Unikum oktober 2018

Det er allerede mange studenter som leier
privat i nærheten av Lund torv.
FREMGANG
Planen er at studentboligene skal bli reist
først. Det som er av restareal kan disponeres
til vanlige privatboliger eller næringsliv.
– Det er ulike syn på hvordan byggene skal utformes
og ulike syn på hvor studentene skal
være. Men vi er enige om at vi ønsker studenter
til Lund torv, forteller Jan
Willy Føreland, prosjektleder i den private
grunneiergruppa Vabua utvikling.
Siden prosjektstart har det
vært drakamp om hvordan det
fremtidige Lund skal se ut. Det
har vært sterke reaksjoner fra
berørte i nærmiljøet på begge
planene som er lagt frem av
både kommunen og de private
aktørene.
PÅ BEKOSTNING AV NABOER
Flere av de berørte som Unikum har pratet
med, forteller at det har vært en urolighetsfølelse
siden de først ble varslet om utbyggingsplanene
i 2016.
Venke Moe, leder for plan- og byggeetaten, sier
at hennes avdeling er kjent med de problemene
og bekymringene som naboene tar opp.
– Vi har tidligere innkalt til større åpne møter,
og hatt møter med enkeltpersoner som har
ønsket det. Vi vet det er mange som mener at
vi mangler dialog og tilbakemelding. Det er
ofte sånn i plansaker at vi lytter, men det er
ikke slik at vi har mulighet til å følge opp alle
innspill, forklarer Moe.
De vanligste innspillene til kommunens reguleringsenhet,
er at de ikke ønsker byggingen
av høye bygg som kan ødelegge utsikten eller
skyggelegge resten av området. For dem handler
det ikke bare om det estetiske, men også
et potensielt tap på salgsverdien til de private
boligene.
– Det at det kommer studenter og studentkultur
med kafeer og liv hit tror jeg bare
er positivt for alle, men jeg vil ikke at det
skal gå utover dem som allerede bor her
Dette er en tematikk som har kommet opp i
flere innspill til kommunen og ble gjentatteganger
diskutert under by- og miljøutvalgets
befaring av området tidlig i september.
Utvalget anerkjente at de hadde mottatt disse
bekymringene, men lente seg likevel mer i
favør av de mer høyreiste byggeforslagene, i
strid med innspillene og
ønskene kommunene har mottatt fra de berørte.
- Vi kommer til å se rett inn i den nye bebyggelsen
når vi åpner døra. Derfor er det viktig at
det virker som et trivelig sted å være, forteller
Vidar Strisland og legger til:
- Denne utbyggelsen kommer til å påvirke tilværelsen
og hverdagen til de som bor her i
området.
Familien Strisland/Hjemdahl og deres eiendom
i krysset ved Torridalsveien og Østerveien,
er i denne debatten et
veldig spesielt tilfelle. Her
har familien bodd i tre generasjoner
og har på tross av
alle endringene på området
gjennom tiårene ivaretatt
eplehagen. Huset, som er
bygget i 1917, har nemlig en
eplehage som har blitt en
viktig del av nærmiljøet, og
hagen står nå i fare for å få en vei tvers gjennom
den.
– Min bestefar hadde massevis av historier
fra 1939 når han flyttet inn her om eplene de
plukket den første høsten. Det er trist når vi
må tenke på at denne hagen nå står i fare for å
bli ødelagt, eller kanskje bli omringet av store
blokker, forteller Mary-Ann Hjemland.
Den foreslåtte endringen i veiplanen har gjort
at det muligens vil bli lagt ny vei gjennom deler
av den 100 år gamle eplehagen, noe som
også deler eiendommen i to.
Grunnen er at de utvidede kollektivtransportsonene
langs Østerveien stenger av innkjørselen
til boligene i denne strekningen. Staten vil
derfor legge en ny vei gjennom hagen slik at
det er mulig å kjøre til hver bolig. By- og miljøutvalg
vedtok i september å se på andre muligheter
for innkjørsel til boligene langs Østerveien,
som betyr at eplehagen fremdeles kan
bevares.
OKTOBER 2018 UNIKUM NR 8 23