Unikum november 2018
Studentavisen Unikum, november 2018.
Studentavisen Unikum, november 2018.
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Studentavisen for Agder GRATIS | November 2018
PSYKISK HELSE
TO INTERVJUER SOM BELYSER LIVET MED PSYKISKE LIDELSER
PÅ TRÅDEN MED HELLBILLIES | HVORDAN FYLLE EN FORELESNINGSSAL? | SØRVEIV | KARRIEREDAGEN MED THOMAS & HARALD
STUDENTENES
Studentpris
TRENINGSSENTER fra kr. 295,-
LEDER
KOMFORTSONENS PARADOKS
Noen ganger er det mest komfortable å gå ut av komfortsonen,
men bare litt etter litt.
Det å gå ut av komfortsonen vil for mange oppleves som noe
svært vanskelig. Det kan være ubehagelig, og er ikke ved første
øyekast noe positivt. Likevel tror jeg man kan få positive virkninger
av å utfordre komfortsonen.
Et eksempel kan være når en rekker opp hånden i forelesning.
Noen studenter kvier seg for å rekke opp hånden, det har i hvert
fall jeg gjort, men som regel får jeg mer ut av å aktivt delta enn
å bare sitte å høre på en som snakker. Ved å utfordre komfortsonen
her får jeg altså mer ut av undervisningen og det er jo utelukkende
positivt.
Slik jeg ser det er det viktig å tøye komfortsonen litt etter litt. Se
for deg den komfortable sonen din som en såpeboble. Blåser du
for mye luft i den for fort, vil den sprekke. Om du derimot blåser
sent og rolig vil den ikke sprekke og den ender opp med å bli en
stor boble.
Om du utfordrer deg selv for mye vil det bli vanskelig å stå i det.
Om du derimot utfordrer deg litt etter litt vil komfortsonen din
vokse, noe som vil føre til at neste gang du gjør noe krevende vil
det være innenfor hva som er behagelig.
Spesialist i tidsstyring og kommunikasjon, Cecilie Thunem-Saanum,
sa det på en veldig god måte i et intervju i dagens næringsliv;
«Det er mellom kaossonen og komfortsonen du finner
fremgang». Kort forklart, utfordrer du deg selv for mye vil du
ikke oppleve mestring, men om du blir i komfortsonen for lenge
vil du stagnere.
Trikset er altså i finne en balanse mellom komfortsonen og kaossonen.
Ved å følge en slik middelvei og utfordre seg litt etter litt,
blir ting mer komfortabelt ettersom tiden går. Så får det være
opp til hver enkelt å vurdere hvor grensen ligger.
INNHOLD
4 – Stol på deg selv, du er god nok som du er
6 I kamp med helsevesenet
10 Studentnytt
12 10 på UiA
14 Hvordan fylle en forelesningssal?
16 På tråden med Hellbillies
18 Etterspør linjeforening til konstfagstudentene
20 Unikum anmelder Sørveiv
24 – Vi skal være det beste studentlaget
26 Karrieredagen med Thomas & Harald
29 VT: Nyt studietiden din
30 Brekker du beinet nå kan du bare glemme eksamen
32 Unikum prøver: Akttegning
34 Kulturkalender
35 Fra Norge til München
37 Færvel kjære Mynter og Sedler
38 Unikum digger: Kilden teater og konserthus
39 Oppskrift: Snickerskake
Quiz
Andreas B. Guthe
redaktor@unikumnett.no
454 40 191
• Styrke • Dans • Helsestudio • Svømming • Sykling
• Løpesal • Yoga • Klatring • Utepark • Pilates
UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder
POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S
BESØKSADRESSE: Universitetsveien 24, 4630 Kristiansand S
ORG.NR.: 984 544 677
TELEFON: 911 45 962
EPOST: red@unikumnett.no
NETTSIDE: unikumnett.no
FACEBOOK: facebook.com/studentavisenunikum
INSTAGRAM: instagram.com/unikumnett
Publisert november 2018
Utgave nummer 9
Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre
institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er
politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.
Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler
du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt
av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen.
Redaksjon:
ANSVARLIG REDAKTØR :
Andreas Guthe
REDAKTØRER:
Mia Wright, Odd Magne Vatne, Zhilwan Manbari,
Magnus Ljøstad, Henrik Gill
GRAFISK ANSVARLIG:
Jama Philip Korn
FORSIDE:
Andreas Guthe
JOURNALISTER/SKRIBENTER:
Mats Sauro Høimyr, Mia Wright, Zhilwan Manbari,
Marthe Wilhelmsen, Miriam Porsmyr, Jama
Philip Korn, Olea. M. Norset, Henrik Gill, Phally
Long Prum, Martha Simonsen, Saif Khan, Roy
Skjæveland, Solveig Vik Hofseth
FOTOGRAFER:
Magnus Ljøstad, Andreas Guthe, Mia Wright, Zhiwlan Manbari, Emilie
Hesselberg, Mats Sauro Høimyr, Agnete Brun, Saif Khan, Pernille
Hjerpseth, Marthe Wilhelmsen, Naysa Andrade, Solveig Vik Hofseth
ILLUSTRATØRER:
Odd Magne Vatne
DESKEN:
Mia Wright, Zhilwan Manbari, Mats Sauro Høimyr, Odd Magne Vatne,
Martha Simonsen
KORREKTUR:
Zhilwan Manbari, Mats Sauro Høimyr,
Martha Simonsen, Odd Magne Vatne
DAGLIG LEDER:
Saif Khan
TRYKKING:
Bjorvand & Co
OPPLAG:
1200
NOVEMBER 2018 UNIKUM NR 9 3
Helena Skrede.
4
– Stol på deg selv, du
er god nok som du er
TEKST: ZHILWAN MANBARI
FOTO: MAGNUS H. LJØSTAD, ANDREAS GUTHE
Allerede på barneskolen begynte andre barn å
kommentere om utseende og at hun var adoptert.
Det var begynnelsen på en rekke psykologiske
problemer som har preget henne nesten
hele livet.
TUNG BARNDOM
Helena har hatt en rekke psykologiske problemer,
deriblant selvtillit som er det hun har slitt
med mest. Den dårlige selvtilliten førte til at Helena
var usikker på hvordan hun skulle se ut, og
hva hun kunne gjøre eller ikke gjøre. Selv i dag
har Helena dårlig selvtillit selv om det heldigvis
har blitt bedre de siste årene. Hun sliter fortsatt
med hva hun skal gå med i dag også, spesielt på
sommeren kunne hun aldri ha tenkt seg å gå
med bikini.
FAMILIEN ER DEN BESTE HJELPEN
Helena har selv håndtert mye av problemene
sine og med hjelp fra familien. Hun har også
vært hos en rekke psykologer, terapeuter og barnevernet.
Barnevernet måtte komme inn i bildet
på barneskolen etter at mobbingen ble såpass alvorlig
at saken ble politianmeldt. Men som hjelp
til å forebygge de psykologiske problemene var
barnevernet klart dårligst.
– De gjorde nesten saken verre siden de ikke vet
hvordan barnet har det.
Hun forteller videre at det var en psykolog i USA
hun møtte to ganger som var til stor hjelp under
utveksling. Psykologen fortalte mye av sin personlige
historie og hva Helena gjorde bra, men
også dårlig på en måte som hjalp henne på best
mulig måte.
Foreldrene hennes har alltid vært der for henne
gjennom hele livet som den viktigste støtten. De
er alltid der når hun trenger dem og stiller alltid
opp. For Helena er foreldrene den viktigsete og
beste hjelpen.
VENDEPUNKTET KOM PÅ SLUTTEN AV
VIDEREGÅENDE
– Det var når jeg sluttet på videregående ting
begynte å bli bedre, for da tok jeg et fri år og
begynte å jobbe. Jeg slapp alt det dramaet med
skolen og at man møter de samme hver dag
hvor alle vet alt om alle.
Det har hjulpet å starte på universitetet også forteller
Helena. Her kan man starte med blanke
ark, ingen vet noe om meg. Så kan jeg fortelle
om fortiden min til de jeg vil, så trenger ikke alle
å vite det.
VOKSER MED TIDEN
For Helena var det tiden som hjalp henne mest,
hun begynte å vokse ifra psykiske problemene.
Enkelte temaer som var veldig vanskelig å snakke
om har hun ikke noen problemer med å prate
om idag. Med tiden har Helena fått gode venner
og mye hjelp spesielt moren hennes.
– Som barn er man uviten og vet ikke hvorfor
man er annerledes selv.
Selv om Helena fikk mye hjelp av familien og
håndterte mye av problemene selv anbefaler
hun folk som trenger det, å søke hjelp av profesjonelle.
Man må bare stole på seg selv. Du er god nok som
du er og det er alltid noen der ute som bryr seg.
ØKNING I FOLK SOM SØKER OM HJELP
Leder ved SiA Helse Eli Stålesen forteller at de
ser en økning i antall personer som henvender
seg til dem om hjelp. Foreløpig er det 4 terapeuter
i SiA Helse med fulle lister de tre neste ukene.
– Vi ser unge mennesker sliter, det er spesielt
førsteårsstudenter som sliter men også de som
har studerte lengre. Mye handler om overgangs
problematikk med det å bli student, flytte hjemmefra
og begynne et nytt liv alene.
Ifølge statistikk er det depresjon, nedstemthet og
angst som studentene sliter mest med.
– Men vi ser også mer på relasjonelle ting som
forhold til venner, familie, mobbing og spiseforstyrrelser
for å nevne noen.
Eli forteller at mye av dette er knyttet mot overganger
i livet som for eksempel å flytte hjemmefra.
FOR MYE PRESS PÅ UNGE I DAGENS SAMFUNN
Både Helena og Stålesen snakker om at det er for
mye press på unge mennesker i dag, både hvordan
de skal prestere og hvordan de skal se ut.
Stålesen forteller at det er mye press på at vi skal
være vellykket, vi skal se fine ut, være dyktige på
studier og ha god fysisk form.
Helena forteller også litt av det samme og sier at
det er for mye press på unge i dag, spesielt på utseende.
Hvor modeller blir retusjert og det setter
press på unge til å se slik ut.
Unge får ofte mye hjelp fra foreldrene og det fører
til at de ikke klarer den overgangen til å bli
selvstendig. Fordi man er vant med at foreldrene
ordner opp, ifølge Stålesen.
– Kanskje det beste man kan gi til unge mennesker
i dag er å lære de litt selvstendighet.
Eli Stålesen, leder
for SiA Helse.
NOVEMBER 2018 UNIKUM NR 9 5
I KAMP MED HELSEVESENET
HVORDAN EN STUDENT MED PSYKISKE LIDELSER BLE MØTT AV HELSEVESENET
6
ILLUSTRASJON: ODD MAGNE VATNE
Dette er et intervju med ei jente med psykiske lidelser,
og om hvordan hun ble møtt av helsesystemet
og omverden. Bakgrunnen til jenta er utenlandsk,
men hun er oppvokst i Norge. Til vanlig studerer
hun på UiA, og ønsker derfor å være anonym.
I september kom resultatene fra studentenes
helse- og trivselsundersøkelse frem. Den viser
at mange unge sliter med psykiske problemer.
HVOR GAMMEL VAR DU FØRSTE GANGEN DU
MERKET AT «NOE IKKE VAR SLIK SOM DET
SKULLE VÆRE»?
– På grunn av min tøffe oppvekst, så var det vel
allerede fra da jeg var rundt syv år at jeg begynte
å føle det. Jeg begynte å merke at jeg hadde
perioder da jeg var ganske depressiv, men
da visste jeg selvfølgelig ikke hva det var. Jeg
tenkte også at det ikke var noe, for i vår kultur
er det ganske vanlig at man ikke gråter og er
lei seg, det er bare «å ta seg sammen». Det var
også ingen andre i klassen min eller på samme
alder, som jeg opplevde at følte, eller sleit med,
det samme som meg. Jeg trodde at «OK, jeg er
litt unormal, men det kommer til å gå over».
– Jeg begynt å få lengre perioder med angst og
depresjon, men visste fremdeles ikke hva det
var for noe. Jeg tenkte bare, «alle har jo dårlige
og gode dager, det er bare at mine dårlige
dager varer i flere måneder». Jeg hadde kanskje
en god dag innimellom, men ellers var det
bare dårlige dager. Jeg trodde at det kom fra
mine opplevelser hjemme eller i skolen, og at
det var det som gjorde at jeg ble lei meg. Jeg
visste ikke at det var psykiske problemer.
– Rundt åttende klasse begynte jeg å slite med
å sove. Da dro jeg til legen, fordi det ikke bare
var en natt hvor jeg ikke fikk sove, men flere
måneder. På den tiden klarte jeg ikke lenger å
fungere optimalt på skolen, siden jeg bare sov
to-tre timer om natta. Dette resulterte i at jeg
sov i kanskje fem timer etter at jeg kom hjem
fra skolen igjen.
SÅ DU SIER ALTSÅ AT FRA DU VAR SYV ÅR, OG
HELT FREM TIL SYVENDE KLASSE, HADDE
DU LAGT MERKE TIL AT DET VAR NOE SOM IKKE
STEMTE, MEN AT DU OPPLEVDE DET SOM
TABUBELAGT?
– Jeg visste ikke hva det var. Det var ikke noe de
hadde fortalt om på skolen. Jeg vet ikke om de
har begynt med det nå, men da jeg var i sjette
klasse så gikk jeg til helsesøster for jeg hadde
veldig negative tanker og et veldig dårlig selvbilde.
