Bv3318

Årgang 121 • Nr. 33 • 2. november 2018 

120 år 

2 018 

1898 

Bergar julekålen

GJØDSEL- 

KAMPANJE 

Bestill gjødsel i høstkampanjen innen 9. november. 

Da er du sikret levering og har gjødsla klar til våren. 

Kampanjerabatt 

2% bestillingsrabatt på all gjødsel i hele perioden 

(22. oktober – 9. november) 

Termintillegg på kr 50,- pr. tonn på all Fullgjødsel, 

NPK og NK-gjødsel fra 1. november. 

Pris 

Prisliste for oktober og november finner du på fkra.no 

Gjødselprisene for våren 2019 er ennå ikke fastsatt, 

men i 9 av 10 år er det lønnsomt å handle NPK-NK 

gjødsel om høsten. 

I gjennomsnitt for de siste 5 årene har gjødsel pri sene 

økt med drøyt 15% fra kampanjestart fram til vå r onna 

Tidlig kjøp gir normalt en forrentning på ca. 20% p.a. 

I grafen under ser du prisutviklingen på Fullgjødsel 

22-2-12 fra høstkampanjen i fjor til april-mai i år. 

Da var prisforskjellen kr 580,- pr. tonn. 

4600 

4500 

4400 

4300 

4200 

4100 

4000 

3900 

3800 

3700 

3600 

Levering 

Gjødselbestillinger levert med FKRA transport 

blir utkjørt fortløpende. 

For å få kampanjebetingelsene forplikter du deg 

til å ta imot gjødsla når det passer FKRA. 

Gjødsel som skal avhentes må tas ut så snart 

som mulig og innen 30. november 2018 

Bestillinger som ligger igjen etter november 

vil få desember pris uten bestillingsrabatt. 

For mer info se fkra.no 

For spørsmål, eller henvendelser, kontakt: 

Frank Morten Levang tlf. 970 53 822 

E-post: levang@fkra.no 

Ole Tjemsland tlf. 970 53 816 

E-post: ole.tjemsland@fkra.no 

Bestill på www.fkra.no 

– ring vår ordretelefon 

994 30 640 

eller din FK butikk/ 

FK-forhandler. 

Oktober og februar var kampanjeperioder

LEIAR LANDBRUK, POLITIKK OG SAMFUNN 

Sei ost! 

Bothild Å. Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

Ostenasjonen Noreg slår på stortromma 

når World Cheese Awards går av stabelen 

i Bergen i dag, fredag 2.november. 

3500 ostar frå heile verda er påmelde. 

230 internasjonale og norske dommarar 

skal smaka seg fram til dei beste. 

Mellom godsakene frå land som Kenya, 

Russland og Frankrike, deltek Noreg 

med heile 175 ostar frå 58 ulike produsentar. 

Det er imponerande, med tanke på at 

berre ti norske ostar frå fem produsentar 

deltok i konkurransen då Kraftkar 

vann prisen for verdas beste ost i 2016. 

Med blåmugg’en frå Tingvollost hamna 

Noreg på det globale ostekartet – over 

natta. Sjølvtilliten til så vel etablerte 

som ferske ystarar vaks. Då 17 norske 

produsentar deltok med 40 ostar under 

Oste-VM i London i fjor, drog dei heim 17 

medaljar. 

Mange av årets norske ostar er laga på 

små, handtverksprega ysteri. Basert på 

den finaste ku- og geitemjølk er kvar 

variant eit resultat av kompromisslaus 

kjærleik i kvilelaus praksis. I den kulinariske 

verda går Noreg for å vera ein ung 

ostenasjon. VM-deltakarane frå til dømes 

Undredal stølsysteri i Sogn og Fjordane, 

eller Lega gardsysteri i Telemark, 

trekker likevel på århundrelange sætrings- 

og ystetradisjonar. Osteeventyret 

vårt er i tillegg resultat av ein landbrukspolitikk 

som har vektlagt distrikt og bruk 

av jord, samt samvirkeorganisering, som 

har sikra økonomi og henting av den 

mjølka ysteria sjølv ikkje nyttar. 

Vonleg bidreg dagens meisterskap til 

at fleire forbrukarar får opp augo og 

betalingsviljen for den innsatsen og dei 

politiske grepa som ligg bak produkta i 

kjøledisken. 

I det oste-VM går av stabelen er det 

éin månad sidan styresmaktene opna 

for nye 1200 tonn i tollfrikvote på ost frå 

EU. Totalkvoten på 8400 tonn svarar til 

mengda mjølk frå om lag 470 norske 

gjennomsnittsbruk. 470 bruk som burde 

produsert mjølk til meir norsk ost. 

Me heiar på dei norske ostane i VM, og 

ser gjerne at dei gir importen knallhard 

konkurranse. 

BONDEVENNEN Nr. 33 - 2. november 2018 3

REDAKTØR 

Bothild Åslaugsdotter Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 60 / 990 01 012 

REDAKSJONEN 

Sjur Håland (red. leiar) 

sjur@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 73 44 / 982 09 381 

Liv Kristin Sola 

livkristin@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 64 / 941 78 096 

Jane Brit Sande 

janebrit@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 63 / 976 01 972 

GRAFISK 

Thea Hjertuslot 

thea@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 65 

ANNONSAR 

Grete Botnan 

grete@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENT 

Ann Solfrid Woldmo 

ann@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENTSPRIS 2018 

kr 1100,- 

Ilan Sharoni: Teikningar 

Ålgård Offset AS: Trykk 

BLI FAST ABONNENT 

AV BONDEVENNEN! 

Kunsten å binda kornband 

Treskinga er over for i år, men eit av våre arkivbilete minner om at det framleis er 

nokre av oss som lagar kornband til eigne småfuglar, eller til vidaresal til inntekt for 

skulekorpset, Lions eller andre friviljuge organisasjonar. På Jæren vart kornbandet 

kalla eit «bonne». Å knyta saman kornbandet, «å knyta ein bendel», vart gjort med 

ein heilt spesiell teknikk, som dei færraste meistrar i dag. Vil du læra handverket før 

det døyr ut, bør du ta kontakt med ein godt vaksen person. Det er som med slipsknuten. 

Har du først lært det, gløymer du det aldri! 

UTGJEVAR 

Bondevennen SA 

Sandvikveien 21, Hillevåg 

Postboks 208 sentrum, 

4001 Stavanger 

Telefon: 

51 88 70 00 (sentralbord) 

51 88 72 61 (9.00-15.30) 

E-post: 

post@bondevennen.no 

Internettadresse: 

www.bondevennen.no 

Bankgiro: 

3201.05.11916 

EIGARAR: 

Felleskjøpet Rogaland Agder 

Nortura SA 

Tine SA 

FRÅ ARKIVET 

For 50 år sidan 

Enkelte er håpløse! 

Det finnes 

en smågrisprodusent 

i østfold som 

ikke gir jerntilskudd! 

Han tror ikke 

noe på at 

EWOS JERN 

er best og derfor 

billigst. 

Annonse frå BV 44 - 1968 

For 100 år sidan 

Foran omvalgene 

De omkring 70 omvalg vil bli avgjørende 

for retningen av vort lands styre i de næste 

3 aar, og og da i ganske særlig grad for 

jordbrukspolitiken. Vi kan vel sie, at da 

Mowinvhel – den nationale haapløshets 

store o gfarlige talsmand falst – da faldt 

ogsaa det vi bønder frygtet mest, saa vi 

har vistnok vundet det væsentlige som 

vi vilde vinde. Det kan vel neppe under 

nuværende samfundsforhold tænkes 

muligheten av, at noget av de borgerlige 

partier atter gaar til valgkamp under 

selvopgivelsens fane. 

Frå BV 44 - 1918 

4 Nr. 33 - 2. november 2018 BONDEVENNEN

HØYR! 

Årgang 121 • Nr. 33 • 2. november 2018 

120 år 

2 018 

1898 

«Eg trur ikkje det 

er nokon som ikkje 

ønsker seterdrift» 

Bergar julekålen 

Kronerullar for setrane 

– Utmarka og beitet kan og bør utnyttast betre 

enn i dag, seier Jørgen Narvestad Anda. 

Framside: Kjell Vestvik produserer 

isbergsalat og rosenkål på Randaberg i 

Rogaland. Trass i ein utfordrande sesong, 

blir det rosenkål til jul. Foto: Jane Brit 

Sande 

DENNE VEKA I BONDEVENNEN 


Alliansen Ny Landbrukspolitikk (ANL) 

vil løfta seterdrift og utmarksbete mot 

gamle høgder. Med mål om ein solidarisk 

matproduksjon basert på norske 

ressursar, har dei starta eit prosjekt for å 

lage ei seterpolitisk melding. Prosjektet 

skal finansierast mellom anna gjennom 

kronerulling. 

– Talet på setrar i drift går ned, og me 

vil stimulere til at fleire bønder nyttar dei 

igjen. Med prosjektet vonar me å få kartlagt 

kva som skal til for å oppnå dette, 

seier Jørgen Narvestad Anda, som er 

styremedlem i ANL. 

Han viser til to hovudargument for arbeidet 

med meldinga. 

– Det første er å ta i bruk norske ressursar 

for å produsera norsk mat, og 

med det i mindre grad basere matproduksjonen 

på importerte fôrressursar 

som til dømes kraftfôr. Utmarka og beitet 

er der uansett, og kan og bør utnyttast 

betre enn i dag. 

– I tillegg er det viktig å skapa noko 

positivt overfor forbrukaren. Det har vore 

meir enn nok negative oppslag om norsk 

matproduksjon, til dømes det siste årets 

pressedekking om norsk svinehald. Me 

vil bygge legitimitet, forankra i god utnytting 

av norske ressursar, seier Anda. 

I tråd med årets jordbruksavtale skal 

fylka legge til rette for tilskot frå Regionalt 

Miljøprogram på minimum 50 000 

kroner per seter. 

– Dette er første og enklaste steg for 

å auke interessa. Men eit tilskot åleine er 

ikkje nok. Me vil i tillegg skapa medvit og 

blest kring seterdrift, seier Anda. 

Slik som då ANL finansierte si alternative 

jordbruksmelding, skal Seterpolitisk 

melding finansierast blant anna med 

kronerulling. 

– Kvifor kronerulling? 

– Det kostar mykje pengar med eit 

slikt prosjekt. Kronerulling er ein måte 

å skapa blest om prosjektet, og å stå 

saman om ei sak. Det er i stor grad privatpersonar, 

eldsjeler, som står bak bidraga, 

seier han. 

– I tillegg til kronerulling søker me 

om midlar på alle moglege stader, seier 

Anda. 

– Kva vonar ANL å få ut av prosjektet? 

– Me vonar at me får kartlagt kva tiltak 

som må til for å stimulere til ei auke i talet 

på setrar i drift. Me jaktar gode løysingar, 

og skal få med dei rette folka – som har 

gode tankar om utmarksutnytting og seterdrift, 

og idear om virkemiddel. Me vil 

spreie bodskapen om seterdrift, og vonar 

me får til ei melding som bønder, organisasjonar 

og regjering kan dra nytte av. Eg 

trur ikkje det er nokon som ikkje ønsker 

seterdrift, seier Anda. 

REPORTASJAR 

– To veldig spesielle år.............................................................10 

Nå blir larver mat, fôr og gjødsel.............................20 

AKTUELT 

Det røyner frykteleg på............................................................ 6 

Samlar næringa for betre dyrevelferd.............. 8 

Time Bondelag fylte 90 år....................................................24 

FAGLEG 

Slaktegrisprodusent? Unngå trekk!.....................14 

Jobb smartere........................................................................................16 

Helmjølk er bra for kalven..................................................18 

DESSUTAN 

Døde dyr på bordet.........................................................................22 

Lesarbrev.......................................................................................................26 

Jord.........................................................................................................................27 

Faglag.................................................................................................................28 

VEKAS SITAT 

«Med desse tafatte 

styresmaktene 

veit ein aldri kva 

som kjem rundt 

neste sving.» 

MORGAN REGE 

SIDE 6 


AKTUELT I LANDBRUKET 

Det røyner frykteleg på 

Framtida til pelsdyrbøndene Morgan Rege og Jan Ove Horpestad heng 

i ein syltynn tråd. – Heile næringa er prega av botnlaus fortviling, seier dei. 

Sjur Håland 

Rundt eit kvitmåla kjøkkenbord i eit våningshus 

på Rege, sit to vaksne menn 

og klemmer hendene hardt rundt kvart 

sitt kaffikrus. Saman med Morgan Rege 

og Jan Ove Horpestad på kjøkkenet, 

er ein usynleg elefant. Situasjonen for 

pelsdyrbøndene er no så prekær at dei 

fryktar det dei ikkje ein gong våger å 

nemna. 

– Om eg må slutta, er det ein ting som 

er brennsikkert. Eg skal aldri meir driva 

med dyr, seier Rege, og ristar oppgitt på 

hovudet. 

Blir rasert 

Då den første bygningen hans vart sett 

opp i 2005, var drifta meint å vera grunnlaget 

for Rege si yrkeskarriere. 

– Garden er liten, kring 30 dekar 

med dyrka jord. Før dreiv me med gris. 

Pelsdyr var langt meir attraktivt, særleg 

grunna storleiken på garden, seier han. 

Bonden har investert drygt 5,5 millionar 

kroner i pelsdyrfarmen. Besetninga 

består av 1500 tisper. Til saman har han 

mellom 8-9000 dyr i dei to nye bygningane. 

No må han førehalda seg til at dyra 

må ut og dørene i produksjonslokala 

stenga innan utgangen av 2024. 

Pelsesesongen er i kjømda. Rege og 

kollegane hans går inn i ein travlare periode. 

– Det er bra å ha det travelt. Det blir 

mindre tid til gruvling når dagane er 

travle, seier han. 

– Kan du beskriva situasjonen du er i no? 

– Det er alt anna enn lett. Enkelte 

morgonar kan det vera tungt å koma i 

gang. Det går lettare ut på dagen. Eg 

har det greitt, men det er tøft. No har 

eg nådd den produksjonen eg skulle ha, 

med topp avlsdyr og alt på stell. Meininga 

var at me skulle leva av dette. Nå blir 

det heile rasert. 

Sjokkbeskjed 

Rege og Horpestad fortel om den korte 

vegen frå januar 2017 då det grøne lyset 

vart tent etter at eit fleirtal på stortinget 

gjekk inn for ei berekraftig utvikling 

av pelsdyrnæringa, fram til januar året 

etter, då Venstre kom inn i regjeringa 

og fekk medhald hjå Høgre og Framstegspartiet 

i at næringa skulle avviklast 

innan utgangen av 2024. Horpestad, som 

er leiar i Rogaland Pelsdyralslag, var på 

nyttårskonsert i Klepp rådhus då han 

fekk beskjeden kviskra inn i øyra. 

– Det var eit stort sjokk. Heilt uventa. 

Telefonen gjekk varm utover kvelden og 

natta. Pelsdyrbøndene var djupt fortvilte 

og spørsmåla var mange. 

No, eit snautt år etter, er pelsdyrbøndene 

slitne. 

– Det røyner frykteleg på, stadfestar 

Rege og Horpestad. 

Rege understrekar behovet for ei 

snarleg avklaring. 

– Skal styresmaktene forby ei næring, 

er ein økonomisk kompensasjon ein 

sjølvfølgje, men etter alt som har skjedd, 

er eg jammen ikkje trygg på det heller. 

Tafatte styresmakter 

– Har du alternativ som du vil i gang med 

på garden? 

