Patetra #4 - 2018

UTGAVE 4 - 2018 | 35. ÅRGANG 

Godt Nytt År 

Tilsluttet Norges Handikapforbund (NHF)

innhold 

PATETRA | 4/2018 

LARS 

AKTIVITET 

RMS NYTT 

18 

Spinalseminar 

Rekordmange deltakere på 

LARS Øst/Oslo Spinalseminar 

26 

Tandemhopp 

LARS Hordaland med tandemhopp 

på Voss 

36 

20-årsjubileum 

Spinalenheten på Haukeland 

universitetssykehus er 20 år 

4 

Lederen har ordet 

14 

«Assistanse i hverdagen» - 

BPA seminar i Stavanger 

20 

Endelig Studio 99! 

Offisiel åpning av Studio 99 

22 

Benskjørhet & RMS 

Temakveld i LARS Øst/Oslo 

48 

«Spør Yvonne» - ny spalte! 

8 

Camp Spinal H2O 2018 

30 

Norsk ryggmargsskaderegister 

med et blikk 

32 

Samarbeidsmøte mellom 

spinalenhetene i Norge 

38 

Minneord om Lise Bjerke 

40 

Funksjonsforbedrende kirurgi 

44 

Dobbel tricepsoperasjon 

46 

Takk, Leif Hove 

Forsidebilde: «winter wonder land» Foto: Pixabay

Lederen 

har ordet... 

«Nå kommer vinter'n, nå kommer den kalde fine tida»… Med utdrag fra en 

sang av Jokke og Valentinerne ser jeg ut på et rimfrosset og hvitt 

tåkelandskap. Det er -13, men ingen snø som hinter om at julen nærmer seg. 

Er det forresten den kalde fine tiden? Ikke alle synes det. Jeg for min del 

gleder meg til at snøen legger seg. Da kan jeg få prøvd piggekjelken og igjen 

få oppleve gleden ved å se Hedmarksvidda kledd i vinterdrakt, med de 

mange blålilla fargene kalde januardager gir. 

Før januar kommer julehøytiden. Det er nok for de fleste av oss noe vi gleder 

oss til. Mye god mat og rolige dager sammen med familie og venner. For 

mange vil det være tid til å reflektere over året som har gått og også 

planlegge året som kommer. Vi i LARS hovedstyret har allerede begynt å 

planlegge 2019. Det meste er allerede klart. Dere har mye å glede dere til. Vi 

stiller med to LARS AKTIV helger, samt fagdager innen både BPA, HELSE og 

HJELPEMIDLER. Vi vet også at en del lokallag har gode planer for neste år og 

at aktivitetsnivået i organisasjonen sett under ett, er strålende. Om dere 

aldri har vært med på et arrangement oppfordres dere på det sterkeste til å 

delta. Det er artig, lærerikt og ikke minst veldig sosialt. 

I regi av hovedstyret har vi også laget et prosjekt som heter «Opp av 

godstolen». Her er målsetningen å ha lokale makkere som kan hjelpe til med 

å veilede eller tilrettelegge for at flere kan delta i aktivitet. Med aktivitet 

mener vi alt fra en tur med bussen, kafébesøk, til å komme seg ut på ski og 

trene. Vi trenger alle en støttespiller fra tid til annen. 

Med dette vil jeg ønske dere alle en riktig god jul og 

et godt nytt år! 

ANDERS NUPEN HANSEN 

LEDER 

MEDLEMSBLADET TIL LANDSFORENINGEN FOR RYGGMARGSSKADDE 

REDAKTØR 

Tori Lunde 

Mob: 922 20 667 

E-post: tori.lunde@lars.no 

REDAKSJONSMEDARBEIDERE 

Elisabet Berge 

Mob: 916 68 323 

E-post: elisabet.berge@lars.no 

Anne Beate Melheim 

Mob: 995 88 685 

E-post: anne.melheim@lars.no 

LAYOUT 

Kenneth Jørgensen 

Mob: 905 35 789 

E-post: kenneth.jorgensen@lars.no 

REDAKSJONENS ADRESSE 

Landsforeningen for 

Ryggmargsskadde 

Boks 9217 Grønland, 0134 Oslo 

E-post: patetra@lars.no 

TRYKK 

Gunnarshaug Trykkeri AS 

4095 Stavanger 

www.gunnarshaug.no 

ABONNEMENT 

LARS/Norges Handikapforbund 

Tlf. 24 10 24 00 – 24 10 24 43 

(kontakt Ellen Trondsen) 

abonnement@lars.no 

Deadline for stoff til redaksjonen 

Nr 1 | 1. mars* 

Nr 2 | 1. juni* 

Nr 3 | 1. september* 

Nr 4 | 15. november* 

*utgis/publiseres i slutten av de respektive 

månedene. Nr 4 utkommer før julen 2019. 

www.lars.no 

ISSN 0800-6881 (print) 

ISSN 1890-9027 (digital) 

Kontaktinformasjon til LARS styremedlemmer 

og lokallagsledere finner du på www.lars.no 

Når du har lest ferdig bladet, legg det 

til i samlingen din eller foreta en riktig 

resirkulering av bladet 

4 

pa tetra | 4/2018

pa tetra | 4/2018 

5

ANNONSERING I PATETRA 2018 

Patetra trykkes i A4-format, med sideantall 48+4 

(52) på ubestrøket (matt) papir 4 ganger årlig. 

ANNONSEPRISER FOR 2018 

Størrelse 

Pris 

2 helsider 20.000,- 

1 helside 12.000,- 

1/2 side 7.000,- 

Innstikk * 30.000,- 

* maks sideantall 20 

Prisene er eks. mva. og prisene forutsetter at 

materiell leveres ferdig og klart for trykking. 

Har dere spesielle ønsker vedrørende 

annonsering? 

I samarbeid med trykkeriet kan vi oppfylle de fleste 

ønsker dere måtte ha. Det være seg alt fra innstikk 

(heftet), løse vedlegg (vi pakker da hvert blad i 

plast) med mere. 

Patetra blir også lagt ut elektronisk (og kan lastes 

ned i PDF-format) på LARS sine hjemmesider 

www.lars.no 

Dette medfører at vi når ut til langt flere lesere enn 

kun til våre medlemmer og andre interesserte. 

Vennligst ta kontakt med redaksjonen for 

ytterligere spørsmål; patetra@lars.no 

For alle generelle henvendelser til LARS, 

bruk: kontakt@lars.no 

6 


Tilsluttet Norges Handikapforbund (NHF) 

BILDER ER LÅNT FRA CAMP SPINAL 

VELKOMMEN TIL KURS I 

LARS Øst/Oslo har fått med instruktør Ingrid Frøyen fra Keum Gang Taekwondoklubb til å 

gjennomføre kurs i selvforsvar fra rullestol. Kurset holdes over 6 torsdager med avslutning 4. april. 

Oppstart: Torsdag 28. februar 2019 kl. 18.00 – 19.30 

Sted: Studio 99, Aker helsearena, Trondheimsvn. 235, 0586 Oslo 

Kursavgift: Gratis | Vi har fått tilskudd fra ExtraStiftelsen 

Det er kun plass til 10 deltagere, så meld deg på snarest mulig og senest 1. februar! 

Det er fint om dere som har mulighet tar med egen ledsager som kan være sparringspartner. 

Kontaktperson: marianne.hjelmen@lars.no eller mobil 92 65 26 73 


7 

LARS ØST/OSLO 2018

Camp Spinal 

Fakta om 

Web: sunnaasstiftelsen.no 

Vipps: 501508 

Fakta: 9 av 10 kroner går til formålet 

Neste arrangement: Camp Spinal | Vinter 

18. mars – 22. mars 2019 

8 patetra | 4/2018

AKTIVITET 

H 

2 

O | Barcelona 2018 

Tekst: Frøydis Olsen Foto: Kari Kjelskau 

Camp Spinal H2O Barcelona er et samarbeid mellom 

Sunnaasstiftelsen og Institutt Guttmann. 

Her reiser man uten egne assistenter og hvor det er med 

helsepersonell fra Haukeland sykehus og Sunnaas 

sykehus. Camp Spinal handler om å tørre og satse for å 

lykkes. Om å utfordre seg selv og bli sjef i eget liv. 

Planlegge og kjenne sine begrensninger. Få kjenne på 

følelsen av å være borte fra trygge omgivelser, pakke, 

reise, bo sammen med andre, prøve aktiviteter man ikke 

trodde man kunne, dele, oppleve og kjenne på 

mestringens gode følelse. 

For å mestre et aktivt liv i rullestol er det essensielt at man 

er god på å forflytte seg. Man kan kanskje ikke være så 

spontan som før og derfor er struktur og planlegging også 

en del av treningen. På Camp Spinal lærer du alt dette og 

mere til. 

Under årets CS H2O var det mange av deltagerne som ikke 

hadde vært på stranden eller i vannet siden de skadet seg. 

Og den gleden som vises når man for første gang, kanskje 

på 20 år, får kjenne vannet omslutte kroppen og la seg 

drive med av bølgene var ubeskrivelig. Dette kommer jeg 

nærmere tilbake til. 

Her kommer historien fra årets Camp Spinal H2O i Barcelona. 

Vi er 20 deltagere, 11 ledere i rullestol og 17 gående ledere 

fordelt på Norge, Sverige, Latvia og Barcelona. Grytidlig 

onsdag morgen den 29. august møttes en stor gjeng på 

Gardermoen for avreise til Barcelona. Noen er kjente fra 

før, noen er helt nye. Alle er litt trøtte, de fleste har vært 

oppe siden kl. 04.00. Vi hilser på hverandre og alle er litt 

spente. Noen var med i fjor, disse er nå ledere i år. 

Her er det viktig med struktur da innsjekking, 

sikkerhetskontroll og ombordstigning gjerne tar litt ekstra 

med tid. Dette er starten på læringen vi skal bli så gode på 

i løpet av kommende uke. En liten gjeng måtte ta et annet 

fly, via Stockholm, siden det ikke var plass til alle 

rullestolene på ett fly. Disse fikk dessverre en meget lang 

dag da flyet i Stockholm ble ganske mye forsinket. Selv 

om alt gikk bra ved avreise var logistikken mye bedre på 

vei hjem. Noe som bare viser hvor langt alle var kommet i 

løpet av uka vi var borte. 

Barcelona møtte oss med den gode varmen vi forbinder 

med Syden og på flyplassen sto det 5 biler klare for å 

frakte oss til hotellet. Også her var både vi og sjåførene 

mye mer samstemte og effektive når vi dro hjem igjen, 

selv om jeg syns alt gikk veldig bra når vi kom. Igjen viser 

det bare hvor mye vi har vokst på en uke. Vi hadde de 

samme 5 bilene og sjåførene gjennom hele uka. 

Ankomstdagen var det innsjekking, bli kjent-/infomøte, 

omvisning i nærområdet og middag på en lokal italiensk 

restaurant. 

Dag 2 var det avreise fra hotellet kl. 08.15. Vi skulle til Club 

Nataciò Atlètic. Og for å komme dit skulle vi ta t-banen. 

Rulle ett stykke, heis ned til t-banen og inn i vognene. Her 

ble jeg mektig imponert over utformingen for 

rullestolbrukere. Det var bygd opp en liten rampe slik at 

man kunne rulle rett inn i vognen. Og ingen gående gikk i 

veien. Her kunne det stå vakter for å passe på at gående 

ikke var i veien. Ja, noe sånt hadde det vært fint og fått til i 

Norge også! 

Vi er fordelt i 2 grupper gjennom hele uka. Før lunch skulle 

gruppe A prøve Paddle Surf, mens gruppe B hadde 

beachdag. Og her kom den første av mange nye 

opplevelser. Og det er rart med alt som er den første 

opplevelsen. Den sitter igjen i hodet og kroppen. 

Lykkerusen. Mestringsfølelsen. 

Som nevnt tidligere var det flere som ikke hadde vært i 

vannet siden de var skadet. Her hadde Institutt Guttmann 

v/Alex ordnet med matter som vi kunne rulle ned til 

vannet på og egen rullestol til å trille ut den siste biten. 

