BLOODGROUP - Forsiden - Foreningen Norden

www2.norden.no

BLOODGROUP - Forsiden - Foreningen Norden

magasinet

NORDEN

Nr. 4 – 2009

TEMA:

FORENINGEN NORDEN 90 ÅR

• Abbediengen hovedgård

portrettet:

RIGMOR AASRUD

ny nordisk samarbeidsminister

Islandske

BLOODGROUP

kunsten å snu krisa

Nordvision 50 år

Akvarellisten Lars Lerin

www.norden.no 04/2009 1


2

LEDER

Til slutt...

Året går mot slutten og kulturminneåret likeså.

Flere av foreningens lokallag har jaktet nordiske

kulturminner i nærmiljøet og dokumentert det

man fant. Vi presenterer et par av lagenes jaktutbytte

i magasinet.

Med årets slutt setter vi også punktum for

Foreningen Nordens 90-årsmarkering i magasinet

med noe av det mer betydningsfulle

for foreningen de siste årene: Abbediengen

hovedgård. Sentraladministrasjonens tilholdssted

i mer enn 30 år, og også et praktfullt

nordisk kulturminne i seg selv.

En av mine favorittkunstnere er Lars Lerin. Noen

vil kalle ham en av Europas beste akvarellister.

Jeg sier ikke imot. Jeg traff ham en høstdag i

Värmland. Les hva Norden betyr for ham.

Mot slutten av året inntreffer også det som

mange kaller den viktigste konferansen noen-

NESTE NUMMER:

Norden nr. 1/2010

kommer ut i slutten

av mars. Frist for innlevering

av materiell

er 15. februar 2010.

PÅ FORSIDEN:

Islandske

Bloodgroup.

Foto: Thomas Olsen.

Les intervjuet

på side 20-23

04/2009 www.norden.no

UTGIVER:

Foreningen Norden

Harbitzalléen 24, N-0275 Oslo

Telefon: (+47) 22 51 67 60

Telefax: (+47) 22 51 67 61

E-post: foreningen@norden.no

Nett: www.norden.no

ISSN:

1890-2103

OPPLAG:

5500

sinne: Klimatoppmøtet i København, der Norden

spiller en sentral rolle. Men gjør vi fortsatt

det i en global sammenheng? Ikke alle mener

det. Les om en av dem i dette magasinet Norden,

som altså er det siste for året.

Men før vi har rukket å si God Jul, så er det her

igjen – et nytt år. Slik er det alltid. Og med det,

nye muligheter, ny giv og ny inspirasjon.

Til da: God jul og et godt nytt år.

PER RITZLER

Generalsekretær

ANSVARLIG UTGIVER:

Per Ritzler

E-post: per@norden.no

REDAKTØR:

Kathrine H. Eriksen

E-post: kathrine@norden.no

DESIGN/LAYOUT:

Kathrine H. Eriksen

TRYKK:

EcoPrint

INNLEGG:

Innlegg sendes på e-post eller

til Foreningen Norden per post.

Redaksjonen tar ikke ansvar

for materiell som ikke er bestilt.

Innsendte artikler blir ikke

returnert dersom det ikke blir

bedt om det. Redaksjonen forbeholder

seg retten til å redigere

artikler og til å bruke disse

Foreningen Nordens internettsider:

www.norden.no

ABONNEMENT:

Dette får du gjennom et

medlemskap i Foreningen

Norden. Meld deg inn på våre

nettsider: www.norden.no eller

benytt innmeldingsblanketten

bak i bladet. Du kan også melde

deg inn ved å sende en e-post

til foreningen@norden.no

Redaksjonen ble avsluttet

28. november 2009.


INNHOLD

12

2

3

4-7

8-9

10-11

12-15

16-17

18-19

20-23

Leder

Innhold

20

8

FN 90 år: Abbediengen Hovedgård

Nordisk TV-samarbeid fyller 50 år

Helt på grensen

Portrettet: Rigmor Aasrud

Klimatambassadören

Akvarellisten Lars Lerin

Bloodgroup – kunsten å snu krisa

24-25

26-27

28-29

30-31

32

33

34

35

36

18

FNUF på UMR

Den nordiske ånd i Argentina

Nordiske kulturminner

Nytt fra våre lokallag

Nordisk Gjestebud 2010

Medlemsinfo/innmelding

Nordens medlemsshop

Nordisk boktilbud fra Norli

Et dypdykk i Nordens arkiv

www.norden.no 04/2009 3


Harbitzalléen 24 er adressen til Abbediengen

hovedgård. Alléen opp til huset het Abbediengen

allerede før husets nye eiere ga den dets nye

navn.

Nordens hus

Abbediengen Hovedgård har i over 30 år vært Foreningen Nordens hovedkvarter. Men historien

om huset går naturlig nok mye lenger bak i tiden. Ja kanskje så langt som til vikingtiden og

svartedauden. TEKST: PER RITZLER

4

04/2009 www.norden.no


TEMA: FORENINGEN NORDEN 90 ÅR

Foreningen Norden fyller 90 år i år. Det er medlemmer, partnere, positive politikere og ildsjeler som gjør

foreningen til det den er. Det er prosjekter, ideer, mot, fantasi og samarbeid som setter nordiske spor

og driver utviklingen videre. Som inspirasjon for både foreningen og det fortsatt nordiske, grenseløse

samarbeidet skriver vi i magasinet i løpet av hele jubileumsåret om mennesker, hendelser og i dette

nummeret om en bygning som har og har hatt betydning for Foreningen Norden.

Peisestuen med åpning mot hage og epletrær bak huset. Den store peisen er en av flere i huset som sammen med bad i marmor og flotte steinterrasser utendørs bærer

spor av steingrossisten Sigurd Rønnes tid som husets herre.

De første notatene om gården utelukker

ikke at den kan ha blitt en ødegård etter

Svartedauden og andre epidemier som herjet

Oslodalen på 1300-tallet. Mange ødegårder ble

brukt av bonden fra en større gård, og i skatte-

lister fra 1500-tallet fremgår det at Ullern

brukte ødegårdene Grimstad og Abbediengen.

Abbediengen har også i følge gamle notater

vært gods under klosteret på Hovedøya og

siden under kronen. En stund sannsynligvis

også underlagt Bygdøy kongsgård.

STORTINGSPRESIDENT HARBITZ

Som så mange andre bruk i Vestre Aker ble også

gårdsbruket på Abbediengen kjøpt opp av en

velstående Christianiaborger, og i 1874 kjøper

grosserer i finere kolonialvarer, Gottfried

Harbitz, Abbediengen gård. Hans sønn Georg

Harbitz bodde som voksen på Abbediengen gård

hos sin sønn etter at han hadde trukket seg tilbake

fra det offentlige liv som stortingspresident.

På denne tiden var det fortsatt gårdsbruk på

Abbediengen, med et titalls kuer, en hest og en

forpakter som sørget for driften.

STEINGROSSERER RØNNE

I 1916 blir eiendommen utparsellert og solgt

www.norden.no 04/2009 5


6

TEMA: FORENINGEN NORDEN 90 ÅR

I den gamle spisestuen inntar Foreningen Nordens administrasjon og gjester sine måltider den dag i dag. Imidlertid med modernistisk nordisk preg gjennom designede

spisemøbler fra den kjente danske arkitekten og designeren Arne Jacobsen, i lyset fra danske PH-lamper.

til steinindustrimannen Sigurd Rønne, som et

nokså ordinært våningshus på et gårdsbruk.

Rønne begynte et omfattende oppgraderingsarbeid

de neste årene. Blant annet manglet

en kjeller under hovedhuset da Rønne flyttet

inn, så huset ble jekket opp og det ble bygget en

ordentlig kjeller. En stor sidebygning til gården

hvor to frøkner Harbitz hadde bodd ble

revet omkring 1918.

GÅRDEN BRENNER!

På slutten av 1920-tallet brant det på Abbedi-

04/2009 www.norden.no

engen gård, angivelig grunnet en feil i det elektriske

anlegget. Hovedgårdens gjester som i dag

tar seg en tur inn i peisestuen, ser umiddelbart

en kopi av Edvard Munchs maleri ”Brann på

hospitalet” på veggen. På grunnlag av pleierne

som på kunstverket løper ut fra det brennende

huset, er det lett å tro at det er et hospital, men

nei – det er altså Abbediengen hovedgård.

Med flammer fra taket stigende mot den

mørkeblå himmelen har den verdensberømte

kunstneren fra Ekely fanget hendelsen på

lerretet. Dette etter at han angivelig også skal

ha vært med i arbeidet med å slukke brannen.

Historien forteller at Munch tilbød Rønne

maleriet med det brennende huset, men at

Rønne takket nei.

KOLLEKTIV I HOVEDGÅRDEN

Da Sigurd Rønne gjenoppbygget huset

etter brannen i 1927 engasjerte han den kjente,

norske arkitekten Arnstein Arneberg som satte

sitt preg på huset både eksteriørt og interiørt,og

store deler av hans arbeid er intakt den dag i dag.

Etter disponent Rønnes død, overtok sivil-


TEMA: FORENINGEN NORDEN 90 ÅR

Detalj fra spisestuen. Håndmalte tapeter fra Karsten Lien. Dørene har dessuten forskjellig utforming på for- og bakside, slik at de passer til det interiøret rommet har.

ingeniør Olav Selvaags entrepenørfirma eiendommen

og leide den ut til “et kollektiv av stu-

denter med venner/venninner og barn – noe

som ikke var helt fordelaktig for bygningens

indre, som fikk en ganske hard medfart” (Gerhard

Arnesen; Abbediengen hovedgård og

Foreningen Norden). Det sies også at en av

kollektivets leieboere i løpet av den tiden var

tidligere kulturminister Ellen Horn.

NORDENS HUS

I løpet av siste halvdel av 70-tallet bygget

Selvaag en serie terrassehus nederst på

eiendommen, men da Selvaag planla å la

kommunen kjøpe Abbediengen gård og

gjøre hovedbygningen om til eldresenter, tok

Foreningen Norden kontakt med kommunen

og la inn foreningens ønske om å få kjøpe

hovedbygningen på Abbediengen.

I den sammenheng må man nevne den

daværende direktøren for Freia, Harald

Throne-Holst, tidligere leder i Foreningen

Norden samt for Foreningene Nordens Forbund,

som både foreslo og formidlet kjøpet av

Abbdiengen hovedgård.

Foreningen hadde allerede i 1968 sendt ut et

opprop som fortalte om foreningens virksom-

het siden starten i 1919, og hvor det ble oppfordret

til å støtte Foreningen Norden gjennom

å tegne andeler i andelslaget ”Nordens hus”.

Behovet var stort siden foreningen satt på

oppsigelse på kontoret til Den Norske Amerika-

linje på Jernbanetorget.

