Unikum november 2018

Studentavisen for Agder GRATIS | November 2018 

PSYKISK HELSE 

TO INTERVJUER SOM BELYSER LIVET MED PSYKISKE LIDELSER 

PÅ TRÅDEN MED HELLBILLIES | HVORDAN FYLLE EN FORELESNINGSSAL? | SØRVEIV | KARRIEREDAGEN MED THOMAS & HARALD

STUDENTENES 

Studentpris 

TRENINGSSENTER fra kr. 295,- 

LEDER 

KOMFORTSONENS PARADOKS 

Noen ganger er det mest komfortable å gå ut av komfortsonen, 

men bare litt etter litt. 

Det å gå ut av komfortsonen vil for mange oppleves som noe 

svært vanskelig. Det kan være ubehagelig, og er ikke ved første 

øyekast noe positivt. Likevel tror jeg man kan få positive virkninger 

av å utfordre komfortsonen. 

Et eksempel kan være når en rekker opp hånden i forelesning. 

Noen studenter kvier seg for å rekke opp hånden, det har i hvert 

fall jeg gjort, men som regel får jeg mer ut av å aktivt delta enn 

å bare sitte å høre på en som snakker. Ved å utfordre komfortsonen 

her får jeg altså mer ut av undervisningen og det er jo utelukkende 

positivt. 

Slik jeg ser det er det viktig å tøye komfortsonen litt etter litt. Se 

for deg den komfortable sonen din som en såpeboble. Blåser du 

for mye luft i den for fort, vil den sprekke. Om du derimot blåser 

sent og rolig vil den ikke sprekke og den ender opp med å bli en 

stor boble. 

Om du utfordrer deg selv for mye vil det bli vanskelig å stå i det. 

Om du derimot utfordrer deg litt etter litt vil komfortsonen din 

vokse, noe som vil føre til at neste gang du gjør noe krevende vil 

det være innenfor hva som er behagelig. 

Spesialist i tidsstyring og kommunikasjon, Cecilie Thunem-Saanum, 

sa det på en veldig god måte i et intervju i dagens næringsliv; 

«Det er mellom kaossonen og komfortsonen du finner 

fremgang». Kort forklart, utfordrer du deg selv for mye vil du 

ikke oppleve mestring, men om du blir i komfortsonen for lenge 

vil du stagnere. 

Trikset er altså i finne en balanse mellom komfortsonen og kaossonen. 

Ved å følge en slik middelvei og utfordre seg litt etter litt, 

blir ting mer komfortabelt ettersom tiden går. Så får det være 

opp til hver enkelt å vurdere hvor grensen ligger. 

INNHOLD 

4 – Stol på deg selv, du er god nok som du er 

6 I kamp med helsevesenet 

10 Studentnytt 

12 10 på UiA 

14 Hvordan fylle en forelesningssal? 

16 På tråden med Hellbillies 

18 Etterspør linjeforening til konstfagstudentene 

20 Unikum anmelder Sørveiv 

24 – Vi skal være det beste studentlaget 

26 Karrieredagen med Thomas & Harald 

29 VT: Nyt studietiden din 

30 Brekker du beinet nå kan du bare glemme eksamen 

32 Unikum prøver: Akttegning 

34 Kulturkalender 

35 Fra Norge til München 

37 Færvel kjære Mynter og Sedler 

38 Unikum digger: Kilden teater og konserthus 

39 Oppskrift: Snickerskake 

Quiz 

Andreas B. Guthe 

redaktor@unikumnett.no 

454 40 191 

• Styrke • Dans • Helsestudio • Svømming • Sykling 

• Løpesal • Yoga • Klatring • Utepark • Pilates 

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder 

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S 

BESØKSADRESSE: Universitetsveien 24, 4630 Kristiansand S 

ORG.NR.: 984 544 677 

TELEFON: 911 45 962 

EPOST: red@unikumnett.no 

NETTSIDE: unikumnett.no 

FACEBOOK: facebook.com/studentavisenunikum 

INSTAGRAM: instagram.com/unikumnett 

Publisert november 2018 

Utgave nummer 9 

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre 

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er 

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis. 

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler 

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt 

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen. 

Redaksjon: 

ANSVARLIG REDAKTØR : 

Andreas Guthe 

REDAKTØRER: 

Mia Wright, Odd Magne Vatne, Zhilwan Manbari, 

Magnus Ljøstad, Henrik Gill 

GRAFISK ANSVARLIG: 

Jama Philip Korn 

FORSIDE: 

Andreas Guthe 

JOURNALISTER/SKRIBENTER: 

Mats Sauro Høimyr, Mia Wright, Zhilwan Manbari, 

Marthe Wilhelmsen, Miriam Porsmyr, Jama 

Philip Korn, Olea. M. Norset, Henrik Gill, Phally 

Long Prum, Martha Simonsen, Saif Khan, Roy 

Skjæveland, Solveig Vik Hofseth 

FOTOGRAFER: 

Magnus Ljøstad, Andreas Guthe, Mia Wright, Zhiwlan Manbari, Emilie 

Hesselberg, Mats Sauro Høimyr, Agnete Brun, Saif Khan, Pernille 

Hjerpseth, Marthe Wilhelmsen, Naysa Andrade, Solveig Vik Hofseth 

ILLUSTRATØRER: 

Odd Magne Vatne 

DESKEN: 

Mia Wright, Zhilwan Manbari, Mats Sauro Høimyr, Odd Magne Vatne, 

Martha Simonsen 

KORREKTUR: 

Zhilwan Manbari, Mats Sauro Høimyr, 

Martha Simonsen, Odd Magne Vatne 

DAGLIG LEDER: 

Saif Khan 

TRYKKING: 

Bjorvand & Co 

OPPLAG: 

1200 

NOVEMBER 2018 UNIKUM NR 9 3

Helena Skrede. 

4 

– Stol på deg selv, du 

er god nok som du er 

TEKST: ZHILWAN MANBARI 

FOTO: MAGNUS H. LJØSTAD, ANDREAS GUTHE 

Allerede på barneskolen begynte andre barn å 

kommentere om utseende og at hun var adoptert. 

Det var begynnelsen på en rekke psykologiske 

problemer som har preget henne nesten 

hele livet. 

TUNG BARNDOM 

Helena har hatt en rekke psykologiske problemer, 

deriblant selvtillit som er det hun har slitt 

med mest. Den dårlige selvtilliten førte til at Helena 

var usikker på hvordan hun skulle se ut, og 

hva hun kunne gjøre eller ikke gjøre. Selv i dag 

har Helena dårlig selvtillit selv om det heldigvis 

har blitt bedre de siste årene. Hun sliter fortsatt 

med hva hun skal gå med i dag også, spesielt på 

sommeren kunne hun aldri ha tenkt seg å gå 

med bikini. 

FAMILIEN ER DEN BESTE HJELPEN 

Helena har selv håndtert mye av problemene 

sine og med hjelp fra familien. Hun har også 

vært hos en rekke psykologer, terapeuter og barnevernet. 

Barnevernet måtte komme inn i bildet 

på barneskolen etter at mobbingen ble såpass alvorlig 

at saken ble politianmeldt. Men som hjelp 

til å forebygge de psykologiske problemene var 

barnevernet klart dårligst. 

– De gjorde nesten saken verre siden de ikke vet 

hvordan barnet har det. 

Hun forteller videre at det var en psykolog i USA 

hun møtte to ganger som var til stor hjelp under 

utveksling. Psykologen fortalte mye av sin personlige 

historie og hva Helena gjorde bra, men 

også dårlig på en måte som hjalp henne på best 

mulig måte. 

Foreldrene hennes har alltid vært der for henne 

gjennom hele livet som den viktigste støtten. De 

er alltid der når hun trenger dem og stiller alltid 

opp. For Helena er foreldrene den viktigsete og 

beste hjelpen. 

VENDEPUNKTET KOM PÅ SLUTTEN AV 

VIDEREGÅENDE 

– Det var når jeg sluttet på videregående ting 

begynte å bli bedre, for da tok jeg et fri år og 

begynte å jobbe. Jeg slapp alt det dramaet med 

skolen og at man møter de samme hver dag 

hvor alle vet alt om alle. 

Det har hjulpet å starte på universitetet også forteller 

Helena. Her kan man starte med blanke 

ark, ingen vet noe om meg. Så kan jeg fortelle 

om fortiden min til de jeg vil, så trenger ikke alle 

å vite det. 

VOKSER MED TIDEN 

For Helena var det tiden som hjalp henne mest, 

hun begynte å vokse ifra psykiske problemene. 

Enkelte temaer som var veldig vanskelig å snakke 

om har hun ikke noen problemer med å prate 

om idag. Med tiden har Helena fått gode venner 

og mye hjelp spesielt moren hennes. 

– Som barn er man uviten og vet ikke hvorfor 

man er annerledes selv. 

Selv om Helena fikk mye hjelp av familien og 

håndterte mye av problemene selv anbefaler 

hun folk som trenger det, å søke hjelp av profesjonelle. 

Man må bare stole på seg selv. Du er god nok som 

du er og det er alltid noen der ute som bryr seg. 

ØKNING I FOLK SOM SØKER OM HJELP 

Leder ved SiA Helse Eli Stålesen forteller at de 

ser en økning i antall personer som henvender 

seg til dem om hjelp. Foreløpig er det 4 terapeuter 

i SiA Helse med fulle lister de tre neste ukene. 

– Vi ser unge mennesker sliter, det er spesielt 

førsteårsstudenter som sliter men også de som 

har studerte lengre. Mye handler om overgangs 

problematikk med det å bli student, flytte hjemmefra 

og begynne et nytt liv alene. 

Ifølge statistikk er det depresjon, nedstemthet og 

angst som studentene sliter mest med. 

– Men vi ser også mer på relasjonelle ting som 

forhold til venner, familie, mobbing og spiseforstyrrelser 

for å nevne noen. 

Eli forteller at mye av dette er knyttet mot overganger 

i livet som for eksempel å flytte hjemmefra. 

FOR MYE PRESS PÅ UNGE I DAGENS SAMFUNN 

Både Helena og Stålesen snakker om at det er for 

mye press på unge mennesker i dag, både hvordan 

de skal prestere og hvordan de skal se ut. 

Stålesen forteller at det er mye press på at vi skal 

være vellykket, vi skal se fine ut, være dyktige på 

studier og ha god fysisk form. 

Helena forteller også litt av det samme og sier at 

det er for mye press på unge i dag, spesielt på utseende. 

Hvor modeller blir retusjert og det setter 

press på unge til å se slik ut. 

Unge får ofte mye hjelp fra foreldrene og det fører 

til at de ikke klarer den overgangen til å bli 

selvstendig. Fordi man er vant med at foreldrene 

ordner opp, ifølge Stålesen. 

– Kanskje det beste man kan gi til unge mennesker 

i dag er å lære de litt selvstendighet. 

Eli Stålesen, leder 

for SiA Helse. 


I KAMP MED HELSEVESENET 

HVORDAN EN STUDENT MED PSYKISKE LIDELSER BLE MØTT AV HELSEVESENET 

6 

ILLUSTRASJON: ODD MAGNE VATNE 

Dette er et intervju med ei jente med psykiske lidelser, 

og om hvordan hun ble møtt av helsesystemet 

og omverden. Bakgrunnen til jenta er utenlandsk, 

men hun er oppvokst i Norge. Til vanlig studerer 

hun på UiA, og ønsker derfor å være anonym. 

I september kom resultatene fra studentenes 

helse- og trivselsundersøkelse frem. Den viser 

at mange unge sliter med psykiske problemer. 

HVOR GAMMEL VAR DU FØRSTE GANGEN DU 

MERKET AT «NOE IKKE VAR SLIK SOM DET 

SKULLE VÆRE»? 

– På grunn av min tøffe oppvekst, så var det vel 

allerede fra da jeg var rundt syv år at jeg begynte 

å føle det. Jeg begynte å merke at jeg hadde 

perioder da jeg var ganske depressiv, men 

da visste jeg selvfølgelig ikke hva det var. Jeg 

tenkte også at det ikke var noe, for i vår kultur 

er det ganske vanlig at man ikke gråter og er 

lei seg, det er bare «å ta seg sammen». Det var 

også ingen andre i klassen min eller på samme 

alder, som jeg opplevde at følte, eller sleit med, 

det samme som meg. Jeg trodde at «OK, jeg er 

litt unormal, men det kommer til å gå over». 

– Jeg begynt å få lengre perioder med angst og 

depresjon, men visste fremdeles ikke hva det 

var for noe. Jeg tenkte bare, «alle har jo dårlige 

og gode dager, det er bare at mine dårlige 

dager varer i flere måneder». Jeg hadde kanskje 

en god dag innimellom, men ellers var det 

bare dårlige dager. Jeg trodde at det kom fra 

mine opplevelser hjemme eller i skolen, og at 

det var det som gjorde at jeg ble lei meg. Jeg 

visste ikke at det var psykiske problemer. 

– Rundt åttende klasse begynte jeg å slite med 

å sove. Da dro jeg til legen, fordi det ikke bare 

var en natt hvor jeg ikke fikk sove, men flere 

måneder. På den tiden klarte jeg ikke lenger å 

fungere optimalt på skolen, siden jeg bare sov 

to-tre timer om natta. Dette resulterte i at jeg 

sov i kanskje fem timer etter at jeg kom hjem 

fra skolen igjen. 

SÅ DU SIER ALTSÅ AT FRA DU VAR SYV ÅR, OG 

HELT FREM TIL SYVENDE KLASSE, HADDE 

DU LAGT MERKE TIL AT DET VAR NOE SOM IKKE 

STEMTE, MEN AT DU OPPLEVDE DET SOM 

TABUBELAGT? 

