Unikum desember 2018

unikumnett

Studentavisen Unikum, desember 2018.

Studentavisen for Agder GRATIS | Desember 2018

Velferd til

studentene

Hilsen Velferdstinget i Agder

– DU KAN IKKE BEKJEMPE HAT MED HAT | STUDENTENE FÅR 1,5 MILLIONER | STATEN VIL KUTTE I STIPENDET | JULEØLTEST


STUDENTENES

Studentpris

TRENINGSSENTER fra kr. 295,-

LEDER

KUNSTEN Å STEMME

Demokratiet har ikke alltid vært like prisgitt som i dag. Filosofiens far Sokrates

var sterkt kritisk til styringsformen siden stemmeretten til folket ikke nødvendigvis

krevde kunnskap og derfor ikke garanterte fornuftige og gjennomtenkte svar.

For over 2400 år siden oppstod det som skulle bli et kjennetegn for styringsformen

til mange av verdens nasjoner. Demokratiet. Styringsformen så

dagens lys i antikkens Hellas, nærmere bestemt i Athen. På samme tid vandrer

en av vår tids største tenkere i Athens gater, filosofiens far Sokrates.

I Platons bok Republikken beskriver han Sokrates som svært pessimistisk

overfor demokratiet. I boken sammenligner Sokrates demokratiet med et

skip og spør en som heter Adeimantus; «om du var på et skip, hvem ville du

hatt til å velge ut kapteinen? Hvem som helst, eller noen som var utdannet i

regler og krav til sjøfart?» Svaret til Adeimantus er sistnevnte. «Så hvorfor»

legger Sokrates til, «tror vi at hvilken som helst gammel person er egnet til

å velge ut hvem som skal styre et land?».

Sokrates vil frem til at det å stemme i et valg er en ferdighet og ikke en tilfeldig

intuisjon. Og at disse ferdighetene må læres til folket. Det er viktig å

understreke at han ikke mente at bare et fåtall skulle få stemmerett, men

alle de som hadde tenkt gjennom en sak rasjonelt og fornuftig.

Sokrates visste hvor lett det var for kandidater i en valgprosess å tilby folk

enkle svar mot stemmer. For å beskrive problematikken tok han derfor utgangspunkt

i en valgdebatt mellom to kandidater. En doktor og en godteributikkeier.

For å appellere til folket beskriver butikkeieren doktoren som

en person som skader deg, gir deg bitre drikker, og forteller deg at du ikke

kan spise og drikke hva du vil, mens butikkeieren selv gjerne serverer deg

mat og andre godsaker. Sokrates spør så hvordan doktoren skal svare på

slik kritikk. Å svare at «jeg går imot dine ønsker for å hjelpe deg», er noe

som vil forårsake sinne hos velgere.

Sokrates sin fremstilling kan relateres til valgprosesser i vår tid. Mangel

på innsikt i partiprogram og politisk tenkning kan fører til at velgere søker

etter enkle svar som appellerer til følelser fremfor gjennomtenkte og

kompliserte løsninger. Dagens demokrati er betraktelig annerledes enn det

i Athen, men om Sokrates hadde vært her i dag ville han nok etterspurt en

opplæring i kunsten å stemme.

INNHOLD

3: Leder: Kunsten å stemme

4: - Du kan ikke bekjempe hat med hat

6: Eksamensklar?

7: Det må straffe seg å ikke levere

8: Studentene får 1,5 millioner

10: Studentnytt

12: - Vi studerer så godt vi kan Erna

13: - Engasjer deg i rektorvalget!

14: 10 på UiA

16: Utbyggere lover å ikke bråke under eksamensperioden

18: Ansgar fyller 30 år i Kristiansand

20: Den store juleøltesten

24: Satser på linjeforeningene

26: IK Start: Drømmen som ble et mareritt

28: Hvilket arbeidsliv møter vi etter utdanningen?

29: Ja, vi elsker næringslivet!

31: På dypet!

32: UiAs Flåklypa

35: Kritikk mot bistandskampanjer

37: Kulturkalender

38: Julekaker på 1, 2, 3

39: Unikum digger og julequiz

Andreas B. Guthe

redaktor@unikumnett.no

454 40 191

Skal du trene hjemme i juleferien? Husk at som medlem på Spicheren får du

som student mulighet til å gjestetrene* gratis hos andre studentsamskipnader!

*Les mer om gjesttrening på spicheren.no

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S

BESØKSADRESSE: Universitetsveien 24, 4630 Kristiansand S

ORG.NR.: 984 544 677

TELEFON: 454 40 191

EPOST: red@unikumnett.no

NETTSIDE: unikumnett.no

FACEBOOK: facebook.com/studentavisenunikum

INSTAGRAM: instagram.com/unikumnett

Publisert desember 2018

Utgave nummer 10

Redaksjon:

ANSVARLIG REDAKTØR :

Andreas Guthe

REDAKTØRER:

Mia Wright, Odd Magne Vatne, Zhilwan Manbari,

Magnus Ljøstad, Henrik Gill

GRAFISK ANSVARLIG:

Jama Philip Korn

FORSIDE:

Andreas Guthe

JOURNALISTER/SKRIBENTER:

Mats Sauro Høimyr, Mia Wright, Henrik Gill

Odd Magne Vatne

DESKEN:

Mia Wright, Zhilwan Manbari, Mats Sauro Høimyr, Henrik Gill

KORREKTUR:

Zhilwan Manbari, Mats Sauro Høimyr, Henrik Gill, Matias Smørvik

DAGLIG LEDER:

Saif Khan / Zhilwan Manbari

TRYKKING:

Bjorvand & Co

OPPLAG:

1200

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen.

FOTOGRAFER:

Magnus Ljøstad, Andreas Guthe, Mia Wright, Mats

Sauro Høimyr, Petter Jønholt, Zhiwlan Manbari,

Emilie Hesselberg, Mona Haugelid, Ingelin

Bergvall, Henrik Gill

DESEMBER 2018 UNIKUM NR 10 3

ILLUSTRATØRER:


– DU KAN IKKE BEKJEMPE

HAT MED HAT

Ekstremisme i dagens samfunn har ingen enkel forklaring, å møte slike holdninger med

hat mater bare mer hat. Derfor er det viktig å ikke fordømme, men å møte ekstreme

holdninger med kjærlighet og respekt, sier dokumentarskaper.

TEKST OG FOTO: MATS SAURO HØIMYR

Vi lever i dag i en verden som for 10 år siden virket

ganske fjern, men som nå har blitt virkelighet.

Rasisme har med årene blitt tydeligere å få øye

på, og flere land har diskutert, eller begynt å

igjen utøve nasjonalistisk eller fremmedfiendtlig

politikk.

– Siden hatet nå har kommet tilbake til verdensscenen

og har begynt å forurense politikken

gjør det at vi har en større plikt til å

bli mer involvert for å prøve å forene oss. Vi

må prøve å jobbe sammen for å få et felleskap

med like rettigheter for alle, forteller den

Emmy-vinnende dokumentarfilmskaperen

Deeyah Khan til Unikum.

Hun var i november i Kristiansand for å delta

på et arrangement i regi av Sørlandets ressurssenter

mot vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

(RTVS Sør).

På dette arrangementet fortalte hun om sine

opplevelser som en muslimsk kvinne på innsiden

av USAs høyreekstremistiske miljø, hvor

hun laget dokumentarfilmen; “white right: i

møte med fienden”. Dokumentaren fikk hun

senere Emmy-pris for.

BLE NYNAZIST PÅ GRUNN AV SAMHOLD

Kimmie Åhlén holdt også foredrag på arrangementet

om sine opplevelser som tidligere

nynazist.

I sitt foredrag fortalte han sin historie, som

startet med en utfordrende barndom. Det ledet

han videre til å bli narkoman, lokal leder for

det nasjonalistiske partiet Sverigedemokraterna

og ble et aktivt medlem i nynazist-miljøet.

eller etterlatt i et samfunn i endring. Flere av

dem har en bakgrunn med fattigdom eller

vanskelig barndom.

Åhlén forteller at en av de største bakenforliggende

årsakene til demonstrasjonene han var

med på i Sverigedemokraterna, var at de ville

prøve å gjøre seg synlig for andre unge mennesker

som manglet tilhørighet.

– Mange føler seg etterlatt, forvirret og usikre.

Fremmedfiendtlighet er globaliseringens

mørke side, ifølge Deeyah Khan.

– Mange føler seg etterlatt, forvirret og usikre.

Denne usikkerheten er det som avler

frykt, som igjen avler en trang til å finne noen

du kan klandre for din usikkerhet.

Måten ekstremisme blir styrket på skjer ved

en slags “co-radikalisering”, ifølge henne.

– Det skjer for eksempel ved at muslimske

ekstremistgrupper gjør ting som aktiviserer

de høyreekstreme og motsatt. De mater hverandres

hat.

GJENSIDIG RESPEKT I MØTE MED “FIENDEN”

Når Deeyah Khan var i USA for å filme inn

dokumentaren “white right: i møte med fienden”,

opplevde hun at på tross av at hun var en

muslimsk kvinne med venstreorienterte ideologier,

ble hun akseptert av de høyreekstremistiske.

Dette fordi hun behandlet dem som

medmennesker, på tross av at hun av mange

kunne bli regnet som deres “fiende”.

Også når Åhlén dro ut av det nynazistiske

miljøet la han vekt på gjensidig respekt.

– DU KAN IKKE BEKJEMPE HAT MED HAT

Som et svar på høyreekstremistiske gruppers

vekst i den vestlige verden har venstre militante

grupper i nyere tid vokst frem. Antifa,

forsamlingen av autonome venstre militante

er kanskje den mest kjente av disse. Disse

gruppene har som formål å motarbeide de

høyreekstreme og det er åpen fiendtlighet mellom

de to. Dette er Khan og Åhlén kritisk til.

– En ekstrem kommer ikke til å beseire en annen

ekstrem, den rasjonelle enkeltperson må

ta handling for vi kan ikke la disse ekstremene

få lov til å være de to forkjemperne for hver

side, sier Kahn.

Khan forteller at selv om hun fra et ideologisk

ståsted er enig med Antifa-bevegelsen tar hun

avstand fra deres aggressive måter å fremme

sin sak på.

– Du kan ikke bekjempe

hat med hat, du

må motarbeide hat

med kjærlighet, eller

medfølelse eller

bare noe annet,

avslutter Khan.

Deeyah Khan

Kimmie Åhlén

4

Åhlén forteller at en av de største grunnene til

at folk ofte går inn i disse miljøene er fordi det

tilbyr et felleskap og et sterkt samhold blant de

som er med.

– Jeg ble jo strengt tatt med mest for fellesskapet.

For en som var utstøtt ga de meg en plass

i deres verden. Vi tenkte ikke over hva som lå

i det, det var bare det at vi var samlet og var

en kompisgjeng. Alt dette med ideologi kom

senere, forteller Åhlén.

Ifølge både Kahn og Åhlén er det som regel

unge, oftest menn som ender opp i disse miljøene,

som et resultat av at de føler seg utestengt

– Etter at jeg forlot miljøet har jeg ikke

hengt ut noen eller sagt noe dritt om dem.