Når man kommer i puberteten så skjer
det jo mye i kroppen med hormoner og sånt. Jeg
dro til helsesøster og fortalte henne at jeg gråt
veldig mye uten å vite hvorfor, men hun nevnte
aldri noe om psykiske problemer. Hun sa bare
at det var helt normalt, og «sånn er det å være
i puberteten. Det går over når hormonene blir
mer stabile». Det var den eneste forklaringen
jeg fikk, og jeg opplevde da at de ikke tror at
barn kan få psykiske problemer, på samme
måte som voksne. Det fikk meg til å tro at jeg
bare hadde en dårlig dag, eller en dårlig periode
i livet mitt. Så jeg tenkte ikke noe mer over
det.
– Etter hvert begynte det virkelig å gå utover
søvnen min, og jeg hørte fra flere venner at de
opplevde det samme. De var redd for de samme
tingene som jeg var redd for. I åttende klasse
begynte jeg å få sosial angst, men ingen trodde
at jeg hadde det siden jeg alltid var en av de
«populære» og hadde mange venner. Når jeg
møtte nye mennesker så var jeg redd for hva
de ville tro om meg, og jeg fikk angst for å ta
kollektivtrafikk. Det var ikke noe reell frykt, for
jeg visste at det kommer ikke til å skje noe der,
men det var en slags sosial fobi. Depresjonen
hadde begynt å bli såpass ille at det gikk utover
selvbildet mitt. Selv om jeg fikk høre fra andre
at jeg var fin eller bra, så hjalp det ikke. Når
jeg fortalte de nærmeste vennene mine at jeg
ikke hadde det så bra, og at jeg er litt redd for
å ta bussen, så begynte de bare å le. De spurte:
«Hvordan kan du ha det? Hvordan kan du være
deprimert»? Alt de så var jo at jeg alltid smilte
og var glad, fordi jeg ikke ville at noen skulle se
meg som svak. Det har også noe med kulturen
min å gjøre. Du kan ikke klage foran andre, for
da blir du sett på som svak. Så jeg lo og var med
på alt og var veldig positiv, og det var nok grunnen
til at ikke de trodde på meg når jeg fortalte
dem at jeg hadde det veldig vondt.
– Heldigvis var det flere og flere i løpet av åttende,
niende og tiende klasse, som åpnet seg for
meg om at de slet med angst og depresjon. Da
var jeg på en måte ikke alene lenger.
NOVEMBER 2018 UNIKUM NR 9 7
DET VAR OGSÅ PÅ DEN TIDEN AT DU BEGYNTE Å
SØKE HJELP. HVILKEN DIAGNOSE FIKK DU, OG
HVA SLAGS HJELP BLE DU TILBUDT?
– Ja, det var på denne tiden at jeg gråt hele
tiden og slet med å sove, men mammaen min
trodde at det bare var noe tull, og at det skyldtes
hormoner. I noen utenlandske familier er
det ikke noe som heter «psykiske lidelser», og
hun mente at jeg er stresset over skolen og
lekser. Jeg sa til henne at det måtte være noe
som er galt. For alle kan jo ha dårlige dager
og dårlige perioder, men hvorfor varer det i
årevis på meg? Det var da hun sa at jeg kunne
dra til legen å sjekke det, og jeg endte opp
med diagnosen «depresjon».
– Legen tilbød meg om antidepressiva, og jeg
takket ja. Hun fortalte meg at vi kunne stabilisere
hormonene mine, slik at hormonet
melatonin, som jeg manglet og som førte til
søvnvansker, kunne gjenopprette seg automatisk.
Også serotoninnivå kom til å stabilisere
seg. På det tidspunktet var jeg desperat
etter hjelp, og jeg var lykkelig over at noe så
enkelt som en pille kunne hjelpe. Det hjalp
litt, men det var ikke en effekt som jeg virkelig
kunne merke. Angsten begynte også til å bli
verre, men jeg forstod ikke selv at jeg hadde
angst. Legen lot meg velge mellom psykolog
eller antidepressiva, men mente at siden dette
var helt i startfasen så kunne jeg kunne velge
det selv. Jeg synes det var for flaut å skulle gå
til psykolog, så valget falt på antidepressiva.
DET KAN VÆRE VANSKELIG Å SPØRRE ETTER
HJELP. FØLER DU AT DU VILLE HA PROFITERT AV
ET LAV-TERSKEL TILBUD SOM IKKE FANTES DA?
– Absolutt. Hadde helsesøster sagt til meg i
sjette klasse at det ikke bare var puberteten,
men at det også kunne være psykiske lidelser,
og for eksempel tilbudt meg ukentlige samtaler
med henne, eller henvist meg videre, så
ville det ha hjulpet veldig mye.
HVORDAN GIKK DET ETTER AT DU STARTET PÅ
MEDISINER?
– Etter at jeg begynte med antidepressiva, så
gikk det ett år uten at jeg merket noe forandring.
Jeg merket kanskje at angsten var blitt
bedre, men det dempet også andre følelser.
Etter et halvt år dro jeg tilbake til fastlegen,
fordi hun ville gjerne ha oppfølging på hvordan
jeg reagerte på medisinene. Jeg fortalte
henne at de virket litt, men at jeg ville at de
skulle virke bedre. Hun sa at siden depresjonen
min ikke var så ille, ville hun ikke høyne
dosene mine, men tilbød meg å kombinere
medisin og psykologtimer. Jeg takket ja, men
ville ikke at noen skulle vite om det, for på
den tiden gikk jeg på ungdomsskolen og trodde
selv at bare gærne folk dro til psykologen.
Men jeg var jo desperat, og hadde fremdeles
søvnproblemer.
– Så jeg dro til psykologen, og når jeg kom
dit så fortalte jeg hvordan jeg følte det, og at
jeg ikke følte meg hørt. Den første psykologen
jeg gikk til, satt bare der og sa ingenting.
Den andre psykologen jeg gikk til, trodde ikke
på meg da jeg fortalte om selvmordstankene
mine. Hun antok at jeg bare ville få oppmerksomhet,
ved å si det.
DEN FØRSTE DIAGNOSEN DU FIKK VAR DEP-
RESJON, MEN I DAG HAR DU EN HELT ANNEN
DIAGNOSE?
– Ja, nå har jeg diagnose PTSD - posttraumatisk
stresslidelse, og depresjon og angst.
Depresjon og angst er knyttet til PTSD for
det også er symptomer av PTSD, som da er
helheten. Det går utover psykiske og fysiske
aspekter med det, som at jeg ikke får sove.
Depresjonen og angsten er både angst for det
som allerede har gått galt, og «helt meningsløs
frykt».
– Føler du at diagnosen PTSD er den «riktige
diagnosen»? Var det noe andre diagnoser
mellom den første, og den du har fått nå?
– Jeg fikk egentlig ikke noen andre diagnoser,
fordi jeg ikke fikk videre oppfølging etter at
jeg sluttet hos psykologen. Fastlegen kunne
ikke gjøre noe mer, eller jeg fikk hvertfall det
inntrykket. Hun sa jeg skulle fortsette med
medisinene, fordi det holdt meg stabil. Så det
var det, hvertfall frem til ett år siden. Fra da
aksepterte jeg at det ikke var noe mer hjelp
jeg kunne få, det var så bra som det kunne bli,
og jeg hadde akseptert at det å ikke sove var
en del av meg. At det å være deprimert var en
del av meg, og det å være engstelig var en del
av meg.
«Jeg tenkte bare: «Alle har jo dårlige
dager, og alle har jo gode dager.
Det var bare det at mine dårlige
dager varer i flere måneder».»
ge prøver de tok, så fant de ingenting. Og jeg
ble hele tiden sendt videre i systemet.
– Etter det fikk jeg en ny fastlege og hun foreslo
at vi skulle kikke litt nærmere på det psykiske,
siden ikke de fant noe fysisk galt med
meg. Hun synes at symptomene jeg fortalte
om lignet på PTSD, og lurte på hvorfor jeg
ikke hadde fått informasjon om dette tidligere.
Når hun da leste opp symptomene, følte jeg
at allting falt på plass.
– Den eneste måten å behandle det på er gjennom
terapi. Det finnes medisiner også, men
det er mest effektive er samtaleterapi hvor
man kan behandle hendelsene. Da ble jeg henvist
til en psykolog med denne diagnosen, og
jeg ble endelig møtt med av en ordentlig psykolog,
og med en ordentlig diagnose å jobbe
med.
ETTER DIN EGEN ERFARING, VILLE DU HA SAGT
AT DU FREMDELES STOLER PÅ AT HELSEVESENET
KAN HJELPE, MEN AT DET FINNES SVIKT OG FRA-
FALL, ELLER FØLER DU AT DET ER EN GRUNN-
LEGGENDE FEIL I HVORDAN HELSEVESENET
MØTER PERSONER MED PSYKISKE LIDELSER?
– Etter min egen erfaring er veldig mye feil. Jeg
vet ikke hvor høy terskelen er, men den er veldig
høy, virker det som. Hvis to stykk i løpet
av under to år har blitt henvist for å få hjelp
fordi de har selvmordstanker, og det ikke har
blitt gjort nok for å hjelpe dem, så lurer jeg på
hvor ille må det være for å få hjelpen som man
trenger? Spesielt når det eneste de peker på
er at psykologene ikke har tid. De kommunale
psykologene er helt overbelastet. Det er altfor
mange psykisk syke, og altfor lite psykologer,
og altfor lite tid. Det er bare de som går til private
psykologer og private klinikker som får
hjelpen de faktisk trenger. De får bedre og tettere
oppfølging. Hvis du gå den offentlige veien,
så er det ikke en gang garantert at du for
– Men i fjor ble jeg fysisk dårlig, og frem til da
hadde det bare vært psykisk. Jeg ble kvalm og
svimmel, og uansett hvilken situasjon jeg var
i, kunne det komme. Det kom oftere og oftere,
og jeg visste ikke hva det var. Jeg dro til legen,
men hun fant ikke noe og jeg ble sendt videre
til nevrolog, hvor de tok en MRI-skanning av
hodet mitt for å se om det kunne være svulst,
og en ryggmargsprøve. Jeg fikk også tilbud
om å dra til et søvnsenter hvor de kunne overvåke
søvnmønsteret mitt. Uansett hvor manoppfølgingen
som du har behov for. Grunnen
at jeg fikk så «fort» oppfølging, var at PTSD
er en ganske alvorlig diagnose, men hvis det
«bare» hadde vært depresjon eller angst, så
måtte jeg har ventet lengre, og kanskje ikke
engang fått time en gang i måneden.
DU BLIR NÅ BEHANDLET I KRISTIANSAND,
HVOR OFTE BLIR DU BEHANDLET?
– Første gangen jeg kom dit, fikk jeg time to
ganger i måneden, for de ikke hadde kapasitet
til mer. Fra februar, da jeg begynte, hadde jeg
to ganger i måneden. Fram til mai, fikk jeg tre
ganger i måneden. Psykologen min sa selv at
det mest optimale ville ha vært time minst en
gang i uken, men det hadde han ikke kapasitet
til. Han sa også at det tar derfor mye lengre
tid å behandle de som kommer gjennom det
statlige systemet, for det ikke er mulig med så
tett oppfølging.
– Det hjelper ikke å gjøre psykolog og leger
billigere, slik at alle ha råd til det. Samtidig
når du skal få hjelp, så får du det ikke, for de
har altfor få ressurser som skal fordeles blant
altfor mange. Så staten må gjøre noe med det.
Det finnes ikke andre tilbud heller som du kan
benytte deg av mens du går til psykolog. Som
for eksempel tilbudet vi har på universitetet,
er fult. Jeg har snakket med mange studenter
som har sagt at du på en måte må være første
mann til mølla, og at det er vanskelig å få time
der. Det er liksom sprengt alle steder.
HAR DU ET SLAGS ØNSKE FOR FRAMTIDEN?
– Jeg vil helst at det allerede fra barnehagen
blir fulgt med på om det er psykiske problemer.
At førskolelærere skal være opplyst om
å se etter tegn, og snakker med foreldrene til
barna slik at de også er klar over det, og raskere
kan oppsøke hjelp. Det samme gjelder
helsesøstrene på barneskolen. De skal vite
hva de skal se etter, og ikke bare tro at det
skyldes puberteten. Kanskje man også burde
opplyse om psykiske lidelser, på samme måte
som vi har seksualundervisning? At man underviser
om psykiske lidelser slik at man raskere
vet hva det kan være. Det er ingen barnunger
som søker opp psykiske lidelser på nett.
De vet ikke en gang hva det er en gang. Jeg
vil på en måte at alle barnehagelærere, førskolelærere,
helsesøstre, lærere på grunn- og
videregående skole, er mer forberedt til å ta
tak i sånne problemer mye raskere. Jeg håper
at terskelen blir lavere for å søke om hjelp, og
at tilbudene blir bedre.
Vil du lese hele intervjuet, gå til unikumnett.no.
8 I kamp med helsevesenet
NOVEMBER 2018 UNIKUM NR 9 9
REGJERINGEN VIL KUTTE I
OMGJØRINGS STIPENDET:
– MERKELIG, SIER STA-LEDER
Studentnytt
Under fremleggingen av statsbudsjettet for 2019
kom det frem at regjeringen ønsker å kutte ned på
omgjøring stipendet til studenter uten en grad.
