Unikum november 2018

Brekker du beinet nå kan
du bare glemme eksamen
TEKST: OLEA M. NORSET
FOTO: EMILIE HESSELBERG
Er du student og brekker beinet eller må ha en
operasjon? Da vil du møte store økonomiske
konsekvenser for å kunne fullføre utdanningen
din. Staten tar ikke ansvar og UiA har heller ikke
tatt på seg oppgaven for å hjelpe sine studenter.
Ofte faller studenter mellom to stoler når det
kommer til rettigheter og tilrettelegging. Fylkeskommunen,
kommunen og arbeidsgiver
bistår sine elever og arbeidstakere økonomisk
ved å tilrettelegge og betale transport slik som
taxi for å kunne komme seg til skole og jobb.
Studenter derimot kan se langt etter en slik
MER ENSOM MED KRYKKER
Anne Beth og Ingrid kan begge fortelle at perioden
på krykker er strevsom fysisk, men også
psykisk. Man opplever seg selv som en byrde
når alle må vente på deg når man skal til kanordning.
Med et allerede trangt studentbudsjett
må studenter bruke av egen lomme eller
ta opp kredittlån for å komme seg til sin arbeidsplass;
nemlig universitetet.
Dette problemet møter studenter på hvert eneste
semester. To av dem er Ingrid Dihle og Anne Beth
Skjæveland. Begge studentene har måttet ta buss
til UiA i perioden hvor de har vært avhengige av
krykker for å bevege seg, og den lange veien fra
busstoppet frem til UiAs inngang gjorde den daglige
turen til universitetet alt annet enn lett.
4 minutter til vanlig, 45 minutter med krykker
Ingrid brakk foten på tre steder i fjor vinter, og
opplevde den daglige turen til universitetet som
problematisk.
«Jeg ble kastet rundt i systemet både i
det offentlige og innad på UiA for å finne
løsninger, men endte med ingenting»
– Heldigvis for meg så har jeg et busstopp like
ved der jeg bor, problemet var når jeg kom til
bussholdeplassen ved UiA. Da måtte jeg bruke
45 minutter på å komme meg til hovedinngangen.
Det var jo vinter så det var glatt, skummelt
og slitsomt å komme seg frem.
Anne Beth går for tiden på krykker etter en forstuing
og overbelastning, det ser ut til å ha forverret
seg men legene er usikre på hva det er
som er årsaken og hva de kan gjøre. Når Ingrid
snakker om å komme seg frem til UiA legger hun
til at om man har forelesning i bygg 46 tar det
enda lengre tid å komme frem fra busstoppet,
nesten én time.
INGEN HJELP Å FÅ
Ingrid forsøkte å få hjelp ved å ta kontakt ulike
steder.
– Jeg ble kastet rundt i systemet både i det offentlige
og innad på UiA for å finne løsninger,
men endte med ingenting.
PRAKSIS OG STUDIER HAR TROLIG SKADET MER
Anne Beth venter enda på svar fra MR og legene
er usikre. Det kan hende det er en bruskskade
og da blir det nok en operasjon. Da blir det
enda 6 uker med krykker og gips. Så langt har
Anne Beth gått på krykker i 7 uker. I løpet av
de 7 ukene har hun også gjennomført praksis.
Nå har hun trolig pådratt seg en senebetennelse
i tillegg.
– Må jeg operere og ha på gips er jeg usikker
på om jeg kan komme på forelesning lenger,
forteller hun.
tina for eksempel. Og man kommer seg ikke ut
på fritiden heller, man blir rett og slett isolert.
Derfor er det viktig å kunne komme seg til universitetet
og møte medstudenter i løpet av uka.
TILRETTELEGGINGSKONTORET I SKVIS
Håkon Reinertsen og Margret Kristin Dyrholm
jobber ved tilretteleggingskontoret på UiA. De
forteller at dette er saker de får hvert semester.
Tilretteleggingskontoret opplever at de blir
satt i en vanskelig situasjon fordi deres hender
er bundet, og de kan ikke hjelpe studentene.
Reglene de forholder seg til tillater dem rett
og slett ikke å hjelpe studentene med å kunne
komme seg til eksamen eller forelesning når
hun eller han har behov for det.
Tilretteleggingskontoret forteller at studentene
som kontakter dem i utgangspunktet er i en
vanskelig situasjon og når de ikke kan få hjelp
med transport på grunn av en operasjon blir
de både overrasket og frustrert. Dyrholm ser
tydelig konsekvenser av dette.
– Presset på studenter er allerede stort, både
med tanke på økonomi og karakterer og med
en slik ekstrabelastning kan vi lett risikere at
studenter ikke kommer igjennom studiet sitt.
Staten er ikke til å rikke, SiA må trå til
Anne Beth mener helt klart at dagens ikke-eksisterende
ordning er for dårlig og at noe burde
gjøres.
– Det er rart at taxi ikke støttes, det er kjempedårlig.
Og det er spesielt rart når de heller
ikke dekker slikt til obligatorisk undervisning.
Jeg synes staten kunne tatt ansvar, de
vil jo at vi skal fullføre på normert tid, sier
Anne Beth, og legger til at UiA burde finne
en løsning.
Dette er tilretteleggingskontoret enige i, men
sier at så lenge staten ikke tar ansvar så burde
Studentsamskipnadene ta dette ansvaret
og tilrettelegge for sine studenter. Reinertsen
har utallige ganger forsøkt å finne løsninger på
dette og sier følgende
– Staten burde ta ansvaret men de er ikke
til å rikke. Det nærmeste jeg har kommet en
løsning er at Studentsamskipnadene dekker
transportkostnadene i slike saker. Det gjøres
flere steder i Norge, men er ikke noe SiA
tilbyr. SiA Helse har en helsekasse og det
burde kunne gjøres noen lignende for slike
saker også.
30
NOVEMBER 2018 UNIKUM NR 9 31