Av tidligere adresser i byen der Foreningen

Norden hadde etablert seg kan nevnes

Colbjørnsens gate 2, der foreningen holdt til

fra midten av 1920-tallet til 1969. På Arbiens

gate 1 slo foreningen seg – av alle steder – ned i

Henrik Ibsens gamle leilighet.

DUGNAD

Partene kom til enighet, og den 12. februar

1978 ble eiendommen overtatt av Foreningen

Norden for en kjøpesum på 1.000.000 kroner.

Restaureringen kom på 700.000 kroner. Men

flyttingen måtte skje umiddelbart, langt før

renoveringsarbeidet var klart: ”Foreningens

personale gjorde en fantastisk innsats både

med selve flyttingen og med vask og rengjøring

av hovedbygnigen. Selv på fritid stilte de ansatte

opp til dugnad, og ikke nok med det: flere

ektefeller gikk også opp i arbeidet med liv og

lyst”, minnes Gerhard Arnesen i sitt lille skriv,

og tillegger: ”Skrivebord og stoler ble flyttet

omkring i huset ettersom håndverkerne avanserte,

og i en periode var ‘Nordens’ kontorsjef

plassert i badet i 2. etasje”.

Andelslaget ble oppløst i 1989 og Foreningen

Norden ble eneeier av Abbediengen

hovedgård.

Kilder:

Morten Ole Mørch: “Arnstein Arneberg.

Mennesket og arkitekten, byggverkene

og byggherrene” (Bastion forlag)

Foreningen Nordens arkiv:

Dokumentasjon i tekst og bilder

Gerhard Arnesen: “Abbediengen

hovedgård og Foreningen Norden


Google/Wikipedia

Bildene er utlånt fra Bastion forlag:

www.bastion.no

www.norden.no 04/2009 7


FOTO: BJARNE BERGIUS HERMANSEN/DR

Vinnerne av MGP Nordic Jr. i 2008 – norske The Black Sheeps. Vinnersangen ble fremført på norsk og samisk og het Oro Jaska Beana.

8

TV I NORDEN

Nordisk TV-samarbeid

Nordvisjon er sannsynligvis den best bevarte hemmeligheten om nordisk TV. De færreste vet særlig

mye om samarbeidet mellom de nordiske allmennkringkasterne, men i år fyller Nordvisjon 50

år, og det på et tidspunkt hvor det nordiske TV-samarbeidet aldri har stått sterkere. Fundamentet

er mange sendetimer av høy kvalitet til en rimelig penge. TEKST: IB KELD JENSEN

Si navnet “Fleksnes” og de fleste voksne

nordboere vil se for seg en ualminnelig

selvgod norsk ungkar med et skjevt smil og

glimt i øyet. Si “MGP Nordic”, “Kontrapunkt”

eller “Ørnen” og folk rundt i hele Norden vil få

bilder på netthinnen.

Alle disse fire TV-programmene er en stor

del av den felles nordiske identiteten, og de er

04/2009 www.norden.no

samtidig resultatet av et enestående TV-samarbeid

mellom allmennkringkasterne i de fem

nordiske landene.

Denne høsten fyller samarbeidet 50 år, og

selv om organisasjonen i disse årene har vært

den samme, er det ikke mange som gjen-

kjenner navnet Nordvisjon. Dette til tross for at

det rotfestede fellesnordiske TV-samarbeidet

aldri har stått sterkere, med en felles produksjon

som er større enn noensinne.

BEGYNNELSEN

Den 29. oktober 1959 møttes én kvinne og 29

menn i Stockholm for å legge retningslinjene

for det fremtidige nordiske TV-samarbeidet.

TV-mediet var ennå i sin spede barndom, og


TV I NORDEN

begeistringen for de fantastiske mulighetene

til det nye mediet ble ledsaget av en langsom

oppvåkning til de gjeldende, økonomiske

realitetene. TV er forferdelig dyrt å produsere,

og det var hovedgrunnen til at de nordiske TVstasjonene

gikk sammen.

“DET SKAL IKKE VÆRE PENGER MELLOM OSS.”

Det var danske Jens Frederik Lawaetz som på

denne måten formulerte visjonen som et vesentlig

element i samarbeidet. Hvis jeg får tre

av dine programmer, får du tre av mine. Man

får altså tre-fire ganger så mye man produserer,

når alle land er med.

Det utveksles og samproduseres over 3600

programmer i året, og spesielt de siste femten

årene har denne utviklingen satt fart.

– Den store gevinsten ved vårt samarbeid

er at den felles summen er større enn det den

enkelte legger inn i samarbeidet. Det ser vi jo

konkrete beviser for i dag hvor samarbeidet er

større enn noensinne. Men styrken ved samarbeidet

er også at vi med kreative partnere

kan tenke nytt og annerledes, forteller generalsekretær

i Nordvisjon, Henrik Hartmann.

I BESTE SENDETID

Når det gjelder nordisk TV-dramatikk, går

mange av programmene i beste sendetid i

hele Norden. Denne jubileumshøsten legger

den danske krimserien “Forbrytelsen II”

gatene øde, og spesielt TV-dramaene har vært

sentrale elementer helt fra begynnelsen.

TV-dramaet brakte oss på fornavn med

Oskar i Max von Sydows prektige skikkelse, og

mange kan sikkert høre Liv Ullmanns gjentatte

kunngjøring i sitt indre: “Oskar, jeg er med

barn igjen.” I 1982 hudflettet Bergman sitt eget

opphav i “Fanny og Alexander”, og både DRs

TV- og mediedirektør, Lars Grarup og hans

finske kollega Ingegerd Pesonen fremhever

denne som et høydepunkt i samarbeidet:

– Den glemmer jeg ikke, konstaterer YLEs

kanalsjef Ingegerd Pesonen når hun blir bedt

om å nevne en produksjon som har gjort spesielt

inntrykk.

– Nordvisjon har levert et programtilbud

fra nabolandene våre hvor våre seere lett kan

gjenkjenne seg selv, ettersom vi har så mye til

felles og flere av oss dessuten har en lang, felles

historie, fortsetter hun.

FLEKSNES, ØRNEN OG KONTRAPUNKT

I de senere årene har dansk TV-drama utmerket

seg sterkt også internasjonalt, med blant

annet Emmy-priser i 2002, 2003 og 2005 og

Fanny og Alexander (1982): På bildet ser vi den lykkelige familien Ekdal med Jarl Kulle som Oscar Ekdal i

midten. Foto: SVT.

flere nominasjoner. I kjølvannet kom krimserien

“Ørnen” hvor den islandske hovedpersonen

Hallgrim Ørn Hallgrimsson var på oppdrag

i de øvrige nordiske landene.

NRKs TV-sjef Arne Helsingen nevner også

den danske etterkrigsdramaserien “Krøniken”

som eksempel på en nordisk produksjon som

har gjort spesielt inntrykk.

– Betydningen av programutveksling og

samproduksjon er viktig og vil bli enda viktigere,

mener Arne Helsingen.

Og så må man altså ikke glemme “Fleksnes”

som ble vist på NRK over en periode på 30 år

fra 1972 til 2002. Samtlige episoder med Rolv

Wesenlunds ubekymrede ungkar ble sendt i

både Island, Sverige og Danmark, og selvfølgelig

i opphavslandet. “Fleksnes” og “Kontrapunkt”

er to av de programmene den islandske

TV-direktøren Bjarni Gudmundsson fra RUV

husker godt fra sin ungdom.

“Kontrapunkt” ble etterfulgt av andre

spørrekonsepter som “Treklang”, “Firkamp”

og “Den gyldne Pil”, men også dokumentarer

trekker seere på tvers av landegrensene. SVTs

kanalsjef Thomas Nilsson sier følgende når han

blir bedt om å nevne et program som har gjort

særlig inntrykk:

– “Der ingen skulle tru at nokon kunne bu”

er det siste eksemplet her i Sverige på et norsk

program som har samlet nesten en million

svensker foran TV-apparatene.

MODELL FOR ANDRE LAND

Men hvilken nytte gjør egentlig dette nordiske

TV-samarbeidet?

– Jeg tror det er utrolig viktig med språk-

forståelse og med enda mer samarbeid på tvers

av grensene. De nordiske landene har en helt

spesiell allmennkringkastingsmodell hvor

man får stort utbytte for relativt små summer.

Denne kan fungere som modell i mange andre

land i verden, og ikke minst i Øst-Europa som

har en uhemmet medieflyt, sier professor Ulla

Carlsson hos Nordicom i Göteborg.

MGP INN OG UT

Samarbeidet mellom de fem TV-stasjonenes

barne- og ungdomsavdelinger er på mange

måter epokeskapende, og “MGP-Nordic” –

barnas eget Melodi Grand Prix - er et barn som

Nordvisjon-samarbeidet selv har unnfanget,

født og oppfostret. “Amigo” er et annet konsept

som er født i Nordvisjon-regi, og dette er solgt

så langt bort som Vietnam. I det store og det

hele har samarbeidet på barne- og ungdomsområdet

vært solid i mange år.

At nordiske TV-seere gjerne beveger seg på

tvers av landegrensene, er tidenes mest populære

programleder i Sverige et godt uttrykk for.

For hvor er det han kommer fra?

Ja, riktig gjettet. Han er nordmann og heter

Fredrik Skavlan. Eller som Sten Broman fra

“Kontrapunkt” ville uttrykt det: “just precis,

svaret er rätt”!

Mer info:

www.nordvision.org

www.norden.no 04/2009 9


10

GRENSEHINDRE I NORDEN

Helt på grensen

Mange ser på Norden som en mer eller mindre grenseløs region. Men hvor uproblematisk er det

egentlig å flytte til, eller arbeide i et nordisk naboland? For de fleste vil nok dette kunne gjennomføres

uten de store utfordringene, men enkelte støter dessverre på hindringer som i verste

fall kan gi betydelige økonomiske konsekvenser. TEKST: KRISTIN SKJÆVELAND

GRENSEHINDRINGER

Helt siden Ole Norrback ga ut sin

rapport om nordboeres rettigheter i 2002, har de

nordiske regjeringene hatt et stadig mer økende

04/2009 www.norden.no

fokus på såkalte grensehindre. Begrepet grensehinder

brukes som betegnelse på enhver form

for problemer som forvansker eller begrenser

menneskers muligheter til å bevege seg fritt over

grensene i Norden. Problemene kan oppstå ved

at landene har ulik lovgivning på et gitt område,

ved at avtaler blir tolket ulikt, eller simpelthen

på grunn av mangel på informasjon.


GRENSEHINDRE I NORDEN

Øresundbroen som binder sammen Sverige og

Danmark har åpnet for økt pendling mellom de

nordiske landene, men pendlerne må være

oppmerksomme på at regelverkene fortsatt er

ulike på de to sidene av grensen.

Hindringene dukker opp på flere ulike felt, og

spesielt på sosialforsikringsområdet gjenstår

det mange utfordringer. Skulle man få behov

for ulike typer ytelser som sykepenger, pensjon

eller dagpenger i det nye bostedslandet, skal

man være oppmerksom på at regelverkene kan

være svært ulike selv i våre naboland, og at man

skal ha vært bosatt eller i arbeid i det andre

landet en god stund før man har rett til ytelser.