– Nei. Det einaste eg veit er at om det 

endelege vedtaket om nedlegging av 

pelsdyrnæringa kjem, skal eg ut av alt 

som heiter norsk landbruk. Det blir ikkje 

meir husdyr her på garden. Med desse 

Legeråd: Når presset øker 

Det å stå i en presset og usikker situasjon 

over tid er uheldig for helsen, 

både fysisk og psykisk. Vi mennesker 

tåler mye, og der vi kjenner utfordringene 

kan vi ta tak og gjøre noe, 

det oppleves bedre enn å ikke kjenne 

utgangen av en situasjon. Det vanskeligste 

er usikkerheten og utryggheten 

omkring f.eks fare for å miste jobb og 

inntekt. Det kan gi søvnløse netter, redusert 

matlyst og kan føre til slitenhet 

og redusert energi, kvalme og smerter 

i hode og kropp, eller psykiske plager 

som nedstemthet og uro. Der man 

ikke selv har påvirkningskraft og føler 

maktesløshet øker ofte symptomene. 

En metode som kan hjelpe litt når alt 

synes mørkt og grått er å forsøke å dele 

opp problemene man hele tiden tenker 

på, se hvilken kategori de faller inn under: 

Hva kan man selv gjøre noe med? 

Det å gjøre noe, uansett hvor lite, oppleves 

godt, det gir opplevelse av kontroll 

på noen områder. Gi deg selv kreditt 

for det som gjøres og ordnes. 

Hva kan noen andre hjelpe med? 

Bruk familie, venner, naboer, Bondelaget 

eller andre yrkesfellesskap, 

NLR (Norsk Landbruksrådgivning), bedriftshelsetjenesten, 

fastlegen, banken 

– ikke vær redd for å be andre om en 

hjelpende hånd. 

Hva er det ikke mulig å få gjort noe med? 

(i alle fall ikke her og nå) Forsøk legge 

dette til side inntil videre, disse problemene 

gir kun grunnlag for grubling og 

negative tanker. 

Det er viktig å snakke med andre i samme 

situasjon, fellesskap og samhold 

gjør godt, og også lurt å snakke med 

personer som ikke deler de samme utfordringene, 

og med det profesjonelle 

apparatet, de kan bidra på andre måter. 

NLR og bedriftshelsetjenesten har 

tilbud til bønder i krise, benytt deg av 

dette. Ikke vær alene med problemene. 

Bruk ordninger som finnes og de 

du har rundt deg! 

Laila M Torp er bedriftsoverlege i Ringvoll 

Bedriftshelsetjenste, som også betjener 

Norsk Landbruksrådgivning i området. 



Slitne: – Norske pelsdyrbønder er slitne og fortvila, fastslår Morgan Rege til venstre saman med leiaren i Rogaland pelsdyralslag, 

Jan Ove Horpestad. 

tafatte styresmaktene veit ein aldri kva 

som kjem rundt neste sving. Pressgruppene 

tar ikkje pause når pelsdyra 

er vekke. Då er det dei andre dyreslaga 

kampen kjem til å stå om. Eg orkar ikkje 

meir av dette, seier Rege. Han har sjølv 

opplevd å ha dyrevernaktivistar med kamera 

i pelsdyrfarmen sin. 

Jan Ove Horpestad står i spissen for 

75 pelsdyrbønder i Rogaland og er den 

som har den tettaste kontakten med 

pelsdyrfarmarane. Han fortel at det den 

første tida var svært turbulent. Så roa det 

seg ned. Men utpå sommaren byrja fleire 

pelsdyrfarmarar å få økonomisk trøbbel. 

– Bønder er uroa over økonomien, 

drifta og korleis det vil gå med slektsgarden 

deira, seier Horpestad, som sjølv har 

måtta søkt hjelp for til å ventilera alle inntrykka 

etter samtalar med kollegane sine. 

I økonomisk trøbbel 

Fleire unge bønder har starta med pelsdyr 

for å bygga kapital og rusta seg til å 

ta over garden. Verdsmarknadsprisane 

på skinn har vore labre den siste tida. 

Lite tydar på at auksjonane på nyåret vil 

løfte skinnprisane. Å få lån eller utvida 

driftskreditt for å dekka eit akutt behov, 

til dømes ein ny fôringsmaskin etter eit 

havari, har blitt nærast umogleg. 

– Ein gard som her hjå Morgan Rege, 

hadde kanskje ein verdi på åtte til ti millionar 

kroner. No har verdien på dyr og 

driftsapparat forsvunne. Dermed kan 

ikkje bonden stilla sikkerheit for ei låneauke. 

Dette er rett og slett dramatisk 

for dei som av ein eller annan grunn har 

kome i ein akutt økonomisk skvis, illustrerer 

Horpestad. 

«Pressgruppene 

tar ikkje pause 

når pelsdyra 

er vekke.» 

MORGAN REGE 

Kjennar seg gløymde 

Pelsdyrbøndene har kome i skuggen av 

regn og tørke og stor mediemerksemd 

mot bønder i trøbbel grunna vêret, fortel 

Horpestad. 

– Då er det naturleg at pelsdyrbonden 

kjenner seg gløymd og tenkjer; kva med 

meg – eg må faktisk legga ned, og veit 

ikkje om eg får erstatning for dei seks 

millionane eg har investert, kanskje eg 

må gå frå gard og grunn, seier han. 

– Lovnadane om kompensasjon, er 

dessutan ikkje meir truverdig enn det 

grøne lyset me fekk av politikarane i fjor, 

legg Rege til. 

Ulukka har ikkje berre råka dei unge 

bøndene som har satsa millionsummar 

dei siste åra. Pelsdyrleiaren held også 

fram stoda til eldre pelsdyrbønder som 

har arbeidd med mink heile livet. 

– Dei har gjerne tent godt og betalt 

ned gjelda. Minkfarmen deira har 

vore ein tryggheit for god økonomi etter 

gardsoverdraging og oppnådd pensjonsalder. 

No er verdiane vekke. 

Gruppesamlingar 

Dei ventar på svar frå styresmaktene, 

men har lite tru på snarleg avklaring. Ein 

eventuell ny politisk kurs med ei raudgrøn 

regjering kan endra statusen. 

– Det blir uansett mykje om og viss, 

som hjelper lite den enkelte produsenten 

som treng svar her og no, seier Rege. 

Pelsdyrbøndene i Rogaland har kome 

saman i mindre grupper i haust, etter 

fleire og alvorlegare tilbakemeldingar til 

styret i Rogaland Pelsdyralslag. 

– Dette gjorde me i styret for å imøtekoma 

den einskilde bonden best mogleg. 

Det har aldri vore gjort på denne måten 

før. Me var samla i grupper på seks til 

åtte personar. Desse «nabomøta» var 

svært nyttige. Det er lettare for den enkelte 

å snakka i små grupper enn å ta 

ordet i store møte. 



Samlar næringa for betre dyrevelferd 

Smilefjesmerking av gardar med god dyrevelferd kan bli eit av tiltaka når fylkesmannen 

i Rogaland samlar landbruksnæringa for å betra produksjonsdyra sine kår. 


Rogaland har den høgaste tettleiken av 

produksjonsdyr av alle fylke i landet. 

Mange funn av dårleg dyrevelferd, ikkje 

minst på slaktegris, utgjer bakgrunnen 

for at fylkeslandbruksdirektør Geir Skadberg 

no samlar alle meieria og slakteria 

til dyst. Målet?: Auka kompetanse, betre 

haldningar og ei styrkt ansvarskjensle 

for eiga næring. 

– Med så mykje dyr, må me ha felles 

ambisjonar i Rogaland. Det er hard konkurranse 

mellom industrien, veterinærane 

og rådgjevarane her i fylket, men 

me skal ikkje konkurrera på dyrevelferd, 

seier Skadberg til Bondevennen. 

Først industrien 

Saman med rådgjevar på husdyr, Rolf- 

Gunnar Husveg, samla han nyleg Tine, 

Q, Nortura, Fatland, Prima Jæren, Veterinærinstituttet 

og Mattilsynet til rådslåing 

om vegen framover. Bøndene sine 

organisasjonar var ikkje med. 

– Det er naturleg å starta med industrien, 

seier Skadberg. 

– Landbruksdepartementet peiker på 

at næringa må rydda opp. Dei har gitt 

oss tommel opp. No kan me visa at me 

Samlar næringa: Rolf-Gunnar Husveg (t.v.) og Geir Skadberg. 

tek felles ansvar, trass i konkurransen. 

Det vitnar om sterkt samhald her i fylket. 

Faglaga, bransjelag og andre skal få 

koma på seinare. Det er mange som har 

meldt interesse. 

Ikkje for omdøme 

Husveg skryt av Animalia, Norsvin, bondeorganisasjonane 

og tiltak som Helsegris 

og Griseløftet. Likevel ser han og 

Skadberg behov for ei spesifikk satsing 

i Rogaland. 

«Me må heia på 

dei som får det til 

og viser veg» 

ROLF-GUNNAR HUSVEG 

Særleg grisen herifrå har fått eit dårleg 

omdøme, meiner Husveg. Dei to understreker 

at samarbeidsprosessen som 

no er i gang vil omfatta dei fleste dyreslag. 

– Småfe, storfe...me skal sjå kva me 

må setta fokus på, for ikkje å koma bakpå, 

seier Skadberg, og presiserer: 

– Me gjer dette for dyra, ikkje for omdøme, 

sjølv om me veit at dårleg dyrevelferd 

også slår inn på omdøme. 

Viser veg 

Etter dei første møta, er målet å laga 

ein plan for konkrete prosjekt, gjerne 

med ein prosjektleiar og eigen organisasjon. 

For å understreke alvoret ynskjer 

Skadberg å løfte dyrevelferdssatsinga til 

topps hjå leiarane av industriføretaka. 

– Kvifor har fylkesmannen, og ikkje næringa 

sjølv, tatt dette initiativet? 

– Fylkesmannen har eit utviklingsoppdrag, 

og ein visjon som heiter «Ta 

vare på Rogaland». Me er ein nøytral møtearena. 

Her må me våga å snakka om 

dei vanskelege tinga. Me skal visa veg, 

svarar Skadberg. 

Smilefjos 

Husveg fortel om to moglege prosjekt, så 

langt i prosessen. 

Det første går ut på at gardar med god 

dyrevelferd får eit smilefjes. Arbeidstittelen 

på prosjektet er «Smilefjos Rogaland». 

– Me må løfta i flokk for å få til dette. 

Då må dei som får det godt til, løftast 

fram, seier Husveg. 

Han har alt tenkt på potensielle, kritiske 

spørsmål og understrekar: 

– Det skal vera eit merke berre for 

dyrevelferden på garden, ikkje andre forhold. 

Bonden får det, eller ikkje. Det blir 

ikkje noko gradering. 

Kven som gir merket og kva kriterier 

som skal ligga til grunn er ennå litt i det 

blå. 

– Mattilsynet vil i prosessen berre gi 

faglege innspel, seier Husveg. 

– Dette blir svært arbeidskrevjande og 

næringa er såpass arbeidsbelasta, at me 

leikar med tanken på ein eigen prosjektleiar. 

Skadberg trur dei fleste bønder i fylket 

vil kunna få merket, men er samstundes 

klar på alvoret i situasjonen. 

– Næringa må òg ha sjølvjustis. Dei 



Nøgde kyr: Eit nytt samarbeid mellom næringsaktørane i landbruket i Rogaland skal no løfta dyrevelferden i fylket. Illustrasjonsfoto. 

som ikkje evner å strekka til på dyrevelferd, 

har ikkje noko i næringa å gjera. God 

dyrevelferd er ein premiss for å oppretthalda 

dyreproduksjonen her i Rogaland. 

Diagnose over telefon 

Smarttelefonen har blitt eit viktig verktøy 

for dei fleste, og er med bonden nesten 

døgnet rundt. Utvikling av ein app høyrer 

også til blant moglege samarbeidsprosjekt 

for næringa. Tanken er at bonden 

skal kunne ta bilete av dyra, og via appen 

få hjelp til å avklara alvorsgraden ved 

sjukdom eller skade. 

– Kva er grei brokk og ikkje? Å bruke 

bilete kan vera nyttig når du står der aleine 

i fjøset og skal vurdera stoda, seier 

Husveg. 

Ingen nye kontrollorgan 

Skadberg og Husveg understrekar at det 

ennå er tidleg i samarbeidsprosessen 

og at vegen framover også er del av målet 

om auka medvit om dyrevelferd. Dei 

tek sikte på å presentera prosjekta under 

Agrovisjon til neste år. Båe er klare 

på at det ikkje dreier seg om å tre nye 

regelverk eller kontrollorgan ned over 

hovudet på bøndene. Dei håpar bøndene 

vil ta til seg dei nye initiativa. 

– Eg håpar det, for det er utruleg 

mange dyktige bønder, som ikkje kjenner 

seg att i det bilete som er teikna av 

Rogaland. Me må heia på dei som får det 

til og viser veg, seier Husveg. 

Skadberg legg til: 

– Me vil ikkje at bonden skal føla 

press. Det er ikkje snakk om å byggja 

opp eit slags næringspoliti. Det handlar 

om marknadssituasjonen og om å visa at 

landbruksnæringa er ei seriøs næring. 

Ekstremt sårbare 

På sikt ynskjer fylkeslandbruksdirektøren 

også å fasa inn eit prosjekt på 

dyre- og plantehelse i det nyetablerte 

næringssamarbeidet. Eit plantehelseprosjekt 

blir truleg avgrensa til veksthusgrønsaker. 

– Frå Tungenes til Hå er me ekstremt 

sårbare kva gjeld dyrehelse. 

Dersom ein til dømes skulle få svinepest 

– kva gjer me? Det er ikkje berre 

bonden som blir ramma, men heile 

næringa, i mange kilometers omkrins. 

Me stangar hovudet i veggen kvar dag 

her, med tanke på alvoret og omfanget, 

seier Geir Skadberg. 

No vil han at relevante fagmiljø skal 

bidra til å danna eit godt risikobilde 

og skissera moglege tiltak på tvers 

av næringsmiddelindustrien og andre 

landbruksaktørar. 

– Det handlar om førebygging. Me 

har gode veterinærfaglege miljø rundt 

oss. På Høyland, i Animalia og NMBU. 

Eg vonar at ein eller fleire av desse 

kan bidra til å fjerna tåka for oss og 

redusera sårbarheita, seier Skadberg. 


Førde 

Sogndal 

GARDSREPORTASJE 

Bergen 

Kjell Vestvik driv Sørbø gard i Randaberg 

kommune, Rogaland. Via avtalen med 

Bama, leverer han rosenkål og isbergsalat 

til butikkar og storkjøkkenkonseptet 

Kort&Godt. 

Han dyrkar på totalt 150 mål. 

Kjell sorterer, pakkar og lagrar 

heime på garden. 

Randaberg 

Stavanger 

Skien 

Tønsberg 

Arendal 

Kristiansand 

Travle tider: Haustinga er godt i gang når Bondevennen er på besøk hjå Kjell Vestvik. Han vonar den blaute hausten ikkje har gjort stor skade 

på rosenkålavlinga. 

– To veldig spesielle år 

Ein sommar med bløyte, etterfølgt av ein sommar med tørke. 

Salat- og rosenkålprodusent Kjell Vestvik oppsummerer to sesongar, 

kvar med sine utfordringar. 


– Det har vore to veldig spesielle år, kvart 

på sitt vis, seier Kjell Vestvik. 

På garden på Randaberg produserer 

Kjell vanlegvis 230.000 isbergsalat og 70 

tonn rosenkål i året, men dei siste to åra 

har veret ført til reduserte avlingar og 

vanskelege haustingsforhold. Sesongen 

2017 slutta det knapt å regne, medan årets 

sommar viste seg frå den andre sida. 

