Vestfold Historielag - Årsberetning 2002

Vestfold Historielag
Årsberetning 2002
Årsmøte 2002
Årsmøtet i 2002 ble avholdt på Asker Museum 9. juni. Det
var ca. 40 medlemmer til stede. Det var ingen bemerkninger
til innkallingen.
Til å lede møtet ble Dag Carlstedt valgt. Per Mikkelsen førte
protokollen.
Til å underskrive protokollen ble Odd Jahre og Axel Seeberg
valgt.
Styrets årsberetning for 2001 ble lest opp av møteleder.
Årsberetningen ble vedtatt uten endringer eller kommentarer.
Styrets regnskap for 2001 ble fremlagt av Carlstedt. Det viste
et overskudd på kr. 54 306,78. Etter styrets forslag ble dette
overført til lagets trykningsfond. Regnskapet ble vedtatt med
akklamasjon og styret meddelt ansvarsfrihet.
Valg
Valget ble ledet av Erling Børresen fra valgkomitéen.
Valgkomitéens forslag ble tatt til følge:
Formann Per R. Mikkelsen
Nestformann Laila Thorrud
Styremedlem Dag Carlstedt
Styremedlem Anne Campbell
Som varamedlemmer til styret ble følgende valgt:
Forslag til gjenvalg:
formann Dag Carlstedt
nestformann Per Mikkelsen
styremedlem Øyvind Løken
varamedlemmer: Anne Campbel, Tore Næss
og Tor Bjørvik
revisor: Eilef Dahl
Alle ble valgt med akklamasjon.
Til nytt medlem i valgkomitéen valgte årsmøtet Erling
Børresen
Årsmøtet gav styret fullmakt til å velge sekretær, redaktør,
redaksjonskomité for lagets publikasjoner og kasserer.
Årsmøtet gav styret fullmakt til å utpeke nytt styremedlem el.
ny varamann til VF´s styre etter Dag Carlstedts uttreden,
eventuelt vurdere om det vil utpeke nytt styremedlem i den
nåværende situasjon.
Lagets styre har etter årsmøtet da bestått av: Dag Carlstedt
(formann), Per Mikkelsen (varaformann), Laila E. Thorrud,
Øyvind Løken, Roar Tollnes, Arne Lofsberg. Til redaktør for
Vestfoldminne ble Per Thoresen gjenvalgt, likeledes til å
være lagets sekretær. Laila Bengson ble valgt til å være lagets
kasserer.
Astrid Vindvad ble oppnevnt til å være lagets representant i
Vestfold Fylkesmuseums styre i stedet for Dag Carlstedt.
Virksomhet
Årsmøtedeltagerne samlet seg kl.10 00 foran fylkesmuseet i
Tønsberg for felles bussreise til ventende ferge i Horten for
overfart til Bastøya. Det ble krevet fullstendig deltagerliste
oversendt på forhånd på grunn av restriksjoner knyttet til
Bastøya som statlig fengselsområde. Ved en feiltagelse uteble
den bestilte bussen, men ved å full-laste disponible biler kom
alle møtedeltagerne frem til fergeleiet i tide. Før årsmøtet var
det omvisning på øya.
Frem til reformasjonen eide det rike Olavsklosteret i
Tønsberg øya. Navnet var den gang Væderøy (Værøy) og ble
regnet for å være skogrik og fruktbar. Øya beskyttet farleden
mot fastlandet i uvær fra øst, derav navnet. Øyas videre historie
er vidløftig, og eiendomsrett til den har forvoldt mye
strid. En tid eide stattholder Hannibal Sehestedt øya. Navnet
Bastøy har den trolig fått senere etter godt bastlag under
barken på grantrærne der. Dette ble brukt til grovere tauverk.
