdag 10. okt. på Bøndenes<br />

Hus, kl. 19.00.<br />

Det blir vanlige årsmøtesaker.<br />

Bevertning; Rømmegrøt og spekemat.<br />

Saker som skal opp på årsmøtet må meldes<br />

styret senest 14 dager før møtet.<br />

Velkommen!<br />

Styret<br />

Orre Bygdekvinnelag<br />

Velkommen til møte torsdag 20. sept. på<br />

Orre Samfunnshus.<br />

«Fyrverkeriet», Monica Herredsvela, frå<br />

«det store symesterskapet», kjem.<br />

Inngangspenger kr 100,-. Servering og utlodning<br />

på inngangsbillett.<br />

Saniteten er invitert.<br />

Styret<br />

Innsamling av<br />

landbruksplast og metall<br />

Lørdag 15. september<br />

Gilja 10:00 til 13:00<br />

Gjesdal bygdahus 10:00 til 14:00<br />

Arr. Gjesdal Bondelag<br />

FORUM GRIS inviterer til<br />

medlemsmøte<br />

24/9 kl 19.30 på Bryne Kro og Hotell<br />

Vi ønsker å styrke vårt rådgivingstilbud og<br />

Søren S. Thielsen i Ø-Vet AS fra Danmark<br />

kommer sammen med 2 andre veterinærer<br />

og informerer om hva de kan tilby norske<br />

svineprodusenter.<br />

Tema:<br />

Halebiting hos griser med lange haler og<br />

situasjonen rundt Afrikansk Svinepest i forhold<br />

til norske produsenter/norske forhold.<br />

Dette er aktuelt og involverer både forholda<br />

i fjøset og litt mer overordna emner.<br />

Ø-Vet har allerede etablert seg som rådgivere<br />

i Norge, og vil informere om hvordan<br />

de arbeider og generell info ellers.<br />

Alle er velkommen og det blir enkel servering.<br />

Styret i Forum Gris<br />

Regeneraktivt landbruk<br />

Velkommen til fagdag torsdag 27. september<br />

kl. 09.30 – 14.30 på Øksnevad<br />

vgs., Klepp<br />

«For bonden er det mye å hente på å ha en<br />

jord som fungerer godt. Det<br />

blir lettere å få til gode, stabile avlinger<br />

med mindre innsatsmidler. Når<br />

jorda er på stell trengs det mindre gjødsling<br />

og mindre ressurser til å<br />

bekjempe ugras, sykdom og snyltere.»<br />

Hege Sundet, NLR Østafjells<br />

Grunna matservering ber vi om påmelding<br />

til alexanderrugertraustein@gmail.com<br />

innan 25.sept. Deltakinga er gratis!<br />

BONDEVENNEN Nr. 26 - 14. september 2018 27


FAGLAG OG MØTE<br />

FRÅ BONDE TIL BONDE<br />

Rogaland<br />

Maskinførerkurs<br />

NLR Rogaland arrangerer maskinførerkurs for masseforflyttingsmaskiner<br />

over 20,4 hk.<br />

Kurset dekker teoridelen ved bruk av masseforflyttingsmaskiner,<br />

som gravemaskin, minilaster, hjullaster og dumper. Praksiskravet<br />

på 40 timer pr. kjøretøy kommer i tillegg til kurset og skal dokumenteres<br />

i etterkant før maskinførerbeviset blir utdelt. Kurset<br />

tilrettelegges for alle.<br />

For mer info/påmelding, kontakt ansvarlig for hvert kurs eller gå<br />

inn på www.rogaland.nlr.no<br />

Kurset koster kr 5.000 for medlemmer i NLR, og 5.500 for ikkemedlemmer.<br />

Faglig ansvarlig for kursene er Kristiansand Truckopplæring.<br />

LIVDYR<br />

Fine rasegodkjente<br />

blæsete værlam til salgs.<br />

Tlf. 984 84 729<br />

20 stk NKS sau til salgs<br />

