Unikum november 2018

Studentavisen for Agder GRATIS | November 2018

PSYKISK HELSE

TO INTERVJUER SOM BELYSER LIVET MED PSYKISKE LIDELSER

PÅ TRÅDEN MED HELLBILLIES | HVORDAN FYLLE EN FORELESNINGSSAL? | SØRVEIV | KARRIEREDAGEN MED THOMAS & HARALD

STUDENTENES

Studentpris

TRENINGSSENTER fra kr. 295,-

LEDER

KOMFORTSONENS PARADOKS

Noen ganger er det mest komfortable å gå ut av komfortsonen,

men bare litt etter litt.

Det å gå ut av komfortsonen vil for mange oppleves som noe

svært vanskelig. Det kan være ubehagelig, og er ikke ved første

øyekast noe positivt. Likevel tror jeg man kan få positive virkninger

av å utfordre komfortsonen.

Et eksempel kan være når en rekker opp hånden i forelesning.

Noen studenter kvier seg for å rekke opp hånden, det har i hvert

fall jeg gjort, men som regel får jeg mer ut av å aktivt delta enn

å bare sitte å høre på en som snakker. Ved å utfordre komfortsonen

her får jeg altså mer ut av undervisningen og det er jo utelukkende

positivt.

Slik jeg ser det er det viktig å tøye komfortsonen litt etter litt. Se

for deg den komfortable sonen din som en såpeboble. Blåser du

for mye luft i den for fort, vil den sprekke. Om du derimot blåser

sent og rolig vil den ikke sprekke og den ender opp med å bli en

stor boble.

Om du utfordrer deg selv for mye vil det bli vanskelig å stå i det.

Om du derimot utfordrer deg litt etter litt vil komfortsonen din

vokse, noe som vil føre til at neste gang du gjør noe krevende vil

det være innenfor hva som er behagelig.

Spesialist i tidsstyring og kommunikasjon, Cecilie Thunem-Saanum,

sa det på en veldig god måte i et intervju i dagens næringsliv;

«Det er mellom kaossonen og komfortsonen du finner

fremgang». Kort forklart, utfordrer du deg selv for mye vil du

ikke oppleve mestring, men om du blir i komfortsonen for lenge

vil du stagnere.

Trikset er altså i finne en balanse mellom komfortsonen og kaossonen.

Ved å følge en slik middelvei og utfordre seg litt etter litt,

blir ting mer komfortabelt ettersom tiden går. Så får det være

opp til hver enkelt å vurdere hvor grensen ligger.

INNHOLD

4 – Stol på deg selv, du er god nok som du er

6 I kamp med helsevesenet

10 Studentnytt

12 10 på UiA

14 Hvordan fylle en forelesningssal?

16 På tråden med Hellbillies

18 Etterspør linjeforening til konstfagstudentene

20 Unikum anmelder Sørveiv

24 – Vi skal være det beste studentlaget

26 Karrieredagen med Thomas & Harald

29 VT: Nyt studietiden din

30 Brekker du beinet nå kan du bare glemme eksamen

32 Unikum prøver: Akttegning

34 Kulturkalender

35 Fra Norge til München

37 Færvel kjære Mynter og Sedler

38 Unikum digger: Kilden teater og konserthus

39 Oppskrift: Snickerskake

Quiz

Andreas B. Guthe

redaktor@unikumnett.no

454 40 191

• Styrke • Dans • Helsestudio • Svømming • Sykling

• Løpesal • Yoga • Klatring • Utepark • Pilates

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S

BESØKSADRESSE: Universitetsveien 24, 4630 Kristiansand S

ORG.NR.: 984 544 677

TELEFON: 911 45 962

EPOST: red@unikumnett.no

NETTSIDE: unikumnett.no

FACEBOOK: facebook.com/studentavisenunikum

INSTAGRAM: instagram.com/unikumnett

Publisert november 2018

Utgave nummer 9

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen.

Redaksjon:

ANSVARLIG REDAKTØR :

Andreas Guthe

REDAKTØRER:

Mia Wright, Odd Magne Vatne, Zhilwan Manbari,

Magnus Ljøstad, Henrik Gill

GRAFISK ANSVARLIG:

Jama Philip Korn

FORSIDE:

Andreas Guthe

JOURNALISTER/SKRIBENTER:

Mats Sauro Høimyr, Mia Wright, Zhilwan Manbari,

Marthe Wilhelmsen, Miriam Porsmyr, Jama

Philip Korn, Olea. M. Norset, Henrik Gill, Phally

Long Prum, Martha Simonsen, Saif Khan, Roy

Skjæveland, Solveig Vik Hofseth

FOTOGRAFER:

Magnus Ljøstad, Andreas Guthe, Mia Wright, Zhiwlan Manbari, Emilie

Hesselberg, Mats Sauro Høimyr, Agnete Brun, Saif Khan, Pernille

Hjerpseth, Marthe Wilhelmsen, Naysa Andrade, Solveig Vik Hofseth

ILLUSTRATØRER:

Odd Magne Vatne

DESKEN:

Mia Wright, Zhilwan Manbari, Mats Sauro Høimyr, Odd Magne Vatne,

Martha Simonsen

KORREKTUR:

Zhilwan Manbari, Mats Sauro Høimyr,

Martha Simonsen, Odd Magne Vatne

DAGLIG LEDER:

Saif Khan

TRYKKING:

Bjorvand & Co

OPPLAG:

1200

NOVEMBER 2018 UNIKUM NR 9 3

Helena Skrede.

4

– Stol på deg selv, du

er god nok som du er

TEKST: ZHILWAN MANBARI

FOTO: MAGNUS H. LJØSTAD, ANDREAS GUTHE

Allerede på barneskolen begynte andre barn å

kommentere om utseende og at hun var adoptert.

Det var begynnelsen på en rekke psykologiske

problemer som har preget henne nesten

hele livet.

TUNG BARNDOM

Helena har hatt en rekke psykologiske problemer,

deriblant selvtillit som er det hun har slitt

med mest. Den dårlige selvtilliten førte til at Helena

var usikker på hvordan hun skulle se ut, og

hva hun kunne gjøre eller ikke gjøre. Selv i dag

har Helena dårlig selvtillit selv om det heldigvis

har blitt bedre de siste årene. Hun sliter fortsatt

med hva hun skal gå med i dag også, spesielt på

sommeren kunne hun aldri ha tenkt seg å gå

med bikini.

FAMILIEN ER DEN BESTE HJELPEN

Helena har selv håndtert mye av problemene

sine og med hjelp fra familien. Hun har også

vært hos en rekke psykologer, terapeuter og barnevernet.

Barnevernet måtte komme inn i bildet

på barneskolen etter at mobbingen ble såpass alvorlig

at saken ble politianmeldt. Men som hjelp

til å forebygge de psykologiske problemene var

barnevernet klart dårligst.

– De gjorde nesten saken verre siden de ikke vet

hvordan barnet har det.

Hun forteller videre at det var en psykolog i USA

hun møtte to ganger som var til stor hjelp under

utveksling. Psykologen fortalte mye av sin personlige

historie og hva Helena gjorde bra, men

også dårlig på en måte som hjalp henne på best

mulig måte.

Foreldrene hennes har alltid vært der for henne

gjennom hele livet som den viktigste støtten. De

er alltid der når hun trenger dem og stiller alltid

opp. For Helena er foreldrene den viktigsete og

beste hjelpen.

VENDEPUNKTET KOM PÅ SLUTTEN AV

VIDEREGÅENDE

– Det var når jeg sluttet på videregående ting

begynte å bli bedre, for da tok jeg et fri år og

begynte å jobbe. Jeg slapp alt det dramaet med

skolen og at man møter de samme hver dag

hvor alle vet alt om alle.

Det har hjulpet å starte på universitetet også forteller

Helena. Her kan man starte med blanke

ark, ingen vet noe om meg. Så kan jeg fortelle

om fortiden min til de jeg vil, så trenger ikke alle

å vite det.

VOKSER MED TIDEN

For Helena var det tiden som hjalp henne mest,

hun begynte å vokse ifra psykiske problemene.

Enkelte temaer som var veldig vanskelig å snakke

om har hun ikke noen problemer med å prate

om idag. Med tiden har Helena fått gode venner

og mye hjelp spesielt moren hennes.

– Som barn er man uviten og vet ikke hvorfor

man er annerledes selv.

Selv om Helena fikk mye hjelp av familien og

håndterte mye av problemene selv anbefaler

hun folk som trenger det, å søke hjelp av profesjonelle.

Man må bare stole på seg selv. Du er god nok som

du er og det er alltid noen der ute som bryr seg.

ØKNING I FOLK SOM SØKER OM HJELP

Leder ved SiA Helse Eli Stålesen forteller at de

ser en økning i antall personer som henvender

seg til dem om hjelp. Foreløpig er det 4 terapeuter

i SiA Helse med fulle lister de tre neste ukene.

– Vi ser unge mennesker sliter, det er spesielt

førsteårsstudenter som sliter men også de som

har studerte lengre. Mye handler om overgangs

problematikk med det å bli student, flytte hjemmefra

og begynne et nytt liv alene.

Ifølge statistikk er det depresjon, nedstemthet og

angst som studentene sliter mest med.

– Men vi ser også mer på relasjonelle ting som

forhold til venner, familie, mobbing og spiseforstyrrelser

for å nevne noen.

Eli forteller at mye av dette er knyttet mot overganger

i livet som for eksempel å flytte hjemmefra.

FOR MYE PRESS PÅ UNGE I DAGENS SAMFUNN

Både Helena og Stålesen snakker om at det er for

mye press på unge mennesker i dag, både hvordan

de skal prestere og hvordan de skal se ut.

Stålesen forteller at det er mye press på at vi skal

være vellykket, vi skal se fine ut, være dyktige på

studier og ha god fysisk form.

Helena forteller også litt av det samme og sier at

det er for mye press på unge i dag, spesielt på utseende.

Hvor modeller blir retusjert og det setter

press på unge til å se slik ut.

Unge får ofte mye hjelp fra foreldrene og det fører

til at de ikke klarer den overgangen til å bli

selvstendig. Fordi man er vant med at foreldrene

ordner opp, ifølge Stålesen.

– Kanskje det beste man kan gi til unge mennesker

i dag er å lære de litt selvstendighet.

Eli Stålesen, leder

for SiA Helse.


I KAMP MED HELSEVESENET

HVORDAN EN STUDENT MED PSYKISKE LIDELSER BLE MØTT AV HELSEVESENET

6

ILLUSTRASJON: ODD MAGNE VATNE

Dette er et intervju med ei jente med psykiske lidelser,

og om hvordan hun ble møtt av helsesystemet

og omverden. Bakgrunnen til jenta er utenlandsk,

men hun er oppvokst i Norge. Til vanlig studerer

hun på UiA, og ønsker derfor å være anonym.

I september kom resultatene fra studentenes

helse- og trivselsundersøkelse frem. Den viser

at mange unge sliter med psykiske problemer.

HVOR GAMMEL VAR DU FØRSTE GANGEN DU

MERKET AT «NOE IKKE VAR SLIK SOM DET

SKULLE VÆRE»?

– På grunn av min tøffe oppvekst, så var det vel

allerede fra da jeg var rundt syv år at jeg begynte

å føle det. Jeg begynte å merke at jeg hadde

perioder da jeg var ganske depressiv, men

da visste jeg selvfølgelig ikke hva det var. Jeg

tenkte også at det ikke var noe, for i vår kultur

er det ganske vanlig at man ikke gråter og er

lei seg, det er bare «å ta seg sammen». Det var

også ingen andre i klassen min eller på samme

alder, som jeg opplevde at følte, eller sleit med,

det samme som meg. Jeg trodde at «OK, jeg er

litt unormal, men det kommer til å gå over».

– Jeg begynt å få lengre perioder med angst og

depresjon, men visste fremdeles ikke hva det

var for noe. Jeg tenkte bare, «alle har jo dårlige

og gode dager, det er bare at mine dårlige

dager varer i flere måneder». Jeg hadde kanskje

en god dag innimellom, men ellers var det

bare dårlige dager. Jeg trodde at det kom fra

mine opplevelser hjemme eller i skolen, og at

det var det som gjorde at jeg ble lei meg. Jeg

visste ikke at det var psykiske problemer.

– Rundt åttende klasse begynte jeg å slite med

å sove. Da dro jeg til legen, fordi det ikke bare

var en natt hvor jeg ikke fikk sove, men flere

måneder. På den tiden klarte jeg ikke lenger å

fungere optimalt på skolen, siden jeg bare sov

to-tre timer om natta. Dette resulterte i at jeg

sov i kanskje fem timer etter at jeg kom hjem

fra skolen igjen.

SÅ DU SIER ALTSÅ AT FRA DU VAR SYV ÅR, OG

HELT FREM TIL SYVENDE KLASSE, HADDE

DU LAGT MERKE TIL AT DET VAR NOE SOM IKKE

STEMTE, MEN AT DU OPPLEVDE DET SOM

TABUBELAGT?

– Jeg visste ikke hva det var. Det var ikke noe de

hadde fortalt om på skolen. Jeg vet ikke om de

har begynt med det nå, men da jeg var i sjette

klasse så gikk jeg til helsesøster for jeg hadde

veldig negative tanker og et veldig dårlig selvbilde.