Tidlig på 1900-tallet overtok staten eiendomsretten til øya og
anla et skolehjem for gutter der. I den forbindelse ble den
monumentale, prejugend-bebyggelsen reist. Skolehjemmet
har det vært skrevet atskillig om, og alt har åpenbart ikke vært
like perfekt hele tiden. Senere fungerte anleggene som
oppholdssted for rusmisbrukere. I dag benyttes stedet som
siste soningssted for langtidsinnsatte som har oppført seg bra
i den tiden de har sittet inne. Omvisningen foregikk i skiftende
vær, til dels med sterke tordenbyger.
Før selve årsmøtet var det bespisning. Og etter årsmøtet ble
det også tid til å se seg videre om på øya før fergen brakte
deltagerne tilbake til Horten.
Styrets arbeid
Utenom årsmøtet ble det avholdt 4 styremøter. 11 saker var
oppe til behandling.
På henvendelse fra Vestfold Fylkekommune til laget ble
Grethe Horn og Roar Tollnes gjenoppnevnt til å delta i referansegruppen
bak ”Kystplan for Vestfold”.
Etter at Dag Carlstedt hadde trukket seg fra museumsstyret,
var Øyvind Løken den eneste fra laget som forhandlet videre
med Fylkekommunen om å overta driftsansvaret for
Fylkesmuséet. Varaordfører i Tønsberg, som også er
styremedlem i muséets styre, ble oppnevnt av sistnevnte styre
i Carlstedts sted. Ved årsskiftet hadde man ennå ikke kommet
frem til en løsning som begge parter, med historielaget på
sidelinjen, kunne godta.
Styret bevilget kr. 10 000,- til demonstrasjon av oppsett av
tradisjonell skigard på Vestfold Fylkesmuseums bygdeavdeling,
dette ble gjort i samarbeid med Jarlsberg Rotary Klubb.
På styremøtet 2. oktober ble det klaget over at oppfølging og
pleie av informasjonsstien sydfra og opp til Oseberghaugen
var sterkt forsømt. Av brevet fra laget stilet til Tønsberg kommune
kan følgende siteres:
” Formelt står historielaget som eier av haugområdet.
Etter å ha vært ute og kikket kan det konstateres at selve
haugen og området rundt er i perfekt hold.
Den sterkt påkostede informasjonsstien fra 1999 var derimot
et bedrøvelig skue. Selv om laget ikke formelt står
126

som eier av stien, skaffet det betydelig midler til rådighet
for anlegget.
Steingjerdet er overgrodd av buerot, nesle og annet
ugress. Landbrukskyndige i styret mener at forsiktig
sprøyting av selve gjerdet hadde gjort underverker.
Vi synes det er leitt at alt strevet med å skaffe anleggspengene
ikke resulterer i bedre oppfølging fra kommunens
side. To år er ikke lang tid i et «Oseberg-perspektiv” ”.
Fra parksjefen i kommunen fikk man svar om at man beklaget
forholdet, men p.g.a. andre presserende oppgaver hadde dette
blitt nedprioritert, men man skulle nå ta et krafttak.
Møtevirksomhet utenom årsmøtet
General Fleischer
8. mai fikk laget besøk av general Torkel Hovland og professor
Ole Kristian Grimnes. På et meget godt besøkt møte i
fylkesmuséets aula ble Hovlands biografi om general
Fleischer og hans innsats under annen verdenskrig belyst.
Mest kjent er Fleischer for sin strålende ledelse av de norske
styrkene i Nord-Norge i april, mai og frem til 7. juni 1940.
For vestfoldinger vil Fleischers innsats under oppbyggingen
av den norske brigade i Skottland ha spesiell interesse.
Brigaden kom i stor grad til å bestå av hvalfangere som på vei
hjem fra sesongen i Sydishavet søkte allierte havner.
Fleischers konflikter med den norske eksilregjering i London
bød også på interessante innfallsvinkler for eldre vestfoldinger.