I mange tilfeller kan man få overført rettigheter

fra Norge til det nye landet. Det finnes flere internasjonale

avtaler, både nordiske og innenfor

EU, som skal sikre menneskers rettigheter når

de flytter fra et land til et annet, og sørge for at

folk ikke havner mellom to stoler, men dessverre

skjer nettopp dette likevel.

UTEN RETT TIL UFØREPENSJON

Benny Lerche er en av dem som har fått merke

de uheldige konsekvensene som kan ramme

ved flytting.

I 1996 ble han så syk at han så seg nødt til

å søke om 50 % uførepensjon. Lerche, som

opprinnelig er fra Danmark, hadde da bodd i

Norge i litt over to år. For å få rett til uførepensjon

må man i følge folketrygdloven ha vært

medlem av norsk trygd i tre år. Selv om NAV

vurderte ham som ufør, hadde han dermed

ikke rett til norsk pensjon. Heller ikke gjennom

bestemmelsene i Nordisk konvensjon og EØSregelverket

kunne han få rettigheter og Lerche

sto dermed uten ytelse fra NAV.

Han hadde også søkt om pensjon fra

Danmark på bakgrunn av sin opptjening av

pensjonsrettigheter der, men i følge danske

trygdemyndigheter var Lerche for frisk til å

motta pensjon. I Danmark kan man nemlig

ikke få innvilget halv uførepensjon.

Han kunne i stedet få innvilget en ytelse

som kalles flexjob. Den går ut på at den syke

jobber så mye helsen tillater, og lønnen blir

utbetalt i samarbeid mellom arbeidsgiver og

kommunen. Problemet med dette var at ytelsen

er ikke eksportabel. Med andre ord måtte

Lerche ha flyttet tilbake til Danmark dersom

han skulle kunne dra nytte av denne ordningen.

Dette fortonet seg uaktuelt for ham, ettersom

han hadde etablert seg i Norge med bolig

og samboer. Dermed sto Lerche uten mulighet

til hjelp verken fra NAV eller Den Sociale

Sikringsstyrelse, selv om ingen av dem benektet

at han var for syk til å kunne jobbe 100%.

GRENSEHINDERARBEIDET

Lerche har anket saken både i Norge og Danmark

uten å få medhold. Det er heller ikke i

de nasjonale lovgivningene problemet ligger.

Grensehindringer av denne typen oppstår

derimot når personer ikke blir fanget opp av

noen lands lovgivning. Det finnes flere instanser

som jobber for å løse denne typen problematikk.

Blant annet har Nordisk Ministerråd opp-

rettet opplysningstjenesten Hallo Norden. Dit

kan man ringe for å få råd og hjelp dersom man

støter på problemer. De nordiske regjeringene

utnevnte også i 2007 hver sin representant til

det såkalte Grensehinderforum. Dette gir signaler

om at problemene blir tatt på alvor.

Benny Lerches tilfelle viser at det fortsatt gjenstår

utfordringer for dem som jobber for et grenseløst

Norden.

Hallo Norden

Hallo Norden er Nordisk Ministerråds

opplysningstjeneste for folk som beveger

seg over grensene i Norden for å bo, jobbe

eller studere. Man kan finne Hallo Norden

i hver av de nordiske hovedstedene.

I Norge er Hallo Norden administrert av

Foreningen Norden. Hallo Norden har

en egen nettside der man kan finne mye

nyttig informasjon. Man kan også kontakte

Hallo Norden per telefon eller e-post

for å få svar på spørsmålene sine.

www.hallonorden.org.

Grensehinderforum

Grensehinderforum ble opprettet i 2007

av de nordiske regjeringene. Forumet

ledes av finnen Ole Norrback. Han har

hatt flere ministerposter i Finland og

var ambassadør i Norge fra 1999-2003.

Norsk representant i forumet er Bjarne

Mørk Eidem. Gruppen møtes flere ganger

årlig for å drøfte problemene rundt

grensehindre, og hvordan man best kan

finne en løsning. De jobber direkte opp

mot departementer og etater for å finne

løsninger på eksisterende problemer,

men fokuserer også på viktigheten ved

at det ikke oppstår nye grensehinder når

nye lover og regler blir vedtatt.

www.norden.no 04/2009 11


Da Rigmor Aasrud ble statsråd

i Stoltenberg 3-regjeringen, ble

hun samtidig ny minister for

nordisk samarbeid.

FOTO: SCANPIX/STATSMINISTERENS KONTOR

12

04/2009 www.norden.no


PORTRETTET: RIGMOR AASRUD

Ukependler: Rigmor Aasrud prioriterer å bruke helgene hjemme i Vestre Gran (Hadeland) så ofte det lar seg gjøre. Her har hun hus, hage og utsikt - og et lite bygdemiljø

med gode naboer og venner. – Det gjør godt å komme “hematt”, mener hun.

Samarbeidsministeren

– Jeg er veldig glad for å ha med det nordiske perspektivet i porteføljen min som statsråd. Her ser

jeg mange muligheter, sier Rigmor Aasrud, Norges nye minister for nordisk samarbeid.

TEKST: MARIT KLEPPE EGGE

For tida kan Rigmor Aasrud omgi seg

med så mange titler at det ville sprengt

grenser for et visittkort av vanlig format.

Først og fremst er hun sjef for Fornyings- og

administrasjonsdepartementet i Stoltenberg

3-regjeringen. Med Aasrud som statsråd

blir departementet omdøpt til Fornyings-,

administrasjons- og kirkedepartementet. I

porteføljen har hun også fått med same-og

minoritetsavdelingen – og altså ministerposten

for nordisk samarbeid. Som om ikke det var

nok, er hun også arbeids- og inkluderingsminster

fram til Hanne Bjurstrøm overtar 21.

desember når klimatoppmøtet i København

avsluttes.

Det burde være lov å få både hjertebank

og åndenød av en slik debut som regjeringsmedlem.

Likevel sitter Aasrud trygg og rolig i

sofaen hjemme i Vestre Gran. Det er helg – for

en gang skyld en helg uten reising – og ingenting

er bedre, synes Rigmor, enn å koble av

med å reise ”hematt” til ei lita bygd ved Randsfjorden.

Her har hun alltid bodd.

– Det er veldig befriende. Her har folk alltid

+

www.norden.no 04/2009 13

FOTO: MARIT KLEPPE EGGE


FOTO: AID

14

PORTRETTET: RIGMOR AASRUD

Gratulerer, statsråd: 20. oktober ble den nye regjeringen utnevnt. Så bar det ut på slottsplassen for å møte media og gratulanter.

kjent meg, og det er ingen forskjell om jeg

er lokalpolitiker eller statsråd. Her er jeg ”a

Rigmor”, sier Aasrud.

…SÅ RINGTE TELEFONEN

I sommer reiste hun rundt i hjemfylket og drev

valgkamp for Arbeiderpartiet. Aasrud var partiets

andrekandidat fra Oppland og var klar

for fire år som stortingsrepresentant. Det ble

en kort karriere. Hun hadde bare så vidt fått

på plass pc, permer og papirer på kontoret på

Stortinget, da Stoltenberg ringte.

– Statsministeren ringte meg en mandag,

04/2009 www.norden.no

dagen før den nye regjeringen skulle utnevnes.

– Og da tenkte du?

– Jeg vet ikke om jeg tenkte så veldig klart

akkurat da. Det kom helt uforberedt på meg.

Selv når en statsminister kommer med jobbtilbud,

er det vanlig å få noen timer betenkningstid.

Aller først ringte Rigmor til datteren sin.

– Veronica var veldig stolt og hadde bare

én praktisk bekymring: Hun skulle forsvare en

universitetsoppgave dagen etterpå og var redd

hun ikke rakk å se meg på slottsplassen. Men

det ordnet seg det også, sier Aasrud smilende.

”NORDEN-NABO”

Navnet hennes var i media nesten med en

gang. Hun forsøkte å gjøre tirsdagsmorgenen

til en nogenlunde vanlig arbeidsdag, samtidig

som hun forberedte seg på å møte kongen.

Den aller første telefongratulasjonen tikket

inn fra tidligere jobb-kollega i Gran kommune

og tidligere styreleder i Foreningen Norden,

Grethe Øverlier.

– Grethe skal faktisk ha mye av æren for at

jeg alltid har vært ganske godt orientert innenfor

det nordiske perspektivet. Med en slik Norden-entusiast

som kontornabo på rådhuset,


PORTRETTET: RIGMOR AASRUD

fikk jeg innblikk i de mulighetene som ligger i

et tett nordisk samarbeid, forteller Aasrud.

Det skulle ikke gå mange dager etter

statsrådsutnevnelsen i oktober, før hun tok

på seg den nordiske ministerhatten og møtte i

både Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd. Her

er hun godt kjent fra før.

– Da jeg var statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet,

hadde jeg ansvar for

internasjonalt samarbeid og deltok alltid på

møter i Nordisk Ministerråd. For meg har det

nordiske samarbeidet to dimensjoner; vi er like

og har like utfordringer som vi har glede av å

diskutere i et nordisk fellesskap og vi trenger

nordiske møteplasser som etablerer kontakt

mellom oss og resten av verden. Det er ikke tvil

om at Norden som enhet oppfattes som en betydelig

aktør utad, mener Aasrud.

SPRÅKLIG FELLESSKAP

Rollen som minister for nordisk samarbeid

har vært innom flere departementer. I forrige

periode ble den lagt til fornyingsminister Heidi

Grande Røys. Aasrud er glad for å overta. Hun

lover blant annet å følge opp intensjonene i den

nordiske språkdeklarasjonen.

– Vi nordboere må kommunisere godt

med hverandre og ta vare på det språklige

fellesskapet vi har. Det er også viktig at elever

får kunnskap om andre skandinaviske språk

enn det de snakker selv, mener Aasrud, som

også vil se på andre grensehindringer enn de

språklige.

– Sirkulering av arbeidskraft mellom de

nordiske landene er positivt. Nå har vi i stor

grad identifisert hva som er de viktigste grensehindringene,

og det er allerede blitt gjort noen

forenklinger i skatte- og avgiftreglene. Jeg

kommer til å jobbe for at det blir færre grensehindre,

men vi må nok innse at ikke alle er

enkle å rive.

I statsrådarbeidet sitt skal hun også ivareta

samepolitiske spørsmål. Noen har påstått at

Rigmor Aasrud har fått en broket portefølje

som statsråd.

– Det er jeg uenig i. Ja, det er mange saksfelt

samlet i det departementet jeg skal lede, men

de har en naturlig sammenheng. Det er blant

annet mye fornyingsarbeid innenfor kirken, og

jeg ser en spennende link mellom det å jobbe

med samepolitiske spørsmål og være nordisk

minister, understreker hun.

