Melissa Horn - Forsiden - Foreningen Norden

www2.norden.no

Melissa Horn - Forsiden - Foreningen Norden

magasinet

NORDEN

Nr. 3 – 2010

N o r d e n s s t ø r s t e

samtidsmusikkfestival:

Ultimafestivalen

H i s t o r i s k e N o r d e n :

Prinsen av Skandinavia

Portrettet:

Melissa Horn

Bruk skandinavisk!

Landsmøtet i Tromsø

www.norden.no 03/2010 1


2

LEDER

Språksaken først!

SOM NY LEDER av Foreningen Norden er jeg

selvsagt opptatt av hvilken rolle organisasjonen

skal spille fremover, hvordan vi skal

arbeide, og med hva.

Det er noen år siden sist Foreningen Norden

hadde en aktiv politiker som leder. Jeg

håper de mulighetene denne dobbeltrollen

gir, skal virke befordrende og bidra til økt

oppmerksomhet rundt arbeidet vi gjør. Som

leder av Foreningen Norden vil jeg søke til

alle partier i Stortinget og løfte Foreningen

Nordens saker frem uavhengig av partiforankring.

Det fordrer selvsagt at sakene er

sentrale for Foreningen Norden, og at de har

bred politisk forankring for øvrig.

En slik sak er språksaken. I prinsipprogrammet

vi vedtok i Tromsø, er språksaken meislet

ut som en hovedsatsing videre. Det er

bred konsensus i Stortinget om viktigheten

av at vi styrker språkforståelsen i Norden. Imidlertid

er det åpenbart at vi i alle de nordiske

land trenger en ekstra dytt for at noe særlig

skal skje. Her har Foreningene Nordens forbund

en viktig jobb å gjøre. På samme måte

NESTE NUMMER:

Norden nr. 4/2010

kommer ut i begynnelsen

av desember.

Frist for innlevering av

materiell er

31. oktober 2010.

PÅ FORSIDEN:

Melissa Horn

Foto:

Henrik Montgomery.

Les saken

på side 12–15

03/2010 www.norden.no

UTGIVER:

Foreningen Norden

Harbitzalleen 24, N-0275 Oslo

Telefon: (+47) 22 51 67 60

Telefax: (+47) 22 51 67 61

E-post: foreningen@norden.no

Nett: www.norden.no

ISSN:

1890-2103

OPPLAG:

5500

som vi rett etter krigen arbeidet for konkrete

saker slik som passfriheten i Norden, felles

arbeidsmarked osv., er det mitt håp at vi igjen

kan entre arenaen med en ny kampsak, nemlig

kravet om satsing på de skandinaviske

språk, og styrking av den skandinaviske

språkforståelsen. Dette må gripes bredt an.

På neste styremøte vil jeg invitere til en idédugnad

om hvordan vi skal gå videre. Det

synes imidlertid opplagt at arbeidet inn mot

politiske myndigheter, skoleverk og nær-

ingsliv må bli innfallsvinkler vi vil drøfte. Kom

gjerne med tanker og ideer fra lokallagene

også – jeg er ”lutter øre”!

Arbeidet med det nordiske fellesskapet

lider av at alle er enige om at nordisk samarbeid

er viktig – det alle er enige om, får

som regel liten oppmerksomhet i media og

dessverre derfor også liten reell politisk gjennomslagskraft.

Jeg håper dere er med meg

i arbeidet med å spisse vårt budskap, være

mer konkrete i våre krav og ut fra dette søke

en tydeligere plass i offentligheten. Det vil

styrke Foreningen Norden, og viktigst, ”den

nordiske tanke” vi alle arbeider for å realisere.

ANSVARLIG UTGIVER:

Espen Stedje

E-post: espen@norden.no

REDAKTØR:

Kathrine H. Eriksen

E-post: kathrine@norden.no

DESIGN/LAYOUT:

Kathrine H. Eriksen

TRYKK:

EcoPrint

OLEMIC THOMMESSEN

Styreleder

INNLEGG:

Innlegg sendes på e-post

eller til Foreningen Norden

per post. Redaksjonen tar

ikke ansvar for materiell som

ikke er bestilt. Innsendte

artikler blir ikke returnert

dersom det ikke blir bedt

om det. Redaksjonen

forbeholder seg retten til

å redigere artikler og til å

bruke disse på Foreningen

Nordens internettsider:

www.norden.no

ABONNEMENT:

Dette får du gjennom et

medlemskap i Foreningen

Norden. Meld deg inn på våre

nettsider: www.norden.no, eller

benytt innmeldingsblanketten

bak i bladet. Du kan også melde

deg inn ved å sende en e-post

til foreningen@norden.no

Redaksjonen ble avsluttet

24. september 2010.


INNHOLD

12

2

3

4

6

8

10

12

16

18

Leder

Innhold

18

10

Språkkampanjen Bruk skandinavisk!

Ultimafestivalen

NORLA – litterær brobygging

Prinsen av Skandinavia

Portrettet: Melissa Horn

Nordisk kulturnettverk i Gjøvik

Dobbel dansk

22

24

26

28

30

33

34

35

36

26

Grensen på alvor?

Islandsk middelalderkultur

150-åring i full aktivitet

Fra landsmøtet i Tromsø

Nytt fra våre lokallag

Medlemsinfo/innmelding

Nordisk medlemsbutikk

Nordisk boktilbud

Et dypdykk i Nordens arkiv

www.norden.no 03/2010 3


4

03/2010 www.norden.no

SPRÅK I NORDEN

Bruk skandinavisk!

Språkkampanjen Bruk skandinavisk! er endelig i gang, og de planlagte aktivitetene som skal

få unge til å bruke skandinavisk og se verdien av det språklige fellesskapet vi har i Norden,

skal settes ut i livet. TEKST: HEIDI LØNNE GRØNSETH

- det skandinaviske språkfellesskapet åpner for et nordisk

fellesskap og muligheter innen arbeid, studier, kultur og fritid

$

www.brukskandinavisk.no

illustrasjon: Jon Marius Nilsson

Nettsiden www.brukskandinavisk.no

er nå tilgjengelig med informasjon

og artikler om språk, kultur og samfunn i

Norden. Forfatterne Sissel Bergfjord og

Catharina Ingelman-Sundberg skal i løpet

av en uke i oktober holde foredrag på

skoler og biblioteker, for å introdusere

unge for dansk og svensk tale og litteratur.

Et undervisningsopplegg ligger klart til

bruk for lærere i norsk på mellomtrinnet

og i videregående skole. Underholdende

og språkrettede filmklipp, konkurranser og

kommentarer er samlet på facebooksiden

“Bruk skandinavisk”, og kampanjen kan følges

på Twitter. Målet er å motivere unge til å

se verdien av, og mulighetene som ligger i,

det skandinaviske språkfellesskapet.

ERFARING ØKER FORSTÅELSEN

Å legge til rette for at unge får øvelse i og

egen erfaring med dansk og svensk språk er

viktig for at de skal kunne øke sin skandinaviske

språkforståelse og legge et grunnlag

for følelsen av samhørighet og felles identitet

i Skandinavia og Norden. Derfor er

Bruk skandinavisk! og kampanjens aktiviteter

ment å legge til rette for møter med, og

bruk av, dansk og svensk språk. Besøk av en

dansk- eller svensktalende forfatter og et undervisningsopplegg

for nordisk i norskundervisningen

er to elementer i kampanjen som

byr på dette, både sammen og hver for seg.

FORFATTERBESØK

Vi kan med glede fortelle at forfatterne

Sissel Bergfjord og Catharina Ingelman-

Sundberg skal turnere på henholdsvis Østlandet

og Sør-og Sørvestlandet i oktober i år.

De vil holde foredrag på skoler og bibliotek

og dermed gi elever og andre interesserte

i området en genuin mulighet til å lytte til

dansk eller svensk. De møter ikke bare selve

språket, men også personen som snakker

det, ansikt til ansikt. Les mer om forfatterne

i faktaboksene til høyre.


SPRÅK I NORDEN

NORDISK I UNDERVISNINGEN

Både Sissel Bergfjord og Catharina Ingelman-

Sundberg har på hver sin måte en tilknytning

til Norge, og kan med sine kunnskaper og

bøker vise unge hvordan vårt skandinaviske

historie-, kultur- og språkfellesskap kan gi

muligheter vi ikke umiddelbart tenker på.

Her kan også engasjerte lærere bidra. Ved

å legge et ekstra fokus på skandinavisk litteratur,

språk, samfunn og kultur i forkant av

foredragene kan elevene stille godt forberedt.

Med utgangspunkt i dansk eller svensk er

veien innom de andre nordiske landene og

språkene kort.

UNDERVISNINGSTILBUD

For å hjelpe lærere til å sette et nordisk fokus

på undervisningen, enten det kommer en

forfatter på besøk eller ikke, har vi laget

et ferdigsydd undervisningsopplegg om

nordisk språk og skandinavisk språkforståelse

til bruk i norskundervisningen. Vi

har lagt vekt på at oppgavene skal inspirere

til videre utforskning, at de skal gi elevene

trening i å forstå skriftlig og muntlig dansk

og svensk, og at de skal skape refleksjon

over den skandinaviske språkforståelsens

verdi og muligheter. Derfor har vi laget opp-

gaver basert på både populærkultur, slik

som musikkvideoer, sangtekster, filmklipp

og humorisktiske innslag fra radio, og

på mer faglige artikler om nordisk språk,

språkforståelse og språkpolitikk. Oppgavene

er tilpasset læreplanens kompetansemål for

nordisk språk på nivåene mellom 10. trinn

og 3. klasse videregående.

Det er ikke så mye øvelse og kunnskap

som skal til for å knekke kodene i det danske

og det svenske språket. Derfor er det viktig

å gi elevene muligheten til å lytte og lese, og

gjøre det relevant for dem, blant annet ved

å vise det enorme kulturtilbudet som blir

lettere tilgjengelig når man forstår de skandinaviske

språkene. Forfatterbesøk og undervisningsopplegg

er to viktige aktiviteter

vi kan tilby gjennom kampanjen Bruk skandinavisk!

Andre aktiviteter vi har satt i gang,

samt det nevnte undervisningsopplegget,

kan du lese mer om på nettsiden. Vi håper

også å få til flere forfatterbesøk i andre regioner

i Norge utover året, så følg med.

Fra Danmark:

SISSEL BERGFJORD er en ung forfatter

og kunstner fra Danmark. I 2006 ga

hun ut boken Min morfars stemme til

rosende kritikker. Henriette Bacher

Lind skrev for eksempel i Jyllands-

Posten at: “Sissel Bergfjords prosa er

snakkende, beskrivende og reflekteret;

fuld af sanseindtryk og iagttagelser

og båret af egen solid ynde.

Man listes umærkeligt ind i hendes

lavmældte univers og tryllebindes, og

har meget længe glæde af romanens

fine efterklang.” Ekstra gledelig er det at

hovedpersonen Kajsa gjør disse sanseinntrykkene,

tankene og opplevelsene

på besøk i sin morfars hytte i Norge.

Møtet mellom “det danske” og “det

norske” står dermed sentralt, og familiens

historie; tilknytning til sommer-

stedet er et bærende element i boken.

I tillegg til sitt forfatterskap er Bergfjord

billedkunstner, og hun underviser i både

male- og skriveteknikk i København.

Siden Bergfjords familie har en hytte i

Skien-traktene, noe vi antar har påvirket

hennes valg i skriveprosessen, har vi lagt

hennes besøk til strekningen mellom

Skien og Gardermoen i perioden 18.–22.

oktober.

FOTO: MORTEN HOLTUM 2006

Fra Sverige:

CATHARINA INGELMAN-SUNDBERG fra Sverige

kan skilte med en allsidig bakgrunn.