TEKST: MIRIAM O. IBSEN, MATS SAURO HØIMYR
OG ANDREAS GUTHE
FOTO: ANDREAS GUTHE
I dag får studenter omgjort inntil 40% av studielånet
til stipend etterhvert som de avlegger
studiepoeng. Regjeringen foreslår å kutte dette
til 25%, mens de resterende 15% kun gis ved
avlagt grad og da kun for studiepoeng som inngår
i graden. Som et resultat vil studenter som
bytter studie underveis, tar årsstudium eller
enkeltemner i tillegg til graden få høyere gjeld.
Ragnar Glendrage fikk kompisprisen.
KUTTER ENKELTFAGS-
TILBUDET PÅ UIA
Opptakskontoret ved UiA har vedtatt å stramme
inn rammene for opptak i enkeltfag
UiAs opptakskontor har nylig lagt frem et nytt
vedtak om endring av enkeltfags- opptaksordningen.
Som en følge av vedtaket vil obligatoriske
fag i et studieløp fjernes fra listen over
enkeltfag som er mulige å søke seg inn på ved
universitetet. Noe som vil si at de som ønsker
å ta opp enkeltemner ved UiA bare vil kunne
velge førsteårs breddefagsemner.
Når forslaget ble lagt frem for fakultetene
på en høring tidligere i oktober ble forslaget
vist stor skepsis. Fakultetene mener at dette
vil skape hindringer for studenter og risikere
å miste store deler av studentmassen, derfor
er det flere obligatoriske fag i lukkede studier
som fremdeles vil være mulig å søke seg inn
på som enkeltfag. Det jobbes for øyeblikket
fremdeles med å finne ut hvilke fag som skal
være tilgjengelige for enkeltfagssøk og ikke.
Forslaget legger også opp til at det ikke skal
kunne søkes enkeltemne i fag som innebærer
bachelor og mastergrad fag, dette er med
unntak av de som ønsker å gjenoppta disse
bachelor/master fagene for å få fullført graden
sin.
Det nye vedtaket sier og at et fag må ha minimum
5 ledige plasser for å tilbys som enkeltfag.
FRANK REICHERT STILLER IKKE
TIL GJENVALG SOM REKTOR
Rektor ved UiA Frank Reichert vil ikke stille
som rektorkandidat til det kommende rektorvalget
på UiA. Han vil bruke sine siste år i arbeidslivet
på å forske.
Det kommende året er det igjen duket for
rektorvalg ved Universitetet i Agder. I løpet
av den kommende tiden fremover vil prominente
medlemmer av de forskjellige fakultetene
annonsere at de stiller til rektorvalget
ved UiA.
En som ikke ønsker å stille derimot er nåværende
rektor Frank Reichert som nå trer av
fra stillingen den kommende sommeren.
– Jeg har jeg vært her på UiA i 12 år, så nå
er det min siste sjanse før pensjon hvor jeg
kan forske litt, så er jo det å være rektor en
veldig krevende jobb.
Reichert vil nå legge rektorrollen bak seg og
vil returnere til posten som forsker ved universitetet.
Han ønsker å forske på universiteters
rolle i fremtidige samfunn.
– Vi synes det er et merkelig forslag, som vi
stiller spørsmåls tegn ved. Istedenfor å ha dette
som en gulrot pisker de heller til og sier at;
“om du ikke vet hva du vil bli eller har andre
utfordringer som gjør at du ikke kan fullføre,
så får du ikke full støtte fra oss”, sier STA-leder
Benedicte Nordlie.
Flere Norske Studentorganisasjoner har reagert
på forslaget. Norsk studentorganisasjon er
en av dem. De har startet en underskriftskampanje
for å bevare stipendordningen, denne
kampanjen har allerede fått i overkant av 10
000 signaturer og vil vare frem til finanskomiteens
innstilling den 20. november.
STA-leder Benedicte Nordlie.
HAN HAR BIDRATT TIL TRIVSEL
PÅ UIA
Ragnar Glendrange fikk kompisprisen for sitt
sosiale arbeid blant lektorstudentene. Blant
annet ved å starte linjeforeningen Curriculus.
– Å få denne prisen er en anerkjennelse på arbeidet
som vi har lagt ned. Vi håper det kan
være med på å inspirere andre studenter til
å gjøre det samme, sier Ragnar Glendrange.
Kompisprisen er en utmerkelse til en student
som gjør det lille ekstra for sine medstudenter.
Glendrange fikk kompisprisen for sitt arbeid
med å skape en inkluderende arena blant
sine medstudenter på lektorlinjen.
«Ragnar har vært en student som har bidratt til
trivsel blant de som studerer med ham. Gjennom
de siste fire årene har han blitt en som
alle ved studiet Lektorutdanningen 8-13 kjenner
til. Ikke fordi han setter seg selv i sentrum,
men fordi han setter alle oss andre i sentrum.
Om det er å inkludere noen i en samtale, prat
i kantina, eller å hilse i Vrimlehallen», skriver
Eskil Dragvik som er en av dem som har nominert
Glendrange til prisen.
Ragnar Glendrange: – På videregående satt
vi i klasserommene, snakket sammen og hadde
et godt sosialt miljø. Når jeg begynte på
universitetet satt vi i forelesningssalen, og så
reiste vi hjem. Dette er noe jeg ville endre på.
Kompisprisen ble delt ut under en gratis frokost
i kantinen på UiA onsdag. Utdelingen er en del
av flere arrangement i forbindelse med verdensdagen
for psykisk helse som er 10.oktober.
10
NOVEMBER 2018 UNIKUM NR 9 11
SONDRE ENERSEN GEDRUS ALEKSANDRAVICIUS BOBBY TJUVE
EIRIK MYRLAND AASMUND NIKOLAISEN JAKOB SKEIE MALIN AUNE KARLSEN
REBEKKA HAUKELI VILDE GRIMSET SUSANNE APALNES
Hva er
drømmeferien
din?
TEKST: HENRIK GILL
FOTO: ZHILWAN MANBARI
SONDRE ENERSEN (19), SAMFUNNSFAG ÅRS-
STUDIUM:
– Drømmeferien vil vare i tre uker, og jeg vil
reise med familie, venner eller eventuelt kjæresten.
Først vil vi ta et cruise i Karibia en uke
og kose oss, før resten av ferien vil være i USA.
Da vil jeg helst innom Las Vegas for å spille.
GEDRUS ALEKSANDRAVICIUS (21), 2. ÅRINTER-
KULTURELL KOMMUNIKASJON VED NLA MEDIE-
HØGSKOLEN:
– Jeg tenker at drømmeferien må være i en liten
landsby i Frankrike eller Italia, til et slikt
sted der turister vanligvis ikke reiser. Da kan
man få det litt for seg selv, og oppleve ting ikke
alle andre har sett, det liker jeg. Også ville jeg
tatt med mamma på turen.
BOBBY TJUVE (21), 1. ÅR BACHELOR I FILOSOFI:
– Drømmeferien min er å være på Madagaskar
med en pen dame med fine former. Så ligger
vi på stranda med en cocktail i hånda og
nyter livets tilværelse, før det kommer en søt
bartender hen til oss og spør oss om trekant.
Jeg vil bo på Madagaskar, slik at livet blir en
ferie. Det er viktig å leve i nuet.
EIRIK MYRLAND (19), 1. ÅR BACHELOR I FILOSOFI:
– Min drømmeferie er 10 dager med gutta
krutt på Sunny Beach eller Kos, hvilken som
helst party-plass egentlig. Der er vi konstant
fulle fra vi reiser hjemmefra til vi kommer
hjem. Det er ingenting som er kjekkere enn å
være med 6-7 kompiser på en slik ferie.
AASMUND NIKOLAISEN (22), 2. ÅR GRUNN-
SKOLELÆRER:
– Drømmeferien er en ukes fototur til Island,
som starter i Reykjavik. Jeg vil leie en kul firetrekker
og kjøre til alle de kjente fotoplassene.
Så må jeg jo bli kjent med noen lokale mennesker
som kan vise meg de litt mer ukjente
skattene som ikke står på kartet. Da får jeg
tatt masse fine bilder som jeg også kan selge
når jeg kommer hjem.
JAKOB SKEIE (23), 2. ÅR GRUNNSKOLELÆRER:
– Drømmeferien min er å dra på en flyplass
og ta et fly til en destinasjon man faktisk ikke
har planlagt i forveien. Man tar seg en uke og
bare ser hva som er ledig, så det blir en spontan
ferie. jeg vil dra alene og bli kjent med de
lokale, slik at man kan utfordre seg selv litt.
Jeg har ikke reist alene før, så det står på bucket-listen
min.
MALIN AUNE KARLSEN (19), 1. ÅR SOSIALT ARBEID:
– Jeg har ikke reist så mye tidligere, men jeg
har veldig lyst til å dra til Egypt for å se på
pyramidene og ri på kamel. Jeg har kun vært
i Skandinavia og i Spania, så jeg har egentlig
bare lyst til å reise en annen plass og oppleve
nye ting.
REBEKKA HAUKELI (21), 1. ÅR SOSIALT ARBEID:
– Min drømmeferie er å reise rundt i Sør-Amerika
og oppleve folk, kultur og mat. Jeg har
vært i Colombia før, så jeg har lyst til å reise
tilbake dit, og rundt om i nabolandene, i tillegg
til Cuba. Da vil jeg ha med 3-4 gode venner.
VILDE GRIMSET (20), 1. ÅR SOSIALT ARBEID:
– Jeg vil oppleve nye steder og kulturer. Jeg
var på folkehøgskole i fjor, og fikk en skikkelig
smakebit på reising. Da var jeg i Sør-Amerika
og i Asia, men jeg har aldri vært i Afrika. Så
jeg har lyst til å dra dit, kanskje til Tanzania
for å dra på safari blant annet.
SUSANNE APALNES (22), 3. ÅR SOSIOLOGI:
– Jeg vil reise til et sted i Øst-Asia, der det er
varmt akkurat nå. Det beste hadde jo egentlig
vært å reise nå, siden det blir så kaldt her!
Jeg har en veldig god venninne som er en fin
reisepartner, så jeg vil være med hun til Thailand
eller Filippinene, og oppleve sol, varme
og strandliv.
NOVEMBER 2018 UNIKUM NR 9 13
HVORDAN FYLLE EN
FORELESNINGSSAL?
TEKST: PHALLY LONG PRUM | FOTO: MAGNUS HANSERUD LJØSTAD, UIA
«Noen forelesere klarer å formidle, andre ikke. Noen ting er bare vanskelig å formidle og krever
i like stor grad hardt arbeid fra studentenes side for å forstå,» sier professor ved UiA.
VIKTIG SAMFUNNSANSVAR
Dårlig oppmøte og halvveis folketomme forelesningssaler. Enkelte forelesere kan melde om
færre studenter lenger ut i semesteret. Det har ført til utallige diskusjoner om hvordan man
skal aktivisere studentene, og iverksette tiltak som skal trekke flere studenter til neste forelesning.
Hva skyldes det? Late studenter, som prioriterer søvn og slumrer videre? Eller uengasjerte
studenter, som dabber av? Det er kanskje på tide å at foreleseren møter seg selv.
Universitetets og høyskolenes ansatte, forskere og forelesere, har et viktig samfunnsansvar
når det kommer til å spre kunnskap gjennom formidling i form av undervisning. Det å kunne
videreformidle til studentene på en forståelig og gøy måte er en utfordring. Av og til møter
studenter på forelesere med et fraværende engasjement, som kommer tydelig til uttrykk bak
en ensformet PowerPoint-presentasjon. Og noen ganger blir avstanden mellom foreleseren
og studentene for stor, der fagtermer og abstrakte teorier blir vanskelig å fordøye. Ifølge Universitets-
og høyskoleloven (2005) har «den som gir undervisning ved institusjonen et selvstendig
faglig ansvar for innhold og opplegget av undervisningen». Det innebærer at enhver
foreleser velger selv hvordan man ønsker å presentere og tilpasse presentasjonen. Hvordan
dette gjøres har innvirkning på studentenes opplevelse av forelesningene, som interessant
eller kjedelig. Noe som igjen har betydning for studentenes læring og oppmøte i forelesningssalen.
Å presentere det faglige innholdet gjennom undervisning krever øvelse, tålmodighet, engasjement,
og noen ganger kreativitet fra foreleserens side. Det finnes ulike måter å gjøre forelesningene
mer forståelig for studentene. Professor Einar Duenger Bøhn, som ble kåret til en
av UiAs fantastiske forelesere, peker på bruken av aktuelle, konkrete og folkelige eksempler
som alle kan forstå og se klart for seg. Det er også viktig at foreleseren kan forklare ting med
sine egne ord, og ikke bare gjenfortelle pensum. En annen foreleser som ikke er redd for
å ta i bruk utradisjonelle undervisningsopplegg, er Tale Steen- Johnsen, førsteamanuensis
ved Institutt for Sosiologi og Sosialt arbeid. Et triks hun stadig benytter under planlegging av
forelesningene, er å sette seg i studentens plass. «Jeg spør meg selv: hva slags forelesning ville
jeg selv likt å være på? Og hvordan lærer jeg selv best? Jeg prøver å kjøre noen sjangerbrudd,
introdusere en ny måte å lære på i løpet av forelesningen. Jeg skulle ønske jeg var enda bedre
på dette, og hadde mer tid til å lage nye opplegg og prøve flere metoder. Vi er under stort tidspress,
og det er ikke alltid tid til å tenke ut nye, gode pedagogiske grep,» sier Steen-Johansen.