MYE RUTINE I BAGASJEN

Rigmor Aasrud meldte seg inn i AUF da hun

gikk på gymnaset, og hun gjorde det fordi hun

Spennende oppgaver: – Jeg har mange spennende oppgaver å ta fatt på, og jeg gleder meg, sier Rigmor

Aasrud.

synes det lå en urettferdighet i hvem som fikk

mulighet til å ta videregående utdanning.

– Med ei mor som enslig forsørger, hadde

jeg en bakgrunn som skilte seg ut. Jeg synes det

var urettferdig at ikke gymnaset kunne være en

selvsagt mulighet for alle, forteller hun.

Ungdomspolitiker Aasrud ble snart valgt

inn i kommunestyret i Gran. De første fire

årene i kommunestyret i Gran satt hun beskjedent

på bakerste rad og torde knapt nok å titte

bort på talerstolen. Siden er det blitt uttallige

taler, innlegg og replikker. Hvis vi tar en lynrask

vei gjennom den politiske cv-en, viser

den at Aasrud har vært partileder i Gran Ap,

kvinnepolitisk sekretær i Arbeiderpartiet, ordfører

i Gran i 10 år og statssekretær i Helse- og

omsorgsdepartementet.

– Jeg er veldig glad for at jeg har rukket å bli

godt kjent med ”internlivet” i regjeringen. Det

er en fordel å vite hvordan saksbehandlinger

foregår og kjenne forholdet mellom regjering

og storting. Men arbeidshverdagen er naturligvis

blitt en del annerledes de siste månedene,

innrømmer hun.

Blant annet må hun se og høre seg selv i

media mye oftere enn før.

– Jeg tror det er nødvendig å distansere seg

fra det. Før var jeg mye mer fokusert på hva

jeg sa – eller ikke sa – og hvordan det tok seg

ut på skjermen eller i avisen. Nå er jeg tryggere

og mye mer avslappet i forhold til det. forteller

Rigmor Aasrud.

Men noen ganger kan oppmerksomheten

føles litt overveldende, som da hun sto på slottsplassen

i oktober og kikket rundt på alle menneskene

og kameraene. Der og da kunne nok

virkeligheten oppfattes som ganske så uvirkelig

også for en dreven politiker.

www.norden.no 04/2009 15

FOTO: MARIT KLEPPE EGGE


FOTO: WWW.WBCSD.ORG

16

MILJØ I NORDEN

Klimatambassadören Björn Stigson; direktør på Världsrådet för hållbar utveckling. Här på kontoret i Schweiz, när han inte hastar mellan regeringsuppdragen i Kina, USA

eller Tyskland.

Klimatambassadören

Norden – inte den spjutspets i innovativt klimattänkande som vi kanske många gånger vill tro

att vi är. Den övriga värLden har kommit ikapp, menar Björn Stigson, global ambassadör i hållbar

klimatutveckling. TEKST: PER RITZLER

Om bara några dagar går klimattoppmötet

i Köpenhamn av stapeln.

Danskarna är värdnation, Sverige har samtidigt

ordförandeskapet i EU. Norden har samhandlat

och förberett sig för toppmötet. Mångas

förväntningar är stora; både på mötet och på

nordens roll som normsättande och pådrivare

för världens reduktioner av Co2-utsläpp. Kort

sagt; Norden är positionerad inför toppmötet.

04/2009 www.norden.no

Men höjer vi blicken ut över vår nordiska

horisont och skådar både öster och västerut

blir bilden något mer sammansatt. Till detta

bidrar Bjön Stigson, president i World Business

Council for Sustainable Development

(Världsrådet för hållbar utveckling), med säte

i Schweiz. I kraft av position och kunskap

fungerar Björn Stigson också som rådgivare i

klimatfrågor för den Kinesiska regeringen, där

han ingår i en grupp kinesiska och utländska

experter, i en grupp under den tyska regeringen,

samt i en expertgrupp i USA, tillsatt av

den amerikanska kongressen.

– Vi är 22 i den gruppen, skorrar Björn

Stigson på trivsam sydsvensk dialekt. 21 amerikaner

och jag.

FÖR 20 ÅR SEDAN hade Norden en närmast unik


MILJØ I NORDEN

position i det globala klimat- och miljöarbetet,

berättar Björn Stigson.

– Mycket av miljötänkandet startade i

Norden, säger han. Vi hade goda förutsättningar;

miljömedvetna genom vår närhet till

naturen, en begränsad mängd människor på

stora ytor och rena energisystem som vattenkraft

. Men den övriga världen har kommit ifatt

i flera avseenden, menar han:

– Vi är inte unika längre. Andra länder är

stora på grön teknologi och export av klimatvänlig

teknologi, främst Kina och USA, som

satsar strategiskt och målmedvetet på detta

område. Det ledande landet, emellertid, är

Tyskland och EU ligger för närvarande främst i

grön teknologi, berättar Björn Stigson.

EN EFFEKTIV HÅLLBAR klimatutveckling är annars

mer en politisk utmaning än en teknologisk,

menar han:

– Vi arrangerade ett stort möte i Paris med

teknikcheferna för flera stora ledande energiföretag

i världen. Där konstaterade man

att tekniken i hög grad finns för att möta och

hantera flera stora klimatmässiga utmaningar.

Problemet är mer av poiltisk karaktär, som

ramvillkor och andra regleringar. Vi har visserligen

inte alla tekniska lösningar, säger Björn

Stigson, men vad vi i större grad behöver är

politisk vilja, samhandling och beslut.

DEN POLITISKA VILJA Björn Stigson efterlyser ser

han mer av i Kina och USA.

– Kina har långtgående planer på hur man

ska hantera energi och klimatproblem ut i

från ett kinesiskt perspektiv. Man har ett stort

egenintresse av detta i Kina. I USA sker mycket

på delstatsnivå. I bägge länderna utgår debatten

från nationella behov om klimateffektivitet. En

drivkraft är den nationella säkerheten. I Kina ororar

man sig för effekterna av en negativ klimat-

utveckling på jordbruket. USA riktar sig mer

mot fattiga länder och hur klimatet där kan

innebära ett instabilt jordbruk med negativa

effekter för USA, berättar Björn Stigson.

ATT MAN INTE hörsammar Nordens och EUs

krav på fastlagda utsläppsgränser i internationella

klimatförhandlingar betyder alltså enlig

Bjön Stigson inte alls någon brist på klimatmedvetenhet

och åtgärder i Kina och USA.

– Istället uppfattar man debatten kring

gränsvärden som något ensidig. Den bygger

på Kyotomodellen som omfatttar utsläppstak

och kvothandel. Jag är inte säker på att detta

är framtidens mest effektiva lösning av klimat-

Vind og vann. Nordisk energi som foregangere. Liker vi og tro. Men andre land kommer i kapp oss og forbi når

det gjelder grønn teknologi.

farliga utsläpp, säger Björn Stigson.

– Som jag upplever det från EUs sida har

man inte riktigt velat ta de signaler som kommer

från Kina och USA på allvar; utan mera

hoppats på att man skulle få med sig länderna

på EUs villkor.

– HAR DU FORTSATT tro på Cop 15?

– Jag tor inte att vi kommer se något bindande

klimatavtal i Köpenhamn. En rubrik i

Financial Times nyligen frågade till och med

”how do we create a succesfull failure out of

Copenhagen?”, svarar Björn Stigson.

– Men vi ska inte fokusera på misslyckanden,

utan istället skapa förutsättningar så att

vi kan komma vidare. Vi måste ha realistiska

förväntningar och fortsatt öppna förhandlingsvägar,

det tror jag är den stora utmaningen,

säger Björn Stigson. Dessutom har jag hört att

det kommer runt 60-70 statschefer till ett av

mötena i Köpehamn, och i så fall tycker jag inte

man kan tala om ett misslyckande, konkluderar

Björn Stigson.

COP 15

FN:s klimatkonferens i Köpenhamn 2009

äger rum 7 – 18 december och förhoppningen

är att världens länder ska enas om hur

den globala uppvärmingen ska bromsas.

Konferensen innefattar den 15:e konferensen

mellan parterna bakom klimatkonventionen

(Conference of the Parties (COP

15) to the United Nations Framework Convention

on Climate Change) och det femte

mötet för parterna bakom Kyotoprotokollet

(COP/MOP 5). Nordiska ministerrådet finansierar

en nordisk grupp med klimatexperter

från hela Norden, den nordiska COP15gruppen.

Gruppen har bland annat tagit

fram analyser och rapporter om aktuella

förhandlingsfrågor samt arrangerat möten

mellan internationella klimatförhandlare.

www.norden.no 04/2009 17


18

KUNST I NORDEN

Akvarellisten

Kunstneren Lars Lerin med sine motiver av gamle hus fra Värmland eller fiskebruk i rustfritt stål

fra Lofoten er en bereist mann. Men India, Midtøsten eller Brasil til tross – det er det karrige

Norden som lokker frem hans inspirasjon aller mest.. TEKST: PER RITZLER

04/2009 www.norden.no


KUNST I NORDEN

– Jeg er litt eventyrlysten, vet du, sier

Lars Lerin der han sitter i arbeidsrommet

sitt. En klar høstsol skinner inn gjennom

vinduet i det gamle huset ved en idyllisk innsjø

i det fagre Värmland. – Jeg trenger å se noe annet

også. Livet kan bli litt ensforming om man

ikke finner på noe i blant, konstaterer han.

SKISSER OG FOTO

I løpet av reisene sine, dokumenterer Lars

Lerin inntrykk og opplevelser gjennom skisser,

og dagboknotater, men også fotografier. Lars’

Akvarellisten Lars Lerin finner arbeidsro og inspirasjon ikke bare i sine hjemtrakter i fagre Värmland, men også i

karrig og vindfull nordennatur som den på Island, Fæarøyene og i Lofoten.

kanskje mindre kjente sider for mange, er hans

forfatterskap og fotografering. Forfatterskapet

har resultert i mange bøker, nå senest en stor

bok med bilder fra tiden i Lofoten, og en

illustrert bok om sin egen oppvekst. Fotograferingen

har blant annet blitt til en fotobok

fra Brasil som går i trykken i disse dager. Men

det er altså i Norden akvarellisten Lerin hører

til.

HAV OG BLÅST

– Ja det er vel her jeg føler meg aller mest

hjemme, de andre reisene blir litt mer som

turistreiser, forteller han, og spesielt er det de

atlantiske øyene Island og Færøyene han finner

fascinerende

– Det enkle landskapet fascinerer meg, forteller

han. Man ser alt, der er så nakent og så

utrolig vakkert. Rene linjer, lyset, man kjenner

virkelig at man lever der; blåsten og havet…

Det er jo så snilt her i Värmland.

HVERDAGSPOESI

Og så Lofoten, da. En av de mer produktive

periodene i Lars Lerins kunstnerliv. Til Lofoten

og kunstnerhuset i Svolvær kom han for

første gang i 1978, og da han våknet opp på

morgenen fikk han en av sitt livs opplevelser.