Studier innen historie, arkeologi,

etnologi og kunsthistorie, samt dykkerutdannelse

og journalistutdannelse

la grunnlaget for hennes tilknytning

til Sjøfartsmuseer i Malmö, Stockholm,

Oslo og Perth, hennes arbeid som

marinarkeolog, og etter hvert hennes

forfattergjerning og frilansjournalistikk.

Ingelman-Sundbergs bøker reflekterer

forfatterens egne utdannings- og yrkesvalg.

I tillegg til å ha skrevet om dykking

og museer har hun bidratt med

både populærvitenskapelige bøker

og historiske romaner om vikingtid

og middelalder. I 1999 ble hun tildelt

Widdingpriset for årets forfatter av historiske

romaner og populærhistorie i

Sverige. De siste tre bøkene hennes,

Brännmärkt (2006), Förföljd (2007) og

Befriad (2009) er en trilogi fra middelalderen

i Sverige, hvor vi følger den unge

kvinnen Anne Persdotter og får innblikk

i faktiske historiske hendelser rundt

Østersjøen, Stockholm, Tyskland og

Europa. Catharina Ingelman-Sundberg

vil holde foredrag på kystveien mellom

Arendal og Haugesund i uke 42.

Mer informasjon:

Mer informasjon om holdningskampanjen

Bruk skandinavisk! samt fullstendig program

for forfatterturneene, ligger på nettsiden

www.brukskandinavisk.no

FOTO: SANDRA QVIST

www.norden.no 03/2010 5


6

FOTO: RUNE KONGSRO

03/2010 www.norden.no

SAMTIDSMUSIKK NORDEN

Komponist av verket “Music for Oslo City Hall 8. september”, Benedict Mason tok hele rådhuset i bruk i sitt tiende verk for europeiske konserthus og andre

bygninger – med Oslo Sinfonietta, Ensemble Allegria og Oslo Domkor.

Ultimafestivalen

Ultimafestivalen er Nord-Europas største festival for samtidsmusikk og internasjonalt

kulturknutepunkt for musikere og komponister. Festivaldirektør Lars Petter Hagen mener

Ultima er blitt en merkevare som står for høy kvalitet og interessante musikkdebatter.

TEKST: MARIT KLEPPE EGGE


SAMTIDSMUSIKK NORDEN

Ultimafestivalen ble første gang gjennomført

i 1991 og har utviklet seg til

å bli en av Europas fremste musikkfestivaler

innen samtidsmusikk. Gjennom elleve septemberdager

tilbyr festivalen en rekke eksperimentelle,

men også mer tradisjonelle,

konsertopplevelser i Oslo-området. I år

startet Ultima med en unik konsert i Oslo

rådhus, og ble avrundet med spektakulære

jazzinstallasjoner.

– Ultima-programmet skal være nyskapende

og samtidig tro mot tradisjoner. Festivalen

er satt sammen av mange musikalske

uttrykk som har det til felles at de er eksperimentelle

og utfordrer egne rammer. Vi skal

være oss bevisst historien, samtidig som vi

skal presse mot fremtiden. Jeg synes vi også

dette året har fått til et program som tydeliggjør

intensjonene bak festivalen, sier direktør

og kunstnerisk leder Lars Petter Hagen.

HÅNDVERK OG KUNST

Årets Ultimafestival har bestått av 50

konserter fordelt på 25 arenaer. Håndverk

var festivaltema, og programmet ble satt

sammen med tanke på å vise flere innganger

til håndverkbegrepet knyttet til musikk.

Ultima ønsket med dette å speile en diskusjon

om kvalitetsbegreper.

– Jeg synes årets åpningskonsert er et

godt eksempel – en gratiskonsert der folk

fikk oppleve rådhuset i Oslo gjennom alt

fra bøttekott til festsal. Komponist Benedict

Mason arbeider alltid helt stedsspesifikt,

det vil si at han lager komposisjoner med

utgangspunkt i bygningen han skriver til.

Dermed er mange premisser allerede gitt.

Mason er et godt eksempel på en komponist

som tar utgangspunkt i den klassiske tradisjonen,

men som utfordrer det tradisjonelle

håndverket, sier Hagen.

Han har tatt en titt i komponistens partiturer

og kan fortelle at det er alt annet enn

tradisjonelt.

– Partiturer består ikke av noter og notelinjer,

men ser mer ut som en grafisk oversikt

som viser de ulike rommene og hvordan

musikerne skal bevege seg gjennom dem.

Musikerne spiller etter små huskelapper de

har med seg, og de spiller på kommando

gjennom ”klikk” i øret. I Oslo vandret hundre

musikere rundt i rådhuset og spilte på

klikk-signal. Det ble en helt spesiell konsertopplevelse,

forteller festivaldirektøren.

Hagen fremhever også at det har vært

mye folkemusikk i festivalen denne gangen

– I Norge er folkemusikken først og

fremst en selvlært tradisjon, og den har vært

svært viktig for utviklingen av den klassiske

musikken. Blant annet var Edvard Grieg

sterkt påvirket av folkemusikken. Det sier

noe interessant om forholdet mellom det

selvlærte og det akademiske.

VIL ALLTID STORME RUNDT ULTIMA

Til sammen 21 nye verker ble urframført

i 2010-utgaven av Ultima. Festivalen har

som ambisjon å løfte frem norske utøvere

og komponister og samtidig være internasjonalt

rettet Med sitt solide kvalitetsstempel

har Ultima sjelden problemer med å få

spennende utøvere på besøk.

– Ultima er blant de største festivalene

i Europa – og i verden – for denne type

musikk. Vi merker at festivalen har blitt en

sterk internasjonal merkevare, og at det regnes

som attraktivt å spille her, sier Hagen,

som går av som direktør og kunstnerisk

leder etter årets festival.

Han synes to år som festivalleder har

vært både morsomt, lærerikt og slitsomt.

– Slitsomt på en positiv måte. Festivalen

vekker stort engasjement, og det er mange

meninger å forholde seg til. Det er alltid

debatter rundt samtidsmusikk - heldigvis!

Det betyr jo at musikken er engasjerende.

Å være i kryssilden – å presse musikalske

grenser og diskutere dem – er en del av oppdraget

vårt, understreker Hagen.

Ultimafestivalen

*Ultimafestivalen ble arrangert for

første gang i 1991.

*Kronprins Haakon er festivalens høye

beskytter.

*Sverre Gunnar Haga er ansatt som

Ultimafestivalens nye direktør, mens

den italienske komponisten Luca

Francesconi blir festivalens nye kunstneriske

leder.

*I 2006 fikk Ultima knutepunktstatus

av Kulturdepartementet (KKUD) og

anses med dette som særlig viktig for

det norske kulturlivet.

*I 2009 besøkte 11 200 personer Ultimafestivalen.

Årets besøkstall var ikke

klart da dette bladet gitt i trykken.

Tidsrommet for årets festival var

8.–18. september. I 2011 er datoene

7.–17. september.

www.norden.no 03/2010 7


8

03/2010 www.norden.no

LITTERATUR I NORDEN

Alla har ett hungrigt hjärta av Bjørn Sortland

kom ut på det svenske forlaget X-publishing

med oversettelsesstøtte fra NORLA.

Omslag: Johan Blomgren

Tarjei Vesaas’ klassiker Fuglane ble til

Fuglarnir da boka kom ut på islandske

Forlagid-Mál og menning sist år.

Omslag: Forlagið/Alexandra Buhl

Hanne Ørstaviks bok Kaldet

profiterte av den nordiske

oversettelsesstøtten da den

kom ut på dansk i 2009.

Omslag: Lindhardt og Ringhof

forlag AS

Litterær brobygging

Den nordiske oversettelsesstøtten hjelper de nordiske landene til å bli bedre kjent med

hverandre gjennom litteraturen. TEKST: IDA SVINGEN MO


LITTERATUR I NORDEN

– Støtten er avgjørende for at

litteratur i Norden blir oversatt og lest

i nabolandene, sier Gina Winje, direktør i

Norwegian Literature Abroad (NORLA).

I 2007 inngikk NORLA og resten av de

nordiske litteraturkontorene en avtale med

Kulturkontakt Nord om å koordinere oversettelsesstøtten,

som skal sikre at nordiske

forfattere blir oversatt fra originalspråket til

andre nordiske språk. En prøveperiode på

tre år ble gjennomført, og i begynnelsen av

2010 ble det vedtatt at prosjektet skal videreføres

under Nordisk Ministerråd.

– Vi har jobbet med oversettelser mellom

de nordiske landene i ulike former i mange

år, så vi kan dette arbeidet til fingerspissene.

De siste årene har det blitt utviklet mange

nye strukturer for det nordiske kultursamarbeidet,

også i forbindelse med oversettelser.

Jeg er derfor veldig glad for at støtten

videreføres. Kulturpolitisk sett er det kjempeviktig,

understreker Gina Winje til Magasinet

Norden.

ØREMERKEDE MILLIONER

Forlagene kan søke om støtten gjennom

sine respektive nasjonale litteraturkontorer.

– NORLA er koordinator for nettverket

og ordningen, men faglig vil støtteordningen

håndteres av litteraturkyndige i

Danmark, Sverige, Finland, Norge, Island,

Færøyene, Grønland og hos Samisk Kunstnerråd,

forklarer Winje.

Nordisk Ministerråd har øremerket 2,8

millioner danske kroner i året til oversettelsesstøtten.

– Hvert land blir tildelt sin pott, og alle

litteraturkontorene har sine egne prosedyrer

for hvordan pengene blir fordelt. Det er

snakk om relativt lave summer, og vi er derfor

nødt til å smøre støtten tynt utover. Men

vi samarbeider på tvers av landegrensene

og møtes én gang i året. Da tar vi opp felles

temaer, for eksempel hvordan vi kan promotere

hverandres litteratur, forteller Winje.

Antall søknader svinger fra år til år. I

2009 mottok de nordiske landene til sammen

158 søknader, hvorav 132 ble innvilget.

NORLA ga alene støtte til 40 av 44 søkere.

OPPDATERTE FORFATTERE

Winje påpeker at NORLA arbeider med å

forankre alle de profesjonelle leddene i oversettelsesprosessen.

– Det finnes mange dyktige oversettere,

NORLA-direktør Gina Winje er fornøyd med at den nordiske oversettelsesstøtten videreføres under

Nordisk Ministerråd. Foto: Michael Hauri

og jeg vil tro det er mulig å gjøre enda mer

både for å rekruttere og å styrke deres arbeid.

Dette kan skje i samspill med oversetter-

foreninger, forfatterforeninger og andre

litterære institusjoner. Det er mange som

jobber for den nordiske litteraturen, som

holder en gledelig høy kvalitet for tiden, sier

hun fornøyd.

Ifølge Gina Winje kan de nordiske

landene derimot bli bedre til å lese hverandres

forfattere, og hun slår samtidig et slag

for litteratur på originalspråket.

– Vi er dårlige til å lese hverandres språk,

selv om nordmenn nok leser mer dansk og

svensk enn omvendt.

På den andre siden er de nordiske

forfatterne dyktige til å følge med på hverandre.

– Generasjonen av forfattere som er

rundt 40 nå, har kanskje gått på forfatterstudiet

sammen og ofte møtt sine nordiske

kollegaer i andre sammenhenger. De følger

hverandre og oversetter i noen tilfeller også

hverandres bøker. Det er veldig fint og viktig,

understreker Winje.

FELLES LITTERÆR FRONT

Litteraturkontorene samarbeider ikke

kun om oversettelsesstøtten, de står også

sammen når nordiske forfattere skal frontes

internasjonalt.

– Vi treffes på bokmesser rundt omkring

i verden og deler ofte stand. I den store

sammenhengen er vi alle veldig små, så det

lønner seg å stå i lag. Vi ser at alle landene

profiterer på å markedsføre nordisk litteratur

og ikke bare den nasjonale.

I år var det nordisk fokus under bokmessa

i Madrid, og i 2011 vil det gjenta seg i

Paris.