Men de aller fleste enten hoppet på rumpa eller ble båret 

ut i vannet. Og der og da – når Middelhavet omsluttet 

kroppen for første gang på de som ikke hadde opplevd 

dette på mange år, kom tårene, både for den ferske 

vannbader, for ledere og oss andre som både fikk se og 

oppleve dette øyeblikket. Dette er stort! 

Etter dette var ingen ny utfordring for stor. Det håper jeg 

dere alle vil klare å forstå når denne historien er slutt. 

Paddle Surf er et brett med sete du sitter på hvor du 

padler med en åre. Gruppe A koste seg ute på vannet i 

strålende solskinn og ingen bølger. Etter lunch bar det ut i 

bassenget hvor vi testet dykkerutstyr og trente på 

dykketeknikker. 

forts. neste side 

patetra | 4/2018 9

I tillegg lekte vi oss med ballspill og fortsatte treningen 

med å klare seg selv i vannet. Øve, øve, øve. Avsluttet 

dagen med å rulle tilbake til hotellet langs 

strandpromenaden. Nydelig tur. Og alle valgte å rulle den 

litt lengre turen hjem fremfor å ta t-banen. Uansett 

armfunksjon var alle med. Middag på hotellet kl. 20, og det 

tror jeg var den eneste dagen på hele uka hvor vi faktisk 

rakk middagen kl. 20. Stort sett var vi veldig forsinket da 

alle aktivitetene tok lengre tid enn planlagt, men ingen 

klaget og alle var i godt i humør tross veldig lange dager. 

Og det forteller ganske mye om hvilken innsats som ligger 

bak hver og en – med dager opptil 12–14 timer. 

Dag 3 våknet vi til litt gråvær, lå litt regn i lufta. Med avreise 

kl. 07.30 var det klart for den store dykkedagen. Denne 

aktiviteten lå det stor spenning bak. Alle gledet seg, og 

noen grugledet seg. Etter en lang kjøretur var vi endelig 

fremme i Torredembarra. Her skulle gruppe A starte med 

dykking og gruppe B med Paddle Surf og etter lunch skulle 

gruppe B dykke mens gruppe A hadde beachdagen sin. 

Imidlertid hadde vi ikke helt værgudene med oss. Det 

blåste kraftig og det lå både torden, lyn og regn i lufta. 

Våre katalanske venner ville avlyse hele dagen, men 

Marianne, vår sjef for Sunnaasstiftelsen, sto på sitt og sa 

at aktivitetene ville vi gjennomføre. Dårlig vær ingen 

hindring. Våre katalanske venner er nok ikke vant med å 

gjøre så mye når værgudene var slik de var, og 

tilbakemeldingene etter dagen var at de hadde lært 

utrolig mye av oss som ikke ga opp tross dårlig vær. 

Gruppe B dro ut på Paddle Surf i store bølger. Dette hadde 

vært en prøvelse pga. bølgene og noen havnet i vannet. 

Gruppa A måtte vente et par timer, men så var det klart for 

dykking. Dessverre kunne vi ikke gå utenfor moloen pga. 

bølgene (vi hadde ikke klart å komme ut og inn av båten), 

så dykkingen foregikk på innsiden av moloen. Ingen sure 

miner for den del. Vi dykket på rundt 4–5 meter og fikk se 

masse fisk. Mestringen gikk i å gjennomføre dykkingen, 

være lenge under vann og få til roen. Og dette klarte vi alle 

sammen. Over vann åpnet himmelen seg og et skybrudd 

uten like var over oss. Ingen hadde tørt tøy tilslutt, sekker 

og klesskift ble like vått som om vi hadde hatt det på oss 

under vann. 

Gruppe A ble ferdig noen timer på overtid og gruppe B var 

klare, selv om de først hadde hatt en økt i bølger med 

Paddle Surf. Gruppe A sin beachtid ble naturlig nok ikke 

noe av pga. været og etter en lunch som ble rundt 

middagstid i Norge dro vi tilbake til hotellet, kalde, våte 

men utrolig fornøyde. Gruppe B kom tilbake til hotellet 

rundt middagstid, alle våte men utrolig fornøyde. En dag 

som sto i mestringens tegn! 

Dag 4 var vi landkrabber. Startet dagen med et besøk på 

Guttmann-instituttet. Dette er som Sunnaas sykehus i 

Barcelona. Et flott anlegg! Her trente vi på rullestolteknikk. 

Mestre høye fortauskanter, rulle på bakhjula ned bakker 

og forsere trapper baklengs i rullestolen. Alle øvde og øvde 

og ferdighetene økte utover formiddagen. Etter en 

omvisning inne på instituttet avsluttet vi med en 

konkurranse i Fläskball. Her var det kun to regler. Ikke lov å 

ta ballen med to hender, og den andre regelen er at det 

ikke er noen regel. Med andre ord en fartsfylt nærkontakt 

10 pa tetra | 4/2018

sport/lek hvor lagene skal score med en stor terapiball, 

størrelse med en stor medisinball. Gud så gøy vi hadde det. 

Svetten silte. Her kunne du risikere å bli fratatt ett hjul eller 

falt du ut kunne de ta fra deg stolen. 

Dette skjedde vel og merke kun mellom de som kjente 

hverandre godt, men vi andre sto ikke i veien for å stikke 

kjepper i hjulene for hverandre. Etter lunch var det 

omvisning i Old Town. Alle mann stilte i oransje Camp 

Spinal t-skjorter. 

Vi skapte stor oppmerksomhet der vi kom rullende rundt i 

gamlebyen og spesielt utenfor katedralen hvor det var litt 

gateunderholdning. 47 oransjekledde synes! Der tok vi 

gruppebilde, og flere rullet ned trappetrinn for plassering 

til bildet. Hjemturen spredde vi oss, men alle måtte finne 

veien hjem på egenhånd, via t-banen (var alltid med 

gående i alle grupper). 

Den gruppen jeg var med havnet ved en t-banestasjon 

som IKKE var tilrettelagt. Her var det 3 etasjer ned med 

bare trapper. Og det var mange trappetrinn. Det finnes et 

oppdatert kart over hvilke stasjoner som er tilrettelagt, 

men dette hadde vi ikke tilgjengelig da vi sto der. Vi hadde 

med oss to gående i gruppa, og etter litt om og men ble vi 

enige om at denne utfordringen tar vi. To av oss tok bena 

fatt, de drevne heiv seg ned trappene, to måtte ha helt 

hjelp da de mangler håndfunksjon, men resten tok sats og 

«satte utfor». Vi hadde jo øvd på trapper på formiddagen… 

Første etasjen fikk alle de «ferske» en liten støtte bak av 

de gående, kanskje med hjerte i halsen, men innen vi kom i 

b u n n a v d e t r e e t a s j e n e v a r a l l e d r e v n e 

trapperullestolbrukere. 

Det var utrolig å se hvordan alle vokste på oppgaven og 

fikk så stor selvtillit. Mestring! Dette er den beste 

treningen av alt. Rett og slett ta de utfordringene som 

dukker opp i hverdagen, og mestre dem. 

Dag 5 er dagen hvor vi først skal ut og seile og prøve 

dobbelkajakk, før vi skal ta taubane opp til Castle Montjuic. 

Solen skinner og vi drar av gårde til Badalona. Med seiling 

er vi 8 stk. pr. båt. Gøy å være utpå bøljan den blå med å 

bidra til å dra seil og styre. Eller bare sitte og nyte. 

Dobbelkajakk er også en mestringsøvelse for mange, da 

det er utfordrende ikke å ha magemuskler og hender som 

fungerer helt. Men alle prøvde seg og alle fikk det til. Etter 

lunch var det taubane og besøk på toppen, Castle 

Montjuic, med en flott utsikt over byen. På turen tilbake 

skulle vi alle rulle/gå 1 taubanestopp ned, noe som kunne 

være utfordrende for flere da det var bratt til tider. Men her 

overrasket flere, noen tok t.o.m. og rullet helt ned. Igjen 

mestring! 

Wakeboard sitter du på et brett med et sit-ski sete og blir 

dratt opp av en vaier. Litt som å stå på vannski. Dette er 

ikke enkelt og de fleste av oss svelget mye vann uten at vi 

klarte å komme opp i kjørende posisjon. Men igjen var det 

flere som klarte oppgaven og de koste seg på brettet. 

Blokart er seiling på land. Her sitter du i en liten doning på 

tre hjul med seil og farer over bakken med vind i seilene. En 

artig opplevelse. Du får ganske bra fart over sletta og må 

ha kontroll på vinden og seilet. Litt ukonsentrert her kan du 

forts. neste side 


11

fort havne på to hjul, og det kan bli litt for actionfylt, men 

heldigvis hadde man god kontroll og alle koste seg ute på 

banen. 

Dag 6 og nest siste dag. Denne dagen skal vi tilbringe på 

Port Olìmpic. Alle kjenner det i kroppen etter mange lange 

dager, men med mange nye og spennende aktiviteter er vi 

klare på morgenen. Solen skinner fra morgenen av og vi 

skal prøve Jet-ski, Chickenboat, Wakeboard og Blokart. Og 

WOW, for en formiddag! Vannskuter var en opplevelse for 

seg selv. Utrolig kult. Dette var fart og spenning på høyt 

nivå. Adrenalinkick. Noen kjørte med 2 eller 3 på 

vannskuteren, slik at alle fikk prøvd seg. Alle fikk fart på 

skuteren og fikk kjenne på vinden i ansiktet og hoppene på 

bølgene. 

Chickenboat er en hurtiggående båt hvor vi sitter på rekke 

og rad. Her var det lagt inn en liten overraskelse. Med 

bråstopp på båten kom flodbølgen og skylte over oss. De 

fleste med øyne og munn åpne, ble hylene høye. Artig tur 

med fart på et blinkende blått hav. 

Etter lunch var det Wakeboard og Blokart. Solen var blitt 

borte, men vi gledet oss til de to siste aktivitetene. 

Wakeboard sitter du på et brett med et sit-ski sete og blir 

dratt opp av en vaier. Litt som å stå på vannski. Dette er 

ikke enkelt og de fleste av oss svelget mye vann uten at vi 

klarte å komme opp i kjørende posisjon. Men igjen var det 

flere som klarte oppgaven og de koste seg på brettet. 

Blokart er seiling på land. Her sitter du i en liten doning på 

tre hjul med seil og farer over bakken med vind i seilene. En 

artig opplevelse. Du får ganske bra fart over sletta og må 

ha kontroll på vinden og seilet. Litt ukonsentrert her kan du 

fort havne på to hjul, og det kan bli litt for actionfylt, men 

heldigvis hadde man god kontroll og alle koste seg ute på 

banen. 

Avslutningsmiddagen var treningstøy byttet ut med fintøy 

og vi koste oss på en nydelig fiskerestaurant ved stranden, 

sponset av samarbeidspartner Hurtigruta Carglass. Her 

var det mange små forretter, hovedrett og dessert som 

varte til langt over midnatt. Gode, mette, litt slitne, men 

superfornøyde etter en innholdsrik mestringsuke la vi oss 

for siste gang i flotte Barcelona. 

Jeg kan bare gjenta det jeg startet med å skrive: 

Camp Spinal handler om å tørre å satse for å lykkes. Om å 

utfordre seg selv og bli sjef i eget liv. Planlegge og kjenne 

sine begrensninger. Få kjenne på følelsen av å være borte 

fra trygge omgivelser, pakke, reise, bo sammen med 

andre, prøve aktiviteter man ikke trodde man kunne, dele, 

oppleve og kjenne på mestringens gode følelse. 

For å mestre et aktivt liv i rullestol er det essensielt at man 

er god på å forflytte seg. Man kan kanskje ikke være så 

spontan som før og derfor er struktur og planlegging også 

en del av treningen. 

We did it! 