Når man kommer i puberteten så skjer

det jo mye i kroppen med hormoner og sånt. Jeg

dro til helsesøster og fortalte henne at jeg gråt

veldig mye uten å vite hvorfor, men hun nevnte

aldri noe om psykiske problemer. Hun sa bare

at det var helt normalt, og «sånn er det å være

i puberteten. Det går over når hormonene blir

mer stabile». Det var den eneste forklaringen

jeg fikk, og jeg opplevde da at de ikke tror at

barn kan få psykiske problemer, på samme

måte som voksne. Det fikk meg til å tro at jeg

bare hadde en dårlig dag, eller en dårlig periode

i livet mitt. Så jeg tenkte ikke noe mer over

det.

– Etter hvert begynte det virkelig å gå utover

søvnen min, og jeg hørte fra flere venner at de

opplevde det samme. De var redd for de samme

tingene som jeg var redd for. I åttende klasse

begynte jeg å få sosial angst, men ingen trodde

at jeg hadde det siden jeg alltid var en av de

«populære» og hadde mange venner. Når jeg

møtte nye mennesker så var jeg redd for hva

de ville tro om meg, og jeg fikk angst for å ta

kollektivtrafikk. Det var ikke noe reell frykt, for

jeg visste at det kommer ikke til å skje noe der,

men det var en slags sosial fobi. Depresjonen

hadde begynt å bli såpass ille at det gikk utover

selvbildet mitt. Selv om jeg fikk høre fra andre

at jeg var fin eller bra, så hjalp det ikke. Når

jeg fortalte de nærmeste vennene mine at jeg

ikke hadde det så bra, og at jeg er litt redd for

å ta bussen, så begynte de bare å le. De spurte:

«Hvordan kan du ha det? Hvordan kan du være

deprimert»? Alt de så var jo at jeg alltid smilte

og var glad, fordi jeg ikke ville at noen skulle se

meg som svak. Det har også noe med kulturen

min å gjøre. Du kan ikke klage foran andre, for

da blir du sett på som svak. Så jeg lo og var med

på alt og var veldig positiv, og det var nok grunnen

til at ikke de trodde på meg når jeg fortalte

dem at jeg hadde det veldig vondt.

– Heldigvis var det flere og flere i løpet av åttende,

niende og tiende klasse, som åpnet seg for

meg om at de slet med angst og depresjon. Da

var jeg på en måte ikke alene lenger.


DET VAR OGSÅ PÅ DEN TIDEN AT DU BEGYNTE Å

SØKE HJELP. HVILKEN DIAGNOSE FIKK DU, OG

HVA SLAGS HJELP BLE DU TILBUDT?

– Ja, det var på denne tiden at jeg gråt hele

tiden og slet med å sove, men mammaen min

trodde at det bare var noe tull, og at det skyldtes

hormoner. I noen utenlandske familier er

det ikke noe som heter «psykiske lidelser», og

hun mente at jeg er stresset over skolen og

lekser. Jeg sa til henne at det måtte være noe

som er galt. For alle kan jo ha dårlige dager

og dårlige perioder, men hvorfor varer det i

årevis på meg? Det var da hun sa at jeg kunne

dra til legen å sjekke det, og jeg endte opp

med diagnosen «depresjon».

– Legen tilbød meg om antidepressiva, og jeg

takket ja. Hun fortalte meg at vi kunne stabilisere

hormonene mine, slik at hormonet

melatonin, som jeg manglet og som førte til

søvnvansker, kunne gjenopprette seg automatisk.

Også serotoninnivå kom til å stabilisere

seg. På det tidspunktet var jeg desperat

etter hjelp, og jeg var lykkelig over at noe så

enkelt som en pille kunne hjelpe. Det hjalp

litt, men det var ikke en effekt som jeg virkelig

kunne merke. Angsten begynte også til å bli

verre, men jeg forstod ikke selv at jeg hadde

angst. Legen lot meg velge mellom psykolog

eller antidepressiva, men mente at siden dette

var helt i startfasen så kunne jeg kunne velge

det selv. Jeg synes det var for flaut å skulle gå

til psykolog, så valget falt på antidepressiva.

DET KAN VÆRE VANSKELIG Å SPØRRE ETTER

HJELP. FØLER DU AT DU VILLE HA PROFITERT AV

ET LAV-TERSKEL TILBUD SOM IKKE FANTES DA?

– Absolutt. Hadde helsesøster sagt til meg i

sjette klasse at det ikke bare var puberteten,

men at det også kunne være psykiske lidelser,

og for eksempel tilbudt meg ukentlige samtaler

med henne, eller henvist meg videre, så

ville det ha hjulpet veldig mye.

HVORDAN GIKK DET ETTER AT DU STARTET PÅ

MEDISINER?

– Etter at jeg begynte med antidepressiva, så

gikk det ett år uten at jeg merket noe forandring.

Jeg merket kanskje at angsten var blitt

bedre, men det dempet også andre følelser.

Etter et halvt år dro jeg tilbake til fastlegen,

fordi hun ville gjerne ha oppfølging på hvordan

jeg reagerte på medisinene. Jeg fortalte

henne at de virket litt, men at jeg ville at de

skulle virke bedre. Hun sa at siden depresjonen

min ikke var så ille, ville hun ikke høyne

dosene mine, men tilbød meg å kombinere

medisin og psykologtimer. Jeg takket ja, men

ville ikke at noen skulle vite om det, for på

den tiden gikk jeg på ungdomsskolen og trodde

selv at bare gærne folk dro til psykologen.

Men jeg var jo desperat, og hadde fremdeles

søvnproblemer.

– Så jeg dro til psykologen, og når jeg kom

dit så fortalte jeg hvordan jeg følte det, og at

jeg ikke følte meg hørt. Den første psykologen

jeg gikk til, satt bare der og sa ingenting.

Den andre psykologen jeg gikk til, trodde ikke

på meg da jeg fortalte om selvmordstankene

mine. Hun antok at jeg bare ville få oppmerksomhet,

ved å si det.

DEN FØRSTE DIAGNOSEN DU FIKK VAR DEP-

RESJON, MEN I DAG HAR DU EN HELT ANNEN

DIAGNOSE?

– Ja, nå har jeg diagnose PTSD - posttraumatisk

stresslidelse, og depresjon og angst.

Depresjon og angst er knyttet til PTSD for

det også er symptomer av PTSD, som da er

helheten. Det går utover psykiske og fysiske

aspekter med det, som at jeg ikke får sove.

Depresjonen og angsten er både angst for det

som allerede har gått galt, og «helt meningsløs

frykt».

– Føler du at diagnosen PTSD er den «riktige

diagnosen»? Var det noe andre diagnoser

mellom den første, og den du har fått nå?

– Jeg fikk egentlig ikke noen andre diagnoser,

fordi jeg ikke fikk videre oppfølging etter at

jeg sluttet hos psykologen. Fastlegen kunne

ikke gjøre noe mer, eller jeg fikk hvertfall det

inntrykket. Hun sa jeg skulle fortsette med

medisinene, fordi det holdt meg stabil. Så det

var det, hvertfall frem til ett år siden. Fra da

aksepterte jeg at det ikke var noe mer hjelp

jeg kunne få, det var så bra som det kunne bli,

og jeg hadde akseptert at det å ikke sove var

en del av meg. At det å være deprimert var en

del av meg, og det å være engstelig var en del

av meg.

«Jeg tenkte bare: «Alle har jo dårlige

dager, og alle har jo gode dager.

Det var bare det at mine dårlige

dager varer i flere måneder».»

ge prøver de tok, så fant de ingenting. Og jeg

ble hele tiden sendt videre i systemet.

– Etter det fikk jeg en ny fastlege og hun foreslo

at vi skulle kikke litt nærmere på det psykiske,

siden ikke de fant noe fysisk galt med

meg. Hun synes at symptomene jeg fortalte

om lignet på PTSD, og lurte på hvorfor jeg

ikke hadde fått informasjon om dette tidligere.

Når hun da leste opp symptomene, følte jeg

at allting falt på plass.

– Den eneste måten å behandle det på er gjennom

terapi. Det finnes medisiner også, men

det er mest effektive er samtaleterapi hvor

man kan behandle hendelsene. Da ble jeg henvist

til en psykolog med denne diagnosen, og

jeg ble endelig møtt med av en ordentlig psykolog,

og med en ordentlig diagnose å jobbe

med.

ETTER DIN EGEN ERFARING, VILLE DU HA SAGT

AT DU FREMDELES STOLER PÅ AT HELSEVESENET

KAN HJELPE, MEN AT DET FINNES SVIKT OG FRA-

FALL, ELLER FØLER DU AT DET ER EN GRUNN-

LEGGENDE FEIL I HVORDAN HELSEVESENET

MØTER PERSONER MED PSYKISKE LIDELSER?

– Etter min egen erfaring er veldig mye feil. Jeg

vet ikke hvor høy terskelen er, men den er veldig

høy, virker det som. Hvis to stykk i løpet

av under to år har blitt henvist for å få hjelp

fordi de har selvmordstanker, og det ikke har

blitt gjort nok for å hjelpe dem, så lurer jeg på

hvor ille må det være for å få hjelpen som man

trenger? Spesielt når det eneste de peker på

er at psykologene ikke har tid. De kommunale

psykologene er helt overbelastet. Det er altfor

mange psykisk syke, og altfor lite psykologer,

og altfor lite tid. Det er bare de som går til private

psykologer og private klinikker som får

hjelpen de faktisk trenger. De får bedre og tettere

oppfølging. Hvis du gå den offentlige veien,

så er det ikke en gang garantert at du for

– Men i fjor ble jeg fysisk dårlig, og frem til da

hadde det bare vært psykisk. Jeg ble kvalm og

svimmel, og uansett hvilken situasjon jeg var

i, kunne det komme. Det kom oftere og oftere,

og jeg visste ikke hva det var. Jeg dro til legen,

men hun fant ikke noe og jeg ble sendt videre

til nevrolog, hvor de tok en MRI-skanning av

hodet mitt for å se om det kunne være svulst,

og en ryggmargsprøve. Jeg fikk også tilbud

om å dra til et søvnsenter hvor de kunne overvåke

søvnmønsteret mitt. Uansett hvor manoppfølgingen

som du har behov for. Grunnen

at jeg fikk så «fort» oppfølging, var at PTSD

er en ganske alvorlig diagnose, men hvis det

«bare» hadde vært depresjon eller angst, så

måtte jeg har ventet lengre, og kanskje ikke

engang fått time en gang i måneden.

DU BLIR NÅ BEHANDLET I KRISTIANSAND,

HVOR OFTE BLIR DU BEHANDLET?

– Første gangen jeg kom dit, fikk jeg time to

ganger i måneden, for de ikke hadde kapasitet

til mer. Fra februar, da jeg begynte, hadde jeg

to ganger i måneden. Fram til mai, fikk jeg tre

ganger i måneden. Psykologen min sa selv at

det mest optimale ville ha vært time minst en

gang i uken, men det hadde han ikke kapasitet

til. Han sa også at det tar derfor mye lengre

tid å behandle de som kommer gjennom det

statlige systemet, for det ikke er mulig med så

tett oppfølging.

– Det hjelper ikke å gjøre psykolog og leger

billigere, slik at alle ha råd til det. Samtidig

når du skal få hjelp, så får du det ikke, for de

har altfor få ressurser som skal fordeles blant

altfor mange. Så staten må gjøre noe med det.

Det finnes ikke andre tilbud heller som du kan

benytte deg av mens du går til psykolog. Som

for eksempel tilbudet vi har på universitetet,

er fult. Jeg har snakket med mange studenter

som har sagt at du på en måte må være første

mann til mølla, og at det er vanskelig å få time

der. Det er liksom sprengt alle steder.

HAR DU ET SLAGS ØNSKE FOR FRAMTIDEN?

– Jeg vil helst at det allerede fra barnehagen

blir fulgt med på om det er psykiske problemer.

At førskolelærere skal være opplyst om

å se etter tegn, og snakker med foreldrene til

barna slik at de også er klar over det, og raskere

kan oppsøke hjelp. Det samme gjelder

helsesøstrene på barneskolen. De skal vite

hva de skal se etter, og ikke bare tro at det

skyldes puberteten. Kanskje man også burde

opplyse om psykiske lidelser, på samme måte

som vi har seksualundervisning? At man underviser

om psykiske lidelser slik at man raskere

vet hva det kan være. Det er ingen barnunger

som søker opp psykiske lidelser på nett.

De vet ikke en gang hva det er en gang. Jeg

vil på en måte at alle barnehagelærere, førskolelærere,

helsesøstre, lærere på grunn- og

videregående skole, er mer forberedt til å ta

tak i sånne problemer mye raskere. Jeg håper

at terskelen blir lavere for å søke om hjelp, og

at tilbudene blir bedre.

Vil du lese hele intervjuet, gå til unikumnett.no.