– Å se denne dramatiske utsikten fra vinduet

var en kjempeopplevelse. En slik overraskelse

får man nok aldri mer, tror jeg.

Lars vendte tilbake til Lofoten, og på slutten av

80-tallet slo han seg ned for en periode på tolv

år. Det ble mange tomme hus, nedslitte fiskebruk

i rustfritt stål, flere husfasader i kvelds- og

nattelys, gamle halvrustne båter på land, det ble

fortellinger, poesi, refleksjoner og betraktninger

om hverdagslivet på Lofoten, om menneskene

og ikke minst naturen.

SURE FARGER

– Ja, været er så spennende, og lyset. Det varme

havet og kulden. Fuktigheten. Det skjer alltid

noe her med været, sier Lars Lerin. Det jeg også

likte var bygningene i Lofoten, falmet og sure i

fargene. Jeg har alltid hatt en dragning mot ting

som holder på og forfalle og spises opp på en

måte. Og rust –det var det virkelig mye av der,

og det passet meg perfekt. Og på den tiden var

det ikke så ryddig som det er nå. Nå har det

blitt litt turistifisert, alt er så oppsparklet, men

da var det liksom på svai, og kjempefint på den

måten, minnes Lars Lerin med et fjernt blikk

ut mot Vämlandsskogene.

Lars Lerin

Lars Lerin ble født 2. april 1954 i Munkfors

og er en svensk kunstner med blant

annet illustrasjoner i akvarell og grafikk

som fremste teknikk. Lerin regnes som

en av Nordens fremste akvarellister og

har stilt ut på både samlings- som separatutstillinger

på gallerier og museer i

hele Norden samt Frankrike, Tyskland og

USA. Lerin er representert i kommuner,

landsting og på museer i både Sverige

og Norge.

Kilde: Wikipedia

www.norden.no 04/2009 19

FOTO: PER RITZLER


20

MUSIKK I NORDEN

F.v: Lilja, Hallur, Janus og Ragnar opptrådte på Nordwind-Festivalen i Berlin. Sommeren 2008 tok de med seg studioet sitt til den tyske hovedstaden og bodde der i tre

måneder. Men til vanlig holder kvartetten til i Reykjavik.

Kunsten å snu krisa

Det islandske bandet Bloodgroup mener finanskrisen har fått kunsten til å blomstre på sagaøya.

TEKST: IDA SVINGEN MO. FOTO: THOMAS OLSEN.

04/2009 www.norden.no


MUSIKK I NORDEN

Den dramatiske krisen som har herjet Island siden høsten 2008 har i følge Bloodgroup hatt en positiv effekt på den islandske kulturscenen. Nå er det flere islendere som

spiller konserter og arrangerer festivaler på hjemmebane.

– Jeg tror kreppa, det islandske ordet

for krise, har hatt en positiv effekt på

kulturen og kunsten, sier bassist og keyboardist

Hallur når Norden møter popkvartetten

Bloodgroup under årets Nordwind-Festival i

Berlin.

De tre gutta i bandet og den kvinnelige

vokalisten og låtskriveren, Lilja, er på sjarm-

offensiven og skal også spille konserter i

København og Oslo før de skal hjem til Island

for å gjøre ferdig den neste plata.

– Det er mye interessant som skjer på

Island nå. Folk er ute etter å ha det gøy, kanskje

spesielt på grunn av tiden vi opplever. Det er

mange flere som går på konserter i Reykjavik enn

tidligere. Nå som folk ikke har penger til å reise

utenlands, gjør de flere ting hjemme, forklarer

Lilja på engelsk med velkjent islandsk aksent.

– Finanskrisen har helt klart påvirket

musikkindustrien. En del band har hatt problemer

med å komme seg ut av landet på

grunn av pengeproblemer. Og kunstnere som

har vært avhengige av offentlig kulturstøtte sliter

nå som pengesekken er snørt igjen. Men det

positive er at flere begynner å gjøre ting selv,

på den enkle måten, sier Hallur optimistisk på

vegne av islandsk musikk.

+

www.norden.no 04/2009 21


22

MUSIKK I NORDEN

Bloodgroup fra Island spiller elektronisk popmusikk med en tvist. Bandet mener islandske artister som Björk og Sigur Rós har gitt dem selvtillit til å prøve seg på det

internasjonale musikkmarkedet.

INSPIRERT AV KREPPA

Island opplevde den største økonomiske krisen

i landets historie i fjor da staten måtte gripe

inn og ta styringen over de tre største bankene.

Arbeidsledigheten økte dramatisk og det var

snakk om at øya kunne gå konkurs. Raseriet

mot regjeringen vokste seg stort og førte til

heftige demonstrasjoner i Reykjaviks gater.

04/2009 www.norden.no

Den dramatiske situasjonen inspirerte

Bloodgroup på sitt nye album, som i følge

gruppa snart er ferdig innspilt.

– Spesielt tekstene på det nye albumet er

veldig inspirert av hvor vi kommer fra og krisen

vi går igjennom nå. Men også lyden på plata

er dystrere enn det vi har gjort tidligere. Hele

musikken er mørkere, men det er fremdeles

gøy, lover Lilja og smiler.

– Det nye albumet er røffere og slemmere

enn det første, supplerer vokalist Janus.

– Lager dere politisk musikk?

– Jeg tror det ligger gjemt, og hvis du leter

vil du kanskje finne det. Det er metaforer overalt

og noen vil tolke de som politiske, andre

ikke, sier Lilja.


MUSIKK I NORDEN

ISLANDSK SUKSESSHISTORIE

Bloodgroup begynte å spille sammen i 2006

og ett år senere utkom debutalbumet “Sticky

Situation”. Sommeren 2008 opptrådte de på

Roskildefestivalen og våren 2009 ble de invitert

til verdens viktigste bransjetreff for musikkindustrien,

South by Southwest i Austin, Texas.

– Vi har fått utrolig mange positive tilbakemeldinger

på musikken vår, også i utlandet. Og

jeg tror det er en fordel at vi kommer fra Island.

Mange syns det er eksotisk, mener Lilja.

– Ja, det er definitivt et pluss i internasjonal

sammenheng. Bortsett fra valutaen da. De

hater oss i England, ler Janus.

Suksessrike artister som Björk, Sigur Rós,

Emilíana Torrini og GusGus har gjort islandsk

musikk til en merkevare verden over. De

har banet frem en vei fylt av respekt og

nysgjerrighet for den islandske musikkscenen.

– De har skapt et fantastisk marked for islandsk

musikk fordi de har vist at man ikke

trenger å være kommersielle for å få suksess.

Vi kan lage skikkelig sære greier og allikevel

komme unna med det. Folk vil bare si “Okay,

de er fra Island. Da er de unnskyldt”, ler Janus.

INGEN ALVEMUSIKK

Men når det er sagt, så er musikken til

Bloodgroup alt annet enn vanskelig å få taket på.

Under konserten i Berlin danset publikum vilt

til den feststemte og høylytte diskomusikken.

– Mange forventer en slag alvemusikk fordi

vi kommer fra Island. Men vi spiller ikke noe i

nærheten av det, ler Hallur.

– Hva er det rareste dere har blitt spurt om

når dere har vært i utlandet?

– Det er helt absurd, men ofte når vi er i

USA blir vi spurt om vi virkelig bor i igloer. De

mener det helt seriøst, sier Ragnar og sperrer

øynene opp.

Krisen har tross alt ikke klart å fordrive

islendingene ut i igloer. Og Bloodgroup har

tenkt å holde varmen på Island en god stund

fremover enda.

– Vi blir her. Island inspirerer oss og vi

hadde aldri laget den musikken vi gjør hvis

vi ikke hadde kommet herfra, avslutter kvartetten.

Les og lytt:

www.myspace.com/bloodgroup

Ida Müller og Vegard Vinges tolkning av Ibsens ”Et dukkehjem” fikk ros i tyske medier samtidig som den

skapte sterke reaksjoner blant publikum under tysklandspremieren på Nordwind Festivalen i Berlin. Nå

planlegges ny berlinfestival med utelukkende nordisk innhold i 2011.

Mer nordavind

Tyskerne lot seg begeistre da Nordwind Festivalen for tredje gang serverte det

beste fra nordiske danse-, musikk- og teaterscener i Berlin i høst. Nå planlegges

ny festival i 2011. TEKST OG FOTO: THOMAS OLSEN

I BEGYNNELSEN AV oktober i år kunne berlinerne

få med seg scenekunst fra Danmark,

Finland, Island, Norge og Sverige i teateret

Hebbel am Ufers tre saler. Totalt deltok rundt

hundre artister, dansere og skuespillere fra

Norden i til sammen 26 produksjoner.

Tema i år var “Patos og følelser”. Elleve tysklandspremierer,

fem teateroppsetninger og

flere seminarer var noen av arrangementene

som gikk av stabelen under den åtte

dager lange festivalen.

Den tysk-norske regissørduoen Ida Müller

og Vegard Vinge åpnet festivalen med

sin moderne tolkning av Ibsens ”Et dukke-

hjem”, og det islandske elektropop-bandet

Bloodgroup sto for underholdningen på

åpningsfesten. Fra Norge deltok også Baktruppen

og Jon Balke med Barokksolistene

under festivalen.

De kunstneriske lederne Ricarda Ciontos

og Katja Kettner er godt fornøyd med årets

festival, og har allerede begynt planlegg-

ingen av den fjerde Nordwind Festivalen,

som vil gå av stabelen om to år, ifølge en

pressemelding fra festivalen.

Arrangementet støttes blant annet av alle

de nordiske ambassadene i Tyskland samt

Nordisk Kulturfond

www.norden.no 04/2009 23


24

FNUF I NORDEN

En solfull høstdag utenfor Kommunenes hus

i Oslo bare minutter etter at FNUF Norge ble

dannet. Endelig! FNUF-styret består av fra

venstre: Knut-Ola Martinussen, Elisabeth Toft

Erichsen (1.vara), Mari Engelhardt Pettersen,

Svein-Egil Jørgensen (nestleder), Anna Villa,

Jeanette Hammer (leder) og Frode Indreeide.

Styremedlem Linn K. Pettersen er ikke med

på bildet.

04/2009 www.norden.no


FNUF I NORDEN

FNUF på UNR

Det nordiske samarbeid, dets aktører og terminologi er rik på

forkortelser. Imidlertid er det med glede vi trykker tittelen, da

den simpelthen betyr at vårt nydannede norske ungdomsforbund

for første gang har deltatt i Ungdommens nordiske råd.

TEKST OG FOTO: PER RITZLER

Arbeidsledigheten blant unge i Norden

var et av de viktigste, blant mange temaer

da Ungdommens nordiske råd møttes i Riksdagen

i Stockholm 23. – 25. oktober. For nyvalgt

leder Jeanette Hammer fra Foreningen Nordens

ungdomsforbund i Norge var sesjonen en interessant

og noe blandet opplevelse.