– Det er stort og ærefullt å bli invitert til

å være fokusland på bokmessa i Paris. Nordisk

litteratur har blomstret i Frankrike de

seneste årene, først og fremst den svenske

krimen. Det samme gjelder i Tyskland, hvor

vi også er representert i bredden. Det er positivt,

understreker NORLA-direktøren.

– De nordiske landene er som en storfamilie,

og vi blir mye morsommere og

klokere når vi står sammen, konkluderer

Gina Winje.

www.norden.no 03/2010 9


10

03/2010 www.norden.no

HISTORISKE NORDEN

Prins Christian August

portrettert som kronprins

Carl August av Sverige.

Prinsen av Skandinavia

Den 28. mai 1810 døde kronprins Carl August av Sverige av hjerneslag under en militærøvelse

i Skåne, 41 år gammel. Dødsfallet kom helt ut av det blå og satte Skandinavias historie på en

helt annen kurs enn den nok ellers ville ha tatt. TEKST: MORTEN NORDHAGEN OTTOSEN

Uten Carl Augusts dødsfall hadde

ikke Carl Johan blitt svensk kronprins.

Og uten Carl Johan hadde neppe begivenhetene

i Norge i 1814 – eller løsrivelsen

fra Danmark – funnet sted. I stedet kan det

hende at de tre skandinaviske rikene, på et

eller annet tidspunkt og en eller annen måte,

hadde blitt forent.

CHRISTIAN AUGUST

Carl August het opprinnelig Christian August

og var prins av Augustenborg. Under

krigen mellom Danmark-Norge og Sverige

i 1808-09 var han i praksis øverste militære

og sivile leder i Norge og lyktes derfor i å

stanse den svenske invasjonen våren 1808.

Men mest av alt ønsket han fred i Norden.

Da kong Gustav IV Adolf av Sverige ble styr-


HISTORISKE NORDEN

tet i mars 1809, så han derfor muligheten til

å legge til rette for en slik fred gjennom en

forening av Sverige og Danmark-Norge.

Etter at forsøket på å få i stand en forening

under kong Frederik VI av Danmark-Norge

– noe Christian August oppriktig ønsket –

havarerte, ble prins Christian August selv

valgt som svensk tronfølger. Fra svensk side

var nok hensikten mest av alt å bruke prinsen

til å erobre Norge, men Christian August

så seg selv mest av alt som en mulighet

til å realisere en skandinavisk union.

ET FORENT SKANDINAVIA?

Konkret hvordan Carl August som svensk

kronprins hadde kunnet forene Danmark,

Norge og Sverige, er i og for seg et åpent

spørsmål. Han gjorde seg noen tanker om å

overlate kronen til Frederik VI, men svenskene

– som overhodet ikke likte Frederik

VI – hadde neppe godtatt dette. Carl August

kunne kanskje ha forsøkt å forene de tre

landene under seg selv, men lojaliteten til

Frederik VI stakk nok altfor dypt til at han

ville ha forsøkt noe slik, eller for den saks

skyld forsøkt å forene Norge med Sverige.

Slik sett lå nok den største muligheten for et

forent Skandinavia i napoleonstiden – paradoksalt

nok – i etterspillet som fulgte Carl

Augusts død.

KONTRAFAKTISKE SCENARIER

Uten Carl Johan som svensk kronprins i

1814 er det forsvinnende lite sannsynlig at

Norge ville ha blitt løsrevet fra Danmark og

forent med Sverige. Og da Carl Augusts etterfølger

skulle velges sommeren 1810, var

Carl Johan (som da het Jean Baptiste Bernadotte)

i utgangspunktet en svært lite sannsynlig

kandidat. Vi kan for eksempel tenke

oss at arveprins Christian Frederik av Danmark-Norge

i stedet hadde blitt valgt som

Carl Augusts etterfølger. Det var slett ikke

et usannsynlig utfall. I så fall ville Christian

Frederik ha blitt arving til både Danmark-

Norge og Sverige, som da hadde blitt forent

ved Frederik VIs død i 1839.

Vi kan også tenke oss et litt mindre fredelig

scenario. Hertug Frederik Christian

av Augustenborg – Carl Augusts bror – var

mildt sagt en høyaktuell kandidat som sin

brors etterfølger i 1810. Frederik Christian

hadde ikke det beste forholdet til Frederik

VI og ville derfor neppe ha overlatt kronen

til ham. Men vi kan tenke oss at den liberale

Frederik Christian (hvis han fremdeles

Prins Christian August som general flankert av sine adjutanter under krigen i 1808.

hadde levd) eller sønnen Christian August i

1840-årene kunne ha blitt et mobiliseringspunkt

for dansker og nordmenn som var lei

av eneveldet. I så fall kunne kanskje Sverige,

Danmark og Norge for eksempel ha blitt

forent gjennom opprør og revolusjon i årene

1848–50.

PRINSEN AV SKANDINAVIA

Man kan gjerne kalle Christian / Carl August

for prinsen av Skandinavia, slik hans

biograf Lee Sather har gjort. Samtidig skal vi

naturligvis ikke se oss blinde på hans skandinavistiske

ambisjoner. For Christian / Carl

August var ikke et forent Skandinavia et mål

i seg selv, men snarere et middel for å skape

fred i Skandinavia – naturligvis uten at det

på noen måte var et mindre nobelt mål.

Christian / Carl August

(9. JULI 1768 – 28. MAI 1810)

Ligger i dag begravet i Riddarholmskyrkan

i Stockholm.

Gjorde karriere som offiser og deltok

blant annet på østerriksk side i krigene

mot Frankrike i 1797–1801.

Valgt til svensk kronprins i juli 1809 og

reiste til Sverige for å ta fatt på gjerningen

6. januar 1810.

Monumenter over Christian / Carl

August finnes i dag blant annet på

Bygdøy og Kvidinge Hed.

www.norden.no 03/2010 11


12

Vakker melankoli

Melissa Horn synger melankolsk og vakkert om det som berører oss mest: Kjærlighet.

I høst skal hun skrive nye tekster – og de blir på svensk alle sammen. TEKST: MARIT KLEPPE EGGE

03/2010 www.norden.no


FOTO: ROGER NEUMANN/VG

www.norden.no 03/2010 13


14

03/2010 www.norden.no

MUSIKK I NORDEN

– Jeg har alltid skrevet på svensk og

faktisk aldri fundert på hvorfor. For

meg er tekstene det viktige, og derfor vil jeg

skrive dem som jeg tenker dem, forteller

Melissa Horn.

Hun har nettopp gjennomført en av

sommerens mange konsertsuksesser. Denne

gangen sang hun fra taket på Operaen i Oslo

sammen med Lars Winnerbäck.

– Det er en spillejobb jeg aldri glemmer.

Jeg har flere ganger beundret bygningen fra

hotellet jeg har bodd på i Oslo. Å få spille der

var virkelig en heftig opplevelse. Vi fikk til

og med kjøre båt til og fra scenen. Bare det

var jo noe helt spesielt!

FANTASTISK RESPONS

Om Melissa Horn har latt seg begeistre av

Operataket, har publikum antakelig blitt

enda mer begeistret over henne. 23-åringen

berører og imponerer både publikum og

musikk-kritikere.

“Merk deg navnet hennes med en gang,

for du kommer snart til å lure på hvem som

nettopp sang så vakkert. Unge Melissa setter

vakre ord på følelser man ikke alltid snakker

høyt om, med tekster bygget på en grunnmur

av melankoli og ambivalens overfor

kjærligheten. Det høres kanskje lite originalt

ut, men når et album har så mange gode

låter at man sliter med å velge en favoritt,

og ender med å kjøre det på repeat døgnet

rundt fordi man rett og slett er bergtatt, da

er det bare å bøye seg i støvet.” skrev VGs

anmelder Silje Larsen Borgan om Melissa

Horns andre plateutgivelse Säg ingenting til

mig, som kom i fjor høst.

Selv med to solide plateutgivelser har

Melissa Horn til nå ligget lavt når det gjelder

eksponering i media. Men publikum har

merket seg henne likevel. Årets sommerturné

med konserter i Norge, Sverige og Danmark

er blitt en stor suksess. I høst skal hun gjøre

ytterligere seks konserter i Norge med besøk

i Oslo (to konserter), Kongsvinger, Haugesund,

Stavanger og Bergen. I skrivende stund

er den første konserten – på Rockefeller 29.

september – allerede utsolgt.

– Denne sommeren har vært helt fantastisk!

Responsen har vært mye større enn jeg

ventet meg, og publikum har vært alle tiders.

Jeg er veldig takknemlig for alt jeg har fått

være med på, sier Melissa.

GITAR I GAVE

Egentlig heter hun Astrid Melissa Edwarda

Norske publikummere og musikk-kritikere har fått øynene opp for talentet Melissa Horn. I høst kommer

hun tilbake for en ny konsertserie i Norge.

Horn Weitzberg, og da hun var 16, fikk hun

gitar av foreldrene sine. Ikke lenge etterpå

skrev hun sin første låt.

– Jeg syntes det var mye morsommere å

skrive sanger enn å gjøre lekser og feste. Jeg

fikk god respons fra venner og familie på det

jeg skrev, og dermed våget jeg å fortsette. Da

jeg var 17, kom jeg i kontakt med plateselskapet

som jeg fortsatt samarbeider med,

forteller hun.

Det siste albumet til Melissa Horn er

produsert av Ola Gustafsson i Atlantis studio.

Melissas hjemmeside, beskriver produsenten

henne slik: ”Det er lett å musisere

FOTO: HENRIK MONTGOMERY/SCANPIX


MUSIKK I NORDEN

Melissa Horns tekster er vakre, gripende og melankolske – og hun har aldri vurdert noe annet enn å

skrive dem på svensk.

med Melissa Horn. Hun har det. Et uttrykk.

Noen må lete et helt liv, men hun fikk det

tidlig og best av alt er at hun vil utvikle det.”

Gustafsson forteller at da han var i studio

med Melissa Horn, gikk tankene til alt fra

tidlige Ola Magnell-plater til Regina Spectors

ballader og Simon & Garfunkel. Andre

igjen sammenligner Melissa med kjente

svenske vokalister som Lisa Ekdahl og Lisa

Nilsson.

– Hva inspireres du egentlig av?

– Det er et vanskelig spørsmål. Tekstene

er jo ren selvbiografi, så en forutsetning

for at jeg skal ha noe å skrive om, er jo at

jeg opplever ting – både bra og dårlige. Jeg

kan bli inspirert av alt mulig, egentlig. Så

gjelder det å holde fast på følelsen og gjøre

den om til noe kreativt. Selv om det ofte

innebærer at jeg stenger meg inne med gitaren

en hel uke og har det ganske ”tråkigt”.

FOTO: HENRIK MONTGOMERY/SCANPIX

Denne høsten kan det antakelig ligge an til

flere ”innestengte” uker for Melissa Horn.

Hun har i hvert fall planer om å skrive

mange nye låter.

– Og når du har skrevet en ny låt – hvem

er den første som får høre den?

– Mamma!, svarer Melissa Horn.

Melissa Horn

Melissa Edwarda Horn Weitzberg,

med artistnavnet Melissa Horn, er født

8. april 1987.

• Hun debuterte med albumet Långa

nätter i april 2008 og kom med sitt

andre album, Säg ingenting till mig, i

oktober 2009. På Långa nätter synger

hun duett med Lars Winnerbäck på

låten Som jag hade dig förut. Begge

platene har solgt til gull.

Melissa Horn er en av Sony Sveriges

mest spilte artister på Spotify. Hun har

også blitt nominert til Rockbjörnen,

blant annet i kategorien Beste kvinnelige

liveartist, og til Grammis.