8 I kamp med helsevesenet


REGJERINGEN VIL KUTTE I

OMGJØRINGS STIPENDET:

– MERKELIG, SIER STA-LEDER

Studentnytt

Under fremleggingen av statsbudsjettet for 2019

kom det frem at regjeringen ønsker å kutte ned på

omgjøring stipendet til studenter uten en grad.

TEKST: MIRIAM O. IBSEN, MATS SAURO HØIMYR

OG ANDREAS GUTHE

FOTO: ANDREAS GUTHE

I dag får studenter omgjort inntil 40% av studielånet

til stipend etterhvert som de avlegger

studiepoeng. Regjeringen foreslår å kutte dette

til 25%, mens de resterende 15% kun gis ved

avlagt grad og da kun for studiepoeng som inngår

i graden. Som et resultat vil studenter som

bytter studie underveis, tar årsstudium eller

enkeltemner i tillegg til graden få høyere gjeld.

Ragnar Glendrage fikk kompisprisen.

KUTTER ENKELTFAGS-

TILBUDET PÅ UIA

Opptakskontoret ved UiA har vedtatt å stramme

inn rammene for opptak i enkeltfag

UiAs opptakskontor har nylig lagt frem et nytt

vedtak om endring av enkeltfags- opptaksordningen.

Som en følge av vedtaket vil obligatoriske

fag i et studieløp fjernes fra listen over

enkeltfag som er mulige å søke seg inn på ved

universitetet. Noe som vil si at de som ønsker

å ta opp enkeltemner ved UiA bare vil kunne

velge førsteårs breddefagsemner.

Når forslaget ble lagt frem for fakultetene

på en høring tidligere i oktober ble forslaget

vist stor skepsis. Fakultetene mener at dette

vil skape hindringer for studenter og risikere

å miste store deler av studentmassen, derfor

er det flere obligatoriske fag i lukkede studier

som fremdeles vil være mulig å søke seg inn

på som enkeltfag. Det jobbes for øyeblikket

fremdeles med å finne ut hvilke fag som skal

være tilgjengelige for enkeltfagssøk og ikke.

Forslaget legger også opp til at det ikke skal

kunne søkes enkeltemne i fag som innebærer

bachelor og mastergrad fag, dette er med

unntak av de som ønsker å gjenoppta disse

bachelor/master fagene for å få fullført graden

sin.

Det nye vedtaket sier og at et fag må ha minimum

5 ledige plasser for å tilbys som enkeltfag.

FRANK REICHERT STILLER IKKE

TIL GJENVALG SOM REKTOR

Rektor ved UiA Frank Reichert vil ikke stille

som rektorkandidat til det kommende rektorvalget

på UiA. Han vil bruke sine siste år i arbeidslivet

på å forske.

Det kommende året er det igjen duket for

rektorvalg ved Universitetet i Agder. I løpet

av den kommende tiden fremover vil prominente

medlemmer av de forskjellige fakultetene

annonsere at de stiller til rektorvalget

ved UiA.

En som ikke ønsker å stille derimot er nåværende

rektor Frank Reichert som nå trer av

fra stillingen den kommende sommeren.

– Jeg har jeg vært her på UiA i 12 år, så nå

er det min siste sjanse før pensjon hvor jeg

kan forske litt, så er jo det å være rektor en

veldig krevende jobb.

Reichert vil nå legge rektorrollen bak seg og

vil returnere til posten som forsker ved universitetet.

Han ønsker å forske på universiteters

rolle i fremtidige samfunn.

– Vi synes det er et merkelig forslag, som vi

stiller spørsmåls tegn ved. Istedenfor å ha dette

som en gulrot pisker de heller til og sier at;

“om du ikke vet hva du vil bli eller har andre

utfordringer som gjør at du ikke kan fullføre,

så får du ikke full støtte fra oss”, sier STA-leder

Benedicte Nordlie.

Flere Norske Studentorganisasjoner har reagert

på forslaget. Norsk studentorganisasjon er

en av dem. De har startet en underskriftskampanje

for å bevare stipendordningen, denne

kampanjen har allerede fått i overkant av 10

000 signaturer og vil vare frem til finanskomiteens

innstilling den 20. november.

STA-leder Benedicte Nordlie.

HAN HAR BIDRATT TIL TRIVSEL

PÅ UIA

Ragnar Glendrange fikk kompisprisen for sitt

sosiale arbeid blant lektorstudentene. Blant

annet ved å starte linjeforeningen Curriculus.

– Å få denne prisen er en anerkjennelse på arbeidet

som vi har lagt ned. Vi håper det kan

være med på å inspirere andre studenter til

å gjøre det samme, sier Ragnar Glendrange.

Kompisprisen er en utmerkelse til en student

som gjør det lille ekstra for sine medstudenter.

Glendrange fikk kompisprisen for sitt arbeid

med å skape en inkluderende arena blant

sine medstudenter på lektorlinjen.

«Ragnar har vært en student som har bidratt til

trivsel blant de som studerer med ham. Gjennom

de siste fire årene har han blitt en som

alle ved studiet Lektorutdanningen 8-13 kjenner

til. Ikke fordi han setter seg selv i sentrum,

men fordi han setter alle oss andre i sentrum.

Om det er å inkludere noen i en samtale, prat

i kantina, eller å hilse i Vrimlehallen», skriver

Eskil Dragvik som er en av dem som har nominert

Glendrange til prisen.

Ragnar Glendrange: – På videregående satt

vi i klasserommene, snakket sammen og hadde

et godt sosialt miljø. Når jeg begynte på

universitetet satt vi i forelesningssalen, og så

reiste vi hjem. Dette er noe jeg ville endre på.

Kompisprisen ble delt ut under en gratis frokost

i kantinen på UiA onsdag. Utdelingen er en del

av flere arrangement i forbindelse med verdensdagen

for psykisk helse som er 10.oktober.

10


SONDRE ENERSEN GEDRUS ALEKSANDRAVICIUS BOBBY TJUVE

EIRIK MYRLAND AASMUND NIKOLAISEN JAKOB SKEIE MALIN AUNE KARLSEN

REBEKKA HAUKELI VILDE GRIMSET SUSANNE APALNES

Hva er

drømmeferien

din?

TEKST: HENRIK GILL

FOTO: ZHILWAN MANBARI

SONDRE ENERSEN (19), SAMFUNNSFAG ÅRS-

STUDIUM:

– Drømmeferien vil vare i tre uker, og jeg vil

reise med familie, venner eller eventuelt kjæresten.

Først vil vi ta et cruise i Karibia en uke

og kose oss, før resten av ferien vil være i USA.

Da vil jeg helst innom Las Vegas for å spille.

GEDRUS ALEKSANDRAVICIUS (21), 2. ÅRINTER-

KULTURELL KOMMUNIKASJON VED NLA MEDIE-

HØGSKOLEN:

– Jeg tenker at drømmeferien må være i en liten

landsby i Frankrike eller Italia, til et slikt

sted der turister vanligvis ikke reiser. Da kan

man få det litt for seg selv, og oppleve ting ikke

alle andre har sett, det liker jeg. Også ville jeg

tatt med mamma på turen.

BOBBY TJUVE (21), 1. ÅR BACHELOR I FILOSOFI:

– Drømmeferien min er å være på Madagaskar

med en pen dame med fine former. Så ligger

vi på stranda med en cocktail i hånda og

nyter livets tilværelse, før det kommer en søt

bartender hen til oss og spør oss om trekant.

Jeg vil bo på Madagaskar, slik at livet blir en

ferie. Det er viktig å leve i nuet.

EIRIK MYRLAND (19), 1. ÅR BACHELOR I FILOSOFI:

– Min drømmeferie er 10 dager med gutta

krutt på Sunny Beach eller Kos, hvilken som

helst party-plass egentlig. Der er vi konstant

fulle fra vi reiser hjemmefra til vi kommer

hjem. Det er ingenting som er kjekkere enn å

være med 6-7 kompiser på en slik ferie.

AASMUND NIKOLAISEN (22), 2. ÅR GRUNN-

SKOLELÆRER:

– Drømmeferien er en ukes fototur til Island,

som starter i Reykjavik. Jeg vil leie en kul firetrekker

og kjøre til alle de kjente fotoplassene.

Så må jeg jo bli kjent med noen lokale mennesker

som kan vise meg de litt mer ukjente

skattene som ikke står på kartet. Da får jeg

tatt masse fine bilder som jeg også kan selge

når jeg kommer hjem.

JAKOB SKEIE (23), 2. ÅR GRUNNSKOLELÆRER:

– Drømmeferien min er å dra på en flyplass

og ta et fly til en destinasjon man faktisk ikke

har planlagt i forveien. Man tar seg en uke og

bare ser hva som er ledig, så det blir en spontan

ferie. jeg vil dra alene og bli kjent med de

lokale, slik at man kan utfordre seg selv litt.

Jeg har ikke reist alene før, så det står på bucket-listen

min.

MALIN AUNE KARLSEN (19), 1. ÅR SOSIALT ARBEID:

– Jeg har ikke reist så mye tidligere, men jeg

har veldig lyst til å dra til Egypt for å se på

pyramidene og ri på kamel. Jeg har kun vært

i Skandinavia og i Spania, så jeg har egentlig

bare lyst til å reise en annen plass og oppleve

nye ting.

REBEKKA HAUKELI (21), 1. ÅR SOSIALT ARBEID:

– Min drømmeferie er å reise rundt i Sør-Amerika

og oppleve folk, kultur og mat. Jeg har

vært i Colombia før, så jeg har lyst til å reise

tilbake dit, og rundt om i nabolandene, i tillegg

til Cuba. Da vil jeg ha med 3-4 gode venner.

VILDE GRIMSET (20), 1. ÅR SOSIALT ARBEID:

– Jeg vil oppleve nye steder og kulturer. Jeg

var på folkehøgskole i fjor, og fikk en skikkelig

smakebit på reising. Da var jeg i Sør-Amerika

og i Asia, men jeg har aldri vært i Afrika. Så

jeg har lyst til å dra dit, kanskje til Tanzania

for å dra på safari blant annet.

SUSANNE APALNES (22), 3. ÅR SOSIOLOGI:

– Jeg vil reise til et sted i Øst-Asia, der det er

varmt akkurat nå. Det beste hadde jo egentlig

vært å reise nå, siden det blir så kaldt her!

Jeg har en veldig god venninne som er en fin

reisepartner, så jeg vil være med hun til Thailand

eller Filippinene, og oppleve sol, varme

og strandliv.


HVORDAN FYLLE EN

FORELESNINGSSAL?

TEKST: PHALLY LONG PRUM | FOTO: MAGNUS HANSERUD LJØSTAD, UIA

«Noen forelesere klarer å formidle, andre ikke. Noen ting er bare vanskelig å formidle og krever

i like stor grad hardt arbeid fra studentenes side for å forstå,» sier professor ved UiA.

VIKTIG SAMFUNNSANSVAR

Dårlig oppmøte og halvveis folketomme forelesningssaler. Enkelte forelesere kan melde om

færre studenter lenger ut i semesteret. Det har ført til utallige diskusjoner om hvordan man

skal aktivisere studentene, og iverksette tiltak som skal trekke flere studenter til neste forelesning.

Hva skyldes det? Late studenter, som prioriterer søvn og slumrer videre? Eller uengasjerte

studenter, som dabber av? Det er kanskje på tide å at foreleseren møter seg selv.

Universitetets og høyskolenes ansatte, forskere og forelesere, har et viktig samfunnsansvar

når det kommer til å spre kunnskap gjennom formidling i form av undervisning. Det å kunne

videreformidle til studentene på en forståelig og gøy måte er en utfordring. Av og til møter

studenter på forelesere med et fraværende engasjement, som kommer tydelig til uttrykk bak

en ensformet PowerPoint-presentasjon. Og noen ganger blir avstanden mellom foreleseren

og studentene for stor, der fagtermer og abstrakte teorier blir vanskelig å fordøye. Ifølge Universitets-

og høyskoleloven (2005) har «den som gir undervisning ved institusjonen et selvstendig

faglig ansvar for innhold og opplegget av undervisningen». Det innebærer at enhver

foreleser velger selv hvordan man ønsker å presentere og tilpasse presentasjonen. Hvordan

dette gjøres har innvirkning på studentenes opplevelse av forelesningene, som interessant

eller kjedelig. Noe som igjen har betydning for studentenes læring og oppmøte i forelesningssalen.

Å presentere det faglige innholdet gjennom undervisning krever øvelse, tålmodighet, engasjement,

og noen ganger kreativitet fra foreleserens side. Det finnes ulike måter å gjøre forelesningene

mer forståelig for studentene. Professor Einar Duenger Bøhn, som ble kåret til en

av UiAs fantastiske forelesere, peker på bruken av aktuelle, konkrete og folkelige eksempler

som alle kan forstå og se klart for seg. Det er også viktig at foreleseren kan forklare ting med

sine egne ord, og ikke bare gjenfortelle pensum. En annen foreleser som ikke er redd for

å ta i bruk utradisjonelle undervisningsopplegg, er Tale Steen- Johnsen, førsteamanuensis

ved Institutt for Sosiologi og Sosialt arbeid. Et triks hun stadig benytter under planlegging av

forelesningene, er å sette seg i studentens plass. «Jeg spør meg selv: hva slags forelesning ville

jeg selv likt å være på? Og hvordan lærer jeg selv best? Jeg prøver å kjøre noen sjangerbrudd,

introdusere en ny måte å lære på i løpet av forelesningen. Jeg skulle ønske jeg var enda bedre

på dette, og hadde mer tid til å lage nye opplegg og prøve flere metoder. Vi er under stort tidspress,

og det er ikke alltid tid til å tenke ut nye, gode pedagogiske grep,» sier Steen-Johansen.