– Jeg visste ikke hva det var. Det var ikke noe de 

hadde fortalt om på skolen. Jeg vet ikke om de 

har begynt med det nå, men da jeg var i sjette 

klasse så gikk jeg til helsesøster for jeg hadde 

veldig negative tanker og et veldig dårlig selvbilde. 

Når man kommer i puberteten så skjer 

det jo mye i kroppen med hormoner og sånt. Jeg 

dro til helsesøster og fortalte henne at jeg gråt 

veldig mye uten å vite hvorfor, men hun nevnte 

aldri noe om psykiske problemer. Hun sa bare 

at det var helt normalt, og «sånn er det å være 

i puberteten. Det går over når hormonene blir 

mer stabile». Det var den eneste forklaringen 

jeg fikk, og jeg opplevde da at de ikke tror at 

barn kan få psykiske problemer, på samme 

måte som voksne. Det fikk meg til å tro at jeg 

bare hadde en dårlig dag, eller en dårlig periode 

i livet mitt. Så jeg tenkte ikke noe mer over 

det. 

– Etter hvert begynte det virkelig å gå utover 

søvnen min, og jeg hørte fra flere venner at de 

opplevde det samme. De var redd for de samme 

tingene som jeg var redd for. I åttende klasse 

begynte jeg å få sosial angst, men ingen trodde 

at jeg hadde det siden jeg alltid var en av de 

«populære» og hadde mange venner. Når jeg 

møtte nye mennesker så var jeg redd for hva 

de ville tro om meg, og jeg fikk angst for å ta 

kollektivtrafikk. Det var ikke noe reell frykt, for 

jeg visste at det kommer ikke til å skje noe der, 

men det var en slags sosial fobi. Depresjonen 

hadde begynt å bli såpass ille at det gikk utover 

selvbildet mitt. Selv om jeg fikk høre fra andre 

at jeg var fin eller bra, så hjalp det ikke. Når 

jeg fortalte de nærmeste vennene mine at jeg 

ikke hadde det så bra, og at jeg er litt redd for 

å ta bussen, så begynte de bare å le. De spurte: 

«Hvordan kan du ha det? Hvordan kan du være 

deprimert»? Alt de så var jo at jeg alltid smilte 

og var glad, fordi jeg ikke ville at noen skulle se 

meg som svak. Det har også noe med kulturen 

min å gjøre. Du kan ikke klage foran andre, for 

da blir du sett på som svak. Så jeg lo og var med 

på alt og var veldig positiv, og det var nok grunnen 

til at ikke de trodde på meg når jeg fortalte 

dem at jeg hadde det veldig vondt. 

– Heldigvis var det flere og flere i løpet av åttende, 

niende og tiende klasse, som åpnet seg for 

meg om at de slet med angst og depresjon. Da 

var jeg på en måte ikke alene lenger. 


DET VAR OGSÅ PÅ DEN TIDEN AT DU BEGYNTE Å 

SØKE HJELP. HVILKEN DIAGNOSE FIKK DU, OG 

HVA SLAGS HJELP BLE DU TILBUDT? 

– Ja, det var på denne tiden at jeg gråt hele 

tiden og slet med å sove, men mammaen min 

trodde at det bare var noe tull, og at det skyldtes 

hormoner. I noen utenlandske familier er 

det ikke noe som heter «psykiske lidelser», og 

hun mente at jeg er stresset over skolen og 

lekser. Jeg sa til henne at det måtte være noe 

som er galt. For alle kan jo ha dårlige dager 

og dårlige perioder, men hvorfor varer det i 

årevis på meg? Det var da hun sa at jeg kunne 

dra til legen å sjekke det, og jeg endte opp 

med diagnosen «depresjon». 

– Legen tilbød meg om antidepressiva, og jeg 

takket ja. Hun fortalte meg at vi kunne stabilisere 

hormonene mine, slik at hormonet 

melatonin, som jeg manglet og som førte til 

søvnvansker, kunne gjenopprette seg automatisk. 

Også serotoninnivå kom til å stabilisere 

seg. På det tidspunktet var jeg desperat 

etter hjelp, og jeg var lykkelig over at noe så 

enkelt som en pille kunne hjelpe. Det hjalp 

litt, men det var ikke en effekt som jeg virkelig 

kunne merke. Angsten begynte også til å bli 

verre, men jeg forstod ikke selv at jeg hadde 

angst. Legen lot meg velge mellom psykolog 

eller antidepressiva, men mente at siden dette 

var helt i startfasen så kunne jeg kunne velge 

det selv. Jeg synes det var for flaut å skulle gå 

til psykolog, så valget falt på antidepressiva. 

DET KAN VÆRE VANSKELIG Å SPØRRE ETTER 

HJELP. FØLER DU AT DU VILLE HA PROFITERT AV 

ET LAV-TERSKEL TILBUD SOM IKKE FANTES DA? 

– Absolutt. Hadde helsesøster sagt til meg i 

sjette klasse at det ikke bare var puberteten, 

men at det også kunne være psykiske lidelser, 

og for eksempel tilbudt meg ukentlige samtaler 

med henne, eller henvist meg videre, så 

ville det ha hjulpet veldig mye. 

HVORDAN GIKK DET ETTER AT DU STARTET PÅ 

MEDISINER? 

– Etter at jeg begynte med antidepressiva, så 

gikk det ett år uten at jeg merket noe forandring. 

Jeg merket kanskje at angsten var blitt 

bedre, men det dempet også andre følelser. 

Etter et halvt år dro jeg tilbake til fastlegen, 

fordi hun ville gjerne ha oppfølging på hvordan 

jeg reagerte på medisinene. Jeg fortalte 

henne at de virket litt, men at jeg ville at de 

skulle virke bedre. Hun sa at siden depresjonen 

min ikke var så ille, ville hun ikke høyne 

dosene mine, men tilbød meg å kombinere 

medisin og psykologtimer. Jeg takket ja, men 

ville ikke at noen skulle vite om det, for på 

den tiden gikk jeg på ungdomsskolen og trodde 

selv at bare gærne folk dro til psykologen. 

Men jeg var jo desperat, og hadde fremdeles 

søvnproblemer. 

– Så jeg dro til psykologen, og når jeg kom 

dit så fortalte jeg hvordan jeg følte det, og at 

jeg ikke følte meg hørt. Den første psykologen 

jeg gikk til, satt bare der og sa ingenting. 

Den andre psykologen jeg gikk til, trodde ikke 

på meg da jeg fortalte om selvmordstankene 

mine. Hun antok at jeg bare ville få oppmerksomhet, 

ved å si det. 

DEN FØRSTE DIAGNOSEN DU FIKK VAR DEP- 

RESJON, MEN I DAG HAR DU EN HELT ANNEN 

DIAGNOSE? 

– Ja, nå har jeg diagnose PTSD - posttraumatisk 

stresslidelse, og depresjon og angst. 

Depresjon og angst er knyttet til PTSD for 

det også er symptomer av PTSD, som da er 

helheten. Det går utover psykiske og fysiske 

aspekter med det, som at jeg ikke får sove. 

Depresjonen og angsten er både angst for det 

som allerede har gått galt, og «helt meningsløs 

frykt». 

– Føler du at diagnosen PTSD er den «riktige 

diagnosen»? Var det noe andre diagnoser 

mellom den første, og den du har fått nå? 

– Jeg fikk egentlig ikke noen andre diagnoser, 

fordi jeg ikke fikk videre oppfølging etter at 

jeg sluttet hos psykologen. Fastlegen kunne 

ikke gjøre noe mer, eller jeg fikk hvertfall det 

inntrykket. Hun sa jeg skulle fortsette med 

medisinene, fordi det holdt meg stabil. Så det 

var det, hvertfall frem til ett år siden. Fra da 

aksepterte jeg at det ikke var noe mer hjelp 

jeg kunne få, det var så bra som det kunne bli, 

og jeg hadde akseptert at det å ikke sove var 

en del av meg. At det å være deprimert var en 

del av meg, og det å være engstelig var en del 

av meg. 

«Jeg tenkte bare: «Alle har jo dårlige 

dager, og alle har jo gode dager. 

Det var bare det at mine dårlige 

dager varer i flere måneder».» 

ge prøver de tok, så fant de ingenting. Og jeg 

ble hele tiden sendt videre i systemet. 

– Etter det fikk jeg en ny fastlege og hun foreslo 

at vi skulle kikke litt nærmere på det psykiske, 

siden ikke de fant noe fysisk galt med 

meg. Hun synes at symptomene jeg fortalte 

om lignet på PTSD, og lurte på hvorfor jeg 

ikke hadde fått informasjon om dette tidligere. 

Når hun da leste opp symptomene, følte jeg 

at allting falt på plass. 

– Den eneste måten å behandle det på er gjennom 

terapi. Det finnes medisiner også, men 

det er mest effektive er samtaleterapi hvor 

man kan behandle hendelsene. Da ble jeg henvist 

til en psykolog med denne diagnosen, og 

jeg ble endelig møtt med av en ordentlig psykolog, 

og med en ordentlig diagnose å jobbe 

med. 

ETTER DIN EGEN ERFARING, VILLE DU HA SAGT 

AT DU FREMDELES STOLER PÅ AT HELSEVESENET 

KAN HJELPE, MEN AT DET FINNES SVIKT OG FRA- 

FALL, ELLER FØLER DU AT DET ER EN GRUNN- 

LEGGENDE FEIL I HVORDAN HELSEVESENET 

MØTER PERSONER MED PSYKISKE LIDELSER? 

– Etter min egen erfaring er veldig mye feil. Jeg 

vet ikke hvor høy terskelen er, men den er veldig 

høy, virker det som. Hvis to stykk i løpet 

av under to år har blitt henvist for å få hjelp 

fordi de har selvmordstanker, og det ikke har 

blitt gjort nok for å hjelpe dem, så lurer jeg på 

hvor ille må det være for å få hjelpen som man 

trenger? Spesielt når det eneste de peker på 

er at psykologene ikke har tid. De kommunale 

psykologene er helt overbelastet. Det er altfor 

mange psykisk syke, og altfor lite psykologer, 

og altfor lite tid. Det er bare de som går til private 

psykologer og private klinikker som får 

hjelpen de faktisk trenger. De får bedre og tettere 

oppfølging. Hvis du gå den offentlige veien, 

så er det ikke en gang garantert at du for 

– Men i fjor ble jeg fysisk dårlig, og frem til da 

hadde det bare vært psykisk. Jeg ble kvalm og 

svimmel, og uansett hvilken situasjon jeg var 

i, kunne det komme. Det kom oftere og oftere, 

og jeg visste ikke hva det var. Jeg dro til legen, 

men hun fant ikke noe og jeg ble sendt videre 

til nevrolog, hvor de tok en MRI-skanning av 

hodet mitt for å se om det kunne være svulst, 

og en ryggmargsprøve. Jeg fikk også tilbud 

om å dra til et søvnsenter hvor de kunne overvåke 

søvnmønsteret mitt. Uansett hvor manoppfølgingen 

som du har behov for. Grunnen 

at jeg fikk så «fort» oppfølging, var at PTSD 

er en ganske alvorlig diagnose, men hvis det 

«bare» hadde vært depresjon eller angst, så 

måtte jeg har ventet lengre, og kanskje ikke 

engang fått time en gang i måneden. 

DU BLIR NÅ BEHANDLET I KRISTIANSAND, 

HVOR OFTE BLIR DU BEHANDLET? 

– Første gangen jeg kom dit, fikk jeg time to 

ganger i måneden, for de ikke hadde kapasitet 

til mer. Fra februar, da jeg begynte, hadde jeg 

to ganger i måneden. Fram til mai, fikk jeg tre 

ganger i måneden. Psykologen min sa selv at 

det mest optimale ville ha vært time minst en 

gang i uken, men det hadde han ikke kapasitet 

til. Han sa også at det tar derfor mye lengre 

tid å behandle de som kommer gjennom det 

statlige systemet, for det ikke er mulig med så 

tett oppfølging. 

– Det hjelper ikke å gjøre psykolog og leger 

billigere, slik at alle ha råd til det. Samtidig 

når du skal få hjelp, så får du det ikke, for de 

har altfor få ressurser som skal fordeles blant 

altfor mange. Så staten må gjøre noe med det. 

Det finnes ikke andre tilbud heller som du kan 

benytte deg av mens du går til psykolog. Som 

for eksempel tilbudet vi har på universitetet, 

er fult. Jeg har snakket med mange studenter 

som har sagt at du på en måte må være første 

mann til mølla, og at det er vanskelig å få time 

der. Det er liksom sprengt alle steder. 

HAR DU ET SLAGS ØNSKE FOR FRAMTIDEN? 

– Jeg vil helst at det allerede fra barnehagen 

blir fulgt med på om det er psykiske problemer. 

At førskolelærere skal være opplyst om 

å se etter tegn, og snakker med foreldrene til 

barna slik at de også er klar over det, og raskere 

kan oppsøke hjelp. Det samme gjelder 

helsesøstrene på barneskolen. De skal vite 

hva de skal se etter, og ikke bare tro at det 

skyldes puberteten. Kanskje man også burde 

opplyse om psykiske lidelser, på samme måte 

som vi har seksualundervisning? At man underviser 

om psykiske lidelser slik at man raskere 

vet hva det kan være. Det er ingen barnunger 

som søker opp psykiske lidelser på nett. 

De vet ikke en gang hva det er en gang. Jeg 

vil på en måte at alle barnehagelærere, førskolelærere, 

helsesøstre, lærere på grunn- og 

videregående skole, er mer forberedt til å ta 

tak i sånne problemer mye raskere. Jeg håper 

at terskelen blir lavere for å søke om hjelp, og 

at tilbudene blir bedre. 

Vil du lese hele intervjuet, gå til unikumnett.no. 