Selges før telledato.<br />

Mobil 982 85 907<br />

HALM<br />

Norskprodusert strøog<br />

amm.beh.halm<br />

i 4 kantbunt til salgs.<br />

Tlf. 95 74 45 84/991 08 360<br />

MELKEKVOTE<br />

Melkekvote til leie<br />

Agder.<br />

Tlf. 911 51 002<br />

Kurs på Jæren, Særheim<br />

torsdag 1. - søndag 4. november<br />

17.00-22.00 på torsdag<br />

09.00-18.00 fredag-søndag<br />

Kursansvarlig: Arnfinn Særheim, tlf. 975 28 555<br />

Bv 27<br />

Neste Bonde vennen kjem 21. september<br />

21. september<br />

Kurs på Haugalandet, Ølen<br />

Sted: Ølen Helsehus<br />

torsdag 8. – søndag 11. november<br />

17.00-22.00 på torsdag<br />

09.00-18.00 fredag til søndag<br />

Kursansvarlig: Harald Hetland, tlf. 416 32 774<br />

Bv 28<br />

Bv 29<br />

Bv 30<br />

Bv 31<br />

28. september<br />

5. oktober<br />

12. oktober<br />

19. oktober<br />

Fristen for annonsar er torsdag veka før utgjeving.<br />

Kurs i Ryfylke, Hjelmeland<br />

Sted: Ullestad Og Jansen Transport AS<br />

torsdag 22. – søndag 25. november<br />

17.00-22.00 på torsdag<br />

09.00-18.00 på fredag-lørdag<br />

09.00-16.00 på søndag<br />

Kursansvarlig: May Ann Levik, tlf. 958 15 477<br />

Hordaland<br />

Oppsett for kåringssjåa i Hordaland 2018<br />

Laurdag 22. sep. kl. 10.00, Sveio. Lag: Sveio<br />

Onsdag 26. sep. kl. 10.00, Stord. Lag: Stord/Fitjar/Bømlo<br />

Torsdag 27. sep. kl. 15.00, Ulvik. Lag: Ulvik<br />

Laurdag 29. sep. kl. 09.00, Lindås. Lag: Lindås<br />

Laurdag 29. sep. kl. 09.00, Odda. Lag: Odda/Eidfjord/Børve/<br />

Reisæter og Jondal<br />

Laurdag 29. sep. kl. 09.00, Etne. Lag: Etne<br />

Søndag 30. sep. kl. 10.00, Askøy. Lag: Bergen/Os/Åsane/Askøy/<br />

Sotra og Osterøy<br />

Søndag 30. sep. kl. 09.00, Kvam. Lag: Kvam og Samnanger<br />

Søndag 30. sep. kl. 13.00, Kvinnherad. Lag: Kvinnherad<br />

Mandag 01. okt. kl. 13.00, Eikelandsosen. Lag: Fusa/Tysnes<br />

Laurdag 06. okt. kl. 09.00, Austrheim. Lag: Radøy og Austrheim<br />

Søndag 07. okt. kl. 09.00, Voss. Lag: Voss/Vossestrand og Dale<br />

Søndag 07. okt. kl. 11.00, Masfjorden. Lag: Masfjorden/Gulen<br />

Tore Atle Sørheim, Kåringsansvarleg i Hordaland<br />

mob. 901 20 154<br />

Nybygg eller<br />

rehabilitering?<br />

Ta kontakt med AH Bygg A/S<br />

Vi har solid erfaring med<br />

alle typer bygninger<br />

til landbruket<br />

Møllevn. 12 - 4360 Varhaug<br />

Tlf. 51 79 85 79<br />

Fax: 51 79 85 78<br />

Traktor- og korndag (treskedag)<br />

på Vistnestunet i Randaberg, søndag 30. september<br />

Vi viser frem ulike treskemetoder, og<br />

Gammeltraktorens venner har med seg<br />

både gamle og nyere traktorer. Kafeen<br />

er åpen hele dagen, og vi tilbyr mange<br />

aktiviteter for store og små – tur med hest<br />

og kjerre, kaninkos, høyhopping og grilling<br />

av pinnebrød. Velkommen kl 12.00 – 16.00!<br />

For mer informasjon, sjekk Vistnestunet på Facebook.<br />

Kombivogn 2 x 4m<br />

45.000,- + mva<br />

Solceller og batterier til landbruket<br />

Hugs møtekalenderen på nettsida vår,<br />

www.bondevennen.no<br />