Verken privat eller når jeg foreleser, og jeg

vet det har fått respekt fra dem i gjengjeld

for å ha gjort det sånn.

Han påpeker at disse personene også er mennesker

som må tas hensyn til, og at det er bedre

å forsøke å være sympatisk og heller prøve

å oppnå gjensidig respekt, uten å fordømme

dem og gå videre.

– Du blir bare sterkere knyttet til din ideologi

og holder deg med dine egne av å stigmatiseres

og angripes, understreker Åhlén.


UiAs nåværende rektor Frank Reichert (midten) og lederen for studentaksjonen Silje Hansen Overvåg

(t.v.) deler ut kaffe i Vrimlehallen, for å gjøre studentene oppmerksomme på den nye ordningen.

KOMMENTAR

6

Eksamensklar?

NY ORDNING SKAL FÅ FLERE STUDENTER TIL Å LESE PÅ CAMPUS

Det finnes to ulike grupper av studenter. De

som sitter hjemme for å lese og de som dra til

skolen for å lese. De ene liker å ha den koselige

atmosfæren, mens de andre trenger den

steril-nøytrale atmosfæren av biblioteket og

leserommene. For akkurat denne gruppen studenter

har UiA og SiA lagt til rette for utvidede

åpningstider og 30% rabatt på mat i kantinen

etter kl 15:00.

UTVIDEDE ÅPNINGSTIDER I

PERIODEN 12.11. – 16.12.

KANTINA

Åpnet fram til kl 17:00 i perioden fra 12.11. til

14.12.

HOVEDBYGGENE OG FAKULTETSBYGGENE

Mandag til fredag fra kl 07:00 – 21:00 og på lørdager

og søndager mellom kl 08:30 – 18:00

BIBLIOTEKET

I ukedagene mellom kl 08:00 – 21:00 og mellom

kl 09:00 – 18:00 i helgene

BYGG 46 OG 47 på campus i Kristiansand og

bygg RETT BAK BLUEBOX (A1 018) er døgnåpent

med adgangskort.

Nærmere informasjoner finnes på SiA.no.

– På campus er man jo ikke distrahert. Hjemme

finnes det musikk, videospill, venner som kommer,

men her på campus er det mange andre

som er i den samme situasjonen. Jeg tror det er

lettere å konsentrere seg. Det gjelder også sønnen

min. Han likte mye bedre å lese på campus

enn hjemme, sier rektor Frank Reichert.

Samtidig foregår det byggearbeid på campus,

dette for å skaffe mer plass til studenter og ansatte.

Det kan medføre bråk, men utbyggerne

har sagt at de skal holde lydnivået lavt.

EKSAMENSTIPS FRA REKTOREN

– Vær godt forberedt, sier rektoren og ler.

– Hvis du har en oppgave som er vanskelig, så se

først på de andre. Det hjelper å avstresse litt.

– Ikke gi opp og prøv videre.

– Skriv så mye som mulig på eksamen. Lærene vil

gjerne hjelpe og de trenger tekst! De prøver alltid å

finne noe å gi poeng på. Hvis man skriver ingenting

så får man 0 poeng, men hvis man skriver mye får

man i hvert fall noen poeng.

Det må

straffe

seg å

ikke

levere

MATHILDE TOMINE ERIKSDATTER GISKE, MEDLEM AV STUDENTPARLAMENTET

JACOB HAUGMOEN HANDEGARD, STUDENTREPRESENTANT I STUDIEUTVALGET VED UIA.

Hvert eneste år setter spente studenter seg på skolebenken og jobber jevnt og trutt mot

årets store høydepunkt, eksamen. Det får store konsekvenser hvis du som student ikke

møter kravene til deg i eksamenstiden. Hvis du ikke leverer på tiden stryker du. Hva er

konsekvensene for sensorene når de ikke leverer på tiden? Så godt som ingenting. Dette

må endres.

Som mange andre studenter har også vi opplevd det mest frustrerende tegnet på at det er

eksamenstid; sen sensur. Hvert år er det samme. Den forventede fristen på tre uker blir

ikke overholdt, og karakteren kommer for sent. Du får ingen informasjon om når man

kan forvente å få resultatet. Det blir heller ingen konsekvenser for dem som ikke gjør

jobben de skal og reelt sett bryter reglene.

Det må gjøres to hovedgrep. For det første må det få konsekvenser å ikke overholde sensurfristen,

gjerne i form av sanksjoner. Ved enkelte institusjoner som NMBU og NTNU har

man innført bøter for instituttene som bryter sensurfristene. Før NTNU innførte bøter

i 2005 ble sensurfristen brutt på 18 prosent av eksamenssensurene. I 2007 hadde dette

nivået gått drastisk ned til 1,5 prosent. Dette er et klart tegn på at bøter bidrar til å minske

antallet sensurer som blir levert for sent. UiA bør følge disse universitetenes eksempler.

Vi har forståelse for at karakterene skal leveres inn til eksamenskontoret, som igjen skal

plotte inn disse karakterene. Derfor er det ikke nødvendigvis foreleser sin feil hvis karakterene

ikke kommer til tiden. På den annen side vet sensor utmerket godt at man må

levere i god tid før kontoret stenger for dagen. I det minste kan vi forlange å få informasjon

om at karakteren blir forsinket. Det skal ikke være sånn at elevene må mase på foreleseren,

for å få informasjon om hvor karakteren blir av. Selv om sene sensurer som regel

ikke har større konsekvenser enn irritasjon, kan det også få store følger for studenters

framtid, eksempelvis i søknadsprosesser til videre utdanning.

Vi vil derfor komme med en oppfordring til UiA. Lever på tida. Hvis dette viser seg å være

vanskelig, følg eksemplene satt frem av andre universiteter, og innfør sanksjoner. I det

minste si fra, så slipper dere mail fra irriterte studenter som spør etter karakterer. Og så

slipper studentene å bli irriterte. Vi har tross alt en ny eksamen å bruke tida vår på.

DESEMBER 2018 UNIKUM NR 10 7


Oversikt

Studentaktivitetene får

1,5 millioner kroner

TEKST: MIA WRIGHT | FOTO: ANDREAS GUTHE

Hvert år kan studentorganisasjonene og foreningene

søke studentsosiale midler fra Velferdstinget

(VT). I år fikk studentaktivitetene

1,5 millioner kroner.

Det ble innvilget litt under 1,5 million kroner,

det utgjør litt over halvparten av det VT har å

dele ut for dette semesteret. Leder i VT, Roy

Skjæveland forteller til Unikum at de har totalt

2,8 millioner som blir fordelt på høst- og

vårsemesteret.

– Vi har økt noe fra forrige år grunnet de ekstra

midlene fra SiA. Vi fikk som kjent 500 000

fra SiA som vi har disponert litt forskjellig.

Drøyt 150 000 ekstra gikk rett inn i de studentsosiale

midlene. I tillegg fikk vi tilbake

400 000 fra STA fra forrige søknadsrunde,

ettersom at de fikk midler fra UiA. Det til

sammen gjorde at vi hadde litt mer å dele ut

denne gang, forteller han.

MANGELFULLE SØKNADER HAR BLITT AVSLÅTT

Dessverre er ikke alle aktivitetene like fornøyde.

Det har kommet inn en del klager som i følge

Skjæveland vil bli behandlet av VT.

– Vi innvilget det som var riktig å innvilge. De

fleste avslagene som har blitt gjort skyldes

mangelfull søknad. Det kan enten være dårlig

regnskap, mangel på konkurrerende tilbud eller

at de har søkt om ting som VT ikke støtter,

forteller Skjæveland.

VT understreker at det er en del mangler i

søknadene og at de har startet opp et økonomikurs

for alle aktiviteter og foreninger for å

gjøre søkeprosessen lettere. Skjæveland forteller

at de har en konsulent som er tilgjengelig

for spørsmål i forhold til søkeprosessen, samt

at Fordelingsutvalget har dialoger med aktuelle

foreninger og aktiviteter.

– Det er trist at vi må avslå for dårlig søknader.

Men totalt sett er vi veldig fornøyde med

tildelingen, og opplever at aktivitetene og

foreningene blir stadig bedre til å søke, utdyper

Skjæveland.

VELFERDSTINGET SINE SØKNADSTIPS

Alle studentaktiviteter ved høyskoler, eller

universiteter, tilknyttet Studentsamskipnaden

i Agder (SiA) kan søke om midler. Her er Organisasjonskonsulent

i VT, Lars Martin Bogens

beste tips for å skrive en god søknad om midler

for din studentaktivitet.

1. Les retningslinjene grundig før man søker

2. Forklar hva man søker om, og hvorfor man

har behov for det

3. Skriv heller for mye enn for lite

4. Lag et ordentlig regnskap og budsjett. Regnskapet

bør føres fortløpende i løpet av året, og

husk å ta vare på bilag

5. Husk konkurrerende tilbud for investeringsmidler

hvis det man søker om overstiger 3.500.

6. Start tidlig, og be om hjelp hvis man er i tvil

Navn på aktivitet Sum søkt om Sum innvilget

Alibiet Kr 8.000 Kr 6.050

Align Racing UiA Kr 75.000 Kr 69.025

Amnestystudentene Kristiansand Kr 3.500 Kr 1.700

BETA Kr. 46.969 Kr 1.280

Bjelken Linjeforening Kr 4.750 Kr 1.750

Conventus Croquet Kr 19.925 Kr 6.700

Curatus Kr 2.576 Kr 2.576

Curatus GRIMSTAD UIA Kr 7.000 Kr 7.000

Curriculus Kr 500 Kr 500

Emporium linjeforening Kr 5.859 Kr 1.669

Femmes Spillopus AD Libium Kr 27.080 Kr 10.318

Friluftsgruppa Fjell og Fjære Kr 39.369 Kr 19.789

Grimstad Studentidrettslag Kr 513.475 Kr 445.780

Guttekoret Bondebrølet Kr 13.500 Kr 13.500

IAESTE Kr 9.100 Kr 8.600

Indøk Sør Kr 4.860 Kr. 4.610

Ingeniører uten grenser, UiA Kr 2.650 Kr. 2.650

Justitius Kr 2.500 Kr 900

Kristiansand studentidrettsalg Kr 347.236 Kr 271.925

LiFE – Linjeforeningen i Fornybar Energi Kr 5.665 Kr 1.165

Mannskoret Quantum Oellarus op & Frem Kr 24.850 Kr 19.650

Mekaunikum Kr 8.367 Kr 69

Mercurius Nytt Kr 5.965 Kr 4.609

Motor UiA Kr 69.249 Kr 67.249

Novus Kr 14.100 Kr 5.100

Open Source UiA Kr 5.000 Kr 0

Pangea Linjeforening Kr 4.750 Kr 2.200

Pixel – –

Politicus Kr 3.560 Kr. 3.560

Prosperitas Kr 100 Kr 100

Rhetorica Kr 11.100 Kr 3.450

Spadser & Blæse – Esembelet (Blæsen) Kr 36.499 Kr 31.679

Start UiA Kr 29.250 Kr 10.000

Stiften Kr 5.000 Kr 5.000

Studentavisen Unikum Kr 197.183 Kr 186.246

Studentjuristen Kr 22.546 Kr 11.326

StudentKRIK Grimstad Kr 26.389 Kr 26.189

StudentKRIK Kristiansand Kr 43.200 Kr 30.190

Studentorganisasjonen i Agder Kr 115.750 Kr 115.750

Studinekoret Lady Klukk Kr 28.150 Kr 25.600

Systematicus Kr 6.650 Kr 2.400

Touristicus Kr 5.250 Kr 4.000

Trisalus Linjeforening Kr 2.818 Kr 318

UiA Lacrosse Kr 195.218 Kr 64.228

SUM Totalt Kr 2.000.458 Kr 1.496.400

Et redigert bilde av Roy Skjæveland,

leder i Velferdstinget.