• Hun har holdt flere konserter i

Norge sommeren 2010, blant annet

på Operataket i Oslo sammen med

Lars Winnerbäck, og på Olavsfestdagene

i Trondheim. I høst holder hun

seks nye konserter i Oslo, Kongsvinger,

Haugesund, Stavanger og Bergen.

www.melissahorn.se

FOTO: SONY MUSIC

www.norden.no 03/2010 15


16

03/2010 www.norden.no

VENNSKAP I NORDEN

I Danmark: Sangkoret Korpus fra Gjøvik i Oppland underholder under åpningen av den internasjonale kunstutstillingen Handi-Art 2009 i Næstved i Danmark.

Nordisk kulturnettverk

Gjennom vennskapsbykontakter i Danmark og Sverige har Gjøvik kommune i Oppland

etablert et nordisk nettverk for kunst og kulturaktiviteter for psykisk utviklingshemmede.

– Vi håper nettverket kan vokse slik at vi også får med Finland og Island, sier kulturkonsulent

Ola Narten Svendsen. TEKST: MARIT KLEPPE EGGE

– Vi lærer mye av å snakke med

andre som jobber med det samme

som oss. Vi deler erfaringer og gir hverandre

nye ideer. Særlig danskene har kommet

langt når det gjelder aktiviteter tilrettelagt

for psykisk utviklingshemmede, forteller

Ola Narten Svendsen.

Han har arbeidet med tilrettelagte fritidstilbud

i Gjøvik kommune siden 1994

da HVPU-reformen krevde at kommunene

skulle ha et spesielt ansvar for kulturtilbud

for denne målgruppen.

– Vi var motiverte, ivrige og utålmodige

etter å komme i gang. Allerede i løpet av

det første året hadde vi dratt i gang åtte–ti

enkelttilbud som for eksempel kor, band,

bokkafé, malegruppe og fotball. Noen av

aktivitetene ble til i samarbeid med det fri-

villige kulturlivet, som et “lag i laget”. Andre

ble drevet direkte fra oss på kulturkontoret.

Slik er det i dag også. Nå er vi oppe i om lag

20–25 forskjellige aktivitetstilbud, forteller

Narten Svendsen.

KULTURVENNSKAPSDAGER

De siste årene har Narten Svendsen og kollega

Siri Syvrud også lagt til rette for at men-


VENNSKAP I NORDEN

Teaterprosjekt: Workshop-samling med teaterguruen Paco Valls Garcia. Dette var starten på innøvingen

av forestillingen Den lille prinsen, som hadde premiere på Gjøvik i juni.

nesker med psykiske lidelser skal kunne

delta i aktivitetene. Nå aktiviseres totalt om

lag 150 personer, og tilbudet vokser.

– Jeg tror nok Gjøvik kommune er over

gjennomsnittet aktiv på dette området.

Likevel ønsker vi oss et mye sterkere engasjement

om denne “glemte” målgruppen, og

vi arbeider for å få kontakt med flere som

jobber innen samme fagfelt, forteller Narten

Svendsen.

Og kontaktene må gjerne være nordiske.

Derfor har Narten Svendsen og kollegene

hans i flere år hatt et godt samarbeid med

svenske og danske naboer som jobber med

tilrettelagte kulturtilbud. Samarbeidet har

blant annet ført til at de med jevne mellomrom

møter danske og svenske venner og kolleger

til det de kaller nordiske kulturvennskapsdager.

Dette ble sist gang arrangert i

2009 i forbindelse med kunstutstillingen

Handi Art i Næstved, Danmark.

– I Danmark er tilrettelagte kultur- og

aktivitetstilbud et kommunalt ansvar på lik

linje med i Norge. I Sverige er det fortsatt

basert på frivillig innsats. Siden den svenske

vennskapskommunen vår, Gävle, ikke

jobber spesifikt med dette, har vi opprettet

kontakt med nabobyen Sandviken, forteller

Narten Svendsen, som mener de nordiske

landene har mye å lære av hverandre.

– Spesielt av danskene, som har kommet

svært langt med slike aktivitetstilbud. I

vennskapsbyen Næstved har de blant annet

en årlig kunstfestival og et suverent kor.

KORPUS-KORET

Et av Narten Svendsens hjertebarn er Sangkoret

Korpus, som var et av de første aktivitetstilbudene

han startet i Gjøvik. Han

hadde lyst til å bruke sin egen musikkbakgrunn,

og han visste at mange psykisk utviklingshemmede

hadde lyst til å synge. Det

tok ikke lang tid å samle nærmere 20 potensielle

korsangere. Nå har koristene i Korpus

gledet og imponert publikum med genuin

sanglykke i 16 år. Koret har også reist langt

utenfor fylkesgrensene og holdt konserter

både hos nordiske naboer og søreuropeiske

venner.

– Vi har fått støtte gjennom EU-midler,

Vennskap Nord-Sør, Fredskorpset, Pascal

Norge og Lions Club til å gjennomføre blant

annet flere Spania-turer. I sommer hadde vi

en 14-dagers festival her i Gjøvik med gjen-

Ola Narten Svendsen er kulturkonsulent og leder

av seksjon Tilrettelagte kultur- og fritidstilbud i

Gjøvik kommune.

visitt fra Spania – og fra Den dominikanske

republikk, som vi også har besøkt, forteller

Narten Svendsen.

Koret har nå med seg egen danse- og bevegelsesgruppe,

og til høsten skal aktiviteten

utvides med eget rytmeorkester. Korpus har

fire ledere, og dessuten er mange ledsagere

med på konserter og turer.

– Med 18 medlemmer i koret, 18 i dansegruppen

samt ledere og ledsagere, blir vi

gjerne en gjeng på godt over 50 mennesker.

Vi har det veldig hyggelig sammen, understreker

Svendsen.

VIL HA MED FINLAND OG ISLAND

Nå håper kulturkonsulenten at både Korpus

og andre grupper kan få nærmere kontakt

med finske og islandske miljøer.

– Det er noe på gang også hos disse

naboene våre, og vi håper det nordiske samarbeidet

kan videreutvikles. Vi arbeider med

mennesker som har svært mye å gi andre, og

rundt aktivitetstilbudene finner vi en stor

krets av positive støttespillere. Jeg tror at

et tett nordisk samarbeid vil være givende

både for dem som bruker aktivitetene og oss

som legger til rette for dem.

www.norden.no 03/2010 17


18

03/2010 www.norden.no


LITTERATUR I NORDEN

Dobbel dansk

En dose dikt, en porsjon prosa og en kopp krim er oppskriften på det danske paret Merete

Pryds Helle og Morten Søndergaards forfatterskap. TEKST: IDA SVINGEN MO. FOTO: THOMAS OLSEN

– Vi bodde veldig isolert i Italia med

små barn en stund. Hver søndag dro

vi på stranden, akkurat som alle italienere

gjør. Så vi ble sittende i timesvis i kø på vei

hjem fra kysten. Vi måtte jo ha noe å prate

om, ler Merete Pryds Helle.

Mens bilen sneglet seg fremover på italienske

veier og barna sov i baksetet, begynte

Merete og Morten å utvikle plottet til en

krimroman. I 2004 ble Hvad øjet ikke ser utgitt

under pseudonymet Liv Mørk. Det var

parets første bok sammen.

– Vi fant opp en tredje person, Liv Mørk,

som lever sitt eget liv og som er bokas forfatter.

Vi konstruerte hennes personlighet

akkurat som vi laget de andre personene i

boka. Det var ikke nødvendigvis fordi vi

ville skjule vår identitet, men det var noe

tungt ved tanken på navnene våre sammen

på coveret, forklarer Merete.

Nå har Liv Mørk en egen facebookprofil,

som Merete oppdaterer nesten daglig, og det

er flere som forsker på hennes fiktive liv. I

2008 kom oppfølgeren Falken og falkoneren

og nå er forfatterparet i gang med å skrive

den tredje boka om og av Liv Mørk.

– Det blir muligens mer en roman enn en

krim. Vi ønsker å lage bøker med realistiske

plott og synes ofte at skandinavisk krim blir

for voldsom og overdrevent psykopatisk. Vi

tar utgangspunkt i at nesten alle mord foregår

i familien og at det skjer i affekt, forteller

Merete, som alltid har likt å lese krim selv.

LITTERÆRT MANGFOLD

Merete Pryds Helle og Morten Søndergaard

ble kjent med hverandre på Forfatterskolen

i København på slutten av 80-tallet, hvor

førstnevnte i dag underviser. Han er lyriker

og hun er romanforfatter.

Merete Pryds Helle og Morten Søndergaard har skrevet prosa og lyrikk hver for seg, og krim sammen. Nå

er de i gang med den tredje boka i krimserien, som er signert deres fiktive alter ego Liv Mørk.

Søndergaard har utgitt flere diktsamlinger

og han har vært redaktør for det

danske tidsskriftet for kunst og poesi Hvedekorn.

For sin siste utgivelse, Et skridt i den

rigtige retning, ble han innstilt til Nordisk

Råds Litteraturpris i 2007. Også i 2002 ble

han nominert til den anerkjente prisen, for

diktsamlingen Vinci, senere.

Pryds Helle fikk sitt gjennombrudd med

romanen Fiske i livets flod i 2000. I tillegg

til prosa har hun skrevet barnebøker, anmeldelser,

essays, radiospill og sonetter.

Hun utgjør en viktig del av den danske

litteraturscenen sammen med kvinnelige

forfattere som Helle Helle, Kirsten Hammann

og Christina Hesselholdt.

For de fleste norske leserne er forfatterparet

enda uoppdaget. Det henger sammen

med at de foreløpig ikke er oversatt til norsk.

Men utforsker man forfatterskapet deres,

oppdager man et litterært mangfold som

spenner fra lyrikk til krim og prosa.

DAGENS DANMARK

Merete Pryds Helles siste bok Hej Menneske

fra 2009 foregår i steinalderen. Den handler

om en utgravning i en steinalderlandsby

i Jordan. Hovedpersonen er en arkeologi-

student. En dag blir hun bitt av en skorpion

og legger seg på hotellrommet for å skrive

om hvordan livet var den gangen for over

10 000 år siden.

– Det er en annerledes historisk roman.

Jeg stiller mange spørsmål og prøver å se på

hvordan den tiden har hatt betydning for

våre liv i dag. Det var da mennesket gikk fra

4

www.norden.no 03/2010 19


20

å være jeger og samler til å dyrke landbruk

og bli hjemmeværende. Det representerer et

dypt skifte i vår historie. Jeg har oppdaget at

mennesket hele tiden tilpasser seg og endrer

levemåte i takt med utviklingen, sier Merete,

som selv har studert arkeologi og deltatt på

flere utgravninger i Jordan.

I mange av bøkene sine ser forfatteren på

hvordan det ville ha vært å leve i en annen

tid. Hun er opptatt av å utforske paralleller

og forskjeller mellom da og nå.

I romanen Oh Romeo fra 2006 tok hun

03/2010 www.norden.no

LITTERATUR I NORDEN

utgangspunkt i William Shakespeares tragiske

kjærlighetsskildring av Romeo og Julie

og satte historien til nåtidens Danmark. Her

forelsker en ung dansk kvinnelig doktorgradstudent

seg i en iransk taxisjåfør. Hun

ville sette søkelyset på den politiske situasjonen

i landet.

– I Danmark synes jeg vi er for raske til

å klage over de muslimske innvandrerne

som slåss. Ikke fordi jeg synes vold er bra,

men fordi det er et fenomen som alltid

har vært der. Da min far vokste opp, sloss

fiskerne mot bøndene. Hver lørdag. De gledet

seg nærmest til det. Og på Shakespeares

tid hadde man også unge menn som pøblet

rundt. De ble sendt på fine engelske

kostskoler på landet slik at man skulle få

ro i byene. Det er langt ifra slik vi løser de

mange problemene i innvandrerområder

i dag. Men kanskje skulle vi ha gjort det,

istedenfor å bare klage over hvor mye bråk

de lager.

KJÆRLIGHETEN, LIVET OG DØDEN

Begge forfatterne benytter ofte vitenskapelige

referanser i litteraturen sin. Morten

Søndergaards diktsamling Et skridt i den

rigtige retning tar utgangspunkt i det å gå:

Vi arbejder og arbejder, står op før fanden får

sko på, og vi / prøver at gå videre, hele tiden

videre, / prøver ikke at falde igennem, at finde

fodfæste, / at stå på egne ben.