Tusen, tusen takk for et meget vellykket arrangement, 

Sunnaasstiftelsen! Vi har lært, vi har mestret og vi har blitt 

så mye flinkere. Vi er stolte på hverandres vegne. Vi er 

glade og fornøyde, og vil gjerne prøve mer. Nå vet vi at vi 

kan! 



1313

ASSISTANSE I 

HVERDAGEN 

BPA seminar 

i Stavanger. 

Tekst & foto: Tori Lunde 

LARS 

26. november møtte vi opp på Scandic Stavanger Forus for 

å lære mer om brukerstyrt personlig assistanse (BPA). 

Sunniva Ørstavik, generalsekretær i NHF, startet dagen 

med å fortelle hvordan NHF tolker og ser på BPAordningen, 

og la stor vekt på intensjonen. 

• BPA skal bidra til likeverd, likestilling og 

samfunnsdeltakelse og gi brukerne mulighet til 

yrkesdeltakelse, utdanning og et aktivt og selvstendig 

liv. 

• Kjernen i BPA er brukerstyringen, og kjernen i 

brukerstyringen er arbeidslederrollen. 

• «…det er ikke funksjon, men frihet som mangler» 

– Per Fugelli 

De største utfordringene i forhold til tolking av BPAordningen 

i kommunene mente hun var: 

Menneskesyn: Funksjonshemmede blir sett på som 

tjenestemottakere og ikke borgere med rettigheter. 

Tjenestesyn: Overstyring av BPA-prinsippene: hvem, hva, 

hvor, når og hvordan. 

Rettighetssyn: Ikke nok timer – tvinges til å velge mellom 

for eksempel rett til utdanning eller rett til en aktiv fritid. 

Det er store forskjeller på hvordan kommunene tolker 

lovverket og mange innvilges BPA med mange 

restriksjoner. Dette kan være hvor hjelpen skal gis, som 

f.eks. ikke utenfor kommunen. Når på døgnet og bare nok 

timer til basisbehov slik at det kun funger som pleie og 

omsorg. «Vi holdes i live, men får ikke leve». 

Bent Høye kunne ikke stille på seminaret, men 

statssekretær Maria Jahrmann Bjerke stilte som en veldig 

god erstatter. Hun også snakket om intensjonen til BPA og 

makt i eget liv, og så store utfordringer i hvor forskjellig 

kommunene tolket regelverket. Kommunene fikk i 2015 

300 millioner og i 2016 205 millioner ekstra for å innvilge 

BPA i samsvar med lovverket. Det har vært sendt ut 

rundskriv til kommunene, men det ser ikke ut som dette 


har god nok effekt. Det var gjort noen undersøkelser om 

hvordan BPA fungerte og 2 av tilbakemeldingene var at 

BPA er bra når det fungerer, men det er for lite informasjon 

om at dette er en lovfestet ordning. Så Bjerke sendte en 

utfordring tilbake til oss til workshopen om å komme med 

innspill til hvordan vi kan få ut informasjon og få 

kommunene til å tolke lovverket etter intensjonen. 

noe frustrasjon fikk vi ned på papiret. Så håper vi det kan 

hjelpe til at ordningen og intensjonen blir bedre kjent i alle 

kommuner. Slik at lovverket blir fulgt, og at det ikke har 

noe å si hvor du bor for hvilken mulighet man har til å ta 

ansvar for eget liv og egen velferd. Som det står i 

rundskrivet fra 2015 «Rettighetsfesting av brukerstyrt 

personlig assistanse (BPA)». 

Hvis man skal klage på vedtak, fortalte hun om muligheten 

for å få hjelp av pasient- og brukerombudet hos 

fylkesmannen. Og også hun snakket om at BPA ikke er 

«Helse og Omsorg». 

Fra fylkesmannen i Rogaland stilte ass. direktør fra Helse-, 

sosial- og barnevernsavdelingen, Marit Bergeland. I følge 

dem er tjenester som kan organiseres i BPA-ordningen: 

praktisk bistand, opplæring, støttekontakt og avlastning 

for foreldre med hjemmeboende barn. 

Hun fortalte om hvordan klagesaker ble behandlet hos 

dem, og at behandlingstiden pr. i dag var innen 3 måneder. 

Ca. halvparten av klagene fikk medhold og kommunene 

må da vurdere en gang til og gjøre om vedtaket. Det blir 

ofte lagt vekt på nødvendig helsehjelp, og at dette må 

kommunene begrunne. 

Så skulle vi få høre hvordan kommunene tolker og 

håndterer ordningen. Én kommune som har valgt å sette 

vekk ordningen til private firma og én kommune som 

organiserer BPA selv. Sandnes kommune ble representert 

av Ine Hareland Lunde fra koordinerende enhet. Hun 

fortalte om veldig gode erfaringer med samarbeide med 

private firma. Og la vekt på at kommunen har ansvar for å 

sikre at bruker får forsvarlige tjenester og har ansvar for å 

sikre at leverandørene ivaretar sine forpliktelser i henhold 

til avtalen. De får rapporter hvert halvår og har møte med 

de private leverandørene hvert år. Brukerne får selv velge 

leverandør blant de som har avtale med kommunen, og 

ansetter selv assistenter i samarbeid med leverandørene. 

Og de ser at BPA-ordningen gir økt fleksibilitet for 

brukerne. Stavanger kommune kom ikke, så vi fikk ikke 

høre hvordan det er å organisere BPA kommunalt. 

Til sist fikk vi høre fra Einar Holand fra RO (Ressurssenter 

for omstilling i kommunene). Han belyste mye av de 

samme problemstillingene som de andre hadde vært 

innom. Og la vekt på at rammene som blir gitt fra 

kommunen ved innvilgning av BPA (som ikke lov å reise 

utenlands osv.) ikke samsvarer med signaler gitt fra 

leverandører, brukerorganisasjoner og politikere. Han tok 

også opp det med at det ikke skal være vanskelig å få BPA 

under 25 timer i uken, hvis det er den mest 

hensiktsmessige ordningen. 

Etter lunsj satte vi oss sammen i grupper for å diskutere 

rundt utfordringen vi fikk av Maria Jahrmann Bjerke og 

tanker etter dagens bra innlegg. Mange gode tanker og 

Takk for en informativ og interessant dag. 

Rett til brukerstyrt personlig assistanse 

og avlastningstiltak (BPA) 

Dersom du er under 67 år og har behov ut over 2 år 

for personlig assistanse i form av praktisk bistand, 

opplæring eller støttekontakt, kan du ha rett til å få 

tjenesten organisert som brukerstyrt personlig 

assistanse. Forutsetningen er at behovet er stort, 

og med det menes et tjenestebehov på minst 32 

timer per uke. Har du tjenestebehov på minst 25 

timer per uke har du også rett til å få tjenester 

organisert som brukerstyrt personlig assistanse, 

med mindre kommunen kan dokumentere at slik 

organisering vil medføre vesentlig økt kostnad for 

kommunen. Du har ikke rett til tjenesten dersom 

den krever flere enn én tjenesteyter til stede eller 

nattjenester, unntatt når du har kontinuerlig behov 

for tjenesten. 

Retten omfatter også avlastningstiltak, med 

unntak av helsetjenester, for personer med 

foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år 

med nedsatt funksjonsevne. 

Brukerstyrt personlig assistanse innebærer at 

tjenestemottakeren er arbeidsleder for egne faste 

assistenter, og bestemmer innenfor det tildelte 

timetallet hvilke oppgaver assistentene skal utføre 

og når det skal skje. Den kommunale 

omsorgstjenesten tar stilling til om du har rett til 

brukerstyrt personlig assistanse eller 

avlastningstiltak. Ordningen er ny som rettighet fra 

2015. 

Brukerstyrt personlig assistanse omfatter også 

brukere som ikke kan ivareta brukerstyringen selv. 

Dette innebærer blant annet at personer med 

utviklingshemning og familier med barn med 

nedsatt funksjonsevne kan få brukerstyrt personlig 

assistanse. Brukerstyringen ivaretas da av andre 

personer på vegne av eller i samarbeid med 

brukeren. 

Kilde: Helsetilsynet.no 


15



17

SPINALSEMINAR 

MED JULEBORD 

Rekordmange deltakere på 

LARS Øst/Oslo Spinalseminar. 

Tekst: Elisabet Berge Foto: Jørn Vikan & Elisabet Berge 

LARS 

Rekordmange hadde meldt seg på til årets Spinalseminar 

med julebord i regi av LARS Øst/Oslo. Hele 80 deltakere 

pluss foredragsholdere og samarbeidspartnere var på 

Scandic hotell i Asker helgen 24.–25. november. 

Våre samarbeidspartnere var først på programmet, etter 

velkomst og praktiske opplysninger ved Thomas Ulven. 

Fra Coloplast stilte Ingunn Åmot, Anne Kathrine Lindholm 

og Bjørn Tollerud. Førstnevnte holdt et informativt innlegg 

om utfordringene når det i enkelte 

tilfeller oppstår brokk etter at man har 

fått anlagt en stomi. Forebyggende 

tiltak kan være treningsøvelser, bruk av 

støttebelte og å unngå tunge løft. Det 

har også kommet en kurvet og 

stjerneformet stomiplate og pose som 

egner seg ved brokk og kurvede 

områder, SenSura Mio Convex Flip. 

B o o t s v a r r e p r e s e n t e r t v e d 

Malin Amundsen og Silje Olsen. 

De presenterte Boots og forklarte hva 

de kan tilby av varer og tjenester over 

hele landet. I tillegg til sykepleieprodukter 

stilte de med et fristende 

utvalg av varer fra den delen av 

sortimentet som egner seg som 

julegaver, som hudpleieprodukter og godteri, noe mange 

benyttet anledningen til å kjøpe. 

Hovedtema på Spinalseminaret var «Basal og klinisk 

forskning på ryggmargsskade» ved seksjonsoverlege og 

nevrokirurg Mark Züchner fra nevrokirurgisk avdeling ved 

Oslo universitetssykehus. Han besøkte oss også i fjor, og 

da holdt han foredrag om syringomyeli. I år ville han 

fortelle om forskningen de holder på med i teamet 

bestående av 9 personer som han jobber i. Først forklarte 

han det helt grunnleggende om nervesystemet og 

ryggmargen, før han kom inn på situasjonen etter en 

ryggmargsskade og behandlingsstrategier. 

I tillegg til spinal dekompresjon som utføres nå, må det 

utvikles strategier for å hindre arrdannelse, få ned hevelse 

og unngå betennelse i skadeområdet. Det er et utstrakt 

internasjonalt samarbeid innen forskning på 

Bilde: Mark Züchner 

ryggmargsskader, og i flere land har det vært gjort forsøk 

på å styrke og stimulere det nettverket som er igjen etter 

skaden ved å implantere elektroder. Mark Züchner snakket 

også om ulike forsøk på å stimulere aksonvekst og 

dannelse av nye forbindelser i skadeområdet. Vi ser fram 

til å høre mer om dette ved en senere anledning. 

Etter en bedre lunsj fikk vi en presentasjon av Studio 99, en 

treningslab i regi av Sunnaas sykehus ved Aker helsearena 

i Oslo. Britt-Marie Rak fortalte om 

d a g t i l b u d e t d e r d e t b l . a . e r 

styrketrening, kondisjonstrening, 

f u n k s j o n s t r e n i n g , y o g a o g 

gangtrening i Lokomat. Til dette må 

man ha henvisning fra lege. Marianne 

Graham Hjelmen fortalte deretter om 

kveldstilbudet på tirsdager og 

torsdager som LARS selv har ansvar 

for, og til dette trenger man ingen 

henvisning. Så langt er det 50 

deltakere på kveldene, og i tillegg til 

individuell trening og gruppetrening 

er det sosialt samvær rundt 

kaffemaskinen. Det har også vært 

arrangert medlemskveld i lokalene. 