8

DESEMBER 2018 UNIKUM NR 10 9


Studentnytt

TEKST OG FOTO: MATS SAURO HØIMYR

JACOB HAUGMO-

EN HANDEGARD ER NY

STYRELEDER I SIA

– SiA har en utrolig viktig rolle i studentene

på Sørlandets liv. Jeg håper jeg kan bidra sammen

med resten av styret til å gjøre SiA enda bedre,

sier Handegard.

Han har lagt frem to hovedsaker som han ønsker

å fokusere på i sin tid som styreleder i studentsamkipnaden

i Agder.

MER ÅPENHET

Som styreleder vil han fokusere på å gjøre

styret og SiAs avgjørelsers mer tilgjennelig for

enkeltstudenten i håp om å også få aktivisert

flere i studentpolitikken.

– Om du som utenforstående student prøver

å lese styremøte referater får du nesten ikke

sett noe som helst.

Handegard ønsker derfor å stille krav til styret

om mer åpenhet overfor studentene og heller

lukke de enkeltsakene som må være lukket

fremfor å ha lukkede møter.

ET STYRKET HELSETILBUD

I tillegg til mer åpenhet fra styret ønsker han

å styrke SiA helses tilbud ved å utvide det, i tillegg

til å senke terskelen for å be om hjelp.

– Den viktigste oppgaven SiA har er å stille

opp når man sliter. Det første jeg vil gjøre er å

gå i dialog med ledelsen i SiA helse og prøve å

være så hjelpende på den fronten som mulig.

Jeg vet ikke hva vi kan få til, men vi vil styrke

helsetilbudet så mye som mulig.

Han legger til at han håper styret i SiA vil bli

sett som noe studenter kan komme til dersom

de har innspill.

– Det er jo studentene som holder liv i SiA,

ikke bare med semesteravgift, men også via

Sørbok, Spichern og kantina. Så da er det jo

vår oppgave igjen å ta vare på dem og prøve

å støtte opp for det studentene føler er viktig.

STATEN VIL KUTTE

NED PÅ STIPENDET

Statens forslag om å kutte ned på stipendet til

studenter som ikke tar eller fullfører en grad har

vekket sterke reaksjoner blant studentorganisasjonene.

Torsdag møttes de til demonstrasjon

mot forslaget.

Når finansrådet gikk over forslagene til statsbudsjettet

i november var forslaget om endring

av omgjøringslån uendret på tross av

sterke reaksjoner fra alle Norske studentorganisasjoner

og deres partnere.

– Det er et forslag som ikke kan støttes. Å endre

stipendordningen vil jo hindre de som vil studere

videre, og dersom du valgte feil eller noe

skjer blir du straffet med et dyrt lån, sier Roy

Skjæveland, leder for Velferdstinget i Agder.

Forslaget vil kutte 25% av omgjøringsstipendet

til studenter uten gradert studie (bachelor,

master, PhD). Det betyr at studenter som enten

tar enkeltfagstudie, årsstudium eller ikke kan

fullføre graden av andre årsaker, kun vil ha

rett på omgjøringsstipend på 15%, der restem

blir lån. Sammenlignet med i dag er omgjøringsstipendet

på 40%. Det gjør at studenter

med ordinært lån kan ende opp med å måtte

betale nesten 30 000 kroner mer i lån. Ifølge

regjeringen var dette et tiltak for å kutte ned

på antallet studenter som ikke fullfører utdannelsen.

– Halvparten av jobben vi har gjort er bare å

få studenter bevisst på hva dette gjelder. Når

vi hadde stand i vrimlehallen og jeg hører folk

tror at dette er for å straffer late studenter,

blir jeg så oppgitt. Det er fordi de det straffer

er alle andre som det skjer noe med i studietiden,

forteller leder for Studentorganisasjonen

i Agder, Benedicte Nordlie.

I regi av studentorganisasjonene var det torsdag

29. november samlet studentgrupper i

seks norske universitetsbyer, for å protestere

mot denne endringen i statsbudsjettet. STA

hadde hentet inn alt fra talere fra politiske

partier til enkeltstudenter som ville påvirkes

av denne endringen.

STA-leder Benedicte Nordlie var en av flere

som demonstrerte mot kutt i stipendet.

– Vi har forsøkt en stund å få dette på dagsorden,

men nå føler vi det var på tide med

sterkere midler. Vi demonstrerer fordi vi må

vise regjeringen at dette forslaget ikke er godt

nok. Vi tror ikke det vil gjøre at folk velger å

fullføre en grad, vi tror heller det leder til at

folk får mindre lyst til å studere, sier Fagpolitisk

ansvarlig hos STA, Andreas Gravdahl.

– Det virker bare som noe de fant på uten å

tenke over hva det vil føre med seg Å heller

tilby bedre veiledning, bedre oppfølging og

bedre overgang fra videregående skole til høyere

utdanning ville vært bedre. Stipendet skal

være en gulrot, ikke noe som du trues med,

avslutter Nordlie.

Jacob Haugmoen Handegard

10

DESEMBER 2018 UNIKUM NR 10 11


KOMMENTAR

Som student har du stemmerett og kan foreslå kandidater

i rektorvalget.

– Vi studerer så godt vi

kan Erna

TEKST: VEGARD LÅGØEN HJETLAND

LEDER FOR AUF STUDENTENE UIA

FOTO: MIA WRIGHT

Kjære Erna Solberg.

Mitt navn er Vegard og jeg er en fattig, arbeidsløs

student. Jeg klarer, så vidt, å leve på det

stipendet jeg har og er, selv om jeg er student,

fortsatt ekstremt avhengig av økonomisk støtte

fra mine foreldre. Så kjære Erna, du gjør det

ikke enklere for meg, ikke rør dagens stipend.

Fordi, jeg er ikke den eneste.

Ifølge E24s artikkel, fra august 2018, så viser

undersøkelsen at mellom 30 og 50 prosent av

studentene, i perioder, mangler penger og/eller

må låne penger. Etter at statsbudsjettet for

2019 kommer rullende ut døra på Stortinget,

mens regjeringsplass forhandlinger mellom

KrF og Regjeringen pågikk, så fikk vi vite blant

annet at det statlige stipendet for alle studenter

kuttes, og det kuttes kraftig. Regjeringen vil

så da gjør vondt til verre for mange studenter,

inkludert meg selv.

Erna vil presse ut hver eneste arbeider som

hun kan. Hun vil at vi studenter må skjønne

at vi, ifølge henne, har bare en sjanse på studiet.

Så om en stryker, bytter eller dropper ut

av studier, så får de ikke den støtten de fortjener

ifølge Erna Solberg. Og Erna har heller

ikke tid til at studenter skal få kunne prøve

seg fram i det enorme og litt kompliserte universitetssystemet,

rett etter de har kommet

fra Vgs.

Jeg vil med dette budskapet si til dere, som leser,

at dette er viktig. Aldri skal vi la Regjeringen

få røre stipendet vårt. For vi er fremtiden,

og vi trenger sjanse. Bevar vårt stipend!

KOMMENTAR

KJÆRE STUDENT

– Engasjer deg

i rektorvalget!

TEKST: FRANK REICHERT, REKTOR

FOTO: ANDREAS GUTHE

Det er snart klart for valg av ny rektor på UiA og du som

student har en viktig rolle. Alle registrerte studenter har

stemmerett. Studenter kan også foreslå kandidater som

ny rektor og da må ti studententer gå sammen for å gjøre

det.

På valgsiden uia.no/valg sjekker du om du er registrert i

valgmanntallet og der kan du finne ut hvilke kriterier en

kandidat må oppfylle for å kunne velges. Da jeg ble valgt

i 2015 var det med svært knapp margin. Jeg fikk 0,19 prosent

flere stemmer enn min motkandidat! Hver stemme

teller. Din stemme kan faktisk avgjøre valget!

Alle kandidater blir nøye presentert på valgsiden etter

hvert som de blir nominert.

Bruk de åpne valgmøtene og debattene for å stille spørsmålene

dere er opptatt av. Hva tenker kandidatene om

studentenes plass i framtidens universitet og hvor mye tid

ønsker den kommende rektoren å bruke på studentkontakt?

STUDENTKONTAKT

Som rektor har jeg stor glede og nytte av nær kontakt med

studentene. Rektor er øverste faglige ansvarlige for universitetet

og leder UiAs styre. Hver torsdag har jeg møte

med STA-leder Benedicte Nordlie og i UiAs styre sitter

Christine Alveberg og Robin Rondestvedt Moundnib som

studentrepresentanter. I alle råd og utvalg har vi med studenter.

Studentdemokratiet er viktig for oss. I vår strategi

er det tydelig slått fast at UiA er et åpent og inkluderende

universitet, og at kunnskap blir til når studenter, ansatte

og omgivelsene rundt oss får utfordre hverandre.

Vi trenger å bli utfordret av deg. Nå kan du påvirke valget

av vår neste toppleder – Bruk muligheten!

FULL FART!

Tidligere i høst meldte jeg at jeg ikke tar gjenvalg som rektor.

Det var et vanskelig valg for meg. Det var mye som

talte for å stille for en periode til, ikke minst den tette studentkontakten

jeg har. Så hadde jeg også mange argumenter

for å tre tilbake, og de ble viktigst til slutt. Jeg har

nemlig så lyst å gå tilbake til forskningen, og gleder meg

til å samarbeide med dere studenter, ikke lenger som rektor,

men som foreleser og veileder.

Min rektortid går fram til 31. juli, så ikke tro at jeg har satt

på bremsene. Det er mange ting som skal gjennomføres

før jeg avslutter min jobb. So fasten your seatbelts, folks!

12

DESEMBER 2018 UNIKUM NR 10 13


Hva spiser du på

julaften?

MOHAMMED AL-MASHHADANI SIREN JOHNSEN MONICA RAVNVANN

TEKST: MIA WRIGHT OG MATS SAURO HØIMYR

FOTO: MIA WRIGHT, MATS SAURO HØIMYR OG PRIVAT

CHRISTER RASMUSSEN CECILIE SETERSTØEN KAMILLA HAUGLAND SJUR ALVSAKER

MOHAMMED AL-MASHHADANI

ERNÆRING 1. ÅRET

– Pleier å ha pinnekjøtt som regel. Sammen

med salat og poteter. Det vanligste.