– Jeg leste masse fysiologi; om hvordan

hoftene og bekkenet vårt har forandret seg

og hvordan hjernen har utviklet seg siden

mennesket begynte å gå. Vår evne til å tenke

er tett knyttet til det å gå. Hvis vi skal klarne

tankene våre, går vi for eksempel en tur.

Lyrikeren tar tak i de faste uttrykkene vi

har i språket.

– Ta uttrykket “hvordan går det?”, for

eksempel. Jeg utforsker hvordan vi bruker

hverdagsspråket vårt til å “gå” gjennom

verden.

Når Morten Søndergaard får spørsmål

om hva lyrikken hans handler om, svarer

han alltid kjærligheten, livet og døden. I den

rekkefølgen.

– Det er selvfølgelig en enkel måte å si det

på. Men ellers kan man si at forfatterskapet

mitt pendler mellom to ytterpunkter: på den

ene siden eksaktheten som ligger i vitenskapen

og på den andre siden poesiens muligheter.

Jeg beveger meg mellom det som er

gitt og det man kan tøye.

FLERE OVERSETTELSER

Forfatterparet er opptatt av litteraturen

som springer ut av Norden, og Pryds Helle

føler et spesielt sterkt slektskap med Hanne

Ørstavik.

– Hun skriver veldig annerledes enn

meg, men det er noe med personene hennes

som jeg identifiserer meg med, sier Merete,

som først leste Ørstaviks Kallet på norsk og

deretter på dansk.


LITTERATUR I NORDEN

Forfatteren mener vi ville vært tjent

med flere oversettelser mellom de nordiske

språkene.

– Jeg tror langt flere dansker ville ha lest

norske bøker hvis de faktisk ble oversatt. På

den måten kunne man ha fått opp lesertallene.

Men man kunne også begynt å styrke

det interspråklige ved å i høyere grad lese

hverandres litteratur i skolen. Slik unngår

man at vi snakker engelsk med hverandre,

understreker Merete Pryds Helle.

– Er nordisk litteratur et begrep dere kan

forholde dere til ?

– Jeg vil si ja. Alene på grunn av språket.

Jeg har alltid vært opptatt av litteratur fra

de skandinaviske landene, også fordi man

forstår hverandre så lett. For meg var det å

møte den norske forfatteren Tomas Espedal

som å møte en sjelevenn. Vi jobber med de

samme tingene. Men jeg har også latt meg

inspirere av både svenske og finske lyrikere,

forteller Søndergaard.

FELLES BLIKK

Merete Pryds Helle og Morten Søndergaard

bodde flere år i Italia før de flyttet tilbake til

København, hvor de nå har base. Og de har

alltid reist mye. De mener disse erfaringene

har skjerpet blikket deres for det nordiske

særpreget.

– Da vi bodde i Italia, dro vi et år hjem

til jul, og da vi gikk gjennom gatene i den

lille byen hvor foreldrene mine bor, så jeg en

kjelke som stod utenfor en leketøysforretning.

Plutselig kunne jeg se hvor eksotisk det

var! Etter fem år i Italia gikk det opp for meg

MERETE PRYDS HELLE (født i 1965) er en

dansk forfatter. Hun debuterte i 1990 med

novellesamlingen Imod en anden ro.

Hun fikk sitt gjennombrudd med Fiske i livets

flod i 2000. Senere kom Solsiden (2001),

Ti fingre fra eller til (2002), Det glade vanvidd:

roman (2005), Oh Romeo (2006),

Vandpest (2008) og Hej Menneske (2009).

MORTEN SØNDERGAARD (født i 1964) er en

at slikt ikke fins så mange steder i verden, ler

Pryds Helle.

Hun mener at man i Norden har en felles

måte å betrakte verden på. Også med tanke

på kvinnens posisjon i Norden.

– Vår frigjøring og likestilling er helt

unik i verden. Det blir et fellesskap og felles

Merete Pryds Helle og Morten Søndergaard

dansk lyriker. Han debuterte med diktsamlingen

Sahara i mine hænder i 1992.

Senere kom Ild og tal (1994), Ubestemmelsessteder

(1996), Hypoteser for to stemmer

(1998), Bier dør sovende (1998), Tingenes

orden (2000), Vinci, senere (2002), At holde

havet tilbake med en kost (2004) og Et skridt i

den rigtige retning (2007).

Lyrikeren har samarbeidet med flere musi-

Forfatteren Merete Pryds Helle

er opptatt av historie og mange

av hennes romaner veksler

mellom å utspille seg i fortiden

og nåtiden. Hun er interessert i

paralleller og forskjeller mellom

da og nå.

verdier som vi deler. De nordiske kvinnene

kjenner for eksempel godt til utfordringene

som ligger i å kombinere karriere og

morsrolle. Og det er jo slike ting vi skriver

om også, utdyper hun.

– Vi kjenner hverandres blikk.

kere om å tonesette diktene sine. Blant annet

ga han ut plata Hjertets abe sparker seg

fri sammen med den elektroniske musikkduoen

Schweppenhäuser/Thomsen.

Forfatterparet har i flere år bodd i Italia, men

er nå bosatt i København. Sammen har de

skrevet krimromanene Hvad øjet ikke ser

(2004) og Falken og falkoneren (2008) under

pseudonymet Liv Mørk. De er nå i gang

med den tredje boka i serien.

www.norden.no 03/2010 21


22

FOTO: KATHRINE H. ERIKSEN

03/2010 www.norden.no

SPRÅK I NORDEN

Kan man ta den norsk-svenske grensen på alvor? spør skribent og kåsør Richard Burgess.

Grensen på alvor?

– Ligger det noe annet enn tollbestemmelser og annen formalisme i denne streken på bakken

mellom Norge og vårt nærmeste naboland, spurte skribent Richard Burgess i Morgenkåseriet

på P2 den 7. september i år. Kåseriet er her gjengitt etter avtale med forfatteren.

TEKST: RICHARD BURGESS


SPRÅK I NORDEN

FOR OSS SOM HAR vokst opp ved mer

skjellsettende grenser som den eng-

elske kanalen, så kan Svinesund, Kornsjø,

Bjørnfjell og alle de andre grenseoverganger

virke litt puslete. Og jeg har møtt flere engelskmenn

som mente at inndelingen av Skandinavia

i flere ulike land bare var et påfunn

for å få med flere låter i Melodi Grand Prix.

Men likevel vil jeg besvare spørsmålet i ingressen

med et rungende ja.

FOR DET MERKELIGE er at selv om nordmenn

besøker Sverige som aldri før, selv om de etterlater

stadig flere millioner av kroner på

shoppingsentre og systembolag, og jafser

til seg brorparten av fritidsboligmarkedet i

Dalsland og Bohuslän, så er denne grensen

fremdeles et forbausende ugjennomtrengelig

stengsel. Grensebyene lever stort sett

adskilte tilværelser når det gjelder sosial

omgang, kulturliv og idrett. Og selv om du

ofte møter på nordmenn i Sverige og svensker

i Norge, så er det temmelig sjelden at

du møter på et virkelig grensetilfelle, en

skikkelig svorsking som er verken-eller eller

både-og.

KANSKJE ER DET BRA. Kanskje det er et bevis

på at begge land har et eget gravitasjonsfelt,

slik at folk blir dratt den ene veien eller den

andre, og ingen blir stående igjen midt på

Svinesundbrua. Men vet dere hva – jeg synes

dere – og da mener jeg dere skandinaver –

tar det litt langt. Sett utenfra er det litt underlig

at nabospråkene stort sett holdes utenfor

undervisningen i skolen, for eksempel, i alle

fall til langt opp på videregående. Sett utenfra

er det også litt latterlig at når Jan Jönsson

sier tack så mycket på tv, så må det tekstes,

mens når en snørrete, andpusten trønder

snubler over målstreken og utbryter ”æ va

stijnn a’ træning, men det ha’ vårrå nåkkå

attglætt i bakkjin, ja”, så står det ingenting.

Misforstå meg ikke – jeg går ikke inn for å

tekste trøndere. Ikke alle, i hvert fall.

FOR OSS SOM HAR LÆRT norsk som fremmedspråk,

kommer det som en uventet bonus at

vi får med svensk og dansk liksom på kjøpet.

Det er nesten som å møte opp på bryllupsdagen

og få vite at ikke bare får du bruden,

men du får begge søstrene hennes også. Hvis

dere unnskylder den noe tvilsomme sammenligningen.

Men poenget er at når man

kan norsk, så kan man så uendelig mye annet

også. Man kan lese Mummitroll, Emil i

Lönneberga og Pigen med Svovelstikkerne på

originalspråkene. Man kan forstå værmeldingen

på færøysk. Og så kan man late som

om man snakker islandsk og ha uendelig

mye moro sammen med gode venner etter

en akevitt eller to.

MEN I HVOR STOR GRAD benytter nordmenn

seg av denne flotte bonusordningen? Hvilke

veksler drar de på å ha et morsmål som gir

direkte adgang til to andre nasjonalspråk?

Vel, tallene taler sitt tydelige språk: I fjor var

den mestselgende billigboka i Norge Tyskungen

av Camilla Läckberg. På tredje plass

var Flickan som lekte med elden av Stieg

Larsson. To svenske krimbøker, altså. Men

ble de lest på svensk? Nei da, norske lesere

later som om svensk er et totalt ubegripelig

fremmedspråk og ansetter en oversetter som

får kr 162,60 per 1000 tegn, medregnet mellomrom,

for å fortelle oss at boktitlene betyr

Tyskerungen og Jenta som lekte med ilden.

Jeg unner oversettere et levebrød, for all del,

men det må være noe mer meningsfylt vi

kan sette dem til?

KANSKJE DET HELE BUNNER i en frykt for at

svensk og dansk utgjør en trussel mot norsk.

Hvis vi ikke oversetter eller tekster nabospråkene,

så vil norsk kanskje forsvinne?

Frykten er i tilfelle helt malplassert. Trusselen

mot norsk språk er reell nok, men

den kommer helt andre steds fra enn fra

våre nordiske nabospråk – if you see what

I mean.

Richard Burgess

Richard Burgess er født og oppvokst i

England, men har vært bosatt i Norge

siden 1976.

Av yrke er han lærebokforfatter, pedagog

og kulturformidler. Av utdannelse

er han lektor med fagene norsk

(hovedfag), engelsk (mellomfag) og

litteraturvitenskap (grunnfag). De siste

årene er det formidling av engelsk

språk og kultur som har vært hans

hovedbeskjeftigelse. Richard Burgess

er bosatt i Fredrikstad.

www.richardburgess.no

www.norden.no 03/2010 23


24

03/2010 www.norden.no

NORDEN I VERDEN

Skandinaver i Roma, mai 1861. Sittende foran til venstre ser vi Bjørnstjerne Bjørnson. (Bildet tilhører Skandinavisk Forening)

150-åring i full aktivitet

Fra takterrassen på Skandinavisk Forenings kunstnerhus er det god utsikt ut over Roma. Mot

vest kan en se opp mot Gianicolohøyden, og et par steinkast mot øst bukter elven Tiberen seg

gjennom byen. I år kan Skandinavisk Forening i Roma feire 150-årsjubileum.

TEKST: HÅKON TYSDAL

Vi er i bydelen Trastevere på Tiberens

vestbredd. Skandinavisk Forening har

holdt til flere steder i Roma, og har de siste

tiårene hatt adressen Via della Lungara 231.

Trastevere regnes som Romas mest autentiske

byområde. Det var opprinnelig et arbeiderstrøk.

Folk uten mye midler slo seg

til her og var med på å gi strøket et folkelig

og ofte også radikalt og opprørsk preg. I dag

besøker svært mange turister området. De

vandrer i de trange brolagte gatene og studerer

folkelivet fra et av de utallige små og

koselige serveringsstedene.