– Det var verdifullt å møte andre FNUFledere,

forteller hun. Vi ble ønsket varmt velkommen

som et nydannet forbund fra det

eneste nordiske land som til nå ikke har hatt et

eget ungdomsforbund. Ungdomspolitikerne, spesielt

de norske tok oss også vel i mot og ser frem

til dialog, så det finnes helt klart et behov for et

ungdomsforbund i Foreningen Norden, Norge.

STORT SPENN

Selve sesjonen bar ellers preg av et mangfold av

temaer med de sedvanlige politiske prosessene.

Selvsagte for de innvidde, men kanskje noe kreativitesdempende

for andre, ifølge Jeanette Hammer:

– Jeg var forunderet over spennet av saker

som ble tatt opp, forteller hun. Fra felles nordisk

lagstiftning om kriminalisering av prostitusjon

og kjøp av seksuelle tjenester, der Konservativ

Ungdom fra Danmark foreslo å anerkjenne

prostitusjon som næringsvei (resolusjonen

falt på grunn av ”kulturforskjeller”), til saharawienes

selvbestemmelse over Vest-Sahara,

som har vært okkupert av Marokko siden 1975.

– De mest verdifulle og mest konstruktive

samtalene for oss som ikke representerte

politiske partier, tok plass utenfor Riksdagens

vegger. Ettersom det kun er de politiske partiene

som har stemmerett når det skal stemmes

for resolusjoner, er det nærliggende å innta en

observatørrolle som ikke-politisk deltager, forteller

Jeanette Hammer, som mener det er vanskelig

å synliggjøre ungdomsrådets arbeid og

ambisjoner med så mange forskjellige temaer

på agendaen. Man bør spisse spørsmålene for å

få bedre gjennomslag, mener hun.

SMALERE FOKUS

Et smalere fokus og bedre synliggjøring er

også nyvalgte rådspresident Minna Lindbergs

ambisjoner.

– Det er viktig at Nordisk råd begrenser seg til

et smalere område for å få tydeligere gjennom-

slag, og da er nok grensehindringer noe av de

mest relevante ved siden av arbeidsledigheten

blant unge. For mange virker det nok litt uklart

hva som gjøres i det nordiske samarbeidet, uttalte

Minna Lindberg, noe også Jeanette Hammer

er enig i, etter sin første sesjon:

– En idé kan være å sette seg ned å diskutere

hvordan man kan gjøre det nordiske samarbeid

mer slagkraftig. Hvis vi bruker energien på

temaer og utfordringer vi virkelig kan gjøre noe

med, fremfor å diskutere problemstillinger basert

på mye idealisme og lite realisme, er det kanskje

enklere å fungere som pådriver. Temaer som for

eksempel grensehindringer, Norden som et felles

reisemål for turister, eller et system for en for-

enklet fellesnordisk kollektivtrafikk var noen av de

mer konkrete temaene som ble tatt opp i forkant

av UNR i Riksdagen, sier leder Jeanett Hammer i

FNUF Norge.

FNUF:

Onsdag 14. oktober ble Foreningen

Nordens Ungdomsforbund stiftet her i

Norge. Ungdomsforbundet skal i løpet

av høsten utarbeide strategier og prinsipprogram,

og går samtidig i gang med

å verve medlemmer blant unge som ønsker

å påvirke det nordiske samarbeidet

og den nordiske samfunnsmodellen.

www.norden.no/ung

www.norden.no 04/2009 25


26

NORDEN I VERDEN

Ved Colectividad Nordica, det nordiske hus i Oberá.

Den nordiske ånd

lever i Argentina

Sverre Kleivens forældre udvandrede fra Mosjøen, Ana Davidsens bedsteforældre kom fra

Danmark. Sverre taler et udmærket norsk, og Anas dansk er der heller intet at udsætte på. Men

indbyrdes taler de spansk, og de føler sig som argentinere. TEKST OG FOTO: GUNILLA HEICK

– Vi ville ikke kunne bo i Europa. Vi er

ikke vant til at være så organiseret med

alt, siger Sverre Kleiven, 75 år, med et smil.

Sverre har været gift med sin Ana i 46 år. Selv

04/2009 www.norden.no

er han født i Oberá, en by der blev grundlagt af

svenskere i 1928. Oberá ligger i Misiones, en arm

af Argentina der strækker sig op mellem Paraguay

og Brasilien i landets nord-østlige hjørne.

– Dengang var her kun skov og indianere,

fortæller han. Og helt op til for 40-50 år siden

var der heller ingen vej op til Oberá. Da fløj vi

i stedet for. Hver dag gik der et fly til Buenos


NORDEN I VERDEN

I midten Sverre Kleiven og Ana Davidsen i Oberá. Til venstre sønnen John, til højre Johns nevø Alexander.

Aires. Det var det eneste transportmiddel sydpå.

Nu går der masser af flotte langtursbusser

både sydpå og mod nord, til Iguazú-vandfaldene.

Anas mor blev født i Necochea, i ”danskertrekanten”

nogle hundrede kilometer syd for

Buenos Aires. Her bor stadigvæk de fleste af

danskernes efterkommende. Men Anas forældre

kom som små op til Misiones, sammen

med sine forældre.

PARADISETS HAVE

I dag bor Sverre og Ana i et dejligt hus på

Avenida de las Américas i udkanten af Oberá.

Huset har Sverre selv bygget, da parret var nygift.

Nu har de tre voksne sønner, Nestor, Roberto

og John, og ti børnebørn.

– Hjemme snakkede vi altid dansk, fortæller

Ana om sin opvækst. Men vores børn taler kun

spansk.

Omkring gården ligger 15 hektar jord, hvor

Sverre dyrker citrusfrugter – appelsin, citron,

mandarin og lime. Der vokser også papaya,

avocado, bananer og mango, med mere, omkring

huset. Den rene paradisets have! Sverre

har tidligere været med i et kooperativ, og desuden

haft et lille snedkeri.

To gange har han været i Norge, og to gange

har Ana været i Danmark. Men det er i Argentina

de føler sig hjemme. Sverre Kleiven sad i

43 år i bestyrelsen for byens svenske Olaus Petri-kirke,

indviet år 1956. Her er sønnerne både

døbt, konfirmeret og gift. Den ældste søn er i

øvrigt gift med datteren til en finsk efterkommer.

Og børnebørnene er døbt i samme kirke.

Byens svenske arv ses også i at Oberá har en

skole der bærer Carl von Linnés navn.

NORDISK HUS

I mere end tyve år har Sverre siddet i bestyrelsen

for Colectividad Nordica, det nordiske

hus i Oberás udkant. Her mødes ætlingerne til

slægtsfester og andre store komsammener. Ana

og Sverre skønner at der stadigvæk er omkring

150 personer som taler svensk, norsk eller

dansk i Oberá. De skandinaviske indvandrersprog

lever altså endnu i Misiones.

Også mange af de finske indvandrere bosatte

sig i Misiones. En af deres efterkommende

er Viljo Niskanen, 78 år.

– Hvem skal tale finsk efter os, undrer han

retorisk og lidt bedrøvet, når vi besøger ham

hjemme i landsbyen udenfor Oberá.

Viljos forældre udvandrede fra det nordlige

Finland til Brasilien i 1911. Dér trivedes de

dog ikke, så de fortsatte sydpå til Colonia Finlandesa

i Misiones året efter.

Selv har Viljo aldrig besøgt Finland, men

han taler stadigvæk lidt finsk, som han lærte

af sine forældre. Hele sit liv har han arbejdet i

markerne med at dyrke yerba mate, busken der

giver tebladene til Argentinas nationaldrik.

MELLOMTITTEL

Viljo Niskanens forældre kom til Argentina

nogle år efter de allerførste finske immigranter.

Godt 130 personer under ledelse af

eventyreren Arthur Thesleff (1871-1920) var

steget i land år 1906. De fleste i gruppen var

finlandssvenskere, til en stor del universitetsfolk

eller studenter, der ikke havde forstand på

landbrug. Mange af dem slog sig på flasken og

fik en krank skæbne. Andre rejste tilbage til

Finland.

Men for en håndfuld bønder fra landskabet

Österbotten ved den finske vestkyst gik det

godt. En af dem var Johan Sand, der et halvt år

efter ankomsten fik følgeskab af sin kone og de

fem børn. I dag er Johan Sands oldebarn Hugo

Sand Finlands æreskonsul i Oberá.

Hugo Sand tager os med til flere af de gamle

finske efterkommende, blandt andre Viljos

søster Hanna Niskanen, 87 år. Vi besøger også

Hugos faster Noemí Sand-Andersson, der

er gift med byens svenske konsul Leonardo

Andersson. Noemí taler stadigvæk et smukt

svensk, ligesom hendes bror Hugo, far til Hugo

den yngre, også gjorde. Hugo og Noemís far

Otto Erik var søn til Johan Sand.

Også Hugo Sand den ældre var finsk æreskonsul.

Hvervet gik derefter i arv til sønnen af

samme navn. Hugo Sand den yngre taler dog

kun spansk.

LÆRER FINSK

Svaret på Viljo Niskanens retoriske spørgsmål

er måske ikke helt så sørgeligt som man kunne

tro. Hans niece Graciela Niskanen underviser

nemlig 24 børn i det finske sprog i den lokale

skole. Det har hun gjort frivilligt i flere år, en

gang om ugen. Graciela har endnu sin finske

mormors bibel, men selv har hun aldrig besøgt

Finland.

Sporene efter de nordiske indvandrere i Argentina

er stadigvæk meget tydelige. Hvordan det

ser ud om bare ti eller tyve år er ikke til at vide.

www.norden.no 04/2009 27


28

KULTURMINNER I NORDEN

Nordiske kulturminner

2009 går mot slutten og med det også Kulturminneåret. Hovedtema for Miljøverndepartementets

Kulturminneår var ”Dagliglivets kulturminner” og Foreningen Norden inviterte lokallagene til

nordisk kulturminnejakt. TEKST: PER RITZLER

LOKALLAGENE GA SEG ut i på jakt i nærmiljøet

og kom tilbake med flere interessante,

annerledes og mange ganger sterke kulturminnefortellinger.

Om det første utenlandsbesøket

(som jo da, på den tiden, mange

I 1991 fikk Foreningen Norden Holmestrand

trær fra vennskapsbyene sine.

Disse ble plantet i en park, og ved hvert tre

ble det plassert en stein som fortalte hvor treet

kom fra. Dessverre ble trærne skadet og måtte

felles. Senere valgte vi å flytte steinene til et sted

hvor de er mer synlige, og de har nå fått navnet

Nordenrøysa”.