For Kjell sin del, var fjoråret det verste av 

dei to åra. Årets sesong var heller ikkje 

utan utfordringar. 

Tørke, men ikkje krise 

Kjell har mykje tung jord på garden. Då 

er ikkje tørke det verste som kan råke 

han. Normalt kjem han seg gjennom sesongen 

utan å måtte vatne. 

– Eg har ikkje gjort store investeringar 

i vatningsanlegg, men eg har nokre 

vasspreiarar. I år prioriterte eg å ha desse 

i salaten. I tillegg vatna eg jorda før eg la på 

biofolien i salatåkeren. Då held den tunge 

jorda seg fuktig lenge, forklarar han. 

– Eg ser jo no at rosenkålen ikkje har 

sleppt heilt unna tørken. Stilkane er litt 

kortare enn det som er normalt, seier han. 

Ein blaut haust 

Etter rekordtørken kom ein blaut haust. 

Åkrane er ulikt råka av bløyta. Deler av 

rosenkålfeltet står under vatn, og gjer 

haustingforholda vanskelege. 

– No er det meldt litt kaldare i nokre 

dagar, så eg håpar at me får hausta inn 

det me kan, seier Kjell. 

Sendte heim sesongarbeidarar 

Sesongen for isbergsalat varer som regel 

heilt til temperaturen blir for låg, 

omtrent i midten av oktober. Trass i ein 

god sesong, vart det i år brått stopp tre 

veker tidlegare enn normalt. 

– Fram til midten av september har eg 

hausta mykje salat av god kvalitet, men 


«I år er ikkje det økonomiske 

tapet like betydeleg.» 

KJELL VESTVIK 

uti september slutta salatane å vekse. 

Då hadde det berre gått fire veker sidan 

eg planta, og dei må ha sju veker i jorda 

før dei er haustingsklare, seier Kjell. 

Regnet som bøndene hadde lengta etter 

heile sommaren kom. 

– Eg måtte berre gi opp resten av salaten, 

seier han. 

Sesongarbeidarane frå Litauen vart 

sende heim på ein to vekers ferie, på bilettar 

betalt av Kjell. 

– Dei var heilt innforstått med situasjonen, 

seier han. 

Fem sortar 

Kjell har dyrka rosenkål sidan 1980-talet. 

Det har vore ein einaste lang opptur. 

– Haustsalet har gått kraftig opp dei 

siste ti åra. Eg vil tru det har dobla seg. 

Men det er fortsatt i perioden fram til jul 

at andelen sal er høgast. Eg trur at så 

mykje som 2/3 av produksjonen her på 

garden går ut i marknaden dei siste to 

vekene før jul, seier Kjell. 

Sesongen startar i månadsskiftet august/september. 

Bonden dyrkar fem forskjellige 

sortar: Marthe, Maximus, Petra, 

Martinius og Brigitte. Rosenkålen blir 

SMS-kode: Bama Storkjøkken har ein kam panje 

der kundane enkelt kan få meir informasjon 

om garden der grønsakene er produsert. Om 

du sender ein SMS med «Norsk 4» til 2252, får 

du litt informasjon om garden til Kjell. 

hausta til det er tomt, og så blir kålen ståande 

på lager til den blir sortert, pakka og 

distribuert. Kjell har eige pakkeri og kjølelager. 

På kjøleromma har han plass til 

kring 640 kassar, eller 65 tonn rosenkål. 

Det er mogleg å lagra rosenkål heilt fram 

til midten av februar, fortel Kjell, men lageret 

er som regel tømt rundt nyttår 

– Det er dei tidligaste sortane som 

har den mildaste smaken, tipsar han. 

Økonomiske tap 

Kjell anslår det samla inntektstapet etter 

fjorårets sesong til å vera på meir 

enn halvanna millionar kroner. 

– Av 250 000 isbergsalat som me hadde 

avtale om å levere, greidde me berre 157 

000. Snittprisen per salathovud er på 7,50 

kroner. Det betyr at berre på salaten tapte 

me nærare 700 000 kroner, seier han. 

Rosenkålen slapp heller ikkje unna 

væta. Kjell reknar at kring 30 tonn aldri 

vart hausta. 

– Det er snakk om store summar. I 

snitt får eg kring 36 kroner per kilo rosenkål 

ferdig pakka i 400 grams-pakningar, 

seier han. 

I tillegg til tapte inntekter, vart det 

Mest mot jul: Kjell erfarer at haustsalet av 

rosenkål har gått kraftig opp dei siste åra. 

Men fortsatt er det fram mot jul som er 

høgsesong. Han anslår at 2/3 av produksjonen 

blir selt dei siste to vekene før høgtida. 

tungt for arbeidarane å arbeide i uveret. 

– Dei blaute jordene gjorde det utfordrande, 

og fleire plassar umogleg, å køyra 

utpå med maskinane. Det vart mykje manuelt 

arbeid og bæring av kassar att og 

fram. Lønsutgiftene vart naturlegvis ein 

del høgare på grunn av dette, seier Kjell. 

Den økonomiske byrden vart noko lettare, 

takke vere ordninga med avlingsskadeerstatning. 

– I fjor fekk eg erstatning, og det er sjølvsagt 

viktig for økonomien på garden – trass 

i at det ikkje dekker det totale tapet. I år er 

ikkje det økonomiske tapet like betydeleg. 

Tiltak 

Dei store nedbørsmengdene i fjor avslørte 

kva tiltak som det var mest behov for. 

– I vinter spylte eg fleire grøfter, og eg 

må nok ta nokre denne vinteren også. 

Eg tek omsyn til kva retning vatnet skal 

renne på jordet, og jordsmonn avgjer kva 

eg plantar og til kva tid. Til dømes legg 

eg opp til å nytte den tunge jorda om 

sommaren. Den beste jorda blir nytta om 

våren og hausten, forklarar Kjell. 

– Men eg tek heller årets sesong ein 

gong til, enn den me hadde i fjor. 

Bla om for å sjå korleis rådgivarar frå NLR 

Vest, sør og Rogaland summerer opp sesongen. 

Sjølvmelding 

Mest nøgd med: 

Eg har stort sett fridom til å styre 

dagen min sjølv. 

Minst nøgd med: 

Eg trur eg må seie veret. Dei to siste 

åra har me hatt periodar med fint 

ver, etterfølgt av lange periodar med 

dårleg ver. Det er veldig krevjande. 

Råd til andre: 

Ver optimist. 


Slik vart potet- og grønsakssesongen 2018 

Rådgivarar frå NLR Vest, Sør og Rogaland summerer opp sesongen. 


– Veldig bra 

– Det har vore veldig bra i år, seier Arne Vagle, 

potetrådgivar i NLR Rogaland. 

– Det er fortsatt veldig bra på dei potetene 

som blir tatt opp. Det er nokon rotne 

parti her og der, men det ikkje slik at alt 

er rotna. Mange produsentar har fortsatt 

poteter ståande som kan haustast, men 

dette minkar for kvar gode haustedag, 

seier Vagle. 

– På det meste har det vore hausta 

store, fine poteter, og prisane har 

vore gode, seier han. 

Det er svært varierande korleis 

produsentane har blitt råka av tørke 

og påfølgande bløyte. Jordsmonn har 

vore avgjerande. 

– Dei bøndene som har tung jord, har 

hatt best sesong. Denne jorda toler godt 

tørken, men har utfordringar nå etter alt 

regnet, seier Vagle. 

Han seier sesongen også har vore fæl 

for enkelte produsentar. Særleg har dei 

med mykje lett jord hatt problem med 

tørken. 

Eit godt år –trass tørken 

Astrid Gissinger, grønsaksrådgivar i NLR Agder, 

har mykje godt å melde etter årets sesong. 

– Dette har vore eit heilt fantastisk år 

for frilandsagurken – faktisk det beste 

i manns minne. Den trivst veldig godt i 

varmen, seier ho. 

Raudbeten hadde litt utfordringar 

med spiringa, då såinga ikkje starta før 

etter tørken var eit faktum. Gulrøtene 

hadde også vanskar med spiringa, og 

har fått ujamn fasong og storleik. 

– For kålen har det vore 

ein vanskeleg sesong. Skadedyra 

trivst veldig godt i varmen, og 

det har vore veldig mykje møll, 

seier Gissinger. 

– Grønsaksprodusentane 

har brukt mykje tid og krefter 

på vatning denne sommaren, men det 

har likevel gått ganske godt, seier ho. 

Nye rekordar 

I Lærdal når avlingane nye høgder. 

– I år er det sett ny rekord for tidlegpoteta. 

Tonnasjen tikka inn på 1750 tonn, 

seier Aleksander Skjerping Mo, potet- og 

grønsaksrådgivar i NLR Vest. 

Han fortel at produsentane i Lærdal 

er vane med tørke, og at alle har investert 

i vatningsanlegg. 

– Her i Lærdal er det lett jord, og produsentane 

må vatne mykje kvart år, seier 

Skjerping Mo. 

Også gulrotproduksjonen går mot ein 

ny rekord. 

– Dette er på grunn av høge avlingar, 

og ikkje på grunn av større areal, påpeiker 

han. 

Dei gode resultata har ikkje kome av 

seg sjølv. 

– Sesongen har vore veldig utfordrande. 

Produsentane har gjort ein heilt 

enorm innsats, skryt han. 

Alle foto: Dreamstime 


ATTLEGG 

Norge godt representert i Oste-VM 

Verdsmeisterskapen i ost går av stabelen 

i Bergen denne helga. I heile verda 

har ystarar jobba hardt for å få til den 

perfekte osten. 3472 ostar kjempar om 

dei gjeve titlane. I 2011 var det berre ein 

norsk ystar med i meisterskapet. I år 

er heile 58 norske ystarar påmelde. Dei 

deltek med totalt 175 forskjellege ostar. 

Ein skulle tru det var noko for ein kvar 

kresen gane i Grieghallen denne helga. 

Bondevennen sitt nedslagsfelt er godt 

representert, frå Sunnmøre i nord til 

Telemark i aust: 

Brubekken gardsmeieri - Møre og Romsdal 

Undredal Stølsysteri - Sogn og Fjordane 

Myrdal Gard – Hordaland 

Ostegården – Hordaland 

Bo Jensen Dairy – Rogaland 

Hogganvik Landsby – Rogaland 

Stavanger Ysteri – Rogaland 

Voll Ysteri - Rogaland 

Tjamsland Gård Ysteri - Aust-Agder 

Kråkeroe – Telemark 

Lega – Telemark 

Setane Gardsysteri – Telemark 

Stordalen Gardsbruk – Telemark 

Eit knippe handverkarar: Hans Voll frå Voll Ysteri (øvst frå venstre), Lise Brunborg frå 

Stavanger Ysteri, Bo Jensen frå Bo Jensen Dairy, Gro Hommo frå Lega Ysteri (nedst frå 

venstre), Jørn Martinsen og Ruth Kylland Martinsen frå Tjamsland Gard Ysteri, og Jørn 

Hafslund frå Ostegården, er alle blant deltakarane i årets Oste-VM. Bondevennen ønsker dei, 

og alle dei andre stolte ystarane, lukka til i meisterskapet. 

Tine: Reduksjon i kvotar, 

endring i tørrstoffbetaling 

Truleg vil Tine tilrå å redusere forholdstalet for 2019, samstundes 

som utbetaling for feitt aukar med eitt øre per tidel, 

og utbetaling for protein vert redusert med eitt øre per tidel. 

Askild 

Eggebø 

Då forholdstalet vart auka med fem prosent 

i august i år venta Tine ei mjølkeleveranse 

på 1488 millionar liter i inneverande 

år. Oppdaterte prognosar tyder på 

ei mjølkeleveranse på 1509 millionar. 

– Responsen har vore høgare enn venta. 

Nå vert det spennande å sjå kva som 

skjer i oktober, etter teljedato, seier Askild 

Eggebø, konsernstyremedlem i Tine. 

Han trur mange har rekna på at det 

gir betre økonomi å halde på produksjonsdyra 

og levere meir mjølk, og eventuelt 

heller slakte ut fleire fôringsdyr. 

Bøndene tilpassar seg 

– Tyder det at fôrsituasjonen på Vestlandet 

og Jæren er betre enn frykta? 

– Vestlandet kom nok betre ut enn 

frykta. Samstundes ser det ut til at dei 

fleste no har skaffa seg fôr, eller gjort avtalar 

om kjøp av fôr. Slik sett er fôrkrisa 

over, men det er ein alvorleg økonomisk 

belastning for mange, seier Eggebø. 

– Har bøndene rekna på fôrlager og sett 

opp fôrplanar? 

– I starten handla det om å dempe 

panikk, vurdere situasjonen og handle 

rasjonelt. Bøndene har lært av tidlegare 

erfaringar og er kreative både på fôrmidlar 

og fôrblandingar. Mange er etter 

kvart vane med å rasjonere på fôret 

i vanskelege år. 

Venta tørrstoffinnhald har stor betyding 

for fastsetting av kvoter. Eggebø er 

spent på mjølkeprognosen som kjem i 

november. 

– Truleg går me mot ein utbetalingsmodell 

for mjølk som i større grad verdsett 

tørrstoffinnhald, meir enn volum, 

seier Eggebø. 

Tørrstoff meir verdifullt 

– Kor store utslag kan de vente med ei så 

marginal auke? 

– Når Tine aukar feittbetalinga frå 

seks til sju øre per tidel over 4,2 prosent, 

vil det vere god lønsemd for bonden å 

produsere feitt. Prognosane tyder på 

ein feittprosent på 4,24 i år, med ei venta 

auke til 4,27 i 2019. Mange har ein del å 

gå på for å auke feittprosenten med betre 

fôring og oversikt over grovfôret og 

val av eit kraftfôrslag tilpassa grovfôret, 

meiner Eggebø. 


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING 

Arvid Søyland, 

tilførsleleiar gris 

Forus og Sandeid, Nortura 

Slaktegrisprodusent? 

Unngå trekk! 

Driv du slaktegrisproduksjon? Registrer deg i 

Helsegris for slaktegrisprodusentar og unngå 

trekk på kr 0,50 pr. kg etter 1. januar 2019. 

Nå er det viktig for alle som driv med 

rein slaktegrisproduksjon å få godkjent 

helsegris for slaktegris. Viss ikkje blir 

det eit trekk på kr 0,50 pr. kg for leverte 

slaktegris. Dette er eit bransjevedtak 

som gjeld for alle som leverer slaktegris. 

Helsegris må være godkjent før nyttår 

fordi ordninga trer i kraft 1.1. 2019. 

Ein del slaktegrisprodusentar har alt 

fått godkjent helsegris, men det er mange 

som ikkje ennå har registrert seg og 

kome i gang med prosessen. 

For kombinertprodusentar er systemet 

ennå ikkje heilt klart. For dei vil 

dette trekket først bli innført 1. juni 2019. 

Korleis går du fram? 

Først må du logge deg inn på Animalia. 

no. Trykk så på emblemet for svin. Vel 

så teneste ”helsegris”. På denne sida 

finn ein brukarmanual som viser framgangsmåte. 

Her finn ein òg Animalia 

sine personar som driv brukarstøtte for 

helsegrisordninga. 

Logg deg inn på helsegris. Her bruker 

du produsentnummer og same passord 

som du bruker ved søknad om produksjonstillegg. 

Når du logger inn første gong må du 

godta vilkår og oppdatere kontaktinformasjonen. 

Steg for steg: Slik får du godkjent helsegris. 

Når du er innlogga blir første oppgåve 

å registrere dyrehald. Når dette er 

gjort, går du vidare til avtalar. Her søker 

du opp besetninga sin veterinær. Finn du 

ikkje din veterinær i søkefeltet, må du 

kontakte denne for å høyre om han har 

registrert seg i Helsegris. 