8 I kamp med helsevesenet 


REGJERINGEN VIL KUTTE I 

OMGJØRINGS STIPENDET: 

– MERKELIG, SIER STA-LEDER 

Studentnytt 

Under fremleggingen av statsbudsjettet for 2019 

kom det frem at regjeringen ønsker å kutte ned på 

omgjøring stipendet til studenter uten en grad. 

TEKST: MIRIAM O. IBSEN, MATS SAURO HØIMYR 

OG ANDREAS GUTHE 

FOTO: ANDREAS GUTHE 

I dag får studenter omgjort inntil 40% av studielånet 

til stipend etterhvert som de avlegger 

studiepoeng. Regjeringen foreslår å kutte dette 

til 25%, mens de resterende 15% kun gis ved 

avlagt grad og da kun for studiepoeng som inngår 

i graden. Som et resultat vil studenter som 

bytter studie underveis, tar årsstudium eller 

enkeltemner i tillegg til graden få høyere gjeld. 

Ragnar Glendrage fikk kompisprisen. 

KUTTER ENKELTFAGS- 

TILBUDET PÅ UIA 

Opptakskontoret ved UiA har vedtatt å stramme 

inn rammene for opptak i enkeltfag 

UiAs opptakskontor har nylig lagt frem et nytt 

vedtak om endring av enkeltfags- opptaksordningen. 

Som en følge av vedtaket vil obligatoriske 

fag i et studieløp fjernes fra listen over 

enkeltfag som er mulige å søke seg inn på ved 

universitetet. Noe som vil si at de som ønsker 

å ta opp enkeltemner ved UiA bare vil kunne 

velge førsteårs breddefagsemner. 

Når forslaget ble lagt frem for fakultetene 

på en høring tidligere i oktober ble forslaget 

vist stor skepsis. Fakultetene mener at dette 

vil skape hindringer for studenter og risikere 

å miste store deler av studentmassen, derfor 

er det flere obligatoriske fag i lukkede studier 

som fremdeles vil være mulig å søke seg inn 

på som enkeltfag. Det jobbes for øyeblikket 

fremdeles med å finne ut hvilke fag som skal 

være tilgjengelige for enkeltfagssøk og ikke. 

Forslaget legger også opp til at det ikke skal 

kunne søkes enkeltemne i fag som innebærer 

bachelor og mastergrad fag, dette er med 

unntak av de som ønsker å gjenoppta disse 

bachelor/master fagene for å få fullført graden 

sin. 

Det nye vedtaket sier og at et fag må ha minimum 

5 ledige plasser for å tilbys som enkeltfag. 

FRANK REICHERT STILLER IKKE 

TIL GJENVALG SOM REKTOR 

Rektor ved UiA Frank Reichert vil ikke stille 

som rektorkandidat til det kommende rektorvalget 

på UiA. Han vil bruke sine siste år i arbeidslivet 

på å forske. 

Det kommende året er det igjen duket for 

rektorvalg ved Universitetet i Agder. I løpet 

av den kommende tiden fremover vil prominente 

medlemmer av de forskjellige fakultetene 

annonsere at de stiller til rektorvalget 

ved UiA. 

En som ikke ønsker å stille derimot er nåværende 

rektor Frank Reichert som nå trer av 

fra stillingen den kommende sommeren. 

– Jeg har jeg vært her på UiA i 12 år, så nå 

er det min siste sjanse før pensjon hvor jeg 

kan forske litt, så er jo det å være rektor en 

veldig krevende jobb. 

Reichert vil nå legge rektorrollen bak seg og 

vil returnere til posten som forsker ved universitetet. 

Han ønsker å forske på universiteters 

rolle i fremtidige samfunn. 

– Vi synes det er et merkelig forslag, som vi 

stiller spørsmåls tegn ved. Istedenfor å ha dette 

som en gulrot pisker de heller til og sier at; 

“om du ikke vet hva du vil bli eller har andre 

utfordringer som gjør at du ikke kan fullføre, 

så får du ikke full støtte fra oss”, sier STA-leder 

Benedicte Nordlie. 

Flere Norske Studentorganisasjoner har reagert 

på forslaget. Norsk studentorganisasjon er 

en av dem. De har startet en underskriftskampanje 

for å bevare stipendordningen, denne 

kampanjen har allerede fått i overkant av 10 

000 signaturer og vil vare frem til finanskomiteens 

innstilling den 20. november. 

STA-leder Benedicte Nordlie. 

HAN HAR BIDRATT TIL TRIVSEL 

PÅ UIA 

Ragnar Glendrange fikk kompisprisen for sitt 

sosiale arbeid blant lektorstudentene. Blant 

annet ved å starte linjeforeningen Curriculus. 

– Å få denne prisen er en anerkjennelse på arbeidet 

som vi har lagt ned. Vi håper det kan 

være med på å inspirere andre studenter til 

å gjøre det samme, sier Ragnar Glendrange. 

Kompisprisen er en utmerkelse til en student 

som gjør det lille ekstra for sine medstudenter. 

Glendrange fikk kompisprisen for sitt arbeid 

med å skape en inkluderende arena blant 

sine medstudenter på lektorlinjen. 

«Ragnar har vært en student som har bidratt til 

trivsel blant de som studerer med ham. Gjennom 

de siste fire årene har han blitt en som 

alle ved studiet Lektorutdanningen 8-13 kjenner 

til. Ikke fordi han setter seg selv i sentrum, 

men fordi han setter alle oss andre i sentrum. 

Om det er å inkludere noen i en samtale, prat 

i kantina, eller å hilse i Vrimlehallen», skriver 

Eskil Dragvik som er en av dem som har nominert 

Glendrange til prisen. 

Ragnar Glendrange: – På videregående satt 

vi i klasserommene, snakket sammen og hadde 

et godt sosialt miljø. Når jeg begynte på 

universitetet satt vi i forelesningssalen, og så 

reiste vi hjem. Dette er noe jeg ville endre på. 

Kompisprisen ble delt ut under en gratis frokost 

i kantinen på UiA onsdag. Utdelingen er en del 

av flere arrangement i forbindelse med verdensdagen 

for psykisk helse som er 10.oktober. 

10 


SONDRE ENERSEN GEDRUS ALEKSANDRAVICIUS BOBBY TJUVE 

EIRIK MYRLAND AASMUND NIKOLAISEN JAKOB SKEIE MALIN AUNE KARLSEN 

REBEKKA HAUKELI VILDE GRIMSET SUSANNE APALNES 

Hva er 

drømmeferien 

din? 

TEKST: HENRIK GILL 

FOTO: ZHILWAN MANBARI 

SONDRE ENERSEN (19), SAMFUNNSFAG ÅRS- 

STUDIUM: 

– Drømmeferien vil vare i tre uker, og jeg vil 

reise med familie, venner eller eventuelt kjæresten. 

Først vil vi ta et cruise i Karibia en uke 

og kose oss, før resten av ferien vil være i USA. 

Da vil jeg helst innom Las Vegas for å spille. 

GEDRUS ALEKSANDRAVICIUS (21), 2. ÅRINTER- 

KULTURELL KOMMUNIKASJON VED NLA MEDIE- 

HØGSKOLEN: 

– Jeg tenker at drømmeferien må være i en liten 

landsby i Frankrike eller Italia, til et slikt 

sted der turister vanligvis ikke reiser. Da kan 

man få det litt for seg selv, og oppleve ting ikke 

alle andre har sett, det liker jeg. Også ville jeg 

tatt med mamma på turen. 

BOBBY TJUVE (21), 1. ÅR BACHELOR I FILOSOFI: 

– Drømmeferien min er å være på Madagaskar 

med en pen dame med fine former. Så ligger 

vi på stranda med en cocktail i hånda og 

nyter livets tilværelse, før det kommer en søt 

bartender hen til oss og spør oss om trekant. 

Jeg vil bo på Madagaskar, slik at livet blir en 

ferie. Det er viktig å leve i nuet. 

EIRIK MYRLAND (19), 1. ÅR BACHELOR I FILOSOFI: 

– Min drømmeferie er 10 dager med gutta 

krutt på Sunny Beach eller Kos, hvilken som 

helst party-plass egentlig. Der er vi konstant 

fulle fra vi reiser hjemmefra til vi kommer 

hjem. Det er ingenting som er kjekkere enn å 

være med 6-7 kompiser på en slik ferie. 

AASMUND NIKOLAISEN (22), 2. ÅR GRUNN- 

SKOLELÆRER: 

– Drømmeferien er en ukes fototur til Island, 

som starter i Reykjavik. Jeg vil leie en kul firetrekker 

og kjøre til alle de kjente fotoplassene. 

Så må jeg jo bli kjent med noen lokale mennesker 

som kan vise meg de litt mer ukjente 

skattene som ikke står på kartet. Da får jeg 

tatt masse fine bilder som jeg også kan selge 

når jeg kommer hjem. 

JAKOB SKEIE (23), 2. ÅR GRUNNSKOLELÆRER: 

– Drømmeferien min er å dra på en flyplass 

og ta et fly til en destinasjon man faktisk ikke 

har planlagt i forveien. Man tar seg en uke og 

bare ser hva som er ledig, så det blir en spontan 

ferie. jeg vil dra alene og bli kjent med de 

lokale, slik at man kan utfordre seg selv litt. 

Jeg har ikke reist alene før, så det står på bucket-listen 

min. 

MALIN AUNE KARLSEN (19), 1. ÅR SOSIALT ARBEID: 

– Jeg har ikke reist så mye tidligere, men jeg 

har veldig lyst til å dra til Egypt for å se på 

pyramidene og ri på kamel. Jeg har kun vært 

i Skandinavia og i Spania, så jeg har egentlig 

bare lyst til å reise en annen plass og oppleve 

nye ting. 

REBEKKA HAUKELI (21), 1. ÅR SOSIALT ARBEID: 

– Min drømmeferie er å reise rundt i Sør-Amerika 

og oppleve folk, kultur og mat. Jeg har 

vært i Colombia før, så jeg har lyst til å reise 

tilbake dit, og rundt om i nabolandene, i tillegg 

til Cuba. Da vil jeg ha med 3-4 gode venner. 

VILDE GRIMSET (20), 1. ÅR SOSIALT ARBEID: 

– Jeg vil oppleve nye steder og kulturer. Jeg 

var på folkehøgskole i fjor, og fikk en skikkelig 

smakebit på reising. Da var jeg i Sør-Amerika 

og i Asia, men jeg har aldri vært i Afrika. Så 

jeg har lyst til å dra dit, kanskje til Tanzania 

for å dra på safari blant annet. 

SUSANNE APALNES (22), 3. ÅR SOSIOLOGI: 

– Jeg vil reise til et sted i Øst-Asia, der det er 

varmt akkurat nå. Det beste hadde jo egentlig 

vært å reise nå, siden det blir så kaldt her! 

Jeg har en veldig god venninne som er en fin 

reisepartner, så jeg vil være med hun til Thailand 

eller Filippinene, og oppleve sol, varme 

og strandliv. 


HVORDAN FYLLE EN 

FORELESNINGSSAL? 

TEKST: PHALLY LONG PRUM | FOTO: MAGNUS HANSERUD LJØSTAD, UIA 

«Noen forelesere klarer å formidle, andre ikke. Noen ting er bare vanskelig å formidle og krever 

i like stor grad hardt arbeid fra studentenes side for å forstå,» sier professor ved UiA. 

VIKTIG SAMFUNNSANSVAR 

Dårlig oppmøte og halvveis folketomme forelesningssaler. Enkelte forelesere kan melde om 

færre studenter lenger ut i semesteret. Det har ført til utallige diskusjoner om hvordan man 

skal aktivisere studentene, og iverksette tiltak som skal trekke flere studenter til neste forelesning. 

Hva skyldes det? Late studenter, som prioriterer søvn og slumrer videre? Eller uengasjerte 

studenter, som dabber av? Det er kanskje på tide å at foreleseren møter seg selv. 

Universitetets og høyskolenes ansatte, forskere og forelesere, har et viktig samfunnsansvar 

når det kommer til å spre kunnskap gjennom formidling i form av undervisning. Det å kunne 

videreformidle til studentene på en forståelig og gøy måte er en utfordring. Av og til møter 

studenter på forelesere med et fraværende engasjement, som kommer tydelig til uttrykk bak 

en ensformet PowerPoint-presentasjon. Og noen ganger blir avstanden mellom foreleseren 

og studentene for stor, der fagtermer og abstrakte teorier blir vanskelig å fordøye. Ifølge Universitets- 

og høyskoleloven (2005) har «den som gir undervisning ved institusjonen et selvstendig 

faglig ansvar for innhold og opplegget av undervisningen». Det innebærer at enhver 

foreleser velger selv hvordan man ønsker å presentere og tilpasse presentasjonen. Hvordan 

dette gjøres har innvirkning på studentenes opplevelse av forelesningene, som interessant 

eller kjedelig. Noe som igjen har betydning for studentenes læring og oppmøte i forelesningssalen. 

Å presentere det faglige innholdet gjennom undervisning krever øvelse, tålmodighet, engasjement, 

og noen ganger kreativitet fra foreleserens side. Det finnes ulike måter å gjøre forelesningene 

mer forståelig for studentene. Professor Einar Duenger Bøhn, som ble kåret til en 

av UiAs fantastiske forelesere, peker på bruken av aktuelle, konkrete og folkelige eksempler 

som alle kan forstå og se klart for seg. Det er også viktig at foreleseren kan forklare ting med 

sine egne ord, og ikke bare gjenfortelle pensum. En annen foreleser som ikke er redd for 

å ta i bruk utradisjonelle undervisningsopplegg, er Tale Steen- Johnsen, førsteamanuensis 

ved Institutt for Sosiologi og Sosialt arbeid. Et triks hun stadig benytter under planlegging av 

forelesningene, er å sette seg i studentens plass. «Jeg spør meg selv: hva slags forelesning ville 

jeg selv likt å være på? Og hvordan lærer jeg selv best? Jeg prøver å kjøre noen sjangerbrudd, 

introdusere en ny måte å lære på i løpet av forelesningen. Jeg skulle ønske jeg var enda bedre 

på dette, og hadde mer tid til å lage nye opplegg og prøve flere metoder. Vi er under stort tidspress, 

og det er ikke alltid tid til å tenke ut nye, gode pedagogiske grep,» sier Steen-Johansen. 