Annonsar som har stått under Faglag og Møte i bladet blir<br />

lagt ut gratis på Bondevennens møtekalender på nett.<br />

Hald deg oppdatert på kva som skjer!<br />

Tlf: 905 56 907 / 405 50 644 www.kvernelandenergi.no<br />

28 Nr. 26 - 14. september 2018 BONDEVENNEN


TRELAST<br />

eikelsag@online.no<br />

Tlf. 48 15 45 05/99 44 79 03<br />

99 15 52 33<br />

For oppsett av gjerde<br />

ring og få tilbud:<br />

Veshovda Drift AS<br />

/v Rolf Gravdal tlf 97 19 60 45<br />

Kjøle- og fryseanlegg/<br />

varmepumper<br />

Sola Kjøleservice,<br />

tlf. 918 53 800<br />

Gunnar Høien AS<br />

Tlf. 900 79 400<br />

Opp?<br />

Behov for lift?<br />

Vi har utleie på Bryne,<br />

Vigrestad og Harestad<br />

i Randaberg.<br />

Ring oss på 970 85 666<br />

og nå nye høyder!<br />

www.ekstralift.no<br />

Vi leier ut minigravere<br />

fra 1,7 til 2,6 tonn, med<br />

eller uten fører hytte.<br />

Meislehammer, steinklype,<br />

hyggelige priser.<br />

Ring 970 85 666!<br />

www.ekstragraver.no<br />

Hytter, innredning og utstyr for fôring<br />

og stell av kalver. Tel. 908 26 618<br />

www.godkalven.no<br />

borge.meland@gmail.com<br />

Mob.: 911 74 250<br />

VI KAN<br />

LANDBRUK!<br />

Våre sertifiserte<br />

elektrikere utfører<br />

elkontroll og termografering<br />

i landbruket.<br />

Vi er DSB og<br />

FG-godkjent.<br />

www.ave.no - Tlf. 09543<br />

Jærvegen 67, Nærbø<br />

I tillegg til alle typer<br />

betongsaging tilbys:<br />

• KJERNEBORING<br />

• MEISLING<br />

• ALT I RIVING<br />

Vi utfører rilling av<br />

spaltegulv/oppsamlings<br />

areal i fjøs, med<br />

gode erfaringer.<br />

REPARASJON AV LANDBRUKSMASKINER<br />

4343 ORRE - TLF. 51 42 81 00<br />

MOB. 911 50 314 - 986 55 414<br />

Nesvik Landbruksbygg as<br />

Leverandør av komplette landbruksbygg<br />

• Betongarbeid<br />

• Påbygg<br />

• Nybygg<br />

• Betongelement<br />

• Rehab av fjøs<br />

• Betongsaging<br />

• Kjerneboring<br />

• Meisling<br />

• Stålsperr<br />

• PVC dører-vindu<br />

Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian@nesvik-lb.no<br />

Sigmund Nesvik, 904 08 978/ E-post: sigmund.nesvik@gmail.com<br />

KOMPLETT LEVERANDØR<br />

TIL LANDBRUKET<br />

Landbruksbygg - Byggevarer - Bolig<br />

Ta kontakt for et godt tilbud!<br />

Vesthagen 2, 4344 Bryne Tlf.: 51 48 84 00<br />

post@js-service.no * www.js-service.no<br />

Brannvarslingsanlegg<br />

Vi leverer, monterer og tar service på FG-godkjent<br />

brannvarslingsanlegg til landbruk. Vi tar årlig kontroll<br />

av pulverapparater og brannslanger.<br />

Ta kontakt for befaring.<br />

Stian Stokka – Serviceingeniør brann<br />

tlf 453 98 866 – post@stokka-brannteknikk.no<br />

BONDEVENNEN Nr. 26 - 14. september 2018 29


DRØSET<br />

Ny kraftfôrfabrikk<br />

Vi er nå i gang med testkjøringer i den nye<br />

kraftfôrfabrikken. Planen er å ha den nye<br />

fabrikken tilnærmet klar for full drift i<br />

løpet av oktober.<br />

Det er gjort en fantastisk jobb med å bygge<br />

ny fabrikk og samtidig ha produksjon og<br />