Gå vidare og lag ein helseplan for besetninga. 

Her er ein del spørsmål som 

du skal svare på. Når du er ferdig med 

helseplanen, er det viktig å klikke på 

«godkjent» for at planen skal bli aktiv. 

Dyrehald og helseplan lager du bare 

første gong du registrerer deg på Helsegris. 

Blir det endring i dyrehald eller hel- 



seplanen, må du oppdatere dette. Er det 

ikkje endringar, vil dyrehald og helseplan 

gjelde også ved neste godkjenning. 

Når du har gjort dette, tek du kontakt 

med veterinæren for å avtale besøk med 

gjennomgang av besetninga. Veterinæren 

skal så lage ein besetningsjournal 

som du får tilsendt gjennom Helsegris. 

Les gjennom denne og godkjenn den ved 

å klikke ”godkjenn journal”. 

Då vil du få opp dette biletet under «status» 

og du har godkjent helsegris for 

slaktegris. 

Helsegris er godkjent for eit år. Du vil få 

e-post frå Animalia i god tid før godkjenninga 

går ut. Ta då kontakt med veterinæren 

for å få ny besetningsjournal. 

Fristen nærmar seg: Helsegris er eit 

bransjevedtak som gjeld for alle som leverer 

slaktegris. Helsegris må være godkjent før 

nyttår då ordninga trer i kraft 1.1. 2019. 

Illustrasjonsfoto: Bondevennen 

Tida er knapp til nyttår. Veterinærane 

skal òg ha tid til å besøke og godkjenne 

alle produsentane som ikkje har dette i 

orden. 

Vår oppfordring er: Gå i gang og få 

dette gjort i dag! Treng du hjelp, ta kontakt 

med brukarstøtta i Animalia eller 

ditt slakteri. 


FAGLEG FRISKARE KYR GIR GLAD BONDE 

Jobb smartere 

Hvordan kan du bli mer effektiv i fjøset og tjene mer 

penger uten at du må springe fortere eller ta snarveier? 

Liv Kristin Sola 

– Ingen vil jobbe mer enn nødvendig, 

men vet du egentlig hvor effektiv du er i 

egen drift? Spør Susanne Pejstrup. 

Kurset Friskere kyr gir glad bonde! er 

i gang med sesong to på Jæren. Denne 

vinteren skal deltakerne gjennom en 

grundig opplæring om driftsledelse, kalv, 

kvigeoppdrett og grovfôrproduksjon. I tillegg 

blir det gruppearbeid og fjøsbesøk. 

Arrangørene har invitert topp fagfolk 

fra Danmark til å undervise om driftsledelse 

og kalv. Først ute er Susanne 

Pejstrup, som motiverer bøndene til å 

tenke gjennom hvordan de organiserer 

arbeidsdagen sin. 

Pejstrup arbeider etter Lean-metoden, 

et produksjonssystem og en bedriftskultur. 

Den kulturen som råder på 

gården er prega av den som styrer, altså 

bonden. Vi mennesker er ulike. Noen er 

i forkant, andre havner ofte på hælene 

og må drive med «brannslukking». Noen 

holder orden, mens andre driver etter 

skippertaksmetoden. Slik er det i alle 

bransjer. 

– Hvilken kultur skal prege din bedrift?, 

spør Pejstrup. 

En treningssak 

Er det godt nok at alle kalvene overlever, 

eller vil du ha store kalver? Er buskapsstørrelsen 

din optimal, eller setter 

du på alle kalvene av gammel vane? 

Prøver du å finne ut hvorfor avlingen ble 

dårlig, eller skylder du på været? 

– De dyktigste bøndene har alltid 

minst variasjon, selv under krevende forhold. 

Dersom plan A ikke lykkes, har de 

en plan B og C. Andre må bruke mye tid 

på å finne alternativ når planen skjærer 

seg, sier Pejstrup. 

«Motivasjonen 

kommer av å 

jobbe mindre 

og oppnå mer.» 

SUSANNE PEJSTRUP 

- Er du mest opptatt av å skylde på 

utenforstående faktorer som du ikke rår 

over, er det vanskelig å forbedre seg. 

Tenk gjennom hvorfor du gjør ting slik 

du gjør. Er svaret at det bare har blitt slik 

eller at du alltid har gjort det slik, da er 

det lurt å vurdere om det er andre måter 

å jobbe mer effektivt på. 

– Du må lete etter forbedringspunkt. 

Lean er et ekstra gir for dere som allerede 

er godt på vei. Selv den beste kan bli 

bedre med Lean, sier Pejstrup. 

Tidstyver 

Mye av arbeidstida går med til å leite etter 

ting. Eller hente ting som står plassert 

urasjonelt i forhold til der det skal 

brukes. 

– Noen ekstra skritt er nok bra for 

helsa, men ikke for arbeidskapasiteten 

din, sier Pejstrup. 

Hvor rasjonelle er arbeidsrutinene 

dine? Må du stadig flytte på ting som står 

i veien, eller vandre på kryss og tvers for 

å finne det du trenger? Pejstrup oppfordrer 

bøndene til å omorganisere og plassere 

ting hensiktsmessig. Det som ikke 

blir brukt bør kastes eller lagres et sted 

det ikke står i veien. 

– Prøv å gjøre ting riktig første gang, 

det sparer tid og ressurser, sier Pejstrup. 

– Ta bilder av hjørnene i driftsbygningene 

dine. Du vil garantert bli overrasket 

over å finne en masse skrammel. 

Å ha de samme rutinene hver dag er 

et godt grunnlag for friske kyr, reint fjøs, 

og for å håndtere problemer etter hvert 

som de oppstår. Å utsette reparasjoner 

slik at du må slite med utstyr som ikke 

fungerer, det stjeler mye tid og gir dårlig 

motivasjon. 

Effektiv med Lean 

Lean på engelsk, betyr slank eller trimma. Det handler om å effektivisere 

arbeidet og unngå å sløse med tid og ressurser. Konseptet kommer opprinnelig 

fra Japan, fra familien Toyota, som fant en arbeidsmetode som effektiviserte 

produksjonen på bilfabrikken slik at de produserte mer og tjente mer 

penger. Siden har Lean-konseptet blitt utvikla og blir i dag brukt i mange 

bedrifter, også i Norge. 

Danske Susanne Pejstrup er sivilagronom og har mange års erfaring som 

rådgiver. Pejstrup har blant annet jobba med driftsledelse og produktivitet i 

mjølkeproduksjonen og med utforming av fjøs til mjølkekyr. I 2010 etablerte 

hun konsulentfirmaet Lean Farming og jobber i dag som konsulent i sitt eget 

firma, primært innenfor landbruk. Pejstrup har lang erfaring med effektivisering, 

optimering, arbeidsplanlegging og medarbeiderledelse. 


FAGLEG FRISKARE KYR GIR GLAD BONDE 

Effektiv med tavlemøter 

Er det slik at du trakter ei kanne kaffe 

og drikker en kopp? Kan hende ikke så 

viktig, men om det gjelder melkekvote, 

eller andre faktorer med virkelig økonomisk 

verdi, er det sløsing som har konsekvenser. 

– Å produsere mer enn du får solgt, 

er sløsing. Du har kasta vekk tid og ressurser 

på å tape penger. 

Er du blant de som ikke vet hvilken 

ende du skal begynne i når du kommer i 

fjøset om morgenen, kan det være lurt å 

prioritere arbeidsoppgaver. 

– Noe skal gjøres daglig, noe ukentlig 

og noe en gang i måneden. Oppgaver 

som ikke skaper verdi, skal ikke utføres, 

sier Pejstrup. 

Skal du bli mer effektiv uten at det går 

ut over kvaliteten, trenger du noen verktøy. 

Tavlemøter er mye brukt innen Lean. 

Du må skaffe deg ei tavle og møtet skal 

involvere alle som er aktive i drifta. Tavlemøtet 

brukes til å arbeide systematisk 

med forbedringer i fjøsarbeidet. Møtet er 

også en måte å konkretisere og systematisere 

arbeidsoppgavene på. Er dere 

flere om drifta må arbeidsoppgavene 

fordeles. Vær effektiv, maks 15 minutt 

møte, der alle står. 

– Utvikle en standard som fungerer på 

ditt bruk, men lytt til dine medarbeidere 

– de kan ha gode råd dersom du er åpen 

for det, utfordret Pejstrup. 

Lean-konsulenten råder bøndene til 

å fremheve gode resultater og gi ros til 

ansatte og familiemedlemmer som er 

involvert i drifta. Hvordan du behandler 

dine ansatte sier noe om hvilken kultur 

som skal dominere i bedriften. 

– Ved å trekke fram det som fungerer 

vil du som arbeidsleder i større grad lykkes 

med å motivere dine medarbeidere, 

enn om du kritiserer og gir ordre. Oppfordre 

ansatte og familiemedlemmer til 

å finne sløseri i drifta og snakk om hvordan 

vi kan skape forbedringer – flere 

hoder og øyne gir bedre resultater, sier 

Pejstrup. 

Felles prosedyre: Deltakerne fikk i oppgave å brette papirfly, en utfordring Sveinung Håland 

(t.h.) og Elling Aarsland tok på strak arm. Resultatet ble mange ulike varianter. – Slik er det 

også i fjøset. Uten instruksjoner vil vi utføre arbeidsoppgavene på ulike måter, men med god 

opplæring og helst en SOP (Standard Operasjons Prosedyre) vil alle gjøre oppgavene likt, 

sier Susanne Pejstrup. 

Skill jobb og privat 

Å ha tavlemøte med ansatte kan virke som 

en god idé, men å ha tavlemøte med seg 

sjøl, med egne foreldre, eller med kona, 

kan virke litt kunstig. Pejstrup oppfordrer 

likevel bøndene om å prøve nettopp det. 

Tavlemøtene gir en synlig oversikt 

over oppgaver, mål og tiltak om du er 

alene om drifta. Er dere to eller flere i 

familie kan dette korte møtet gi en del 

oppklaringer og avklaringer. 

– Skill privatliv fra arbeidsliv. Konsentrer 

all planlegging og diskusjoner om 

fjøset og organisering av drifta til tavlemøtene. 

Ikke ta det med inn i hjemmet, 

ved middagsbordet, eller i sofakroken, 

råder Pejstrup. 

Kurset Friskare kyr gir glad bonde 

Alt med måte? 

Etter en lang dag med tips om hvordan 

en kan drive mer effektivt og produsere 

mer med mindre innsats, kommer det et 

lite sukk fra salen: – Skal vi aldri senke 

skuldrene? 

– Motivasjonen kommer av å jobbe 

mindre og oppnå mer. Framgang gir arbeidsglede, 

svarer Pejstrup. 

Har du ambisjoner om å gjøre alt, får 

du lite gjort. Pejstrup oppfordrer deltakerne 

til å ta et steg om gangen; tavlemøte, 

tidsmåling og prioriteringsliste 

over oppgaver som skal gjøres. 

– Og husk at gode rutiner også gjelder 

de som avløser deg i fjøset, sier Pejstrup. 

er eit pilotprosjekt i Tine-regi, der målsettinga er at deltakar ane gjennom 

auka kunnskap skal betre driftsresultatet på sitt bruk. Gjennom tolv samlingar 

og gruppearbeid, skal bøndene innom fôring, produksjons økonomi, kusignal, 

kalving, driftsleiing, kalv, kvigeoppdrett, grovfôr produksjon, reproduksjon, 

jurhelse og klauvhelse. Ny kunnskap skal vise att på botnlinja. 



Åse Margrethe Sogstad, 

spesialveterinær i Animalia, 

Helsetjenesten for storfe 

Ann Turi Ursin, 

Fagrådgiver Fôring, TINE Rådgiving 

Kari Margrethe Sølvberg, 

Fagrådgiver Fôring, TINE Rådgiving 

«Helmjølk har en ernæringsmessig 

sammensetning som er 

skreddersydd kalvens behov.» 

Helmjølk er bra for kalven 

Helmelk har høy fordøyelighet av alle næringsemner. Sammen med råmjølk og tilgang 

på vann, kraftfôr og grovfôr etter anbefalingene, vil helmjølk gi kalven en god start. 

I Bondevennen 28 hevder Ådne Undheim 

fra Felleskjøpet Rogaland Agder, at 

helmjølk ikke dekker kalvens behov for 

mikromineral som jern, selen, kopper, 

sink, mangan og jod og vitaminene A, D 

og E og dermed kan føre til slappe kalver, 

dårlig tilvekst og nedsatt immunforsvar. 

Han hevder også at redusert pH i mjølkeerstatningene 

gir mindre diaré. 

Ifølge Undheim viser «praksis» at 

mjølkeerstatning gir økt tilvekst, og at 

fôring med helmjølk bør suppleres med 

helmjølkstilskudd. 

I samme artikkel skriver han at mer 

kraftfôr, som en følge av årets grovfôrsituasjon, 

er en «vinn-vinn»-situasjon fordi 

det vil gi økt mjølkeytelse. Vær veldig 

oppmerksom på at høy kraftfôrmengde 

kan øke risikoen for flere produksjonssjukdommer; 

som sur vom og forfangenhetsrelaterte 

klauvlidelser, som 

igjen fører til reduserte mjølkemengder. 

Vi tør påstå at å vurdere årets grovfôrsituasjon 

som en «vinn-vinn»-situasjon, 

er å trekke det litt langt. 

Vi vil i denne teksten forsøke å balansere 

budskapet fra Ådne Undheim og 

Felleskjøpet Rogaland Agder. 

Tidlig råmjølk, samt vann, grovfôr og 

kraftfôr fra første leveuke er viktig 

Tidlig og nok råmjølk av god kvalitet er 

den viktigste suksessfaktoren i kalveoppdrettet. 

Konsentrert råmjølk kan gjerne 

gis noen dager. Kvaliteten på råmjølka 

kan undersøkes ved hjelp av refraktometer. 

Spør din dyrlege om opplæring. 

Det forutsettes naturligvis god kvalitet 

på grovfôret, og god mineraldekning 

på kyrne, det vil si mineral- og vitamin- 

AKTUELT I LANDBRUKET AKTUELT I LANDBRUKET 

fortrengjer opptak av grovfôr, vert det 

i år, med dagens grovfôrprisar, 

ein vinn-vinn-situasjon.» 

Ådne Undheim, 

fagkonsulent, FKRA «Samstundes som at mykje kraftfôr 

tilskudd til dyr som får mindre enn tre til 

fire kilo kraftfôr. 

Det er også viktig å følge anbefalingene 

om tilgang på friskt vann, grovfôr og 

kraftfôr fra første leveuke. Gruppeoppstalling 

fra en til to uker har vist seg å 

framskynde opptak av grovfôr og vil etter 

hvert gi et godt supplement til mjølkefôringa, 

ettersom vomma utvikler seg fra 

to ukers alder. 

Kalvekraftfôr er det fôrmiddelet som 

mest effektivt stimulerer til utvikling 

av drøvtyggerfunksjon, ved utvikling av 

vompapiller og større overflate for næringsopptak. 

Grovfôr stimulerer til størrelse 

og muskulatur i vom. Kvaliteten er 

avgjørende for opptak og utnyttelse av 

grovfôret. 

Det er viktig å sikre at kalven tar til 

seg minst ett kg kraftfôr per dag i tre dager 

før mjølka kuttes helt. Sett mål for 

ønsket tilvekst og utfør tilvekstmålinger. 

Gjennomsnittlig tilvekst i melkefôringsperioden 

bør ligge på 7-800 gram per 

dag. 

Tips til grep for å utnytta 

auka mjølkekvote 

I haust vil det vera lønsamt for endå fleire å gje mjølkeerstatning til kalv. 