TILKNYTNING TIL DET AKADEMISKE MILJØET 

Det er viktig å ikke forveksle de mest underholdende foreleserne med de beste foreleserne. 

Det er ikke alltid slik at de mest underholdende er de beste, eller at de som flest studenter 

liker, er de beste. Vi lærer på forskjellig måter, og det kan være krevende for foreleseren å 

møte alle studenters behov. «Noen forelesere klarer å formidle, andre ikke. Noen ting er bare 

vanskelig å formidle, og krever i like stor grad hardt arbeid fra studentenes side for å forstå,» 

sier Bøhn. Forelesere spiller derimot en vesentlig rolle for relasjonen mellom forskere og studenter. 

Foreleseren er som oftest den som introduserer studentene til det første møte med 

fagfeltet, men også den som skaper og viderefører en interesse og forkjærlighet for det faglige 

miljøet. «Den viktigste funksjonen er å hjelpe studentene til å trene seg opp til kritisk og 

vitenskapelig tenkning. Øvelse i kritisk og vitenskapelig tenkning krever omgang med andre 

som allerede behersker det. Det er derfor viktig at studenter og undervisere og forskere omgås 

hverandre, snakker, og deler tanker og metoder. Det er også veldig viktig at vi forelesere 

og forskere kommuniserer godt med studentene for å øke respekten for vitenskapen og den 

kritiske tanke. Det er en slik omgang som skaper et godt og varig akademisk miljø over tid,» 

påpeker Bøhn. 

14 


På tråden med Hellbillies 

UNIKUM HAR SNAKKET MED ASLAG HAUGEN, VOKALIST OG GITARIST I ROCKEBANDET 

HELLBILLIES, OG SPURT HAN UT OM PLATESLIPP, TURNELIVET, OG ANGRYBIRDS. 

TEKST: MARTHA SIMONSEN 

FOTO: AGNETE BRUN 

Unikum har snakket med Aslag Haugen, vokalist 

og gitarist i rockebandet Hellbillies, og 

spurt han ut om plateslipp, turnelivet, og Angrybirds. 

Fra leiligheten min på Grim finner jeg frem 

e-posten fra pressekontakten til bandet. I den 

står nummeret jeg skal ringe for å få tak i Aslag. 

Tenk at de bare sendte nummeret hans 

sånn helt uten videre, i en e-post, tenker jeg. 

Jeg må ærlig innrømme at jeg er litt starstruck 

og smånervøs her jeg sitter ved skrivebordet 

mitt, med båndopptakeren klar og skal ringe, 

sånn helt uten videre, til frontfiguren i Hellbillies 

og gjøre et intervju. Jeg har tross alt vært 

på hele tre konserter med dem i løpet av livet 

mitt, og mange av sangene deres har betydd 

mye for meg opp igjennom. I tillegg er det mitt 

første intervju. Noensinne. 

Nervøst trykker jeg på nummeret til Aslag inne 

på e-posten. Det rekker ikke å ringe mer enn 

tre ganger før han tar telefonen. Han sier ikke 

noe mer enn «hallo», og jeg blir med ett litt 

usikker. «Hei, er det Aslag Haugen jeg prater 

med»? «Det stemmer det,» svarer stemmen i 

andre enden. «Så bra! Hei, jeg ringer fra Unikum. 

Jeg fikk høre at det passet bra med et 

intervju nå,» sier jeg halvt spørrende, grepet 

av den sørlandske høfligheten vi aller fleste 

sørlendinger har vokst opp med. «Ja, jeg har 

i grunnen sittet og ventet på telefon fra deg, 

jeg,» svarer Aslag, og det høres ut som han 

smiler i andre enden av røret. Det får meg til 

å slappe av, og jeg kjenner at nervøsiteten begynner 

å slippe taket. «Så flott! Skal vi bare begynne 

da»? 

UTE PÅ TURNÉ 

Hellbillies er i disse dager ute på turné, og det 

første stoppestedet deres var på Kick Nattklubb 

& Scene i Kristiansand. 

Naturlig nok starter jeg intervjuet med et 

spørsmål om hva de egentlig synes om byen 

vår. 

– Jo, vi har spilt i Kristiansand mange ganger 

før vi. Det er alltid hyggelig å spille der, og det 

er et av de stedene vi gjerne kommer tilbake 

til, forteller Aslag meg gjennom røret. 

Men hva kjenner man egentlig på, i forkant 

før man skal legge ut på turné? Aslag forklarer 

meg viktigheten av å være godt nok forberedt, 

at det er mye logistikk som skal gå opp slik at 

en unngår å møte på problemer underveis. 

– Det er jo et stort apparat som er i sving, så 

det er mange faktorer som spiller inn. Vi er i 

alt tretten mann på turneen, fra teknikere til 

sjåfører. 

Jeg skal innrømme at det jeg er mest opptatt av, 

er å finne ut hva Aslag er nødt til å ha med seg 

når han legger ut på turné, hva han absolutt 

ikke klarer seg uten. 

– Det må bli iPad-en min, det. Den trenger jeg 

til jobbing underveis. Og så selvsagt kaste bort 

litt tid på hjernedød underholdning, som å spille 

Angrybirds, humrer han. I tillegg forteller 

han meg at musikk er veldig viktig for han, og 

at han bruker iPad-en til akkurat det når de er 

på veien. Det får meg til å lure på hva slags tanker 

han har om musikkscenen i Norge i dag. 

– Det er veldig mye bra norsk musikk om 

dagen, og veldig hyggelig at mange nå velger 

å synge på norsk, det synes jeg er veldig fint. 

Mange nye, unge artister beveger seg i det samme 

musikalske landskapet som vi har gjort i 

mange år, og det er jo veldig moro. 

– Hvilke norske artister følger du selv med på? 

– Jeg hører veldig mye på Darling West, nå synger 

jo de på engelsk da, men det går mye i den 

kategorien der. 

– DET SKAL SPILLES, IKKE AVSPILLES 

Hellbillies ble startet i 1990, og er et band som 

hele tiden har klart å utvikle seg i takt med tiden 

og jevnt over hatt et trofast publikum. Aslag 

forteller meg at det hele handler om innstilling, 

og at mye ligger i «hue». En blir nødt til å jobbe 

jevnt og trutt hele tiden som et band, og ikke 

tillate seg å falle ned på et nivå hvor rutine blir 

hovedsaken. Rutiner er fint, men bandet er hele 

tiden nødt til å være i utvikling. 

– Vi har jo dårlige dager vi også, som alle andre, 

og utfordringen ligger jo i å snu om på de dårlige 

dagene, og gjøre de så bra som de kan bli. 

Vi er opptatt av å gi alle som kommer og hører 

på oss en god opplevelse. Det skal spilles, ikke 

avspilles. Og så synes vi det er veldig hyggelig 

å bli spurt om å spille. Særlig når vi blir spurt 

om å komme tilbake til steder vi har spilt på før. 

– Hva er ditt beste minne fra en Hellbillies-konsert? 

16 

– Oi, det er vanskelig å svare på, for vi har så 

mange gode minner. Vi har vært heldig som 

har fått oppleve så mye, og spille på så mange 

steder. Noe av det jeg husker aller best er at vi 

spilte på Norwegian Woods i Oslo i 2008. Da 

spilte vi rett før Bob Dylan, og det var en veldig 

stor opplevelse å få stå på samme scene 

som han. Og så selvfølgelig i 2012, når vi 


fylte Oslo Spektrum i forbindelse med en jubileumskonserten 

vi hadde der. Det var veldig 

stas. 

Jeg puster lettet ut blant spørsmålene. Aslag er 

en person som gir mye av seg selv underveis i 

intervjuet, så samtalen flyter lett. 

KLASSISK ROCK 

– Unikum er jo en studentavis med relativt 

unge lesere, hvordan vil du beskrive bandet til 

folk som kanskje ikke har hørt om dere? 

– Vi er jo et klassisk rockeband med impulser 

fra mange forskjellige musikkarter. Vi startet 

mer i country-kategorien, men har beveget 

oss litt bort fra det. Vi er et band med en sterk 

egen identitet, og jeg tror at folk lett kjenner 

igjen sangene våre når de hører de. Det tror 

jeg er en blanding av selve musikken vår, og 

at vi synger på dialekt. Hvis du er så heldig å 

treffe med tekstmateriale ditt på norsk, så får 

du så mye mer igjen for det, med at folk kan 

tekstene dine. 

– Hvilke tanker hadde du om hvordan musikkbransjen 

skulle være, kontra det du har opplevd 

at den er, etter 30 år i den? 

– Mange av tankene jeg hadde, har jo stemt. 

Men det jeg kanskje vil peke mest på, og som 

kjennetegner bransjen best, er jo at det er mye 

hardt arbeid som ligger bak det å være musiker. 

Det er ikke så glamorøst som det ser ut på 

TV, med programmer som for eksempel Idol, 

hvor man fort kan få inntrykk av det. Og der 

tror jeg man har mye igjen for det hvis man 

starter helt selv da. For på slike programmer 

så går man fra å ha et enormt støtteapparat 

rundt seg, til og plutselig skulle selge billetter 

selv. Og det tror jeg kan være et sjokk for 

mange. Det er hardt arbeid og dedikert jobbing 

som får en frem, sier Aslag og fortsetter 

engasjert: 

– Turnering gjør at en kan leve av det, noe 

som innebærer mye reising, og det må en 

være forberedt på da, når en starter. Det er jo 

ikke alltid like spennende å sitte åtte, ni timer 

i bil om gangen. Og så er det viktig å huske 

på at alt skal jobbes frem, det er ikke alt som 

kommer av seg selv. Jeg var jo 30 år når jeg 

selv valgte å satse på musikken. Til da hadde 

jeg spilt i band ved siden av jobb siden jeg var 

18 På tråden med Hellbillies 

15 år, så det var ikke helt ukjent terreng jeg 

beveget meg inn i. Jeg tror den erfaringen jeg 

hadde med meg, og det faktum at jeg var 30, 

var en stor fordel. 

FØLGER MED PÅ DE DIGITALE TRENDENE 

– Dere har jo vært lenge i bransjen, og sett 

litt av hvert. Hvordan var det å gå fra å selge 

CD-plater, til å tre inn i den digitale verden 

med strømmetjenester, som Spotify? 

– Bransjen er jo nesten ikke til å kjenne igjen 

fra da vi startet, til nå. Det har jo vært enorme 

forandringer, men vi tar imot det med åpne 

armer, og bruker teknologien så godt vi kan. 

Det er klart at det er en helt annen inntjening 

nå enn før når en solgte plater, men det er 

bare noe en må rette seg etter. Det blir helt 

meningsløst å skulle kjempe mot det. Og som 

forbruker så må jeg jo si at det er helt fantastisk. 

En kan jo gå rundt med verdens største 

platesamling på telefonen sin. Jeg bruker det 

mye selv og synes det er helt fenomenalt, så 

kjøper jeg plater på vinyl når det er noe jeg 

har spesielt lyst på. Det er i tillegg en fantastisk 

måte å få sjekket ut nye artister på. 

– Hva er det som gjør det like givende den dag 

i dag å holde på med musikk? 

– Det vil jeg si er konsertene. Det er mye som 

skjer rundt, som for eksempel reising som en 

blir trøtt av, men konsertene er alltid like givende. 

– Sånn helt på tampen, kommer det snart en 

ny plate? 

– Det jobbes med ny plate som kommer i 2020. 

Da har bandet 30 års-jubileum, og da blir det 

ny plate etterfulgt av en stor turné. Og det er 

jo alltid spennende å starte med blanke ark 

når det skal skrives nytt materiale, og det er 

en prosess som er spennende å holde på med, 

og vi håper på å komme med en bra skive. 

Jeg takker Aslag for praten, og avslutter med 

den sørlandske høfligheten jeg startet med i 

begynnelsen av samtalen vår, og sier: «lykke 

til videre da, vi sees sikkert». Aslag virket noe 

forvirret. Det er kanskje mer vanlig å bare avslutte 

med et enkelt «hadet»? Med det så legger 

vi på. Han først. Jeg puster lettet ut. Jeg har akkurat 

gjennomført mitt første intervju. 

Etterspør linjeforening 

for kunstfagstudentene 

Marit Wergeland-Yates 

Sondre Gønset 

Fredrik Landmark 

Terje A. Martinsen 

TEKST: SAIF KHAN, ANDREAS GUTHE | FOTO: SAIF KHAN, ANDREAS GUTHE, PRIVAT 

Fakultet for kunstfag er det eneste fakultetet på UiA som ikke har en linjeforening hvor 

studenter kan møtes på tvers av kull og fag. Det ønsker Dekan for kunstfag Marit Wergeland- 

Yates å endre. 

- Jeg har oppmuntret studentene flere ganger til å lage en linjeforening. Penger, mat, lokaler 

og slikt stiller vi gjerne opp med. 

Selv om fakultet for kunstfag ikke har en linjeforening opplever Wergeland-yates at studentene 

er veldig aktive i sine egne miljø. 

- Det er fantastisk å være dekan på et fakultet hvor det er konserter klokken syv på morgenen 

og det er fortsatt konserter når du går klokken tolv om kvelden. På mange måter er 

kanskje kunstfag fakultetet annerledes her. 