KUNSTNERHUSET I DAG

På takterrassen treffer vi den berlinbaserte

norske bilde- og filmkunstneren Jannicke

Låker. Hun er i starten på et måneds opphold

på Kunstnerhuset for å redigere en kortfilm

som er støttet av Norsk filminstitutt.

– Jeg dro hit rett og slett for å konsentrere

meg, for å få ro og komme bort fra

hverdagen hjemme. Og for å oppleve

kulturen fra opptil flere tusen år tilbake,

kombinert med god mat og vakre omgivelser,

sier Jannicke. Hun har fått stedet anbefalt

fra andre som har hatt stort utbytte av

et opphold her. Nå ser hun fram til en måned

med fullt fokus på klippingen av filmen. Når

hun blir ferdig, skal filmen vises både i Ber-


NORDEN I VERDEN

lin og i Norge. Hvilke steder er ikke helt klart

enda, men Frogner kino i Oslo er allerede

bestemt.

– Jannicke er en av bortimot femti

kunstnere fra de nordiske landene som benytter

vårt ”artist-in-residence”-program

hvert år, forteller kunstnerforstander Mette

Perregaard.

– I starten var Skandinavisk Forening

et møtested og eninspirasjonskilde for

kunstnere på såkalte ”dannelsesreiser”

til Roma. Avstanden til hjemlandet over

lengre tid påvirker den kunstneriske prosessen.

Derfor tror jeg at mange opplever

en intens arbeidsaktivitet under oppholdet

i ”residensen”. Et annet aspekt ved dannelsesreisen

i dag er at kunstnerne ofte tenker

bredt internasjonalt. De har ikke nødvendigvis

en fast base, men flere, som for

eksempel Jannicke med Berlin som én base,

og nå Roma som en annen, avslutter Mette

Perregaard.

STARTEN

I 1860 ble ”Skandinavisk Forening for

Kunstnere og Videnskabsdyrkere” opprettet

med støtte fra regjeringene i Norge, Sverige

og Danmark. Etter hvert kom også Finland

og Island med i samarbeidsprosjektet.

Gjennom alle årene har foreningen hatt

en funksjon for kunstnere fra de nordiske

landene. Allerede i 1833 opprettet noen

danske kunstnere ”De danskes bogsamling

i Rom”, med forfatteren H.C. Andersen i styret.

Boksamlingen vokste raskt, etter hvert

med bøker fra hele Norden. Antallet skandinaver

i Roma økte sterkt utover 1800-tallet.

Det var ikke bare bøker som trengtes.

Ikke sjelden hendte det at nordboerne var

nær ved å strande i byen på grunn av dårlig

økonomi. Derfor ble det opprettet en ”skandinavisk

hjelpekasse” som ga krisehjelp til

personer som havnet i økonomisk uføre.

Protokoller viser at det var et fornuftig tiltak.

På 1800- og 1900-tallet kom stadig flere

kunstnere fra Norden til Roma. De følte

Artist-in-residence

”Artist-in-residence”-programmet er et tilbud til nordiske kunstnere.

I tillegg til et oppholdsrom, atelier eller annet passelig

arbeidsrom, tilbys kunstnerne å presentere sin kunst på åpne samlinger,

og de får kontakt med lokale kunstnere. I 2009–2010 be-

behov for kontakt seg imellom. Utover på

1850-tallet møttes de fast én dag i uka. Da

foreningen ble stiftet i 1860, begynte stedet

å holde åpent hver dag.

Skandinavisk Forening ble raskt nordboernes

faste samlingspunkt. De første årene

het foreningen som nevnt ”Skandinavisk

Forening for Kunstnere og Videnskapsdyrkere”.

Det var altså ikke bare kunstnere,

men også mennesker innenfor forskning

og vitenskap som brukte foreningen som

samlingssted.

BILDER FRA HISTORIEN

Gjennom årene har en rekke kunstnere

fra Norden hatt opphold i Skandinavisk

Forening, som H.C. Andersen, Georg

Brandes, Haldor Laxnes og Evert Taube,

for å nevne et lite knippe. Framtredende

medlemmer fra Norge de første årene var

Edvard Grieg, Bjørstjerne Bjørnson og

Henrik Ibsen. Tidlig på 1900-tallet var kjente

kvinnelige forfattere som Sigrid Undset

og Ragnhild Jølsen aktive i foreningen.

Også bildekunstnere frekventerte fore-

ningen, blant dem den velkjente billed-

huggeren Gustav Vigeland og den norske

tegneren Eilif Peterssen.

Under et opphold i foreningen i 1871

skrev komponisten Edvard Grieg blant

annet: “Jeg fandt ro til at fordybe mig i det

store omkring mig (…) Et friere og alsidigere

blik på verden og kunsten i sin helhed udvikler

sig her nede, og jeg holder det således

for min pligt på det varmeste at anbefale

kunstnere et ophold”.

Her beskriver Grieg det som fortsatt er

foreningens begrunnelse for virksomheten.

Skandinavisk Forening tilbyr nordiske

kunstnere innenfor bildekunst, musikk,

litteratur, film og scenekunst kortere og lengre

opphold i sine gjesteboliger. Begrunnelsen

er fortsatt “et friere og alsidigere blikk

på verden og kunsten i sin helhed”. Og

foreningen tiltrekker seg stadig betydelige

kunstnere.

Daglig leder i foreningen, Mette Perregaard.

FINANSIERING

Finansieringen skjer gjennom bevilgninger

fra Nordisk Ministerråd. Det er ingen hemmelighet

at foreningen sliter med økonomien.

Mange gode formål konkurrerer også

om Nordisk Ministerråds midler. Kanskje

kan noen komme på ideen at her kan midler

spares eller brukes til andre formål. Derfor

har en rekke – mer enn tretti – kunstner-

organisasjoner fra hele Norden funnet det på

sin plass å komme med en støtteerklæring

til ”Circolo Scandinavo”, som foreningen

heter på italiensk. ”Skandinavisk Forening

med sin 150-årige historie er et fantastisk

tilbud til Nordens kunstnere. Internasjonal

formidling av kunst og kunstnere er stadig

viktigere, og Norske tekstilkunstnere oppfordrer

Nordisk Ministerråd til å sikre finansiering

av senterets drift og satsinger”, skriver

Norske tekstilkunstnere i sin begrunnelse

for å støtte erklæringen.

nytter 48 kunstnere seg av tilbudet. Bildekunstnere og forfattere

er oftest de største kunstnergruppene og står for 35–40 prosent

hver. Tjue prosent arbeider med musikk, og to–tre prosent med

film. Ca. en femdel av kunstnerne kommer fra Norge.

www.norden.no 03/2010 25


26

03/2010 www.norden.no

HISTORISKE NORDEN

Nettkurs i islandsk

middelalderkultur

Den historiske personen Snorre har for nordmenn blitt synonym med kongesagaene spesielt,

og til en viss grad den islandske middelalderlitteraturen generelt. Men personen Snorre vet

man kanskje ikke så mye om. I en kursserie fra fire vest-islandske institusjoner er temaet

islandsk middelalderlitteratur og kultur, og første mann ut på pensumplanen er Snorre.

TEKST: EVY BEATE TVETER

Snorralaug: Det varme bassenget

utenfor Snorres hjem i Reykholt.

Snorre ble myrdet i dette huset

høsten 1241.


HISTORISKE NORDEN

Den islandske middelalderlitteraturen,

eller “felleslitteraturen“ som

den gjerne blir kalt i norsk litteraturhistorie,

er unik. Uttrykket “felleslitteratur“ innebærer

en bevissthet om at den gamle litteraturen

representerer en felles kultur, språk og historie

som skandinaver og islendinger for all

framtid kan spore sin røtter tilbake til.

Kveldskurs i islandske sagaer har lenge

vært populære på Island. De byr på kunnskapsrike

og gode historiefortellere, som

kan opplyse om tilblivelsen og innholdet i

sagaer som er fulle av drama og svart humor.

IKKE BARE FOR ISLENDINGER

For noen år siden dukket ideen opp blant

noen institusjoner på Island om å gi flere

muligheten til å delta i tilsvarende kursvirksomhet

via Internett – direkte fra saga-

stedene på Island. Dette ble til samarbeidsprosjektet

“Den islandske kulturarven“,

og prosjektleder Björg Árnadóttir kan fortelle

at man stevner høyt:

– Vi vil nå ut til de markedene som har

mest interesse av Island. Vi begynner i Norge,

fordi nordmenn er det folkeslaget som står oss

islendinger nærmest historisk sett. En stor del

av landnåmsmennene på Island kom jo fra

Norge, og en stor del av Norges middelalderhistorie

er nedskrevet i islandske manuskripter.

SNORRE STURLASONS LIV OG VIRKE

I høst starter man med det første fjern-

underviste kurset, der Snorre Sturlasons liv

og virke blir tema. I første omgang er det

kun snakk om et testkurs, med tjue norske

prøvekaniner som elever. Kurset vil bli sendt

på Internett via en egen nettside som deltakerne

får adgang til. Der vil man legge inn en

ny forelesning hver uke, i tillegg til lesestoff

og emner i et diskusjonsforum. Dersom det

er interesse for det, vil man avslutte kurset

med en studietur til Snorres hjemtrakter.

Det er ulike grunner til at det første kurset

tar for seg Snorre Sturlason. Den viktigste

er nok at Snorre har en helt unik posisjon

i den norrøne middelalderhistorien, og han

har et navn som folk gjenkjenner langt utenfor

hjemlandet Island.

Nylig ble det gitt ut en omfattende biografi

om Snorre. Den vil også bli oversatt og

utgitt på norsk. Forfatteren bak biografien,

Óskar Guðmundsson, har viet mange år av

sitt liv til Snorre og middelalderhistorien,

og han har derfor inngående kjennskap til

personen, politikeren og forfatteren Snorre

Snorre Sturluson (1179–1241)

Sturlason. Óskar vil lede og undervise kurset

om Snorre på norsk, og det vil inkludere

bilder og opptak fra Reykholt, der Snorre

bodde og ble drept i 1241.

AKTØRENE BAK PROSJEKTET

De fire aktørene som står bak prosjektet, har

ulike roller. Snorrastofa, et forskningssenter

med utgangspunkt i Snorre Sturlason og

middelalder, vil ta seg av selve innholdet i

kurset i samarbeid med Óskar Guðmundsson.

Símenntunarmiðstöð Vesturlands

(Folkeuniversitetet på Vest-Island) har bred

erfaring med fjernundervisning og har ansvaret

for drift og pedagogisk framstilling.

Landnámssetur er et kultursenter der man

blant annet har arbeidet mye med både

landnåmstida og Sagaen om Egil Skallagrimsson,

og de fungerer som rådgivere i

det første kurset. Databedriften Nepal har

utviklet programvare for fjernundervisning

til bruk i videregående skoler og høyskoler,

og bidrar med all sin tekniske ekspertise.

Disse aktørene sitter til sammen på store

kunnskaper både om den islandske kultur-

arven og om metoder for å formidle denne.

Samarbeidspartnere i Norge er Rogaland

kurs- og kompetansesenter, Arkeologisk museum

i Stavanger og Foreningen Norden.

Hvis alt går etter planen, vil kurset om

Snorre bli undervist i en endelig utgave

våren 2011, i tillegg til et kurs om Egil Skalla-

grimsson på norsk og flere andre språk.

I 2012 er det planlagt en ny oversettelse

av alle islendingesagaene både på norsk,

svensk og dansk, og håpet er at interessen

for kursene vil øke i Skandinavia i forbindelse

med disse.