TILKNYTNING TIL DET AKADEMISKE MILJØET
Det er viktig å ikke forveksle de mest underholdende foreleserne med de beste foreleserne.
Det er ikke alltid slik at de mest underholdende er de beste, eller at de som flest studenter
liker, er de beste. Vi lærer på forskjellig måter, og det kan være krevende for foreleseren å
møte alle studenters behov. «Noen forelesere klarer å formidle, andre ikke. Noen ting er bare
vanskelig å formidle, og krever i like stor grad hardt arbeid fra studentenes side for å forstå,»
sier Bøhn. Forelesere spiller derimot en vesentlig rolle for relasjonen mellom forskere og studenter.
Foreleseren er som oftest den som introduserer studentene til det første møte med
fagfeltet, men også den som skaper og viderefører en interesse og forkjærlighet for det faglige
miljøet. «Den viktigste funksjonen er å hjelpe studentene til å trene seg opp til kritisk og
vitenskapelig tenkning. Øvelse i kritisk og vitenskapelig tenkning krever omgang med andre
som allerede behersker det. Det er derfor viktig at studenter og undervisere og forskere omgås
hverandre, snakker, og deler tanker og metoder. Det er også veldig viktig at vi forelesere
og forskere kommuniserer godt med studentene for å øke respekten for vitenskapen og den
kritiske tanke. Det er en slik omgang som skaper et godt og varig akademisk miljø over tid,»
påpeker Bøhn.
14
NOVEMBER 2018 UNIKUM NR 9 15
På tråden med Hellbillies
UNIKUM HAR SNAKKET MED ASLAG HAUGEN, VOKALIST OG GITARIST I ROCKEBANDET
HELLBILLIES, OG SPURT HAN UT OM PLATESLIPP, TURNELIVET, OG ANGRYBIRDS.
TEKST: MARTHA SIMONSEN
FOTO: AGNETE BRUN
Unikum har snakket med Aslag Haugen, vokalist
og gitarist i rockebandet Hellbillies, og
spurt han ut om plateslipp, turnelivet, og Angrybirds.
Fra leiligheten min på Grim finner jeg frem
e-posten fra pressekontakten til bandet. I den
står nummeret jeg skal ringe for å få tak i Aslag.
Tenk at de bare sendte nummeret hans
sånn helt uten videre, i en e-post, tenker jeg.
Jeg må ærlig innrømme at jeg er litt starstruck
og smånervøs her jeg sitter ved skrivebordet
mitt, med båndopptakeren klar og skal ringe,
sånn helt uten videre, til frontfiguren i Hellbillies
og gjøre et intervju. Jeg har tross alt vært
på hele tre konserter med dem i løpet av livet
mitt, og mange av sangene deres har betydd
mye for meg opp igjennom. I tillegg er det mitt
første intervju. Noensinne.
Nervøst trykker jeg på nummeret til Aslag inne
på e-posten. Det rekker ikke å ringe mer enn
tre ganger før han tar telefonen. Han sier ikke
noe mer enn «hallo», og jeg blir med ett litt
usikker. «Hei, er det Aslag Haugen jeg prater
med»? «Det stemmer det,» svarer stemmen i
andre enden. «Så bra! Hei, jeg ringer fra Unikum.
Jeg fikk høre at det passet bra med et
intervju nå,» sier jeg halvt spørrende, grepet
av den sørlandske høfligheten vi aller fleste
sørlendinger har vokst opp med. «Ja, jeg har
i grunnen sittet og ventet på telefon fra deg,
jeg,» svarer Aslag, og det høres ut som han
smiler i andre enden av røret. Det får meg til
å slappe av, og jeg kjenner at nervøsiteten begynner
å slippe taket. «Så flott! Skal vi bare begynne
da»?
UTE PÅ TURNÉ
Hellbillies er i disse dager ute på turné, og det
første stoppestedet deres var på Kick Nattklubb
& Scene i Kristiansand.
Naturlig nok starter jeg intervjuet med et
spørsmål om hva de egentlig synes om byen
vår.
– Jo, vi har spilt i Kristiansand mange ganger
før vi. Det er alltid hyggelig å spille der, og det
er et av de stedene vi gjerne kommer tilbake
til, forteller Aslag meg gjennom røret.
Men hva kjenner man egentlig på, i forkant
før man skal legge ut på turné? Aslag forklarer
meg viktigheten av å være godt nok forberedt,
at det er mye logistikk som skal gå opp slik at
en unngår å møte på problemer underveis.
– Det er jo et stort apparat som er i sving, så
det er mange faktorer som spiller inn. Vi er i
alt tretten mann på turneen, fra teknikere til
sjåfører.
Jeg skal innrømme at det jeg er mest opptatt av,
er å finne ut hva Aslag er nødt til å ha med seg
når han legger ut på turné, hva han absolutt
ikke klarer seg uten.
– Det må bli iPad-en min, det. Den trenger jeg
til jobbing underveis. Og så selvsagt kaste bort
litt tid på hjernedød underholdning, som å spille
Angrybirds, humrer han. I tillegg forteller
han meg at musikk er veldig viktig for han, og
at han bruker iPad-en til akkurat det når de er
på veien. Det får meg til å lure på hva slags tanker
han har om musikkscenen i Norge i dag.
– Det er veldig mye bra norsk musikk om
dagen, og veldig hyggelig at mange nå velger
å synge på norsk, det synes jeg er veldig fint.
Mange nye, unge artister beveger seg i det samme
musikalske landskapet som vi har gjort i
mange år, og det er jo veldig moro.
– Hvilke norske artister følger du selv med på?
– Jeg hører veldig mye på Darling West, nå synger
jo de på engelsk da, men det går mye i den
kategorien der.
– DET SKAL SPILLES, IKKE AVSPILLES
Hellbillies ble startet i 1990, og er et band som
hele tiden har klart å utvikle seg i takt med tiden
og jevnt over hatt et trofast publikum. Aslag
forteller meg at det hele handler om innstilling,
og at mye ligger i «hue». En blir nødt til å jobbe
jevnt og trutt hele tiden som et band, og ikke
tillate seg å falle ned på et nivå hvor rutine blir
hovedsaken. Rutiner er fint, men bandet er hele
tiden nødt til å være i utvikling.
– Vi har jo dårlige dager vi også, som alle andre,
og utfordringen ligger jo i å snu om på de dårlige
dagene, og gjøre de så bra som de kan bli.
Vi er opptatt av å gi alle som kommer og hører
på oss en god opplevelse. Det skal spilles, ikke
avspilles. Og så synes vi det er veldig hyggelig
å bli spurt om å spille. Særlig når vi blir spurt
om å komme tilbake til steder vi har spilt på før.
– Hva er ditt beste minne fra en Hellbillies-konsert?
16
– Oi, det er vanskelig å svare på, for vi har så
mange gode minner. Vi har vært heldig som
har fått oppleve så mye, og spille på så mange
steder. Noe av det jeg husker aller best er at vi
spilte på Norwegian Woods i Oslo i 2008. Da
spilte vi rett før Bob Dylan, og det var en veldig
stor opplevelse å få stå på samme scene
som han. Og så selvfølgelig i 2012, når vi
NOVEMBER 2018 UNIKUM NR 9 17
fylte Oslo Spektrum i forbindelse med en jubileumskonserten
vi hadde der. Det var veldig
stas.
Jeg puster lettet ut blant spørsmålene. Aslag er
en person som gir mye av seg selv underveis i
intervjuet, så samtalen flyter lett.
KLASSISK ROCK
– Unikum er jo en studentavis med relativt
unge lesere, hvordan vil du beskrive bandet til
folk som kanskje ikke har hørt om dere?
– Vi er jo et klassisk rockeband med impulser
fra mange forskjellige musikkarter. Vi startet
mer i country-kategorien, men har beveget
oss litt bort fra det. Vi er et band med en sterk
egen identitet, og jeg tror at folk lett kjenner
igjen sangene våre når de hører de. Det tror
jeg er en blanding av selve musikken vår, og
at vi synger på dialekt. Hvis du er så heldig å
treffe med tekstmateriale ditt på norsk, så får
du så mye mer igjen for det, med at folk kan
tekstene dine.
– Hvilke tanker hadde du om hvordan musikkbransjen
skulle være, kontra det du har opplevd
at den er, etter 30 år i den?
– Mange av tankene jeg hadde, har jo stemt.
Men det jeg kanskje vil peke mest på, og som
kjennetegner bransjen best, er jo at det er mye
hardt arbeid som ligger bak det å være musiker.
Det er ikke så glamorøst som det ser ut på
TV, med programmer som for eksempel Idol,
hvor man fort kan få inntrykk av det. Og der
tror jeg man har mye igjen for det hvis man
starter helt selv da. For på slike programmer
så går man fra å ha et enormt støtteapparat
rundt seg, til og plutselig skulle selge billetter
selv. Og det tror jeg kan være et sjokk for
mange. Det er hardt arbeid og dedikert jobbing
som får en frem, sier Aslag og fortsetter
engasjert:
– Turnering gjør at en kan leve av det, noe
som innebærer mye reising, og det må en
være forberedt på da, når en starter. Det er jo
ikke alltid like spennende å sitte åtte, ni timer
i bil om gangen. Og så er det viktig å huske
på at alt skal jobbes frem, det er ikke alt som
kommer av seg selv. Jeg var jo 30 år når jeg
selv valgte å satse på musikken. Til da hadde
jeg spilt i band ved siden av jobb siden jeg var
18 På tråden med Hellbillies
15 år, så det var ikke helt ukjent terreng jeg
beveget meg inn i. Jeg tror den erfaringen jeg
hadde med meg, og det faktum at jeg var 30,
var en stor fordel.
FØLGER MED PÅ DE DIGITALE TRENDENE
– Dere har jo vært lenge i bransjen, og sett
litt av hvert. Hvordan var det å gå fra å selge
CD-plater, til å tre inn i den digitale verden
med strømmetjenester, som Spotify?
– Bransjen er jo nesten ikke til å kjenne igjen
fra da vi startet, til nå. Det har jo vært enorme
forandringer, men vi tar imot det med åpne
armer, og bruker teknologien så godt vi kan.
Det er klart at det er en helt annen inntjening
nå enn før når en solgte plater, men det er
bare noe en må rette seg etter. Det blir helt
meningsløst å skulle kjempe mot det. Og som
forbruker så må jeg jo si at det er helt fantastisk.
En kan jo gå rundt med verdens største
platesamling på telefonen sin. Jeg bruker det
mye selv og synes det er helt fenomenalt, så
kjøper jeg plater på vinyl når det er noe jeg
har spesielt lyst på. Det er i tillegg en fantastisk
måte å få sjekket ut nye artister på.
– Hva er det som gjør det like givende den dag
i dag å holde på med musikk?
– Det vil jeg si er konsertene. Det er mye som
skjer rundt, som for eksempel reising som en
blir trøtt av, men konsertene er alltid like givende.
– Sånn helt på tampen, kommer det snart en
ny plate?
– Det jobbes med ny plate som kommer i 2020.
Da har bandet 30 års-jubileum, og da blir det
ny plate etterfulgt av en stor turné. Og det er
jo alltid spennende å starte med blanke ark
når det skal skrives nytt materiale, og det er
en prosess som er spennende å holde på med,
og vi håper på å komme med en bra skive.
Jeg takker Aslag for praten, og avslutter med
den sørlandske høfligheten jeg startet med i
begynnelsen av samtalen vår, og sier: «lykke
til videre da, vi sees sikkert». Aslag virket noe
forvirret. Det er kanskje mer vanlig å bare avslutte
med et enkelt «hadet»? Med det så legger
vi på. Han først. Jeg puster lettet ut. Jeg har akkurat
gjennomført mitt første intervju.
Etterspør linjeforening
for kunstfagstudentene
Marit Wergeland-Yates
Sondre Gønset
Fredrik Landmark
Terje A. Martinsen
TEKST: SAIF KHAN, ANDREAS GUTHE | FOTO: SAIF KHAN, ANDREAS GUTHE, PRIVAT
Fakultet for kunstfag er det eneste fakultetet på UiA som ikke har en linjeforening hvor
studenter kan møtes på tvers av kull og fag. Det ønsker Dekan for kunstfag Marit Wergeland-
Yates å endre.
- Jeg har oppmuntret studentene flere ganger til å lage en linjeforening. Penger, mat, lokaler
og slikt stiller vi gjerne opp med.
Selv om fakultet for kunstfag ikke har en linjeforening opplever Wergeland-yates at studentene
er veldig aktive i sine egne miljø.
- Det er fantastisk å være dekan på et fakultet hvor det er konserter klokken syv på morgenen
og det er fortsatt konserter når du går klokken tolv om kvelden. På mange måter er
kanskje kunstfag fakultetet annerledes her.
Likevel mener hun det kan være veldig nyttig for studentene å ha en linjeforening, som
en felles arena for studentene.
KUNSTFAGSTUDENTER POSITIVE TIL LINJEFORENING
En linjeforening kan bidra til nettverksbygging blant studentene. i tillegg bidrar det til et
større sosialt felleskap på tvers av kull og fag.