SIREN JOHNSEN

VERNEPLEIER

– Pinnekjøtt er det alltid og med vanlig julemat

inntil

MONICA RAVNVANN

– Litt blandet, men pleier å gå i ribbe og pinnekjøtt.

Bytter litt på fra år til år.

CHRISTER RASMUSSEN

KOMMUNIKASJON OG MEDIER

– Kokte poteter, pinnekjøtt, saus laget på kraften

til pinnekjøttet og diverse kokte grønnsaker.

Også julepølse og medisterkaker. Gjerne

med juleøl - eller brus til, og en shot med akevitt

ved siden av tallerkenen.

CECILIE SETERSTØEN

KOMMUNIKASJON OG MEDIER

– Jeg har den tradisjonelle ribba, med poteter,

saus og grønnsaker til. I tillegg har vi

medisterkaker og julepølse. Og Riskrem til

dessert.

KAMILLA HAUGLAND

– På min juletallerken har jeg ribbe, poteter,

blomkål, brokkoli og kålrabi og saus på siden.

SJUR ALVSAKER

MARKEDSFØRING OG LEDELSE

– Ribbe, for min del er det ikke noe pølse eller

medisterkaker. Men jeg har jo grønnsaker da.

Må tenke litt, men har jo poteter også har vi

noen svisker eller eple, eller noe som er stekt

med potetene. Vi har også rødkål og surkål.

Det blir alltid mye akevitt så jeg husker ikke

alt som er med.

STORM LARSEN

– Oi, det varierer jo litt, men det går for det

meste i ribbe og pinnekjøtt.

TOBIAS MØLLER OLSEN

MARKEDSFØRING OG LEDELSE

– Har litt mer tradisjonelt. Med Ribbe, pølser

og medisterkaker. Gjerne noe rosenkål og poteter

med saus på.

SIMEN SØBYE

ANVENDT FILOSOFI

– Vi spiser hjort, med glaserte grønnsaker, poteter

og en eller annen saus. Dette har jeg på

en stor tallerken med julebrus på siden.

STORM LARSEN TOBIAS MØLLER OLSEN SIMEN SØBYE

14

DESEMBER AUGUST 2018 UNIKUM NR NR 10 6 15


UTBYGGERE LOVER Å IKKE BRÅKE

UNDER EKSAMENSPERIODEN

Tre av fakultetsbyggene på UiA får en ekstra etasje på toppen av dagens bygg. Utbyggingen

som vil vare i ett år skal skje så stille som mulig i eksamensperioden, ifølge utbyggerne.

Under “veien” som er lagt på plenen så ligger det en duk

som skal beskytte gresset under. (Foto: Magnus Ljøstad)

Venstre: Paal Kulien,

Høyre: Aanon Bernt Winge Grimnes

TEKST OG FOTO: PETTER JØNHOLT

Eksamenstiden er i gang. Studenter jobber i

høygir for å lære seg pensum på flere emner,

men det er fortsatt studenter som stresser

med noe annet enn eksamen. På UiA i Kristiansand

har det vært tett i tett med byggeprosjekter

den siste tiden. Unikum har undersøkt

hva dette betyr for studentene.

I november startet arbeidet på bygg G. Byggearbeidet

er planlagt å vare frem til september

2019. Ett år etter at vrimlehallen ble bygget

ferdig, er det nå startet et nytt utbyggingsprosjekt

som vil skje på bygg G, F, og J. Her er planen

å lage nye etasjer på byggene. Disse etasjene

vil primært bli brukt til kontorarealer.

Utbyggingen er beregnet å koste 100 millioner

kroner.

Vi tok en prat med rådgiver Paal Kulien for

eiendoms- og foretningsutvikling, og driftsdi-

rektør Aanon Bernt Winge Grimnes på UiA,

for å finne ut hvordan utbyggingen vil påvirke

studentene ved Universitetet i Kristiansand.

– SKAL DET BYGGES I EKSAMENSTIDEN?

– Vi har sammen med anleggssjefen planlagt

at det ikke vil være noe høylytt arbeid i eksamensperiodene.

Men vi skal ikke se bort fra

at det kan komme noe småstøy fra stillaset,

sier Kulien og Grimnes.

– HVILKE KONSEKVENSER VIL DETTE HA

FOR TILGANG TIL LOKALER?

– Vi må dessverre stenge av og lage litt omveier

av sikkerhetsmessige årsaker. Vi holder

mye fokus på HMS siden vi er mange folk

her. For de som har veiledning i andre etasje

i byggene må det tilrettelegges fordi heisen

må byttes. Vi har hatt gode samtaler med tilretteleggingskontoret.

I en periode så kan vi

åpne grupperommene i andre etasje, men det

kan da være støyende arbeid i etasjen over.

Vi har åpnet opp lesesal 46 for å kompensere

for tapet av grupperom. Salen har tidligere

vært stengt, men er nå åpen.

– HVORDAN SKAL DERE IVARETA RESTAURERE

GRØNTOMRÅDENE?

– Plenen er av høy verdi for oss, og vi skal tilbakeføre

alt som det var. Vi er ikke helt sikre

på når den blir fjernet, men vi beregner til

rundt våren/sommeren.

– BLIR DETTE SOM DEN TIDLIGERE BYGGINGEN

I VRIMLEHALLEN?

– Når man skal bygge og rive så rekker vi

ikke å gjøre dette på en sommer eller juleferie.

Det blir en lengre byggeperiode igjen og

vi prøver å planlegge det så bra som vi kan.

Vi har en entreprenør som er veldig arbeids-

villig og ser på verktøy som ikke er fullt så

bråkete som de vanlige. Når vi ser tilbake på

vrimlehallen ble det en del støyende arbeid

på dagtid som vi forsøker å minske her. Forhåpentligvis

får vi ikke det under denne byggeperioden.

EKSTRA INFORMASJON

Hvis du som student opplever problemer eller

irritasjoner om byggeperioden så er det mulighet

til å ta kontakt med STA (Studentorganisasjonen

i Agder), som er med i møter hver

fredag angående bygging og andre saker på

UIA.

Alt av rømningsveier er fremdeles åpne og

vil være åpne i hele byggeperioden. Hvis det

oppstår et nødstilfelle og døren er sperret

med sperrebånd er det fortsatt bare å gå rett

ut døra.

16

DESEMBER 2018 UNIKUM NR 10 17


Ansgarskolen fyller

30 år i Kristiansand

BÅDE POLITIKERE, STUDENTER OG EN STÅTSRÅD VAR TILSTEDE FOR

Å MARKERE ANSGARSKOLENS 30-ÅRS JUBILEUM I KRISTIANSAND

Martine Asmundsen

TEKST OG FOTO: ANDREAS GUTHE

– Før lå Ansgarskolen i Oslo, men for

30 år siden kom den hit, sier studenttillitsvalgt

Martine Amundsen.

Hun var tilstede under feiringen av

Ansgarskolen hvor blant annet Ansgar

Gospel Choir sang og forskningsog

høyere utdanningsminister Iselin

Nybø holdt tale.

EN SKOLE I VEKST

Ansgarskolen som ligger på Hånes i

Kristiansand har sine røtter i Det norske

misjonsforbunds Missionsskole som

ble opprettet i 1913. Hovedoppgaven til

skolen har vært å utdanne pastorer og

misjonærer, men i de siste årene har

høgskolen utviklet seg fra å være et

18 På tråden med Hellbillies

teologisk lærersted til å bli en høyskole

med et variert studietilbud med flere

studieprogram.

Det er noe som har blitt tatt godt imot av

studentene sier rektor Ingunn Folkestad

Breistein ved Ansgarskolen.

– Vi opplever at studentene har stor interesse

for fagene vi tilbyr. Både psykologi,

teologi, musikk og interkulturelle

studier er noe som flere og flere vil studere

her så jeg tror vi leverer noe bra.

ET GODT ALTERNATIV

Totalt har Ansgarskolen 395 studenter

sammenlignet med 332 studenter

i 2017. Det er en skole i vekst og selv

om ikke Ansgar er den største aktøren

innen utdanning på Sørlandet sammenlignet

med UiA sine 13000 studenter er

skolen likevel en viktig aktør for utdanningstilbudet

i regionen. Det understreker

statsråd Iselin Nybø.

– Jeg er veldig opptatt av at i vår universitets

og høyskoleflora så er det viktig

at vi har ulike tilbud og variasjon.

Og sånn sett så spiller jo Ansgar en

viktig rolle for det tilbyr jo noe annet

enn mange av de andre universitetene

og høyskolene vi har. Og da særlig for

de som ønsker å gå på en skole med et

kristent verdisyn hvor du på en måte

får kristendommen mer inn i det daglige

på høyskolen. Iselin Nybø Ingunn Folkestad Breistein

DESEMBER 2018 UNIKUM NR 10 19


DEN STORE

JULEØLTESTEN

HANSA JULEALE 9%

LUKT: Lukter herlig av mørkt øl. Hint av skog og kvae blir nevnt

flere ganger.

SMAK: God og fyldig smak. Mia vil gjerne ha denne til alle julemiddagene.

Honningsmaken er sterk og ølen føles ut som en søt Guinness.

JULOMETER: Ølen er som den siste gaven under treet følelse. Litt

bittersøt som et lys i mørket. En herlig juleøl.

DAHLS JULEØL 6%

LUKT: Mild, søt og mørk lukt. Denne ølen ga oss alt og ingenting.

SMAK: Nøytral, på kanten av kjedelig. Ingen motstand og nesten

ingen ettersmak. Dette er en øl for de ubesluttsomme.

ANMELDERE: MIA WRIGHT, ODD MAGNE VATNE, ZHILWAN MANBARI, ANDREAS GUTHE, MATS HØIMYR

JULOMETER: Midt på juletreet og ikke den peneste pynten.

Det skal sies at ikke alle i testen liker mørkt øl i utgangspunktet. Noe som er en gjenganger i de ulike anmeldelsene.

BORG JULEØL 6,5%

LUKT: Lukter like bittert som Grinchen på en dårlig dag.

SMAK: På polet sin lapp står det at denne har en masse herlige

smaker og karakter, dette kunne ikke vi finne. Denne er rett og

slett ølversjonen av å si ¨Han har en veldig fin personlighet da¨.

JULOMETER: Den får oss til å tenke på alt annet enn jul. Det er litt som

å få en gave som du bare nesten ønsket deg. Vi vil heller ha pengene.

BAD SANTA JULEBRYGG 5.6%

LUKT: Ølen lukter som Østsia tidlig på formiddagen.

SMAK: Mye kullsyre og mye sitrus. Ellers kjedelig. Smaken er grei,

men den falmer fort. De aller fleste kan tollere den. Den er en lys

øl til mørke julekvelder.

JULOMETER: En noe dyr, men kortvarig julegave. Mye hyggeligere

enn Billy Bob Thornton på en julekveld.

CB JULEØL 9% (FRA POLET)

LUKT: Nydelig, mild lukt. Lukter humle og føles litt ut som et varmt teppe

på julekveld, men her er vi ikke enige. Et par av oss syntes den bare

luktet surt.