Mjølkekvotane vart 22. august i år auka 

med fem prosent. Etter innspel frå 

mark nadsregulator TINE, gjennomførte 

Landbruks- og matdepartementet ekstraordinære 

kvotedrøftingar med Norges 

Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. 

Bakgrunnen for drøftingane 

var den krevjande grovfôrsituasjonen i 

store delar av Sør-Noreg. Vedtaket vart 

som kjent auka forholdstal for kumjølk 

frå 0,99 til 1,04 for kvoteåret 2018. 

Prognosen til marknadsregulator 

synte ein mjølkeleveranse på mellom 

1483 – 1488 millionar liter i 2018, med 

uendra forholdstall. Industrien har be- 

14 Nr. 28 - 28. september 2018 BONDEVENNEN 

hov for 1504 millionar liter. For dei som Energi Premium er mjølkedrivande og Pengar å spara 

fram til slutten av august har styrt mot ei sett saman slik at kua toler stort opptak. Skal ein lukkast med kalvehelsa og lønsam 

produksjon, er råmjølk i rett tid 

kvotefylling på 0,99, er det enkelte grep Samstundes som at mykje kraftfôr fortrengjer 

opptak av grovfôr, vert det i år, grunnlaget. Kalven bør ha 8,5 prosent av 

som kan vera lønsame å gjennomføre 

no. 

med dagens grovfôrprisar, ein vinn-vinnsituasjon. 

Mykje kraftfôr gir i år mindre kvalitet innan to timar etter fødsel. Ein 

kroppsvekta i form av råmjølk med god 

Vinn-vinn med kraftfôr 

fôringskostnader, meir mjølk - og det er kalv på 40 kg skal ha mellom tre og fire 

Produsentar som har haustkalving, har betre for klimaet, i og med at høg yting liter. Får du ikkje kalven til å drikka slike 

flest høve til å nytta dette auka forholdstalet, 

men alle mjølkeprodusentar med metanutslepp per liter mjølk. 

ka er livsviktig for kalven fordi ho inne- 

og mindre grovfôr i rasjonen gjev mindre mengder, tilrår ein sondefôring. Råmjøl- 

mjølkeprognose under årets kvote, kan 

held antistoff, hovudsakleg IgG-antistoff. 

gje meir kraftfôr og tene meir pengar. I Nyttig erstatning 

Dette verkar som eit passivt immunforsvar 

inntil kalven sitt eige immunforsvar 

år er marknaden for innkjøpt fôr slik at Mjølkeerstatning til kalvar er alltid lønsamt 

når ein ikkje fyller kvota. Erstatnin- 

vert utvikla. Ein tilrår å bruka kolostro- 

kraftfôr er dei billegaste fôreiningane 

ein får tak i. Blandingar som Formel gar har vore i sal i Noreg i over 50 år, og meter/refraktometer for å sjekka kvaliteten 

på råmjølka, som bør innehalda 

både samansetninga og produksjonsmetoden 

har utvikla seg mykje desse åra. minimum 50 g IgG per liter. Etter det viktige 

førstemålet treng kalven seks til åtte 

Når ein jamfører heilmjølk og mjølkeerstatningar, 

ser ein kanskje først på liter i resten av råmjølksperioden, som 

energien målt i tal FEm. Like viktig er det varer i fire til fem dagar. 

å ha eit optimalt forhold mellom protein, Frå råmjølksperioden og fram til avvenning 

med mjølkefôring brukar du ca. 

feitt og karbohydratar for at kalven skal 

utvikla musklar, og ikkje feitt. 

360 – 400 liter mjølk. Du sparar kr 1300 

FEm seier heller ikkje noko om vitaminar, 

mineral og mikromineral. Ved val heilmjølk utan kvotefylling. Dette er dif- 

på å bruka mjølkeerstatning i staden for 

av mjølkefôr er forholdet mellom næringsstoffa 

like viktig som totalinnhaldet pluss avrekningsprisen minus kostnaferansen 

mellom produksjonskostnad 

av energi. Heilmjølk aleine dekker ikkje den med mjølkeerstatning. Vert det etterbetaling 

på mjølka, sparer ein meir. 

trongen for mikromineral som jern, selen, 

kopar, sink, mangan og jod. Vitamin Tilpassa pH i mjølkeerstatningane gjer at 

A, D og E vert heller ikkje dekka før kalven 

begynner å ta opp kraftfôr og grovfôr. for magesjuke og redusert vekst. Praksis 

kalven som får dette òg er mindre utsett 

Om det ikkje nødvendigvis går så langt at syner også betre tilvekst med mjølkeerstatning. 

Den gevinsten kjem i tillegg. 

det blir synlege mangelsjukdomar, kan 

det likevel føra til nedsett tilvekst, dårleg 

immunfôrsvar og slappe kalvar. Mjølkeerstatningar 

som Pluss Alma, Pluss 

Rosa og Pluss Stjerna har alle godt balansert 

forhold mellom næringsstoffa. 

For å supplere heilmjølka finst eit 

produkt som heiter Pluss Helmax i FK- 

Butikken. Dette produktet vil sikra kalvetilveksten, 

for dei som produserer over 

kvota. 

Alltid lønsamt: Mjølkeerstatning 

til kalvar er alltid lønsamt når ein 

ikkje fyller kvota. 

Foto: May-Linda Schjølberg 

BONDEVENNEN Nr. 28 - 28. september 2018 15 

Faksimile fra Bondevennen nr. 28 

Ingen dokumenterte negative 

konsekvenser av helmjølk 

Internasjonal litteratur og erfaringer gir 

ingen indikasjoner på at kalver som får 

helmjølk har lavere tilvekst, blir slappe 

eller har økt risiko for mangelsjukdommer, 

diaré, luftveisinfeksjon eller andre 

sjukdommer, sammenliknet med kalver 

som får mjølkeerstatning. Det finnes 

heller ikke rapporter fra norske besetninger 

på at fôring med helmjølk ikke er 

godt nok for kalven. 

For ordens skyld; det anbefales å gi 

mjølkemengder på rundt tjue prosent av 

kroppsvekta, det vil si rundt åtte liter per 

dag til en kalv på førti kilo. Større mjøl- 



For dårlig kvalitet? Internasjonal litteratur og erfaringer gir ingen indikasjoner på at kalver som får helmjølk har lavere tilvekst, blir slappe eller 

har økt risiko for mangelsjukdommer, diaré, luftveisinfeksjon eller andre sjukdommer, sammenliknet med kalver som får mjølkeerstatning. 

kemengder kan føre til noe mindre og 

senere opptak av kraftfôr og grovfôr. 

Kalver som skal produsere lyst kjøtt 

og av den grunn bare får søtmelk, uten 

tilgang til grovfôr eller kraftfôr i melkefôringsperioden, 

er noe helt annet. Denne 

produksjonen kan ikke brukes som referanse 

på at kalvene får mangelsjukdommer 

av helmjølk. 

Fordøyelighet og næringsopptak viktig 

De første ukene har kalven liten evne til 

å fordøye næringsstoffer fra vegetabilske 

proteinkilder. 

Helmjølk anbefales derfor de første 

tre til fire ukene av kalvens liv, eller i 

hele mjølkefôringsperioden om forholdene 

tilsier at det er best. Dette er også 

anbefalingen i Danmark, ifølge Henrik 

Læssøe Martin, SEGES (personlig meddelelse). 

Dersom man ønsker å gi mjølkeerstatning, 

anbefales erstatninger basert 

på mjølkeprotein og som er tilpasset de 

yngste kalvene. Enkelte erstatninger basert 

på myseprotein kan også gi tilfredsstillende 

tilvekst, så sant de også inneholder 

nok tilgjengelig fett og energi. Det 

er viktig at blandeforholdet i melkeerstatninger 

er rett. Foretas blandingen på 

slump, kan den bli for tynn og gi for lite 

energi til vedlikehold og vekst. Dersom 

konsentrasjonen av pulver blir for høy, 

kan det gi diaré. Et refraktometer (Brix) 

kan også benyttes til å måle tørrstoffinnhold 

i blandingen. 

Mjølkeerstatning eller helmjølk? 

Om man velger helmjølk eller mjølkeerstatning 

til kalvene vil være avhengig av 

en rekke faktorer som for eksempel kvotefylling, 

kjølemuligheter, oppstallingsog 

fôringssystem. 

Helmjølk har en ernæringsmessig 

sammensetning som er skreddersydd 

kalvens behov. Men fôring med ferskmjølk 

krever at mjølken lagres kjølig eller 

brukes helt fersk, at temperaturen er 

40 grader ved fôring, og godt reinhold av 

mjølkefôringsutstyret. 

Sur eller fersk? 

Lykkes man ikke med bruk av fersk helmjølk, 

kan syrning være et godt alternativ. 

Bakteriologisk eller kjemisk syrning 

av helmjølka gir bedre holdbarhet og kan 

være gunstig ved diaréproblem. Nøye 

reinhold av mjølkefôringsutstyr er uansett 

nødvendig.. 

I fôringsautomat kan mjølkeerstatning 

fungere bedre enn for eksempel 

syrnet mjølk, på grunn av konsistensen. 

Men husk at rett syrning gir bedre konsistens. 

Ellers er lettsyrna melkeerstatninger 

gjerne mer lagringsbestandige 

enn helmjølk. 

I dag finnes det flere gode mjølkeerstatninger 

på markedet, og det er relativt 

små forskjeller mellom de ulike 

erstatningene med hensyn til mengde 

fett, protein og energi. Men fett- og proteininnholdet 

er gjerne i stor grad dekket 

av enten myseprotein eller vegetabilske 

fôrmidler, noe som kan ha betydning for 

fordøyeligheten hos de minste kalvene. 

Litteratur 

Øystein Havrevoll m.fl.: 

Melkefôring av kalv, 2011. 

Hege Overrein m.fl.: 

Godt kalveoppdrett, 2015. 

Go’kalven kursopplegget. 

Diverse internasjonale referanser 

kan fås fra forfatterne. 


Nå blir larver mat, fôr og gjødsel 

I eit lokale på Voss lever billar og larvar det glade liv på senger 

av korn- og bryggeavfall. Insekta kan bli løysinga på framtidas 

behov for gjødsel, dyrefôr og protein til menneske. 

Sjur Håland 

Et avfall: I desse hyllene veks larvene under 

optimale tilhøve med bryggeavfall på menyen. 

Ei rekke traller med grå plastskuffer 

dekker det meste av produksjonslokalet. 

Temperaturen og luftråmen er optimal. 

Lokalet er skinande reint og heilt luktfritt. 

Går ein nær skuffene ser ein at det 

kravlar og kryp oppi. Svarte biller i nokre 

skuffer. Gule larvar i ulik storleik i andre. 

Enkelte vil kanskje få assosiasjonar til 

Indiana Jones og rygga tilbake. Andre vil 

heller stikka nasen oppi og studera det 

som kan bli framtidas matfat nærare. 

Med utgangspunkt i universitetsmiljøet 

på Ås, arbeider ein handfull unge 

gründerar med spesialkompetanse innan 

berekraft, økonomi og økologi, iherdig 

mot investorar og kundar. Potensialet er, 

i følgje selskapet Invertapro, enormt. Anslag 

tydar at mengda insekt brukt som 

menneskemat vil auka med seks prosent 

årleg framover. Dei små larvane kan sjå 

like ut for folk flest, men av hundretusenvis 

av insektartar, er sju typar insekt 

innehaldande 49 prosent protein, i første 

omgang EU-definert som særleg veleigna. 

På Voss jobbar dei med Melorm, men 

vil i løpet av 2019 også leggja til Hermetia 

ilucens i insektporteføljen. 

Nybrottsarbeid 

Eldsjelene er i høgste grad utradisjonelle 

og nyskapande i Norge. Alexander 

Solstad Ringheim er dagleg leiar og ein 

av gründerane i selskapet. 

– Her finns verken oppskrifter eller 

kart. Dette er nybrottsarbeid, i lag med 

alt anna som skjer kring framtidig berekraftig 

ressursutnytting, seier han til 

Bondevennen. 

«Det er ein 

enorm vekst 

i dette 

systemet» 

ALEXANDER 

SOLSTAD 

RINGHEIM 

Eit viktig argument for at larvar i auka 

grad bør bli ingrediensar i fôr og mat, er 

den globale befolkningsveksten og det 

veksande behovet for høgkvalitetsprotein 

til for eksempel kylling, kjeledyr, fisk 

og folk. 

– Fiskeprotein er eit glimrande fôr. 

Ulempa er overfisking og auka behov. 

Prisen på fiskemjøl var 380 dollar tonnet 

for femten år sidan. I dag er han på 1700 

dollar, illustrerer Solstad Ringheim. 

Vil presentera moglegheitene 

Kanskje er ikkje tilgangen på fiskemjøl 

og soya tilstrekkeleg. Dei neste tretti åra, 

vil verda ha behov for å dobla proteinproduksjonen. 

– Me ser på oss sjølv som ei av brikkene 

som skal bidra til å dekka framtida 

sitt behov for mat og fôr, seier Solstad 

Ringheim. 

– Kor behovet er størst og kor me 

endar opp, veit me ikkje. Me vil først og 

fremst halda fram med forskinga, syna 

fram produkta våre og presentera mulegheitene 

for forbrukarar og investorar. 

Insekta treng mat. Dei kan nytta seg 

av ressursar som elles ikkje blir nytta. 

Solstad Ringheim kallar fôrinnsatsen, 

til dømes hushaldavfall, for eit lågkvalitetssubstrat. 

Også her er oppsida stor, i 

følgje Solstad Ringheim. 

– Vårt optimale mål er å kunna nytta 

hushaldsavfall, ein ressurs som gjerne 

er eit problem å handtera for avfallsselkapa, 

ikkje minst her på Vestlandet. Regelverket 

er strengt, og me driv førebels 

berre med forsking på dette, seier han. 

Restprodukt frå kraftfôrproduksjon er 

ei anna mogleg kjelde til insektfôr. Insekta 

omdannar lågkvalitetssubstrata til 

protein, fiber, feitt og mineral. Dei bruker 

minemalt med vatn, samstundes med at 

CO 2 

-utsleppet er forsvinnande lite. Produksjonen 

er i tillegg lite arealkrevjande. 

Utgiftene til marknadsføring har så 

langt vore låge. I små grå posar med 

tørka larver, som dei har gitt namnet 

«Mjølmums», kan interesserte skaffa 

seg krydra eller naturleg larvesnaks. 

Gjødselproduktet til Invertapro heiter 

«Bløme». 

– Me delar ut produkta for å sjå korleis 

dei blir mottekne. Tilbakemeldingane er 

positive. Folk tykkjer dette er spanande, 

seier Solstad Ringheim. 

Naturleg 

Insekt er naturleg og sunt, forsikrar 

gründeren. Han synar til at fjørfe naturleg 

pikkar i jorda og leiter etter insekt, og 

at meir enn 50 prosent av maten som vill 

laks og aure et, kjem frå insekt. 

– Vår hypotese er at om du matar eit 

dyr med det som er naturleg, får du eit 

sunnare produkt. Forskingsresultat frå 

Europa er lovande. Kyllingar fôra med 

sjølv to til tre prosent protein frå larvar 

får eit vesentleg styrka immunforsvar, 

fortel Solstad Ringheim. 

Syklusen til insekta handlar om eit 

egg som utviklar seg til ei larve, som så 

blir hausta. 

– Men for å halda rekrutteringa i gang, 


får nokre av larvane gå inn i puppestadiet. 

Dei blir biller, og eitt par biller produserer 

300 egg. Det er ein enorm vekst 

i dette systemet. I eit storskala-anlegg 

vil det bli larvar av 98 prosent, medan 

dei siste to prosentane går inn i rekrutteringa. 