Likevel mener hun det kan være veldig nyttig for studentene å ha en linjeforening, som 

en felles arena for studentene. 

KUNSTFAGSTUDENTER POSITIVE TIL LINJEFORENING 

En linjeforening kan bidra til nettverksbygging blant studentene. i tillegg bidrar det til et 

større sosialt felleskap på tvers av kull og fag. 

Ifølge Wergeland-Yates kan det på mange måter se ut som kunstfagstudentene har det litt 

annerledes enn de andre fakultetene. Kunstfagene legger ofte opp til at det blir mye sosial 

kontakt, gjennom alt fra band til store forestillinger og slikt. 

Vi sjekket hvilke tanker kunstfagstudentene gjorde seg om linjeforeninger og om dette er 

et behov blant dem. Her kom det blant annet frem at studenter jobber med å skape en 

linjeforening i kunstfag. 

SONDRE GRØNSET. LITTERATUR, FILM OG TEATER 1 ÅR (HAR BACHELOR I DRAMA). 

– Kunne du tenkt deg en linjeforening i kunstfag? 

– Ja, det kunne jeg. Og det har jeg holdt på med å skape i straks tre år nå. Så i år skal vi 

sende inn søknaden for å få registrert den. Denne foreningen heter KVAD. 

FREDRIK LANDMARK. DRAMA 3 ÅR. 

– Vet du hva en linjeforening er? 

– Jeg vet sånn ca. hva er linjeforening er. Det er vel en slags møteplass for de forskjellige 

fakultetene ved UIA hvor det er diverse arrangementer etc. 


– Ja, det burde absolutt være det på fakultet for kunstfag. Det er jeg veldig positiv til. 

TERJE ASPEVIK MARTINSEN. MUSIKK FORMIDLING 3 ÅR. 

– Vet du hva en linjeforening er? 

– Linjeforening er vel en organisasjon som skal tilby bl.a. sosiale sammenkomster og 

settinger tilknyttet det faglige området på tvers av linjer og årskull, tror jeg. 


– Ja, absolutt! Vi har alle nytte av å bli kjent med flere og danne større sosiale nettverk 

innenfor kunstfag. På den måten kan man finne mulige forretningspartnere med like sinn! 


HEADERFOTO: MAGNUS LJØSTAD 

PIKEKYSS 

SUNDAYS 

RABAGAST 

SØRVEIV 

TEKST OG FOTO: MIA WRIGHT 

Pikekyss er et norsk Indie-pop band fra Oslo som har kommet ned 

til Sørlandet for denne festivalen. De spilte på Biscenen på Teateret 

noe som egentlig hadde vært et perfekt lokale for dette nydelige 

bandet. Med de kule låtene som jeg gjerne har på mine egne 

spillelister vil det være fullt mulig å danse og synge med i dette 

lokalet. Dessverre står bandmedlemmene litt for stille på scenene 

derfor blir også publikum heller stående stille litt bak i salen enn 

å bli trukket frem av artistene selv. Lyden er også veldig ujevn så 

bare deler av teksten til låtene er mulig å høre. Dette er veldig dumt 

for låtene er virkelig fine og morsomme og kunne virkelig satt opp 

stemning i lokalet. Det er tydelig fans i lokalet som er med på å skape 

litt stemning, men det når ikke helt opp. 


Dette er den første konserten bandet fra København har utenlands og 

det var fantastisk. Vokalist og gitarist Magnus Jacobsen har en fantastisk 

scenetilværelse og sammen med de andre i bandet får man en varm 

god følelse av å lytte til sangene. Sangene bytter på å gi meg gåsehud og 

får meg til å riste på både på hode og foten i takt med de fine tonene. 

Folkemusikken er laget perfekt for intimscenene på teateret og der du 

sitter i de gode sofaene blir hele opplevelsen til en kosekveld du ikke vil 

skal ta slutt. Konserten er rett og slett som en varm kopp med kakao på 

en sen høstkveld. Jeg gleder meg til de tar turen tilbake til Norge. 


År etter år får Charlies bar høre at de er for lite til mange av konsertene 

de spiller. Men for meg er dette en konsertopplevelse det 

også. Dette bandet var laget for et fullt lokale. De ga alt av seg selv 

på scenene og gjorde mye for å få publikum til å elske den halvtimen 

like mye som de gjorde. Oslobandet spiller god rock og har 

tidligere vunnet Ukas Urørt. Det er litt for høyt inne i det lille lokalet 

og de mister dessverre noe av publikum på grunn av dette 

underveis. Dette er ikke bandet sin skyld og kunne vært løst med 

noen gode ørepropper. Det som kanskje ødelegger litt mye er at 

det dessverre er litt vanskelig å høre vokalen innimellom, men låtene 

virker utrolige fine og sjarmerende. Det er også en del støy 

fra høyttalerne, men selv med tekniske problemer er det ingenting 

som stopper de unge musikerne på scenene. Dette var moro. 

INA KUDO 

BRENN 

TEKST OG FOTO: MATS SAURO HØIMYR 

Denne konserten var en avslappende og mer rolig affære som egnet 

seg ypperlig for en middels rolig utekveld. Sangene var litt hit 

and miss, hvor noen var veldig gode og utrolig tilfredsstilende å 

høre på og noen som var … “okay at best”. 

Noe av dette kan skyldes på det tekniske siden, en håndfull av 

sangene endte opp med å få så mye bass i seg at det var umulig å 

høre noe som helst annet. Sangene som ikke led av dette resonnerer 

også veldig godt med publikum, de rolige sangene nærmest 

puttet publikum i transe mens de litt mer aktive sangene girer deg 

mer opp. 

Tror oppriktig dette hadde vært bedre om de satte denne konserten 

i en av utestedene fremfor Teatrets biscene. Det hadde vært 

mye lettere å nyte denne litt mer rolige og trollbindende sangene 

om jeg kunne sitte å kose meg med det fremfor å stå rundt omkring 

i et rom. Dette er i bunn og grunn god aromamusikk men 

det trekkes ned av måten det ble lagt frem på. 

TEKST: MATS SAURO HØIMYR | FOTO: MIA WRIGHT 

Kveldens vinner 

Dette mer og mindre “hipster-grunde” bandet var en av finalistene 

i Urørt og med god grunn. Bandet tok unikums kulturavdeling med 

storm, vi uten tvil vil kalle kveldens beste forestilling. 

Gruppa sjarmerte publikum med artige sanger, morsomme innslag 

mellom sanger og klarte å ha samhandling med publikum uten at 

det ble kleint og fælt. Disse kara ville ikke bare spille musikk for oss 

de ville lage et fuckings show! 

Bandet er et satirisk front symbol på norske privilegier, med sanger 

og mørketid i lillehammer, eksamen du ikke leste til og de dedikerer 

sangene fast til de som ikke fullførte videregående på normal 

tid. Dette var ikke bare en konsert, det var en opplevelse. Humoren 

og stilen deres gjorde at vi endte opp med å stemple dem som musikkens 

svar på Elling filmene; Sjarmerende, morsom og ekstremt 

vanskelig å ikke like. 

20 


HEADERFOTO: MAGNUS LJØSTAD 

DARK TIMES 

LINDSJØRN 

JARLE SKAVHELLE 

SØRVEIV 


Beklager å si det men jeg føler at denne konserten startet overraskende 

langsomt men tok selv heldigvis fort igjen og innen sang 3 hadde 

gruppa skapt nok liv og røre i lokalene at det så ut til å bli en god 

kveld på byen. På en måte jeg sliter med å forklare var dette en avslappet 

punk konsert. 

Det virket mer som om de hadde hovedfokus på at alle i publikum 

skulle ha en ”good time”, Jeg så ut vinduet at mange som var på vei 

forbi ned mot konserter på andre steder stoppe opp på gata, titte inn 

og så bestemme seg for at de heller ville hit. Er også veldig sannsynlig 

at en del av deres sanger kommer til å finne veien in på min egen 

spillelister fremover. 


Vokalisten Ingvild Lindsjørn er 21 år gammel og kommer fra Hønefoss, 

men hun er en av dem som har blomstret musikalsk den tiden 

hun har gått på rytmisk musikk på UiA. Jenta gir full guffe på scenen 

og sangene er kule poplåter du vil danse til. Konserten ble holdt på 

intimscenen på Teateret, noe som kanskje ikke var perfekt for akkurat 

denne artisten. På den lille scenen sto Lindsjørn sammen med 

bandet og i mesteparten av sangene var det også to backup dansere 

som var med på å gjøre dette til en konsert man heller burde stå og 

ha muligheten til å danse til. Alle som er på scenen stråler energi 

og får det sittende publikum så mye med seg som mulig. dessverre 

føltes backupdanserne mer som en del av en talentkonkurranse og 

ikke en konsert i dette lokalet. Det er også litt feedback fra høyttalerne 

som gjør at noe av vokalen forsvinner litt og helheten i de fine 

tekstene ikke kommer godt nok frem. 


Bergensgutten er allerede et navn mange kjenner. Han tok seg en 

pause fra å turnere med Villagers og spilte i Brussel kvelden før han 

sto på Intimscenen på Teateret. Og det er vi glad Og det er vi glad 

for. De fine sangene passer godt inn i lokalet, men også inn i stuen 

med et glass vin eller en god kopp te. Dette er musikk du koser deg 

med. Sammen med den vakre stemmen og cello-spillingen var det 

nesten så gåsehuden kom. Skavhelle hadde en grei kjemi med publikum, 

men det var lite å få fra resten på scenen og det hele nådde 

ikke helt opp til toppen. Men sangene får plass på mine spillelister. 

SAUROPOD 

ROSSMANN 


Den lille Oslo punk gruppa var en av de første til å spille på årets 

Sørveiv med en god blanding av hard og myk (yes that’s a thing) 

punk rock. Med både gamle og nye sanger holdt de tempen oppe 

fra de begynte å spille til deres scenetid var ute. 

Det er tydelig at de har en stor following her på Sørlandet når 

Charlies bar endte opp med å bli så tettpakket med publikummere 

at noen folk endte opp med å stå i toalettgangen. 

Gruppa har er god scenetilværelse og utnyttet lokalet for alt det 

var verdt under konsert, glad for at jeg gikk hit av alle steder for 

jeg føler jeg fikk en god pangstart på hele festivalen takket være 

Sauropod. Hørte på vei ut etter showet en godt voksen mann med 

snasen bart si “de burde jo faen meg ikke blitt stoppet nå da, var 

ordentlig i gang” og jeg tror ikke det var en eneste person der inne 

som var uenig med ham. 


Rossman var planlagt som det uoffisielle finalenummeret for årets 

sørveiv og fra øyeblikket publikum slapp inn i salen var det flat pedal 

med en god blanding av bluesrock, rockabilly og i sann Rossman 

tradisjon; bluegrass. Godt valg for å toppe av festivalen med siden 

de skapte god stemning og mye liv, det var ikke et menneske i salen 

som ikke danset, klappet, knipset eller trampet med. 

De fremførte en håndfull kjærlighetssanger med utrolig fengende 

melodier og artige tekster om alt fra Løpesko til mindre ansvarlige 

økonomiske valg. Det var veldig synlig at Rossman skaffet seg nok 

mange nye fans blant Sørveiv publikumet den kvelden, i tillegg til 

de eksisterende fansene som allerede var der og gjorde at køen for 

å komme inn gikk helt ut på gata. 

Sammen med musikken var det satt opp til stort og nøye koreografert 

lysshow og konfettikanoner. Disse effektene bidro til å lage 

mer liv og en veldig eksplosiv finale, men dessverre tilbrakt noen 

av de sterkeste lyskasterne i huset store deler av tiden sin pekt mot 

publikum. Slik at samme hvor i salen du sto kunne du ikke se noe 

som helst annet enn det sterke hvite lyset, som om du hadde død og 

stirret inn i lyset på enden av tunnelen. Utenom det var dette en av 

de bedre konsertene på hele Sørveiv. 

22 


– GÅR FOR NY POKAL 

Det er ikke bare for herrelagene at vinterserien 

begynner, men også for damene. 

Men i sommer så det ut til at damelaget 

til KSI faktisk ikke kunne stille lag. 

Da valgte Vilde Rolstad (23) å ta grep. 

– Dette er det tredje året mitt i KSI, men det 

første som trener. Det var veldig mange fra 

i fjor som sluttet pga. studiet, så det var få 

igjen. I sommer trodde jeg ikke at vi kom til å 

få et lag, så da valgte jeg å steppe som trener 

slik at vi fikk det til, sier Rolstad. 

Trener for KSI-herrer 

Shandy Carl Nilsen 

24 

KSI GÅR OFFENSIVT UT: 

– Vi skal være det 

beste studentlaget 

TEKST: HENRIK GILL | FOTO: ZHILWAN MANBARI 

Torsdag 1. november starter fotballsesongen 

for bedriftslagene i Kristiansand. KSI fotball går 

offensivt ut og vil kjempe i toppen av 1. divisjon. 

– Det blir veldig moro å begynne og spille 

kamper igjen, det er jo det gøyeste, sier trener 

for KSI-herrer Shandy Carl Nilsen (24). 

Nilsen har spilt på KSI fotball de siste fire årene. 

Dette blir den første sesongen der han har 

hovedansvaret for godt over 50 spillere. 

– Det går overraskende fint å ha kontroll på 

alle sammen, men samtidig er det mer arbeid 

enn jeg hadde trodd. Det er mye organisering, 

sier han. 

– SKAL VÆRE DET BESTE STUDENTLAGET 

Det sier seg selv at 50 spillere ikke kan spille 

på ett fotballag, så dermed stiller KSI herrer 

med to lag i 1. divisjon. Der vil de få tøff konkurranse, 

bl.a. fra GSI Jags fra UiA Grimstad 

og MHG Crocodiles fra NLA Mediehøgskolen 

Gimlekollen. Det er første gang at alle de tre 

lagene deltar i samme divisjon i bedriftsserien. 