Nordenrøysa i Holmestrand er plassert i

04/2009 www.norden.no

ganger var synonymt med å besøke et annet

nordisk land), om brenning av samiske trollfolk,

emigrasjon til USA og svenskeinnvandring

til Skotfoss. For å nevne noen. Historiene

samler vi i løpet av vinteren i et hefte så alle

Foreningen Norden Holmestrand forteller:

minneparken på Hvitsteintoppen, der man har

flott utsikt over Oslofjorden. Røysa og steinen

er plassert noen meter fra hverandre, og plassen

ble innviet under vennskapsbystevnet i

juni 2002. Stevnet falt sammen med feiringen

av Holmestrands 250 års-jubileum”. ”I parken

er det også en bauta, et minnesmerke over

falne under 2. Verdenskrig. Hver 17. mai er

det flaggheising her tidlig om morgenen, noe

kan ta del av hverandres nordiske kulturminner.

Men allerede her, i magasinet, lar vi dere

ta del av to spennende kulturminnehistorier:

Nordenrøysa i Holmestrand og Trelleborgs-

veien i Hammerfest.

Foreningen Norden Holmestrand har hatt ansvaret

for i flere år.

Holmestrands nordiske vennskapsbyer er i

følge oversikten på www.norden.no: Herning

i Danmark, Vänersborg i Sverige, finske Kangasala

og Siglufjordur i Island.


KULTURMINNER I NORDEN

Fra nordisk informasjonskontor i Alta kommer den spennende

historien om de som bygget Trelleborgsveien i Hammerfest:

Hans Janstad (t.v) og Runar Green som var med og bygde veien i 1950 på besøk 8.juni 2005 sammen med lederen for Nordisk informasjonskontor i Nord-Norge, Guri

Hanssen

En sommerdag i 1950 ankom ni gutter

og en voksen fra Trelleborg til Hammerfest.

Fra Sveriges sørligste til Norges nordligste

by. Oppdraget var å bygge en veg. Trelleborg og

Hammerfest var nylig blitt vennskapsbyer. Det

var etter et initiativ om å knytte sammen byer i

Skåne med byer i Finnmark. Men det ble bare

med denne ene forbindelsen. Lange avstander

og dårlige kommunikasjoner gjorde det vanskelig

å få stor oppslutning om forslaget.

HAMMERFEST BLE totalt utslettet da tyskerne

trakk seg tilbake fra Finnmark i 1944/45. Bare

gravkapellet sto igjen. Men det gikk ikke lang

tid etter frigjøringen før folk begynte å komme

tilbake for å starte gjenreisningen.

HANS JANSTAD var en av de svenske guttene som

kom til Hammerfest. I ”Föreningen Gamla

Trelleborgs årsbok 2000” har han skrevet en

artikkel om turen og oppholdet i Hammerfest.

De kalte seg ”De svarta baskrarna” på grunn

av luene de hadde på seg. Hans Janstad skriver:

”Bakom det hele stod en fantastisk lärare,

ungdomsvän och Föreningen Norden-ivrare,

Torsten Moritz.

EN AV GUTTENE, Runar Green, sendte etter

ankomst et prospektkort hjem som viser

”Hammerfest etter tyskernes behandling”. Det

var en totalt utslettet by. På kortet står det:

”Så som på denna bild ser det inte ut her nu.

Her er mest baracker men många nya hus er

under byggnad (...)”.

GUTTENE BLE innkvartert på folkeskolen i Hammerfest.

Hver dag ble de fraktet med lastebil

til Jansvannskogen der Trelleborgveien skulle

legges. Med hakke og spade gikk de løs på dette

ulendte terrenget. Maten de fikk var bra. Men

så mye fisk! Det fantes nesten ikke kjøtt i det

hele tatt, minnes Janstad.

Etter mye slit sto endelig Trelleborgveien

ferdig, og som takk for innsatsen ble de in-

vitert på båttur til Nordkapp. Et annet minne

var møte med folkeskolelæreren Harald J

Olsen. Ved leirbålet fortalte han om kampen

mot tyskerne. Som en sammenfatning av

Hammerfest oppholdet skriver Hans Janstad at

byggingen av Trelleborgveien ble en milepæl

for de trelleborgske ynglingene. Gjennom det

harde kroppsarbeidet ble de litt sterkere og litt

mandigere.

I SIN ARTIKKEL spekulerer Janstad på om Trelleborgveien

fortsatt finnes. Det gjør den, og

i 2005 i forbindelse med markeringen av

unionsoppløsningen kom en delegasjon fra

Trelleborg til Hammerfest etter invitasjon fra

Hammerfest kommune.

I delegasjonen var både ordfører og rådmann,

og to av de som var med og bygde

Trelleborgveien. En av dem var Hans Janstad,

den andre var Runar Green.

www.norden.no 04/2009 29


30

NYTT FRA VÅRE LOKALLAG

Landsmøtet 2010

TEKST: ROLV J. SETERNES

FORENINGEN NORDENS LANDSMØTE i 2010 er lagt

til Radisson SAS Hotell, Tromsø fra 5.– 6. juni.

Tromsø lokallag av Foreningen Norden er

stedlig arrangør.

Landsstyret har bestemt at den offisielle

delen av Landsmøtet 2010 skal være lørdag og

søndag, altså en dag kortere enn i 2008.

Flere potensielle deltakere til landsmøtet

I grenselosens fotspor

TEKST: HANS PETTER HOLM.

FORENINGEN NORDEN OSLO, i samarbeid med

Ullern Historielag (UHL) la tirsdag 16. juni ut

på sin 11. flyktiningetur “I grenselosens fotspor”

over grensen til Sverige.

Etter et besøk i et usedvanlig vakkert

gravkapell i Askim, hvor vi fikk se et flott

mosaikkarbeide på fondveggen, utført

av kunstneren Per Vigeland, gikk turen til

Ørje. Der fikk vi omvisninger i festningsanleggene

fra tiden omkring 1905.

Etter kaffe og eplekake på kafeen Solstrand,

begynte vår vandring langs kurerruten

“Timian” På Milorghytten der, som

var en norsk base i Sverige for Milorg 13130

04/2009 www.norden.no

har gitt uttrykk for at de gjerne vil være en dag

eller to ekstra i denne merkelige byen, som helt

uten å ha bedt om det, også er tillagt navn som

Nordens Paris”, ”Porten til Ishavet” og ”Verdens

Miljøhovedstad”. Landsmøtearrangøren har

derfor planer om å lage et besøks- og kulturprogram

som i tid vil strekke seg fra fredag til

mandag. Noe av dette vil være et ”ledsagerpro-

fant vi en messingplakat hvor det blant

annet sto at “i årene 1943-1945 fraktet 22

kurerer (...) 250 flyktninger og post til Sverige

og bar post, propagandamateriell, våpen

og ammunisjon til Norge” med “en takk til

de svenske grenseoppsynsmennene for all

hjelp”.

Derfra tok bussen oss lenger inn i Sverige,

til “Hembygdsgården” i Järnskog ved

Koppom. På Hembygdsgården spiste vi

middag med tradisjonelle svenske retter.

Turen hjem til Oslo gikk på Sukkerveien

fra Skillingsmark til Eidskog, men dessverre

fikk vi ikke tid til å besøke Nissedråga (eller

gram” for de som ikke skal delta i forhandlingene

på selve landsmøtet.

Målet er at landsmøtet som helhet skal gi en

variert presentasjon av Nord-Norge og Nordkalotten,

hvor både utfluktene, temaforedragene,

kulturinnslagene og ikke minst maten,

skal gi oss en opplevelse av et ”nordnorsk

gjestebud”. Uten å røpe for mye av programplanene

alt nå, vil programmet kunne inneholde

slike ting som helaften med mat

og kulturinnslag på gamle Ølhallen, busstur

til Sommarøy, busstur gjennom Lyngen til

Skjervøy og retur med Hurtigruta, konsert i

Ishavskatedralen, tur med Fjellheisen, fisketur

med veteranskøyta Signe, besøk på Nordnorsk

Kunstmuseum osv. osv.

Dersom du ønsker å lese mer om disse

turistmålene, kan du gå inn på www.visittromso.no

og www.destinasjontromso.no

Før arrangøren går videre med denne delen

av landsmøteprogrammet, ønsker vi så raskt

som mulig å få tilbakemelding fra de som

eventuelt vil ønske å ”være over” i Tromsø for

å kunne delta i noe av dette programmet, men

vil også i rimelig god tid innhente bindende

påmelding fra deltakerne.

Gi tilbakemelding på E-post til Inger Mjøsund

(inger.mjosund@gmail.com)

“Nisseberget” i krigens kode), teltleir og

hjem for 6 norske motstandsungdommer i

vinterkulda under krigen.

Våre gode hjelpere på denne flyktningeturen

var først og fremst våre venner i Ørje

fra mange år tilbake, grenselosen Oddvar

Gustavsen og hans to medhjelpere, våre

guider Kåre Stille, den norsk-svenske lokalpatrioten

Kermit Myrvold i Järnskog og Geir

Otto Johansen (styremedlem i UHL) for

besøket i Askim.

Vi takker også organisasjonen “Folk og

Forsvar” i Oslo for verdifull økonomisk støtte.


NYTT FRA VÅRE LOKALLAG

Ole Simon og Aud Larsen fra Rotnes setter et kryss på barometeret og blir med det medlem nummer 263.

Hurtigruten fosser

frem i Nittedal

TEKSTEN ER HENTET FRA VARINGEN. FOTO: THORVALD MOI

FRIVILLIGHETSMESSA I NITTEDAL bar frukter for

Foreningen Norden Nittedal, som på knappe

seks timer økte medlemstallet fra 228 til 236.

– Vi er inne i en meget god periode, sier en

strålende fornøyd Norden-lagsleder Thorvald

Moi.

At alle som registrerer seg som medlemmer

frem til nyttår, er med i trenkningen av en

tur med Hurtigruta under Nordens dag i mars

neste år, er også medvirkende til den store

medlemsveksten.

I tillegg til alle de nye medlemmene opplevde

Thorvald Moi godt besøk på standen sin. Hele

25 barn deltok i konkurransen om å gjette de

åtte nordiske flaggene. Nå er det nok mange

som venter spent på hvem som får nissebesøk

på julaften. Det er nemlig premien for den som

trekkes ut som vinner.

Thorvald Moi er forøvrig meget godt fornøyd

med helgens arrangement. Som bli-kjentforum

fungerer frivillighetsmessa suverent, og

bør bli en tradisjon, mener Norden-lederen.

God beliggenhet i messehallen gjorde sitt til at

Norden-materiellet fikk bein å gå på.

– Det virket som om flere vil bidra til at vi blir

størst i landet, sier Thorvald Moi. Målet er å tangere

Oslo-laget før Landsmøtet samles i juni.

Hovedstaden har 367 medlemmer, og en optimistisk

Moi påpeker at det ikke er så mange

medlemsfamilier som skal til før Nittedal blir

størst i landet.

Martin Krüger Bernås, Patrik André Olaussen

og Julie Bjerke Stutlien ble ønsket velkommen

som medlemmer og fikk hvert sitt medlemskrus.