TILKNYTNING TIL DET AKADEMISKE MILJØET

Det er viktig å ikke forveksle de mest underholdende foreleserne med de beste foreleserne.

Det er ikke alltid slik at de mest underholdende er de beste, eller at de som flest studenter

liker, er de beste. Vi lærer på forskjellig måter, og det kan være krevende for foreleseren å

møte alle studenters behov. «Noen forelesere klarer å formidle, andre ikke. Noen ting er bare

vanskelig å formidle, og krever i like stor grad hardt arbeid fra studentenes side for å forstå,»

sier Bøhn. Forelesere spiller derimot en vesentlig rolle for relasjonen mellom forskere og studenter.

Foreleseren er som oftest den som introduserer studentene til det første møte med

fagfeltet, men også den som skaper og viderefører en interesse og forkjærlighet for det faglige

miljøet. «Den viktigste funksjonen er å hjelpe studentene til å trene seg opp til kritisk og

vitenskapelig tenkning. Øvelse i kritisk og vitenskapelig tenkning krever omgang med andre

som allerede behersker det. Det er derfor viktig at studenter og undervisere og forskere omgås

hverandre, snakker, og deler tanker og metoder. Det er også veldig viktig at vi forelesere

og forskere kommuniserer godt med studentene for å øke respekten for vitenskapen og den

kritiske tanke. Det er en slik omgang som skaper et godt og varig akademisk miljø over tid,»

påpeker Bøhn.

14


På tråden med Hellbillies

UNIKUM HAR SNAKKET MED ASLAG HAUGEN, VOKALIST OG GITARIST I ROCKEBANDET

HELLBILLIES, OG SPURT HAN UT OM PLATESLIPP, TURNELIVET, OG ANGRYBIRDS.

TEKST: MARTHA SIMONSEN

FOTO: AGNETE BRUN

Unikum har snakket med Aslag Haugen, vokalist

og gitarist i rockebandet Hellbillies, og

spurt han ut om plateslipp, turnelivet, og Angrybirds.

Fra leiligheten min på Grim finner jeg frem

e-posten fra pressekontakten til bandet. I den

står nummeret jeg skal ringe for å få tak i Aslag.

Tenk at de bare sendte nummeret hans

sånn helt uten videre, i en e-post, tenker jeg.

Jeg må ærlig innrømme at jeg er litt starstruck

og smånervøs her jeg sitter ved skrivebordet

mitt, med båndopptakeren klar og skal ringe,

sånn helt uten videre, til frontfiguren i Hellbillies

og gjøre et intervju. Jeg har tross alt vært

på hele tre konserter med dem i løpet av livet

mitt, og mange av sangene deres har betydd

mye for meg opp igjennom. I tillegg er det mitt

første intervju. Noensinne.

Nervøst trykker jeg på nummeret til Aslag inne

på e-posten. Det rekker ikke å ringe mer enn

tre ganger før han tar telefonen. Han sier ikke

noe mer enn «hallo», og jeg blir med ett litt

usikker. «Hei, er det Aslag Haugen jeg prater

med»? «Det stemmer det,» svarer stemmen i

andre enden. «Så bra! Hei, jeg ringer fra Unikum.

Jeg fikk høre at det passet bra med et

intervju nå,» sier jeg halvt spørrende, grepet

av den sørlandske høfligheten vi aller fleste

sørlendinger har vokst opp med. «Ja, jeg har

i grunnen sittet og ventet på telefon fra deg,

jeg,» svarer Aslag, og det høres ut som han

smiler i andre enden av røret. Det får meg til

å slappe av, og jeg kjenner at nervøsiteten begynner

å slippe taket. «Så flott! Skal vi bare begynne

da»?

UTE PÅ TURNÉ

Hellbillies er i disse dager ute på turné, og det

første stoppestedet deres var på Kick Nattklubb

& Scene i Kristiansand.

Naturlig nok starter jeg intervjuet med et

spørsmål om hva de egentlig synes om byen

vår.

– Jo, vi har spilt i Kristiansand mange ganger

før vi. Det er alltid hyggelig å spille der, og det

er et av de stedene vi gjerne kommer tilbake

til, forteller Aslag meg gjennom røret.

Men hva kjenner man egentlig på, i forkant

før man skal legge ut på turné? Aslag forklarer

meg viktigheten av å være godt nok forberedt,

at det er mye logistikk som skal gå opp slik at

en unngår å møte på problemer underveis.

– Det er jo et stort apparat som er i sving, så

det er mange faktorer som spiller inn. Vi er i

alt tretten mann på turneen, fra teknikere til

sjåfører.

Jeg skal innrømme at det jeg er mest opptatt av,

er å finne ut hva Aslag er nødt til å ha med seg

når han legger ut på turné, hva han absolutt

ikke klarer seg uten.

– Det må bli iPad-en min, det. Den trenger jeg

til jobbing underveis. Og så selvsagt kaste bort

litt tid på hjernedød underholdning, som å spille

Angrybirds, humrer han. I tillegg forteller

han meg at musikk er veldig viktig for han, og

at han bruker iPad-en til akkurat det når de er

på veien. Det får meg til å lure på hva slags tanker

han har om musikkscenen i Norge i dag.

– Det er veldig mye bra norsk musikk om

dagen, og veldig hyggelig at mange nå velger

å synge på norsk, det synes jeg er veldig fint.

Mange nye, unge artister beveger seg i det samme

musikalske landskapet som vi har gjort i

mange år, og det er jo veldig moro.

– Hvilke norske artister følger du selv med på?

– Jeg hører veldig mye på Darling West, nå synger

jo de på engelsk da, men det går mye i den

kategorien der.

– DET SKAL SPILLES, IKKE AVSPILLES

Hellbillies ble startet i 1990, og er et band som

hele tiden har klart å utvikle seg i takt med tiden

og jevnt over hatt et trofast publikum. Aslag

forteller meg at det hele handler om innstilling,

og at mye ligger i «hue». En blir nødt til å jobbe

jevnt og trutt hele tiden som et band, og ikke

tillate seg å falle ned på et nivå hvor rutine blir

hovedsaken. Rutiner er fint, men bandet er hele

tiden nødt til å være i utvikling.

– Vi har jo dårlige dager vi også, som alle andre,

og utfordringen ligger jo i å snu om på de dårlige

dagene, og gjøre de så bra som de kan bli.

Vi er opptatt av å gi alle som kommer og hører

på oss en god opplevelse. Det skal spilles, ikke

avspilles. Og så synes vi det er veldig hyggelig

å bli spurt om å spille. Særlig når vi blir spurt

om å komme tilbake til steder vi har spilt på før.

– Hva er ditt beste minne fra en Hellbillies-konsert?

16

– Oi, det er vanskelig å svare på, for vi har så

mange gode minner. Vi har vært heldig som

har fått oppleve så mye, og spille på så mange

steder. Noe av det jeg husker aller best er at vi

spilte på Norwegian Woods i Oslo i 2008. Da

spilte vi rett før Bob Dylan, og det var en veldig

stor opplevelse å få stå på samme scene

som han. Og så selvfølgelig i 2012, når vi


fylte Oslo Spektrum i forbindelse med en jubileumskonserten

vi hadde der. Det var veldig

stas.

Jeg puster lettet ut blant spørsmålene. Aslag er

en person som gir mye av seg selv underveis i

intervjuet, så samtalen flyter lett.

KLASSISK ROCK

– Unikum er jo en studentavis med relativt

unge lesere, hvordan vil du beskrive bandet til

folk som kanskje ikke har hørt om dere?

– Vi er jo et klassisk rockeband med impulser

fra mange forskjellige musikkarter. Vi startet

mer i country-kategorien, men har beveget

oss litt bort fra det. Vi er et band med en sterk

egen identitet, og jeg tror at folk lett kjenner

igjen sangene våre når de hører de. Det tror

jeg er en blanding av selve musikken vår, og

at vi synger på dialekt. Hvis du er så heldig å

treffe med tekstmateriale ditt på norsk, så får

du så mye mer igjen for det, med at folk kan

tekstene dine.

– Hvilke tanker hadde du om hvordan musikkbransjen

skulle være, kontra det du har opplevd

at den er, etter 30 år i den?

– Mange av tankene jeg hadde, har jo stemt.

Men det jeg kanskje vil peke mest på, og som

kjennetegner bransjen best, er jo at det er mye

hardt arbeid som ligger bak det å være musiker.

Det er ikke så glamorøst som det ser ut på

TV, med programmer som for eksempel Idol,

hvor man fort kan få inntrykk av det. Og der

tror jeg man har mye igjen for det hvis man

starter helt selv da. For på slike programmer

så går man fra å ha et enormt støtteapparat

rundt seg, til og plutselig skulle selge billetter

selv. Og det tror jeg kan være et sjokk for

mange. Det er hardt arbeid og dedikert jobbing

som får en frem, sier Aslag og fortsetter

engasjert:

– Turnering gjør at en kan leve av det, noe

som innebærer mye reising, og det må en

være forberedt på da, når en starter. Det er jo

ikke alltid like spennende å sitte åtte, ni timer

i bil om gangen. Og så er det viktig å huske

på at alt skal jobbes frem, det er ikke alt som

kommer av seg selv. Jeg var jo 30 år når jeg

selv valgte å satse på musikken. Til da hadde

jeg spilt i band ved siden av jobb siden jeg var

18 På tråden med Hellbillies

15 år, så det var ikke helt ukjent terreng jeg

beveget meg inn i. Jeg tror den erfaringen jeg

hadde med meg, og det faktum at jeg var 30,

var en stor fordel.

FØLGER MED PÅ DE DIGITALE TRENDENE

– Dere har jo vært lenge i bransjen, og sett

litt av hvert. Hvordan var det å gå fra å selge

CD-plater, til å tre inn i den digitale verden

med strømmetjenester, som Spotify?

– Bransjen er jo nesten ikke til å kjenne igjen

fra da vi startet, til nå. Det har jo vært enorme

forandringer, men vi tar imot det med åpne

armer, og bruker teknologien så godt vi kan.

Det er klart at det er en helt annen inntjening

nå enn før når en solgte plater, men det er

bare noe en må rette seg etter. Det blir helt

meningsløst å skulle kjempe mot det. Og som

forbruker så må jeg jo si at det er helt fantastisk.

En kan jo gå rundt med verdens største

platesamling på telefonen sin. Jeg bruker det

mye selv og synes det er helt fenomenalt, så

kjøper jeg plater på vinyl når det er noe jeg

har spesielt lyst på. Det er i tillegg en fantastisk

måte å få sjekket ut nye artister på.

– Hva er det som gjør det like givende den dag

i dag å holde på med musikk?

– Det vil jeg si er konsertene. Det er mye som

skjer rundt, som for eksempel reising som en

blir trøtt av, men konsertene er alltid like givende.

– Sånn helt på tampen, kommer det snart en

ny plate?

– Det jobbes med ny plate som kommer i 2020.

Da har bandet 30 års-jubileum, og da blir det

ny plate etterfulgt av en stor turné. Og det er

jo alltid spennende å starte med blanke ark

når det skal skrives nytt materiale, og det er

en prosess som er spennende å holde på med,

og vi håper på å komme med en bra skive.

Jeg takker Aslag for praten, og avslutter med

den sørlandske høfligheten jeg startet med i

begynnelsen av samtalen vår, og sier: «lykke

til videre da, vi sees sikkert». Aslag virket noe

forvirret. Det er kanskje mer vanlig å bare avslutte

med et enkelt «hadet»? Med det så legger

vi på. Han først. Jeg puster lettet ut. Jeg har akkurat

gjennomført mitt første intervju.

Etterspør linjeforening

for kunstfagstudentene

Marit Wergeland-Yates

Sondre Gønset

Fredrik Landmark

Terje A. Martinsen

TEKST: SAIF KHAN, ANDREAS GUTHE | FOTO: SAIF KHAN, ANDREAS GUTHE, PRIVAT

Fakultet for kunstfag er det eneste fakultetet på UiA som ikke har en linjeforening hvor

studenter kan møtes på tvers av kull og fag. Det ønsker Dekan for kunstfag Marit Wergeland-

Yates å endre.

- Jeg har oppmuntret studentene flere ganger til å lage en linjeforening. Penger, mat, lokaler

og slikt stiller vi gjerne opp med.

Selv om fakultet for kunstfag ikke har en linjeforening opplever Wergeland-yates at studentene

er veldig aktive i sine egne miljø.

- Det er fantastisk å være dekan på et fakultet hvor det er konserter klokken syv på morgenen

og det er fortsatt konserter når du går klokken tolv om kvelden. På mange måter er

kanskje kunstfag fakultetet annerledes her.

Likevel mener hun det kan være veldig nyttig for studentene å ha en linjeforening, som

en felles arena for studentene.