Mer informasjon:

Björg Árnadóttir:

bjorg@akademia.is

www.norden.no 03/2010 27


28

03/2010 www.norden.no

FORENINGEN NORDENS LANDSMØTE

Fra landsmøtet i Tromsø

Språkforståelse i Norden var et sentralt tema under Foreningen Nordens landsmøte i Tromsø

5.–6. juni 2010. Nyvalgt leder, Olemic Thommessen, vil forsterke arbeidet med språkforståelsen

i Norden TEKST: ESPEN STEDJE. FOTO: KATHRINE H. ERIKSEN

– Det nordiske kulturelle slektskapet

og det skandinaviske språkfellesskapet

bærer store muligheter i seg på alle

områder der vi som nasjoner hver for oss vil

komme til kort. Som politiker er jeg engasjert

i nordiske spørsmål gjennom Nordisk

Råd. Imidlertid ser jeg at det nordiske potensialet

først og fremst handler om hvilken

folkelig oppslutning nordisk samarbeid og

forståelse har i en bredere sammenheng.

Foreningene Norden representerer her

unike muligheter, sa Thommessen i sin tale

til Landsmøtet.

I foreningens prinsipprogram for 2010–12

slo landsmøtet fast at Foreningen Norden vil

arbeide for at den praktiske språkforståelsen

i Norden blir styrket, og at nordboere i første

rekke skal kunne kommunisere med hver-

andre på et skandinavisk språk. Foreningen

vil at offentlig ansatte og studenter med

svensk og dansk som morsmål skal ha rett til

å benytte dette i sitt arbeid eller sine studier i

Norge. Videre vil foreningen at arbeidet med å

harmonisere rettskrivningen mellom de fire

skandinaviske skriftspråkene videreføres og

intensiveres, særlig når det gjelder nye ord.

Det var første gang Foreningen Nordens

landsmøte ble arrangert i Nord-Norge.

Thommessen, som er stortingspolitiker,

overtok ledervervet etter Tove Veierød, som

etter to perioder ikke stilte til gjenvalg.

Alle de nordiske søsterforeningene var representert

i Tromsø da Foreningen Nordens

Forbund holdt sitt presidiemøte i forbindelse

med det norske landsmøtet.

Styreleder Olemic Thommessen. Medlemmer av landsmøtekomiteen i Tromsø.

Prinsipprogrammet, som i tillegg til språk tar

for seg prinsipper innen kultur og utdanning

samt fjerning av grensehindre, danner et

godt grunnlag for både det lokale og sentrale

nordenarbeidet i landsmøteperioden. Se hele

prinsipprogrammet på www.norden.no.

Landsstyret 2010–12

Olemic Thommessen, Lillehammer

Tove Hassel, Trondheim

Børge Fiksdal, Stavanger

Inger Mjøsund, Tromsø

Karl Olsen, Sør-Fron

Mona Marie Mathisen, Ullensaker

Knut Bjørkmann, Aurskog-Høland

Kathrine H. Eriksen, ansattes rep.

Landsmøtets dirigenter: Grethe Fossli (LO) og Ole-Jørgen Woltmann (Oslo). Avtroppende styreleder Veierød overleverer lederklubba til nyvalgt leder

Thommessen.


FORENINGEN NORDENS LANDSMØTE

Nordisk samarbeidsminister Rigmor Aasrud hilste landsmøtet på vegne av

regjeringen.

Ti nordiske ungdommer møttes i forbindelse med

landsmøtet i Tromsø. Fredric Nygård la frem ungdommenes

synspunkter.

Jorid Volan Olsen fylte 70 år!

Menyen var arktisk på festmiddagen.

Professor Einar Niemi holdt foredrag

om Nordkalotten – møtested for folk

og nasjoner i tusen år.

Nordisk språkkoordinator Bodil Aurstad fortalte om arbeidet med å styrke

nabospråkforståelsen i Norden.

Fylkesmann i Troms Svein Ludvigsen

fortalte om mulighetene på

Nordkalotten.

Styreleder i Norræna félagið,

Ragnheiður H. Þórarinsdóttir.

De nordiske søsterforeningene var godt representert på landsmøtet.

Her ser vi Anders Rusk, styreleder i Pohjola-Norden.

Konstituert generalsekretær Espen Stedje takket styreleder gjennom 5 år, Tove

Veierød, for hyggelig og godt samarbeid.

www.norden.no 03/2010 29


30

03/2010 www.norden.no

NYTT FRA VÅRE LOKALLAG

Fra Lilleaker til Finnskogen TEKST: ØIVIND RØDEVAND

HANS PETTER HOLM har hittil lagt opp tolv vandringer

”i grenselosens spor”, først for Foreningen

Norden Oslo og Norsk-svensk forening,

etter hvert også for Ullern Historielag.

Årets tur startet med buss fra Lilleaker og Vika

tirsdag 8 juni med deltakere fra Ullern Historielag,

Norden Oslo og Norden Bærum. Hans

Petter Holm kom med i bussen i Kongsvinger.

I Kongsvinger kom også dosent Ninni Trossholmen

fra Göteborg Universitet til med sin

ektemann. Hennes bestefar Karl Trossholmen

var en aktiv grenselos under krigen. ”Karls rute”

var valgt for dagens ekspedisjon til fots over

grensen.

Under bussturen presenterte forfatter og jernbanekonserndirektør

Odd Kjell Skjegstad årets

fottur, som han hadde gått flere ganger og

skrevet om i sin bok om grensetraktene. Senere

på turen fikk deltakerne trykte beretninger

om flyktninger og grenseloser og om skogsfinnenes

liv og historie. Kartkopier hadde Hans

Petter Holm produsert for alle deltakerne.

Under bussreisen leste Nina Lauridsen en grip-

Valborgsmessefeiring i Karlstad

TEKST: ELISABETH TIRKKONEN

FORENINGEN NORDEN Oslo og Akershus

arrangerte tur for nordenmedlemmer til

Karlstad 30. april til 2.mai 2010. Vi skulle

feire Valborgsmesse og samtidig besøke

Alsters Herregård, hvor Gustaf Fröding

ble født for 150 år siden.

Fredag kveld var det stor fest i Mariebergskogen.

Det var nydelig korsang av studentkoret

i Karlstad, tale til ære for Gustaf

Fröding, stort, flott bål og et fantastisk

fyrverkeri. Lørdag, 1. mai, reiste vi ut til Alsters

Herregård, hvor vi fikk orientering om

hovedpersonen av en dyktig ung guide.

Rundt hovedhuset var det vårmesse, og

ende stil hun hadde skrevet som ung pike. Der

fortalte hun hvordan familien måtte flykte ut av

landet. Etter en tid i dekning i Oslo og omegn

gikk turen til dels under en stor presenning på

et lasteplan inntil de gikk over til hest og slede

som brakte dem i sikkerhet på svensk side.

Årets flyktningvandring startet ved den

beskjedne plassen Lebiko i Norge, enselvbetjent

norsk turisthytte på Finnskogleden en

snau kilometer fra grensen. Leder i Finnskogen

Turistforening Åsmund Skadsdammen tok

imot oss og fortalte både om krigens tid og

om finnene som ryddet seg plasser i skogene

her på 1600- og 1700-tallet, og som så vidt

berget livet ved jakt og fiske og sitt svedjebruk

med dyrking av en slags rug på avsvidde områder

av skogen.

Under vandringen passerte vi flere av de

gamle skogsplassene. Noen av dem hadde

ligget forlatt så lenge at de knapt var synlige.

Ved to av dem, som man prøver å bevare, var

det stopp og beretning om det slitsomme

livet som skogsfinnene levde i eldre tid. Disse

finneplassene var ryddet med god avstand til

særlig var det svensk brukskunst som var til

salgs i de mange bodene. Om kvelden var

vi sammen med medlemmer fra Föreningen

Norden Karlstad og Hammarö. De

hadde satt opp et program med temaet

Fröding for oss. Gustaf Fröding Sällskapets

sekretær, Maj-Lis Falck, leste noen av hans

dikt og fortalte om Fröding. Kjell Kvarnevik,

kjent tolker av Frödings viser, spilte og

sang vakkert for oss.

Med på turen var nordenmedlemmer

fra Oslo og Akershus, Buskerud, Østfold

og Vestfold. Vi var 44 personer i alt som

hadde det veldig hyggelig, og som fikk

mange nye gode venner.

hverandre. Det var nødvendig når de stadig

skulle svi av nye deler av skogen for å så rugen

sin, fortalte lederen for Lekvattnets Hembygdsförening

Sune Lekemark, som ledet

turen på svensk side.

Vandringen gikk gjennom øde marker. De

gamle finneplassene var uten vei, telefon eller

elektrisitet. Bare på den største av dem ble

telefon lagt inn kort tid før den ble fraflyttet for

50 år siden. Her på Ritamäki (Ritaberg) holder

lokale kulturbevarere på med bevaring og

rydding. Innmarka rundt de gamle bygningene

var en opplevelse denne vakre vårdagen

med store mengder liljekonvall i blomst.

På Lekvattnet stiftet deltakerne bekjentskap

med varmretten motti og flesk og med skogsfinnenes

røykstue og badstu. Bussen kjørte

over 40 mil denne dagen, har Hans Petter

Holm regnet ut.

Nittedal i fokus

UNDER FORENINGEN NORDENS landsmøte

i Tromsø i juni i år overrakte Nittedals

lokallagsleder, Thovald Moi, dokumentasjon

på lagets medlemsvekst til nyvalgt

styreleder i Norden sentralt, stortingspolitiker

Olemic Thommessen.

Thommessen var tilfreds med veksten i

lokallaget og sa at han vil sette økt fokus

på lokallagenes vekst og fornyelse i sin

kommende periode som styreleder.

Teksten er sakset fra Varingen

foto: Kathrine H. Eriksen


NYTT FRA VÅRE LOKALLAG

Ungdomsrepresentantene Siri Tromsdal, Fredric Nygård og Sofie Skriung.

Ungdommen kommer! TEKST OG FOTO: KÅRE SØRBY

FORENINGEN NORDENS UNGDOMSFORENING

(FNUF) er i etableringsfasen. På grensetreffet

4. september var ungdommene representert

med tre ungdommer, en fra Trondheim,

en fra Hadeland og en fra Rygge.

Den 15. oktober skal ungdommene i møte

med Foreningen Nordens generalsekretær,

og allerede dagen etter bærer det av sted

til Nittedal for å holde informasjonsmøte

og starte en vervekampanje hos lokalforeningen

der.

LØRDAG 12. JUNI samlet Foreningen Norden

Halden 54 personer til en rundtur i grensedistriktet.

Det var medlemmer fra Moss,

Rygge, Eidsberg, Norra Bohuslän og Halden.

Målet var å besøke noen av severdighetene

i Økomuseum Grenseland. Med oss hadde

vi Svein Norheim som er formann i Foreningen

Økomuseum Grenseland.

Vi kjørte over den gamle Svinesundbrua

der Svein orienterte om blant annet Sundsborg

skanser. Været var ikke det beste, men

noen gikk også en tur ned i området vest for

gamle tollstasjon på svensk side. Her var det

store forlegninger av soldater på 1700-tallet.

Fra Svinesund gikk turen til Dynekil og

videre til Blomsholm. Vi fikk kaffe i lokalene

på Stattarlängan. Tidligere ordfører i Strömstad

Torsten Torstenson holdt et interessant

Med landsmøte, grensetreff, møter og

vervekampanje i ryggen håper vi å få i

gang ungdomsforeningen med mange nye

”fnuffere”. Vi håper å få til et nasjonalt treff

på nyåret, gjerne lokalt i Østfold, og vi håper

selvfølgelig på støtte fra foreningens medlemmer

til de praktiske gjøremålene. Videre

informasjon om FNUFs arbeid, utvikling og

treff håper vi å kunne legge ut på foreningens

hjemmesider og forhåpentligvis etter

hvert også på en egen hjemmeside.

Grensetreff i Østfold TEKST: BJØRG JACOBSEN

foredrag om området rundt Blomsholm,

med skipsettingen, gravhauger og huset

vi satt i, som har vært leilighet for stattarne

(gårdsarbeiderne).