– Målet vårt er å være det beste studentlaget, 

spesielt siden vi har to lag. Vi har prøvd å dele 

inn lagene så jevnt som mulig, og jeg mener 

at vi er gode nok til å bite godt fra oss på begge 

lagene. Det har også begynt mange nye, 

gode spillere. Jeg må si at nivået på laget i år 

er mye jevnere enn det det har vært tidligere, 

sier Nilsen. 

OPPRYKKSLAGET MHG VIL OVERRASKE 

Et av lagene Nilsen og de andre vil møte i vinterserien, 

er MHG Crocodiles. Studentene fra 

NLA startet i 3. divisjon, og de grønnkledde har 

rykket opp to år på rad. Nå venter nye utfor- 

Vilde Rolstad og Kaja Myklebust 

dringer i den øverste divisjonen. 

– Vi gleder oss veldig mye til sesongstart. Vi 

har rykket opp to ganger på rad, og med nye 

spillere satser vi på at oppturen fortsetter. Det 

er veldig vanskelig å si hvordan vi står i forhold 

til 1. divisjon ettersom vi ikke har spilt 

der før. Vi går imidlertid respektløst til verks, 

og satser minimum på øvre del av tabellen. 

Spesielt gøy er det at vi får interne oppgjør 

mot KSI, sier trener Roy Skjæveland. 

Det at KSI vil være det beste studentlaget i serien, 

vil ikke Skjæveland ha noe av. 

– KSI må gjerne gå kjempehøyt ut og hevde at 

de skal være det beste laget i serien. Vi kan 

gjerne være underdogs og knuse dem når det 

gjelder. Vi frykter ikke KSI på noe som helst 

måte. Vi har et meget sterkt lag og regner med 

at vi kan overraske, sier 21-åringen. 

Allerede i første serierunde er det duket for et 

skikkelig rivaloppgjør. MHG og GSI møtes nemlig 

i den første kampen. 

– Jeg regner med at GSI vil gi oss tøff motstand. 

Tidligere har vi spilt 2-2 og tapt 3-4 mot 

dem, men det er tredje kampen som gjelder, 

sier Skjæveland. 

KSI damer har meldt på to lag i vinterserien 

samt ett mikslag der gutter og jenter spiller 

sammen. 

– Vi gleder oss veldig til seriestart. Vi har blitt 

en stor gjeng og har forberedt oss godt på trening, 

så dette blir gøy, sier 23-åringen. 

– Hva er målsetningen for vinterserien? 

– Vel, i fjor kom vi på andre eller tredjeplass, 

slik at vi fikk pokal. Det er målet denne sesongen 

også, svarer Rolstad og ler. 

– VIKTIG Å HA ET TILBUD SOM KSI 

Utenom å spille bedriftskamper i Sørlandshallen 

hver torsdag, trener de tre studentlagene i 

Kristiansand to ganger i uken, og arrangerer 

ofte sosiale opplegg. Trenerne påpeker viktigheten 

av å ha muligheten til å spille på et 

fotballag ved siden av den hektiske studiehverdagen. 

– Jeg får jo venner her som jeg ikke har truffet 

før på UiA, så du får et nytt fellesskap og miljø. 

Det har vært gøy å komme med på laget, 

det er kjekke folk å være med, også gleder jeg 

meg til å spille kamper, sier Kaja Myklebust 

(22), som er ny på damelaget til KSI. 

– Samholdet er godt, og jeg synes det er veldig 

viktig å ha et tilbud som KSI. Det tror jeg ikke 

jeg er alene om, legger Rolstad til. 

Trenerkollega Nilsen er enig. 

– For min del har KSI vært viktig. Det er veldig 

deilig å ha fotballen et par ganger i uka til å 

koble av alt eksamensstresset og andre ting. 

Jeg er en fyr som synes fotball er gøy, men det 

viktigste på KSI er det sosiale, avslutter han. 


THOMAS & 

HARALDS 

BESTE 

KARRIERETIPS 

KARRIERE- 

DAGEN 

TEKST: ZHILWAN MANBARI 

FOTO: HENRIK GILL & PERNILLE HJERPSETH 

Thomas Numme & Harald Rønneberg 

25.oktober ble vrimlehallen fylt opp av 

ulike bedrifter, studentorganisasjoner og 

ikke minst studenter. Totalt var det rundt 

40 virksomheter og ca 2500 studenter 

som bidro til en fantastisk karrieredag. 

Vrimlehallen var tettpakket med engasjerte 

studenter som gikk fra stand til 

stand for å snakke med ulike bedrifter 

og studentorganisasjoner. Dette var også 

en god mulighet for å få forbindelser i 

ulike bransjer og ikke minst få gratis ting 

fra de ulike standene. Allerede lenge før 

selve starten på åpningsshowet som var 

ledet av de to Senkveld-profilene Thomas 

Numme og Harald Rønneberg var 

køen inn til Henrik Ibsen auditoriet så 

stort at det var vanskelig å komme seg 

inn via hovedinngangen. Men ventingen 

var verdt det, Thomas og Harald leverte 

en av dem hvis ikke den beste åpningsseremonien 

under karrieredagen. 

Thomas og Haralds beste karrieretips 

Etter åpningsseremonien tok vi en prat 

med Thomas og Harald hvor de kunne 

avsløre at de storkoste seg foran 

UiA-publikumet. Men hva er deres beste 

karriere tips til studenter som er på vei 

ut i arbeidslivet? 

– Studentene bør ha overgangsmot, 

være sultne, og være greie i møte med 

andre. Ikke vær en kødd med spisse 

albuer», svarer duoen på spørsmålet 

om hva som er den beste egenskapen 

man må ha. 

Hardt arbeid og lever på de oppgavene 

du får, og ikke minst ha det gøy selv om 

det kan bli kjedelig til tider. Det er de 

beste tipsene Thomas og Harald kom 

med før de takket for seg utenfor Østsia 

og kjørte mot flyplassen. 

BESTE KARRIEREDAG NOENSINNE? 

Åpningsseremoni med Thomas og Harald, 

en tettpakket vrimlehall og gjester 

som Ulrikke Falch endte karrieredagen 

opp med å bli intet mindre en suksess. 

Det er spesielt leder for karrieredagen 

Jakob Mæland fornøyd med. Mæland er 

mest fornøyd med åpningsseremonien 

som er den største de har hatt, med gjester 

som ordføreren, Geeohsnap og Terje 

Formoe som gjester. Selv med masse folk 

og 45 virksomheter å holde styr på forteller 

Mæland at alt har gått fint for seg 

takket være alle som har stått på. 

Under årets Karrieredag har det vært 

et rekordantall linjeforeninger som har 

bidratt og hjulpet KD med en suksessfull 

dag på UiA i Kristiansand. I februar står 

Campus Grimstad for tur. 

ULRIKKE FALCHS SINNE SOM 

MOTIVASJON FOREDRAG 

Skuespiller, forfatter og foredragsholder 

Ulrikke Falch var en av gjestene 

under årets karrieredag med foredrag 

om hvordan man kan bruke sinne som 

motivasjon. Mye av foredraget handlet 

om henne og hennes erfaringer angående 

sinne, og hvordan hun har brukt 

den som en motivasjon. Men kjæresten 

hennes fra Ex on The Beach og hennes 

feministiske standpunkter ble også et 

hett tema under spørsmålsdelen på 

slutten av foredraget. 

Ulrikke selv var nervøs i forkant av 

foredraget, men hun syns det ble gøy 

og fint. Under foredraget ble Ulrikke 

stilt et par tøffe spørsmål angående 

kjæresten i tilegg til hennes kommentarer 

og uttalelser i media. 

– Å bli stilt kritiske spørsmål foran 

et publikum er noe man burde gjøre 

oftere. I møte med hverandre ansikt 

til ansikt har man en tendens til å respektere 

hverandre mye mer og vise 

forståelse og empati på en annen på 

enn man gjør på internett. Jeg mottar 

mye hets på internett så jeg syns det 

er kult å bli konfrontert på ordentlig 

i en sånn setting. Det gjør at du ikke 

har mulighet til å kalle meg for stygge 

ord. 

Alt i alt ble fagdagen en suksess med 

alt fra foredrag og åpningsseremoni, 

stands fra 45 forskjellige virksomheter 

og en fin arena til å komme i kontakt 

med de ulike bransjene. 

Ulirkke Falch 

Jakob Mæland 

26 


Utvidede 

åpningstider! 

30% 

rabatt på 

middag! 

Kl. 15–17 i kantina 

EKSAMENsKLAR? 

EKSAMENSKLAR? 

Bruk eksamensperioden på campus! 

Se våre utvidede åpningstider og annen info på sia.no eller uia.no 

NYT 

STUDIE- 

TIDEN 

DIN 

TEKST: ROY SKJÆVELAND, 

LEDER AV VELFERDSTINGET I AGDER 

Studietiden kommer med mange utfordringer, 

men belønningen for å engasjere 

seg er stor. Student er noe man kun 

er en gang, grip muligheten og gjør det 

beste ut av ditt liv som student. 

I lys av resultatene i forbindelse med 

Studentenes helse- og trivsels undersøkelse 

(SHoT) er det blitt fokusert mye på 

hvilke utfordringer man står overfor. 

Eksamensangst, drikkepress og psykiske 

plager er blant tingene som trekkes 

frem. Det går ikke en eneste dag uten 

at vi studentpolitikere blir påminnet 

om hvilke utfordringer vi møter for å 

sikre at alle studentene i Agder har det 

tilbudet man har behov for. Det er vår 

oppgave å jobbe for å bedre dine rettigheter 

og muligheter som student, og det 

jobber vi aktivt for å få til. 

Ensomhet er også noe som trekkes 

frem. Hver tredje student oppgir at man 

har følt seg ensom i løpet av studietiden. 

Dette er et stort problem man må ta tak 

i. Vi i Velferdstinget bevilger årlig flere 

millioner kroner til drift av studentaktiviteter 

og linjeforeninger, nettopp for å 

sikre at alle studenter skal ha mulighet 

til å ha et sosialt nettverk ved siden av 

studiene. 

SHoT belyser den problematikken vi 

studentpolitikere må forholde oss til. 

Det er en viktig kartlegging av hvordan 

studentmassen opplever det å være 

student i Agder. Vi som studentpolitikere 

ønsker å se forbi resultatene, og 

se på hva vi kan gjøre for å forbedre 

din hverdag som student. Vi tror på at 

Kristiansand og Grimstad kan være mer 

enn bare byer med mange studenter i, 

vi tror på at det kan være studentbyer. 

For å få det til er det vesentlig å ha et 

godt helsetilbud, et godt treningstilbud, 

et godt kulturtilbud m.m 

Midt oppi disse resultatene er det viktig 

å huske på at det også er ditt ansvar som 

student å engasjere deg. Velferdstinget, 

SiA og studentdemokratiene ved de forskjellige 

institusjonene legger grunnlaget 

for tilbudet du som student kan forholde 

deg til. Det er din oppgave bruke 

disse tilbudene for alt de er verdt. 

Vi studenter er alle ulike, og har forskjellige 

verdier og interesser. Vi i Velferdstinget 

jobber aktivt for å ivareta 

alles standpunkt, verdier og interesser. 

Mitt tips som leder av Velferdstinget er å 

engasjere deg i det som måtte passe for 

deg, enten det er i en linjeforening, en 

studentaktivitet eller i studentpolitikken. 

Det kan ofte være skummelt å kaste 

seg ut i noe nytt, men husk at vi er like 

avhengig av ditt engasjement, som du er 

avhengig av å engasjere deg. 

Studentlivet kommer med mange utfordringer, 

enten det er økonomi, pyskiske 

plager, sosialt press, ensomhet eller andre 

ting som kan være belastende. Samtidig 

byr studentlivet på mange positive 

erfaringer og opplevelser. Det er nettopp 

disse som er viktige å ta vare på. 

Studietiden kommer kun en gang i livet. 

Vi studentpolitikere danner grunnlaget 

for din studentvelferd og gir deg mulighet 

til å gjøre det DU vil. Nyt studietiden 

og alt den har å by på. Tørr å by på deg 

selv, tørr å ta sjanser, det er noe du ikke 

kommer til å angre på. 

28 29 

KOMMENTAR

Brekker du beinet nå kan 

du bare glemme eksamen 

TEKST: OLEA M. NORSET 

FOTO: EMILIE HESSELBERG 

Er du student og brekker beinet eller må ha en 

operasjon? Da vil du møte store økonomiske 

konsekvenser for å kunne fullføre utdanningen 

din. Staten tar ikke ansvar og UiA har heller ikke 

tatt på seg oppgaven for å hjelpe sine studenter. 

Ofte faller studenter mellom to stoler når det 

kommer til rettigheter og tilrettelegging. Fylkeskommunen, 

kommunen og arbeidsgiver 

bistår sine elever og arbeidstakere økonomisk 

ved å tilrettelegge og betale transport slik som 

taxi for å kunne komme seg til skole og jobb. 

Studenter derimot kan se langt etter en slik 

MER ENSOM MED KRYKKER 

Anne Beth og Ingrid kan begge fortelle at perioden 

på krykker er strevsom fysisk, men også 

psykisk. Man opplever seg selv som en byrde 

når alle må vente på deg når man skal til kanordning. 

Med et allerede trangt studentbudsjett 

må studenter bruke av egen lomme eller 

ta opp kredittlån for å komme seg til sin arbeidsplass; 

nemlig universitetet. 