KUNSTFAGSTUDENTER POSITIVE TIL LINJEFORENING

En linjeforening kan bidra til nettverksbygging blant studentene. i tillegg bidrar det til et

større sosialt felleskap på tvers av kull og fag.

Ifølge Wergeland-Yates kan det på mange måter se ut som kunstfagstudentene har det litt

annerledes enn de andre fakultetene. Kunstfagene legger ofte opp til at det blir mye sosial

kontakt, gjennom alt fra band til store forestillinger og slikt.

Vi sjekket hvilke tanker kunstfagstudentene gjorde seg om linjeforeninger og om dette er

et behov blant dem. Her kom det blant annet frem at studenter jobber med å skape en

linjeforening i kunstfag.

SONDRE GRØNSET. LITTERATUR, FILM OG TEATER 1 ÅR (HAR BACHELOR I DRAMA).

– Kunne du tenkt deg en linjeforening i kunstfag?

– Ja, det kunne jeg. Og det har jeg holdt på med å skape i straks tre år nå. Så i år skal vi

sende inn søknaden for å få registrert den. Denne foreningen heter KVAD.

FREDRIK LANDMARK. DRAMA 3 ÅR.

– Vet du hva en linjeforening er?

– Jeg vet sånn ca. hva er linjeforening er. Det er vel en slags møteplass for de forskjellige

fakultetene ved UIA hvor det er diverse arrangementer etc.


– Ja, det burde absolutt være det på fakultet for kunstfag. Det er jeg veldig positiv til.

TERJE ASPEVIK MARTINSEN. MUSIKK FORMIDLING 3 ÅR.

– Vet du hva en linjeforening er?

– Linjeforening er vel en organisasjon som skal tilby bl.a. sosiale sammenkomster og

settinger tilknyttet det faglige området på tvers av linjer og årskull, tror jeg.


– Ja, absolutt! Vi har alle nytte av å bli kjent med flere og danne større sosiale nettverk

innenfor kunstfag. På den måten kan man finne mulige forretningspartnere med like sinn!


HEADERFOTO: MAGNUS LJØSTAD

PIKEKYSS

SUNDAYS

RABAGAST

SØRVEIV

TEKST OG FOTO: MIA WRIGHT

Pikekyss er et norsk Indie-pop band fra Oslo som har kommet ned

til Sørlandet for denne festivalen. De spilte på Biscenen på Teateret

noe som egentlig hadde vært et perfekt lokale for dette nydelige

bandet. Med de kule låtene som jeg gjerne har på mine egne

spillelister vil det være fullt mulig å danse og synge med i dette

lokalet. Dessverre står bandmedlemmene litt for stille på scenene

derfor blir også publikum heller stående stille litt bak i salen enn

å bli trukket frem av artistene selv. Lyden er også veldig ujevn så

bare deler av teksten til låtene er mulig å høre. Dette er veldig dumt

for låtene er virkelig fine og morsomme og kunne virkelig satt opp

stemning i lokalet. Det er tydelig fans i lokalet som er med på å skape

litt stemning, men det når ikke helt opp.


Dette er den første konserten bandet fra København har utenlands og

det var fantastisk. Vokalist og gitarist Magnus Jacobsen har en fantastisk

scenetilværelse og sammen med de andre i bandet får man en varm

god følelse av å lytte til sangene. Sangene bytter på å gi meg gåsehud og

får meg til å riste på både på hode og foten i takt med de fine tonene.

Folkemusikken er laget perfekt for intimscenene på teateret og der du

sitter i de gode sofaene blir hele opplevelsen til en kosekveld du ikke vil

skal ta slutt. Konserten er rett og slett som en varm kopp med kakao på

en sen høstkveld. Jeg gleder meg til de tar turen tilbake til Norge.


År etter år får Charlies bar høre at de er for lite til mange av konsertene

de spiller. Men for meg er dette en konsertopplevelse det

også. Dette bandet var laget for et fullt lokale. De ga alt av seg selv

på scenene og gjorde mye for å få publikum til å elske den halvtimen

like mye som de gjorde. Oslobandet spiller god rock og har

tidligere vunnet Ukas Urørt. Det er litt for høyt inne i det lille lokalet

og de mister dessverre noe av publikum på grunn av dette

underveis. Dette er ikke bandet sin skyld og kunne vært løst med

noen gode ørepropper. Det som kanskje ødelegger litt mye er at

det dessverre er litt vanskelig å høre vokalen innimellom, men låtene

virker utrolige fine og sjarmerende. Det er også en del støy

fra høyttalerne, men selv med tekniske problemer er det ingenting

som stopper de unge musikerne på scenene. Dette var moro.

INA KUDO

BRENN

TEKST OG FOTO: MATS SAURO HØIMYR

Denne konserten var en avslappende og mer rolig affære som egnet

seg ypperlig for en middels rolig utekveld. Sangene var litt hit

and miss, hvor noen var veldig gode og utrolig tilfredsstilende å

høre på og noen som var … “okay at best”.

Noe av dette kan skyldes på det tekniske siden, en håndfull av

sangene endte opp med å få så mye bass i seg at det var umulig å

høre noe som helst annet. Sangene som ikke led av dette resonnerer

også veldig godt med publikum, de rolige sangene nærmest

puttet publikum i transe mens de litt mer aktive sangene girer deg

mer opp.

Tror oppriktig dette hadde vært bedre om de satte denne konserten

i en av utestedene fremfor Teatrets biscene. Det hadde vært

mye lettere å nyte denne litt mer rolige og trollbindende sangene

om jeg kunne sitte å kose meg med det fremfor å stå rundt omkring

i et rom. Dette er i bunn og grunn god aromamusikk men

det trekkes ned av måten det ble lagt frem på.

TEKST: MATS SAURO HØIMYR | FOTO: MIA WRIGHT

Kveldens vinner

Dette mer og mindre “hipster-grunde” bandet var en av finalistene

i Urørt og med god grunn. Bandet tok unikums kulturavdeling med

storm, vi uten tvil vil kalle kveldens beste forestilling.

Gruppa sjarmerte publikum med artige sanger, morsomme innslag

mellom sanger og klarte å ha samhandling med publikum uten at

det ble kleint og fælt. Disse kara ville ikke bare spille musikk for oss

de ville lage et fuckings show!

Bandet er et satirisk front symbol på norske privilegier, med sanger

og mørketid i lillehammer, eksamen du ikke leste til og de dedikerer

sangene fast til de som ikke fullførte videregående på normal

tid. Dette var ikke bare en konsert, det var en opplevelse. Humoren

og stilen deres gjorde at vi endte opp med å stemple dem som musikkens

svar på Elling filmene; Sjarmerende, morsom og ekstremt

vanskelig å ikke like.

20


HEADERFOTO: MAGNUS LJØSTAD

DARK TIMES

LINDSJØRN

JARLE SKAVHELLE

SØRVEIV


Beklager å si det men jeg føler at denne konserten startet overraskende

langsomt men tok selv heldigvis fort igjen og innen sang 3 hadde

gruppa skapt nok liv og røre i lokalene at det så ut til å bli en god

kveld på byen. På en måte jeg sliter med å forklare var dette en avslappet

punk konsert.

Det virket mer som om de hadde hovedfokus på at alle i publikum

skulle ha en ”good time”, Jeg så ut vinduet at mange som var på vei

forbi ned mot konserter på andre steder stoppe opp på gata, titte inn

og så bestemme seg for at de heller ville hit. Er også veldig sannsynlig

at en del av deres sanger kommer til å finne veien in på min egen

spillelister fremover.


Vokalisten Ingvild Lindsjørn er 21 år gammel og kommer fra Hønefoss,

men hun er en av dem som har blomstret musikalsk den tiden

hun har gått på rytmisk musikk på UiA. Jenta gir full guffe på scenen

og sangene er kule poplåter du vil danse til. Konserten ble holdt på

intimscenen på Teateret, noe som kanskje ikke var perfekt for akkurat

denne artisten. På den lille scenen sto Lindsjørn sammen med

bandet og i mesteparten av sangene var det også to backup dansere

som var med på å gjøre dette til en konsert man heller burde stå og

ha muligheten til å danse til. Alle som er på scenen stråler energi

og får det sittende publikum så mye med seg som mulig. dessverre

føltes backupdanserne mer som en del av en talentkonkurranse og

ikke en konsert i dette lokalet. Det er også litt feedback fra høyttalerne

som gjør at noe av vokalen forsvinner litt og helheten i de fine

tekstene ikke kommer godt nok frem.


Bergensgutten er allerede et navn mange kjenner. Han tok seg en

pause fra å turnere med Villagers og spilte i Brussel kvelden før han

sto på Intimscenen på Teateret. Og det er vi glad Og det er vi glad

for. De fine sangene passer godt inn i lokalet, men også inn i stuen

med et glass vin eller en god kopp te. Dette er musikk du koser deg

med. Sammen med den vakre stemmen og cello-spillingen var det

nesten så gåsehuden kom. Skavhelle hadde en grei kjemi med publikum,

men det var lite å få fra resten på scenen og det hele nådde

ikke helt opp til toppen. Men sangene får plass på mine spillelister.

SAUROPOD

ROSSMANN


Den lille Oslo punk gruppa var en av de første til å spille på årets

Sørveiv med en god blanding av hard og myk (yes that’s a thing)

punk rock. Med både gamle og nye sanger holdt de tempen oppe

fra de begynte å spille til deres scenetid var ute.

Det er tydelig at de har en stor following her på Sørlandet når

Charlies bar endte opp med å bli så tettpakket med publikummere

at noen folk endte opp med å stå i toalettgangen.

Gruppa har er god scenetilværelse og utnyttet lokalet for alt det

var verdt under konsert, glad for at jeg gikk hit av alle steder for

jeg føler jeg fikk en god pangstart på hele festivalen takket være

Sauropod. Hørte på vei ut etter showet en godt voksen mann med

snasen bart si “de burde jo faen meg ikke blitt stoppet nå da, var

ordentlig i gang” og jeg tror ikke det var en eneste person der inne

som var uenig med ham.


Rossman var planlagt som det uoffisielle finalenummeret for årets

sørveiv og fra øyeblikket publikum slapp inn i salen var det flat pedal

med en god blanding av bluesrock, rockabilly og i sann Rossman

tradisjon; bluegrass. Godt valg for å toppe av festivalen med siden

de skapte god stemning og mye liv, det var ikke et menneske i salen

som ikke danset, klappet, knipset eller trampet med.

De fremførte en håndfull kjærlighetssanger med utrolig fengende

melodier og artige tekster om alt fra Løpesko til mindre ansvarlige

økonomiske valg. Det var veldig synlig at Rossman skaffet seg nok

mange nye fans blant Sørveiv publikumet den kvelden, i tillegg til

de eksisterende fansene som allerede var der og gjorde at køen for

å komme inn gikk helt ut på gata.

Sammen med musikken var det satt opp til stort og nøye koreografert

lysshow og konfettikanoner. Disse effektene bidro til å lage

mer liv og en veldig eksplosiv finale, men dessverre tilbrakt noen

av de sterkeste lyskasterne i huset store deler av tiden sin pekt mot

publikum. Slik at samme hvor i salen du sto kunne du ikke se noe

som helst annet enn det sterke hvite lyset, som om du hadde død og

stirret inn i lyset på enden av tunnelen. Utenom det var dette en av

de bedre konsertene på hele Sørveiv.

22


– GÅR FOR NY POKAL

Det er ikke bare for herrelagene at vinterserien

begynner, men også for damene.

Men i sommer så det ut til at damelaget

til KSI faktisk ikke kunne stille lag.

Da valgte Vilde Rolstad (23) å ta grep.

– Dette er det tredje året mitt i KSI, men det

første som trener. Det var veldig mange fra

i fjor som sluttet pga. studiet, så det var få

igjen. I sommer trodde jeg ikke at vi kom til å

få et lag, så da valgte jeg å steppe som trener

slik at vi fikk det til, sier Rolstad.

Trener for KSI-herrer

Shandy Carl Nilsen

24

KSI GÅR OFFENSIVT UT:

– Vi skal være det

beste studentlaget

TEKST: HENRIK GILL | FOTO: ZHILWAN MANBARI

Torsdag 1. november starter fotballsesongen

for bedriftslagene i Kristiansand. KSI fotball går

offensivt ut og vil kjempe i toppen av 1. divisjon.

– Det blir veldig moro å begynne og spille

kamper igjen, det er jo det gøyeste, sier trener

for KSI-herrer Shandy Carl Nilsen (24).

Nilsen har spilt på KSI fotball de siste fire årene.

Dette blir den første sesongen der han har

hovedansvaret for godt over 50 spillere.

– Det går overraskende fint å ha kontroll på

alle sammen, men samtidig er det mer arbeid

enn jeg hadde trodd. Det er mye organisering,

sier han.

– SKAL VÆRE DET BESTE STUDENTLAGET

Det sier seg selv at 50 spillere ikke kan spille

på ett fotballag, så dermed stiller KSI herrer

med to lag i 1. divisjon. Der vil de få tøff konkurranse,

bl.a. fra GSI Jags fra UiA Grimstad

og MHG Crocodiles fra NLA Mediehøgskolen

Gimlekollen. Det er første gang at alle de tre

lagene deltar i samme divisjon i bedriftsserien.