Dignum er et multiverktøy som gjør 

det mulig for brukeren å gå på toalettet, pleie intimsonen, 

inspisere hud eller annet der de ikke kommer til på egen 

hånd. Tord Are Meisterplass fikk idéen til Dignum etter at 

han ble lam fra brystet og ned i 2015. Dignum gir brukeren 

økt selvstendighet og verdighet. Produktet er godkjent av 

NAV. Carl Christian Sole Semb og Klaus Klausen Espedal 

var også med under demonstrasjonen av Dignum. 

På www.dignum.no er det filmer og tips om 

søknadsprosessen. 

Etter standbesøk og loddtrekning var det vinsmaking for 

de som hadde meldt seg på til det. Som i fjor, var det Frank 

Røstgård som loset oss gjennom tre viner, ispedd mange 

historier underveis. Etter litt hviletid var det tid for julebord 

og det var nok ikke mange som gikk sultne i seng den 

kvelden. 

Det var trivelig å treffe så mange LARSere samlet! 

18 


Bilde: Fullsatt sal 

Bilde: Vin-sjonglering på høyt nivå! 

Bilde: Dignum-gjengen 

Bilde: Dignum in action! 

Bilde: Boots standen 

Bilde: Britt-Marie og Marianne 


19

ENDELIG 

STUDIO 99! 

Offisiell åpning av 

Studio 99 - 12. november. 

Tekst & foto: Marianne Graham Hjelmen 

LARS 

LARS Øst/Oslo er så heldige å ha fått være med på denne 

lange, morsomme og lærerike prosessen frem til ferdig 

treningslab. Vi er veldig glade for det gode samarbeidet vi 

har med Sunnaas sykehus HF som har vært lydhøre for 

mange av våre innspill. Her har Sunnaas sykehus 

poliklinisk treningsbehandling på dagtid med tverrfaglig 

t e a m o g d e t e r t r e n i n g s s t u d i o i r e g i a v 

brukerorganisasjonene på kvelden. 

Dette er et etterlengtet tilbud, sa helseminister Bent Høie 

da han sto for den offisielle åpningen av Studio 99 på Aker 

helsearena. Sammen med en rekke spreke gjester ble den 

tilrettelagte treningslabben innviet med en skikkelig 

funcobic-økt, taler og omvisning. 

Studio 99 er et innovativt treningstilbud for oss med 

nedsatt funksjonsevne grunnet skader eller sykdommer i 

sentralnervesystemet. Det er viktig med en felles arena 

hvor vi kan møtes og trene på like vilkår. 

LARS disponerer Studio 99 kostnadsfritt to kvelder i uka, 

tirsdag og torsdag fra kl. 16.30 – 19.00. Merk nye 

åpningstider. Begge kveldene er det åpent for 

egentrening, spinning, boksing osv. Tirsdag er det i tillegg 

sittende aerobic – Funcobic med instruktør. 

Dette er en veldig populær time med mellom 20–30 til 

stede hver gang. Det er fortsatt noen ledige plasser, så ta 

gjerne en tur innom for å se om det kan være noe for deg! 

LARS-medlemskap er ingen forutsetning for å trene i 

Studio 99, men vi oppfordrer alle som trener til å melde seg 

inn selv om funksjonsnedsettelsen kan ha en annen årsak 

enn ryggmargsskade. Vi har mange felles utfordringer på 

tvers av type funksjonsnedsettelse. Vårt mål er å få med 

så mange som mulig. 

Dette tilbudet er helt basert på frivillighet. Vi har etablert 

en gruppe bestående av 14 deltagere, Team 99, som 

rullerer som vakter. Vaktene er behjelpelige med å vise 

hvordan de forskjellige treningsapparatene virker. 

Trening er bra for alt, både fysisk og mentalt. Etter trening 

er det mange som tar en kopp kaffe og slår av en prat. En 

god prat er aldri feil og mange erfaringsutvekslinger blir 

delt her. 

LARS Øst/Oslo har også testet ut å ha medlems- 

/temakveld i Studio 99. Det fungerte fint og er noe det 

kommer til å bli mere av på nyåret. 


Kontaktinformasjon 

Dag: Treningsbehandling på dagtid der henvisning er påkrevet, kontakt daglig leder 

Britt Marie Rak på mail: brirak@sunnaas.no eller på mobil 907 49 295. 

Kveld: Egentrening og funcobic. Møt opp eller ta kontakt med Marianne Hjelmen på 

mail: marianne.hjelmen@lars.no eller på mobil 926 52 673. 


21

BENSKJØRHET 

& RMS 

Temakveld i LARS Øst/Oslo 

LARS 

om benskjørhet. Tekst: Thomas Ulven Foto: Joakim Taaje 

Er du lammet etter en ryggmargsskade er du med all 

sannsynlighet også benskjør. Og de aller fleste av oss har 

opplevd og vil oppleve brudd i bena, hoften, ribben, og 

ryggvirvel etter fall, brå bevegelser eller annen belastning. 

LARS Øst / Oslo avholdt den 7. november derfor temakveld 

på Studio 99 for å informere om tilstanden, dagens rutiner 

ved Sunnaas sykehus, preventive tiltak og risikofaktorer. 

Videre ønsket vi å få høre om forebyggende 

medikamentell behandling av kalsium-tapet i knokler. 

Innledende foredragsholder var overlege Thomas Glott ved 

Sunnaas sykehus. Deretter fulgte overlege/professor Erik 

Fink Eriksen ved Aker sykehus (avdeling for endokrinologi, 

overvekt og forebyggende medisin). Han presenterte ulike 

former for medikamentell behandling for å forebygge 

brudd med fokus på RMS. 

De litt over 20 fremmøtte fikk god anledning til å stille 

spørsmål og utveksle erfaringer underveis. Mot slutten 

gikk møtet over i en interessant og munter toveis-dialog 

mellom deltagerne, Erik og Thomas. 

Generelt om benskjørhet og RMS 

Ved benskjørhet er knokkelstyrken din nedsatt pga. tap av 

kalsium, og det fører til en økt risiko for benbrudd i 

situasjoner hvor det normalt ikke ville skje, f.eks. et lite fall 

eller slag – et såkalt lavenergibrudd. Ryggmargsskadde er 

ekstra utsatt for benskjørhet, eller osteoporose, siden 

lammelsen gjør at kroppens bærende knokler ikke får den 

naturlige belastningen eller aktiviteten. 

Kalsium-tapet i knokkelstrukturen er særlig dramatisk 

umiddelbart etter en skade. Her spiller både sterkt nedsatt 

aktivitet i sengeleie og rullestol, og en brått opphørt 

aktivitet i knoklenes nervestruktur nedenfor skadestedet 

inn. Paradoksalt nok ser det ut til at para'er er mer utsatt – 

muligens fordi tetra'er ikke er like fysisk aktive? 


Samtidig har Norge verdensrekord i andelen av 

befolkningen med benskjørhet. Det er ikke rart det kan bli 

noen benbrudd på oss. 

Status på Sunnaas 

På Sunnaas inngår "benhelse" i RMS-programmet ved 

primærrehabilitering, og det er særlig fokus på at 

pasientene raskest mulig aktiviseres og kommer seg ut av 

sengen. Det legges også vekt på informasjon om 

grunnleggende tiltak, som tilstrekkelig og riktig ernæring 

(vitamin D), forsiktighet ved medisiner som påvirker 

benstrukturen, og å unngå røyking og alkohol. 

Men det er ikke etablert standardiserte rutiner for 

oppfølging etter utskriving og ved senere oppfølging. 

Programmet er imidlertid under revisjon, så det er mulig 

dette blir styrket. La oss håpe det og følge med! 

holde i 2-4 år. Dette følges opp med årlig kontroll og 

måling av benstrukturen. Etter et visst fall i nivåene, kan 

det gis en ny injeksjon med tilsvarende langvarig virkning. 

For ryggmargsskadde vil det ha størst effekt om kalsiumtapet 

etter en skade bremses før det virkelig blir vesentlig 

redusert. Bisfosfonater vil i langt lavere grad 

gjenoppbygge allerede tapt knokkelstruktur. Fra miljøet 

som ikke er enige med Erik om rutinemessig bruk av 

bisfosfonater allerede i primærrehabilitering, er det først 

og fremst advart mot risiko for bivirkninger ved lang tids 

bruk, og det etterlyses mer forskning. Det reises imidlertid 

mindre spørsmål ved effekten. 

Det er heller ingen rutine for å forskrive medikamenter for 

bremsing av det stadige bentapet eller forebygging av 

brudd. Men til de som måtte ha dårlig samvittighet for ikke 

å bruke timevis på ståtrening i løpet av uken, kunne 

Thomas i hvert fall berolige med at slik ståtrening ikke har 

effekt etter flere år med lammelser. 

Forebyggende behandling med bisfosfonater 

Erik bekreftet mye av Thomas' gjennomgang, og gikk så 

over til å presentere ulike former for medikamentell 

forebyggende behandling. Her anbefalte han bruk av 

bisfosfonater så tidlig som mulig etter en skade for å 

bevare mest mulig av opprinnelig knokkelstruktur. Han 

understreket at dette er et kontroversielt standpunkt, ikke 

alle leger innenfor RMS-miljøet er enige. Han var også 

åpen på at han har vært delaktig i utviklingen av 

bisfosfonater for denne bruken. 

I benvevet foregår en konstant nedbrytning og 

oppbygging av vev livet gjennom. Celletypen osteoklaster 

bryter ned benvevet, mens celletypen osteoblaster bygger 

opp benvevet. Denne prosessen kalles remodellering. Hos 

barn er oppbyggingen og nydannelsen større enn 

nedbrytningen, og resultatet blir økt benmasse. Ved 20-30 

års alderen er benmassen på topp, for deretter å holde 

seg stabil i 10-20 år. Fra 40-årsalderen avtar den i den 

vanlige befolkning med 0,5-1% årlig. 

Bisfosfonatene binder seg fast til overflaten på benvevet 

og hemmer aktiviteten av osteoklastene. Dermed 

motvirkes den normale nedbrytningen av benvevet, og 

den oppbyggende funksjonen til osteoblastene kan 

fortsette. Bisfosfonater er i dag førstevalgsbehandlingen 

av etablert benskjørhet hos både kvinner og menn. 

Det finnes flere medikamenter i gruppen, fra svært dyre til 

ganske så rimelige. De virker på forskjellig måte og med 

ulike effekter. Erik Fink Eriksen benytter først og fremst 

Aclasta, som er et reseptbelagt, men rimelig bisfosfonat. 

Pasientene injiseres med 5 mg som i utgangspunktet vil 

Vi skal ikke her gå i nærmere detalj om denne 

behandlingen, men vil anbefale at du, om du er interessert, 

tar dette opp med din fastlege slik at du kan få en 

henvisning til utredning ved en avdeling som utfører slik 

behandling. 

Vi i styret vil også nevne at vi ser at LARS kan spille en rolle 

for å støtte opp under mer forskning om temaet. Det er 

neppe tvil om at Sunnaas ikke vil gjøre store endringer for 

å innføre bruk av bisfosfonater før videre forskning 

bekrefter effektene – og at bivirkninger for RMS-gruppen 

er neglisjerbare eller mindre vesentlige. 

Nye lokaler i Studio 99 

Styret, spesielt ved leder Marianne Graham Hjelmen, har 

som kjent vært delaktig i å etablere Studio 99 på Aker 

sykehus. Selv om senteret primært er ment som et 

treningsstudio for blant andre ryggmargsskadde, lar det 

seg også benytte til temakvelder. Vi opplevde lokalet som 

godt egnet og tar sikte på å ha liknende møter der 

fremover. 

Vi kunne etter at møtet var hevet også avslutte med en 

pizza-bit i lokalets forsal. Det ble naturlig nok en del 

"sprøtt knokkel-snakk", men som alltid i en patetra-gjeng 

med hyggelige gjensyn ble det en prat om gode minner, 

erfaringer, teknisk utstyr og annen sladder. 