SMAK: Tre av oss tenker: Fyldig og god, nyte og kose. Mens de to siste

syntes den smakte Zalo oppvaskvann.

JULOMETER: En øl som kan holde seg i toppsjiktet i mange år fremover i

motsetning til lokalklubben IK Start. Og ingen julefølelse for de to siste.

20

DESEMBER 2018 UNIKUM NR 10 21


RINGNES JULEBOKK 9%

LUKT: Ikke for alle. Noen lukter varme, mørk malt og lakris, mens

andre er inne på både banan, karamell og kaffe som har surnet.

SMAK: Igjen litt uenigheter, men den mørke ølsmaken sitter godt.

Lukten av banan treffer overens med smaken for noen. God men

den sterke smaken kan bli mye i store mengder.

JULOMETER: Noen mener ølen minner om bordet der alle onklene

og pappaene sitter på julaften. Andre vil gjerne ha mer av ølen.

RINGNES JULEØL 4.6% (BUTIKK)

LUKT: Her blir vi ikke enige, er den søt? Er den bitter? Hvem vet.

SMAK: Kjedelig og generisk. Tvinger frem noen grimaser for noen

og det blir nevnt at det ikke er spesielt moro med øl som kontrollerer

kroppen.

JULOMETER: Som den ekle onkelen på julefesten.

AASS JULEØL 4.5%

LUKT: Lukter som kald kaffe som har stått en stund.

SMAK: Smaker det samme som den heter. Den gir oss frysninger

og ikke på en god måte, resten av glasset gikk i vasken. Det ble nevnt

at den smaker muggent brød i væskeform.

JULOMETER: Heller Ass enn Aass, kan gjøre en hver alkoholiker

alkoholfri. Æsj.

7 FJELL SINTERKLAAS 7.7%

LUKT: Varm og nydelig lukt av krydder.

SMAK: Føles naturlig og har en kraftig smak uten å være bitter.

Smaker søtt og herlig av julekaramell. Gir en umami følelse.

JULOMETER: En overraskende god ”svinestek med brunsaus til.

Komplementer til kokken”. Lysets krefter møter mørkets krefter

og lager yin og yang.

TUBORG JULEØL 4.5%

LUKT: Lukter som et fuktig gammelt rom.

SMAK: Smaker nesten ingenting, veldig grei å bli full på om du ikke

liker øl. Veldig mye kullsyre og kan minne mer om tappeøl enn flaske.

Får følelsen av at farmor fant den i kjelleren og ga den til meg.

JULOMETER: Den er som å feire jul med den fetteren du ikke kjenner

så godt. Helt greit, men ikke optimalt.

RINGNES JULEØL STERK 6.3%

LUKT: Lukter som svette rett etter trening, en god følelse, men det

kunne ikke alle kjenne seg igjen i. Lukter også skikkelig jul.

JULESVETTE!

SMAK: Tykk i konsistensen, varm og fyldig med kort karamellaktig

ettersmak. Mørk og lun smak på en snill måte.

JULOMETER: Dette er julenissen.

CB JULEØL 4.5% (BUTIKK)

LUKT: En litt spiss og pikant duft. Minner veldig om den originale CBen.

Mye humle lukt.

SMAK: Smaker en kjedelig CB. Veldig mild og gir lite fra seg.

JULOMETER: Som å få for små sokker til jul.

NØGNE Ø JULEQUAD 10%

LUKT: Brente mandler, som stakk litt i nesten.

SMAK: Her er det verdt å nevne den veldig fine mørke karamellfargen.

Den er veldig tung og mørk og vi sammenligner den veldig med en

likør. Vi er ganske uenige om denne ølen. Noen av oss bytter gjerne ut

både gløgg og rødvin for denne i jula. Andre vil helst aldri drikke den

igjen, mye grunnet likørsmaken.

JULOMETER: Den nye julelikøren, Ikke for alle rundt bordet.

22

DESEMBER 2018 UNIKUM NR 10 23


KOMMENTAR

teller Whittaker. For fakultetet er linjeforeningene

en inngang til å snakke med studentene

om ting som ikke går spesifikt på studietilbudet.

Dekan Sunniva Whittaker er opptatt av

at det er stor sammenheng mellom det

å trives sosialt og å klare seg faglig.

Satser på linjeforeningene

24

TEKST OG FOTO:

EMILIE HESSELBERG,

KOMMUNIKASJONSANSVARLIG I STA

Ingen kan betvile at livet på et universitet må

bestå av mer enn faglig påfyll. Men hvem skal

egentlig tilrettelegge for sosiale aktiviteter?

Dekan ved fakultet for Humaniora og Pedagogikk

(HumPed), Sunniva Whittaker, har vært

ansatt på Universitetet i Agder (UiA) i ett og ett

halvt år, og som hun sier har hun ikke angret

ett sekund. Men noe Whittaker la merke til da

hun først kom til UiA, var at hun som dekan

ikke hadde noe kontakt med studentene. Dette

ville hun gjøre noe med.

MINSKE AVSTANDEN

Dekanen har tidligere vært ansatt ved Norges

Handelshøyskole, hvor hun var vant med et

annet trykk i studentmiljøet.

– Handelshøyskolen er kjent for å ha et veldig

aktivt studentmiljø, så den største forskjellen

jeg merket da jeg kom hit var at jeg ikke hadde

noe direkte faglig eller sosialt samarbeid med

studentmassen.

Som en indikator på studentengasjement har

HumPed-fakultetet vært det fakultetet med

lavest valgdeltakelse ved valg til Studentparlamentet.

Whittaker forteller at det er satt inn

tiltak for å bedre dette.

– I fjor begynte vi med «vaffelmøter» for å bevisstgjøre

studentene på hvor verdifullt det er

å engasjere seg i studentpolitikken. Det er viktig

å sikre HumPeds fagområder og perspektiver

i Studentorganisasjonen i Agder (STA).

En god måte å korte ned på avstanden til studentene

er å gå gjennom linjeforeningene, for-

– Fakultetet og linjeforeningene har mange

felles interesser! Vi er begge opptatt av at studentene

skal ha et godt studiemiljø, og et godt

sosialt miljø. Det er stor sammenheng mellom

det å trives sosialt og å klare seg faglig.

KRAFTIG ØKNING I ANTALL LINJEFORENINGER

I dag har HumPed seks linjeforeninger. Det

har vært en kraftig økning i antall foreninger

de siste årene. Bare i løpet av høstsemesteret

har HumPed fått tre nye; Yggdrasil, som er linjeforeningen

for nordisk, Lingvistika, som organiserer

lingvistikk-studentene, og Clio som

tilhører studentene i historie.

– Jeg syns det er veldig gøy at det vokser frem

flere linjeforeninger! Særlig fordi vi ønsker å

involvere studentene mest mulig, og bruke de

ressursene som finnes. Det er viktig at vi får

tilbakemeldinger på at det vi holder på med

faktisk er tilpasset de behovene studentene

har, understreker Whittaker.

EN DYTT I RIKTIG RETNING

HumPed ønsker å fasilitere et samarbeidet på

tvers av linjeforeningene. Fakultetet har hatt

et møte med alle de seks linjeforeningene i

høst, og skal ha et nytt møte med tapas på vårparten.

– Det er viktig å poengtere at fakultetet ikke

ønsker å styre linjeforeningene. Det er studentenes

foreninger, og derfor skal det eierskapet

beholdes. Men sammen kan vi diskutere oss

frem til gode samarbeidsformer, både økonomisk

støtte og støtte gjennom kontakter og

nettverk. Vi har satt av en god pott med midler

til hver linjeforening, som linjeforeningene

kan søke om for å få finansiert både faglige og

sosiale arrangementer.

OBLIGATORISK DAG FOR LINJEFORENINGER

Lars Takle er leder for linjeforeningen for filosofi,

FISK, og tok initiativ til å lage en facebook-gruppe

på tvers av linjeforeningene.

Leder av linjeforeningen FISK, Lars

Takle på Studentparlamentsmøte 21.11.18,

der FISK ble valgt inn som medlem i STA.

Takle forteller at HumPed-fakultetet har vært

vennlig innstilt til FISK og tatt i mot alle deres

forespørsler seriøst.

– Det er en god ting at fakultetet kan sette i

gang et samarbeid på tvers av linjeforeningene,

fordi dette forhåpentligvis kan gjøre oss

enda synligere blant studentene.

Da linjeforeningene møttes på tvers var alle

enige om at det burde eksisterer en dag i begynnelsen

av semesteret, som er obligatorisk

for nye studenter å møte opp på. Takle forteller

at filosofistudiet, i likhet med flere studier

på HumPed, er en bachelor med et breddeår,

noe som kan føre til mye gjennomstrømning i

linjeforeningen.

– Det kan være vanskelig å få nye studenter til

å bli medlem av styret, så derfor er det viktig

at informasjonen om linjeforeningen når ut til

studentene tidlig, og at alle får muligheten til

å få den med seg.

Whittaker har både håp og forventninger om

at linjeforeningene kan være med på å gjøre

studieprogrammene på HumPed mer attraktive.

– Hvis søkere ser at det også skjer noe sosialt,

vil dette trekke oppmerksomhet til de programmene

fakultetet har å tilby.

DESEMBER 2018 UNIKUM NR 10 25


1963, vil dette være ekstra tungt for hele

klubben og Sørlandet.

Med nye eiere som kom inn i klubben i fjor

sommer, skulle 2018 bli sesongen der Start

klarte å stabilisere seg i Eliteserien, og en gang

for alle bli kvitt “jojo-stempelet” som har preget

klubben. For supportere og spillere hos

Start er nok nedrykket tungt, men for de fem

investorene må dette være ekstra ille.

Christopher Langeland og de fire andre medeierne

i aksjeselskapet Start En Drøm, satset

hardt før og gjennom sesongen for å forsikre

seg om at gultrøyene hadde et slagkraftig,

ungt mannskap som ikke ville kjempe i bunnen

av tabellen. Det er omtrent brukt 30-40

millioner kroner på spillerkjøp alene.

IK Start: Drømmen som

ble et mareritt

26

TEKST OG FOTO: HENRIK GILL

Med nye eiere som har spyttet inn titalls millioner

på spillerkjøp skulle dette bli sesongen

Start klarte å etablere seg i Eliteserien. Slik

gikk det ikke.

Start rykket ned, nok en gang. Før siste serierunde

lå Start på kvalikplass, og hadde alt i

egne hender før bortemøtet mot Haugesund.

Likevel maktet ikke de gule og svarte fra Kristiansand

å ta poeng, i en kamp som endte med

1-3 tap. Dermed må Start ta den tunge veien

ned til OBOS-ligaen i 2019.

Det til tross for at det startet så lovende en

iskald søndagskveld 11. mars. Starts daværende

trener, engelske Mark Dempsey, lovet

offensiv angrepsfotball på Sparebanken Sør

Arena - og i første serierunde ble Tromsø feid

av banen (4-1). Kristian Floki Finnbogason,

Kevin Kabran, Elliot Käck og Afeez Aremu

scoret Starts mål, alle fire nysigneringer hentet

før sesongstart.