– Målet vårt er å være det beste studentlaget,

spesielt siden vi har to lag. Vi har prøvd å dele

inn lagene så jevnt som mulig, og jeg mener

at vi er gode nok til å bite godt fra oss på begge

lagene. Det har også begynt mange nye,

gode spillere. Jeg må si at nivået på laget i år

er mye jevnere enn det det har vært tidligere,

sier Nilsen.

OPPRYKKSLAGET MHG VIL OVERRASKE

Et av lagene Nilsen og de andre vil møte i vinterserien,

er MHG Crocodiles. Studentene fra

NLA startet i 3. divisjon, og de grønnkledde har

rykket opp to år på rad. Nå venter nye utfor-

Vilde Rolstad og Kaja Myklebust

dringer i den øverste divisjonen.

– Vi gleder oss veldig mye til sesongstart. Vi

har rykket opp to ganger på rad, og med nye

spillere satser vi på at oppturen fortsetter. Det

er veldig vanskelig å si hvordan vi står i forhold

til 1. divisjon ettersom vi ikke har spilt

der før. Vi går imidlertid respektløst til verks,

og satser minimum på øvre del av tabellen.

Spesielt gøy er det at vi får interne oppgjør

mot KSI, sier trener Roy Skjæveland.

Det at KSI vil være det beste studentlaget i serien,

vil ikke Skjæveland ha noe av.

– KSI må gjerne gå kjempehøyt ut og hevde at

de skal være det beste laget i serien. Vi kan

gjerne være underdogs og knuse dem når det

gjelder. Vi frykter ikke KSI på noe som helst

måte. Vi har et meget sterkt lag og regner med

at vi kan overraske, sier 21-åringen.

Allerede i første serierunde er det duket for et

skikkelig rivaloppgjør. MHG og GSI møtes nemlig

i den første kampen.

– Jeg regner med at GSI vil gi oss tøff motstand.

Tidligere har vi spilt 2-2 og tapt 3-4 mot

dem, men det er tredje kampen som gjelder,

sier Skjæveland.

KSI damer har meldt på to lag i vinterserien

samt ett mikslag der gutter og jenter spiller

sammen.

– Vi gleder oss veldig til seriestart. Vi har blitt

en stor gjeng og har forberedt oss godt på trening,

så dette blir gøy, sier 23-åringen.

– Hva er målsetningen for vinterserien?

– Vel, i fjor kom vi på andre eller tredjeplass,

slik at vi fikk pokal. Det er målet denne sesongen

også, svarer Rolstad og ler.

– VIKTIG Å HA ET TILBUD SOM KSI

Utenom å spille bedriftskamper i Sørlandshallen

hver torsdag, trener de tre studentlagene i

Kristiansand to ganger i uken, og arrangerer

ofte sosiale opplegg. Trenerne påpeker viktigheten

av å ha muligheten til å spille på et

fotballag ved siden av den hektiske studiehverdagen.

– Jeg får jo venner her som jeg ikke har truffet

før på UiA, så du får et nytt fellesskap og miljø.

Det har vært gøy å komme med på laget,

det er kjekke folk å være med, også gleder jeg

meg til å spille kamper, sier Kaja Myklebust

(22), som er ny på damelaget til KSI.

– Samholdet er godt, og jeg synes det er veldig

viktig å ha et tilbud som KSI. Det tror jeg ikke

jeg er alene om, legger Rolstad til.

Trenerkollega Nilsen er enig.

– For min del har KSI vært viktig. Det er veldig

deilig å ha fotballen et par ganger i uka til å

koble av alt eksamensstresset og andre ting.

Jeg er en fyr som synes fotball er gøy, men det

viktigste på KSI er det sosiale, avslutter han.


THOMAS &

HARALDS

BESTE

KARRIERETIPS

KARRIERE-

DAGEN

TEKST: ZHILWAN MANBARI

FOTO: HENRIK GILL & PERNILLE HJERPSETH

Thomas Numme & Harald Rønneberg

25.oktober ble vrimlehallen fylt opp av

ulike bedrifter, studentorganisasjoner og

ikke minst studenter. Totalt var det rundt

40 virksomheter og ca 2500 studenter

som bidro til en fantastisk karrieredag.

Vrimlehallen var tettpakket med engasjerte

studenter som gikk fra stand til

stand for å snakke med ulike bedrifter

og studentorganisasjoner. Dette var også

en god mulighet for å få forbindelser i

ulike bransjer og ikke minst få gratis ting

fra de ulike standene. Allerede lenge før

selve starten på åpningsshowet som var

ledet av de to Senkveld-profilene Thomas

Numme og Harald Rønneberg var

køen inn til Henrik Ibsen auditoriet så

stort at det var vanskelig å komme seg

inn via hovedinngangen. Men ventingen

var verdt det, Thomas og Harald leverte

en av dem hvis ikke den beste åpningsseremonien

under karrieredagen.

Thomas og Haralds beste karrieretips

Etter åpningsseremonien tok vi en prat

med Thomas og Harald hvor de kunne

avsløre at de storkoste seg foran

UiA-publikumet. Men hva er deres beste

karriere tips til studenter som er på vei

ut i arbeidslivet?

– Studentene bør ha overgangsmot,

være sultne, og være greie i møte med

andre. Ikke vær en kødd med spisse

albuer», svarer duoen på spørsmålet

om hva som er den beste egenskapen

man må ha.

Hardt arbeid og lever på de oppgavene

du får, og ikke minst ha det gøy selv om

det kan bli kjedelig til tider. Det er de

beste tipsene Thomas og Harald kom

med før de takket for seg utenfor Østsia

og kjørte mot flyplassen.

BESTE KARRIEREDAG NOENSINNE?

Åpningsseremoni med Thomas og Harald,

en tettpakket vrimlehall og gjester

som Ulrikke Falch endte karrieredagen

opp med å bli intet mindre en suksess.

Det er spesielt leder for karrieredagen

Jakob Mæland fornøyd med. Mæland er

mest fornøyd med åpningsseremonien

som er den største de har hatt, med gjester

som ordføreren, Geeohsnap og Terje

Formoe som gjester. Selv med masse folk

og 45 virksomheter å holde styr på forteller

Mæland at alt har gått fint for seg

takket være alle som har stått på.

Under årets Karrieredag har det vært

et rekordantall linjeforeninger som har

bidratt og hjulpet KD med en suksessfull

dag på UiA i Kristiansand. I februar står

Campus Grimstad for tur.

ULRIKKE FALCHS SINNE SOM

MOTIVASJON FOREDRAG

Skuespiller, forfatter og foredragsholder

Ulrikke Falch var en av gjestene

under årets karrieredag med foredrag

om hvordan man kan bruke sinne som

motivasjon. Mye av foredraget handlet

om henne og hennes erfaringer angående

sinne, og hvordan hun har brukt

den som en motivasjon. Men kjæresten

hennes fra Ex on The Beach og hennes

feministiske standpunkter ble også et

hett tema under spørsmålsdelen på

slutten av foredraget.

Ulrikke selv var nervøs i forkant av

foredraget, men hun syns det ble gøy

og fint. Under foredraget ble Ulrikke

stilt et par tøffe spørsmål angående

kjæresten i tilegg til hennes kommentarer

og uttalelser i media.

– Å bli stilt kritiske spørsmål foran

et publikum er noe man burde gjøre

oftere. I møte med hverandre ansikt

til ansikt har man en tendens til å respektere

hverandre mye mer og vise

forståelse og empati på en annen på

enn man gjør på internett. Jeg mottar

mye hets på internett så jeg syns det

er kult å bli konfrontert på ordentlig

i en sånn setting. Det gjør at du ikke

har mulighet til å kalle meg for stygge

ord.

Alt i alt ble fagdagen en suksess med

alt fra foredrag og åpningsseremoni,

stands fra 45 forskjellige virksomheter

og en fin arena til å komme i kontakt

med de ulike bransjene.

Ulirkke Falch

Jakob Mæland

26


Utvidede

åpningstider!

30%

rabatt på

middag!

Kl. 15–17 i kantina

EKSAMENsKLAR?

EKSAMENSKLAR?

Bruk eksamensperioden på campus!

Se våre utvidede åpningstider og annen info på sia.no eller uia.no

NYT

STUDIE-

TIDEN

DIN

TEKST: ROY SKJÆVELAND,

LEDER AV VELFERDSTINGET I AGDER

Studietiden kommer med mange utfordringer,

men belønningen for å engasjere

seg er stor. Student er noe man kun

er en gang, grip muligheten og gjør det

beste ut av ditt liv som student.

I lys av resultatene i forbindelse med

Studentenes helse- og trivsels undersøkelse

(SHoT) er det blitt fokusert mye på

hvilke utfordringer man står overfor.

Eksamensangst, drikkepress og psykiske

plager er blant tingene som trekkes

frem. Det går ikke en eneste dag uten

at vi studentpolitikere blir påminnet

om hvilke utfordringer vi møter for å

sikre at alle studentene i Agder har det

tilbudet man har behov for. Det er vår

oppgave å jobbe for å bedre dine rettigheter

og muligheter som student, og det

jobber vi aktivt for å få til.

Ensomhet er også noe som trekkes

frem. Hver tredje student oppgir at man

har følt seg ensom i løpet av studietiden.

Dette er et stort problem man må ta tak

i. Vi i Velferdstinget bevilger årlig flere

millioner kroner til drift av studentaktiviteter

og linjeforeninger, nettopp for å

sikre at alle studenter skal ha mulighet

til å ha et sosialt nettverk ved siden av

studiene.

SHoT belyser den problematikken vi

studentpolitikere må forholde oss til.

Det er en viktig kartlegging av hvordan

studentmassen opplever det å være

student i Agder. Vi som studentpolitikere

ønsker å se forbi resultatene, og

se på hva vi kan gjøre for å forbedre

din hverdag som student. Vi tror på at

Kristiansand og Grimstad kan være mer

enn bare byer med mange studenter i,

vi tror på at det kan være studentbyer.

For å få det til er det vesentlig å ha et

godt helsetilbud, et godt treningstilbud,

et godt kulturtilbud m.m

Midt oppi disse resultatene er det viktig

å huske på at det også er ditt ansvar som

student å engasjere deg. Velferdstinget,

SiA og studentdemokratiene ved de forskjellige

institusjonene legger grunnlaget

for tilbudet du som student kan forholde

deg til. Det er din oppgave bruke

disse tilbudene for alt de er verdt.

Vi studenter er alle ulike, og har forskjellige

verdier og interesser. Vi i Velferdstinget

jobber aktivt for å ivareta

alles standpunkt, verdier og interesser.

Mitt tips som leder av Velferdstinget er å

engasjere deg i det som måtte passe for

deg, enten det er i en linjeforening, en

studentaktivitet eller i studentpolitikken.

Det kan ofte være skummelt å kaste

seg ut i noe nytt, men husk at vi er like

avhengig av ditt engasjement, som du er

avhengig av å engasjere deg.

Studentlivet kommer med mange utfordringer,

enten det er økonomi, pyskiske

plager, sosialt press, ensomhet eller andre

ting som kan være belastende. Samtidig

byr studentlivet på mange positive

erfaringer og opplevelser. Det er nettopp

disse som er viktige å ta vare på.

Studietiden kommer kun en gang i livet.

Vi studentpolitikere danner grunnlaget

for din studentvelferd og gir deg mulighet

til å gjøre det DU vil. Nyt studietiden

og alt den har å by på. Tørr å by på deg

selv, tørr å ta sjanser, det er noe du ikke

kommer til å angre på.

28 29

KOMMENTAR

Brekker du beinet nå kan

du bare glemme eksamen

TEKST: OLEA M. NORSET

FOTO: EMILIE HESSELBERG

Er du student og brekker beinet eller må ha en

operasjon? Da vil du møte store økonomiske

konsekvenser for å kunne fullføre utdanningen

din. Staten tar ikke ansvar og UiA har heller ikke

tatt på seg oppgaven for å hjelpe sine studenter.

Ofte faller studenter mellom to stoler når det

kommer til rettigheter og tilrettelegging. Fylkeskommunen,

kommunen og arbeidsgiver

bistår sine elever og arbeidstakere økonomisk

ved å tilrettelegge og betale transport slik som

taxi for å kunne komme seg til skole og jobb.

Studenter derimot kan se langt etter en slik

MER ENSOM MED KRYKKER

Anne Beth og Ingrid kan begge fortelle at perioden

på krykker er strevsom fysisk, men også

psykisk. Man opplever seg selv som en byrde

når alle må vente på deg når man skal til kanordning.

Med et allerede trangt studentbudsjett

må studenter bruke av egen lomme eller

ta opp kredittlån for å komme seg til sin arbeidsplass;

nemlig universitetet.

Dette problemet møter studenter på hvert eneste

semester. To av dem er Ingrid Dihle og Anne Beth

Skjæveland. Begge studentene har måttet ta buss

til UiA i perioden hvor de har vært avhengige av

krykker for å bevege seg, og den lange veien fra

busstoppet frem til UiAs inngang gjorde den daglige

turen til universitetet alt annet enn lett.