Kilder: 

• Presentasjoner med tillatelse fra Thomas Glott og Erik Fink Eriksen 

• nhi.no/sykdommer/muskelskjelett/legemiddel/bisfosfonater/ 

• felleskatalogen.no/medisin/sykdom/benskjorhet 


23



25

Tekst: Marius Loftheim Foto: Marius Loftheim | Espen Wigemyr | Voss Fallskjermklubb 

Mandag 1. oktober stilte 4 medlemmer fra Lars Hordaland opp på 

klubbhuset til Voss Fallskjermklubb. Været var sol med litt 

skyer og beskjedne 10 grader. Hoppene var egentlig 

planlagt gjennomført lørdag 29. september 

men ble da avlyst på grunn av været, mye 

regn og vind. 

På grunn av avlysningen og flytting av dag ble antall deltagere redusert fra 6 

til 3, noe som skyldes hverdag med jobb og andre plikter. 

Ved start fra Bergen kl. 10.15 var vi bekymret for været og på vei mot Voss økte 

bekymringene. Vi fikk grå skyer ved Trengereid og videre på vei mot Voss. Men 

ved passering Evanger og Bulken lettet skydekket og solen kom frem. 

Ved ankomst ved klubbhuset til Voss Fallskjermklubb sjekket vi inn i 

resepsjonen og det ble gjort klart for en orientering med tandeminstruktøren 

om hvordan tandemhoppet ville bli gjennomført. Det var litt om hvordan 

forholde seg i flyet på vei opp, hvordan man forlater flyet og hvordan man 

forholder seg i fritt fall, hengende i skjerm og under landing. Så var det på med 

seletøy og overtrekksdrakt. Den var kun for å beskytte klærne og ikke alle tok 

den på. Så var man klar til hopp. 

Klubbhuset var greit 

hovedinngangen og e 

der man har utsi 

fallskjermhopperne s 

Det ble noe venting før og innim 

godt humør. Samtidig som man så på 

på plenen mellom klubbhuset og rulleb 

var bestilt på Voss. 

Flyturen opp til hopphøyden tok ca. 15–2 

ca. 4000 meter over bakken. På vei til 

både nervene og adrenalinet øke før m 

oss et fritt fall på 40–45 sekunder i c 

Deretter hang vi i fallskjermen sammen 

Skjermturen tok ca. 6–7 minutter, og 

skjermen, for de som hadde nok funks 

fantastisk utsikt og stillhet før man gikk 

Man kom sakte inn for landing og land 

skled litt bortover marken. Det var litt 

med trykk og hud ved landing da trykkså 

noe problem. 

26 


AKTIVITET 

Foto: (1) Take-off | (2) På vei ut av flyet | (3) Inn for landing | (4) Deltakerne | (5) Intervju med Fabelaktiv | (6) Rullestoltilgjengelig klubbhus 

tilgjengelig med rampe inn ved 

n rampe ut på terrassen på baksiden, 

kt til flystripen og takeoff og 

om lander. 

ellom hoppene, men det ble tatt med 

de andre hoppere som tok av og landet 

anen ble det inntatt varm pizza som 

0 minutter og vi hoppet fra 12.000 fot – 

flydøren og ut på kanten kjente man 

an lå vektløs i luften. Hopphøyden gav 

a. 200 km⁄t før skjermen ble løst ut. 

med tandeminstruktøren på vei ned. 

man fikk mulighet til å prøve å styre 

jon i armene til å gjøre det. Det var en 

inn for landing. 

et halvt oppå tandeminstruktøren og 

bekymring for hvordan det skulle gå 

r ikke er noe ønskelig, men det var ikke 

Deltagerne var nærmest ekstatiske etter hoppene og tilbakemeldingene var 

utelukkende positive, selv om det nok var første og siste gang for et par, mens 

en var klar på at dette skulle gjentas. Alle sa at opplevelsen hadde vært helt 

unik og medlemmene fikk en opplevelse de aldri kommer til å glemme. 

Lars Hordaland søkte om midler til å gjennomføre dette prosjektet hos 

ExtraExpress og ExtraStiftelsen og var heldig og fikk tildelt kr 30.000,-. Som en 

ser på noen av bildene, var det med et filmteam som filmet deltagerne 

gjennom dagen og ved landing. Filmteamet fikk ikke være med opp i flyet, men 

fallskjermklubben hadde en egen kameramann som filmet fra man gikk inn i 

flyet og gjennom fritt fall-svevet. Alle deltagerne fikk med seg video av hoppet 

sitt og bevis på gjennomført tandemhopp. 

All filmingen vil bli klippet sammen og vist på Norsk tippings Extra-trekning 

på TV. 

Reporteren fra Fabelaktiv, som filmet for Extrastiftelsen, ble så inspirert at 

hun tok seg et tandemhopp selv, før de satte seg i bilen med retning Flesland 

og fly hjem til Oslo. 

Vi andre reiste vel fornøyd hjem i solnedgangen. 


27

Neeeeeei, 

vil ikkeeeee! 


TEMA 

BLI EN LARS TILLITSVALGT 

4. 

M A I 

( Å R S M Ø T E T ) 

HEI - BLI MED 

Brenner du for noe vi bør jobbe med i LARS, har du eller noen du vet om lyst til å gjøre en innsats? 

Vi er mange som bruker mye av vår fritid i LARS, men vi trenger flere til å være med å dra lasset. Vi er åpne 

for nye ideer om hva som kan og bør gjøres i organisasjonen vår. 

Vi vil oppfordre både aktive og inaktive medlemmer til å bli med i styret. Å være med i LARS-styret, enten 

sentralt eller i et lokallag, gir en unik mulighet til å lære mye. Det må selvfølgelig påregnes en del jobb og 

noe reising kan det også bli, men det avtales etter hvert som forskjellige arrangement skal holdes. 

Det er ikke årsmøte og valg før til våren 2019, men vi vil gjerne at du tar kontakt med valgkomiteen så snart 

som mulig ved interesse. 

Geir Inge Sivertsen | 917 77 639 | geir.sivertsen@lars.no 

Mariann Løvik | 993 20 013 | mariann.lovik@lars.no 

Marianne Graham Hjelmen | 926 52 673 | marianne.hjelmen@lars.no 

KONTAKT LARS 

Landsforeningen for Ryggmargsskadde 

Boks 9217 Grønland, 0134 Oslo | 24 10 24 00 / 24 10 24 43 | kontakt@lars.no 

www.lars.no 28 | http://bit.ly/FB-LARS 



29

Norsk ryggmargsskaderegister med et blikk! 

Årsrapport 2017 

Tre spesialavdelinger for rehabilitering og oppfølging av pasienter med ryggmargsskade 

Sunnaas sykehus 

Haukeland sykehus 

St. Olavs Hospital 

Alle tre rapporterer til NorSCIR, dekningsgrad er 94% 

N = 119 i 2017 

Fakta Utfall Pasientrapporterte Kvalitetsforbedring 

resultater 

76 % av pasientene er menn. 

67 % av pasientene har en 

traumatisk ryggmargsskade. 

Ved utreise: 

Er andel pasienter med 

komplett ryggmargsskade 

14 %. 

Ved utreise rapporterer 

pasienter følgende: 

Mange pasienter (91 %) er 

tilfreds med egen funksjon 

på område mobilitet. 

Kvalitetsforbedringsprosjektet 

«Nevrologisk 

klassifikasjon av 

ryggmargsskade», har ført 

til utarbeidelse av en felles 

prosedyre. 

Gjennomsnittsalder for 

personer med traumatisk 

ryggmargsskade er 47 år. 

Er fordeling mellom 

tetraplegi / paraplegi 

44 / 56 %. 

1 av 4 pasienter er ikke 

tilfreds med egen funksjon 

med hensyn til 

toalettsituasjonen. 

92 % av de spurte oppgir at 

prosjektet har ført til en 

kvalitetsforbedring i egen 

avdeling 

Gjennomsnittsalder for 

personer med ikke traumatisk 

ryggmargsskade er 53 år. 

Gjennomsnittlig 

oppholdslengde ved en 

ryggmargsskadeavdeling er 

76 dager. 

Hyppigste skadeårsak til 

traumatisk skade er fall. 

Benytter 37 % av 

pasientene intermitterende 

kateterisering til 

blæretømming. 

Er 18 % av pasientene 

plaget med urinlekkasje. 

Er 30 % av pasientene 

plaget med 

avføringslekkasje. 

1 av 5 pasienter er ikke 

tilfreds med egen funksjon i 

av- og påklednings 

situasjonen. 

107 av 119 pasienter har fylt 

ut livskvalitetsskjema. 

Skår 0-10. 

Gjennomsnittlig: 

generell livskvalitet 6.5 

fysisk livskvalitet 5.5 

psykisk livskvalitet 6.9 

73 % av de spurte svarer at 

prosjektet har ført til endret 

klinisk praksis/rutiner/ 

dokumentasjon i egen 

avdeling 



TEMA 

ÅRSMØTE & LEDERKONFERANSE 

4. 

M A I 

BERGEN 2019 

LARS avholder årsmøte for 2019 i Bergen den 4. mai. I forlengelsen av årsmøtet vil ledere i lokallagene 

inviteres til lederkonferanse. 

Årsmøtet er LARS sin høyeste myndighet. Årsmøtet består av LARS hovedstyre og delegater fra alle 

lokallagene. 

Saker som medlemmer og lokallag ønsker behandlet i årsmøtet må være LARS hovedstyre i hende 

senest 3. mars. Du kan sende dette på mail til kontakt@lars.no. 

Mer om bestemmelsene rundt årsmøtet kan du lese i vedtektene våre på lars.no under "Om oss". 

KONTAKT LARS 

Landsforeningen for Ryggmargsskadde 

Boks 9217 Grønland, 0134 Oslo | Telefon: 24 10 24 00 / 24 10 24 43 | kontakt@lars.no 

www.lars.no 


| http://bit.ly/FB-LARS 

31

SAMARBEIDS- 

MØTE 

Samarbeidsmøte mellom 

spinalenhetene i Norge. 

Tekst & foto: Anne-Beate Melheim 

RMS NYTT 

Hvert år møtes de tre Spinalenhetene og LARS til et 

samarbeidsmøte, og i år var det Spinalenheten ved 

Haukeland i Bergen sin tur til å arrangere. At det var 

Bergen sin tur å ønske velkommen i år var spesielt kjekt da 

de også feiret 20-årsjubileum (se egen artikkel om dette i 

denne utgaven av Patetra). 

Torsdag 20. september landet trøndere og østlendinger på 

Flesland i flott regndryss. Som alltid startet også årets 

samarbeidsmøte med innlegg fra hver enkelt avdeling 

hvor dagens status og hva som er nytt fra året ble 

presentert. Neste på programmet var tema livslang 

oppfølging, noe det var satt av god tid til å diskutere. Alle 

tre Spinalenhetene tilbyr livslang oppfølging, men har litt 

ulike prosedyrer for blant annet innkalling og lengde på 

opphold. Diskusjonen rundt dette gikk ut på erfaringene 

hver enkelt har og om avdelingene burde bli likere i sine 

rutiner. Viktigheten av den livslange oppfølgingen for å 

avdekke ryggmargsskaderelaterte utfordringer/ 

komplikasjoner som helsepersonell i kommunene kan 

unngå å oppdage ble påpekt flere ganger. 

Prosedyren for innkalling kan på noen måter være 

vanskelig å få helt likt da den også må følge prosedyrer 

satt på det sykehuset avdelingen ligger. Likevel vil det 

viktigste være at tilbudet er til stede ved behov, noe som 

det er ved alle tre avdelingene. Innholdet ved selve 

vurderingsoppholdet er mye likt ved Spinalenhetene, 

likevel er det noen forskjeller. Derfor kom det ønske om å 

lage en arbeidsgruppe med fagpersoner fra hver enkelt 

avdeling for å utarbeide noen standard rutiner for å sikre 

et tilfredsstillende tilbud til alle personer med en 

ryggmargsskade i Norge. LARS, som var representert ved 

Anders Nupen Hansen og Ingrid Njerve, var veldig enige i 

dette og vil også være en del av denne arbeidsgruppen. 

Overlege ved St. Olavs og leder av NORSCIR Annette 

Halvorsen hadde så et innlegg om NORSCIR/NordicSCIR. 