Vi fortsatte videre til Krokstrand. I Folkets hus

serverte Krokstrand Samhällsförening en

deilig lunsj. De orienterte om Krokstrand og

huset vi var i, og vi kunne kjøpe neslepesto

med smak av Krokstrand, aroniasyltetøy

og honning fra Krokstrand. Veien tilbake til

Svinesund gikk gjennom Norge, og Svein

orienterte om Berby, Idd Kirke og Fredriksten

festning.

Rundturen gikk i et område som er stappfullt

av historiske minner. Selv om værgudene

ikke var med oss, fikk vi mye ut av

turen, og vi fikk mange ideer til turer på

egen hånd i finere vær senere.

Trubaduren Stefan Ström

Nordisk kulturkveld

FORENINGEN NORDEN HAMAR arrangerte

sammen med Sons of Norway kulturkveld

i minnekirka på norsk utvandrermuseum

21. juli, til stor suksess. For

det var ikke en eneste ledig plass da

leder Per Idar Morken ønsket velkommen.

Mannskoret Løiten Sangforening fremførte

en rekke kjente norske sanger. Deretter

tok den svenske trubadurern Stefan

Ström over og fremførte visesanger

av Evert Taube, Dan Andersson og Alf

Prøysen. Utover den kulturelle kvelden

leste Hans Petter Korsveien utvalgte dikt

av kjente norske diktere.

Foreningen

Nordens språkpris

FORENINGEN NORDEN vil i desember 2010

dele ut en språkpris for å markere verdien

av, og mulighetene som ligger i, det

skandinaviske språkfellesskapet.

Prisen vil tildeles en institusjon, myndighet,

organisasjon, bedrift eller ildsjel

som på en innovativ og god måte

bidrar til å styrke den nordiske språkforståelsen.

Vi oppfordrer Foreningen Nordens

medlemmer til å bidra med forslag til

kandidater. Send inn ditt forslag til:

brukskandinavisk@norden.no

innen 1.november 2010.

www.norden.no 03/2010 31


32

03/2010 www.norden.no

NYTT FRA VÅRE LOKALLAG

Fra venstre: Nordstjernens kaptein Magne Johansen, Arne Birger Nilsen, Elisabeth Tirkkonen, Knut Bjørkmann, Mona Marie Mathisen, Brit Jakobsen, Aud

Irene Stensen, Ellen Leifsen, Kirsten Lehre, Bjørg S. Thomassen, Ellen J. Hagen, Thorvald Moi. Foran: Eldar Totland, Steinar Bjørnsengen. Bak i trappen: Guttorm

Fremstad, Tore A. Gulbraar.

På tur med Nordstjernen

I etterkant av Foreningen Nordens landsmøte i Tromsø 5.–6. juni i år dro en eventyrlysten

Norden-gjeng med buss via to ferger til Skjervøy i Nord-Troms for å gå om bord i Hurtigrutens

ærverdige MS Nordstjernen. TEKST: KATHRINE H. ERIKSEN

Det ble en fin og minnerik tur fra

Skjervøy til Tromsø med skiftende

vær og en spesiell atmosfære for de 16 deltagerne.

– Det var en flott tur, og spesielt var det

fint å få kjøre med et av de gamle skipene.

Interiøret og stemningen om bord ga

inntrykk av å reise tilbake i tid, sier Mona

Marie Mathisen fra Foreningen Norden

Ullensaker.

– Det var veldig avslappende og ikke

minst vakkert å seile stille forbi Lyngsalpene,

supplerer Knut Bjørkmann fra Foreningen

Norden Aurskog-Høland.

Lyngsalpene sett

fra MS Nordstjernen.

(Foto: Thorvald Moi)


VERV OG VINN!

Delta i Foreningen Nordens store vervekampanje. De tre som verver flest nye

medlemmer*, vinner en tur til et valgfritt sted i Norden til en verdi av 3000 kroner.

Lykke til!

Klipp av og send inn. Porto er betalt.

Navn:

Vervet av:

Medlemsnummer:

Vervepremier:

Norden-pin

Stockholm

I vervepremie kan du velge mellom

en Norden-pin eller en utvalgt bok

med nordisk tema.

Bok med nordisk tema

(Ta kontakt for informasjon

om bok)

Navn:

Adresse:

Postnr.: Sted:

Bostedskommune:

E-post:

Telefon:

Fødselsdato:

Signatur:

Åland

Vennligst bruk blokkbokstaver ved utfylling.

København

*Vervede medlemmer må være innmeldt i Foreningen Norden i perioden 1. oktober 2010 - 31. mars 2011 og ha betalt kontingent for 2011. Opptelling vil skje

30. april 2011 og vinnere kontaktet i løpet av mai måned. Familie-,skole- og bibliotek-, samarbeidende- og kommunemedlemskap telles som ett medlemskap.

VELG MEDLEMSKAPSTYPE:

Hovedmedlem (kr. 300,–)

Familiemedlemskap (kr. 400,–)*

Ungdomsmedlem, t.o.m 25 år (kr. 100,–)

Pensjonistnedlem (kr. 200,–)

*Ved familiemedlemskap: Skriv inn navn og fødselsdato på alle

familiemedlemmer i samme husstand. (Inkludert barn opp til 18 år).

JEG ØNSKER Å MOTTA INFORMASJON OG TILBUD

FRA FORENINGEN NORDEN PER E-POST.

www.norden.no 03/2010 33


34

03/2010 www.norden.no

MEDLEMSBUTIKK

Antall: Antall:

MANSJETTKNAPPER

Pris pr. par: 210,–

Laget i stål og utformet

som Nordenlogoen.

Leveres i gaveeske.

Antall:

NORDENPIN

Pris: 45,–

Ca. 1,5 cm i diameter.

Antall:

NORDENKLISTREMERKER

Pris: GRATIS

Antall:

Olaug Rekdal:

NORSK SOM NABOSPRÅK

Pris: 199,–

Håndbok for deg som er

svensk og vil lære mer om

norsk språk og kultur.

FORENINGEN NORDEN

Svarsending 2001

0091 Oslo

SERVIETTER

Pris: 49,–

Servietter med de

nordiske flagg.

20 stk. i pakken.

Antall:

FANE

Pris: 950,–

Fane i tekstil med Nordenlogoen.

Str.: b150 x h108 cm.

Antall:

NORDENKRUS

Pris: 79,– for ett krus

Pris: 349,– for sett med seks

Flott Norden-krus med

påtrykket svanemotiv og

Norden-logo i krusets bunn.

Navn:

Adresse:

Postnr.:

Fødselsdato:

Telefonnr.:

E-post:

Signatur:

SENDES TIL: Foreningen Norden, Harbitzalléen 24, NO-0275 Oslo. NB! Vennligst ikke send penger ved bestilling. Giro blir tilsendt med varen.

Sted:


Nordisk boktilbud

Les, lytt og lær svensk og dansk. Bøker med koselige historier for store og små.

Sagor 50

Sagor om djur, sagor att skratta åt, sagor om

trolldom, sagor om mod och knipslughet och sagor

om den lilla som lyckas.

kr

SAMLET PRIS

50 kr

Udvalgte eventyr

Læs, eller genlæs, 30 af H.C. Andersens

mest kende eventyr

50 kr

Sagor för trötta barn (ljudbok)

Några underbara sagor som passar vid läggdags eller för

barn som är trötta i benen av spring. Möt Tummeliten,

Törnrosa och andra välkända och mindre kända sagofigurer

tillsammans med Amanda Ooms.

For bestilling: Send en e-post med navn, adresse og ønsket

bok til foreningen@norden.no eller ring oss på 22 51 67 60

(OBS! Porto tilkommer)

www.norden.no 03/2010 35


36

03/2010 www.norden.no

ET DYPDYKK I NORDENS ARKIV

I Nordens Nytt nr. 2 fra 1957 kunne

man lese om opprettelsen av Cappelens

Nordiske Bibliotek. Bak dette

initiativet sto forlagsredaktør og

varaformann i Foreningen Norden,

Henrik Groth. Groth ønsket å oppfordre

folk til å lese nabolandenes

litteratur på originalspråket ved å

gjøre den mer tilgjengelig.

B-postabonnement

Slik skal det gjøres!

MENS DET NORDISKE SAMARBEID har vært i stadig

vekst på de fleste områder, er det på ett

felt utviklingen har gått i motsatt retning;

kjennskapet til nabolandenes litteratur og

lesningen av denne litteratur på originalspråkene.

Forlagsredaktør Henrik Groth, som er

medlem av Nordisk Kulturkommisjon og

varaformann i den norske forening Norden,

tok allerede i 1955 initiativet til å rette på

dette forhold. På J. W. Cappelens forlag kom

ut en essay-antologi ”Dansk skrivekunst”

ved den danske lektor ved universitetet i

Oslo, magister Erling Nielsen. Det nye og

oppsiktsvekkende ved denne bok var at den

ble utgitt på dansk av et norsk forlag, og at

opplaget ble utsolgt på rekordtid.

Vi har vært oppmerksom på at Henrik Groth

gikk med en stor idé for å få folk til å lese

nabolandenes skjønnlitteratur på originalspråkene.

Vi var spent på hvordan dette

ville skje. Det er nå skjedd. Den 4. Oktober

utkom de første 20 bind i Cappelens Nordiske

Bibliotek. Det er 5 danske og 5 svenske

lyrikk-utvalg og 5 danske og 5 svenske prosaverker

av fremstående forfattere fra det 19.

og 20. Århundre. Det er forlagets plan hvert

år fremover å utgi 20 nordiske dikterverk på

originalspråkene. Bibliotekets hovedredaktør

er universitetsektor Erling Nielsen, som

samarbeider med fremtredende nordiske

litteraturhistorikere og spesialister.

I presse og kringkasting over hele Norden

er foretagende blitt betegnet som en nordisk

kulturinnsats av første rang. ”En ny

dimensjon i det nordiske samspillet”, ”En

nordisk kulturinnsats”, ”Mot et nytt litterært

fellesmarked”. ”Resan hem till Norden”,

”Norsk fremstød mot Norden” er noen av de

flerspaltede overskriftene på de store artikler

i norsk, dansk og svensk presse.

I en samtidig artikkel i Dagbladet, Politiken

og Dagens Nyheter skriver Arnulf Øverland:

”Makter Cappelen å gjennomføre denne

Ettersendes ikke, men returneres

til avsenderen med opplysninger

om den nye adressen:

MAGASINET NORDEN

FORENINGEN NORDEN

HARBITZALLEEN 24

NO-0275 OSLO

Fire av forfatterne i Cappelens Nordiske Bibliotek: Henrik Pontoppidan (Lykke-Per), Karen Blixen (Syv

fantastiske fortællinger), Harry Martinson (Aniara) og August Strindberg (Röda rummet)

plan, vil forlaget ha brutt den mur av isolasjon,

som i de senere år har beskyttet vår

søvn, og vi vil være på god vei til å gjenopprette

et nordisk kulturfellesskap – især dersom

et dansk og et svensk forlag ville følge

det norske eksempel.”

Den mottagelse dette dristige prosjekt har

fått i pressen og hos publikum, vil etter alle

tegn i sol og måne gjøre 4. Oktober 1957 til

en merkedag i bestrebelsene for et nordisk

kulturfellesskap. I følge et intervju i Arbeiderbladet

med forlagsdirektør Groth, har forlaget

allerede sendt ut 25000 eksemplarer

og hans håp om å nå 50000 er kanskje ikke

for optimistisk. Det er allerede på det rene at

et svensk forlag vil følge etter med et Nordisk

Bibliotek, og gjør også Danmark, Finnland

og Island det samme, vil det ikke være lenge

før de nordiske folkene på ny er blitt klar over

at dansk, norsk og svensk litteratur best leses

på originalspråkene, og at den nordiske

litteratur er felleseie til åndelig berikelse og

glede for alle hjem i Norden.

More magazines by this user
Similar magazines