4 minutter til vanlig, 45 minutter med krykker

Ingrid brakk foten på tre steder i fjor vinter, og

opplevde den daglige turen til universitetet som

problematisk.

«Jeg ble kastet rundt i systemet både i

det offentlige og innad på UiA for å finne

løsninger, men endte med ingenting»

– Heldigvis for meg så har jeg et busstopp like

ved der jeg bor, problemet var når jeg kom til

bussholdeplassen ved UiA. Da måtte jeg bruke

45 minutter på å komme meg til hovedinngangen.

Det var jo vinter så det var glatt, skummelt

og slitsomt å komme seg frem.

Anne Beth går for tiden på krykker etter en forstuing

og overbelastning, det ser ut til å ha forverret

seg men legene er usikre på hva det er

som er årsaken og hva de kan gjøre. Når Ingrid

snakker om å komme seg frem til UiA legger hun

til at om man har forelesning i bygg 46 tar det

enda lengre tid å komme frem fra busstoppet,

nesten én time.

INGEN HJELP Å FÅ

Ingrid forsøkte å få hjelp ved å ta kontakt ulike

steder.

– Jeg ble kastet rundt i systemet både i det offentlige

og innad på UiA for å finne løsninger,

men endte med ingenting.

PRAKSIS OG STUDIER HAR TROLIG SKADET MER

Anne Beth venter enda på svar fra MR og legene

er usikre. Det kan hende det er en bruskskade

og da blir det nok en operasjon. Da blir det

enda 6 uker med krykker og gips. Så langt har

Anne Beth gått på krykker i 7 uker. I løpet av

de 7 ukene har hun også gjennomført praksis.

Nå har hun trolig pådratt seg en senebetennelse

i tillegg.

– Må jeg operere og ha på gips er jeg usikker

på om jeg kan komme på forelesning lenger,

forteller hun.

tina for eksempel. Og man kommer seg ikke ut

på fritiden heller, man blir rett og slett isolert.

Derfor er det viktig å kunne komme seg til universitetet

og møte medstudenter i løpet av uka.

TILRETTELEGGINGSKONTORET I SKVIS

Håkon Reinertsen og Margret Kristin Dyrholm

jobber ved tilretteleggingskontoret på UiA. De

forteller at dette er saker de får hvert semester.

Tilretteleggingskontoret opplever at de blir

satt i en vanskelig situasjon fordi deres hender

er bundet, og de kan ikke hjelpe studentene.

Reglene de forholder seg til tillater dem rett

og slett ikke å hjelpe studentene med å kunne

komme seg til eksamen eller forelesning når

hun eller han har behov for det.

Tilretteleggingskontoret forteller at studentene

som kontakter dem i utgangspunktet er i en

vanskelig situasjon og når de ikke kan få hjelp

med transport på grunn av en operasjon blir

de både overrasket og frustrert. Dyrholm ser

tydelig konsekvenser av dette.

– Presset på studenter er allerede stort, både

med tanke på økonomi og karakterer og med

en slik ekstrabelastning kan vi lett risikere at

studenter ikke kommer igjennom studiet sitt.

Staten er ikke til å rikke, SiA må trå til

Anne Beth mener helt klart at dagens ikke-eksisterende

ordning er for dårlig og at noe burde

gjøres.

– Det er rart at taxi ikke støttes, det er kjempedårlig.

Og det er spesielt rart når de heller

ikke dekker slikt til obligatorisk undervisning.

Jeg synes staten kunne tatt ansvar, de

vil jo at vi skal fullføre på normert tid, sier

Anne Beth, og legger til at UiA burde finne

en løsning.

Dette er tilretteleggingskontoret enige i, men

sier at så lenge staten ikke tar ansvar så burde

Studentsamskipnadene ta dette ansvaret

og tilrettelegge for sine studenter. Reinertsen

har utallige ganger forsøkt å finne løsninger på

dette og sier følgende

– Staten burde ta ansvaret men de er ikke

til å rikke. Det nærmeste jeg har kommet en

løsning er at Studentsamskipnadene dekker

transportkostnadene i slike saker. Det gjøres

flere steder i Norge, men er ikke noe SiA

tilbyr. SiA Helse har en helsekasse og det

burde kunne gjøres noen lignende for slike

saker også.

30


UNIKUM PRØVER:

Akttegning

TEKST: MARTHE ELDEN WILHELMSEN

FOTO: MARTHE ELDEN WILHELMSEN OG

NAYSA ANDRADE

Hvem hadde trodd at det å prøve å tegne et

nakent menneske skulle bli så meditativt?

Mine tegneferdigheter er minimale, og nakne

mennesker gjør meg ukomfortabel. Så da en bekjent

av en bekjent nevnte at hun hadde prøvd

akttegning, tenkte jeg at dette må da være midt

i blinken. Jeg prøver nemlig å utvide min komfortsone,

men siden den er ganske romslig, er

det sjelden jeg blir nervøs for å prøve noe nytt.

Og akttegning, det er noe nytt. Så jeg meldte

meg på arrangementet “Tørst og Tegning” på

facebook.

JEG TRODDE EN BLYANT VAR EN BLYANT

Selv strekmennene jeg tegner er mangelfulle,

men jeg ble forsikret om at det ikke var noe problem.

Man trenger hverken ha forkunnskaper

eller talent for å bli med.

Jeg støtte på problemer allerede før det begynte.

For hva har man på seg når man skal tegne

noen som ikke har på seg noe som helst?

Utfordring nummer to var å finne frem, men

det viste seg å være lettere enn jeg trodde. Det

var på Arteriet, et koselig lite galleri med utsikt

mot sjøen på Vågsbygd. Vi ble møtt med et bord

av tegnesaker, stoler i en ring med et podium i

midten. Så begynte de virkelig store utfordringene.

Jeg trodde en blyant var en blyant. Der tok

jeg feil. Det er ulike “bløthetsgrader”, og da jeg

kom med en “4b” nikket sidemannen anerkjennende.

Første prøve bestått. Jeg sa selvfølgelig

ikke til noen at jeg bare hermet etter hun som

var før meg. Bør jeg ha kullstift som sidemannen?

Før jeg visste ordet av det satt jeg med blyant,

3 ulike stifter i svart, og 8 farger. Jeg kunne

jo ikke se ut som en amatør heller!

20 STYKK MED KLÆR, OG EI UTEN

Vi var ca tyve bekledde stykker med ark og blyant,

og en ubekledd kvinne. I begynnelsen fikk

vi ett minutt per positur, og måtte skyndte oss å

tegne videre. Det var utrolig meditativt! Jeg var

i sonen. Når man hadde så dårlig tid, ble ikke fokuset

på å gjøre det bra, men på å gjøre det. For

en som meg passet det utmerket. Og med “en

som meg” mener jeg “en som ikke aner hva hun

driver med”. I hjørnet stod en mandolinspiller

fra UiA som spilte svært stressende musikk etter

min mening. Jeg hadde nok foretrukket en

litt mer avslappende stemning. Da sekvensene

på ett minutt var over, fikk vi to minutter. Så

fem, ti og til slutt to på tyve minutter. Innimellom

var det pauser der vi kunne nyte galleriet

og kjøpe et glass vin og snacks. Å tegne i tyve

minutter ble litt lenge for meg. Etter ca ti minutter

innså jeg at jeg ikke kunne forbedre tegningen

på noen som helst måte. Ikke fordi den

var fullkommen, men jo flere detaljer jeg la til,

jo verre ble det. Så da tok jeg meg heller en tur

innom galleriet som stadig har nye utstillinger

og arrangementer.

BEDRE Å TA FEIL OG STÅ I DET

Mange gikk på akttegning for å prøve noe nytt,

noen var proffe og hadde gjort dette i mange år,

og noen var der for det sosiale. For det var overraskende

sosialt! Man så på hverandres tegninger,

og delte erfaringer når det gjaldt hvilke po-

sisjoner vi synes var vanskeligst å tegne mens vi

nøt vin og litt snacks.

Jeg må ærlig innrømme at jeg prøvde å stjele

noen tips og triks fra de andre. Men fant raskt

ut at jeg måtte akseptere mine mangelfulle

tegneferdigheter og bare kjøre på. I begynnelsen

tegnet jeg svakt, men så etterhvert at de

proffe tegnet med sterke streker. Det var da jeg

begynte å tegne selvsikkert. Harde streker med

kull! Om det ble bedre vet jeg ikke, men min teori

er at det er bedre å ta feil og stå i det, enn å

gjøre halvveis feil svakt.

ALLE ER VELKOMNE

Initiativtakeren kunne fortelle at hun hadde

bodd i København i mange år, og begynt på

akttegning. Da hun flyttet til Kristiansand fant

hun ingen steder som hadde dette, og bestemte

seg derfor for å starte det selv. Hun mener dette

passer for alle som vil prøve noe nytt eller vil ha

nye tegneutfordringer.

Om man ønsker å tegne eller stå aktmodell er

man hjertelig velkommen. Det viser seg også

at det er mange andre tegne arrangementer

i byen. Blant annet Urban Sketching Kristiansand,

som tegner ulike steder i nærområdet.

De har til og med tegnet på UiA! Og selvfølgelig

dette arrangementet som heter Tørst og Tegning

og som arrangeres ca en gang i måneden.

FORNØYD?

For å være ærlig, så ble jeg imponert av meg

selv. Når man fikk så dårlig tid gjorde det at jeg

ikke rakk å være selvkritisk. Hvis du nå spør

om jeg kommer til å henge opp egne tegninger

på veggen, så er svaret ja. Så narsissistisk har

jeg tenkt å være.

32


Kulturkalender

Kristiansand

12.11 Improteater: Maestro! Håndverkeren

16.11 Amanda Delara Østsia

17.11 Madder Mortem Teateret

17.11 Beer Walk Kristiansand Kristiansand

20.11-24.11 Depression The musical Kilden

23.11 Svart Belte presenterer: Enslaved – Gaahls WYRD – Vreid Kick scene

23.11 Under:sia –akustisk showcase Østsia

24.11 Boklansering med festkonsert Teateret

25.11 Falkevik Teateret

30.11 Ungdom, demakrati og følelser Teateret

1.12 X-mas Burlesque Teateret

Grimstad

12.11 og 26.11 Brettspillkveld Bluebox

15.11 Per Fugelli - siste resept Grimstad kulturhus

17.11 Amanda Delara Bluebox

17.11 Carmen fra Oprea de Paris Grimstad Kulturhus

TIPS OSS OM ARRANGEMENTER PÅ KULTUR@UNIKUMNETT.NO

© colourbox.com

NORWAY AND BEYOND

FRA NORGE TIL TYSKLAND

Solveig Vik Hofseth

Dette studieåret er jeg på utveksling i München, nærmere bestemt på Technische Universität

München (TUM). Grunnen til det var at jeg ville forbedre tysken min, gå på et

universitet med høyt nivå og ikke minst ønsket jeg å smake på storbylivet. München er

den tredje største byen i Tyskland og kan by på det meste – uteliv, kulturopplevelser og

fantastisk natur! De kaller München million-landsbyen det er jeg i. Jeg kan sykle uansett

hvor jeg skal og jeg møter også folk tilfeldig på gata fra tid til annen. Det trodde jeg ikke

skulle være mulig, i og med at jeg nettopp har flyttet hit. For meg er München den perfekte

kombinasjonen av store og små forhold. (Nevnte jeg at jeg kommer fra en by med 6000

innbyggere?)

Universitetet jeg går på holder et høyt internasjonalt nivå, noe som også hadde mye å si

for mitt valg av utvekslingssted. TUM berømmes for sitt fokus og sin ekspertise på entreprenørskap

og innovasjon. Så om det er noe du ønsker å fordype deg i kan du trygt søke

deg hit. Universitetet er blant de aller beste nasjonalt og på topp 50-lista i verden. For min

del var det også spennende at jeg kunne fordype meg i et bredt spekter av emner fra klima

og miljø til politikk og økonomi.

Det er vel ikke mulig å snakke om München uten å nevne Oktoberfest; den elleville ølfestivalen

som går av stabelen en gang i året i September/Oktober. Folk kler seg opp i

tysk folkedrakt, drikker øl fra 1-liters glass og blir mildt sagt ganske fulle. Legger du til

pepperkakehjerter og karuseller har du Oktoberfest i et nøtteskall. Jeg kan love dere at

vår norske versjon på Kick ikke kan måle seg med «the real deal». Det kommer folk fra

hele verden for å oppleve denne sære greia, noe jeg skjønner godt – det var en fantastisk

opplevelse! Etter to uker med øl og currywurst var det hele over – og jeg må si jeg var en

smule lettet. Men jeg gleder meg til neste år!

Om du er interessert i Tyskland, glad i øl og ønsker å oppleve en kulturell storby med mye

å by på kan jeg anbefale München på det sterkeste! Etter snart to måneder i denne byen

begynner den så smått å føles som hjemme og jeg gleder meg til å se hva det kommende

året bringer.