To måneder senere, uten å ha vunnet en

eneste kamp i serien siden, var Dempsey ferdig

som trener. Inn kom erfarne Kjetil Rekdal,

som på tross nedrykket gjorde en god jobb i

trenerstolen. De neste 16 kampene tok Rekdal

& co 25 poeng, før det endte med fire strake

tap. I tillegg tok Start seg til en cupsemifinale.

Vårsesongen, samt tap i bortekampene mot

Sandefjord og Haugesund på tampen av sesongen

ble skjebnesvangert.

I tillegg til at det sender Start helt øverst

på norgestoppen i antall nedrykk (9) siden

Fasiten er 29 poeng på 30 kamper. Av de 30

kampene har kun åtte av dem endt med tre

poeng. Start har scoret færrest mål (30) og

sluppet inn nest flest (54) i Eliteserien.

Hvordan har Start klart å bruke så mye penger

og fått så lite ut av spillerstallen? Det er

Tor-Kristian Karlsen som står for det sportslige

ansvaret i klubben. Han har stått helt

sentralt i Starts overgangspolitikk. Av de 10

spillersigneringene Start har betalt penger

for er snittalderen 21,5 år. Det har gitt tydelig

utslag gjennom sesongen, der laget har

skreket etter erfarne spillere med lederegenskaper

utpå banen. Av de 30-40 millionene

brukt, klarte ikke Start å hente inn noen

av denne karakteren. Et unntak er Sarpsborg-midtstopperen

Joackim Jørgensen, som

ble signert i sommer. Men han kommer ikke

til Start før 1. januar.

Så er spørsmålet, hva vil skje videre i Start?

Christopher Langeland har allerede gått ut i

media og støttet Karlsen, men det blir spennende

å se hvor mye tålmodighet den arbeidende

styrelederen i Start har om klubben

ikke klarer å forbedre spillerlogistikken, som

åpenbart feilet i 2018.

Eierne er også klare på at satsingen ikke ødelegges

etter nedrykket, og at 10-årsplanen

deres fortsatt er inntakt. På tross av eiernes

ressurser fører et nedrykk til OBOS-ligaen til

store økonomiske tap. Spillere som Kevin Kabran

og Damion Lowe kan forsvinne fra klubben

for å dekke opp for dette. I tillegg er det

høyst usannsynlig at høstens store nøkkelspiller,

Herolind Shala, vil skrive ny kontrakt.

Henrik Gill, sportsredaktør i Unikum

En positiv nyhet er at Kjetil Rekdal blir.

Treneren har kontrakt ut 2020, og har flere

ganger uttalt at et nedrykk ikke endrer situasjonen

hans. Det gir muligheten til å bygge

opp et nytt lag i OBOS-ligaen, med en mer klar

filosofi og spillestil enn det Start viste i høst,

da det forståelig nok kun handlet å om å vise

kynisme for å ta et visst antall poeng i håp om

å berge plassen.

Start vil nok få et av OBOS-ligaens største budsjetter

gjennom tidene, og vil ha et slagkraftig

nok lag til å rykke rett opp igjen. Det er en

mager trøst for Start, som nå ikke vil være tilbake

i Eliteserien før tidligst i 2020.

Realiteten er at Rosenborg og Brann ikke blir

motstander neste år, men lag som Notodden

og Strømmen.

Mageplasket har gjort Starts drømmesesong

om til et mareritt, og etter denne turbulente

sesongen er troverdigheten til Start-eiernes

prosjekt fått seg en skikkelig støkk. Forhåpentligvis

vil klubben lære av sine feil, og gi

Eliteserien et nytt og bedre forsøk i 2020.

DESEMBER 2018 UNIKUM NR 10 27


HVILKET ARBEIDS-

LIV MØTER VI ETTER

UTDANNINGEN?

SVARET PÅ DETTE SPØRSMÅLET BØR OG

KAN DU SELV VÆRE MED Å PÅVIRKE.

INGELIN BERGVALL, FAGLIG UNGDOMSSEKRETÆR I LO AGDER OG STUDENT VED UIA

Arbeidslivet idag er preget av midlertidighet, ufrivillig deltid, innleie og stor konkurranse

om stillingene. Jobbsøker-markedet er arbeidsgivers marked. For et par år siden i Oslo

ble en fast stilling i ferskvaredisken på Meny utlyst, noe som resulterte i over 1200 søkere.

Jobben gikk til en med mastergrad i økonomi. I storbyene er det vanskelig å få arbeid, og

enda vanskeligere å få fast arbeid. Slik var det ikke da foreldregenerasjonen skulle ut i

arbeidslivet. De gikk etter to års utdanning rett inn i faste stillinger, ofte stillinger det i dag

kreves mastergrad og 5-10 års erfaring for.

Det er forskjellige grunner til at utviklingen har gått i denne retningen – to av dem er politikk

og organisasjonsgrad. Høyre-politikken er sterkt preget av en prioritering av arbeidsgivernes

ønsker om å øke profitt. Dette forsvares med at en rikere bedrift vil ha et ønske

om å ekspandere og derfor ansette flere. Statistikk og forskning viser likevel det motsatte,

hverken i Norge eller i USA fører denne politikken til flere arbeidsplasser.

Det andre er organisasjonsgrad – nemlig prosentandelen av dem i arbeid som er organisert

i en arbeidstakerorganisasjon, et fagforbund. Det er arbeidstager-organisasjonene

som kjemper frem gode og riktige lønnsvilkår. Et skjev-fordelt arbeidsliv hvor makten

er størst hos arbeidsgiverne får vi når organisasjonsgraden er lav, imens den er høy hos

arbeidsgiverorganisasjonene. I dag er under 50 % av arbeidsstyrken medlem av et fagforbund

- noe som er bekymringsverdig.

LO er den største arbeidstakerorganisasjonen i Norge, og har i over 100 år kjempet frem

de rettighetene vi har i arbeidslivet i dag. Takket være LO har vi 8 timers arbeidsdag,

sykepenger, ferie, feriepenger, arbeidsledighetstrygd, en lønn å leve av og mye mer. Det

trygge arbeidslivet vi har i dag står likevel i fare. Mange arbeidstakere forstår ikke at de

gode arbeidsvilkårene må kjempes for kontinuerlig, og er avhengig av makten som ligger

i en sterk fagbevegelse med høy organisasjonsgrad.

Uten denne makten får vi de lange jobbsøker-køene, midlertidighet, innleie og ufrivillig

deltid. Dette er ikke det arbeidsmarkedet studentene fortjener å møte. Studenter fortjener

et arbeidsliv som ser deres verdi, og møter dem med åpne armer. I Norge skal man ikke

stå med hatten i hånden å trygle om en innleie-jobb på 50% som kundeservicemedarbeider,

når man har mastergrad og 400 000 i studielån. Som studenter er vi morgendagens

arbeidsliv – og da må vi sammen kjempe for at det skal være et arbeidsliv oss verdig.

Denne kampen kan vi som studentmedlemmer i LO kjempe fra universitetet.

Organiser deg!

Ønsker du å bli medlem, eller bare har spørsmål – ta kontakt!

Facebook: LO Student Agder

e-post: ingelin.bergvall@lo.no

tlf: 94472973

JA, VI ELSKER

NÆRINGSLIVET!

SIRI MATHIESEN, REGIONDIREKTØR I NHO AGDER

FOTO: MONA HAUGLID

NHO har gjort flere undersøkelser som avdekker at ungdom mellom 18 og 30 år gjennomgående

er mer skeptiske til næringslivet enn den øvrige befolkningen. Det er bekymringsfullt om

den generasjonen som nå er på vei ut i yrkeslivet skulle definere næringslivet som et problem –

og ikke løsningen på problemene.

Vi som er opptatt av at norske bedrifter skal tiltrekke seg de beste hodene og ha best mulig

forutsetninger for å lykkes i fremtiden, lar oss bekymre over at det er færre som ser sammenhengen

mellom verdiskapningen i norske bedrifter og den levestandarden og de velferdsgodene

vi har i Norge. Det må vi gjøre noe med.

Det er også bekymringsfullt når vi ser at offentlig sektor de siste årene har styrket sin attraktivitet

som arbeidsplass på bekostning av private bedrifter. Ifølge jobbindeksen som

Finn.no utarbeidet i 2017, ønsker halvparten av alle som jobber i privat sektor å jobbe i

offentlig sektor, mens bare en av tre i offentlig sektor er åpne for å jobbe i privat sektor. Men

slik kan vi ikke ha det. Fordi: Dersom stadig flere skal jobbe i offentlig sektor, undergraver

vi verdiskapingen vi trenger for å opprettholde og videreutvikle vår levestandard og våre

velferdsordninger.

Dagens 18-åringer er født på 2000-tallet. Det betyr at de er født inn i en tid som har vært

gullalderen i norsk økonomisk historie. Store inntekter fra petroleumssektoren har bidratt

til en solid offentlig økonomi, og forestillingen om et «utømmelig» oljefond har åpenbart

bidratt til mindre forståelse for at det er verdiskapningen i hele mangfoldet av norske bedrifter

vi lever av – ikke bare oljeformuen. Faktisk utgjør de gjenværende petroleumsressursene

bare fire prosent av beregnet nasjonalformue. Den aller viktigste verdien i nasjonalformuen

er verdien av fremtidig arbeidsinnsats fra alle som bor her i landet. Derfor

er det så viktig at nye generasjoner arbeidstakere ønsker seg ut i næringslivet - til små,

mellomstore og større bedrifter der grunnlaget for fremtidens velferd skapes.

Vi må altså endre oppfatningen om at velferd er noe man får. For slik er det ikke. Det er

gjennom arbeid vi skaper verdiene som trengs for at Norge også i fremtiden skal være blant

verdens rikeste og beste land. Det er ikke plass til alle i offentlig sektor, og norsk økonomi

trenger økt verdiskaping i privat sektor – fra ansatte, ledere, eiere og gründere. Derfor må

eierskap, vilje til å satse og evnen til å skape belønnes, ikke straffes.

Vi trenger altså flere unge som ser for seg en fremtid i mangfoldet av bedrifter som til

sammen utgjør norsk næringsliv. Et samfunn som mangler en fundamental forståelse for

og anerkjennelse av privat næringslivs funksjon og bidrag, er ikke et bærekraftig samfunn

som kan sikre velferd og levestandard i fremtiden.

Dessuten: uten private bedrifter evner vi heller ikke å løse de virkelig store utfordringene

vi står overfor globalt. Klimautfordringen kan ikke møtes uten innovasjoner og ny teknologi

som skapes av bedriftene. Nye produkter og tjenester som utvikles i privat sektor gjør

hverdagen enklere og bedre – både i Norge og globalt. Derfor trengs flinke hender og kloke

hoder som kan hjelpe bedriftene til å løse nye og stadig mer kompliserte utfordringer. Og

derfor må også kommende generasjoner elske næringslivet. Vi klarer oss ikke uten.

28



DYPET!

På jakt etter spennende

muligheter?