utlevering av kraftfôr på samme område.<br />

Det har krevd sitt, men målet vårt har vært<br />

at dere som kunder ikke skulle merke alt<br />

for mye til dette.<br />

Mange utfordringer har det vært. Noen av<br />

dere har periodevis fått dårlig pellets, og<br />

noen har opplevd problem med heng i<br />

siloen. Dette er ikke bra, og vi beklager på det<br />

sterkeste de utfordringene som har vært.<br />

Samtidig har vi også fått utrolig mange tilbakemeldinger<br />

om at kraftfôret har fungert<br />

bra i perioder, og skryt for at vi har<br />

kunnet levere innenfor korte tidsfrister og<br />

tross alt et stort sortiment<br />

Takk til alle dere som følger oss i tykt og<br />

tynt. Vi ser alle fram til oppstart - og det er<br />

ikke lenge til.<br />

Kampanje<br />

Vi har nå kampanje på MAFA kraftfôrtanker<br />

og fullfôrvogner. Kampanjen gjelder fra<br />

22. august 2018 til 1. januar 2019.<br />

Rådgivning<br />

Ta kontakt med en av våre konsulenter på<br />

kraftfôr dersom du ønsker gode råd for<br />

effektiv utnyttelse av grovfôr og kraftfôr.<br />

Gjør et god kjøp<br />

Kontakt din lokale i-Mek-selger eller<br />

traktor- selger for et godt kjøp.<br />

Vi tilbyr spesielle betalingsbetingelser<br />

under kampanjen.<br />

Stopp i bestilling av grovfôr<br />

Pågangen med bestillinger av grovfôr har<br />

vært enorm. Vi må dessverre stoppe bestilling<br />

av grovfôr på grunn av usikkerhet omkring<br />

videre leveranser.<br />

Bestillingene har nå roet seg litt og vi<br />

håper at vi har fått dekket en del av grovfôrbehovet.<br />

Dersom vi får tilgang på nye partier med<br />

grovfôr, vil vi selvsagt åpne for videre bestilling<br />

igjen.<br />

Gode valg til sau og lam<br />

Tilvekst, fruktbarhet og helse er viktig i<br />

saueholdet for å gi høy avkastning og økt<br />

lønnsomhet. For å lykkes er det viktig at<br />

man har fokus og kunnskap om dyras<br />

næringsbehov.<br />

Drøy grovfôret med FORMEL Sau Intensiv<br />

• FORMEL Sau Intensiv er en ekstra fiberrik<br />

kraftfôrblanding til intensiv oppfôring<br />

av sau<br />

• Gi søyene opptil 0,7 kg FORMEL Sau<br />

Intensiv fra innsett til oppfôring før<br />

lemming<br />

Bruk Formel Lam Haust til ikke slaktemodne<br />

lam<br />

• Praktiske tester viser en tilvekst på 10-<br />

12 kg på en måned med fri tilgang på<br />

FORMEL Lam Haust<br />

• Innholdet er tilpasset lam som er fullt<br />

utviklet drøvtyggere<br />

NB! Lamma må vaksineres og markbehandles<br />

før en starter en gradvis oppfôring med<br />

FORMEL Lam Haust.<br />

Ta kontakt med en av våre konsulenter<br />

dersom du har spørsmål om fôring.<br />

Bestill grovfôranalyser<br />

hos FKRA<br />

Du får analysert grovfôret ditt hos Felleskjøpet<br />

Rogaland Agder, i samarbeid med<br />

BLGG, et av Europas ypperste landbrukslaboratorie.<br />

Slik gjør du:<br />

1. Ta ut en representativ fôrprøve<br />

• Surfôr ca 0,5 kg<br />

• Høy ca 0,2 kg<br />

• Ferskt gras ca 0,5 kg<br />

2. Merk plastposen med navn og nummer i<br />