Ifølge Wergeland-Yates kan det på mange måter se ut som kunstfagstudentene har det litt
annerledes enn de andre fakultetene. Kunstfagene legger ofte opp til at det blir mye sosial
kontakt, gjennom alt fra band til store forestillinger og slikt.
Vi sjekket hvilke tanker kunstfagstudentene gjorde seg om linjeforeninger og om dette er
et behov blant dem. Her kom det blant annet frem at studenter jobber med å skape en
linjeforening i kunstfag.
SONDRE GRØNSET. LITTERATUR, FILM OG TEATER 1 ÅR (HAR BACHELOR I DRAMA).
– Kunne du tenkt deg en linjeforening i kunstfag?
– Ja, det kunne jeg. Og det har jeg holdt på med å skape i straks tre år nå. Så i år skal vi
sende inn søknaden for å få registrert den. Denne foreningen heter KVAD.
FREDRIK LANDMARK. DRAMA 3 ÅR.
– Vet du hva en linjeforening er?
– Jeg vet sånn ca. hva er linjeforening er. Det er vel en slags møteplass for de forskjellige
fakultetene ved UIA hvor det er diverse arrangementer etc.
– Kunne du tenkt deg en linjeforening i kunstfag?
– Ja, det burde absolutt være det på fakultet for kunstfag. Det er jeg veldig positiv til.
TERJE ASPEVIK MARTINSEN. MUSIKK FORMIDLING 3 ÅR.
– Vet du hva en linjeforening er?
– Linjeforening er vel en organisasjon som skal tilby bl.a. sosiale sammenkomster og
settinger tilknyttet det faglige området på tvers av linjer og årskull, tror jeg.
– Kunne du tenkt deg en linjeforening i kunstfag?
– Ja, absolutt! Vi har alle nytte av å bli kjent med flere og danne større sosiale nettverk
innenfor kunstfag. På den måten kan man finne mulige forretningspartnere med like sinn!
NOVEMBER 2018 UNIKUM NR 9 19
HEADERFOTO: MAGNUS LJØSTAD
PIKEKYSS
SUNDAYS
RABAGAST
SØRVEIV
TEKST OG FOTO: MIA WRIGHT
Pikekyss er et norsk Indie-pop band fra Oslo som har kommet ned
til Sørlandet for denne festivalen. De spilte på Biscenen på Teateret
noe som egentlig hadde vært et perfekt lokale for dette nydelige
bandet. Med de kule låtene som jeg gjerne har på mine egne
spillelister vil det være fullt mulig å danse og synge med i dette
lokalet. Dessverre står bandmedlemmene litt for stille på scenene
derfor blir også publikum heller stående stille litt bak i salen enn
å bli trukket frem av artistene selv. Lyden er også veldig ujevn så
bare deler av teksten til låtene er mulig å høre. Dette er veldig dumt
for låtene er virkelig fine og morsomme og kunne virkelig satt opp
stemning i lokalet. Det er tydelig fans i lokalet som er med på å skape
litt stemning, men det når ikke helt opp.
TEKST OG FOTO: MIA WRIGHT
Dette er den første konserten bandet fra København har utenlands og
det var fantastisk. Vokalist og gitarist Magnus Jacobsen har en fantastisk
scenetilværelse og sammen med de andre i bandet får man en varm
god følelse av å lytte til sangene. Sangene bytter på å gi meg gåsehud og
får meg til å riste på både på hode og foten i takt med de fine tonene.
Folkemusikken er laget perfekt for intimscenene på teateret og der du
sitter i de gode sofaene blir hele opplevelsen til en kosekveld du ikke vil
skal ta slutt. Konserten er rett og slett som en varm kopp med kakao på
en sen høstkveld. Jeg gleder meg til de tar turen tilbake til Norge.
TEKST OG FOTO: MIA WRIGHT
År etter år får Charlies bar høre at de er for lite til mange av konsertene
de spiller. Men for meg er dette en konsertopplevelse det
også. Dette bandet var laget for et fullt lokale. De ga alt av seg selv
på scenene og gjorde mye for å få publikum til å elske den halvtimen
like mye som de gjorde. Oslobandet spiller god rock og har
tidligere vunnet Ukas Urørt. Det er litt for høyt inne i det lille lokalet
og de mister dessverre noe av publikum på grunn av dette
underveis. Dette er ikke bandet sin skyld og kunne vært løst med
noen gode ørepropper. Det som kanskje ødelegger litt mye er at
det dessverre er litt vanskelig å høre vokalen innimellom, men låtene
virker utrolige fine og sjarmerende. Det er også en del støy
fra høyttalerne, men selv med tekniske problemer er det ingenting
som stopper de unge musikerne på scenene. Dette var moro.
INA KUDO
BRENN
TEKST OG FOTO: MATS SAURO HØIMYR
Denne konserten var en avslappende og mer rolig affære som egnet
seg ypperlig for en middels rolig utekveld. Sangene var litt hit
and miss, hvor noen var veldig gode og utrolig tilfredsstilende å
høre på og noen som var … “okay at best”.
Noe av dette kan skyldes på det tekniske siden, en håndfull av
sangene endte opp med å få så mye bass i seg at det var umulig å
høre noe som helst annet. Sangene som ikke led av dette resonnerer
også veldig godt med publikum, de rolige sangene nærmest
puttet publikum i transe mens de litt mer aktive sangene girer deg
mer opp.
Tror oppriktig dette hadde vært bedre om de satte denne konserten
i en av utestedene fremfor Teatrets biscene. Det hadde vært
mye lettere å nyte denne litt mer rolige og trollbindende sangene
om jeg kunne sitte å kose meg med det fremfor å stå rundt omkring
i et rom. Dette er i bunn og grunn god aromamusikk men
det trekkes ned av måten det ble lagt frem på.
TEKST: MATS SAURO HØIMYR | FOTO: MIA WRIGHT
Kveldens vinner
Dette mer og mindre “hipster-grunde” bandet var en av finalistene
i Urørt og med god grunn. Bandet tok unikums kulturavdeling med
storm, vi uten tvil vil kalle kveldens beste forestilling.
Gruppa sjarmerte publikum med artige sanger, morsomme innslag
mellom sanger og klarte å ha samhandling med publikum uten at
det ble kleint og fælt. Disse kara ville ikke bare spille musikk for oss
de ville lage et fuckings show!
Bandet er et satirisk front symbol på norske privilegier, med sanger
og mørketid i lillehammer, eksamen du ikke leste til og de dedikerer
sangene fast til de som ikke fullførte videregående på normal
tid. Dette var ikke bare en konsert, det var en opplevelse. Humoren
og stilen deres gjorde at vi endte opp med å stemple dem som musikkens
svar på Elling filmene; Sjarmerende, morsom og ekstremt
vanskelig å ikke like.
20
NOVEMBER 2018 UNIKUM NR 9 21
HEADERFOTO: MAGNUS LJØSTAD
DARK TIMES
LINDSJØRN
JARLE SKAVHELLE
SØRVEIV
TEKST OG FOTO: MATS SAURO HØIMYR
Beklager å si det men jeg føler at denne konserten startet overraskende
langsomt men tok selv heldigvis fort igjen og innen sang 3 hadde
gruppa skapt nok liv og røre i lokalene at det så ut til å bli en god
kveld på byen. På en måte jeg sliter med å forklare var dette en avslappet
punk konsert.
Det virket mer som om de hadde hovedfokus på at alle i publikum
skulle ha en ”good time”, Jeg så ut vinduet at mange som var på vei
forbi ned mot konserter på andre steder stoppe opp på gata, titte inn
og så bestemme seg for at de heller ville hit. Er også veldig sannsynlig
at en del av deres sanger kommer til å finne veien in på min egen
spillelister fremover.
TEKST OG FOTO: MIA WRIGHT
Vokalisten Ingvild Lindsjørn er 21 år gammel og kommer fra Hønefoss,
men hun er en av dem som har blomstret musikalsk den tiden
hun har gått på rytmisk musikk på UiA. Jenta gir full guffe på scenen
og sangene er kule poplåter du vil danse til. Konserten ble holdt på
intimscenen på Teateret, noe som kanskje ikke var perfekt for akkurat
denne artisten. På den lille scenen sto Lindsjørn sammen med
bandet og i mesteparten av sangene var det også to backup dansere
som var med på å gjøre dette til en konsert man heller burde stå og
ha muligheten til å danse til. Alle som er på scenen stråler energi
og får det sittende publikum så mye med seg som mulig. dessverre
føltes backupdanserne mer som en del av en talentkonkurranse og
ikke en konsert i dette lokalet. Det er også litt feedback fra høyttalerne
som gjør at noe av vokalen forsvinner litt og helheten i de fine
tekstene ikke kommer godt nok frem.
TEKST OG FOTO: MIA WRIGHT
Bergensgutten er allerede et navn mange kjenner. Han tok seg en
pause fra å turnere med Villagers og spilte i Brussel kvelden før han
sto på Intimscenen på Teateret. Og det er vi glad Og det er vi glad
for. De fine sangene passer godt inn i lokalet, men også inn i stuen
med et glass vin eller en god kopp te. Dette er musikk du koser deg
med. Sammen med den vakre stemmen og cello-spillingen var det
nesten så gåsehuden kom. Skavhelle hadde en grei kjemi med publikum,
men det var lite å få fra resten på scenen og det hele nådde
ikke helt opp til toppen. Men sangene får plass på mine spillelister.
SAUROPOD
ROSSMANN
TEKST OG FOTO: MATS SAURO HØIMYR
Den lille Oslo punk gruppa var en av de første til å spille på årets
Sørveiv med en god blanding av hard og myk (yes that’s a thing)
punk rock. Med både gamle og nye sanger holdt de tempen oppe
fra de begynte å spille til deres scenetid var ute.
Det er tydelig at de har en stor following her på Sørlandet når
Charlies bar endte opp med å bli så tettpakket med publikummere
at noen folk endte opp med å stå i toalettgangen.
Gruppa har er god scenetilværelse og utnyttet lokalet for alt det
var verdt under konsert, glad for at jeg gikk hit av alle steder for
jeg føler jeg fikk en god pangstart på hele festivalen takket være
Sauropod. Hørte på vei ut etter showet en godt voksen mann med
snasen bart si “de burde jo faen meg ikke blitt stoppet nå da, var
ordentlig i gang” og jeg tror ikke det var en eneste person der inne
som var uenig med ham.
TEKST OG FOTO: MATS SAURO HØIMYR
Rossman var planlagt som det uoffisielle finalenummeret for årets
sørveiv og fra øyeblikket publikum slapp inn i salen var det flat pedal
med en god blanding av bluesrock, rockabilly og i sann Rossman
tradisjon; bluegrass. Godt valg for å toppe av festivalen med siden
de skapte god stemning og mye liv, det var ikke et menneske i salen
som ikke danset, klappet, knipset eller trampet med.
De fremførte en håndfull kjærlighetssanger med utrolig fengende
melodier og artige tekster om alt fra Løpesko til mindre ansvarlige
økonomiske valg. Det var veldig synlig at Rossman skaffet seg nok
mange nye fans blant Sørveiv publikumet den kvelden, i tillegg til
de eksisterende fansene som allerede var der og gjorde at køen for
å komme inn gikk helt ut på gata.
Sammen med musikken var det satt opp til stort og nøye koreografert
lysshow og konfettikanoner. Disse effektene bidro til å lage
mer liv og en veldig eksplosiv finale, men dessverre tilbrakt noen
av de sterkeste lyskasterne i huset store deler av tiden sin pekt mot
publikum. Slik at samme hvor i salen du sto kunne du ikke se noe
som helst annet enn det sterke hvite lyset, som om du hadde død og
stirret inn i lyset på enden av tunnelen. Utenom det var dette en av
de bedre konsertene på hele Sørveiv.
22
NOVEMBER 2018 UNIKUM NR 9 23
– GÅR FOR NY POKAL
Det er ikke bare for herrelagene at vinterserien
begynner, men også for damene.
Men i sommer så det ut til at damelaget
til KSI faktisk ikke kunne stille lag.
Da valgte Vilde Rolstad (23) å ta grep.
– Dette er det tredje året mitt i KSI, men det
første som trener. Det var veldig mange fra
i fjor som sluttet pga. studiet, så det var få
igjen. I sommer trodde jeg ikke at vi kom til å
få et lag, så da valgte jeg å steppe som trener
slik at vi fikk det til, sier Rolstad.
Trener for KSI-herrer
Shandy Carl Nilsen
24
KSI GÅR OFFENSIVT UT:
– Vi skal være det
beste studentlaget
TEKST: HENRIK GILL | FOTO: ZHILWAN MANBARI
Torsdag 1. november starter fotballsesongen
for bedriftslagene i Kristiansand. KSI fotball går
offensivt ut og vil kjempe i toppen av 1. divisjon.
– Det blir veldig moro å begynne og spille
kamper igjen, det er jo det gøyeste, sier trener
for KSI-herrer Shandy Carl Nilsen (24).
Nilsen har spilt på KSI fotball de siste fire årene.
Dette blir den første sesongen der han har
hovedansvaret for godt over 50 spillere.
– Det går overraskende fint å ha kontroll på
alle sammen, men samtidig er det mer arbeid
enn jeg hadde trodd. Det er mye organisering,
sier han.