Spinalenhetene har samlet data til det norske 

ryggmargsskaderegisteret siden 2011, som betyr at en nå 

begynner å få samlet nok data til å bruke i forskning, 

statistikk osv. Dette er et svært viktig og nyttig arbeid for å 

kunne forebygge skader og forbedre behandling av 

ryggmargsskader. 

Etter lunsj presenterte Ingebjørg Irgens PhD-prosjektet 

om telemedisinsk trykksåroppfølging. Alle studiepasienter 

er nå inkludert, og man holder på med siste innspurt på 

den kliniske delen av prosjektet. 

Resten av torsdagen var satt av til 20-årsjubileet og 

kvelden ble avsluttet med jubileumsmiddag ved Kalfaret 

Brygghus. 

Fredagen møttes vi igjen kl. 08.30 og dagen startet med 

innlegg av overlege ved lungeavdelingen på Haukeland, 

Ove Fondenes. Han gikk gjennom ulike prosedyrer og hva 

en bør være bevisst på etter en pasient blir innlagt med en 

ryggmargsskade. Han påpekte også at uansett skadenivå 

bør en person med en ryggmargsskade bli utredet av 

lungelege med kunnskap om ryggmargsskader. Dette 

gjelder også de som har en eldre skade, les mer om 

lungefunksjon i den siste ABCen, ABC Lungefunksjon, på 

www.lars.no. 

Vi gikk så videre til presentasjon av mastergraden til 

fysioterapeut Unni Moen ved Haukeland, «test av 

rullestolferdigheter (WST-Q, norsk versjon). Dette vil det 

komme en artikkel om i et senere nummer av Patetra. 

De neste to timene var satt av til særfaglige grupper, der 

hver enkelt faggruppe satte seg sammen og hadde fokus 

på sine spesialiserte områder. Etter lunsj ble det en kort 

gjennomgang fra hver faggruppe om hva som ble diskutert 

og evt. videre avtalt samarbeid. 

Neste på programmet var tema Funksjonsforbedrende 

kirurgi, inkludert nye metoder for nervetransferering ved 

kirurg Rakel Gudmundsdottir. For mer informasjon, se egen 

artikkel av Leiv Hove og artikkel om Roy Wathne som selv 

har gjennomgått funksjonsforbedrende kirurgi. 


Elise Angeltveit, som er utdannet musikkterapeut, 

presenterte så sin mastergrad «Erfaringer med 

Musikkterapi i en Spinalenhet». Masteroppgaven ble til ved 

erfaringer hun gjorde på Spinalenheten i Bergen, og Elise 

fortalte om effekten musikkterapien hadde på pasienter 

som var innlagt der. Studien viser god effekt og Sunnaas 

kommenterte også gode erfaringer ved bruk av 

musikkterapeut i barneenheten. 

St. Olavs viste så frem det nye informasjonsmateriellet om 

seksualfunksjon etter en ryggmargsskade, utarbeidet ved 

Spinalenheten. Det har blitt to gode hefter, et for menn og 

et for kvinner. Heftene kan du finne på nettsiden til 

Spinalenheten ved St. Olavs, www.stolav.no. 

Sunnaas fikk siste innlegg for dagen og presenterte 

avdeling for ryggmargsskade for barn/unge og 

oppfølgingen barn får på Sunnaas. 

Samarbeidsmøtet ble avsluttet med en kort 

oppsummering og mange gode intensjoner om videre 

samarbeid. 

Spinalenheten ved Haukeland ønsker også å takke 

sponsorene av samarbeidsmøte. Takk til Coloplast, Boots 

Apotek, Wellspect, Mølnlycke, Permobil, Hjelpemiddel 

eksperten, Bardum og Quintet for flotte stands og god 

informasjon. 


33

KUN 

100,- 

PR. MND 

TRENINGSSAMARBEID MED IMPULSE GRANÅSEN 

I januar 2017 etablerte vi samarbeid med Impulse Granåsen om et treningstilbud til våre 

medlemmer. Mange treningsapparater der er spesielt godt tilrettelagt for bruk fra rullestol. 

Vi forsøker jevnlig å ha en sosial samling etter treningen. 

Tilbudet omfatter gratis adgang for ledsager. Det gis også adgang til alle de andre 10 treningssentrene 

Impulse har i Trøndelag. Prisen er kr 299,- per måned. Vi refunderer kr 199,- slik at 

egenandelen blir kr 100,- per måned. 

Vi gir det samme tilbudet til våre medlemmer som driver aktiv trening uansett hvor i Trøndelag de 

bor. Vi oppfordrer flest mulig til å benytte seg av tilbudet. Trening/aktivitet er bra både for fysisk og 

psykisk helse! 

Styret i LARS TRØNDELAG 

Tommy Borg (leder) | Hartvik Bakås | Odd Asmussen | Vibeke Sæther | Frank J Karlstad | 

Sander Sæther 



35

20-ÅRSJUBILEUM 

PÅ HAUKELAND 

Spinalenheten på Haukeland 

universitetssykehus er 20 år. 

Tekst: Tori Lunde Foto: Tori Lunde 

RMS NYTT 

Som dere leste om i forrige nummer av Patetra, 

åpnet Spinalenheten på Haukeland i mai 1998. 

Vi ønsket derfor å markere dette ordentlig, og da 

må vi jo markere det med våre venner. 

Markeringen ble derfor lagt til samarbeidsmøtet 

så vi fikk feiret med Trondheim, Sunnaas, LARS og 

våre samarbeidspartnere her i Bergen. 

Og selvfølgelig de som tok alle kampene for å få en 

Spinalenhet i Bergen, og de som var med å starte 

opp og la det gode grunnlaget for den avdelingen 

vi har i dag. 

Vi startet med en markering på konferanse 

senteret på Haukeland, her fikk vi historien om 

Spinalenheten med 5 fine foredrag. Jan Kåre Stura 

(LARS) om hvordan Spinalenheten ble til, Marit 

Grønning (overlege) om oppstarten, Leiv Hove 

(overlege, tetrakirurgi) om historien til 

tetrakirurgien, August Bakke (overlege, urolog) om 

hvordan praksis og håndtering av utfordringer 

innen urologi har endret seg, og Tiina Rekand 

(Overlege, Spinalenheten) viste hvordan vi har det i 

dag. Til slutt så vi på bilder fra 20 år og spiste kake. 

Mange tok turen til «Storstuen» for å feire med oss, 

det setter vi utrolig stor pris på. 

Kvelden avsluttet vi med festmiddag på Kalfaret 

Brygghus (gamle Hansa bryggeri). Vi storkoste oss 

med en treretters middag og mange fine taler. 

Tanker jeg sitter igjen med etter denne dagen er 

for en herlig gjeng vi er. Hvor gode vi er sammen, 

hvordan vi kan se hverandres styrker og bygge på 

det. Takk alle sammen for en fin feiring, så håper vi 

andre også så det denne dagen, slik at vi kan får 

ressurser til å utvikle oss videre sammen. 



37

Minneord Lise 

Bjerke 1951–2018 

Lise Bjerke er død. 

Helt siden før LARS ble stiftet har ryggmargsskadde hatt en viktig støttespiller i Lise Bjerke. Ikke bare lokalt på Vestlandet, 

men også sentralt. Lise har jobbet tett med ryggmargsskadde fra hun begynte som sykepleier ved Nevrologisk avdeling på 

Haukeland sykehus i 1982 til hun gikk av med pensjon i 2016. Fra slutten av 1980-årene arbeidet hun som 

avdelingssykepleier både på Nevrologisk avd. og på spinalenheten på Haukeland universitetssykehus. 

Lise var svært sentral og meget engasjert i arbeidet med å få etablert spinalenheten på Haukeland universitetssykehus. 

Hun var med i flere utvalg som arbeidet med å få på plass spinalenheten. Dette var en langvarig prosess, men Lise var aktivt 

med og var alltid konstruktiv i dette arbeidet. Det var Lise som kom med forslaget om at spinalenheten kunne få plass 

akkurat der den er i dag. 

To fagpersoner som nå har gått bort. 

Avdelingssykepleier Lise Bjerke og ledende fysioterapeut Olav Gjelsvik på LARS-konferanse på Hotel Ullensvang. 

Lise Bjerke har alltid vært opptatt av trykkforebygging og sårbehandling. Hun har holdt utallige foredrag om viktigheten av 

trykkavlastning, både for helsepersonell og ryggmargsskadde. 

Hun har også i mange år vært ekspertrådgiver på trykkavlastning ved sentrale innkjøp hos NAV. 

Lise har også alltid vært en pådriver for at alle skal ha muligheten til å leve selvstendig å kunne ha et aktivt liv. 

Lise Bjerke døde 29. november, 67 år gammel etter kort tids sykdom. 

Takk for den store innsatsen du har gjort for både for oss ryggmargsskadde og for mange andre som har nytt godt av alt du 

har bidratt med. 

Skrevet av Jan Kåre Stura 



39

FUNKSJONS- 

FORBEDRENDE KIRURGI 

20 år med funksjonsforbedrende 

kirurgi ved tetraplegi. 

RMS NYTT 

Tekst & foto: Leif M. Hove - Ortopedisk avd. Haukeland Uni.sykehus 

[Professor og seksjonsoverlege] 

Verdens eldste kirurgiske dokument, The Edwin Smith 

Surgical Papyrus, som dateres tilbake til ca. 1500 f.Kr, 

omtaler en pasient med tetraplegi som eksempel nr. 31 

(Fig 1): «En pasient som har brukket nakken og blitt lam i 

armer og ben, skal ikke behandles». Det var budskapet. Slik 

var det også i flere tusen år frem til de første avdelingene 

for ryggmargsskadde ble etablert i begynnelsen av forrige 

århundre. 

Orthotic Devices 

Fig 2: Ekstern skinne for stabilisering av håndledd og fingre 

Fig. 1: The Edwin Smith Surgical Papyrus 

Da man på 1920 tallet hadde erfart at disse pasientene 

kunne overleve sin alvorlige skade, oppsto diskusjoner om 

man kunne forbedre funksjonen til pasienten. Det var 

særlig arm- og håndfunksjon man fokuserte på. 

Man konstruerte noen eksterne metallskinner med 

bevegelige ledd som samtidig kunne låses i tjenlige 

posisjoner, for å holde forskjellige gjenstander (Fig 2). 

Dette viste seg å være til stor hjelp for mange pasienter, 

særlig i USA hvor disse skinnene var allment tilgjengelig. 

Parallelt med dette hadde innovative kirurger begynte 

med seneforflytninger hos pasienter med perifere 

nerveskader i overekstremitetene. Den amerikanske 

kirurgen Sterling Bunnell (1882-1957) var en av pionerne på 

dette området. Under den andre verdenskrig fikk Bunnell 

henvist et stort antall ryggmargsskadde amerikanske 

soldater med spørsmål om man kunne gjøre noe for å 

bedre håndfunksjonen hos disse pasientene. Han utførte 

så de første seneforflyttingene på pasienter med 

ryggmargsskader og viste at man kunne gjenskape 

håndfunksjon hos noen av disse. 

Mange trodde nå at man kunne etablere et fast operativt 

tilbud for funksjonsforbedrende kirurgi til denne 

pasientgruppen. Men så kom polio-epidemien som utover 

på 1950-tallet la beslag på enorme resurser innen 

rehabilitering og ortopedisk kirurgi. 

Den skotske kirurgen Douglas Lamb lanserte en alternativ 

metode som han kalte «the natural tenodesis grip». Han 

tapet pasientens fingre i maksimal bøyd posisjon i mange 

uker. Dette førte til en viss tilstivning av fingerleddene men 


ga samtidig et slags grep mellom tommel og øvrige fingre 

når man bøyde håndleddet oppover. På den måten kunne 

pasienten holde enkelte gjenstander. Dette ble de neste 

tiårene standard behandling hos pasienter med 

tetraplegi. 