skrivefeltet og legg i prøven. NB! Press ut<br />

all luft før posen lukkes.<br />

3. Fyll ut bestillingsskjema.<br />

Husk å krysse av for hvilke analyser du ønsker.<br />

For å få NorFor-verdiene må produsentnummeret<br />

være utfylt.<br />

4. Levering<br />

• Prøven må oppbevares svalt og mørkt<br />

til den sendes.<br />

• Prøven må være på laboratoriet så raskt<br />

som mulig og innen 3 døgn, ellers må<br />

den fryses.<br />

• Prøven kan leveres direkte til FKRA<br />

laboratoriet mandag til torsdag.<br />

• Prøven kan sendes med post mandag,<br />

tirsdag og onsdag. Porto vil bli lagt til<br />

på faktura (postadresse på skjemaet).<br />

Har du spørsmål, ring Laboratoriet FKRA,<br />

tlf 51 88 71 68.<br />

Ved å henvende deg til oss kan vi sende<br />

deg esker til jordprøvene og poser til grovfôrprøvene.<br />

Bestillingskjema for analyser av surfôr/<br />

grovfôr og prislister finner du på fkra.no.<br />

30 Ansvarlig: Nr. 26 - Markedskonsulent 14. september 2018 landbruk BONDEVENNEN<br />

Grethe Sevdal


For innmelding av slaktedyr og livdyr, spørsmål om inntransport,<br />

avregning, livdyrkjøp og andre henvendelser til Nortura,<br />

ring Nortura medlemssenter på tlf. 48 12 04 00.<br />

For levering påfølgende uke er innmeldingsfristen<br />

tirsdager kl. 16:00, for webinnmelding<br />

på Min side er fristen onsdag<br />

morgen kl. 06:00.<br />

Prognosen 2019 – Produksjonen av gris må ned<br />

Den første prognosen for 2019 viser at svinenæringen<br />

står overfor en svært krevende markedssituasjon.<br />

Det forventes også et overskudd<br />

av egg neste år. For sau og lam viser prognosen<br />

om lag balanse, men det er fortsatt mye sau på<br />

lager. Prognosen viser fortsatt underskudd av<br />

storfe, men det nærmer seg markedsdekning<br />

også for dette dyreslaget.<br />

For gris viser prognosen for 2019 et overskudd på 5 400<br />

tonn. Det er da lagt til grunn en reduksjon i tilførslene<br />

på om lag 0,5 prosent sammenlignet med 2018. Det<br />

er regnet med en nedgang i antall bedekninger på 3,5<br />

prosent, mens det ligger inne en effektivitetsøkning på<br />

2 prosent. Til sammen gir det noe færre griser til slakt.<br />

Det legges til grunn at de lave slaktevektene i 2018<br />

videreføres.<br />

Det forventes ingen endring i engrossalget fra 2018.<br />

– Svinenæringen står nå oppe i en svært krevende<br />

markedsituasjon, sier Ole Nikolai Skulberg, direktør<br />

for Totalmarked kjøtt og egg, og viser at det i tillegg<br />

til overskuddet på over 5 000 tonn neste år allerede<br />

ligger over 6 000 tonn svinekjøtt på reguleringslager.<br />

Han minner samtidig om den åpenbare utfordringen<br />

knyttet til den sterke effektivitetsutvikling kombinert<br />

Prognosen 2019 – per september 2018<br />

Produksjon<br />

Tilførsler<br />

tonn<br />

Indeks<br />

Engrossalg<br />

tonn<br />

Indeks<br />

med at markedet stagnerer, eller er fallende. Og i tillegg<br />

blir eksportmuligheten borte fra 2020.<br />

Skulberg er glad for å se at mange svineprodusenter<br />