– SKAL VÆRE DET BESTE STUDENTLAGET
Det sier seg selv at 50 spillere ikke kan spille
på ett fotballag, så dermed stiller KSI herrer
med to lag i 1. divisjon. Der vil de få tøff konkurranse,
bl.a. fra GSI Jags fra UiA Grimstad
og MHG Crocodiles fra NLA Mediehøgskolen
Gimlekollen. Det er første gang at alle de tre
lagene deltar i samme divisjon i bedriftsserien.
– Målet vårt er å være det beste studentlaget,
spesielt siden vi har to lag. Vi har prøvd å dele
inn lagene så jevnt som mulig, og jeg mener
at vi er gode nok til å bite godt fra oss på begge
lagene. Det har også begynt mange nye,
gode spillere. Jeg må si at nivået på laget i år
er mye jevnere enn det det har vært tidligere,
sier Nilsen.
OPPRYKKSLAGET MHG VIL OVERRASKE
Et av lagene Nilsen og de andre vil møte i vinterserien,
er MHG Crocodiles. Studentene fra
NLA startet i 3. divisjon, og de grønnkledde har
rykket opp to år på rad. Nå venter nye utfor-
Vilde Rolstad og Kaja Myklebust
dringer i den øverste divisjonen.
– Vi gleder oss veldig mye til sesongstart. Vi
har rykket opp to ganger på rad, og med nye
spillere satser vi på at oppturen fortsetter. Det
er veldig vanskelig å si hvordan vi står i forhold
til 1. divisjon ettersom vi ikke har spilt
der før. Vi går imidlertid respektløst til verks,
og satser minimum på øvre del av tabellen.
Spesielt gøy er det at vi får interne oppgjør
mot KSI, sier trener Roy Skjæveland.
Det at KSI vil være det beste studentlaget i serien,
vil ikke Skjæveland ha noe av.
– KSI må gjerne gå kjempehøyt ut og hevde at
de skal være det beste laget i serien. Vi kan
gjerne være underdogs og knuse dem når det
gjelder. Vi frykter ikke KSI på noe som helst
måte. Vi har et meget sterkt lag og regner med
at vi kan overraske, sier 21-åringen.
Allerede i første serierunde er det duket for et
skikkelig rivaloppgjør. MHG og GSI møtes nemlig
i den første kampen.
– Jeg regner med at GSI vil gi oss tøff motstand.
Tidligere har vi spilt 2-2 og tapt 3-4 mot
dem, men det er tredje kampen som gjelder,
sier Skjæveland.
KSI damer har meldt på to lag i vinterserien
samt ett mikslag der gutter og jenter spiller
sammen.
– Vi gleder oss veldig til seriestart. Vi har blitt
en stor gjeng og har forberedt oss godt på trening,
så dette blir gøy, sier 23-åringen.
– Hva er målsetningen for vinterserien?
– Vel, i fjor kom vi på andre eller tredjeplass,
slik at vi fikk pokal. Det er målet denne sesongen
også, svarer Rolstad og ler.
– VIKTIG Å HA ET TILBUD SOM KSI
Utenom å spille bedriftskamper i Sørlandshallen
hver torsdag, trener de tre studentlagene i
Kristiansand to ganger i uken, og arrangerer
ofte sosiale opplegg. Trenerne påpeker viktigheten
av å ha muligheten til å spille på et
fotballag ved siden av den hektiske studiehverdagen.
– Jeg får jo venner her som jeg ikke har truffet
før på UiA, så du får et nytt fellesskap og miljø.
Det har vært gøy å komme med på laget,
det er kjekke folk å være med, også gleder jeg
meg til å spille kamper, sier Kaja Myklebust
(22), som er ny på damelaget til KSI.
– Samholdet er godt, og jeg synes det er veldig
viktig å ha et tilbud som KSI. Det tror jeg ikke
jeg er alene om, legger Rolstad til.
Trenerkollega Nilsen er enig.
– For min del har KSI vært viktig. Det er veldig
deilig å ha fotballen et par ganger i uka til å
koble av alt eksamensstresset og andre ting.
Jeg er en fyr som synes fotball er gøy, men det
viktigste på KSI er det sosiale, avslutter han.
NOVEMBER 2018 UNIKUM NR 9 25
THOMAS &
HARALDS
BESTE
KARRIERETIPS
KARRIERE-
DAGEN
TEKST: ZHILWAN MANBARI
FOTO: HENRIK GILL & PERNILLE HJERPSETH
Thomas Numme & Harald Rønneberg
25.oktober ble vrimlehallen fylt opp av
ulike bedrifter, studentorganisasjoner og
ikke minst studenter. Totalt var det rundt
40 virksomheter og ca 2500 studenter
som bidro til en fantastisk karrieredag.
Vrimlehallen var tettpakket med engasjerte
studenter som gikk fra stand til
stand for å snakke med ulike bedrifter
og studentorganisasjoner. Dette var også
en god mulighet for å få forbindelser i
ulike bransjer og ikke minst få gratis ting
fra de ulike standene. Allerede lenge før
selve starten på åpningsshowet som var
ledet av de to Senkveld-profilene Thomas
Numme og Harald Rønneberg var
køen inn til Henrik Ibsen auditoriet så
stort at det var vanskelig å komme seg
inn via hovedinngangen. Men ventingen
var verdt det, Thomas og Harald leverte
en av dem hvis ikke den beste åpningsseremonien
under karrieredagen.
Thomas og Haralds beste karrieretips
Etter åpningsseremonien tok vi en prat
med Thomas og Harald hvor de kunne
avsløre at de storkoste seg foran
UiA-publikumet. Men hva er deres beste
karriere tips til studenter som er på vei
ut i arbeidslivet?
– Studentene bør ha overgangsmot,
være sultne, og være greie i møte med
andre. Ikke vær en kødd med spisse
albuer», svarer duoen på spørsmålet
om hva som er den beste egenskapen
man må ha.
Hardt arbeid og lever på de oppgavene
du får, og ikke minst ha det gøy selv om
det kan bli kjedelig til tider. Det er de
beste tipsene Thomas og Harald kom
med før de takket for seg utenfor Østsia
og kjørte mot flyplassen.
BESTE KARRIEREDAG NOENSINNE?
Åpningsseremoni med Thomas og Harald,
en tettpakket vrimlehall og gjester
som Ulrikke Falch endte karrieredagen
opp med å bli intet mindre en suksess.
Det er spesielt leder for karrieredagen
Jakob Mæland fornøyd med. Mæland er
mest fornøyd med åpningsseremonien
som er den største de har hatt, med gjester
som ordføreren, Geeohsnap og Terje
Formoe som gjester. Selv med masse folk
og 45 virksomheter å holde styr på forteller
Mæland at alt har gått fint for seg
takket være alle som har stått på.
Under årets Karrieredag har det vært
et rekordantall linjeforeninger som har
bidratt og hjulpet KD med en suksessfull
dag på UiA i Kristiansand. I februar står
Campus Grimstad for tur.
ULRIKKE FALCHS SINNE SOM
MOTIVASJON FOREDRAG
Skuespiller, forfatter og foredragsholder
Ulrikke Falch var en av gjestene
under årets karrieredag med foredrag
om hvordan man kan bruke sinne som
motivasjon. Mye av foredraget handlet
om henne og hennes erfaringer angående
sinne, og hvordan hun har brukt
den som en motivasjon. Men kjæresten
hennes fra Ex on The Beach og hennes
feministiske standpunkter ble også et
hett tema under spørsmålsdelen på
slutten av foredraget.
Ulrikke selv var nervøs i forkant av
foredraget, men hun syns det ble gøy
og fint. Under foredraget ble Ulrikke
stilt et par tøffe spørsmål angående
kjæresten i tilegg til hennes kommentarer
og uttalelser i media.
– Å bli stilt kritiske spørsmål foran
et publikum er noe man burde gjøre
oftere. I møte med hverandre ansikt
til ansikt har man en tendens til å respektere
hverandre mye mer og vise
forståelse og empati på en annen på
enn man gjør på internett. Jeg mottar
mye hets på internett så jeg syns det
er kult å bli konfrontert på ordentlig
i en sånn setting. Det gjør at du ikke
har mulighet til å kalle meg for stygge
ord.
Alt i alt ble fagdagen en suksess med
alt fra foredrag og åpningsseremoni,
stands fra 45 forskjellige virksomheter
og en fin arena til å komme i kontakt
med de ulike bransjene.
Ulirkke Falch
Jakob Mæland
26
NOVEMBER 2018 UNIKUM NR 9 27
Utvidede
åpningstider!
30%
rabatt på
middag!
Kl. 15–17 i kantina
EKSAMENsKLAR?
EKSAMENSKLAR?
Bruk eksamensperioden på campus!
Se våre utvidede åpningstider og annen info på sia.no eller uia.no
NYT
STUDIE-
TIDEN
DIN
TEKST: ROY SKJÆVELAND,
LEDER AV VELFERDSTINGET I AGDER
Studietiden kommer med mange utfordringer,
men belønningen for å engasjere
seg er stor. Student er noe man kun
er en gang, grip muligheten og gjør det
beste ut av ditt liv som student.
I lys av resultatene i forbindelse med
Studentenes helse- og trivsels undersøkelse
(SHoT) er det blitt fokusert mye på
hvilke utfordringer man står overfor.
Eksamensangst, drikkepress og psykiske
plager er blant tingene som trekkes
frem. Det går ikke en eneste dag uten
at vi studentpolitikere blir påminnet
om hvilke utfordringer vi møter for å
sikre at alle studentene i Agder har det
tilbudet man har behov for. Det er vår
oppgave å jobbe for å bedre dine rettigheter
og muligheter som student, og det
jobber vi aktivt for å få til.
Ensomhet er også noe som trekkes
frem. Hver tredje student oppgir at man
har følt seg ensom i løpet av studietiden.
Dette er et stort problem man må ta tak
i. Vi i Velferdstinget bevilger årlig flere
millioner kroner til drift av studentaktiviteter
og linjeforeninger, nettopp for å
sikre at alle studenter skal ha mulighet
til å ha et sosialt nettverk ved siden av
studiene.
SHoT belyser den problematikken vi
studentpolitikere må forholde oss til.
Det er en viktig kartlegging av hvordan
studentmassen opplever det å være
student i Agder. Vi som studentpolitikere
ønsker å se forbi resultatene, og
se på hva vi kan gjøre for å forbedre
din hverdag som student. Vi tror på at
Kristiansand og Grimstad kan være mer
enn bare byer med mange studenter i,
vi tror på at det kan være studentbyer.
For å få det til er det vesentlig å ha et
godt helsetilbud, et godt treningstilbud,
et godt kulturtilbud m.m
Midt oppi disse resultatene er det viktig
å huske på at det også er ditt ansvar som
student å engasjere deg. Velferdstinget,
SiA og studentdemokratiene ved de forskjellige
institusjonene legger grunnlaget
for tilbudet du som student kan forholde
deg til. Det er din oppgave bruke
disse tilbudene for alt de er verdt.
Vi studenter er alle ulike, og har forskjellige
verdier og interesser. Vi i Velferdstinget
jobber aktivt for å ivareta
alles standpunkt, verdier og interesser.
Mitt tips som leder av Velferdstinget er å
engasjere deg i det som måtte passe for
deg, enten det er i en linjeforening, en
studentaktivitet eller i studentpolitikken.
Det kan ofte være skummelt å kaste
seg ut i noe nytt, men husk at vi er like
avhengig av ditt engasjement, som du er
avhengig av å engasjere deg.
Studentlivet kommer med mange utfordringer,
enten det er økonomi, pyskiske
plager, sosialt press, ensomhet eller andre
ting som kan være belastende. Samtidig
byr studentlivet på mange positive
erfaringer og opplevelser. Det er nettopp
disse som er viktige å ta vare på.
Studietiden kommer kun en gang i livet.
Vi studentpolitikere danner grunnlaget
for din studentvelferd og gir deg mulighet
til å gjøre det DU vil. Nyt studietiden
og alt den har å by på. Tørr å by på deg
selv, tørr å ta sjanser, det er noe du ikke
kommer til å angre på.
28 29
KOMMENTAR
Brekker du beinet nå kan
du bare glemme eksamen
TEKST: OLEA M. NORSET
FOTO: EMILIE HESSELBERG
Er du student og brekker beinet eller må ha en
operasjon? Da vil du møte store økonomiske
konsekvenser for å kunne fullføre utdanningen
din. Staten tar ikke ansvar og UiA har heller ikke
tatt på seg oppgaven for å hjelpe sine studenter.
Ofte faller studenter mellom to stoler når det
kommer til rettigheter og tilrettelegging. Fylkeskommunen,
kommunen og arbeidsgiver
bistår sine elever og arbeidstakere økonomisk
ved å tilrettelegge og betale transport slik som
taxi for å kunne komme seg til skole og jobb.
Studenter derimot kan se langt etter en slik
MER ENSOM MED KRYKKER
Anne Beth og Ingrid kan begge fortelle at perioden
på krykker er strevsom fysisk, men også
psykisk. Man opplever seg selv som en byrde
når alle må vente på deg når man skal til kanordning.
Med et allerede trangt studentbudsjett
må studenter bruke av egen lomme eller
ta opp kredittlån for å komme seg til sin arbeidsplass;
nemlig universitetet.
Dette problemet møter studenter på hvert eneste
semester. To av dem er Ingrid Dihle og Anne Beth
Skjæveland. Begge studentene har måttet ta buss
til UiA i perioden hvor de har vært avhengige av
krykker for å bevege seg, og den lange veien fra
busstoppet frem til UiAs inngang gjorde den daglige
turen til universitetet alt annet enn lett.