Gjødsel 

Som andre levande organismar, kjem det 

også avfall frå insekta, forklarar gründaren. 

– I form av avføring og skalrestar. Universitetet 

i Bergen har forska på insektgjødselproduktet, 

«Bløme», medan 500 

personar/verksemder har testa ut den 

organiske gjødsla (grått, luktfritt pulver) 

i praksis. Tilbakemeldingane er einsidig 

gode. Plantene veks definitivt som dei 

skal. 

Produksjonslokala er per i dag små, 

og verksemda, med kontor i Næringshagen 

på Voss, har status som ei gründerbedrift. 

Om kundane responderer positivt 

og investorane blir med på laget, skal 

voluma auka monaleg. 

– På eit framtidig testanlegg vil produksjonen 

ligga kring ti tonn i året. Får 

me skalert anlegget opp til eit produksjonsanlegg, 

vil volumet koma opp i 3000 

tonn. Skalerer me endå høgare, vil det 

vera snakk om 10.000 tonn i året per fabrikk, 

seier Solstad Ringheim. 

Larver frå Voss: Alexander Solstad Ringheim frå Invertapro med det han vonar kan bli 

vanlege produkt i norske butikkar i åra som kjem. Tørka, proteinrike larver, med eller utan 

smakstilsetjing, og gjødsel frå larveproduksjonen. 

særleg interessant, grunna fuglane sin 

veksteffektivitet. Førebels kan dei ikkje 

prøva ut kraftfôr basert på insektlarver i 

praksis i Norge. Solstad Ringheim fortel 

at det kan endra seg i takt med det som 

skjer i EU. 

– Insekt har aldri vore ulovleg, men 

det har heller aldri eksistert eit regelverk 

for bruk av insekt i fôr. EU, som i dag importerer 

70 prosent av samla proteinbehov, 

har mål om å bli meir sjølvforsynt, 

og arbeider med blant anna insekt som 

ein del av framtidas landbruk i EU. 

er verken lov eller aktuelt for eldsjelene 

på Voss no. Dei fôrar med korn- og bryggeriavfall 

og forskar på å implementera 

hushaldsavfall som insektfôr. 

Invertapro har trua. No jobbar dei 

iherdig med å overtyda andre. 70 prosent 

av dei som blir spurt, takkar ja til å putta 

ei tørka og krydra larve i munnen. 

– Eg meiner me har vind i segla, seier 

Alexander Solstad Ringheim. – Folk skjønar 

logikken, og at me har miljøaspektet 

på vår side. 

Klar for insektmat 

I ei av insekthyllene i produksjonslokalet 

er svarte biller i ferd med å gjera kål på 

ei gulrot. 

– Er norske forbrukarar klar for mat frå 

insekt? 

– To milliardar menneske rundt om i 

verda har brote denne sperra for lenge 

sidan. Mange stadar er det heilt vanleg 

å eta insekt, nokre stadar er insekt til 

og med sett på som ei delikatesse. Så 

er det slik at kvar og ein av oss alt no et 

opp mot 140.000 delar av insekt gjennom 

året. Dette følgjer med grønsaker, bær, 

kornprodukt og kaffi, og er heilt naturleg 

og ufarleg, forsikrar gründaren. 

Fjørfebransjen er, i tillegg til fisk, 

Blir EU-godkjent 

Arbeidet i EU gir resultat. I følje Solstad 

Ringheim, vart det lov å mata fisk med 

insekt i 2017. Under kategorien «Ny mat» 

har insekt blitt inkludert som menneskemat. 

Neste steg i EU-byråkratiet er å 

arbeida fram ei godkjenning for insekt 

brukt i kyllingfôr og kanskje seinare svinefôr. 

– Det meste tyder på at ei godkjenning 

på kyllingfôr vil koma i løpet av 2019. 

Ei slik godkjenning vil då også gjennom 

Mattilsynet bli gjort tilgjengeleg for kundar 

i Norge. 

Kva framtida vil by på av moglegheiter, 

veit ingen. Insekt kan eta alt, og omdanna 

både plast og slakteriavfall, utan at det 

Mordyr: Billene er mordyra i larve produk sjonen. 

Her er dei i ferd med å gjera kål på ei gulrot. 


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK 

Birger Svihus 

professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige 

universitet, NMBU. Forsker og underviser innen 

ernæring hos både mennesker og husdyr. 

Forfatter, blant annet av boka «Spiselig». 

Døde dyr på bordet 

Verden endrer seg raskt og på uforutsigelige 

måter, matvaner inkludert. Og bonden 

har som vanlig ikke ligget på latsiden, 

men vist en imponerende evne til å tilpasse 

seg. Med økende velstand de siste 100 

år har etterspørselen etter kjøtt og andre 

velsmakende animalske produkter skutt i 

været. Mens vi på 1950-tallet spiste 33 kg 

kjøtt per person, spiser vi i dag mer enn 

det dobbelte. Også forbruket av egg har 

økt med mer enn 50 prosent. Det eneste 

unntaket er melk, der produksjonen 

nådde en topp på 1,85 milliarder liter på 

80-tallet, og siden har gått nedover. Målt 

per innbygger er melkeproduksjonen bare 

70 prosent av det den var på 50-tallet. Den 

viktigste årsaken til denne nedgangen er 

at melkedrikkingen er halvert (dessverre 

ofte erstattet av usunne drikker som juice 

og brus). Forbruket av mange melkeprodukter 

har derimot akkurat som for kjøtt 

skutt i været. Ikke minst ost, som vi spiser 

dobbelt så mye av som på 50-tallet. Det 

er lett å tenke at økt forbruk av kjøtt har 

gått på bekostning av et mer plantebasert 

kosthold, men det er faktisk ikke riktig. En 

undersøkelse av kostholdet til befolkningen 

i Bergen og Kristiania i 1918-1919 viste 

for eksempel at en like stor andel av kaloriene 

som i dag, det vil si en tredjedel, kom 

fra animalske matvarer. Mengden protein 

fra animalske matvarer var til og med litt 

høyere enn i dag. Det er nemlig i hovedsak 

fisken som har måttet vike for kjøttet 

i kostholdet. 

Det at en stadig større andel av befolkningen 

– ikke minst de unge – melder om 

en økt interesse for et vegetarisk kosthold 

er med andre ord en ny trend. Det er først 

og fremst døde dyr på bordet som får vegetarianeren 

til å se rødt, men normalt vil 

også fisken bli avvist. Enda mer ekstreme 

er de som kaller seg veganere. De spiser 

verken kjøtt, fisk, melk eller egg. Ja, til og 

med den søte honningen lar de seg ikke 

friste av, og ull synes de er noe tull. I en 

spørreundersøkelse i 2014 svarte hele 14 

prosent mellom 14 og 39 år at de var ganske 

eller meget interessert i vegetarmat. 

Trenden er også lett å observere i media, 

som flyter over av artikler som hyller vegetarkostholdet. 

Samtidig bugner butikkene 

av imponerende vegetariske kopier 

av de fleste animalske matvarene. Ofte er 

det kun den lange listen over ingredienser 

og tilsetningsstoffer som avslører at 

dette er kopien. 

«De fleste synes 

tross alt biff 

smaker bedre 

enn byggrøt.» 

Det er som kjent vanskelig å spå, ikke 

minst om fremtiden, men mye tyder på 

at interessen for vegetarmat er større 

enn handlekraften. Det lett å ha gode 

intensjoner, for eksempel om å unngå 

at noen får kniven i strupen for måltidet. 

Motstand mot å drepe dyr er nemlig 

den viktigste motivasjonen for å gå over 

til grønnfôr. Det er derfor vegetarianere 

ofte kan leve med å konsumere melk og 

egg. Men intensjonene er akk så vanskelige 

å gjennomføre når magen rumler og 

tennene løper i vann i butikken. Undersøkelser 

fra USA viser at for hver aktive vegetarianer, 

er det mer enn fem som sier 

de har gitt opp dette kostholdet. Det er jo 

ikke tilfeldig at konsumet av animalske 

produkter har økt. De fleste synes tross 

alt biff smaker bedre enn byggrøt. Og akkurat 

dét har en avgjørende betydning i 

vårt moderne nytelsessamfunn. 

I Storbritannia, der The Vegan Society 

som verdens første ble stiftet i 1944, oppga 

kun én prosent at de aldri spiste animalske 

produkter. Norsk landbruk har 

med andre ord liten grunn til å frykte at 

vegetarbevegelsen vil føre til omfattende 

endringer i befolkningens kosthold. Siden 

husdyrproduksjonen står for to tredjedeler 

av inntektene i landbruket, ville 

jo en omstilling til produksjon av korn, 

frukt og grønnsaker hatt dramatiske 

konsekvenser for landbruket. 

I tillegg har et vegetarisk kosthold betydelige 

problematiske sider. Helseproblemer 

som følge av for lite næringsstoffer 

er en av dem. Vegetarbevegelsen vil ofte 

hevde at befolkningsstudier har antydet 

bedre helse hos vegetarianere enn hos 


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK 

ikke-vegetarianere, men de overser at 

denne typen studier ikke er egnet til å 

skille fakta fra fiksjon. Det er imidlertid 

et faktum at mennesket er altetende av 

natur, og trenger de næringsstoffene 

animalsk føde er viktige kilder til. Dette 

gjelder ikke minst jern, sink, jod, B12 og 

vitamin D. Fisk, egg og melk er spesielt 

gode kilder til disse næringsstoffene, 

men også kjøtt inneholder mye av for 

eksempel B12 og jern. En vitenskapelig 

oversiktsartikkel publisert i 2014 viste 

at mangel på disse næringsstoffene var 

utbredt hos personer som ikke spiste 

animalske produkter. Hele 45 prosent 

av småbarn i veganerfamilier hadde for 

eksempel for lave nivåer av vitamin B12. 

Et viktig argument vegetarianere bruker 

er at deres kosthold er mer bærekraftig. 

Det er ingen tvil om at slik dagens 

husdyrproduksjon foregår, er dette i stor 

grad riktig, i hvert fall om husdyrproduktene 

erstattes av kortreist (les norsk) 

korn, belgvekster, frukt og grønt. Med 

de mengdene animalske produkter forbrukerne 

krever i dag, har bonden måttet 

gå bort fra den opprinnelige ideen til 

husdyrholdet, nemlig den å bruke husdyrene 

til å omdanne ikke-mat til mat. 

Drøvtyggerne levde av grovfôr, kratt og 

bladverk, mens grisen og høna spiste 

matavfall og kornavrens. I dag består 

fôret til stort sett alle husdyrene i stor 

grad av korn og belgvekster som vi mennesker 

med betydelig høyere effektivitet 

kunne spist direkte. Likevel blir det feil 

å avvise husdyrene totalt ut fra et bærekraftsperspektiv. 

Selv i dag brukes over 

flere hundre millioner tonn biprodukter 

i husdyrfôret på verdensbasis. Selv med 

dagens strenge hygieneregler havner en 

betydelig mengde gamle brød og annet 

avfall fra matindustrien på fôrbrettet. I 

tillegg må vi ikke glemme alle de beitene 

og dyrkamarkarealene i ugjestmilde 

strøk, som ville gått ut av produksjon om 

ikke kua eller sauen hadde forsynt seg. 

Vegetarianismen er med andre ord feil 

svar også når det gjelder bærekraft. 



Time Bondelag fylte 90 år 

Stort oppmøte av stivpynta bønder då eit av landets største bondelag feira 90 år. 


Med 515 medlemmar var det eit av landets 

aller største bondelag som feira seg 

sjølv på Undheim samfunnshus på Jæren 

fredag i førre veke. Laget er kjend for å 

vera særs aktivt, og for å levera fagtunge 

innspel til dei årlege jordbruksforhandlingane. 

Bjarne Undheim og Inge Haugland 

er blant fleire markante tillitsvalde 

som laget har fostra opp gjennom åra. 

Fleire før 

– 134 påmelde i kveld...På kjøkkenet her 

fortel dei meg at då bondelaget samla 

seg før, så var dei 350, sa Jone Fosse, 

leiar av Time bondelag, frå scena. 

(For dei uinnvigde: kjøkenet på Undheim 

samfunnshus er kjende for to ting. 

Rause porsjonar. Og klåre tilbakemeldingar.) 

134 gjester var likevel meir enn nok 

til å sikra ein fin fest. Når Bondevennen 

snakkar med Fosse etter kvelden er leiaren 

svært godt nøgd – og klar for meir 

lagsarbeid. 

– I 2019 er det kommuneval. Heretter 

blir det å jobba opp mot politikarane, 

særleg på jordvern og gjødselvareføreskrift, 

seier han. 

Treng folk lokalt 

Blant gjestene var også Ragnhild Stokka 

Dyngeland. Så langt er ho den einaste 

kvinna som har leia lokallaget, frå 2000- 

2002. Medlemskapen har vore viktig for 

henne, fortel ho. 

– Eg meldte meg inn så snart eg vart 

gardbrukar i 1998. For å vera del av ein 

fellesskap, og for å gi tyngde til laget - 

sjølv om ein ikkje er samd i alt. Det er 

viktig og gildt å vera med. Veldig lærerikt 

og masse kjekke folk. Me treng folk på 

lokalt plan. Det gir meir enn det kostar. 

Veteran 

Torstein Tunheim (88) har vore medlem i 

63 år, fleire av dei som formann for laget. 

I alle år har han vore opptatt av at bøndene 

samarbeider godt. 

– Det mest minneverdige eg har opplevd 

som medlem er gneista me fekk 

med opptrappingsvedtaket på 1970-talet. 

Det ga oss styrke - og me fulgte opp, 

seier Tunheim til Bondevennen. 

Under festen fekk han ei utmerking 

for langt medlemskap og solid innsats. 

Storlag i storslag: Eit feststemt Time Bondelag på Undheim samfunnshus. Leiar Jone Fosse i midten, fremst. 


ATTLEGG 

Raude tal 

i Nortura 

På leit etter Gilde-lam i butikken? 

Der sauefolk samlast er det ikkje til å 

unngå at det vert snakk om tilgang til 

lam – og sau, i butikk. Er du på leit etter 

merke varen Gilde-lam, må du belage deg 

på at det kan ta litt tid å finne den rette 

butikken. Og trudde du at Coop, altså forbrukarsamvirket, 

nærmast sjølvsagt ville 

føre samvirkevarer, kan det hende du vert 

skuffa. 

Bondevennen kontakta regionsjef 

Kjell Ola Vatland i Nortura, for å høyre 

kor ein kan få tak i Gilde-lam. 

Kjedene bestemmer sjølve kva for varer 

dei vil ha i sitt sortiment. Vidare er det 

opp til kvar butikk å velje å ta inn varer 

som er lista i deira kjede, seier Vatland. 

Han er overtydd om at forbrukaren 

har makt til å påverke utvalet i butikk, 

men me kan bli flinkare til å nytte oss av 

det, meiner han. 

– Verkar forbrukarmakta? 

– Ja, veldig, svarar Vatland. 

– Du må ta ein kamp med butikken 

Foto: Nortura 

din, spør om dei vil ha deg som kunde, 

eller om du skal finne deg ein annan butikk. 

Får eg ikkje Gilde eller Prior, går eg 

ut av butikken – det er mi makt. 

– Kor må eg gå for å få Gilde-lam? 

– På Rema skal dei garantert ha Gilde-lam, 

med mindre dei er utselde. Hjå 

Norgesgruppen får du lam frå Nortura, 

men under deira merkevare. Delar av 

sortimentet finst også i Coop sine butikkar, 

seier Vatland. 

Han understrekar at Gildevarene er 

garantert norsk. Ingenting er viktigare 

for den norske bonden enn at forbrukaren 

et norsk mat. Eigne merkevarer kan 

vere importert vare. 