har redusert seminen gjennom sommeren. Samtidig<br />

viser den nye prognosen at det er helt nødvendig<br />

at dugnaden fortsetter. Det er helt nødvendig at alle<br />

svineprodusenter reduserer antallet purker med minst<br />

5 prosent sier Skulberg.<br />

Mer om de andre produksjonene kan du lese på<br />

medlem.nortura.no eller Nortura Totalmarked sine nettsider.<br />

Importkvoter<br />

Markedsbalanse<br />

Storfe/kalv 84 900 96 9 170 99 100 100 - 5 000<br />

Sau/lam 23 900 95 906 25 000 100 - 200<br />

Gris 137 100 99 1 800 133 500 100 5 400<br />

Egg 64 800 102 290 64 300 101 800<br />

Seminar om ammekuproduksjon<br />

TYR Sogn og Fjordane inviterer til seminar om ammekuproduksjon<br />

i Sogn og Fjordane på Thon Hotel<br />

Jølster (Skei), laurdag 6. oktober kl. 10:00 ­ 16:00<br />

Program:<br />

• 10:00-11:00 Nortura sitt arbeid med kåring av oksar<br />

og moglegheitene for og få tak i avlsoksar gjennom<br />

Nortura sitt nettverk, v/Nortura.<br />

• 11:00-12:00 Avlsarbeid på kjøtferasane i Norge, v/TYR.<br />

• 12:00-13:00 Lunsj<br />

• 13:00-14:00 Fôring av ammekua gjennom året og<br />

utnytting av beite og utmarksressursar, v/NLR Vest.<br />

• 14:00-15:00 Økonomien i ammekuproduksjonen og<br />

resultat etter siste jordbruksforhandlingane.<br />

Ulike driftsopplegg med utgangspunkt i gardens<br />

ressursar og moglegheiter.<br />

Storfeprosjektet v/Jo Helge Sunde og Hogne<br />

Bjørkelund frå Tyr Sogn og Fjordane.<br />

• 15:00-16:00 Situasjonen for storfekjøt og ammeku<br />

framover v/Jan Erik Fløtre, bonde og styremedlem i<br />

Nortura.<br />

Etter kvart foredrag blir det opna for spørsmål frå salen.<br />

Pris: 200 kr (lunsj inkl.)<br />

Påmelding til Hogne Bjørkelund innen 28. sept.<br />

På tlf/sms: 918 59 933<br />

Kretsutvalga i Klepp,<br />

Time og Hå inviterer til<br />

Kveldssamling på Orstadhuset på Orstad for<br />

medlemmer i Nortura SA fredag 21. september<br />

kl. 19.30.<br />

Kom og bli med på en kjekk kveld der vi har det sosialt<br />

og gildt, og våre kokker på Storkjøkken lager til et<br />

herlig koldtbord.<br />

Sjå kalenderen på medlem.nortura.no for meir<br />

informasjon om arrangementet.<br />

Ung bonde 2018 i Hordaland<br />

Meld deg på samlinga 19.­20. oktober og bli<br />

med til Fleichers Hotell, Voss der du møter<br />

andre som òg vil vere matprodusentar. Deltakarar<br />

under 35 blir prioritert. Arrangørane vil<br />

oppfordre begge i eit par å delta.<br />

Samlinga har oppstart fredag kl. 11.00 og varer til<br />

laurdag kl. 14.<br />

Prisar:<br />

• Pr pers i enkeltrom kr. 1 385,00<br />

• Pr pers i dobbeltrom kr. 1 185,00<br />

• Medlem i Bondelaget får ekstra kr. 1.000 i rabatt.<br />

(Meld deg gjerne inn no og få rabatten.)<br />

Påmeldingsfrist er 16. september<br />

Sjå program og informasjon og lenke til påmelding i<br />

kalenderen på medlem.nortura.no<br />

Prisendringer<br />

Fra mandag 10. september reduseres<br />

avregningsprisen for lam med kr 1,50<br />

per kg. Endringen skyldes redusert<br />