På Kompetansetorget kan du finne stillingsutlysninger,

og forslag til bachelor- og masteroppgaver. Ønsker du å

bli tipset når det dukker opp noe for deg? Logg deg inn

med din UiA-bruker og velg ditt fagområde!

kompetansetorget.uia.no

En kollega av meg på UiA har seilt over

Atlanteren, og en dag viste hun bilder

der hun lå og svømte i det klare vannet.

Det var midt ute i Atlanteren der dypet

er målt til seks tusen meter. Jeg lider

verken av høyde- eller dybdeskrekk,

men tanken på å ha seks tusen meter

med vann under meg fikk meg til å grøsse.

Da er det langt til bunns, og tenk om

en skulle få et illebefinnende der!

Det går an å drukne på en meters dyp,

og det går an å drukne på seks tusen. Og

egentlig blir det vel ett fett om det skjer

her eller der. Resultatet er det samme.

Men det er noe med følelsen, og frykten

kommer av følelsen.

Hvis jeg kopler inn fornuften, vet jeg

jo at kroppens oppdrift er den samme

uansett dyp, og svømmetakene funker

også likt uansett. Derfor er det ikke større

sjanse for å drukne på de virkelig store

dyp enn det er inne på grunna. Det er

følelsen som er problemet.

Store deler av livet padler vi inne på

grunna, og hvis vi kan unngå de store

dyp i livet, gjør vi helst det. Det har noe

med komfortsone å gjøre. Men i blant

er det ikke til å unngå at vi må ut på

dypet. Det kan være i forbindelse med

relasjoner, og det kan være i forbindel-

se med oppgaver vi skal gjøre. For noen

kan det rett og slett være så enkelt som

å skulle gjøre de daglige og helt alminnelige

gjøremål, som å gå på forelesning

eller bli med på en fest der det er folk en

ikke kjenner. Eller bare det å innlede en

samtale med noen.

For noen vil det som oppleves som

bunnløst nærmest være et sted der andre

vasser. Og omvendt. I livet er ikke

dybde en objektiv størrelse. Det er i høyeste

grad subjektivt, og vi har alle våre

dyp. Derfor er det til liten hjelp om vi

sier til hverandre at det er da ikke noe

å være redd for! Dette er da ikke noe

skummelt i det hele tatt! Det er bedre å

si: Jeg skjønner at dette gjør deg usikker.

Jeg skal være sammen med deg. Når du

blir redd, se på meg, snakk til meg, så

går vi videre i lag.

Søren Kierkegaard sa at å tro er som å

kaste seg ut på de sytti tusen favners

dyp. Da snakker vi om virkelig store

dyp, for det vil si omtrent 128.000 meter.

Så store dyp finnes ikke i verdenshavene,

men kanskje de finnes inne i oss og

i den uendelige virkeligheten omkring

oss. I alle fall – uansett hvilken virkelighet

eller dimensjon vi beveger oss inn i,

så er det godt å holde fast i noen.

Har du ei ledig hand for tiden?

30 DESEMBER AUGUST 2018 UNIKUM NR NR 10 6 31

eller gjennom INNSIA


UIAs FLÅKLYPA

UNIKUM BESØKTE ALIGN RACING FOR Å SE NÆRMERE PÅ BILEN LUDVIG

TEKST: ENES MALA | FOTO: MAGNUS LJØSTAD

Ved campus Grimstad, kun et steinkast fra hovedbygget,

ligger hovedkvarteret til Align Racing.

Selv uten tydelig skilting er det en betydelig

mengde mennesker som går gjennom porten.

Der vi blir møtt av Sander Landmark, markedssjefen

for Align Racing. Etter å ha unnagjort

formaliteter blir vi introdusert for stjernen i

teamet, nemlig bilen ved navnet Ludvig.

– Navnet er hentet fra den norske juletradisjonen,

Flåklypa Grand Prix, sier Landmark stolt

mens han peker på den lille maskoten der den

sitter i bilen.

DEDIKERTE STUDENTER

Han forteller videre at et team bestående av 65

studenter på dedikert vis bruker sin fritid til å

skape det som etterhvert har blitt ansiktet utad

for UiA i Grimstad. Hver av disse studentene

jobber innenfor bestemte avdelinger knyttet

opp mot deres egne studieretninger. De tar

med seg kunnskapen de har fått i forelesningene

og deretter realiserer de disse gjennom

praktisk arbeid i teamet.

– Det blir mange timer med mye innsats studentene

legger inn i arbeidet. Resultatet ser

man tydelig ved å kunne vise til pokalen for

beste nykommer ved Formula Student løpet

ved Silverstone.

INSPIRERENDE PROSJEKT

Doningen er bygget for kappløp men har også

andre funksjoner når den ikke konkurrer.

Den blir nemlig vist frem for elever ved grunnskoler

i håp om å inspirere dem til å forstå hva

en kan skape med kunnskap i realfag.

KANONRASK

Henry Jenssen er 22 år og går tredje året på

mekatronikkstudiet. Han er en del av gruppen

ansvarlig for å bygge rammen til bilen og har i

tillegg vært Ludvigs fører.

– Å kjøre denne bilen er litt av en opplevelse

da den rett og slett går sinnsykt godt, spesielt

når den kjøres på høye omdreininger kan det

føles som om en blir skutt ut av en kanon.

Derfor er du nødt til å ha fokus, du må til enhver

tid være skjerpet da det kan gå galt for

det går tross alt fort! Men jeg kunne kjørt den

hver dag, forteller Henry men glimt i øyet.

NY BIL AVDUKES I 2019

Selv om Ludvig begynner å bli et veletablert

varemerke på UiA, får vi beskjed om at teamet

har satt seg nye mål for det kommende året.

De holder nemlig på å bygge en forbedret versjon

av den nåværende bilen.

Om denne bilen får et navn fra Flåklypa er

ukjent, men avdukingen vil foregå i Mai 2019.

32

DESEMBER 2018 UNIKUM NR 10 33


Tilbudsguiden til et billigere og bedre studentliv

AKTIVITETER

FRISØR

REISE

TATOVERING / PIERCING

Escape Room Kristiansand AS

Festningsgata 52

4614 Kristiansand S

contact@escapekristiansand.no

Tlf: 45 81 79 81

www.escapekristiansand.no

10% studentrabatt

Et perfekt avbrekk i hverdagen

for studenter og studie-grupper

Husk gyldig studentbevis!

DANS

SalsaSi Dansekole

Velkommen til et inkluderende miljø i

Kristiansand!

Kurs i salsa, bachata, cha, reggaeton mm.

Bli med på et dansekurs til

studentvennlig pris!

www.salsasi.com

post@salsasi.com

Tlf: 95289112

DATA

34

Pippin AS

Kvadraturen

Henrik Wergelandsgt. 16

4612 Kristiansand S

Sørlandssenteret

Barstølveien 29

4636 Kristiansand S

www.pippin.no

Tlf:400 27 753

privat@pippin.no

5% studentrabatt

på alle Mac!

Husk gyldig studentbevis.

Lito Hårdesign AS

Storgaten 35

4876 Grimstad

Tlf: 37 04 39 35

www.litohardesign.no

Studentpriser:

Herreklipp kr 380

Dameklipp kr 560

Gjelder: kl. 9-16 mandag,tirsdag,onsdag

Husk gyldig studentbevis!

Gullsaks Frisørsalong

Henrik Wergelandsgt 1

4612 Kristiansand S

Tlf:95 28 91 22

www.gullsaks.no

Åpningstid 9.00 -19.00

Byens rimeligste frisør.

Studentklipp herre: kr 175,-

Studentklipp dame: kr 250,-

KJØRESKOLER

UFO Trafikkskole AS

Dronningensgate 95

4610 Kristiansand

ufo@ufo-trafikk.no

Tlf: 38 100 400

www.ufotrafikk.no

Ta lappen hos oss!

Sørlandets mest populære

trafikkskole.

KULTUR

Storgaten 33, Grimstad

STUDENTTILBUD for UiA.

Minus 15kr på kinobilletten

fra mandag til torsdag.

Se dagens filmprogram på

www.grimstadkulturhus.no

Kilden Teater og Konserthus

Sjølystveien 2, 4610 Kristiansand

www.kilden.com

50% studentrabatt

på forestillinger produsert av

Kilden Teater og Kilden Opera,

samt på Kristiansand Symfoniorkesters

konserter.

Husk gyldig studentbevis!

MAT OG DRIKKE

Glipp AS

Rådhusgata 11

4611 Kristiansand

bordbestilling@glipp.no

Tlf: 38 02 96 20

www.glipp.no

Hver torsdag tilbyr vi studenter

2 for 1 på et utvalg mat og drikke

Velkommen til oss!

MUSEUM

Sørlandets Kunstmuseum

Skippergata 24 B

- midt i hjertet av Kristiansand!

Kveldsåpent museum hver onsdag

til kl. 22, med aktuelle og

spennende arrangementer:

konserter, foredrag,

artist talks, forfattersamtaler.

Bli medlem – SKMU UNG (16-25 år)

koster 125 kroner og gir mange

fordeler, bl.a. gratis inngang for

deg og en venn.

PIZZA

Studenttilbud: Stor pizza 159,- kr

Gjelder kun ved fremvisning av gyldig

studentbevis

Bestill online på www.pizzabakeren.no

Ekspressbuss Sørlandet - Oslo

med plassgaranti

Studenter får rabatt på billett.

Ved forhåndsbestilling på nett -

få billetter fra kr 111,-

Husk gyldig studentbevis!

post@konkurrenten.no

Tel: 37 93 15 15

www.konkurrenten.no

TANNLEGE

Colosseum Kristiansand

Vestre Strandgate 42

4612 Kristiansand

Tlf: 38120666

www.colosseumklinikken.no

vestre@colosseum.no

15% Studentrabatt (gjelder ikke

spesialisttjenester og tannteknikk)

Husk studentbevis!

Solbygg Tannlegesenter AS

Avd:Sørlandsparken

Barstølveien 36A, 4636 Kristiansand

Avd:Lund

Agder allé 4, 4631 Kristiansand

post@solbyggtannlegesenter.no

Tlf: 38 70 38 38

www.solbyggtannlegesenter.no

50% studentrabatt på undersøkelser og

15% rabatt på behandlinger.

Din tannlege i Kristiansand

Dental Norge Kristiansand

Marviksveien 1

4631 Kristiansand

post@dentalnorge.no

Tlf: 38 69 99 93

www.dentalnorge.no

Undersøkelser med sjekk og rens av

tenner kr 490,- Vi har 15% studentrabatt

ved all behandling.

Mulighet for delbetaling.

Vi tilbyr akutt time på dagen.

Tattoo Nation

Lømslands vei 1

4614 Kristiansand S

Tlf: 906 90 558

www.tattoonation.no

10% studentrabatt!

Utfører tatovering innen

alle stiler og gjerne stikk

innom med en idè.

Forever Tatto Piercing

Henrik Wergelands gate 47

4612 Kristiansand

Tlf:38 07 02 34

Tatovering/ piercing til

meget rimelig pris!

Dyktige tatovører i rene

og hyggelig lokaler.

TAXI

07000 Agder Taxi

Tlf: 07000

www.agdertaxi.no

10 % studentrabatt

på veiledende taksameterpriser

mot fremvisning av studentbevis.