Dette problemet møter studenter på hvert eneste 

semester. To av dem er Ingrid Dihle og Anne Beth 

Skjæveland. Begge studentene har måttet ta buss 

til UiA i perioden hvor de har vært avhengige av 

krykker for å bevege seg, og den lange veien fra 

busstoppet frem til UiAs inngang gjorde den daglige 

turen til universitetet alt annet enn lett. 

4 minutter til vanlig, 45 minutter med krykker 

Ingrid brakk foten på tre steder i fjor vinter, og 

opplevde den daglige turen til universitetet som 

problematisk. 

«Jeg ble kastet rundt i systemet både i 

det offentlige og innad på UiA for å finne 

løsninger, men endte med ingenting» 

– Heldigvis for meg så har jeg et busstopp like 

ved der jeg bor, problemet var når jeg kom til 

bussholdeplassen ved UiA. Da måtte jeg bruke 

45 minutter på å komme meg til hovedinngangen. 

Det var jo vinter så det var glatt, skummelt 

og slitsomt å komme seg frem. 

Anne Beth går for tiden på krykker etter en forstuing 

og overbelastning, det ser ut til å ha forverret 

seg men legene er usikre på hva det er 

som er årsaken og hva de kan gjøre. Når Ingrid 

snakker om å komme seg frem til UiA legger hun 

til at om man har forelesning i bygg 46 tar det 

enda lengre tid å komme frem fra busstoppet, 

nesten én time. 

INGEN HJELP Å FÅ 

Ingrid forsøkte å få hjelp ved å ta kontakt ulike 

steder. 

– Jeg ble kastet rundt i systemet både i det offentlige 

og innad på UiA for å finne løsninger, 

men endte med ingenting. 

PRAKSIS OG STUDIER HAR TROLIG SKADET MER 

Anne Beth venter enda på svar fra MR og legene 

er usikre. Det kan hende det er en bruskskade 

og da blir det nok en operasjon. Da blir det 

enda 6 uker med krykker og gips. Så langt har 

Anne Beth gått på krykker i 7 uker. I løpet av 

de 7 ukene har hun også gjennomført praksis. 

Nå har hun trolig pådratt seg en senebetennelse 

i tillegg. 

– Må jeg operere og ha på gips er jeg usikker 

på om jeg kan komme på forelesning lenger, 

forteller hun. 

tina for eksempel. Og man kommer seg ikke ut 

på fritiden heller, man blir rett og slett isolert. 

Derfor er det viktig å kunne komme seg til universitetet 

og møte medstudenter i løpet av uka. 

TILRETTELEGGINGSKONTORET I SKVIS 

Håkon Reinertsen og Margret Kristin Dyrholm 

jobber ved tilretteleggingskontoret på UiA. De 

forteller at dette er saker de får hvert semester. 

Tilretteleggingskontoret opplever at de blir 

satt i en vanskelig situasjon fordi deres hender 

er bundet, og de kan ikke hjelpe studentene. 

Reglene de forholder seg til tillater dem rett 

og slett ikke å hjelpe studentene med å kunne 

komme seg til eksamen eller forelesning når 

hun eller han har behov for det. 

Tilretteleggingskontoret forteller at studentene 

som kontakter dem i utgangspunktet er i en 

vanskelig situasjon og når de ikke kan få hjelp 

med transport på grunn av en operasjon blir 

de både overrasket og frustrert. Dyrholm ser 

tydelig konsekvenser av dette. 

– Presset på studenter er allerede stort, både 

med tanke på økonomi og karakterer og med 

en slik ekstrabelastning kan vi lett risikere at 

studenter ikke kommer igjennom studiet sitt. 

Staten er ikke til å rikke, SiA må trå til 

Anne Beth mener helt klart at dagens ikke-eksisterende 

ordning er for dårlig og at noe burde 

gjøres. 

– Det er rart at taxi ikke støttes, det er kjempedårlig. 

Og det er spesielt rart når de heller 

ikke dekker slikt til obligatorisk undervisning. 

Jeg synes staten kunne tatt ansvar, de 

vil jo at vi skal fullføre på normert tid, sier 

Anne Beth, og legger til at UiA burde finne 

en løsning. 

Dette er tilretteleggingskontoret enige i, men 

sier at så lenge staten ikke tar ansvar så burde 

Studentsamskipnadene ta dette ansvaret 

og tilrettelegge for sine studenter. Reinertsen 

har utallige ganger forsøkt å finne løsninger på 

dette og sier følgende 

– Staten burde ta ansvaret men de er ikke 

til å rikke. Det nærmeste jeg har kommet en 

løsning er at Studentsamskipnadene dekker 

transportkostnadene i slike saker. Det gjøres 

flere steder i Norge, men er ikke noe SiA 

tilbyr. SiA Helse har en helsekasse og det 

burde kunne gjøres noen lignende for slike 

saker også. 

30 


UNIKUM PRØVER: 

Akttegning 

TEKST: MARTHE ELDEN WILHELMSEN 

FOTO: MARTHE ELDEN WILHELMSEN OG 

NAYSA ANDRADE 

Hvem hadde trodd at det å prøve å tegne et 

nakent menneske skulle bli så meditativt? 

Mine tegneferdigheter er minimale, og nakne 

mennesker gjør meg ukomfortabel. Så da en bekjent 

av en bekjent nevnte at hun hadde prøvd 

akttegning, tenkte jeg at dette må da være midt 

i blinken. Jeg prøver nemlig å utvide min komfortsone, 

men siden den er ganske romslig, er 

det sjelden jeg blir nervøs for å prøve noe nytt. 

Og akttegning, det er noe nytt. Så jeg meldte 

meg på arrangementet “Tørst og Tegning” på 

facebook. 

JEG TRODDE EN BLYANT VAR EN BLYANT 

Selv strekmennene jeg tegner er mangelfulle, 

men jeg ble forsikret om at det ikke var noe problem. 

Man trenger hverken ha forkunnskaper 

eller talent for å bli med. 

Jeg støtte på problemer allerede før det begynte. 

For hva har man på seg når man skal tegne 

noen som ikke har på seg noe som helst? 

Utfordring nummer to var å finne frem, men 

det viste seg å være lettere enn jeg trodde. Det 

var på Arteriet, et koselig lite galleri med utsikt 

mot sjøen på Vågsbygd. Vi ble møtt med et bord 

av tegnesaker, stoler i en ring med et podium i 

midten. Så begynte de virkelig store utfordringene. 

Jeg trodde en blyant var en blyant. Der tok 

jeg feil. Det er ulike “bløthetsgrader”, og da jeg 

kom med en “4b” nikket sidemannen anerkjennende. 

Første prøve bestått. Jeg sa selvfølgelig 

ikke til noen at jeg bare hermet etter hun som 

var før meg. Bør jeg ha kullstift som sidemannen? 

Før jeg visste ordet av det satt jeg med blyant, 

3 ulike stifter i svart, og 8 farger. Jeg kunne 

jo ikke se ut som en amatør heller! 

20 STYKK MED KLÆR, OG EI UTEN 

Vi var ca tyve bekledde stykker med ark og blyant, 

og en ubekledd kvinne. I begynnelsen fikk 

vi ett minutt per positur, og måtte skyndte oss å 

tegne videre. Det var utrolig meditativt! Jeg var 

i sonen. Når man hadde så dårlig tid, ble ikke fokuset 

på å gjøre det bra, men på å gjøre det. For 

en som meg passet det utmerket. Og med “en 

som meg” mener jeg “en som ikke aner hva hun 

driver med”. I hjørnet stod en mandolinspiller 

fra UiA som spilte svært stressende musikk etter 

min mening. Jeg hadde nok foretrukket en 

litt mer avslappende stemning. Da sekvensene 

på ett minutt var over, fikk vi to minutter. Så 

fem, ti og til slutt to på tyve minutter. Innimellom 

var det pauser der vi kunne nyte galleriet 

og kjøpe et glass vin og snacks. Å tegne i tyve 

minutter ble litt lenge for meg. Etter ca ti minutter 

innså jeg at jeg ikke kunne forbedre tegningen 

på noen som helst måte. Ikke fordi den 

var fullkommen, men jo flere detaljer jeg la til, 

jo verre ble det. Så da tok jeg meg heller en tur 

innom galleriet som stadig har nye utstillinger 

og arrangementer. 

BEDRE Å TA FEIL OG STÅ I DET 

Mange gikk på akttegning for å prøve noe nytt, 

noen var proffe og hadde gjort dette i mange år, 

og noen var der for det sosiale. For det var overraskende 

sosialt! Man så på hverandres tegninger, 

og delte erfaringer når det gjaldt hvilke po- 

sisjoner vi synes var vanskeligst å tegne mens vi 

nøt vin og litt snacks. 

Jeg må ærlig innrømme at jeg prøvde å stjele 

noen tips og triks fra de andre. Men fant raskt 

ut at jeg måtte akseptere mine mangelfulle 

tegneferdigheter og bare kjøre på. I begynnelsen 

tegnet jeg svakt, men så etterhvert at de 

proffe tegnet med sterke streker. Det var da jeg 

begynte å tegne selvsikkert. Harde streker med 

kull! Om det ble bedre vet jeg ikke, men min teori 

er at det er bedre å ta feil og stå i det, enn å 

gjøre halvveis feil svakt. 

ALLE ER VELKOMNE 

Initiativtakeren kunne fortelle at hun hadde 

bodd i København i mange år, og begynt på 

akttegning. Da hun flyttet til Kristiansand fant 

hun ingen steder som hadde dette, og bestemte 

seg derfor for å starte det selv. Hun mener dette 

passer for alle som vil prøve noe nytt eller vil ha 

nye tegneutfordringer. 

Om man ønsker å tegne eller stå aktmodell er 

man hjertelig velkommen. Det viser seg også 

at det er mange andre tegne arrangementer 

i byen. Blant annet Urban Sketching Kristiansand, 

som tegner ulike steder i nærområdet. 

De har til og med tegnet på UiA! Og selvfølgelig 

dette arrangementet som heter Tørst og Tegning 

og som arrangeres ca en gang i måneden. 

FORNØYD? 

For å være ærlig, så ble jeg imponert av meg 

selv. Når man fikk så dårlig tid gjorde det at jeg 

ikke rakk å være selvkritisk. Hvis du nå spør 

om jeg kommer til å henge opp egne tegninger 

på veggen, så er svaret ja. Så narsissistisk har 

jeg tenkt å være. 

32 


Kulturkalender 

Kristiansand 

12.11 Improteater: Maestro! Håndverkeren 

16.11 Amanda Delara Østsia 

17.11 Madder Mortem Teateret 

17.11 Beer Walk Kristiansand Kristiansand 

20.11-24.11 Depression The musical Kilden 

23.11 Svart Belte presenterer: Enslaved – Gaahls WYRD – Vreid Kick scene 

23.11 Under:sia –akustisk showcase Østsia 

24.11 Boklansering med festkonsert Teateret 

25.11 Falkevik Teateret 

30.11 Ungdom, demakrati og følelser Teateret 

1.12 X-mas Burlesque Teateret 

Grimstad 

12.11 og 26.11 Brettspillkveld Bluebox 

15.11 Per Fugelli - siste resept Grimstad kulturhus 

17.11 Amanda Delara Bluebox 

17.11 Carmen fra Oprea de Paris Grimstad Kulturhus 

TIPS OSS OM ARRANGEMENTER PÅ KULTUR@UNIKUMNETT.NO 

© colourbox.com 

NORWAY AND BEYOND 

FRA NORGE TIL TYSKLAND 

Solveig Vik Hofseth 

Dette studieåret er jeg på utveksling i München, nærmere bestemt på Technische Universität 

München (TUM). Grunnen til det var at jeg ville forbedre tysken min, gå på et 

universitet med høyt nivå og ikke minst ønsket jeg å smake på storbylivet. München er 

den tredje største byen i Tyskland og kan by på det meste – uteliv, kulturopplevelser og 

fantastisk natur! De kaller München million-landsbyen det er jeg i. Jeg kan sykle uansett 

hvor jeg skal og jeg møter også folk tilfeldig på gata fra tid til annen. Det trodde jeg ikke 

skulle være mulig, i og med at jeg nettopp har flyttet hit. For meg er München den perfekte 

kombinasjonen av store og små forhold. (Nevnte jeg at jeg kommer fra en by med 6000 

innbyggere?) 

Universitetet jeg går på holder et høyt internasjonalt nivå, noe som også hadde mye å si 

for mitt valg av utvekslingssted. TUM berømmes for sitt fokus og sin ekspertise på entreprenørskap 

og innovasjon. Så om det er noe du ønsker å fordype deg i kan du trygt søke 

deg hit. Universitetet er blant de aller beste nasjonalt og på topp 50-lista i verden. For min 

del var det også spennende at jeg kunne fordype meg i et bredt spekter av emner fra klima 

og miljø til politikk og økonomi. 

Det er vel ikke mulig å snakke om München uten å nevne Oktoberfest; den elleville ølfestivalen 

som går av stabelen en gang i året i September/Oktober. Folk kler seg opp i 

tysk folkedrakt, drikker øl fra 1-liters glass og blir mildt sagt ganske fulle. Legger du til 

pepperkakehjerter og karuseller har du Oktoberfest i et nøtteskall. Jeg kan love dere at 

vår norske versjon på Kick ikke kan måle seg med «the real deal». Det kommer folk fra 

hele verden for å oppleve denne sære greia, noe jeg skjønner godt – det var en fantastisk 

opplevelse! Etter to uker med øl og currywurst var det hele over – og jeg må si jeg var en 

smule lettet. Men jeg gleder meg til neste år! 

Om du er interessert i Tyskland, glad i øl og ønsker å oppleve en kulturell storby med mye 

å by på kan jeg anbefale München på det sterkeste! Etter snart to måneder i denne byen 

begynner den så smått å føles som hjemme og jeg gleder meg til å se hva det kommende 

året bringer. 