Daværende forsvarsminister Oscar Torp ble etter
krigen fylkesmann i Vestfold. Hovland hevder i sin bok at
Torp bidrog til Fleischers degradering og hans overføring til
Canada som norsk militærattasjé. Denne overflytningen skal
videre i følge Hovland ha vært for tung å bære for generalen,
og det skal ha bidratt til hans tragiske selvmord. Professor
Grimnes hadde kanskje et mer nyansert syn på bakgrunnen
for tragedien, men på de vesentligste punkter sa han seg enig
i det general Hovland hadde fremhevet.
Fra salen kom det mange kommentarer og spørsmål, særlig
hadde mange syn på Fleischers innsats i Skottland etter juni
1940. Lektor Tore Dyrhaug var ordstyrer.
Numedalslågen
26. november ble det i lagets regi arrangert temakveld ”Livet
langs Numedalslågen”. Møtet ble avholdt i Vestfold
Fylkesmuseums aula, det var et dobbeltmøte som til sammen
ble besøkt av 140 personer. Det ble servert tradisjonell mat
med tilknytning til Lågen-kulturen.
Publiseringsvirksomhet.
Som det ble understreket i forrige årsberetning, er arbeidet
med lokalhistorie på fylkesplan viktig, men de lokalhistorisk
interesserte identifiserer seg fortsatt lite med fylkesenheten til
dugnadsinnsats og sosial hygge. Men når det gjelder publiseringsprosjekter
med et overordnet fylkesperspektiv, har laget
en udiskutabel misjon.
Vestfoldminne 2000 –2001
Årboken kom ikke ut i 2000, det ble derfor et dobbeltnummer
i beretningsåret som var viet Vestfold ”nyere” næringshistorie.
Den bestod av tre hovedartikler. Cand. philol. og museumspedagog
Are Mikkelsen behandlet ”Tønsberg handelsborgere
i privilegiekonflikter” fra reformasjonen til innføringen
av eneveldet i 1660. Tønsbergborgerne hadde handelsprivilegier
i vidstrakte områder i Syd-Norge (som også
omfattet Bohuslän frem til 1658). Disse privilegiene var
under vedvarende angrep i hele perioden, og Tønsberg satt
etter hvert igjen med en sterkt redusert circumferens.
I en utvidet semesteroppgave i historie mellomfag ved
Høgskolen i Vestfold skriver Gunvor Mjåland om omleggingen
av næringslivet i Tønsberg på 1800-tallet: ”Der finnes
ikke Industri i Tønsberg”. Konservator ved Nord-Jarlsbergmuséene
cand. philol. Jan Olav Szontheimer avslutter fagartikkel-rekken
med å kaste lys over tilslutningen til fagbevegelsen
i industrisenteret Berger helt nord i fylket.
Kjelleolla
Den sagnomspundne kilden under Frodeåsen nord for
Tønsberg er mål for mange ”pilegrimer” fra fjern og nær.
Historielaget fikk i oppdrag fra Jernbaneverket å samle stoff
om denne. Heftet ble ført i pennen av Per Thoresen. Honorar
og inntekter av heftet går inn i lagets trykningsfond.
Under planlegging i beretningsåret er utgivelse av en bok med
innsamlede skillingsviser fra Vestfold, leilighetslyrikk knyttet
til dramatiske begivenheter og kjente personer.
Arbeidstittelen på boka er ”Vestfoldhistorie for en skilling”. I
tillegg til viser med kommentarer og illustrasjoner vil
passende melodier til de enkelte visene bli gjengitt i vanlige
noter og med forslag til gitargrep under fremføringen.
Forfatter er høyskolelektor Stein Storsve, og utgivelsen vil
være et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Vestfold og
Vestfold Historielag. Færder forlag vil stå for den praktiske
tilretteleggingen.
Medlemstall og bytteforbindelser.
Antallet personlige medlemmer i laget er i dag fortsatt i
underkant av 400. Med bytteforbindelsene (muséer, andre
historielag osv.) ligger kontaktenhetene på ca. 600.
Takk
Til slutt må Vestfold Historielag få takke for innsats fra
enkeltpersoner, forlag og foreninger for alt som er utført i
beretningsåret.
127