34


Tilbudsguiden til et billigere og bedre studentliv

AKTIVITETER

FRISØR

REISE

TATOVERING / PIERCING

Escape Room Kristiansand AS

Festningsgata 52

4614 Kristiansand S

contact@escapekristiansand.no

Tlf: 45 81 79 81

www.escapekristiansand.no

10% studentrabatt

Et perfekt avbrekk i hverdagen

for studenter og studie-grupper

Husk gyldig studentbevis!

DANS

SalsaSi Dansekole

Velkommen til et inkluderende miljø i

Kristiansand!

Kurs i salsa, bachata, cha, reggaeton mm.

Bli med på et dansekurs til

studentvennlig pris!

www.salsasi.com

post@salsasi.com

Tlf: 95289112

DATA

36

Pippin AS

Kvadraturen

Henrik Wergelandsgt. 16

4612 Kristiansand S

Sørlandssenteret

Barstølveien 29

4636 Kristiansand S

www.pippin.no

Tlf:400 27 753

privat@pippin.no

5% studentrabatt

på alle Mac!

Husk gyldig studentbevis.

Lito Hårdesign AS

Storgaten 35

4876 Grimstad

Tlf: 37 04 39 35

www.litohardesign.no

Studentpriser:

Herreklipp kr 380

Dameklipp kr 560

Gjelder: kl. 9-16 mandag,tirsdag,onsdag


Gullsaks Frisørsalong

Henrik Wergelandsgt 1

4612 Kristiansand S

Tlf:95 28 91 22

www.gullsaks.no

Åpningstid 9.00 -19.00

Byens rimeligste frisør.

Studentklipp mann: kr 150,-

Studentklipp dame: kr 200,-

KJØRESKOLER

UFO Trafikkskole AS

Dronningensgate 95

4610 Kristiansand

ufo@ufo-trafikk.no

Tlf: 38 100 400

www.ufotrafikk.no

Ta lappen hos oss!

Sørlandets mest populære

trafikkskole.

KULTUR

Storgaten 33, Grimstad

STUDENTTILBUD for UiA.

Minus 15kr på kinobilletten

fra mandag til torsdag.

Se dagens filmprogram på

www.grimstadkulturhus.no

Kilden Teater og Konserthus

Sjølystveien 2, 4610 Kristiansand

www.kilden.com

50% studentrabatt

på forestillinger produsert av

Kilden Teater og Kilden Opera,

samt på Kristiansand Symfoniorkesters

konserter.


MAT OG DRIKKE

Glipp AS

Rådhusgata 11

4611 Kristiansand

bordbestilling@glipp.no

Tlf: 38 02 96 20

www.glipp.no

Hver torsdag tilbyr vi studenter

2 for 1 på et utvalg mat og drikke

Velkommen til oss!

MUSEUM

Sørlandets Kunstmuseum

Skippergata 24 B

- midt i hjertet av Kristiansand!

Kveldsåpent museum hver onsdag

til kl. 22, med aktuelle og

spennende arrangementer:

konserter, foredrag,

artist talks, forfattersamtaler.

Bli medlem – SKMU UNG (16-25 år)

koster 125 kroner og gir mange

fordeler, bl.a. gratis inngang for

deg og en venn.

PIZZA

Studenttilbud: Stor pizza 159,- kr

Gjelder kun ved fremvisning av gyldig

studentbevis

Bestill online på www.pizzabakeren.no

Ekspressbuss Sørlandet - Oslo

med plassgaranti

Studenter får rabatt på billett.

Ved forhåndsbestilling på nett -

få billetter fra kr 111,-


post@konkurrenten.no

Tel: 37 93 15 15

www.konkurrenten.no

TANNLEGE

Colosseum Kristiansand

Vestre Strandgate 42

4612 Kristiansand

Tlf: 38120666

www.colosseumklinikken.no

vestre@colosseum.no

15% Studentrabatt (gjelder ikke

spesialisttjenester og tannteknikk)

Husk studentbevis!

Solbygg Tannlegesenter AS

Avd:Sørlandsparken

Barstølveien 36A, 4636 Kristiansand

Avd:Lund

Agder allé 4, 4631 Kristiansand

post@solbyggtannlegesenter.no

Tlf: 38 70 38 38

www.solbyggtannlegesenter.no

50% studentrabatt på undersøkelser og

15% rabatt på behandlinger.

Din tannlege i Kristiansand

Dental Norge Kristiansand

Marviksveien 1

4631 Kristiansand

post@dentalnorge.no

Tlf: 38 69 99 93

www.dentalnorge.no

Undersøkelser med sjekk og rens av

tenner kr 490,- Vi har 15% studentrabatt

ved all behandling.

Mulighet for delbetaling.

Vi tilbyr akutt time på dagen.

Tattoo Nation

Lømslands vei 1

4614 Kristiansand S

Tlf: 906 90 558

www.tattoonation.no

10% studentrabatt!

Utfører tatovering innen

alle stiler og gjerne stikk

innom med en idè.

Forever Tatto Piercing

Henrik Wergelands gate 47

4612 Kristiansand

Tlf:38 07 02 34

Tatovering/ piercing til

meget rimelig pris!

Dyktige tatovører i rene

og hyggelig lokaler.

TAXI

07000 Agder Taxi

Tlf: 07000

www.agdertaxi.no

10 % studentrabatt

på veiledende taksameterpriser

mot fremvisning av studentbevis.

Bestill taxi på nett eller i app!

Tilbudsguiden

-

gode tilbud til

deg som er

student

FARVEL

KJÆRE

MYNTER

& SEDLER

ET TIDLIG MINNEORD

OM KONTANTBETALING

TEKST: JAAMAC PHILIP | FOTO: ZHILWAN MANBARI

For å si en ting først: Jeg er tysk. Det er kanskje derfor jeg har et annet forhold til kort og kontanter

enn nordmenn flest. Det er kanskje derfor jeg reagerer sterkere enn mange av mine

norske venner på at kantina mer og mer satser på betaling med kort. Kanskje det bare er jeg

som ikke følger med trenden? Som er for gammeldags, som ikke har vips og lenge ikke en

gang hadde nettbank? Eller kanskje vi faktisk styrer i feil retning?

I kantina er det kun én kasse igjen der man kan betale med kontanter – i «kiosken». Man kan

si at kortbetaling er framtida. I Sverige er ikke butikker lenger forpliktet til å akseptere kontanter.

I Danmark sa sentralbanken allerede i 2016 at de ikke vil trykke nye kroner. I Stavanger

har SiS, studentsamskipnad i Stavanger, sluttet å akseptere kontanter fra 1. august 2018,

både i SiS kafé, SiS bok og på SiS sportssenter. Dette eksempelet tok også SiA mat og drikkes

leder Jon Egil Andersen opp da jeg kontaktet han vedrørende denne saken. Ifølge Andersen

opplever de at kontantbruken synker og at det er på tide å satse på nye betalingsmetoder.

Sånne tanker er litt rare for gammeldagse tyskere som meg. Men jeg står kanskje litt alene

med dette. I Tyskland er det fremdeles mye mer populær å betale med kontanter og mange

butikker aksepterer ikke kort, dersom man ikke bruker et minstebeløp. Oftest rundt fem Euro

(50 kroner). Men når jeg skal kjøpe ei flaske med vann eller en pakning med tyggis i kantina,

som koster rund 20 kroner, skal jeg betale med kort? Dette er merkelig for meg, som gjerne

vil åpne en gammel pengepung og grave fram en passende mynt. Men det tar tid og det er

kanskje også grunnen til at flere satser på kontantløs betaling. Så har også SiS begrunnet sitt

valg med at det blir mindre køer og kalte hele greia for «Lunsj i rakettfart».

Men er det nok for å begrunne en innskrenkning av vår frihet? Er 5 minutter mindre i køen,

verdt å ikke kunne velge lenger? Og hva med at kontanter egentlig er tvungen betalingsmiddel

i Norge etter §14 sentralbankloven? (Regjeringens lovavdeling, u.d.) Dette er også SiS klar

over og har for sikkerhets skyld henvist til at «den juridiske vurderingen av dette er gjort

i samarbeid med et advokatfirma» som man også kan tolke som «Ikke prøv å komme med

lover, vi er på den sikre sida». Også er det sikkerhetshensyn som ofte blir nevnt. Både SIS og

Andersen hevder at kontanthåndteringa medfører risiko og Andersen legger til de har «har

store kostnader forbundet med kontanthåndtering pluss personalkostnader knyttet opp mot

telling/kontroll».

Det stemmer vel at det både er lettere for betaleren og mottakeren å betale med kort. For mindre

beløp må man oftest ikke en gang oppgi koden, dersom man bruker kontaktløst betaling.

En rask bevegelse, og man har betalt. Håndtering av kontanter er omstendelig og dyrt for

mottakere. Men allikevel er kontanter et betalingsmiddel som gir meg mulighet å ha bedre

oversikt over hvor mye penger man har brukt. Det er fort å bruke alt for mye penger med

kortet, men ikke når man kun har en viss mengde kontanter i lommeboka. I tillegg er det et

betalingsmiddel som er anonymt. I tida der alle snakker om datasikkerhet og om hvor mange

data vi produserer og blir samlet. Så er det bare deilig å ha et betalingsmiddel som ikke produserer

data. Det er bare meg og mitt kjøp. Og dette er bare meg og min mening.


Unikum digger

KILDEN TEATER OG KONSERTHUS

TEKST: MARTHE WILHELMSEN | FOTO: KILDEN.COM

Alle de kulturelle mulighetene Kristiansand har å by på bør brukes! Unikum digger at vi

har Kilden Teater og Konserthus som tilbyr rimelige studentpriser og stadig nye oppsetninger

(både laget på huset og eksterne).

Ikke bare har de profesjonelle oppsetninger som de senere turnerer rundt med, men de

slipper også til andre former for teater. Blant annet er det tre improkamper i løpet av høsten

med den lokale improgruppa «Bare Flaks» med flere. I tillegg har vi det nyoppstartede

Teateret som har mange ulike eventer. «Kvinnemonologene» ble utsolgt i sommer, satt opp

igjen nå, og utsolgt igjen.

De tilbyr konserter, eventer, lørdagsuniversitetet og har en knallgod restaurant!

Har du ikke snust på hva som skjer i byen av kulturelle muligheter enda, anbefaler jeg å

sjekke ut hjemmesidene deres. Det skal godt gjøres å ikke finne noe man liker!

Snickerskake

SUNN OG KUN 5 INGREDIENSER? JA TAKK!

TEKST & FOTO: MARTHE ELDEN WILHELMSEN

INGREDIENSER:

16 dadlervvv

10 spiseskjeer kakaopulver

3 dl peanøtter

Bittelitt salt (kommer an på hvor salte peanøttene er!)

Litt vann til ønsket konsistens

KARAMELL:

8 dadler

Litt vann

PEANØTTMOUSSE:

1 boks kokosmelk – pass på at den står kaldt før bruk

(OBS! Den økologiske til coop/änglemark er best ettersom

den inneholder lite vann. Om en annen type brukes

må man bruke flere bokser)

2 spiseskjeer peanøttsmør

1 spiseskje lønnesirup

FRAMGANGSMÅTE:

Kle en liten brødform med bakepapir. Fjern steinene fra

dadlene og ha fruktkjøttet i en «food processor». Tilsett kakaopulver,

nøtter og kjør til det blir jevnt og begynner å klistre

seg sammen. Press blandingen nederst i brødformen.

KARAMELL:

Fjern steinene fra dadlene. Ha fruktkjøttet i en food processor

med og ta i litt og litt vann til du får en tyktflytende karamell.

Hell over i brødformen over bunnlaget.

PEANØTTMOUSSE:

Grav ut det harde topplaget fra kokosmelkboksen (om du

bruker coop/änglemark sin blir det kun en spisesje eller to

igjen med vann i bunnen. Denne kan drikkes eller brukes i

smoothie etc!) og ha i en «food processor». Tilsett peanøttsmør

og lønnesirup og kjør til du har en helt jevn mousse.

Juster smak eventuelt med litt mer lønnesirup om ønskelig.

Ha moussen over karamellen og sett kaldt i noen timer.

Denne kaka bør stå i et par timer i kjøleskap for at peanøttmoussen

skal bli fast!

UNIKUM

QUIZ

Hvor mye penger fikk UiA tildelt

over statsbudsjettet for 2018?

Hva heter nye eieren av Sørlandsbanen?

Hva heter kommunen lengst vest i Agder?

Hva heter de tre høgskolene i Kristiansand

som er underlagt SiA?

Hvem vant kompis prisen?

Hvem er vokalisten i hellbillies?

Hvor mange kvinner er det sammenlignet

med menn på UiA?

Hvem er unikums nye nettredaktør?

Hvilken konge grunnla Kristiansand?

Hvilket fjell var Norges høyeste før

Galdhøpiggen ble oppdaget?

1.4 milliarder kroner | Go-ahead | Flekkefjord | Ansgar, NLA,

Noroff | Ragnar Glendrange | Aslag Haugen

58% kvinner og 42% menn | Odd Magne Vatne

Christian IV | Galdhøpiggen (Det var fortsatt Norges

høyeste selv om det ikke var oppdaget)

38


De store og små

ØYEBLIKKENE

i livet.

sor.no/student

Unikum november 2018

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?