4 minutter til vanlig, 45 minutter med krykker
Ingrid brakk foten på tre steder i fjor vinter, og
opplevde den daglige turen til universitetet som
problematisk.
«Jeg ble kastet rundt i systemet både i
det offentlige og innad på UiA for å finne
løsninger, men endte med ingenting»
– Heldigvis for meg så har jeg et busstopp like
ved der jeg bor, problemet var når jeg kom til
bussholdeplassen ved UiA. Da måtte jeg bruke
45 minutter på å komme meg til hovedinngangen.
Det var jo vinter så det var glatt, skummelt
og slitsomt å komme seg frem.
Anne Beth går for tiden på krykker etter en forstuing
og overbelastning, det ser ut til å ha forverret
seg men legene er usikre på hva det er
som er årsaken og hva de kan gjøre. Når Ingrid
snakker om å komme seg frem til UiA legger hun
til at om man har forelesning i bygg 46 tar det
enda lengre tid å komme frem fra busstoppet,
nesten én time.
INGEN HJELP Å FÅ
Ingrid forsøkte å få hjelp ved å ta kontakt ulike
steder.
– Jeg ble kastet rundt i systemet både i det offentlige
og innad på UiA for å finne løsninger,
men endte med ingenting.
PRAKSIS OG STUDIER HAR TROLIG SKADET MER
Anne Beth venter enda på svar fra MR og legene
er usikre. Det kan hende det er en bruskskade
og da blir det nok en operasjon. Da blir det
enda 6 uker med krykker og gips. Så langt har
Anne Beth gått på krykker i 7 uker. I løpet av
de 7 ukene har hun også gjennomført praksis.
Nå har hun trolig pådratt seg en senebetennelse
i tillegg.
– Må jeg operere og ha på gips er jeg usikker
på om jeg kan komme på forelesning lenger,
forteller hun.
tina for eksempel. Og man kommer seg ikke ut
på fritiden heller, man blir rett og slett isolert.
Derfor er det viktig å kunne komme seg til universitetet
og møte medstudenter i løpet av uka.
TILRETTELEGGINGSKONTORET I SKVIS
Håkon Reinertsen og Margret Kristin Dyrholm
jobber ved tilretteleggingskontoret på UiA. De
forteller at dette er saker de får hvert semester.
Tilretteleggingskontoret opplever at de blir
satt i en vanskelig situasjon fordi deres hender
er bundet, og de kan ikke hjelpe studentene.
Reglene de forholder seg til tillater dem rett
og slett ikke å hjelpe studentene med å kunne
komme seg til eksamen eller forelesning når
hun eller han har behov for det.
Tilretteleggingskontoret forteller at studentene
som kontakter dem i utgangspunktet er i en
vanskelig situasjon og når de ikke kan få hjelp
med transport på grunn av en operasjon blir
de både overrasket og frustrert. Dyrholm ser
tydelig konsekvenser av dette.
– Presset på studenter er allerede stort, både
med tanke på økonomi og karakterer og med
en slik ekstrabelastning kan vi lett risikere at
studenter ikke kommer igjennom studiet sitt.
Staten er ikke til å rikke, SiA må trå til
Anne Beth mener helt klart at dagens ikke-eksisterende
ordning er for dårlig og at noe burde
gjøres.
– Det er rart at taxi ikke støttes, det er kjempedårlig.
Og det er spesielt rart når de heller
ikke dekker slikt til obligatorisk undervisning.
Jeg synes staten kunne tatt ansvar, de
vil jo at vi skal fullføre på normert tid, sier
Anne Beth, og legger til at UiA burde finne
en løsning.
Dette er tilretteleggingskontoret enige i, men
sier at så lenge staten ikke tar ansvar så burde
Studentsamskipnadene ta dette ansvaret
og tilrettelegge for sine studenter. Reinertsen
har utallige ganger forsøkt å finne løsninger på
dette og sier følgende
– Staten burde ta ansvaret men de er ikke
til å rikke. Det nærmeste jeg har kommet en
løsning er at Studentsamskipnadene dekker
transportkostnadene i slike saker. Det gjøres
flere steder i Norge, men er ikke noe SiA
tilbyr. SiA Helse har en helsekasse og det
burde kunne gjøres noen lignende for slike
saker også.
30
NOVEMBER 2018 UNIKUM NR 9 31
UNIKUM PRØVER:
Akttegning
TEKST: MARTHE ELDEN WILHELMSEN
FOTO: MARTHE ELDEN WILHELMSEN OG
NAYSA ANDRADE
Hvem hadde trodd at det å prøve å tegne et
nakent menneske skulle bli så meditativt?
Mine tegneferdigheter er minimale, og nakne
mennesker gjør meg ukomfortabel. Så da en bekjent
av en bekjent nevnte at hun hadde prøvd
akttegning, tenkte jeg at dette må da være midt
i blinken. Jeg prøver nemlig å utvide min komfortsone,
men siden den er ganske romslig, er
det sjelden jeg blir nervøs for å prøve noe nytt.
Og akttegning, det er noe nytt. Så jeg meldte
meg på arrangementet “Tørst og Tegning” på
facebook.
JEG TRODDE EN BLYANT VAR EN BLYANT
Selv strekmennene jeg tegner er mangelfulle,
men jeg ble forsikret om at det ikke var noe problem.
Man trenger hverken ha forkunnskaper
eller talent for å bli med.
Jeg støtte på problemer allerede før det begynte.
For hva har man på seg når man skal tegne
noen som ikke har på seg noe som helst?
Utfordring nummer to var å finne frem, men
det viste seg å være lettere enn jeg trodde. Det
var på Arteriet, et koselig lite galleri med utsikt
mot sjøen på Vågsbygd. Vi ble møtt med et bord
av tegnesaker, stoler i en ring med et podium i
midten. Så begynte de virkelig store utfordringene.
Jeg trodde en blyant var en blyant. Der tok
jeg feil. Det er ulike “bløthetsgrader”, og da jeg
kom med en “4b” nikket sidemannen anerkjennende.
Første prøve bestått. Jeg sa selvfølgelig
ikke til noen at jeg bare hermet etter hun som
var før meg. Bør jeg ha kullstift som sidemannen?
Før jeg visste ordet av det satt jeg med blyant,
3 ulike stifter i svart, og 8 farger. Jeg kunne
jo ikke se ut som en amatør heller!
20 STYKK MED KLÆR, OG EI UTEN
Vi var ca tyve bekledde stykker med ark og blyant,
og en ubekledd kvinne. I begynnelsen fikk
vi ett minutt per positur, og måtte skyndte oss å
tegne videre. Det var utrolig meditativt! Jeg var
i sonen. Når man hadde så dårlig tid, ble ikke fokuset
på å gjøre det bra, men på å gjøre det. For
en som meg passet det utmerket. Og med “en
som meg” mener jeg “en som ikke aner hva hun
driver med”. I hjørnet stod en mandolinspiller
fra UiA som spilte svært stressende musikk etter
min mening. Jeg hadde nok foretrukket en
litt mer avslappende stemning. Da sekvensene
på ett minutt var over, fikk vi to minutter. Så
fem, ti og til slutt to på tyve minutter. Innimellom
var det pauser der vi kunne nyte galleriet
og kjøpe et glass vin og snacks. Å tegne i tyve
minutter ble litt lenge for meg. Etter ca ti minutter
innså jeg at jeg ikke kunne forbedre tegningen
på noen som helst måte. Ikke fordi den
var fullkommen, men jo flere detaljer jeg la til,
jo verre ble det. Så da tok jeg meg heller en tur
innom galleriet som stadig har nye utstillinger
og arrangementer.
BEDRE Å TA FEIL OG STÅ I DET
Mange gikk på akttegning for å prøve noe nytt,
noen var proffe og hadde gjort dette i mange år,
og noen var der for det sosiale. For det var overraskende
sosialt! Man så på hverandres tegninger,
og delte erfaringer når det gjaldt hvilke po-
sisjoner vi synes var vanskeligst å tegne mens vi
nøt vin og litt snacks.
Jeg må ærlig innrømme at jeg prøvde å stjele
noen tips og triks fra de andre. Men fant raskt
ut at jeg måtte akseptere mine mangelfulle
tegneferdigheter og bare kjøre på. I begynnelsen
tegnet jeg svakt, men så etterhvert at de
proffe tegnet med sterke streker. Det var da jeg
begynte å tegne selvsikkert. Harde streker med
kull! Om det ble bedre vet jeg ikke, men min teori
er at det er bedre å ta feil og stå i det, enn å
gjøre halvveis feil svakt.
ALLE ER VELKOMNE
Initiativtakeren kunne fortelle at hun hadde
bodd i København i mange år, og begynt på
akttegning. Da hun flyttet til Kristiansand fant
hun ingen steder som hadde dette, og bestemte
seg derfor for å starte det selv. Hun mener dette
passer for alle som vil prøve noe nytt eller vil ha
nye tegneutfordringer.
Om man ønsker å tegne eller stå aktmodell er
man hjertelig velkommen. Det viser seg også
at det er mange andre tegne arrangementer
i byen. Blant annet Urban Sketching Kristiansand,
som tegner ulike steder i nærområdet.
De har til og med tegnet på UiA! Og selvfølgelig
dette arrangementet som heter Tørst og Tegning
og som arrangeres ca en gang i måneden.
FORNØYD?
For å være ærlig, så ble jeg imponert av meg
selv. Når man fikk så dårlig tid gjorde det at jeg
ikke rakk å være selvkritisk. Hvis du nå spør
om jeg kommer til å henge opp egne tegninger
på veggen, så er svaret ja. Så narsissistisk har
jeg tenkt å være.
32
NOVEMBER 2018 UNIKUM NR 9 33
Kulturkalender
Kristiansand
12.11 Improteater: Maestro! Håndverkeren
16.11 Amanda Delara Østsia
17.11 Madder Mortem Teateret
17.11 Beer Walk Kristiansand Kristiansand
20.11-24.11 Depression The musical Kilden
23.11 Svart Belte presenterer: Enslaved – Gaahls WYRD – Vreid Kick scene
23.11 Under:sia –akustisk showcase Østsia
24.11 Boklansering med festkonsert Teateret
25.11 Falkevik Teateret
30.11 Ungdom, demakrati og følelser Teateret
1.12 X-mas Burlesque Teateret
Grimstad
12.11 og 26.11 Brettspillkveld Bluebox
15.11 Per Fugelli - siste resept Grimstad kulturhus
17.11 Amanda Delara Bluebox
17.11 Carmen fra Oprea de Paris Grimstad Kulturhus
TIPS OSS OM ARRANGEMENTER PÅ KULTUR@UNIKUMNETT.NO
© colourbox.com
NORWAY AND BEYOND
FRA NORGE TIL TYSKLAND
Solveig Vik Hofseth
Dette studieåret er jeg på utveksling i München, nærmere bestemt på Technische Universität
München (TUM). Grunnen til det var at jeg ville forbedre tysken min, gå på et
universitet med høyt nivå og ikke minst ønsket jeg å smake på storbylivet. München er
den tredje største byen i Tyskland og kan by på det meste – uteliv, kulturopplevelser og
fantastisk natur! De kaller München million-landsbyen det er jeg i. Jeg kan sykle uansett
hvor jeg skal og jeg møter også folk tilfeldig på gata fra tid til annen. Det trodde jeg ikke
skulle være mulig, i og med at jeg nettopp har flyttet hit. For meg er München den perfekte
kombinasjonen av store og små forhold. (Nevnte jeg at jeg kommer fra en by med 6000
innbyggere?)
Universitetet jeg går på holder et høyt internasjonalt nivå, noe som også hadde mye å si
for mitt valg av utvekslingssted. TUM berømmes for sitt fokus og sin ekspertise på entreprenørskap
og innovasjon. Så om det er noe du ønsker å fordype deg i kan du trygt søke
deg hit. Universitetet er blant de aller beste nasjonalt og på topp 50-lista i verden. For min
del var det også spennende at jeg kunne fordype meg i et bredt spekter av emner fra klima
og miljø til politikk og økonomi.
Det er vel ikke mulig å snakke om München uten å nevne Oktoberfest; den elleville ølfestivalen
som går av stabelen en gang i året i September/Oktober. Folk kler seg opp i
tysk folkedrakt, drikker øl fra 1-liters glass og blir mildt sagt ganske fulle. Legger du til
pepperkakehjerter og karuseller har du Oktoberfest i et nøtteskall. Jeg kan love dere at
vår norske versjon på Kick ikke kan måle seg med «the real deal». Det kommer folk fra
hele verden for å oppleve denne sære greia, noe jeg skjønner godt – det var en fantastisk
opplevelse! Etter to uker med øl og currywurst var det hele over – og jeg må si jeg var en
smule lettet. Men jeg gleder meg til neste år!
Om du er interessert i Tyskland, glad i øl og ønsker å oppleve en kulturell storby med mye
å by på kan jeg anbefale München på det sterkeste! Etter snart to måneder i denne byen
begynner den så smått å føles som hjemme og jeg gleder meg til å se hva det kommende
året bringer.