– Gjennom eigne merkevarer har 

kjedene kontroll over alt sjølve. Dei eig 

merket og kan skifte leverandør som det 

passar dei, seier Vatland, og kjem med 

følgande oppmoding: 

– Gå i butikken og spør etter Gildeprodukt. 

Samvirkeselskapet sitt resultat for 

andre tertial enda på eit underskot på 

ni millionar kroner. Samla underskot 

for dei åtte første månadane er 135 

millionar kroner. EBITDA-resultatet 

(inntening før skatt, renter, avskrivingar 

og nedskrivingar) for andre 

tertial er 42 millionar kroner svakare 

samanlikna med fjoråret, medan 

driftsresultatet, eksklusive omstillingskostnadane, 

er ned med 36 millionar 

i høve same tid i fjor. 

– Me er godt i gang med eit forbetringsprogram 

som skal betra lønsemda 

i løpet av ein treårsperiode. 

Dette fører til høge eingongskostnadar 

på kort sikt. Samstundes veit me 

at tiltaka gir positiv effekt, seier konsernsjef 

Arne Kristian Kolberg. 

Tørkesommaren førte til tidlegare 

slakting, medan grillforbodet førte til 

mindre sal. Nortura peiker i positiv 

retning på at høgare aktivitet i dotterselskapa, 

medførte at omsetnaden 

i konsernet likevel enda på nivå med 

fjoråret. 

Forbetringsprogrammet inneberer 

blant anna reduksjon i talet på tilsette 

for å redusera kostnadane. I tillegg 

blir det arbeidd med kostnadsreduksjonar 

knytt til mellom anna råvarer 

og svinn. 

Kjelde: Nortura 

Torv fases ut 

Et forslag til plan for å fase ut bruken av 

torv skal utarbeides av Miljødirektoratet. 

Forslaget innrettes mot at utfasing av bruken 

av torv til private skjer så raskt som 

mulig, og med sikte på full utfasing innen 

2025. Utfasingen skal skje i samarbeid 

med torv-, gartneri- og avfallsnæringene. 

– Uttak av torv gir utslipp av klimagasser 

og gjør at plante- og dyreliv forsvinner. 

Derfor er det viktig at vi erstatter torv 

med andre produkter og at vi får fastslått 

at det er helt utfaset innen 2025, sier klima- 

og miljøminister Ola Elvestuen. 

Dagens uttak av torv foregår i all hovedsak 

på nedbørsmyr med dyp torv 

– såkalte høgmyrer. Dette er en truet 

naturtype både i Norge og i Europa. Myrene 

dreneres med grøfter, vegetasjonen 

og det øverste torvlaget fjernes, og den 

underliggende torven tas ut. Når dette 

skjer, forsvinner alt dyre- og planteliv 

på den opprinnelige myra. Alle andre 

viktige økosystemtjenester, for eksempel 

at myra holder på vann under tørke, 

forsvinner samtidig. Uttak av torv antas å 

være den typen arealinngrep som fører 

til størst CO2-utslipp per arealenhet. 

Kilde: Klima-og miljødepartmentet 

Skal erstattes: Miljødirektoratets plan for 

utfasing av torv gjelder også gartnerindustrien, 

som vil få fram til 2030 på seg 

til å finne bærekraftige alternativ til torv. 


LESARBREV 

Samvirke: 

Reis respekten 

og likeverdet att 

LESARBREV 

Noko å melde? 

Send teksten til 

post@bondevennen.no 

Hald teksten kort 

og poengtert. 

Fru redaktør - fyrst vil eg berømma redaktøren 

for å ha sett kronikken til Ola- 

Jørn Tilrem på trykk i Bondevennen 

(Bv28). Kronikken sette eg stor pris på, 

meir enn tilsvara frå direktør og styreleiar 

i Nortura-konsernet. 

Som tredje generasjon samvirkemann, 

nå fråfallen, var synspunkta til 

Tilrem særs velkomne. 

I meir enn 30 år var eg «eigar» av 

Agro, nå Nortura. I 2009 fekk eg krav på 

å betala inn auka andelinnskot slik at det 

blei 12.000 kr. Nortura fekk beskjed om 

at dei fekk ikkje trekkja av slakteoppgjera, 

og eg ville ikkje vera med å betala på 

eit «kalas», som eg ikkje hadde delteke i. 

Motsvaret var at eg blei degradert til leverandør 

utan rettar. 

Dette var takken 

etter 30 år. Som tidlegare 

organisasjonsmann 

bruka eg tid på 

unge bønder, då dei 

spurte om råd til å 

velja slakthus. Eit av 

råda og argumenta 

var at valde ein samvirket, 

kunne ein trygt 

vakna om morgonen 

og vita at det ikkje var 

selt. 

Eg la merke til at 

dei «stripete», dei 

som leverte fleire stader, var snare til 

å gje beskjed at dei hadde betalt inn til 

auka andelinnskot. Dei var og flinke til å 

argumentere for at dei som ikkje betalte 

skulle mista alle rettar. 

Resultatet blei at eg begynte å levera 

til Fatland. Ingen raud løpar såg eg, ingen 

bravur eller hovering. Der snakka 

dei med deg, og ikkje som eg var vant til, 

å bli tilsnakka. 

Redningsplanken som konsernet 

meisla ut i 2010 heldt ikkje meir enn åtte 

år. Det året fekk ikkje bøndene utbetalt 

individuell eigenkapitalavkastning og 

renter. I staden tok konsernet opp forbrukslån 

og sette inn på eigenkapitalkontoen. 

Det fortel i klartekst at dei er 

styrte av banken. 

«Puljetillegg og 

årsbonusar er 

det som rår 

grunnen i dag.» 

TORE EGIL BERGE 

Visst har me følgt med. Tidlegare konserndirektør 

Geir Olav Oppheim brukte 

meir på konsulenthjelp same året enn 

dei fekk inn auka medlemsinnskot. Han 

uttalte også at den største kostnaden 

konsernet hadde, var utbetalingspris 

til bonden. Det kunne ikkje mistolkast. 

Lønna hans var på over tre millionar. 

Grunnen til høg lønn var at dersom han 

blei oppsagt, skulle det ikkje tilfalla fallskjerm, 

for å sleppa sjau, tilsvarande 

sjauen ved tidlegare fallskjermutdeling. 

Historia fortel at direktøren fekk avskjed 

med ein mindre paraply. 

Grunnpilarane i samvirket er tufta på 

respekt og likeverd. Like forhold for liten 

og stor, eit bruk ein stemme. I dag er 

desse grunnpilarane 

skrota til fordel for 

den sterke sin rett. 

Puljetillegg og årsbonusar 

er det som 

rår grunnen i dag. 

I 2014 omfordelte 

Nortura-konsernet 

om lag 400 millionar 

frå den minste halvdel 

kjøtbønder til den 

største halvdelen. På 

fjørfesida var tilsvarande 

omfordeling på 

om lag 120 millionar. 

Det utgjorde i overkant 

av ein halv milliard. Denne omfordelinga 

er den største strukturdrivaren 

som er i næringa i dag. Er dette eit samvirke 

verdig? 

For 1000 år sidan fekk me Frostatingsloven. 

Magnus Lagabøter var med i den 

tidsepoken der rett og rettferdighet skulle 

gjelda, og ikkje den sterkaste sin rett. 

Eg kan ikkje tru at me nå er i ferd med 

å gå 1000 år tilbake i tid fordi det ikkje 

finst styreleiarar i bøndene sine organisasjonar, 

eller politikarar, som vil verna 

om svake og små mot dei som stadig vil 

ha meir på andre sin kostnad. 

Samvirket må tilbake til framtida. 

Bonde Tore Egil Berge, Ålgård 

Dyrare poteter 

i Belgia 

Billege heimeavla poteter i butikkhyllene 

er ikkje lenger ei sjølvfølgje i 

Belgia. Den tørre sommaren har redusert 

avlingane med ein tredjedel. 

Potetene er små, prisane stig, og potetsvoltne 

belgiarar kan rekna med å 

måtta punga ut 30 prosent meir for 

pommes-fritsen og dei andre potetbaserte 

varene i kioskar og butikkar 

utover vinteren, i følgje NRK. 

I 2012 vart Belgia rangert som nummer 

23 blant verdas potetproduserande 

land, med ei samla avling på 2,9 

millionar tonn. Sjølv om potetdyrking 

berre nyttar fem prosent av jordbruksarealet, 

er poteten det matproduktet 

det blir dyrka mest av. Avlingsnivået 

ligg i normalår på 4.200 kilo per dekar. 

Kilder: NRK/potatopro.com 

Retting 

I fagartikkelen om lyngskjøtsel 

i Skotland i førre utgåve 

av Bondevennen skreiv me at 

Cairngorms nasjonalpark ikkje 

blir beita av sau. Det blir han. Det 

er berre garden Glen Tanar, som 

ligg i nasjonalparken, som ikkje 

blir beita. Bondevennen orsakar 

feilen. 


ATTLEGG 

Kukosing – dyrt og deilig 

Den aukande avstanden mellom bønder 

og byfolk blir oftast framstilt som noko 

negativt, men optimistane ved Mountain 

Horse Farm i upstate New York, USA, veit 

å profittera på stoda. 

For den nette sum av USD 300 (NOK 

2500) kan kosetrengte byfolk ta del i deira 

ultimate Horse&Cow Experience. Her 

skal ikkje ridast, måkast eller mjølkast. 

Nei, her skal kviskrast, klappast, kjemmast 

og kløast. Med på kjøpet får du 

visstnok avslapping, lækjing, medvit om 

eige kroppsspråk, tryggleik, ei kjensle 

av å vera tilstades i augneblinken, fryktmeistring, 

sjølvtillit, ja, kanskje også ei 

kjensle av forløysing, dersom du sit fast i 

livet, (før Daisy eventuelt veltar seg over 

deg). Ikkje mindre. 

Alt medan bondens taksameter går... 

Tilleggsnæring? Kvifor ikkje? 

Svinedyrt: Kukos 

Foto: Istock 

Mellom akset og egga 

Me lærer tidleg at me skal akta oss for 

kvasse kantar og spisse endar: Dei kan 

valda skade og i verste fall daude. Likevel 

hender det at dei spisse sakene 

gjer meir gagn enn ugagn, til dømes er 

det mange som synest at akupunktur 

lindrar plagene deira. Å verta stukken 

med nåler er skremmande nok, men 

kva om akupunktøren byrjar stikka 

deg med aks og åborfinnar? Då er det 

vel grunn til uro? 

Ja og nei. Ein akupunktør bør sjølvsagt 

halda seg til nåler, men det er ikkje 

heilt urimeleg å stikka med aks og 

åborfinnar i staden. Både aks og åbor 

er i slekt med det latinske ordet for 

‘nål’ (acus), som har gjeve oss ordet 

akupunktur (‘nålestikking’). Alle desse 

orda viser til noko skarpt. Slik sett er 

det litt nifst at kornet «skyt aks». Me 

kan òg seia at kornet «ekser» eller 

«set aks», og dersom det ber store aks, 

er kornet «storekst». Ordet agn (‘dekkblad 

kring småaks og blomstrar’) er 

òg ein del av denne skarpe ordfamilien: 

Agnene er det skarpe og harde på 

kornet. Dei har likevel ikkje den same 

tyngda som kornet, og når me skal 

målbera at noko er lett eller verdlaust, 

kan me seia at det «fyk som agner for 

vinden». Det er mogleg at agn (‘dekkblad’) 

og agn (‘lokkemat for fisk’) er det 

same ordet, og at agn (‘lokkemat’) opphavleg 

vart nytta om fiskekroken. Han 

er som kjent skarp. 

Om du får ein åbor på kroken, har du 

meir skarpt i vente. Fiskenamnet åbor 

(eller abbor, øbbør, åbbær o.l.) er ikkje 

kjent i gamalnorsk. Men me veit om 

ei gamaldansk form: aghborre. Denne 

forma er truleg samansett av agh- 

(‘skarp, spiss’) og borre (‘blomsterhovud 

med mothakar’). Namnet siktar til 

den skarpe ryggfinnen. Når fisken er 

fanga og skal gjerast opp, må kniven 

fram – og knivsegga bør vera skarp. 

Egg er i slekt med aks og agn, og ordet 

har lenge vore nytta om ‘kant; kvass 

fjellrygg; rygg på havbotnen’. I norrønt 

finn me til dømes ordet eggleikr. Det 

har ingenting med eggkasting å gjera, 

men er eit poetisk ord for ‘sverdleik, 

hærstrid’. 

Opphavet til alle desse orda er ei 

indoeuropeisk rot (om lag slik: ak-) 

med tydinga ‘skarp, spiss’. I tillegg til 

dei ovannemnde orda har ho gjeve oss 

låneorda akutt (av latin actus ‘kvass’), 

eddik (av latin acere ‘vera sur’), oksygen 

(av gresk oxys ‘skarp, sur’) og akrobat 

(eig. ‘person som går på tåspissane’, av 

gresk akros ‘ytst, øvst; spiss’). 

Kristin Fridtun, språkvitar og forfattar 

E-post: kristin.fridtun@gmail.com 


FAGLAG OG MØTE 

Rogaland 

Plastinnsamling på Sviland 

lørdag 3.11. v/Samfunnshuset kl. 10.00 – 13.00. 

Kr 100,- for nett og annen plast. 

Sorter godt før levering! 

Fjellbygda 4H 

NLR Rogaland 

inviterer medlemmer og generasjonsmedlemmer til fagleg og 

sosialt FØRJULSTREFF tysdag 27. nov. kl. 19.30 på Landbrukssenteret, 

Helleland. 

Sjå program i Fagnytt el. på heimesida vår. 

Påmelding innan fredag 16. nov. til tlf. 970 14 117 el. 

birgitt.harstad@nlr.no. 

Kurs i autorisasjon for kjøp og bruk 

av plantevernmiddel 

Bryne og Strand 

Teori, både fornying og bevis for første gong. Velg ein av dagane: 

22/11 (Bryne), 28/11 (Bryne), 10/1 (Strand) eller 15/1 (Bryne). 

Praksisdag, berre bevis første gong. Velg ein av dagane: 6/12 

(Bryne), 6/2 (Bryne) eller 16/1 (Strand). 

Sjå rogaland.nlr.no for meir info og skjema for påmelding til 

Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, tlf. 51 78 91 80. 

Det blir kurs på Helleland, Ølen og Haugesund etter nyttår. 

Fjosmøter Forum Ku 

Tema: Stressfri håndtering av storfe v/Bengt Egil Elve, Nortura. 

Kom på fjosmøte og få mange gode tips til hvordan håndtere dyra 

for å få en god dyreflyt og mindre stress i fjoset. 

Møtene holdes i hele fylket: 

19. november kl 10.00 Sørvest Ku DA, Blikravg. 410, Øvre Vats 

20. november kl 19.00 Jan Petter Gjertsen, Hauge Østre, Farsund 

21. november kl 19.00 Elin Hobberstad, Nordsjøvg. 2460, Varhaug 

Vi møtes i fjoset og det blir enkel servering. 

Arr. FORUM KU 

Varhaug 

Plastinnsamling på Felleskjøpet, laurdag 10. nov. kl. 10.00 – 

12.00. 

Svala 4H 

Eierskifteseminar 

6. og 14. november kl 19.30 blir det eierskifteseminar 

på Landbrukssenteret på Helleland. 