Bestill taxi på nett eller i app!

Tilbudsguiden

-

gode tilbud til

deg som er

student

Kritikk mot bistandskampanjer:

skap håp, ikke fortvilelse

SAIH HAR LENGE VÆRT ENGASJERT I DEBATTEN OM HVORDAN MENNESKER BLIR FRAMSTILT

AV BISTANDSORGANISASJONER. DET ER DETTE RADI-AID-KAMPANJEN I ÅR HANDLER OM.

TEKST: KRISTINE BÆVRE SOLLI, KAJA MARIE ANTHONSEN OG LINN ARNØ.

Årets Radi-Aid kampanje blir litt annerledes enn tidligere.

Istedenfor å lage en kortfilm og gi ut pris for mest

skadelige og mest kreative innsamlingsvideo som tidligere

år, har SAIH publisert en rapport om hvordan mottakere

av bistand oppfatter deres skildring i kommunikasjon

om bistand. Forskningen ble gjennomført i seks

ulike land Sør for Sahara, med tolv ulike fokusgrupper.

12 reklamer fra ulike NGOer ble brukt. Reklamene var

laget av Cordaid, The Disasters Emergency Committee,

Amnesty International, CARE, Dubai Cares, Oxfam, Save

the Children, UNICEF and War child. Målet til kampanjen

er å endre måten bistandsorganisasjoner kommuniserer,

og skape mer bevissthet og engasjement rundt

utviklingsspørsmål blant befolkningen i Norge. Rapporten

ble lansert 30.november. SAIH-studentene i Kristiansand

hadde et arrangement på UiA hvor studenter og

andre som er interessert kunne komme å se live-streamen

av lanseringen av rapporten.

Nå som det nærmer seg juletider, vil vi se forskjellige bistandsorganisasjoner

oppfordre oss til å donere penger i

reklamepauser på TV. Kanskje de viser stakkarslige, magre

barn i Afrika med fluer i øynene. Kanskje de viser

hjelpeløse foreldre som står ved siden av barna sine og

ser med et trist blikk inn i kameralinsen. Disse bildene

viser organisasjonene oss for at vi skal ha medfølelse

med mennesker som har det verre enn oss, i håp om at

vi kommer til å donere penger. Gjennom å spille på følelsene

våre, og få oss til å føle oss triste og maktesløse,

er de med på å fremme et stereotypisk og forenklet bilde

av virkeligheten. Dette kan være med på å motvirke

det de ønsker å oppnå. Hvert år får vi bekreftelser på at

mennesker fortsatt har det forferdelig, og med dette kan

man føle at det ikke er noe vits å gjøre noe for å endre situasjonene.

Bilder av stakkarslige, magre, hjelpesløse og

triste mennesker kan skape et tankesett om at verden er

forferdelig og at det ikke nytter å hjelpe til. Slike tanker

fortsetter også etter man har skrudd av TVen.

I tillegg til dette er de bistandsorganisasjonene med på å

opprettholde og videreføre et stereotypisk bilde av land i

det globale sør som hjelpesløse, omtrent uten kompetanse

til å hjelpe seg selv. Et slikt bilde er bare en del av den

store helheten, men likevel er det dette bildet som har

blitt fremmet gang på gang for å samle inn penger. Hvorfor

ikke prøve å skape en viss følelse av håp istedenfor å

forårsake følelser av fortvilelse? Hvorfor vise det som er

forferdelig, når vi kan vise hva vi har oppnådd? Eksempelvis

er det viktig å få frem at i oktober i år publiserte

verdensbanken en ny rapport om hvordan det går med

FNs mål om å utrydde verdens fattigdom innen 2030. I

følge en artikkel fra verdens beste nyheter konkluderes

det med at det for første gang noensinne er mindre enn

10% av verdens befolkning som er under den internasjonale

fattigdomsgrensa. Er ikke dette en bedre måte å få

alle til å hjelpe? Hver donasjon kan være med på å hjelpe

- akkurat slik som at hvert menneske som får vaksine, får

mat, får tilgang på rent drikkevann og utdanning - er et

fremskritt.

Hvis verdensbildet stadig blir fremstilt som urettferdig,

med elendighet og økende fattigdom i fokus, mener vi at

folk vil til slutt gi opp håpet om en bedre verden. Derfor

er SAIH opptatt av å utfordre denne negative fremstillingen

av verden og hjelpeløsheten hos bistandsmottakere.

Vårt poeng er ikke å oppfordre folk til å la være å donere,

men å stille seg kritisk til hvordan bistandsorganisasjoner

kommuniserer sitt budskap.

Med dette ønsker vi i SAIH alle en riktig god jul

KOMMENTAR

DESEMBER 2018 UNIKUM NR 10 35


Hver torsdag!

STUDENT NIGHT

SKREDDERSYDD FOR STUDENTØKONOMIEN!

NO.1 Afterski

ALLTID gratis inngang

Dans på alle bord og barer

DJ Torsdag - Lørdag

LIVE musikk hver helg

BierPong hver torsdag

Vinn tur til Østerrike for 2!

Gratis booking av bord!

Kulturkalender

Kristiansand

10.12 Improteater: Maestro! (juleavslutning) Håndverkeren

11.12 Klassikerklubben: Hans Ivar Stordal om min fars dagbok Kristiansand folkebibliotek

11.12 Litteraturkritikk live – Julespesial Kristiansand folkebibliotek

17.11 Beer Walk Kristiansand Kristiansand

12.12-29.12 Gutta i juletrehuset Kilden

14.12 Film & TV quiz - julespesial Tollboden

14.12 Tøm tanken Østsia

15.12 Julebord med Burlesque show Barabarossa

15.12 Lørdagskilden: Kakemann - Dukkemann Kilden

16.12 The Royal Ballet: The nutcracker Kristiansand kino

16.12 Gitaristjulebord Teateret

17.12 Trommisjulebord Teateret

18.12 Vokalistjulebord Teateret

18.12 Ost og Ølsmaking Håndverkeren

19.12 Bassistjulebord Teateret

19.12 Ekstrasmaking: Ost og ølsmaking Håndverkeren

31.12 Nyttårsaften på Heidis Heidis Bier Bar

25.1 Hit for Hit Live Østsia

Grimstad

TOLLBODGATA 7

10.12 Barnas jul med Eirik og Kalle Grimstad Kulturhus

14.12 Tøm tanken Bluebox

11.1 Marinemusikkens nyttårskonsert Grimstad Kulturhus

12.1 Glowparty med DJ Freddy Bluebox

11.1 Georgs Magiske medisin Grimstad Kulturhus

12.1 Cascada Bluebox

36

DESEMBER 2018 UNIKUM NR 10 37


JULE-

KAKER


1, 2, 3

TEKST OG FOTO:

INGRID NORDVIK KROSSBAKKEN

Oppskrifta gir ca. 35 makronar

Ingrediensar:

4 eggekvitar

2 dl sukker

5 dl kokosmasse

Framgangsmåte:

Skil kvita frå plomma.

Ha eggekvitane i ein kjele og visp dei

lett saman.

Bland i sukkeret og kokosmassen. Sett

kjelen på middels varme og rør til massen

blir som ein tjukk graut. Dette kan

ta 8-10 minutt. Brukar du sterk varme,

har massen lett for å brenne seg i botnen.

Dekk eit steikebrett med bakepapir, og

lag topper av massen med ei teskei.

Steik makronane midt i ovnen ved 180

grader i ca. 12 minutt eller til dei er lett

gylne. Makronane skal vere mjuke når

du tek dei ut. Avkjøl dei så på rist.

Tips: For meir smak tilsett litt vaniljesukker

inn i massen

UNIKUM DIGGER

JULA OG ALT DEN

MEDBRINGER

TEKST: MIA WRIGHT | FOTO: ANDREAS GUTHE

Desember er tøff for alle, også studentene. Med eksamener,

trangt budsjett og mye stress kan desember

ofte bli en kald og mørk tid. Men det trenger det ikke

å være. Sommerbyen Kristiansand er en by med mye

godt å tilby, selv i julestria. Markens åpner for julemarkeder

og selv utenfor byen kan du finne flotte

trange gater som på lik linje med sentrum kan tilby

alt fra belgisk ost til nystekte smultringer og hjemmelagde

julenisser.

Vi så også hele sentrum ble lyst opp av flott julepynt

for en liten stund siden. Dette var med på å sette julefølelsen

i full fart fremover for mange. I butikkene

hører du julesanger det nesten er umulig å ikke synge

med på og matbutikkene lokker med pepperkaker

i alle innganger. Julens mening er selvfølgelig ikke

shopping, pene lys og mat, men det er med å sette i

gang en varme som ofte kan skape nestekjærlighet

og tålmodighet. Noe vi alle trenger litt ekstra av i eksamensinnspurten.

Nestekjærlighet til å legge til to

eller tre til fra klassen i kollokviegruppa og tålmodighet

med oss selv mens vi pugger på alt fra korteks til

Konfutse.

Etter eksamen skal du forhåpentligvis hjem til familien

og spise god mat etter en god klem fra familien

som gratulerer med vel overstått eksamen. Dette

gjelder dessverre ikke for alle. Så selv om du sliter

deg igjennom eksamener og ha råd til gaver så prøv

å husk å gi noe til noen andre. Gi tid, nestekjærlighet

og tålmodighet til alle du ser. Og hvis du vil slenge på

noe ekstra er det få som sier nei til ett pepperkakehjerte.

GOD JUL fra oss i Unikum

UNIKUM

JULEQUIZ

1. Hva het Walt Disneys første langfilm?

2. Hva er slagordet til VG?

3. Hvilke land grenser til Norge?

4. Hvilken julefilmklassiker fra Øst-Europa

laget i 1973 blir vist hver julemorgen?

5. Hvilken helgen er julenissen basert på?

6. Hvilken kommune i Norge er den rikeste

per innbygger (2017)?

7. Hva heter co-piloten til racerbilsjaføren

Rudolf Blodstrupmoen?

8. Hvilken juleøl fikk to forskjellige terningkast

i Unikums juleøltest?

9. Hvor mange timer tar det å kjøre fra

Lindesnes til Nordkapp (raskeste rute)?

10. Noen måneder har 30 dager, andre måneder

har 31 dager. Hvor mange måneder har

28 dager?

38

1. Snehvit og de syv dvergene, 2. Dagen er ikke helt

det samme uten, 3. Sverige, Finland og Russland,

4. Tre nøtter til Askepott, 5. Nikolas av Myra, 6. Bykle

i Aust-Agder, 7. Mysil Bergsprekken, 8. CB fra polet og

Nøgne Ø, 9. 29 timer, 10. 12 (Alle har minst 28 dager)

DESEMBER 2018 UNIKUM NR 10 39


BSU

Boligsparing for ungdom

Få tilbake

Staten gir deg

200 kroner for hver

1000-lapp du sparer

(skattefradrag).

Knallrente

Bankens beste rente!

Du får mer igjen enn

du setter inn.

Boliglån

Når du beviser at

du kan spare, sier vi

lettere ja til boliglån.

sor.no/bsu

More magazines by this user
Similar magazines