På 1970-tallet var professor Erik Moberg (1905-1993) blitt 

pensjonist etter travle år som sjef på ortopedisk avdeling i 

Gøteborg. Han hadde besøkt Sterling Bunell kort etter 

andre verdenskrig, og hadde hørt om hans operasjons 

metoder for funksjonsforbedrende kirurgi på over 

ekstremiteten. I løpet av de neste årene forbedret han og 

utviklet nye metoder for å gjenskape gripefunksjon i 

hånden. Han publiserte sine erfaringer i internasjonale 

tidsskrift og besøkte en rekke land for å lære kolleger å 

operere disse pasientene. 

På 1990-tallet ble det etablert en «utenlands-milliard» 

hvor regjeringen betalte for behandling i utlandet hvis det 

ikke var tilgjengelig behandling i Norge. Enkelte 

ryggmargsskadde fikk derfor gjort slike operasjoner i 

Gøteborg. 

Da Spinalenheten på Haukeland Universitetssykehuset 

åpnet i 1998, arrangerte man et åpningsseminar med 

inviterte forelesere fra hele landet. Seksjonsoverlege 

Harald Russwurm (1936-2016) fra Trondheim var invitert for 

å snakke om funksjonsforberedende kirurgi på 

overekstremiteten. Han hadde vært en periode i Gøteborg 

hos Erik Moberg og hadde også invitert Moberg til å gjøre 

noen operasjoner ved St. Olavs Hospital i Trondheim. 

Etter foredraget ble han spurt av leder for Nevrologisk 

avdeling, professor Johan Årli om det var noen kirurger i 

Bergen som kunne ta opp denne virksomheten. «Professor 

Leiv Hove kunne være en aktuell person» svarte 

Russwurm. Dagen etter ble jeg kontaktet av professor Årli 

med en formell forespørsel om jeg kunne påta meg å 

starte opp denne type kirurgi i Bergen. 

Det etterfølgende året ble brukt til kompetanseoppbygging 

med studiereiser til en rekke internasjonale 

sentre for å lære denne høyspesialiserte kirurgien. Lengst 

tid var jeg i Gøteborg hvor Mobergs etterfølger, overlege 

Arvid Ejeskär, var leder for den operative virksomheten på 

tetraplegikere ved Sahlgrenska Universitetssjukhuset. 

Fig 3: Professor Erik Moberg 

Han var også i Norge hvor han opererte en håndfull 

pasienter i Trondheim og Oslo. I Bergen ble det også 

operert et par pasienter av egne leger. På den tiden hadde 

man ikke egne avdelinger for ryggmargsskadde. 

Den nødvendige og langvarige opptreningen etter kirurgi 

ble derfor ikke alltid gjennomført, slik at resultatene for 

pasientene ikke ble tilfredsstillende. I vårt naboland ble 

det imidlertid etablert ryggmargskade-enheter som i nært 

samarbeid med kirurgene hadde stor suksess med denne 

behandlingen. 

På Haukeland Universitetssykehus ble det fra Nevrologisk 

avdeling gjort en rekke henvendelser til kirurgene om å ta 

opp denne formen for kirurgi. Særlig spesialfysioterapeut 

Olav Gjelsvik var en pådriver for å få etablert en slik 

virksomhet. Trange budsjetter på sykehuset førte til at 

ingen av de opererende avdelingene etterkom ønsket fra 

nevrologene. 

Fig 4: Overlege Arvid Ejeskär, Gøteborg 

Vel tilbake på Haukeland begynte arbeidet med å få 

organisert en slik ny virksomhet. Det viste seg at det ikke 

var personell-ressurser til å etablere en fast ny 

virksomhet. Det var ingen penger til å sende fysio- og 

ergoterapeuter eller operasjons- og anestesisykepleiere 

på kurs. Heller ikke å engasjere unge leger til å assistere 

ved operasjonene. 


41

Jeg fikk imidlertid grønt lys fra ledelsen ved Ortopedisk 

avdeling til å operere på «ledige» operasjonsstuer, dvs. når 

noen av de andre kirurgene var på kurs, eller under 

høstferie- og vinterferieperioder. Jeg fikk også midler til å 

invitere overlege Ejeskär som gjesteoperatør og assistent 

ved de første operasjonene. «Han ville komme hvis han 

kunne få gå på ski når han var i Norge», svarte han. 

Så var utfordringen å finne en pasient som var villig til å 

prøve en ny type behandling og som var villig til å komme 

på kort varsel når vi fikk en ledig operasjonsstue. 

Først etter årtusenskiftet fant vi en pasient som våget å 

være den første til å bli operert. 

Det vi kunne tilby pasienten var rekonstruksjon av 

tricepsfunksjonen på overarmen slik at pasienten kunne 

strekke i albueleddet. I tillegg evne til å stabilisere 

albueleddet som er viktig for den senere rekonstruksjonen 

av håndgrepet. Dette blir utført om lag 6 måneder etter 

albueoperasjonen. Operasjonen for gripefunksjon består i 

seneforflyttinger for å gjenskape nøkkelgrepet mellom 

tommel og pekefinger, og håndgrepet mellom de fire 

fingrene og håndflaten. 

gjort første operasjon i Gøteborg som ledd i 

«utenlandsmilliarden». Denne var nå avsluttet. 

Det ble nå nødvendig å styrke staben på Haukeland 

Universitetssykehus. Jeg spurte overlege Eivind 

Strandenes fra Plastikkirurgisk avdeling om han ville være 

med i teamet rundt disse pasientene. Han var villig, og vi 

fikk i stand et meget hyggelig samarbeid. Vi fikk også fast 

operasjonsdag ved at Ryggseksjonen på Ortopedisk 

avdeling ga fra seg en operasjonsdag pr. måned til disse 

pasientene. Vi reiste til Sunnaas og undersøkte pasienter 

der, både ny-skadde og pasienter som vi allerede hadde 

operert. Vi bidro også med faglige foredrag på internmøtene 

på Sunnaas. Etter hvert kom det flere pasienter 

fra Sunnaas enn fra Bergensregionen. 

Da den nordiske spinalskadekongressen (NoSCoS) ble 

arrangert i Bergen i 2005 fikk vi en egen seksjon hvor de 

forskjellige faggruppene i «Tetra-teamet» fortalte om sine 

erfaringer etter 5 år med funksjonsforbedrende kirurgi. 

I 2009 lyste Helsedirektoratet ut en ny runde med 

«Nasjonale tjenester» (tidligere kalt «Landsfunksjoner»). 

Vi laget en søknad som ble sendt tjenestevei gjennom 

systemet. Etter lange høringsrunder fikk vi brev om at vi 

hadde fått tildelt Landsfunksjon for denne virksomheten. 

Direktoratet hadde gitt oss det velklingende navnet 

«Nasjonal behandlingstjeneste for funksjonsforbedrende 

kirurgi på overekstremiteten ved tetraplegi». I tildelingen 

var det presisert at virksomheten skulle drives i nært 

samarbeid med de regionale spinalenhetene Sunnaas, St. 

Olav og Haukeland. Vi fortok den høytidelige åpning av 

virksomheten ved å arrangere at fagseminar med 

deltakere fra de regionale spinalenhetene (Fig 6). 

Fig 5: Vår første pasient som fikk rekonstruert albuefunksjon og 

gripefunksjon høyre side. Venstre arm på bildet er ikke operert. 

De neste årene hadde virksomheten et visst dugnadspreg. 

Vi hadde ingen faste operasjonsstuer eller annet fast 

personale. Fysio- og ergoterapeutene på Spinalenheten 

gjorde imidlertid en fantastisk jobb slik at pasientene fikk 

et meget tilfredsstillende sluttresultat etter 

behandlingen. 

I 2003 ble vi kontaktet fra Sunnaas Sykehus med spørsmål 

om vi kunne operere pasienter også fra deres helseregion. 

De første vi opererte derfra var pasienter som hadde fått 

Fig 6: Klinikkdirektør Lars Oddvar Arnstad foretok den høytidelige 

åpningen av den nye nasjonale tjenesten på Haukeland. 


Ved tildelingen av nasjonalt ansvar for denne 

behandlingen ble virksomheten organisert i fastere 

former. Vi fikk faste operasjonsstuer og fikk ansatt faste 

fysio- og ergoterapeuter og fagansvarlig sykepleier. Vi fikk 

også to leger til i staben: overlege Rakel Gudmundsdottir 

og lege i spesialisering Truls Hanestad. 

intakt muskel (mindre viktig muskel) til en muskel med 

tapt funksjon, ble håndgrepet bedre og mer funksjonelt. 

Vi tok også initiativ til å etablere en nordisk ekspertgruppe 

for kirurger, fysio- og ergoterapeuter som var knyttet til 

den operative virksomheten (Nordic Tetra Hand Group, 

NORTH). Vi arrangerte møter i de fem nordiske byene hvor 

disse nasjonale tjenestene var lokalisert (Gøteborg, 

Bergen, Reykjavik, København og Helsinki). Vi arrangerte 

kurs for nordiske fysio- og ergoterapeuter og betalte for 

europeiske kurs og hospitantopphold ved internasjonale 

sentre. 

Vi laget en nettside som viser hvilket tilbud vi kan gi 

pasientene (www.tetrahand.no). Det er link til nettsiden 

på pasientforeningens hjemmeside. Siden blir fortløpende 

oppgradert. (Den tilsvarende svenske nettsiden finnes på 

www.tetrahand.com). 

Det skjedde også en utvikling av det faglige tilbudet vi 

kunne gi til pasientene. Det kom bedre suturmaterialer og 

nye suturteknikker som tillot tidlig mobilisering etter 

senekirurgi. Vi fikk nye typer implantater, såkalte 

vinkelstabile plater, når vi skulle stive av ledd. Disse tålte 

også tidlig mobilisering. Andre forbedringer og 

modifikasjoner gjorde at vi kunne gjøre hele 

rekonstruksjonen av et håndgrep i én operasjon. Dette 

førte riktignok til at operasjonene tok lenger tid, men man 

sparte en sykehusinnleggelse for pasienten. 

Fig 7: Fotocollage sendt oss fra en av våre pasienter 8 måneder etter 

rekonstruksjon av håndgrep. 

Som konklusjon tyve år etter at oppdraget ble gitt, kan vi si 

at etter en forsiktig start, har dette blitt en 

suksesshistorie. De kirurgiske teknikkene har vist seg sikre 

og effektive til å gi pasienten kontroll over albuefunksjon 

og et tjenlig håndgrep. Det er få komplikasjoner til denne 

virksomheten som imidlertid krever et nært samarbeid 

mellom en rekke personellgrupper. 

Professor Hove (leder 1998-2018) ble i sommer pensjonist. 

Ny leder av «tetra-kirurgien» i Norge er overlege Rakel 

Gudmundsdottir. 

Det siste kvantespranget av forbedringer kom da 

nerveflytting ble introdusert. Ved å flytte en nerve fra en 

Tetra-teamet på Haukeland. 


43

DOBBEL 

RMS NYTT 

TRICEPSOPERASJON 

Funksjonsforbedrende kirurgi har 

gitt Roy Wathne en ny hverdag. Tekst/intervjuet av: Anne Beate Melheim Foto: Roy Wathne 

Etter en fallulykke i 2013 fikk Roy Wathne en nakkeskade 

(C4-C5 skade) som gjorde han lam fra brystet 

(brystvortene) og ned. Skaden ga lammelser i armene 

som gjorde mange ting i hverdagen til en utfordring. 

På et opphold på Spinalenheten ved Haukeland i Bergen 

på slutten av 2014 fikk han informasjon om 

funksjonsforbedrende kirurgi. 

- «Da jeg ble fortalt om hva som var mulig og at dette 

kunne være aktuelt for meg fikk jeg en liten wow-følelse. 

Samtidig var det litt skummelt å høre om hvor lang tid 

armen måtte være i ro etter operasjonen og regimet som 

fulgte.» 

Operasjonene som var aktuelt for Roy i første omgang var 

tricepsoperasjonene, og den første tok han i oktober 2016. 