34 


Tilbudsguiden til et billigere og bedre studentliv 

AKTIVITETER 

FRISØR 

REISE 

TATOVERING / PIERCING 

Escape Room Kristiansand AS 

Festningsgata 52 

4614 Kristiansand S 

contact@escapekristiansand.no 

Tlf: 45 81 79 81 

www.escapekristiansand.no 

10% studentrabatt 

Et perfekt avbrekk i hverdagen 

for studenter og studie-grupper 

Husk gyldig studentbevis! 

DANS 

SalsaSi Dansekole 

Velkommen til et inkluderende miljø i 

Kristiansand! 

Kurs i salsa, bachata, cha, reggaeton mm. 

Bli med på et dansekurs til 

studentvennlig pris! 

www.salsasi.com 

post@salsasi.com 

Tlf: 95289112 

DATA 

36 

Pippin AS 

Kvadraturen 

Henrik Wergelandsgt. 16 


Sørlandssenteret 

Barstølveien 29 


www.pippin.no 

Tlf:400 27 753 

privat@pippin.no 


på alle Mac! 

Husk gyldig studentbevis. 

Lito Hårdesign AS 

Storgaten 35 

4876 Grimstad 

Tlf: 37 04 39 35 

www.litohardesign.no 

Studentpriser: 

Herreklipp kr 380 

Dameklipp kr 560 

Gjelder: kl. 9-16 mandag,tirsdag,onsdag 


Gullsaks Frisørsalong 

Henrik Wergelandsgt 1 


Tlf:95 28 91 22 

www.gullsaks.no 

Åpningstid 9.00 -19.00 

Byens rimeligste frisør. 

Studentklipp mann: kr 150,- 

Studentklipp dame: kr 200,- 

KJØRESKOLER 

UFO Trafikkskole AS 

Dronningensgate 95 

4610 Kristiansand 

ufo@ufo-trafikk.no 

Tlf: 38 100 400 

www.ufotrafikk.no 

Ta lappen hos oss! 

Sørlandets mest populære 

trafikkskole. 

KULTUR 

Storgaten 33, Grimstad 

STUDENTTILBUD for UiA. 

Minus 15kr på kinobilletten 

fra mandag til torsdag. 

Se dagens filmprogram på 

www.grimstadkulturhus.no 

Kilden Teater og Konserthus 

Sjølystveien 2, 4610 Kristiansand 

www.kilden.com 


på forestillinger produsert av 

Kilden Teater og Kilden Opera, 

samt på Kristiansand Symfoniorkesters 

konserter. 


MAT OG DRIKKE 

Glipp AS 

Rådhusgata 11 


bordbestilling@glipp.no 

Tlf: 38 02 96 20 

www.glipp.no 

Hver torsdag tilbyr vi studenter 

2 for 1 på et utvalg mat og drikke 

Velkommen til oss! 

MUSEUM 

Sørlandets Kunstmuseum 

Skippergata 24 B 

- midt i hjertet av Kristiansand! 

Kveldsåpent museum hver onsdag 

til kl. 22, med aktuelle og 

spennende arrangementer: 

konserter, foredrag, 

artist talks, forfattersamtaler. 

Bli medlem – SKMU UNG (16-25 år) 

koster 125 kroner og gir mange 

fordeler, bl.a. gratis inngang for 

deg og en venn. 

PIZZA 

Studenttilbud: Stor pizza 159,- kr 

Gjelder kun ved fremvisning av gyldig 

studentbevis 

Bestill online på www.pizzabakeren.no 

Ekspressbuss Sørlandet - Oslo 

med plassgaranti 

Studenter får rabatt på billett. 

Ved forhåndsbestilling på nett - 

få billetter fra kr 111,- 


post@konkurrenten.no 

Tel: 37 93 15 15 

www.konkurrenten.no 

TANNLEGE 

Colosseum Kristiansand 

Vestre Strandgate 42 


Tlf: 38120666 

www.colosseumklinikken.no 

vestre@colosseum.no 

15% Studentrabatt (gjelder ikke 

spesialisttjenester og tannteknikk) 

Husk studentbevis! 

Solbygg Tannlegesenter AS 

Avd:Sørlandsparken 

Barstølveien 36A, 4636 Kristiansand 

Avd:Lund 

Agder allé 4, 4631 Kristiansand 

post@solbyggtannlegesenter.no 

Tlf: 38 70 38 38 

www.solbyggtannlegesenter.no 

50% studentrabatt på undersøkelser og 

15% rabatt på behandlinger. 

Din tannlege i Kristiansand 

Dental Norge Kristiansand 

Marviksveien 1 


post@dentalnorge.no 

Tlf: 38 69 99 93 

www.dentalnorge.no 

Undersøkelser med sjekk og rens av 

tenner kr 490,- Vi har 15% studentrabatt 

ved all behandling. 

Mulighet for delbetaling. 

Vi tilbyr akutt time på dagen. 

Tattoo Nation 

Lømslands vei 1 


Tlf: 906 90 558 

www.tattoonation.no 

10% studentrabatt! 

Utfører tatovering innen 

alle stiler og gjerne stikk 

innom med en idè. 

Forever Tatto Piercing 

Henrik Wergelands gate 47 


Tlf:38 07 02 34 

Tatovering/ piercing til 

meget rimelig pris! 

Dyktige tatovører i rene 

og hyggelig lokaler. 

TAXI 

07000 Agder Taxi 

Tlf: 07000 

www.agdertaxi.no 

10 % studentrabatt 

på veiledende taksameterpriser 

mot fremvisning av studentbevis. 

Bestill taxi på nett eller i app! 

Tilbudsguiden 

- 

gode tilbud til 

deg som er 

student 

FARVEL 

KJÆRE 

MYNTER 

& SEDLER 

ET TIDLIG MINNEORD 

OM KONTANTBETALING 

TEKST: JAAMAC PHILIP | FOTO: ZHILWAN MANBARI 

For å si en ting først: Jeg er tysk. Det er kanskje derfor jeg har et annet forhold til kort og kontanter 

enn nordmenn flest. Det er kanskje derfor jeg reagerer sterkere enn mange av mine 

norske venner på at kantina mer og mer satser på betaling med kort. Kanskje det bare er jeg 

som ikke følger med trenden? Som er for gammeldags, som ikke har vips og lenge ikke en 

gang hadde nettbank? Eller kanskje vi faktisk styrer i feil retning? 

I kantina er det kun én kasse igjen der man kan betale med kontanter – i «kiosken». Man kan 

si at kortbetaling er framtida. I Sverige er ikke butikker lenger forpliktet til å akseptere kontanter. 

I Danmark sa sentralbanken allerede i 2016 at de ikke vil trykke nye kroner. I Stavanger 

har SiS, studentsamskipnad i Stavanger, sluttet å akseptere kontanter fra 1. august 2018, 

både i SiS kafé, SiS bok og på SiS sportssenter. Dette eksempelet tok også SiA mat og drikkes 

leder Jon Egil Andersen opp da jeg kontaktet han vedrørende denne saken. Ifølge Andersen 

opplever de at kontantbruken synker og at det er på tide å satse på nye betalingsmetoder. 

Sånne tanker er litt rare for gammeldagse tyskere som meg. Men jeg står kanskje litt alene 

med dette. I Tyskland er det fremdeles mye mer populær å betale med kontanter og mange 

butikker aksepterer ikke kort, dersom man ikke bruker et minstebeløp. Oftest rundt fem Euro 

(50 kroner). Men når jeg skal kjøpe ei flaske med vann eller en pakning med tyggis i kantina, 

som koster rund 20 kroner, skal jeg betale med kort? Dette er merkelig for meg, som gjerne 

vil åpne en gammel pengepung og grave fram en passende mynt. Men det tar tid og det er 

kanskje også grunnen til at flere satser på kontantløs betaling. Så har også SiS begrunnet sitt 

valg med at det blir mindre køer og kalte hele greia for «Lunsj i rakettfart». 

Men er det nok for å begrunne en innskrenkning av vår frihet? Er 5 minutter mindre i køen, 

verdt å ikke kunne velge lenger? Og hva med at kontanter egentlig er tvungen betalingsmiddel 

i Norge etter §14 sentralbankloven? (Regjeringens lovavdeling, u.d.) Dette er også SiS klar 

over og har for sikkerhets skyld henvist til at «den juridiske vurderingen av dette er gjort 

i samarbeid med et advokatfirma» som man også kan tolke som «Ikke prøv å komme med 

lover, vi er på den sikre sida». Også er det sikkerhetshensyn som ofte blir nevnt. Både SIS og 

Andersen hevder at kontanthåndteringa medfører risiko og Andersen legger til de har «har 

store kostnader forbundet med kontanthåndtering pluss personalkostnader knyttet opp mot 

telling/kontroll». 

Det stemmer vel at det både er lettere for betaleren og mottakeren å betale med kort. For mindre 

beløp må man oftest ikke en gang oppgi koden, dersom man bruker kontaktløst betaling. 

En rask bevegelse, og man har betalt. Håndtering av kontanter er omstendelig og dyrt for 

mottakere. Men allikevel er kontanter et betalingsmiddel som gir meg mulighet å ha bedre 

oversikt over hvor mye penger man har brukt. Det er fort å bruke alt for mye penger med 

kortet, men ikke når man kun har en viss mengde kontanter i lommeboka. I tillegg er det et 

betalingsmiddel som er anonymt. I tida der alle snakker om datasikkerhet og om hvor mange 

data vi produserer og blir samlet. Så er det bare deilig å ha et betalingsmiddel som ikke produserer 

data. Det er bare meg og mitt kjøp. Og dette er bare meg og min mening. 


Unikum digger 

KILDEN TEATER OG KONSERTHUS 

TEKST: MARTHE WILHELMSEN | FOTO: KILDEN.COM 

Alle de kulturelle mulighetene Kristiansand har å by på bør brukes! Unikum digger at vi 

har Kilden Teater og Konserthus som tilbyr rimelige studentpriser og stadig nye oppsetninger 

(både laget på huset og eksterne). 

Ikke bare har de profesjonelle oppsetninger som de senere turnerer rundt med, men de 

slipper også til andre former for teater. Blant annet er det tre improkamper i løpet av høsten 

med den lokale improgruppa «Bare Flaks» med flere. I tillegg har vi det nyoppstartede 

Teateret som har mange ulike eventer. «Kvinnemonologene» ble utsolgt i sommer, satt opp 

igjen nå, og utsolgt igjen. 

De tilbyr konserter, eventer, lørdagsuniversitetet og har en knallgod restaurant! 

Har du ikke snust på hva som skjer i byen av kulturelle muligheter enda, anbefaler jeg å 

sjekke ut hjemmesidene deres. Det skal godt gjøres å ikke finne noe man liker! 

Snickerskake 

SUNN OG KUN 5 INGREDIENSER? JA TAKK! 

TEKST & FOTO: MARTHE ELDEN WILHELMSEN 

INGREDIENSER: 

16 dadlervvv 

10 spiseskjeer kakaopulver 

3 dl peanøtter 

Bittelitt salt (kommer an på hvor salte peanøttene er!) 

Litt vann til ønsket konsistens 

KARAMELL: 

8 dadler 

Litt vann 

PEANØTTMOUSSE: 

1 boks kokosmelk – pass på at den står kaldt før bruk 

(OBS! Den økologiske til coop/änglemark er best ettersom 

den inneholder lite vann. Om en annen type brukes 

må man bruke flere bokser) 

2 spiseskjeer peanøttsmør 

1 spiseskje lønnesirup 

FRAMGANGSMÅTE: 

Kle en liten brødform med bakepapir. Fjern steinene fra 

dadlene og ha fruktkjøttet i en «food processor». Tilsett kakaopulver, 

nøtter og kjør til det blir jevnt og begynner å klistre 

seg sammen. Press blandingen nederst i brødformen. 

KARAMELL: 

Fjern steinene fra dadlene. Ha fruktkjøttet i en food processor 

med og ta i litt og litt vann til du får en tyktflytende karamell. 

Hell over i brødformen over bunnlaget. 

PEANØTTMOUSSE: 

Grav ut det harde topplaget fra kokosmelkboksen (om du 

bruker coop/änglemark sin blir det kun en spisesje eller to 

igjen med vann i bunnen. Denne kan drikkes eller brukes i 

smoothie etc!) og ha i en «food processor». Tilsett peanøttsmør 

og lønnesirup og kjør til du har en helt jevn mousse. 

Juster smak eventuelt med litt mer lønnesirup om ønskelig. 

Ha moussen over karamellen og sett kaldt i noen timer. 

Denne kaka bør stå i et par timer i kjøleskap for at peanøttmoussen 

skal bli fast! 

UNIKUM 

QUIZ 

Hvor mye penger fikk UiA tildelt 

over statsbudsjettet for 2018? 

Hva heter nye eieren av Sørlandsbanen? 

Hva heter kommunen lengst vest i Agder? 

Hva heter de tre høgskolene i Kristiansand 

som er underlagt SiA? 

Hvem vant kompis prisen? 

Hvem er vokalisten i hellbillies? 

Hvor mange kvinner er det sammenlignet 

med menn på UiA? 

Hvem er unikums nye nettredaktør? 

Hvilken konge grunnla Kristiansand? 

Hvilket fjell var Norges høyeste før 

Galdhøpiggen ble oppdaget? 

1.4 milliarder kroner | Go-ahead | Flekkefjord | Ansgar, NLA, 

Noroff | Ragnar Glendrange | Aslag Haugen 

58% kvinner og 42% menn | Odd Magne Vatne 

Christian IV | Galdhøpiggen (Det var fortsatt Norges 

høyeste selv om det ikke var oppdaget) 

38 


De store og små 

ØYEBLIKKENE 

i livet. 

sor.no/student

Unikum november 2018

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?