engrospris. Fra samme dato reduseres<br />

sesongtillegget for lam med kr 0,50<br />

per kg. Samlet gir det en reduksjon i<br />

prisen på lam til produsent på kr 2,00<br />

per kg.<br />

Fra samme dato reduseres avregningsprisene<br />

for egg med kr 0,20 per<br />

kg for egg fra høner i miljøinnredning<br />

og kr 0,10 per kg for egg fra frittgående<br />

høner. Endringen skyldes redusert<br />

engrospris.<br />

KADAVERHENTING<br />

Kundeservice Norsk Protein 941 35 475<br />

Innmelding kadaver.norskprotein.no<br />

MEDLEMSBUTIKKER<br />

Førde 57 83 47 49 / 948 38 141<br />

Forus 52 87 78 24 / 959 48 785<br />

Egersund 916 13 256<br />

Sandeid 52 76 42 18<br />

Voss 476 75 411<br />

Bergen 482 61 442<br />

Bergen (returslakt) 906 59 946 / 957 84 406<br />

Sogndal 468 84 540<br />

NØDSLAKT<br />

Telemark og Aust-Agder 416 18 622<br />

Sør Rogaland/Vest-Agder +<br />

Dalane utan Bjerkreim 478 73 179<br />

Sør-Rogaland (Eigersund/Forus) 480 11 600<br />

Nord-Rogaland (dagtid) 480 99 248<br />

Nord-Rogaland (kveld/helg) +<br />

Bergen og Hardanger 977 52 537<br />

Resten av Hordaland 482 88 105<br />

Sogn og Fjordane - Sogn 992 27 133<br />

Sogn og Fjordane - Nordfjord sør<br />

for Nordfjorden inkl. Stryn sentrum<br />

til Oppstryn + Sunnfjord 992 27 133<br />

Sogn og Fjordane – Nordfjord<br />

nord for Nordfjorden og Sunnmøre 977 75 210<br />

Romsdal og Nordmøre 975 75 137<br />

Redaktør for Nortura-sidene: Svein Bjarne Sommernes svein-bjarne.sommernes@nortura.no


Returadresse:<br />

Returadresse: Bondevennen<br />

Bondevennen PB 208, sentrum<br />

PB 208, sentrum<br />

4001 Stavanger<br />

4001 Stavanger<br />

Nortura løfter grisen<br />

– Gilde Edelgris med dokumentert god dyrevelferd!<br />

Vi har sannsynligvis verdens beste gris i Norge, det<br />

har tatt 20 år med avlsarbeid å utvikle den. Norsk<br />

Duroc på farssiden og en blanding av nederlandsk<br />

Yorkshire og norsk Landsvin på morsiden, grisen vår<br />

har produksjonsresultater i verdensklasse og kjøttet<br />

blir saftig og smakfullt.<br />

Gilde skal levere trygt godt kjøtt av beste kvalitet.<br />

Det stiller krav til den norske bonden. Sånn har det<br />

vært siden 1964 og sånn skal det fortsette. Derfor tar<br />

vi nå vi Gilde Edelgris et seg videre, vi vil igjennom<br />

tett samarbeid med våre leverandører sikre og<br />

dokumentere at Edelgrisen også har hatt et liv<br />

med god dyrevelferd.<br />

Derfor setter vi nå krav til enda tettere oppfølging av<br />

dyra, bruk av mye strø og rotemateriale, mer plass og<br />

krøll på halen. Dette synes kundene våre er flott og<br />

de vil gjerne selge disse produktene.<br />

Vi håper derfor at flest mulig av våre produsenter har<br />

lyst og mulighet til å være med å produsere griseløftgris.<br />

Vil du ha mer informasjon om hvilke krav som stilles<br />

og hva du må gjøre for å være med så ta kontakt med<br />

rådgiveren din på gris, så tar vi en prat om det!<br />

Bli en griseløfter du også!

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!