100% skoledekning

i Nittedal

TEKSTEN ER SAKSET FRA VARINGEN

FOTO: ERLING HOEL

Med Li skole som siste innmeldte

Norden-medlem, blir Norden i Nittedal

ett av to lokallag med 100% skoledekning.

Dette ble markert på Utheim

Grendehus tidligere i høst. Tidligere

inspektør på Li skole, Erik Stormbo blir Li

skoles Norden-kontakt.

Men det var enda flere ting å feire denne

gangen. Foruten 100% skoledekning, er

som kjent Foreningen Norden 90 år i år

og Casper Øwre, som i sin tid etablerte

lokallaget i Nittedal fylte 75.

I sommer var det rekorddeltakelse på

nordisk sommerleir i Hillerød med hele

12 påmeldte fra Nittedal. Flesteparten av

disse dukket opp på Utheim med foresatte

og gode minner. Norden i Nittedal

har allerede nå fått reservert plasser til

neste års leir, hvorav flyktningkontoret

har sikret seg fem plasser som ypperlig

integreringstiltak.

www.norden.no 04/2009 31


32

GJESTEBUD I NORDEN

Velkommen

til gjestebud!

Vi ønsker med dette å minne dere på Nordisk Gjestebud om bord

på Hurtigruten MS Midnatsol 18. – 24. mars 2009. Programmet

er spekket med sterke foredragsholdere. TEKST: ANNE AAMODT

Utenriksminister Jonas Gahr Støre innleder

foredragsserien i Bergen den 18.

mars, og følgende personer vil fortsette foredragene

nordover langs leia: Ruth Hemstad

om vår felles historie, Solveig Bergman om

vår nordiske samfunnsmodell, Bodil Aurstad

om den nordiske språkforståelsen, Cecilia

Hed Malmström om klimaeffekter i Arktis,

04/2009 www.norden.no

Aili Keskitalo om urbefolkning og mangeårig

korrespondent i Norge Björn Lindahl om perspektiver

av Norden innen media.

SENVINTEREN ER som kjent en nydelig tid langs

kysten. Dagene er igjen blitt lange og solen

har vendt tilbake med sitt sterke lys på det

snøkledde landskapet. På denne tiden kan

man ennå iaktta nordlysets mystikk om natten.

Denne seilasen er en mulighet både for å

oppleve den unike Hurtigruten og den

storslagne naturen samtidig som man blir

beriket med nordiske foredrag på høyt nivå.

For de som ønsker å oppleve byene langs

leia, vil dere kunne gjøre dette enten på egenhånd

eller delta på Hurtigrutens egne utflukter.

På nordgående seiling, ligger som kjent

skipene til havn i byene på dagtid.

MS MIDNATSOL er det aller nyeste skipet i Hurtigrutens

flåte langs Norskekysten. Det ble

bygget på Fosen mekaniske Verksted og sjøsatt

i 2003. Hos Hurtigruten har skipenes navn gått

“i arv”, og dagens MS Midnatsol er det 4. i rekken.

Skipet kalles “sommerskipet” fordi dets

interiør symboliserer årstiden både i farger og

kunst for øvrig.

VI SER FRAM til en minnerik seilas og håper

mange vil benytte seg av spesialtilbudet og bli

med!

DET ER SELVFØLGELIG mulig å være med på

kortere strekninger av seilasen og for de som

bor lenger nord i landet, har man mulighet for

å gå om bord i nærmeste havn til sitt hjemsted.

For å få maksimalt ut av en seilas med Hurtigruten,

anbefales full rundreise. Det er nemlig

slik at der man seiler på dagtid på nordgående,

seiler man på nattid på sørgående.

PRIS PÅ FULL RUNDREISE BERGEN – KIRKENES –

BERGEN FRA KR. 12.500,- PER PERSON.

VI SETTER pris på at medlemmene sammen er aktive

for å spre informasjonen om programmet.

VI VISER OGSÅ til reportasje i forrige nummer

av magasinet Norden samt vervekampanjen

tidligere i høst.

NB!!

Vi gjør oppmerksom på at alle grupper

på minimum 10 betalende passasjerer,

vil få én billett kostnadsfritt. Denne billetten

kan gis til en av deltagerne i gruppen

eller summen kan gå til lokallaget.

Dersom pågangen her blir meget stor,

vil det settes begrensninger. Altså her

gjelder først til mølla - prinsippet.


Klipp av og send inn. Porto er betalt.

Navn:

Adresse:

Postnr.: Sted:

Bostedskommune:

E-post:

Telefon:

Fødselsdato:

Signatur:

Vinn en tur med

Hurtigruten!

Meld deg inn i Foreningen Norden før årsskiftet

og bli med i trekningen om to billetter til Nordisk Gjestebud.

Foreningen Norden holder gjestebud på Hurtigrutens

Vennligst bruk blokkbokstaver ved utfylling.

M/S Midnatsol fra18. til 24. mars 2010.

Foreningen Norden er en nordisk kulturbærer og

pådriver for nordisk samarbeid. Målet er å styrke den

nordiske samfølelsen gjennom å formidle kunnskap

om nordisk kultur, språk, historie og samfunnsforhold,

samt formidle nordiske opplevelser.

Et medlemskap gir deg

Et flott og informativt

medlemsmagasin 4 ganger

i året

Mulighet til aktivt å støtte og

utvikle det nordiske samarbeidet

og kulturfellesskapet

Medlemskap i et lokallag

Nyhetsbrev

Tilbud om kurs, konferanser

og andre medlemstilbud

Skoler, kommuner og organisasjoner kan

også bli medlemmer av Foreningen Norden

Meld deg gjerne inn på

www.norden.no

VELG MEDLEMSKAPSTYPE:

Hovedmedlem (kr. 300,–)

Familiemedlemskap (kr. 400,–)

Ungdomsmedlem, t.o.m 25 år (kr. 100,–)

Pensjonister (kr. 200,–)

Hvis familiemedlemskap: Skriv inn navn og fødselsdato på alle

familiemedlemmer i samme husstand. (Inkludert barn opp til 18 år).

JEG ØNSKER Å MOTTA INFORMASJON OG TILBUD

FRA FORENINGEN NORDEN PER E-POST.

www.norden.no 04/2009 33


34

MEDLEMSSHOP OG INNMELDING

04/2009 www.norden.no

Antall:

NORDENKRUSET

Pris: 97,–

Kruset er levert av Porsgrunds

Porselænsfabrikk

og har påtrykket alle de

nordiske flaggene samt

Foreningen Nordens logo.

Kruset er 9 cm høyt.

Antall:

NORDENPIN

Pris: 45,–

Ca. 1,5 cm i diameter.

Antall:

NORDENKLISTREMERKER

Pris: GRATIS

FORENINGEN NORDEN

Svarsending 2001

0091 Oslo

Antall:

MANSJETTKNAPPER

Pris pr. par: 210,–

Laget i stål og utformet

som Nordenlogoen.

Leveres i gaveeske.

Antall:

SERVIETTER

Pris: 49,–

Servietter med de nordiske

flagg.

20 stk. i pakken.

Antall:

FANE

Pris: 950,–

Fane i tekstil med Nordenlogoen.

Str.: b150 x h108 cm.

Navn:

Adresse:

Postnr.:

Fødselsdato:

Telefonnr.:

E-post:

Signatur:

SENDES TIL: Foreningen Norden, Harbitzalléen 24, NO-0275 Oslo. NB! Vennligst ikke send penger ved bestilling. Giro blir tilsendt med varen.

Sted:


Julio Cortázar

Hoppa hage

kr. 378,-

Leif GW Persson

En annan tid,

ett annat liv

kr. 98,-

Leif GW Persson

Mellan sommarens längtan

och vinterns köld

kr. 98,-

Nordens bokhandel i Oslo

Norli Universitetsgaten

Blant mange fagavdelinger har vi det beste utvalget av skandinaviske

bøker på original-språket i Norge. Vi tilbyr medlemmene i

Foreningen Norden 20% rabatt på disse utvalgte nyhetene.

Bøkene får du i Norli Universitetsgaten. Du kan også sende inn

bestillingskupongen eller send e-post til ordre@norli.no

Endelig

tilbake

Gunnar Ekelöf

Samlade dikter

kr. 129,-

Merete Mazzarella

Fredrika Charlotta

En nationalskalds hustru

kr. 240,-

August-

priset

2007

Carl-Henning Wijkmark

Stundande natten

kr. 222,-

Norli Universitetsgaten

www.norli.no

Bengt Jangfeldt

Med livet som insats

kr. 142,-

Yrsa Stenius

Taxar, kärlek och sorg

kr. 248,-

Röster om Monica Zetterlund

Till Z

kr. 208,-

www.norden.no 04/2009 35


36

ET DYPDYKK I NORDENS ARKIV

23. mars hvert år feires Nordens dag.

Nordens dag er en markering av

Helsingforsavtalen som i 1962 ble

inngått mellom de nordiske landene

på Nordisk råds 10. sesjon.

Slik så det ut da Nordens Nytt skrev

om den da nypprettede Helsingforsavtalen

i 1962:

PÅ NORDISK RÅDS 10. Sesjon i Helsingfors i mars

1962 ble det vedtatt 33 nye rekommendasjoner.

En flerhet av disse gjelder viktige samarbeidsspørsmål,

men den sak som var viktigere

enn alle de andre på dette sesjonsmøte

var den nordiske samarbeidsoverenskomst,

Helsingforsavtalen, som den har blitt kalt og som

i fremtiden blir dens navn. Denne avtalen fikk

under debattene mange betegnelser som for

eksempel ”en manifestasjon av de nordiske

lands vilje til å stå sammen i en forandret situasjon”,

”en viktig milepæl i det nordiske samarbeidet”,

”en sammenfatning og en programerklæring

på et høyere plan”, ”et hjelpemiddel

i de forestående internasjonale forhandlinger”,

”en stimulanse”, ”en nordisk bekjennelse og

viljesytring” og ”en minnebok å slå opp i for å

friske opp ideer som holder på å slukne”.

Ett er sikkert: Selv om Helsingforsavtalen ikke

er juridisk bindende for noen av partene, og

selv om avtalen er svært generell og forsiktig

utformet, vil den gå over i historien som en

fellesnordisk politisk manifestasjon, som gir

hvert av de nordiske land en moralsk forpliktelse.

I forpliktende former slår avtalen fast de

resultater som hittil er nådd, og angir i store

trekk det fremtidige samarbeidet.

04/2009 www.norden.no

B-post Abonnement

Fra undertegningen av den nordiske samarbeidsavtale i Riksdagshusets rikssal i

Helsingfors 23. mars 1962.

Ettersendes ikke, men returneres

til avsenderen med opplysninger

om den nye adressen:

NORDEN

FORENINGEN NORDEN

HARBITZALLÉEN 24

NO-0275 OSLO

More magazines by this user
Similar magazines