- Viktigheten av tidlig planlegging 

- Tilpasning skatt/avgift 

- Tips for nye brukere 

- Med mye mer 

Enkel servering 

Kursavgift: kr 500,- for den første fra familien, 

250,- for nr 2. (typisk senior/junior) 

Påmelding til arild@lundregnskap.no / 486 08 327 

Arrangør Lund Regnskapskontor 

og Agro Takst 

Hugs møtekalenderen på nettsida vår, 


Annonsar som har stått under Faglag og Møte i bladet blir 

lagt ut gratis på Bondevennens møtekalender på nett. 

Hald deg oppdatert på kva som skjer! 

LIVDYR 

Kåra NKS vêrlam til salgs. 

Tlf. 926 37 179 

Holstein og Wagyu 

embryo til salgs. 

Kristian Vinningland 

tlf. 915 85 571 

MASKIN/UTSTYR KJØP 

Brukt traktor 

Eg ønskjer å kjøpa velhalden 

traktor med 80 til 100 hk. 

Den må ha 4-hjulstrekk og 

frontlastar. 

Frode, mob. 907 48 403 

HØY 

Norsk høy selges (H2) 

Tlf. 957 30 060 

Frøhøy, tørrhalm og 

høyensilasje selges 

Leveres med bil direkte på gården. 

Tlf. 970 90 902 

Frøhøy selges 

Tlf. 952 93 457 / 905 65 247 

ARBEID UTFØRES 

Norsk saueklipper ledig 

Tlf. 974 24 654 

Rubrikkannonsar under 

«Frå bonde til bonde» 

blir lagt ut gratis på 

nettsida vår, 


FRÅ BONDE TIL BONDE 

DIVERSE 

Grishus til smågrisproduksjon 

leies ut 

Fødeavd. med 48 binger, med 

tilhørende smågrisavd., ca. 3500 

smågris pr. år. 

Tlf. 959 39 108 

Ønsker å kjøpe brukt 

kraftfôrsilo, 0 – 6 tonn. 

Tlf. 51 40 09 29 

HALM/STRØ 

Norskprodusert strøog 

amm. beh. halm 

i 4 kantbunt til salgs. 

Tlf. 95 74 45 84/991 08 360 

Kombivogn 2 x 4m 

45.000,- + mva 

GJØDSELTRANSPORT 

• Gjødseltransport lastebil/semi 

• Transport av maskiner, utstyr og fôr 

• Graving og massetransport 

Kontakt: 

Andreas 934 09 411 / Jarle 907 96 144 

Solceller og batterier til landbruket 

Tlf: 905 56 907 / 405 50 644 www.kvernelandenergi.no 

Neste Bonde vennen kjem 9. november 

Bv 34 9. november 




Bv 38 7. desember 

Fristen for annonsar er torsdag veka før utgjeving. 


Hytter, innredning og utstyr for fôring 

og stell av kalver. Tel. 908 26 618 

www.godkalven.no 

For oppsett av gjerde 

ring og få tilbud: 

Veshovda Drift AS 

/v Rolf Gravdal tlf 97 19 60 45 

Foto: May-Linda Schjølberg 

Gunnar Høien AS 

Tlf. 900 79 400 

Nesvik Landbruksbygg as 

Leverandør av komplette landbruksbygg 

• Betongarbeid 

• Påbygg 

• Nybygg 

• Betongelement 

• Rehab av fjøs 

• Betongsaging 

• Kjerneboring 

• Meisling 

• Stålsperr 

• PVC dører-vindu 

Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian@nesvik-lb.no 

Sigmund Nesvik, 904 08 978/ E-post: sigmund.nesvik@gmail.com 

Brannvarslingsanlegg 

Vi leverer, monterer og tar service på FG-godkjent 

brannvarslingsanlegg til landbruk. Vi tar årlig kontroll 

av pulverapparater og brannslanger. 

Ta kontakt for befaring. 

Stian Stokka – Serviceingeniør brann 

tlf 453 98 866 – post@stokka-brannteknikk.no 

Vi utfører alt innen 

bolig- og landbruksbygg 

Nybygg - påbygg - rehabilitering 

VI FORHANDLER ALT AV BYGGEVARER: 

- Stålsperr - Limtre, stål og tre-åser 

- Sandwichelementer - Eternittplater 

- Plastmoplater - PVC vindu og dører. 

Ta kontakt for pris. 

Ta kontakt på telefon 991 57 987 

oskar@vigrestadbygg.no 

Godt kalvestell gir 

økt lønnsomhet 

Pluss HelMaks 

- få maks effekt ut av 

helmelksfôringa 

• Dosering: 60 g/dag 

• Blandes ut i lunka 

helmelk rett før utfôring 

• NB! Brukes IKKE med 

melkeerstatninger 

• Til kalv fra 0-4 uker 

Pluss Kalvepasta 

- for bedre immunforsvar 

• Brukes i tillegg til råmjølk 

Pluss Friskus 

- fremmer god tarmhelse 

i hele melkefôringsperioden 

• Maursyrebasert produkt 

(kaliumformiat) 

• Dosering: 10-20 g/dag 

• Blandes ut i melk/ 

melkeerstatning 

• Kan brukes både i søt og 

sur melk, men pass på pH 

ved bruk i syrna melk, da 

anbefalt å bruke 10 g/dag 

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

Meisling og utrensk av fjos for ombygging. 

Rilling av gulv og spaltegulv. 

Egil Håland 4360 Varhaug 51 43 04 94 / 41 69 96 17 

www.Toppaland.com 

Opp? 

TRELAST 

Behov for lift? 

Vi har utleie på Bryne, 

Vigrestad og Harestad 

i Randaberg. 

Ring oss på 970 85 666 

og nå nye høyder! 

eikelsag@online.no 

Tlf. 48 15 45 05/99 44 79 03 

99 15 52 33 

www.ekstralift.no 

Pluss mjølkeerstatning 

borge.meland@gmail.com 

Mob.: 911 74 250 

Lønnsomheten kan 

bedres med ca. 

1300 kr. per kalv 

ved å bruke Pluss 

mjølke erstatning 

dersom hel - 

mjølka trengs 

for å fylle kvoten. 

Tilvekst på kalvene 

Pluss 

Alma 

Pluss 

Rosa 

Pluss 

Stjerna 

Proteininnhold i mjølkeerstatning 

Vi leier ut minigravere 

fra 1,7 til 2,6 tonn, med 

eller uten fører hytte. 

Meislehammer, steinklype, 

hyggelige priser. 

Ring 970 85 666! 

www.ekstragraver.no 

VI KAN 

LANDBRUK! 

Våre sertifiserte 

elektrikere utfører 

elkontroll og termografering 

i landbruket. 

Vi er DSB og 

FG-godkjent. 

www.ave.no - Tlf. 09543 

Jærvegen 67, Nærbø 

I tillegg til alle typer 

betongsaging tilbys: 

• KJERNEBORING 

• MEISLING 

• ALT I RIVING 

Vi utfører rilling av 

spaltegulv/oppsamlings 

areal i fjøs, med 

gode erfaringer. 

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

For innmelding av slaktedyr og livdyr, spørsmål om inntransport, 

avregning, livdyrkjøp og andre henvendelser til Nortura, 

ring Nortura medlemssenter på tlf. 48 12 04 00. 

For levering påfølgende uke er innmeldingsfristen 

tirsdager kl. 16:00, for webinnmelding 

på Min side er fristen onsdag 

morgen kl. 06:00. 

En hektisk høst! 

Høstmøte for 

eggprodusenter 

Nortura arrangerer høstmøte for eggprodusenter 

i Vest den 15.-16. november på Thon 

Hotell Airport, Bergen. 

Møtet er fra lunsj til lunsj, mer informasjon vil komme 

senere, eller legges i kalenderen på medlem.nortura.no. 

Kontaktperson dersom det er spørsmål om 

møtet er Hannele H. Hestetun, tlf. 911 52 168. 

Lavere salg og kapasitetsutfordring på innfrysing 

gjør at vi må skyve flere dyr enn normalt. 

Svekket resultat i 2. tertial for Nortura 

Resultat før skatt er 9 millioner i minus. Engangskostnader 

knyttet til omstilling er en viktig faktor. 

KADAVERHENTING 

Kundeservice Norsk Protein 941 35 475 

Innmelding kadaver.norskprotein.no 

Siden både klargjøring til innfrysning og uttak fra reguleringslager 

skjer i de samme lokasjoner, har det oppstått 

en kapasitetsutfordring for Nortura her. For å løse 

denne utfordringen, har vi behov for å benytte oss maksimalt 

av de muligheter som avtaleordningen på storfe, 

og mulighetene for å skyve småfe gir oss. 

Mange har hatt en krevende fôrsituasjon i år. Dette 

har påvirket slaktingen av storfe gjennom sommeren 

og slakting av småfe i høst. Telledato 1. oktober påvirker 

også slaktemønsteret. Nortura har derfor lagt opp 

en prisløype på storfe og småfe som hadde som mål 

bidra til å avhjelpe situasjonen. Og dere som eiere av- og 

leverandører til Nortura, har tatt signalene, og det er for 

tiden høye innmeldingstall av spesielt kyr og søyer. Stor 

takk for at dere følger de signaler som gis! 

Som kjent er det en krevende markedssituasjon for 

alle de ”firbeinte” dyreslagene om dagen. Det er nå i 

overkant av 10 000 tonn på regleringslager, noe som er 

historisk høyt og f.eks. 4 ganger høyere enn på denne 

tiden i fjor! 

På denne tiden av året er det normalt noe lavere 

salg av storfe og småfe, mens etterspørselen etter gris 

tar seg opp. Det blir derfor tatt ut gris fra reguleringslager 

om dagen, samtidig som det med bakgrunn i høye 

innmeldingstall i utgangspunktet er behov for fryse inn 

både småfe og storfe. 

De fleste vil nå oppleve av storfe vil bli slaktet både 

en og to uker etter basisuken. For småfe vil det også 

være et stort behov for å skyve dyr i en til to uker. Det 

vil selvsagt bli kompensert når dyr blir skyvet utover det 

innmeldingsordningen gir rom for. Da vi regner med at 

innmeldingstallene vil gå ned i ukene fremover, mener 

vi situasjonen vil normalisere seg i løpet av tre - fire uker. 

Vi er klar over at det nærmer seg vinter og at en slik situasjon 

vil være spesielt krevende når beitene blir dekket 

av snø. Dette vil vi selvsagt ta hensyn til så langt det er mulig. 

Det betyr at omfanget av skyving vil variere fra område 

til område. En annen konsekvens vil være at dine dyr vil 

kunne bli slaktet på et annet anlegg enn det nærmeste 

anlegget for å få kunne utnytte den totale kapasiteten vår. 

Dette er ikke en ønsket situasjon, og vi forstår at det 

kan være krevende for mange. Er du i en spesiell situasjon, 

ber vi om at du tar kontakt med Medlemssenter så 

vil vi gjøre vårt ytterste for å bistå. For å sjekke når dine 

dyr vil bli slaktet, minner vi om at Min side oppdateres så 

fort slakteplanene for neste uke er lagt, normalt i løpet 

av fredag, men i allefall i løpet av mandag formiddag. 

Vi lover at Nortura, bondens selskap, vil gjøre sitt ytterste 

for at alle skal komme best mulig ut av dette. 

EBITDA-resultatet for 2. tertial 2018 er 42 millioner svakere 

sammenlignet med 2. tertial i fjor, eksklusive omstillingskostnader 

på 96 millioner kroner. Driftsresultatet 

i 2. tertial svekkes med 36 millioner kroner mot fjorår, 

eksklusive omstillingskostnadene. 

Konsernets driftsinntekter i 2. tertial endte på 7,5 milliarder 

kroner, en nedgang på 0,4 % målt mot fjorår. Svakere 

merkevaresalg bidro til at omsetningen i morselskapet 

falt med 1,7 %, til tross for økt salg i storkjøkkenmarkedet 

og økt salg av helslakt til industrimarkedet. 

– Vi er godt i gang med et forbedringsprogram som 

skal bedre lønnsomheten i løpet av en tre-års periode. 

Dette fører til høye engangskostnader på kort sikt. Samtidig 

vet vi at tiltakene gir positivt effekt, sier konsernsjef 

Arne Kristian Kolberg. 

MEDLEMSBUTIKKER 

Førde 57 83 47 49 / 948 38 141 

Forus 52 87 78 24 / 959 48 785 

Egersund 916 13 256 

Sandeid 52 76 42 18 

Voss 476 75 411 

Bergen 482 61 442 

Bergen (returslakt) 906 59 946 / 957 84 406 

Sogndal 468 84 540 

Planlagt gjennomsnittlig 

engrospris 1. halvår 2019 

Konsernstyret i Nortura har 23. oktober fastsatt 

Planlagt gjennomsnittlig engrospris for storfe, 

lam og egg for 1. halvår 2019 innenfor volummodellen. 

Storfe: 

Nortura fastsetter Planlagt gjennomsnittlig engrospris 

for storfe i 1. halvår 2019 til kr 60,50 per kg. Dette 

er en økning på kr 0,20 i forhold til dagens pris. 

Lam: 


for lam i 1. halvår 2019 til kr 64,60 per kg. Dette er 

en videreføring av dagens pris. 

Egg: 


for egg i 1. halvår 2019 til kr 19,15 per kg. Dette er en 

reduksjon på kr 0,10 per kg i forhold til dagens Planlagt 

gjennomsnittlig engrospris. Prisreduksjonen tas 

med kr 0,20 per kg på egg fra høner i miljøinnredning 

og kr 0,10 per kg på egg fra frittgående høner. 

Prisløyper: 

Det vil bli informert om prisløyper for storfe, lam og 

egg med det første. 

Grunnlagsdokument for prissetting for storfe, lam 

og egg blir publisert på Totalmarked sine nettsider. 

Prisendringer 

Fra mandag 29. oktober økes avregningsprisen 

for sau og ung sau med kr 1,00 per kg, 

grunnet økt engrospris. Fra samme dato økes 

grunntilskuddet for sau og ung sau med kr 

1,00 per kg. Samlet effekt på utbetalingspris til 

produsent er dermed kr 2,00 per kg. Fra samme 

dato fjernes grunntilskuddet for vær. 

NØDSLAKT 

Telemark og Aust-Agder 416 18 622 

Sør Rogaland/Vest-Agder + 

Dalane utan Bjerkreim 478 73 179 

Sør-Rogaland (Eigersund/Forus) 480 11 600 

Nord-Rogaland (dagtid) 480 99 248 

Nord-Rogaland (kveld/helg) + 

Bergen og Hardanger 977 52 537 

Resten av Hordaland 482 88 105 

Sogn og Fjordane - Sogn 992 27 133 

Sogn og Fjordane - Nordfjord sør 

for Nordfjorden inkl. Stryn sentrum 

til Oppstryn + Sunnfjord 992 27 133 

Sogn og Fjordane – Nordfjord 

nord for Nordfjorden og Sunnmøre 977 75 210 

Romsdal og Nordmøre 975 75 137 

Redaktør for Nortura-sidene: Svein Bjarne Sommernes svein-bjarne.sommernes@nortura.no

Returadresse: 

Bondevennen 

PB 208, sentrum 

4001 Stavanger 

Står du foran 

viktige veivalg? 

Som bonde og bedriftsleder må du gjøre de riktige veivalgene som sikrer god 

lønnsomhet i drifta på kort og lang sikt. 

TINEs bedriftsrådgivere har høy fagkompetanse og lang erfaring som bondens 

diskusjonspartner og rådgiver. Står du foran viktige veivalg i drifta, er det godt 

å vite at TINEs fagrådgivere har god kunnskap om gården og drifta di. 

Vi hjelper deg med å ta gode beslutninger. 

Kom innom for en prat om 

rådgiving på Agroteknikk 

stand D03-17 i hall D. 

TINE Medlemssenter 51 37 15 00 

medlem.tine.no

Bv3318

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?