34
NOVEMBER 2018 UNIKUM NR 9 35
Tilbudsguiden til et billigere og bedre studentliv
AKTIVITETER
FRISØR
REISE
TATOVERING / PIERCING
Escape Room Kristiansand AS
Festningsgata 52
4614 Kristiansand S
contact@escapekristiansand.no
Tlf: 45 81 79 81
www.escapekristiansand.no
10% studentrabatt
Et perfekt avbrekk i hverdagen
for studenter og studie-grupper
Husk gyldig studentbevis!
DANS
SalsaSi Dansekole
Velkommen til et inkluderende miljø i
Kristiansand!
Kurs i salsa, bachata, cha, reggaeton mm.
Bli med på et dansekurs til
studentvennlig pris!
www.salsasi.com
post@salsasi.com
Tlf: 95289112
DATA
36
Pippin AS
Kvadraturen
Henrik Wergelandsgt. 16
4612 Kristiansand S
Sørlandssenteret
Barstølveien 29
4636 Kristiansand S
www.pippin.no
Tlf:400 27 753
privat@pippin.no
5% studentrabatt
på alle Mac!
Husk gyldig studentbevis.
Lito Hårdesign AS
Storgaten 35
4876 Grimstad
Tlf: 37 04 39 35
www.litohardesign.no
Studentpriser:
Herreklipp kr 380
Dameklipp kr 560
Gjelder: kl. 9-16 mandag,tirsdag,onsdag
Husk gyldig studentbevis!
Gullsaks Frisørsalong
Henrik Wergelandsgt 1
4612 Kristiansand S
Tlf:95 28 91 22
www.gullsaks.no
Åpningstid 9.00 -19.00
Byens rimeligste frisør.
Studentklipp mann: kr 150,-
Studentklipp dame: kr 200,-
KJØRESKOLER
UFO Trafikkskole AS
Dronningensgate 95
4610 Kristiansand
ufo@ufo-trafikk.no
Tlf: 38 100 400
www.ufotrafikk.no
Ta lappen hos oss!
Sørlandets mest populære
trafikkskole.
KULTUR
Storgaten 33, Grimstad
STUDENTTILBUD for UiA.
Minus 15kr på kinobilletten
fra mandag til torsdag.
Se dagens filmprogram på
www.grimstadkulturhus.no
Kilden Teater og Konserthus
Sjølystveien 2, 4610 Kristiansand
www.kilden.com
50% studentrabatt
på forestillinger produsert av
Kilden Teater og Kilden Opera,
samt på Kristiansand Symfoniorkesters
konserter.
Husk gyldig studentbevis!
MAT OG DRIKKE
Glipp AS
Rådhusgata 11
4611 Kristiansand
bordbestilling@glipp.no
Tlf: 38 02 96 20
www.glipp.no
Hver torsdag tilbyr vi studenter
2 for 1 på et utvalg mat og drikke
Velkommen til oss!
MUSEUM
Sørlandets Kunstmuseum
Skippergata 24 B
- midt i hjertet av Kristiansand!
Kveldsåpent museum hver onsdag
til kl. 22, med aktuelle og
spennende arrangementer:
konserter, foredrag,
artist talks, forfattersamtaler.
Bli medlem – SKMU UNG (16-25 år)
koster 125 kroner og gir mange
fordeler, bl.a. gratis inngang for
deg og en venn.
PIZZA
Studenttilbud: Stor pizza 159,- kr
Gjelder kun ved fremvisning av gyldig
studentbevis
Bestill online på www.pizzabakeren.no
Ekspressbuss Sørlandet - Oslo
med plassgaranti
Studenter får rabatt på billett.
Ved forhåndsbestilling på nett -
få billetter fra kr 111,-
Husk gyldig studentbevis!
post@konkurrenten.no
Tel: 37 93 15 15
www.konkurrenten.no
TANNLEGE
Colosseum Kristiansand
Vestre Strandgate 42
4612 Kristiansand
Tlf: 38120666
www.colosseumklinikken.no
vestre@colosseum.no
15% Studentrabatt (gjelder ikke
spesialisttjenester og tannteknikk)
Husk studentbevis!
Solbygg Tannlegesenter AS
Avd:Sørlandsparken
Barstølveien 36A, 4636 Kristiansand
Avd:Lund
Agder allé 4, 4631 Kristiansand
post@solbyggtannlegesenter.no
Tlf: 38 70 38 38
www.solbyggtannlegesenter.no
50% studentrabatt på undersøkelser og
15% rabatt på behandlinger.
Din tannlege i Kristiansand
Dental Norge Kristiansand
Marviksveien 1
4631 Kristiansand
post@dentalnorge.no
Tlf: 38 69 99 93
www.dentalnorge.no
Undersøkelser med sjekk og rens av
tenner kr 490,- Vi har 15% studentrabatt
ved all behandling.
Mulighet for delbetaling.
Vi tilbyr akutt time på dagen.
Tattoo Nation
Lømslands vei 1
4614 Kristiansand S
Tlf: 906 90 558
www.tattoonation.no
10% studentrabatt!
Utfører tatovering innen
alle stiler og gjerne stikk
innom med en idè.
Forever Tatto Piercing
Henrik Wergelands gate 47
4612 Kristiansand
Tlf:38 07 02 34
Tatovering/ piercing til
meget rimelig pris!
Dyktige tatovører i rene
og hyggelig lokaler.
TAXI
07000 Agder Taxi
Tlf: 07000
www.agdertaxi.no
10 % studentrabatt
på veiledende taksameterpriser
mot fremvisning av studentbevis.
Bestill taxi på nett eller i app!
Tilbudsguiden
-
gode tilbud til
deg som er
student
FARVEL
KJÆRE
MYNTER
& SEDLER
ET TIDLIG MINNEORD
OM KONTANTBETALING
TEKST: JAAMAC PHILIP | FOTO: ZHILWAN MANBARI
For å si en ting først: Jeg er tysk. Det er kanskje derfor jeg har et annet forhold til kort og kontanter
enn nordmenn flest. Det er kanskje derfor jeg reagerer sterkere enn mange av mine
norske venner på at kantina mer og mer satser på betaling med kort. Kanskje det bare er jeg
som ikke følger med trenden? Som er for gammeldags, som ikke har vips og lenge ikke en
gang hadde nettbank? Eller kanskje vi faktisk styrer i feil retning?
I kantina er det kun én kasse igjen der man kan betale med kontanter – i «kiosken». Man kan
si at kortbetaling er framtida. I Sverige er ikke butikker lenger forpliktet til å akseptere kontanter.
I Danmark sa sentralbanken allerede i 2016 at de ikke vil trykke nye kroner. I Stavanger
har SiS, studentsamskipnad i Stavanger, sluttet å akseptere kontanter fra 1. august 2018,
både i SiS kafé, SiS bok og på SiS sportssenter. Dette eksempelet tok også SiA mat og drikkes
leder Jon Egil Andersen opp da jeg kontaktet han vedrørende denne saken. Ifølge Andersen
opplever de at kontantbruken synker og at det er på tide å satse på nye betalingsmetoder.
Sånne tanker er litt rare for gammeldagse tyskere som meg. Men jeg står kanskje litt alene
med dette. I Tyskland er det fremdeles mye mer populær å betale med kontanter og mange
butikker aksepterer ikke kort, dersom man ikke bruker et minstebeløp. Oftest rundt fem Euro
(50 kroner). Men når jeg skal kjøpe ei flaske med vann eller en pakning med tyggis i kantina,
som koster rund 20 kroner, skal jeg betale med kort? Dette er merkelig for meg, som gjerne
vil åpne en gammel pengepung og grave fram en passende mynt. Men det tar tid og det er
kanskje også grunnen til at flere satser på kontantløs betaling. Så har også SiS begrunnet sitt
valg med at det blir mindre køer og kalte hele greia for «Lunsj i rakettfart».
Men er det nok for å begrunne en innskrenkning av vår frihet? Er 5 minutter mindre i køen,
verdt å ikke kunne velge lenger? Og hva med at kontanter egentlig er tvungen betalingsmiddel
i Norge etter §14 sentralbankloven? (Regjeringens lovavdeling, u.d.) Dette er også SiS klar
over og har for sikkerhets skyld henvist til at «den juridiske vurderingen av dette er gjort
i samarbeid med et advokatfirma» som man også kan tolke som «Ikke prøv å komme med
lover, vi er på den sikre sida». Også er det sikkerhetshensyn som ofte blir nevnt. Både SIS og
Andersen hevder at kontanthåndteringa medfører risiko og Andersen legger til de har «har
store kostnader forbundet med kontanthåndtering pluss personalkostnader knyttet opp mot
telling/kontroll».
Det stemmer vel at det både er lettere for betaleren og mottakeren å betale med kort. For mindre
beløp må man oftest ikke en gang oppgi koden, dersom man bruker kontaktløst betaling.
En rask bevegelse, og man har betalt. Håndtering av kontanter er omstendelig og dyrt for
mottakere. Men allikevel er kontanter et betalingsmiddel som gir meg mulighet å ha bedre
oversikt over hvor mye penger man har brukt. Det er fort å bruke alt for mye penger med
kortet, men ikke når man kun har en viss mengde kontanter i lommeboka. I tillegg er det et
betalingsmiddel som er anonymt. I tida der alle snakker om datasikkerhet og om hvor mange
data vi produserer og blir samlet. Så er det bare deilig å ha et betalingsmiddel som ikke produserer
data. Det er bare meg og mitt kjøp. Og dette er bare meg og min mening.
NOVEMBER 2018 UNIKUM NR 9 37
Unikum digger
KILDEN TEATER OG KONSERTHUS
TEKST: MARTHE WILHELMSEN | FOTO: KILDEN.COM
Alle de kulturelle mulighetene Kristiansand har å by på bør brukes! Unikum digger at vi
har Kilden Teater og Konserthus som tilbyr rimelige studentpriser og stadig nye oppsetninger
(både laget på huset og eksterne).
Ikke bare har de profesjonelle oppsetninger som de senere turnerer rundt med, men de
slipper også til andre former for teater. Blant annet er det tre improkamper i løpet av høsten
med den lokale improgruppa «Bare Flaks» med flere. I tillegg har vi det nyoppstartede
Teateret som har mange ulike eventer. «Kvinnemonologene» ble utsolgt i sommer, satt opp
igjen nå, og utsolgt igjen.
De tilbyr konserter, eventer, lørdagsuniversitetet og har en knallgod restaurant!
Har du ikke snust på hva som skjer i byen av kulturelle muligheter enda, anbefaler jeg å
sjekke ut hjemmesidene deres. Det skal godt gjøres å ikke finne noe man liker!
Snickerskake
SUNN OG KUN 5 INGREDIENSER? JA TAKK!
TEKST & FOTO: MARTHE ELDEN WILHELMSEN
INGREDIENSER:
16 dadlervvv
10 spiseskjeer kakaopulver
3 dl peanøtter
Bittelitt salt (kommer an på hvor salte peanøttene er!)
Litt vann til ønsket konsistens
KARAMELL:
8 dadler
Litt vann
PEANØTTMOUSSE:
1 boks kokosmelk – pass på at den står kaldt før bruk
(OBS! Den økologiske til coop/änglemark er best ettersom
den inneholder lite vann. Om en annen type brukes
må man bruke flere bokser)
2 spiseskjeer peanøttsmør
1 spiseskje lønnesirup
FRAMGANGSMÅTE:
Kle en liten brødform med bakepapir. Fjern steinene fra
dadlene og ha fruktkjøttet i en «food processor». Tilsett kakaopulver,
nøtter og kjør til det blir jevnt og begynner å klistre
seg sammen. Press blandingen nederst i brødformen.
KARAMELL:
Fjern steinene fra dadlene. Ha fruktkjøttet i en food processor
med og ta i litt og litt vann til du får en tyktflytende karamell.
Hell over i brødformen over bunnlaget.
PEANØTTMOUSSE:
Grav ut det harde topplaget fra kokosmelkboksen (om du
bruker coop/änglemark sin blir det kun en spisesje eller to
igjen med vann i bunnen. Denne kan drikkes eller brukes i
smoothie etc!) og ha i en «food processor». Tilsett peanøttsmør
og lønnesirup og kjør til du har en helt jevn mousse.
Juster smak eventuelt med litt mer lønnesirup om ønskelig.
Ha moussen over karamellen og sett kaldt i noen timer.
Denne kaka bør stå i et par timer i kjøleskap for at peanøttmoussen
skal bli fast!
UNIKUM
QUIZ
Hvor mye penger fikk UiA tildelt
over statsbudsjettet for 2018?
Hva heter nye eieren av Sørlandsbanen?
Hva heter kommunen lengst vest i Agder?
Hva heter de tre høgskolene i Kristiansand
som er underlagt SiA?
Hvem vant kompis prisen?
Hvem er vokalisten i hellbillies?
Hvor mange kvinner er det sammenlignet
med menn på UiA?
Hvem er unikums nye nettredaktør?
Hvilken konge grunnla Kristiansand?
Hvilket fjell var Norges høyeste før
Galdhøpiggen ble oppdaget?
1.4 milliarder kroner | Go-ahead | Flekkefjord | Ansgar, NLA,
Noroff | Ragnar Glendrange | Aslag Haugen
58% kvinner og 42% menn | Odd Magne Vatne
Christian IV | Galdhøpiggen (Det var fortsatt Norges
høyeste selv om det ikke var oppdaget)
38
NOVEMBER 2018 UNIKUM NR 9 39
De store og små
ØYEBLIKKENE
i livet.
sor.no/student