I tiden etter operasjonen må personen ha armen i en 

skinne som holder armen 20 grader ut ifra kroppen i 9 

uker. Etter 3 uker blir den første skinnen byttet ut med en 

justerbar skinne der en gradvis øker muligheten for å bøye 

i albuleddet. 

- «Jeg hadde en del smerter, men det vil sikkert være 

individuelt. Selv om jeg visste at en måtte være i ro med 

armen, så er det vanskelig å være helt forberedt på 

hvordan det er før en er der. Det er klart det er en 

påkjenning, men det er absolutt verdt det. Jeg måtte 

tilrettelegge litt hjemme, som å flytte vaskemaskina ut fra 

badet for å få plass til at armen kunne være strekt ut. Det 

var likevel ikke noe stort problem.» 

Og verdt det må det ha vært, for kun et år etter den første 

tricepsoperasjonen tok Roy samme operasjon på den 

andre armen. 

- «Det gikk mye lettere med den andre operasjonen, da 

visste jeg hva jeg gikk til og var mye mer forberedt. Når jeg 

tok den første var jeg veldig forsiktig og redd for å gjøre 


noe feil, mens den andre gangen var jeg tryggere på hva 

a r m e n o g k r o p p e n t å l t e , n o e s o m g j o r d e 

rehabiliteringstiden lettere.» 

Triceps er en muskel på overarmens bakside og sørger for 

at armen kan rette seg ut. Mangel på tricepsfunksjon kan 

gjøre det vanskelig å strekke ut armen, løfte den mot 

tyngdekraft og ha kontrollerte og stabile bevegelser. 

- «Før operasjonen var til dømes det å trykke på en 

lysbryter en utfordring og jeg måtte kaste armen for å få 

det til. Nå gjør jeg det kontrollert.» 

Roy trekker frem flere ting i hverdagen som er blitt lettere, 

som å pusse tenner, trykke på en kontroll, bruke nettbrett, 

påkledning, forflytting, det å kunne bruke manuell stol og 

også ha større mulighet til å kunne skifte litt sittestilling i 

den elektriske stolen. 

- «Jeg mestrer mer og kan være mer delaktig, og oppdager 

flere og flere ting som jeg plutselig nå får til som var 

vanskelig før. Det å ha fått tricepsfunksjonen tilbake gjør 

også at jeg kan trene mer – ikke bare triceps, men også 

bakside av skulder fordi triceps stabiliserer.» 

Neste år har Roy planer om å ta operasjon på venstre 

hånd også, denne vil være litt annerledes. Målet vil være å 

få god styrke i håndleddet som sammen med noen mindre 

justeringer gir et forsterket tenodesegrep i både tommel 

og fingre. Prosedyren er 3 uker med skinne natt og dag, og 

deretter skinne på natt i 6 uker. Daglige øvelser, og starte 

trening i lettere daglige aktiviteter etter 3 uker, 

styrketrening etter 9 uker. 

- «Påkjenningen med narkoser, smerter og regimet etter 

operasjonene er selvsagt tøft, men det blir lettere for hver 

gang om en trenger å ta flere. Og den gulrota en sitter 

igjen med er så stor ved å klare så mye mer at en glemmer 

fort den tiden det tok. Når jeg sitter her i dag er jeg veldig 

glad for at jeg har gjort det og jeg hadde lett gjort det igjen. 

Nå jobber jeg 50–60% i uken, noe jeg ikke hadde klart uten 

operasjonene. Og ikke minst kan jeg gi de jeg er glad i en 

god klem». 

I høst hoppet Roy også i fallskjerm for første gang, noe 

som ga mersmak og han er klar for neste hopp så fort 

sesongen er i gang igjen. Dette kan du lese mer om i egen 

artikkel. 

I april i år tok Roy en ny operasjon, denne gangen en 

grepsforbedrende i høyre hånd. Hovedmålet for Roy var å 

kunne holde en kopp og bruke vanlig bestikk. 

- «Før brukte jeg spesialbestikk, men jeg glemte det ofte 

hjemme når jeg var ute og spiste og da endte det med at 

andre måtte hjelpe meg. Nå klarer jeg å bruke vanlig kopp 

og bestikk. Det høres kanskje lite ut, men det betyr veldig 

mye». 

Operasjonen Roy har tatt gjør at når han tar håndleddet 

ned slipper grepet og frigjør tommelen. Når han tar opp 

håndleddet og strammer muskelen får han et sterkt grep i 

både tommel og fingre. 

- «Før operasjonen tenkte jeg at jeg skulle kunne løfte 

syrekanner på 25 kg, etter operasjonen er jeg blitt litt mer 

realistisk.» Kanskje syretankene ikke er helt innen 

rekkevidde enda, men Roy poengterer at grepet er blitt 

veldig sterkt og han klarer å løfte ganske tungt. «Etter 

operasjonen har jeg slitt litt med stivt fingre, men nå 

bruker jeg en skinne på natta og det blir bedre og bedre.» 

Selge? 

Har du utstyr/kjøretøy, motorisert eller ei, eventuelt annet spennende på teknisk 

hjelpemiddel-fronten du tenker å selge* og som du tror kan være interessant for LARS 

medlemmer? Send oss da info m/bilde så skal vi prøve å få det ut til leserne av Patetra! 

*Gjelder kun LARS medlemmer og privatannonser i nevte kategorier. PS! Annonser for strikka ullsokker og håndspikka 

tresleiver får du sende Husflidens medlemsblekke :-) 


45

TAKK, LEIF HOVE 

Leiv Hove hadde avslutningsseminar og festmiddag 16. november og har nå gått over i 

pensjonisttilværelsen. Han har dermed sendt stafettpinnen videre til Rakel Gudmundsdottir og 

hennes team på Haukeland. 

LARS ønsker å utrykke sin takknemlighet for alt du har gjort for oss ryggmargsskadde og da spesielt 

for tetraplegikerne. Hvordan du har sett oss og jobbet for at vi skal få en bedre hverdag. 

Du har beskrevet det så godt i ditt innlegg, hvor mye egeninnsats og fritid du har brukt for å bygge opp 

det tilbudet som nå finnes og er godt etablert for oss. Så nå ønsker vi deg lykke til med 

pensjonisttilværelsen – og nyt livet! 

Hilsen LARS 


«Innovasjon» i Kambodsja 


47

Ny 

fast spalte 

i Patetra! 

SPØR YVONNE 

Fra første Patetra utgave neste år vil sexolog Yvonne Dolonen 

ha en fast spalte der hun svarer på spørsmål fra Patetra’s lesere 

relatert til ryggmargsskade og sex og samliv. 

Så har du spørsmål som du ønsker svar på kan du allerede nå 

sende inn dette/disse til sexologen@lars.no 

Sender du inn spørsmål og ønsker å være anonym skal du selvsagt få lov til det, men velg 

da i så fall en fiktiv underskri vi kan bruke i stedet for. 

48 



49

Er du ikke medlem enda? 

Vi tar godt vare på medlemmene 

v å r e , o g k a n t i l b y a l t f r a e t 

engasjerende fellesskap, nyttig 

informasjonsmateriell, støtte og 

v e i l e d n i n g t i l k o m m e r s i e l l e 

medlemstilbud. Som medlem kan du 

delta aktivt til å påvirke samfunnsforholdene 

for funksjonshemmede 

eller bruke dine egne erfaringer til å 

hjelpe andre. 

Meld deg inn i dag! 

Gå til www.lars.no meld deg inn 

under «Bli med» 

10 smarte tips for å ta gode bilder med 

mobilkamera til dine artikler i Patetra! 

1 :: Hold "kameraet" stødig! 

Bruk volumknappen istedet 

for å trykke på skjermen, det 

minimerer bevegelse i bildet. 

2 :: Tenk på komposisjon, 

innramming og utsnitt! 

Ta bilder fra flere vinkler. 

3 :: Tenk på bakgrunnen! 

En rotete bakgrunn kan 

ødelegge helhetsinntrykket. 

4 :: Hold optikken ren! 

5 :: Rett opp horisonten! 

6 :: Fotografer folk forfra! 

7 :: Ta mange bilder! 

8 :: Ikke bruk zoom! 

Prøv også å unngå bruke blits 

i størst mulig grad. 

9 :: Bruk HDR-modus! 

10 :: Fokusér! 

Med et trykk kan du få mobilen 

til å fokusere akkurat der du vil. 

Informasjon til dere som sender inn artikler (tekst og bilder) til Patetra redaksjonen. 

Send tekst og bilder separat (ikke inkluder dem i f.eks Word-dokumenter o.l.), bruk heller henvisninger til hvor i 

teksten bildene ønskes plassert (kan ikke garantere de havner der) og ønsket bildetekst. 

Send original bilder med høy oppløsning (kun 300 dpi eller mer blir brukt i artikkelen). 

50 

Tekst sendes inn som «rå-tekst». Fine og fancy oppsett er bortkastet tid - bruk heller tiden på å ta gode bilder 


info 

- en mangfoldig og levende landsforening! 

Landsforeningen skal ivareta ryggmargsskaddes interesser, og spre informasjon om følger av 

ryggmargsskade til alle. Foreningen skal dessuten arbeide for at ryggmargsskadde får et best 

mulig behandlingstilbud og en best mulig livskvalitet. Arbeidet for å forebygge 

ryggmargsskader skal også prioriteres. 

KONTAKPERSONER LARS LOKALLAG 

LARS AGDER 

Jørgen Håvorstad Johansen 

Mob. 952 87 273 

E-post: jorgen.johansen@lars.no 

LARS FINNMARK 

Kjell Magne Johansen 

Mob. 470 13 663 

E-post: kjell.johansen@lars.no 

LARS HEDMARK|OPPLAND 

Anders Nupen Hansen 

Mob. 976 43 232 

E-post: anders.hansen@lars.no 

LARS HORDALAND 

Marius Loftheim 

Tlf. 55 31 22 64 

Epost: marius.loftheim@lars.no 

LARS NORD VEST 

Mariann Løvik 

Mob. 993 20 013 

E-post: mariann.lokvik@lars.no 

LARS OSLOFJORD VEST 

Leif Helge Svae 

Mob. 917 56 746 

E-post: leif.svae@lars.no 

LARS ROGALAND 

Geir Inge Sivertsen 

Tlf. 51 66 73 78 - Mob. 917 77 639 

E-post: geir.sivertsen@lars.no 

LARS TROMS 

Kontakt hovedstyret 

E-post: hovedstyret@lars.no 

LARS TRØNDELAG 

Tommy Borg 

Mob. 936 92 408 

E-post: tommy.borg@lars.no 

LARS ØST/OSLO 

Marianne Graham Hjelmen 

Mob. 926 52 673 

E-post: marianne.hjelmen@lars.no 

LARS WEB & SoMe 

lars.no 

Her finner du blant annet vår treningsbok og 

ABCer i PDF-format, samt tidligere utgaver av 

Patetra som du gratis kan laste ned. 

Facebook-gruppen vår kalles (på FB): 

LARS – Landsforeningen for 

Ryggmargsskadde 

Dette er en åpen gruppe hvor man kan legge 

ut info og få gode diskusjoner om temaer 

angående det å ha en ryggmargsskade. 

KONTAKT LARS 

Send e-post til: kontakt@lars.no 

E-post til Hovedstyret: hovedstyret@lars.no 

PATETRA REDAKSJONEN 

Denne gangen må vi si takk for det gamle og 

godt nytt år. Av forskjellige grunner fikk vi ikke 

bladet ut før over nyttår. VI har derfor flyttet 

deadline for nr 4 i 2019 til 15. november. Vi 

håper dette skal gi oss litt rom for uforutsette 

hendelser. Vi gleder oss til å ta fatt på et nytt 

år og synes spesielt den faste spalten med 

sexolog Yvonne blir spennende å se 

utviklingen av. Husk å send oss artikler og 

ønsker om tema vi skal skrive om, også i 2019. 

Godt Nytt År fra Redaksjonen 


51

Mottaker: 

52

Patetra #4 - 2018

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template ?